Prosjektdirektiv for felles forprosjekt for systemstøtte for legemiddelkjeden og sykehusapotekene

Transkript

1 Prosjektdirektiv for felles forprosjekt for systemstøtte for legemiddelkjeden og sykehusapotekene Dato: Versjonsnr: 1.5 Godkjenning Organisasjon Navn Dato Versjonsnr

2 Innhold 1 Innledning Endringshistorikk Formålet med dokumentet Dokumentets omfang og avgrensning Referanser Ord og uttrykk Prosjektets bakgrunn Historikk og Behov Strategisk forankring Prosjektets mål Overordnet mål Effektmål Prosjektleveranser (resultatmål) Avgrensninger, avhengigheter og forutsetninger Organisering og ansvar Organisasjonsstruktur Roller og ansvar i prosjektorganisasjonen Interessenter Overordnede rammer Gjennomføringsstrategi Milepæler Økonomi Prosjektbudsjett Forutsetninger Dhosfktk.vs3.doc 2

3 1 Innledning 1.1 Endringshistorikk Versjon Endring Dato Forfatter 1.1- NIKT Versjon for NIKT, basert på HMNs prosjektplan versjon Jon Gausdal og Jan Eirik Olsen 1.2 Renskrevet og gjennomarbeidet Jon Gausdal og Jan Eirik Olsen 1.21 Gjennomføringsstrategi Jan Eirik Olsen 1.3 Justert etter møte Jon Gausdal 1.31 Kommentar til budsjettet Jon Gausdal 1.41 Justert etter møte med Sykehusapotekene og bransjeforeningen den Jon Gausdal og Jan Eirik Olsen 1.42 Justert etter kommentarer Jon Gausdal 1.5 Med innspill fra Jan Erik Augestad / Sykehuspotekene Jan Eirik Olsen 1.2 Formålet med dokumentet Hensikten med dette dokumentet er å beskrive målene og rammene for felles forprosjekt for systemstøtte for sykehusapotekene. Dokumentet beskriver målsetningen med forprosjektet. Det beskriver ansvarsområdet for forprosjektet, og avgrensninger mot andre prosjekter og aktiviteter. Det beskriver prosjektorganisasjonen, og overordnede rammer for framdrift og økonomi. Dokumentet fungerer som avtale mellom styringsgruppa og prosjektleder, og er også et styringsverktøy for prosjektorganisasjonen, kfr. kap. 4. Målgruppen for dokumentet er prosjekteier, prosjektstyret, prosjektleder, deltakere i prosjektet, Nasjonal IKT, Helse Midt-Norge RHF og andre som er berørt av prosjektet. 1.3 Dokumentets omfang og avgrensning Dokumentet beskriver planer og rammer for prosjektet og er basert på prosjektplanen for prosjektet Systemstøtte for legemiddelkjeden i Helse Midt-Norge og dialog med Sykehusapotekene og Nasjonal IKT. Dhosfktk.vs3.doc 3

4 1.4 Referanser [1] Notat " Prosjektforslag - Systemstøtte for legemiddelkjeden i Helse Midt-Norge Kartlegging, definisjon av målsetning, analyse og anbefalinger/ beslutninger" [2] Dokument "Prosjekt som pågår eller er planlagt i regi av Sykehusapotekene i Midt Norge" [3] "Styringskrav og rammer 2015 for Sykehusapotekene i Midt-Norge HF" Foretaksmøte 12. februar 2015 [4] Mandat DIFA forprosjekt: Digital fornyelse i apotekbransjen 1.5 Ord og uttrykk Begrep DIFA DIS E-kurve ERP EPJ EPJ-system EPR FarmaPro Hdir HF HMN HMN LØ HN HSØ HV Legemiddelkjeden Legemiddelområdet Legemiddelsløyfen NIKT OLFI Reseptur Betydning Digital fornyelse i apotekbransjen: Nasjonalt forprosjekt for å spesifisere felles bransjeløsning til erstatning for FarmaPro Digitale innbyggertjenester i spesialisthelsetjenesten IKT-system for pasientens medisinske kurve Enterprise Resource Planning: IKT-system for produksjon, lager, salg, innkjøp og økonomi Elektronisk pasientjournal: Pasientinformasjon på elektronisk form. IKT-system for behandling av EPJ Electronic Patient Record: Elektronisk pasientjournal OLFI-løsning for apotek, inneholder også reseptur Helsedirektoratet Helseforetak Helse Midt-Norge HMN Logistikk og økonomi (innføring av SAP-løsning) Helse Nord Helse Sør-Øst Helse Vest Se Legemiddelsløyfen Legemiddelsløyfen samt reseptur og publikumstjenester Verdikjeden fra legen ordinerer et medikament, via bestilling, effektuering, leveranse til administrering av legemiddel Nasjonal IKT Ordre, lager, faktura, innkjøp Istandgjøring og utlevering av legemidler etter resept fra lege (publikumsapotekene) Dhosfktk.vs3.doc 4

5 RHF SA SAFEST SAP Regionalt helseforetak Sykehusapotek Sykehus-Apotek Forskrivnings- og Ekspedisjonsstøtte Ny løsning for logistikk og økonomi i HMN Dhosfktk.vs3.doc 5

6 2 Prosjektets bakgrunn 2.1 Historikk og Behov Spesialisthelsetjenesten er involvert i mange prosjekter og initiativ både regionalt og nasjonalt der det pekes på utfordringer innenfor legemiddelområdet med mål om å forbedre prosesser, kvalitet og sikkerhet. Forbedret IKT-støtte er et sentralt virkemiddel for å nå målet. Forprosjektet skal kartlegge og anbefale systemstøtte for legemiddelområdet, med fokus på Sykehusapotekenes behov. Viktige arbeidsprosesser innenfor legemiddelområdet er: 1. Legemiddelforsyning 2. Produksjon 3. Reseptur og publikumstjenester (butikk) 4. Klinisk farmasi (rådgivningstjenester, samstemming etc.) 5. Ordinering, istandgjøring og administrering av legemidler på sykehus Kartlegging av arbeidsprosessene for legemiddelområdet vil gi et grunnlag for å se på hvilke tjenester/funksjonsområder legemiddelområdet trenger IKT-støtte for. Arbeidet vil gi en retning for det langsiktige arbeidet innenfor området, men også avdekke eventuelle «Quick Wins». Spesielt for Sykehusapotekene er det på kort sikt viktig å avklare strategiske investeringer og videreutvikling av dagens datasystemer. Prosjektet er et utredningsprosjekt som skal produsere en eller flere rapporter. Kravspesifikasjoner og anskaffelser skal gjøres i andre prosjekter. Apotekenes bransjeforening har startet et arbeid (DIFA-prosjektet) for å erstatte FarmaPro med ny bransjeløsning. FarmaPro er eid av NAF og utviklet av datterselskapet Espire, og er bransjeløsningen som i dag håndterer Sykehusapotekets hovedfunksjoner: Ordre, lager, fakturering, innkjøp og reseptur. Det finnes per i dag ingen standardsystemer (hyllevare) som kan erstatte FarmaPro. De store apotekkjedene ønsker å stå fritt mhp. å velge løsninger for økonomi, butikkdrift etc., slik at den nye DIFA-løsningen planlegges med mindre funksjonalitet enn dagens FarmaPro. Det betyr at Sykehusapotekene vil få et større udekket behov etter denne utskiftingen. Alle Sykehusapotekene i Norge har samme behov, men det er forskjeller i regionale systemporteføljer. Sykehusapotekenes fagsystemer må ses i sammenheng med øvrige fagsystemer innenfor EPJ, ERP og flere, se figur. Det ønskes et felles forprosjekt, der en utreder fellestrekk for regionene og muligheter for felles anskaffelsesprosjekt nasjonalt. Ut Dhosfktk.vs3.doc 6

7 fra dette vil det bli tydeligere hva som må følges opp regionalt for å ivareta regionale særtrekk. 2.2 Strategisk forankring Prosjektet er strategisk forankret i det nasjonale pasientsikkerhetsprogrammet, som har flere innsatsområder som omhandler legemidler. Prosjektets resultater vil danne et nødvendig grunnlag for avgrensninger og spesifikasjoner for hvordan legemiddelområdet skal ivaretas i de forskjellige PAS/EPJ-, Kurve- og ERP-prosjektene som kjører i regionene. Prosjektet understøtter det som foreligger i utkast til felles strategi i spesialisthelsetjenesten om å gjøre mer i fellesskap og øke standardisering og felles tjenester og løsninger. Dhosfktk.vs3.doc 7

8 3 Prosjektets mål 3.1 Overordnet mål Prosjektets overordnede mål er å: Sørge for sikker, effektiv og korrekt ordinering, bestilling, produksjon (tilvirkning) og forsyning av legemidler til sykehusene i regionene. Sørge for sikker, effektiv og korrekt istandgjøring og utlevering av legemidler på publikumsapotekene for pasienter som skal starte eller videreføre behandling initiert eller videreført av sykehuslege. 3.2 Effektmål Ønsket effekt av prosjektet: 1. Omforent forståelse av dagens situasjon og framtidig målbilde for Sykehusapotekene, inkludert Sykehusapotekenes rolle i legemiddelhåndtering i sykehus. 2. God IKT-støtte til Sykehusapotekene i henhold til deres behov. 3. Godt beslutningsgrunnlag for Prosjektstyrets beslutning om prosjekt for erstatning av FarmaPro, med utgangspunkt i Sykehusapotekenes behov. Se Prosjektveiviseren: 4. Velfungerende informasjonsflyt mellom ny bransjeløsning (DIFA) og øvrig systemportefølje i regionene, både eksisterende systemer og nye løsninger som nå er på vei inn via igangsatte prosjekter. 5. Grunnlag for avgrensninger og spesifikasjoner for hvordan Sykehusapotekenes omforente behov skal ivaretas i DIFA og regionale prosjekter. Forprosjektet er felles talsrør mellom de fire SA/RHF og DIFA. 6. Grunnlag for strategiske investeringer og videreutvikling av dagens datasystemer. Tilrettelegger for å gjennomføre «Quick Wins» og å oppnå synergier. 3.3 Prosjektleveranser (resultatmål) Spesialistprodukter (hovedprodukter) Det blir behov for å utvikle nye løsninger i to trinn: 1) Dekke gapet mellom FarmaPro og ny bransjeløsning (DIFA). 2) Dekke behov som i dag ikke dekkes av FarmaPro, og som ikke vil bli dekket av andre nye løsninger (ERP, EPJ etc.). Dette er illustrert i figuren nedenfor: Dhosfktk.vs3.doc 8

9 "AS IS" viser at det er udekket behov i dag, men FarmaPro fyller ganske store deler av behovet. I tillegg er det andre systemer i regional portefølje som er dårlig integrert. "TO BE" viser at erstatningen for FarmaPro (DIFA) dekker en endra mindre del av behovet, man trenger i tillegg DIFA Helse og eksterne løsninger som POS etc. Utvidet DIFA Helse viser hvilket gapet som må tettes for å tilfredsstille de fleste behovene, bl.a. integrasjon med øvrig systemportefølje. Prosjektet skal levere følgende konkrete produkter med nytteverdi for brukere og interessenter (kalt "spesialistprodukter" i PRINCE2-metodikken): Oversikt over hovedprosessene og aktører i legemiddelområdet. Prosjektet skal ha fokus på Sykehusapotekene, men også omfatte sykehusenes rolle som kunde av Sykehusapotekene. Beskrivelse av dagens arbeidsprosesser (as-is) i Sykehusapotekene som synliggjør: o Anvendt funksjonalitet o Manglende systemstøtte o Informasjonsflyt o Systemer som er i bruk o Vurdere framtidige endringsbehov og utvikling av arbeidsprosessene Gap-analyse for systemstøtte for legemiddelområdet, med fokus på Sykehusapotekenes behov. Beskrivelse av ønsket overordnet funksjonelt målbilde for Sykehusapotekene. Analyse av hvor stor del av gapet eksisterende og planlagte løsninger (eks. DIFA, ERP, PAS/EPJ) kan og bør løse, og krav til samspillet (integrasjon) mellom disse. Dette kan Dhosfktk.vs3.doc 9

10 variere avhengig av regionenes systemportefølje, men prosjektet bør komme fram til felles anbefalinger. Vurdere og beskrive ulike konsepter for løsning (alternative omfang og alternativer for prosjektgjennomføring). Hvilke variable inngår? Beskrive kost/nytte for aktuelle alternativer. Anbefale konsept, dvs. lage Prosjektbegrunnelse og prosjektplan for hovedprosjekt i flere faser. Beskrive framtidig overordnet arkitektur med fokus på grensesnitt, basert på arbeidsprosesser og målbildet for sykehusapotekene. Beskrivelse av forslag til samarbeid om løsninger for systemstøtte: Hva bør løses regionalt, og hva bør løses nasjonalt? Beskriv hvilke områder/nivåer man bør samarbeide på (ikke bare teknisk, men også prosesser, forvaltning etc.). Strategidokument som beskriver hvordan utnytte eksisterende/kommende systemportefølje, hva trengs å anskaffe utover det som kommer i igangsatte prosjekter samt anbefalt omfang av nasjonalt samarbeid. Prosjektbegrunnelse og Prosjektplan for hovedprosjekt, evt. forslag til tiltak/tiltaksplan. Oppsummeringsrapport med presentasjonspakke Ledelsesprodukter (prosjektadministrative produkter) Prosjektet skal produsere følgende dokumenter for støtte til gjennomføring av prosjektet: Prosjektplan (dette) Interessentanalyse og kommunikasjonsplan Sluttrapport (prosjektevalueringsrapport) 3.4 Avgrensninger, avhengigheter og forutsetninger Begrensninger: Prosjektet skal ikke lage detaljerte kravspesifikasjoner for nye systemer Prosjektet skal ikke gjennomføre anskaffelse av nye IKT-løsninger, men skal anbefale hovedprosjekt og produsere beslutningsunderlag. Det er ønske om at dette prosjektet benyttes til å jobbe inn mot / sammen med DIFAprosjektet, men det må avklares hvilket formelt ansvar prosjektet skal få for å produsere krav/behov fra Sykehusapotekene inn mot DIFA-prosjektet. Mulige avhengigheter (må undersøkes i prosjektet): Det er viktig at prosjektet samkjøres med føringer som gis i aktivitetene som gjennomføres i PAS/EPJ- og Kurve-prosjektene i regionene Prosjektet er avhengig av resultater fra bransjeforeningens DIFA-prosjekt Dhosfktk.vs3.doc 10

11 Prosjektet må ta hensyn til muligheter og planer i regionale e-resept-prosjekt Prosjektet må ta hensyn til planene i det nasjonale SAFEST-prosjektet Prosjektet må undersøke om det er føringer i regionale program for kvalitet og pasientsikkerhet som må tas hensyn til Prosjektet må ta hensyn til ERP-prosjekter og planlagte forsyningskjeder i regionene Prosjektet må vurdere om krav fra Nasjonal legemiddelberedskap skal hensyntas Prosjektet må ta hensyn til nasjonale planer for realisering av En innbygger - en journal. Dhosfktk.vs3.doc 11

12 4 Organisering og ansvar 4.1 Organisasjonsstruktur Prosjektet vil drives av kjerneprosjektgruppe, som vil trekke inn kompetanse i regionene etter behov. Kjernegruppa vil gjennomføre workshop og arbeidsmøter med nødvendige fagfolk, dokumentere resultatene og sørge for kvalitetssikring av dette. Roller i kjerneprosjektgruppe: Prosjektleder (50 %) Løsningsarkitekt med teknisk fokus (50 %) Løsningsarkitekt med informasjonsbehov-fokus og bransjekunnskap (50 %) Arkitektstøtte som bidrar med planlegging og gjennomføring av workshop og skrivearbeid. Typisk "juniorarkitekt" som fungerer som avlastning og medhjelper for løsningsarkitektene (100 %) To ressurser med produksjon- og forsyningskompetanse på legemidler i Sykehusapotekene (40 % hver) To ressurser med kompetanse på reseptur og publikumstjenester (40 % hver) To ressurser fra klinisk farmasi (20-40 % hver) To ressurser med kompetanse på legemiddelområdet i sykehus (40 % hver) Kommunikasjonsansvarlig (20 %) Der det er to ressurser på samme kompetanseområde hentes disse fra ulike regioner. Referansegruppe for konsultering og rådgivning Ledere i Sykehusapotekene Ansatte i sykehusapotekene DIFA / Apotekenes bransjeforening IKT-virksomhetene i regionene (tjenesteansvarlige for Sykehusapotekene) Helsedirektoratet? Representant for sykehusansatte? Prosjektstyret: NIKT Ansattrepresentanter (Seniorbrukere iht. PRINCE2) Repr. fra de fire Sykehusapotekene (økonomi/ikt-ansvarlige/adm.dir) (en av disse leder Prosjektstyret) Repr. fra IKT-virksomhetene (en eller to) (Seniorleverandører iht. PRINCE2) Repr. fra ansattes organisasjoner (fag/vernetjenste) Dhosfktk.vs3.doc 12

13 Prosjektstyret får sitt mandat fra Prosjekteier. Prosjektplanen (dette dokumentet) er avtalen mellom Prosjektstyret og prosjektleder (se kap. 1.2). 4.2 Roller og ansvar i prosjektorganisasjonen Rolle Ansvar Prosjektstyret Prosjektleder Referansegruppen Løsningsarkitekt, teknisk Løsningsarkitekt, informasjon Arkitektstøtte Kommunikasjonsansvarlig Deltakere fra Sykehusapotekene Deltakere fra sykehus Prosjektstyret er øverste ansvarlige for prosjektets gjennomføring og resultat. Prosjektleder har ansvaret for utarbeidelse av prosjektplan og øvrige prosjektdokumenter, og etablering av prosjektorganisasjon. Prosjektleder har ansvaret for at prosjektet utføres innenfor rammene mht. tid, ressurser, omfang og kvalitet av leveransen. Prosjektleder er ansvarlig for å følge opp prosjektets fremdrift, vurdere risiko og iverksette tiltak ved behov og rapporterer til Prosjektstyret. Referansegruppen har ansvaret for å gi råd og veiledning i faglige spørsmål som gjelder planlegging, utførelse og resultatvurdering, herunder gi informasjon om viktige forhold utenom prosjektet som kan ha betydning for prosjektets gjennomføring og resultat. Ansvarlig for kartlegging av prosesser, informasjonsbehov og anbefalt IKT-støtte. Ansvarlig for at anbefalte løsninger er i samsvar med NIKTs arkitekturstrategi Ansvarlig for løsnings-/systemarkitektur for anbefalte løsninger. Ansvarlig for at dette er i samsvar med NIKTs arkitekturstrategi Avlaster arkitektene ved å utføre oppgaver i forbindelse med planlegging og gjennomføring av workshop, samt produksjon av dokumentasjon. Ansvarlig for planlegging og gjennomføring av kommunikasjonstiltak med prosjektets interessenter Ansvarlig for å bidra med kunnskap om forretningsmål, arbeidsprosesser og informasjonsbehov på Sykehusapotekene Ansvarlig for å bidra med kunnskap om forretningsmål, arbeidsprosesser og informasjonsbehov ved legemiddelhåndtering på sykehus, med fokus på rollen som kunde av Sykehusapoteket 4.3 Interessenter Følgende viktige grupperinger av interessenter er identifisert: Interessent Er opptatt av Kommentar Sykehusapotekene Trenger IKT-støtte til sitt arbeid. FarmaPro Dhosfktk.vs3.doc 13

14 Apotekenes bransjeforening RHF-ene HF-ene NIKT Hdir / NUFA Legemiddelverket / FEST HELFO må fungere inntil gode, nye løsninger er på plass Bytter ut FarmaPro, trenger innspill til behov fra bransjen, inkl. Spesialisthelsetjenesten. FarmaPro må fungere inntil gode, nye løsninger er på plass. Kvalitet og tilgang til legemidler Kvalitet og tilgang til legemidler Nasjonalt samarbeid Gode nasjonale løsninger for hele helsesektoren. Lovgivning og forskrifter Legemiddelinformasjon, legemiddelpris (generisk bytte) Økonomisk oppgjør, avtaler, regelverk Ehelsedirektoratet Gode nasjonale løsninger for hele helsesektoren Opprettes 1. januar Leverandører ESPIRE DIFA-prosjektet EPJ/Kurveprosjektene i regionene ERP-prosjektene i regionene SAFEST DIS-prosjektet IKT-selskapene i regionene Fagforeninger Produktutvikling, informasjon om muligheter Ansatte er opptatt av arbeidsplassene. FarmaPro skal driftes og i en viss grad videreutvikles de kommende år Bidrar med deler av løsningen. Trenger innspill til behov fra Spesialisthelsetjenesten Funksjonelt samspill ved forordning, beslutningsstøtte, etc. Integrasjoner og informasjonsdeling innen økonomi og logistikk Effektivisering av legemiddelregisterdata (FEST), beslutningsstøtte og logistikkinformasjon. Kobling mot kurve-løsninger. Publikumstjenester på apotek. Kvalitetssikret legemiddelliste for pasient tilgjengelig på tvers av behandlingsnivå? Gode driftsløsninger, god tjenesteforvaltning De ansattes velferd og rettigheter Milepæler her må hensynstas i vårt prosjekt Må unngå dobbeltarbeid i prosjektene Dhosfktk.vs3.doc 14

15 Dhosfktk.vs3.doc 15

16 5 Overordnede rammer 5.1 Gjennomføringsstrategi Prosjektets gjennomføringsstrategi og vurdering av gjennomføringsalternativer baserer seg på DIFI sin anbefalte metodikk for prosjektgjennomføring hvor en deler opp prosjektet i faser. Forprosjektet vil vurdere ulike gjennomføringsalternativer som en del av prosjektleveransen. Basert på dette forprosjektet vil en kunne beslutte i hvilket omfang en skal gjennomføre felles eller regionsvis. Da helseregionene har ulike systemportefølje, vil det felles forprosjektet vurdere ulike delkonsept som vil fungere i samspill med systemene i helseregionene. Forprosjektet er delt inn i faser hvor relevante beslutningspunkter er koblet til milepælene. 5.2 Milepæler Utgangspunkt for denne planen er en varighet på omtrent 9 klendermåneder fra oppstart. Deltakelse fra prosjektressurser er estimert til 6 kalendermåneder. Planen er imidlertid (delvis) avhengig av framdrift i DIFA-prosjektet. Prosjektet er delt i tre faser med beslutningspunkt mellom hver. Fase 1: Oppstart Id Navn Beskrivelse dato M1 NIKT-prosjekt Når vedtak om etablering av NIKT-prosjekt er fattet i ansvarlige organer M2 Planlegging Prosjektstyret er opprettet, prosjektleder utpekt og prosjektplan og øvrige oppstartsdokument er godkjent av Prosjektstyret for prosjektet. Deltakere i prosjektgruppe avklart Fase 2: Analyse M3 Kick-off Prosjektgruppe etablert, kick-off gjennomført M4 Arbeids-prosesser Beskrivelse av dagens arbeidsprosesser i Sykehusapotekene Dhosfktk.vs3.doc 16

17 5 Målbilde Oversikt over hovedprosessene og aktører i legemiddelområdet, med fokus på Sykehusapotekene. Beskrivelse av ønsket overordnet funksjonelt målbilde for Sykehusapotekene.. M6 Gap FarmaPro Gap-analyse FarmaPro - DIFA-løsning: Beskrive hvilken FarmaPro-funksjonalitet DIFA ikke dekker 7 Gap-analyse Gap-analyse for legemiddelområdet, med fokus på Sykehusapotekenes behov. Analyse av hvor stor del av gapet eksisterende og planlagte løsninger (eks. DIFA, ERP, PAS/EPJ) kan og bør løse, og krav til samspillet (integrasjon) mellom disse. M8 Konsept Vurdere og beskrive ulike konsepter for løsning med anbefalt valg av konsept Fase 3: Strategi M9 Virksomhetsarkitektur Framtidig svirksomhetsarkitektur beskrevet M10 Underlag hovedprosjekt Prosjektbegrunnelse og Prosjektplan for hovedprosjekt ferdigstilt M11 Sluttleveranse Strategirapport og presentasjonsmateriell M12 Avslutning Når sluttrapport er godkjent og prosjektet kan avsluttes Økonomi Prosjektbudsjett Tabellen nedenfor viser oversikt over prosjektbudsjett og budsjettmessig konsekvens inneværende kalender år og akkumulert prosjektbudsjett. Det tas forbehold om fordeling av innsats på regionene, dette må man bli enige om. Det gjelder spesielt hvordan man fordeler kostnadene (egeninnsats) for to arkitekter i 50% stilling og en arkitektassistent i 100%. Budsjettforslag 2015 Kostnadstype NIKT HSØ HV HMN HN Sum Pr.leder timekost 334' Dhosfktk.vs3.doc 17

18 Direkte kostnader 83' Buffer 83' Sum 500' Årsverk arkitekter 0,1 0,1 0 0,15 0,25 Årsverk 0,15 0,15 0,15 0,15 0,6 apotek/sykehus Årsverk 0,1 0,1 kommunikasjon Sum 0,25 0,35 0,15 0,3 0,95 Totalt budsjettforslag Kostnadstype NIKT HSØ HV HMN HN Sum Pr.leder timekost 1 000' (MNOK) Direkte kostnader 250' (MNOK) Buffer (MNOK) 250' Sum 1 500' Årsverk arkitekt 0,25 0,25 0 0,5 1,0 Årsverk 0,4 0,4 0,4 0,4 1,6 apotek/sykehus Årsverk 0,2 0,2 kommunikasjon Sum 0,65 0,85 0,4 0,9 2, Forutsetninger Prosjektledertimer og direkte kostnader knyttet til gjennomføring finansieres som felles prosjekt for spesialisthelsetjenesten gjennom egnet finansiering via Nasjonal IKT. Det er beregnet en timepris på 970,- pluss mva. Direkte kostnader dekker møtekostnader, eksterne konsulenter, prosjektleders reisekostnader etc. Det er lagt til 20 % buffer. Øvrige deltakere må få alle sine kostnader (timer, reiser etc.) dekket av egen arbeidsgiver. Dette er i henhold til gjeldende praksis for gjennomføring av felles prosjekter i spesialisthelsetjenesten. Dhosfktk.vs3.doc 18