Møteinnkalling. Politisk nemnd for barn og unge Værnesregionen

Transkript

1 Møteinnkalling Utvalg: Møtested: Politisk nemnd for barn og unge Værnesregionen Rådhuset Dato: Tidspunkt: 09:00 12:00 Eventuelt forfall må meldes snarest på mail til eller på SMS til Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. Møtedokumentene finnes på kommunens hjemmeside; Stjørdal, Renate Trøan Bjørshol/sign. leder Hanne Elin Ovesen sekretær -1-

2 Saksliste for Politisk nemnd for barn og unge Værnesregionen i møte PS 14/16 Innhold Godkjenning av møteinnkalling U.off. PS 15/16 VR PPT - Årsrapport /1400 PS 16/16 Orientering: Status etter vedtak i Stjørdal kommunestyret PS 17/16 IKT-Strategi VR Oppvekst 2016/1914 PS 18/16 PS 19/16 Værnesregionen Barneverntjeneste - Tertialrapporter, årsrapporter og budsjettforslag Orienteringssaker 2016/1401 RS 1/16 ROS rapporten VR Barneverntjenesten 2016/3456 PS 20/16 PS 21/16 PS 22/16 Tverrfaglig samarbeid for barn og unge i et Folkehelseperspektiv VR modellen Eventuelt Godkjenning av møteprotokoll 2016/2749 Utvalgssaksnr Arkivsaksnr -2-

3 PS14/16Godkjenningavmøteinnkalling -3-

4 Arkiv: 212 Arkivsaksnr: 2016/ Saksbehandler: Rune Hegge Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Arbeidsutvalget Værnesregionen 40/ Politisk nemnd for barn og unge Værnesregionen 15/ VR PPT - Årsrapport 2015 Innstilling Vedtak i Arbeidsutvalget Værnesregionen Årsrapport 2015 godkjennes Behandling i Arbeidsutvalget Værnesregionen Rådmannens forslag til vedtak/innstilling: Årsrapport 2015 godkjennes. Vedlegg: Vedlegg: VR PPT - Årsrapport 2015 Saksopplysninger Se vedlegg. -4-

5 Årsrapport 2015 Pedagogisk Psykologisk Tjeneste Begivenheter Ingen venteliste - Enhetlig og forutsigbar tjeneste - To ansatte i videreutdanning i regi av UDIR - Politisk vedtak i Stjørdal kommune om nedbemanning av et årsverk fra medio Kristin Hognestad, konst.leder -5-

6 1. Organisasjon 1.1 Bemanning Tjenesten har pr faste ansatte (inkl. leder og merkantil). PPT har tidligere hatt utfordringer med høyt skifte av ansatte. Ved utgangen av 2015 har vi hatt kun en ny ansatt siste 2 ½ år. Vi ønsker å opprettholde stabilitet i bemanninga. I april 2015 gikk leder Turid Skumsvoll ut i svangerskapspermisjon. I perioden fra april til juli fungerte Frode Lauvsnes som leder, fra august 2015 har Kristin Hognestad vært leder for tjenesten. Turid Skumsvoll er tilbake i sin stilling i april Sykefravær Totalt på 5,3 % for Langtidsfraværet er redusert fra 2014 til 2015, korttidsfraværet har gått noe opp. Årsakene er i hovedsak ikke arbeidsplassrelaterte. 2. Resultatvurdering 2.1 Økonomi Fordelingsnøkkel jfr. samarbeidsavtale: Stjørdal 75 %, Meråker 5 %, Frosta 5 % Tydal 3,5 % og Selbu 11,5%. Positivt avvik skyldes i hovedsak mindreforbruk i lønnskostnader. I 2015 har tjenesten hatt en 100% stilling i vakanse store deler av året. Det er også svært vanskelig for tjenesten å -6-

7 sette inn vikar i kortere sykefravær eller små stillinger (ansatte som jobber i reduserte stillinger pga omsorg for små barn). Den totale arbeidsbelastningen i tjenesten er den samme, og med stillinger/deler av stillinger i vakanse, øker belastningen på de andre ansatte. 2.2Aktivitet (fagområde) Antall henvisninger har gått noe opp i Stjørdal i I Tydal har henvisningene gått ned. I Meråker og Frosta er det marginale endringer. Det er en tendens at henvisninger på førskole har vært økende de siste årene. Antall elever med tilrådning om spesialundervisning på grunnskole går ned i Stjørdal og på Frosta. Noe økning i Meråker. Tall fra SSB på andel elever med spesialundervisning i 2015 viser nedgang i Stjørdal (11,7 %), Tydal (15,8 %) og Frosta (8,3 %). Noe økning i Meråker (10,8 %) og Selbu (7,8 %). 3. Hovedutfordringer Selbu kommune ble en del av PPT i Værnesregionen Implementeringen har gått fint. Oppleves som positivt at alle de fem kommunene er en del av PPT i Værnesregionen. I desember 2015 fattet Stjørdal et kommunestyrevedtak der PPT skal redusere med et årsverk fra medio Dette medfører usikkerhet blant ansatte i tjenesten og konsekvensen vil bli mindre tilstedeværelse i barnehager og skoler. Vi er også bekymret for om en reduksjon i bemanningen vil føre til ventelister noe vi i aller høyeste grad vil unngå. Det ligger også administrative utfordringer i å bli pålagt å redusere med et årsverk av en kommune når PPT er en interkommunal tjeneste. Stjørdal kommune har også fattet et kommunestyrevedtak om å redusere andelen spesialundervisning, ned i 5 %. PPT er rådgivende og er pliktet til å anbefale spesialundervisning når en elev ikke har et tilfredsstillende utbytte av opplæringa. Ved en reduksjon i antall elever med spesialundervisning må det ordinære opplæringstilbudet styrkes. Dette er et arbeid som i stor grad bør styres og eies av skole og skoleeier for å oppnå ønsket effekt et bedre opplæringstilbud for alle elever. PPT er deltakende i arbeidsgruppa for bedre tilpassa opplæring i Stjørdal kommune etat oppvekst. Både nasjonalt og lokalt er det fokus på å redusere andelen elever med spesialundervisning. Tjenesten har derfor ønsket å øke sin kompetanse på å vurdere hvilke barn, elever og voksne som har behov for spesialpedagogisk -7-

8 hjelp/spesialundervisning, og hvem som kan ivaretas innenfor et ordinært barnehage- /skoletilbud. Dette har i større grad gjort oss oppmerksomme på at spesialundervisning også brukes som kompensasjon for utfordringer knyttet til helse- og/eller omsorgsbehov. -8-

9 PS16/16Orientering:StatusettervedtakiStjørdalkommunestyret

10 Arkiv: 056 Arkivsaksnr: 2016/ Saksbehandler: Marthe Abelsen Strømmen Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Arbeidsutvalget Værnesregionen 15/ Politisk nemnd for barn og unge Værnesregionen 17/ IKT-strategi VR Oppvekst Innstilling i Arbeidsutvalget Værnesregionen IKT-strategi VR Oppvekst tas til orientering. Behandling i Arbeidsutvalget Værnesregionen Orientering v/ Ann Kristin Geving, leder Fagråd Oppvekst og Anne Kari Ravlo, VARIT. Presentasjon sendes ut. Legges også frem for politisk nemnd og for oppvekstkomiteene i kommunene. Rådmannens forslag til vedtak/innstilling: IKT-strategi VR Oppvekst tas til orientering. Vedlegg: IKT-strategi VR Oppvekst Saksopplysninger: Viser til vedlegg. -10-

11 I K T - STR ATE GI VÆR N E SR E GI ON E NOP P VE KST -11- Frosta, Meråker, Selbu, Stjørdal, Tydal

12 Innholdsfortegnelse Bakgrunn... 2 Værnesregionen ekommunestrategi Arbeidsgruppas medlemmer... 2 Status Feide en kode i mitt hode... 3 Barnehage- og skoleportal... 3 Oppvekstadministrerende system (OAS)... 3 SMS-løsning... 3 IKT-plan... 3 Mobile Device Management... 3 Utstyr... 3 Software... 4 Kompetanse... 4 Tiltak Feide... 5 Barnehage- og skoleportal... 5 Oppvekstadministrerende system (OAS)... 5 IKT-plan... 5 Mobile Device Management (MDM)... 6 Utstyr... 6 Software... 6 Kompetanse... 7 Organiseringen av IKT-ressurser... 7 Fra visjon til implementering... 8 Handlingsplan... 9 VEDLEGG Teori: Hva er digital kompetanse? VEDLEGG Teori: Digital kompetanse i et systemperspektiv VEDLEGG Eksempel på plan for implementering av IKTplan.no

13 Bakgrunn Arbeidsutvalget (AU) i Værnesregionen oppfordrer til samarbeid på tvers av kommunene. Fagråd oppvekst ble i tråd med dette, etablert i april 2014, og består av etatsledere oppvekst i alle kommuner, leder for barnevern og leder for PPT, samt en representant fra Værnesregionen IT (VarIT). Fagrådet så tidlig at IKT er et naturlig samarbeidsområdet og oppnevnte høsten 2014 en arbeidsgruppe på tvers av kommunene, som skulle utarbeide en overordnet IKT-strategi for regionen. Denne skal være en fordypning av regionens ekommunestrategi, og være et arbeidsdokument for regionen, den enkelte kommune, den enkelte enhet og VarIT. Gjennom flere forskningsrapporter de siste årene har bl.a. NMC Horizon, ICT Megatrends, NMC Technology Outlook for Norwegian Schools gitt klare føringer på hva de tror blir nøkkelområder i de kommende årene i forhold til skole/utdanning og elektroniske støtte- og læreverktøy. Følgende er vektlagt: Mobilitet og bruk av mobiler, nettbrett og forskjellige enheter som støtte for læring (BYOD) Skytjenester med effektive samhandlingsløsninger som understøtter gruppearbeid, omvendt læring, fleksibilitet og effektiv utnyttelse av nettet og det hav av tjenester som finnes der Fleksibilitet og valgfrihet i forhold til arbeidssted og arbeidsform. Værnesregionen ekommunestrategi Oppvekstsektoren må ha noen grunnleggende tjenester og administrative verktøy på plass før det kan drives godt arbeid med IKT i barnehage og skole, også gjennom samarbeidet med hjemmet. Det er et klart mål at oppvekst i Værnesregionen skal samarbeide om felles IKT-løsninger, plattform og programvare der dette er hensiktsmessig. Dette er kostnadsbesparende, og bidrar til bedre ressursutnyttelse. Erfaringsdeling vil gi økt kompetanse og bedre kvalitet på tjenesten. Planen skal revideres hvert år, slik at den til enhver tid er oppdatert før nytt skoleår. Handlingsplan oppdateres to ganger pr. år. Strategi og handlingsplan må tilgjengeliggjøres for alle brukerne i VR. Arbeidsgruppas medlemmer Frosta: Ketil Løvrød, prorektor barneskole Frosta: Tone Ulvik, leder barnehage Selbu: Torbjørn M. Størseth, inspektør ungdomsskole Selbu: Stian Øhlen, lærer ungdomsskole Meråker: Jostein Myhre, lærer barne- og ungdomsskole Meråker: Wenche M. Pedersen, leder barnehage Stjørdal: Terje Bakken, rådgiver etat oppvekst Stjørdal: Morten Sagberg Johnsen, lærer ungdomsskole Stjørdal: Anders Krieg, lærer barneskole Tydal: Mona Moen Lien, inspektør barne- og ungdomsskole Stjørdal: Margit Eide, lærer voksenopplæring VarIT: Anne Kari Ravlo, koordinator IT/oppvekst -13-2

14 Status Feide en kode i mitt hode Feide - Felles Elektronisk IDEntitet - er Kunnskapsdepartementets valgte løsning for sikker identifisering i utdanningssektoren. Kommunene i Værnesregionen ble FEIDE-godkjent i 2012, og VarIT (som er vertsorganisasjon) benytter LifeCycleService (LCS) som «motor» for å ivareta sikker identifisering. Ansatte og elever (sluttbrukere) i VR oppvekst har egne FEIDE-IDer, og gjennom LCS kobles dette sammen (Single Sign On) med brukernavnet og passordet som opprettes pr. bruker for å få tilgang til kommunens datautstyr. Endres passordet oppdateres FEIDE automatisk. Sluttbrukere i Feide får tilgang til en rekke tjenester (gratis- og betalingstjenester) på WEB, og på alle disse tjenestene benyttes samme brukernavn og passord. (Tjenestene må aktiveres av kommunene Feide-berettigede på Barnehage- og skoleportal VR oppvekst har ikke felles barnehage- og skoleportal. Skolene i Selbu og Frosta benytter Fronter som LMS, Innsida som samarbeidsplattform for ansatte og kommunens hjemmeside for informasjon ut til verden. Meråker, Stjørdal og Tydal benytter Skolenett som LMS, samarbeidsplattform for ansatte og hjemmeside for informasjon ut til verden. Barnehagene i Meråker, Tydal og Stjørdal benytter som hjemmesider, mens Frosta og Selbu benytter de kommunale sidene. Alle barnehagene benytter Innsida som samarbeidsportal for ansatte. Oppvekstadministrerende system (OAS) Værnesregionen oppvekst har felles system for administrative oppgaver knyttet til virksomhetene. Oppgaver som ivaretas i SAS er alt fra barnehageopptak til utskriving av vitnemål. OAS er organisasjonens kildesystem for alle barn og foresatte i barnehage, SFO og skole. Løsningen håndterer sikker arbeidsflyt av sensitiv informasjon for skole. OPPAD er pr. i dag leverandør av OAS i for VR oppvekst. Løsningen er preget av tidens tann, og spesielt for barnehage og SFO er systemet utdatert, tungt og tidkrevende. SMS-løsning Alle skoler i VR benytter Mobilskole for enkel, toveis SMS-kommunikasjon mellom skole og hjem. Barnehagene i Stjørdal har samme tilbud. IKT-plan VR oppvekst har kjøpt IKTplan.no, og denne tilpasses regionens mål. Mobile Device Management Mobile Device Management (MDM) er en bransjebetegnelse for administrasjon/styring av mobile enheter, for eksempel smarttelefoner, nettbrett og bærbare datamaskiner. MDM er vanligvis gjennomført med bruk av et tredjepartsprodukt som har administrasjonsfunksjoner for bestemte leverandører av mobile enheter. Standardisering, økt sikkerhet, effektivisering, økt tilgjengelighet. 3 Utstyr Det er i dag standardiserte PC-modeller for bruk i barnehage og skole. Oppvekst har egen pris på PCmodeller. -14-

15 Software Programmer pr som er på region- eller kommunenivå. (Enkelte enheter kan ha egne lisenser på ulike programmer, men dette har ikke fagråd oversikt over.) Frosta Meråker Selbu Stjørdal Tydal Vokal (Kartleggingsregistrering, skole)* X X X Foreldrepuls (Nyhetsfeed, alle) X X X X X IKTplan (alle) X X X X X M+ (Oppgavegenerator matte, skole)? X X X X X X X MV-Nordic (Skole) X X X X CD-ord (lese- og skrivestøtte) IntoWords (lese- og skrivestøtte på nettbrett) Lyd og leserommet 10Fingre LesLøs Boka som snakker Matematikk I Måneby+ Matematikkhuset Cyberbook (SVOS) X Notebook2014 (lisenser smarboard) X X X X X * Gjennom Oppvekstprogrammet i Nord-Trøndelag Kompetanse Det er pr i dag ingen felles plan for kompetanseheving hos ansatte

16 Tiltak Feide FEIDE-godkjente tjenester er førsteprioritet ved innkjøp av fellesprogrammer og applikasjoner i VR. Web-baserte programmer gir tilgang «hvor som helst, når som helst, på hva som helst» og krever få lokale ressurser. Vi må utøve press på leverandører som ikke tilbyr FEIDE-tilpassede tjenester. VarIT server/drifter (teknisk) programmer/applikasjoner om avdelingen involveres i god tid før nye avtaler om tjenester/programmer/applikasjoner inngås. Dette for å sikre at programmene faktisk kan rulles ut på server etc. VarIT vil ikke drifte ulike program, med samme funksjonalitet, men fra ulike leverandører, - og oppfordrer derfor til samarbeid på tvers i regionen om valg av programmer. Barnehage- og skoleportal VR oppvekst skal ha felles portal for barnehagene og skoler. Portalen skal være rollebasert og ha en startflate som gir brukeren en oversiktlig tilgang til de tjenester den trenger. Eks. tekstbehandling, presentasjonsverktøy, regneark, nyheter, meldingstjenester (e-post og SMS), snarveier, plagiatkontroll, ukeplaner, tester, oppgaver etc. Portalen skal dekke behov hos elever, ansatte og foresatte, og tilgang defineres ut fra ulike roller. Portalen skal være skybasert, FEIDE-klarert og med krav om innlogging med IDporten for foresattpålogging. Tjenesten skal være basert på Microsofts tjeneste Office 365, som bl.a. gir elever og ansatte gratis tilgang til Office-pakke, eget lagringsområde og med god støtte for samhandling. VarIT/Oppvekst var i mars/april 2015 ute på åpen anbudskonkurranse for en portal tilpasset oppvekstsektoren, og etter fagrådets ønsker. Tre leverandører ga sitt tilbud, og etter presentasjon, vekting og testing var det Enable AS som vant konkurransen med sin portal læringsportal Zokrates. Pilotering og implementering foregår skoleåret 15/16. Selbu ungdomsskole og Kvislabakken skole er piloter. Dagens LMS-plattformer Fronter og Skolenett fases ut. Skolenes og barnehagenes hjemmesider, h.h.v og legges ned og relevant informasjon presenteres under den enkelte kommunes hjemmeside. Oppvekstadministrerende system (OAS) Værnesregionen (og flere kommuner) har sammen med OPPAD siden 2010 vært deltagere i et FoUprosjekt for utvikling av et nytt og moderne OAS. Dette var ment å ivareta barnehage, SFO, grunnskole, voksenopplæring og kulturskole. Prosjektet skulle ferdigstilles ved årsskiftet 2012/2013. Da prosjektperioden var over, var et nytt OAS fortsatt bare på tegnebordet. Pr er skolemodulen ute i pilot i noen kommuner, mens barnehage og SFO er under bygging. Kulturskole er tatt ut av planene. En gruppe har utredet for og imot et evt. nytt anbud på annen løsning, og etter et grundig arbeid konkludert med at eksisterende Oppad-løsning benyttes som SAS. Ny vurdering gjøres høst IKT-plan Tjenesten anbefales som en rettleder i arbeidet for å sikre at elevene oppnår digital kompetanse ut fra kravene i gjeldende læreplan. Arbeidet med IKT skal synliggjøres i den enkelte enhets planverk

17 Kommunene bør utarbeide en plan for implementering av IKT-planen som forankres på ledernivå. Det bør også kartlegges hvorvidt det er behov for kompetanseheving for ansatte og hvordan en evt. kompetanseheving skal foregå. VR oppvekst IKT-plan tilpasses de programmer og applikasjoner som til enhver tid er felles for regionen. Kontaktperson på VarIT redigerer planen etter innspill fra Fagråd/IKT-forum. Mobile Device Management (MDM) Løsningen, AirWatch, piloteres for politikere høst 2015/vår 2016, og mobile enheter innen oppvekst innlemmes i systemet fortløpende etter pilotperioden er godkjent. En-til-en device anbefales for å utnytte MDM-systemet. Det er enhetene i oppvekst som må definere hvilke apper som skal brukes i systemet. Utstyr Det er den enkelte kommune/enhets økonomi som er avgjørende for hvor mye utstyr som kan prioriteres. Kommunepolitikerne bør si noe om antall devicer pr elev/barn i barnehage /skole. Leasingavtaler bør utredes (må gjøres etter avtale med VarIT). Det kommer stadig nye PCer og nettbrett på markedet som har sammenfallende funksjonalitet. For barnehagene og småtrinn anbefales nettbrett som det mest hensiktsmessige verktøyet. I skole må det tas hensyn til nasjonale prøver og eksamen før valg av enheter. UDIRS prøveløsninger har til nå krevd gjennomføring på PC, men det piloteres gjennomføring på nettbrett. VarIT skal til enhver tid tilby hensiktsmessige PC-modeller oppvekst kan velge i. Nettverksprintere med scannefunksjonalitet og trådløs utskrift (airprint) må på plass på alle enheter. Alt innkjøp av datautstyr skal gjennomføres etter gjeldende rammeavtaler. PC-er, skjermer, telefoner, nettbrett bestilles via VarIT, smartboard/interaktive tavler direkte med leverandør. Tastatur, mus, øretelefoner bestilles via ehandel hos MASKE. Software Regionen skal etterstrebe regionlisenser ved innkjøp av tjenester/programmer/applikasjoner. Fagråd oppvekst beslutter evt. felles bestilling ut fra innmeldte behov og ønsker. Det fins et stort antall gratis apper og programmer for barnehage og skole. Kvalitetssikrede apper/ programmer bør samles i MDM og deles i regionen. Fagråd oppvekst gir spesialpedagogisk forum, barnehage og skole, ansvar for utprøving og innstilling for slike program i barnehage og skole. Forumet har også ansvar for å utrede behov på lese-/ skrivestøtte til alle elever, eller om det er nok at elever som faller inn under tilskuddsordningen mottar dette fra NAV. PPT må involveres i dette arbeidet. Det må utredes fordeler og ulemper, både rundt brukervennlighet, pris og tekniske spesifikasjoner. Markedes to tyngste aktører er Lingdys og CD-ord. Fins andre aktører? Hva finnes av gratisversjoner? Noe for «gråsoneelever»? Nettbrett/PC? Innstillinger oversendes Fagråd oppvekst for beslutning. Arbeidsgruppa anbefaler følgende lisensiert fellesprogrammer for VR: Språkopplæring Matematikk Sosial kompetanse/sosialt samspill Norskopplæring (VOS) -17-6

18 Kompetanse Kartlegging av digital kompetanse gjennomføres og plan for kompetanseheving utarbeides på region, kommune- og/eller enhetsnivå. Organiseringen av IKT-ressurser Værnesregionen har sentral drift (VarIT), og de betjener enhetene på driftssiden. Alle regionens ansatte kan henvende seg til IT-hjelpa for support på maskiner og rundt tekniske spørsmål om felles programvare og fagsystemer. Kommunal IKT-kontakt (etatsadministrasjon) Systemansvarlig for SAS Er pådriver for pedagogisk bruk av IKT og implementering av nye IKT-tjenester Har i samarbeid med kontaktperson VarIT, etatsleder og enhetsledere et oppfølgingsansvar for kommunens utviklingsarbeid med bruk av IKT som verktøy Har oversikt over hvilke felles og kommunale program som finnes, og gjøre disse kjent i egen organisasjon. Har en viss oversikt over IKT-utstyr i sektoren Organisere pedagogiske kurs og workshops for enhetene. Samarbeid på tvers av kommunene. Lokal IKT-kontakt (på den enkelte enhet) Har ansvar for pedagogisk veiledning/oppfølging overfor enhetens ansatte Er pådriver for pedagogisk bruk av IKT og implementering av nye IKT-tjenester Er enhetens kontaktperson opp mot sentral og kommunal IKT-kontakt, VarIT og evt. leverandører. Er deltager i nettverk for IKT-kontakter Har i samarbeid med enhetens ledelse et oppfølgingsansvar for enhetens utviklingsarbeid med bruk av IKT som verktøy Har oversikt over hvilke felleslisensierte program som finnes i VR og gjøre disse kjent på egen enhet Har oversikt over, og ansvar for, oppfølging av enhetens maskiner og teknisk utstyr Organisere kurs og workshops for enheten Har IKT-ansvar for arbeidsplattformen og andre program enhetene benytter Sentral IKT-kontakt (VarIT) Er kontaktperson for kommunene rundt felles IKT-systemer Foretar oppdatering og revidering av regionens IKTplan.no etter innspill fra fagråd/iktnettverk. På forespørsel koordinere kurs og workshops i fagsystemene for enhetene. Eksterne kursholdere betales av enhetene/etatsadministrasjonen. Er supportansvarlig og systemadministrator av arbeidsplattformen og SAS Ansvar for to IKT-samlinger pr år med IKT-kontakter. Informasjon, tips, triks, status etc. fra VarIT

19 Fra visjon til implementering For å omsette IKT-strategiens mål og intensjoner slik at enhetenes digitale kompetanse er i stadig utvikling, trengs det god ledelse, styring og gode strategier. 1. Plan for implementering av IKTplan.no utarbeides og gjennomgås jevnlig på enhetsledermøter. I tillegg blir det et fast innslag på alle ledermøter hvilke erfaringer enhetene gjør seg i forbindelse med implementeringen (de gode ideene og historiene må deles). 2. Enhetsledere gis råd og veiledning om hvordan planer for digital kompetanse kan implementeres ved den enkelte enhet. (Senter for IKT i utdanningen gjør dette gratis på forespørsel) 3. Alle lærere i barnehage og skole i 50 % stilling eller mer har sin egen bærbare pc/nettbrett. 4. Det opprettes/videreføres stillinger som IKT-ansvarlig på den enkelte enhet i henhold til funksjonsbeskrivelse. 5. Nettverkssamlinger i mindre grupper opprettes. Fokus på bruk av digitale verktøy og tjenester. Etats.adm ansvarlig for etablering i egen organisasjon. 6. Felles IKT-nettverk for VR med alle IKT-kontakter på den enkelte enhet videreføres, 2 x pr år. Systemfokus. VarIT ansvarlig. 7. Hver enhet (rektor/ledelse) må avsette tid av enhet/fellestid som kan brukes til målrettet kompetanseheving her foreslås det for skole en minimumressurs på ca 0,5 time per uke (19 timer på årsbasis). 8. I forhold til det konkrete innholdet i modulene i IKTplan.no og til dels O365 må dette sees på som faglig ajourføring/egen kompetanseheving å bli kjent med detaljene. Dette må tas individuelt og på trinn. 9. For å få målrettet kursingen gjennomføres «Kartlegging lærere» på IKTplan.no i o Med bakgrunn i resultatene fra denne planlegger ledelsen (sammen med kommunens og skolens IKT- kontakt) hvordan kompetanseheving skal skje ved enheten. 10. IKT-kontakten tar med erfaringer fra kompetansehevingstiltak inn i nettverk for IKT- kontakter. IKT-nettverket brukes for å holde IKT-kontaktene operative i forhold til å kurse ansatte. Leder for nettverket kan således bidra til at kompetanseheving skjer i takt i VR. 11. Hver enhet må gi nyansatte en kort innføring i IKT-plan og plattform hver høst 12. Kartleggingsverktøyet skolementor bør gjennomføres minst annethvert år for en kartlegging av enhetens digitale kompetanse

20 Handlingsplan Vi utdanner i økende grad unge mennesker til en fremtid vi ikke kjenner til jobber som ikke finnes ennå. Dagens elever skal forberedes til å løse problemer som ennå ikke har oppstått. (Ludvigsen - utvalget, 2014) 9-20-

21 VEDLEGG 1 Teori: Hva er digital kompetanse? Digital kompetanse er ferdigheter, kunnskaper, kreativitet og holdninger som alle trenger for å kunne bruke digitale medier for læring og mestring i kunnskapssamfunnet. Det er den kompetansen som bygger bro mellom ferdigheter som å lese, skrive og regne, og den kompetansen som kreves for å ta i bruk nye digitale verktøy, tjenester og medier på en kreativ og kritisk måte. Digitale ferdigheter vil si å kunne bruke digitale verktøy, medier og ressurser hensiktsmessig og forsvarlig for å løse praktiske oppgaver, innhente og behandle informasjon, skape digitale produkter og kommunisere. Digitale ferdigheter innebærer også å utvikle digital dømmekraft gjennom å tilegne seg kunnskap og gode strategier for nettbruk. Digitale ferdigheter er en viktig forutsetning for videre læring og for aktiv deltakelse i et arbeidsliv og et samfunn i stadig endring. Den digitale utviklingen har endret mange av premissene for lesing, skriving, regning og muntlige uttrykksformer. Derfor er digitale ferdigheter en naturlig del av grunnlaget for læringsarbeid både i og på tvers av faglige emner. Dette gir muligheter for nye læringsstrategier, men stiller også økte krav til dømmekraft. Ferdighetsområder I barnehagen handler IKT om å ta i bruk teknologi på en hensiktsmessig og lekende måte. I arbeidet med å gjøre dokumentasjonen pedagogisk blir det naturlig å ta i bruk digitale verktøy, både ovenfor personalgruppa og barna som aktive deltagere i sin hverdag i barnehagen. Barnehagen skal sørge for at barna får støtte for nysgjerrighet, vitebegjær og lærelyst på det digitale området. I løpet av sommeren 2015 vil også barnehagens rammeplan inngå i iktplan.no

22 VEDLEGG 2 Teori: Digital kompetanse i et systemperspektiv En digitalt kompetent organisasjon handler om de organisatoriske vilkår og rammer som kan lette og styrke arbeidet med utvikling av de personbundne kompetanser: Barnehagen eller skolen som digitalt kompetent organisasjon handler om hvordan de må tilrettelegge de betingelser som må være til stede for at alle som er knyttet til enheten skal oppnå størst mulig grad av digital kompetanse. Ola Erstad (2010), viser følgende betingelser for en digitalt kompetent organisasjon: 1. Det må være god infrastruktur som er transparent i den forstand at digitalt utstyr, bredbånd og driftsstøtte må fungere godt og ikke stå i veien for det pedagogiske arbeidet. 2. Ledelsen må i sitt strategiarbeid for utvikling av en digitalt kompetent enhet planlegge helhetlig og trekke hele virksomheten med i dette. 3. Sentrale styringsinstrumenter som rammeplan, læreplaner, vurderingsformer og arbeidsmåter må være visjonære for at det skal skapes grobunn for nytenkning tilpasset samfunnets og barnets behov. 4. Læringsressursene og læringsarbeidet må være innovasjonsdrevet og medierikt slik at ulike sider ved barnets kompetanse kan bli stimulert. 5. Barnet må utfordres som aktive kunnskapsprodusenter, og deres erfaringsbakgrunn utenfor enheten må også trekkes inn i læringsarbeidet. 6. Lærerne må ha en trygghet i bruken av digitale medier og bli utfordret på sin faglige rolle. 7. Rammevilkårene, slik som arkitektur, de økonomiske rammene og organiseringen er fleksible nok til å kunne tilpasses ulike behov i læringsarbeidet

23 Ledelse og rammevilkår Mål 1. Lederne er visjonære og har en innovativ holdning i forhold til å utvikle en digitalt kompetent virksomhet. 2. Ledere og lærere har en klar forståelse for hva en digital hverdag innebærer. Innføring av IKT som et pedagogisk verktøy krever en helhetlig forståelse av organisasjonsutvikling. Området dreier seg om behovet for å reflektere over hvordan enhetens rammevilkår, visjon og planverk henger sammen med bruk av IKT. Visjoner og planer er viktige styringsverktøy for ledelsen, og vil kunne brukes til en bedre kvalitetsmessig organisasjonsutvikling. Samtidig må de økonomiske rammene legge til rette for slik utvikling. Ledelsen må ha en sentral og tydelig rolle for å utvikle egen enhet i retning av en digitalt kompetent enhet. Ledelsen må være endringsagent både med hensyn til implementering og til bruk av IKT. Ledelsen må videre kunne drive andre i utviklingsforløp, være teambygger internt, nettverksaktør internt og eksternt, og ikke minst må ledelsen se på seg selv som lærende. Viktig å arbeide med: Strategisk skoleledelse innebærer at målene for bruk av IKT operasjonaliseres i enhetens plandokumenter. Enhetens ledelse må være synlig for ansatte, elever og foreldre i arbeidet med enhetens digitale kompetanse. Plan for IKT i enheten må være tydelig forankret i enhetens personale og den må til enhver tid være i aktiv bruk. Enhetens ressurser Mål 1. Enhetens ledelse rår over tilstrekkelige menneskelige ressurser med høy grad av digital kompetanse (humankapital) 2. Enhetens ledelse rår over tilstrekkelige økonomiske ressurser til kontinuerlig å kunne utvikle enhetens digitale kompetanse Viktig å arbeide med: Budsjettering og økonomisk planlegging, både sentralt og ved den enkelte enhet, må legge til rette for IKT både pedagogisk, organisatorisk og administrativt. Kompetanseheving for ledelse og ansatte må stå sentralt i dette. Personalressursen ved den sentrale IKT-enheten må være tilstrekkelig i forhold til teknisk og pedagogisk innovasjon, drift og support. Enhetene har IKT-kontakt(er) som bruker hoveddelen av sin tidsressurs til å veilede sine kolleger i pedagogisk bruk av digitale verktøy. Enhetene har tilstrekkelig digitalt utstyr både mht. mengde og tilstand. Enhetens fysiske miljø må være tilrettelagt slik at digitale verktøy er lett tilgjengelig for alle Ansatte har god nok tilgang til digitale hjelpemidler og aktuell programvare

24 Kartlegging og planlegging Mål 1. Kommuneadministrasjon og virksomhetens ledelse skal ha god oversikt over enhetenes digitale ståsted 2. Enhetenes ståsted og behov for utvikling skal komme klart til uttrykk i planverk og budsjettstyring. Kommuneadministrasjon må ha oversikt over enhetenes behov for utvikling, herunder å ha oversikt over ståsted og personalets behov for kompetanseheving for utvikling av læringsformer med pedagogisk bruk av IKT. En kartlegging av enhetens ståsted i forhold til ressurser, digitalt utstyr og infrastruktur bør gjennomføres jevnlig. En plan for å øke enhetens digitale kompetanse må vise både tilgjengelige ressurser, strategier for å lede en prosess samt de nødvendige tiltak for å «tette gapet» mellom ståsted og mål for enhetens digitale kompetansenivå. Viktig å arbeide med i et ansattperspektiv: Ledelse og ansatte må ha en klar forståelse for hva som er forventet kompetanse. Minstestandarder for digital kompetanse må være skriftlig uttrykt for ulike yrkesgrupper i enheten (ledelse, lærere og assistenter). IKT-kompetanse må kartlegges med jevne mellomrom for å overvåke utviklingen i et systemperspektiv De ansattes opplæringsbehov må synliggjøres og følges opp med tiltak som framgår av enhetens virksomhetsplan. Enhetene må vektlegge kompetansedeling. Slikt arbeid må planfestes både med hensyn til tidsressurs, ansvarsfordeling, milepæler og evalueringspunkter. Viktig å arbeide med i et ressursperspektiv: Det må utarbeides minstestandarder for hvor stor tetthet den enkelte enhet skal ha av pc-er og annet digitalt utstyr. Status for maskinparken må gjennomgås i den enkelte enhet minst en gang hvert år. De nødvendige tiltak for å heve enhetens digitale kompetanse må nedfelles i enhetens virksomhetsplan og årsbudsjett. Digital kompetanse og pedagogisk praksis Mål 1. IKT brukes når det fremmer læring og er en naturlig del av lek, undervisning og læring 2. Lærerne har klare pedagogiske strategier for hvordan de kan utnytte og videreutvikle elevenes digitale kompetanser innen alle sentrale områder og på tvers av fag. 3. Lærerne har gode strategier for å imøtekomme den enkelte elevens individuelle ståsted og behov for hjelp til læring for å kunne bruke IKT i alle fag 4. I økende grad, avhengig av alder og modenhet, må elevene få både muligheter og kunnskaper til å velge når og hvordan de skal bruke ulike former for IKT på en selvstendig måte

25 Handler om: Enhetens faktiske bruk av IKT i lek, læring og undervisning. I et elevperspektiv om hvordan enheten vektlegger elevenes motivasjon og læringsutbytte, og hvordan enheten legger til rette muligheter for elevenes medvirkning. Enhetens pedagogiske bruk av IKT må sees i sammenheng med enhetens kultur og delte oppfatning omkring god klasseledelse og oppfatninger om IKT brukt i klasserommet. Enhetens bruk av felles arbeidsplattform. Viktig å arbeide med: Alle lærere må legge til rette for at målene i Rammeplan for barnehagen og læreplanmålene i LK06 oppfylles. Den felles opplæringsplanen for digital kompetanse må nedfelles i årsplanene slik at den realiseres gjennom lek og opplæring i alle fag. (IKTplan.no) Alle lærere må ta ansvar for elevenes totale digitale utvikling. Kontaktlærer har et særskilt ansvar for å se til at dette ansvaret blir ivaretatt. Arbeidsplattformen må være i aktiv bruk som både lærings- og kommunikasjonsplattform allerede fra 1. trinn. Elevenes digitale kompetanse kartlegges. Det bør vurderes om man skal kjøpe digitale kartleggingsprøver som et verktøy for dette. Skolene bygger videre på den digitale ferdigheten og det digitale kompetansenivået som den enkelte eleven til enhver tid er i besittelse av. Enhetene må systematisk gjennomgå og planfeste temaer som nettvett, personvern, kildekritikk og etikk. Det må sikres at den enkelte ansatte og elev samt foreldre har en høy bevissthet rundt denne problematikken. Organisasjon Mål 1. Enheten har en sterk og konstruktiv kultur som bidrar til at IKT benyttes pedagogisk og administrativt på en god og innovativ måte 2. Alle lærere benytter IKT i sin undervisning og arbeidshverdag 3. Enheten har en etablert delingskultur som innebærer at erfaringer og praksis kontinuerlig evalueres og utvikles Dette området dreier seg om hvordan læringskulturen bidrar til utvikling av god praksis i bruk av IKT i lek, undervisning og læring. Læringskultur omhandler i denne sammenheng momenter som endring, deling, læring, utvikling, støtte, samarbeid og innovasjon. Det er viktig å være seg bevisst hvordan verdier og holdninger danner felles praksis, og hvordan denne praksisen bidrar til utvikling av momentene nevnt over. Viktig å arbeide med: Enhetens visjon og pedagogiske plattform må legge til rette for IKT i læringsarbeidet. Enhetens visjon om innovativ bruk av IKT må være sterkt forankret i det pedagogiske personalet, og den må være eid, forstått og delt av alle som er deltakere i enheten. Ledelse og ansatte må både ville og våge å prøve ut nye undervisningsformer og nye digitale læringsressurser innenfor IKT

26 Enheten må ha strategier, metoder og verktøy for å dele praksiserfaringer innad i egen enhet og mellom enheter

27 VEDLEGG 3 Eksempel på plan for implementering av IKTplan.no Veiledningen inneholder oversikt over hvilke metoder og verktøy vi kan ta i bruk for best mulig å implementere IKTplan.no i egen virksomhet. Systematisk og målrettet arbeid, samt endringsledelse må til for å lykkes i implementeringsarbeidet

28 Modul 1 søk og kildekritikk Uke 36 - refleksjonsoppgave 1: «Egen praksis» En enkel modell for søk kan se slik ut Tenk over: Hvordan utfører du søk i dag tenker du gjennom hvilke søkeord, hvilken søkemotor eller på hvilke nettsteder du leter etter informasjon? Hvor ofte søker du etter informasjon på Internett privat og i forbindelse med jobb? Hvordan vet du at det du finner er korrekt (troverdig)? Uke 38 - refleksjonsoppgave 2: «Søk og organisering av ressurser» Fagspesifikke nettsider Refleksjon Å «google» har blitt et vanlig norsk ord for hvor vi finner informasjon gjennom å gjøre søk Mange bruker kun søkemotorer, men det er ikke alltid at dette er det mest effektive Fagspesifikke nettsider kan omhandle spesielle fagområder, f.eks. naturfag.no og regjeringen.no eller du kan finne nettsider som f.eks. omhandler søk etter telefonnummer, kartsøk, bedrifts-opplysninger, leksikon, bildesøk osv. Egenrefleksjon: Gå til enhetens hjemmeside. Hvor enkelt synes du det er å finne søkefelt på nettstedet? Hvor enkelt synes du det er å finne informasjon gjennom å bruke søk på hjemmesiden? o Plenum: hva kan forbedres og hvorfor? Egenrefleksjon: Hvis dere bruker læringsplattform eller andre tilsvarende løsninger; hvordan tenker du når du organiserer fagstoff, oppgaver og annen informasjon som elevene (evt. foresatte) skal bruke og i hvilken grad tenker du at noe av dette skal gjenbrukes (evt. brukes av andre)? Hva kan du gjøre annerledes? o Plenum: hvilke gode ideer har dere for denne organiseringen som gjør det enklere for «sender» å publisere og for «mottager» å finne informasjon og ressurser? Egenrefleksjon: Synes du det er lett eller vanskelig å finne gode digitale læringsressurser som du kan bruke i din undervisning? Hvilke utfordringer møter du når du gjør slike søk? o Plenum: hvilke ressurs-sider bruker kollegaer for å finne godt læringsinnhold?

29 Uke 42 - refleksjonsoppgave 3: «Kildekritikk og kritisk refleksjon» Med dagens informasjonstilgang er det viktig å ha noen strategier for å vurdere innholdet en finner er det troverdig, nøyaktig, objektivt og egnet? En modell for å jobbe med kildekritikk er rammeverket TONE (7. trinn i IKTplan.no) Hvis elevene skal søke er det viktig at du, som lærer, setter tydelige rammer. Elevene kan søke i timevis om de får lov, du må enten avgrense søk (be dem søke på spesifikke nettsider du har valgt ut) eller gi en tidsavgrensning (eks dere har 10 minutter på å søke, og 30 minutter på å lage en presentasjon om emnet basert på det dere har søkt frem) Et viktig spørsmål er «hvor har du det fra?» du skal både vurdere kilden, men også vise tilbake til den. Hensikten er todelt; andre skal se hva du baserer dine ideer/konklusjoner på og kunne vurdere om din tolkning av innholdet er korrekt. Det andre handler om at en skal skille mellom hva som er ens eget tankegods og hva som er andres noe som er viktig i forhold til vurdering. Det bør derfor være et krav at en oppgir kilder og at det gjøres på en måte som gjør at en kan finne tilbake til kilden (i enkleste form en nettlenke). Mer om sitering, referering og plagiering ligger på 10. trinn i IKTplan, men allerede fra 4. trinn er det satt som «krav» at elevene bør oppgi kilder. Refleksjon Egenrefleksjon: Hvilke strategier bruker du for å avgjøre hvor troverdig informasjonen du finner er? o Plenum: Hvordan tror du elevene vurderer informasjon de har søkt fram i forhold til troverdighet? Hvor flinke mener du elevene er til å gjøre denne type vurderinger? Egenrefleksjon: Når du søker etter ressurser som du skal bruke i din undervisning hvilke kriterier bruker du for å vurdere dem? o Plenum: Hvor kan dere finne gode, kvalitetssikrede, ressurser på nett? Er det interessant å lage arenaer hvor dere kan dele slike lenker eller vil det være å skape en arena som likevel vil bli lite brukt i praksis (= bortkastet tid)? Egenrefleksjon: Er det du som finner ressurser som skal støtte undervisningen eller lar du elevene søke etter slik informasjon? Hvordan planlegger du aktiviteter som innbefatter at elevene skal bruke søkeferdighetene sine? o Plenum: Hvis elevene skal finne fagspesifikk informasjon hva slags kompetanse vil de trenge for å finne egnet og troverdig informasjon? Egenrefleksjon: Hvor flink er du til å vise tilbake til kildene du bruker? Husk at du er rollemodell og må «walk the talk». o Plenum: Hva krever dere av elevene i dag i forhold til å oppgi kilder og har alle forståelse for hvorfor dette er viktig?

30 Uke 44 - Refleksjonsoppgave 4: «Avansert søk og personalisering av søketreff og Personlig organisering for å støtte læring» Organisere informasjon Ofte trenger en å lagre informasjon du har funnet for senere bruk, og den enkleste formen å organisere nettsider på er å bruke «favoritterfunksjon», - også kalt bokmerker. Noen tjenester lar deg lagre bokmerkene i nettskya slik at du kan finne dem fram uavhengig av hva slags datamaskin du bruker. Det gir deg også mulighet til å dele dine bokmerker med andre. Det finnes flere varianter av notatverktøy som gjør at du også kan få tilgang til innholdet offline, og som gjør at du kan søke i all tekst. Refleksjon Egenrefleksjon: Hvordan finner du tilbake til spesifikke nettsider (hva slags strategi har du)? o Plenum: Hvordan tror dere elevene bruker favoritter-funksjon, (sosiale) bokmerker eller leselister? Egenrefleksjon: Hvordan finner du ut om det har kommet nytt innhold på nettsteder du er interessert i abonnerer du via epost, bruker du RSS eller gjør du oppslag og sjekker? o Plenum: Noen tjenester kan sette sammen innhold fra flere nettsteder automatisk, f.eks. innenfor et tema. I hvilken grad kan dette være aktuelt som læringsressurs? Egenrefleksjon: I hvor stor grad bruker du notatverktøy for å organisere informasjon du finner? o Plenum: Hvordan kan dere hjelpe elevene med å lage gode notater og skape struktur av informasjon de finner slik at de kan støtte sin egen læringsprosess? Uke 46 - refleksjonsoppgave 5: «Sitering, referering og plagiering» Mange tilfeller av plagiering er ikke forsøk på juks, det er et utslag av dårlige akademiske ferdigheter. Sitering er å gjengi ordrett det andre har sagt for å underbygge egne argumenter Referering er å vise til noe andre har sagt, men ikke å gjengi ordrett for å underbygge egne argumenter Kildeliste er en oversikt over hvilke kilder du har brukt Plagiering er å ta noen andres arbeid og utgi det for å være sitt eget Elevene må forstå at det handler ikke om å bli tatt i juks eller ikke det handler om at en skal ha et klart skille på hva som er elevens forståelse, ideer og konklusjoner og hva som er andres forståelse, ideer og konklusjoner. Kan en ikke skille dette, er det vanskelig å vurdere elevens forståelse og kunnskap. Refleksjon Egenrefleksjon: Pleier du å bruke innhold fritt uten å tenke på opphavsrett eller søker du bevisst etter innhold som er lisensiert for fri bruk? o Plenum: I hvilken grad tror dere elevene har et bevisst forhold til hva som kan brukes fritt og ikke? Hvor ofte ber dere elevene oppgi kilder i oppgaver hvor de finner informasjon på Internett? Har dere retningslinjer for hvordan de skal oppgi kilder (mal)? Når (klassetrinn) bør en innføre slike regler?

31 Arkiv: 212 Arkivsaksnr: 2016/ Saksbehandler: Gunbjørg Furunes Baar Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Arbeidsutvalget Værnesregionen 45/ Politisk nemnd for barn og unge Værnesregionen 18/ Værnesregionen Barneverntjeneste - Tertialrapporter, årsrapporter og budsjettforslag Innstilling Vedtak i Arbeidsutvalget Værnesregionen Årsrapport 2015 godkjennes Behandling i Arbeidsutvalget Værnesregionen Rådmannens forslag til vedtak/innstilling: Årsrapport VR barnevern godkjennes. Vedlegg: Vedlegg: Værnesregionen Barneverntjeneste - Årsrapport 2015 Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Sammendrag: -31-

32 Saksopplysninger Vurdering -32-

33 Årsrapport 2015 Barnevernstjeneste Begivenheter Ny organisering: fra generalist til spesialist - Økonom v/ barneverntjenesten - Ny faste stillinger: 2 x 80 % miljøterapeut og 50 % barnevernkonsulent - Pilotkommune i Mobilt barnevern v/ Visma Gunbjørg Furunes Baar -33-

34 1. Organisasjon 1.1 Bemanning Værnesregionen barneverntjeneste hadde ved utgangen av årsverk, fordelt på 33 ansatte. Tjenesten har, siden vi ble en interkommunal tjeneste, økt med 9,6 årsverk tom Der kommunene dekker utgifter til 3, 6 av årsverkene. Resterende dekkes av statlige midler. På Stjørdal er det i tillegg ansatt 6,50 årsverk i Enslig mindreårige team. Tjenesten hadde i ansatte i videreutdanning: 4 i barnevernledelse v/ Fylkesmannen i Nord- Trøndelag, 1 i forvaltningsstudie v/ Fylkesmannen i Nord- Trøndelag, 2 COS Familie. I tillegg er det kontinuerlig kompetanseløft i forhold til Kvelle utredningsmodell av nyansatte - som dekkes økonomisk av Trondheim kommune, og annen relevant kompetanseutvikling. 1.2 Sykefravær Tjenesten har et sykefravær som følgende: korttidsfraværet var 2,4 % og langtidsfraværet var 16 % (langtidsfraværet for 2014 var 6,9 %). 9 ansatte har vært langtidssykemeldt, flere pga. arbeidsrelatert belastninger og pga. fysiske plager. Samlet sykefravær i 2015 var 18,4 % mot 9,6 % året før. 2. Resultatvurdering 2.1 Økonomi kommunesamarbeidet samlet -34-

35 Fordelingsnøkkel jfr. samarbeidsavtale: Administrasjonskostnader (244); 20% fordeles likt og 80% etter innbyggertall per Juridiske kostnader (244), tiltak i hjemmet (251) og tiltak utenfor hjemmet (252) dekkes av hjemkommunen. I følge budsjett godkjent av AU høsten 2014 hadde tjenesten et totalt negativt avvik på kr 5,0 mill. I forhold til regnskapstall har tjenesten samlet hatt en kostnadsreduksjon på 2 mill fra 2014 til Tydal kommune har økte kostnader på barnevernsutgifter, de andre kommunene har reduserte kostnader. Tjenesten viser i 2015 positivt avvik på administrasjonskostnader (f.244) med kr kr ,-. Dette skyldes i hovedsak mindreforbruk av juridiske kostnader. Det var 14 saker som ble avsluttet i 2015, mot 56 i Kostnaden ble da samlet kr mindre. Tiltak i hjemmet (f.251) viser samlet et merforbruk på kr 0,9 mill. I forhold til regnskapstall har tjenesten brukt mer i 2015 enn i Tjenesten har hatt tiltak for 327 barn i 2015 mot 309 i Tjenesten iverksetter barnevern tiltak i hjemmet som vurderes å gi familien en positiv utvikling, stoppe videre skjevutvikling. Med målsetting om at barnet skal bo hos sine foreldre. Tjenesten erfarer god effekt av å ha faste miljøterapeuter i tjenesten som arbeider tett i familiene. Tiltak utenfor hjemmet (f.252) viser samlet et merforbruk på kr 4,4 mill. I forhold til regnskapstall har tjenesten brukt 2 mill mindre i 2015 enn i % av avviket skyldes barn som ble flyttet uten at det var budsjettert for dem. I alt flyttet 22 barn/ ungdom i fosterhjem og 8 barn/ ungdom i institusjon uten budsjett. Tjenesten arbeidet samlet med 138 barn utenfor hjemmet i 2014 mot 125 i

36 Saksbehandlerne (f.244) arbeider også med tiltak i hjemmet og utenfor hjemmet- som foreldreveileder og med veiledning av fosterforeldre- dette er en utgift som i følge budsjettet er en 244 kostnad, men reelt er en 251 og 252 kostnad som ikke kommer frem i rapportering Økonomi Stjørdal kommune Stjørdal har et negativt avvik på totalt kr 4,2 mill mellom budsjett og regnskap for Stjørdals andel av adm. kostnader på juridisk bistand viser et positivt avvik på kr Tjenesten har hatt færre saker i retten for kommunen. Tiltak i hjemmet (f.251) viser et merforbruk på kr 1,1mill. Skyldes mer aktivitet på å bedre forholdene hjemme hos foreldrene/ foresatte. Dette med endrings- og kompenserende tiltak, både kommunale og statlige. Tiltak utenfor hjemmet (f.252) viser et merforbruk på kr 3,2 mill, dvs at 76 % av totalt negativt avvik. Avviket skyldes i hovedsak 10 nye plasseringer av barn/ ungdom i fosterhjem og 8 i institusjon. 18 barn/ ungdom som bodde i insitusjon / fosterhjem er i løpet av året tilbakeført til foreldre, har ettervern med oppfølgning på hybel eller fått sin sak avsluttet Enslige mindreårige flyktninger -36-

37 Enslig mindreårige team i Stjørdal kommune hadde ved årsskifte 6,70 årsverk, med 8 ansatte. Tjenesten har et lavt sykefravær. Teamet jobber turnusbasert og hadde oppfølgning med 31 gutter ved årsskifte. Regnskapet for Enslige mindreårige (EM) viser et regnskapsmessig merforbruk på kr 0,2 mill. ved utgangen av året. Avviket er hentet inn fra Disp.fond ungdomsflyktninger jfr. budsjett. Per gjenstår det kr 0,6 mill. -37-

38 Avviket skyldes i hovedsak at tjenesten har hatt utgifter på 15 ungdommer over 20 år som vi har redusert eller ingen inntekt på. Jfr. kommunestyrevedtak er det besluttet at ungdommen følges opp med barnevernstiltak til fylte 23 år. Siden desember 2013 har EM-team brukt mye ressurser på å ha tettere oppfølgning med ungdommene med blant annet månedlige økonomimøter med hver enkelt ungdom. Flere av ungdommene har egen inntekt ved stipend ved lånekassen og lønn som lærling og deltidsarbeid. Med økonomimøter er det oppnådd økt bevissthet for ungdommene rundt egen økonomi og økonomistyring, i tillegg til en økonomisk besparelse for tjenesten. EM team flyttet inn i nye flotte lokaler i 2015, til ny restaurerte kommunalt bygg Økonomi Selbu kommune Selbu har et negativt avvik på totalt kr mellom budsjett og regnskap for Selbus andel av adm. kostnader viser et positiv avvik på kr Skyldes i hovedsak mindreforbruk på juridiske kostnader. Tiltak i hjemmet (f.251) viser positivt avvik på kr ,

39 Tiltak utenfor hjemmet (f.252) viser et merforbruk på kr ,-. Avviket skyldes 4 nye flyttinger av barn/ ungdom i fosterhjem utenom budsjett, 4 barn/ unge er tilbakeført i hjemmet eller har ettervernstiltak. Flere av barn det er biudsjettert for i 2015 hadde mindre kostnader enn antatt. Økonomi Tydal kommune Tydal har et negativt avvik på totalt kr mellom budsjett og regnskap for Tydals andel av adm. kostnader viser balanse. Tiltak i hjemmet (f.251) viser et merforbruk på kr Dette pga kostnader på iverksatte tiltak for å bedre forholdene hjemme hos foreldrene/ foresatte. Dette med kommunale endrings- og kompenserende tiltak. Tiltak utenfor hjemmet (f.252) viser et merforbruk på kr Avviket skyldes at det var merforbruk på 2 ungdommer i fosterhjem og ikke budsjetterte kostnader på ettervernstiltak på en ungdom Økonomi Meråker kommune -39-

40 Meråker har et positivt avvik på totalt kr 1, 3 mill mellom budsjett og regnskap for Meråkers andel av adm. kostnader viser et positivt avvik på kr Tjenesten har ikke hatt saker i retten for kommun i 2015, har hatt veiledningsbistand. Tiltak i hjemmet (f.251) viser et mindreforbruk på kr Som i hovedsak skyldes inntekter ved refusjoner fra IMDI. Tidligere år har ikke refusjonen blitt inntektsført bv. tj. Tiltak utenfor hjemmet (f.252) viser et mindreforbruk på kr Dette skyldes i hovedsak at to barn/ ungdommer ble avsluttet tidlig i 2015 som det var budsjettert for i hele I tillegg ble et barn flyttet i fosterhjem uten budsjett. Barnet er enslig mindreårig og kommunen får tilskudd Økonomi Frosta kommune -40-

41 Frosta har et negativt avvik på totalt kr 1, 5 mill mellom budsjett og regnskap for Frostas andel av adm. kostnader viser et positivt avvik på kr Tjenesten har hatt 4 saker i retten for kommunen. Dette har påført kommunen mindre juridisk kostnad enn antatt. Tiltak i hjemmet (f.251) viser et negativt avvik på kr ,-. Tiltak utenfor hjemmet (f.252) viser et merforbruk på kr 1, 3 mill. Totalt samme utgift som Avviket skyldes 7 nye plasseringer av barn/ ungdom i fosterhjem. Større utgifter til institusjon enn budsjett. To ungdommer har flyttet fra institusjon, en mottar ettervern og en flyttet i fosterhjem. 2.2 Aktivitet og tilsyn Samlet sett hadde tjenesten 56 saker for retten i 2014 og 14 i

42 Tjenesten har hatt anbud på juridiske tjenester i Ny avtale ble inngått med Advokatfirmaet Campbell & Co for perioden , med opsjon på 1+1 år. Tilsyn av Fylkesmannen i Nord- Trøndelag: Tjenesten hadde tilsyn i 2011, som avdekket 2 avvik, som følger: o Tjenesten sikrer ikke at undersøkelsene gjennomføres innen lovpålagte frister, og dokumenterer ikke i tilstrekkelig grad vurderinger som ligger til grunn for undersøkelsen. o Avvik ang. tiltaksplaner Disse er fortsatt ikke lukket, tjenesten har hatt oppfølgning av Fylkesmannen i Utvikling ang. målrettet arbeid for å lukke avvik: I november 2014 var det igjen tilsyn ved tjenesten som avdekket 1 avvik: o Værnesreionen barneverntjeneste sikrer ikke oppfølgning og kontroll av barnets situasjon i fosterhjemmet, herunder barns medvirkning. Det er fortsatt utfordring med å lukke avvik bl. annet pga høy saksmengde for den enkelte og høyt sykefravær. Dette kombinert gjør vår tjeneste sårbar ved sykemeldinger, som fører til lovbrudd. Det er særlig fristbrudd ved undersøkelser som er utfordrende, ved de andre avvikene er det positiv utvikling. Tjenesten har holdt Fylkesmannen orientert om vårt arbeid med å lukke avvik. Det skal være nytt dialogmøte med kommuneledelsen i våre kommuner og Fylkesmannen den Organisasjonsutvikling: Tjenesten startet med ny organisering i februar 2015 med å gå fra å være generalister til å ha spesialist team med utvidelse fra 3 team til 4 team: Undersøkelsesteam, Spedog småbarnsteam, Ungdom/ omsorgs- team, Enslig mindreårige team. Med den utviklingen som er i norsk barnevern erfarte vi etter noen mnd at det er utfordrende være teamleder kombinert for både ungdom- og omsorgsteam. Dette gjør at vi i 2016 skal evaluere dette. Prosjekt ang. psykolog for barn og unge i Værnesregionen (0-18 år): Oppstart 1. sept- 14, denne er organisert under vår tjeneste. Prosjektperiode i 3 år. Utgangspunktet var at psykologen skulle vektlegge arbeidsoppgavene med ca 60 % klientarbeid og 40 % systemarbeid. Henvendelsene til psykologen har vært over all forventning. Ved evaluering i jan måtte klientarbeidet reduseres til aldersgruppen 0-12 år, og etter hvert henvisningsstopp en periode. Nå har psykologen faste avtaler ved helsestasjonene i alle våre kommuner og arbeider på lavterskelnivå med barn og deres -42-

43 familier, i samarbeid med andre kommunale instanser. I tillegg til å hun veileder kommunalt ansatte på systemnivå. Det arbeides med at dette prosjektet må gå over i ordinær drift. 2.3 KOSTRA Kommentarer: Den største utgiften i vår tjeneste er på plasserte barn (f.252). I vår tjeneste har gj. snitt kostnaden per barn fra 2014 til 2015 økt på Stjørdal, Selbu og Meråker, på Frosta har kostnaden gått ned. I forhold til sammenlignbare kommuner har vi fortsatt gjennomsnittlig høyere kostnader pr barn. Som kan skyldes mange fosterhjem som har styrking, og som kanskje også har styrking for lenge pga. for lite oppfølgning av barneverntjenesten. I forhold til tiltak i hjemmet er kostnader pr barn mindre enn sammenlignbare kommuner. Der vi som tjeneste primært bruker egne saksbehandler- ressurser, fremfor kjøp av private tjenester. 3. Hovedutfordringer Barneverntjenesten ser at det fortsatt er utfordringer med å bistå familier til rett tid og med riktig tiltak som kan bedre situasjonen i hjemmet. Vi erfarer at mange familier får god bistand fra det offentlige, men at vi ikke er god nok på systemnivå for å bistå alle tidlig nok, så mange familier får bistand for seint. Bl. annet erfarer barneverntjenesten at vi mottar bekymringsmelding fra offentlige instanser etter at barn er flyttet akutt ut fra hjemmet. Dette er en praksis som ikke er forsvarlig for barna og deres familier. Politisk nemnd for barn og unge i Værnesregionen har iverksatt kartlegging av lavterskeltiltak i regionene, og saken skal behandles administrativt og politisk i Det vil forhåpentligvis gjøre at alle kommunale instanser etter hvert samarbeider bedre på system- og individnivå etter en politisk behandling. Værnesregionen barneverntjeneste har fortsatt for stor saksmengde pr. ansatt som gjør at det er utfordrende å utføre alle arbeidsoppgaver som er forventet. Fom februar 2015 endrer vi organiseringen, som begrenser arbeiderområdet til hver enkelt ansatt. Dette vil bedre noe på arbeidshverdagen til den enkelte. Samtidig som vår tjeneste har større saksmengde enn det som er anbefalt. -43-

44 Det er viktig for tjenesten å ha kompetente og stabile arbeidstakere som trives med å arbeide i en presset arbeidshverdag. Det å prioritere å arbeide med arbeidsmiljøet er fortsatt viktig for tjenesten. Vi gjennomførte ROS analyse i tjenesten i 2015, der vi kartla våre områder som må prioriteres å arbeide med for å bedre våre arbeidsvilkår. Vi hadde som mål i 2014 og 2015 at tjenesten måtte bedre kontor- og møtelokaler på Stjørdal. Vi har fått tilgang til 2 nye kontorer som blir brukt til flere i kontorfellesskap. Det er fortsatt utfordrende i hverdagen å ha kontorplass til alle ansatte og god lokaler til å møte familiene i. -44-

45 PS19/16Orienteringssaker -45-

46 -46-

47 -47-

48 -48-

49 -49-

50 -50-

51 -51-

52 -52-

53 -53-

54 -54-

55 -55-

56 Arkiv: F40 Arkivsaksnr: 2016/ Saksbehandler: Runar Asp Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Arbeidsutvalget Værnesregionen 51/ Politisk nemnd for barn og unge Værnesregionen 20/ Tverrfaglig samarbeid for barn og unge i et Folkehelseperspektiv VR modellen Innstilling Vedtak i Arbeidsutvalget Værnesregionen kommune vedtar skisserte forebyggingstiltak og lavterskeltilbud i VR modellen. Det utarbeides en prioriteringsliste, med finansiering innenfor tildelt økonomisk ramme.. kommune vedtar et styrket tverrfaglig samarbeid, med etablering av a) samordningsteam for barn og unge på systemnivå b) tverrfaglig skole- og barnehageteam på individnivå. kommune vedtar å styrke den tverrfaglige kompetansen internt i alle avdelinger/enheter/sektorer/etater med ansvar for barn og unge bla. a) kompetansehevende tiltak b) flerfaglighet i utdanning c) ambulante team Det nedsettes en arbeidsgruppe, med 1 representant fra hver av kommunene Frosta, Meråker, Tydal, Selbu og Stjørdal for utvikling og utarbeiding av «Foreldreskolen»; et gjennomgående informasjons-/kompetanseprogram for/med foresatte i barnehager og grunnskoler. Det vurderes innlemmet medlem fra FAU el. for brukermedvirkning. Det nedsettes en arbeidsgruppe for utredning av Familiens Hus i Stjørdal kommune. Det nedsettes arbeidsgrupper med representanter fra hver av kommunene Frosta, Meråker, Tydal, Selbu og Stjørdal for utredning og vurdering av dagens organisering opp mot mulige organisatoriske endringer, herunder en vurdering av helsestasjons-/ helsesøstervirksomheten, enhet barn og ungdom i Stjørdal og SLT funksjonene i Stjørdal og Selbu/Tydal. Ulike modeller for samarbeid skal utredes, og fordeler og ulemper vurderes. -56-

57 Behandling i Arbeidsutvalget Værnesregionen Rådmannens forslag til vedtak/innstilling:. kommune vedtar skisserte forebyggingstiltak og lavterskeltilbud i VR modellen. Det utarbeides en prioriteringsliste, med finansiering innenfor tildelt økonomisk ramme.. kommune vedtar et styrket tverrfaglig samarbeid, med etablering av a) samordningsteam for barn og unge på systemnivå b) tverrfaglig skole- og barnehageteam på individnivå. kommune vedtar å styrke den tverrfaglige kompetansen internt i alle avdelinger/enheter/sektorer/etater med ansvar for barn og unge bla. a) kompetansehevende tiltak b) flerfaglighet i utdanning c) ambulante team Det nedsettes en arbeidsgruppe, med 1 representant fra hver av kommunene Frosta, Meråker, Tydal, Selbu og Stjørdal for utvikling og utarbeiding av «Foreldreskolen»; et gjennomgående informasjons-/kompetanseprogram for/med foresatte i barnehager og grunnskoler. Det vurderes innlemmet medlem fra FAU el. for brukermedvirkning. Det nedsettes en arbeidsgruppe for utredning av Familiens Hus i Stjørdal kommune. Det nedsettes arbeidsgrupper med representanter fra hver av kommunene Frosta, Meråker, Tydal, Selbu og Stjørdal for utredning og vurdering av dagens organisering opp mot mulige organisatoriske endringer, herunder en vurdering av helsestasjons-/ helsesøstervirksomheten, enhet barn og ungdom i Stjørdal og SLT funksjonene i Stjørdal og Selbu/Tydal. Ulike modeller for samarbeid skal utredes, og fordeler og ulemper vurderes. Vedlegg: Presentasjon - Tverrfaglig samarbeid for barn og unge i et Folkehelseperspektiv VR modellen Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Nasjonal helse og omsorgsplan Meld.St.26; Fremtidens primærhelsetjeneste nærhet og helhet Meld.St.19; Folkehelsemeldingen mestring og muligheter Helsedirektoratet.no Utdanningsdirektoratet.no -57-

58 Norsk Psykologforenings hovedsatsingsområder Norsk Psykologforening «psykisk helsehjelp der du bor en veiviser til kommuner som har lykkes Forebygging.no Ungsinn.no (LINK) beskrivelse av de ulike tiltak/tilbud. Terje Ogden; Sosial kompetanse og problematferd i skolen Saksopplysninger Nasjonal helse- og omsorgsplan ( ) om helsestasjons- og skolehelsetjenesten: «Helsestasjon og skolehelsetjenesten er sentrale i det helsefremmende og forebyggende arbeidet i kommunene fordi tilbudet når ut til alle barn og unge 0-20 år, foreldre og gravide. Det er ønskelig at tilgjengeligheten i tjenestene økes ved at kapasiteten bygges ut. Dette gjelder særlig videregående skole.» Bakgrunn I Politisk Nemnd møte for barneverntjenester ble det gitt en presentasjon av alle eksisterende kommunale forebyggende tiltak og lavterskeltilbud fra samtlige VR kommuner; Tydal, Selbu, Meråker, Frosta og Stjørdal. Dette på bakgrunn av at VR barnevern «bruker for mye penger» - der den store kostnadsøkningen i all hovedsak skjer på tiltak utenfor hjemmet. Det er et klart ønske om dreining av innsats til mere forebygging og helsefremmende tiltak nettopp for å forhindre kostnadskrevende tiltak i større grad - altså en reell venstreforskyving. Politisk Nemnd for barneverntjenester gav Rådmannen i den enkelte kommune i oppdrag å etablere en tverrsektoriell arbeidsgruppe, med god lederforankring, til å kartlegge og drøfte følgende: o hva finnes av forebyggende tiltak og lavterskeltilbud i kommunen? o hva virker? og hva skal prioriteres? o hva kan det samarbeides om? o eventuelle strukturelle, organisatoriske og ledelsesmessige utfordringer? hva må til av evt. endringer? Frist for oppdraget ble satt til senere utvidet til Arbeidsgruppen har hatt representasjon fra samtlige 5 kommuner og etablerte VR enheter. Videre har det vært representasjon fra helse og oppvekst, både av fagpersoner og fra ulike ledernivå. Arbeidsgruppen har sammenfattet samtlige tiltak og tilbud i de 5 VR kommunene, gjennomført en grundig gjennomgang, drøfting, vurdering og prioritering, som nå foreligger i en anbefaling. Underveis i arbeidet er modellen presentert og gjennomgått i alle kommuner, fagråd helse og fagråd oppvekst, Arbeidsutvalget og i Politisk Nemnd. Det er gjennomført SWOTanalyser i alle kommuner. Viktige innspill er vurdert i det videre arbeidet før ferdigstilling. I «VR-Modellen et tverrfaglig samarbeid for barn og unge i et folkehelseperspektiv» er det gitt en samlet oversikt over, og en beskrivelse av de tiltak og tilbud som VR kommunene i fellesskap ønsker å prioritere. -58-

59 Kommunale tiltak og tilbud (også i samarbeid med frivilligheten) utover den helhetlige og samlende modellen som foreligger, må anses som et viktig og positivt supplement til felles interkommunal innsats. Kommunene vurderer dette opp mot ressursbruk. Fritidsaktiviteter; kultur, idrett, nærmiljø og frivilligheten er viktig forebyggende arbeid. Fokus på fattigdom/nav tiltak og bærekraft i familier anses viktig for gode oppvekstkår. Flerkulturell innsats kan fremmes og systematiseres. Oversikt over økonomiske kostander utarbeides på bakgrunn av prioritering og tidslinje. VR modellen - tverrfaglig samarbeid for barn og unge i et folkehelseperspektiv må være innarbeidet/inkludert i kompetanseplaner. Den nobelprisvinnende amerikanske økonomiprofessoren James Heckman har dokumentert at å investere i gode utdannings-, forebyggings- og helsetjenester til barn og unge er samfunnsøkonomisk svært lønnsomt. Å forebygge, avdekke og avverge tidlig og følge opp de barna, ungdommene og familiene som sliter er derfor avgjørende for dem det gjelder og samfunnets bærekraft. Overordnet Målsetting En reell venstreforskyving der en samlet felles tverrfaglig og helhetlig forebyggende og helsefremmende innsats mot barn og unge på primær- og sekundærnivå skal medføre en reduksjon av barn/unge/familier med behov for tiltak på tertiærnivå. Barnet skal settes i sentrum med riktig tiltak til riktig tid (tidlig innsats) for å sikre så optimale oppvekstkår som mulig og forebygge skjevutvikling. Tidlig Innsats betyr at man skal sette inn tiltak for et menneske med en gang det er behov for det, når som helst i livsløpet. 6 bærende prinsipper for modellen: 1) Å se hele mennesket - tidlig innsats krever en flerfaglighet nært barnet et bredt fagblikk for mer proaktiv innsats 2) En reell venstreforskyving - tidlig innsats forutsetter tidlig identifikasjon et ressurskrevende forebyggende arbeid 3) Psykisk (u)helse og sosial kompetanse - tidlig innsats for en bedre og tryggere oppvekst, og et selvstendig liv i samfunnet 4) Tverrfaglig arbeid og tverrsektorielt ansvar - samhandle om tiltakene, samt forene ressurser og kompetanse på tvers av faggrupper 5) Helhet og sammenheng - forankring ved overordnet samordning av ansvar og oppgaveløsning i kommunen (e) 6) Gjennomgående forebyggingsprogram forutsigbar, planmessig og en felles ramme for sosialpedagogisk og relasjonell kompetanse -59-

60 Anbefaling Tiltak/Tilbud Stjørdal Meråker Frosta Selbu Tydal Kommentar Pri. Kostnad Foreldre- og familieveiledning x x x x x Samordningsteam for barn og unge x x x x Individnivå SLT koordinator x x x x Samordning kriminalitetsforebyggende arbeid Sosiale ferdigheter (program) i skoler og barnehager «Alle har en psykisk helse» x x Mitt Valg Helhetlig og gjennomgående Jente- og gutte gruppe x x x x Tematikk etter alder og behov «Den første samtalen» x x Ungdomskontakten (oppsøkende virksomhet) x EPDS kartlegging (helsesøster) x x x x x Barnehager, Skole og SFO x x x x x Tilpasset dag og UV Helsestasjon/HFU/Skolehelse Jordmor, Fastlege, fysio./ergo. Fritidsaktiviteter x x x x x Nærmiljø. Kultur, idrett mv. Foreldre/familieveiledning x x x x x Tverrfaglig team bhg/skole x x x x x Systemnivå COS (Circle of Security) x x x x x Under utdanning i BV PMTO rådgivning 3-12 år x x x x x (Parent Mangement Training Oregon) «Fra magefølelse til handling» x Handlingsplan i Bhg. og skole Spesial Ped. og Spesial UV x x x x x EPDS samtaler x x x DU kurs (depresjonsmestring) x x x x x BV har i alle kommuner Ungdomskontakten (ART, individuell og grp.tilbud) x STYRK x Gruppetilbud x Stjørdal Vold i nære relasjoner, Barn av skilte foreldre, Barn av foreldre som har/har hatt rus/psykiske plager og Treffpunkt Helsestasjon/helsesøster x x x x x Fastlege, Fysio. og Ergo NAV x x x x x -60-

61 Tiltak/Tilbud Foreldre- og familieveiledning Koordinerende Enhet (IP + Ansvgrp) Stjørdal Meråker Frosta Selbu Tydal Kommentar Prioritet Kostnad x x x x x x x x x x Koordinatorskole Psykolog barn og unge x x x x x Knytt opp mot Helsestasjon COS (Circle of Security) x x x x x Under utdanning PMTO terapi x x x x x BV alle kommuner Ruskontrakt x x x Avlastingstilbud x x x x Helsesøster/helsestasjon, fastlege x x x x x Fysio./ergo. Nødvendig helsehjelp BUFETAT (MST, FFT, familieråd, forsterhjem, x x x x x institusjon mv.) Barnehuset x x x x x Spesialisthelsetjeneste + Statped. x x x x x Styrking av samhandling Dette må implementeres i kompetanseplaner for alle avdelinger/enheter/sektorer/etater. Tverrfaglig samarbeid på individ og systemnivå prioriteres å få på plass i alle kommuner. Koordinerende enhet med fokus på å få igangsatt og systematisert koordinatorskole anses viktig, herunder systematisk bruk av IP og ansvarsgrp. Det vil være kompetansebyggende tiltak, et viktig ledd i tverrfaglig og tverrsektorielt samarbeid og gi økt kvalitet. Tverrfaglig kompetanse i alle kommunale enheter gir styrket faglighet og økt kvalitet. Tilgang og tilgjengelighet til sosialfaglig-, helsefaglig- og pedagogisk kompetanse skal tilstrebes i alle enheter og etater innen oppvekst og helse som jobber med barn og familier. Organisatoriske forhold Det nedsettes arbeidsgrupper for utredning og vurdering av dagens organisering vs mulige organisatoriske endringer. Ulike modeller for samarbeid skal utredes, og fordeler/ulemper vurderes. Det skal vurderes med bakgrunn i en helhetlig forebyggende og helsefremmende virksomhet med fokus på «barnet i sentrum». Enheter/funksjoner som vurderes nærmere: Enhet barn og ungdom Stjørdal kommune Helsesøster-/helsestasjonsvirksomheten SLT funksjonene Utviklingsprosjekt Utvikle et konsept for «foreldredialogen» i barnehage/skole. Utrede Familiens Hus Vurdering Tall/statistikk (noe uttrekk) 75 % av alle psykiske lidelser debuterer før 18 år. Ca. 1/3 av den voksne del av befolkningen har en psykisk lidelse ila. et år. -61-

62 Ca % av barn og unge mellom 3-18 år har nedsatt funksjon på grunn av symptomer på psykiske lidelser som angst, depresjon, adferdsforstyrrelser. Ca. 8 % (70.000) av barn og unge 3-18 år har så alvorlige symptomer at det tilfredsstiller kravene til en psykiatrisk diagnose; fleste trenger behandling 2013: personer i alderen år har varig uføretrygd (nye 1700 stk. hvert år hvorav 500 stk. mellom år) Blant unge uføre mellom år har 60 % en psykisk lidelse - flere enn andelen som er plaget med muskel og skjelettsykdom Psykiske vansker er symptomer som i betydelig grad går utover trivsel, daglige gjøremål, læring og samhandling/samarbeid/omgang med andre mennesker angst og depresjon. 0 6 år: lik kjønnsfordeling, 6 12 år: 2/3 gutter, år:2/3 jenter % av befolkningen i Norge har en ruslidelse i løpet av sitt liv. VR BV har økende antall saker knytt mot vold og seksuelle overgrep. VR PPT har økende antall henvisninger på sinne og aggresjon i barn. Terskelen for å melde «unormal adferd» er lavere hva er normalt? Skolevegring og drop-out hvorfor skjer det? Når oppdager vi det? Samtidig vet vi at barn og unge utsettes for stadig økende press fra omgivelsene rundt seg. Videre vet vi at psykisk helse og fysisk helse er gjensidig avhengig/påvirket av hverandre. Psykisk helse som tydelig satsingsområde for barn og unge synes å være viktig og riktig! Tidlig innsats kan bare løses gjennom tidlig identifisering; som igjen krever at vi ser barnet og oppdager tidlig. Dette skjer først og fremst i/gjennom helsestasjon/helsesøstertjenesten, der 100 % av alle barn/voksne/familier er. Videre i barnehage og opp gjennom grunnskolen. Økt innsats gjennom en reell venstreforskyving helsestasjon, barnehage og grunnskole. Dette løses ikke bare ved å gjøre mere av det samme. Vi må gjøre noe annerledes, vi må gjøre noe felles, vi må ta større ansvar for helheten og de forpliktelsene vi har. -Hvem gjør hva, hvorfor, hvordan, når? Forebyggende tiltak og lavterskeltilbud Det anses som svært viktig å forebygge med samlet innsats i samtlige kommuner som samarbeider om barn og unge, da færre, men konkrete og kunnskapsbasert tiltak, som er: allmenne et tilbud til alle på «grønt nivå» anbefalt evidensnivå minimum 3 = funksjonell, 4 = dokumentert gjennomgående - barnehage, barne- og ungdomsskole og evt. vgs. Samtlige barnehager og skoler skal ha en plan for å styrke barn/ungdom sine sosiale ferdigheter og gjennom dette forebygge psykisk uhelse. Som del av en slik plan kan ett eller flere «forebyggingsprogram» velges/benyttes. Planen skal være helhetlig og gjennomgående, og ivareta tematikk rundt sosial- og emosjonell kompetanse, psykisk helse, rusforebygging, holdningsskapende arbeid, adferd mv. Det finnes mange ulike program - ikke alle tilfredsstiller nevnte krav/kriterier; anbefalt evidensnivå 3 eller 4. «Den første samtalen» gjennomføres i barnehage og skole (utvidet kartlegging) «Alle har en psykisk helse» på ungdomstrinnet og vgs.: for styrking av psykisk helse. -62-

63 Jente- og guttegrupper er et viktig supplement i forebyggingsarbeidet i skolen Tidlig innsats forutsetter tidlig identifisering. Innsats mot helsesøstertjeneste/helsestasjonsvirksomhet, barnehage og barneskole bør ha sterkt fokus og dermed høy prioritering i et helhetlig og sammenhengende perspektiv. Godt dokumenterte tilbud og tiltak gjennomføres av og i samarbeid mellom helsesøster, forebyggende enhet (ungdomskontakt), barnehage og skolesektor. Det gjelder gruppe-tilbud; treffpunkt, vold i nære relasjoner, barn av skilte foreldre, BAPP (barn av foreldre med rusog/eller psykisk problematikk), samt DU - kurs (depresjons-mestring for ungdom). Her igjen et stort fokus på psykisk helse. Nevnte tiltak og tilbud gjennomføres for Stjørdal kommune med tidvis deltakelse fra nabokommunene avhengig av kapasitet. Dette er erfaringsmessige gode og adekvate tilbud som ønskes allmenngyldig for barn og unge i hele Værnesregionen noe som forutsetter organisasjonsutvikling/endring bla. en videre vurdering av enhet barn og ungdom som interkommunal forebyggende enhet el. og en evt. videreutvikling av helsestasjonene/helsesøstertjenesten. Alle barnehager og skoler skal ha en egen plan: «fra bekymring til handling». Dette er en plan for oppfølging av barn/unge med utfordringer av sosial eller adferdsmessig karakter gir tverrfaglig, strukturert og systematisert tidlig innsats som også forebygger psykisk uhelse evt. problemadferd. Værnesregionen kommunene skal prioritere felles satsning innenfor tertiærtiltakene PMTO terapi (PMTO rådgivning og PMTO «barnehage» på sekundærnivå), ICDP og COS hvor hensikten bla. er å hjelpe familier der det er store adferdsvansker, styrke omsorgskompetansen til omsorgsgivere, forebygge og forbedre tilknytningsvansker, forstå barns behov, styrke relasjoner barn vs voksne mv. Videre er det viktig med forebyggende tiltak i samarbeid med bla. politiet; som STYRK, ruskontrakter og kriminalitetsforebyggende arbeid generelt og spesifikt. Det er en klar styrke om VR kommunene er enig om felles innsats med de samme tiltak og tilbud; også i samarbeidet med politi og andre instanser. Helsestasjon/Helsesøstertjenesten har en viktig rolle da de ser barn og unge med deres familier tidlig og over år. Helsestasjonen jobber helsefremmende og forebyggende innen psykisk og fysisk helse, samt sosiale forhold. Helsestasjon jobber med råd, veiledning og oppfølging på en rekke viktige områder. EPDS kartlegging og oppfølging av resultater, og oppfølging av overvektige barn/unge (måling og veiing) er eksempel på sentrale oppgaver. Hjemmebesøk, foreldreveiledning, skolehelsetjenesten og HFU er sentrale oppgaver på viktige arenaer for tidlig identifisering og dermed en unik mulighet for tidlig innsats. Barnehagene bør få en mer sentral rolle. Nærmere 98% av barna har barnehageplass og de fleste barna har heltidsplass. Barnehagene blir en viktig arena for godt forebyggingsarbeid. Konklusjon Værnesregionen ved kommunene Tydal, Selbu, Frosta, Meråker og Stjørdal har en felles PPT og Barneverntjeneste (herunder psykolog barn og unge). VR Barnevern har hatt meget store utgiftsøkninger de siste årene blant annet på grunn av stadig økende antall plasseringer av barn/unge i tiltak utenfor hjemmet. Det er en klar målsetting om å dreie innsatsen mot økt forebygging på primær og sekundærnivå for nettopp å forhindre tiltak på tertiærnivå eks. -63-

64 plasseringer som ytterste konsekvens. For å lykkes må det i praksis gjennomføres en tydelig venstreforskyving av innsatsen mot/for barn og unge. BV tjenesten må i større grad jobbe målrettet på tertiærnivå noe som forutsetter at andre instanser i kommunene jobber på primær og sekundærnivå. Dette skal i så fall skje innenfor helsestasjonsvirksomheten, barnehager og skole da i tett samarbeid med andre instanser. Mye av forebyggende arbeidet i Stjørdal kommune skjer av enhet barn og ungdom, og i alle kommuner av helsestasjonen. Det er således viktig å utrede mulig organisatoriske modeller som vurderes opp mot dagens organisering. Dette gjelder både interkommunale enheter og kommunale enheter som fks. enhet barn og ungdom, SLT funksjon og helsestasjon. En samlet, helhetlig og felles forebyggende innsats på nivå 1 og 2 er nødvendig når det «behandles» i interkommunale enheter på nivå 3. VR har en samlet innsats på nivå 3, og gjennom denne modellen vil VR-kommunene tydeliggjøre en felles retning på nivå 1 og 2 der 95% av innsatsen skal gjøres. Det må tas grep som ivaretar helhetsperspektivet i arbeidet med barn og unge noe som innebærer et nødvendig tverrsektorielt fokus. Å se mennesket i et årsperspektiv gir den nødvendige forutsetning for å tenke: «det er vel så mye helse i oppvekst som i helse». Helsestasjon/helsesøster ser og er i kontakt med 100 % av barn og familier, mens barn og unge bruker stor del av sitt døgn i barnehage og skole fra 1 16 år. Det er disse instanser som ser barna mest og dermed er i best stand til å indentifisere tidligst som igjen er en klar forutsetning for tidlig innsats. EN styrking av Helsestasjonsvirksomheten og barnehage anses som viktig noe som bla. kan skje gjennom prioritering av tiltak/tilbud, bygging av kompetanse, organisatoriske grep og tverrfaglig arbeid/samarbeid. Innsatsen på nivå 1 og 2 må styrkes, bla. gjennom ensartet og felles prioriterte tiltak som er gjeldende for alle kommuner, økt kompetanse, felles samarbeid med politi, organisatoriske grep, økt tverrfaglig arbeid/samarbeid, økt tverrsektorielt ansvar, etablering av felles planer og strukturerte samarbeidsformer på systemnivå og individnivå. Styrking av helsestasjonen og tverrfaglig samarbeid/arbeid i barnehager og skoler er sentralt. -64-

65 VR-modellen Tverrfaglig samarbeid for barn og unge i et folkehelseperspektiv -65-

66 Helsefremming Forebygging Helsefremmende arbeid er tiltak som gjør folk i stand til å opprettholde livskvaliteten, trivselen og muligheten til å mestre de utfordringer og belastninger man utsettes for i dagliglivet. Helsefremmende arbeid handler om å gi mennesker sterkere kontroll over forhold som påvirker egen helse og livskvalitet, og det forutsetter fokus både på individuelle og samfunnsmessige forhold. Hvilke faktorer gjør innbyggerne friske? Faktorer i samfunnet som gir god helse må styrkes, og de som medfører helserisiko må svekkes. Målet er flere leveår med god helse i befolkningen totalt sett, og redusere helseforskjeller mellom ulike sosiale grupper, etniske grupper og mellom kvinner og menn. Forebyggende arbeid er tiltak som fører til en forhindring, svakere utvikling eller reduksjon i sykdommer, skader, sosiale problemer, dødelighet og risikofaktorer. For eksempel mammografiundersøkelser av damer over 40 år, røykekampanjer, kostholdsrådgivning, holdningsskapende arbeid rus, opplæringstilbud på psykisk helse i skolen, påbud om sykkelhjelm på skoleveien mv. Tidlig Innsats betyr at man skal sette inn tiltak for et menneske med en gang det er behov for det, når som helst i livsløpet. -66-

67 Lavterskeltilbud Kort vei til profesjonell og god hjelp. Tilbudet skal være lett tilgjengelig ved at man kan henvende seg uten henvisning og lang saksbehandling. Forebygging kan skje på mange ulike måter og vinklingen inn mot målgrupper varierer. Forebyggende arbeid deles inn i primær-, sekundær- og tertiærforebygging. Primærforebygging (universelt) i innebærer forebyggende innsats rettet mot hele befolkningen/store befolkningsgrupper, er således en befolkningsstrategi. Målet er at samfunnsmedlemmene skal ha god helse. Sekundærforebygging (selektivt) er tiltak rettet mot avgrensede risikogrupper. Problemet, skaden eller sykdommen foreligger. Målet er å oppdage dette så tidlig som mulig slik at videreutvikling eller tilbakefall kan unngås, eller holdes under kontroll; fjerne eller redusere risiko. Tertiærforebygging (indikativt) er tiltak rettet mot personer og/eller mindre grupper som allerede har utviklet et problem, dette med sikte på å begrense konsekvensene, hindre en forverring og snu utviklingen. -67-

68 Trinn 3 Tertiær (indikativ) Nødvednig Helsehjelp Helse Barnevern Bhg. skole - P T Støttetiltak Koordinerende enhet (Individuell Plan - og Ansvarsgrupper ) Fastlege Fysio -/Ergo. Helsesøstertj./ Helsestasjon Psykolog barn og unge Foreldre/familieveiledning PM TO - Terapi COS ( Circle of Security) BU FETAT - MST, FFT, fam.råd, fosterhjem, Inst. Barnehuset Spesialisthelsetjeneste STATPED. Avlastningstilbud (K) Ruskontrakt (K) Helse Barnevern Bhg skole - P P T Støttetiltak Trinn 2 Sekundær (selektiv) Gruppe tilbud Barn/unge Fastlege Fysio./Ergo. Helsesøster/ Helsestasjon (+EPDS samtaler) Tverrfaglig team barnehage og skole PM TO rådgivning 3-12 år COS ( Circle of Security) Foreldre/familieveiledning Spesial - PED Spesial - U V «Fra magefølelse til handling» NAV STYRK Ungdomskontakten ART, Ind.oppfølging Grp.virksomhet DU kurs (tverrfaglighet) Trinn 1 Primær (universell) Fastlege Helse Fysio./Ergo. Skolehelset + Helsestasjon for ungdom Helsestasjon+Jordmortjeneste (+EPDS kartlegging) Barnehage Samordningsteam barn og unge Tilpasset dag Systematisk stimulering av sos. ferdigheter, språk, lek «Den første samtalen» Forebyggende Koordinator (SLT koordinator) Foreldre - og familieveiledning -68- Skole Tilpasset Opplæring SFO 1) Helhetlig program for sosiale ferdigheter 2) «Alle har en psykisk helse» 3) «Jente- og guttegrupper» Støttetiltak Fritidsaktiviteter - frivillige, kultur, nærmiljø, idrett Ungdoms - kontakten - Oppsøkende

69 Ca 5% Ca 1 5% Ca 80% Utredning Behandling Rehabilitering Habilitering Koordinering IP Miljøterapi Foreldreoppfølging Tidlig Intervensjon Kartlegging Behandling Familiefokus Temagrupper Folkehelse Gode oppvekstkår Opplysningsarbeid Screening Foreldrerådgivning Holdningsarbeid Temagrupper -69-

70 Samordningsteam Barn og unge (L) Systemnivå Helsestasjon, BV, PPT, lege, representasjon fra skole og barnehage, forvaltning, avlastning barn/unge, NAV, rus-/psykiatritjeneste, evt. flyktningetjenesten + enhet barn og ungdom i Stjørdal kommune For enkelte kommuner er det naturlig med Rådgiver fra oppvekst (Stjørdal og Selbu), mens Rektor og Bhg.styrer er naturlig i Frosta, Tydal og Meråker. Lokale tilpasninger kan vurderes men viktig å ivareta systemnivået Mandat/målsetting: -skal bidra til utvikling og samordning av det tverrfaglige arbeidet rundt barn og unge. -skal bidra til at barn og unge med sammensatte behov for et helhetlig tjenestetilbud (riktig hjelp til riktig tid), og fortløpende bistå tjenester og ansvarsgrupper i vurdering av sammensatte og kompliserte saker. Teamet er sammensatt av ledere fra de ulike enhetene. Teamet i hver kommune konstituerer seg selv m/lederfunksjon, møteplan, struktur mv. -70-

71 Helsestasjon (L) Helsestasjonen er et lovpålagt, gratis og lett tilgjengelig lavterskeltilbud for alle barn og deres foreldre, uavhengig av sosial tilhørighet. Tjenesten skal jobbe helsefremmende, nettverksskapende og skal ha et «friskfokus». Hvem? Det fødes årlig vel barn i Norge. Oppslutningen om helseundersøkelser i helsestasjon er prosent. Spedbarnsdødeligheten er lav (3,5 pr 1000 i 2008). Ammefrekvensen og vaksinasjonsdekningen i Norge er høyest i verden. Helsestasjonen har ansvar for å gi et tilbud til en populasjon i et bestemt geografisk område. Slik befolkningsrettet ansvar muliggjør langsiktig behovsvurdering, planlegging og tilbud av tjenester for å møte behovet i den konkrete populasjonen. Gravide skal gis tilbud om og kunne velge å gå til oppfølging hos jordmor i svangerskapet. Hva? Helsestasjonen jobber helsefremmende og forebyggende innenfor temaer som omhandler både psykisk og fysisk helse i tillegg til sosiale forhold. Arbeidet innebærer helseopplysning, veiledning, helseundersøkelser og vaksinasjoner, samt oppfølging og henvisning videre av barn og familier med spesielle behov. Anbefalt program 0-5 år Det er utarbeidet et anbefalt helsestasjonsprogram, systematisert etter alder: «Veileder til forskrift om kommunens helsefremmende arbeid i helsestasjons- /skolehelsetjenesten». Veilederen anbefaler arbeidet organisert i både individuelle - og gruppekonsultasjoner. Gruppekonsultasjoner/barselgrupper er et eksempel på helsestasjonens nettverksbyggende arbeid. Veiledning, råd og oppfølging Helsestasjonen har en unik mulighet for å oppdage, gi veiledning og råd og følge opp utsatte gravide, barn og unge, dersom tjenesten drives i tråd med intensjonen. Tjenesten har et tett tverrfaglig samarbeid med andre kommunale tjenester og spesialisthelsetjenesten og henviser videre til det øvrige hjelpeapparat ved behov. Ammeveiledning - Ammeveiledning drives i regi av helsestasjonene. Hjemmebesøk - Besøk til nyfødte er en lovpålagt oppgave og den første kontakten helsestasjon har med familien. -71-

72 Skolehelsetjenesten Helsesøster Helsestasjon (L) Helsestasjon for ungdom Skolehelsetjenesten arbeider helsefremmende og forebyggende, herunder med både psykisk helse, ysisk helse og sosiale forhold. Skolehelsetjenesten er lovpålagt i alle grunn- og videregående skoler som omfattes av opplæringsloven eller er godkjent etter privatskoleloven. Det er barn og unges «bedriftshelsetjeneste». Skolehelsetjenesten har et «friskfokus» og ser like mye etter sterke sider hos elevene som etter risikofaktorer, problemer og sykdom. Et hovedpoeng at tjenesten er gratis, befinner seg der barn/unge er: lett tilgjengelig «drop-in»-tjeneste på skolen. Skolehelsetjenesten er viktig i kommunens folkehelsearbeid: veiledning gjennom veiledning, helse-us, vaksiner, oppfølging og henvisning videre ved behov Skolehelsetjenesten skal: - Ha et helhetlig blikk og kompetanse på helse, oppvekst, livskvalitet. - Bidra til økt trivsel og mestring for barn og unge, og tilrettelegge for et godt psykososialt og fysisk arbeidsmiljø i skolen. - Være en støtte for barn og unge i en sårbar fase. - Bidra til å forhindre frafall i videregående skole. Dette forutsetter tett samarbeid med elever, hjem og skole. I ungdomsskolene og videregående skole viser undersøkelser at der tjenesten er regelmessig til stede over tid, blir den benyttet av 50 prosent av elevene til «drop-in» konsultasjoner. Helsestasjon for ungdom er et tilbud til ungdom i alderen 13 til 20 år. Dette er et supplement til skolehelsetjenesten. Helsestasjon for ungdom er et «drop in» tilbud hvor ungdom kan komme med små eller store helseutfordringer. Aktuelle tema: seksuell helse og prevensjon, inkludert seksuell legning og seksuelle overgrep, fysisk og psykisk helse; herunder trivsel, kropp, fysisk aktivitet, ernæring, spiseforstyrrelser, vold, forebygging av kjønnslemlestelse og tvangsekteskap, mobbing, rus, røyk og andre temaer som berører ungdoms helse. (kilde: helsedirektoratet, Forsiden / Helse- og omsorgstjenester / Helsestasjon og skolehelsetjenesten) -72-

73 EPDS (K) Kartleggingsverktøy og støttesamtale Edinburgh-metoden er systematisk bruk av screeningverktøyet Edinburgh Postnatal Depression Scale (EPDS) og oppfølging av de med moderate plager, gjennom støttesamtaler etter screening. Tiltaket er et forebyggende tiltak med mål om å forebygge depresjon hos mødre, samt å redusere risikoen for negative konsekvenser av mors depresjon i forhold til barnet. Tiltaket er tilpasset helsesøstre og jordmødre i kommunale tjenester og spesialisthelsetjenesten. Edinburgh-metoden inneholder inntil fire samtaler. Målgruppa for tiltaket er alle gravide og barselkvinner. En høy eller lav score kan ikke avgjøre om en kvinne er deprimert eller ikke, eller differensiere mellom ulike psykiske vansker, og screening med EPDS kan aldri erstatte den kliniske vurderingen som alltid skal følge umiddelbart etter EPDS-utfyllingen. Værnesregion-kommunene benytter EPDS etter behov/på indikasjon. EPDS kartlegging EPDS støttesamtaler Les mer om EPDS her

74 SLT (samordning av lokale kriminalitetsforebyggende tiltak) SLT er en Samordnings - modell for lokale, forebyggende tiltak for å koordinere kunnskap, kompetanse og ressurser mot rus og kriminalitet. SLT modellen er utviklet av Kråd som er regjeringens Spesialorgan for forebygging av kriminalitet. SLT sikrer at de ressursene som allerede finnes hos kommunen og politiet, blir mer samkjørte og målrettede. Et hovedpoeng med SLT - modellen er at den er ledelsesforankret i både kommunen og politiet. SLT er i hovedsak rettet mot barn og unge og deres foreldre og foresatte

75 Sosiale ferdigheter - Plan Mitt Valg (beskrevet av U.dir.) Sosiale ferdigheter/sosial kompetanse/emosjonell kompetanse For å styrke barn og ungdom sine sosiale ferdigheter og psykiske helse skal samtlige barnehager og skoler ha en helhetlig og gjennomgående plan (eks. program) for sosiale ferdigheter som sikrer både kontinuitet og sammenheng i det forebyggende arbeidet. Dette også som et viktig ledd i en samlet og helhetlig strategi for felles retning i det forebyggende arbeidet, både i enkeltkommunen og i VR regionen. En slik plan i barnehager og skole bør ha et preg av en konkret og metodisk tilnærming et verktøy som også bidrar til å støtte foreldre/ foresatte i det generelle forebyggingsarbeidet. Slik møter barn/ungdom og foreldre/ foresatte en «rød tråd» gjennom hele oppveksten. Program (som evt. en del av planen) Det vises til ungsinn sin hjemmeside, med bla. tiltaksliste, der tiltak er beskrevet med evidensnivå. Referanser til Utdanningsdirektoratet og Helsedirektoratet er også vesentlig i programvirksomhet. -75-

76 «Den første samtalen» (bhg. og skole) Foreldresamtalens innhold/hovedoverskrifter Første foreldresamtale i barnehagene Barnets familie og nettverk Barnets første leveår Barnets utvikling og helse Barnets tilknytning og følelsesutvikling Barnets motoriske utvikling Barnets språk- og kommunikasjonsutvikling Eventuell utfordringer i familiesituasjon (vurderes nøye) -rus, psykisk helse, vold, overgrep mv. Avslutning; avtale om foreldresamarbeid -samtalen underskrives av begge parter Invitasjon til samtale for foreldre/foresatte sendes før oppstart stilet til barnet. Navnet på den som skal ha samtalen fra Bhg. side, tid/sted, Bhg. tlf.nr, henvisning til Bhg. hjemmeside Instruks til den første samtalen gjennomleses før samtalen, av den som skal holde den (se under) Intro til foreldresamtale tas opp med foreldre før samtalen starter også ift. spørsmål som kan være utfordrende Samtalen avholdes fylles ut - referat sendes med hjem DET VISES TIL INSTRUKS FOR FORELDRE/FORESATTE SAMTALE. DET VISES TIL «FØRSTE FORELDRE/FORESATTESAMTALEN» -76-

77 Alle har en Psykisk Helse - UV program U.skoletrinn 8,9,10 Helsefremmende Tiltak (Universal) Mål: Tiltaket har som mål å utfordre de unges holdninger og fordommer i forhold til psykisk helse, samt bidra til økt kunnskap om psykiske plager og om hvordan man kan få hjelp. Rådet for psykisk helse implementerer tiltaket. Beskrivelse av tiltaket: UV-programmet er inndelt i 3 prosjektmoduler tiltenkt for 8, 9.,10. klassetrinn. I helhet utgjør de 3 modulene en grundig innføring i begrepet psykisk helse, og underliggende tema relevant for alderen til elevene. Elevene arbeider selvstendig gjennom prosjektarbeid, hjemmeoppgaver og gruppearbeid. Det er læreren som gjennomfører undervisningsopplegget. Evaluering og erfaringer med tiltaket: «Alle har en psykisk helse» har vært i bruk i Norge siden 2002 og inngår i programpakken Psykisk helse i skolen. Deltakere: Kontaktlærer, helsesøster, sosiallærer. VIP videregående skole Helsefremmende Tiltak (universal Mål: Hovedmålet for programmet er å gjøre elever bedre rustet til å ta vare på egen psykisk helse og oppmerksomme på hvilke hjelpetiltak de kan oppsøke ved psykiske problemer/lidelser. Beskrivelse av tiltaket: VIP er rettet mot Vg1-elever i videregående skole, primært ungdom i alderen år. Det er klassevis gjennomføring på den enkelte skole: Arbeid i den enkelte klasse med kontaktlærer 3 timer Klassebesøk av helsepersonell 2 timer Evalueringsmøte Deltakere: Kontaktlærer, helsesøster, psykiatrisk spl. Et funksjonelt virksomt tiltak på evidensnivå 3 (av 4) 149 vgs. i 16 fylker. H.dir. finansierer matr. (Vestre Viken) Pågående forskning (o.24 mnd.)

78 Holdningsskapende arbeid Jentegrupper 8. trinn Guttegrupper 8. trinn Bakgrunn: Forskning viste et økende rusforbruk blant jenter, iverksatt som rusforebyggende tiltak. Mål: Å styrke jentenes selvtillit, deres trygghet og sosiale kompetanse, vil kunne være et godt rusforebyggende tiltak. En strukturert manual følges der 5-6 jenter, helsesøster og sosiallærer møtes 6 ganger, 1 skoletime. Gjennom samtaler, rollespill, refleksjon og lek oppnås en forståelse av at det å være raus, inkluderende og løsningsorientert skaper god selvtillit. Bakgrunn: Vise gutter at det finnes andre måter å slippe til på, enn den høyrøstede og dominerende. Mål: Styrke gutter sin identitet, selvfølelse og sosiale kompetanse. 5-7 gutter møtes i gruppe, 4 ganger med helsesøster og sosiallærer. Fokusområder: Kropp, pubertet og seksualitet Identitet, selvbilde og folkeskikk Venner og kjærester Kosthold og fysisk aktivitet Hygiene og egenomsorg -78-

79 Tverrfaglig Barnehageteam (L) Tverrfaglig Skoleteam (L) Det skal etableres tverrfaglig barnehageteam og tverrfaglig skoleteam ved samtlige barnehager og skoler i VR kommunene (for Stjørdal kommune er ett team for alle barnehagene). Tverrfaglig Barnehageteam -Styrer, BV, PPT, Helsestasjon, enhet barn og ungdom i Stjørdal (Lokale tilpasninger må vurderes men det skal sikres deltakelse) Tverrfaglig Skoleteam -Rektor, PPT, BV, Skolehelsetjeneste (evt. lege), enhet barn og ungdom i Stjørdal Teamet i hver kommune konstituerer seg selv m/lederfunksjon mv. Individnivå. Skole og barnehage melder inn individuelle saker til teamet. Deltakere melder inn ulike tema/saker til drøfting/informasjon. -79-

80 «Fra magefølelse til handling» Plan for oppfølging av elever med utfordringer av sosial eller adferdsmessig karakter Alle skoler og Bhg. skal utarbeide en plan som inkluderer pkt. under (mal) 1. Dersom elever viser tegn som tyder på at de har sosiale eller adferdsmessige utfordringer, drøfter kontaktlærer i første omgang dette med foreldre/foresatte etter å ha samtalt med eleven. Kontaktlærer legger inn et internt notat i ephorte. 2. Lærere og assistenter som underviser eleven/klassen drøfter utfordringene sammen med skolens sosiallærer og eventuelt skolens ledelse. Det kan være aktuelt at skolens helsesøster deltar. PPT kan inviteres til å delta i møtet slik at de kan bidra med veiledning eller forslag til tiltak. Formålet med møtet er å kartlegge forholdene rundt eleven og utforme konkrete tiltak for å bedre situasjon. Tiltak vurderes etter begrenset periode. Kontaktlærer holder foreldre/foresatte orientert. Hvis skolen mener det er formålstjenlig, inviteres foreldre/foresatte til å delta i møtet. Avhengig av omfang, kan saken drøftes anonymt med Ungdomskontakt, PPT og/eller BV-tjenesten. Referent på møtet legger et internt notat i ephorte. Skolens ledelse informeres dersom det settes inn konkrete tiltak. 3. Dersom tiltakene ikke gir ønsket virkning, innkalles foreldre/foresatte til et møte der det vurderes å sette inn ytterligere/ andre tiltak. I dette møtet deltar skolens ledelse. Helsesøster vil også kunne være en sentral aktør. Ulike tiltak kan være: a) faglig kartlegging (se egen plan) b) drøfting med PPT og eventuell henvisning (etter innhenting av samtykke fra foreldre/foresatte) c) assistent i enkelttimer d) tilbud om opplæring i mindre gruppe i enkelte timer /fag i en periode e) kontakt med skolehelsetjenesten/skolelegen Tiltakene kan også innebære samarbeid med Ungdomskontakten, henvisning til psykolog/bup (i samarbeid m/fastlege, skolelege, PPT) eller bekymringsmelding til BV-tjenesten. Ved Bekymringsmelding til BV vurderes evt. henvisning til PPT. Henvisning til psykolog/bup utformes av elevens fastlege eller av skolelege. Dersom skolelegen benyttes, bistår helsesøster. Både foreldre/foresatte, skole og/eller helsesøster kan sende bekymringsmelding til Barneverntjenesten. Dersom skolen sender meldingen, skal den underskrives av rektor. Referat fra møtet sendes ut og legges i ephorte. 4. Det opprettes samarbeidsgruppe rundt eleven, når flere instanser er involvert. Skolen innkaller til møtene og skriver referat. Antall møter og møtehyppighet vurderes utfra situasjon og elevens utvikling. Referat sendes aktuelle samarbeidsparter etter avtale (samtykke) -80-

81 PMTO Rådgivning Parent Management Training Oregon Lavterskeltilbud til familier der foreldrene møter utfordringer i barneoppdragelsen, men problemene ikke har blitt for store. Her settes forebyggende fokuset i sentrum. Målgruppe: -Barn 3-12 år som har utfordringer med oppførselen sin Hensikt: -Snu begynnende problemutvikling tidligst mulig Mål: -Trene foreldre i sentrale foreldreferdigheter Lære barnet å samarbeide Inntil 5-7 samtaler hvor rådgivere og foreldre er tilstede -81-

82 Parent Management Training Oregon «PMTO Inn i Barnehagen» Tidlig innsats - prosjekt Prosjekt konsept utarbeidet og drøftet av enhet barn og ungdom Stjørdal. -tidlig innsatts - prosjekt -kompetanseløft blant barnhageansatte Opplæring og veiledning av barnehageansatte (veiledning på individnivået). Utgangspunktet: «å trygge ansatte i møte med barn som utfordrer» Fokus: fremme samarbeidsferdigheter barn vs voksen og barn vs barn, fremme sosiale ferdigheter, foreldresamarbeidet («den vanskelige samtalen»), problemløsning ansatt vs barn, regulering av følelser hos ansatte, grensesetting, rutiner, rammer Opplæring av alle ansatte i alle barnehager fortløpende oppfølging og veiledning -82-

83 Ungdomskontakten Frivillig tilbud til ungdom mellom år På ungdomskontakten jobber trygge, tydelige og tilgjengelige voksne som har en sosialfaglig høyskoleutdanning Ungdomskontakten tilbyr både råd, veiledning, støtte og hjelp til enkeltpersoner eller grupper Ungdomskontakten har taushetsplikt Tilbudet er gratis Ungdomskontakten tilbyr ulike aktiviteter, ART (sinnemestringskurs), ruskontrakt, samtaler og bistand ift psykiske problemer, kriminalitet, vanskelig hjemme - eller skolesituasjon, mobbing, psykososiale vansker mm. -83-

84 STYRK STYRK - møter foregår 6 ganger pr. år. Her møtes ulike virksomheter som arbeider direkte med barn og unge. Dette er alle ungdoms - og videregående skoler, barnevern, ungdomskontakten, NAV, politi, rask psykisk helsehjelp, og SLT - koordinator. Hovedfokus: Best mulig samhandling på brukernivå Rolle - og ansvarsavklaring Forebygging -84-

85 D U kurs Depresjonsmestring for ungdom Lavterskeltilbud (forskningsbasert) Basert på kognitiv læringsteori Metoden er forskningsbasert og utprøvd i flere land 10 samlinger over 4 mnd. antall 8 13 ungdommer Økt kunnskap om depresjon og opplæring i bruk av metoder og mestringsteknikker for å redusere symptomer på depresjon Øke sosiale ferdigheter Positive resultater Funksjonelt virksomt evidensnivå depresjonsmestring - for - ungdom/ Sertifiserte DU - kursholdere i BV, PPT, Helsestasjon, enhet barn/ ungdom -85-

86 Gruppetilbud Barn og Unge i vanskelige situasjoner BAPP = Barn av foreldre med rus og/eller psykisk syke o 8-12 år og år o BAPP gruppen er for barn av foreldre som har eller har hatt psykiske problemer og/eller rusproblemer. Tiltaket er i samarbeid med BUP, som kval. sikrer tilbudet med veiledning til gruppeledere. Gruppeledere er fra Nav, Rus og Psykiatritjenesten, Barnevernet o BAPP gruppen koordineres av Helsesøstrene og sees på tvers av kommunegrenser (EN gruppe for barn fra flere kommuner) Treffpunkt o For barn som har mistet noen nære og/eller alvorlig sykdom i nær familie (6-16 år) o Drives av Helsestasjon/Helsesøster i samarbeid med enhet barn og ungdom VR o Sted : Ungdommens hus i Kjøpsmannsgata 6 i Stjørdal o Tidspunkt: 1 gang pr mnd., kl Både barn og foreldre som har vært med på Treffpunkt melder tilbake at møteplassen hjelper barna med å mestre en hverdag med alvorlig sykdom og /eller død i familien. «Her møter vi voksne som forstår» -86-

87 Gruppetilbud Barn og Unge i vanskelige situasjoner Barn av skilte foreldre o Skilsmissegruppe for barn i barneskole (evt. u.skole og vgs.) - Temabaserte samlinger o Nøytral møteplass for unge som er i samme situasjon - der de møter unge på deres egne premisser og hjelper de å mestre en krevende livssituasjon o Forebygger psykososiale vansker og gir hjelp til de som er i risikogruppen o Evidensbasert program - Vold i nære relasjoner ( Barnehuset ) o Et forebyggende tiltak for barn som har vært utsatt for eller har vært vitne til vold i nære relasjoner. Gi barn positive erfaringer med å møte og snakke med andre barn barn som har lignende erfaringer o Møte trygge og tilgjengelige voksne i et positivt fellesskap o Tilbudet skal bidra til å styrke barn og unges mestringsevne o «Det er fint å vite at man ikke er den -87-

88 PMTO Terapi (omsorgsendrende tiltak) Parent Management Training Oregon Terapi til familier med alvorlige atferdsvansker. Barna har ofte utviklet atferdsvansker på flere arenaer enn bare hjemme, f.eks i barnehagen, i skolen, på fritiden etc. Man møtes ukentlig over en lengre periode (4-14 mnd.). PMTO terapi gis som individuelt tiltak/tilbud. PMTO terapi gis som 1) BV tiltak og 2) Forebyggende tiltak (lavterskel). PMTO terapi gis av sertifiserte PMTO-terapeuter -terapeuter er organisert i ulike enheter i kommunene -det etableres et interkommunalt nettverk av terapeuter Les mer om PMTO her -88-

89 ICDP (Omsorgsendrende tiltak) International Child Development Program (ICDP) er et enkelt, helsefremmende og forebyggende program som har som mål å styrke omsorgen og oppveksten for barn og unge. Rettet mot omsorgsgivere og skal styrke deres omsorgskompetanse. ICDP-programmet ble utviklet av professor Karsten Hundeide og professor Henning Rye ved UiO. ICDP-programmet er anerkjent og benyttet av bl.a. UNICEF og WHO. Mål med programmet: At omsorgspersonen kan identifisere seg med og føle med barnet. Å hjelpe omsorgsgiveren til å bli bevisst barnets tilstand og behov og tilpasse omsorgen til barnets egne behov og initiativ. Å styrke omsorgsgiverens selvtillit. Å fremme en sensitiv og uttrykksfull kommunikasjon mellom omsorgsgiveren og barnet, slik at det følelsesmessige forholdet mellom de to blir positivt og utviklende. Å fremme et berikende og stimulerende samspill mellom omsorgsgiveren og barnet. Berike dets opplevelse av verden. Å utvikle og veilede barnets mestring av de oppgaver som kreves i forhold til andre mennesker og omverdenen. Å benytte og aktivere lokal praksisformer i barneoppdragelse og barnekultur gjennom lek, spill, sang og felles aktiviteter

90 COS (Circle of Security) (Omsorgsendrende tiltak) Circle of security (COS) er et forebyggings- og behandlingsprogram for å hjelpe omsorgspersoner å knytte seg til barn, samt kunne se, tolke og møte barns behov på en god måte MÅL: forebygge og forbedre tilknytningsvansker mellom barn og omsorgspersoner, forbedre forståelse av barns behov, og gjennom det styrke omsorg for barnet, tilbud om opplæring til personale i barnehagar tilbud til foreldre bygger på lang tids forsking og teori om tilknytning, samt teori om objektrelasjon, familiesystem og nevrovitenskap utviklet i USA, av Kent Hoffman, Glen Cooper og Bert Powell evidensbasert program 7 8 samlinger på 1 ½ time kombinasjon av videoklipp, samtale, erfaringsutveksling, refleksjon og å prøve teorien ut i praksis Deltakere: kommunepsykologer, barneverntjenesten, helsestasjon Les mer om COS her hjelpe barn med å regulere følelser, øke mentaliseringsevnen hos omsorgspersoner -90-

91 Ruskontrakter To typer Ruskontrakter 1) Samarbeid med politi/påtaleunnlatelse 2) Frivillig 1. I samarbeid med politiet/påtaleunnlatelse: Et samarbeidsprosjekt mellom Lensmann, Helsetjenesten ved kommunelegen og Ungdomskontakten. Ungdom som tas for bruk eller besittelse av illegale rusmidler tilbys ruskontrakt med påtaleunnlatelse. Målgruppe Ungdom u/25 år som blir tatt for bruk eller besittelse av narkotika. Mål Stoppe et påbegynt rusmisbruk Motivasjon Rusfri Påtaleunnlatelse Frivillig Kontraktsperiode=6 12 mnd. 2. Frivillig Ungdommen kommer selv og ber om Ruskontrakt. Målgruppe Ungdom under 25 år som selv vil inngå i Ruskontrakt Mål Stoppe et påbegynt rusmisbruk Motivasjon Bli rusfri. Kontraktsperioden 6-12 mnd Rutiner ved ruskontrakt gjennom politiet: Forberedelse av politiet - Hvis ungdom er u/18 gis muntlig mld. til BV om at Ruskontrakt startets opp. Kontraktsmøte; politiet innkaller: Ungdommen, foreldre/foresatte, fastlege, Ungd. kontakten og evt. andre samarbeidspartnere. Urinprøvetaking ukentlig, i tillegg blir det tatt stikkprøver. Ved positiv prøve eller ved andre årsaker til kontraktsbrudd innkaller Ungd.kontakten skriftlig inn til ansvarsgruppemøte. I tillegg sendes bekymringsmelding til BV tjenesten hvis ungdommen er u/18 år. Jevnlige oppfølgingssamtaler med Ungdomskontakten. Rutiner ved frivillig ruskontrakt: Ungd.kontakten innkaller ansvarsgruppe (ungdom, foreldre/ foresatte, fastlege evt andre samarbeidsparter) til oppstartsmøte. Hvis ungdommen er u/18 år gis muntlig melding til BV om at Ruskontrakten er startet opp. Jevnlig urinprøvetaking hos fastlegen hele kontraktsperioden, i tillegg tas stikkprøver. Ved positiv prøve eller ved andre årsaker til kontraktsbrudd innkaller Ungd.kontakten skriftlig inn til ansvarsgruppemøte, der også politiet kan bli innkalt for å ha en bekymringssamtale med ungdommen. I tillegg sendes bekymringsmelding til Barneverntjenesten hvis ungdommen er u/18 år. Jevnlige oppfølgingssamtaler med Ungdomskontakten -91-