Veiledning. Din egen tekst. Institutt for musikk og dans. Universitetet i Stavanger. Observasjoner. Ideer og materiale. Konklusjoner - nye ideer

Transkript

1 Veiledning i OPPGAVESKRIVING Observasjoner Ideer og materiale Din egen tekst Konklusjoner - nye ideer Analyser og drøftinger Institutt for musikk og dans Universitetet i Stavanger September 2013

2 Kjære student Velkommen til studier ved IMD eller til fortsatte studier ved IMD. Du kommer hit primært som musiker eller danser med ambisjoner om å utvikle en høy kompetanse på ditt felt. Det er veldig bra. Samtidig innebærer det å være utøver en hel del mer enn å spille eller danse. Det handler om kunnskaper, innsikter og ferdigheter innen et helhetlig fagfelt. Alle disse deldisiplinene får du garantert bruk for som danser, musiker, musikkarbeider, instruktør og pedagog. Og det vil uten tvil gjøre deg til en bedre, kyndigere, mer spennende, reflektert og attraktiv utøver. Ute i den internasjonale kunstverden finner vi dessuten i dag mange aktører som er både fremragende utøvere og glimrende forskere og skribenter. Og denne gruppen er i rask vekst. Som en del av arbeidet med å høyne den totale utøverkompetansen inngår både opplæring i reflekterende emner og kunnskapsorienterte teoriemner slik de tilbys ved IMD. Disse emnene vurderes som regel med en skriftlig besvarelse som avslutning på emnet. Dette lille heftet er ment som en håndsrekning, altså en manual, til deg som skal skrive. Det vil besvare en del spørsmål som du enten sitter med i utgangspunktet, eller som vi antar vil dukke opp underveis. Råd og anvisninger er meget konkrete. Det dreier seg for eksempel om maler for en essaybesvarelse og på hvilken måte man skal sitere og referere til kilder. Det er mange måter å arbeide frem en besvarelse, men her gir vi deg noen råd som kan tydeliggjøre prosessen frem til en standard for 1

3 semester- og oppgaveskriving på IMD. Slike besvarelser skal være faglig baserte fremstillinger i tilknytning til et undervisningsemne ved IMD og her presenteres noen rammer for teksten som skal legges til grunn for utformingen. En ofte ikke tilsiktet effekt av å mestre disse verktøyene, er at en oppdager at det å formulere noe om noe av det en verdsetter aller høyest her i livet, nemlig musikk og dans, faktisk kan være meget givende og gi en god mestringsfølelse. Vi håper du får denne opplevelsen, og at det heftet du nå holder i hånden vil hjelpe deg på veien. Lykke til! Vennlig hilsen Teorifaggruppen ved IMD 2

4 Kildehenvisning og plagiat En oppgave vil gjerne bygge på tekster og presentasjoner som andre står bak og dermed har opphavsrett til. Slike tekster og presentasjoner kalles for kilder. Kilder kan være av svært forskjellig format, eksempelvis kan nevnes lærebøker, artikler, tekst på internett, forelesninger, bilder eller lydopptak. Men det er det samme for alle kilder: når du henter sitater, tanker, fakta eller idéer fra disse kildene og bruker dem i din egen oppgave, skal du oppgi kilden. Det skal gå tydelig frem hva som er din egen tekst og hva som er lånt fra andre kilder. På denne måten viser du også at du kjenner til eksisterende litteratur om emnet. Dersom man ikke oppgir kilder kan man bli beskyldt for plagiat. Plagiat betyr å utgi andres arbeid som sitt eget. Dette blir betraktet som juks, og kan føre til stryk eller utvisning fra universitetet. Når trenger man ikke å henvise til kilder? Det er når man bruker «alminnelig kunnskap» om et emne, noe som leseren ville være kjent med, som for eksempel at Grieg har skrevet musikken til Peer Gynt. I vår sammenheng vil det ofte være aktuelt å bruke innspillinger som kilde. Det er ulike måter å organisere informasjonene i diskografier (oversikter over fonogrammer/lydfestinger). Det overordnede mål er å gi leseren en entydig informasjon om kilden. Svært ofte er tilgangen på informasjon om innspillingene svært begrenset. Vi har derfor gjort noen tilpassinger og forenklinger som skal gjøre det enklere å referere til de innspillinger (og nedlastinger) som du benytter. 3

5 Besvarelsens innhold og oppbygging Besvarelsen skal bestå av: - Tittelside Tittel på oppgaven, navn på forfatter, type oppgave, innleveringstidspunkt - Innholdsfortegnelse Viser sideplasseringen til oppgavens ulike avsnitt - Forord (valgfritt) Forord kan omhandle bakgrunn for valg av tema og takk til - Selve oppgaven (se nedenfor) o Brødteksten Skrives i Calibri 11 pkt. med 1,15 linjeavstand o Referanselisten skal skrives i APA 6th stilen og inneholde: Liste over anvendt litteratur Internettsider med adresse og lesedato Liste over lydopptak Liste over notemateriale - Ev. vedlegg For eksempel noteeksempler, librettoer, komponist- utøverbiografier, avisartikler, tabeller, formskjema osv. Skriveprosessen Skriveprosessen i en faglig basert fremstilling vil som oftest medføre stadige redigeringer og omformuleringer av teksten. Målet er at leseren skal få et helhetlig inntrykk av de analyser, drøftinger og diskusjoner omkring et eller flere fenomen med tilknytning til det aktuelle faget. 4

6 Vanlige begreper i oppgavetekster Å drøfte: Diskutere, ta for seg og granske fra forskjellige sider Å diskutere: Utveksle meninger om, debattere; behandle En analyse: Undersøkelse ved at noe sammensatt (en sak, en ting, et begrep) løses opp i ulike bestanddeler Empiri: Kunnskap eller en annen form for dyktighet som er bygd på erfaring og som dokumenteres gjennom innsamlede data Teori: 1. Antakelse som skal beskrive eller forklare (årsakene til) et visst forhold 2. (framstilling av) grunnsetninger, lover og regelmessigheter innenfor vitenskap eller kunst Besvarelsen (essayet) har tre deler: Innledning, Analyse/Drøftingsdel og en Konklusjon. Innledning Innledningen er en introduksjon til besvarelsen. Du må fange leserens interesse og leseren må introduseres for temaet ditt. Hvis det er en gitt oppgave må du være nøye i lesingen av oppgave-teksten: Få med deg alle oppgavene dvs. vær særlig oppmerksom på oppramsinger og bindeord som og, eller samt osv. Finn hvilke ord og uttrykk som er særlig relevante for det emnet oppgaven er laget for. Gjennom å tilkjennegi din tolkning av oppgaveteksten definerer du din besvarelse. Sørg da for at din tolkning leder deg inn på noe du har god peiling på, samtidig som du tilkjennegir at du er klar over hvilke avgrensninger du gjør ved å oppfatte oppgaven på din måte. Lag en problemstilling som gir retning til besvarelsen og som du kan ta opp igjen (og besvare bekreftende eller avvisende) i konklusjonen. 5

7 Innledningen må inneholde: presentasjon av problemstillingen begrunnelse for valg av problemstilling en kort innføring i det temaet du har valgt begrepsavklaringer/ definisjoner Analyse/Drøftingsdel Dette er oppgavens/essayets hoveddel. Avhengig av oppgavens karakter vil denne delen kunne variere en del. Det er vanlig å starte med en presentasjon av dine observasjoner knyttet til problemstillingen. Unngå for mange vurderinger av de enkelte observasjonene på dette stadiet. I drøftingsdelen derimot er det nettopp verdien av observasjonene som skal evalueres. Det er ikke nok å vise til at det finnes argumenter for og mot (pro & contra), men du må selv presentere slike argumenter og vurdere styrken av dem opp mot den problemstilling du arbeider med. Det gjør du ved å drøfte hvorvidt dine observasjoner kan knyttes til sterke og svake punkter i disse argumentene. I drøftingsdelen vil du så kunne vekte de ulike argumentene opp mot din problemstilling og således drive teksten frem mot konklusjonen. Avhengig av problemstillingen og oppgavetypen vil hoveddelen kunne inneholde ett eller flere av disse momentene: gjennomgang av teori på området gjennomgang av tidligere forskning/erfart kunnskap en presentasjon av forskningsmetoden du har valgt redegjørelse for hvordan du har samlet inn data dine observasjoner analyse av innsamlet data redegjørelse for styrke og svakheter i tidligere forskning, egen forskningsmetode, datamateriale osv. 6

8 Konklusjonen Her vurderer du de ulike momentene i drøftingsdelen i forhold til hva du mener er viktigst. Hva har størst argumentativ kraft og bruk det til å besvare din problemstilling. Det bør ikke komme nye argumenter i konklusjonen. Husk du kan godt komme til den konklusjon at det du trodde var tilstede i verket/emnet ikke er der; en negativ konklusjon kan være like riktig som en positiv konklusjon. Når du er kommet så langt vil det ofte være relevant å foreta justeringer av innledningen og problemstillingen og eventuelt tittel for å gjøre besvarelsen/essayet mer enhetlig og spisset. Konklusjonen bør ha en oppsummering av resultatene generelt og særlig i forhold til problemstillingen din. Referansestil Å referere korrekt er en essensiell del av all akademisk arbeid. De fleste publiseringskanaler (tidsskrift, forlag etc.) bruker helt spesifikke referansesystemer, slik at både forfatter og leser har en lett gjenkjennelig og forutsigbar stil å forholde seg til. Hensikten er altså at forfatteren henviser til kilder på en klar og forståelig måte slik at leseren lett kan følge referansen tilbake til kilden. En referanse kan eksempelvis henvise til et direkte sitat fra en musiker i en selvbiografi, eller rett og slett vise tilbake til opprinnelsen av en spesifikk argumentasjon, tankesett eller idé. I følge god akademisk praksis har derfor lærerne ved IMD blitt enige om å bruke en spesifikk stil, og valget landet på APA-stilen (versjon 6). Vi vil altså at du som student bruker denne stilen i alt innlevert arbeid i tiden du studerer her. 7

9 APA-stilen er utarbeidet av American Psychological Association (APA), brukes ofte innen samfunnsvitenskap. Vi har gjort noen tilpassinger til bruk i tekster du kommer til å skrive i studietiden her. Det er svært viktig at du setter deg godt inn i stilen, og vi har derfor laget en enkel og oversiktlig beskrivelse vi håper kan være til hjelp. Hovedregler ved APA-stilen 1. Sitering og kildehenvisning i tekst Kildene du bruker skal være lett identifiserbare både i teksten og i referanselisten. I teksten skal referansen stå i parentes og omfatte: forfatters etternavn, årstall for utgivelsen og sidetall. Unntakene er 1) Udatert tekst? Skriv s.a. (sine anno) der du ellers setter inn årstall. 2) Nevner du forfatterens navn i teksten? Skriv årstall i parentesen. 3) Nevnes både forfatter og årstall i teksten? Skriv sidetall i parentesen. 2. Direkte sitat Ved direkte sitat skal alltid forfatter, år og sidetall oppgis både i teksten og i referanselisten. To måter å gjøre dette på: Er sitatet på mindre enn ca. 40 ord/3 linjer? Bruk doble anførselstegn før og etter teksten. Er sitatet på mer enn ca. 40 ord/3 linjer? Ikke bruk anførselstegn, men derimot start sitatet på ny linje, innrykk på ca. 1,3 cm (tabulator eller fem innrykk). 3. Parafrasering Parafrasering er når du gjengir det andre har skrevet tidligere, men hvor du ikke siterer direkte. Oppgi forfatter, år og sidetall både i teksten og referanselisten. 8

10 4. Referering av verker med mer enn én forfatter To forfattere? Begge forfattere nevnes hver gang. Flere enn to forfattere? Alle nevnes første gang i teksten din, men forenkles ved senere referanse til kun første forfatter etterfulgt av "et al.". 5. Personlig kommunikasjon Personlig kommunikasjon (brev, e-post, blogger etc.) og sitat fra foreleser skal siteres med etternavn og initialene til den du siterer, samt dato (om mulig). Dette listes ikke i referanselista. Elektroniske kilder Ligger artikkelen/musikken/videoen på nett skal URL oppgis både i teksten og i referanselisten. Ettersom nettinnhold stadig oppdateres, skal du også oppgi dato for når du lastet ned eller noterte innholdet fra nettsiden. En kan skille mellom to typer kilder på nettet. 1) Nettsiden er identisk med en eksisterende kilde distribuert i et annet format (For eksempel elektroniske utgaver av leksika, tidsskrift og musikkutgivelser). 2) Nettsiden er kun utformet og distribuert gjennom nettet (Wikipedia, YouTube og lignende). Hvis nettstedet har en fullstendig referanse til artikkelen/musikken/videoen skal du bruke den (slik som vist i dette heftet) samt indikere at kilden er hentet fra nettet (URL sist i referansen i referanselisten). Selvstendige nettsider refereres både i teksten og referanselisten med søkeord/oppslagsord, URL og lesedato. 6. Referanselisten Referanseliste skal stå på slutten av teksten din, og alle kilder og referanser skal listes opp. Kun list opp referanser som du faktisk har brukt i teksten. 9

11 APA-stilen i tekst og i referanselister på IMD: Som du vil se av eksemplene nedenfor er bruken av kursiv, komma, punktum, kolon, mellomrom og type parenteser svært viktig i denne som i alle andre bibliografiske stiler. Nettsteder (som eksisterer kun som nettside): I teksten: Søkeord/oppslagsord. URL-adressen. I referanselisten: Søkeord/oppslagsord. (år, dato for siden, eventuelt dato for sist oppdaterte versjon). I nettstedets navn. Hentet dato fra URLadressen. Eksempler: I en tekst om John Coltranes fonogram Giant Steps vil en kildehenvisning til Wikipedia om denne innspillingen være.coltranes Giant Steps ( Mens i referanselisten slik: Coltrane, J. Giant Steps, (2012, 20.11). I Wikipedia. Hentet fra En referanse til en innspilling av Giant Steps hentet fra You Tube vil i teksten bli: Giant Steps ( DMNbVY2J90). Det vil være verd å nevne i teksten at denne innspillingen er hentet fra en remastered utgave. I referanselisten vil det bli: Coltrane, J. Giant Steps (2012, 18.12). I YouTube. Hentet fra 10

12 Musikk-cd: I teksten: Artist, Tittel (Kristensen, Shimmering minor) I referanselista: Artist. Plateselskapets katalognummer. (år). Tittel i kursiv [materialtype]. Utgivelsessted: Utgiver. Kristensen, R. PJRCD (2005). Shimmering minor [CD]. Kristiansand: Ponca Jazz records. Musikk-spor: I teksten: Kristensen (Shimmering minor, spor 1) I referanselista: Kristensen, R. PJRCD (2005). As u like. På: Shimmering minor [CD]. Kristiansand: Ponca Jazz records. Noter: I teksten: Komponist, årstall (Beethoven, 2002) I referanselista: Komponist. (år). Tittel [Noter]. Utgivelsessted: Forlag Beethoven, L. (2002). Für Elise [Noter] New York: Random House. Bok med en forfatter I teksten: (Høst, 2005) Ved sitat: (Høst, 2005, s.97) I referanselista: Høst, T. (2005). Ledelse i helse- og sosialsektoren. Oslo: Universitetsforlaget. Bok med en redaktør I teksten: (Alsvik, 2005) I referanselista: Alsvik, O (Red.). (2005). Musikk, identitet og sted. Oslo: Norsk lokalhistorisk institutt. 11

13 Bokkapittel i en antologi I teksten skal du vise til kapittelforfatteren:. (Heggen, 2008). I referanselista: Heggen, K. (2008). Profesjon og identitet. I: A. Molander & L. I. Terum (Red.), Profesjonsstudier (s ). Oslo: Universitetsforlaget. Tidsskriftartikkel med en forfatter I teksten: (Tallerås, 2006) I referanselista: Tallerås, K. (2006). Bibliotek og bibliotekar. Bibliotekaren, (7), Video, DVD I teksten: Regissør og produsent, år (Lambert og Harrison, 2005) I referanselista: Regissør og produsent. (år). Tittel i kursiv [type medium]. Utgivelsessted: Utgiver. Lambert, T., & Harrison, C. (Regissør og produsent). (2005.) Guns, germs and steel [DVD]. [s.l.]: National Geographic. Her mangler utgivelsessted og erstattes av forkortelsen s.l. (sine loco) Du legger kanskje merke til at referanser som går over mer enn en linje føres med «hengemarg», ett tabulatorinnrykk, noe som øker oversikten over forfatternavnene i en alfabetisert referanseliste. Hvis en mangler dato for en utgivelse settes s.a. (sine anno) inn i parentesen som skulle angi utgivelsestidspunkt. Når det gjelder fonogrammer og videoer skal du ikke benytte automatiske overføringer fra Bibsys/EndNote, men skrive i tekst og referanselister slik som vist i dette veiledningsheftet. Svært ofte vil det være vanskelig å finne årstallet for utgivelsen, men bruk det katalognummer som utgiver har trykket på coveret/platen. 12

14 En eksempeltekst Per Dahl: Fra et artikkelutkast om Kant. Når (Seashore, 1938, p. 9) omtaler det kunstneriske uttrykk i en musikalsk fremføring/praksis som avvik fra normen (det forventede, noterte), kan linjene trekkes tilbake til Kants presisering om at kun geniet realiserer det frie spill som kjennetegner den kunstneriske aktivitet hvor fritt spill betyr en regelsettende aktivitet som selv ikke er underlagt regler. Spenningsfeltet mellom notasjon og fremføringspraksiser har i de siste tiårene påvirket både musikkhistoriske (Taruskin, 1995), musikkestetiske (Davies, 2001) og musikkpedagogiske teorier (Sloboda, 2005) samt generert forskningsprosjekter innen kunstnerisk utviklingsarbeid som i Sigurd Slåttebrekks prosjekt om å adaptere Griegs fremføringsstil gjennom detaljstudier av Griegs innspillinger av egne verk (Slåttebrekk, Chasing the butterfly). 1 I referanselisten (APA 6th style): Davies, S. (2001). Musical works and performances: a philosophical exploration. Oxford: Clarendon Press. Seashore, C. E. (1938). Psychology of Music: Dover Publications. Sloboda, J. A. (2005). Exploring the musical mind: cognition, emotion, ability, function. Oxford: Oxford University Press. Slåttebrekk, S. PSC1299. (2010). Chasing the butterfly [CD]. Oslo: Simax Classics Taruskin, R. (1995). Text and act: essays on music and performance. New York: Oxford University Press. 1 Se også (lest ) 13

15 En større eksempelsamling kan være denne, hvor du klikker deg direkte inn på ønsket referansetype: _standarden/apa-eksempelsamling Her er enda en eksempelsamling. Den har en innledende tekst og er mer som et oppslagsverk. Denne ligger i skranken og på pc-stua ved biblioteket. På bibliotekets hjemmeside er det flere ulike kurstilbud som redegjør for bruk av kilder og litteratursøk under overskriften: Søk smartere skriv betre: ID=5669 Her er det også en link til en nettside med gjennomgang av oppgaveskriving: Til slutt noen ord om EndNote. Dette programmet er relevant for de som benytter seg av mange vitenskapelige publikasjoner (bøker og artikler). Det gir deg mulighet til å bygge opp og lagre ditt eget bibliotek hvor alle typer bibliografiske data er samlet. Med et slikt bibliotek vil du kunne hente inn aktuelle referanser inn i din tekst og programmet vil generere en referanseliste i den stil du måtte ønske. Programmet er dessverre ikke utviklet i forhold til musikkverk (noter og innspillinger), men vil du vite mer om EndNote så kan du gå inn på nettsiden 14

16 LYKKE TIL og husk: Veiledning kan også oppsøkes på biblioteket og blant lærerne 15