APA-stilen - et sammendrag

Transkript

1 APA-stilen - et sammendrag Når du skriver en akademisk tekst, er det svært viktig at du overholder alle regler for sitering og kildehenvisning. Hovedregelen er at kildene du bruker skal være lett identifiserbare, både i teksten og i en litteraturliste bakerst i teksten. Hensikten er at du skal gjøre det så lett som mulig å finne fram til den kilden du bruker. Det finnes flere ulike utforminger av kildehenvisninger og litteraturlister, blant annet Harvard-stilen og Chicago-stilen. Det samfunnsvitenskaplige fakultet anbefaler APA-stilen. APA-stilen er utarbeidet av American Psychological Association (APA). Denne stilen er valgt fordi den er hyppig brukt i samfunnsvitenskapelige tidsskrifter, ikke bare i psykologi, og de fleste andre stiler som brukes ligner sterkt på APA. I tillegg har APA en stor og fyldig manual som gjør det lett å ha konsekvente regler for hvordan man skal sitere. Hvis du er i tvil om hvilken stil du skal bruke på din innlevering, må du ta kontakt med foreleser eller seminarleder for å få vite hvilken stil de anbefaler. Hvis det ikke er en anbefalt stil på et emne/fag så vil vi at du bruker APA-stilen. APA-stilen er i utgangspunktet tilpasset en anglo-amerikansk kontekst, så dette dokumentet er justert noe, slik at det kan brukes i Norge. Det gjelder særlig bruk av forkortelser. Uansett hvilken stil du velger er det viktig at du er konsekvent og nøyaktig. Rekkefølgen på navn, årstall og sider, bruk av f. eks parenteser og klammer, uthevet og kursiv skrift er ikke tilfeldig i kildehenvisninger. Følg reglene for den stilen du har valgt. Kildehenvising i tekst Direkte sitat Når du siterer direkte fra kilder i din tekst er det to måter å gjøre det på. Den første er når du siterer tekst som er på mindre enn ca. 40 ord. Da skal du markere teksten som er direkte sitat med doble anførselstegn. Brukes det doble anførselstegn i teksten du siterer fra, skal du gjøre dette om til enkle anførselstegn. Forholdet mellom forsker og forskningsobjekt i samfunnsvitenskapene er et mangefasettert fenomen. (Grimen, 2005, s. 307) Når du bruker direkte sitat på mer enn ca. 40 ord skal du ikke bruke anførselstegn. Du skal da starte sitatet på en ny linje. Sitatet skal skrives med innrykk, ca 1,3 cm (eller fem innrykk), og du skal bruke dobbel linjeavstand. Forholdet mellom forsker og forskningsobjekt i samfunnsvitenskapene er et mangefasettert fenomen. En vesentlig grunn til dette er at samfunnsforskere studerer mennesker og relasjoner mellom mennesker. Mennesker har en evne til å lage egne

2 fortolninger og forklaringer av seg selv og andre. Mennesker er, som filosofen Charles Taylor har uttrykt det Selvfortolkende dyr. (Jf Aftenposten, ). De ting man studerer i de såkalte harde naturvitenskapene, så som fysikk og kjemi, har derimot ikke en slik evne til å fortolke og forklare egen og andres adferd. (Grimen, 2005, s. 307) Ved direkte sitat skal det du siterer alltid være helt likt kilden du siterer fra (Concise Rules of APA Style, 2005, s. 126). Ord og tegnsetting skal aldri avvike fra kilden du siterer fra. Hvis du oppdager feil i kilden som du siterer fra, kan du rette på dette i din tekst. Du skal da skrive sic i kursiv i parentes rett etter det du har rettet i teksten. Parafrasering Parafrasering er når du gjengir det andre, eller du selv, har skrevet tidligere, men ikke siterer direkte. Når du parafraserer, gjelder samme regler for kildehenvising som ved direkte sitat. Den eneste forskjellen er at du ikke må oppgi sidetall, men vi oppfordrer deg til å gjøre det når du kan. Det er mye som påvirker forholdet mellom forsker og forskingsobjektene i samfunnsvitenskapene. I naturvitenskapene kan ikke forskingsobjektene fortolke og forklare sin egen situasjon. I samfunnsvitenskapene, hvor man studerer mennesker og relasjoner mellom mennesker, kan forskingsobjektene forklare og fortolke virkeligheten slik de forstår det (Grimen, 2005, s. 307). Hovedregler for sitering og kildehenvising i tekst Etter et sitat i tekst skal det alltid komme en referanse til hvor dette er hentet fra. I denne referansen skal forfatters etternavn, årstall for utgivelsen og evt. sidetall stå. Det skal stå i parentes, i rekkefølge: forfatter, årstall og evt. sidetall, og skal atskilles med komma. Ved direkte sitat skal du alltid oppgi forfatter, år og sidetall i teksten. I tillegg skal dette oppgis i en referanseliste. Ved parafrasering skal du også oppgi forfatter og år for publiseringen, sidetallet skal oppgis hvis det er mulig. Når det ikke finnes dato for en tekst, skal man skrive i.d. som står for ikke dato der du normalt setter inn årstall. Husk at de aller fleste tekster har dato, så hvis du ikke finner datoen med en gang, bør du lete godt før du benytter deg av ikke dato. Unntak: Hvis forfatters navn kommer fram i teksten, kan du skrive bare årstall i parentesen. Grimen (2005) hevder at det er mye som påvirker forholdet mellom forsker og forskingsobjekter i samfunnsvitenskapene, (Publication Manuual of the American Psychological Association, 2001, s. 307). Hvis både forfatter og årstall nevnes i teksten, kan referansen utelates. Husk at sidetallet må med, med mindre også det kommer tydelig fram i teksten.

3 I 2005 hevdet Grimen på side 307 at det er mye som påvirker forholdet mellom forsker og forskningsobjekter i samfunnsvitenskapene. For å kunne bruke disse unntakene, må det komme tydelig fram hvem som siteres og når teksten er publisert. Hvis du er i tvil, bruk hovedregelen for referanse i tekst. Referering av verker med mer enn en forfatter Når et verk har to forfattere, skal begge forfattere nevnes (Concise Rules of APA Style, 2005, s. 132) hver gang kilden brukes (Publication Manual of the American Psychological Association, 2001, s. 208). Når et verk har tre-fem forfattere skal alle forfattere nevnes første gang de forekommer i teksten din. Bruker du samme referanse senere i teksten, skal du bruke første forfatters etternavn, etterfulgt av "et al.", og årstall. Wasserstein, Zappulla, Rosen, Gertman, og Rock (1994) fant [Brukes første gang kilden forekommer i teksten] Wassertein et al. (1994) fant [Brukes første gang den samme referansen forekommer i et avsnitt etter at den er nevnt første gang] Wasserstein et al. fant [Brukes de neste gangene kilden forekommer i avsnittet] (Publication Manual of the American Psychological Association, 2001, s. 208) Når et verk har mer enn seks forfattere skal etternavnet til den første forfatteren brukes, etterfulgt av "et al.". Fører dette til at siteringer fra ulike kilder får samme referanse skal navnene til de påfølgende forfatterne føres opp, til referansene blir ulike (Concise Rules of APA Style, 2005, s. 132). I tekst: Kosslyn, Koenig, Barrett, et al. (1996) og Kosslyn, Koening, Gabrieli, et al. (1996) I løpende tekst skal forfatternavnene bindes sammen med og. I andre sammenhenger, som f.eks. i referanselister, skal forfatternavnene bindes sammen med "&". Når grupper er forfattere Når det er en gruppe som f.eks. organisasjoner, offentlige organer og lignende som siteres, skrives navnet alltid helt ut første gangen det forekommer som henvisning. Noen ganger kan gruppenavnet forkortes andre gang det forekommer som kildehenvisning i teksten din. Dette kan gjøres når forkortelsen til organisasjonen er allment kjent. Når gruppen er mindre kjent, skal man skrive navnet helt ut hver gang det forekommer som kilde (Concise Rules of APA Style, 2005, s. 133). Første gang siteringen forekommer: (Næringslivets hovedorganisasjon [NHO], 2007, s. XX), de påfølgende ganger du bruker denne kilden kan du skrive: (NHO, 2007, s. XX).

4 Referanse til offentlige rapporter, utredninger, høringer og lignende skal refereres til på samme måte som når en gruppe er forfattere. Første gang siteringen forekommer: (Norges offisielle statistikk [NOS], 2006: D376, s. XX), de påfølgende ganger du bruker denne kilden kan du skrive: (NOS, 2006: D376) (Norges offentlige utredninger [NOU], 2000: 14, s. XX) Forfattere med samme etternavn Når du bruker to eller flere forfattere med samme etternavn i en tekst, skal du bruke initialene deres hver gang de siteres i teksten, selv om de ikke har publisert i samme år (Concise Rules of APA Style, 2005, 134). Weber, A (1899) og Weber, M (1927) Arbeid uten forfattere, inkludert lovarbeider, eller når forfatter er anonym Når du siterer tekster som ikke har forfatter, skal du bruke de første ordene i referanselisten (normalt tittelen) og årstallet. Bruk doble hermetegn når du siterer en artikkel eller kapittel. Bruk kursiv når du siterer til bøker, brosjyre, rapporter, tidsskrift eller lignende. Dette studiet gir deg kunnskap om samfunn og organisasjon Studiekatalogen (2007). Når teksten du referer til er anonym skal du skrive Anonym der du normalt skriver forfatters navn, ellers refererer du slik du gjør når forfatter er kjent. Lover Referanser til lovverk skal behandles på samme måte som referanser til arbeid uten forfattere, men da skal paragraf oppgis i stedet for sidetall I følge Forvaltningsloven har man klagerett (Jf. Forvaltningsloven [FVL] 1/ nr 86 28) Publiserte dommer Første gang referansen forekommer: I følge Isenedommen (Rettstidende [Rt] 1981 s. 745) I senere referanser kan forkortelsen Rt brukes. Personlig kommunikasjon Personlig kommunikasjon kan være brev, e-post, blogger, personlige intervjuer, samtaler og lignende. Når dette skal siteres i tekst skal du bruke etternavnet til den du siterer, samt initialene og en så korrekt dato som mulig. Fordi det ikke er publiserte kilder, som det er mulig for andre å se, skal ikke denne typen siteringer forekomme i referanselista. Eksempel 14: N.N. Nilsen (personlig kommunikasjon, 4. oktober 2007)

5 Hovedregler for å skrive referanseliste Referanseliste skal stå bakerst i arbeidet ditt (Concise Rules of APA Style, 2005, s. 137). I referanselisten skal du liste opp alle kildene og referansene du har brukt i teksten din. Den skal ikke inneholde referanser som ikke er brukt i teksten. Den skal heller ikke inneholde kilder som ikke er tilgjengelig for andre (Concise Rules of APA Style, 2005, s. 138). Personlig kommunikasjon og lignende skal derfor ikke inkluderes i referanselista, men bare siteres i selve teksten. Rekkefølgen i en referanseliste Referanselisten skal alltid være i alfabetisk rekkefølge, sortert etter etternavnet til forfatteren av teksten som er referert til (Concise Rules of APA Style, 2005, s. 139). Når du har brukt tekster med flere forfattere, skal du bruke den første forfatterens etternavn. Det er også viktig at du legger merke til rekkefølge på forfatter, årstall, navn på tekst, serienummer, navn på by og forlag, skrift og tegnsetting. Dette er en viktig del av det å lage en referanseliste riktig. Du skal skrive referansene på denne måten i listen: Ikke-tidskrift som f eks bøker, rapporter, brosjyrer, monografer, manualer og audo-visuel media: Forfatter, A. A. (årstall). Tittel på arbeid. Sted. Forlag. Grimen, Harald. (2004). Samfunnsvitenskapelige tenkemåter (3. utg). Oslo. Universitetsforlaget. Deler av ikke-tidsskrift som f eks deler av en bok: Forfatter, A. A. & Forfatter, B. B. (årstall). Tittel på kapittel. I A. Redaktør, B. Redaktør, & C. Redaktør (red.), Tittel på bok (s. xxx-xxx). Sted: Forlag. Morley, D. & Silverstone, R. (1991). Communication and context: ethnographic perspectives on the media audience. I K. B. Jensen & N. W. Jankowski (red.), A handbook of qualitative methodologies for mass communivation research (s ). London: Routledge. Mayer, M. (1994). Post-Fordist City. I A. Amin (red.), Post-Fordism: A Reader (s ). Oxford: Blackwell. Tidsskrift, akademiske nyhetsbrev, blader og lignende: Forfatter, A. A., Forfatter, B. B. & Forfatter, C. C. (årstall) Tittel på artikkel. Tittel på tidskrift, volum nr. xxx-xxx. Howell, S. (2001). Feltarbeid i vår egen bakgård. Noen refleksjoner rundt nyere trender i norsk antropologi. Norsk antropologisk tidsskrift, 12 (1-2), Når du bruker flere arbeid av samme forfatter Den tidligste publikasjonen skal komme først, og de skal deretter følges i kronologisk

6 rekkefølge etter årstall. Forfatterens etternavn skal skrives hver gang det forekommer i referanselista. Referanseliste Kosslyn, Koening, Barrett, Cave, Tang & Gabrieli (1996) Kosslyn, Koening, Gabrieli, Tan, Marsolek & Daly (1996) Referanseliste Anonym Concise Rules of APA Style (2005). Washington DC: American Psyhological Association. Det nye testamentet. (1975/78). Det norske bibelselskap, Oslo. Lov av 10. februar 1967om behandlingsmåten i forvaltningssaker (Forvaltningsloven) med endringer, sist ved lov av 1. august 2003 nr 86 (i kraft 1. oktober 2003 [FVL] (2003). Oslo: Cappelen akademiske forlag. Grimen, H. (2004). Samfunnsvitenskapelige tenkemåter (3. utg). Oslo: Universitetsforlaget. Howell, S. (2001). Feltarbeid i vår egen bakgård. Noen refleksjoner rundt nyere trender i norsk antropologi. Norsk antropologisk tidsskrift, 12 (1-2), s Mayer, M. (1994). Post-Fordist City. I A. Amin (red.). Post-Fordism: A Reader (s ). Oxford: Blackwell. Morley, D. & Silverstone, R. (1991). Communication and context: ethnographic perspectives on the media audience. I K. B. Jensen & N. W. Jankowski (red.), A handbook of qualitative methodologies for mass communication research (s ). London: Routledge. Norges offentlige utredinger 2000: 4. (2000). Frihet med ansvar. Om høgere utdanning og forsking i Norge. Oslo: Elanders Publishing AS (Statens Forvaltningstjeneste). Norges offisielle statistikk 2006: D376. (2006) Primary and lower secondary school 2006.Oslo, Statistisk sentralbyrå Studiekatalogen (2007). [brosjyre] Publication Manual of the American Psyhological Association. (5. utg). (2001). Washington, DC: American Psyhological Association Weber, A. (1899). The growth of cities in the ninetheenth century. New York: Colombia University Press. Weber, M. (1927). General economic history. New York: Greenburg Press.

7 Elektroniske kilder( ikke del av APA-guiden) APA-guiden behandler kildehenvising til elektroniske kilder kun kort. Vi har derfor valgt å holde dette utenfor det som omhandler APA-guidens rettningslinjer. I teksten skal du sitere elektroniske kilder ved å oppgi navnet på nettstedet, dato for nedlastningen og eventuelt navnet til personen som har uttalt sitatet du bruker. Fødselspermisjon er et tilbud, ikke tvang. (Manuela Ramin- Osmundsen, november 2007). Når du refererer til elektroniske kilder fra Internett, så skal du minimum ha med dokumentets tittel, en dato og en URL-adresse. Når det er mulig skal du alltid ha med navnet til forfatterne av dokumentet. I dag finnes både bøker og artikler både en i papir og en nettutgave. Hvis du bare har brukt den elektroniske utgaven, så skriv det i klammer [elektronisk versjon] etter tittelen på artikkelen i referanselista (271). Oppgi gjerne også dato for når du lastet ned dokumentet. Hvis Internettkilden består av flere sider, vis til URL-adressen til hjemmesiden for kilden. Bruk i.n (ingen dato), hvis publikasjonsdatoen ikke er tilgjengelig. Publisert 5. mar :20 - Sist endret 2. mai :58 Hentet fra: APA-stilen et sammendrag (Universitetet i Oslo, Det samfunnsvitenskapelige fakultet, 04.juli 2011)