Kunnskapsdepartementet Analyse av markedet for desentralisert høyere utdanning. Dato:

Transkript

1 Analyse av markedet for desentralisert høyere utdanning Dato:

2 Analyse av markedet for desentralisert høyere utdanning 2 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapportnavn: Analyse av markedet for desentralisert høyere utdanning Utgave/dato: [Revisjon] / Arkivreferanse: - Oppdrag: Oppdragsbeskrivelse: Oppdragsleder: Fag: Tema Leveranse: Skrevet av: Kvalitetskontroll: Analyse av desentralisert høyere utd. og evaluering av Norgesuniversitetet To analyserapporter Sollien Tone Horne Analyse Undervisning Analyse Tone H. Sollien, Eivind Kloster-Jensen og Espen Paus

3 Analyse av markedet for desentralisert høyere utdanning 3 FORORD Asplan Viak har vært engasjert av for å analysere markedet for desentralisert høyere utdanning. Seniorrådgiver Tone H. Sollien har vært prosjektleder for arbeidet. Seniorrådgiver Eivind Kloster-Jensen og seniorrådgiver Espen Paus har vært prosjektmedarbeidere. Torstein Reistadbakk har bistått i utarbeidelsen av geografisk stedfesting av data (GIS/IKT-kompetanse). Sandvika, Tone H. Sollien Oppdragsleder Eivind Kloster-Jensen Prosjektmedarbeider

4 Analyse av markedet for desentralisert høyere utdanning 4 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Innledning Bakgrunn Om oppdraget Oppdragsbeskrivelse Metode Hva er desentralisert høyere utdanning Ulike definisjoner av begrepet Desentralisert høyere utdanning og fjernundervisning Institusjonsbegrepet Desentralisert høyere utdanning som oppdrag Faste studiesteder utenfor hovedsete Implikasjoner for undersøkelsen Aktører Geografisk fordeling av desentraliserte studietilbud Samarbeid med eksterne aktører Studiesenteret Andre aktører Hva samarbeides det om? Tilbud Hvilken type utdanning tilbys i form av desentrale studietilbud? Desentraliserte studietilbud fordelt på fag På hvilket nivå tilbys det desentrale studietilbud? Finansiering Om inntektskilder og - muligheter Internfinansierte og eksternfinansierte studietilbud Finansiering av utviklingskostnader Finansiering av driftskostnadene Etterspørsel etter desentralisert utdanning...38

5 Analyse av markedet for desentralisert høyere utdanning Deltakere Målgrupper Organisering, strategier, mål og gjennomføring av desentraliserte utdanningstilbud Forankring av desentraliserte studietilbud Forholdet mellom sentralt og desentralt lærested Institusjonenes strategier og mål for det desentrale studietilbudet Organisering av undervisningen Planlegging, utvikling og gjennomføring av tilbud Markedet for desentralisert utdanning Kjennetegn ved markedet for desentralisert høyere utdanning Desentralisert utdanning rettet mot enkeltpersoner Desentralisert utdanning og oppdragsmarkedet Hovedtyper desentraliserte utdanningstilbud Tilbydere knyttet til noen hovedtypologier Variasjoner i størrelsen på virksomheten Oppsummering...65

6 Analyse av markedet for desentralisert høyere utdanning 6 SAMMENDRAG (KD) er i ferd med å foreta en gjennomgang av kompetansepolitikken. Et sentralt virkemiddel for å øke kompetansen i regionene er desentralisert høyere utdanning, jf. St. meld. nr. 16 ( ) og ingen sto igjen. Tidlig innsats for livslang læring. Det er et mål at det skal være mulig for alle som er kvalifiserte, og som ønsker det, å ta høyere utdanning. Samarbeid med regionalt samfunns- og arbeidsliv er lovfestet som en av universitetenes og høyskolenes oppgaver. Universitetene og høyskolene 1 er faglig og organisatorisk ansvarlige for alle studietilbud, også de desentraliserte studietilbudene. Den enkelte institusjon skal, i samarbeid med andre aktører i regionen, vurdere behovene den enkelte region står overfor i forhold til desentraliserte utdanningstilbud. Dersom utdanningsinstitusjonene ønsker at lokale eller regionale aktører skal ta over eller samarbeide om det organisatoriske, skal dette være gjenstand for samtaler mellom institusjonen og de lokale/regionale aktørene. Tilsvarende gjelder dersom initiativet kommer fra lokale aktører. Desentraliserte studier skal i utgangspunktet finansieres på samme måte som campusbaserte studier. Budsjettrammene til et utvalg institusjoner har imidlertid i perioder blitt styrket med ekstraordinære midler. Analysen av markedet for desentralisert høyere utdanning viser følgende hovedfunn: Gjennomgående vurderes internfinansierte desentraliserte studietilbud å være for kostbare å drifte for institusjonene. Selv om kandidatproduksjonen vil kunne øke ved å utvikle nye, desentraliserte studietilbud, skal studietilbudet rekruttere relativt mange studenter før kostnadene lar seg forsvare. Det er usikkerhet knyttet til den reelle etterspørselen ved opprettelse av slike tilbud rettet mot enkeltstudenter. Desentraliserte studietilbud i områder med et mindre befolkningsgrunnlag kan sjelden forvente å oppnå et kostnadssvarende studentgrunnlag. Studenters egenbetaling for desentraliserte studier er relativt utbredt. Det er sannsynlig at dette har å gjøre med forholdene beskrevet under første kulepunkt. Utfordringer knyttet til å koble tilbudet til etterspørsel etter desentraliserte studietilbud, særlig i forhold til enkeltstudenter, bidrar til at det er et marked for det som kan kalles meglere av høyere utdanning. Slike meglere kan både være kommersielle (som NKS og lignende) og ikke-kommersielle (som Studiesenteret). Meglerne bidrar til å koble tilbuds- og etterspørselssiden nærmere ved at de har mulighet til ta kostnadene knyttet til fysisk lokalisering, markedsføring og rekruttering. De samme forholdene, kombinert med en trend i sektoren de siste årene med satsing på teknologisk utvikling av campusfagene, har bidratt til en ny tenkning rundt desentralisering og fleksibilisering av studietilbudene ved mange institusjoner. Skillet mellom desentralisert utdanning og fjernundervisning er blitt mindre viktig, og man kan se en utvikling mot ny desentralisert utdanning som i større grad er basert på IKT, og som har utgangspunkt i den ordinære campusundervisningen. 1 I tillegg også andre institusjoner med akkrediterte studietilbud.

7 Analyse av markedet for desentralisert høyere utdanning 7 Oppdrag utgjør en relativt stor andel av det desentraliserte studietilbudet. Oppdragsfinansieringen har fordelen av at alle kostnader dekkes av oppdragsgiver og fysiske lokaler stilles til disposisjon. Markedet for desentralisert høyere utdanning kan sies å bestå av ikke bare ett, men flere markeder med noe ulike kjennetegn. For det første er det forskjell på de offentlige og de private utdanningsinstitusjonene. De private institusjonene har i større grad mulighet til å opptre markedsmessig enn de offentlige institusjonene, og en stor aktør som BI gjør også det. Studiene finansieres ved studentbetaling (selv om den er underlagt begrensninger), og markedstenkningen er en sentral del av virksomheten. De offentlige institusjonene er i langt sterkere grad underlagt ulike samfunnsmål og rammer for virksomheten som regulerer deres virksomhet. Markeder kan blant annet karakteriseres ved å beskrive push and pull-mekanismer. Pushmekanismer beskriver en situasjon der tilbudet driver markedet, mens pull-mekanismer gir en beskrivelse av en situasjon der etterspørselen driver markedet. Generelt kan man si at tilbydersiden i markedet for desentralisert høyere utdanning trekker sterkere enn etterspørselssiden. Oppdragsmarkedet er til en viss grad drevet av etterspørsel, men denne etterspørselen oppleves som svakere enn ønsket. Tilbydersiden representert ved institusjonene forsøker å drive etterspørselen opp ved å invitere til dialogsamtaler om etterspørreres behov. Dette gjelder særlig offentlige aktører som kommuner og fylkeskommuner, som også ofte er tilført statlige stimuleringsmidler som skal bidra til å drive etterspørselen. Private aktørers etterspørsel beskrives som beskjedent. Etterspørselen fra enkeltpersoner etter desentraliserte studietilbud beskrives også som usikkert. Mange tilbydere har en oppfatning av at det sannsynligvis finnes en udekket etterspørsel. Denne undersøkelsen viser også at det er mange deltakere i desentraliserte studietilbud. Likevel oppleves det ofte som vanskelig å utvikle studietilbud når man ikke vet om etterspørselen vil bli stor nok til å dekke kostnadene. I motsetning til private aktører i mindre regulerte markeder, som kan tjene inn risikoen ved utvikling av nye produkter ved inntjening på andre produkter, kan ikke offentlige universiteter og høyskoler ha en inntjening på studietilbud til enkeltpersoner i ordinære studieløp, kun dekning av kostnader. Bortfall av særavtalen for de ansatte gjør det etter mange institusjoners mening vanskeligere å lønne ansatte for ekstra undervisning. Samlet gir dette få incentiver til å utvikle og etablere desentraliserte studietilbud der etterspørselen er usikker. Institusjonene har imidlertid et bredere motivasjonsgrunnlag for å drive desentralisert utdanning enn inntjening og kostnadsdekning. Virksomheten begrunnes i stor grad i institusjonenes samfunnsmandat og ønske om samhandling og samarbeid med samfunns-, arbeids- og næringsliv. For mindre institusjoner i spredtbygde områder er det også et ønske om å øke studentgrunnlaget. Problemstillingen har blitt særlig aktualisert de siste årene med en sterk sentraliseringstrend blant studentene. Dette ønsket er ikke bare motivert av en mulig økning av den resultatbaserte finansieringen på sikt, men også av mål om utvikling av fag og fagmiljø. Flere studenter bidrar til mer levende fagmiljøer og muligheten for flere vitenskapelig ansatte. Desentraliserte studier i tynt befolkede områder av landet begrunnes også av et ønske om å gjøre høyere utdanning mer tilgjengelig for befolkningen i disse

8 Analyse av markedet for desentralisert høyere utdanning 8 områdene. Men siden slike tilbud innebærer ekstra kostnader for institusjonene som de mener ikke blir dekket innenfor dagens finansieringssystem og - muligheter, mener institusjonene disse kostnadene bør dekkes særskilt gjennom offentlige bevilgninger. En organisasjon som Studiesenteret.no kan ses i lys av den svake etterspørselssiden i dette i hovedsak tilbyderstyrte markedet. Studiesenteret eies av små, spredtbygde kommuner som ønsker å styrke etterspørselssiden. Omtrent en femtedel av landets kommuner samarbeider om dette. Organisasjonen har blant annet et samarbeid med store aktører som Høgskolen i Hedmark og Høgskolen i Volda. Studiesenteret ønsker å bidra til å gjøre høyere utdanning tilgjengelig i områder der det ellers ikke er befolkningsgrunnlag, ved blant annet å bruke studiesentra i flere kommuner og moderne teknologi for overføring av undervisning. Organisasjonen ønsker også å styrke etterspørselen ved å formidle de beste studietilbudene som finnes nasjonalt til alle, uavhengig av bosted, og ikke begrense studentenes tilbud til institusjonene som finnes i hjemkommunenes regioner. Samfunnsmandatet til universiteter og høyskoler legger stor vekt på samarbeid og samhandling i institusjonenes regioner og mindre på at institusjonene skal innta en rolle der de konkurrerer nasjonalt, men som vist i kapittel 10 er det i dag institusjoner som opererer nasjonalt. Dette gjelder blant annet Høgskolen i Hedmark og Høgskolen i Volda. I forhold til det totale antallet studietilbud som er innrapportert i denne undersøkelsen, utgjør imidlertid samarbeid med Studiesenteret, og også andre meglere, en svært liten andel av den desentraliserte virksomheten til uhinstitusjonene. Den desentraliserte virksomheten til universiteter og høyskoler har som mål å skulle gjøre høyere utdanning mer tilgjengelig, slik at man når målet om at det skal være mulig for alle som er kvalifiserte og ønsker det, å kunne ta høyere utdanning. Dette målet innebærer både å redusere både geografiske hindringer og økonomiske hindringer for høyere utdanning. Denne undersøkelsen viser at det er noen utfordringer knyttet til disse målene. Bedre geografisk tilgjengelighet innebærer en kostnadsside som i noen tilfeller kan bidra til økte økonomiske barrierer for studentene, i form av egenbetaling, et visst innslag av kommersielle meglere og en mulig utvikling mot sentralisering av samlinger. Samtidig medfører den teknologiske utviklingen at det til en viss grad blir mulig å overskride den fysiske dimensjonen ved begrepene sentralisert desentralisert, og i større grad gi det samme studietilbudet til studenter uavhengig av bo - og oppholdssted. Også dagens statlige finansieringssystem, uten øremerkede bevilgninger til undervisning i lokaler utenfor utdanningens hovedsete, bidrar indirekte, om ikke direkte, til denne utviklingen. Den teknologiske utviklingen utfordrer også begrepsbruken på dette området. Det gir mindre mening å opprettholde et skille mellom desentralisert undervisning og fjernundervisning i dagens situasjon med en satsing på teknologisk utvikling av campusfagene. Det er vår mening at dette er noe nasjonale utdanningsmyndigheter bør drøfte nærmere. En forutsetning for å kunne følge videre utvikling i desentraliserte studietilbud/fleksible studietilbud er en felles begrepsbruk og begrepsforståelse i sektoren, til bruk både for den ordinære innrapporteringen i DBH og for periodiske kartlegginger.

9 Analyse av markedet for desentralisert høyere utdanning 9 1 INNLEDNING (KD) er i ferd med å foreta en gjennomgang av kompetansepolitikken. Et sentralt virkemiddel for å øke kompetansen i regionene er desentralisert utdanning, jf. St. meld. nr. 16 ( ) og ingen sto igjen. Tidlig innsats for livslang læring. Det er et mål at det skal være mulig for alle som er kvalifiserte, og som ønsker det, å ta høyere utdanning. Asplan Viak gjennomfører i denne rapporten en analyse av markedet for desentralisert høyere utdanning. Asplan Viak gjennomfører i samme periode også en evaluering av Norgesuniversitetet. Evalueringen gis i egen rapport. 2 BAKGRUNN Regjeringen har som mål at det skal være mulig for alle som er kvalifiserte og som ønsker det, å ta høyere utdanning. Et av virkemidlene for å øke kompetansen i hele landet er desentralisert og fleksibel utdanning (St.meld. nr. 16 ( )). 2 Det anses som særlig viktig for distriktene at det satses på desentralisert utdanning. Utbredelse av studiesteder og tilgang til utdanning kan bidra på en avgjørende måte til utvikling av arbeids- og næringsliv i regionene. Samarbeid med regionalt samfunns- og arbeidsliv er lovfestet som en av universitetenes og høyskolenes oppgaver. Universitetene og høyskolene 3 er faglig og organisatorisk ansvarlige for alle studietilbud, også de desentraliserte studietilbudene. Den enkelte institusjon skal, i samarbeid med andre aktører i regionen, vurdere behovene den enkelte region står overfor i forhold til desentraliserte utdanningstilbud. Dersom utdanningsinstitusjonene ønsker at lokale eller regionale aktører skal ta over eller samarbeide om det organisatoriske, skal dette være gjenstand for samtaler mellom institusjonen og de lokale/regionale aktørene. Tilsvarende gjelder dersom initiativet kommer fra lokale aktører. Desentraliserte studier skal i utgangspunktet finansieres på samme måte som campusbaserte studier. Budsjettrammene til et utvalg institusjoner har imidlertid i perioder blitt styrket med ekstraordinære midler. Universiteter og høyskoler i Nord-Norge har tidligere fått tildelt midler til dekning av merkostnader knyttet til etablering av desentralisert utdanning og fjernundervisning ved statlige høyskoler. Midlene ble tildelt basert på faktisk aktivitet og lagt inn i institusjonenes rammer. I forbindelse med behandlingen av statsbudsjettet for 2005 vedtok Stortinget å redusere denne bevilgningen. Samtidig vedtok Stortinget å skjerme midler til dette formålet for institusjonene Samisk Høgskole, Høgskolen i Finnmark, Høgskolen i Harstad og Høgskolen i Nesna. 4 Per i dag ligger det 7,8 millioner kroner i budsjettrammen til disse institusjonene. I statsbudsjettet for 2006 ble det vedtatt en særskilt bevilgning på nesten 17 mill. kroner til fleksible utdanningstilbud, forstått som desentraliserte høyskoletilbud. Mottakere var 22 2 Tale av statssekretær Jens Revold, 18. september I tillegg også andre institusjoner med akkrediterte studietilbud. 4 Budsjett-Innst. S. nr. 12 ( ).

10 Analyse av markedet for desentralisert høyere utdanning 10 institusjoner. Dette inkluderte 3 av 4 av institusjonene i Nord-Norge som allerede hadde ekstra bevilgning til dette formålet. Midlene ble fordelt etter følgende kriterier: Kun rene desentraliserte, internfinansierte tilbud ga uttelling. Tildelingen ble avgrenset til å gjelde tilbud innenfor helse og omsorg-, lærer- og ingeniørutdanning. Bare studier over 30 studiepoeng ble tatt med i beregningen av bevilgningen. Både statlige og private høyskoler som oppfylte kriteriene ble tildelt midler. Universiteter og høyskoler kan søke om midler til utvikling av fleksibel høyere utdanning fra Norgesuniversitetet, som et er nasjonalt organ under.

11 Analyse av markedet for desentralisert høyere utdanning 11 3 OM OPPDRAGET I dette kapittelet gis en beskrivelse av oppdraget fra, metode for gjennomføring av oppdraget og et utvalg sentrale definisjoner. 3.1 Oppdragsbeskrivelse beskrev følgende i konkurransegrunnlaget for oppdraget: (KD) er i ferd med å foreta en gjennomgang av kompetansepolitikken. Som del av denne gjennomgangen vil departementet få utført analyser av ulike aktører og virkemidler. (.) Det finnes en rekke tilbydere av desentraliserte studietilbud innenfor høyere utdanning (i regi av både offentlige og private tilbydere) i Norge. Departementet mener det er behov for en gjennomgang og analyse av markedet for desentraliserte utdanningstilbud. Det er blant annet prinsipielle problemstillinger knyttet til finansiering av denne typen utdanning. En gjennomgang av dette markedet vil fange opp behovet i departementet for bedre oversikt over feltet og kan gi informasjon til bruk for videre politikkutforming. Departementet legger følgende definisjoner til grunn når det gjelder desentralisert utdanning: utdanning gitt av eller på oppdrag av en institusjon utenfor lærestedets hovedsete for den aktuelle utdanningen. (.) Markedet for desentraliserte utdanningstilbud fremstår som stort og lite oversiktelig. Et mål med analysen er å få et godt oversiktsbilde over blant annet aktører, finansieringskilder og finansieringsmåter, samt organiseringsmodeller. Det er ønskelig å få en vurdering av om den statlige infrastrukturen knyttet til desentraliserte utdanningstilbud fungerer tilfredsstillende. Vi ønsker en oversikt over: a) Aktører Tilbydere Etterspørrere Omfanget av desentralisert utdanning ved de enkelte lærestedene, sortert etter fagområde, nivå og målgruppe. Ulike organisasjonsmodeller for utvikling og gjennomføring av desentralisert utdanning ved uh-institusjonene. Modeller som undersøkes, bør inkludere: a. administrative enheter for desentralisert virksomhet ved lærestedene b. randsoneorganisering c. regionale og kommunale satsinger, inkludert studiesenteret.no d. samarbeidsløsninger mellom institusjoner (og med utenlandske institusjoner) e. eventuelle andre organisatoriske løsninger

12 Analyse av markedet for desentralisert høyere utdanning 12 b) Finansiering Kilder (innenfor og utenfor uh-institusjonenes grunnbevilgning, direkte fra KD, Norgesuniversitetet, fra andre departementer, studentene) Måter/mekanismer (gjennom det ordinære finansieringssystemet, ved stimulering av utvikling, støtte til drift/merkostnader, studieavgift, oppdrag der etterspørreren tar ekstrakostnaden eller hele kostnaden). De økonomiske rammene for organisert desentralisert utdanning kostnader og finansiering for den enkelte uh-institusjon institutt/faglig enhet Betaling fra studentene o Hvor mye den enkelte student betaler for de ulike tilbudene o Studentbetaling totalt i UH-sektoren o Tjenester (type kostnader) studentene betaler for o Hvem studentene betaler studieavgift til c) Andre aktuelle problemstillinger UH-institusjonenes mål for den desentraliserte utdanningsvirksomheten, og eventuelle sentrale strategier og styringsdokumenter der slik virksomhet er nedfelt. UH-institusjonenes motivasjon for å satse på desentralisert utdanning. Eventuelle incentiver som virker inn på aktørene på tilbydersiden. De viktigste utfordringene knyttet til opprettelse og gjennomføring av slik aktivitet. Hvordan uh-institusjonene arbeider med planlegging av tilbud og valg av organisatoriske løsninger, herunder strategier rettet mot ulike målgrupper. Strategier som brukes for å samle og systematisere kunnskap om behov og etterspørsel fra enkeltpersoner, samt offentlige og private virksomheter Ytre faktorer som påvirker aktiviteten i markedet (f.eks. arbeidsmarkedssituasjonen) 3.2 Metode Asplan Viak har benyttet flere metoder for innsamling av data i denne analysen. Siden det var et ønske fra oppdragsgiver å få gjennomført en bred kartlegging, er det gjennomført en survey blant alle aktuelle institusjoner. I tillegg har det blitt gjennomført informantintervjuer i et utvalg av institusjonene. Et utvalg overordnede og offentlig tilgjengelige mål- og strategidokumenter er blitt gjennomlest og benyttet som materiale i forhold til gjennomføringen av informantintervjuer Framgangsmåte framskaffet en liste over aktuelle institusjoner med desentralisert høyere utdanning. Listen omfattet 69 institusjoner. På grunnlag av oversikten sendte Asplan Viak ut en e-post i desember 2008 med et brev fra. I brevet ba departementet institusjonene oppnevne en kontaktperson med e-postadresse for undersøkelsen dersom institusjonen mente man hadde desentralisert utdanning i henhold til definisjonen la til grunn i oppdraget.

13 Analyse av markedet for desentralisert høyere utdanning 13 Vi kombinerte denne informasjonen med foreliggende data i Database for høyere utdanning (DBH) for å skaffe en første oversikt over omfanget på tilbud innen desentralisert utdanning. DBH benytter imidlertid delvis andre definisjoner for desentralisert høyere utdanning, jf. nærmere omtale i kapittel 4. Navngitte kontakter med e-postadresser ble etablert etter en forholdsvis omfattende prosess med purringer og telefoner. Det endelige utvalget institusjoner ble 39. Det ble innledningsvis gjennomført samtaler med et par institusjoner om desentralisert høyere utdanning. Det ble også gjennomført samtaler med en medarbeider i Universitets- og høgskolerådet (UHR) om tema og problemstillinger i undersøkelsen. Disse samtalene la et bedre grunnlag for arbeidet med utforming av en spørreundersøkelse (survey) til de aktuelle institusjonene. Surveyen skulle gi svar på følgende: Oversikt over tilbud (omfang, type, nivå) Oversikt over organisering av tilbudene Oversikt over finansieringsmodeller Oversikt over etterrspørrerne/brukerne herunder hvilken kartlegging og dokumentasjon de har av etterspørrerne og målgruppen En første oversikt over hvilke mål, motivasjon og incentiver de har for å etablere tilbudene En første oversikt over hva som styrer aktørenes initiativ, planlegging, markedsføring og gjennomføring av desentraliserte studietilbud. Vi benyttet verktøyet Easyresearch for gjennomføring av surveyen. Spørsmål i surveyen er lagt som vedlegg til rapporten Nærmere om utvikling og gjennomføring av surveyen Oppdraget fra spesifiserte en rekke problemstillinger som ikke kunne besvares uten å innhente informasjon om det enkelte studietilbudet. I tillegg reiser undersøkelsen problemstillinger som er knyttet til institusjonsnivå, slik som institusjonenes strategiske vurderinger og mål på området desentralisert utdanning. Det ble derfor utformet en survey til utvalget som bestod av en generell del som omhandlet spørsmål på institusjonsnivå og en særskilt del med flere spørsmål som skulle besvares for hvert enkelt studietilbud. Den særskilte delen av undersøkelsen representerte en relativt stor grad av rapportering for institusjonene, særlig for institusjoner med mange desentraliserte studietilbud. Noen institusjoner har derfor kun besvart den generelle delen av spørreundersøkelsen, det vil si spørsmålene som omhandler problemstillinger knyttet til institusjonen som sådan. Av de totalt 38 institusjonene gjaldt dette 10 institusjoner, slik at totalt 28 institusjoner (74 %) har besvart undersøkelsens spørsmål om forhold knyttet til de enkelte studietilbudene. I den generelle delen av surveyen svarte alle 38 institusjonene (100 % svar). Svarprosenten varierer imidlertid noe på de ulike spørsmålene. Tabellen under viser hvilke institusjonene som har besvart kun den generelle delen av surveyen hvilke institusjoner som har besvart både generell og særskilt del av surveyen.

14 Analyse av markedet for desentralisert høyere utdanning 14 Tabell 1: Utvalg av respondenter i surveyen. Institusjoner. Institusjon Atlantis Medisinske Høgskole Det teologiske Menighetsfakultet Høgskolen i Buskerud Høgskolen i Gjøvik Høgskolen i Harstad Høgskolen i Sør-Trøndelag Høgskolen i Vestfold Høgskulen for landbruk og bygdenæringar Universitetet i Bergen Universitetet i Stavanger Diakonhjemmet Høgskole Handelshøyskolen BI Høgskolen i Akershus Høgskolen i Ålesund Høgskolen i Bergen Høgskolen i Bodø Høgskolen i Finnmark Høgskolen i Hedmark Høgskolen i Lillehammer Høgskolen i Molde Høgskolen i Narvik Høgskolen i Nesna Høgskolen i Nord-Trøndelag Høgskolen i Oslo Høgskolen i Telemark Høgskolen Stord/Haugesund Høgskulen i Sogn og Fjordane Høgskulen i Volda Markedshøyskolen NKI Fjernundervisning NLA Høgskolen Norges Handelshøyskole Norges idrettshøgskole NTNU Samisk høgskole Universitetet i Agder Universitetet i Oslo Universitetet i Tromsø Svar i undersøkelsen Svart kun på generell del Svart kun på generell del Svart kun på generell del Svart kun på generell del Svart kun på generell del Svart kun på generell del Svart kun på generell del Svart kun på generell del Svart kun på generell del Svart kun på generell del Svart på både generell og særskilt del Svart på både generell og særskilt del Svart på både generell og særskilt del Svart på både generell og særskilt del Svart på både generell og særskilt del Svart på både generell og særskilt del Svart på både generell og særskilt del Svart på både generell og særskilt del Svart på både generell og særskilt del Svart på både generell og særskilt del Svart på både generell og særskilt del Svart på både generell og særskilt del Svart på både generell og særskilt del Svart på både generell og særskilt del Svart på både generell og særskilt del Svart på både generell og særskilt del Svart på både generell og særskilt del Svart på både generell og særskilt del Svart på både generell og særskilt del Svart på både generell og særskilt del Svart på både generell og særskilt del Svart på både generell og særskilt del Svart på både generell og særskilt del Svart på både generell og særskilt del Svart på både generell og særskilt del Svart på både generell og særskilt del Svart på både generell og særskilt del Svart på både generell og særskilt del

15 Analyse av markedet for desentralisert høyere utdanning 15 Studiene som er rapportert inn fra Markedshøyskolen og NKI er nettbaserte. Fra Høgskolen i Østfold fikk vi tilsendt en egen oversikt over desentraliserte studietilbud innen lærerutdanningen, men institusjonen har ikke besvart surveyen. Opplysninger fra det tilsendte vedlegget er lagt inn i surveyen. Totalt ble det i undersøkelsen samlet inn data om 664 studietilbud som gis desentralt. Etter en gjennomgang av data fant man helt eller svært mangelfull rapporteringen på 25 av studietilbudene, slik at utvalget består av 639 desentraliserte studietilbud. I en del tilfeller har det vært hensiktsmessig å ta utgangspunkt i unike studietilbud, det vil si se på studietilbud som er ett selv om det gis flere steder, og i de tilfellene er N lik 571. Studietilbud blir nærmere presentert og drøftet i kapittel Avgrensning i forhold til type utdanning Vi oppfattet oppdraget slik at undersøkelsen ikke skulle utelukke noen utdanningstilbud, så fremt de blir tilbudt som desentraliserte studietilbud. Dette medførte at også etterutdanningsog oppdragsvirksomhet ble inkludert i undersøkelsen. Markedet for etter- og videreutdanning generelt (ikke knyttet til om tilbudet gis sentralt eller desentralt) ble analysert i en egen undersøkelse i omtrent samme periode som denne undersøkelsen har blitt foretatt. Oppdragsutførere var NIFU Step og Fafo på oppdrag av. 5 Det er imidlertid noe mer usikkerhet knyttet til innrapporteringen av desentraliserte etterutdanningstilbud enn desentraliserte grunn- og videreutdanningstilbud. Ulike desentraliserte etterutdanningstilbud er ofte av ad hoc-karakter og gis i et slikt omfang at det innebar et stort arbeid for institusjonene å rapportere disse. Der institusjonene har rapportert om denne virksomheten, gir den imidlertid interessant informasjon om desentralisert utdanning Informantsamtaler I forbindelse med undersøkelsen er det på ulike tidspunkt gjennomført informantintervjuer med følgende: Høgskolen i Lillehammer Høgskolen i Hedmark Høgskolen i Bodø Universitetet i Stavanger Høgskolen i Sogn og Fjordane BI Studiesenteret 5 Tilbud og etterspørsel av etter- og videreutdanning i Norge: en analyse av status, strategier og samspill. Rapport 6/2009.

16 Analyse av markedet for desentralisert høyere utdanning 16 Universitets- og høgskolerådet Universitets- og høgskolerådet har også gitt innspill til utkast til surveyen. Endelig utforming av survey er helt og fullt Asplan Viaks ansvar. Det er i forbindelse med gjennomføringen av surveyen vært telefonkontakt med et stort antall av institusjonene i undersøkelsen. I den forbindelse de også gitt supplerende informasjon utover det som er samlet inn i surveyen. Informasjon fra informantintervjuer foretatt i forbindelse med evalueringen av Norgesuniversitetet er i tillegg brukt i analysen av markedet for desentralisert høyere utdanning og vice versa. Etter gjennomgangene av svarene i surveyen, ble det plukket ut et utvalg informanter (5 institusjoner) der det ble spurt nærmere om: Finansieringsmodeller Hvordan aktørene arbeider i forhold til etterspørrere og målgrupper Mål, motivasjon og incentiver Initiativ, planlegging, markedsføring og gjennomføring av desentraliserte studietilbud Intervjuguide for informantintervjuene ligger i vedlegg. I tillegg ble det spurt nærmere om bakgrunnsforhold knyttet til spørsmål som også ble besvart i surveyen, knyttet til omfang og type tilbud, samarbeid med andre institusjoner og organisering av tilbud Definisjoner Følgende definisjoner av typer er lagt til grunn for innhenting av data i undersøkelsen: Grunnutdanning: Studietilbud til førstegangs studenter i høyere utdanning Videreutdanning: Gir ny formell kompetanse på høyere nivå eller i bredden etter avsluttet grunnutdanning og uttelling i form av studiepoeng innenfor eller utenfor gradssystemet. Etterutdanning: Vedlikehold og oppdatering av kompetanse innenfor eksisterende utdanningsnivå og stilling. Det dreier seg om kortere kurs som har karakter av oppdatering og ikke fører fram til formell eksamen eller kompetanse i form av studiepoeng innenfor gradssystemet. I forhold til navn på studietilbud og angivelse av nivå på studietilbudet, er det benyttet samme terminologi som Database for høgre utdanning, jf. vedlagte survey. Begrepet desentralisert utdanning blir drøftet i kapittel 4.

17 Analyse av markedet for desentralisert høyere utdanning 17 4 HVA ER DESENTRALISERT HØYERE UTDANNING la, som vist i kapittel 3.1, følgende definisjon av desentralisert høyere utdanning til grunn i sitt oppdrag: utdanning gitt av eller på oppdrag av en institusjon utenfor lærestedets hovedsete for den aktuelle utdanningen. Det er grunn til å problematisere definisjonen av desentralisert utdanning. Definisjoner i Database for høyere utdanning (DBH), spørsmål i tilknytning til den gjennomførte surveyen og dialogen med universiteter og høyskoler har vist at både forståelsen av begrepet og forståelsen av s definisjon(er) varierer. Det er flere problemstillinger knyttet til definisjonen(e) av desentralisert høyere utdanning: 1. Det blir benyttet ulike definisjoner i bruk av begrepet desentralisert høyere utdanning, også til dels av samme brukere. 2. Det er en uklar avgrensning mellom begrepene desentralisert høyere utdanning og fjernundervisning, til dels også fleksibel utdanning. 3. Det råder uklarhet knyttet til bruken av begrepet institusjon i definisjonen som benyttes i dette oppdraget. 4. Det er en variert forståelse av hvorvidt oppdrag skal inkluderes i en undersøkelse av desentralisert høyere utdanning. Det er flere universiteter og høyskoler som har gitt tilbakemelding i forhold til disse problemstillingene. Gjennomgangen under tar utgangspunkt i alle disse tilbakemeldingene. Universitetet i Oslo har i tillegg gitt et skriftlig innspill i brev til hvor begrepene problematiseres, jf. også vedlegg. 4.1 Ulike definisjoner av begrepet En del universiteter og høyskoler har i undersøkelsen reagert på at har lagt en annen definisjon til grunn i undersøkelsen enn i rapporteringen via Databasen for statistikk om høyere utdanning (DBH). I DBH, som er verktøyet for rapportering fra institusjonene til departementet, legges følgende definisjon til grunn for desentralisert undervisning : (.) studieprogrammer der undervisningen er lokalisert til andre steder enn institusjonens/avdelingens ordinære undervisningslokaliteter. Det er vanlig klasseromsundervisning med lærer/student, gjerne gitt i bolker, som ukesamlinger, helgesamlinger etc. Tekniske hjelpemidler blir i liten grad benyttet til formidling av lærestoff og til reell toveis fjernkommunikasjon som støtte for læringsprosessen. Bruk av ulike definisjoner uten en nærmere forklaring kan være problematisk. Det blir vanskeligere for respondentene å rapportere gjennom spørreundersøkelsen samt at det er en relativt stor sannsynlighet for at institusjonene rapporterer på til dels ulikt grunnlag. 4.2 Desentralisert høyere utdanning og fjernundervisning Definisjonen på desentralisert utdanning under punkt 5.1 legger opp til en avgrensning i forhold til fjernundervisning. Fjernundervisning defineres som undervisning i kurs hvor lærer og kursdeltaker er atskilt i rom og/eller tid. Tekniske hjelpemidler benyttes til formidling av lærestoff og til reell toveis fjernkommunikasjon, til støtte for læringsprosessen.

18 Analyse av markedet for desentralisert høyere utdanning 18 Samtaler med sentrale informanter i sektoren, i Norgesuniversitetet og hos sentrale aktører som tilbyr desentralisert høyere utdanning viste videre at studietilbudene de siste årene har vært gjennom en utvikling som gjør de vanskeligere å definere ut fra gjensidig utelukkende kategorier som desentralisert undervisning vs fjernundervisning. Begrepet IKT-støttet desentralisert utdanning er også brukt, blant annet av Norgesuniversitetet. Følgende innspill fra Universitetet i Oslo etterlyser en problematisering av skillet mellom de ulike begrepene. Det er verdt å merke seg at begge definisjoner tilsynelatende utelukker nettbasert undervisning, som kanskje er dagens mest relevante virkemiddel for å oppnå distriktspolitiske målsetninger om økt tilgang på kunnskap. UiO har for øvrig tolket undersøkelsen hensikt som å kartlegge studietilbud som nettopp er i tråd med en slik målsetning. Dette tyder da også åpningen i KDs brev på: "Et av virkemidlene for å øke tilgang på høyere utdanning er desentralisert og fleksibelutdanning." Vi har derfor valgt å se bort fra Asplans ønske (formidlet per telefon og e-post) om at vi skal rapportere tilbud som arkeologisemester på Island, fransk i Caen, arabisk i Kairo eller masteremner i infrarød stråling på Kjeller. 6 En viktig aktør i markedet for desentralisert høyere utdanning er Studiesenteret, jf. nærmere omtale i kapittel 5.4. Dette er en aktør som nettopp benytter moderne teknologi i tilretteleggingen av desentraliserte studietilbud, knyttet til samlinger i kommunale studiesentra rundt om i landet. I dialog med DBH 7 nevner også de at det i mange tilfeller er glidende overganger mellom fjernundervisning og desentraliserte tilbud og noen ganger også i forhold til campusbaserte tilbud. Dette er et poeng også informanter i universitets- og høyskolesektoren og i Norgesuniversitetet har trukket fram. Utviklingen de siste ti år har gått mer og mer i retning av at utviklingen av fleksible studietilbud skjer ved hjelp av ulike virkemidler og for ulike målgrupper som krysser tradisjonelle definisjoner av organisering av undervisningen. 4.3 Institusjonsbegrepet Som vist over avviker definisjonen av desentralisert høyere utdanning i DBH på noen viktige punkter fra definisjonen av det samme begrepet i departementets oppdragsbestilling. Definisjonen i DBH legger vekt på at dette er undervisning utenfor institusjonens/avdelingens ordniære lokaliteter. Definisjonen lagt til grunn i oppdraget bruker derimot formuleringen utdanning gitt av eller på oppdrag av en institusjon utenfor lærestedets hovedsete for den aktuelle utdanningen. Tilbakemeldinger har vist at det også har vært noe usikkerhet knyttet til bruken av begrepet institusjon i denne definisjonen. Det ble blant annet stilt spørsmål om det betyr at det er et annet universitet eller høyskole eller en annen aktør som står for utdanningen. Følgende innspill fra Universitetet i Oslo belyser problemstillingen: I KDs brev som fulgte undersøkelsen er desentralisert utdanning definert som følger: "Utdanning gitt av eller på oppdrag av en institusjon utenfor lærestedets hovedsete for den aktuelle utdanningen.. Det er uklart om institusjon er lik lærestedet selv, eller om institusjon er lik en virksomhet utenfor lærestedet. I den første betydning blir det underlig om UiO skulle gi seg selv i oppdrag å holde undervisning et annet sted. Og i 6 Brev av E-post av

19 Analyse av markedet for desentralisert høyere utdanning 19 andre betydningen blir det like underlig om Høyskolen i Telemark skulle undervise for oss Desentralisert høyere utdanning som oppdrag En siste problemstilling er knyttet til etterutdanning og oppdragsvirksomhet. Vi fikk en rekke telefoner om etterutdanningsvirksomhet, på oppdrag av ulike arbeidsgivere, skulle inkluderes. Vi har gjennomgående svart at slike tilbud skulle inkluderes i undersøkelsen, blant annet fordi vi raskt fikk inntrykk av at mange desentrale studietilbud nettopp er etterutdanning. Tilbakemeldinger fra respondentene gjør at vi vet det er en underrapportering av slik virksomhet i denne undersøkelsen. Denne virksomheten utgjør et stort omfang for de fleste institusjonene og dermed et betydelig merarbeid i forhold til å registrere tilbudene i undersøkelsen. I DBH rapporteres etterutdanning særskilt, og det skal legges inn en egen verdi i rapporteringen der utdanningen gis desentralt. DBH mener imidlertid det er en relativt stor grad av underrapportering på etterutdanning. 4.5 Faste studiesteder utenfor hovedsete Flere av institusjonene i universitets- og høyskolesektoren har faste studiesteder utenfor lærestedets hovedsete. Et eksempel er Høgskolen i Bodø som har faste studiesteder i Vesterålen og på Stokmarknes. En gjennomgang av data viser at institusjonene i sin innrapportering i denne undersøkelsen i liten grad har tatt disse med i innrapporteringen. Dette er i tråd med definisjonen av desentralisert utdanning i DBH som sier at desentralisert undervisning er undervisning som gis utenfor lærestedets ordinære undervisningslokaliteter. Gitt at slike studiesteder bidrar til å gjøre utdanningsstedene mer desentraliserte i seg selv, kan man argumentere for at studier på slike studiesteder i større grad burde vært inkludert i denne undersøkelsen. Denne delen av det desentraliserte tilbudet er imidlertid godt presentert på de ulike institusjonenes hjemmesider og i annet bredt tilgjengelig materiale. Det gis derfor ingen egen oversikt over disse studiestedene og deres tilbud her i den grad institusjonene selv ikke har inkludert dem i innrapporteringen til denne undersøkelsen, men de tas med i drøftingen av funn der det er relevant. 4.6 Implikasjoner for undersøkelsen Det er grunn til å tro at ulike definisjoner og uavklarte grenseoppganger mot beslektede begreper er en av faktorene som bidrar til at markedet for desentralisert høyere utdanning oppfattes som stort og uoversiktlig, jf. konkurransegrunnlaget for dette oppdraget. Ideelt sett kan man ønske seg klare og lett forståelige definisjoner til grunn for informasjonsinnhenting i en undersøkelse. Det er likevel flere grunner til at vi ikke oppfatter dette som en vesentlig ulempe ved den foreliggende undersøkelsen: 1. Informasjon om forskjellige institusjoners ulike bruk av det samme begrepet gir i seg selv innsikt i mangfoldet som finnes av desentraliserte/fleksible utdanningstilbud, 8 Brev av

20 Analyse av markedet for desentralisert høyere utdanning 20 forstått som studietilbud som bidrar til s overordnede mål om økt tilgang til høyere utdanning, jf. blant annet St.meld. nr. 16 ( ). 2. En drøfting av definisjoner kan i tillegg føre til en økt bevissthet og oppdatering av begrepsbruken på et felt der det har skjedd en stor grad av utvikling ved institusjonene de 10 siste årene. Dette kan igjen få betydning for videre politikkutvikling. 3. Mange institusjoner har rapportert mye og inngående informasjon om ulike forhold. Undersøkelsen inneholder et svært omfattende datamateriale. Det er også brukt ulike kilder og metoder for innhenting av informasjon. Vi har derfor grunn til å tro at empirien dekker all vesentlig variasjon innen området desentralisert høyere utdanning, selv om den ikke er uttømmelig. Problematiseringen av begrepet som ligger til grunn for undersøkelsen bidrar til at vi har lagt til grunn en tilnærming til datamaterialet som kan karakteriseres som eksplorerende. I tillegg mener vi at systematiseringen av det store datamaterialet kan si noe om viktige mønstre og tendenser i desentralisert utdanning.

21 Analyse av markedet for desentralisert høyere utdanning 21 5 AKTØRER I dette kapittelet presenterer vi aktører og samarbeidsrelasjoner i desentralisert utdanning. Beskrivelsen omfatter både aktører på tilbuds- og etterspørselssiden. 5.1 Geografisk fordeling av desentraliserte studietilbud I Norge er det universiteter og høyskoler som er akkrediterte for å tilby utdanning på høyere nivå. I tillegg har noen andre institusjoner akkrediterte studietilbud. Det første utvalget institusjoner i denne undersøkelsen ble foretatt av i en oversendt liste, jf. kapittel 3 om metode. Denne listen omfattet i utgangspunktet til sammen 69 institusjoner. Noen innledende undersøkelser førte til at det opprinnelige utvalget ble noe redusert. Høgskolen i Tromsø og Universitetet i Tromsø slo seg sammen fra 1. januar Høgskolen for Kristendom, Metodistkirkens studiesenter var blitt en del av Menighetsfakultetet. Norsk Gestaltinstitutt AS Høgskole besvarte aldri henvendelsene på e- post og telefon. Det opprinnelige utvalget på 69 institusjoner ble derfor redusert til 66 institusjoner. Av disse var det 39 institusjoner som svarte bekreftende på at institusjonen har desentraliserte studietilbud i henhold til departementets definisjon. Dette inkluderte alle de statlige høyskolene, 6 universiteter, 2 vitenskapelige høyskoler og 5 private høyskoler og 1 institusjon med eksamensrett. 9 En fullstendig liste over institusjoner i utvalget er presentert i kapittel 3 om metode. Ser vi på fylkestilhørighet for lærestedenes hovedseter for dette utvalget institusjoner, viser at det befinner seg et administrativt hovedsete for lærested som tilbyr desentralisert utdanning i alle fylker utenom Aust-Agder. I utgangspunktet kan derfor det norske systemet for høyere utdanning karakteriseres som relativt desentralisert ut fra lærestedenes hovedseter, også før man ser på de desentraliserte studietilbudene. Kart 1viser en overordnet oversikt over hvor det er studietilbud som er innrapportert i denne undersøkelsen. Det kan være flere studietilbud på samme sted. 9 Vi viser til kapittel 3 om metode for nærmere redegjørelse av svarprosenter og fordelinger.

22 Analyse av markedet for desentralisert høyere utdanning 22 Kart 1: Oversikt over stedsplassering av de desentraliserte studiene som inngår i undersøkelsen.