Fagtekstmal. for studenter på Journalistutdanningen, Fotojournalistutdanningen, Fagforfatterstudiet og Medier og kommunikasjon

Transkript

1 Fagtekstmal for studenter på Journalistutdanningen, Fotojournalistutdanningen, Fagforfatterstudiet og Medier og kommunikasjon Institutt for journalistikk og mediefag 2014

2 Fagtekstmal for studenter på Journalistutdanningen, Fotojournalistutdanningen, Fagforfatterstudiet og Medier og kommunikasjon Dette er en mal for hvordan faglige oppgaver, for eksempel drøftings- og analyseoppgaver, skal se ut når de leveres inn. Ved første øyekast kan det se ut som om det er en haug med pirkete regler, men det er viktig at de følges. Dette er en standard som gjelder for de aller fleste fagtekster, og på en høyere utdanning forventes det at du kan bruke denne. Når du følger disse reglene, blir oppgavene mer oversiktlige, og det gjør arbeidet lettere for rettelærerne og de andre studentene som skal lese oppgavene. 1 Format Oppgaver som leveres elektronisk, skal leveres som rtf eller pdf. Da kan alle åpne dem uavhengig av hvilken programvare de bruker. 2 Navn på dokumentet Når oppgaver leveres elektronisk, skal filnavnet, det vil si navnet på dokumentet, alltid bestå av ditt eget navn og oppgavens nummer. Etternavnet skal skrives først, slik: Fjord, Freddy Oppgave 7. Ikke bruk punktum i filnavnet. 3 Navn på oppgaven Skriv navn og oppgavenummer på alle sidene i oppgaven. Velg selv om du skriver det øverst eller nederst. De fleste programmer har en topptekst/bunntekst-funksjon. Bruk den. 2

3 4 Linjeavstand, skriftstørrelse, fonter, marger og sidetall Velg linjeavstand, skriftstørrelse og fonter som gjør teksten oversiktlig og lettlest. En god standard er ca. halvannen linjeavstand, skriftstørrelse 11 eller 12 og Times New Roman, Calibri eller en tilsvarende font. Sidemarg, toppmarg og bunnmarg skal være ca. 2 3 cm. Dette er standard i de fleste programmer. Venstremargen skal være rett. Sidene skal ha sidetall. 5 Avsnitt og innrykk Det er to måter å markere avsnitt på. Den ene varianten er å markere det med linjeskift og innrykk, altså slik: Alternativet er å markere det med en blanklinje og uten innrykk, slik man gjerne gjør det i tekster publisert på nettet, altså på denne måten: Hvilken av variantene du velger, spiller ikke så stor rolle, men velg en av disse to og ikke blanklinje med innrykk eller linjeskift uten innrykk. 1 Bruker du mellomtitler, slik vi har gjort i dette dokumentet, bør du holde deg til én type avsnittsmarkering. Bruker du ikke mellomtitler, kan du operere med to avsnittsnivåer. Da bruker du linjeskift og innrykk som avsnitt, men skiller større tekstdeler med en blanklinje. En tekst på fire-fem sider kan for eksempel deles inn i tre hoveddeler som skilles med en blanklinje, og så bruker du linjeskift og innrykk som avsnittsmarkør i hver av hoveddelene. Bruker du to avsnittsnivåer, må det imidlertid gjøres konsekvent, og på en måte som ikke får det til å se ut som om du roter med de to typene avsnittsmarkering. 1 I nyere Word-programmer settes det automatisk inn en halv blanklinje når du trykker på enter-tasten. Dette er også en grei måte å markere avsnitt på. 3

4 Uansett hvilken type avsnitt du velger, skal det aldri være innrykk etter en blanklinje, verken i begynnelsen av teksten eller etter en underoverskrift. Innrykk brukes altså bare som avsnittsmarkør, og bare når det er tekst på linja over. Bruk minst fire mellomrom når du markerer innrykk, og gjerne så mye som tolv, slik vi har gjort det i denne teksten. 6 Overskrifter Alle oppgaver skal ha en overskrift. Overskriften sier noe om hva du skal gjøre. Den kan være saklig eller mer eksperimentell; dette velger du selv, hvis du ikke har fått beskjed om noe annet. Bruk gjerne mellomtitler, men vær konsekvent. Har du mellomtitler, må du ha mer enn én, og alle tekstdeler må ha tittel. Alle mellomtitler skal ha samme skrifttype og -størrelse. 7 Struktur Ikke alle oppgaver skal ha den samme strukturen, men noen elementer må nesten alltid være med. Oppgaven må ha en innledning, en hoveddel og en avslutning. I innledningen sier du hva du skal gjøre. Det er ikke nødvendig å bruke innledningen til å gjenta det som står i oppgaveteksten, men er oppgaveteksten åpen, kan det være nødvendig med en avgrensing. Sier oppgaveteksten Analyser denne annonsen. Legg vekt på bilde og tekst eller bare på tekst, er det viktig at du sier om du vil legge vekt på bilde og tekst eller bare på tekst. I hoveddelen er det viktig å gjøre det du har sagt du skal gjøre. Hvis du i innledningen sier at du skal analysere bilde og tekst, så må du 4

5 analysere bilde og tekst, og ikke bare teksten. Gå systematisk fram. Ta for deg ett og ett moment, og beveg deg innover i stoffet. I avslutningen må du samle trådene. Det er viktig at du er forsiktig med å bringe inn nye momenter, nye teorier eller helt nye argumenter i avslutningen. Men konklusjonen kan du gjerne gjemme til slutt. 8 Replikker Har du brukt intervju som metode, kan du få behov for å gjengi muntlig, direkte tale i teksten. Foran en slik replikk setter du et avsnitt, normalt varianten med linjeskift og innrykk. Replikken begynner med en replikkstrek. Den tilsvarer en tankestrek, altså er den lengre enn en bindestrek. I Word er hurtigtasten Ctrl + minustasten øverst til høyre på tastaturet. Det skal være ett mellomrom mellom replikkstreken og selve replikken: Hvis vi ikke utformer en mer samlende norsk språkpolitikk, risikerer vi at det norske språket taper terreng til engelsk på stadig flere samfunnsområder, sier språkrådsdirektør Sylfest Lomheim. Du skal sette avsnitt etter replikken også, slik det er gjort her. Unntaket er hvis det umiddelbart følger flere replikker fra samme intervjuobjekt. Det er også mulig å vise til muntlige kilder uten å bruke replikker. Hvis du viser til noe som er sagt på en forelesning eller i et radio- eller tvintervju, bør du skrive det om til indirekte tale, for eksempel slik: Sigurd Allern poengterte i sin forelesning at journalister kan bli mer styrt av kildene enn de selv er klar over. 5

6 9 Sitater Skriftlige kilder markeres alltid med anførselstegn. Velg selv hvilken type anførselstegn du vil bruke, doble apostrofer eller «vinkler», men vær konsekvent. Hvis du vil ta ut deler av et sitat, kan du markere det med hakeparenteser med tre punktum mellom, altså slik: Norske redaktører [ ] tillater hver dag grove, sjikanøse innlegg mot samfunnsdebattanter (Aabø 2007). Er sitatet på mer enn tre linjer i den løpende teksten, skal det være en blanklinje over og under sitatet, hele sitatet skal ha innrykk på begge sider, det skal settes i skriftstørrelse 10 og med enkel linjeavstand, og sitatet skal ikke ha anførselstegn: Sosiolingvistikk er ein samfunnsorientert språkvitskap som interesserer seg for forholdet mellom språk og samfunn, og mellom språk og individ. Målet for sosiolingvistikken er å skildre, dokumentere og forklare språkleg variasjon og heterogenitet innafor ein viss sosial, etnisk eller geografisk fellesskap (Røyneland 2006 s. 2). Etter sitatet skal du alltid oppgi hvor det er hentet fra. Ofte er det beste å bake forfatternavnet inn i teksten, altså slik: Rognsaa skriver at Mange som siterer autoriteter, siterer galt, eller tar sitatet ut av dets rette sammenheng (2004 s. 81). Her står altså forfatterens navn i den løpende teksten, mens årstallet for boka og sidetallet for sitatet står i parentes. Årstallet skal alltid være årstallet for utgivelsen av den utgaven du har brukt, ikke av førsteutgaven. En annen måte å henvise på er å skrive forfatterens etternavn, årstallet og sidetallet i parentes, altså slik: (Rognsaa 2004 s. 81). Bruker du denne metoden, trenger forfatternavnet ikke stå i den løpende teksten. 6

7 Refererer du til et verk med to eller tre forfattere, skal alle forfatternavnene med, enten du velger å ha navnene i den løpende teksten eller i parentesen, altså slik: Uklarhed og manglende præcision er en gennemgående svaghed både i de skrevne og de talte medier (Fabricius og Roksvold 2004 s. 76). Har verket fire forfattere eller flere, nøyer du deg med å skrive navnet på den første forfatteren etterfulgt av mfl. : Skal vi ha et kritisk forhold til kunnskapene og teoriene i faget, må vi ha kunnskaper om hvordan forskningen har vært gjennomført (Østbye mfl s. 5). Når du siterer fra en tekst som ikke har en ansvarlig forfatter, skal du bare vise til tekstens navn, altså slik: Å sitere kan defineres som å gjengi ordrett skrift el. tale (Bokmålsordboka 1986 s. 511). 10 Henvisninger til kilder som ikke er sitert Det hender ofte at man bruker opplysninger fra andre kilder, men uten å sitere kildene. Da gjelder de samme prinsippene som når du skal fortelle hvor et sitat kommer fra. Her er det også ofte greit å bake forfatternavnet inn i den løpende teksten: I essayet Språkutvikling og kulturforståelse skriver Walid al-kubaisi at arabisk er et religiøst språk, og at det derfor er vanskelig å finne arabiske ord for de norske ordene om fyll og rus (2002 s. 192). Men også her kan hele henvisningen settes i parentes: Arabisk er et religiøst språk, og derfor er det vanskelig å finne arabiske ord for de norske ordene om fyll og rus (al-kubaisi 2002 s. 192). Hvis du bruker andres tanker, historier eller spesielle observasjoner, bør forfatterens navn stå i den løpende teksten. Altså slik: Hvordan skal man kunne oversette tittelen på Munch-maleriet Dagen derpå til arabisk, 7

8 når språket har så få ord for fyll eller rus? spør Walid al-kubaisi (2002 s. 192). Du bør oppgi sidetall hvis du viser til et poeng som kan knyttes til én eller flere spesifikke sider i kildeteksten, også selv om du ikke siterer direkte. Se eksemplene over. Hvis du derimot viser til teksten som helhet, trenger du ikke å oppgi sidetall: Walid al-kubaisi (2002) diskuterer hvordan språkkompetanse henger sammen med kulturforståelse. Når du bruker mange poenger fra samme kilde i et lengre avsnitt, skal du ikke sette opp kilden bak hvert eneste poeng. Da blir teksten uleselig. Sett heller inn kildehenvisningen ett sted, slik at det blir tydelig hvor resonnementene er hentet fra. 11 Sic! og andre forkortelser I fagtekster brukes det ofte en del kryptiske forkortelser: sic!, ibid., op.cit., loc.cit., f, ff. Du trenger ikke bruke alle disse selv, men det er fint å vite hva de betyr. Sic! brukes når du siterer en setning med en skrive- eller faktafeil og vil understreke at feilen ikke er din, men står i originalteksten: Dagsavisens Arne Strand (2009) skriver at Jens Stotlenberg [sic!] er en mester i å framstille politiske nederlag som seire. Bruk hakeparenteser for å markere at din kommentar ikke er en del av sitatet. Ibid., op.cit. og loc.cit. betyr på samme sted eller i samme verk og brukes når man på en enkel måte vil vise til samme kilde som i forrige referanse. Vi anbefaler ikke å bruke disse forkortelsene, men ønsker du å gjøre det, kan du lese mer presist om hva begrepene betyr, i Blomberg (2007). 8

9 Ved sidehenvisninger som gjelder flere sider, kan du oppgi den første siden og skrive f eller ff etter. Én f betyr at henvisningen også gjelder den påfølgende siden. To f-er betyr at henvisningen gjelder flere påfølgende sider: Walid al-kubaisi (2002 s. 195ff) gir gode eksempler på hvordan språket inneholder kulturbestemte referanser. Men her kan du like gjerne skrive (2002 s ). 12 Litteraturliste Når du viser til bøker, artikler, internettsider eller støtteark i en oppgave, må du alltid ha en litteraturliste til slutt i oppgaven. Alle kilder som er nevnt i teksten, i eller utenfor parentes, skal med i litteraturlista. Merk at du bare skal ha med de kildene du har nevnt i teksten, og ikke alt annet du har lest, men ikke henvist til. Litteraturlista er ikke en skryteliste over det du har lest, men en nøkkel som skal vise leserne veien til kildene du har brukt. Det finnes ulike maler for å sette opp en litteraturliste. Her presenterer vi en tilpasset utgave av den såkalte APA-stilen, som er den vanligste innenfor humaniora og samfunnsfag. I litteraturlista skal kildene settes opp under hverandre med en blanklinje mellom hver. De ordnes alfabetisk etter forfatterens etternavn. Har teksten to eller flere forfattere, skal navnet på den andre forfatteren skrives med fornavn først. Skriv forfatterne i den rekkefølgen som står på publikasjonen. Tittelen på bøker, tidsskrifter eller andre selvstendige publikasjoner skal alltid stå i kursiv. Tittelen på artikler skal stå i anførselstegn. Dette gjelder også i den løpende teksten. Under følger en kort beskrivelse av hvilke opplysninger som skal med når du refererer til ulike typer tekster. Du vil se at ett prinsipp går 9

10 igjen: først forfatterens etternavn, så forfatterens fornavn, deretter utgivelsesåret i parentes og så navnet på teksten. Bøker: Forfatter (utgivelsesår): Tittel. Undertittel. Utgivelsessted: Forlag. Har boka en undertittel, skal tittel og undertittel skilles med et punktum. Uansett hvor mange forfattere en bok har, skal alle oppgis her. Eksempler i litteraturlista: Aage Rognsaas bok, Julie Fabricius og Thore Roksvolds bok og boka til Helge Østbye mfl. Bøker som ikke har en ansvarlig forfatter, ordnes etter tittel. Eksempel i litteraturlista: Bokmålsordboka. Artikler som er publisert i en bok: Artikkelens forfatter (utgivelsesår): Artikkelens tittel. Undertittel. I: Bokas forfatter eller redaktør (red.): Bokas tittel (artikkelens sidetall). Utgivelsessted: Forlag. Legg merke til at navnet på artikkelen skal stå i anførselstegn, og at det skal stå (red.) etter redaktørenes navn. Eksempel i litteraturlista: Walid al- Kubaisis artikkel. Debattinnlegg, kronikker o.l. i avis: Artikkelens forfatter (utgivelsesår): Tittel på artikkelen. Avisas tittel, dato, sidetall. Eksempel i litteraturlista: Jarle Aabøs artikkel. Nyhetsartikler o.l. i avis: Avisas tittel (dato og år): Tittel på artikkelen, sidetall. Eksempel i litteraturlista: nyheten fra Bergens Tidende. Tidsskriftartikler: Artikkelens forfatter (utgivelsesår): Tittel på artikkelen. Tidsskriftets tittel, ev. årgang og nummer, artikkelens sidetall. Eksempel i litteraturlista: Jan Svennevigs artikkel. Støtteark eller annet materiale delt ut på forelesninger: Forfatterens navn (dato og år): Tittel på støttearket. Etter tittelen skal det stå i klammeparentes at det dreier seg om støtteark delt ut på forelesning, 10

11 forelesningens navn, forelesernes navn og stedet for forelesningen. Eksempel i litteraturlista: Unn Røynelands støtteark. Tekster i kompendier: Noen kompendier består av tekster som er kopiert opp fra andre publikasjoner (bøker, tidsskrifter, nettsteder o.l.). Skal du referere til en slik tekst, må du vise til originalutgivelsen, ikke kompendieopptrykket. Et kompendium som består av tidligere upubliserte tekster, behandler du derimot som en vanlig bok. Tekster som er funnet på Internett: Nettekster føres i prinsippet opp på samme måte som papirtekster, men i tillegg skal du ha med nettadressen og datoen du lastet ned dokumentet. Det skriver du slik: URL: nettadressen [Lesedato: dato og år]. Eksempler i litteraturlista: nyhetsartikkelen fra Aftenposten.no, Arne Strands kommentar i Dagsavisen, Unni Knutsens tekst og rapporten Norsk mediebarometer Hvis du skal vise til en kildetype som ikke er nevnt over, kan du slå opp i mer detaljerte veiledninger som Knutsen (2011) eller Blomberg (2007). Vær da oppmerksom på at ulike veiledninger ikke alltid er enige om de små detaljene, slik som tegnsetting. Da er det viktigste at du gjennomfører et konsekvent system. 13 Liste over ikke-skriftlige kilder I tillegg til litteraturlista lager du en egen liste for muntlige kilder og en egen liste for film, TV og radio, hvis du har vist til noe av dette. Intervjuer: Intervjuobjektets navn (dato og år) [Intervjumetode] Forelesninger: Foreleserens navn (dato og år): Forelesningens tittel. [Forelesning, sted for forelesningen]. Forelesninger sorteres under muntlige kilder. 11

12 Film, TV og radio: Tittel (utgivelsesår), regissør. Oppgi også hvor og når TV- eller radioprogrammer ble sendt. Se eksempler på denne typen innførsler i lista over film og TV og i lista over muntlige kilder. 12

13 Litteratur Aftenposten.no ( ): Bedre språk, færre ulykker. URL: [Lesedato: ] Bergens Tidende ( ): Norsk fagspråk er i fare, s. 22 Blomberg, Wenche (2007): Litteraturlisteguiden VADE MECUM. Oslo: Transit Bokmålsordboka. Definisjons- og rettskrivningsordbok (1986). Oslo: Universitetsforlaget Fabricius, Julie og Thore Roksvold (2004): Anvendt retorik. Tag sproget i munden. København: Akademisk forlag Knutsen, Unni (2011): Litteraturhenvisninger etter APA (6. utgave). Oslo: Høgskolen i Oslo og Akershus. URL: [Lesedato: ] al-kubaisi, Walid (2002): Språkutvikling og kulturforståelse. I: Egil Børre Johnsen (red.): Vårt eget språk (s ). Oslo: Aschehoug Norsk mediebarometer 2005 (2006). Oslo-Kongsvinger: Statistisk sentralbyrå. URL: [Lesedato: ] 13

14 Rognsaa, Aage (2004): Kunsten å skrive godt. Oslo: Universitetsforlaget Røyneland, Unn ( ): Sosiolingvistikk. [Støtteark delt ut på Unn Røynelands forelesning Sosiolingvistikk ved Høgskolen i Oslo] Strand, Arne (2009): Bråstopp på målstreken. Dagsavisen.no, URL: [Lesedato: ] Svennevig, Jan (2005): Valget av et ord er aldri uskyldig. BI-magasinet nr. 1, s Østbye, Helge, Knut Helland, Karl Knapskog og Leif Ove Larsen (2007): Metodebok for mediefag (3. utgave). Bergen: Fagbokforlaget Aabø, Jarle (2007): Redaktørenes verbale vold. Aftenposten, , del 2, s. 4 Film og TV Pulp Fiction (1994), Quentin Tarantino The Cutting Edge: The Magic of Movie Editing (2004), Wendy Apple. [Vist på Filmplaneten, NRK, 3. og ] 14

15 Muntlige kilder Allern, Sigurd ( ): Journalisten sjølvstendig aktør eller i kjeldas famn? [Forelesning ved Høgskolen i Oslo] Lomheim, Sylfest ( ) [Telefonintervju] 15