Mal for oppgaveskriving

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Mal for oppgaveskriving"

Transkript

1 Fakultet for samfunnsfag Mal for oppgaveskriving Utarbeidet av Asbjørn Johannessen Innhold 1. Innledning Den tekniske utformingen av oppgaven... 3 Oppsett... 3 Brødtekst... 3 Sidenummerering... 3 Linjeavstand... 3 Avsnitt... 4 Overskrifter... 4 Fotnoter Disponering av oppgaven... 4 Forside... 4 Tittelside... 5 Forord... 5 Innholdsfortegnelse... 5 Sammendrag... 5 Antall sider Referanser... 6 Egen framstilling av andres tekster... 6 Hele referansen i parentes... 6 Forfatter framheves... 7 Direkte sitater... 7 Monografier og antologier... 8 Hvilket utgivelsesår skal oppgis?... 9 Sekundærkilder Informasjon fra internett Vurdering av kvalitet Referanser Litteraturliste Monografier Antologier Artikler i tidsskrift Debattinnlegg, kronikker og lignende i avis Nyhetsartikler og lignende i avis Institusjon, organisasjon eller komite som forfatter Offentlige dokumenter Informasjon fra internett Film og TV Referanser til regelverk og vanlige rettskilder

2 Vedlegg Eksempel på litteraturliste Vedlegg Har du fulgt prosedyrene som er beskrevet i malen?

3 1. Innledning Ved Høgskolen i Oslo og Akershus, Fakultet for samfunnsfag (SAM), skriver studenter forskjellige typer oppgaver, og det er visse prosedyrer og regler for hvordan slike faglige tekster skal utformes. Det er forskjellige standarder for hvordan man skriver faglige tekster, og i denne manualen bruker vi Chicagomanualen («author-date system»). Denne er tilgjengelig som bok: The Chicago Manual of Style (16. utgave, 2010). En kortversjon av manualen ligger på nettet: ( ). Studenter ved SAM skal følge reglene som er beskrevet i denne malen/manualen. Noen institutter/utdanninger ved SAM har andre maler, og da skal disse brukes. Man skal altså bruke den manualen / de manualene som instituttet/utdanningen har bestemt å bruke. På lærlingesenteret ved HiOA er det en rekke lenker som kan være til hjelp når man skriver oppgaver: 2. Den tekniske utformingen av oppgaven Oppsett I alle typer oppgaver skal man bruke forhåndsinnstilte marger og topptekst og bunntekst i det tekstbehandlingsprogrammet man bruker. Høyremargen kan være åpen, slik som i denne malen, eller blokkjustert med rett marg også på høyre side. Brødtekst Den fortløpende teksten betegnes som brødtekst. Det er ingen regler for hvilken skrifttype man kan bruke, men skriftstørrelsen på brødteksten skal være 12 punkter. I Word velger man type skrift og størrelse under: «Hjem» og «Skrift». Det skal være samme skrifttype på brødteksten i hele oppgaven. Tekst kan utheves ved å bruke kursiv, ikke fet skrift eller understreking. Sidenummerering Oppgavene skal ha sidenummer. Det er forskjellige måter å plassere sidenummer på (øverst/nederst, midtstilt/indre/ytre og så videre). Det er valgfritt hvor man plasserer sidetallet. Sidetall settes inn under «Sett inn» og «Sidetall». Hvis man plasserer sidetallet til venstre og høyre, skal oddetall være på høyre side. Linjeavstand Linjeavstand skal være 1,5. Linjeavstand justeres på et av ikonene under: «Hjem» og deretter «Avsnitt» hvor man så velger «Linje- og Avsnittsavstand» og

4 Avsnitt Det skal være ekstra mellomrom (linjeskift) mellom avsnitt. Man trykker på «Enter» når man begynner på nytt avsnitt. Avsnitt må ikke være for lange, men heller ikke for korte. Ha gjerne 4-5 avsnitt på hver side. Det som står i et avsnitt skal naturlig høre sammen der. Overskrifter Det kan være to, eventuelt tre nivåer på overskrifter. Første nivå (hovedoverskriften) kan eksempelvis skrives med samme skrifttype som brødteksten med 14 punkter og fet skrift. Underoverskrifter (nivå 2) kan også skrives med samme skrifttype og størrelse som brødteksten, men med fet skrift. Et eventuelt tredje nivå kan skrives med samme skrift og størrelse som brødteksten, med kursiv. Det skal ikke være mellomrom, men vanlig linjeavstand mellom overskrift og tekst (jamfør hvordan det er gjort i denne malen). Hovedoverskriften (nivå 1) kan nummereres, men det er ikke nødvendig å nummerere overskrifter på nivå 2 og 3 (se hvordan det er gjort i denne manualen). Fotnoter Internettadresser kan oppgis i fotnoter. Også annen supplerende informasjon kan oppgis i fotnoter. 3. Disponering av oppgaven Det stilles visse krav til hva som skal være med i en faglig oppgave, og hvordan den bygges opp (disponeres.) Forside Hva som skal være med på forsiden er avhengig av hvilken type oppgave det er snakk om. Arbeidskrav har standardiserte forsider som skal fylles ut. Forsiden på en bacheloroppgaver og masteroppgaver skal inneholde: Oppgavens tittel (24 pkt.). Navn / studentnummer på forfatter(e) (16 pkt.). Hvilken type oppgave det er, for eksempel masteroppgave i sosialt arbeid (12 pkt.). Utdanningsinstitusjon: Høgskolen i Oslo og Akershus, Fakultet for samfunnsfag, eventuelt hvilken utdanning (12 pkt.). 4

5 På forsiden kan man bruke skrifttypen Times New Roman (fet skrift), og den punktstørrelsen som er nevnt i parentes ovenfor. Tittelside Masteroppgaver skal ha en tittelside med samme opplysninger som forsiden, og i tillegg skal det oppgis publikasjonsår. Tittelside er ikke nødvendig for andre type av oppgaver. Forord I bachelor og masteroppgaver er det vanlig med et forord der man kort skriver litt om bakgrunnen for oppgaven og takker personer og institusjoner som har vært til hjelp med oppgaven. Under forordet skriver man sted, dato og navn på forfatter(e). Innholdsfortegnelse Etter forordet følger innholdsfortegnelse. Den gir leseren et første inntrykk av hva oppgaven handler om. Her skrives hoved- og underoverskrifter. Tekstbehandlingsprogrammer gir muligheter for automatisk å lage innholdsfortegnelsen. I Word lager man innholdsfortegnelsen ved å sette markøren der man vil plassere innholdsfortegnelsen samt går til «Referanser» og så «Innholdsfortegnelse.» Innholdsfortegnelsen kan endres ved å bruke «Oppdater tabell» under «Referanser». Da endres både sideangivelser og de endringer som eventuelt er gjort på overskrifter. Se på innholdsfortegnelsen i denne malen. Sammendrag Masteroppgaver skal ha et sammendrag på både norsk og engelsk, der man kort presenterer bakgrunnen for oppgaven, problemstilling, metode, resultater og diskusjon. Sammendraget bør være på cirka én side. Prosjektoppgaver og fordypningsoppgaver kan også ha sammendrag dersom man finner det hensiktsmessig. Antall sider Omfanget (antall sider) er avhengig av hvilken type oppgave det er snakk om. Man må undersøke hva som er maksimalt (eventuelt minimalt) antall sider for den oppgaven man skriver og holde seg til det. 5

6 4. Referanser Å skrive oppgaver innebærer å lese og bruke tekster som andre har skrevet, og det er da et krav at det skal refereres til, eller henvises til, den litteraturen vi bruker. Vi finner vanligvis relevant informasjon i bøker, tidsskrifter og på internett. I dette kapitlet viser vi hvordan vi refererer til bøker og tidsskriftartikler. Referering til internett omtales i kapittel 5. Når vi bruker foreliggende tekster kan vi enten omformulere teksten med egne ord, eller sitere teksten ordrett. Egen framstilling av andres tekster Vi anbefaler å omskrive teksten, og ikke bruke så mye direkte sitater. Om skrivning med dine egne ord viser leseren at du har forstått det du referer. Når vi bruker det andre har skrevet skal det alltid henvises til forfatter(e), utgivelsesår og sidetall. Hvis det ikke er oppgitt forfatternavn på publikasjonen henvises til utgiver. Det er to ulike måter å skrive referanser på. Man kan enten ta hele referansen i parentes etter det vi referer, eller man kan fremheve forfatterne i den løpende teksten. Det er en fordel at man finner den formen som passer best for ens egen skrivestil og i størst mulig grad holder seg til den i alle fall i ett og samme dokument. Hele referansen i parentes Referansen kommer til slutt i den setningen eller det avsnittet vi skriver, for eksempel: Usikkerhet og tvetydighet er viktig for å forklare iverksetting og bruk av styringssystemer i organisasjoner (Johnsen 2007, 213). Hvis det er to eller tre forfattere skriver vi etternavnet til alle: (Johannessen, Tufte og Veiden 2006, 90). Hvis det er flere enn tre forfattere, skriver man navnet til den førstnevnte, deretter mfl. for eksempel: (Johannessen mfl. 2011, 47). Ved denne måten å referere på skal det i parentes kun stå etternavn på forfatter(e), utgivelsesår og sidenummer. Det skal være komma etter utgivelsesår, og punktum etter sluttparentesen (ikke punktum etter setningen, før den første parentesen). Oppgaver skal vanligvis vurderes, og det skal derfor være sidetall på referanser slik at veiledere og sensorer kan finne fram til informasjonen som det henvises til, dersom de har behov for det. Hvis det er en generell henvisning til en bok, og ikke til bestemte sider i den, skrives ikke sidetall For eksempel: Åge Johnsen (2007) har skrevet en bok om resultatstyring i offentlig sektor. 6

7 Hvis det på samme sted henvises til flere publikasjoner, oppgis de i rekkefølge etter utgivelsesår (den eldste først), og semikolon mellom publikasjonene: (Halvorsen 1997, 41; Olsen 2000, 101; Vabo 2004, 23). Hvis vi henviser til en forfatter som har utgitt flere publikasjoner samme år, skriver vi bokstaver (i alfabetisk rekkefølge) etter publiseringsåret for å skille mellom publikasjonene, for eksempel: (Johnsen 2002a, 52) (Johnsen 2002b, 47). Hvis det på samme sted henvises til flere publikasjoner av samme forfatter(e), skriver vi forfatternavn, publiseringsår og sidetall for de ulike publikasjonene (i parentes), atskilt med semikolon: (Johnsen 2001, 89; 2003, 79). Det kan også være aktuelt å henvise til publikasjoner der det ikke er oppgitt navn på forfatter, og referansen kan være en organisasjon, tidsskrift, magasin eller avis, for eksempel (Statistisk sentralbyrå 2012, 98), (Velferd 2012, 18-20), (Aftenposten 2012, 10). Forfatter framheves Navnet på forfatter(e) kan framheves som en del av den fortløpende teksten, for eksempel: Åge Johnsen (2007, 213) skriver at usikkerhet og tvetydighet er viktig for å forklare iverksetting og bruk av styringssystemer i organisasjoner. Her er det kun utgivelsesår og sidetall som står i parentes. Det er ingen regel om vi skal ha med både for- og etternavn eller bare etternavn. Ved denne måten å referere på anbefaler Chicagomanualen å bruke både for og etternavn første gang forfatteren nevnes, og bare etternavn hvis vi også senere henviser til denne forfatteren. Hvis vi viser til to eller tre forfattere skriver vi bare etternavnene, og hvis det er flere enn tre forfattere skriver vi etternavnet på den førstnevnte, og mfl. etter dette navnet. Direkte sitater I noen tilfeller kan det være aktuelt å bruke direkte sitater. Det er ikke noen regel som sier når man kan/bør bruke direkte sitater. Som nevnt bør vi være tilbakeholdne med sitater. Ved bruk av sitater er det en konvensjon at sitat som er kortere enn tre linjer skrives fortløpende i teksten med anførselstegn uten innrykk: «Relasjonen mellom ein hjelpar og ein klient er ulik det meir daglegdagse møtet i og med at forholdet på ein avgjerande måte vil vere prega av det som klienten søker hjelp om.» (Ohnstad 1998, 16). 7

8 Etter sitater skal det i parentes stå forfatterens etternavn, utgivelsesår og sidetall hvor referatet er hentet fra. Det skal alltid stå sidetall når teksten siteres ordrett. Utgivelsesår og sidetall atskilles med komma. Hvis sitatet avsluttes etter en hel setning, settes punktum før anførselstegnet og det skal være punktum etter siste parentes (jamfør eksempelet ovenfor). Hvis sitatet er lengre enn tre linjer, skrives det i eget avsnitt med innrykk (bruk tabulatoren). Det skal da være uten anførselstegn: Relasjonen mellom ein hjelpar og ein klient er ulik det meir daglegdagse møtet i og med at forholdet på ein avgjerande måte vil vere prega av det som klienten søker hjelp om. På mange måtar er møtet mellom ein hjelpar og klient eit liksom-møte. Det er ein kunstig relasjon, og dette gir hjelparen den fridommen eller det rommet ho treng for å analysere det som skjer, for i neste omgang å kunne gi hjelp. (Ohnstad 1998, 16). Sitater som rykkes inn skal skrives med enkel linjeavstand og med samme skrifttype og størrelse som den øvrige brødteksten. Det skal være mellomrom over og under sitatet (på samme måte som ved avsnitt). Hvis sitatet avsluttes etter en hel setning, settes punktum før referansen (jamfør ovenfor) og med punktum etter referansen. Hvis siste setning i sitatet er en del av og ikke hele setningen, skal punktum settes etter referansen, slik: Relasjonen mellom ein hjelpar og ein klient er ulik det meir daglegdagse møtet i og med at forholdet på ein avgjerande måte vil vere prega av det som klienten søker hjelp om. På mange måtar er møtet mellom ein hjelpar og klient eit liksom-møte. Det er ein kunstig relasjon (Ohnstad 1998, 16). Hvis man hopper over en eller flere setninger i originalteksten, markeres dette med parentes med tre punktum inni: Relasjonen mellom ein hjelpar og ein klient er ulik det meir daglegdagse møtet i og med at forholdet på ein avgjerande måte vil vere prega av det som klienten søker hjelp om. ( ). Det er ein kunstig relasjon, og dette gir hjelparen den fridommen eller det rommet ho treng for å analysere det som skjer, for i neste omgang å kunne gi hjelp. Det er derfor viktig å la denne relasjonen vere ein profesjonell eller kunstig relasjon, og ikkje gjere den til noko anna (til dømes ein vennskapsrelasjon). (Ohnstad 1998, 16-17). Sitater skal være gjengitt på nøyaktig samme måte som den opprinnelige teksten. Monografier og antologier Vi skiller mellom to typer bøker: monografier og antologier. 8

9 En monografi er en bok der én eller flere forfattere har skrevet hele boken, og det er disse som skal oppgis som referanse, og som skal stå i litteraturlisten. En antologi eller artikkelsamling er en bok der hvert kapittel er skrevet av egne forfattere, og med én eller flere redaktører. Når vi henviser til ett kapittel i en antologi skal vi henvise til forfatteren som har skrevet det kapitlet vi henviser til. Og det er da også hennes/hans navn som skal stå først i litteraturlisten. (Se nøyaktig hvordan det skal være under antologier om litteraturlisten lenger ned.) Hvilket utgivelsesår skal oppgis? Hvis en publikasjon er utgitt én gang, er det oppgitt ett utgivelsesår. Da skriver vi skriver dette året i referansen. Publikasjoner kan imidlertid være utgitt i flere utgaver og/eller opplag. Hvis en bok er kommet i flere utgaver, skriver vi utgivelsesåret for den siste utgaven (ikke det siste opplaget). Hvis en bok er utgitt i flere opplag skriver vi det opprinnelige utgivelsesåret. Eksempelvis utkom Sverre Lysgaards Arbeiderkollektivet første gang i Siden er det kommet flere opplag, men ingen nye utgaver. Vi skriver derfor 1961 på utgivelsesåret (som er siste utgave), og ikke 1981 som er ett av årene det kom et nytt opplag. Hvis en publikasjon er kommet i flere opplag, kan det noen ganger være aktuelt å markere det opprinnelige utgivelsesåret. Den norske filosofen Hans Skjervheim skrev en mye omtalt artikkel, Deltakar og tilskodar, i 1957, og artikkelen er senere utgitt flere ganger, blant annet i I slike tilfeller kan det være hensiktsmessig å skrive begge årstallene (atskilt med skråstrek) for å vise hvilken epoke publikasjonen opprinnelig ble publisert i. I teksten skriver vi da: (Skjervheim 1957/1996), eventuelt: Hans Skjervheim (1957/1996). Sekundærkilder Vi bør bestrebe oss på å bruke originale kilder primærkilder når vi søker litteratur om et emne. Men det kan hende at vi ikke får tak i disse, og må da må vi vise til sekundærkilder. For eksempel argumenterer den britiske velferdsforskeren Richard Titmuss for at en godt utviklet velferdsstat bidrar til samhold. Dette kan vi lese i boken Solidarity in Europe av Steinar Stjernø. Titmuss er i dette tilfellet primærreferansen, og Stjernø sekundærreferansen. Vi henviser da til begge referansene slik: (Titmuss 1968, sitert fra Stjernø 2004, 339). Begge referansene skal da være med i litteraturlisten, men når du ikke selv har lest primærkilden skriver du litteraturlisten først primærreferansen, og deretter skriver du sitert fra, og så sekundærreferansen (se eksempel i 9

10 litteraturlisten bak. (De nødvendige opplysningene om primærkilden skal du finne i litteraturlisten til sekundærkilden.) 5. Informasjon fra internett Vurdering av kvalitet Det er etter hvert blitt vanlig at både studenter, lærere og forskere bruker informasjon fra internett, og et sentralt spørsmål er hvor pålitelig slik informasjon er. Når vi henviser til artikler i vitenskapelige tidsskrifter kan vi regne med at disse er kvalitetssikret ved fagfellevurdering (det vil si at redaktører og aktuelle fagfolk har godkjent artikkelen). Akademiske forlag sikrer også kvalitet på fagbøker og lærebøker ved at redaktører og eksterne konsulenter godkjenner bøkene. Det er nå mulig å laste ned artikler fra vitenskapelige tidsskrifter, og disse vil være kvalitetssikret. Hvis vi bruker informasjon fra internett som ikke er kvalitetssikret, må vi selv vurdere hvor pålitelig slike kilder er. Det kan vi blant annet gjøre ved å vurdere om det er en anerkjent utgiver (forfatter eller organisasjon). Hvis vi kjenner fagfeltet, kan vi relativt enkelt vurdere påliteligheten umiddelbart. Andre ganger kan vi google kilden for å undersøke om den er pålitelig. Vi må ikke ukritisk bruke informasjon vi finner på internett, men selv forsøke å vurdere kvaliteten på internettkilder som ikke er kvalitetssikret. Når vi skriver oppgaver skal vi primært bruke informasjon som er kvalitetssikret, og unngå å bruke informasjon fra internettet som ikke er kvalitetssikret. På hjemmesiden til Læringssenteret ved HiOA er det blant annet linker til hjemmesider som viser hvordan man kan vurdere kvalitet på internett (jamfør linken som står i innledningen). 10 Wikipedia blir stadig mer anvendt i ulike sammenhenger, og mye av det man finner der har etter hvert blitt stoff med god faglig kvalitet. Man bør likevel avholde seg fra å bruke dette som kilde til faglig stoff som man forventes å finne referanse til i bøker eller fagartikler. Hvis man skriver om noe som står i pensum, skal man henvise til pensum, og ikke Wikipedia. Wikipedia og andre oppslagsverk bør kun anvendes på konkrete opplysninger hvis man ikke finner relevant kilde et annet sted. Referanser Hvis vi laster ned artikler fra vitenskapelige tidsskrifter, henviser vi på samme måte som om vi hadde hatt papirutgaven av tidsskriftet, altså til forfatters etternavn, utgivelsesår og side, slik som 10

11 det er vist i kapitlet om referanser. Hvis informasjonen ikke er fra et vitenskapelig tidsskrift, og forfatter(e) kan identifiseres, skriver vi også referansen som nevnt ovenfor. Det kan eksempelvis være en kronikk i avis. Hvis det ikke er oppgitt dato, kan vi skrive «ukjent dato». Hvis det er referanser fra internettsider som ikke har sidetall, er det ikke noe sidetall å henvise til. Hvis det ikke er oppgitt noen personer som forfatter(e), vil det som oftest være en organisasjon, tidsskrift, magasin eller en avis som er ansvarlig for nettstedet. Da oppgir vi navnet på organisasjonen, tidsskriftet, magasinet eller avisen som referanse: (Statistisk sentralbyrå 2009), (Dine penger 2012), (Aftenposten 2012). Disse referansene skal da også være med i litteraturlisten (se kapitlet om litteraturliste hvordan dette gjøres). Hvis vi bruker oppslagsverk, for eksempel Wikipedia og Store norske leksikon, oppgir vi deres webadresse som kilde i fotnote på slutten av den aktuelle setningen eller avsnittet. 12 Vi kopierer webadressen, plasserer markøren etter punktum i den aktuelle setningen, går til «Referanser» og «Sett inn fotnote» og limer inn webadressen. Etter webadressen skriver vi datoen da linken ble lastet ned, i parentes (se nederst på denne siden). Fotnotene skal ha 10 punkts skrift. Wikikilder og oppslagsverk skal bare stå som fotnote og ikke være med i litteraturlisten. 6. Litteraturliste Bortsett fra de internettkilder som er omtalt over (under referanser) skal alle kilder vi henviser til skal være med i litteraturlisten Den skal være helt bakerst i oppgaven. Referansene gjengis i alfabetisk rekkefølge (etter forfatters etternavn). Det skal kun være én litteraturliste med alle publikasjoner som det er henvist til. Det skal ikke være flere litteraturlister for forskjellige typer publikasjoner. Publikasjoner som man har lest i arbeidet med oppgaven, men som man ikke henviser til i oppgaven, skal ikke være med i litteraturlisten. Hvis referansen går over mer enn én linje, skal det være hengende innrykk, som du får ved å sette markøren på den andre linjen, holder Ctrl nede og trykker på tabulatorknappen. Det skal være samme linjeavstand (1,5) i hele litteraturlisten, og det skal ikke være mellomrom mellom referansene. 1 ( ). 2 ( ). 11

12 Monografier Når det i litteraturlisten henvises til monografier skrives først forfatterens etternavn (komma), deretter fornavn (punktum), utgivelsesår (punktum). Så kommer tittelen på boken i kursiv (punktum), utgiversted (kolon), og utgiver (punktum). Johnsen, Åge Resultatstyring i offentlig sektor. Konkurranse uten marked. Bergen: Fagbokforlaget. Dersom flere forfattere har skrevet publikasjonen skriver vi navnet på forfatterne i samme rekkefølge som er oppgitt på publikasjonen. Navn på første forfatter skrivers først med etternavn og så fornavn, mens de øvrige forfattere skrives med fornavn og etternavn. Johannessen, Asbjørn, Per Arne Tufte og Line Christoffersen Introduksjon til samfunnsvitenskapelig metode. 4. utgave. Oslo: Abstrakt forlag. I noen litteraturlister oppgis forfatteres fornavn kun med forbokstavene (initialene). I følge Chicagomanualen er det valgfritt om man skriver initialer eller hele fornavnet. Vi anbefaler å skrive hele fornavnet. Det er da blant annet mulig å identifisere om forfatterne er kvinner eller menn. Det kan også tenkes at to forfattere har samme etternavn og samme forbokstav i fornavnet, og dersom vi bruker bare initialer vil de framstå som én og samme forfatter. (Å oppgi det fulle navnet gjør det også lettere å gjøre litteratursøk. Ved å skrive både for- og etternavn blir søket mer fokusert, og reduserer antall referanser som kommer opp.) Dersom en bok er utgitt bare én gang (kommet i ett opplag), har vi bare ett årstall å forholde oss til. Hvis en bok er utgitt i flere utgaver, oppføres året for den siste utgaven (ikke det siste opplaget), for eksempel: Halvorsen, Knut Grunnbok i helse- og sosialpolitikk. 4. utgave. Oslo: Universitetsforlaget. Hvis en bok er utgitt i flere opplag (altså ikke utgaver) skriver vi det opprinnelige utgivelsesåret. Hvis vi i teksten har henvist til to årstall, for eksempel Skjervheim (1957/1996), skal begge årstallene også stå i litteraturlisten: Skjervheim, Hans. 1957/1976. Deltakar og tilskodar. I Deltakar og tilskodar og andre essays, red. Hans Skjervheim. Oslo: Aschehoug. 12

13 Publikasjoner som er oversatt bør ha med opplysninger om både den norske og opprinnelige utgaven, for eksempel: Berger, Peter L. og Thomas Luckmann Den samfunnsskapte virkelighet. Oversatt av Frøydis Wiik. Bergen: Fagbokforlaget. Opprinnelig publisert som The Social Construction of Reality: A Treatise in the Sociology of Knowledge (New York: Anchor Books, 1966). Antologier Hvis referansen er en artikkel i en antologi, skriver vi først navnet på forfatteren(e) som har skrevet den artikkelen vi henviser til (punktum), så utgivelsesår (punktum), tittel på artikkelen i anførselstegn (komma), 3 Så skal det stå I, og deretter navnet på artikkelsamlingen (i kursiv) (komma), red., som er forkortelse for redaktør(er), navnet på de(n) som har redigert antologien (punktum), utgiversted (kolon) og forlag, for eksempel: Grønmo, Sigmund «Forholdet mellom kvalitative og kvantitative tilnærminger i samfunnsforskningen». I Kvalitative metoder i samfunnsforskningen, red. Harriet Holter og Ragnvald Kalleberg. Oslo: Universitetsforlaget. Artikler i tidsskrift Når vi henviser til artikler i tidsskrifter gjør vi også som ovenfor; skriver navnet på artikkelforfatter(e), utgivelsesår, og tittelen på artikkelen skrives med vanlig skrift med anførselstegn. 4 Navnet på tidsskriftet skrives i kursiv, så kommer nummeret på tidsskriftet og sidetall der artikkel står. Det skal ikke være noe tegn mellom navnet på tidsskriftet og nummeret. Nummer og sidetall skilles med kolon. Sidetallene viser den siden hvor artikkelen begynner, samt hvilken den slutter på. Levin, Irene «Living Apart Together a New Family Form.» Current Sociology 2: I tidligere utgaver av Chicagomanualen skulle ikke tittelen på artikkelen stå i anførselstegn, mens i den 16. utgaven står det at artikkelen skal skrives i anførselstegn. 4 At også tittelen på artikler i tidsskrift skal skrives med anførselstegn er nytt i den 16. utgaven av Chicagomanualen. 13

14 Det er etter hvert vanlig å laste ned artikler fra vitenskapelige tidsskrifter fra internett, og det er da oppgitt en doi-adresse, og denne skal stå til slutt. Doi-adressen vil ikke endres, så det er ikke nødvendig å ha med nedlastningsdato. Levin, Irene «Living Apart Together a New Family Form.» Current Sociology 2: doi: / Eventuelt selve internettadressen, med nedlastningsdatoen i parentes. Debattinnlegg, kronikker og lignende i avis Artikkelens forfatter(e), publiseringstidspunkt, tittel på artikkelen, avisens tittel (i kursiv) og sidetall: Stanghelle, Harald Den maktesløse makten. Aftenposten side 7. Nyhetsartikler og lignende i avis Navn på avis (i kursiv), dato, tittel og sidetall: Aftenposten Månedsinntekt: kroner, side 11. Institusjon, organisasjon eller komite som forfatter Hvis det ikke er oppgitt navn på forfatter(e), men det er en institusjon, organisasjon, komite eller lignende som er forfatter, skal navnet på institusjonen, organisasjonen eller komiteen stå først. Ekspertgruppen om social arv Social arv en oversigt over foreliggende forskningsbaseret viden. København: Socialforskningsinstituttet. Statistisk sentralbyrå. Ukjent dato. Inntekt. ( ). Offentlige dokumenter Hvis offentlige dokumenter skal med i litteraturlisten, oppgis først type dokument, utgivelsesår, tittel (i kursiv), eventuelt også utgiver (hvis det er en NOU eller en proposisjon): NOU 2003:2. Skjerpet vern mot diskriminering i arbeidslivet. Arbeids- og administrasjonsdepartementet. Ot.prp.nr.29 ( ). Om ny lov om folketrygd (folketrygdloven). Sosial- og helsedepartementet. Prop. 1 S ( ). Statsbudsjettet. Finansdepartementet. 14

15 Hvis det er et offentlig rundskriv skrives først utgiver (departement), utgivelsesår og tittel (i kursiv): Arbeids- og velferdsdirektoratet Rundskriv 6-5 Forhøyet hjelpestønad til barn og unge. Informasjon fra internett Hvis det er oppgitt forfatter(e) på informasjon fra internett, skrives referansen på samme måte som med bøker: forfatter(e), utgivelsesår og tittel på publikasjonen, og i tillegg webadressen og dato for nedlasting: Henriksen, Espen og Ivar Windheim. (ukjent dato). Finanskrise i emning. ( ). Hvis det er en organisasjon, tidsskrift, magasin eller en avis som er ansvarlig for internettsiden, og det ikke er oppgitt navn på forfatter, skriver vi først organisasjonen, tidsskriftet, magasinet eller avisen, deretter utgivelsesår, tittel, webadressen og nedlastningsdato: Statistisk sentralbyrå Finanskrisen og konjunkturene. ( ). Webadresser til wikier og oppslagsverk (leksika) skal ikke være med i litteraturlisten. Film og TV Pulp Fiction Quentin Tarantino The Cutting Edge: The Magic of Movie Editing Wendy Apple. (Vist på Filmplaneten, NRK, 3. og ) 7. Referanser til regelverk og vanlige rettskilder I lovboken er lovene ordnet kronologisk etter den dagen loven opprinnelig ble vedtatt. Når man henviser til en lov skal det stå både dato, nummer og lovnavn. Dette står foran i loven. For eksempel: Lov av 8. april 1981 nr 7 lov om barn og foreldre (barnelova). Ofte forkortes lovnavnene. I stedet for «lov om barneverntjenester» sies bare «barnevernloven». I skriftlige fremstillinger brukes også lovforkortelser, for eksempel «bvl.». Når det skrives om et juridisk spørsmål, er det en god skikk å gi full henvisning første gang loven nevnes og samtidig angi kortnavn og/eller forkortelse som man bruker i den videre fremstillingen. For eksempel: 15

16 Lov av 17. juli 1992 nr. 100 lov om barneverntjenester (barnevernloven bvl.). Når det benytter lovforkortelser, anbefales så langt mulig å bruke de forkortelser som benyttes i lovbok eller pensum. De enkelte lover består av en rekke paragrafer, markert med tegnet:. (Dette tegnet skrives lettest for hånd ved først å skrive en «s» og deretter en «s» til som henges på under den første). I de fleste lovene er paragrafene nummerert fortløpende. Hvis det er mange paragrafer i en lov, er den ofte inndelt i kapitler, se for eksempel lov om behandlingsmåten i forvaltningssaker av 10. februar 1967 (forvaltningsloven fvl). I store lover hender det at paragrafnummeret består av to tall med bindestrek imellom, se for eksempel barnevernloven. Det første tallet viser til kapitlet i loven, det andre til hvilken paragraf i kapitlet. Det hender at lovgiver på et senere tidspunkt må skyte inn nye paragrafer i en lov. Da benyttes ofte en bokstav etter paragrafnummeret. Se for eksempel fvl. 11a. Før øvrig benyttes ett paragraftegn ( ) når man henviser til én paragraf, mens to tegn ( ) benyttes når det henvises til to eller flere paragrafer. Ofte er det behov for å henvise til en mindre del av en paragraf. Da benyttes følgende henvisninger: Mange paragrafer er inndelt i avsnitt. Disse betegnes som ledd. En henvisning til andre avsnitt i fvl. 25 skrives slik: Fvl. 25 andre ledd (eventuelt fvl. 25, 2. ledd, eller fvl. 25, 2. l., eller fvl. 25, 2.). Noen avsnitt begynner med et tall eller en bokstav. Se for eksempel lov om helsetjenesten i kommunene av 19. november 1982 nr (kommunehelsetjenesteloven khl). En henvisning til at helsestasjonsvirksomhet er blant de oppgaver som kommunen skal sørge for, vil bli slik: Khl. 1-3 første ledd, nr. 1, bokstav b, eller kortere: Khl. 1-3 første ledd, nr. 1, b. Unntaksvis benytter lovteksten strekpunkter (bindestrek) før avsnitt. At alvorlig kriminalitet faller inn under begrepet alvorlige atferdsvansker, vil dere kunne se ved å gå til bvl første ledd, første strekpunkt. Noen ganger er det nødvendig å henvise til deler av et avsnitt. Dette gjøres ved å dele opp avsnittet i flere punktum (perioder i grammatikken). Hvis dere går til bvl. 6-3, vil dere se at regelen om at barnets mening skal tillegges vekt, står i bvl. 6-3 første ledd annet punktum, eller kortere: bvl. 6-3 første ledd, 2. p. 16

17 Dere kan også støte på forkortelsen in fino (eller kortere i.f.) når det henvises til noe som står i slutten av et avsnitt. For eksempel kunne forkortelsen i foregående avsnitt også vært skrevet slik: bvl. 6-3 første ledd, i.f

18 Vedlegg 1 Eksempel på litteraturliste Arbeids- og velferdsdirektoratet Rundskriv 6-5 Forhøyet hjelpestønad til barn og unge. Berger, Peter L og Thomas Luckmann Den samfunnsskapte virkelighet. Oversatt av Frøydis Wiik. Bergen: Fagbokforlaget. Opprinnelig publisert som The Social Construction of Reality: A Treatise in the Sociology of Knowledge (New York: Anchor Books, 1966). Brox, Ottar Praktisk samfunnsvitenskap. Oslo: Universitetsforlaget. Ekspertgruppen om social arv Social arv - en oversigt over foreliggende forskningsbasered viden. København: Socialforskningsinstituttet. Fyrand, Live Sosialt nettverk: teori og praksis. Oslo: Universitetsforlaget. Haraldsen, Gustav Spørreskjemametodikk: etter kokebokmetoden. Oslo: Ad Notam Gyldendal. Helland, Håvard «Om å bruke statistikk i sosiologien.» Tidsskrift for samfunnsforskning 4: Hellevik, Ottar Forskningsmetode i sosiologi og statsvitenskap. Oslo: Universitetsforlaget. Henriksen, Espen og Ivar Windheim. (ukjent dato). Finanskrise i emning. ( ). Hougen, Hanne Cecilie Samordnet levekårsundersøkelse 2005 tverrsnittundersøkelsen. Dokumentasjonsrapport. Notater 2006/39. Oslo: Statistisk sentralbyrå. Jerdal, Else «Forskning som oppdagelsesreisende». I Prosess og metode, red. Karen Christensen, Else Jerdal, Atle Møen, Per Solvang og Liv Johanne Syltevik. Oslo: Universitetsforlaget. Killingmo, Bjørn «Den åpnende samtalen». Tidsskrift for den Norske Lægeforening 119: Levin, Irene «Living Apart Together a New Family Form.» Current Sociology 2: doi: / Lov av 19. mai 2006 nr. 16 Lov om rett til innsyn i dokument i offentleg verksemd (offentleglova). 18

19 Malterud, Kirsti Kvalitative metoder i medisinsk forskning: en innføring. Oslo: Universitetsforlaget. NOU 2003:2. Skjerpet vern mot diskriminering i arbeidslivet. Arbeids- og administrasjonsdepartementet. Ot.prp.nr.29 ( ). Om ny lov om folketrygd (folketrygdloven). Sosial- og helsedepartementet. Prop. 1 S ( ). Statsbudsjettet. Finansdepartementet. Skjervheim, Hans. 1957/1996. Deltakar og tilskodar og andre essays. Oslo: Aschehoug. Stamsø, Mary Ann (red.) Velferdsstaten i endring. Norsk sosialpolitikk ved starten av et nytt århundre. 2. utgave. Oslo: Gyldendal akademisk. Statistisk sentralbyrå Finanskrisen og konjunkturene. Titmuss, Richard Commitment to Welfare. New York: Pantheon Book. Sitert i Stjernø, Steinar Solidarity in Europe. The History of an Idea. Cambridge: Cambridge University Press. 19

20 Vedlegg 2 Har du fulgt prosedyrene som er beskrevet i malen? Hak av Jeg har brukt de forhåndsinnstilte margene og topptekst/bunntekst Brødskriften er 12 punkter, og det er samme skrifttype i hele oppgaven Jeg har satt inn sidenummerering Linjeavstanden er 1,5 Det er mellomrom mellom avsnittene Avsnittene er passe lange (cirka 4-5 på hver side) Det er overskrifter, og hovedoverskriftene er nummerert Forsiden er satt opp i henhold til det som er malen for den type oppgave jeg skriver Antall sider i oppgaven er i henhold til det som er malen for denne type oppgave Jeg henviser til/refererer til den litteraturen jeg har brukt Jeg har henvist/referert på en riktig måte Alle sitater er korrekt gjengitt Sitater kortere enn tre setninger står fortløpende i teksten i anførselstegn Sitater lengre enn tre setninger er skrevet med innrykk, og enkel linjeavstand Jeg har vurdert kvaliteten på informasjon jeg har brukt fra internett Jeg har henvist til/referert kilder fra internett på en riktig måte Jeg har tatt med alle referansene jeg har bruk i litteraturlisten Jeg har satt opp litteraturlisten på en riktig måte 20

Mal for oppgaveskriving

Mal for oppgaveskriving Mal for oppgaveskriving Utarbeidet av Asbjørn Johannessen 15.8.2009 Innhold 1. Innledning 2 2. Disponering av oppgaven 2 Forside 2 Tittelside 2 Forord 2 Innholdsfortegnelse 2 Sammendrag 3 Sidenummerering

Detaljer

Formalia Formalia Det grafiske utseendet SKRIFTBILDE: SKRIFTTYPE SKRIFTGRAD LINJEAVSTAND MARGER AVSNITT

Formalia Formalia Det grafiske utseendet SKRIFTBILDE: SKRIFTTYPE SKRIFTGRAD LINJEAVSTAND MARGER AVSNITT Formalia Det grafiske utseendet SKRIFTBILDE: Sjekk alltid med instituttet eller faget om de har særskilte krav. Hvis slike krav foreligger, følg dem, hvis ikke, kan du følge denne malen. Det fins en del

Detaljer

VEILEDENDE RETNINGSLINJER FOR OPPGAVER OG HJEMMEEKSAMEN VED UNIVERSITETET I NORDLAND GJELDENDE 2012/2013

VEILEDENDE RETNINGSLINJER FOR OPPGAVER OG HJEMMEEKSAMEN VED UNIVERSITETET I NORDLAND GJELDENDE 2012/2013 VEILEDENDE RETNINGSLINJER FOR OPPGAVER OG HJEMMEEKSAMEN VED UNIVERSITETET I NORDLAND GJELDENDE 2012/2013 VEILEDENDE RETNINGSLINJER FOR OPPGAVER OG HJEMMEEKSAMEN VED UNIVERSITETET I NORDLAND... 1 Formelle

Detaljer

FORENKLET HARVARD-STANDARD

FORENKLET HARVARD-STANDARD SITERINGSREGLER FORENKLET HARVARD-STANDARD SANDEFJORD VIDEREGÅENDE SKOLE Revidert 15. mai 2013. Innhold SITERINGSREGLER... 0 FORENKLET HARVARD-STANDARD... 0 SANDEFJORD VIDEREGÅENDE SKOLE... 0 INNLEDNING...

Detaljer

Skatterett Forfatterveiledning

Skatterett Forfatterveiledning Skatterett Forfatterveiledning Skatterett utgir analyser, kommentarer og debatter om viktige skatterettslige og skattepolitiske spørsmål. Tidsskriftet behandler først og fremst inntekts- og formuesskatt

Detaljer

Norm for dokumentasjon av bruk av kilder i oppgaver av ulik slag ved Vågsbygd videregående skole.

Norm for dokumentasjon av bruk av kilder i oppgaver av ulik slag ved Vågsbygd videregående skole. Norm for dokumentasjon av bruk av kilder i oppgaver av ulik slag ved Vågsbygd videregående skole. En oppgave skal inneholde ei kildeliste (kilderegister/litteraturliste/referanseliste) og kildehenvisninger.

Detaljer

4.1 Hvorfor og hvordan vise til lover, dommer og annet rettskildemateriale?

4.1 Hvorfor og hvordan vise til lover, dommer og annet rettskildemateriale? UTDRAG FRA FØRSTEAMANUENSIS SYNNE SÆTHER MÆHLE SIN VEILEDNING I REFERANSETEKNIKK FOR STUDENTER PÅ EX.FAC. -I LETT REVIDERT UTGAVE VED PRODEKAN FOR UNDERVISNING KNUT M. TANDE 4) REFERANSETEKNIKK 4.1 Hvorfor

Detaljer

Fagskole i kommunehelsetjenester. Drammen kommune. Retningslinjer for fordypningsarbeid

Fagskole i kommunehelsetjenester. Drammen kommune. Retningslinjer for fordypningsarbeid Drammen kommune Fagskole i kommunehelsetjenester 1 Fagskole i kommunehelsetjenester Drammen kommune Drammen kommune Fagskole i kommunehelsetjenester 2 1.0 Fordypningsarbeid Studiet avsluttes med et fordypningsarbeid

Detaljer

Formelle krav til innleveringer ved. Norges Kreative Høyskole

Formelle krav til innleveringer ved. Norges Kreative Høyskole Formelle krav til innleveringer ved Norges Kreative Høyskole Gjelder for studieåret 2014-1015 Eksamenskontoret ved Norges Kreative Høyskole. Revidert av Tone Mikkelsen, 03.09.14. Dette dokumentet gir en

Detaljer

Formelle krav til innleveringer ved Høyskolen Kristiania

Formelle krav til innleveringer ved Høyskolen Kristiania Formelle krav til innleveringer ved Høyskolen Kristiania Gjelder for studieåret 2015-2016 Eksamenskontoret ved Høyskolen Kristiania. Revidert, 05.11.15 Dette dokumentet gir en innføring i krav Markedshøyskolen

Detaljer

Digitale tekster og referanseverktøy i word. Sist oppdatert23.10.13/ibl

Digitale tekster og referanseverktøy i word. Sist oppdatert23.10.13/ibl Digitale tekster og referanseverktøy i word SEKSJON FOR DIGITAL KOMPETANSE UKE 46 2014/201 Sist oppdatert23.10.13/ibl Øktens emner Stiler Overskriftstil1, 2 etc Sitatstil Innholdsfortegnelse Sett inn/oppdatere

Detaljer

SITERINGSREGLER VED SANDEFJORD VIDEREGÅENDE SKOLE HARVARD-STANDARD

SITERINGSREGLER VED SANDEFJORD VIDEREGÅENDE SKOLE HARVARD-STANDARD SITERINGSREGLER VED SANDEFJORD VIDEREGÅENDE SKOLE HARVARD-STANDARD Revidert 18. januar 2013 1 Innhold Innledning... 3 BØKER... 4 En forfatter... 4 To eller tre forfattere... 4 Flere enn tre forfattere...

Detaljer

PORTAL FORLAG Referanser og litteraturliste

PORTAL FORLAG Referanser og litteraturliste PORTAL FORLAG Referanser og litteraturliste 1. REFERANSER Man kan bruke fotnoter eller skrive referansene i parentes inni teksten. I antologier har redaktørene ansvar for konsekvent bruk i alle artikler/kapitler.

Detaljer

Kilde. Kildelister. Sitere. Vise til. Referanseliste. Referere. Henvise til SITERINGSREGLER SANDEFJORD VIDEREGÅENDE SKOLE.

Kilde. Kildelister. Sitere. Vise til. Referanseliste. Referere. Henvise til SITERINGSREGLER SANDEFJORD VIDEREGÅENDE SKOLE. SITERINGSREGLER SANDEFJORD VIDEREGÅENDE SKOLE BYGGER PÅ HARVARD-STANDARDEN Kilde Kildelister Litteraturlister Referanseliste Sitere Referere Vise til Henvise til Ny utgave mai 2016 1 INNLEDNING... 3 BØKER...

Detaljer

Formelle krav til innleveringer ved Markedshøyskolen

Formelle krav til innleveringer ved Markedshøyskolen Formelle krav til innleveringer ved Markedshøyskolen Gjelder for studieåret 2013-2014 Eksamenskontoret ved Markedshøyskolen. Revidert av JACANN, 08.08.13. Dette dokumentet gir en innføring i krav Markedshøyskolen

Detaljer

Hvordan henvise korrekt og lage en god litteraturliste

Hvordan henvise korrekt og lage en god litteraturliste Hvordan henvise korrekt og lage en god litteraturliste 1 Hvorfor er riktig referansebruk så viktig? Korrekt henvisning og riktig bruk av referanser er en form for intellektuell ryddighet. Ledende høgskoler

Detaljer

Norsk museumstidsskrift forfatterveiledning

Norsk museumstidsskrift forfatterveiledning Norsk museumstidsskrift forfatterveiledning Manuskript som ønskes vurdert for publisering i Norsk museumstidsskrift, sendes som vedlegg (se forfatterinstruks under) på e-post til redaktør Birgitte Sauge:

Detaljer

Veileder i oppgaveskriving

Veileder i oppgaveskriving Institutt for barnehagelærerutdanning Høgskolen i Oslo og Akershus Veileder i oppgaveskriving Studieåret 2013/2014 «Både hos studenter og lærere møter vi av og til den holdning at den fysiske utformingen

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR RAPPORT- OG OPPGAVE- SKRIVING VED IØI

RETNINGSLINJER FOR RAPPORT- OG OPPGAVE- SKRIVING VED IØI RETNINGSLINJER FOR RAPPORT- OG OPPGAVE- SKRIVING VED IØI GENERELT Oppgaven skal være organisert med tittelside, innholdsfortegnelse, tekst og referanser (litteraturliste og evt. vedlegg og tabeller/figurer).

Detaljer

Referanser, fotnoter og EndNote - i Word

Referanser, fotnoter og EndNote - i Word Guide for studenter og ansatte Referanser, fotnoter og EndNote - i Word Guiden viser de vanligste måtene å håndtere referanser på i skriveprogrammet Microsoft Word. Enkle kildehenvisninger og fotnoter

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR BACHELOROPPGAVEN

RETNINGSLINJER FOR BACHELOROPPGAVEN RETNINGSLINJER FOR BACHELOROPPGAVEN Grunnskolelærerutdanningen Fakultet for estetiske fag, folkekultur og lærerutdanning Høgskolen i Telemark Emnene PEL 104/504 Porsgrunn, september 2015 2 Innhold 1. Formål...

Detaljer

Retningslinjer for henvisning til kilder i skriftlige arbeider

Retningslinjer for henvisning til kilder i skriftlige arbeider Retningslinjer for henvisning til kilder i skriftlige arbeider Dette dokumentet gir en oversikt over de retningslinjer for kildehenvisning som gjelder for studentarbeider ved førskolelærerutdanninga ved

Detaljer

Informasjonskompetanse. Generell innføring i 1. Søking 2. Kildekritikk 3. Plagiat og juks 4. Kildebruk sitering, henvisning og referering

Informasjonskompetanse. Generell innføring i 1. Søking 2. Kildekritikk 3. Plagiat og juks 4. Kildebruk sitering, henvisning og referering Informasjonskompetanse Generell innføring i 1. Søking 2. Kildekritikk 3. Plagiat og juks 4. Kildebruk sitering, henvisning og referering 1. Søking Søke etter informasjon Google er som et supermarked. En

Detaljer

Struktur. IMRAD struktur Innledning Metode Resultat And Diskusjon

Struktur. IMRAD struktur Innledning Metode Resultat And Diskusjon Notat om rapport Karin Torvik og Hildfrid Brataas, sykepleier, PhD Forsker ved Senter for Omsorgsforskning, Midt Norge Førsteamanuensis, Høgskolen i Nord Trøndelag Struktur IMRAD struktur Innledning Metode

Detaljer

KILDEHENVISNINGER OG LITTERATURLISTE - til bruk for elever ved Meløy videregående skole -

KILDEHENVISNINGER OG LITTERATURLISTE - til bruk for elever ved Meløy videregående skole - KILDEHENVISNINGER OG LITTERATURLISTE - til bruk for elever ved Meløy videregående skole - Å oppgi hvor du har hentet informasjonen fra, dvs. hvilke kilder du har brukt, kalles å referere. En referanse

Detaljer

Arbeid med digitale tekster i akademisk skriving Sist oppdatert 15.11.12

Arbeid med digitale tekster i akademisk skriving Sist oppdatert 15.11.12 Arbeid med digitale tekster i akademisk skriving Sist oppdatert 15.11.12 Seksjon for digital kompetanse Uke 46 2012/2013 Øktens emner Stiler Overskriftstil1, 2 etc Sitatstil Innholdsfortegnelse Sett inn/oppdatere

Detaljer

American Psychological Association (APA)

American Psychological Association (APA) American Psychological Association (APA) Sitering: Hvordan sitere et verk i teksten? Forfatter-år stil basert på: American Psychological Association. (2001). Publication manual of the American Psychological

Detaljer

Sitering og kildeliste

Sitering og kildeliste Kildebruk, generelt Sitering og kildeliste Sitat Når du gjengir en annens tekst inni din egen. Kildeliste Liste over de kildene du har brukt for å skrive en oppgave. Alle kildene du har brukt som bakgrunnsstoff.

Detaljer

Studentene danner grupper med bakgrunn i faglige tema. Gruppestørrelsen bør være minimum tre studenter, men skal ikke overstige fem.

Studentene danner grupper med bakgrunn i faglige tema. Gruppestørrelsen bør være minimum tre studenter, men skal ikke overstige fem. 4.1.10 Avdeling for vernepleie RETNINGSLINJER EKSAMEN, EMNE 10 - VPFOR/ VPDFOR Type: Retningslinje ID: D00863 Gyldig fra: 28.11.2014 Ansvarlig: Avdelingsleder Godkjent av: Studieleder Retningslinjer for

Detaljer

Hjemmesider og blogger

Hjemmesider og blogger Publiseringsarenaer Publiseringsarenaer Ulike publiserings- og delingsarenaer er ypperlig for å dele ulike filer med andre. Ofte kan man bruke embedkode for å vise fram filer (bilder, videoer, presentasjoner)

Detaljer

Retningslinjer for oppgaveskriving

Retningslinjer for oppgaveskriving Retningslinjer for oppgaveskriving De formelle retningslinjene for oppgaveskriving er spesielt rettet mot større arbeid som fordypnings-, bachelor- og masteroppgaver. Ved mindre arbeider vises det til

Detaljer

Senter for psykoterapi og psykososial rehabilitering ved psykoser. Oppgaveskriving SEPREP Gamle Oslo 22.10.2015 anne.ek@seprep.no

Senter for psykoterapi og psykososial rehabilitering ved psykoser. Oppgaveskriving SEPREP Gamle Oslo 22.10.2015 anne.ek@seprep.no Senter for psykoterapi og psykososial rehabilitering ved psykoser Oppgaveskriving SEPREP Gamle Oslo 22.10.2015 anne.ek@seprep.no Innhold Mål med oppgaven Faglige og formelle krav til oppgaveskrivingen

Detaljer

Hva er en kilde? Der opplysningene kommer fra:

Hva er en kilde? Der opplysningene kommer fra: Å lage kildeliste Hva er en kilde? Der opplysningene kommer fra: Bok (fagbok, lærebok, leksikon) Avis Tidsskrift, magasin Nettsted Personer (informanter) intervju, e-post Hva er kildeliste? Kan også kalles

Detaljer

Brukerveiledning Pensumliste

Brukerveiledning Pensumliste Brukerveiledning Pensumliste 1. Hvordan navigere deg til pensumlisten 2 2. Hvordan opprette en pensumliste 4 3. Hvordan endre/slette elementer på en eksisterende til pensumlisten 5 5. Hvordan legge til

Detaljer

Retningslinjer for skriftlige arbeider ved EFL. Del 1. Om utforming av skriftlige arbeid. 1.1 Forberedelsesfasen noen råd

Retningslinjer for skriftlige arbeider ved EFL. Del 1. Om utforming av skriftlige arbeid. 1.1 Forberedelsesfasen noen råd Retningslinjer for skriftlige arbeider ved EFL Del 1. Om utforming av skriftlige arbeid 1.1 Forberedelsesfasen noen råd Generell forberedelse ved systematiske notater For å få bakgrunnsstoff for skriving

Detaljer

Kjeldebruk og referanseteknikk

Kjeldebruk og referanseteknikk Kjeldebruk og referanseteknikk Presentasjon på kurs i akademisk skriving 20. november 2013 Kirsti Langstøyl Biblioteket, Høgskulen i Volda Formulere søk/søkeprofil Kva er oppgåveteksten (dersom oppgåva

Detaljer

Kildehenvising ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet

Kildehenvising ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet Innhold Kildehenvising ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet...1 Kildehenvising i tekst...2 Typer sitat...2 Direkte sitat...2 Parafering...3 Hovedregler for sitering og kildehenvising i tekst...3 Referering

Detaljer

Fagtekstmal. for studenter på Journalistutdanningen, Fotojournalistutdanningen, Fagforfatterstudiet og Medier og kommunikasjon

Fagtekstmal. for studenter på Journalistutdanningen, Fotojournalistutdanningen, Fagforfatterstudiet og Medier og kommunikasjon Fagtekstmal for studenter på Journalistutdanningen, Fotojournalistutdanningen, Fagforfatterstudiet og Medier og kommunikasjon Institutt for journalistikk og mediefag 2014 Fagtekstmal for studenter på Journalistutdanningen,

Detaljer

Om å skrive vitenskapelige rapporter

Om å skrive vitenskapelige rapporter Om å skrive vitenskapelige rapporter Per Åge Ljunggren (september 2002) Nysgjerrighet er utgangspunktet for all læring Anonym I den akademiske verden Den vitenskapelige angrepsmåten er viktig Alt arbeid

Detaljer

Kildekritikk & Kildevern

Kildekritikk & Kildevern Kildekritikk & Kildevern Mesna videregående skole 5. sept 2007 Ulike typer fusk/plagiering Hele teksten er kopiert Teksten består av mer eller mindre avsnitt hentet fra forskjellige verk - mer eller mindre

Detaljer

Modul V 200 Prosjektoppgave

Modul V 200 Prosjektoppgave Modul V 200 Prosjektoppgave En av de 6 obligatoriske modulene 11.09.2012 Lysark nr. 1 Modul V 200 Prosjektoppgave 1. Hva kjennetegner et prosjekt 2. Ulike typer prosjekter 3. Rammene for prosjektarbeidet

Detaljer

Formelle krav til fagtekster ved NLA Høgskolen Staffeldtsgate

Formelle krav til fagtekster ved NLA Høgskolen Staffeldtsgate Formelle krav til fagtekster ved NLA Høgskolen Staffeldtsgate Rev. 19.10.2014 Dette dokumentet inneholder beskrivelse av formelle krav til skriftlige leveringer ved NLA Høgskolen Staffeldtsgate. Dokumentet

Detaljer

Forelesningen. Skrivekurs. Fortellingen. Metaspråk. Den akademiske fortellingen. ... men viktigst:

Forelesningen. Skrivekurs. Fortellingen. Metaspråk. Den akademiske fortellingen. ... men viktigst: Forelesningen Skrivekurs Å skrive er å tenke Å skrive akademisk er å være høflig Å skrive er å begynne Å fortelle en akademisk historie Fortellingen Fortellingen er erfaringens uttrykksform Fortellingen

Detaljer

APA-stilen - et sammendrag

APA-stilen - et sammendrag APA-stilen - et sammendrag Når du skriver en akademisk tekst, er det svært viktig at du overholder alle regler for sitering og kildehenvisning. Hovedregelen er at kildene du bruker skal være lett identifiserbare,

Detaljer

Veiledning til rapportskriving for elektrostudenter

Veiledning til rapportskriving for elektrostudenter Veiledning til rapportskriving for elektrostudenter 1. Forord Dette notatet er skrevet for å gi studentene veiledningen i rapportskriving på Elektroseksjonen for typiske laboratorierapporter. Notatet er

Detaljer

Finne kilder og litteratur til din masteroppgave

Finne kilder og litteratur til din masteroppgave Finne kilder og litteratur til din masteroppgave Hvor bør du starte? UBs nettsider: ub.uio.no og ub.uio.no/jus Hvilke rettskilder trenger du? Hvilke rettskilder du bør hente argumenter fra vil variere

Detaljer

Brukerveiledning http://www.hovikif.no/ Bruk av siden. Når du går inn på siden får du opp følgende bilde:

Brukerveiledning http://www.hovikif.no/ Bruk av siden. Når du går inn på siden får du opp følgende bilde: Brukerveiledning http://www.hovikif.no/ Bruk av siden Når du går inn på siden får du opp følgende bilde: Øverst i høyre hjørne kan du endre størrelsen på teksten og søke etter lagrede artikler. De enkelte

Detaljer

KILDEKRITIKKURS PÅ 8. TRINN

KILDEKRITIKKURS PÅ 8. TRINN 1 KILDEKRITIKKURS PÅ 8. TRINN FOR LÆRERE PÅ 8. TRINN MÅL: Elevene skal kunne bruke både digitale og trykte kilder, i arbeidet med fagtekster, i alle fag. De skal kunne skille mellom relevante og mindre

Detaljer

Om litteraturlister og kildereferanser

Om litteraturlister og kildereferanser 1 Asbjørn Kolberg Avdeling for lærerutdanning Høgskolen i Nord-Trøndelag 2012 Om litteraturlister og kildereferanser I fagartikler og vitenskapelige avhandlinger kreves det at man oppgir alle de kildene

Detaljer

Brukermanual. www.bygdekvinnelaget.no

Brukermanual. www.bygdekvinnelaget.no Brukermanual www.bygdekvinnelaget.no Viktige endringer Nye Bygdekvinnelaget.no er lagt opp på en måte der brukere og redaktører står for innhold, mens systemet i enda større grad en tidligere står for

Detaljer

Veiledning for skriving av historikk for loger og leirer i Odd Fellow Ordenen

Veiledning for skriving av historikk for loger og leirer i Odd Fellow Ordenen 1 Veiledning for skriving av historikk for loger og leirer i Odd Fellow Ordenen Norsk Odd Fellow Akademi Institutt for Rituell og Ordenshistorisk Forskning Oktober 2012 2 Veiledningen er utarbeidet av

Detaljer

Forskningsmetode for sykepleierutdanningene

Forskningsmetode for sykepleierutdanningene Forskningsmetode for sykepleierutdanningene Boken har mange relevante, og i hovedsak norske eksempler på sykepleieforskning og gir en introduksjon til forskningsmetode for sykepleierutdanninger. Vurdering:

Detaljer

Bruksanvisning for Zotero (18/12/2014)

Bruksanvisning for Zotero (18/12/2014) Bruksanvisning for Zotero (18/12/2014) Zotero er et referansehåndteringsprogram som brukes til å samle, spare og organisere referanser bøker, bokkapittel, artikler, websider, etc. Du kan lage samlinger

Detaljer

Vurderingsveiledning 2011

Vurderingsveiledning 2011 Vurderingsveiledning 2011 ENG0012 Engelsk 10.trinn Til sentralt gitt skriftlig eksamen Bokmål Vurderingsveiledning til sentralt gitt skriftlig eksamen 2011 Denne vurderingsveiledningen gir informasjon

Detaljer

RAPPORTSKRIVING FOR ELEKTROSTUDENTER

RAPPORTSKRIVING FOR ELEKTROSTUDENTER RAPPORTSKRIVING FOR ELEKTROSTUDENTER FORORD Dette notatet er skrevet av Åge T. Johansen, Høgskolen i Østfold. Det er skrevet for å gi studenter en veiledning i rapportskriving. Informasjonen er ment å

Detaljer

Brukerveiledning mal for masteroppgaver ved Høgskolen i Hedmark

Brukerveiledning mal for masteroppgaver ved Høgskolen i Hedmark Brukerveiledning mal for masteroppgaver ved Høgskolen i Hedmark 1. Kontakt spørsmål og svar Dette er en generell veiledning for oppgaveskriving for de som bruker Microsoft Word. Veiledningen er særlig

Detaljer

Word 2010 Lange dokumenter

Word 2010 Lange dokumenter Word 2010 Lange dokumenter Mastergradsstudenter Magnus Haug Avdeling for IT Microsoft Word 2010 Officeproduktene har felles utforming grensesnitt Begreper Bånd, kategorier, grupper og dialogboksvelger

Detaljer

Slik brukes Word i saksfremlegg i WebSak

Slik brukes Word i saksfremlegg i WebSak Slik brukes Word i saksfremlegg i ID Nfk.F.4.1.2.8 Versjon 0.08 Gyldig fra 12.08.2014 Forfatter Kristin Nilsen Verifisert Stig Olsen Godkjent Side 1 av8 Når du skal skrive en sak til politisk

Detaljer

Dere klarer kanskje ikke å komme gjennom hele heftet, men gjør så godt dere kan.

Dere klarer kanskje ikke å komme gjennom hele heftet, men gjør så godt dere kan. I denne timen skal dere få en innføring i skriveprogrammet vi har på skolen, Writer. De aller fleste av dere er vel mest vant til Word, og Writer ser litt annerledes ut, men har stort sett de samme funksjonene

Detaljer

"STEINS OPPSKRIFT" FOR AKADEMISK SKRIVING

STEINS OPPSKRIFT FOR AKADEMISK SKRIVING Stein M. Wivestad 24.10.2011 "STEINS OPPSKRIFT" FOR AKADEMISK SKRIVING Semesteroppgaver, fordypningsoppgaver og masteravhandlinger skal skrives etter regler for akademisk forfatterskap. Det fins et utall

Detaljer

"STEINS OPPSKRIFT" FOR AKADEMISK SKRIVING

STEINS OPPSKRIFT FOR AKADEMISK SKRIVING Stein Wivestad 05.06.09 "STEINS OPPSKRIFT" FOR AKADEMISK SKRIVING Semesteroppgaver, fordypningsoppgaver og masteravhandlinger skal skrives etter regler for akademisk forfatterskap. Det fins et utall av

Detaljer

Bruk av OpenOffice.org 3 Writer

Bruk av OpenOffice.org 3 Writer Bruk av OpenOffice.org 3 Writer OpenOffice.org 3 er et gratis og bra alternativ til Microsoft Office (Word, Excel, Power Point osv.). 1 Oppstart av OpenOffice.org Trykk på Start etterfulgt av Programmer

Detaljer

MODUL V 200 PROSJEKTOPPGAVE

MODUL V 200 PROSJEKTOPPGAVE MODUL V 200 PROSJEKTOPPGAVE En av de 6 obligatoriske modulene august 15 MODUL V 200 PROSJEKTOPPGAVE 1. Hva kjennetegner et prosjekt 2. Ulike typer prosjekter 3. Rammene for prosjektarbeidet 4. Veiledere

Detaljer

Hvordan skrive gode artikler for wikipedia. Nina Aldin Thune Kunsthistorie.com

Hvordan skrive gode artikler for wikipedia. Nina Aldin Thune Kunsthistorie.com Hvordan skrive gode artikler for wikipedia Nina Aldin Thune Kunsthistorie.com Wikipediaartikkel Sjanger Relevans Format Kilder Sjanger = leksikon Beskrivende, ikke fortellende Distansert, ikke personlig

Detaljer

Innhold - Kursrekker i kildehenvisning

Innhold - Kursrekker i kildehenvisning Innhold - Kursrekker i kildehenvisning Kildehenvisning 4. trinn... 2 Kildehenvisning 5. trinn... 4 Kildehenvisning 6. trinn... 7 Kildehenvisning og litteraturliste 7. trinn... 12 Kildehenvisning Opplæring

Detaljer

Det finnes flere måter å skrive en god rapport på, så dette skrivet må kun ses på som ett forslag.

Det finnes flere måter å skrive en god rapport på, så dette skrivet må kun ses på som ett forslag. Hvordan skrive Masteroppgave Jim Tørresen Februar 2005 Det finnes flere måter å skrive en god rapport på, så dette skrivet må kun ses på som ett forslag. Oppbygging av rapporten En masteroppgave kan på

Detaljer

BRUKERMANUAL WEB-publisering og e-post

BRUKERMANUAL WEB-publisering og e-post DYSLEKSI BRUKERMANUAL WEB-publisering og e-post Side 2 DYSLEKSI E-POST (ventelo) Logge seg inn på e-post, s. 3 Endre passord, s 4 Automatisk videresending og feriebeskjed, s 5 Lese e-post, s 6 Skrive e-post,

Detaljer

Kildehenvisning/referanser i løpende tekst

Kildehenvisning/referanser i løpende tekst Kildehenvisning/referanser i løpende tekst Sitering og referering Sitere Når du gjengir en annens tekst ordrett inni din egen Referere Når du skriver om og gjenforteller innholdet i en annen tekst i din

Detaljer

Systembeskrivelse for lagring av primærdata ved UMB

Systembeskrivelse for lagring av primærdata ved UMB OPPDATERT JUNI 2010 UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP Systembeskrivelse for lagring av primærdata ved UMB Denne systembeskrivelsen er gjeldende fra 1. mai 2008 for alle institutter ved UMB. 1. Oversikt

Detaljer

AGARICA Veiledning til forfattere

AGARICA Veiledning til forfattere AGARICA Veiledning til forfattere Tidsskriftet Agarica publiserer fagfellevurderte (og poenggivende) originalartikler innen ulike aspekter av mykologi, med hovedfokus på fungistikk og taksonomi. Ulike

Detaljer

Tekstbehandling. En introduksjon. Alvor Berg

Tekstbehandling. En introduksjon. Alvor Berg Alvor Berg 14.06.13 Tekstbehandling En introduksjon Alvor Berg Innhold Opprette strukturerte mapper... 3 Lagring... 3 Oversiktlig dokument... 4 Klipp/kopier og lim inn... 5 Punkt og nummermarkering...

Detaljer

KILDEKRITIKK 5.trinn, del 1:3. OBS! Vær oppmerksom på falske sider. Det er mange eksempler på direkte feil informasjon på nettet.

KILDEKRITIKK 5.trinn, del 1:3. OBS! Vær oppmerksom på falske sider. Det er mange eksempler på direkte feil informasjon på nettet. KILDEKRITIKK 5.trinn, del 1:3 Kompetansemål etter 7. trinn: Elevene skal kunne bruke bibliotek og digitale informasjonskanaler på en målrettet måte (Norsk). Elevene skal kunne utforske ulike kilder [ ]

Detaljer

TELEPENSJONISTENE.NO HJEMMESIDE PÅ INTERNETT FOR TELEPENSJONISTENES LANDSFORBUND

TELEPENSJONISTENE.NO HJEMMESIDE PÅ INTERNETT FOR TELEPENSJONISTENES LANDSFORBUND TELEPENSJONISTENE.NO HJEMMESIDE PÅ INTERNETT FOR TELEPENSJONISTENES LANDSFORBUND Fremgangsmåte for å lage og vedlikeholde innhold på hjemmesiden for en lokalforening. Utarbeidet av: Kjell Engen Mailadresse:

Detaljer

Validering av publikasjoner som rapporteres til Departementet

Validering av publikasjoner som rapporteres til Departementet 1 Validering av publikasjoner som rapporteres til Departementet Bibliotekarenes rolle i det nye Tellekantregime Vil samarbeid mellom bibliotek og forskningsavdeling internt ved institusjonene øke kvaliteten?

Detaljer

Velferdssamfunn, velferdspolitikk og velferdsrett I

Velferdssamfunn, velferdspolitikk og velferdsrett I Velferdssamfunn, velferdspolitikk og velferdsrett I Emnekode: BSO165_1, Vekting: 20 studiepoeng Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for sosialfag Semester undervisningsstart og varighet:

Detaljer

Eksamen 29.05.2015. http://eksamensarkiv.net/ Oppgaver på bokmål side 2 5. Oppgaver på nynorsk side 6 9

Eksamen 29.05.2015. http://eksamensarkiv.net/ Oppgaver på bokmål side 2 5. Oppgaver på nynorsk side 6 9 Eksamen 29.05.2015 NOR1049 Norsk som andrespråk for språklige minoriteter NOR1049 Norsk som andrespråk for språklege minoritetar Overgangsordning Vg3, elever og privatister/elevar og privatistar Oppgaver

Detaljer

Vedlegg 1 til Reglement for utdanning i Forsvaret (RUF) Mal for. Ramme-, fag-, studie- og emneplan i Forsvaret

Vedlegg 1 til Reglement for utdanning i Forsvaret (RUF) Mal for. Ramme-, fag-, studie- og emneplan i Forsvaret Vedlegg 1 til Reglement for utdanning i Forsvaret (RUF) Mal for Ramme-, fag-, studie- og emneplan i Forsvaret Mal for ramme-, fag-, studie- og emneplan i Forsvaret 1 Innhold i rammeplan Rammeplan er en

Detaljer

TASTAVEDEN SKOLE Bruk av PC i skolen

TASTAVEDEN SKOLE Bruk av PC i skolen Finn læringsgleden, velg Tastaveden! TASTAVEDEN SKOLE Bruk av PC i skolen 2. utkast: 2009 1 Innhold Bruk av PC i skolesammenheng...3 Struktur og orden...3 Mapper...3 Lagre arbeidet i Word...4 Oversiktlig

Detaljer

Klikk på publisering + offentlig + nyhet for å lage en artikkel som skal komme som nyhetssak på forsiden av fylkeslagssiden.

Klikk på publisering + offentlig + nyhet for å lage en artikkel som skal komme som nyhetssak på forsiden av fylkeslagssiden. 1. Logg deg inn i portalen: Klikk på Min side og oppgi medlemsnummer og passord: Inntil du endrer passord, er det NJFF + ditt postnummeret, som er passord, f.eks. NJFF1378. Velg fylkeslag fra dropdown-menyen

Detaljer

Riksrevisjonens språkregler om rettskriving og godt språk

Riksrevisjonens språkregler om rettskriving og godt språk Riksrevisjonens språkregler om rettskriving og godt språk Oppdatert 22. mai 2012 Dette dokumentet angir hva som skal være praksis i Riksrevisjonen i samsvar med norsk rettskriving og godt språk. Følg alltid

Detaljer

Superbrukeren. Rapportering av vitenskapelige bokutgivelser

Superbrukeren. Rapportering av vitenskapelige bokutgivelser 30 OCTOBER 2015 Rapportering av vitenskapelige bokutgivelser Superbrukeren - i spenn mellom forskere, kvalifiserte bokutgivere, UHR (NPU og Lærebokutvalget), rapporteringsinstruks og egne ledere Andre

Detaljer

Brukerveiledning WordPress. Innlogging:

Brukerveiledning WordPress. Innlogging: Brukerveiledning WordPress Her er en liten guide for hjelpe deg gjennom det grunnleggende i Wordpress. Denne veilederen vil ta deg gjennom: Innlogging Lage en side Lage et innlegg Innlogging: For å logge

Detaljer

En digital hovedvei fra sted til sted

En digital hovedvei fra sted til sted En digital hovedvei fra sted til sted Lokalhistoriewiki.no et interaktivt nettsted for: Alle som leser lokalhistorie Alle som skriver lokalhistorie Alle som bruker lokalhistorie Lokalhistoriewiki åpen

Detaljer

Behandling av dokumenter i Microsoft Word. En rask innføring

Behandling av dokumenter i Microsoft Word. En rask innføring Behandling av dokumenter i Microsoft Word En rask innføring Forord Denne guiden er utformet av Orakeltjenesten ved Dragvoll som en enkel innføring i grunnleggende funksjoner i Word for å hjelpe studenter

Detaljer

Panelsesjon. Vitenskapelig bokutgivelse. CRIStin Tvisteutvalg. Institusjon. Publiserings -utvalget. Forsker. Forlag

Panelsesjon. Vitenskapelig bokutgivelse. CRIStin Tvisteutvalg. Institusjon. Publiserings -utvalget. Forsker. Forlag Panelsesjon Institusjon CRIStin Tvisteutvalg Forsker Vitenskapelig bokutgivelse Publiserings -utvalget Forlag Current Research Information SysTem In Norway Retningslinjer og problemstillinger i forbindelse

Detaljer

Harvard Harvard er en forfatter-år stil som finnes i flere varianter. HIG har sin egen variant. Fremstillingen her er basert på:

Harvard Harvard er en forfatter-år stil som finnes i flere varianter. HIG har sin egen variant. Fremstillingen her er basert på: Harvard Harvard er en forfatter-år stil som finnes i flere varianter. HIG har sin egen variant. Fremstillingen her er basert på: Søk og skriv (2010) Harvard [online] URL: http://sokogskriv.no/ep_tmp/files/14829918664b94d98a2d624.pdf

Detaljer

FutureLab - Søking på nett

FutureLab - Søking på nett Oppgavehefte FutureLab - Søking på nett 3 timer kurs i søkemetodikk og -verktøy 18. oktober 2012 Kursholdere: Nora MacLaren STAR, Avdeling for IT, Universitetet i Tromsø Vibeke Bårnes KS-biblioteket, Universitetsbiblioteket,

Detaljer

PSY-2002 Bacheloroppgave, 20 sp - Utfyllende retningslinjer Godkjent IPS 16. september 2010

PSY-2002 Bacheloroppgave, 20 sp - Utfyllende retningslinjer Godkjent IPS 16. september 2010 PSY-2002 Bacheloroppgave, 20 sp - Utfyllende retningslinjer Godkjent IPS 16. september 2010 Utforming og innlevering Oppgavens lengde skal ikke overskride 20 sider (7000 ord). Marger skal være 2,5 cm på

Detaljer

Filbehandling og grunnleggende tekstbehandling

Filbehandling og grunnleggende tekstbehandling Filbehandling og grunnleggende tekstbehandling Første samling Irene Beyer Log Høsten 2012 IKT for tospråklig bachelor Grunnleggende ferdigheter i LK06 «Å kunne bruke digitale verktøy i norsk er nødvendig

Detaljer

Lokalhistoriewiki.no et interaktivt nettsted for: Alle som leser lokalhistorie Alle som skriver lokalhistorie Alle som bruker lokalhistorie

Lokalhistoriewiki.no et interaktivt nettsted for: Alle som leser lokalhistorie Alle som skriver lokalhistorie Alle som bruker lokalhistorie Lokalhistoriewiki.no et interaktivt nettsted for: Alle som leser lokalhistorie Alle som skriver lokalhistorie Alle som bruker lokalhistorie Lokalhistoriewiki åpen for alle åpen hele tiden! Kjapp og uformell

Detaljer

Eksamen 21.05.2015. NOR0214 norsk hovudmål/hovedmål Sentralt gitt eksamen etter 10. trinn elevar/elever og vaksne/voksne. Sult

Eksamen 21.05.2015. NOR0214 norsk hovudmål/hovedmål Sentralt gitt eksamen etter 10. trinn elevar/elever og vaksne/voksne. Sult Eksamen 21.05.2015 NOR0214 norsk hovudmål/hovedmål Sentralt gitt eksamen etter 10. trinn elevar/elever og vaksne/voksne Sult Nynorsk/bokmål Nynorsk Eksamensinformasjon Eksamenstid Tema Hjelpemiddel Bruk

Detaljer

Skrive en akademisk tekst

Skrive en akademisk tekst Skrive en akademisk tekst Håkon Tolsby 07.09.2015 Håkon Tolsby 1 Viktige faser i skriveprosessen 07.09.2015 Håkon Tolsby 2 Sentrale krav To viktige krav til en akademisk tekst At oppgaven følger et format

Detaljer

Innføring i bruk av skolens/barnehagens hjemmesider (for ansatte)

Innføring i bruk av skolens/barnehagens hjemmesider (for ansatte) : Innføring i bruk av skolens/barnehagens hjemmesider (for ansatte) nyweb.no as (2008) Side: 1 av 14 Innhold: Pålogging:... 4 Administrasjonsforsiden:... 5 Legge til Ny artikkel :... 6 Legge til Nytt vedlegg

Detaljer

M a s t e r o p p g a v e n

M a s t e r o p p g a v e n M a s t e r o p p g a v e n Jan Hesselberg 2014 Innledning Formålet med dette notatet er både å standardisere masteroppgavene i form og å bidra til å redusere studentenes arbeid med oppgavens utseende.

Detaljer

Revidert 05.02.2009_fg. Bruksanvisning for innlegging av nyheter på Tana kommunes nettsted

Revidert 05.02.2009_fg. Bruksanvisning for innlegging av nyheter på Tana kommunes nettsted Bruksanvisning for innlegging av nyheter på Tana kommunes nettsted 1 Gå til http://www.tana.kommune.no/admin/ Det enkleste er å lage en snarvei til skrivebordet. Når du har kommet til Login siden, dra

Detaljer

EndNote referansehåndteringsprogram. HiVe biblioteket

EndNote referansehåndteringsprogram. HiVe biblioteket EndNote referansehåndteringsprogram HiVe biblioteket Mappestruktur Mine dokumenter EndNote Bibliotek.enl Bibliotek.Data Styles APA 6th HiVe.ens 2 Om EndNote EndNote brukes til å holde orden på litteraturreferanser.

Detaljer

Velferdssamfunn, velferdspolitikk og velferdsrett I

Velferdssamfunn, velferdspolitikk og velferdsrett I Velferdssamfunn, velferdspolitikk og velferdsrett I Emnekode: BSO165_1, Vekting: 20 studiepoeng Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for sosialfag Semester undervisningsstart og varighet:

Detaljer