Fagtekstmal. for studenter på Journalistutdanningen, Fotojournalistutdanningen, Fagforfatterstudiet og Medier og kommunikasjon

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Fagtekstmal. for studenter på Journalistutdanningen, Fotojournalistutdanningen, Fagforfatterstudiet og Medier og kommunikasjon"

Transkript

1 Fagtekstmal for studenter på Journalistutdanningen, Fotojournalistutdanningen, Fagforfatterstudiet og Medier og kommunikasjon Institutt for journalistikk og mediefag 2014

2 Fagtekstmal for studenter på Journalistutdanningen, Fotojournalistutdanningen, Fagforfatterstudiet og Medier og kommunikasjon Dette er en mal for hvordan faglige oppgaver, for eksempel drøftings- og analyseoppgaver, skal se ut når de leveres inn. Ved første øyekast kan det se ut som om det er en haug med pirkete regler, men det er viktig at de følges. Dette er en standard som gjelder for de aller fleste fagtekster, og på en høyere utdanning forventes det at du kan bruke denne. Når du følger disse reglene, blir oppgavene mer oversiktlige, og det gjør arbeidet lettere for rettelærerne og de andre studentene som skal lese oppgavene. 1 Format Oppgaver som leveres elektronisk, skal leveres som rtf eller pdf. Da kan alle åpne dem uavhengig av hvilken programvare de bruker. 2 Navn på dokumentet Når oppgaver leveres elektronisk, skal filnavnet, det vil si navnet på dokumentet, alltid bestå av ditt eget navn og oppgavens nummer. Etternavnet skal skrives først, slik: Fjord, Freddy Oppgave 7. Ikke bruk punktum i filnavnet. 3 Navn på oppgaven Skriv navn og oppgavenummer på alle sidene i oppgaven. Velg selv om du skriver det øverst eller nederst. De fleste programmer har en topptekst/bunntekst-funksjon. Bruk den. 2

3 4 Linjeavstand, skriftstørrelse, fonter, marger og sidetall Velg linjeavstand, skriftstørrelse og fonter som gjør teksten oversiktlig og lettlest. En god standard er ca. halvannen linjeavstand, skriftstørrelse 11 eller 12 og Times New Roman, Calibri eller en tilsvarende font. Sidemarg, toppmarg og bunnmarg skal være ca. 2 3 cm. Dette er standard i de fleste programmer. Venstremargen skal være rett. Sidene skal ha sidetall. 5 Avsnitt og innrykk Det er to måter å markere avsnitt på. Den ene varianten er å markere det med linjeskift og innrykk, altså slik: Alternativet er å markere det med en blanklinje og uten innrykk, slik man gjerne gjør det i tekster publisert på nettet, altså på denne måten: Hvilken av variantene du velger, spiller ikke så stor rolle, men velg en av disse to og ikke blanklinje med innrykk eller linjeskift uten innrykk. 1 Bruker du mellomtitler, slik vi har gjort i dette dokumentet, bør du holde deg til én type avsnittsmarkering. Bruker du ikke mellomtitler, kan du operere med to avsnittsnivåer. Da bruker du linjeskift og innrykk som avsnitt, men skiller større tekstdeler med en blanklinje. En tekst på fire-fem sider kan for eksempel deles inn i tre hoveddeler som skilles med en blanklinje, og så bruker du linjeskift og innrykk som avsnittsmarkør i hver av hoveddelene. Bruker du to avsnittsnivåer, må det imidlertid gjøres konsekvent, og på en måte som ikke får det til å se ut som om du roter med de to typene avsnittsmarkering. 1 I nyere Word-programmer settes det automatisk inn en halv blanklinje når du trykker på enter-tasten. Dette er også en grei måte å markere avsnitt på. 3

4 Uansett hvilken type avsnitt du velger, skal det aldri være innrykk etter en blanklinje, verken i begynnelsen av teksten eller etter en underoverskrift. Innrykk brukes altså bare som avsnittsmarkør, og bare når det er tekst på linja over. Bruk minst fire mellomrom når du markerer innrykk, og gjerne så mye som tolv, slik vi har gjort det i denne teksten. 6 Overskrifter Alle oppgaver skal ha en overskrift. Overskriften sier noe om hva du skal gjøre. Den kan være saklig eller mer eksperimentell; dette velger du selv, hvis du ikke har fått beskjed om noe annet. Bruk gjerne mellomtitler, men vær konsekvent. Har du mellomtitler, må du ha mer enn én, og alle tekstdeler må ha tittel. Alle mellomtitler skal ha samme skrifttype og -størrelse. 7 Struktur Ikke alle oppgaver skal ha den samme strukturen, men noen elementer må nesten alltid være med. Oppgaven må ha en innledning, en hoveddel og en avslutning. I innledningen sier du hva du skal gjøre. Det er ikke nødvendig å bruke innledningen til å gjenta det som står i oppgaveteksten, men er oppgaveteksten åpen, kan det være nødvendig med en avgrensing. Sier oppgaveteksten Analyser denne annonsen. Legg vekt på bilde og tekst eller bare på tekst, er det viktig at du sier om du vil legge vekt på bilde og tekst eller bare på tekst. I hoveddelen er det viktig å gjøre det du har sagt du skal gjøre. Hvis du i innledningen sier at du skal analysere bilde og tekst, så må du 4

5 analysere bilde og tekst, og ikke bare teksten. Gå systematisk fram. Ta for deg ett og ett moment, og beveg deg innover i stoffet. I avslutningen må du samle trådene. Det er viktig at du er forsiktig med å bringe inn nye momenter, nye teorier eller helt nye argumenter i avslutningen. Men konklusjonen kan du gjerne gjemme til slutt. 8 Replikker Har du brukt intervju som metode, kan du få behov for å gjengi muntlig, direkte tale i teksten. Foran en slik replikk setter du et avsnitt, normalt varianten med linjeskift og innrykk. Replikken begynner med en replikkstrek. Den tilsvarer en tankestrek, altså er den lengre enn en bindestrek. I Word er hurtigtasten Ctrl + minustasten øverst til høyre på tastaturet. Det skal være ett mellomrom mellom replikkstreken og selve replikken: Hvis vi ikke utformer en mer samlende norsk språkpolitikk, risikerer vi at det norske språket taper terreng til engelsk på stadig flere samfunnsområder, sier språkrådsdirektør Sylfest Lomheim. Du skal sette avsnitt etter replikken også, slik det er gjort her. Unntaket er hvis det umiddelbart følger flere replikker fra samme intervjuobjekt. Det er også mulig å vise til muntlige kilder uten å bruke replikker. Hvis du viser til noe som er sagt på en forelesning eller i et radio- eller tvintervju, bør du skrive det om til indirekte tale, for eksempel slik: Sigurd Allern poengterte i sin forelesning at journalister kan bli mer styrt av kildene enn de selv er klar over. 5

6 9 Sitater Skriftlige kilder markeres alltid med anførselstegn. Velg selv hvilken type anførselstegn du vil bruke, doble apostrofer eller «vinkler», men vær konsekvent. Hvis du vil ta ut deler av et sitat, kan du markere det med hakeparenteser med tre punktum mellom, altså slik: Norske redaktører [ ] tillater hver dag grove, sjikanøse innlegg mot samfunnsdebattanter (Aabø 2007). Er sitatet på mer enn tre linjer i den løpende teksten, skal det være en blanklinje over og under sitatet, hele sitatet skal ha innrykk på begge sider, det skal settes i skriftstørrelse 10 og med enkel linjeavstand, og sitatet skal ikke ha anførselstegn: Sosiolingvistikk er ein samfunnsorientert språkvitskap som interesserer seg for forholdet mellom språk og samfunn, og mellom språk og individ. Målet for sosiolingvistikken er å skildre, dokumentere og forklare språkleg variasjon og heterogenitet innafor ein viss sosial, etnisk eller geografisk fellesskap (Røyneland 2006 s. 2). Etter sitatet skal du alltid oppgi hvor det er hentet fra. Ofte er det beste å bake forfatternavnet inn i teksten, altså slik: Rognsaa skriver at Mange som siterer autoriteter, siterer galt, eller tar sitatet ut av dets rette sammenheng (2004 s. 81). Her står altså forfatterens navn i den løpende teksten, mens årstallet for boka og sidetallet for sitatet står i parentes. Årstallet skal alltid være årstallet for utgivelsen av den utgaven du har brukt, ikke av førsteutgaven. En annen måte å henvise på er å skrive forfatterens etternavn, årstallet og sidetallet i parentes, altså slik: (Rognsaa 2004 s. 81). Bruker du denne metoden, trenger forfatternavnet ikke stå i den løpende teksten. 6

7 Refererer du til et verk med to eller tre forfattere, skal alle forfatternavnene med, enten du velger å ha navnene i den løpende teksten eller i parentesen, altså slik: Uklarhed og manglende præcision er en gennemgående svaghed både i de skrevne og de talte medier (Fabricius og Roksvold 2004 s. 76). Har verket fire forfattere eller flere, nøyer du deg med å skrive navnet på den første forfatteren etterfulgt av mfl. : Skal vi ha et kritisk forhold til kunnskapene og teoriene i faget, må vi ha kunnskaper om hvordan forskningen har vært gjennomført (Østbye mfl s. 5). Når du siterer fra en tekst som ikke har en ansvarlig forfatter, skal du bare vise til tekstens navn, altså slik: Å sitere kan defineres som å gjengi ordrett skrift el. tale (Bokmålsordboka 1986 s. 511). 10 Henvisninger til kilder som ikke er sitert Det hender ofte at man bruker opplysninger fra andre kilder, men uten å sitere kildene. Da gjelder de samme prinsippene som når du skal fortelle hvor et sitat kommer fra. Her er det også ofte greit å bake forfatternavnet inn i den løpende teksten: I essayet Språkutvikling og kulturforståelse skriver Walid al-kubaisi at arabisk er et religiøst språk, og at det derfor er vanskelig å finne arabiske ord for de norske ordene om fyll og rus (2002 s. 192). Men også her kan hele henvisningen settes i parentes: Arabisk er et religiøst språk, og derfor er det vanskelig å finne arabiske ord for de norske ordene om fyll og rus (al-kubaisi 2002 s. 192). Hvis du bruker andres tanker, historier eller spesielle observasjoner, bør forfatterens navn stå i den løpende teksten. Altså slik: Hvordan skal man kunne oversette tittelen på Munch-maleriet Dagen derpå til arabisk, 7

8 når språket har så få ord for fyll eller rus? spør Walid al-kubaisi (2002 s. 192). Du bør oppgi sidetall hvis du viser til et poeng som kan knyttes til én eller flere spesifikke sider i kildeteksten, også selv om du ikke siterer direkte. Se eksemplene over. Hvis du derimot viser til teksten som helhet, trenger du ikke å oppgi sidetall: Walid al-kubaisi (2002) diskuterer hvordan språkkompetanse henger sammen med kulturforståelse. Når du bruker mange poenger fra samme kilde i et lengre avsnitt, skal du ikke sette opp kilden bak hvert eneste poeng. Da blir teksten uleselig. Sett heller inn kildehenvisningen ett sted, slik at det blir tydelig hvor resonnementene er hentet fra. 11 Sic! og andre forkortelser I fagtekster brukes det ofte en del kryptiske forkortelser: sic!, ibid., op.cit., loc.cit., f, ff. Du trenger ikke bruke alle disse selv, men det er fint å vite hva de betyr. Sic! brukes når du siterer en setning med en skrive- eller faktafeil og vil understreke at feilen ikke er din, men står i originalteksten: Dagsavisens Arne Strand (2009) skriver at Jens Stotlenberg [sic!] er en mester i å framstille politiske nederlag som seire. Bruk hakeparenteser for å markere at din kommentar ikke er en del av sitatet. Ibid., op.cit. og loc.cit. betyr på samme sted eller i samme verk og brukes når man på en enkel måte vil vise til samme kilde som i forrige referanse. Vi anbefaler ikke å bruke disse forkortelsene, men ønsker du å gjøre det, kan du lese mer presist om hva begrepene betyr, i Blomberg (2007). 8

9 Ved sidehenvisninger som gjelder flere sider, kan du oppgi den første siden og skrive f eller ff etter. Én f betyr at henvisningen også gjelder den påfølgende siden. To f-er betyr at henvisningen gjelder flere påfølgende sider: Walid al-kubaisi (2002 s. 195ff) gir gode eksempler på hvordan språket inneholder kulturbestemte referanser. Men her kan du like gjerne skrive (2002 s ). 12 Litteraturliste Når du viser til bøker, artikler, internettsider eller støtteark i en oppgave, må du alltid ha en litteraturliste til slutt i oppgaven. Alle kilder som er nevnt i teksten, i eller utenfor parentes, skal med i litteraturlista. Merk at du bare skal ha med de kildene du har nevnt i teksten, og ikke alt annet du har lest, men ikke henvist til. Litteraturlista er ikke en skryteliste over det du har lest, men en nøkkel som skal vise leserne veien til kildene du har brukt. Det finnes ulike maler for å sette opp en litteraturliste. Her presenterer vi en tilpasset utgave av den såkalte APA-stilen, som er den vanligste innenfor humaniora og samfunnsfag. I litteraturlista skal kildene settes opp under hverandre med en blanklinje mellom hver. De ordnes alfabetisk etter forfatterens etternavn. Har teksten to eller flere forfattere, skal navnet på den andre forfatteren skrives med fornavn først. Skriv forfatterne i den rekkefølgen som står på publikasjonen. Tittelen på bøker, tidsskrifter eller andre selvstendige publikasjoner skal alltid stå i kursiv. Tittelen på artikler skal stå i anførselstegn. Dette gjelder også i den løpende teksten. Under følger en kort beskrivelse av hvilke opplysninger som skal med når du refererer til ulike typer tekster. Du vil se at ett prinsipp går 9

10 igjen: først forfatterens etternavn, så forfatterens fornavn, deretter utgivelsesåret i parentes og så navnet på teksten. Bøker: Forfatter (utgivelsesår): Tittel. Undertittel. Utgivelsessted: Forlag. Har boka en undertittel, skal tittel og undertittel skilles med et punktum. Uansett hvor mange forfattere en bok har, skal alle oppgis her. Eksempler i litteraturlista: Aage Rognsaas bok, Julie Fabricius og Thore Roksvolds bok og boka til Helge Østbye mfl. Bøker som ikke har en ansvarlig forfatter, ordnes etter tittel. Eksempel i litteraturlista: Bokmålsordboka. Artikler som er publisert i en bok: Artikkelens forfatter (utgivelsesår): Artikkelens tittel. Undertittel. I: Bokas forfatter eller redaktør (red.): Bokas tittel (artikkelens sidetall). Utgivelsessted: Forlag. Legg merke til at navnet på artikkelen skal stå i anførselstegn, og at det skal stå (red.) etter redaktørenes navn. Eksempel i litteraturlista: Walid al- Kubaisis artikkel. Debattinnlegg, kronikker o.l. i avis: Artikkelens forfatter (utgivelsesår): Tittel på artikkelen. Avisas tittel, dato, sidetall. Eksempel i litteraturlista: Jarle Aabøs artikkel. Nyhetsartikler o.l. i avis: Avisas tittel (dato og år): Tittel på artikkelen, sidetall. Eksempel i litteraturlista: nyheten fra Bergens Tidende. Tidsskriftartikler: Artikkelens forfatter (utgivelsesår): Tittel på artikkelen. Tidsskriftets tittel, ev. årgang og nummer, artikkelens sidetall. Eksempel i litteraturlista: Jan Svennevigs artikkel. Støtteark eller annet materiale delt ut på forelesninger: Forfatterens navn (dato og år): Tittel på støttearket. Etter tittelen skal det stå i klammeparentes at det dreier seg om støtteark delt ut på forelesning, 10

11 forelesningens navn, forelesernes navn og stedet for forelesningen. Eksempel i litteraturlista: Unn Røynelands støtteark. Tekster i kompendier: Noen kompendier består av tekster som er kopiert opp fra andre publikasjoner (bøker, tidsskrifter, nettsteder o.l.). Skal du referere til en slik tekst, må du vise til originalutgivelsen, ikke kompendieopptrykket. Et kompendium som består av tidligere upubliserte tekster, behandler du derimot som en vanlig bok. Tekster som er funnet på Internett: Nettekster føres i prinsippet opp på samme måte som papirtekster, men i tillegg skal du ha med nettadressen og datoen du lastet ned dokumentet. Det skriver du slik: URL: nettadressen [Lesedato: dato og år]. Eksempler i litteraturlista: nyhetsartikkelen fra Aftenposten.no, Arne Strands kommentar i Dagsavisen, Unni Knutsens tekst og rapporten Norsk mediebarometer Hvis du skal vise til en kildetype som ikke er nevnt over, kan du slå opp i mer detaljerte veiledninger som Knutsen (2011) eller Blomberg (2007). Vær da oppmerksom på at ulike veiledninger ikke alltid er enige om de små detaljene, slik som tegnsetting. Da er det viktigste at du gjennomfører et konsekvent system. 13 Liste over ikke-skriftlige kilder I tillegg til litteraturlista lager du en egen liste for muntlige kilder og en egen liste for film, TV og radio, hvis du har vist til noe av dette. Intervjuer: Intervjuobjektets navn (dato og år) [Intervjumetode] Forelesninger: Foreleserens navn (dato og år): Forelesningens tittel. [Forelesning, sted for forelesningen]. Forelesninger sorteres under muntlige kilder. 11

12 Film, TV og radio: Tittel (utgivelsesår), regissør. Oppgi også hvor og når TV- eller radioprogrammer ble sendt. Se eksempler på denne typen innførsler i lista over film og TV og i lista over muntlige kilder. 12

13 Litteratur Aftenposten.no ( ): Bedre språk, færre ulykker. URL: [Lesedato: ] Bergens Tidende ( ): Norsk fagspråk er i fare, s. 22 Blomberg, Wenche (2007): Litteraturlisteguiden VADE MECUM. Oslo: Transit Bokmålsordboka. Definisjons- og rettskrivningsordbok (1986). Oslo: Universitetsforlaget Fabricius, Julie og Thore Roksvold (2004): Anvendt retorik. Tag sproget i munden. København: Akademisk forlag Knutsen, Unni (2011): Litteraturhenvisninger etter APA (6. utgave). Oslo: Høgskolen i Oslo og Akershus. URL: [Lesedato: ] al-kubaisi, Walid (2002): Språkutvikling og kulturforståelse. I: Egil Børre Johnsen (red.): Vårt eget språk (s ). Oslo: Aschehoug Norsk mediebarometer 2005 (2006). Oslo-Kongsvinger: Statistisk sentralbyrå. URL: [Lesedato: ] 13

14 Rognsaa, Aage (2004): Kunsten å skrive godt. Oslo: Universitetsforlaget Røyneland, Unn ( ): Sosiolingvistikk. [Støtteark delt ut på Unn Røynelands forelesning Sosiolingvistikk ved Høgskolen i Oslo] Strand, Arne (2009): Bråstopp på målstreken. Dagsavisen.no, URL: [Lesedato: ] Svennevig, Jan (2005): Valget av et ord er aldri uskyldig. BI-magasinet nr. 1, s Østbye, Helge, Knut Helland, Karl Knapskog og Leif Ove Larsen (2007): Metodebok for mediefag (3. utgave). Bergen: Fagbokforlaget Aabø, Jarle (2007): Redaktørenes verbale vold. Aftenposten, , del 2, s. 4 Film og TV Pulp Fiction (1994), Quentin Tarantino The Cutting Edge: The Magic of Movie Editing (2004), Wendy Apple. [Vist på Filmplaneten, NRK, 3. og ] 14

15 Muntlige kilder Allern, Sigurd ( ): Journalisten sjølvstendig aktør eller i kjeldas famn? [Forelesning ved Høgskolen i Oslo] Lomheim, Sylfest ( ) [Telefonintervju] 15

Fagtekstmal. for studenter på Journalistutdanningen, Fotojournalistutdanningen, Fagforfatterstudiet og Medier og kommunikasjon

Fagtekstmal. for studenter på Journalistutdanningen, Fotojournalistutdanningen, Fagforfatterstudiet og Medier og kommunikasjon Fagtekstmal for studenter på Journalistutdanningen, Fotojournalistutdanningen, Fagforfatterstudiet og Medier og kommunikasjon Institutt for journalistikk og mediefag 2017 Fagtekstmal for studenter på Journalistutdanningen,

Detaljer

Formalia Formalia Det grafiske utseendet SKRIFTBILDE: SKRIFTTYPE SKRIFTGRAD LINJEAVSTAND MARGER AVSNITT

Formalia Formalia Det grafiske utseendet SKRIFTBILDE: SKRIFTTYPE SKRIFTGRAD LINJEAVSTAND MARGER AVSNITT Formalia Det grafiske utseendet SKRIFTBILDE: Sjekk alltid med instituttet eller faget om de har særskilte krav. Hvis slike krav foreligger, følg dem, hvis ikke, kan du følge denne malen. Det fins en del

Detaljer

Norm for dokumentasjon av bruk av kilder i oppgaver av ulik slag ved Vågsbygd videregående skole.

Norm for dokumentasjon av bruk av kilder i oppgaver av ulik slag ved Vågsbygd videregående skole. Norm for dokumentasjon av bruk av kilder i oppgaver av ulik slag ved Vågsbygd videregående skole. En oppgave skal inneholde ei kildeliste (kilderegister/litteraturliste/referanseliste) og kildehenvisninger.

Detaljer

Teknisk mal for oppgaveskriving

Teknisk mal for oppgaveskriving Høgskolen i Oslo og Akershus, studiested Kjeller Institutt for helse, ernæring og ledelse Fakultet for helsefag Teknisk mal for oppgaveskriving For bachelorutdanningen i sykepleie ved Høgskolen i Oslo

Detaljer

FORENKLET HARVARD-STANDARD

FORENKLET HARVARD-STANDARD SITERINGSREGLER FORENKLET HARVARD-STANDARD SANDEFJORD VIDEREGÅENDE SKOLE Revidert 15. mai 2013. Innhold SITERINGSREGLER... 0 FORENKLET HARVARD-STANDARD... 0 SANDEFJORD VIDEREGÅENDE SKOLE... 0 INNLEDNING...

Detaljer

Veileder i oppgaveskriving

Veileder i oppgaveskriving Institutt for barnehagelærerutdanning Høgskolen i Oslo og Akershus Veileder i oppgaveskriving Revidert januar 2017 Innhold 1.0 Innledning... 2 2.0 Oppgavens oppsett... 2 2.1 Linjeavstand og skrift... 2

Detaljer

VEILEDENDE RETNINGSLINJER FOR OPPGAVER OG HJEMMEEKSAMEN VED UNIVERSITETET I NORDLAND GJELDENDE 2012/2013

VEILEDENDE RETNINGSLINJER FOR OPPGAVER OG HJEMMEEKSAMEN VED UNIVERSITETET I NORDLAND GJELDENDE 2012/2013 VEILEDENDE RETNINGSLINJER FOR OPPGAVER OG HJEMMEEKSAMEN VED UNIVERSITETET I NORDLAND GJELDENDE 2012/2013 VEILEDENDE RETNINGSLINJER FOR OPPGAVER OG HJEMMEEKSAMEN VED UNIVERSITETET I NORDLAND... 1 Formelle

Detaljer

Skatterett Forfatterveiledning

Skatterett Forfatterveiledning Skatterett Forfatterveiledning Skatterett utgir analyser, kommentarer og debatter om viktige skatterettslige og skattepolitiske spørsmål. Tidsskriftet behandler først og fremst inntekts- og formuesskatt

Detaljer

Kilde. Kildelister. Sitere. Vise til. Referanseliste. Referere. Henvise til SITERINGSREGLER SANDEFJORD VIDEREGÅENDE SKOLE.

Kilde. Kildelister. Sitere. Vise til. Referanseliste. Referere. Henvise til SITERINGSREGLER SANDEFJORD VIDEREGÅENDE SKOLE. SITERINGSREGLER SANDEFJORD VIDEREGÅENDE SKOLE BYGGER PÅ HARVARD-STANDARDEN Kilde Kildelister Litteraturlister Referanseliste Sitere Referere Vise til Henvise til Ny utgave mai 2016 1 INNLEDNING... 3 BØKER...

Detaljer

Kildehenvisning for fagtekster

Kildehenvisning for fagtekster Kildehenvisning for fagtekster freedigitalphotos.net HiST-biblioteket, Kalvskinnet Lisbeth Jahren Utforming av fagtekster og kildehenvisning Innenfor alle fag i høyere utdanning står oppgaveskriving og

Detaljer

Fagskole i kommunehelsetjenester. Drammen kommune. Retningslinjer for fordypningsarbeid

Fagskole i kommunehelsetjenester. Drammen kommune. Retningslinjer for fordypningsarbeid Drammen kommune Fagskole i kommunehelsetjenester 1 Fagskole i kommunehelsetjenester Drammen kommune Drammen kommune Fagskole i kommunehelsetjenester 2 1.0 Fordypningsarbeid Studiet avsluttes med et fordypningsarbeid

Detaljer

Forelesningen. Skrivekurs. Fortellingen. Metaspråk. Den akademiske fortellingen. ... men viktigst:

Forelesningen. Skrivekurs. Fortellingen. Metaspråk. Den akademiske fortellingen. ... men viktigst: Forelesningen Skrivekurs Å skrive er å tenke Å skrive akademisk er å være høflig Å skrive er å begynne Å fortelle en akademisk historie Fortellingen Fortellingen er erfaringens uttrykksform Fortellingen

Detaljer

SITERINGSREGLER VED SANDEFJORD VIDEREGÅENDE SKOLE HARVARD-STANDARD

SITERINGSREGLER VED SANDEFJORD VIDEREGÅENDE SKOLE HARVARD-STANDARD SITERINGSREGLER VED SANDEFJORD VIDEREGÅENDE SKOLE HARVARD-STANDARD Revidert 18. januar 2013 1 Innhold Innledning... 3 BØKER... 4 En forfatter... 4 To eller tre forfattere... 4 Flere enn tre forfattere...

Detaljer

Kildekritikk & Kildevern

Kildekritikk & Kildevern Kildekritikk & Kildevern Mesna videregående skole 5. sept 2007 Ulike typer fusk/plagiering Hele teksten er kopiert Teksten består av mer eller mindre avsnitt hentet fra forskjellige verk - mer eller mindre

Detaljer

Henvisninger og kildebruk. Vårt eller andres arbeid?

Henvisninger og kildebruk. Vårt eller andres arbeid? Henvisninger og kildebruk Vårt eller andres arbeid? Obligatoriske oppgaver En obligatorisk oppgave har både innhold og form Innholdet er å produsere kunnskap Formen er dokumentasjonen av kunnskapen Rapporten

Detaljer

Hvordan henvise korrekt og lage en god litteraturliste

Hvordan henvise korrekt og lage en god litteraturliste Hvordan henvise korrekt og lage en god litteraturliste 1 Hvorfor er riktig referansebruk så viktig? Korrekt henvisning og riktig bruk av referanser er en form for intellektuell ryddighet. Ledende høgskoler

Detaljer

Informasjonskompetanse. Generell innføring i 1. Søking 2. Kildekritikk 3. Plagiat og juks 4. Kildebruk sitering, henvisning og referering

Informasjonskompetanse. Generell innføring i 1. Søking 2. Kildekritikk 3. Plagiat og juks 4. Kildebruk sitering, henvisning og referering Informasjonskompetanse Generell innføring i 1. Søking 2. Kildekritikk 3. Plagiat og juks 4. Kildebruk sitering, henvisning og referering 1. Søking Søke etter informasjon Google er som et supermarked. En

Detaljer

Hva er en kilde? Der opplysningene kommer fra:

Hva er en kilde? Der opplysningene kommer fra: Å lage kildeliste Hva er en kilde? Der opplysningene kommer fra: Bok (fagbok, lærebok, leksikon) Avis Tidsskrift, magasin Nettsted Personer (informanter) intervju, e-post Hva er kildeliste? Kan også kalles

Detaljer

Semesteroppgavene i SOS1002 og SOS3050

Semesteroppgavene i SOS1002 og SOS3050 Semesteroppgavene i SOS1002 og SOS3050 Alle som skal ta eksamen i SOS1002 eller SOS3050 må ha godkjent semesteroppgave. De som følger gruppeundervisningen vil få kontinuerlig hjelp og delevalueringer av

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR OBLIGATORISK TEORIOPPGAVE - ARBEIDSKRAV SPED 1010 VÅR-11. (kun for emnestudenter de som ikke har PBL på SPED2020)

RETNINGSLINJER FOR OBLIGATORISK TEORIOPPGAVE - ARBEIDSKRAV SPED 1010 VÅR-11. (kun for emnestudenter de som ikke har PBL på SPED2020) RETNINGSLINJER FOR OBLIGATORISK TEORIOPPGAVE - ARBEIDSKRAV SPED 1010 VÅR-11 (kun for emnestudenter de som ikke har PBL på SPED2020) Innleveringsfrist: Tirsdag 26.04.11 kl. 14:00 Leveres i Fronter. HENSIKT

Detaljer

Basert på Developing good academic practices (The Open University) Sitering, referering og plagiering

Basert på Developing good academic practices (The Open University) Sitering, referering og plagiering Basert på Developing good academic practices (The Open University) Sitering, referering og plagiering God akademisk praksis Alle som leser det du skriver skal lett forstå hva som er dine tanker og ideer

Detaljer

Senter for psykoterapi og psykososial rehabilitering ved psykoser. Oppgaveskriving SEPREP Gamle Oslo 22.10.2015 anne.ek@seprep.no

Senter for psykoterapi og psykososial rehabilitering ved psykoser. Oppgaveskriving SEPREP Gamle Oslo 22.10.2015 anne.ek@seprep.no Senter for psykoterapi og psykososial rehabilitering ved psykoser Oppgaveskriving SEPREP Gamle Oslo 22.10.2015 anne.ek@seprep.no Innhold Mål med oppgaven Faglige og formelle krav til oppgaveskrivingen

Detaljer

4.1 Hvorfor og hvordan vise til lover, dommer og annet rettskildemateriale?

4.1 Hvorfor og hvordan vise til lover, dommer og annet rettskildemateriale? UTDRAG FRA FØRSTEAMANUENSIS SYNNE SÆTHER MÆHLE SIN VEILEDNING I REFERANSETEKNIKK FOR STUDENTER PÅ EX.FAC. -I LETT REVIDERT UTGAVE VED PRODEKAN FOR UNDERVISNING KNUT M. TANDE 4) REFERANSETEKNIKK 4.1 Hvorfor

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR EKSAMEN

RETNINGSLINJER FOR EKSAMEN RETNINGSLINJER FOR EKSAMEN SPRÅK- OG LESEVEILEDNING - SPED4940 VÅR 2008 LOGG Relevante temaer vil være temaer som kan knyttes opp mot det innovative arbeidet som en gjennomfører. Loggskrivingen kan her

Detaljer

PORTAL FORLAG Referanser og litteraturliste

PORTAL FORLAG Referanser og litteraturliste PORTAL FORLAG Referanser og litteraturliste 1. REFERANSER Man kan bruke fotnoter eller skrive referansene i parentes inni teksten. I antologier har redaktørene ansvar for konsekvent bruk i alle artikler/kapitler.

Detaljer

Om litteraturlister og kildereferanser

Om litteraturlister og kildereferanser 1 Asbjørn Kolberg Avdeling for lærerutdanning Høgskolen i Nord-Trøndelag 2012 Om litteraturlister og kildereferanser I fagartikler og vitenskapelige avhandlinger kreves det at man oppgir alle de kildene

Detaljer

Veileder i oppgaveskriving

Veileder i oppgaveskriving Institutt for barnehagelærerutdanning Høgskolen i Oslo og Akershus Veileder i oppgaveskriving Studieåret 2013/2014 «Både hos studenter og lærere møter vi av og til den holdning at den fysiske utformingen

Detaljer

Brukerveiledning Pensumliste

Brukerveiledning Pensumliste Brukerveiledning Pensumliste 1. Hvordan navigere deg til pensumlisten 2 2. Hvordan opprette en pensumliste 4 3. Hvordan endre/slette elementer på en eksisterende til pensumlisten 5 5. Hvordan legge til

Detaljer

Sitering og kildeliste

Sitering og kildeliste Kildebruk, generelt Sitering og kildeliste Sitat Når du gjengir en annens tekst inni din egen. Kildeliste Liste over de kildene du har brukt for å skrive en oppgave. Alle kildene du har brukt som bakgrunnsstoff.

Detaljer

Retningslinjer for henvisning til kilder i skriftlige arbeider

Retningslinjer for henvisning til kilder i skriftlige arbeider Retningslinjer for henvisning til kilder i skriftlige arbeider Dette dokumentet gir en oversikt over de retningslinjer for kildehenvisning som gjelder for studentarbeider ved førskolelærerutdanninga ved

Detaljer

Akademisk skriving i profesjonsutdanningar

Akademisk skriving i profesjonsutdanningar Akademisk skriving i profesjonsutdanningar KJERSTI MARIA RONGEN BREIVEGA Ihle om IMRAD i helse- og sosialfag «Jeg er kritisk til en ugjennomtenkt bruk av IMRAD-formatet på bacheloroppgavene, først og

Detaljer

Forslag til oppbygning av ekskursjonsrapport/semesteroppgave i GEO1010. Bruk av kilder

Forslag til oppbygning av ekskursjonsrapport/semesteroppgave i GEO1010. Bruk av kilder Forslag til oppbygning av ekskursjonsrapport/semesteroppgave i GEO1010. Bruk av kilder På kurset GEO1010 skal det levers både en ekskursjonrapport og en semesteroppgave. Oppsettet som følger viser hvordan

Detaljer

Mal for oppgaveskriving

Mal for oppgaveskriving Fakultet for samfunnsfag Mal for oppgaveskriving Utarbeidet av Asbjørn Johannessen 25.11.2013 Innhold 1. Innledning... 3 2. Den tekniske utformingen av oppgaven... 3 Oppsett... 3 Brødtekst... 3 Sidenummerering...

Detaljer

Digitale tekster Arbeid med store tekster i akademisk skriving Referansefunksjonen i Word. Seksjon for digital kompetanse

Digitale tekster Arbeid med store tekster i akademisk skriving Referansefunksjonen i Word. Seksjon for digital kompetanse Digitale tekster Arbeid med store tekster i akademisk skriving Referansefunksjonen i Word Seksjon for digital kompetanse Topp- og bunntekst Gå på topptekst/bunntekst via Sett-inn-fanen Velg «Rediger topptekst»/«rediger

Detaljer

Retningslinjer for oppgaveskriving

Retningslinjer for oppgaveskriving Retningslinjer for oppgaveskriving De formelle retningslinjene for oppgaveskriving er spesielt rettet mot større arbeid som fordypnings-, bachelor- og masteroppgaver. Ved mindre arbeider vises det til

Detaljer

Samfunnsgeografi, Universitetet i Oslo

Samfunnsgeografi, Universitetet i Oslo Samfunnsgeografi, Universitetet i Oslo Formelle sider ved skriftlige innleveringer Jan Hesselberg 2004 Innhold. Begrens problemstillingen så mye som mulig. Husk at du har lite tid. Begynn innledningen

Detaljer

American Psychological Association (APA)

American Psychological Association (APA) American Psychological Association (APA) Sitering: Hvordan sitere et verk i teksten? Forfatter-år stil basert på: American Psychological Association. (2001). Publication manual of the American Psychological

Detaljer

Hjemmesider og blogger

Hjemmesider og blogger Publiseringsarenaer Publiseringsarenaer Ulike publiserings- og delingsarenaer er ypperlig for å dele ulike filer med andre. Ofte kan man bruke embedkode for å vise fram filer (bilder, videoer, presentasjoner)

Detaljer

Digitale tekster og referanseverktøy i word. Sist oppdatert23.10.13/ibl

Digitale tekster og referanseverktøy i word. Sist oppdatert23.10.13/ibl Digitale tekster og referanseverktøy i word SEKSJON FOR DIGITAL KOMPETANSE UKE 46 2014/201 Sist oppdatert23.10.13/ibl Øktens emner Stiler Overskriftstil1, 2 etc Sitatstil Innholdsfortegnelse Sett inn/oppdatere

Detaljer

Referanse. Kurs i referanseteknikk

Referanse. Kurs i referanseteknikk Referanse Kurs i referanseteknikk Å oppgi hvor du har hentet informasjon fra, dvs. hvilke kilder du har brukt, kalles å referere. Mulige kilder: bøker rapporter Tidsskriftartikler aviser bilder kart film

Detaljer

Mal for oppgaveskriving

Mal for oppgaveskriving Mal for oppgaveskriving Utarbeidet av Asbjørn Johannessen 15.8.2009 Innhold 1. Innledning 2 2. Disponering av oppgaven 2 Forside 2 Tittelside 2 Forord 2 Innholdsfortegnelse 2 Sammendrag 3 Sidenummerering

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR RAPPORT- OG OPPGAVE- SKRIVING VED IØI

RETNINGSLINJER FOR RAPPORT- OG OPPGAVE- SKRIVING VED IØI RETNINGSLINJER FOR RAPPORT- OG OPPGAVE- SKRIVING VED IØI GENERELT Oppgaven skal være organisert med tittelside, innholdsfortegnelse, tekst og referanser (litteraturliste og evt. vedlegg og tabeller/figurer).

Detaljer

Innhold - Kursrekker i kildehenvisning

Innhold - Kursrekker i kildehenvisning Innhold - Kursrekker i kildehenvisning Kildehenvisning 4. trinn... 2 Kildehenvisning 5. trinn... 4 Kildehenvisning 6. trinn... 7 Kildehenvisning og litteraturliste 7. trinn... 12 Kildehenvisning Opplæring

Detaljer

KILDEHENVISNINGER OG LITTERATURLISTE - til bruk for elever ved Meløy videregående skole -

KILDEHENVISNINGER OG LITTERATURLISTE - til bruk for elever ved Meløy videregående skole - KILDEHENVISNINGER OG LITTERATURLISTE - til bruk for elever ved Meløy videregående skole - Å oppgi hvor du har hentet informasjonen fra, dvs. hvilke kilder du har brukt, kalles å referere. En referanse

Detaljer

Om å skrive vitenskapelige rapporter

Om å skrive vitenskapelige rapporter Om å skrive vitenskapelige rapporter Per Åge Ljunggren (september 2002) Nysgjerrighet er utgangspunktet for all læring Anonym I den akademiske verden Den vitenskapelige angrepsmåten er viktig Alt arbeid

Detaljer

Kildehenvising ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet

Kildehenvising ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet Innhold Kildehenvising ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet...1 Kildehenvising i tekst...2 Typer sitat...2 Direkte sitat...2 Parafering...3 Hovedregler for sitering og kildehenvising i tekst...3 Referering

Detaljer

Kvifor og korleis bruke kjelder? Akademisk skrivekurs for studentar arrangert av StiV 6. september 2016 Kirsti Langstøyl, Biblioteket

Kvifor og korleis bruke kjelder? Akademisk skrivekurs for studentar arrangert av StiV 6. september 2016 Kirsti Langstøyl, Biblioteket Kvifor og korleis bruke kjelder? Akademisk skrivekurs for studentar arrangert av StiV 6. september 2016 Kirsti Langstøyl, Biblioteket 1 Oversikt Biblioteket si nettside Planlegge søk Biblioteket sin søkeportal:

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR SKRIFTLIGE ARBEIDER

RETNINGSLINJER FOR SKRIFTLIGE ARBEIDER RETNINGSLINJER FOR SKRIFTLIGE ARBEIDER Gjelder for skriftlige arbeider som utføres av studenter ved Høgskolen i Østfold, Avdeling for helse- og sosialfag HØGSKOLEN I ØSTFOLD Avdeling for helse- og sosialfag

Detaljer

Norsk museumstidsskrift forfatterveiledning

Norsk museumstidsskrift forfatterveiledning Norsk museumstidsskrift forfatterveiledning Manuskript som ønskes vurdert for publisering i Norsk museumstidsskrift, sendes som vedlegg (se forfatterinstruks under) på e-post til redaktør Birgitte Sauge:

Detaljer

AGARICA Veiledning til forfattere

AGARICA Veiledning til forfattere AGARICA Veiledning til forfattere Tidsskriftet Agarica publiserer fagfellevurderte (og poenggivende) originalartikler innen ulike aspekter av mykologi, med hovedfokus på fungistikk og taksonomi. Ulike

Detaljer

Test of English as a Foreign Language (TOEFL)

Test of English as a Foreign Language (TOEFL) Test of English as a Foreign Language (TOEFL) TOEFL er en standardisert test som måler hvor godt du kan bruke og forstå engelsk på universitets- og høyskolenivå. Hvor godt må du snake engelsk? TOEFL-testen

Detaljer

Struktur. IMRAD struktur Innledning Metode Resultat And Diskusjon

Struktur. IMRAD struktur Innledning Metode Resultat And Diskusjon Notat om rapport Karin Torvik og Hildfrid Brataas, sykepleier, PhD Forsker ved Senter for Omsorgsforskning, Midt Norge Førsteamanuensis, Høgskolen i Nord Trøndelag Struktur IMRAD struktur Innledning Metode

Detaljer

ANDEBU SKOLE - kunnskap og utvikling

ANDEBU SKOLE - kunnskap og utvikling ANDEBU SKOLE - kunnskap og utvikling VURDERING I NORSK Eksempler på elevmedvirkning Mars 10 Oppgave til 1. trinn Kompetansemål fra Kunnskapsløftet (Norsk): Sammensatte tekster Mål for opplæringen er at

Detaljer

APA-stilen - et sammendrag

APA-stilen - et sammendrag APA-stilen - et sammendrag Når du skriver en akademisk tekst, er det svært viktig at du overholder alle regler for sitering og kildehenvisning. Hovedregelen er at kildene du bruker skal være lett identifiserbare,

Detaljer

Hvordan vurdere kilder?

Hvordan vurdere kilder? Opphav Hvordan vurdere kilder? - Når er kilden fra? Datering, oppdatering - Hvem er forfatteren? - Hvem er utgiveren? Innhold - Hva står i kilden? - Synsvinkel - Hva er formålet? Eksempel: Søk Martin Luther

Detaljer

Appellative tekster: Sakprosatekster som har som mål å påvirke den som ser teksten, kalles appellative tekster. Eksempel på dette er reklametekster.

Appellative tekster: Sakprosatekster som har som mål å påvirke den som ser teksten, kalles appellative tekster. Eksempel på dette er reklametekster. Sakprosa Stoffet er hentet og bearbeidet fra Tekst og tanke Norsk for grunnkurset. Lære og Litteraturbok. Aschehoug. 2000 og Tekst og tanke Norsk for VKI og VKII Lærebok. Aschehoug 2003 Sakprosatekster

Detaljer

Kvifor og korleis bruke kjelder? Akademisk skrivekurs for studentar 28. september 2015 Kirsti Langstøyl, Biblioteket

Kvifor og korleis bruke kjelder? Akademisk skrivekurs for studentar 28. september 2015 Kirsti Langstøyl, Biblioteket Kvifor og korleis bruke kjelder? Akademisk skrivekurs for studentar 28. september 2015 Kirsti Langstøyl, Biblioteket 1 Oversikt Biblioteket si nettside «Skrive og referere» (APA, oppgåveskriving) Fjerntilgang

Detaljer

NY PÅ NETT. Enkel tekstbehandling

NY PÅ NETT. Enkel tekstbehandling NY PÅ NETT Enkel tekstbehandling Innholdsfortegnelse Tekstbehandling... 3 Noen tips for tekstbehandling...3 Hvordan starte WordPad?... 4 Wordpad...4 Wordpad...5 Forflytte deg i dokumentet... 7 Skrive og

Detaljer

Referanser, fotnoter og EndNote - i Word

Referanser, fotnoter og EndNote - i Word Guide for studenter og ansatte Referanser, fotnoter og EndNote - i Word Guiden viser de vanligste måtene å håndtere referanser på i skriveprogrammet Microsoft Word. Enkle kildehenvisninger og fotnoter

Detaljer

Kjeldebruk og referanseteknikk

Kjeldebruk og referanseteknikk Kjeldebruk og referanseteknikk Presentasjon på kurs i akademisk skriving 20. november 2013 Kirsti Langstøyl Biblioteket, Høgskulen i Volda Formulere søk/søkeprofil Kva er oppgåveteksten (dersom oppgåva

Detaljer

"STEINS OPPSKRIFT" FOR AKADEMISK SKRIVING

STEINS OPPSKRIFT FOR AKADEMISK SKRIVING Stein Wivestad 05.06.09 "STEINS OPPSKRIFT" FOR AKADEMISK SKRIVING Semesteroppgaver, fordypningsoppgaver og masteravhandlinger skal skrives etter regler for akademisk forfatterskap. Det fins et utall av

Detaljer

Tekstbehandling. En introduksjon. Alvor Berg

Tekstbehandling. En introduksjon. Alvor Berg Alvor Berg 14.06.13 Tekstbehandling En introduksjon Alvor Berg Innhold Opprette strukturerte mapper... 3 Lagring... 3 Oversiktlig dokument... 4 Klipp/kopier og lim inn... 5 Punkt og nummermarkering...

Detaljer

Om oppgaveskriving ved INL

Om oppgaveskriving ved INL Therese Tungen (i samarbeid med Øyvind Prytz): Om oppgaveskriving ved INL Dette heftet er ment som en veiledning i hvordan man kan gå fram for å skrive en god tekstanalyse, og er spesielt beregnet for

Detaljer

Harvard Harvard er en forfatter-år stil som finnes i flere varianter. Fremstillingen er basert på:

Harvard Harvard er en forfatter-år stil som finnes i flere varianter. Fremstillingen er basert på: Harvard Harvard er en forfatter-år stil som finnes i flere varianter. Fremstillingen er basert på: Learning Support Services, Leeds Metropolitan University (2004) Quote, Unquote: The Harvard Style Published

Detaljer

Retningslinjer for semesteroppgaven i SV SOS107 høsten 2000

Retningslinjer for semesteroppgaven i SV SOS107 høsten 2000 Institutt for sosiologi og statsvitenskap Fakultetet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse Arild Blekesaune - 04.09.2000 Retningslinjer for semesteroppgaven i SV SOS107 høsten 2000 Innlevering og godkjenning

Detaljer

"STEINS OPPSKRIFT" FOR AKADEMISK SKRIVING

STEINS OPPSKRIFT FOR AKADEMISK SKRIVING Stein M. Wivestad 24.10.2011 "STEINS OPPSKRIFT" FOR AKADEMISK SKRIVING Semesteroppgaver, fordypningsoppgaver og masteravhandlinger skal skrives etter regler for akademisk forfatterskap. Det fins et utall

Detaljer

Dere klarer kanskje ikke å komme gjennom hele heftet, men gjør så godt dere kan.

Dere klarer kanskje ikke å komme gjennom hele heftet, men gjør så godt dere kan. I denne timen skal dere få en innføring i skriveprogrammet vi har på skolen, Writer. De aller fleste av dere er vel mest vant til Word, og Writer ser litt annerledes ut, men har stort sett de samme funksjonene

Detaljer

EndNote referansehåndteringsprogram. HiVe biblioteket

EndNote referansehåndteringsprogram. HiVe biblioteket EndNote referansehåndteringsprogram HiVe biblioteket Mappestruktur Mine dokumenter EndNote Bibliotek.enl Bibliotek.Data Styles APA 6th HiVe.ens 2 Om EndNote EndNote brukes til å holde orden på litteraturreferanser.

Detaljer

A. Skriftlig gruppeoppgave (fordypningsoppgaven)

A. Skriftlig gruppeoppgave (fordypningsoppgaven) 4.1.10 Avdeling for vernepleie RETNINGSLINJER EKSAMEN, EMNE 10 - VPFOR/ VPDFOR Type: Retningslinje ID: D00863 Gyldig fra: 12.01.2017 Ansvarlig: Avdelingsleder Godkjent av: Studieleder Retningslinjer for

Detaljer

Bruk av OpenOffice.org 3 Writer

Bruk av OpenOffice.org 3 Writer Bruk av OpenOffice.org 3 Writer OpenOffice.org 3 er et gratis og bra alternativ til Microsoft Office (Word, Excel, Power Point osv.). 1 Oppstart av OpenOffice.org Trykk på Start etterfulgt av Programmer

Detaljer

SKRIVEMAL DEL I: Å skrive for nettstedet

SKRIVEMAL DEL I: Å skrive for nettstedet SKRIVEMAL DEL I: Å skrive for nettstedet Universitetshistorisk nettsted MUSEUM FOR UNIVERSITETS- OG VITENSKAPSHISTORIE (MUV) INNHOLD 1. HVEM SKRIVER VI FOR? 2 2. DISPOSISJON, SPRÅK OG LESELIGHET 2 - Innhold

Detaljer

NETTSIDEKURS. NORILCO -Norsk forening for personer med stomi, reservoar og mage-/tarmkreft.

NETTSIDEKURS. NORILCO -Norsk forening for personer med stomi, reservoar og mage-/tarmkreft. NETTSIDEKURS NORILCO -Norsk forening for personer med stomi, reservoar og mage-/tarmkreft. Innføring i bruk av distriktsavdelingens nettside 17.-19. April 2015 Innhold Innlogging... 3 Lag ny artikkel/nyhet....

Detaljer

Vurderingsveiledning 2012

Vurderingsveiledning 2012 Vurderingsveiledning 2012 ENG0012 Engelsk 10.trinn Til sentralt gitt skriftlig eksamen Bokmål ENG0012 Engelsk 10. trinn Vurderingsveiledning til sentralt gitt skriftlig eksamen i 2012 Denne vurderingsveiledningen

Detaljer

Retningslinjer for skriftlige arbeider ved EFL. Del 1. Om utforming av skriftlige arbeid. 1.1 Forberedelsesfasen noen råd

Retningslinjer for skriftlige arbeider ved EFL. Del 1. Om utforming av skriftlige arbeid. 1.1 Forberedelsesfasen noen råd Retningslinjer for skriftlige arbeider ved EFL Del 1. Om utforming av skriftlige arbeid 1.1 Forberedelsesfasen noen råd Generell forberedelse ved systematiske notater For å få bakgrunnsstoff for skriving

Detaljer

Skrive en akademisk tekst

Skrive en akademisk tekst Skrive en akademisk tekst Håkon Tolsby 07.09.2015 Håkon Tolsby 1 Viktige faser i skriveprosessen 07.09.2015 Håkon Tolsby 2 Sentrale krav To viktige krav til en akademisk tekst At oppgaven følger et format

Detaljer

Alternativ I) Teorirettet modell

Alternativ I) Teorirettet modell SENSURVEILEDNING KULT2201 VÅREN 2010 DEL I EMNEKODE, EMNETITTEL, ANTALL STUDIEPOENG KULT2201 IKT og kulturendring 15 spt SEMESTER/ÅR/VURDERINGSFORM Vår 2010 Hjemmeeksamen 3 dager OPPGAVETEKSTEN Velg mellom

Detaljer

Veiledning for skriving av historikk for loger og leirer i Odd Fellow Ordenen

Veiledning for skriving av historikk for loger og leirer i Odd Fellow Ordenen 1 Veiledning for skriving av historikk for loger og leirer i Odd Fellow Ordenen Norsk Odd Fellow Akademi Institutt for Rituell og Ordenshistorisk Forskning Oktober 2012 2 Veiledningen er utarbeidet av

Detaljer

Formelle krav til innleveringer ved. Norges Kreative Høyskole

Formelle krav til innleveringer ved. Norges Kreative Høyskole Formelle krav til innleveringer ved Norges Kreative Høyskole Gjelder for studieåret 2014-1015 Eksamenskontoret ved Norges Kreative Høyskole. Revidert av Tone Mikkelsen, 03.09.14. Dette dokumentet gir en

Detaljer

Direkte sitat skives inn i teksten på to ulike måter, etter hvor mye tekst du skal henvise (limer inn i din tekst).

Direkte sitat skives inn i teksten på to ulike måter, etter hvor mye tekst du skal henvise (limer inn i din tekst). Kildebruk Det finnes flere ulike måter å skrive litteraturhenvisninger på (referansen til hvor informasjonen er funnet), her på skolen bruker vi henvisningsstilen APA6 (APA sixth edition). Sitater: Det

Detaljer

Studieåret 2012/2013

Studieåret 2012/2013 UiO Institutt for spesialpedagogikk SPED4090 / Retningslinjer for og krav til masteroppgaven Studieåret 2012/2013 A. FORBEREDELSE, PROSJEKTPLANLEGGING, VEILEDNING... 2 1. Forberedende arbeid... 2 2. Prosjektplanlegging...

Detaljer

Studentene danner grupper med bakgrunn i faglige tema. Gruppestørrelsen bør være minimum tre studenter, men skal ikke overstige fem.

Studentene danner grupper med bakgrunn i faglige tema. Gruppestørrelsen bør være minimum tre studenter, men skal ikke overstige fem. 4.1.10 Avdeling for vernepleie RETNINGSLINJER EKSAMEN, EMNE 10 - VPFOR/ VPDFOR Type: Retningslinje ID: D00863 Gyldig fra: 28.11.2014 Ansvarlig: Avdelingsleder Godkjent av: Studieleder Retningslinjer for

Detaljer

Brukerveiledning http://www.hovikif.no/ Bruk av siden. Når du går inn på siden får du opp følgende bilde:

Brukerveiledning http://www.hovikif.no/ Bruk av siden. Når du går inn på siden får du opp følgende bilde: Brukerveiledning http://www.hovikif.no/ Bruk av siden Når du går inn på siden får du opp følgende bilde: Øverst i høyre hjørne kan du endre størrelsen på teksten og søke etter lagrede artikler. De enkelte

Detaljer

Litt om oppgaveskriving

Litt om oppgaveskriving Litt om oppgaveskriving På denne sida finner du informasjon om kildebruk og en del generelle tips for hvordan du bør skrive sosiologioppgaver. Du kan laste ned hele sida som et hefte i pdf-format [link:]

Detaljer

Vurderingsveiledning 2011

Vurderingsveiledning 2011 Vurderingsveiledning 2011 ENG0012 Engelsk 10.trinn Til sentralt gitt skriftlig eksamen Bokmål Vurderingsveiledning til sentralt gitt skriftlig eksamen 2011 Denne vurderingsveiledningen gir informasjon

Detaljer

Behandling av dokumenter i Microsoft Word. En rask innføring

Behandling av dokumenter i Microsoft Word. En rask innføring Behandling av dokumenter i Microsoft Word En rask innføring Forord Denne guiden er utformet av Orakeltjenesten ved Dragvoll som en enkel innføring i grunnleggende funksjoner i Word for å hjelpe studenter

Detaljer

Norsk fordypning våren 2010. 10. trinn

Norsk fordypning våren 2010. 10. trinn Norsk fordypning våren 2010 10. trinn Mål for perioden januar til april Du skal lære Å manipulere bilder i photoshop elements Å lage en film i Windows photostory Å lage tekst til en film Å lese inn tekst

Detaljer

Akademisk skriving. Kfk: norsk Mikkel Rustad og Tonje Hilde Giæver Seksjon for digital kompetanse Høst 2016

Akademisk skriving. Kfk: norsk Mikkel Rustad og Tonje Hilde Giæver Seksjon for digital kompetanse Høst 2016 Akademisk skriving Kfk: norsk 1 1-7 13.30-15.30 Mikkel Rustad og Tonje Hilde Giæver Seksjon for digital kompetanse Høst 2016 Emner Nivå 1: Grunnleggende funksjoner; Merke/ navigere/stavekontroll/søk-erstatt

Detaljer

Arbeid med digitale tekster i akademisk skriving Sist oppdatert 15.11.12

Arbeid med digitale tekster i akademisk skriving Sist oppdatert 15.11.12 Arbeid med digitale tekster i akademisk skriving Sist oppdatert 15.11.12 Seksjon for digital kompetanse Uke 46 2012/2013 Øktens emner Stiler Overskriftstil1, 2 etc Sitatstil Innholdsfortegnelse Sett inn/oppdatere

Detaljer

INNHOLD. Innledning 12. Kapittel 1: Kommunikasjon 14. Kapittel 2: Sjanger 20. Kapittel 3: Med språket som verktøy 26

INNHOLD. Innledning 12. Kapittel 1: Kommunikasjon 14. Kapittel 2: Sjanger 20. Kapittel 3: Med språket som verktøy 26 INNHOLD Innledning 12 Kapittel 1: Kommunikasjon 14 Hva er kommunikasjon? 15 Kommunikativ kompetanse 15 Kommunikasjon har alltid et formål 16 Retorikk: læren om målrettet kommunikasjon 17 Konvensjoner 17

Detaljer

Innhold. Bruksanvisning for Zotero (oppdatert 09/12/2016)

Innhold. Bruksanvisning for Zotero (oppdatert 09/12/2016) Bruksanvisning for Zotero (oppdatert 09/12/2016) Zotero er et referansehåndteringsprogram som brukes til å samle, spare og organisere referanser bøker, bokkapittel, artikler, websider, etc. Du kan lage

Detaljer

Formelle krav til innleveringer ved Høyskolen Kristiania

Formelle krav til innleveringer ved Høyskolen Kristiania Formelle krav til innleveringer ved Høyskolen Kristiania Gjelder for studieåret 2015-2016 Eksamenskontoret ved Høyskolen Kristiania. Revidert, 05.11.15 Dette dokumentet gir en innføring i krav Markedshøyskolen

Detaljer

KILDEKRITIKKURS PÅ 8. TRINN

KILDEKRITIKKURS PÅ 8. TRINN 1 KILDEKRITIKKURS PÅ 8. TRINN FOR LÆRERE PÅ 8. TRINN MÅL: Elevene skal kunne bruke både digitale og trykte kilder, i arbeidet med fagtekster, i alle fag. De skal kunne skille mellom relevante og mindre

Detaljer

Rapportskriving. En rettledning.

Rapportskriving. En rettledning. Rapportskriving En rettledning http://www.mal.hist.no/hovedprosjekt Rapportens innhold Forord Sammendrag Innholdsfortegnelse Innledning Hoveddeler Teori Metode Resultater Avslutning Referanser/Litteratur

Detaljer

Bruksanvisning for Zotero (oppdatert 30/06/2017)

Bruksanvisning for Zotero (oppdatert 30/06/2017) Bruksanvisning for Zotero (oppdatert 30/06/2017) Zotero er et referansehåndteringsprogram som brukes til å samle, spare og organisere referanser bøker, bokkapittel, artikler, websider, etc. Du kan lage

Detaljer

OPPLÆRINGSREGION NORD. Skriftlig eksamen. NOR1206 Norsk Vg2 yrkesfag HØSTEN 2011. Privatister. Yrkesfaglige utdanningsprogram. 9.

OPPLÆRINGSREGION NORD. Skriftlig eksamen. NOR1206 Norsk Vg2 yrkesfag HØSTEN 2011. Privatister. Yrkesfaglige utdanningsprogram. 9. OPPLÆRINGSREGION NORD LK06 Finnmark fylkeskommune Troms fylkeskommune Nordland fylkeskommune Nord-Trøndelag fylkeskommune Sør-Trøndelag fylkeskommune Møre og Romsdal fylke Skriftlig eksamen NOR1206 Norsk

Detaljer

Tips til journalister eller andre avismedarbeidere som skal på klassebesøk. Innhold

Tips til journalister eller andre avismedarbeidere som skal på klassebesøk. Innhold Tips til journalister eller andre avismedarbeidere som skal på klassebesøk Innhold Hvorfor klassebesøk? Hva forventer elevene? Planlegg noe! God dialog Fortell om din hverdag Mediekunnskap Forbered deg

Detaljer

Klikk på publisering + offentlig + nyhet for å lage en artikkel som skal komme som nyhetssak på forsiden av fylkeslagssiden.

Klikk på publisering + offentlig + nyhet for å lage en artikkel som skal komme som nyhetssak på forsiden av fylkeslagssiden. 1. Logg deg inn i portalen: Klikk på Min side og oppgi medlemsnummer og passord: Inntil du endrer passord, er det NJFF + ditt postnummeret, som er passord, f.eks. NJFF1378. Velg fylkeslag fra dropdown-menyen

Detaljer

Retningslinjer for skriftlige arbeider

Retningslinjer for skriftlige arbeider Retningslinjer for skriftlige arbeider Praktiske råd I løpet av masterstudiet i spesialpedagogikk må studentene levere inn flere forskjellige skriftlige arbeider. Oppgavetypene vil variere og emneplanene

Detaljer

Studieåret 2016/2017

Studieåret 2016/2017 UiO/Institutt for spesialpedagogikk SPED4090/ Retningslinjer for masteroppgaven Studieåret 2016/2017 PROSJEKTPLANLEGGING OG VEILEDNING... 2 Prosjektplanlegging... 2 Veiledning... 2 Masteroppgavens format...

Detaljer

Veiledning til rapportskriving for elektrostudenter

Veiledning til rapportskriving for elektrostudenter Veiledning til rapportskriving for elektrostudenter 1. Forord Dette notatet er skrevet for å gi studentene veiledningen i rapportskriving på Elektroseksjonen for typiske laboratorierapporter. Notatet er

Detaljer