IKT i barnehagen - Barns prosjekt er å erobre verden!

Transkript

1 Levanger kommune Verdal kommune Strategiplan IKT i barnehagen - Barns prosjekt er å erobre verden!

2 Innhold: 1. Barnehagens formål s Digital kompetanse i barnehagen s Barnehagens digitale praksis s Mål for det direkte arbeide med barna i barnehagene s Barnehagenes standard i forhold til tilgjengelig utstyr s Ansvarsfordeling og organisering av sentrale og lokale IKT-ressurser s Organiseringen av IKT-ressursen s Kommunenes IKT-avdeling s Kommunenes IKT-rådgivere s Barnehagenes IKT-ansvarlig s Veiledende ressurs til IKT-kontakt på den enkelte barnehage s Ansattes kompetanse s Viktige forutsetninger for videre arbeid s. 12 Aktuelle linker s. 13 Kildehenvisning s. 13 Vedlegg 1. Kartleggingsskjema for ansattes kompetanse

3 1.Barnehagens formål FNs barnekonvensjon og Barnehageloven krever at alle norske barnehager bygger sine virksomheter på lover og verdier som disse gir. Barnekonvensjonens rettighetsartikler har barns beste i fokus og flere av artiklene understøtter barnehagens arbeid med digitale verktøy og medier ved blant annet å understreke at barn har rett til å bli hørt og tatt hensyn til. I følge lov om barnehager 2, skal barnehagen gi barn muligheter for lek, livsutfoldelse og meningsfylte opplevelser og aktiviteter. Lov om barnehager (Barnehageloven) Kunnskapsdepartementet 2016 I ny rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver omtales bruk av digitale verktøy som en av barnehagens pedagogiske arbeidsmåter, som innebærer at barnehagen: skal bidra til barnas lek, kreativitet og læring. Ved bruk av digitale verktøy i det pedagogiske arbeidet skal dette støtte opp om barns læreprosesser og bidra til å oppfylle rammeplanens føringer for et rikt og allsidig læringsmiljø for alle barn. Ved bruk av digitale verktøy skal personalet være aktive sammen med barna. Samtidig skal digitale verktøy brukes med omhu og ikke dominere som arbeidsmåte. Barnehagen skal utøve digital dømmekraft og bidra til at barna utvikler en begynnende etisk forståelse knyttet til digitale medier. (Kunnskapsdepartementet, 2017 s ). Personalet skal utøve digital dømmekraft når det gjelder informasjonssøk, ha et bevisst forhold til opphavsrett og kildekritikk og ivareta barnas personvern legge til rette for at barn utforsker, leker, lærer og selv skaper noe gjennom digitale uttrykksformer vurdere relevans og egnethet og delta i barnas mediebruk utforske kreativ og skapende bruk av digitale verktøy sammen med barna. (Kunnskapsdepartementet, 2017 s. 45) 3

4 2.Digital kompetanse i barnehagen "For å kunne delta i ulike former for læring og utdanning og for å delta aktivt i samfunns- og arbeidsliv er digital kompetanse en forutsetning" står det i Stortingsmelding 19. Videre sies det at: "Bruk av IKT i barnehagen skal støtte opp om barns læreprosesser og bidra til å oppfylle rammeplanens føringer for et rikt og allsidig læringsmiljø for alle barn. Å være en kritisk og reflektert IKT-bruker i en digital verden er en helt sentral kompetanse i dagens samfunn og må være et perspektiv som følger barnehagens arbeid" (Kunnskapsdepartementet, s. 39). At samfunnet stadig er i endring påvirker barnehagen som pedagogisk virksomhet og barnehagens mulighet til å kunne drive virksomhetsutvikling. "Digital kompetanse er ferdigheter, kunnskaper, kreativitet og holdninger som alle trenger for å kunne bruke digitale medier for læring og mestring i kunnskapssamfunnet" (ITU, 2005). "Barnehagen skal ha de fysiske, sosiale og kulturelle kvaliteter som til enhver tid er i samsvar med eksisterende kunnskap og innsikt om barndom og barns behov" (Ny rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver). Dette betyr at barnehagen må støtte barns interesse og nysgjerrighet knyttet til teknologien da digitale verktøy og medier nå er en del av barnekulturen. Barn er født inn i en teknologisk verden, og teknologien er helt naturlig for dem. "Digitale ferdigheter vil si å kunne bruke digitale verktøy, medier og ressurser hensiktsmessig og forsvarlig for å løse praktiske oppgaver, innhente og behandle informasjon, skape digitale produkter og kommunisere. Digitale ferdigheter innebærer også å utvikle digital dømmekraft gjennom å tilegne seg kunnskap og gode strategier for nettbruk" Rammeverk for grunnleggende ferdigheter, Utdanningsdirektoratet

5 3.Barnehagens pedagogiske praksis Digitale verktøy og medieinnhold må inngå som en naturlig del av det pedagogiske miljøet. Barns nysgjerrighet kan danne utgangspunkt for videre lek, informasjonssøk og produksjon. Ulike typer programvare kan brukes som en del av leken og gi støtte i læring og skapende virksomhet. Barnehagen skal systematisk og kontinuerlig planlegge, følge opp, vurdere og utvikle den pedagogiske virksomheten. Barnehagen bør bidra til digital dannelse hos barna ved å vise god praksis og ta barn med i samtaler om hvordan IKT brukes godt, og hva som ikke er bra bruk. Med manglende digital kompetanse hos personalet i barnehagen, slik Barnehagemonitor 2015 viser, står man i fare for ukritisk bruk. IKT bør brukes bevisst og helst i prosesser der barna selv kan være utforskende og utprøvende. I barnehageloven 1 og 2 står det blant annet at Barnehagen skal støtte barns nysgjerrighet, kreativitet og vitebegjær og gi utfordringer med utgangspunkt i barnets interesser, kunnskaper og ferdigheter (Kunnskapsdepartementet, 2005). Digitale verktøy og medier blir en ny måte å formidle verdier, kultur og fag på, samt gi rom for barns egen kulturskaping og kreativitet, samt bidra til at alle barn får oppleve glede og mestring i et sosialt og kulturelt fellesskap. Barn skal etter endt barnehageliv ha med seg viktige og gode erfaringer og opplevelser, samt ha fått rike muligheter til å lære grunnleggende kunnskaper og ferdigheter i barnehagens fellesskap. 4.Mål for det direkte arbeidet med barna i barnehagene * Barna skal få skape digitale produkter * Barna skal få erfaring i å innhente og behandle informasjon * Barna skal ha erfaring med å kommunisere gjennom bruk av kommunikasjonsverktøy * Barna skal få støtte i å utarbeide digital dømmekraft * Barnehagene skal ha en progresjonsplan i forhold til bruk av IKT i det pedagogiske arbeidet 5

6 6

7 5. Barnehagenes minimum standard i forhold til tilgjengelig utstyr Telefon: To pr. avdeling/naturlig inndelt gruppe (store barn), en pr. avdeling/naturlig inndelt gruppe (små barn), en for styrer. Nettbrett: Ett pr. avdeling/naturlig inndelt gruppe Prosjektor / Lerret: En pr. barnehage Smartboard: Ett smartboard pr. barnehage Vi faser ut fotoapparat og videokamera, da vi øker på med smarttelefoner og nettbrett med god kamerafunksjon. Stativ til nettbrett/ telefoner: Ett pr. barnehage. Bærbare datamaskiner: Styrer en personlig bærbar, pedagoger en personlig bærbar en pr. avdeling. Hver enkelt barnehage må vurdere behov i forhold til arbeidsrom. Skriver/skanner: En pr. barnehage Digitale mikroskop: Ett pr. barnehage 6. Ansvarsfordeling og organisering av sentrale og lokale IKT-ressurser 6.1 Organiseringen av IKT-ressursen 1. Kommunene har en felles IKT-enhet som betjener alle barnehagene i begge kommuner på driftssiden. Alle kommunens ansatte kan henvende seg til It-service for support på maskin- eller ikke fagspesifikk programvare i henhold til tjenestekatalog. 2. Barnehagene i Verdal har en IKT-kontakt, samt superbruker på IST Hypernett 7

8 I Levanger sine barnehager har styrerne tatt ansvar for IKT-koordineringa, samt enhetsleder. Levanger har superbruker på IST-Hypernett. 6.2 Kommunenes IKT-avdeling 1 IKT-avdelingen må sørge for god infrastruktur som er transparent i den forstand at digitale systemer, digitalt utstyr, nettkapasitet og driftsstøtte må fungere godt og ikke stå i veien for ansatte og barn i det pedagogiske arbeidet. 2 Åpningstid for telefonsupport må være slik at ansatte har mulighet til å få hjelp i løpet av arbeidsdagen. 3 Personalressursen ved den sentrale IKT-enheten må være tilstrekkelig i forhold til teknisk, drift og support. 4 IKT-avdeling, ikt-kontaktene, styrerne og den øverste ledelse for oppvekst i de to kommunene skal ha møter hvert halvår. På bakgrunn av dette møtet har respektive systemeiere ansvar for å utarbeide en plan for vedlikehold og oppjustering av programvare i henhold til tjenestekatalog og nødvendig infrastruktur. Planen skal minst ha en årlig rullering. 5 IKT-avdeling har ansvar for kommunikasjon/informasjon ved utrulling av nye løsninger. Det skal informeres om og drøftes konsekvenser ved bytte av system eller tekniske løsninger; økonomiske og praktiske. 6 IKT-avdelingen skal ha god kjennskap til barnehagehverdagen og hva som kreves for at systemene skal fungere tilfredsstillende ute i barnehagene. 7 IKT-avdelingen skal være en aktiv deltager for å ivareta IKT-løsninger ved nybygg/ombygginger. 8 Det er en gjensidig undersøkelsesplikt for IKT-avdeling og IKT-kontakt for feilmeldinger der løsning kan ligge enten hos IKT eller i fagprogram. 8

9 6.3 Kommunenes IKT-rådgivere Det anbefales IKT-kontakt med barnehagefaglig utdanning for barnehagene i Verdal og Levanger med følgende ansvarsområde: 1. Har ansvar for pedagogisk veiledning/oppfølging overfor barnehagene og PPT i forhold til pedagogisk programvare 2. Er kontaktperson for barnehagenes IKT-kontakter og drifter nettverk for IKT-kontaktene i de to kommunene 3. Har et oppfølgingsansvar for kommunenes utviklingsarbeid med bruk av IKT som verktøy 4. Foretar oppdatering og revidering av barnehagens plan for digital kompetanse 5. Er bindeledd mellom barnehagene, kommunalsjef og IT-avdeling. 6. Har oversikt over programvare som brukes i barnehagene, vurderer kommunelisenser på de programmene som kan være aktuelle for det. 7. Organisere kurs og workshops for barnehagene. 8. Er supportbrukere og systemadministrator av de ulike fellesprogrammene som barnehagene bruker 9. Innhenter databehandleravtaler for fellesprogram som barnehagene bruker 6.4 Barnehagenes IKT-ansvarlig 1. Har ansvar for pedagogisk veiledning/oppfølging overfor barnehagens ansatte i tråd med forskrifter og veiledere for sektoren 2. Organiserer kurs og opplæring for barnehagen og holder seg faglig oppdatert 9

10 3. Har i samarbeid med barnehagens ledelse et oppfølgingsansvar for barnehagens utviklingsarbeid med bruk av IKT som verktøy 4. Har oversikt over hvilke program som barnehagen har tilgjengelig, og gjøre disse kjent i egen barnehage 5. Er deltager i nettverk for IKT-kontakter 6. Er 1.linjesupport på egen enhet 7. Er barnehagens kontaktperson opp mot IKT-rådgiver og IT-avdelingen 8. Har oversikt over og ansvar for oppfølging av barnehagens maskiner og teknisk utstyr 9. Gjennomfører delegerte tilrettelagte oppgaver fra IKT-avdeling etter opplæring (reinstallering av maskiner etc) Det er viktig at barnehagens IKT-kontakt er interessert og motivert, samt en fordel hvis samme person kan inneha funksjonen over år da det tar tid å bygge nødvendig kompetanse. 6.5 Veiledende ressurs til IKT-kontakt på den enkelte barnehage Størrelse på ressurs er meget vanskelig å tallfeste da barnehagene varierer i årsverk og bruker IKTkontakten forskjellig. Enhetsleder og styrer er ansvarlig for å sikre at ressursen er dimensjonert slik at pedagogisk veiledning/opplæring/kurs ol. kan være en av hovedoppgavene til IKT-kontakten. Det anbefales møter hvert halvår mellom IKT-kontakt, tillitsvalgt og barnehageledelse med gjennomgang av ansvarsområder sett i sammenheng med tildelt ressurs. 10

11 Anbefalt til minsteressurs for IKT-kontakt: 10% IKT-ressurs ved 5-10 årsverk 15% IKT ressurs ved årsverk 20% ikt ressurs ved 21 årsverk og over 7. Ansattes kompetanse Det har vært en satsning på utstyr og internet i barnehagene, mens tilbudet om kompetanseheving i pedagogisk bruk av digitale verktøy ikke står i forhold til denne oppgraderinga. Det er fortsatt slik at de fleste ønsker å lære mer om hvordan de kan bruke digitale verktøy I det pedagogiske arbeidet i barnehagen. Det er stor spredning I kunnskapen, særlig mellom de ufaglærte gruppene I barnehagene og pedagogene. Assistentene ønsker i større grad opplæring i grunnleggende tekniske ferdigheter enn de pedagogiske lederne og i mindre grad opplæring i pedagogisk bruk av digitale verktøy enn sine ledere. Barns bruk av teknologi er et sensitivt område der de som selv bruker digitale verktøy i liten grad, enten med barn eller alene, like fullt har en sterk mening om temaet. Samtidig erfarer vi at en like stor andel blant dem som bruker verktøyene ofte er usikre på om de digitale verktøyene hører hjemme i barnehagen, som blant dem som bruker dem sjelden. Dette gir oss indikasjoner på at respondentene som også har en del erfaring og digital kompetanse, utrykker sunn skepsis og ser både fordeler og ulemper ved å bruke digitale verktøy sammen med barna (Jfr. Barnehagemonitor 2015) Kompetansen ansatte i barnehagene har i dag er stort sett selvlært. Digitale aktiviteter i barnehagene dreier seg mye om å innhente informasjon og 11

12 kommunisere. Det er et større kompetansebehov knyttet til å bruke digitale verktøy for å produsere og bearbeide digital informasjon. Digital dannelse i praksis må starte med å fokusere på de ansattes digitale kompetanse. Derfor foreslås en kartlegging av ansattes digitale kompetanse hvert 2. år som grunnlag for plan for kompetanseheving. Det fremheves at det er avgjørende å arbeide med følgende i et ansattperspektiv: 1. Ledelse og ansatte må ha en klar forståelse av hva som er forventet kompetanse 2. De ansattes opplæringsbehov må synliggjøres og følges opp med tiltak som fremgår i barnehagenes virksomhetsplaner 3. Barnehagene må vektlegge kompetansedeling, slik at arbeidet blir fastsatt med hensyn til tidsressurser, ansvarsfordeling, milepæler og evelueringspunkt. 8. Viktige forutsetninger for videre arbeid 1. Barnehagens visjon og pedagogiske plattform må legge til rette for IKT i utforskningsarbeidet. 2. Barnehagens visjon om innovativ bruk av IKT må være sterkt forankret i det pedagogiske personalet, og den må være eid, forstått og delt av alle som er deltakere i barnehagene. 3. Ledelse og ansatte må både ville og våge å prøve ut nye arbeidsformer og nye digitale læringsressurser innenfor IKT. 4. Barnehagen må ha strategier, metoder og verktøy for å dele praksiserfaringer innad i egen barnehage og i nettverk med andre barnehager. 5. Det må være god balanse mellom barnehagens hjemmeside og et 12

13 presentasjonsforum for barnehagene og barnehagenes øvrige digitale løsninger som et forum for kommunikasjon og læring innad i egen organisasjon. Aktuelle linker Kildehenvisning Bølgan, Nina (2009), Du gjør bare sånn, bruk av digitale verktøy sammen med barna. Fagbokforlaget Fragell Darre, Cathrine (2013), Kreativ bruk av digitale verktøy, digital praksis i barnehagen, Kommuneforlaget Fragell Darre, Cathrine (2013), Blogg som pedagogisk verktøy, Kommuneforlaget Kunnskapsdepartementet (2016), Lov om barnehager Kunnskapsdepartementet (2017), Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver Kunnskapsdepartementet(2015 ), Stortingsmelding 19, Tid for lek og læring, bedre innhold i barnehagen Kunnskapsdepartementet (2018), Kompetanse for framtidens barnehage, revidert strategi for kompetanse og rekruttering

14 Levanger og Verdal kommune (2010), Prosjektrapport- IKT i barnehagen, barns prosjekt er å erobre verden Senter for IKT i utdanningen (2015), Barnehagemonitor Utdanningsdirektoratet (2012), Rammeverk for grunnleggende ferdigheter Utdannings- og forskningsdepartementet (2004), Program for digital kompetanse Utdanningsforbundet (2016), Tema; den digitale barnehagen-mangler digital kompetanse, artikkel i Første steg Revidert juni 2018 Kristin Gomo Hallem, virksomhetsleder Verdal kommune Anne Haugskott-Bjugan, barnehagefaglig rådgiver Verdal kommune Hartvik Mård Eliasson, seniorrådgiver barnehage Levanger kommune Siv-Kristin Sørmo vikar for styrer Levanger kommune Kari Olafsen Aunet enhetsleder Levanger kommune 14