Møteinnkalling. Arbeidsutvalget Værnesregionen. Formannskapssalen, Stjørdal Rådhus

Transkript

1 Møteinnkalling Utvalg: Møtested: Dato: Tidspunkt: 12:00 16:00 Arbeidsutvalget Værnesregionen Formannskapssalen, Stjørdal Rådhus Eventuelt forfall må meldes snarest på mail til Stjørdal, Kjell Fosse leder Marthe A. Strømmen Rådgiver -1-

2 Saksliste for Arbeidsutvalget Værnesregionen i møte PS 14/16 Innhold Referat saker U.off. PS 15/16 IKT-Strategi VR Oppvekst 2016/1914 PS 16/16 PS 17/16 PS 18/16 Orienteringer/drøftinger - Rammeverk for intensjonsavtale Værnes kommune Eventuelt Godkjenning av møteprotokoll Utvalgssaksnr Arkivsaksnr -2-

3 PS14/16Referatsaker -3-

4 Arkiv: 056 Arkivsaksnr: 2016/ Saksbehandler: Marthe Abelsen Strømmen Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Arbeidsutvalget Værnesregionen 15/ IKT-strategi VR Oppvekst Rådmannens forslag til vedtak/innstilling: IKT-strategi VR Oppvekst tas til orientering. Vedlegg: IKT-strategi VR Oppvekst Saksopplysninger: Viser til vedlegg. -4-

5 I K T - STR ATE GI VÆR N E SR E GI ON E N OP P VE KST -5- Frosta, Meråker, Selbu, Stjørdal, Tydal

6 Innholdsfortegnelse Bakgrunn... 2 Værnesregionen ekommunestrategi Arbeidsgruppas medlemmer... 2 Status... 3 Feide en kode i mitt hode... 3 Barnehage- og skoleportal... 3 Skole- og barnehageadministrerende system (SAS)... 3 IKT-plan... 3 Mobile Device Management... 3 Utstyr... 3 Software... 4 Kompetanse... 4 Tiltak... 5 Feide... 5 Barnehage- og skoleportal... 5 Skole- og barnehageadministrerende system (SAS)... 5 IKT-plan... 5 Mobile Device Management (MDM)... 6 Utstyr... 6 Software... 6 Kompetanse... 6 Organiseringen av IKT-ressurser... 7 Fra visjon til implementering... 8 Handlingsplan... 9 VEDLEGG Teori: Hva er digital kompetanse? VEDLEGG Teori: Digital kompetanse i et systemperspektiv VEDLEGG Eksempel på plan for implementering av IKTplan.no

7 Bakgrunn Arbeidsutvalget (AU) i Værnesregionen oppfordrer til samarbeid på tvers av kommunene. Fagråd oppvekst ble i tråd med dette, etablert i april 2014, og består av etatsledere oppvekst i alle kommuner, leder for barnevern og leder for PPT, samt en representant fra Værnesregionen IT (VarIT). Fagrådet så tidlig at IKT er et naturlig samarbeidsområdet og oppnevnte høsten 2014 en arbeidsgruppe på tvers av kommunene, som skal utarbeide en overordnet IKT-strategi for regionen. Denne skal være en forlengelse av regionens ekommunestrategi, og være et arbeidsdokument for regionen, den enkelte kommune, den enkelte enhet og VarIT. Gjennom flere forskningsrapporter de siste årene har bl.a. NMC Horizon, ICT Megatrends, NMC Technology Outlook for Norwegian Schools gitt klare føringer på hva de tror blir nøkkelområder i de kommende årene i forhold til skole/utdanning og elektroniske støtte- og læreverktøy. Følgende er vektlagt: Mobilitet og bruk av mobiler, nettbrett og forskjellige enheter som støtte for læring (BYOD) Skytjenester med effektive samhandlingsløsninger som understøtter gruppearbeid, omvendt læring, fleksibilitet og effektiv utnyttelse av nettet og det hav av tjenester som finnes der Fleksibilitet og valgfrihet i forhold til arbeidssted og arbeidsform. Værnesregionen ekommunestrategi Oppvekstsektoren må ha noen grunnleggende tjenester og administrative verktøy på plass før det kan drives godt arbeid med IKT i barnehage og skole, også gjennom samarbeidet med hjemmet. Det er et klart mål at oppvekst i Værnesregionen skal samarbeide om felles IKT-løsninger, plattform og programvare der dette er hensiktsmessig. Dette er kostnadsbesparende, og bidrar til bedre ressursutnyttelse. Erfaringsdeling vil gi økt kompetanse og bedre kvalitet på tjenesten. Planen skal revideres hvert år, slik at den til enhver tid er oppdatert før nytt skoleår. Handlingsplan oppdateres to ganger pr. år. Strategi og handlingsplan må tilgjengeliggjøres for alle brukerne i VR. Arbeidsgruppas medlemmer Frosta: Ketil Løvrød, avd.leder barneskole Frosta: Tone Ulvik, leder barnehage Selbu: Torbjørn M. Størseth, inspektør ungdomsskole Selbu: Stian Øhlen, lærer ungdomsskole Meråker: Jostein Myhre, lærer barne- og ungdomsskole Meråker: Wenche M. Pedersen, leder barnehage Stjørdal: Terje Bakken, rådgiver etat oppvekst Stjørdal: Morten Sagberg Johnsen, lærer ungdomsskole Stjørdal: Anders Krieg, lærer barneskole Tydal: Mona Moen Lien, inspektør barne- og ungdomsskole Stjørdal: Margit Eide, lærer voksenopplæring VarIT: Anne Kari Ravlo, koordinator IT/oppvekst 2-7-

8 Status Feide en kode i mitt hode Feide - Felles Elektronisk IDEntitet - er Kunnskapsdepartementets valgte løsning for sikker identifisering i utdanningssektoren. Kommunene i Værnesregionen ble FEIDE-godkjent i 2012, og VarIT (som er vertsorganisasjon) benytter LifeCycleService (LCS) som «motor» for å ivareta sikker identifisering. Ansatte og elever (sluttbrukere) i VR har egne FEIDE-brukernavn og passord, men gjennom LCS kobles dette sammen (Single Sign On) med brukernavnet og passordet som opprettes for å få tilgang til kommunens datautstyr. Endres passordet oppdateres FEIDE automatisk. Sluttbrukere i Feide får tilgang til en rekke tjenester (gratis- og betalingstjenester) på WEB, og på alle disse tjenestene benyttes samme brukernavn og passord. (Tjenestene må aktiveres av kommunene Feide-berettigede på Barnehage- og skoleportal VR oppvekst har ikke felles barnehage- og skoleportal. Skolene i Selbu og Frosta benytter Fronter som LMS, Innsida som samarbeidsplattform for ansatte og kommunens hjemmeside for informasjon ut til verden. Meråker, Stjørdal og Tydal benytter Skolenett som LMS, samarbeidsplattform for ansatte og hjemmeside for informasjon ut til verden. Barnehagene i Meråker, Tydal og Stjørdal benytter bhgnett.no som hjemmesider. Alle barnehagene benytter Innsida som samarbeidsportal for ansatte. Skole- og barnehageadministrerende system (SAS) Værnesregionen oppvekst har felles system for administrative oppgaver knyttet til virksomhetene. Oppgaver som ivaretas i SAS er alt fra barnehageopptak til utskriving av vitnemål. SAS-et er organisasjonens kildesystem for alle barn og foresatte i barnehage og skole. Løsningen skal håndtere sikker arbeidsflyt av sensitiv informasjon. I dag er OPPAD leverandør av denne tjenesten i VR. Dagens OPPAD er preget av tidens tann, og spesielt for barnehage og SFO er systemet utdatert, tungt og tidkrevende. Gamle og tunge datasystemer er tidstyver som kan elimineres. Mer automatiserte oppgaver, slik at bruker «kan gjøre jobben kun en gang» bør på plass. IKT-plan VR oppvekst har kjøpt IKTplan.no, og denne tilpasses regionens mål. Mobile Device Management Mobile Device Management (MDM) er en bransjebetegnelse for administrasjon/styring av mobile enheter, for eksempel smarttelefoner, nettbrett og bærbare datamaskiner. MDM er vanligvis gjennomført med bruk av et tredjepartsprodukt som har administrasjonsfunksjoner for bestemte leverandører av mobile enheter. Standardisering, økt sikkerhet, effektivisering, økt tilgjengelighet. 3 Utstyr Det er i dag standardiserte PC-modeller for bruk i barnehage og skole. Oppvekst har egen pris på PCmodeller. -8-

9 Software Programmer pr som er på region- eller kommunenivå. (Enkelte enheter kan ha egne lisenser på ulike programmer, men dette har ikke fagråd oversikt over.) Frosta Meråker Selbu Stjørdal Tydal Vokal (Kartleggingsregistrering, skole)* X X X Foreldrepuls (Nyhetsfeed, alle) X X X X X IKTplan (alle) X X X X X M+ (Oppgavegenerator matte, skole)? X X X X X X X MV-Nordic (Skole) X X X X CD-ord (lese- og skrivestøtte) IntoWords (lese- og skrivestøtte på nettbrett) Lyd og leserommet 10Fingre LesLøs Boka som snakker Matematikk I Måneby+ Matematikkhuset Cyberbook (SVOS) X Notebook2014 (lisenser smarboard) X X X X X * Gjennom Oppvekstprogrammet i Nord-Trøndelag Kompetanse Det er pr i dag ingen felles plan for kompetanseheving hos ansatte. 4-9-

10 Tiltak Feide FEIDE-godkjente tjenester er førsteprioritet ved innkjøp av fellesprogrammer og applikasjoner i VR. Web-baserte programmer gir tilgang «hvor som helst, når som helst, på hva som helst» og krever få lokale ressurser. Vi må utøve press på leverandører som ikke tilbyr FEIDE-tilpassede tjenester. Skal VarIT serve/drifte (teknisk) programmer/applikasjoner, må avdelingen involveres i god tid før nye avtaler om tjenester/programmer/applikasjoner inngås, slik at vi sikrer at programmene faktisk kan rulles ut på server etc. VarIT vil ikke drifte ulike program, med samme funksjonalitet, men fra ulike leverandører, - og oppfordrer derfor til samarbeid om valg av programmer. Barnehage- og skoleportal VR oppvekst skal ha felles portal for barnehagene og skoler. Portalen skal være rollebasert og ha en startflate som gir brukeren en oversiktlig tilgang til de tjenester den trenger. Eks. tekstbehandling, presentasjonsverktøy, regneark, nyheter, meldingstjenester (e-post og SMS), snarveier, plagiatkontroll, ukeplaner, tester, oppgaver etc. Portalen skal dekke behov hos elever, ansatte og foresatte, og tilgang defineres ut fra ulike roller. Portalen skal være skybasert, FEIDE-tilpasset og med krav om innlogging med IDporten for foresattpålogging. Tjenesten skal være basert på Microsofts tjeneste Office 365, som gir elever gratis tilgang til Office-pakke, eget lagringsområde og med god støtte for samhandling. VarIT/Oppvekst var i mars/april 2015 ute på åpen anbudskonkurranse for en portal tilpasset oppvekstsektoren, og etter fagrådets ønsker. Tre leverandører ga sitt tilbud, og etter presentasjon, vekting og testing var det Enable AS som vant konkurransen med sin portal Zokrates. Pilotering og implementering vil foregå skoleåret 15/16. Selbu U og Kvislabakken skole er piloter. Dagens LMS-plattformer Fronter og Skolenett, og barnehagenes bhgnett.no, fases ut. Skolenes og barnehagenes hjemmesider, hhv og legges ned og relevant informasjon presenteres under den enkelte kommunes hjemmeside. Skole- og barnehageadministrerende system (SAS) Værnesregionen (og flere kommuner) har sammen med OPPAD siden 2010 vært deltagere i et FOUprosjekt for utvikling av et nytt og moderne SAS. Dette var ment å ivareta barnehage, SFO, grunnskole, voksenopplæring og kulturskole. Prosjektet skulle ferdigstilles ved årsskiftet 2012/2013. Da prosjektperioden var over, var et nytt SAS fortsatt bare på tegnebordet. Pr er skolemodulen ute i pilot i noen kommuner, mens barnehage og SFO er under bygging. Kulturskole er tatt ut av planene. En gruppe har utredet for og imot et evt. nytt anbud på annen løsning, og etter et grundig arbeid konkludert med at eksisterende Oppad-løsning benyttes som SAS. Ny vurdering gjøres høst IKT-plan Tjenesten anbefales som en rettleder i arbeidet for å sikre at elevene oppnår digital kompetanse ut fra kravene i gjeldende læreplan. Arbeidet med IKT skal synliggjøres i den enkelte enhets planverk. Kommunene bør utarbeide en plan for implementering av IKT-planen, som forankres på ledernivå. Det bør også kartlegges hvorvidt det er behov for kompetanseheving for ansatte og hvordan en evt. kompetanseheving skal foregå

11 Værnesregionens IKT-plan tilpasses de programmer og applikasjoner som til enhver tid er felles for regionen. Kontaktperson på VarIT redigerer planen etter innspill fra Fagråd/IKT-forum. Mobile Device Management (MDM) Løsningen, AirWatch, piloteres for politikere høst 2015, og mobile enheter innen oppvekst innlemmes i systemet fortløpende etter pilotperioden er godkjent. En-til-en device anbefales for å utnytte MDM-systemet. Det er enhetene i oppvekst som må definere hvilke apper som skal brukes i systemet. Utstyr Det er den enkelte kommune/enhets økonomi som er avgjørende for hvor mye utstyr som kan prioriteres. Leasingavtaler bør utredes. Det kommer stadig nye PCer og nettbrett på markedet som har sammenfallende funksjonalitet. For barnehagene og småtrinn anbefales nettbrett som det mest hensiktsmessige verktøyet. I skole må det tas hensyn til nasjonale prøver og eksamen før valg av enheter. UDIRS prøveløsninger har til nå krevd gjennomføring på PC, men det piloteres gjennomføring på nettbrett. VarIT skal til enhver tid tilby hensiktsmessige PC-modeller oppvekst kan velge i. Nettverksprintere med scannefunksjonalitet og trådløs utskrift (airprint) må på plass på alle enheter. Alt innkjøp av datautstyr skal gjennomføres etter gjeldende rammeavtaler. PC-er, skjermer, telefoner, nettbrett bestilles via VarIT, smartboard/interaktive tavler direkte med leverandør. Tastatur, mus, øretelefoner bestilles via ehandel hos MASKE. Software Regionen skal etterstrebe regionlisenser ved innkjøp av tjenester/programmer/applikasjoner. Fagråd oppvekst beslutter evt. felles bestilling ut fra innmeldte behov og ønsker. Det fins et stort antall gratis apper og programmer for barnehage og skole. Kvalitetssikrede apper/ programmer bør samles i MDM og deles i regionen. Fagråd oppvekst gir spesialpedagogisk forum, barnehage og skole, ansvar for utprøving og innstilling for slike program i barnehage og skole. Forumet har også ansvar for å utrede behov på lese-/ skrivestøtte til alle elever, eller om det er nok at elever som faller inn under tilskuddsordningen mottar dette fra NAV. PPT må involveres i dette arbeidet. Det må utredes fordeler og ulemper, både ift brukervennlighet, pris og tekniske spesifikasjoner, med de to tyngste aktører Lingdys og CD-ord? Fins andre aktører? Hva finnes av gratisversjoner? Noe for «gråsoneelever»? Nettbrett/PC? Innstillinger oversendes Fagråd oppvekst for beslutning. Arbeidsgruppa anbefaler følgende lisensiert fellesprogrammer for VR: Språkopplæring Matematikk Sosial kompetanse/sosialt samspill Norskopplæring (VOS) Kompetanse Kartlegging av digital kompetanse gjennomføres og plan for kompetanseheving utarbeides på region, kommune- og/eller enhetsnivå

12 Organiseringen av IKT-ressurser Værnesregionen har sentral drift (VarIT), og de betjener enhetene på driftssiden. Alle regionens ansatte kan henvende seg til IT-hjelpa for support på maskiner og rundt tekniske spørsmål om felles programvare og fagsystemer. Kommunal IKT-kontakt (etatsadministrasjon) Systemansvarlig for SAS Er pådriver for pedagogisk bruk av IKT og implementering av nye IKT-tjenester Har i samarbeid med kontaktperson VarIT, etatsleder og enhetsledere et oppfølgingsansvar for kommunens utviklingsarbeid med bruk av IKT som verktøy Har oversikt over hvilke felles og kommunale program som finnes, og gjøre disse kjent i egen organisasjon. Har en viss oversikt over IKT-utstyr i sektoren Organisere pedagogiske kurs og workshops for enhetene. Samarbeid på tvers av kommunene. Lokal IKT-kontakt (på den enkelte enhet) Har ansvar for pedagogisk veiledning/oppfølging overfor enhetens ansatte Er pådriver for pedagogisk bruk av IKT og implementering av nye IKT-tjenester Er enhetens kontaktperson opp mot sentral og kommunal IKT-kontakt, VarIT og evt. leverandører. Er deltager i nettverk for IKT-kontakter Har i samarbeid med enhetens ledelse et oppfølgingsansvar for enhetens utviklingsarbeid med bruk av IKT som verktøy Har oversikt over hvilke felleslisensierte program som finnes i VR og gjøre disse kjent på egen enhet Har oversikt over, og ansvar for, oppfølging av enhetens maskiner og teknisk utstyr Organisere kurs og workshops for enheten Har IKT-ansvar for arbeidsplattformen og andre program enhetene benytter 7 Sentral IKT-kontakt (VarIT) Er kontaktperson for kommunene rundt felles IKT-systemer Foretar oppdatering og revidering av regionens IKTplan.no etter innspill fra fagråd/iktnettverk. På forespørsel koordinere kurs og workshops i fagsystemene for enhetene. Eksterne kursholdere betales av enhetene/etatsadministrasjonen. Er supportansvarlig og systemadministrator av arbeidsplattformen og SAS Ansvar for to IKT-samlinger pr år med IKT-kontakter. Informasjon, tips, triks, status etc. fra VarIT. -12-

13 Fra visjon til implementering For å omsette IKT-strategiens mål og intensjoner slik at enhetenes digitale kompetanse er i stadig utvikling, trengs det god ledelse, styring og gode strategier. 1. Plan for implementering av IKTplan.no utarbeides og gjennomgås jevnlig på enhetsledermøter. I tillegg blir det et fast innslag på alle ledermøter hvilke erfaringer enhetene gjør seg i forbindelse med implementeringen (de gode ideene og historiene må deles). 2. Enhetsledere gis råd og veiledning om hvordan planer for digital kompetanse kan implementeres ved den enkelte enhet. (Senter for IKT i utdanningen gjør dette gratis på forespørsel) 3. Alle lærere i barnehage og skole i 50 % stilling eller mer har sin egen bærbare pc/nettbrett. 4. Det opprettes/videreføres stillinger som IKT-ansvarlig på den enkelte enhet i henhold til funksjonsbeskrivelse. 5. Nettverkssamlinger i mindre grupper opprettes. Fokus på bruk av digitale verktøy og tjenester. Etats.adm ansvarlig for etablering i egen organisasjon. 6. Felles IKT-nettverk for VR med alle IKT-kontakter på den enkelte enhet videreføres, 2 x pr år. Systemfokus. VarIT ansvarlig. 7. Hver enhet (rektor/ledelse) må avsette tid av enhet/fellestid som kan brukes til målrettet kompetanseheving her foreslås det for skole en minimumressurs på ca 0,5 time per uke (19 timer på årsbasis). 8. I forhold til det konkrete innholdet i modulene i IKTplan.no og til dels O365 må dette sees på som faglig ajourføring/egen kompetanseheving å bli kjent med detaljene. Dette må tas individuelt og på trinn. 9. For å få målrettet kursingen gjennomføres «Kartlegging lærere» på IKTplan.no i o Med bakgrunn i resultatene fra denne planlegger ledelsen (sammen med kommunens og skolens IKT- kontakt) hvordan kompetanseheving skal skje ved enheten. 10. IKT-kontakten tar med erfaringer fra kompetansehevingstiltak inn i nettverk for IKT- kontakter. IKT-nettverket brukes for å holde IKT-kontaktene operative i forhold til å kurse ansatte. Leder for nettverket kan således bidra til at kompetanseheving skjer i takt i VR. 11. Hver enhet må gi nyansatte en kort innføring i IKT-plan og plattform hver høst 12. Kartleggingsverktøyet skolementor bør gjennomføres minst annethvert år for en kartlegging av enhetens digitale kompetanse

14 Handlingsplan Vi utdanner i økende grad unge mennesker til en fremtid vi ikke kjenner til jobber som ikke finnes ennå. Dagens elever skal forberedes til å løse problemer som ennå ikke har oppstått. (Ludvigsen - utvalget, 2014) 9-14-

15 VEDLEGG 1 Teori: Hva er digital kompetanse? Digital kompetanse er ferdigheter, kunnskaper, kreativitet og holdninger som alle trenger for å kunne bruke digitale medier for læring og mestring i kunnskapssamfunnet. Det er den kompetansen som bygger bro mellom ferdigheter som å lese, skrive og regne, og den kompetansen som kreves for å ta i bruk nye digitale verktøy, tjenester og medier på en kreativ og kritisk måte. Digitale ferdigheter vil si å kunne bruke digitale verktøy, medier og ressurser hensiktsmessig og forsvarlig for å løse praktiske oppgaver, innhente og behandle informasjon, skape digitale produkter og kommunisere. Digitale ferdigheter innebærer også å utvikle digital dømmekraft gjennom å tilegne seg kunnskap og gode strategier for nettbruk. Digitale ferdigheter er en viktig forutsetning for videre læring og for aktiv deltakelse i et arbeidsliv og et samfunn i stadig endring. Den digitale utviklingen har endret mange av premissene for lesing, skriving, regning og muntlige uttrykksformer. Derfor er digitale ferdigheter en naturlig del av grunnlaget for læringsarbeid både i og på tvers av faglige emner. Dette gir muligheter for nye læringsstrategier, men stiller også økte krav til dømmekraft. Ferdighetsområder I barnehagen handler IKT om å ta i bruk teknologi på en hensiktsmessig og lekende måte. I arbeidet med å gjøre dokumentasjonen pedagogisk blir det naturlig å ta i bruk digitale verktøy, både ovenfor personalgruppa og barna som aktive deltagere i sin hverdag i barnehagen. Barnehagen skal sørge for at barna får støtte for nysgjerrighet, vitebegjær og lærelyst på det digitale området. I løpet av sommeren 2015 vil også barnehagens rammeplan inngå i iktplan.no

16 VEDLEGG 2 Teori: Digital kompetanse i et systemperspektiv En digitalt kompetent organisasjon handler om de organisatoriske vilkår og rammer som kan lette og styrke arbeidet med utvikling av de personbundne kompetanser: Barnehagen eller skolen som digitalt kompetent organisasjon handler om hvordan de må tilrettelegge de betingelser som må være til stede for at alle som er knyttet til enheten skal oppnå størst mulig grad av digital kompetanse. Ola Erstad (2010), viser følgende betingelser for en digitalt kompetent organisasjon: 1. Det må være god infrastruktur som er transparent i den forstand at digitalt utstyr, bredbånd og driftsstøtte må fungere godt og ikke stå i veien for det pedagogiske arbeidet. 2. Ledelsen må i sitt strategiarbeid for utvikling av en digitalt kompetent enhet planlegge helhetlig og trekke hele virksomheten med i dette. 3. Sentrale styringsinstrumenter som rammeplan, læreplaner, vurderingsformer og arbeidsmåter må være visjonære for at det skal skapes grobunn for nytenkning tilpasset samfunnets og barnets behov. 4. Læringsressursene og læringsarbeidet må være innovasjonsdrevet og medierikt slik at ulike sider ved barnets kompetanse kan bli stimulert. 5. Barnet må utfordres som aktive kunnskapsprodusenter, og deres erfaringsbakgrunn utenfor enheten må også trekkes inn i læringsarbeidet. 6. Lærerne må ha en trygghet i bruken av digitale medier og bli utfordret på sin faglige rolle. 7. Rammevilkårene, slik som arkitektur, de økonomiske rammene og organiseringen er fleksible nok til å kunne tilpasses ulike behov i læringsarbeidet

17 Ledelse og rammevilkår Mål 1. Lederne er visjonære og har en innovativ holdning i forhold til å utvikle en digitalt kompetent virksomhet. 2. Ledere og lærere har en klar forståelse for hva en digital hverdag innebærer. Innføring av IKT som et pedagogisk verktøy krever en helhetlig forståelse av organisasjonsutvikling. Området dreier seg om behovet for å reflektere over hvordan enhetens rammevilkår, visjon og planverk henger sammen med bruk av IKT. Visjoner og planer er viktige styringsverktøy for ledelsen, og vil kunne brukes til en bedre kvalitetsmessig organisasjonsutvikling. Samtidig må de økonomiske rammene legge til rette for slik utvikling. Ledelsen må ha en sentral og tydelig rolle for å utvikle egen enhet i retning av en digitalt kompetent enhet. Ledelsen må være endringsagent både med hensyn til implementering og til bruk av IKT. Ledelsen må videre kunne drive andre i utviklingsforløp, være teambygger internt, nettverksaktør internt og eksternt, og ikke minst må ledelsen se på seg selv som lærende. Viktig å arbeide med: Strategisk skoleledelse innebærer at målene for bruk av IKT operasjonaliseres i enhetens plandokumenter. Enhetens ledelse må være synlig for ansatte, elever og foreldre i arbeidet med enhetens digitale kompetanse. Plan for IKT i enheten må være tydelig forankret i enhetens personale og den må til enhver tid være i aktiv bruk. Enhetens ressurser Mål 1. Enhetens ledelse rår over tilstrekkelige menneskelige ressurser med høy grad av digital kompetanse (humankapital) 2. Enhetens ledelse rår over tilstrekkelige økonomiske ressurser til kontinuerlig å kunne utvikle enhetens digitale kompetanse Viktig å arbeide med: Budsjettering og økonomisk planlegging, både sentralt og ved den enkelte enhet, må legge til rette for IKT både pedagogisk, organisatorisk og administrativt. Kompetanseheving for ledelse og ansatte må stå sentralt i dette. Personalressursen ved den sentrale IKT-enheten må være tilstrekkelig i forhold til teknisk og pedagogisk innovasjon, drift og support. Enhetene har IKT-kontakt(er) som bruker hoveddelen av sin tidsressurs til å veilede sine kolleger i pedagogisk bruk av digitale verktøy. Enhetene har tilstrekkelig digitalt utstyr både mht. mengde og tilstand. Enhetens fysiske miljø må være tilrettelagt slik at digitale verktøy er lett tilgjengelig for alle Ansatte har god nok tilgang til digitale hjelpemidler og aktuell programvare

18 Kartlegging og planlegging Mål 1. Kommuneadministrasjon og virksomhetens ledelse skal ha god oversikt over enhetenes digitale ståsted 2. Enhetenes ståsted og behov for utvikling skal komme klart til uttrykk i planverk og budsjettstyring. Kommuneadministrasjon må ha oversikt over enhetenes behov for utvikling, herunder å ha oversikt over ståsted og personalets behov for kompetanseheving for utvikling av læringsformer med pedagogisk bruk av IKT. En kartlegging av enhetens ståsted i forhold til ressurser, digitalt utstyr og infrastruktur bør gjennomføres jevnlig. En plan for å øke enhetens digitale kompetanse må vise både tilgjengelige ressurser, strategier for å lede en prosess samt de nødvendige tiltak for å «tette gapet» mellom ståsted og mål for enhetens digitale kompetansenivå. Viktig å arbeide med i et ansattperspektiv: Ledelse og ansatte må ha en klar forståelse for hva som er forventet kompetanse. Minstestandarder for digital kompetanse må være skriftlig uttrykt for ulike yrkesgrupper i enheten (ledelse, lærere og assistenter). IKT-kompetanse må kartlegges med jevne mellomrom for å overvåke utviklingen i et systemperspektiv De ansattes opplæringsbehov må synliggjøres og følges opp med tiltak som framgår av enhetens virksomhetsplan. Enhetene må vektlegge kompetansedeling. Slikt arbeid må planfestes både med hensyn til tidsressurs, ansvarsfordeling, milepæler og evalueringspunkter. Viktig å arbeide med i et ressursperspektiv: Det må utarbeides minstestandarder for hvor stor tetthet den enkelte enhet skal ha av pc-er og annet digitalt utstyr. Status for maskinparken må gjennomgås i den enkelte enhet minst en gang hvert år. De nødvendige tiltak for å heve enhetens digitale kompetanse må nedfelles i enhetens virksomhetsplan og årsbudsjett. Digital kompetanse og pedagogisk praksis Mål 1. IKT brukes når det fremmer læring og er en naturlig del av lek, undervisning og læring 2. Lærerne har klare pedagogiske strategier for hvordan de kan utnytte og videreutvikle elevenes digitale kompetanser innen alle sentrale områder og på tvers av fag. 3. Lærerne har gode strategier for å imøtekomme den enkelte elevens individuelle ståsted og behov for hjelp til læring for å kunne bruke IKT i alle fag 4. I økende grad, avhengig av alder og modenhet, må elevene få både muligheter og kunnskaper til å velge når og hvordan de skal bruke ulike former for IKT på en selvstendig måte

19 Handler om: Enhetens faktiske bruk av IKT i lek, læring og undervisning. I et elevperspektiv om hvordan enheten vektlegger elevenes motivasjon og læringsutbytte, og hvordan enheten legger til rette muligheter for elevenes medvirkning. Enhetens pedagogiske bruk av IKT må sees i sammenheng med enhetens kultur og delte oppfatning omkring god klasseledelse og oppfatninger om IKT brukt i klasserommet. Enhetens bruk av felles arbeidsplattform. Viktig å arbeide med: Alle lærere må legge til rette for at målene i Rammeplan for barnehagen og læreplanmålene i LK06 oppfylles. Den felles opplæringsplanen for digital kompetanse må nedfelles i årsplanene slik at den realiseres gjennom lek og opplæring i alle fag. (IKTplan.no) Alle lærere må ta ansvar for elevenes totale digitale utvikling. Kontaktlærer har et særskilt ansvar for å se til at dette ansvaret blir ivaretatt. Arbeidsplattformen må være i aktiv bruk som både lærings- og kommunikasjonsplattform allerede fra 1. trinn. Elevenes digitale kompetanse kartlegges. Det bør vurderes om man skal kjøpe digitale kartleggingsprøver som et verktøy for dette. Skolene bygger videre på den digitale ferdigheten og det digitale kompetansenivået som den enkelte eleven til enhver tid er i besittelse av. Enhetene må systematisk gjennomgå og planfeste temaer som nettvett, personvern, kildekritikk og etikk. Det må sikres at den enkelte ansatte og elev samt foreldre har en høy bevissthet rundt denne problematikken. Organisasjon Mål 1. Enheten har en sterk og konstruktiv kultur som bidrar til at IKT benyttes pedagogisk og administrativt på en god og innovativ måte 2. Alle lærere benytter IKT i sin undervisning og arbeidshverdag 3. Enheten har en etablert delingskultur som innebærer at erfaringer og praksis kontinuerlig evalueres og utvikles Dette området dreier seg om hvordan læringskulturen bidrar til utvikling av god praksis i bruk av IKT i lek, undervisning og læring. Læringskultur omhandler i denne sammenheng momenter som endring, deling, læring, utvikling, støtte, samarbeid og innovasjon. Det er viktig å være seg bevisst hvordan verdier og holdninger danner felles praksis, og hvordan denne praksisen bidrar til utvikling av momentene nevnt over. Viktig å arbeide med: Enhetens visjon og pedagogiske plattform må legge til rette for IKT i læringsarbeidet. Enhetens visjon om innovativ bruk av IKT må være sterkt forankret i det pedagogiske personalet, og den må være eid, forstått og delt av alle som er deltakere i enheten. Ledelse og ansatte må både ville og våge å prøve ut nye undervisningsformer og nye digitale læringsressurser innenfor IKT

20 Enheten må ha strategier, metoder og verktøy for å dele praksiserfaringer innad i egen enhet og mellom enheter

21 VEDLEGG 3 Eksempel på plan for implementering av IKTplan.no Veiledningen inneholder oversikt over hvilke metoder og verktøy vi kan ta i bruk for best mulig å implementere IKTplan.no i egen virksomhet. Systematisk og målrettet arbeid, samt endringsledelse må til for å lykkes i implementeringsarbeidet

22 Modul 1 søk og kildekritikk Uke 36 - refleksjonsoppgave 1: «Egen praksis» En enkel modell for søk kan se slik ut Tenk over: Hvordan utfører du søk i dag tenker du gjennom hvilke søkeord, hvilken søkemotor eller på hvilke nettsteder du leter etter informasjon? Hvor ofte søker du etter informasjon på Internett privat og i forbindelse med jobb? Hvordan vet du at det du finner er korrekt (troverdig)? Uke 38 - refleksjonsoppgave 2: «Søk og organisering av ressurser» Fagspesifikke nettsider Refleksjon Å «google» har blitt et vanlig norsk ord for hvor vi finner informasjon gjennom å gjøre søk Mange bruker kun søkemotorer, men det er ikke alltid at dette er det mest effektive Fagspesifikke nettsider kan omhandle spesielle fagområder, f.eks. naturfag.no og regjeringen.no eller du kan finne nettsider som f.eks. omhandler søk etter telefonnummer, kartsøk, bedrifts-opplysninger, leksikon, bildesøk osv. Egenrefleksjon: Gå til enhetens hjemmeside. Hvor enkelt synes du det er å finne søkefelt på nettstedet? Hvor enkelt synes du det er å finne informasjon gjennom å bruke søk på hjemmesiden? o Plenum: hva kan forbedres og hvorfor? Egenrefleksjon: Hvis dere bruker læringsplattform eller andre tilsvarende løsninger; hvordan tenker du når du organiserer fagstoff, oppgaver og annen informasjon som elevene (evt. foresatte) skal bruke og i hvilken grad tenker du at noe av dette skal gjenbrukes (evt. brukes av andre)? Hva kan du gjøre annerledes? o Plenum: hvilke gode ideer har dere for denne organiseringen som gjør det enklere for «sender» å publisere og for «mottager» å finne informasjon og ressurser? Egenrefleksjon: Synes du det er lett eller vanskelig å finne gode digitale læringsressurser som du kan bruke i din undervisning? Hvilke utfordringer møter du når du gjør slike søk? o Plenum: hvilke ressurs-sider bruker kollegaer for å finne godt læringsinnhold?

23 Uke 42 - refleksjonsoppgave 3: «Kildekritikk og kritisk refleksjon» Med dagens informasjonstilgang er det viktig å ha noen strategier for å vurdere innholdet en finner er det troverdig, nøyaktig, objektivt og egnet? En modell for å jobbe med kildekritikk er rammeverket TONE (7. trinn i IKTplan.no) Hvis elevene skal søke er det viktig at du, som lærer, setter tydelige rammer. Elevene kan søke i timevis om de får lov, du må enten avgrense søk (be dem søke på spesifikke nettsider du har valgt ut) eller gi en tidsavgrensning (eks dere har 10 minutter på å søke, og 30 minutter på å lage en presentasjon om emnet basert på det dere har søkt frem) Et viktig spørsmål er «hvor har du det fra?» du skal både vurdere kilden, men også vise tilbake til den. Hensikten er todelt; andre skal se hva du baserer dine ideer/konklusjoner på og kunne vurdere om din tolkning av innholdet er korrekt. Det andre handler om at en skal skille mellom hva som er ens eget tankegods og hva som er andres noe som er viktig i forhold til vurdering. Det bør derfor være et krav at en oppgir kilder og at det gjøres på en måte som gjør at en kan finne tilbake til kilden (i enkleste form en nettlenke). Mer om sitering, referering og plagiering ligger på 10. trinn i IKTplan, men allerede fra 4. trinn er det satt som «krav» at elevene bør oppgi kilder. Refleksjon Egenrefleksjon: Hvilke strategier bruker du for å avgjøre hvor troverdig informasjonen du finner er? o Plenum: Hvordan tror du elevene vurderer informasjon de har søkt fram i forhold til troverdighet? Hvor flinke mener du elevene er til å gjøre denne type vurderinger? Egenrefleksjon: Når du søker etter ressurser som du skal bruke i din undervisning hvilke kriterier bruker du for å vurdere dem? o Plenum: Hvor kan dere finne gode, kvalitetssikrede, ressurser på nett? Er det interessant å lage arenaer hvor dere kan dele slike lenker eller vil det være å skape en arena som likevel vil bli lite brukt i praksis (= bortkastet tid)? Egenrefleksjon: Er det du som finner ressurser som skal støtte undervisningen eller lar du elevene søke etter slik informasjon? Hvordan planlegger du aktiviteter som innbefatter at elevene skal bruke søkeferdighetene sine? o Plenum: Hvis elevene skal finne fagspesifikk informasjon hva slags kompetanse vil de trenge for å finne egnet og troverdig informasjon? Egenrefleksjon: Hvor flink er du til å vise tilbake til kildene du bruker? Husk at du er rollemodell og må «walk the talk». o Plenum: Hva krever dere av elevene i dag i forhold til å oppgi kilder og har alle forståelse for hvorfor dette er viktig?

24 Uke 44 - Refleksjonsoppgave 4: «Avansert søk og personalisering av søketreff og Personlig organisering for å støtte læring» Organisere informasjon Ofte trenger en å lagre informasjon du har funnet for senere bruk, og den enkleste formen å organisere nettsider på er å bruke «favoritterfunksjon», - også kalt bokmerker. Noen tjenester lar deg lagre bokmerkene i nettskya slik at du kan finne dem fram uavhengig av hva slags datamaskin du bruker. Det gir deg også mulighet til å dele dine bokmerker med andre. Det finnes flere varianter av notatverktøy som gjør at du også kan få tilgang til innholdet offline, og som gjør at du kan søke i all tekst. Refleksjon Egenrefleksjon: Hvordan finner du tilbake til spesifikke nettsider (hva slags strategi har du)? o Plenum: Hvordan tror dere elevene bruker favoritter-funksjon, (sosiale) bokmerker eller leselister? Egenrefleksjon: Hvordan finner du ut om det har kommet nytt innhold på nettsteder du er interessert i abonnerer du via epost, bruker du RSS eller gjør du oppslag og sjekker? o Plenum: Noen tjenester kan sette sammen innhold fra flere nettsteder automatisk, f.eks. innenfor et tema. I hvilken grad kan dette være aktuelt som læringsressurs? Egenrefleksjon: I hvor stor grad bruker du notatverktøy for å organisere informasjon du finner? o Plenum: Hvordan kan dere hjelpe elevene med å lage gode notater og skape struktur av informasjon de finner slik at de kan støtte sin egen læringsprosess? Uke 46 - refleksjonsoppgave 5: «Sitering, referering og plagiering» Mange tilfeller av plagiering er ikke forsøk på juks, det er et utslag av dårlige akademiske ferdigheter. Sitering er å gjengi ordrett det andre har sagt for å underbygge egne argumenter Referering er å vise til noe andre har sagt, men ikke å gjengi ordrett for å underbygge egne argumenter Kildeliste er en oversikt over hvilke kilder du har brukt Plagiering er å ta noen andres arbeid og utgi det for å være sitt eget Elevene må forstå at det handler ikke om å bli tatt i juks eller ikke det handler om at en skal ha et klart skille på hva som er elevens forståelse, ideer og konklusjoner og hva som er andres forståelse, ideer og konklusjoner. Kan en ikke skille dette, er det vanskelig å vurdere elevens forståelse og kunnskap. Refleksjon Egenrefleksjon: Pleier du å bruke innhold fritt uten å tenke på opphavsrett eller søker du bevisst etter innhold som er lisensiert for fri bruk? o Plenum: I hvilken grad tror dere elevene har et bevisst forhold til hva som kan brukes fritt og ikke? Hvor ofte ber dere elevene oppgi kilder i oppgaver hvor de finner informasjon på Internett? Har dere retningslinjer for hvordan de skal oppgi kilder (mal)? Når (klassetrinn) bør en innføre slike regler?

25 PS16/16Orienteringer PS17/16Eventuelt PS18/16Godkjenningavmøteprotokoll -25-