Økt satsning på ungdommen side 12

Transkript

1 NTLSKATT For medlemmer i Skatteetaten og SSØ Nr 1 Mars 2010 Økt satsning på ungdommen side 12 Kontroll Side 4 NTL Skatt midt-norge Side 5-8 Rekordstor oppslutning om NTL Skatt møter

2 NTLSKATT Nummmer 1 - Mars 2010 Utgis av: NTL Skatt Opplag: Ansv. redaktør Stein Thorvaldsen Mobil: utha@online.no Redaktør Inge Sveås Skatt Midt-Norge Telefon: Mobil: inge.sveas@skatteetaten.no i-sveaas@online.no Layout/trykk Silje Kirknes LO Media, Oslo Tlf Forsidefoto Rune Pedersen Redaksjonen avsluttet Neste nummer Juni 2010 Norsk Tjenestemannslag Innhold 2 Leder 3 Redaktørens hjørne 4 Hvor går kontrollvirksomheten 6 Lang fartstid 7 Sunnmøring i NTL 8 En prat med Trond fra Midt 9 Årsmøte i NTL Skatt vest 10 Raus personalpolitikk og attraktive arbeidsplasser 11 Stor oppslutning i nord 12 Satsing på ungdommen 13 Fritt Ord 14 Sudoku 15 KontaktOss 16 Kort sagt leder Krav om styrking av Skatteetaten NTL Skatt har i møter med finansministeren og politisk ledelse i Finansdepartementet fremholdt viktigheten av at Skatteetatens budsjetter blir styrket i de nærmeste årene og ikke redusert, som en del signaler kan tyde på. TILBAKE TIL HANDLINGSREGELEN. Finansministeren og regjeringen har tydelig fremholdt at landets pengebruk må ned og at man skal tilbake til den såkalte handlingsregelen i norsk økonomi, dvs at en i stor grad ikke skal bruke mer enn avkastningen av oljefondet. Dette høres ikke dramatisk ut for folk flest, men jeg frykter at dette vil resultere i kutt i offentlig budsjetter og offentlig sektor, bl.a. i Skatteetaten. Etter min mening er dette det siste vi trenger i Skatteetaten. Vi har allerede i dag budsjettkutt bl.a. som følge av gevinstrealiseringer av IT-investeringer. Ytterligere rammekutt vil forverre etatens muligheter til å utføre en god jobb, bl.a. i et krevende år som KONTROLL OG INNKREVINGSVIRKSOMHETEN MÅ STYRKES. Vi har i våre samtaler med politikere og Finansdepartementet tydelig framholdt at etaten må gis tilstrekkelig med midler slik at den blir i stand til å gjennomføre ligningsbehandling, kontrollaktiviteter og innkreving, på en slik måte at en større del av den svarte økonomien avdekkes. Det er også viktig at vi ser hele verdikjeden under ett. Det hjelper ikke hvor mye som fastsettes i skatter og avgifter hvis ikke pengene kommer inn. LEGITIMITET. NTL Skatt ser det som vesentlig at forvaltningen av skattesystemet sikrer det offentlige nødvendige inntekter, bidrar til verdiskapning og til utjevning mellom grupper og individer. Vi har tydelig signalisert at dersom ikke etatens budsjetter styrkes de kommende årene, frykter vi at dette vil føre til redusert kvalitet på oppgaveløsningen, som kan føre til reduserte skatteinntekter, lengre saksbehandlingstider, og som igjen kan føre til økt forskjells-behandling av skattyterne. Dette kan også bidra til å svekke både skattesystemets og Skatteetatens legitimitet. NYE STRATEGIER OG KONTROLL. De nye virksomhetsstrategiene skal nå implementeres i etaten. Flere med meg vil kanskje etterlyse et sterkere «signal» i strategiene på viktigheten av kontroll og etterlevelse. Strategien «i forkant» tydeliggjør at ansvaret for etterlevelse nå ligger hos skattyterne. Likelede skal etaten i større grad samarbeide med andre, samt at nye metoder for kontroll skal tas i bruk. Alt dette er vel og bra. Men det er vesentlig at vi som etat ikke nedtoner betydningen av god og bred kontrollvirksomhet. Så får vi i tillegg satse enda bredere på etterlevelse og forebyggende veiledning, samt andre virkemidler. Dette så etatens samlede kontroll og etterlevelsesvirksomhet styrkes. Stein Thorvaldsen

3 HurtigINFO Siden siste utgave av bladet, har NTL Skatt sendt ut følgende utgaver av Hurtiginfo: 31/2009: Fellesmøte i SKD 1.desember 32/2009: Møte i Skatteopplysningen 2.des 33/2009: Ny tilpasningsavtale 01/2010: Møte i SKD 13.jan; budsjett/ reglement 02/2010: Fellesmøte i SKD 19.januar 03/2010: Evaluering av ROS 04/2010: Møte med politisk ledelse 1.februar 05/2010: Fellesmøte i SKD 16.februar 06/2010: Møte i Skatteopplysningen 18.februar Får du ikke tilsendt NTL Skatt s infoer? Ta i tilfelle kontakt med din tillitsvalgt/lokalavdeling, eller send en e-post til: ntlskatt@online.no Du kan også finne disse på kontrollinfo Følgende utgaver av Kontrollinfo er sendt ut: 1/2010: Høring om internasjonal revisorstandard 2/2010: Endring av forskrift om utlregr motorvogn 3/2010: Søksmålfrister i mvaloven og tolloven 4/2010: Medieoppslag om momssvindel Sjekk vår hjemmeside RedaktørEN Jubileumsår 22. mars er det ti år siden de enkelte NTL-foreninger innenfor Skatteetaten samlet seg på Gol og besluttet å gå videre som en landsforening. For oss som har fått være med fra den spede starten, er rart å tenke på at vi har kommet så langt. Men det viser at tiden virkelig går fort. Som det var uttalt ved passering av de første fem år, så er vel heller ikke en ti-års markering det helt store jubileet. Tar man bryllupsterminologien i bruk så skal visst fem år være trebryllup mens ti år er oppgitt til porselensbryllup. Et dypdykk i de nummer som er utgitt av medlemsbladet siden vårt fem års jubileum, i den hensikt å finne et tema som har gått igjen, gir et ikke uventet resultat. En prosess, et ord som overskygger det meste; ROS. Ikke veldig overraskende, når vi tenker tilbake på hva som har gjennomsyret det daglige innenfor vår etat de siste årene. Vi kan spørre oss selv om det noen gang i Skatteetatens historie har vært en såkalt «trebokstavforkortelse» som har gått igjen oftere enn nettopp ROS? Det bare blir en spekulasjon, og jeg befinner meg muligens på tynn is, men jeg våger den påstand at det er det ikke! Så kan vi si «for et sammentreff», nå passerer NTL Skatt sine ti første år og ROS er (eller opplyses å være!) ferdig implementert. Hva skal vi holde på med i tiden som kommer? Det eneste som kan sies sikkert er at NTL Skatt er ti år. Det er mer usikkert om ROS kan regnes som fullstendig implementert. jeg Regner ikke med at landsforeningens tillitsvalgte på noe tidspunkt vil stå i fare for å slippe opp for arbeidsoppgaver. Landsforeningen fremstår som både vital og framtidsrettet, og er flink til å benytte de ressurser og kontakter de rår over. De mulighetene som ligger i å ha, og kunne benytte, politiske kontakter, eksempelvis innad i finansdepartementet, skal man ikke undervurdere. Dette har vi muligheten til under den rødgrønne regjeringskoalisjonen. Da det var noe mer blå farvenyanser på fagstatsråden hadde vi ikke samme muligheter. Han forholdt seg til skattedirektøren og fikk den kunnskap han trengte derfra. Selv om jubileet er et faktum, skal vi ikke la dette overskygge alt det andre som skjer nå fremover. De fleste regioner har nå avviklet sine årsmøter og både nye og gamle koster har tatt sete i styrene. All den tid landsforeningen også avvikler sitt representantskapsmøte i år vil det også medføre ikke rent lite merarbeide på forberedelser for det sittende styre sentralt. Vel, dette vil vi komme tilbake til. Når dette leses vil vi være omkring påsketid, og vi vil etter hvert få oppleve det siste av vinterens krampetrekninger og få nyte en ny vår. Mars 2010 NTLSKATT 3

4 Kontroll Hvor går kontrollvirksomheten Det går nesten ikke en dag uten at en i media kan lese om tilfeller av svart økonomi og skatteunndragelser. Alt fra svart økonomi i bygge- og anleggsbransjen, til fiktiv fakturering og mva-svindel osv. Vi har i den forbindelse tatt en prat med direktør for skattekrimavdelingen i Skatt øst Jan Egil Kristiansen. STEIN THORVALDSEN (tekst) Anne-Grete Lossius (foto) Er det ditt inntrykk at den svarte økonomien er økende? Dette er et spørsmål det ikke er så lett å svare på, men jeg frykter at den svarte økonomien og den økonomiske kriminaliteten er økende. Spørreundersøkelser de siste årene tyder på at det er en økning i den svarte økonomien ved at flere svarer at de eller andre har kjøpt svart arbeid. I andre undersøkelser svares det at risikoen for å bli kontrollert har blitt mindre. At det er finanskrise og lavkonjunktur - i hvert fall i noen bransjer - tilsier økning i den svarte økonomien. Det er et problem at vi i Norge ikke har bedre oversikt over størrelsen på den svarte økonomien. Vi har ingen pålitelig statistikk eller oversikt over svart økonomi og «skattegapet» i Norge slik de har i bl.a. Sverige, England og USA. Det er imidlertid gjort forsøk på å anslå omfanget gjennom undersøkelser og forskning, hvor de fleste konkluderer med at det dreier seg om minst flere titalls milliarder kroner i året. I Sverige anslås skattegapet til 5 % av BNP eller 10 % av den fastsatte skatten, hvorav halvparten er svart arbeid. Legges det samme til grunn for Norge tilsier det et skattegap på ca. 115 milliarder kroner i Skatteunndragelsesutvalget har foreslått at også Norge bør foreta beregninger av skattegapet, fordi det til tross for unøyaktigheter vil kunne vise tendenser over tid. Skatteetaten ble styrket med ekstra budsjettmidler og årsverk i 2008 og 2009 for å bekjempe den svarte økonomien m.m. Føler du at Skatteetaten er nok utrustet og rigget til å kontrollere mer av skatteunndragelsene? Hva må eventuelt til for at etaten skal «være mer på banen» i forhold til dette? Jeg mener det er helt nødvendig å styrke kontrollressursene. Det er stort behov for kontroller på en rekke områder, både i mange utsatte bransjer og av mange temaer. Skatteetatens oppgave er først og fremst å sørge for at skatter og avgifter blir innbetalt i samsvar med de vedtak som er fattet av Stortinget. Disse pengene kommer ikke inn av seg selv, men fordi vi har et kontrollapparat og tvangsmidler som ris bak speilet. Kontrollene må imidlertid være reelle og virke i praksis. Det må være nok ressurser til at regelverket kan håndheves effektivt, slik at det oppnås en tilstrekkelig opplevd oppdagelsesrisiko (inkludert virkningsfulle sanksjoner/reaksjoner). Det innebærer at det må foretas et tilstrekkelig antall kontroller, hvor de vesentlige unndragelsene avdekkes og sanksjoneres strengt, samt at det må skapes stor oppmerksomhet om kontrollene (allmennprevensjon). Bare på denne måten kan skatteetaten oppnå god etterlevelse av reglene. Skatteunndragelsesutvalget fremhever også i sin innstilling behovet for økte ressurser og maksimal utnyttelse av tilgjengelige ressurser som tiltak mot skatteunndragelser og at antall bokettersyn etter utvalgets vurdering bør økes for å avdekke unndragelser. Videre sier utvalget at ressursene bør rettes inn mot de som bevisst unndrar skatter og avgifter, for eksempel ved helt eller delvis å operere svart. For de som forsøker å etterleve regelverket, vil bistand og informasjon ha større betydning. Samtidig er en økning av antallet bokettersyn i seg selv ikke tilstrekkelig, dersom dette går utover kvaliteten på kontrollen ved at vesentlige feil ikke oppdages, avdekkes og sanksjoneres. Erfaringer fra blant annet bransjekontroller viser at det ikke er antallet bokettersyn som er avgjørende for etterlevelsen, men at aktørene i bransjen opplever økt oppdagelsesrisiko etter foretatte kontroller. Dette er jeg selvfølgelig helt enig i siden jeg satt i utvalget. Det avgjørende er ikke at det foretas mange kontroller, men at kontrollene er så gode at de avdekker de vesentlige feilene og dermed gjør at den kontrollerte selv og andre avstår fra å unndra i ettertid. På bakgrunn av høringer og rapporter fra henholdsvis Finansdepartementet 4 NTLSKATT Mars 2010

5 Kontroll og Skattedirektoratet avholdt NTL Skatt i samarbeid med NTL to større skattekonferanser i fjor. Hovedtema var henholdsvis tiltak mot skatteunndragelser og omvendt mva i byggebransjen. Hvor viktig er oppfølgingen av disse rapportene, og hvilke tiltak er etter din mening viktigst å få satt i verk? Jeg mener at de foreslåtte tiltakene mot skatteunndragelser er svært viktige, både de foreslåtte endringene i regelverket og ikke minst forslagene fra Skatteunndragelsesutvalget om ressurser, prioriteringer og samarbeid i NOU en pkt Jeg er svært fornøyd med departementets raske oppfølging av flere av lovforslagene i NOUen, særlig at det allerede kom lovendringer i fjor høst. Det pågår også nå et intenst arbeid i samarbeid mellom departementet og Skattedirektoratet om flere konkrete forslag, bl.a. om endringer i kontrollhjemlene våre. Jeg er imidlertid overrasket over at utvalgets forslag om styrking av kontrollressursene og innretning av kontrollene i pkt ikke har fått større oppmerksomhet. Dette er etter min mening svært viktige og gode forslag og som departementet og etaten lett kan gjøre noe med, særlig kontrollinnretningen og prioriteringene av etatens ressurser. Mange medarbeidere i Skatteetaten er generelt opptatt av at etaten skal få til en bedre og likere behandling og kontroll av «vanlige skattytere og næringsdrivende».de frykter at et for lavt kontrollnivå og ulik behandling av disse, vil medføre at skattyterne i større grad vil tilpasse sine opplysninger/krav om fradrag etc til hvor de tror/ser at etaten setter inn sine kontroller. Noe som igjen kan svekke tilliten og legitimiteten til skattesystemet og Skatteetaten. Har du noen kommentarer til denne problemstillingen? Hva jeg mener om dette fremgår vel litt av det jeg har svart ovenfor, men personlig synes jeg nok at lønnsmottakere kontrolleres nøyere enn næringsdrivende/selskaper fordi de har mer oversiktlige forhold. Jeg har tro på at man også bruker systematiske kontroller på lønnsmottakere og enkle forhold, hvor man kontrollerer et utvalg skattytere og går ut med info om kontrollerfaringene istedenfor å kontrollere alle over en bestemt beløpsgrense. Likt kontrollnivå kan ikke bety at alle skal kontrolleres likt, det er ikke mulig i praksis uansett. Skatteetaten må gjøre utvalg og prioriteringer som må være verdiorienterte. Et prosjekt i etaten skal innen utgangen av 2010 skal legge fram et forslag til overordnede kontrollbegreper. Ifølge direktoratet har etaten mange ulike kontrollbegreper som oppfattes forskjellig. Registreringen av kontrollaktiviteter håndteres også ulikt. Det er igangsatt et arbeid for å redusere antall begreper og etablere en felles forståelse av hva som ligger i de ulike begrepene. Arbeidet skal ses i sammenheng med prosessforbedringsarbeidet som foregår i regionene. Vil en slik opprydding etter din mening kunne effektivisere kontrollarbeidet i etaten? Det er nok riktig at det er mange kontrollbegreper, ulik forståelse av disse og at det er ulik registrering. Personlig tror jeg ikke det er dette som er det viktigste for å kunne effektivisere kontrollarbeidet, men at det heller gjøres kontroller på de riktige områdene med god kvalitet og som gir god etterlevelse i praksis. De nye virksomhetsstrategiene skal nå implementeres i etaten. Strategien «i forkant» tydeliggjør at ansvaret for etterlevelse ligger hos skattyterne. Likelede skal etaten i større grad samarbeide med andre, samt at nye metoder for kontroll skal tas i bruk. Hvordan tror du dette vil styrke etatens samlede kontroll- og etterlevelsesarbeid? Ansvaret for etterlevelsen har alltid vært hos skattyterne. Det følger jo direkte av vårt selvangivelses-/deklareringssystem, se f.eks ligningsloven 4-1. Hvis man ønsker å gjøre noe med ansvaret, må man vel også gjøre noe med konsekvensene av at man ikke tar dette ansvaret? Her vet jeg ikke hva det tenkes på, for vi har allerede i dag sanksjoner i form av bl.a. tilleggsskatt og straff dersom skattyter ikke oppfyller sine plikter. Ellers er jeg tilhenger av at vi samarbeider og informerer der dette er aktuelt, for eksempel overfor de som ønsker å gjøre det riktig. Men overfor de som er illojale og ikke ønsker å innrette seg må vi bruke kontroll og sanksjoner som før og det må vi ikke glemme! Staten svindles Staten svindles for 30 milliarder kroner i unndratt moms hvert år fordi kontrollen er for dårlig, mener Riksrevisjonen. Dette var et av hovedoppslagene i NRK i begynnelsen av mars. Staten skal i løpet av året kreve inn 190 milliarder kroner i moms. Det er en femdel av statens totale inntekter. Ifølge riksrevisor Jørgen Kosmo lures så mye som 15 prosent unna og blir aldri betalt moms for. Det tilsvarer 30 milliarder kroner. Kosmo sier til NRK at dagens ordning innbyr til svindel. Det baserer seg på selvdeklarasjon. Så skal man, som ved selvangivelsen, prøve å oppdage det som er feil gjennom kontroller. Om omfanget av kontroller da er for lite, blir det for mye juks, sier riksrevisoren. Skattedirektør Svein Kristensen varsler økte kontroller. Vi tror dessverre at vi kommer til å avdekke ganske mye mer enn vi har gjort tidligere, gjennom den oppgraderingen av kontrollen som vi nå gjør. Vi tror at momssystemet kan være fristende for mange som vil unngå å betale, sier han til NRK. Kommentar fra NTL. NTL og NTL Skatt har gjennom flere år foreslått endringer i merverdiavgiftsystemet som vil gjøre det enklere å kontrollere og vanskeligere å gjennomføre merverdiavgiftsvindel. NTL har foreslått et system for 0-sats for moms mellom næringsdrivende. Dette er et forslag som ville gjøre slik svindel nærmest umulig. Dessverre ser det ikke ut til at Finansdepartementet vil gå så langt, men det er utredet et forslag av Skattedirektoratet om omvendt merverdiberegning innenfor byggebransjen. Omvendt beregning betyr at det blir kjøper som blir ansvarlig for å innbetale moms. I stedet for et dobbeltsystem får vi et system med «enkelt bokholderi». Dette forslaget som støttes av NTL er gjennomført i Sverige, og er på trappene i flere land i EU. Mars 2010 NTLSKATT 5

6 NTL skatt midt-norge Lang fartstid Inge Sveås (tekst og foto) NTL Skatt har benyttet anledningen til en prat med en virkelig veteran i NTL sammenheng, nemlig Hans Aavik med kontorsted Trondheim skattekontor. Vi lar Hans selv fortelle; Hans Aavik Startet yrkeskarrieren som konduktør og senere vognfører ved Graakallbanen i Trondhjem i Fortsatte der til jeg begynte på Skatteetatskolen 1970/71, fem år etter tilsetting ved Trondheim ligningskontor. Skatteetaten har vært arbeidsplassen hele tiden siden Det vil si at det blir 44 år i november i år.tilsatt som kontorassistent i lønnsklasse 6-null: kr / år. Ligningssjef Sigurd Sigvang hadde lønn i sjefsregulativets klasse 3 som var kr /år. Jeg har alle lønnstabeller utgitt av NTL fra 1964 og selvfølgelig også medlemsboka mi i NTL. Slutter i etaten som seniorkonsulent. Fungerte også en tid som Registersjef. Etter hvert ble det felles flytting til Skattkammeret for LK/FR,FSK og skattefogden, og da jobbet jeg sammen med flere med organisering og planlegging i den forbindelse. En oppgave jeg trivdes svært godt å jobbe med. Da ROS kom, valgte jeg å bli i Trondhjem ved å søke plass i PUB. Her trives jeg godt sammen trivelige kolleger og er veldig godt fornøyd med samarbeidet med nærmeste leder, Gunda Lindberg. Var med i prosjektet: Jobbe 80% med 100% lønn. Et supert tiltak for å få seniorer til å stå lengre i jobb. Det ble en suksess og jeg var svært godt fornøyd med denne løsningen. Jeg har aldri forstått hvorfor SKD var med på denne forsøksordningen da de valgte å ikke videreføre denne med slike gode tilbakemeldinger. Nå har jeg AFP med 40% fra oktober Vi utfordrer også Hans på litt om sine interesser, og det kommer raskt; Barnebarn, frimerker/brev og mynter/ sedler. Ett barnebarn bor i Trondhjem og har rukket å bli 19 år. To bor i Oslo og er fem og tre år. Håpet er at de snart skal komme til Trondhjem sammen med mor og far. Mye av fritiden som AFP gir, går med til besøk i Oslo og å være til stede når de kommer på besøk til Trondhjem. Jeg har samlet frimerker siden tiårsalderen. Det ble ganske stort tilfang av merker og brev på ligningskontoret gjennom mange år. Mange sendte selvangivelsene sine i rekomanderte brev. Dermed kom det mange høyverdier. Mange sendte brev fra utlandet, ikke minst våre soldater i FNs oppdrag verden rundt. Interessen for mynter har vært der hele tiden, men i de siste tjue årene har det blitt mere alvor. Årgangsmynt, minnemynter i sølv og norske gullmynter. Komplett samling av ordinære euromynter fra de landene som er med i eurosonen pr. i dag. Noen minnemynter, særlig tyske og noen fra Luxemburg. Det blir også tid til å være med i Byåsen historielag og snart blir det medlemskap i Sporveishistorisk forening i Trondhjem. Hva med fagforeningstilknytning? Når jeg startet i jobb var det ikke tvil om hvor jeg skulle organisere meg. Det måtte bli LO og NTL. Medlem siden 1. desember 1966.Og det ble etter hvert mange verv. Kursdeltakelse og ikke minst foreleseroppdragene. Etter kort tid som styremedlem i LL ble det spørsmål om å dra ut å holde kurs for medlemmene. Og kurs ble det mange av gjennom ca. 20 år. Å være foreleser på kurs ble en viktig del av min tid som tillitsvalgt. Det ble kurs i de fleste tema innen regelverket, men det ble likevel kurs i Taler- og debatteknikk som fikk størst betydning for flest medlemmer. Det at de etter et slikt kurs torde å ta ordet i en forsamling, var den største gevinsten. Kurs ble det over hele landet og også til Danmark og England. Men for meg ble det Nord-Norge og særlig Finnmark som gjorde størst inntrykk. Både folket og geografien. Jeg har mange flinke kursledere å takke for god mottakelse og flotte opphold i hele organisasjonen. Noen ord både om tiden som har gått og også om litt om framtida; Etter mange aktive år er det lett å se at det er det fagligpolitiske samarbeidet med AP som er den viktigste forskjellen på å være organisert i LO i forhold til de foreningene som står utenfor. Lønnsforhandlinger kan alle foreninger gjennomføre, men når det gjelder alle de andre, store sakene som avgjøres i andre fora, er dette samarbeidet helt avgjørende. Ligningsetatens landsforening (forløperen for NTL Skatt) har betydd veldig mye for meg. Det var en stor organisasjon innen NTL som jeg var så heldig å få være en del av selv gjennom styreverv, deltakelse på representantskapsmøter og landsmøter i NTL. LL hadde så mye kompetanse at det var helt unntaksvis at vi måtte henvende oss til NTLs forbundssekretærer når det var vanskelige saker vi trengte hjelp til lokalt. Det blir vanskelig å nevne navn når jeg har hatt samarbeid med så utrolig mange flinke folk der. På topp troner likevel Klaus Halvorsen som dessverre gikk bort så altfor tidlig. Nå har vi NTL Skatt. Her er vi nå i ferd med å finne den riktige organisasjonsformen etter ROS. Vi er heldige som har en meget god kontinuitet i styret. Selv om de sentrale styremedlemmene for det meste holder til i Oslo, er ikke avstanden stor når det er behov for støtte og hjelp. I tiden fremover blir det viktig å holde kontakten med medlemmene selv om avstanden til lokalleddene blir større med regionalisering. Det er nettopp arbeidsplassbesøk det legges opp til i tiden fremover. Tiden vil vise om vi kan fortsette med helt åpne årsmøter i regionene, eller om det blir representasjonsordning. Jeg er likevel ikke bekymret for at de medlemmer som har behov for aktiv hjelp og støtte fra lokale eller sentrale tillitsvalgte, vil komme til å få det også fremover. 6 NTLSKATT Mars 2010

7 ntl skatt midt-norge Sunnmøring i NTL Inge Sveås (tekst og foto). NTL Skatt møtte mangeårig NTL-medlem Arve Einang fra Ålesund, på kort kurs i Stjørdal. Vi ba da om en prat for å høre litt om hans oppfatning av NTL skatt sitt arbeide.var interessert i å Arve Eingang høre hva hans oppfatning av NTL Skatt sitt arbeide er nå i jubileumsåret. Vi gir ordet til Arve, og lar ham selv fortelle litt om sin yrkes- og fagforeningsbakgrunn; Etter økonomisk gymnas i 1978 jobbet jeg ett år i trygdeetaten før jeg begynte ved den gang Ålesund likningskontor. Ferdig med skatteetatskolen i Bergen 1. og 2. avdeling i I 1990 tok jeg 3. avdeling ved skatteetatskolen i Oslo. Fra og med 1993 arbeidet jeg ett år som rådgiver ved Oslo likningskontor. Fra 1994 og frem til i dag har jeg arbeidet i Ålesund. Fra og med 1988 som ligningsrevisor. Deltok i den første opplæringen i kontrollmetodikk i Ble medlem i NTL i Grunnen var nok også den gang var NTL den største fagforeningen. Har vært plasstillitsvalgt i perioden ved Ålesund likningskontor. Leder i NTL Skatt Møre og Romsdal fra og med 2003 og frem til vi fikk NTL Skatt Midt Norge. I Møre og Romsdal startet vi opp med organisasjonsmessige endringer/tilpasning til ROS allerede i Med blant annet fordeling av oppgaver mellom kontorene. Vi lurer på om Arve kan gi oss sin oppfatning av NTL skatt gjennom sine 10 første år? NTL Skatt er en viktig støttespiller. Lett å ta kontakt med, og man får god hjelp ved forskjellige problemstillinger. Landsforeningen er også god på informasjonsvirksomhet. Det er NTL Skatt som ofte tar initiativ og tar opp viktige saker i møter med SKD. NTL Skatt har vært en viktig bidragsyter ved kurs både økonomisk og med foredragsholdere. Vi utfordrer ham videre på forslag til satsingsområder for landsforeningen i årene som kommer, og Arve er ikke sen å be: Vi må jobbe for at de ansattes medbestemmelse ikke svekkes. Det er også viktig å fortsette den politiske påvirkningen for større bevilgninger generelt til etaten. Videre bør vi jobbe for å redusere sentraliseringen og omorganiseringsiveren i etaten. Likeså den iveren det synes som arbeidsgiver har til å tro at åpne kontorlandskap er veien å gå fremover. SKD har i egen rapport konkludert med det motsatte. Vi må også jobbe mot mer realistiske resultat krav, bl.a. når det gjelder kontroll. Arve er også opptatt av lønnsnivået til efarne medarbeidere i etaten. Han mener at dette er så lavt at skal det bli et nødvendig løft er ikke de vanlige generelle tilleggene ved sentrale og lokale forhandlinger tilstrekkelige. Både sykepleiere, politi og lærere har fått særskilte lønnsmidler i forbindelse med sentrale lønnsoppgjør. Enkelte av disse gruppene opp til flere ganger siste 10 år. Nå må NTL Skatt også våge å kreve tilsvarende for etatens erfarne medarbeidere. Avslutningsvis lurer vi på om han har spesielle interesser eller hobbyer, og vi får høre at han regner seg som politisk- og samfunnsinteressert og at han ikke har noe imot å slappe av med en god bok. Gjenvalgt leder Trond, nyvlagt nestleder Elisabeth og dyktige forelesere Ingrid og Bente Nyvalgt leder NTL-Skatt Midt-Norge med årsmøte og kortkurs på Stjørdal 08. og Inge Sveås (tekst og foto) Som leder og regiontillitsvalgt ble det gjenvalg av Trond Tidslevold og som nestleder ble Elisabeth Skotvold valgt. Det var 74 deltakere på samlingen som fant sted på Qality Airport Hotel Værnes. Øvrige styremedlemmer ble: Heider Sæther Kasserer Sonja Moltumyr Sekretær Anita Stenstvedt Studieleder Nina Cristoffersen Styremedlem Arve Einang Styremedlem Kurstema var pensjon med foreleser fra Statens Pensjonskasse og Lokal lønnspolitikk med forelesere Ingrid Sølberg og Trond Tidslevold. Grete Ervik representerte ledelsen og hadde innlegg om regionledelsens syn på lokal lønnspolitikk og hun svarte på spørsmål fra salen. Bente Holt og Ingrid Sølberg informerte om aktuelle saker det arbeides med i landsforeningen sentralt. Mars 2010 NTLSKATT 7

8 ntl skatt midt-norge En prat med Trond Inge Sveås (tekst og foto) Vi lar Trond selv gi en beskrivelse av seg selv. Er en utskremt nordlenning (bodøværing) som har fått asyl i Trøndelag. Lider av snikende Alzheimer light i allefall ifølge sønnen. Har i år 30 årsjubileum i skatteetaten på tross av at jeg i ungdommens hovmod var overbevist om at 1 eller maks 2 år fikk holde. Var lenge overbevist om at en kontorjobb var langt utenfor min klode, men etter praksis fra bagasjehanding hos SAS, mer eller mindre lugubre produksjonsbedrifter og en periode som vinduspusser i Trondheim var min karriere som kroppsarbeider over. Jobber svært med redselen for å bli gammel. Dette gir seg utslag i at jeg som 57 åring stadig kan observeres på snowboard rundt i diverse alpinbakker på tross av en akutt mangel på nødvendige muskler. Sansynligvis av samme årsak er jeg ofte å se på festivaler og konserter der det spilles rock og blues,- - og serveres øl! Et utpreget B-menneske spesielt om morran. Hvordan er det å ha fått fornyet tillit som leder av NTL Skatt i Midt-Norge? Det er bra at det er valg hvert årsmøte på leder, slik at en kan få bekreftet tillit (eller bli vraket dersom medlemmene skulle være misfornøyd). Lederjobben er jo både en meget interessant arbeidsoppgave og blir på mange måter en livsstil. Får du gjort noe annet ordinært arbeid i tillegg? Jeg leder pr. i dag et prosjekt for vanskeligstilte skattytere i regionen og prøver også å ta noen saker på dette området. Aktiviteten som leder/regiontillitsvalgt er lite forutsigbar og det er vanskelig å planlegge tidspunkter for det faglige arbeidet for min enhet. Men jeg synes at det har verdi å delta i min enhets daglige aktiviteter og arbeidsoppgaver. Regionene har i stor grad spesialisert sine oppgaver, der bl.a. mange ansatte har byttet oppgaver. Hvordan fungerer etter din mening organiseringen og oppgavefordelingen i skatt midt? Min oppfatning er at den generelt sett fungerer bra. De fleste ansatte synes å ha funnet seg til rette med de oppgaver de har i dag. Nødvendige korrigeringer av organisasjonen kan nok få fram igjen det ubehag som følger med endringer hos de som blir berørt. Håper at vi kan få en pause i forhold til organisasjonsendring nå slik at man heller kan konsentrere seg om å få den organisasjonen vi har valgt til å fungere optimalt. De ansatte må få tid til å konsentrere seg om arbeidsoppgavene. De tilbakemeldinger jeg har fått tilsier at opplæringen på nye oppgaver oppfattes litt forskjellig. Noen er godt fornøyd både med støtte fra kollegaer og opplæringstilbud, mens andre synes å måtte klare seg mer eller mindre på egen hånd. Føler du at dere som fagforening har tilstrekkelig innflytelse på arbeidsorganiseringen m.v. i regionen? Jeg synes vi i region Midt-Norge har hatt gode prosesser med involvering på et tidlig tidspunkt i alle fall på regionalt plan. Noen avdelinger har blitt flinke til å involvere tillitsvalgte på et tidlig tidspunkt. Vi har etterhvert fått etablert hovedavtalemøter på avdelingsnivået. Ledelsen etterlyser saker fra organisasjonene på avdelingsnivået, men dette vil nok komme etter hvert. Det kan være litt problemer med å behandle sakene på rett nivå. «Problemet» med å delta allerede under utarbeidelse av forslag (som senere tas til behandling i hovedavtalemøter) er at den påvirkning vi har på resultatet ikke kommer så tydelig frem. Jeg tror likevel at det er denne måten for medvirkning og medbestemmelse som gir de beste resultater. Hvordan er medlemsutviklingen i NTL Skatt i midt? Får dere tak i nyansatte som medlemmer? Vi har dessverre en reduksjon i medlemstallet i Vi sliter med å rekruttere nytilsatte med høy utdanning og bør nok være flinkere til å få frem hvilke fordeler de vil oppnå ved å være medlemmer av et stort og slagkraftig NTL i forhold til f.eks. en liten profesjonsorganisasjon. Får dere til brukbar medlemsaktivitet i en travel hverdag for medlemmene? Medlemsaktivitetene foregår nok hovedsakelig i form av kurs og dagskonferanser. Det er vanskelig å få det store flertallet av medlemmene aktive. Noen kontor med aktive plasstillitsvalgte og medlemmer holder medlemsmøter, men dette virker ikke å gjelde for flertallet av kontorene i regionen. Vi prøver å ta dette opp på kursene som arrangeres og spørre hva som kan bidra til økt aktivitet, men vi har ikke «skutt gullfuglen» ennå. Synes du at NTL Skatt som organisasjon er nært nok medlemmene i den nye organiseringen av etaten? Det kommer kommentarer på årsmøter og kurs som tyder på at vi oppfattes som fjernere for noen medlemmer. Det er vanskelig å få noe klarhet i hvor vanlig en slik oppfatning er. En ting jeg har stor tro på er å reise rundt på arbeidsplassbesøk å snakke direkte med medlemmene. Ser at det etter hvert kurs eller dagskonferanse er en økning i henvendelser fra medlemmene. Er det andre ting du vil kommentere? Er spesielt opptatt av hvordan etaten skal kunne ivareta verdsettelse av realkompetanse i forhold til ny formell kompetanse. Hvordan kan etaten opprettholde motivasjonen hos den store gruppen ansatte som føler seg avglemt og lite verdsatt. Er også opptatt av utfordringen i å være en organisasjon som må stille opp for så mange forskjellige og til tider motstridende interesser. Jeg tror vi både skal og må få dette til, men at vi nok må bruke en del ressurser på å finne ut hvordan. Ser frem til en ny to-årsperiode med samarbeid med trivelige tillitsvalgte både regionalt og sentralt. 8 NTLSKATT Mars 2010

9 ntl skatt vest Årsmøte og kortkurs i NTL Skatt vest Jon-Atle Spilde (tekst og foto) Den 17. februar 2010 samlet det seg 70 medlemmer fra Rogaland, Hordaland og Sogn og Fjordane i storsalen Ulriken på Skatt vest Bergen. Første dagen var tema lønnspolitikk og verving. Det var 2 flott damer som kom tilreisende til Bergen og de ble tatt godt i mot av forsamlingen. Bente og Ingrid leverte og salen var aktiv. Det ble ikke mye tid til verving på dagsorden for timene gikk fort når tema er lønn. På ettermiddagen startet årsmøte til NTL Skatt vest. Litt i underkant av 60 medlemmer deltok her. Vi vet at de oppmøtte setter pris på kultur, og i år opptråde 8 flotte damer med linedance. Denne linedance gruppen holder til på Nonnen (huset) og er en del av «bevegelse i arbeidstiden». Vi fikk en introduksjon om linedance historie og to danser. Dette likte de oppmøtte godt. Årsmøte i seg selv gikk korrekt og formelt som det skulle, ledet av Roar Ståle Eivik. Styret i NTL Skatt vest Fra venstre, Mona Møen Mehl, Jeanette Skatvold, Siv Riska, Gisle Storvik og Kirsti Walløe endringer i styret. Ny leder og ny regiontillitsvalgt ble Bjørn Ove Hersdal. Han takket for tilliten og sa det var godt å være tilbake, og gledet seg til å ta fatt på utfordringene som kommer. Målfrid Bjånesøy trådde ut av styret etter mange års innsats i tidligere avd i Hordaland og 2 år i NTL Skatt vest. Styret takker henne for sin innsats. Jon-Atle Spilde gikk av som leder og regiontillitsvalgt og ble valgt som studieleder. Valgkomiteen har også lagt bak seg en jobb. Årsmøte tok godt i mot valgkomiteens forslag om å oppnevne en ungdomskontakt i NTL Skatt vest - så ble det, og nyvalgt ungdomskontakt er Irene Haugstad fra Haugesund. I år samlet vi alle til pizza og musikk-quiz og årsfest i Ulriken. Også dette ble vellykket og det ble danset godt når de rette låtene kom på plass. Dag 2 var det tid for status-rapporter. Først ut var Bente og Ingrid som gav oss siste nytt fra hva som står på dagsorden i NTL Skatt. Regiondirektør Karl Husabø holdt også et innlegg. Litt om hva som ble resultatet i 2009 og mest om veien videre i Dette var også en bolk hvor salen var aktiv og klokken gikk så alt for fort. Etter lunsj var tiden kommet for fagbevegelsens historie med Kjell Edvard Fixdal. Spenningen var stor i forkant fra undertegnede da han fortalte at han ikke hadde noe foiler og ikke ønsket noe elektroniske hjelpemiddler. Han levert så det holdt og fikk applaus til hver pause. Tror det var flere som vil lese «Vredens druer» etter den forestillingen. Det var den boken som vekket Fixdal. Han begynte historien med utdrag for boken (nedgangstider i USA), barnearbeid i England og avslutte med renholdsbransjen i Norge i nåtid. Han viste med det at der fortsatt er behov for en fagbevegelse. Alt i alt var dette et veldig vellykket arrange ment for de oppmøtte og alle reiste hjem med variert påfyll. Som avgått leder vil jeg følgelig takke alle for sin innsats i NTL Skatt vest i året som har gått. Takke alle som stiller opp på møter/konferanser/kurs. Når så mange stiller opp på lokale arrangement så gir det oss i styret enda mer motivasjon til å levere mer. Mars 2010 NTLSKATT 9

10 ntl skatt sør Fokus på god personalpolitikk og attraktive arbeidsplasser NTL Skatt sør har satt personalpolitikk og attraktive arbeidsplasser på dagsorden. Dette var også hovedtema da innpå 150 medlemmer (!) var samlet til kortkurs og årsmøte om bord på Color Fantasy i midten av februar. STEIN THORVALDSEN (tekst) KJELL SOLHEIM (foto) I forbindelse med en gjennomgang av personalpolitikken i skatt sør sammen med regionledelsen og de andre organisasjonene, har NTL Skatt sør sendt ut en spørreundersøkelse til medlemmene. Gjennom denne har medlemmene kunnet gi tilbakemelding på hva de mener er viktigst i forhold til disse begrepene og regionens praktisering her. Av tilbakemeldinger som medlemmene i sør har gitt både på kortkurset og til styret forøvrig fremgår det klar at man med en attraktiv arbeidsplass legger noe mer enn bare interessante arbeidsoppgaver det er helheten som teller. Nedenfor følger en del av punktene som medlemmene var opptatt av: Styret i NTL Skatt sør. Bak fra venstre: Bjørn Nordskog, Jack Klæboe, Freddy Røed, Sissel Johansen, Marit W. Hansen, Kjell Solheim, John Pettersen. Foran fra venstre: Hilde Hansen. Unni Jørgensen, Unni Wennberg * Varierte og meningsfylte oppgaver * Bruke den kompetansen man har * Føle mestring i oppgaveutførelsen * Faglig utvikling og karrieremuligheter * Fleksibilitet i forhold til flytting mellom kontorsted og bytte av oppgaver * Spesialisering med måte, ellers kan oppgavene bli for kjedelige og ensformige * Verdsetting av realkompetansen på lik linje med formell kompetanse. * Skattefaget er nedvurdert etter ROS. * Etatskompetansen må verdsettes, den forsvinner snart * Ansatte må skjønne helheten i etatens oppgaver * For mye «utlån» til andre oppgaver, framfor å få sitte med egne oppgaver * Kulturbygging mellom medarbeidere og fagområder * Bedre ytelse på IT-systemer * Viktig å bli sett føle seg betydningsfull i miljøet Deler av forsamlingen * Lederne må bli mer synlige og ledernes fullmakter må komme klarere fram * Alle medarbeidere kan få reelle muligheter til å avspasere flexitid og ferie * Gode velferdsordninger og velferdstiltak og lik praktisering i regionen * God seniorpolitikk, og beholde denne kompetansen lengst mulig * Lønn og lønnspolitikken, bl.a. utjevne lønnsforskjeller, og få hevet dagens ansatte lønnsmessig i forhold til nyansattes lønn m.v. Regiondirektør Jan Mathiesen Forsamlingen diskuterte også hvordan den nye organiseringen av Skatteetaten fungerer på godt og vondt. Før skipet kastet anker hadde forsamlingen besøk av regionsdirektør Jan Mathisen, tema for hans foredrag var: Omstillingsperioden er over veien videre i Skatt sør. Han tok for seg hovedpunkter og tanker fra , i tillegg snakket han en del om etatens nye strategier. 10 NTLSKATT Mars 2010

11 ntl skatt nord Stor oppslutning i nord Rune Pedersen (tekst og foto) Årsmøte og konferanse i nord med fokus på årets tariffoppgjør. En åpen debatt basert på innlegg fra Skattedirektør Svein R. Kristensen og regiondirektør Rolf Kåre Jensen skapte også stort engasjement NTL skatt nord samlet rundt 100 medlemmer til konferanse og årsmøte i Tromsø 8-9. februar. Deltakermassen viste et godt gjennomsnitt av medlemsmassen. Dette gjennom at aldersforskjellen fra den yngste til den eldste deltaker var på 49 år. Sparebank1 var til stede med stand, quiz og presentasjon av forsikring, bank og pensjon. Lønn i fokus. LO Stats distriktssekretær for Troms og Finnmark Synnøve Eide innledet med orientering om hovedtrekkene i det kommende hovedtariffoppgjøret. NTL Skatts leder Stein Thorvaldsen orienterte videre om hvilke utfordringer landsforeningen ser for seg i forbindelse med tariffoppgjøret. Lønnsutvalgets leder Glenn Reinholtsen avsluttet videre med en orientering om utvalgets arbeid i løpet av årsmøteperioden. Det ble videre satt fokus på hvilke utfordringer vi står ovenfor i tiden som kommer, herunder en gjennomgang av avdelingens innspill til det kommende hovedtariff oppgjøret. ÅrsmøteT. Under årsmøtet ble det bare små utskiftninger i styret. Per Storlien overtar vervet som nestleder. Vårin Hansen kom inn i styret som styremedlem og ungdomskontakt. Randi Kristiansen kommer inn i styret som først varastyremedlem. Ut av styret går Siv P. Utsi og Anne D. Risvik. Som leder ble Rune Pedersen gjenvalgt. Til årsmøtemiddagen kom Skattedirektør Svein R. Kristensen til stor overraskelse for mange av deltakerne. Sigrunn Henriksen gjorde en stålende jobb som toastmaster. Et kulturelt innslag ble det også plass til ved salsaoppvisning fra Salsademika. Skattedirektør Svein R. Kristensen foredrar om strategiprosessen Ny strategier. Skattedirektør Svein R. Kristensen innledet dag to med en gjennomgang av de nye virksomhetsstrategiene for Skatteetaten. En nyttig gjennomgang, og et første innblikk i de nye strategiene for de fleste av deltakerne. Regiondirektør for Skatt nord Rolf Kåre Jensen satte så fokus på situasjon og utfordringer innen Skatt nord. Herunder resultat og den siste medarbeiderundersøkelsen. Stein Thorvaldsen satte så fokus på de utfordringer NTL Skatt ser for seg i tiden som kommer. Konferansen ble avsluttet med debatt. Det kom frem mange gode spørsmål og problemstillinger. I etterkant har avdelingen blitt kontaktet av SKD/SITS basert på innspill som fremkom av debatten. Regiondirektøren har også signalisert handling etter innpill som fremkom av debatten. Avdelingsleder Rune Pedersen er svært godt Lønnsutvalgets Glenn Reinholtsen snakker om lokal lønnspolitikk fornøyd med at en slik debatt ender opp med noe. Mars 2010 NTLSKATT 11

12 ungdomskontakt Økt satsing på ungdommen i NTL Skatt nord Vårin Hansen (tekst) Runde pedersen (foto) Styret i NTL Skatt nord besluttet i november 2009 å oppnevne ungdomskontakt. Jeg, som arbeider ved personregisteret i Hammerfest ble oppnevnt etter gode tilbakemeldinger om engasjement i forbindelse med NTL s ungdomskonferanse Jeg ble forespurt av leder i NTL Skatt nord, Rune Pedersen, om jeg ville ta den utfordringen. Ingenting er vel mer spennende enn å få en slik forespørsel, så jeg takket selvfølgelig ja. Nå skal det sies at styret i NTL Skatt nord i utgangspunktet er et relativt ungt styre, men har forstått det slik at det å få med en ungdomskontakt blir sett på som et friskt pust. NTL Skatt ønsker å få en balanse på hele spekteret av medlemmer, derfor er det bra å få en som også kan nå ut til de unge. Ungdomskontaktens oppgave er i hovedsak å ha en god dialog opp mot studieleder, styret og vervekontakt samtidig som man har kontakt med de unge medlemmene i foreningen. Det er viktig at de som kommer inn som nye medlemmer blir tatt vare på, og kommer man inn som ung inn i NTL skal det føles at det er et miljø for det å være ung. Med den gode kontakten jeg har med styret vil det være enklere for unge å få sagt sin mening og få fremmet sine ønsker, i tillegg til at styret får sett på ungdommenes situasjoner fra et annet perspektiv. Aldersgruppen har litt annet behov enn eldre. f.eks. familiesituasjoner, kombinasjon med studie og karriere, etc. Det er bra å ha noen i styret som kan sette fokus på arbeidsvilkårene for de unge, og med ungdomskontakt i styret vil vi også der prøve å få tilfredsstilt deres behov. Når det er en ung som kommer ut med budskapene i foreningen vil det kanskje bli enklere for de unge medlemmene å forstå at det vi kommer ut med gjelder de også. Det sees positivt på å få noe til med denne medlemsmassen, og i fremtiden vil det jobbes med å lage lokale tilbud til denne målgruppen. Vi håper å få til en konferanse for nye medlemmer en gang i året. Grensen på det å være ung i NTL er 35 år, så her er man ung lenge. Grunnen er at det er mange som kommer seint ut i arbeidslivet. I region nord er vi ca. 15 stk. som er ungdom og medlem i NTL Skatt. Håper med tiden at det blir enda flere. Vi er den eneste regionen i NTL Skatt som har oppnevnt ungdomskontakt, men vet at det er flere regioner som har tenkt på det. Når man er ung i NTL er det mange spennende aktiviteter og arrangement å være med på. Jeg deltok på ungdomskonferansen som var på danskebåten i mai i fjor. Det var veldig spennende, lærerikt og ikke minst sosialt. Var mange flotte ungdommer å treffe på den turen. Det er viktig å være engasjert på slike arrangementer, og det var slik det begynte med at jeg ble ungdomskontakt i NTL Skatt nord. Gratis fordelsprogram for medlemmene av NTL Skatt Eksempel: Spar kr 1 600,- på boligalarm Få prisgaranti på bil- og villaforsikring Spar kr 840,- på bredbånd Få gode kampanjer hos Thon Hotels Meld deg inn gratis i dag på: Husk å fylle inn partnerkode N164LA for å få sponset ditt medlemskap av NTL Skatt. Ownersbuy er et fordelsprogram med ferdigforhandlede rabattavtaler innen mange attraktive produktområder. Normalt er disse belagt med medlemskontingent, men som medlem av NTL Skatt er denne allerede betalt for deg. Bli medlem i dag, og spar penger! 12 NTLSKATT Mars 2010

13 Frittord SOL fravær - Look to Denmark Av årsrapporten fra Sits for 2009 som omhandler personalstatus ser vi klart at SOL er på topp hva angår sykefravær. All time high. 11,1% gir 7623 dagsverk med fravær. Av dette utgjør langstidsfraværet 2/3. Dette fraværet er dagene utover 16. For 2008 var antall fraværsdager 5885 og det ga et fravær 9,5% med omtrent samme fordeling på korttids- og langtidsfravær. Snittet på fraværet utgjorde i ,98% i etaten. Sagt med andre ord er fraværet på SOL mer enn 50% høyere enn snittfraværet i etaten. Hva. kan vel det skyldes, mon tro? Interessant at kundesenteret i Danmark som tilsvarer Skatteopplysningen operer med det laveste sykefraværet i skatteetaten i det landet. Kanskje vi kan sende en delegasjon dit eller innhente informasjon derfra for å finne ut hvilke kloke grep danskene tar som vi ikke lykkes med? SOL har uansett en stor mulighet til å oppnå både størst fraværsreduksjon og størst nærværsøkning. Da kan vi alle bidra til å øke nærværet med å begynne i verdens sentrum, nemlig hos oss selv. Så får de andre foreta sine kloke grep. Tiden får vise om vi og de får det til når status for neste år gjøres opp. La oss ønske hverandre lykke til med nærværsøkningen i Fleksitid - en papirbestemmelse? Mange opplever at avtalen om fleksitid ikke er noe annet enn en rekke ord som ikke har noen praktisk betydning for ansatte i etaten. Det er vel ikke slik avtalen skal praktiseres?. Der er inngått en avtale. Nåværende avtale varer ut neste år. Vi må alle forholde oss til denne. Uavhengig av hva vi synes og føler. Men misbruk av avtalen er ingen tjent med. Akkurat det hersker det enighet om, blant alle parter. Dessuten passer ikke avtalen så godt på alle plasser og nivå. Ved bruk av fornuft og velvilje bør det ikke være noen umulighet å praktisere avtalen. Å nekte tilsatte arbeid innenfor ytre kjernetid oppfattes som tilsidesetting av inngått avtale. Som eksempel kan nevnes forespørsel om arbeid med kompetanseheving les gjennomføring av internt kurs- etter kl 1545 ble møtt med manglende aksept. Det føles for dumt når folk vil bruke av sin fritid til kompetanseheving, skal møtes med manglende aksept. For egen del ville jeg gjerne bruke en frilørdag til å gjennomføre kurs. Arbeidsgiver ble kontaktet, men der var ingen velvilje å hente. Derimot fikk jeg avslag og ikke anledning til å bruke frilørdagen til å opparbeide plusstid i mitt fleksitidsregnskap. Jeg hadde trodd at arbeidsgiver ville ha sagt ja og hvor flott at ansatte satser på egen kompetanseheving ved å bruke av sin dyrebare fritid til å gjøre seg bedre i stand til å mestre sin oppgave og sine daglige utfordringer. Men den gang ei. Det ble nei. Nå kan det jo tenkes at det var begrunnet i omtanke for oss tilsatte som følge av at det bør være tid til å hvile seg i helgene og samle krefter til neste ukes innsats. I rettferdighetens navn nevnes at det også erfares at andre deler av fleksitidsbestemmelsene praktiseres på en raus og god måte. Måtte det bli tilfelle med resten av avtalen. Medlem Frittord: gir deg som leser mulighet til å ytre deg. Har du noe på hjertet? Skriv inntil oss! inge.sveas@skatteetaten.no eller i-sveaas@online.no Red. forbeholder seg retten til å forkorte leserinnleggene. Skriv under med fullt navn. Ved bruk av psevdonym må alltid fullt navn oppgis redaksjonen. Mars 2010 NTLSKATT 13

14 SSØ SSØ dagen Trenger kursendring i styringen i staten Senter for statlig økonomistyring arrangerte sin årlige SSØ-dag 28. januar SSØ rettet i år søkelyset mot den kursendringen som er nødvendig i statlig styring. Over 700 deltagere fra departementer og statlige virksomheter viser at engasjementet for endring og fornying er stort blant statens ledere og fagpersoner innen styring. SSØ-direktør Marianne Andreassen sa i sin åpningstale at vi trenger en kursendring med mindre detaljstyring og detaljrapportering i staten, og mer fokus på virkemidler. Det er et gap mellom de politiske mål og visjoner, og forholdet til styringen av oppgavene ute i etatene. Bl.a. redselen for å gjøre feil, gjør at man rapporterer og dokumenterer for mye alt man gjør. Ifølge SSØ-direktøren er ikke svaret på dette, mer detaljstyring. Samtidig må en ifølge direktøren ha en tøffere mål og resultatstyring på det en ønsker å oppnå, der flere virkemidler tas i bruk, samt at en i mye større grad må måle kvalitet. DIKT Ja eller nei. De to mest brukte ordene er det på to eller tre bokstaver; Ja eller nei. Utfordringen for oss brukere er å vite hvilket som skal brukes når og at det er samsvar mellom det som sies og det som menes. Å si ja,men mene nei eller si nei, men mene ja - går aldri bra. Stein Tilbakemeldinger på medlemsbladet Inge Sveås (tekst) I forbindelse med forrige nummer av medlemsbladet satte vi opp noen spørsmål vi ønsket tilbakemelding på for å gi dere muligheten til å komme med innspill for å bedre produktet. Fra de tilbakemeldinger vi har fått merker vi oss at meningene spriker i mange retninger. Noen vil ha flere utgivelser pr. år og med flere konkurranser, noen synes antall utgivelser er passe og at vi dekker det som er verd å dekke, enkelte leser ikke bladet i det hele tatt og skulle gjerne hatt det som en nettavis, noen nevner tips om andre spalter/tema og konkrete tips om eksempelvis bedre fotobruk. Da det ikke foreligger veldig mange tilbakemeldinger er det vanskelig å si hvor retningsgivende denne meningsmålingen er, men redaksjonsutvalget synes likevel det er greit å ha fått både ros og ris i form av tips slik at vi kan diskutere dette innad for stadig å forbedre produktet. Vi takker derfor for bistanden og sender FLAX lodd til dere som tok dere tid til å gi oss en tilbakemelding. Sudoku Vinnerne og riktig svar offentliggjøres i neste nummer. De tre første uttrukne med riktig løsning belønnes med h.h.v. tre, to og ett flaxlodd. Svarfrist: 9. april 2010 Riktig løsning sendes til: i-sveaas@online.no eller per. post: Inge Sveås Sunnan 7717 Steinkjer RIKTIG LØSNING nr. 4/2009: Hilde G. Sollien, PB 111, 2320 Furunes (3 lodd) Arne M. Haukø, Namdal skattekontor, Abel Meyersgt Namsos (2 lodd), Tore Farsund, Borgenveien 170, 1788 Borgen (1 lodd). 3 For kroppsspråket er tydelig, avkledende og avslørende. Å bli tatt for uærlighet ved bruk av ord tjener ingen til ære på denne jord. 14 NTLSKATT Mars 2010

15 Kontaktoss NTLSkatt Folkets Hus, rom 504 Youngsgt. 11, 0181 Oslo E-post: Internett: Styret: Leder: Stein Thorvaldsen, Skatt sør Tlf.: e-post: Nestleder: Bente Næss Holt, Skatt sør Tlf.: e-post: Sekretær: Erling Broen, Skatt vest Tlf.: e-post: Kasserer: Astrid Lundanes, Skatt øst Tlf.: e-post: Studieleder: Ingrid Sølberg, Skatt Midt-Norge Tlf.: Styremedlem: Rune Pedersen, Skatt nord Tlf.: e-post: Styremedlem: Lisa Granlund, Skatt øst Tlf.: e-post: Varamedlem: Bjørn Ove Hersdal Tlf.: e-post: Varamedlem: Frode Herman Waglen, Skatt øst Tlf.: e-post: Varamedlem: Kjersti Granlund, Skattedirektoratet/SITS Tlf.: e-post: Redaksjonsutvalg: Redaktør: Inge Sveås, Skatt Midt-Norge Tlf.: e-post: eller Sonja Moltumyr Skatt Midt-Norge Tlf.: e-post: Bjørn Aksel Niska Skatt nord Tlf.: e-post: avdelingsledere: NTL Skatt nord: Rune Pedersen Tlf.: e-post: NTL Skatt Midt-Norge: Trond Tidslevold Tlf.: e-post: NTL Skatt sør: Unni Jørgensen Tlf.: e-post: NTL Skatt øst: Øivind Nullmeyer Tlf.: e-post: NTL Skatt vest: Bjørn Ove Hersdal Tlf.: e-post: NTL Skatt Skattedirektoratet/SITS: Nina Fosshaug Tlf.: e-post: NTL SSØ: Geir Knutsen Tlf e-post: Hovedtillitsvalgt skatteopplysningen: Grethe S. Ugland, Skatteopplysningen Kristiansand Tlf.: Kontrollfaglig utvalg: Leder: Ingunn Borge Veseth, Skatt vest Tlf.: folkeregisterutvalg: Leder: Jan Bertelsen, Skatt vest Tlf.: lederutvalg: Leder: Bente Næss Holt, styret Tlf.: Melding om Adresseendring Husk at melding om adresseendring sendes: Norsk Tjenestemannslag, Møllergt. 10, 0179 Oslo. Du kan også sende en e-post til: Innmelding Ja, jeg ønsker å melde meg inn i NTL Skatt! Navn: Fødselsnummer (11 siffer): Fylles ut av forbundet Forening/avd.:... Adresse: Postnr.: Stilling: Arbeidssted: Dato: Sted: Underskrift: Lønnskass.:... Innmeldt i LO:... Innmeldt i NTL:... Tidl. LO-forbund:... Får lønn utbetalt fra (lønnskontor): Hvis du er medlem i at annet fagforbund i LO, og vil overføre medlemsskapet til NTL, oppgi forbundets navn: Kupongen sendes til Norsk Tjenestemannslag, Møllergt. 10, 0179 Oslo. Du kan også melde deg inn på: Medlemskontingenten er 1,1 prosent av brutto lønn. I tillegg kommer premie til Kollektiv hjem-forsikring, som er en gunstig innboforsikring. Denne er obligatorisk for alle medlemmene i NTL. Mars 2010 NTLSKATT 15

16 B-Postabonnement Returadresse: NTL Skatt, Folkets hus, rom 504, Youngsgt. 11, 0181 Oslo Pensjonistbetraktninger Nyttårsforsett Helge Høie (tekst) Skattebladet (foto) Dagene har blitt lengre og vi har kommet langt ut i februar og ingen nyttårsforsetter er brutt. Det er allikevel ingen stor bragd. Etter at jeg sluttet å røyke har jeg ikke hatt nyttårsforsetter. Derfor hadde jeg heller ingen nyttårsforsetter nyttårsaften Siste gangen jeg hadde nyttårsforsett var nyttårsaften Da skulle jeg slutte å røyke. Det gikk ikke mange minuttene inn i det nye året før jeg tente meg en sigarett. Det som var ekstra tungt var at min kone kastet de sigarettene hun hadde og sa nå er det slutt og hun klarte å slutte der og da. Jeg sluttet ikke å røyke før etter 1. mai samme året, men da ved hjelp av en kraftig halsbetennelse. Hvorfor skal vi på død og liv legge oss til leveregler og forsetter som vi med stor sikkerhet ikke klarer å holde? Jo eldre jeg blir jo mer setter pris på å leve et godt liv. Dersom man har mulighet til å gjøre noe en har lyst til, så nyter jeg livets goder mens jeg kan. Dersom vi hele tiden skal utsette ting vi har lyst til å gjøre er det plutselig en dag for seint. Dersom jeg har lyst på et glass vin til middagen eller et glass konjakk og en sigarillos etter middagen hvorfor skal jeg ikke nyte godene? Det viktigste er imidlertid måtehold. Vi trenger ikke å brenne våre lys i begge ender av den grunn. For mye og forlite forderver alt heter det. Jeg har alltid vært interessert i politikk og livssyn. Derfor har jeg også stor gled av å være med på møter og samlinger innen Arbeiderpartiet og Human-Etisk Forbund. Det viktigste er imidlertid familien og den trygghet den gir. Uten et godt nettverk med familie og venner blir livet fattig selv om man har alt annet man trenger av materielle goder. Mitt livsmotto blir da som følger: Nyt hver dag som den er din siste, men planlegg livet som om man skulle bli 90 år. Kortsagt Kortsagt Skade ved deltakelse på friluftsaktivitet i jobben yrkesskadedekning? Tror du at du er tilstrekkelig yrkesskadedekket hvis det skulle skje deg et uhell ved deltakelse på fritidsaktiviteter ifm seminar/fagsamling i arbeidsgivers eller annens regi? Da må du tro om igjen. I VG den 10.februar kunne vi lese om arbeidstakere som har hatt uhell i så henseende. Slike saker har vært prøvd for retten, der retten flere ganger ikke har godkjent skade i forbindelse med fritidspreget aktivitet som yrkesskade. Ifølge folketrygdloven omfatter yrkesskadedekningen skader som oppstår «mens arbeidstakeren er i arbeid på arbeidsstedet i arbeidstiden». Ifølge arbeids- og velferdsdirektoratet er sosiale og/eller fritidspregede aktiviteter i regi av arbeidsgiver ikke omfattet av yrkesskadedekning, fordi aktivitetene ikke er har tilstrekkelig nærhet til arbeidet. En fersk dom fra Hålogaland lagmannsrett har fastslått at en arbeidstaker ikke var «i arbeid» da vedkommende skled på isen utenfor et hotell ifm. slik aktivitet i form av slalåmkjøring under et obligatorisk fagseminar. Slalåmkjøringen var i det konkrete tilfelle innbakt i programposten «lunsj og friluftsliv», og der de ansatte følte seg forpliktet til å delta på dette. Dette til tross for at ulykken altså skjedde i tilknytning til programfestet friluftsaktivitet under et obligatorisk jobbseminar, en vanlig ukedag og innenfor vanlig arbeidstid. Etter aktivitetene som i det konkrete tilfelle varte i tre timer inklusiv lunsj, fortsatte det faglige programmet. Ved økonomisk tap kan det ha stor betydning om en skade godkjennes som yrkesskade. En godkjent yrkesskade gir rettigheter både etter folketrygdloven og lov om yrkesskade-erstatning, for eksempel behandlingsutgifter, inntektstap og menererstatning. I nevnte avis mener flere advokater at det nå er viktig at Høyesterett gir nærmere rettsavklaring og retningslinjer i slike saker, også i forhold til om arbeidsgiveren faktisk bør tegne en egen ulykkesforsikring de gangene arbeidstakere blir tatt med på slike sosiale aktiviteter. Adgang til å søke lignende stilling som den man besitter Da vi fortsatt får tilbakemelding fra noen av dere medlemmer om regelverket på dette området og praktiseringen i etaten, gjentar vi det Fornyings- og administrasjonsdepartementet (FAD) har uttalt i forbindelse med en sak: «Statsansatte har anledning til å søke stillinger i egen virksomhet, selv om den kunngjorte stillingen er i samme stillingskode og/eller i samme avdeling som vedkommende arbeider i. For å søke en internt kunngjort stilling, er det en forutsetning at søkeren er ansatt i virksomheten, fast eller midlertidig. Hvordan søknaden skal behandles av tilsettingsmyndigheten beror på en konkret vurdering i den enkelte sak basert på en rekke forhold».