Kunnskapsdepartementet Analyse av markedet for desentralisert høyere utdanning. Dato:

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Kunnskapsdepartementet Analyse av markedet for desentralisert høyere utdanning. Dato: 2009-05-15"

Transkript

1 Analyse av markedet for desentralisert høyere utdanning Dato:

2 Analyse av markedet for desentralisert høyere utdanning 2 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapportnavn: Analyse av markedet for desentralisert høyere utdanning Utgave/dato: [Revisjon] / Arkivreferanse: - Oppdrag: Oppdragsbeskrivelse: Oppdragsleder: Fag: Tema Leveranse: Skrevet av: Kvalitetskontroll: Analyse av desentralisert høyere utd. og evaluering av Norgesuniversitetet To analyserapporter Sollien Tone Horne Analyse Undervisning Analyse Tone H. Sollien, Eivind Kloster-Jensen og Espen Paus

3 Analyse av markedet for desentralisert høyere utdanning 3 FORORD Asplan Viak har vært engasjert av for å analysere markedet for desentralisert høyere utdanning. Seniorrådgiver Tone H. Sollien har vært prosjektleder for arbeidet. Seniorrådgiver Eivind Kloster-Jensen og seniorrådgiver Espen Paus har vært prosjektmedarbeidere. Torstein Reistadbakk har bistått i utarbeidelsen av geografisk stedfesting av data (GIS/IKT-kompetanse). Sandvika, Tone H. Sollien Oppdragsleder Eivind Kloster-Jensen Prosjektmedarbeider

4 Analyse av markedet for desentralisert høyere utdanning 4 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Innledning Bakgrunn Om oppdraget Oppdragsbeskrivelse Metode Hva er desentralisert høyere utdanning Ulike definisjoner av begrepet Desentralisert høyere utdanning og fjernundervisning Institusjonsbegrepet Desentralisert høyere utdanning som oppdrag Faste studiesteder utenfor hovedsete Implikasjoner for undersøkelsen Aktører Geografisk fordeling av desentraliserte studietilbud Samarbeid med eksterne aktører Studiesenteret Andre aktører Hva samarbeides det om? Tilbud Hvilken type utdanning tilbys i form av desentrale studietilbud? Desentraliserte studietilbud fordelt på fag På hvilket nivå tilbys det desentrale studietilbud? Finansiering Om inntektskilder og - muligheter Internfinansierte og eksternfinansierte studietilbud Finansiering av utviklingskostnader Finansiering av driftskostnadene Etterspørsel etter desentralisert utdanning...38

5 Analyse av markedet for desentralisert høyere utdanning Deltakere Målgrupper Organisering, strategier, mål og gjennomføring av desentraliserte utdanningstilbud Forankring av desentraliserte studietilbud Forholdet mellom sentralt og desentralt lærested Institusjonenes strategier og mål for det desentrale studietilbudet Organisering av undervisningen Planlegging, utvikling og gjennomføring av tilbud Markedet for desentralisert utdanning Kjennetegn ved markedet for desentralisert høyere utdanning Desentralisert utdanning rettet mot enkeltpersoner Desentralisert utdanning og oppdragsmarkedet Hovedtyper desentraliserte utdanningstilbud Tilbydere knyttet til noen hovedtypologier Variasjoner i størrelsen på virksomheten Oppsummering...65

6 Analyse av markedet for desentralisert høyere utdanning 6 SAMMENDRAG (KD) er i ferd med å foreta en gjennomgang av kompetansepolitikken. Et sentralt virkemiddel for å øke kompetansen i regionene er desentralisert høyere utdanning, jf. St. meld. nr. 16 ( ) og ingen sto igjen. Tidlig innsats for livslang læring. Det er et mål at det skal være mulig for alle som er kvalifiserte, og som ønsker det, å ta høyere utdanning. Samarbeid med regionalt samfunns- og arbeidsliv er lovfestet som en av universitetenes og høyskolenes oppgaver. Universitetene og høyskolene 1 er faglig og organisatorisk ansvarlige for alle studietilbud, også de desentraliserte studietilbudene. Den enkelte institusjon skal, i samarbeid med andre aktører i regionen, vurdere behovene den enkelte region står overfor i forhold til desentraliserte utdanningstilbud. Dersom utdanningsinstitusjonene ønsker at lokale eller regionale aktører skal ta over eller samarbeide om det organisatoriske, skal dette være gjenstand for samtaler mellom institusjonen og de lokale/regionale aktørene. Tilsvarende gjelder dersom initiativet kommer fra lokale aktører. Desentraliserte studier skal i utgangspunktet finansieres på samme måte som campusbaserte studier. Budsjettrammene til et utvalg institusjoner har imidlertid i perioder blitt styrket med ekstraordinære midler. Analysen av markedet for desentralisert høyere utdanning viser følgende hovedfunn: Gjennomgående vurderes internfinansierte desentraliserte studietilbud å være for kostbare å drifte for institusjonene. Selv om kandidatproduksjonen vil kunne øke ved å utvikle nye, desentraliserte studietilbud, skal studietilbudet rekruttere relativt mange studenter før kostnadene lar seg forsvare. Det er usikkerhet knyttet til den reelle etterspørselen ved opprettelse av slike tilbud rettet mot enkeltstudenter. Desentraliserte studietilbud i områder med et mindre befolkningsgrunnlag kan sjelden forvente å oppnå et kostnadssvarende studentgrunnlag. Studenters egenbetaling for desentraliserte studier er relativt utbredt. Det er sannsynlig at dette har å gjøre med forholdene beskrevet under første kulepunkt. Utfordringer knyttet til å koble tilbudet til etterspørsel etter desentraliserte studietilbud, særlig i forhold til enkeltstudenter, bidrar til at det er et marked for det som kan kalles meglere av høyere utdanning. Slike meglere kan både være kommersielle (som NKS og lignende) og ikke-kommersielle (som Studiesenteret). Meglerne bidrar til å koble tilbuds- og etterspørselssiden nærmere ved at de har mulighet til ta kostnadene knyttet til fysisk lokalisering, markedsføring og rekruttering. De samme forholdene, kombinert med en trend i sektoren de siste årene med satsing på teknologisk utvikling av campusfagene, har bidratt til en ny tenkning rundt desentralisering og fleksibilisering av studietilbudene ved mange institusjoner. Skillet mellom desentralisert utdanning og fjernundervisning er blitt mindre viktig, og man kan se en utvikling mot ny desentralisert utdanning som i større grad er basert på IKT, og som har utgangspunkt i den ordinære campusundervisningen. 1 I tillegg også andre institusjoner med akkrediterte studietilbud.

7 Analyse av markedet for desentralisert høyere utdanning 7 Oppdrag utgjør en relativt stor andel av det desentraliserte studietilbudet. Oppdragsfinansieringen har fordelen av at alle kostnader dekkes av oppdragsgiver og fysiske lokaler stilles til disposisjon. Markedet for desentralisert høyere utdanning kan sies å bestå av ikke bare ett, men flere markeder med noe ulike kjennetegn. For det første er det forskjell på de offentlige og de private utdanningsinstitusjonene. De private institusjonene har i større grad mulighet til å opptre markedsmessig enn de offentlige institusjonene, og en stor aktør som BI gjør også det. Studiene finansieres ved studentbetaling (selv om den er underlagt begrensninger), og markedstenkningen er en sentral del av virksomheten. De offentlige institusjonene er i langt sterkere grad underlagt ulike samfunnsmål og rammer for virksomheten som regulerer deres virksomhet. Markeder kan blant annet karakteriseres ved å beskrive push and pull-mekanismer. Pushmekanismer beskriver en situasjon der tilbudet driver markedet, mens pull-mekanismer gir en beskrivelse av en situasjon der etterspørselen driver markedet. Generelt kan man si at tilbydersiden i markedet for desentralisert høyere utdanning trekker sterkere enn etterspørselssiden. Oppdragsmarkedet er til en viss grad drevet av etterspørsel, men denne etterspørselen oppleves som svakere enn ønsket. Tilbydersiden representert ved institusjonene forsøker å drive etterspørselen opp ved å invitere til dialogsamtaler om etterspørreres behov. Dette gjelder særlig offentlige aktører som kommuner og fylkeskommuner, som også ofte er tilført statlige stimuleringsmidler som skal bidra til å drive etterspørselen. Private aktørers etterspørsel beskrives som beskjedent. Etterspørselen fra enkeltpersoner etter desentraliserte studietilbud beskrives også som usikkert. Mange tilbydere har en oppfatning av at det sannsynligvis finnes en udekket etterspørsel. Denne undersøkelsen viser også at det er mange deltakere i desentraliserte studietilbud. Likevel oppleves det ofte som vanskelig å utvikle studietilbud når man ikke vet om etterspørselen vil bli stor nok til å dekke kostnadene. I motsetning til private aktører i mindre regulerte markeder, som kan tjene inn risikoen ved utvikling av nye produkter ved inntjening på andre produkter, kan ikke offentlige universiteter og høyskoler ha en inntjening på studietilbud til enkeltpersoner i ordinære studieløp, kun dekning av kostnader. Bortfall av særavtalen for de ansatte gjør det etter mange institusjoners mening vanskeligere å lønne ansatte for ekstra undervisning. Samlet gir dette få incentiver til å utvikle og etablere desentraliserte studietilbud der etterspørselen er usikker. Institusjonene har imidlertid et bredere motivasjonsgrunnlag for å drive desentralisert utdanning enn inntjening og kostnadsdekning. Virksomheten begrunnes i stor grad i institusjonenes samfunnsmandat og ønske om samhandling og samarbeid med samfunns-, arbeids- og næringsliv. For mindre institusjoner i spredtbygde områder er det også et ønske om å øke studentgrunnlaget. Problemstillingen har blitt særlig aktualisert de siste årene med en sterk sentraliseringstrend blant studentene. Dette ønsket er ikke bare motivert av en mulig økning av den resultatbaserte finansieringen på sikt, men også av mål om utvikling av fag og fagmiljø. Flere studenter bidrar til mer levende fagmiljøer og muligheten for flere vitenskapelig ansatte. Desentraliserte studier i tynt befolkede områder av landet begrunnes også av et ønske om å gjøre høyere utdanning mer tilgjengelig for befolkningen i disse

8 Analyse av markedet for desentralisert høyere utdanning 8 områdene. Men siden slike tilbud innebærer ekstra kostnader for institusjonene som de mener ikke blir dekket innenfor dagens finansieringssystem og - muligheter, mener institusjonene disse kostnadene bør dekkes særskilt gjennom offentlige bevilgninger. En organisasjon som Studiesenteret.no kan ses i lys av den svake etterspørselssiden i dette i hovedsak tilbyderstyrte markedet. Studiesenteret eies av små, spredtbygde kommuner som ønsker å styrke etterspørselssiden. Omtrent en femtedel av landets kommuner samarbeider om dette. Organisasjonen har blant annet et samarbeid med store aktører som Høgskolen i Hedmark og Høgskolen i Volda. Studiesenteret ønsker å bidra til å gjøre høyere utdanning tilgjengelig i områder der det ellers ikke er befolkningsgrunnlag, ved blant annet å bruke studiesentra i flere kommuner og moderne teknologi for overføring av undervisning. Organisasjonen ønsker også å styrke etterspørselen ved å formidle de beste studietilbudene som finnes nasjonalt til alle, uavhengig av bosted, og ikke begrense studentenes tilbud til institusjonene som finnes i hjemkommunenes regioner. Samfunnsmandatet til universiteter og høyskoler legger stor vekt på samarbeid og samhandling i institusjonenes regioner og mindre på at institusjonene skal innta en rolle der de konkurrerer nasjonalt, men som vist i kapittel 10 er det i dag institusjoner som opererer nasjonalt. Dette gjelder blant annet Høgskolen i Hedmark og Høgskolen i Volda. I forhold til det totale antallet studietilbud som er innrapportert i denne undersøkelsen, utgjør imidlertid samarbeid med Studiesenteret, og også andre meglere, en svært liten andel av den desentraliserte virksomheten til uhinstitusjonene. Den desentraliserte virksomheten til universiteter og høyskoler har som mål å skulle gjøre høyere utdanning mer tilgjengelig, slik at man når målet om at det skal være mulig for alle som er kvalifiserte og ønsker det, å kunne ta høyere utdanning. Dette målet innebærer både å redusere både geografiske hindringer og økonomiske hindringer for høyere utdanning. Denne undersøkelsen viser at det er noen utfordringer knyttet til disse målene. Bedre geografisk tilgjengelighet innebærer en kostnadsside som i noen tilfeller kan bidra til økte økonomiske barrierer for studentene, i form av egenbetaling, et visst innslag av kommersielle meglere og en mulig utvikling mot sentralisering av samlinger. Samtidig medfører den teknologiske utviklingen at det til en viss grad blir mulig å overskride den fysiske dimensjonen ved begrepene sentralisert desentralisert, og i større grad gi det samme studietilbudet til studenter uavhengig av bo - og oppholdssted. Også dagens statlige finansieringssystem, uten øremerkede bevilgninger til undervisning i lokaler utenfor utdanningens hovedsete, bidrar indirekte, om ikke direkte, til denne utviklingen. Den teknologiske utviklingen utfordrer også begrepsbruken på dette området. Det gir mindre mening å opprettholde et skille mellom desentralisert undervisning og fjernundervisning i dagens situasjon med en satsing på teknologisk utvikling av campusfagene. Det er vår mening at dette er noe nasjonale utdanningsmyndigheter bør drøfte nærmere. En forutsetning for å kunne følge videre utvikling i desentraliserte studietilbud/fleksible studietilbud er en felles begrepsbruk og begrepsforståelse i sektoren, til bruk både for den ordinære innrapporteringen i DBH og for periodiske kartlegginger.

9 Analyse av markedet for desentralisert høyere utdanning 9 1 INNLEDNING (KD) er i ferd med å foreta en gjennomgang av kompetansepolitikken. Et sentralt virkemiddel for å øke kompetansen i regionene er desentralisert utdanning, jf. St. meld. nr. 16 ( ) og ingen sto igjen. Tidlig innsats for livslang læring. Det er et mål at det skal være mulig for alle som er kvalifiserte, og som ønsker det, å ta høyere utdanning. Asplan Viak gjennomfører i denne rapporten en analyse av markedet for desentralisert høyere utdanning. Asplan Viak gjennomfører i samme periode også en evaluering av Norgesuniversitetet. Evalueringen gis i egen rapport. 2 BAKGRUNN Regjeringen har som mål at det skal være mulig for alle som er kvalifiserte og som ønsker det, å ta høyere utdanning. Et av virkemidlene for å øke kompetansen i hele landet er desentralisert og fleksibel utdanning (St.meld. nr. 16 ( )). 2 Det anses som særlig viktig for distriktene at det satses på desentralisert utdanning. Utbredelse av studiesteder og tilgang til utdanning kan bidra på en avgjørende måte til utvikling av arbeids- og næringsliv i regionene. Samarbeid med regionalt samfunns- og arbeidsliv er lovfestet som en av universitetenes og høyskolenes oppgaver. Universitetene og høyskolene 3 er faglig og organisatorisk ansvarlige for alle studietilbud, også de desentraliserte studietilbudene. Den enkelte institusjon skal, i samarbeid med andre aktører i regionen, vurdere behovene den enkelte region står overfor i forhold til desentraliserte utdanningstilbud. Dersom utdanningsinstitusjonene ønsker at lokale eller regionale aktører skal ta over eller samarbeide om det organisatoriske, skal dette være gjenstand for samtaler mellom institusjonen og de lokale/regionale aktørene. Tilsvarende gjelder dersom initiativet kommer fra lokale aktører. Desentraliserte studier skal i utgangspunktet finansieres på samme måte som campusbaserte studier. Budsjettrammene til et utvalg institusjoner har imidlertid i perioder blitt styrket med ekstraordinære midler. Universiteter og høyskoler i Nord-Norge har tidligere fått tildelt midler til dekning av merkostnader knyttet til etablering av desentralisert utdanning og fjernundervisning ved statlige høyskoler. Midlene ble tildelt basert på faktisk aktivitet og lagt inn i institusjonenes rammer. I forbindelse med behandlingen av statsbudsjettet for 2005 vedtok Stortinget å redusere denne bevilgningen. Samtidig vedtok Stortinget å skjerme midler til dette formålet for institusjonene Samisk Høgskole, Høgskolen i Finnmark, Høgskolen i Harstad og Høgskolen i Nesna. 4 Per i dag ligger det 7,8 millioner kroner i budsjettrammen til disse institusjonene. I statsbudsjettet for 2006 ble det vedtatt en særskilt bevilgning på nesten 17 mill. kroner til fleksible utdanningstilbud, forstått som desentraliserte høyskoletilbud. Mottakere var 22 2 Tale av statssekretær Jens Revold, 18. september I tillegg også andre institusjoner med akkrediterte studietilbud. 4 Budsjett-Innst. S. nr. 12 ( ).

10 Analyse av markedet for desentralisert høyere utdanning 10 institusjoner. Dette inkluderte 3 av 4 av institusjonene i Nord-Norge som allerede hadde ekstra bevilgning til dette formålet. Midlene ble fordelt etter følgende kriterier: Kun rene desentraliserte, internfinansierte tilbud ga uttelling. Tildelingen ble avgrenset til å gjelde tilbud innenfor helse og omsorg-, lærer- og ingeniørutdanning. Bare studier over 30 studiepoeng ble tatt med i beregningen av bevilgningen. Både statlige og private høyskoler som oppfylte kriteriene ble tildelt midler. Universiteter og høyskoler kan søke om midler til utvikling av fleksibel høyere utdanning fra Norgesuniversitetet, som et er nasjonalt organ under.

11 Analyse av markedet for desentralisert høyere utdanning 11 3 OM OPPDRAGET I dette kapittelet gis en beskrivelse av oppdraget fra, metode for gjennomføring av oppdraget og et utvalg sentrale definisjoner. 3.1 Oppdragsbeskrivelse beskrev følgende i konkurransegrunnlaget for oppdraget: (KD) er i ferd med å foreta en gjennomgang av kompetansepolitikken. Som del av denne gjennomgangen vil departementet få utført analyser av ulike aktører og virkemidler. (.) Det finnes en rekke tilbydere av desentraliserte studietilbud innenfor høyere utdanning (i regi av både offentlige og private tilbydere) i Norge. Departementet mener det er behov for en gjennomgang og analyse av markedet for desentraliserte utdanningstilbud. Det er blant annet prinsipielle problemstillinger knyttet til finansiering av denne typen utdanning. En gjennomgang av dette markedet vil fange opp behovet i departementet for bedre oversikt over feltet og kan gi informasjon til bruk for videre politikkutforming. Departementet legger følgende definisjoner til grunn når det gjelder desentralisert utdanning: utdanning gitt av eller på oppdrag av en institusjon utenfor lærestedets hovedsete for den aktuelle utdanningen. (.) Markedet for desentraliserte utdanningstilbud fremstår som stort og lite oversiktelig. Et mål med analysen er å få et godt oversiktsbilde over blant annet aktører, finansieringskilder og finansieringsmåter, samt organiseringsmodeller. Det er ønskelig å få en vurdering av om den statlige infrastrukturen knyttet til desentraliserte utdanningstilbud fungerer tilfredsstillende. Vi ønsker en oversikt over: a) Aktører Tilbydere Etterspørrere Omfanget av desentralisert utdanning ved de enkelte lærestedene, sortert etter fagområde, nivå og målgruppe. Ulike organisasjonsmodeller for utvikling og gjennomføring av desentralisert utdanning ved uh-institusjonene. Modeller som undersøkes, bør inkludere: a. administrative enheter for desentralisert virksomhet ved lærestedene b. randsoneorganisering c. regionale og kommunale satsinger, inkludert studiesenteret.no d. samarbeidsløsninger mellom institusjoner (og med utenlandske institusjoner) e. eventuelle andre organisatoriske løsninger

12 Analyse av markedet for desentralisert høyere utdanning 12 b) Finansiering Kilder (innenfor og utenfor uh-institusjonenes grunnbevilgning, direkte fra KD, Norgesuniversitetet, fra andre departementer, studentene) Måter/mekanismer (gjennom det ordinære finansieringssystemet, ved stimulering av utvikling, støtte til drift/merkostnader, studieavgift, oppdrag der etterspørreren tar ekstrakostnaden eller hele kostnaden). De økonomiske rammene for organisert desentralisert utdanning kostnader og finansiering for den enkelte uh-institusjon institutt/faglig enhet Betaling fra studentene o Hvor mye den enkelte student betaler for de ulike tilbudene o Studentbetaling totalt i UH-sektoren o Tjenester (type kostnader) studentene betaler for o Hvem studentene betaler studieavgift til c) Andre aktuelle problemstillinger UH-institusjonenes mål for den desentraliserte utdanningsvirksomheten, og eventuelle sentrale strategier og styringsdokumenter der slik virksomhet er nedfelt. UH-institusjonenes motivasjon for å satse på desentralisert utdanning. Eventuelle incentiver som virker inn på aktørene på tilbydersiden. De viktigste utfordringene knyttet til opprettelse og gjennomføring av slik aktivitet. Hvordan uh-institusjonene arbeider med planlegging av tilbud og valg av organisatoriske løsninger, herunder strategier rettet mot ulike målgrupper. Strategier som brukes for å samle og systematisere kunnskap om behov og etterspørsel fra enkeltpersoner, samt offentlige og private virksomheter Ytre faktorer som påvirker aktiviteten i markedet (f.eks. arbeidsmarkedssituasjonen) 3.2 Metode Asplan Viak har benyttet flere metoder for innsamling av data i denne analysen. Siden det var et ønske fra oppdragsgiver å få gjennomført en bred kartlegging, er det gjennomført en survey blant alle aktuelle institusjoner. I tillegg har det blitt gjennomført informantintervjuer i et utvalg av institusjonene. Et utvalg overordnede og offentlig tilgjengelige mål- og strategidokumenter er blitt gjennomlest og benyttet som materiale i forhold til gjennomføringen av informantintervjuer Framgangsmåte framskaffet en liste over aktuelle institusjoner med desentralisert høyere utdanning. Listen omfattet 69 institusjoner. På grunnlag av oversikten sendte Asplan Viak ut en e-post i desember 2008 med et brev fra. I brevet ba departementet institusjonene oppnevne en kontaktperson med e-postadresse for undersøkelsen dersom institusjonen mente man hadde desentralisert utdanning i henhold til definisjonen la til grunn i oppdraget.

13 Analyse av markedet for desentralisert høyere utdanning 13 Vi kombinerte denne informasjonen med foreliggende data i Database for høyere utdanning (DBH) for å skaffe en første oversikt over omfanget på tilbud innen desentralisert utdanning. DBH benytter imidlertid delvis andre definisjoner for desentralisert høyere utdanning, jf. nærmere omtale i kapittel 4. Navngitte kontakter med e-postadresser ble etablert etter en forholdsvis omfattende prosess med purringer og telefoner. Det endelige utvalget institusjoner ble 39. Det ble innledningsvis gjennomført samtaler med et par institusjoner om desentralisert høyere utdanning. Det ble også gjennomført samtaler med en medarbeider i Universitets- og høgskolerådet (UHR) om tema og problemstillinger i undersøkelsen. Disse samtalene la et bedre grunnlag for arbeidet med utforming av en spørreundersøkelse (survey) til de aktuelle institusjonene. Surveyen skulle gi svar på følgende: Oversikt over tilbud (omfang, type, nivå) Oversikt over organisering av tilbudene Oversikt over finansieringsmodeller Oversikt over etterrspørrerne/brukerne herunder hvilken kartlegging og dokumentasjon de har av etterspørrerne og målgruppen En første oversikt over hvilke mål, motivasjon og incentiver de har for å etablere tilbudene En første oversikt over hva som styrer aktørenes initiativ, planlegging, markedsføring og gjennomføring av desentraliserte studietilbud. Vi benyttet verktøyet Easyresearch for gjennomføring av surveyen. Spørsmål i surveyen er lagt som vedlegg til rapporten Nærmere om utvikling og gjennomføring av surveyen Oppdraget fra spesifiserte en rekke problemstillinger som ikke kunne besvares uten å innhente informasjon om det enkelte studietilbudet. I tillegg reiser undersøkelsen problemstillinger som er knyttet til institusjonsnivå, slik som institusjonenes strategiske vurderinger og mål på området desentralisert utdanning. Det ble derfor utformet en survey til utvalget som bestod av en generell del som omhandlet spørsmål på institusjonsnivå og en særskilt del med flere spørsmål som skulle besvares for hvert enkelt studietilbud. Den særskilte delen av undersøkelsen representerte en relativt stor grad av rapportering for institusjonene, særlig for institusjoner med mange desentraliserte studietilbud. Noen institusjoner har derfor kun besvart den generelle delen av spørreundersøkelsen, det vil si spørsmålene som omhandler problemstillinger knyttet til institusjonen som sådan. Av de totalt 38 institusjonene gjaldt dette 10 institusjoner, slik at totalt 28 institusjoner (74 %) har besvart undersøkelsens spørsmål om forhold knyttet til de enkelte studietilbudene. I den generelle delen av surveyen svarte alle 38 institusjonene (100 % svar). Svarprosenten varierer imidlertid noe på de ulike spørsmålene. Tabellen under viser hvilke institusjonene som har besvart kun den generelle delen av surveyen hvilke institusjoner som har besvart både generell og særskilt del av surveyen.

14 Analyse av markedet for desentralisert høyere utdanning 14 Tabell 1: Utvalg av respondenter i surveyen. Institusjoner. Institusjon Atlantis Medisinske Høgskole Det teologiske Menighetsfakultet Høgskolen i Buskerud Høgskolen i Gjøvik Høgskolen i Harstad Høgskolen i Sør-Trøndelag Høgskolen i Vestfold Høgskulen for landbruk og bygdenæringar Universitetet i Bergen Universitetet i Stavanger Diakonhjemmet Høgskole Handelshøyskolen BI Høgskolen i Akershus Høgskolen i Ålesund Høgskolen i Bergen Høgskolen i Bodø Høgskolen i Finnmark Høgskolen i Hedmark Høgskolen i Lillehammer Høgskolen i Molde Høgskolen i Narvik Høgskolen i Nesna Høgskolen i Nord-Trøndelag Høgskolen i Oslo Høgskolen i Telemark Høgskolen Stord/Haugesund Høgskulen i Sogn og Fjordane Høgskulen i Volda Markedshøyskolen NKI Fjernundervisning NLA Høgskolen Norges Handelshøyskole Norges idrettshøgskole NTNU Samisk høgskole Universitetet i Agder Universitetet i Oslo Universitetet i Tromsø Svar i undersøkelsen Svart kun på generell del Svart kun på generell del Svart kun på generell del Svart kun på generell del Svart kun på generell del Svart kun på generell del Svart kun på generell del Svart kun på generell del Svart kun på generell del Svart kun på generell del Svart på både generell og særskilt del Svart på både generell og særskilt del Svart på både generell og særskilt del Svart på både generell og særskilt del Svart på både generell og særskilt del Svart på både generell og særskilt del Svart på både generell og særskilt del Svart på både generell og særskilt del Svart på både generell og særskilt del Svart på både generell og særskilt del Svart på både generell og særskilt del Svart på både generell og særskilt del Svart på både generell og særskilt del Svart på både generell og særskilt del Svart på både generell og særskilt del Svart på både generell og særskilt del Svart på både generell og særskilt del Svart på både generell og særskilt del Svart på både generell og særskilt del Svart på både generell og særskilt del Svart på både generell og særskilt del Svart på både generell og særskilt del Svart på både generell og særskilt del Svart på både generell og særskilt del Svart på både generell og særskilt del Svart på både generell og særskilt del Svart på både generell og særskilt del Svart på både generell og særskilt del

15 Analyse av markedet for desentralisert høyere utdanning 15 Studiene som er rapportert inn fra Markedshøyskolen og NKI er nettbaserte. Fra Høgskolen i Østfold fikk vi tilsendt en egen oversikt over desentraliserte studietilbud innen lærerutdanningen, men institusjonen har ikke besvart surveyen. Opplysninger fra det tilsendte vedlegget er lagt inn i surveyen. Totalt ble det i undersøkelsen samlet inn data om 664 studietilbud som gis desentralt. Etter en gjennomgang av data fant man helt eller svært mangelfull rapporteringen på 25 av studietilbudene, slik at utvalget består av 639 desentraliserte studietilbud. I en del tilfeller har det vært hensiktsmessig å ta utgangspunkt i unike studietilbud, det vil si se på studietilbud som er ett selv om det gis flere steder, og i de tilfellene er N lik 571. Studietilbud blir nærmere presentert og drøftet i kapittel Avgrensning i forhold til type utdanning Vi oppfattet oppdraget slik at undersøkelsen ikke skulle utelukke noen utdanningstilbud, så fremt de blir tilbudt som desentraliserte studietilbud. Dette medførte at også etterutdanningsog oppdragsvirksomhet ble inkludert i undersøkelsen. Markedet for etter- og videreutdanning generelt (ikke knyttet til om tilbudet gis sentralt eller desentralt) ble analysert i en egen undersøkelse i omtrent samme periode som denne undersøkelsen har blitt foretatt. Oppdragsutførere var NIFU Step og Fafo på oppdrag av. 5 Det er imidlertid noe mer usikkerhet knyttet til innrapporteringen av desentraliserte etterutdanningstilbud enn desentraliserte grunn- og videreutdanningstilbud. Ulike desentraliserte etterutdanningstilbud er ofte av ad hoc-karakter og gis i et slikt omfang at det innebar et stort arbeid for institusjonene å rapportere disse. Der institusjonene har rapportert om denne virksomheten, gir den imidlertid interessant informasjon om desentralisert utdanning Informantsamtaler I forbindelse med undersøkelsen er det på ulike tidspunkt gjennomført informantintervjuer med følgende: Høgskolen i Lillehammer Høgskolen i Hedmark Høgskolen i Bodø Universitetet i Stavanger Høgskolen i Sogn og Fjordane BI Studiesenteret 5 Tilbud og etterspørsel av etter- og videreutdanning i Norge: en analyse av status, strategier og samspill. Rapport 6/2009.

16 Analyse av markedet for desentralisert høyere utdanning 16 Universitets- og høgskolerådet Universitets- og høgskolerådet har også gitt innspill til utkast til surveyen. Endelig utforming av survey er helt og fullt Asplan Viaks ansvar. Det er i forbindelse med gjennomføringen av surveyen vært telefonkontakt med et stort antall av institusjonene i undersøkelsen. I den forbindelse de også gitt supplerende informasjon utover det som er samlet inn i surveyen. Informasjon fra informantintervjuer foretatt i forbindelse med evalueringen av Norgesuniversitetet er i tillegg brukt i analysen av markedet for desentralisert høyere utdanning og vice versa. Etter gjennomgangene av svarene i surveyen, ble det plukket ut et utvalg informanter (5 institusjoner) der det ble spurt nærmere om: Finansieringsmodeller Hvordan aktørene arbeider i forhold til etterspørrere og målgrupper Mål, motivasjon og incentiver Initiativ, planlegging, markedsføring og gjennomføring av desentraliserte studietilbud Intervjuguide for informantintervjuene ligger i vedlegg. I tillegg ble det spurt nærmere om bakgrunnsforhold knyttet til spørsmål som også ble besvart i surveyen, knyttet til omfang og type tilbud, samarbeid med andre institusjoner og organisering av tilbud Definisjoner Følgende definisjoner av typer er lagt til grunn for innhenting av data i undersøkelsen: Grunnutdanning: Studietilbud til førstegangs studenter i høyere utdanning Videreutdanning: Gir ny formell kompetanse på høyere nivå eller i bredden etter avsluttet grunnutdanning og uttelling i form av studiepoeng innenfor eller utenfor gradssystemet. Etterutdanning: Vedlikehold og oppdatering av kompetanse innenfor eksisterende utdanningsnivå og stilling. Det dreier seg om kortere kurs som har karakter av oppdatering og ikke fører fram til formell eksamen eller kompetanse i form av studiepoeng innenfor gradssystemet. I forhold til navn på studietilbud og angivelse av nivå på studietilbudet, er det benyttet samme terminologi som Database for høgre utdanning, jf. vedlagte survey. Begrepet desentralisert utdanning blir drøftet i kapittel 4.

17 Analyse av markedet for desentralisert høyere utdanning 17 4 HVA ER DESENTRALISERT HØYERE UTDANNING la, som vist i kapittel 3.1, følgende definisjon av desentralisert høyere utdanning til grunn i sitt oppdrag: utdanning gitt av eller på oppdrag av en institusjon utenfor lærestedets hovedsete for den aktuelle utdanningen. Det er grunn til å problematisere definisjonen av desentralisert utdanning. Definisjoner i Database for høyere utdanning (DBH), spørsmål i tilknytning til den gjennomførte surveyen og dialogen med universiteter og høyskoler har vist at både forståelsen av begrepet og forståelsen av s definisjon(er) varierer. Det er flere problemstillinger knyttet til definisjonen(e) av desentralisert høyere utdanning: 1. Det blir benyttet ulike definisjoner i bruk av begrepet desentralisert høyere utdanning, også til dels av samme brukere. 2. Det er en uklar avgrensning mellom begrepene desentralisert høyere utdanning og fjernundervisning, til dels også fleksibel utdanning. 3. Det råder uklarhet knyttet til bruken av begrepet institusjon i definisjonen som benyttes i dette oppdraget. 4. Det er en variert forståelse av hvorvidt oppdrag skal inkluderes i en undersøkelse av desentralisert høyere utdanning. Det er flere universiteter og høyskoler som har gitt tilbakemelding i forhold til disse problemstillingene. Gjennomgangen under tar utgangspunkt i alle disse tilbakemeldingene. Universitetet i Oslo har i tillegg gitt et skriftlig innspill i brev til hvor begrepene problematiseres, jf. også vedlegg. 4.1 Ulike definisjoner av begrepet En del universiteter og høyskoler har i undersøkelsen reagert på at har lagt en annen definisjon til grunn i undersøkelsen enn i rapporteringen via Databasen for statistikk om høyere utdanning (DBH). I DBH, som er verktøyet for rapportering fra institusjonene til departementet, legges følgende definisjon til grunn for desentralisert undervisning : (.) studieprogrammer der undervisningen er lokalisert til andre steder enn institusjonens/avdelingens ordinære undervisningslokaliteter. Det er vanlig klasseromsundervisning med lærer/student, gjerne gitt i bolker, som ukesamlinger, helgesamlinger etc. Tekniske hjelpemidler blir i liten grad benyttet til formidling av lærestoff og til reell toveis fjernkommunikasjon som støtte for læringsprosessen. Bruk av ulike definisjoner uten en nærmere forklaring kan være problematisk. Det blir vanskeligere for respondentene å rapportere gjennom spørreundersøkelsen samt at det er en relativt stor sannsynlighet for at institusjonene rapporterer på til dels ulikt grunnlag. 4.2 Desentralisert høyere utdanning og fjernundervisning Definisjonen på desentralisert utdanning under punkt 5.1 legger opp til en avgrensning i forhold til fjernundervisning. Fjernundervisning defineres som undervisning i kurs hvor lærer og kursdeltaker er atskilt i rom og/eller tid. Tekniske hjelpemidler benyttes til formidling av lærestoff og til reell toveis fjernkommunikasjon, til støtte for læringsprosessen.

18 Analyse av markedet for desentralisert høyere utdanning 18 Samtaler med sentrale informanter i sektoren, i Norgesuniversitetet og hos sentrale aktører som tilbyr desentralisert høyere utdanning viste videre at studietilbudene de siste årene har vært gjennom en utvikling som gjør de vanskeligere å definere ut fra gjensidig utelukkende kategorier som desentralisert undervisning vs fjernundervisning. Begrepet IKT-støttet desentralisert utdanning er også brukt, blant annet av Norgesuniversitetet. Følgende innspill fra Universitetet i Oslo etterlyser en problematisering av skillet mellom de ulike begrepene. Det er verdt å merke seg at begge definisjoner tilsynelatende utelukker nettbasert undervisning, som kanskje er dagens mest relevante virkemiddel for å oppnå distriktspolitiske målsetninger om økt tilgang på kunnskap. UiO har for øvrig tolket undersøkelsen hensikt som å kartlegge studietilbud som nettopp er i tråd med en slik målsetning. Dette tyder da også åpningen i KDs brev på: "Et av virkemidlene for å øke tilgang på høyere utdanning er desentralisert og fleksibelutdanning." Vi har derfor valgt å se bort fra Asplans ønske (formidlet per telefon og e-post) om at vi skal rapportere tilbud som arkeologisemester på Island, fransk i Caen, arabisk i Kairo eller masteremner i infrarød stråling på Kjeller. 6 En viktig aktør i markedet for desentralisert høyere utdanning er Studiesenteret, jf. nærmere omtale i kapittel 5.4. Dette er en aktør som nettopp benytter moderne teknologi i tilretteleggingen av desentraliserte studietilbud, knyttet til samlinger i kommunale studiesentra rundt om i landet. I dialog med DBH 7 nevner også de at det i mange tilfeller er glidende overganger mellom fjernundervisning og desentraliserte tilbud og noen ganger også i forhold til campusbaserte tilbud. Dette er et poeng også informanter i universitets- og høyskolesektoren og i Norgesuniversitetet har trukket fram. Utviklingen de siste ti år har gått mer og mer i retning av at utviklingen av fleksible studietilbud skjer ved hjelp av ulike virkemidler og for ulike målgrupper som krysser tradisjonelle definisjoner av organisering av undervisningen. 4.3 Institusjonsbegrepet Som vist over avviker definisjonen av desentralisert høyere utdanning i DBH på noen viktige punkter fra definisjonen av det samme begrepet i departementets oppdragsbestilling. Definisjonen i DBH legger vekt på at dette er undervisning utenfor institusjonens/avdelingens ordniære lokaliteter. Definisjonen lagt til grunn i oppdraget bruker derimot formuleringen utdanning gitt av eller på oppdrag av en institusjon utenfor lærestedets hovedsete for den aktuelle utdanningen. Tilbakemeldinger har vist at det også har vært noe usikkerhet knyttet til bruken av begrepet institusjon i denne definisjonen. Det ble blant annet stilt spørsmål om det betyr at det er et annet universitet eller høyskole eller en annen aktør som står for utdanningen. Følgende innspill fra Universitetet i Oslo belyser problemstillingen: I KDs brev som fulgte undersøkelsen er desentralisert utdanning definert som følger: "Utdanning gitt av eller på oppdrag av en institusjon utenfor lærestedets hovedsete for den aktuelle utdanningen.. Det er uklart om institusjon er lik lærestedet selv, eller om institusjon er lik en virksomhet utenfor lærestedet. I den første betydning blir det underlig om UiO skulle gi seg selv i oppdrag å holde undervisning et annet sted. Og i 6 Brev av E-post av

19 Analyse av markedet for desentralisert høyere utdanning 19 andre betydningen blir det like underlig om Høyskolen i Telemark skulle undervise for oss Desentralisert høyere utdanning som oppdrag En siste problemstilling er knyttet til etterutdanning og oppdragsvirksomhet. Vi fikk en rekke telefoner om etterutdanningsvirksomhet, på oppdrag av ulike arbeidsgivere, skulle inkluderes. Vi har gjennomgående svart at slike tilbud skulle inkluderes i undersøkelsen, blant annet fordi vi raskt fikk inntrykk av at mange desentrale studietilbud nettopp er etterutdanning. Tilbakemeldinger fra respondentene gjør at vi vet det er en underrapportering av slik virksomhet i denne undersøkelsen. Denne virksomheten utgjør et stort omfang for de fleste institusjonene og dermed et betydelig merarbeid i forhold til å registrere tilbudene i undersøkelsen. I DBH rapporteres etterutdanning særskilt, og det skal legges inn en egen verdi i rapporteringen der utdanningen gis desentralt. DBH mener imidlertid det er en relativt stor grad av underrapportering på etterutdanning. 4.5 Faste studiesteder utenfor hovedsete Flere av institusjonene i universitets- og høyskolesektoren har faste studiesteder utenfor lærestedets hovedsete. Et eksempel er Høgskolen i Bodø som har faste studiesteder i Vesterålen og på Stokmarknes. En gjennomgang av data viser at institusjonene i sin innrapportering i denne undersøkelsen i liten grad har tatt disse med i innrapporteringen. Dette er i tråd med definisjonen av desentralisert utdanning i DBH som sier at desentralisert undervisning er undervisning som gis utenfor lærestedets ordinære undervisningslokaliteter. Gitt at slike studiesteder bidrar til å gjøre utdanningsstedene mer desentraliserte i seg selv, kan man argumentere for at studier på slike studiesteder i større grad burde vært inkludert i denne undersøkelsen. Denne delen av det desentraliserte tilbudet er imidlertid godt presentert på de ulike institusjonenes hjemmesider og i annet bredt tilgjengelig materiale. Det gis derfor ingen egen oversikt over disse studiestedene og deres tilbud her i den grad institusjonene selv ikke har inkludert dem i innrapporteringen til denne undersøkelsen, men de tas med i drøftingen av funn der det er relevant. 4.6 Implikasjoner for undersøkelsen Det er grunn til å tro at ulike definisjoner og uavklarte grenseoppganger mot beslektede begreper er en av faktorene som bidrar til at markedet for desentralisert høyere utdanning oppfattes som stort og uoversiktlig, jf. konkurransegrunnlaget for dette oppdraget. Ideelt sett kan man ønske seg klare og lett forståelige definisjoner til grunn for informasjonsinnhenting i en undersøkelse. Det er likevel flere grunner til at vi ikke oppfatter dette som en vesentlig ulempe ved den foreliggende undersøkelsen: 1. Informasjon om forskjellige institusjoners ulike bruk av det samme begrepet gir i seg selv innsikt i mangfoldet som finnes av desentraliserte/fleksible utdanningstilbud, 8 Brev av

20 Analyse av markedet for desentralisert høyere utdanning 20 forstått som studietilbud som bidrar til s overordnede mål om økt tilgang til høyere utdanning, jf. blant annet St.meld. nr. 16 ( ). 2. En drøfting av definisjoner kan i tillegg føre til en økt bevissthet og oppdatering av begrepsbruken på et felt der det har skjedd en stor grad av utvikling ved institusjonene de 10 siste årene. Dette kan igjen få betydning for videre politikkutvikling. 3. Mange institusjoner har rapportert mye og inngående informasjon om ulike forhold. Undersøkelsen inneholder et svært omfattende datamateriale. Det er også brukt ulike kilder og metoder for innhenting av informasjon. Vi har derfor grunn til å tro at empirien dekker all vesentlig variasjon innen området desentralisert høyere utdanning, selv om den ikke er uttømmelig. Problematiseringen av begrepet som ligger til grunn for undersøkelsen bidrar til at vi har lagt til grunn en tilnærming til datamaterialet som kan karakteriseres som eksplorerende. I tillegg mener vi at systematiseringen av det store datamaterialet kan si noe om viktige mønstre og tendenser i desentralisert utdanning.

21 Analyse av markedet for desentralisert høyere utdanning 21 5 AKTØRER I dette kapittelet presenterer vi aktører og samarbeidsrelasjoner i desentralisert utdanning. Beskrivelsen omfatter både aktører på tilbuds- og etterspørselssiden. 5.1 Geografisk fordeling av desentraliserte studietilbud I Norge er det universiteter og høyskoler som er akkrediterte for å tilby utdanning på høyere nivå. I tillegg har noen andre institusjoner akkrediterte studietilbud. Det første utvalget institusjoner i denne undersøkelsen ble foretatt av i en oversendt liste, jf. kapittel 3 om metode. Denne listen omfattet i utgangspunktet til sammen 69 institusjoner. Noen innledende undersøkelser førte til at det opprinnelige utvalget ble noe redusert. Høgskolen i Tromsø og Universitetet i Tromsø slo seg sammen fra 1. januar Høgskolen for Kristendom, Metodistkirkens studiesenter var blitt en del av Menighetsfakultetet. Norsk Gestaltinstitutt AS Høgskole besvarte aldri henvendelsene på e- post og telefon. Det opprinnelige utvalget på 69 institusjoner ble derfor redusert til 66 institusjoner. Av disse var det 39 institusjoner som svarte bekreftende på at institusjonen har desentraliserte studietilbud i henhold til departementets definisjon. Dette inkluderte alle de statlige høyskolene, 6 universiteter, 2 vitenskapelige høyskoler og 5 private høyskoler og 1 institusjon med eksamensrett. 9 En fullstendig liste over institusjoner i utvalget er presentert i kapittel 3 om metode. Ser vi på fylkestilhørighet for lærestedenes hovedseter for dette utvalget institusjoner, viser at det befinner seg et administrativt hovedsete for lærested som tilbyr desentralisert utdanning i alle fylker utenom Aust-Agder. I utgangspunktet kan derfor det norske systemet for høyere utdanning karakteriseres som relativt desentralisert ut fra lærestedenes hovedseter, også før man ser på de desentraliserte studietilbudene. Kart 1viser en overordnet oversikt over hvor det er studietilbud som er innrapportert i denne undersøkelsen. Det kan være flere studietilbud på samme sted. 9 Vi viser til kapittel 3 om metode for nærmere redegjørelse av svarprosenter og fordelinger.

22 Analyse av markedet for desentralisert høyere utdanning 22 Kart 1: Oversikt over stedsplassering av de desentraliserte studiene som inngår i undersøkelsen.

2012 2013 Endring i prosentpoeng. 1.Høgskolen i Nesna 12,2 19,2 +7 2.Høgskolen i Narvik 10,9 16,7 +5,8

2012 2013 Endring i prosentpoeng. 1.Høgskolen i Nesna 12,2 19,2 +7 2.Høgskolen i Narvik 10,9 16,7 +5,8 Prosentandel midlertidige årsverk (*se nederst i dokumentet) i undervisnings- og forskerstillinger, andel av totalt antall årsverk 2012 og 2013. Rangert etter endring i andel fra 2012 til 2013. Statlige

Detaljer

Tabell V9.7 Avsetninger spesifisert etter formål 2012-2014. 1000 kr Statlige institusjoner

Tabell V9.7 Avsetninger spesifisert etter formål 2012-2014. 1000 kr Statlige institusjoner Tabell V9.7 Avsetninger spesifisert etter formål 2012-2014. 1000 kr Statlige institusjoner 2012 2013 2014 Prosjekter finansiert av Norges forskningsråd 286 999 317 139 276 981 Prosjekter finansiert av

Detaljer

OTTA TT, = f. ^1^^^; ^000

OTTA TT, = f. ^1^^^; ^000 I DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT OTTA TT, = f. ^1^^^; ^000 Se vedlagte adresseliste Deres ref Vår ref Dato 200902852-/MHT 26. 06.2009 Endelig tillegg til tilskudds- og tildelingsbrev - Tilleggsbevilgninger

Detaljer

Samletabeller 2012 NIFU/Hgu, 04.11.2013

Samletabeller 2012 NIFU/Hgu, 04.11.2013 Samletabeller 2012 NIFU/Hgu, 04.11.2013 S1. er, førsteamanuenser, førstelektorer, universitets- og høgskolelektorer og andre vitenskapelige/faglige stillinger etter lærestedstype og aldersgruppe i 2012

Detaljer

Oversikt over tabeller for 2013

Oversikt over tabeller for 2013 Oversikt tabeller for 2013 NIFU/Hgu 03.12.2014 Professorer P1 Professor i 2013 etter lærestedstype, kjønn og alder P2 Professor i 2013 etter fagområde, kjønn og alder P3 Professor i 2013 etter universitet,

Detaljer

Reglement om statlige universiteter og høyskolers forpliktende samarbeid og erverv av aksjer

Reglement om statlige universiteter og høyskolers forpliktende samarbeid og erverv av aksjer Reglement om statlige universiteter og høyskolers forpliktende samarbeid og erverv av aksjer Innledning A. Fastsettelse av virkeområde Reglementet er fastsatt av Kunnskapsdepartementet med hjemmel i lov

Detaljer

Professorer, førsteamanuenser, førstelektorer, universitets- og høgskolelektorer og andre1

Professorer, førsteamanuenser, førstelektorer, universitets- og høgskolelektorer og andre1 Samletabeller 2013 S1 S2 S3 S4 er, førsteamanuenser, førstelektorer, universitets- og høgskolelektorer og andre1 er, førsteamanuenser, førstelektorer, universitets- og høgskolelektorer og andre1 Vitenskapelig/faglig

Detaljer

DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT. Vår ref Dato 201001523-/KAV 29.11.2010. Nye styrer for perioden 2011-2015 - nominering av eksterne styremedlemmer

DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT. Vår ref Dato 201001523-/KAV 29.11.2010. Nye styrer for perioden 2011-2015 - nominering av eksterne styremedlemmer ,, ^^n ^'!"+^ ' ' ^ ^ ^^ / ^ ^ l ^ DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT Statlige høyskoler Deres ref Vår ref Dato 201001523-/KAV 29.11.2010 Nye styrer for perioden 2011-2015 - nominering av eksterne styremedlemmer

Detaljer

DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT. Revidert nasjonalbudsjett 2012 - Foreløpig tildelingsbrev

DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT. Revidert nasjonalbudsjett 2012 - Foreløpig tildelingsbrev DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT Universiteter, Vitenskapelige høgskoler, Statlige og private høgskoler Deres ref. Vår ref. 12/24 Dato 31.0.12 Revidert nasjonalbudsjett 12 - Foreløpig tildelingsbrev

Detaljer

DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT. Vår ref Dato 200902852 27.05.2009

DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT. Vår ref Dato 200902852 27.05.2009 DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT Universiteter Vitenskapelige høgskoler Høgskoler UNIS Deres ref Vår ref Dato 200902852 27.05.2009 Foreløpig tildelingsbrev - Tilleggsbevilgninger til statsbudsjettet

Detaljer

UiO : Universitetet i Oslo Universitetsdirektøren

UiO : Universitetet i Oslo Universitetsdirektøren UiO : Universitetet i Oslo Universitetsdirektøren Til Fra Universitetsstyret Universitetsdirektøren Sakstype: Møtesaksnr.: Møtenr.: Møtedato: Notatdato: Arkivsaksnr.: Saksbehandler: Vedtakssak V-saks 6/2014

Detaljer

Kompetanse for kvalitet Videreutdanning for lærere. Til skoleeiere

Kompetanse for kvalitet Videreutdanning for lærere. Til skoleeiere Kompetanse for kvalitet Videreutdanning for lærere Til skoleeiere Kompetanse for kvalitet Strategi for videreutdanning av lærere Statlige utdanningsmyndigheter, arbeidstakerorganisasjonene, KS og universiteter

Detaljer

REFERAT FRA STYREMØTE I NUV 13.04.05

REFERAT FRA STYREMØTE I NUV 13.04.05 REFERAT FRA STYREMØTE I NUV 13.04.05 Sted: Pilestredet 46, Oslo Tid: Fra kl 10.00 til kl 12.30 Til stede: Jan Olav Fretland (leder) Inger-Ann Hansen (nestleder) Julie Feilberg Dagny Blom Torstein Rekkedal

Detaljer

DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT. Kunnskapsministeren 14/2719-08.10.14

DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT. Kunnskapsministeren 14/2719-08.10.14 DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT Igic;(1L't Kunnskapsministeren Ifølge liste Deres ref Vår ref Dato 14/2719-08.10.14 Stortingsmelding om struktur i høyere utdanning - avklaringer og presiseringer i oppfølgingen

Detaljer

Søvik Rolf Petter Sent: 15. september 2015 11:16 Postmottak. Ifølge liste

Søvik Rolf Petter <Rolf-Petter.Sovik@kd.dep.no> Sent: 15. september 2015 11:16 Postmottak. Ifølge liste From: Søvik Rolf Petter Sent: 15. september 2015 11:16 To: Postmottak Subject: Regnskapsavlegget for 2015 - Frister Ifølge liste Deres ref Vår ref Dato 15/2261-14.09.2015

Detaljer

Ungdomstrinn i utvikling

Ungdomstrinn i utvikling Ungdomstrinn i utvikling 251 skoler i 123 kommuner og 7 private skoleeiere har fått tilbud om skolebasert kompetanseutvikling i pulje 1 Satsingsområder 200 skoler har valgt klasseledelse 137 lesing 122

Detaljer

Alle norske akkrediterte universitet og høgskoler kan søke, og vi ber lærestedene videreformidle denne utlysningen til alle sine avdelinger.

Alle norske akkrediterte universitet og høgskoler kan søke, og vi ber lærestedene videreformidle denne utlysningen til alle sine avdelinger. Universiteter og høgskoler iflg. liste Deres ref.: Vår ref.: 2015/1059 VAM000/300 Dato: 12.05.2015 Utlysning av Norgesuniversitetets prosjektmidler 2016 Norgesuniversitetet lyser med dette ut prosjektmidler

Detaljer

DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT

DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT Kunnskapsministeren /1/ Ifølge liste Deresref Vår ref Dato 14/2719-08.10.14 Stortingsmelding om struktur i høyere utdanning - avklaringer og presiseringer i oppfølgingen

Detaljer

Strukturreformen i høyere utdanning Konsekvenser for HiNTs regionale posisjon og rolle. Steinar Nebb, Rektor Høgskolen i Nord - Trøndelag

Strukturreformen i høyere utdanning Konsekvenser for HiNTs regionale posisjon og rolle. Steinar Nebb, Rektor Høgskolen i Nord - Trøndelag Strukturreformen i høyere utdanning Konsekvenser for HiNTs regionale posisjon og rolle Steinar Nebb, Rektor Høgskolen i Nord - Trøndelag Høgskolen i Nord - Trøndelag i dag status og faktainformasjon Fakta

Detaljer

Strategi for samarbeid mellom HiT og arbeidslivet 2012-2014

Strategi for samarbeid mellom HiT og arbeidslivet 2012-2014 Strategi for samarbeid mellom HiT og arbeidslivet 2012-2014 Innledning I tildelingsbrevet fra Kunnskapsdepartementet til Høgskolen i Telemark (HiT) for 2011 ble det stilt krav om at alle høyere utdanningsinstitusjoner

Detaljer

FOU-PROSJEKT NR.124013: SAMARBEID MELLOM KOMMUNESEKTOREN OG UH- SEKTOREN FOR ØKT KVALITET OG RELEVANS I UH-UTDANNING

FOU-PROSJEKT NR.124013: SAMARBEID MELLOM KOMMUNESEKTOREN OG UH- SEKTOREN FOR ØKT KVALITET OG RELEVANS I UH-UTDANNING FOU-PROSJEKT NR.124013: SAMARBEID MELLOM KOMMUNESEKTOREN OG UH- SEKTOREN FOR ØKT KVALITET OG RELEVANS I UH-UTDANNING OM UTREDNINGEN Problemstillinger Er det forhold ved statlig styring av UH-sektoren som

Detaljer

Fagskoleutdanning og Kompetanseløftet 2015 Status og erfaringer. Øyvind Alseth, Bergen 10. november 2011

Fagskoleutdanning og Kompetanseløftet 2015 Status og erfaringer. Øyvind Alseth, Bergen 10. november 2011 Fagskoleutdanning og Kompetanseløftet 2015 Status og erfaringer Øyvind Alseth, Bergen 10. november 2011 Forankringen i planverket Omsorgsplan 2015 (2007-2015) 12 000 heldøgns omsorgsplasser Demensplan

Detaljer

Felles mal for vitnemål og vitnemålstillegg

Felles mal for vitnemål og vitnemålstillegg Felles mal for vitnemål og vitnemålstillegg FS Brukerforum 2012 Tromsø 30. oktober Rachel Glasser Hvorfor felles mal? Kvalitet Vitnemålet skal være: gjenkjennelig som et gyldig norsk dokument forståelig:

Detaljer

Nesten 12 000 personer ble registrert som deltakere ved 16 offentlig godkjente nettskoler i 2012/13.

Nesten 12 000 personer ble registrert som deltakere ved 16 offentlig godkjente nettskoler i 2012/13. VOX-SPEILET 201 NETTSKOLER 1 kap 8 8Nettskoler Nesten 12 000 personer ble registrert som deltakere ved 16 offentlig godkjente nettskoler i 2012/13. Hovedfunn 8 prosent av de som startet opplæringen i 2012/13,

Detaljer

Høringsnotat om endringer i universitets- og høyskoleloven og egenbetalingsforskriften

Høringsnotat om endringer i universitets- og høyskoleloven og egenbetalingsforskriften Høringsnotat om endringer i universitets- og høyskoleloven og egenbetalingsforskriften Kunnskapsdepartementet sender med dette på høring forslag om endringer i lov 1. april 2005 nr. 15 om universiteter

Detaljer

Søknad. Dette skjemaet er til orientering. Søknadsskjemaet blir tilgjengelig i digital form på Norgesuniversitetets hjemmeside i juni.

Søknad. Dette skjemaet er til orientering. Søknadsskjemaet blir tilgjengelig i digital form på Norgesuniversitetets hjemmeside i juni. Søknad Dette skjemaet er til orientering. Søknadsskjemaet blir tilgjengelig i digital form på Norgesuniversitetets hjemmeside i juni. 1. Prosjekttittel Tittelen bør være så kort som mulig, men må samtidig

Detaljer

Etterundersøkelsen januar 2006

Etterundersøkelsen januar 2006 22.02.2006 0:26:45 Etterundersøkelsen januar 2006 Publisert fra 6.0.2006 til 24.0.2006 587 svar (582 unike). Hva er din alder? a 22 eller yngre b 23-24 c 25-26 d 27-28 e 2-30 f 3-32 g 33-34 h 35-36 i 37

Detaljer

Scenarier for høyere utdanning. Norgesuniversitetet 25.04 2007 Steinar Stjernø

Scenarier for høyere utdanning. Norgesuniversitetet 25.04 2007 Steinar Stjernø Scenarier for høyere utdanning Norgesuniversitetet 25.04 2007 Steinar Stjernø 1 Rammefaktorer og utviklingstrekk Kunnskap og forskning som produktivkraft (men hva med danning?) Internasjonal konkurranse

Detaljer

Høgskoler Hva betyr det for et sted å ha en høgskole?

Høgskoler Hva betyr det for et sted å ha en høgskole? Høgskoler Hva betyr det for et sted å ha en høgskole? Porsgrunn 29. august 2014 Knut Vareide 08.01.2015 1 Høgskoler har ansatte og studenter det gir en umiddelbar påvirkning på steder. Først en liten oversikt

Detaljer

Fagskoleutdanning og Kompetanseløftet 2015 Status og erfaringer. Øyvind Alseth, Bergen 7. mars 2012

Fagskoleutdanning og Kompetanseløftet 2015 Status og erfaringer. Øyvind Alseth, Bergen 7. mars 2012 Fagskoleutdanning og Kompetanseløftet 2015 Status og erfaringer Øyvind Alseth, Bergen 7. mars 2012 Forankringen i planverket Omsorgsplan 2015 (2007-2015) 12 12000 heldøgns Demensplan omsorgsplasser 2015

Detaljer

Høyere utdanning hva nå? Forskningspolitisk seminar 7.11.06 Steinar Stjernø

Høyere utdanning hva nå? Forskningspolitisk seminar 7.11.06 Steinar Stjernø Høyere utdanning hva nå? Forskningspolitisk seminar 7.11.06 Steinar Stjernø 1 Mandatet: Omfatter det meste Men utvalget skal ikke drøfte: Statlig eierskap av institusjonene Gratisprinsippet Gradsstrukturen

Detaljer

Aust-Agder fylkeskommune. Saksnr. Utvalg Møtedato Fylkesutvalget

Aust-Agder fylkeskommune. Saksnr. Utvalg Møtedato Fylkesutvalget Aust-Agder fylkeskommune Dato: Arkivref: 21.04.2009 2006/1093-7765/2009 / A40 Saksframlegg Saksbehandler: Hilde Bergersen Saksnr. Utvalg Møtedato Fylkesutvalget ÅRSSTUDIUM IDRETT PÅ HOVDEN OG I SIRDAL

Detaljer

Radisson SAS Gardermoen Hotell, Gardermoen

Radisson SAS Gardermoen Hotell, Gardermoen REFERAT FRA STYREMØTE I NUV 05.02.09 Sted: Radisson SAS Gardermoen Hotell, Gardermoen Tid: Fra kl 1000 til kl 1500 Til stede: Julie Feilberg (leder) Jens Uwe Korten Carsten Helgesen Helge Halvorsen Torstein

Detaljer

Utdanningspolitiske utfordringer i Finnmark

Utdanningspolitiske utfordringer i Finnmark Utdanningspolitiske utfordringer i Finnmark Av fylkesråd Knut Mortensen 22.02.2010 1 Hva skal jeg si Høyere utdanning en kritisk faktor i Finnmark? Utdanningsnivå i Finnmark Utdanningsinstitusjoner i Finnmark

Detaljer

Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim 2016-2020 Vedtatt i fakultetsstyret (11.12.2015)

Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim 2016-2020 Vedtatt i fakultetsstyret (11.12.2015) Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim 2016-2020 Vedtatt i fakultetsstyret (11.12.2015) 1 Visjon Handelshøyskolen i Trondheim skal være en selvstendig, anerkjent handelshøyskole med internasjonal

Detaljer

Kompetanse for kvalitet Videreutdanning for lærere 2012/2013 Lærernes søknader

Kompetanse for kvalitet Videreutdanning for lærere 2012/2013 Lærernes søknader Kompetanse for kvalitet Videreutdanning for lærere 2012/2013 Lærernes søknader 15. mars: 3671 registrerte søknader fra lærere til frikjøpte og selvvalgte studier Skoleeier kunne innhente flere søknader:

Detaljer

i høyere utdanning 2010

i høyere utdanning 2010 3Voksne i høyere utdanning 2010 Andelen høyt utdannet arbeidskraft i Norge har økt betydelig de siste tiårene. På 1990-tallet økte utdanningskapasiteten på videregående og høyere nivå kraftig, samtidig

Detaljer

Strukturreformen i høyere utdanning Konsekvenser for HiNTs regionale rolle og nærhet til Namdalsregionen

Strukturreformen i høyere utdanning Konsekvenser for HiNTs regionale rolle og nærhet til Namdalsregionen Strukturreformen i høyere utdanning Konsekvenser for HiNTs regionale rolle og nærhet til Namdalsregionen Steinar Nebb, Rektor Høgskolen i Nord-Trøndelag Styrets vedtak og innspill til Kunnskapsdept. Styret

Detaljer

FYLKESRÅDSSAK Saksnummer Utvalg/komite Møtedato 038/11 Fylkesrådet 15.02.2011

FYLKESRÅDSSAK Saksnummer Utvalg/komite Møtedato 038/11 Fylkesrådet 15.02.2011 Journalpost.: 10/39224 Fylkesrådet FYLKESRÅDSSAK Saksnummer Utvalg/komite Møtedato 038/11 Fylkesrådet 15.02.2011 Evaluering og videreutvikling av studiesentrene Sammendrag Formålet med denne saken er å

Detaljer

Tabell.1 Antall studenter som vil bli rammet av skolepenger.

Tabell.1 Antall studenter som vil bli rammet av skolepenger. Tabell.1 Antall som vil bli rammet av skolepenger. ESTIMATER FOR HVOR MANGE STUDENTER SOM VIL BLI RAMMET AV SKOLEPENGER Internasjonal e 2014 1 Rammede utenfor Europa Rammede i Europa Totalt antall rammede

Detaljer

Strategisk plan 2014-2017

Strategisk plan 2014-2017 Strategisk plan 2014-2017 Visjon Høgskolen i Nesna skal være attraktiv, dynamisk og relevant for regionen. Virksomhetsidé Høgskolen i Nesna er en selvstendig høgskole som, alene og i samarbeid med andre

Detaljer

Retningslinjer for eksternfinansiert virksomhet ved Universitetet i Nordland

Retningslinjer for eksternfinansiert virksomhet ved Universitetet i Nordland Retningslinjer for eksternfinansiert virksomhet ved Universitetet i Nordland Vedtatt av styret for Universitet i Nordland i styremøte 26.02.2013 1. Fastsettelse av virkeområde Retningslinjene gjelder for

Detaljer

..viljen frigjør eller feller. Rektor Jarle Aarbakke 2. mars 2011, Drammen

..viljen frigjør eller feller. Rektor Jarle Aarbakke 2. mars 2011, Drammen ..viljen frigjør eller feller Rektor Jarle Aarbakke 2. mars 2011, Drammen Utfordringsbildet Økt konkurranse og en insentivstruktur som stimulerer til opprettelse av stadig flere små tilbud/ emner Demografiske

Detaljer

Konferanse om hospitering - 22.mai 2014 Quality Hotell og Resort i Sørlandsparken, Kristiansand

Konferanse om hospitering - 22.mai 2014 Quality Hotell og Resort i Sørlandsparken, Kristiansand Konferanse om hospitering - 22.mai 2014 Quality Hotell og Resort i Sørlandsparken, Kristiansand Hele Norge hospiterer Videreføring av hospiteringsordninger 2013 2015 Erfaring fra hospitering på Kiwi v/

Detaljer

Rapport for Utdanningsdirektoratet

Rapport for Utdanningsdirektoratet Rapport for Utdanningsdirektoratet Status for godkjenning av skoler i Norge per 12.02.08. Gjennomført 11.12.07 08.02.2008. TNS Gallup,12.02.08 Politikk, samfunn, offentlig Innhold Fakta om undersøkelsen...

Detaljer

Tabell 1. Midler som blir stilt til disposisjon for virksomheten til Innovasjon Norge i 2015.

Tabell 1. Midler som blir stilt til disposisjon for virksomheten til Innovasjon Norge i 2015. Innovasjon Norge Hovedkontoret Postboks 448 Sentrum 0104 OSLO Deres ref Vår ref Dato 14/51-23 9.1.2015 Statsbudsjettet 2015 - Oppdragsbrev til Innovasjon Norge 1. Økonomisk ramme stilt til disposisjon

Detaljer

Demokratiske muligheter blant doktorgradskandidater og andre midlertidig vitenskapelig tilsatte i Norge i dag

Demokratiske muligheter blant doktorgradskandidater og andre midlertidig vitenskapelig tilsatte i Norge i dag Demokratiske muligheter blant doktorgradskandidater og andre midlertidig vitenskapelig tilsatte i Norge i dag Innledning Stipendiatorganisasjonene i Norge (SiN) er en paraplyorganisasjon for organisasjoner

Detaljer

Strategi Samarbeidstiltaket og systemet FS (Felles studentsystem)

Strategi Samarbeidstiltaket og systemet FS (Felles studentsystem) Strategi Samarbeidstiltaket og systemet FS (Felles studentsystem) Versjon 10. juni 2013 1 Bakgrunn Samarbeidstiltaket FS er et samarbeid mellom norske universiteter og høgskoler med ansvar for å videreutvikle

Detaljer

Hvor gode er vi på mobilitet?

Hvor gode er vi på mobilitet? Hvor gode er vi på mobilitet? Arne Haugen Internasjonaliseringskonferansen 9. mars 2016 Utvekslingsstudenter fra Norge 8000 7000 6000 5000 4000 3000 2000 1000 0 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012

Detaljer

INTPART - Internasjonale partnerskap for fremragende utdanning og forskning

INTPART - Internasjonale partnerskap for fremragende utdanning og forskning INTPART - Internasjonale partnerskap for fremragende utdanning og forskning Programbeskrivelse 1 MÅL OG MÅLGRUPPER 1.1 Formålet med programmet Formål med programmet er å utvikle verdensledende fagmiljøer

Detaljer

ecampus program 2011-2015 (16.02.2010)

ecampus program 2011-2015 (16.02.2010) ecampus program 2011-2015 (16.02.2010) Norge står overfor flere store undervisningsrelaterte utfordringer i de nærmeste årene, og noen av de kravene som må håndteres for å opprettholde vår kunnskapsbaserte

Detaljer

Totalt Kjønn Prosent Nummer Mann 9 % 75 Kvinne 91 % 719 Totalt 100 % 794

Totalt Kjønn Prosent Nummer Mann 9 % 75 Kvinne 91 % 719 Totalt 100 % 794 Avgangsundersøkelsen NSF 2013 Kjønn Prosent Nummer Mann 9 % 75 Kvinne 91 % 719 10 794 Hvor studerer du? Prosent Nummer Diakonhjemmet Høgskole 21 Haraldsplass Diakonale Høgskole 19 Høgskolen Betanien 1

Detaljer

Referat fra møte i økonomiutvalget 19. mars

Referat fra møte i økonomiutvalget 19. mars Referat fra møte i økonomiutvalget 19. mars Tilstede: Økonomidirektør Frank Arntsen, NTNU Avdelingsdirektør Ellen Johanne Caesar, Universitetet i Oslo Økonomidirektør Kjetil Hellang, Universitetet i Agder

Detaljer

Utdanningslinja - oppfølging og strategier for institusjonene EVU-forum, Tromsø, 7. oktober 2010 Avd.dir. Fredrik Dalen Tennøe Kunnskapssamfunnet - bakteppe Høyt kunnskapsbehov, stadig økende behov og

Detaljer

Medlemsavtale Deltakelse i nettverket Studiesenteret.no

Medlemsavtale Deltakelse i nettverket Studiesenteret.no Medlemsavtale Deltakelse i nettverket Studiesenteret.no Avtaleparter Studiesenteret.no (organisasjonsnummer 981 683 560) og Setesdal regionråd m/kommunene Bykle, Evje/Hornes, Bygland og Valle Om Studiesenteret.no

Detaljer

Rådsmøte i NRLU Kautokeino, 22.-23. sept 2011

Rådsmøte i NRLU Kautokeino, 22.-23. sept 2011 Rådsmøte i NRLU Kautokeino, 22.-23. sept 2011 Orientering fra Utdanningsdirektoratet v/ Anne-Ma Grønlie og Jørgen Nicolaysen Avdeling for skoleutvikling Kompetanse for kvalitet t Rektorutdanningen Lederutdanning

Detaljer

Søkning om opptak til høyere utdanning 2013 - Tall fra Samordna opptak (SO)

Søkning om opptak til høyere utdanning 2013 - Tall fra Samordna opptak (SO) Søkning om opptak til høyere utdanning 2013 - Tall fra Samordna opptak (SO) Fristen for å søke om opptak til grunnutdanninger innenfor høyere utdanning i 2013 gikk ut 15. april. Dette notatet gir en oppsummering

Detaljer

Tiltaksplan for rekruttering av førskolelærere til barnehagene 2009

Tiltaksplan for rekruttering av førskolelærere til barnehagene 2009 Tiltaksplan for rekruttering av førskolelærere til barnehagene 2009 I tiltaksplanen presenteres statlig initierte tiltak for å bedre rekrutteringen av førskolelærere til barnehagene. Planen bygger på Strategi

Detaljer

Magne Rogne og Kari-Anne S. Malmo

Magne Rogne og Kari-Anne S. Malmo "Administrative utfordringer ved innføringen av to grunnskolelærerutdanninger" Nasjonalt studieadministrativt seminar 2013 Magne Rogne og Kari-Anne S. Malmo Om Følgegruppen for lærerutdanningsreformen

Detaljer

REFERAT FRA STYREMØTE I NUV 21.04.04

REFERAT FRA STYREMØTE I NUV 21.04.04 REFERAT FRA STYREMØTE I NUV 21.04.04 Sted: Norgesuniversitetets lokaler i Pilestredet, Oslo Tid: Fra kl 11 til 17 onsdag 21. april Til stede: Jan Olav Fretland (leder) (kom kl. 1230) Dagny Blom Torstein

Detaljer

Råvarekvalitet i norsk høyere utdanning Startkompetanse på tvers av fag og institusjoner. Ole Gjølberg UHR-konferanse 28.

Råvarekvalitet i norsk høyere utdanning Startkompetanse på tvers av fag og institusjoner. Ole Gjølberg UHR-konferanse 28. Råvarekvalitet i norsk høyere utdanning Startkompetanse på tvers av fag og institusjoner Ole Gjølberg UHR-konferanse 28. oktober 2009 Er det en sammenheng mellom råvare- og ferdigvarekvalitet i høyere

Detaljer

Flak: Tidsbruk på faglige og ikke-faglige aktiviteter

Flak: Tidsbruk på faglige og ikke-faglige aktiviteter Flak: Tidsbruk på faglige og ikke-faglige aktiviteter Fjorårets data om studentenes tidsbruk skapte en del debatt. En innvending som kom frem var at spørsmålene om tidsbruk ikke var presise nok, og at

Detaljer

Voksne innvandrere og voksenopplæring

Voksne innvandrere og voksenopplæring Voksne innvandrere og voksenopplæring hinderløype eller livslang læring? Hilde Havgar, IKVOs konferanse Jeg vil snakke om 1. Livslang læring som kompetansepolitisk visjon og mål 2. Rettigheter, styring

Detaljer

Rådgivning. Nasjonale føringer. 10. november 2010. Lussi Steinum og Birgit Leirvik

Rådgivning. Nasjonale føringer. 10. november 2010. Lussi Steinum og Birgit Leirvik Rådgivning Nasjonale føringer 10. november 2010 Lussi Steinum og Birgit Leirvik Hva skal vi si noe om? Skolens samfunnsoppgave og rådgivningens funksjon i skolen De siste forskriftsendringene Nye statlige

Detaljer

Høgskolen i Lillehammer. Strategisk plan 2012-2015. hil.no

Høgskolen i Lillehammer. Strategisk plan 2012-2015. hil.no Høgskolen i Lillehammer Strategisk plan 0-05 hil.no Strategisk plan for høgskolen i lillehammer 0-05 De fire sektormålene er fastsatt av Kunnskapsdepartementet (KD). Virksomhetsmålene er basert på vedtak

Detaljer

Spørreundersøkelse om videreutdanning i veiledning va ren 2015

Spørreundersøkelse om videreutdanning i veiledning va ren 2015 Spørreundersøkelse om videreutdanning i veiledning va ren 2015 Notat ved Sverre Friis-Petersen Tjenesteavdelingen Arbeids- og Velferdsdirektoratet Oktober 2015 1 Innholdsfortegnelse Sammendrag... 3 1 Innledning...

Detaljer

Kommunale Kanaler. - En undersøkelse om kommuners bruk av digitale kanaler. www.areca.no 24.11.2010

Kommunale Kanaler. - En undersøkelse om kommuners bruk av digitale kanaler. www.areca.no 24.11.2010 Kommunale Kanaler - En undersøkelse om kommuners bruk av digitale kanaler 24.11.2010 www.areca.no Sammendrag Kommunale Kanaler 2010 Undersøkelsen Kommunale Kanaler er gjennomført i september/oktober 2010.

Detaljer

Hva koster det å spille fotball i Norge?

Hva koster det å spille fotball i Norge? Hva koster det å spille fotball i Norge? EN RAPPORT OM KOSTNADENE VED Å DELTA PÅ ALDERSBESTEMTE FOTBALL-LAG N F F 2 0 1 1 INNLEDNING Det foreligger lite empiri på hva det koster å drive med aldersbestemt

Detaljer

KRITERIER FOR EVALUERING AV UNIVERSITETERS OG HØGSKOLERS KVALITETSSIKRINGSSYSTEM FOR UTDANNINGSVIRKSOMHETEN

KRITERIER FOR EVALUERING AV UNIVERSITETERS OG HØGSKOLERS KVALITETSSIKRINGSSYSTEM FOR UTDANNINGSVIRKSOMHETEN KRITERIER FOR EVALUERING AV UNIVERSITETERS OG HØGSKOLERS KVALITETSSIKRINGSSYSTEM FOR UTDANNINGSVIRKSOMHETEN Vedtatt av NOKUTs styre 5. mai 2003, sist revidert 25.01.06. Innledning Lov om universiteter

Detaljer

Tradisjonene for fjernundervisning går tilbake til brevskolene. I dag er opplæring ved hjelp av ulike tekniske løsninger i stadig utvikling.

Tradisjonene for fjernundervisning går tilbake til brevskolene. I dag er opplæring ved hjelp av ulike tekniske løsninger i stadig utvikling. 8Nettskoler Tradisjonene for fjernundervisning går tilbake til brevskolene. I dag er opplæring ved hjelp av ulike tekniske løsninger i stadig utvikling. Interessen for opplæring via Internett er økende,

Detaljer

Økonomisk rapport for utviklingen i duodji

Økonomisk rapport for utviklingen i duodji Økonomisk rapport for utviklingen i duodji Oppdragsgiver: Sámediggi /Sametinget Dato: 20.august 08 FORORD Asplan Viak AS har utarbeidet økonomisk rapport for utviklingen i duodji for året 2007. Rapporten

Detaljer

Faglig organisering og samarbeid

Faglig organisering og samarbeid Faglig organisering og samarbeid Sissel Ravnsborg Nestleder i NRT (Dekan ved Avd. for teknologi, HiST) Faglig organisering og samarbeiding Disposisjon: - Om UHR og NRT - Bokstavkarakterer - Navn på studieprogram/studieretninger

Detaljer

Ifølge liste. Samisk høgskole Universitetet i Nordland Universitetet i Tromsø Norges arktiske universitet 14/2719-17.07.14. Deres ref Vår ref Dato

Ifølge liste. Samisk høgskole Universitetet i Nordland Universitetet i Tromsø Norges arktiske universitet 14/2719-17.07.14. Deres ref Vår ref Dato Ifølge liste Deres ref Vår ref Dato 14/2719-17.07.14 Dialogmøter med er og høyskoler september 2014 Vi viser til brev av 26. mai 2014 med invitasjon til dialogmøter i september 2014, i forbindelse med

Detaljer

Studentenes årlige boligundersøkelse

Studentenes årlige boligundersøkelse Studentboligundersøkelsen 2012 Studentenes årlige boligundersøkelse Også i 2012 ser vi at studenter blir en mer og mer utsatt gruppe på boligmarkedet, og tilgang til billige studentboliger er et av de

Detaljer

Praksis, utdanning og forskning

Praksis, utdanning og forskning Praksis, utdanning og forskning i helse- og sosialfagene i Forskningsrådets programmer Seminar UHR-Forskningsrådet Gardermoen 11.1.2013 Jesper W. Simonsen, divisjonsdirektør for samfunn og helse Disposisjon

Detaljer

GSU-listen kvalitetssikring og videre arbeid

GSU-listen kvalitetssikring og videre arbeid GSU-listen kvalitetssikring og videre arbeid Krav til generell studiekompetanse for søkere med utenlandsk utdanning Seniorrådgiver Andrea Lundgren Avdeling for utenlandsk utdanning Tema 1. Hva er GSU-listen?

Detaljer

DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT Saksnr.: Ark: Det finnes to ordninger for fastsetting av lønn for tilsatte rektorer.

DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT Saksnr.: Ark: Det finnes to ordninger for fastsetting av lønn for tilsatte rektorer. DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT Saksnr.: Ark: Statlige universiteter og høyskoler Deres ref Vår ref Dato 201005960-/INW 03.03.2011 Regler for avlonning av rektorer Det er for tiden stor oppmerksomhet

Detaljer

Årsmelding fra undervisningsutvalget 2003.

Årsmelding fra undervisningsutvalget 2003. Årsmelding fra undervisningsutvalget 2003. I fjor utarbeidet lederen for utvalget en rapport basert på en intervjuundersøkelse i videregående skole og grunnskolens ungdomstrinn med forslag til anbefalinger.

Detaljer

NPHs politiske plattform 2010-2012

NPHs politiske plattform 2010-2012 NPHs politiske plattform 2010-2012 1. Formål og medlemskap Nettverk for private høyskoler (NPH) ble stiftet den 13. mars 2000 med sikte på å: 1. arbeide for å utvikle rammebetingelsene for private høyskoler

Detaljer

Merknader til forskrift om rammeplan for ingeniørutdanning

Merknader til forskrift om rammeplan for ingeniørutdanning Merknader til forskrift om rammeplan for ingeniørutdanning Merknad til 1. Virkeområde og formål Bestemmelsens første ledd angir forskriftens virkeområde, som er alle universiteter og høyskoler som gir

Detaljer

45 4 Vekst 57,3 % 4 277 35 3 25 25 6 2 15 2 21 22 23 24 25 26 27 28 29 21 211 212 213 9 8 Vekst 59,5 % 783 7 6 5 491 4 3 2 21 22 23 24 25 26 27 28 29 21 211 212 213 Vestfold Vest-Agder Oppland Hedmark

Detaljer

NY MÅLSTRUKTUR FOR UMB

NY MÅLSTRUKTUR FOR UMB NOTAT 14.11.2012 PS/JOA NY MÅLSTRUKTUR FOR UMB Innledning Kunnskapsdepartementet (KD) har utarbeidet ny målstruktur for UH institusjonene. Den nye målstrukturen er forenklet ved at KD fastsetter 4 sektormål

Detaljer

ANSATTE OG LEDERE I PPT FÅR NÅ TILBUD OM ETTERUTDANNING, VIDEREUTDANNING OG LEDERUTDANNING

ANSATTE OG LEDERE I PPT FÅR NÅ TILBUD OM ETTERUTDANNING, VIDEREUTDANNING OG LEDERUTDANNING ANSATTE OG LEDERE I PPT FÅR NÅ TILBUD OM ETTERUTDANNING, VIDEREUTDANNING OG LEDERUTDANNING Hva er strategi for etter- og videreutdanning av ansatte i PPT (SEVU-PPT)? Strategi for etter- og videreutdanning

Detaljer

RAPPORT. Veilederutdanning av mentorer for nyutdannede lærere - forslag til rammer for utdanningen

RAPPORT. Veilederutdanning av mentorer for nyutdannede lærere - forslag til rammer for utdanningen RAPPORT Veilederutdanning av mentorer for nyutdannede lærere - forslag til rammer for utdanningen Studiet skal kvalifisere lærere til å utøve veiledningsoppgaver for nytilsatte nyutdannende lærere i barnehage,

Detaljer

STRATEGIDOKUMENT 2014-2016 STRATEGIDOKUMENT MED HANDLINGSPLAN FOR 2014

STRATEGIDOKUMENT 2014-2016 STRATEGIDOKUMENT MED HANDLINGSPLAN FOR 2014 STRATEGIDOKUMENT 2014-2016 STRATEGIDOKUMENT MED HANDLINGSPLAN FOR 2014 MNU skal være pådriver for næringsetableringer, for innovasjon og nyskaping i eksisterende og nye virksomheter. MNU skal i næringssaker

Detaljer

Å møte fremtidens kompetanseutfordringer i Nordland. NordlandsLøftet. Grunnlagsdokument. Forum NordlandsLøftet 2012-2015 (11.09.

Å møte fremtidens kompetanseutfordringer i Nordland. NordlandsLøftet. Grunnlagsdokument. Forum NordlandsLøftet 2012-2015 (11.09. Å møte fremtidens kompetanseutfordringer i Nordland NordlandsLøftet Grunnlagsdokument Forum NordlandsLøftet 2012-2015 (11.09.13) Innledning (1) Hvorfor Nordlandsløftet? Nordlandssamfunnet står overfor

Detaljer

Lærerutdanning og IKT

Lærerutdanning og IKT Cathrine Tømte 22.10.2013 Lærerutdanning og IKT På vei mot profesjonsfaglig digital kompetanse? Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning - NIFU Uavhengig samfunnsvitenskapelig

Detaljer

MØTEINNKALLING. Høgskolestyret. 1/15 Godkjenning av innkalling og saksliste Arkivsak-dok. Arkivkode. Saksbehandler. Forslag til vedtak/innstilling:

MØTEINNKALLING. Høgskolestyret. 1/15 Godkjenning av innkalling og saksliste Arkivsak-dok. Arkivkode. Saksbehandler. Forslag til vedtak/innstilling: MØTEINNKALLING Høgskolestyret Dato: 14.01.2015 kl. 14:00 Sted: Møterom 1 Arkivsak: 14/01139 Arkivkode: 011 Mulige forfall meldes snarest til post@himolde.no SAKSKART Side Vedtakssaker 1/15 Godkjenning

Detaljer

Forskerforbundet: Oppfatninger om arbeidstidsregistrering Delrapport fra medlemsundersøkelse våren 2009

Forskerforbundet: Oppfatninger om arbeidstidsregistrering Delrapport fra medlemsundersøkelse våren 2009 Forskerforbundet: Oppfatninger om arbeidstidsregistrering Delrapport fra medlemsundersøkelse våren 2009 Skriftserien nr 5/2009 INNHOLD: 1. SAMMENDRAG 3 2. BAKGRUNN 4 3. DATAMATERIALET 4 4. TIDSREGISTRERING

Detaljer

Strategi. for lavenergiprogrammet

Strategi. for lavenergiprogrammet 2013 2015 Strategi for lavenergiprogrammet Papirbredden 2. Foto: FutureBuilt strategi 2013-2015 Bakgrunn Lavenergiprogrammet ble etablert i 2007 og har siden starten jobbet med mange ulike prosjekter som

Detaljer

Den naturlige skolesekken 2012. Janne Teigen Braseth, Trondheim, 13.09.12

Den naturlige skolesekken 2012. Janne Teigen Braseth, Trondheim, 13.09.12 Den naturlige skolesekken 2012 Janne Teigen Braseth, Trondheim, 13.09.12 Men først Ny versjon av nettstedet til Forumet: Vil ligge på forsiden til nettstedet dirnat.no Vil trolig bli lansert i oktober

Detaljer

Høgskolen i Gjøviks rapportserie, 2013 nr. 5

Høgskolen i Gjøviks rapportserie, 2013 nr. 5 Høgskolen i Gjøviks rapportserie, 2013 nr. 5 Utdanningstilbud for kommunale boligforvaltere Fred Johansen Høgskolen i Gjøvik 2013 ISSN: 1890-520X ISBN: 978-82-93269-30-4 2 Forord Med bakgrunn i Høgskolen

Detaljer

Lærerutdanning og IKT

Lærerutdanning og IKT Cathrine Tømte 12.2.2014 Lærerutdanning og IKT På vei mot profesjonsfaglig digital kompetanse? NIFU rapport 20/2013 2 Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning - NIFU Uavhengig

Detaljer

Studietilbud med under 20 studieplasser

Studietilbud med under 20 studieplasser Studietilbud med under 20 studieplasser Tall hentet fra database for statistikk om høyere utdanning (DBH) studieplasser i 2013 Høgskolen i Bergen 4 studietilbud under 20 studieplasser Avdeling for lærerutdanning

Detaljer

De regionale instituttene

De regionale instituttene De regionale forskningsinstituttene Hva kan evalueringen brukes til? Seminar i regi av TFoU 5.Mars 2013 Jørn Rangnes De regionale instituttene Institutt Organisasjon Lokalisering Inntekter*) (mill kr)

Detaljer

Andelen offentlig sysselsatte høyest i Nord-Norge

Andelen offentlig sysselsatte høyest i Nord-Norge Sysselsatte i offentlig forvaltning i 4. kvartal 2001 Andelen offentlig sysselsatte høyest i Nord-Norge Det er prosentvis flest sysselsatte i offentlig forvaltning i Nord-Norge. har den laveste andelen

Detaljer

Ny struktur i universitets- og høyskolesektoren

Ny struktur i universitets- og høyskolesektoren Statssekretær Bjørn Haugstad Akademikernes frokostseminar, 7. mai 2015 De store utfordringene Globalt Klima Fattigdom Energi Nasjonalt Velferdsstatens bærekraft Grønt skifte Konkurransekraft Syv punkter

Detaljer

Rett kompetanse og rett kvalitet hva er utdanningssystemets insentiver til å tilby ulike studieløp på tilbudssiden?

Rett kompetanse og rett kvalitet hva er utdanningssystemets insentiver til å tilby ulike studieløp på tilbudssiden? Rett kompetanse og rett kvalitet hva er utdanningssystemets insentiver til å tilby ulike studieløp på tilbudssiden? Torbjørn Hægeland Innledning for Produktivitetskommisjonen 24. april 2014 Styringsvirkemidlene

Detaljer