29.4 SAFEST planlegging. Nyttevurdering SAFEST planlegging- Nyttevurdering v1.0 1

Transkript

1 29.4 SAFEST planlegging Nyttevurdering Godkjent dato: Godkjent av Prosjekteier: Utarbeidet av: Jørn Hanssen Gro Ung 1

2 ENDRINGSHISTORIKK Versjon Dato Endring Produsent Godkjent Dokument opprettet Prosjektgruppen Gjennomgang og presisering Prosjektgruppen Kap.1, og 1.3: Presiseringer fra Prosjektstyret Jan Henrik Lund Kap. 1.1: Lagt til lokal forvaltning i HSØ Trond Andre Aag Presisering av kvalitativ nytteverdi Prosjektgruppen Presisering av nytte ved LLS Gro Ung Asbjørn Elgen, Per Henrik Lund Dokument godkjent Gro Ung Jørn Hanssen 2

3 Innholdsfortegnelse 1. Nyttevurdering knyttet til krav til legemiddelinformasjon Reduksjon i kostnader til lokal forvaltning av legemiddelregister Mulighet for lukket legemiddelsløyfe Mulighet for generisk ordinering... 6 Litteratur...7 3

4 1. NYTTEVURDERING KNYTTET TIL KRAV TIL LEGEMIDDELINFORMASJON Legemiddelregisterdata som gir mer presis ordinering og forbedret kvalitet på istandgjøring og håndtering av legemidler forventes å gi færre situasjoner med fare for feilmedisinering, økt kvalitet i pasientbehandlingen og redusert fare for pasientskader og dødsfall relatert til feilmedisinering. Spesialisthelsetjenesten har dokumentert kunnskap (bl.a. fra GTT-kartlegginger i regi av den nasjonale Pasientsikkerhetskampanjen) om at ca. 12 % av pasientskadene som oppstår i spesialisthelsetjenesten er relatert til legemiddelhåndtering. De fleste uønskede hendelsene skjer ved ordinering, klargjøring og utdeling av legemidler. Det er altså et stort potensiale for økt pasientsikkerhet når legemiddelregisterdata gir anledning til større grad av prosess- og beslutningstøtte i legemiddelhåndteringsprosessen. Reduksjon i feil som følge av sikrere legemiddelhåndtering, vil foruten reduksjon i medisinske konsekvenser for pasientene, gi betydelig lavere kostnader for sykehusene, i form av blant annet reduksjon i antall unødvendige liggedøgn. Nyttevurderingen er utført med utgangspunkt i den prioriterte kravlisten til legemiddelinformasjon tilgjengeliggjort fra et felles legemiddelregister. Vurderingen fokuserer på tre områder knyttet til prioriterte krav til legemiddelinformasjon med spesielt stor nytteverdi for spesialisthelsetjenesten. Mens punkt 1 har fokus på kvantitative nytteverdier, beskriver de to siste punktene i all hovedsak kvalitative nytteverdier Reduksjon i kostnader til lokal forvaltning av legemiddelregister Reduksjon i kostnader til lokal forvaltning av legemiddelregister er i hovedsak knyttet til krav om forbedret datakvalitet samt til krav som omhandler nytt innhold i FEST. Datavask må i dag utføres av lokale ressurser på hvert RHF, og avhengig av hvilket system FEST importeres til, vil eksakte behov og arbeidsmengde variere. Manglende data fylles ut, informasjon rettes opp og standardisering gjennomføres. Arbeidet er avhengig av kliniske fagressurser og ressurser med IT-kompetanse, og må utføres både ved første import av FEST og ved oppdatering av lokale vareregistre fra FEST. Oppgaver relatert til datavask setter krav til god legemiddelfaglig kompetanse, tilpassede prosedyrer, retningslinjer og veiledninger, samt et system for loggføring. En del av arbeidet må utføres med dobbeltkontroll 4

5 for å sikre korrekt informasjon på et høyt detaljnivå. Det er også nødvendig med tilgang på kliniske ressurser i fagredaksjoner, som kan vurdere og konkludere i tilfeller der tilgjengelige preparatomtaler, litteratur og oppslagsverk ikke gir tilstrekkelig informasjon om aktuelle produkter/legemidler. Det har i gjennom innføringsprosjekter av løsninger for medikasjon i spesialisthelsetjenesten vært nødvendig med til dels omfattende bruk av farmasøytressurser. Det er også budsjettert med farmasøyt i ordinær forvaltning av løsningene. Det er stor variasjon i hvordan løsningene benytter informasjonselementer i FEST, og hvordan regelsett/beslutningsstøtte implementeres i løsningene. Helse Sør- Øst og Helse- Nord har anskaffet en kurve løsning som er basert på virkestoffordinering. FEST har en katalog uten innhold for virkestoffordinering, og grensesnittet for å oppdatere medikasjon må derfor sammenstille elementer fra ulike kataloger i FEST. Inkonsistente data i FEST medfører at det oppstår avvik og innholdet må derfor kvalitetssikres før nye elementer/oppdateringer aktiveres i løsningen. Det er også en del konfigurasjon som utføres på produktnivå for å understøtte regelstyring i løsningen, samt opprettelse av maler for ordinering. Det er ikke behov for kvalitetssikring av pakninger som er laveste nivå i datastrukturen. Import av FEST i Metavision i HSØ har krevd cirka 4 årsverk farmasøyter over en to års periode. Farmasøytene har vært involvert i utvikling av løsningen i samme periode, slik at en del av tiden har blitt benyttet til løsningsdesign, testing og evaluering. I en forvaltningsfase er det anslått et behov for 1-2 årsverk Mulighet for lukket legemiddelsløyfe Mulighet for lukket legemiddelsløyfe er knyttet til strekkodekrav samt krav om forbedret datakvalitet. Lukket legemiddelsløyfe (LLS) er et tiltak for å redusere feil på legemiddelområdet. Som et minimum inneholder LLS elektronisk støtte for ordinering og administrering av legemidler, men i de fleste tilfeller inngår også elektronisk støtte for bestilling/istandgjøring av legemidlene til pasienten (1-4). LLS er en uttalt ambisjon i alle RHF og for anskaffelsen og innføring av elektronisk kurve. Målet med LLS er å øke pasientsikkerheten ved å sikre at pasienten får rett legemiddel, i rett dose, i rett tid og på rett måte ved å ta i bruk nye teknologiske løsninger. Økt sikkerhet oppnås også ved at det legemiddelet legen har ordinert kan kontrolleres elektronisk og dokumenteres gitt til riktig pasient av hvem og når. Alle eventuelle endringer dokumenteres med hvem som gjør endringene og tidspunkt for endringene. 5

6 I LLS er et legemiddel sporbart og dermed kan det enkelte legemiddel følges gjennom hele håndteringsprosessen fra legemiddelet kommer inn i apoteket, ompakkes, leveres ut på post/avdeling og er dokumentert gitt til en enkelt pasient. Økt bruk av biologiske legemidler og biotilsvarende vil trolig bidra til økt etterspørsel av sporbarhet. Det antas at LLS kan bidra til redusert behov for sykepleieressurser ved istandgjøring/utdeling, men økte kostnader til merking av legemidler. Nytteeffekten vil avhenge av type modell for LLS. For å oppnå LLS, må det være samsvar mellom elektronisk lesbar kode på pakning og informasjon i FEST. Dvs. at helsetjenestene ikke vil kunne oppnå lukket legemiddelsløyfe før FEST har tatt inn strekkodeinformasjon. Nytteeffekt knyttet til LLS kan imidlertid hentes ut før alle ledd i lukket legemiddelsløyfe er innført. Pasientsikkerheten øker ved ibruktakelse av hvert trinn i prosessen Mulighet for generisk ordinering Mulighet for generisk ordinering er knyttet til kravet katalog virkestoffordinering. Det har vært gjennomført få studier relatert til nyttevurderinger ved bruk av generisk ordinering. Erfaringer i klinisk praksis tyder likevel på at det i hovedsak er to gevinster ved generisk ordinering. Det første er at dobbel- (og trippel) ordinering avdekkes i større grad enn når preparatnavn brukes ved ordinering. Konsekvent bruk av nomenklatur vil gi en sammenheng mellom opplæring og klinisk bruk, gi sikrere kommunikasjon om medikamenter mellom sykehus, avdelinger, omsorgsnivåer og apotek/leverandører. Internasjonalisering av markeder, behandlingstilbud og befolkningsmobilitet vil også ha stor nytte av generisk ordinering. Dette betyr økt pasientsikkerhet. Det andre er at virkestoff er en entydig angivelse av legemiddel og man unngår merarbeid eller misforståelser som oppstår når preparater som ikke finnes på lager eller på markedet er ordinert i kurve og en erstatning må finnes. I tillegg handler mulighet for generisk ordinering også om pasientsikkerhet, siden virkestoff alltid er angitt på pakningen til et preparat med gitte virkestoff, mens preparatnavn er egennavnet til produsenten. Til slutt forventes økt etterlevelse av innkjøpsavtaler ved generisk ordinering. Avtalene endres årlig og det er vanskelig for klinikeren å følge med på hva som til enhver tid er tilgjengelig vare av likeverdige preparater. Dette fører til at man bestiller inn varer som allerede finnes på lager, men med et annet navn. I dagens modell for forsyning, fanges slike feilbestillinger i stor grad opp av sykehusapoteket. Uansett medfører bestillingen unødvendig ressursbruk både på sykehus og på apotek. 6

7 LITTERATUR 1. Cousins DD. Medication use: A systems approach to reducing errors: Joint Commission Resources; Barber N, Cornford T, Klecun E. Qualitative evaluation of an electronic prescribing and administration system. Quality and Safety in Health Care. 2007;16(4): Franklin BD, O Grady K, Donyai P, Jacklin A, Barber N. The impact of a closed-loop electronic prescribing and administration system on prescribing errors, administration errors and staff time: a before-and-after study. Quality and Safety in Health care. 2007;16(4): Williams CT. Inside a closed-loop medication strategy. Nurs Manage. 2004;35:8-9. 7