Integrering av frivillighet inn i tjenestetilbudet. Aksel Øhrn, leder i Frivillige Tjenester i Fransiskushjelpen

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Integrering av frivillighet inn i tjenestetilbudet. Aksel Øhrn, leder i Frivillige Tjenester i Fransiskushjelpen"

Transkript

1 Integrering av frivillighet inn i tjenestetilbudet Aksel Øhrn, leder i Frivillige Tjenester i Fransiskushjelpen

2 Frivilliges roller i Fransiskushjelpen Praktisk hjelp, sosial støtte / samtaler, Følge, avlastning, hjelp til aktiviteter Støtte til barn og unge som pårørende Miljøarbeid på Møtested Oslo Øst Ledelse av sorggrupper - sorgstøtte Miljøarbeid på lindrende enhet, Akerselva sykehjem Frivillige i SPH: profesjonsfrivillige Sitter i styret, komiteer / råd. «Friendly visiting» tradisjon. M. Richmond.

3 I begynnelsen

4 Frivillighet, definisjon innen helse og sosial en person som fritt velger å gjøre en ulønnet innsats, som kommer andre enn vedkommende selv og hennes eller hans familie til gode. (U. Habermann i boken En postmoderne helgen, 2007)

5 Fokus på mer frivillighet innenfor helse / omsorg: «Morgendagens omsorg» Folkehelsemeldingen «Innovasjon i omsorg» «Frivilighet for alle» «Mestring, muligheter og mening framtidas omsorgsutfordringer».

6 Frivilligheten har flere ben BEHOV OG OPPGAVER NOEN VIL GJØRE NOE VERDI I SEG SELV Kirsten Koht

7 Hvorfor organisert frivillighet inn i eldreomsorg? Helsepersonell bruker mesteparten av sin tid til å dekke primære behov for pleie, omsorg, mat og drikke i en travel hverdag. Helsepersonell ser udekkede sosiale, eksistensielle og kulturelle behov hos syke gamle + aktiviteter. Frivillighet har en betydelig verdi for den enkelte bruker, frivillige, kulturen og samfunnet for øvrig. «Samarbeid mellom profesjonelle og frivillige kan styrke våre bestrebelser og målsettinger om å gi en helhetlig omsorg..» (Silje Wiik)

8 Hva motiverer til frivillig arbeid? Hva tror frivillige organisasjoner er viktigst? Bruke frivilliges kompetanse Gi klare oppgaver Ha mulighet til påvirkning Hva sier de frivillige? Motiverende ledere Slippe rutinearbeid Egen kontroll på tiden Idealisme Mulighet til å påvirke Verdighetssenteret - juni K.Koht

9 Hva slags organisatoriske forhold virker inn på samhandlingen? organisering rammevilkår ledelse kultur Verdier frivilligpolitikk

10 Gode grep fra start Riktige motiver for å inkludere frivillige ( ikke kun økonomi). Involvering av ansatte og ledelse i prosessen medvirkning. Gode infotiltak. Egen koordinatorstilling. Forankring i ledelsen. ( Hillestad og Tessem, 2015)

11 Hvem skal stå for koordineringen av de frivillige?

12 Koordinators rolle Skape rom for frivillighet i organisasjonens målsettinger, verdier og sosiale fellesskap. Gi de frivillige en solid innføring i organisasjonens verdier og arbeidsmetoder. Planlegge, rekruttere, tilrettelegge og følge opp frivillige. Bindeledd mellom frivillige og ansatte Bygge et godt frivillig-ansatt felleskap «Koordinatoren har en helt sentral rolle i arbeidet med å skape en god kultur for frivillighet..» (Herrestad, Lundereng og Øhrn)

13 Ingen grenser?

14 Grunnleggende spørsmål før oppstart av et prosjekt Hvorfor ønsker organisasjonen / institusjonen frivillige? Avklaring av motivene. Hva er organisasjonens / de ansattes forventninger til frivillige? Vil organisasjonen være klar til å omfavne frivilliges engasjement og fremme dette blant de ansatte? Hva slags ressurser vil organisasjonen bruke på å utvikle og opprettholde en frivilligtjeneste?

15 Verdier for brukeren Symboliserer normalitet, helse og fellesskap / solidaritet, jevnbyrdighet Motvirker stereotypiske hjelperroller Bekrefter den andre som menneske Normaliserer sykdom, alderdom, død Brukeren kan påvirke relasjonen i større grad.

16 Frivilliges ønsker og behov Følelse av å være viktig, og høre til i en god organisasjon / tiltak. Anerkjennelse fra ansatte / organisasjon Motiverende ledere Muligheten til å kultivere sin rolleidentitet som frivillig sosial rolle. Nye læringsmuligheter, personlig vekst. Påvirke oppgavene + tidsbruk.

17 Noen råd for frivilligprosjekt Rotfest prosjektet gjennom involvering av ansatte og samarbeidspartner fra planleggingsstadiet. Evt. prosjektgruppe. Respektér ansattes behov og ønsker ( ikke forsér dem) Lag tiltak som er respons på et reelt behov og avlastende for de ansatte. Avklar forventninger og roller Bruk frivillige der de passer, start med få, egnede.

18 Ansattes forventninger til frivillige Foksu på å være et medmenneske Kan gjøre praktiske oppgaver Fungerer selvstendig At de frivillige passer til oppgavene. At de skaper rom for medmenneskelig samvær. Tar utgangspunkt i brukernesog de pårørendes ønsker og behov Gjør avtaler ift. oppgaver i samarbeid med ansatte ikke «tilfeldig» omsorg. Ønsker frivillige som kan forplikte seg over tid, gjøre bindende avtaler med frivillige. Forstår at ansatte jobber utfra faglig kvalitetsnivå. (Inge Hansen, 2002)

19 Likheter / forskjeller ansatte frivillige i helseomsorg Ansatte: Oppstykket arbeidshverdag Rolle som fagperson Kan pålegges en oppgave + tid Lønnet Bruker mye tid på pleie, stell, mat. Frivillige: Kan gjøre en oppgave over tid Kan tilby sosial kontakt over tid Rolle som medmenneske Kan bestemme selv hva hun / han vil gjøre og når ulønnet

20 Rollen som medmenneske» Det viktigste vi kan gi hverandre er vår medmenneskelighet, vår fulle tilstedeværelse der og da»

21 Avklaring av frivilliges rolle og oppgaver de frivillige.. skal ikke delta i medisinskfaglig behandling, stell og pleie (Nasjonalt handlingsprogram med retningslinjer for palliasjon i Kreftomsorgen. (2013)Helsedirektoratet.) Hvor går grensene mellom frivilligoppgaver og ansattoppgaver? Og pleie vs omsorg.. Fotbad? Hjelp til å sette opp håret? Vaske opp? Rydde på avdelingen?

22 Den frivillige skal være der som en venn. Jeg ville ikke likt at mine venner hadde hjulpet meg med toalettbesøk..skulle frivillige gjøre slike ting, ville funksjonen til frivillige falle litt fra hverandre (Wiik Vesterfjell, 2010).

23 Kvalitetsindikatorer i organisasjonen har en strategi (skriftlig) for frivillighet nok ressurser til frivilligkoordinering åpen for ulike frivillige Utvikler rolle og oppgavebeskrivelser som er av verdi for de frivillige Skikkelig rekruttering Klare prosedyrer for intro Tilbyr støtte og veiledning Alle i organisasjonen verdsetter frivillige.

24 Frivilligpolitiske spørsmål: Hvilken / hva slags roller skal frivillige ha i organisasjonen? Hvem kan være frivillige hos oss? Profesjonsfrivillige? Lav-terskelfrivillighet? Hvor selvstyrte skal de frivillige være? Hvordan skal de organiseres / ledes?

25 Ivaretakelse av sensitiv pasientinformasjon Ansattes bekymringer rundt taushetsplikt blir tilbakevist i evalueringer (Hillestad og Tessem) Hva slags info trenger den frivillige? Funksjonsbeskrivelse, spesielle hensyn. Avklar med bruker ang. informasjon som skal gis til frivillige (samtykke). Den frivillige skal ikke fokusere på sykdomsforhold men på å være et alminnelig medmenneske. Bruker bestemmer selv hvor åpen hun / han vil være med den frivillige.

26 I og med at hun var enslig og jeg er singel så ble det jo til at vi pratet litt om mannfolk og sånn da (latter). Det syns hun jo var veldig morsomt. og Hun var jo veldig åpen om at hun var ensom helt fra starten av. Hun savnet mannen sin. Så det var hun veldig åpen i forhold til. (Hennum, 2010)

27 Betydningen av god organisering og ledelse av frivillige 73 % av frivillige ønsker at deres arbeid skulle vært bedre organisert (The National Survey of Volunteering. London, National Centre for Volunteering. 1997) Førte til utviklingen av kvalitetsstandarden IiV. Kvaliteten på organiseringen påvirker frivillig- ansattrelasjonen.

28 Hindre for godt samarbeid mellom frivillige og de ansatte Uenigheter om bruk av frivillige, spenninger i organisasjonen Uklare roller / grenser for frivillig arbeid Frivilliges oppgaver / funksjoner for like de ansattes Ansattes behov ikke ivaretatt / anerkjent dårlig ledelse av de ansatte Uselvstendige frivillige Frivillige som legger beslag på ansatte-ressurser Prosjekt ikke forankret i organisasjon, alle har ikke fått informasjon.

29 Eksempel fra Fransiskushjelpen 1. Møtested Oslo Øst Kveldssenter for kreftpasienter i Oslo Øst Samarbeid mellom Kreftforeningen, Oslo Kommune og Fransiskushjelpen Frivillige sitter i prosjektgruppen og deltar i planleggingen og utformingen av tiltaket Frivillige gjennomfører tiltaket sammen med ansatte sykepleiere

30 Konklusjon Sats på dialog og samarbeid!

31 Anvendt litteratur Helsedirektoratet.(2010) 15-6/2010. Helsepersonellets taushetsplikt. Vern av pasientens integritet i muntlig kommunikasjon mellom pasient og helsepersonell. Rundskriv. Helsedirektoratet. (2013) Nasjonal handlingsplan med retningslinjer for palliasjon i Kreftomsorgen. Hansen, I. (2002) Metodeudvikling af samarbejdsprocesser mellem frivilige og professionelle i arbejdet med uhelbredeligt syge og døende mennesker på Sct. Maria Hospice Center. Herrestad, H., Lundereng, J., Øhrn, A. (2010) «Fransiskushjelpens bruk av frivillige i omsorgen for alvorlig syke kreftpasienter». I Omsorg. Temanummer om frivillighet. Hillestad, E. og Tessem, J. (2015)«Frivillighet i eldreomsorgen» i: Sætrang Holm, M og Husebø, S. (red) En verdig alderdom. Omsorg ved livets slutt. Scheier, Ivan H. (2003) Building Staff/Volunteer Relations. Energize Inc. Philadelphia. Scott, R. og Howlett S. red. (2009) Volunteers in Hospice and Palliative Care.2.ed. Oxford. Wik Vesterfjell, S. (2010) Får jeg komme på besøk til deg? Hvordan legge til rette for opplæring og oppfølging av frivillige i en besøkstjeneste til alvorlig syke? En kvalitativ studie med utgangspunkt i Fransiskushjelpen. Masteroppgave i Diakoni. Diakonhjemmets Høgskole

32 Takk for meg og ha en fin dag videre!

Samhandling mellom profesjon og frivillighet i Fransiskushjelpen. V/ Ellen Aasheim

Samhandling mellom profesjon og frivillighet i Fransiskushjelpen. V/ Ellen Aasheim Samhandling mellom profesjon og frivillighet i Fransiskushjelpen V/ Ellen Aasheim Kort historikk Fransiskushjelpen Diakonal stiftelse tilknyttet den katolske kirke stiftet 1956 Fra 1976 samarbeid med Radiumhospitalet

Detaljer

Frivillighet i omsorg - Hvordan tilrettelegge for et godt samarbeid? Fauske, september 2017 ved Beate Magerholm, Verdighetsenteret

Frivillighet i omsorg - Hvordan tilrettelegge for et godt samarbeid? Fauske, september 2017 ved Beate Magerholm, Verdighetsenteret Frivillighet i omsorg - Hvordan tilrettelegge for et godt samarbeid? Fauske, september 2017 ved Beate Magerholm, Verdighetsenteret Verdighetsenteret Ideell stiftelse Nasjonalt kompetansesenter Tverrfaglig

Detaljer

Oslo, Til palliasjonsutvalget v/ann Kristin Andresen Helse- og omsorgsdepartementet

Oslo, Til palliasjonsutvalget v/ann Kristin Andresen Helse- og omsorgsdepartementet 1 Til palliasjonsutvalget v/ann Kristin Andresen Helse- og omsorgsdepartementet Oslo, 22.08.2017 Takk for at vi ble invitert til å gi innspill til Palliasjonsutvalget i møte 19. juni. Med dette sender

Detaljer

Demensplan 2020 Statlige føringer og retningslinjer. Jo Kåre Herfjord, ass. fylkeslege

Demensplan 2020 Statlige føringer og retningslinjer. Jo Kåre Herfjord, ass. fylkeslege Demensplan 2020 Statlige føringer og retningslinjer Jo Kåre Herfjord, ass. fylkeslege 27.10.16 2006: Mestring, muligheter og mening Omsorgsplan 2015 2007: Glemsk, men ikke glemt Demensplan 2015 2011:

Detaljer

Interfaith samarbeid! Sykehusprest Leif Kristian Drangsholt SSHF

Interfaith samarbeid! Sykehusprest Leif Kristian Drangsholt SSHF Interfaith samarbeid! Sykehusprest Leif Kristian Drangsholt SSHF 2 Forslag til definisjon av åndelig og eksistensiell omsorg: Åndelig omsorg for alvorlig syke pasienter kan forstås som det å oppfatte pasientenes

Detaljer

Veileder om pårørende i helse- og omsorgstjenesten

Veileder om pårørende i helse- og omsorgstjenesten Veileder om pårørende i helse- og omsorgstjenesten Film om pårørende 2 minutter (Youtube) 11.03.2019 2 Pårørende til pasienter og brukere skal bli sett, hørt og fulgt opp av helsepersonell som involverer

Detaljer

1. Seksjon Palliasjon - organisering. November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud

1. Seksjon Palliasjon - organisering. November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud 1. Seksjon Palliasjon - organisering November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud Palliasjon Palliasjon er aktiv lindrende behandling, pleie og omsorg for pasienter med inkurabel sykdom og

Detaljer

Organisering av frivillige i sykehjem. Ottestad helse- og omsorgssenter Utviklingssenter for sykehjem, Hedmark

Organisering av frivillige i sykehjem. Ottestad helse- og omsorgssenter Utviklingssenter for sykehjem, Hedmark Organisering av frivillige i sykehjem Frivillighet Frivillighet er å leve. Frivillighet er å skape. Frivillighet er å gå på talerstolen med saker du brenner for. Frivillighet er å se og å bli sett og å

Detaljer

LIVSGLEDE FOR ELDRE. ELDRE SKAL LEVE RESTEN AV LIVET PÅ SYKEHJEMMET (sitat nordlending)

LIVSGLEDE FOR ELDRE. ELDRE SKAL LEVE RESTEN AV LIVET PÅ SYKEHJEMMET (sitat nordlending) LIVSGLEDE FOR ELDRE ELDRE SKAL LEVE RESTEN AV LIVET PÅ SYKEHJEMMET (sitat nordlending) Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester (2011) samt ü Kvalitetsforskriften (2003) ü Verdighetsgarantien (2011)

Detaljer

Lindrende behandling og omsorg ved livets slutt i Haugesund kommune. Helsetorgmodellens Erfaringskonferanse 25.April 2012 Anne Kristine Ådland

Lindrende behandling og omsorg ved livets slutt i Haugesund kommune. Helsetorgmodellens Erfaringskonferanse 25.April 2012 Anne Kristine Ådland Lindrende behandling og omsorg ved livets slutt i Haugesund kommune Helsetorgmodellens Erfaringskonferanse 25.April 2012 Anne Kristine Ådland WHO`S definisjon av palliasjon Aktiv behandling, pleie og omsorg

Detaljer

Aktiv omsorg knyttet opp mot frivillighetsarbeid og nettverksbygging

Aktiv omsorg knyttet opp mot frivillighetsarbeid og nettverksbygging Aktiv omsorg knyttet opp mot frivillighetsarbeid og nettverksbygging Dagens tekst Hva er aktiv omsorg Aktiv omsorg og frivillighet - nettverk Opplæringsprogram i aktiv omsorg Hva er aktiv omsorg? Hvordan

Detaljer

Eksistensielle samtaler - hvem, hva, når? v/olga Tvedt prest/rådgiver Kirkens Bymisjon Oslo

Eksistensielle samtaler - hvem, hva, når? v/olga Tvedt prest/rådgiver Kirkens Bymisjon Oslo Eksistensielle samtaler - hvem, hva, når? v/olga Tvedt prest/rådgiver Kirkens Bymisjon Oslo Rett til tros- og livssynsutøvelse: Rundskriv fra Helse- og omsorgsdepartementet, desember 2009: HOD ønsker med

Detaljer

Far Vel den siste tiden og Liverpool Care Pathway (LCP)

Far Vel den siste tiden og Liverpool Care Pathway (LCP) Far Vel den siste tiden og Liverpool Care Pathway (LCP) Elisabeth Østensvik - 6. mai 2010 Innhold: Prosjektet Far Vel den siste tiden Hva er Liverpool Care Pathway (LCP)? Implementering av LCP: - 2 prosjekter

Detaljer

Veileder om pårørende i helse- og omsorgstjenesten Høstkonferanse i Bodø 10. oktober 2017

Veileder om pårørende i helse- og omsorgstjenesten Høstkonferanse i Bodø 10. oktober 2017 Veileder om pårørende i helse- og omsorgstjenesten Høstkonferanse i Bodø 10. oktober 2017 Hvorfor en ny veileder om pårørende? Forrige pårørendeveileder 2008 Regelverk om barn som pårørende 2010 Program

Detaljer

Målsetting. Formålet. Nettverk i kreftomsorg og lindrende behandling i Helseregion Vest

Målsetting. Formålet. Nettverk i kreftomsorg og lindrende behandling i Helseregion Vest lindrende behandling Helse Bergen foretaksområde Ann-Kristin Øren leder av driftsgruppen for sykepleienettverket Tone-Lise Frantzen leder av driftsgruppen for fysio- og ergoterapinettverket Haukeland universitetssjukehus

Detaljer

Samarbeidsavtale for nettverk av kontaktsykepleiere i kreftomsorg og lindrende behandling

Samarbeidsavtale for nettverk av kontaktsykepleiere i kreftomsorg og lindrende behandling Samarbeidsavtale for nettverk av kontaktsykepleiere i kreftomsorg og lindrende behandling Avtalen er mellom Sykehuset Telemark HF og kommunene Vedtak: Opprinnelig dokument ble vedtatt i de 4 regionale

Detaljer

Velkommen til læringsnettverk i lindrende behandling

Velkommen til læringsnettverk i lindrende behandling Velkommen til læringsnettverk i lindrende behandling 1 Hovedmål for ordningen Utviklingssentrene bidrar til å sikre kvaliteten i hjemmetjenestene og sykehjem gjennom fag- og tjenesteutvikling, kunnskapsspredning

Detaljer

Norsk Palliativ Forening inviterer til 2 dagers kurs om temaet Palliasjon, lindring ved livets slutt.

Norsk Palliativ Forening inviterer til 2 dagers kurs om temaet Palliasjon, lindring ved livets slutt. Norsk Palliativ Forening inviterer til 2 dagers kurs om temaet Palliasjon, lindring ved livets slutt. Bedre livskvalitet, hvordan oppnår vi det? Hvilke utfordringer står vi overfor? Kurset vil arrangeres

Detaljer

Barns rettigheter som pårørende. Kristin Håland, 2019

Barns rettigheter som pårørende. Kristin Håland, 2019 Barns rettigheter som pårørende Kristin Håland, 2019 Følg oss på nett: www.korus-sor.no Facebook.com/Korussor Tidlig inn http://tidliginnsats.forebygging.no/aktuelle-innsater/opplaringsprogrammet-tidlig-inn/

Detaljer

Forhåndssamtaler. et verktøy i møte med alvorlig kronisk syke. Omsorg ved livets slutt, Bergen,

Forhåndssamtaler. et verktøy i møte med alvorlig kronisk syke. Omsorg ved livets slutt, Bergen, 2 Forhåndssamtaler et verktøy i møte med alvorlig kronisk syke Omsorg ved livets slutt, Bergen, 04.12.2018 Gro Helen Dale, FoU-leder/fagutvikler, lege, PhD-stud. Illustrasjonsfoto Foto: Herman Dreyer 3

Detaljer

Drift av nettverk innen kreftomsorg og lindrende behandling.

Drift av nettverk innen kreftomsorg og lindrende behandling. Drift av nettverk innen kreftomsorg og lindrende behandling. Et vedlegg til Delavtale nr. 2d Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for palliasjon mellom Helse Stavanger og kommunene i Helse Stavanger foretaksområde

Detaljer

Målsetting. Formålet Nettverk i kreftomsorg og lindrande behandling Helse Bergen foretaksområde

Målsetting. Formålet Nettverk i kreftomsorg og lindrande behandling Helse Bergen foretaksområde Nettverk i kreftomsorg og lindrande behandling Helse Bergen foretaksområde Målsetting Etter denne timen skal du: Ann-Kristin Øren leder av driftsgruppen for sykepleienettverket Tone-Lise Frantzen leder

Detaljer

Samarbeidsprosjekt mellom Haugesund kommune og Den norske kirke Haugesund:

Samarbeidsprosjekt mellom Haugesund kommune og Den norske kirke Haugesund: Samarbeidsprosjekt mellom Haugesund kommune og Den norske kirke Haugesund: Kompetansehevende tiltak for å styrke åndelig og eksistensiell omsorg hos alvorlig syke og døende, og for å bedre ivareta pårørende

Detaljer

Hospice gjennom 50 år og veien videre? Joran Slaaen, Seksjonsleder Hospice Lovisenberg Senter for Lindring og Livshjelp

Hospice gjennom 50 år og veien videre? Joran Slaaen, Seksjonsleder Hospice Lovisenberg Senter for Lindring og Livshjelp Hospice gjennom 50 år og veien videre? 2017 Joran Slaaen, Seksjonsleder Hospice Lovisenberg Senter for Lindring og Livshjelp Hospice i historisk perspektiv Middelalderen: «Hospice» kommer fra et latinske

Detaljer

Frivillighetskoordinatorer i alle kommuner og på alle sykehjem NASJONALT OPPLÆRINGSPROGRAM FOR FRIVILLIGHETSKOORDINATORER ELDREOMSORG

Frivillighetskoordinatorer i alle kommuner og på alle sykehjem NASJONALT OPPLÆRINGSPROGRAM FOR FRIVILLIGHETSKOORDINATORER ELDREOMSORG DEN ER RIK, SOM TAKKER DEN SOM TAR IMOT CANETTI Frivillighetskoordinatorer i alle kommuner og på alle sykehjem NASJONALT OPPLÆRINGSPROGRAM FOR FRIVILLIGHETSKOORDINATORER ELDREOMSORG Frivillig innsats gir

Detaljer

Lill- Karin Aanes. Daglig leder i Stiftelsen Termik Sykepleier med videreutdanning i palliativ omsorg. 18. september 2012

Lill- Karin Aanes. Daglig leder i Stiftelsen Termik Sykepleier med videreutdanning i palliativ omsorg. 18. september 2012 Lill- Karin Aanes Daglig leder i Stiftelsen Termik Sykepleier med videreutdanning i palliativ omsorg Åpen dør Villige hender Varme hjerter Formål: Å bruke frivillige til avlasting og støtte for alvorlig

Detaljer

2.time Den døende pasienten. November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud

2.time Den døende pasienten. November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud 2.time Den døende pasienten November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud Når er pasienten døende? Vi arbeider i grupper med temaet: Hver gruppe skriver ned tanker rundt: Hva er tegn på at

Detaljer

Sluttrapport Rehabilitering 2014/RBM «Undervisningsfilmer for helsepersonell»

Sluttrapport Rehabilitering 2014/RBM «Undervisningsfilmer for helsepersonell» 1 Sluttrapport Rehabilitering 2014/RBM 9502 «Undervisningsfilmer for helsepersonell» Hospice Lovisenberg Senter for Lindring og Livshjelp i samarbeid med Kreftforeningen 2 Forord Rapporten beskriver arbeidet

Detaljer

KREFTKOORDINATOR ASTRI CECILIE S. MOE

KREFTKOORDINATOR ASTRI CECILIE S. MOE HELSENETTVERKSMØTE 5 JUNI 2014 KREFTKOORDINATOR ASTRI CECILIE S. MOE LYNGDAL OG HÆGEBOSTAD Disposisjon Hva er en kreftkoordinator? Erfaringer som kreftkoordinator Hvor går veien videre? - Er det aktuelt

Detaljer

Barn som pårørende en naturlig del av helsetjenesten. Leder BarnsBeste Siri Gjesdahl

Barn som pårørende en naturlig del av helsetjenesten. Leder BarnsBeste Siri Gjesdahl Barn som pårørende en naturlig del av helsetjenesten Leder BarnsBeste Siri Gjesdahl Lovbestemmelser Helsepersonell 10 a pasientens barn og søsken 10 b barn og søsken som er etterlatte 25 tredje ledd samarbeidende

Detaljer

Pårørende til personer med demens. Avslutningsseminar Demensomsorgens ABC

Pårørende til personer med demens. Avslutningsseminar Demensomsorgens ABC Pårørende til personer med demens Avslutningsseminar Demensomsorgens ABC Statped, Gjøvik, 4. juni 2019 Veileder om pårørende i helse- og omsorgstjenesten Pårørende til pasienter og brukere skal bli sett,

Detaljer

PALLIATIV BEHANDLING fra helsepolitiske føringer til konkrete tiltak PALLIATIVT TEAM NORDLANDSSYKEHUSET BODØ Mo i Rana 18.02.10 Fra helsepolitiske føringer til nasjonale standarder og konkrete tiltak NOU

Detaljer

Frivillige i omsorgen for alvorlig syke og deres pårørende. Frøydis Stubhaug, koordinator innen lindrende omsorg

Frivillige i omsorgen for alvorlig syke og deres pårørende. Frøydis Stubhaug, koordinator innen lindrende omsorg Frivillige i omsorgen for alvorlig syke og deres pårørende Frøydis Stubhaug, koordinator innen lindrende omsorg Palliativ omsorg betyr å slå en kappe av omsorg rundt - den alvorlig syke - de pårørende

Detaljer

Palliativ Plan - å være to skritt foran..

Palliativ Plan - å være to skritt foran.. Palliativ Plan - å være to skritt foran.. Advance Care Planning (APC) Tanja Alme, kreftsykepleier, Kreftkoordinator Sula kommune Bardo Driller, overlege Kreftpoliklinikk / Palliativt team Molde Palliasjon

Detaljer

Rehabilitering: Lovgrunnlag, strategier og intensjoner. Eyrun Thune, rådgiver rehabilitering, Kreftforeningen

Rehabilitering: Lovgrunnlag, strategier og intensjoner. Eyrun Thune, rådgiver rehabilitering, Kreftforeningen : Lovgrunnlag, strategier og intensjoner Eyrun Thune, rådgiver rehabilitering, Kreftforeningen Disposisjon Definisjon rehabilitering Regelverk og sentrale dokumenter Hallgeir forteller Aktører i rehabiliteringsprosessen

Detaljer

Ny veileder om pårørende i helse- og omsorgstjenesten Nettverk koordinatorer i Østfold, 16.6, 2017

Ny veileder om pårørende i helse- og omsorgstjenesten Nettverk koordinatorer i Østfold, 16.6, 2017 Ny veileder om pårørende i helse- og omsorgstjenesten Nettverk koordinatorer i Østfold, 16.6, 2017 Hvorfor en ny veileder om pårørende? Forrige pårørendeveileder 2008 Regelverk om barn som pårørende 2010

Detaljer

Ny veileder om pårørende i helse- og omsorgstjenesten

Ny veileder om pårørende i helse- og omsorgstjenesten Ny veileder om pårørende i helse- og omsorgstjenesten Innhold i presentasjonen Hvorfor en ny pårørendeveileder? Mål og målgrupper Prosess med å lage veilederen Voksne pårørendes behov Barn som pårørende

Detaljer

Hvordan ivaretas Nasjonale faglige råd for lindrende behandling i livets sluttfase i Asker?

Hvordan ivaretas Nasjonale faglige råd for lindrende behandling i livets sluttfase i Asker? Hvordan ivaretas Nasjonale faglige råd for lindrende behandling i livets sluttfase i Asker? Kommunalt råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne 21 november 2018 Anne Eriksen, kreftkoordinator i Asker

Detaljer

VEILEDNING TIL PÅRØRENDE

VEILEDNING TIL PÅRØRENDE VEILEDNING TIL PÅRØRENDE R E K S 2 4. J A N U A R K A R I N H A M M E R K R E F T K O O R D I N AT O R G J Ø V I K K O M M U N E Bakgrunn for denne undervisningen Bakgrunn for veilederen Synliggjøre, anerkjenne

Detaljer

«Fylkesmannens rolle i gjennomføringen av kvalitetsreformen» v/seniorrådgiver Monica Carmen Gåsvatn

«Fylkesmannens rolle i gjennomføringen av kvalitetsreformen» v/seniorrådgiver Monica Carmen Gåsvatn «Fylkesmannens rolle i gjennomføringen av kvalitetsreformen» v/seniorrådgiver Monica Carmen Gåsvatn Fylkesmannen myndighet og ansvar Fylkesmannen er tillagt en rekke oppgaver fra departement, direktorat

Detaljer

DEN DØENDE PASIENTEN. Av Cheneso Moumakwa koordinerende sykehjemslege Rissa sykehjem

DEN DØENDE PASIENTEN. Av Cheneso Moumakwa koordinerende sykehjemslege Rissa sykehjem DEN DØENDE PASIENTEN Av Cheneso Moumakwa koordinerende sykehjemslege Rissa sykehjem Pasienten er døende. Er pasienten døende? En viktig og ofte vanskelig klinisk vurdering. PASIENT KAN VEKSLE MELLOM BEDRING

Detaljer

Veileder om pårørende i helse- og omsorgstjenesten Hamar 9. november 2017

Veileder om pårørende i helse- og omsorgstjenesten Hamar 9. november 2017 Veileder om pårørende i helse- og omsorgstjenesten Hamar 9. november 2017 Hvorfor en ny veileder om pårørende? Forrige pårørendeveileder 2008 Regelverk om barn som pårørende 2010 Program for en aktiv og

Detaljer

Ofte 3 symptom samtidig Kartleggingsskjemaer

Ofte 3 symptom samtidig Kartleggingsskjemaer Grunnleggende palliasjon ivaretar: INNFØRING I RELEVANTE VERKTØY ESAS-R INDIVIDUELL PLAN Kartlegging av symptomer og plager Symptomlindring Informasjon og kommunikasjon Ivaretakelse av pårørende osv ANN-KRISTIN

Detaljer

TRONDHEIM KOMMUNE. for ressurssykepleiere i fagnettverk for kreft og palliasjon i Midt- Norge

TRONDHEIM KOMMUNE. for ressurssykepleiere i fagnettverk for kreft og palliasjon i Midt- Norge TRONDHEIM KOMMUNE KLÆBU KOMMUNE Kompetanseplan for ressurssykepleiere i fagnettverk for kreft og palliasjon i Midt- Norge Mål Å bidra til at ressurssykepleier opparbeider kunnskaper, ferdigheter og holdninger

Detaljer

Nasjonale satsninger i palliasjon og veien videre. Sjur Bjørnar Hanssen, seniorrådgiver, Helsedirektoratet

Nasjonale satsninger i palliasjon og veien videre. Sjur Bjørnar Hanssen, seniorrådgiver, Helsedirektoratet Nasjonale satsninger i palliasjon og veien videre Sjur Bjørnar Hanssen, seniorrådgiver, Helsedirektoratet Innhold i presentasjonen Helsedirektoratets visjon og rolle Igangsatte aktiviteter på bakgrunn

Detaljer

Lavterskelkonferanse, Holmen fjordhotell 8. juni 2015 Førsteamanuensis dr. juris Alice Kjellevold Universitetet i Stavanger, Institutt for helsefag

Lavterskelkonferanse, Holmen fjordhotell 8. juni 2015 Førsteamanuensis dr. juris Alice Kjellevold Universitetet i Stavanger, Institutt for helsefag Lavterskelkonferanse, Holmen fjordhotell 8. juni 2015 Førsteamanuensis dr. juris Alice Kjellevold Universitetet i Stavanger, Institutt for helsefag I offentlige dokumenter er det nå gjennomgående at pårørende

Detaljer

Ny veileder om pårørende i helse- og omsorgstjenesten

Ny veileder om pårørende i helse- og omsorgstjenesten Ny veileder om pårørende i helse- og omsorgstjenesten Pårørende til pasienter og brukere skal bli sett, hørt og fulgt opp av helsepersonell som involverer og støtter dem. Dette gjelder uansett om den pårørende

Detaljer

MODELL BYDELSKOORDINATOR i bydeler/kommuner

MODELL BYDELSKOORDINATOR i bydeler/kommuner Sykepleie til alvorlig syke og døende pasienter MODELL BYDELSKOORDINATOR i bydeler/kommuner Samarbeid Oslo kommune og Kreftforeningen Utarbeidet av følgende bydeler i Oslo; Alna, Bjerke, Grorud, Stovner,

Detaljer

FRISKLIVSDOSETTEN EN AKTIV OG MENINGSFULL HVERDAG PROSJEKTPERIODE: HØSTEN 2013 TIL HØSTEN 2015 HISTORIEN OM EN GRAFISK PROFIL

FRISKLIVSDOSETTEN EN AKTIV OG MENINGSFULL HVERDAG PROSJEKTPERIODE: HØSTEN 2013 TIL HØSTEN 2015 HISTORIEN OM EN GRAFISK PROFIL Foto: Connie Slettan Olsen FRISKLIVSDOSETTEN EN AKTIV OG MENINGSFULL HVERDAG PROSJEKTPERIODE: HØSTEN 2013 TIL HØSTEN 2015 Hva er Frisklivsdosetten? Det er kjent at meningsfull aktivitet, som i størst mulig

Detaljer

Å ta i bruk tiltaksplan for døyande i Kvinnherad kommune

Å ta i bruk tiltaksplan for døyande i Kvinnherad kommune Å ta i bruk tiltaksplan for døyande i Kvinnherad kommune Den døyande pasienten WHO- har utarbeida retningslinjer for behandling av døyande: den døyande skal vere informert om at han er døyande for å kunne

Detaljer

KREFTKOORDINATOR 12/ Kreftkoordinator

KREFTKOORDINATOR 12/ Kreftkoordinator KREFTKOORDINATOR 12/3-2014 LYNGDAL/HÆGEBOSTAD: LINDESNESREGIONEN: SØGNE/SONGDALEN: KRISTIANSAND: VENNESLA/IVELAND: ASTRI CECILIE S. MOE EVA MARIE LINDBAKK LINDA HANISCH HAFDIS HELGADOTTIR SOLFRID FREDRIKSEN

Detaljer

Palliativ omsorg og behandling i kommunene

Palliativ omsorg og behandling i kommunene Palliativ omsorg og behandling i kommunene Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helse- og omsorgstjenesten 02.12.13 Nina Aass Seksjonsleder, professor i palliativ medisin Avdeling for kreftbehandling,

Detaljer

Trender og utviklingstrekk sett i lys av samhandlingsreformen

Trender og utviklingstrekk sett i lys av samhandlingsreformen Trender og utviklingstrekk sett i lys av samhandlingsreformen FOREDRAG 15.02.2015 DAGLIG LEDER VED SENTER FOR OMSORGSFORSKNING, MIDT-NORGE- KIRSTEN LANGE Senter for Omsorgsforskning, Midt-Norge - hvem

Detaljer

Frivillig arbeid i de kommunale omsorgstjenestene. Én logikk eller fler?

Frivillig arbeid i de kommunale omsorgstjenestene. Én logikk eller fler? Frivillig arbeid i de kommunale omsorgstjenestene Én logikk eller fler? Økt fokus på frivillighet de senere år Fra 1990-tallet og utover har det vært økende politisk interesse og verdsetting av frivillighet

Detaljer

Pasient- og brukerombudet i Buskerud

Pasient- og brukerombudet i Buskerud Pasient- og brukerombudet i Buskerud 07.03.19 Pasient- og brukerombudet i Buskerud Anne-Lene Egeland Arnesen - Pasient- og brukerombud Det er 5 ansatte ved kontoret i Tollbugata 51 - Drammen De ansatte

Detaljer

Oslo kommune Byrådsavdeling for eldre, helse og arbeid

Oslo kommune Byrådsavdeling for eldre, helse og arbeid Oslo kommune Byrådsavdeling for eldre, helse og arbeid Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 Dep 0030 OSLO Dato: 31.05.2018 Deres ref: Vår ref (saksnr): Saksbeh: Arkivkode: 201706837-18 Eva Graziano,

Detaljer

Mål: Bidra til at helse- og omsorgstilbudet til pasienter og pårørende er av høy kvalitet

Mål: Bidra til at helse- og omsorgstilbudet til pasienter og pårørende er av høy kvalitet Nettverk i kreftomsorg og lindrende behandling i Helse Bergen foretaksområde ÅRSPLAN 2018 Årsplanen bygger på følgende dokumenter: Avtale om drift av nettverk i kreftomsorg og lindrande behandling i Helse

Detaljer

Nasjonal strategi for frivillig arbeid på helse-og omsorgsfeltet

Nasjonal strategi for frivillig arbeid på helse-og omsorgsfeltet Helse- og omsorgsdepartementet Nasjonal strategi for frivillig arbeid på helse-og omsorgsfeltet Ida Marie Holmin, Frivillighet Norge og Ann Kristin Andresen, Helse- og omsorgsdepartementet Omsorgskonferansen

Detaljer

Fræna kommune og Eide kommune er likestilte parter i prosjektet.

Fræna kommune og Eide kommune er likestilte parter i prosjektet. PROSJEKTINFORMASJON Lindrende behandling; kompetanseheving og samhandling Navn på prosjektet LINDRING PÅ TVERS Deltakere: Lindring på tvers er et samarbeidsprosjekt mellom Fræna kommune, Eide kommune og

Detaljer

Når er en pasient døende?

Når er en pasient døende? Når er en pasient døende? XYZ Agenda Hva er palliasjon Når er pasienten døende? Tidlige endringer De siste levedager Døden er ikke så skremmende som før. Folk jeg var glad i har gått foran og kvistet løype.

Detaljer

FAGDAG INNEN PALLIASJON OG DEMENS Hildegunn Ervik Sønning

FAGDAG INNEN PALLIASJON OG DEMENS Hildegunn Ervik Sønning PALLIASJONSBEGREPET FAGDAG INNEN PALLIASJON OG DEMENS Hildegunn Ervik Sønning 1 Palliasjon Palliasjon er aktiv behandling, pleie og omsorg for pasienter med uhelbredelig sykdom og kort forventet levetid.

Detaljer

Omsorg for alvorlig syke og døende i Ringerike kommune

Omsorg for alvorlig syke og døende i Ringerike kommune Omsorg for alvorlig syke og døende i Ringerike kommune 1. Innledning Ringerike kommune har i flere år arbeidet for å bedre omsorgen for alvorlig syke og døende og deres pårørende. I Ringerike kommune er

Detaljer

Frivillige i omsorgen for alvorlig syke og deres pårørende. Åshild Berg Kaldestad

Frivillige i omsorgen for alvorlig syke og deres pårørende. Åshild Berg Kaldestad Frivillige i omsorgen for alvorlig syke og deres pårørende Åshild Berg Kaldestad Palliativ omsorg betyr å slå en kappe av omsorg rundt - den alvorlig syke - de pårørende Det er en omsorg der en støtter

Detaljer

Pasienter og pårørendes rettigheter i en palliativ fase. Hanna Baardsen Kreftomsorg Rogaland

Pasienter og pårørendes rettigheter i en palliativ fase. Hanna Baardsen Kreftomsorg Rogaland Pasienter og pårørendes rettigheter i en palliativ fase Hanna Baardsen Kreftomsorg Rogaland Palliativ fase Den palliative fase er en prosess som starter når det erkjennes at sykdom er uhelbredelig og som

Detaljer

Kursopplegg Lindrende omsorg Kommunene Vest-Agder 3.samling

Kursopplegg Lindrende omsorg Kommunene Vest-Agder 3.samling Kursopplegg Lindrende omsorg Kommunene Vest-Agder 3.samling Målgruppe: Hjelpepleiere, omsorgsarbeidere, helsefagarbeidere og assistenter Utarbeidet av Tove Torjussen og Carina Lauvsland 2008 Revidert av

Detaljer

Palliasjon i sykehjem. Anne-Marthe B. Hydal 22.9.11

Palliasjon i sykehjem. Anne-Marthe B. Hydal 22.9.11 Palliasjon i sykehjem Anne-Marthe B. Hydal 22.9.11 Kongsbergmodellen i palliasjon Kommunen har de siste årene jobbet systematisk for å sikre en helhetlig behandlingskjede for alvorlig syke og døende. 2002

Detaljer

Å komme på besøk for en stund- åndelig/eksistensiell omsorg. Sykehusprest Helge Hansen, 25. april 2018

Å komme på besøk for en stund- åndelig/eksistensiell omsorg. Sykehusprest Helge Hansen, 25. april 2018 Å komme på besøk for en stund- åndelig/eksistensiell omsorg Sykehusprest Helge Hansen, 25. april 2018 Hvem bor her? Å være en gjest hos den andre Per 85 år Historien om et liv Hva er viktig for Per? God

Detaljer

Individuell plan for palliative pasienter. Kompetanseprogram i palliasjon 20.09.11. Kristin Eikill

Individuell plan for palliative pasienter. Kompetanseprogram i palliasjon 20.09.11. Kristin Eikill Individuell plan for palliative pasienter Kompetanseprogram i palliasjon 20.09.11. Kristin Eikill Individuell plan St.meld.nr.47 Samhandlingsreformen Syke folk, er redde folk. De leter etter ett legemiddel

Detaljer

* (Palliativ) BEHANDLING OG OMSORG

* (Palliativ) BEHANDLING OG OMSORG Fagdag 16.10.2017 Sigmund Nakkim - sykehusprest (Palliativ) BEHANDLING OG OMSORG KOMMUNIKASJON mye mer enn samtale SAMTALEN: - Symptomlindring.. - Ivareta verdighet.. - Etisk forsvarlighet.. MMM 1 Av personalets

Detaljer

Omsorg ved livets slutt

Omsorg ved livets slutt Omsorg ved livets slutt - barn som pårørende av alvorlig syke og døende v/generalsekretær Randi Talseth, Voksne for Barn Gardermoen, 28.10.16 Hvem er Voksne for Barn? o voksne som bryr oss om barn o ideell

Detaljer

Elisabeth Høstland Søbstad helsehus Pårørendearbeid. Foto: Helén Eliassen

Elisabeth Høstland Søbstad helsehus Pårørendearbeid. Foto: Helén Eliassen Elisabeth Høstland Søbstad helsehus 2013 Pårørendearbeid Foto: Helén Eliassen 1 Demensplan 2015 Ca 70 000 personer med demens i Norge Hver person med demens har 4 pårørende ( ca 280 000 pårørende som i

Detaljer

Regionalt kompetansesenter for lindrende behandling - Lindring i nord LIN

Regionalt kompetansesenter for lindrende behandling - Lindring i nord LIN Regionalt kompetansesenter for lindrende behandling - Lindring i nord LIN Bakgrunn Bakgrunn NOU 1997: 20 NASJONAL KREFTPLAN NOU 1999:2 LIVSHJELP Behandling, pleie, og omsorg for uhelbredelig syke og døende

Detaljer

Samfunnet er i stadig endring og mange flytter oftere enn før. Foreldre opplever store krav om alltid å være gode foreldre til enhver tid.

Samfunnet er i stadig endring og mange flytter oftere enn før. Foreldre opplever store krav om alltid å være gode foreldre til enhver tid. Samfunnet er i stadig endring og mange flytter oftere enn før. Foreldre opplever store krav om alltid å være gode foreldre til enhver tid. Småbarnsfamilier er utsatt når nettverk må forlates, og det kan

Detaljer

Pårørendes rett til informasjon og

Pårørendes rett til informasjon og Pårørendes rett til informasjon og medvirkning Forelesning for lokalt nettverk om psykiske lidelser og utfordrende atferd hos personer med utviklingshemning Helse Bergen / Helse Stavanger 21. november

Detaljer

Nasjonal kompetanseenhet for minoritetshelse

Nasjonal kompetanseenhet for minoritetshelse NAKMI Nasjonal kompetanseenhet for minoritetshelse et tverrfaglig kompetansesenter som arbeider for å fremme kunnskap om helse og omsorg for mennesker med etnisk minoritetsbakgrunn gjennom kunnskapsformidling

Detaljer

Læreplan i helsearbeiderfaget Vg3 / opplæring i bedrift

Læreplan i helsearbeiderfaget Vg3 / opplæring i bedrift Læreplan i helsearbeiderfaget Vg3 / opplæring i bedrift Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 21. april 2016 etter delegasjon i brev av 13. september 2013 fra Kunnskapsdepartementet med hjemmel

Detaljer

Barn som pårørende. Fjernundervisning for fysikalsk medisin og rehabilitering, 06.10.15. Kerstin Söderström

Barn som pårørende. Fjernundervisning for fysikalsk medisin og rehabilitering, 06.10.15. Kerstin Söderström Barn som pårørende Fjernundervisning for fysikalsk medisin og rehabilitering, 06.10.15 Kerstin Söderström Psykologspesialist PhD, prosjektleder Barnet i mente v/si og postdoktor i Mosaikkprosjektet v/hil

Detaljer

RESSURSGRUPPE FOR INNFØRING AV PALLIATIV PLAN I MØRE OG ROMSDAL KREFTKOORDINATOR/PROSJEKTLEIAR TANJA ALME

RESSURSGRUPPE FOR INNFØRING AV PALLIATIV PLAN I MØRE OG ROMSDAL KREFTKOORDINATOR/PROSJEKTLEIAR TANJA ALME RESSURSGRUPPE FOR INNFØRING AV PALLIATIV PLAN I MØRE OG ROMSDAL KREFTKOORDINATOR/PROSJEKTLEIAR TANJA ALME PALLIASJON Samhandlingsreforma har ført til endra ansvar og oppgåvefordeling mellom kommune og

Detaljer

Barnepalliasjon Hvordan ser fremtiden ut?

Barnepalliasjon Hvordan ser fremtiden ut? Barnepalliasjon Hvordan ser fremtiden ut? Tverrfaglig seminar barnesmerteforeningen 6. mai Lovisenberg Diakonale Høgskole, Oslo Av Natasha Pedersen, generalsekretær og fagansvarlig Foreningen for barnepalliasjon

Detaljer

Kurs i Lindrende Behandling 11.-13.03.2015

Kurs i Lindrende Behandling 11.-13.03.2015 Kurs i Lindrende Behandling 11.-13.03.2015 Regionalt kompetansesenter for lindrende behandling, Lindring i nord - Lindrende behandling ved kreftsykepleier Bodil Trosten Lindring i nord Sentrale oppgaver:

Detaljer

Koordinator Ansvarsgruppe Opplæring. 05.11.15 Kari Gregersen Næss, Verdal og Inger Lise Helgesen, Levanger

Koordinator Ansvarsgruppe Opplæring. 05.11.15 Kari Gregersen Næss, Verdal og Inger Lise Helgesen, Levanger Koordinator Ansvarsgruppe Opplæring 05.11.15 Kari Gregersen Næss, Verdal og Inger Lise Helgesen, Levanger Retten til individuell plan 16 Pasientens og brukerens rettigheter "Pasient og bruker med behov

Detaljer

LIVETS SISTE DAGER - LOVER, RETNINGSLINJER OG REGLER. Tysvær,

LIVETS SISTE DAGER - LOVER, RETNINGSLINJER OG REGLER. Tysvær, LIVETS SISTE DAGER - LOVER, RETNINGSLINJER OG REGLER Tysvær, 28.2.2018 1 «Hvis man ikke kjenner fortiden, forstår man ikke nåtiden og egner seg ikke til å forme fremtiden» -Simone Weil 2 Juridisk-medisinsk

Detaljer

Samhandling om pasientopplæring

Samhandling om pasientopplæring Samhandling om pasientopplæring Regional konferanse 17.februat 2010 Hilde Strøm Solberg, stipendiat, NTNU Trondheim kommune Samhandling Samhandling er uttrykk for helse og omsorgstjenestenes evne til oppgavefordeling

Detaljer

ANSATTHISTORIE. Helsepedagogikk Sidsel Riisberg Paulsen. I motsetning til Pasienthistorie, Brukerhistorie?

ANSATTHISTORIE. Helsepedagogikk Sidsel Riisberg Paulsen. I motsetning til Pasienthistorie, Brukerhistorie? Helsepedagogikk 12.10.2016 ANSATTHISTORIE I motsetning til Pasienthistorie, Brukerhistorie? Min historie Sidsel Riisberg Paulsen Kreftsykepleier Sandefjord Helsepedagogikk hva og hvorfor? Helsepedagogikk

Detaljer

Innhold. Forord... 11. 1 Hjemmesykepleiens bakgrunn og rammer... 14. 2 Hjemmesykepleie som fagområde... 23. 3 Pasientens hjem som arbeidsarena...

Innhold. Forord... 11. 1 Hjemmesykepleiens bakgrunn og rammer... 14. 2 Hjemmesykepleie som fagområde... 23. 3 Pasientens hjem som arbeidsarena... Innhold Forord... 11 1 Hjemmesykepleiens bakgrunn og rammer... 14 Den historiske utviklingen av hjemmesykepleien... 14 Fra familieomsorg til offentlig omsorg... 15 Økning i antall pasienter og ansatte...

Detaljer

VERDIGHET FOR SÅRBARE GAMLE KHSO

VERDIGHET FOR SÅRBARE GAMLE KHSO VERDIGHET FOR SÅRBARE GAMLE KHSO 17.10.2018 ODD J ORDHEIM, D a glig leder SILJE B. EIKEMO, Leder Avd. helse og omsorg 1 2 Oversikt Verdigrunnlag og bakgrunn Arbeidsområder Verdighet for sårbare gamle Nasjonale

Detaljer

Disposisjon. Utfordringer. Kreftomsorg. Å få kreft

Disposisjon. Utfordringer. Kreftomsorg. Å få kreft Disposisjon Kreftomsorg og lindrende behandling: Hva kjennetegner fagfeltet og hva kjennetegner den palliative pasienten? Dagny Faksvåg Haugen Kompetansesenter i lindrande behandling Helseregion Vest Kreftomsorg

Detaljer

MELDING OM BEHOV FOR INDIVIDUELL PLAN

MELDING OM BEHOV FOR INDIVIDUELL PLAN Rev.Februar 2012 MELDING OM BEHOV FOR INDIVIDUELL PLAN - Informasjon om individuell plan - Prosedyre for melding - Meldingsskjema - Erklæring om samtykke HVA ER EN INDIVIDUELL PLAN? er et samarbeidsdokument

Detaljer

Hvordan sikrer vi god nok oppfølging og inkludering av barn som pårørende i helsetjenestene?

Hvordan sikrer vi god nok oppfølging og inkludering av barn som pårørende i helsetjenestene? Hvordan sikrer vi god nok oppfølging og inkludering av barn som pårørende i helsetjenestene? Siri Gjesdahl Leder Nasjonalt kompetansenettverk for barn som pårørende BarnsBeste 3 Lovbestemmelser Helsepersonelloven

Detaljer

Borte bra, men hjemme best?

Borte bra, men hjemme best? Borte bra, men hjemme best? Hjemmetid hjemmedød Wenche Krohn Tetlie Lindrende team SSK 07.11.17 Palliativ care = lindrende behandling, pleie og omsorg. Kan og bør iverksettes for alle diagnosegrupper i

Detaljer

Demensplan Måsøy Kommune

Demensplan Måsøy Kommune Demensplan Måsøy Kommune 2017-2020 Kommunenes plan tar utgangspunkt i Demensplan 2015 og Demensplan 2020 fra helsedirektoratet og er knyttet til utfordringer Måsøy kommune står overfor i årene fremover.

Detaljer

Livshjelp til det sviktende hjertet palliasjon på hjerteavdelingen

Livshjelp til det sviktende hjertet palliasjon på hjerteavdelingen Livshjelp til det sviktende hjertet palliasjon på hjerteavdelingen Spesialsykepleier Cathrine Gjeitsund, Hjerteavdelingen, HUS Hvordan blir den siste tiden? Palliativ eller lindrende behandling er aktiv,

Detaljer

KIRKENS BYMISJONS RÅD OG TIPS I FRIVILLIGARBEIDET:

KIRKENS BYMISJONS RÅD OG TIPS I FRIVILLIGARBEIDET: FRIVILLIGHET I HELSE- OG OMSORGSTJENESTEN KIRKENS BYMISJONS RÅD OG TIPS I FRIVILLIGARBEIDET: TIL DEG SOM ER POLITIKER ELLER BYRÅKRAT Målet med frivillighet er å øke kvaliteten på tjenesten og livskvaliteten

Detaljer

Samarbeid med pårørende Dalane seminar 4. desember 2015

Samarbeid med pårørende Dalane seminar 4. desember 2015 Samarbeid med pårørende Dalane seminar 4. desember 2015 Alice Kjellevold Professor, Institutt for helsefag Universitetet i Stavanger uis.no 07.12.2015 Samarbeid med pårørende rettslig regulering Hovedpunkter

Detaljer

6. seksjon Eksistensiell/ åndelig omsorg. November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud

6. seksjon Eksistensiell/ åndelig omsorg. November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud 6. seksjon Eksistensiell/ åndelig omsorg November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud Åndelig/ eksistensiell omsorg Vi derfinerer det åndelige området som helheten av de eksistensielle spørsmålene

Detaljer

Rolle og funksjon for ressurssykepleiere i Kompetansenettverket. v/kathrine Brenne og Anette Skurdal Botnen

Rolle og funksjon for ressurssykepleiere i Kompetansenettverket. v/kathrine Brenne og Anette Skurdal Botnen Rolle og funksjon for ressurssykepleiere i Kompetansenettverket. v/kathrine Brenne og Anette Skurdal Botnen Først et lite tilbakeblikk I 2018 ble styringsgruppen til Ressurssykepleiernettverket lagt ned.

Detaljer

UTVIKLINGSMÅL Ottestad sykehjem, Undervisningssykehjem i Hedmark 2010 2013

UTVIKLINGSMÅL Ottestad sykehjem, Undervisningssykehjem i Hedmark 2010 2013 UTVIKLINGSMÅL Ottestad sykehjem, Undervisningssykehjem i Hedmark 2010 2013 Ingen kan klare alt, heller ikke vi! Det er derfor nødvendig å velge ut noen satsningsområder som gjør oss i stand til å målrette

Detaljer

Fagdag Sundvollen. Palliativ enhet. amhandling alvorlig syke pasienter. Onsdag 30.05.12

Fagdag Sundvollen. Palliativ enhet. amhandling alvorlig syke pasienter. Onsdag 30.05.12 Fagdag Sundvollen amhandling alvorlig syke pasienter Onsdag 30.05.12 Markset Lia tsykepleier Sykehuset Telemark Ronny Dalene HF Lege Palliativ enhet Palliasjon i Telemark Palliativ enhet - Kompetansebase

Detaljer

Kvalitet i eldreomsorg Orkdal helsetun

Kvalitet i eldreomsorg Orkdal helsetun Kvalitet i eldreomsorg helsetun BAKGRUNN 1 Revisjon Midt-Norge har fått i oppdrag å gjennomføre en forvaltningsrevisjon av kvalitet i eldreomsorg og hjemmetjenesten. I Plan for forvaltningsrevisjon er

Detaljer

ÅRSPLAN Pasient- og pårørendearbeid. Nettverk i kreftomsorg og lindrende behandling i Helse Bergen foretaksområde

ÅRSPLAN Pasient- og pårørendearbeid. Nettverk i kreftomsorg og lindrende behandling i Helse Bergen foretaksområde Nettverk i kreftomsorg og lindrende behandling i Helse Bergen foretaksområde ÅRSPLAN 2017 Årsplanen bygger på følgende dokumenter: Avtale om drift av nettverk i kreftomsorg og lindrande behandling i Helse

Detaljer