Kom jul igjen. Av: Olav Vik

Transkript

1 Nr 2 dessember 2010 Red edaktør: Gunnbj ørg g Ljussnes Å rgan ng 29 ~ lauss sal k r 20.- ~ Mot L ang gf oss ss--støl. Foto: Jarle e Kvå åle K olbeinse en Kl ypepost p en yns skjer a al l e le esarar ei sign na, f lott j ul ehøgtid d!

2 Kom jul igjen Av: Olav Vik Kvar kjem han frå, den gode tankegang? Kva opphav har vår juleklokkeklang? Kvar kjem det frå, det store hjartelag, Som overlever nådelause slag? Er ikkje livet berre strid om makt, Slå andre ned, og stå ved sitt på vakt? Ha nok av mat og drikke, store hus, For så til slutt å sige ned i grus? Kom jul igjen! Dal ned på engleveng Og gjev mitt hjarta all den trøyst det treng. Kom juleglede til mi hytte her. Kom ekte kjærleik frå ei onnor verd

3 MØTEPLASSER OG DE GODE SAMTALENE I (HVER)DAGEN Av: Kari Nesse Hetland..Som dagen er skal din styrke være, står det i Skriften. Men hvordan er dagene våre? Trenger vi å lande, ta time-out i hverdagens travelhet? Eller i pensjonist tilværelsen ha en møteplass der vi treffer gamle naboer eller klassekamerater fra tidligere år. Mimre, huske og le over påfunn og historier vi var i sammen om. Møteplassene kan også være et sted og få nye vennskap som igjen gir oss påfyll i (hver)dagen. Muligheten du har til å ta del i møteplasser kan sammenlignes med en togstasjon. Du står på perrongen og inn kommer en vogn med ditt navn på. Reisen har du ikke helt oversikten over. Du har mulighet for å gå om bord, utsette det eller avslå. Alle tre valgene har konsekvenser. Går du om bord kan du bli beriket med nye vennskap eller få se nye plasser. Bare omgivelsene utenfor togvinduet er en opplevelse i seg selv. Utsetter du det, kan andre forhold sette stopper for dette senere eller kanskje muligheten ikke kommer tilbake. Avslår du det helt, ja, så er toget gått. For to sommere siden fikk jeg en anledning som jeg grep med begge hender. Historieinteressert som jeg er, - Ei restaurert krambu. Tidligere møteplass i fjorden. Fikk fortalt at kafeen, som var åpen i juli, var startet av en ildsjel på bygda. En som så muligheter og ville gjøre noe med det. Jeg meldte meg frivillig sammen med de to minste jentene mine. Vi ville hjelpe til med å være kafèdamer. Visste ikke helt hva dette var, men tanken var å støtte ildsjelen med arbeidet. Vi fikk flere opplevelser tilbake. Mye mer enn vi gav. Fjordkafeen er som vogna på togstasjonen. Det stod navnet mitt på, og jeg hadde muligheten til å gå om bord, utsette det eller avslå. Jeg valgte å gå om bord. Jeg fikk oppleve Åkrafjordens storslåtte natur. Hørte på tilreisende eller folk som var hjemme for sommeren som hadde en historie å fortelle. Fikk se gamle kjente som koste seg i husveggen på Fjordkafeen med en kaffekopp eller en is i hånden. Jentene mine stod bak vaffeldisken. Minstejenta fikk støtte i regneferdighetene fra eldstemann. De fikk være med å bidra og støtte prosjektet til idlsjelen. Mat på grill og overnatting i et restuarert hønsehus på en gard høyt over Åkrafjorden ble også en bonus på turen. Jeg valgte å gå om bord på toget 3

4 krambua betydde for fjordfolket. Den var som navet i hjulet. Samlingspunktet der folk treftes, handlet og hørte nytt. I vår hverdag trengs det små møteplasser. Om det er restaurerte krambuer eller bedehus, så trenger folk å komme sammen. Møteplasser og de gode samtaler i (hver)dagen har mennesket behov for. Vi ser at møteplasser blir satt i stand av ildsjeler som ønsker å gi folket noe av tida studie. Dette fikk jeg se betydningen av på Fjordkafeen på Bjellandsnes for fire sommere tilbake. Nå står vi framfor ei ny julefeiring. Mange familier samles, men det er også dem som savner en møteplass, eller familie. Har du en mulighet for å invitere, ta tid til den gode samtalen med en som savner det du har. Personen som kommer i din veg kan være den muligheten (togvognen) som kommer med ditt navn på. Du kan være julens møteplass og den gode samtale for den som trenger akkurat det. Av et slikt møte kan du oppleve å få mye mer igjen enn du gav for husk: God jul! LANGFOSS OPP Laurdag 25. juni 2011 På finn du mykje om det andre Langfoss Opp. Me har no hatt første styremøte i eit ressurs-sterkt styre. Mange nye tiltak: * Merking av løypa pr 100 m og høgdemeter * Tidtaking med Champion chip * Dei 134 som fullførte i år får fyrsterett til påmelding i februar * 1. mars kl 0700 opnar me for påmelding for restplassar opp til 300 * Sterkt auka premiering kr for 1.pl., kr for 2. pl. 4

5 Rapport frå Trivselgrenda Stordalen og Sævareid Hovudfokus for Trivselgrenda nå framover er ballbingen som skal på plass i løpet av våren. Leiar i grendalaget, Bjørg Marit Ljusnes, opplyser at ein nå ventar på at kommunen skal få alt på plass (leverandør, etc.) før ein kan starta. Me vonar at mange har høve til å stilla på dugnad i tillegg til lokale entreprenørar når arbeidet kjem i gong. Den tradisjonelle grendakveldsen er sett til fredag 14. januar kl på Sævareid skule. Då håpar ein at mange let Ivar Dyrhaug, Skavlan og co driva med sitt, og heller samlast til hyggeleg kveldssamvær med god kveldsmat og drøs. Me er og heldige og får besøk av Steinar Aalvik frå Sørstranda, som på lunt og humoristisk vis held eit kåseri for oss. Sett av denne kvelden til ei hyggeleg samkome med naboar og grendafolk! ******************************************************************* Romjuls-bilete 2009 Godt innpakka for vinteren.. 5

6 Hilsen til Eikemofolket skoleåret 1962/63 Våren 1962 søkte jeg lærerstilling ved Eikemo skule den gang i Kvinnherad kommune. Det var en stor dag da jeg posta mine første søknader om jobb. Jeg avla eksamen artium denne våren, og tankene mine var mange om videre studier eller jobb. Far min, skulemester i Sveio, rådde meg til å ta et tenkeår gjerne i skolen skjønte jeg. Slik ble det til at jeg valgte å prøve meg som lærer. Det var med forventning og spenning jeg hentet posten vårdagene Ville jeg få svar på mine jobbsøknader? Det fikk jeg flere interessante tilbud et nytt problem! Hva skulle jeg velge? Far rådde meg til å ta imot lærerstillingen ved Eikemo skule, og slik ble det. En fin høstdag gikk jeg av bussen ved Lundals butikk på Markhus. Jeg var blitt fortalt at det skulle ligge skyssbåt ved kaien som ville ta meg inn til Eikemo. Det var ordnet med bosted for meg hos Ola Miljeteig som bodde på Tysse, noen hundre meter ovafor Eikemokaien. Det var en fordel å bo nære kaien, for to dager i uka skulle jeg undervise på Markhus, tre dager på Eikemo. Jeg bar bagasjen ned til skyssbåten, og fikk en fin tur innover fjorden til Eikemokaien. Der tok Ola Miljeteig imot meg, Tøssen som han ble kalt lokalt. Ola dreiv garden sin sammen med kona Inger, og de hadde ei kvikk og oppvakt sju år gammel jente Oddny Irene. Oddny Irene og jeg gikk skoleveien til Eikemo i lag ca 2 km hver vei. Jeg husker med glede disse turene. Vi skravlet om løst og fast gode livsminutter for begge vil jeg tro. Første kvelden på hybelen min følte jeg ensomhet. Det var ingen garder eller folk å se i nærheten fra der jeg bodde. Fjorden stengte mot bebodde områder. På andre siden av fjorden kunne jeg se busser kunne gå, gikk oppover mot fjellene og Eikemostølene. Uvant og underlig tilværelse for meg som hadde fem års skolegang i Haugesund bak meg. Ola var krinsformann og fortalte meg om mangt og mye vedrørende skolen på Eikemo. Det var så vidt jeg minnes - sju elever, fordelt på fem årstrinn dette året. De skulle gå sammen på skolen tre skoledager per uke udelt skole. Det ble en betydelig utfordring for meg som ufaglært lærer å tilrettelegge undervisningen i alle fag i alle timer for fem årstrinn hver dag. Heldigvis hadde far gitt meg god ballast på veien. Han snakket ofte om skoledagene sine eksemplifiserte. Noe av det viktigste han lærte meg var: Jeg skjønte at han la vekt på forskjellen mellom det å være barn og det å være elev. 6

7 Som lærer oppdaget jeg snart at elevene på de ulike alderstrinn fulgte med på hva alle i klassen gjorde mer eller mindre. Skriftlige oppgaver måtte alle gjøre hver for seg, men alt muntlig i klassen tok alles oppmerksomhet. Når de eldste hadde soga eller geografi, satt de yngste med store øyne og ører og fulgte med. Jeg syntes det var svært kjekt og fornuftig at alle sju elevene kunne samles om fellesområder, eks. soga, geografi, litteratur og kristendom. Utover i skoleåret ble det nok slik at det meste muntlige, ble felles for alle årstrinnene. Jeg fikk et rimelig godt korrektiv for dette underveis fra Oddny Irene. Hun gav tydelige utsagn for sine meninger og sine opplevelser av det meste. Takk Oddny Irene! I blant bestilte jeg filmer fra statens filmsentral til undervisningen. Dette var svært populært, men jeg måtte samtidig bestille kommunens filmfremviser. Den ble sendt fra skole til skole etter ønske. Krinsformann Ola kom da til meg og sa at det var stort ønske om kveldsframvisning av filmene barna hadde sett tidligere på dagen. Slik ble det filmkvelder om hinduisme, afrikanske savanner og annet seine - kveldstimer i skolestua på Eikemo med alle oppegående på Eikemo som tilskuere. Fellesskap! To ukedager dro jeg til Markhus for å undervise. Olav Djuve var skyssman. Elevene ble med bl.a engelsk. Bedehuset ble brukt som skolehus. Det var en opplevelsesrik og nyttig erfaring for meg å starte skolegjerningen skolevirksomhet i over 40 år. Jeg minnes ofte skoleåret , menneskene jeg møtte og jobben jeg utførte. Det er med glede jeg tenker på at alle jeg møtte på Eikemo arbeidssituasjonen ved Eikemo skule var positive, vennligsinna mennesker. Jeg undres på om det kunne ha noe med hendene deres å gjøre for alle hadde sterke arbeidshender. Både ansikter, ord/utsagn og hender hos Eikemofolket gav signaler om stødige, solide, arbeidsomme, godlynte og positive mennesker. Jeg fikk min første jobbopplevelse blant disse menneskene. De gav meg verdifulle signaler på livsveien videre. Takk til Eikemofolket Svein Reidarson 7

8 Gamle ord og uttrykk Nedskrivne av Reinert Frette. har gjort dette. Når eg nå går igjennom desse gamle notatene, så må eg innrømma at mange av orda var så godt som utgløymde av meg. Og eg har ikkje vore flink til å bruka dei. Men dette kan me sikkert retta på. Mange av desse gamle orda er altfor gode og presise til å gå i gløymeboka. Eg kan ikkje påstå at dette er lokale ord og uttrykk som berre er kjende her i Dalen. Av og til har eg tatt opp dette temaet i andre landsdelar, og det er forbausande kor mange av desse orda som også er godt kjende andre stader i landet (og kanskje også i andre land)? Sigrid J. Bjelland Henriksen hadde ein fin serie ord og uttrykk i Klypeposten nr Dette er dialektord frå nabolaget vårt, så det var ikkje uventa at me kjende til dei fleste orda. Men eg vil påstå at ein ikkje skal reisa så langt herifrå før mange yngre personar vil ha problem med å forstå desse orda. Ei utfordring vil det vera å definera rette tydinga av nokre av desse orda. Kan henda andre legg ein annan betydning i enkelte ord enn det eg gjer. Då hadde det vore fint å få ei tilbakemelding på dette. For eg har vore borti fleire ord som me ikkje finn korkje i ordlister, ordbøker eller i leksikon. Heller ikkje Ivar Aasen eller Hvidsten har nedteikna alle desse orda. Fleire av orda burde sikkert vore fletta inn i ein setning, ein samanheng, men det tykkjer eg vil bli altfor vidløftig i denne omgangen. Alur Ameras Amerodl Barkalkyle Bia Bidlun Bidne Bitta Bjønnsarv Daga Dagtjuv Dalga Dank Daualeit Gag = sjau, bråk = bal, strev = ståhei, mykje amerodl = stor ståhei = adamseplet/strupehovudet = venta Bia litt = vent litt = tolmod = øskja, skrin = binda, surra = jerv = ljosna av dag = dagdrivar, eller ein som gjer lite for løna han får = slå/slå til = å driva dank = er ikkje å gjera nokon ting = å ta ei veldig grundig leiting = open vinkel (T.d. vinkelen mellom orvet og ljåen) 8

9 Gje hals Godfjott Gome Hakkakjøt Hallstyving Handaklå Hega Hegda Heka Id Idig Kag Kaggjen Karsleg Kasen Kirren Labank Lakalyr Lagga Le/led Mankera Å mangla Maroder Maska på Minisera Naderen Namne Naudi Nerk Netthendt Opsen Orv = å kasta opp/spy = godtruen/truskuldig person = 1. fingertupp 2. tannkjøt = grov kjøttdeig = halvstyving (?) = ungdom. Gutar (tenåringsgut)? = ein som må fingra med allting = hit, hertil. Hegare = nærmare. På denne sida. = starten. = å vera i tvil = strev. Å iddast = å gidda = flittig, virksam, strevsam = sjukdom/illebefinnande (Kjem brått på). = tjukk og feit person eller dyr = vetlevaksen = trøytt, slapp og halvsjuk = frisk/glad = tverrtre for eksempel i ei dør eller ein flake/lem = ikkje noko til arbeidskar = å gå (eit spesielt gangalag)? = grind = å mangla/sakna = å odla. Å ta igjen ein eigedom på odel = sjuk/krank = å driva på = å minska = ingenting. Ikkje naderen = ingen ting i det heile tatt = sorten, slaget. Der var namne = der var litt. Ikkje namne = ikkje i det heile tatt. = med naudi = knapt nok. Lite og ingenting = kraft. Næring = flink med hendene. Gjer fint arbeid = å ha det travelt. På opsen (ofsen)? = å overdriva. = skaft til ljåen. Stuttorv til stuttljåen. 9

10 LANGS ÅKRAFJORDEN ~ Eit arrangement for alle ~ Den 14. august gjekk det åttande Langs Åkrafjorden av stabelen. Samarbeidsprosjektet mellom dei tre idrettslaga i fjorden er komen for å bli. Antall deltakarar har lege mellom personar. Det er framleis plass til fleire i denne spektakulære traseen. Utfordr gjerne nokon du kjenner for arrangementet som i 2011 blir den 13.august. Arrangørane satsa meir på løparar inn mot årets Langs Åkrafjorden. Dette gav mellom anna resultat i ein fantastisk ny løyperekord av Laban Siro frå Kenya, og eit startfelt med 44 spreke menn og kvinner. Arrangementet har med sin familievennlige profil klart å skapa ei fin ramme rundt det å ta dei 11 kilometrane på gamlevegen mellom Tjelmeland og Teigland i bruk. At ein både kan sykle, gå eller springe gjer sitt til at dei fleste kan delta. Det er nok ulike grunnar for at mange kommer igjen år etter år, men deltakarkrusa som alle som deltek får dei fem første åra samt dei 6000,- kronene som blir trekt ut blant alle, lokkar nok mange av oss. Nå nærmar det seg den tiande gongen, og mange undrar seg på kva som vil bli delt ut som jubileumsgåve for dei mest trufaste i At denne strekninga var vår europaveg fram til sommaren 2000 er mest ikkje til å tru. Åkrafjordtunnelen skulle stå ferdig i 1999 og Åkrafjordtunet som er Langs Åkrafjorden sitt målområde satsa jo "alt" på at så skulle skje. Men nei, eit års drift midt oppi provisoriske vegløysningar måtte til før tunellen omsider blei opna. Så ei lita klypepost-nøtt: Kva heitte den samferdsle-ministaren som opna Åkrafjord-parsellen i år 2000? Send/lever inn til: John Karsten Hustveit, Åkrafjordtunet 5590 Etne. Premie ventar ein av dei med riktig svar. Uansett om du kunne svaret eller ikkje så håpar me i Fjorda- alliansen å sjå dykk den laurdag 13. august Avtale? Løp: 44 Sykkel: 156 Turgåing: deltakarar - kjempebra! 9. gong: laurdag 13. august 2011 Krus fyrste 5 åra - så 10. gong Kr trekkast - blant alle 10

11 11

12 ØRESKOG ELLE TÅSJIBA.. Nå kjeme vinteren snart. Når klåkko rinje om måron e de tongt å badla seg utor gåsadyno. Storatåno te maen e sånn passele klaka, for an e for långe for si dyna. Her må udlo takast fram ja, de e sikkert! Maen masa om sånne varmepompa og han. Kjerinjo e slettes ikkje enige. Skojen vekse jo så aldrig før, de e vel denna lokala oppvarminjo så jere de sikkert. Ska de fortsetja sånn, ser me kje naboen for barre ør. Å ka i adle verdens dagar ska me snakka om då, visst me ikkje får følja me på ka naboen bala me..! Kjerinjo påpeika og te maen kor utruligt månjen gånger veen varma, før an kjeme så långt så i oven. Føsste ska me krekja oss åppijøno beite. Maen me sajo i eina håndo, ulja å bensin i andra å filo bakom øyra. An e så asjele oransje der an går atte de ska godt jerast å rota an vekk oppi skojen i adle fall. Kjeringo bere på kaffi å etanes, de o e go for. Nøtta kje å gå seg tomme på veaskojen, då blir de kje månge målo! Så ska treo ner på på bakkjenivå å kvistast. Kjerinjo ska sjølsagt rydda ittekvart, de e jo de o e lagde for. Ittepå e de kaffi, for kvart steg i denna omfattanes prosessen lyte planleggjast nøye. Itte ein kopp å tri å fira, blir strångane te kubbar. De e så om å jera å få så mången av dei oppi traktorskuffo så de e muligt. Effektivitet långs heila linjo..!? Men de enda allti me atte kjerinjo går bakom traktoren å pitla seg forderva på alt så dette tå på den hompette veien himette. Det e allti vansjele å finna ut kor de e luraste å tippa lasse. Kjerinjo vil ha de der de ligge mest muligt i veien, for då må de kløyvast me ein gång. Maen e kje enige. An finne seg ein krok der veen kan liggja å gojera seg både lenje å vel. Typisk! Så går de obligatoriska hallåre då, før de nesta lysa øyeblikkje kjeme. Veakløyvaren blir kobla på traktoren, å maen trer på seg den oransje hjelmen ijen. De jelle jo å kjøra Stihl...! Kjerinjo blir sette te å lø veen på paller, de e jo hu så har fagbrev i å laga system, kjeme der asjele tort i frå maen. Alt detta ståkje me denna veen, har lagt utruligt møkje varme, elle svettawatt så eg lika å kadla de. 12

13 Visst me teke me ein del øveoppheiting i håve i tillegg, sånn så når maen fekk ei buska midt i fleisen onda saginjo, vil eg tru atte detta utjere mångfåldige kilowatt, så E-laje lika å kadla de. De e rett å slett fasineranes, veen e kje kommen inn i Jøtulen ei gång! Å når an endele e kåmmen der, å de brenne å spraka, då e de kosele i himen då! De e slettes ikkje så romantisk å sitja i armkrokjen te maen onda ein svære duranes klomp så henje på veggjen. De hjelpe kje om an hete Tåsjiba aldrig så møkje. Nei, kom dåken på skojen fålkens! Elles håpa eg adle får ei varme å go, å jedna kvite jul! Kjerinjo te han oppante bakevjo. 13

14 14

15 15

16 16

17 Mårkatten i Bjørkestrandlia Av: Lars E. Lundal Dei fire mårkattungane som låg i den store ura under Bjørkestrandstølen var berre fire veker gamle. Dei hadde hatt ei fin tid, mykje god mjølk dei fyrste vekene, seinare hadde dei tatt til seg fast føde. Det var mykje mus og lemen i liene og i fjellheimen. Det er sjeldan at rovdyra har så godt grunnlag for å fø opp ungane sine. Men likevel, før sumaren var over var det berre tre att av ungane. Revemor, som hadde sine små utforbi Viskjerstøl hadde tatt éin. På seinsumaren måtte ungane klara seg sjølve, og det vart ei tung tid, og seinhaustes var det berre éin att av dei fire syskina. Den levde sitt liv i Bjørkestrandlia. Han hadde det godt, mat fann han, og det var sjeldan han måtte leggja seg svolten. Snøen kom tidleg denne hausten, og allereie i desember var det snøfast ned mot sjøkanten. Dette gjorde at mårungen fekk tyngre dagar. Han var framleis i nærområdet, men måtte etter kvart taka lengre turar for å finna maten han trong. Vinteren var hard, og i januar måtte han taka lange turar for å leita etter mat. Jaktområdet vart utvida utover Geitanuten og Horjo. Stundom var han heldig og kom over ei rypa, men det kunne gå dagar han ikkje fann mat. Ein marsdag kom han på lette føter utover mot Skålnes-stølen. Han kjende godlukt frå pipa som stakk opp frå hyttetaket. Han følte seg usikker, men sleppte seg likevel ned i pipa. Dette skulle han ikkje gjort. Pipa var glatt, og det var umulig å komma opp att. Han prøvde på mange måtar. Men vegen var stengd ned kom han heller ikkje vegen var stengd av ovnsdøra. Alfred, bonden frå Skålnes kom til stølen ein aprildag. Dagen var fin, men han ville likevel fyra opp i ovnen,. Etter ein lang vinter var det godt å fyra opp. Alfred var overraska over at det var så dårleg trekk, han prøvde å stappa or pipa, og vart overraska då det datt ein mårkatt ned i ovnen. Du må ha hatt ei vond tid han såg på den utsvolta måren. Naturen kan vera hard, tenkte han. 17

18 Rullestadvatnet rundt Turstig rundt Rullestadvatnet har vore på agendaen til Fjæra og Rullestad Idrettslag i mange år. Men når alt skal gjerast på dugnad, og det stadig dukkar opp ting som må ha første-prioritet, tek slike prosjekt lang tid. På årsmøtet i januar 2010 vart det endeleg terrengløp. Sidan det er mykje folk samla i bygda når fiskefestivalen blir arrangert, bestemte me oss for opning søndag 11. juli kl. 16:00. Dugnadsgjengen, som ikkje var fleire enn det måtte vera, var på synfaring for å finna ut kva arbeid som framleis måtte gjerast, og det var mange artige diskusjonar og kommentarar. Men arbeidet kom i gong, og me fekk god hjelp av SØK som flaug på plass gamle pålar som skulle nyttast til bruer. I alt blei det bygd tolv bruer, to trapper og det blei sett opp eit sikringsgjerde. Siste brua kom på plass kvelden før opninga. Og då var det ein nøgd arbeidsgjeng som kunne sjå tilbake på rundt 500 kjekke dugnadstimar. Opningsdagen var det meldt regn utpå ettermiddagen, og hadde det slått til, ville heile opninga blitt ein fiasko. Men vergudane heldt regnet igjen, sjølv om himmelen var svært mørk og truande. Start og mål var på Halvfjordingen, og folk strøymde til. Då Lars Øyre sa nokre velvalde ord og klippa snora, stod nesten 150 personar klar til å prøva den nye stigen. 21 av desse skulle springa på tid, medan resten gjekk og jogga i passande tempo. Stigen er ikkje like flat og fin heile tida, men det var mange gode tilbakemeldingar frå løparane, sjølv om det var ein del som fall og skrubba seg litt opp. Dei som tok det meir av vatnet. Dei tre beste jentene og gutane fekk fine premiar, og dessutan var det mange premiar som blei trekte på namna til dei som var med denne dagen. Berre tre jenter var med og sprang, så her er det plass til mange fleire om løpet blir arrangert fleire gonger. Opninga av stigen og løpet var i alle fall ein suksess, og FRI vil takka alle som gjorde denne dagen så minnerik. Resultatliste frå løpet: Jenter: 1. Sølvi Markhus Gutar: 1. Tom Steine Ragnhild Løyning Sondre Rullestad Maren Markhus Erik Rullestad

19 Inge Sævareid på Ramsvikegrønnut. Eg var så heldig å få vera med denne hyggelege og spreke karen. Farande Fant 2010 nedunder Skredkollen, like ved Krokavatnet. 19

20 EIGARSKIFTE PÅ KROA Klypeposten har i høve dette teke ein prat med Odd Sørhaug like før han overlet roret til nye eigarar. oss ned ved eit kafebord. Til nyttår takkar han og familien for seg og forlet Kroa etter 20 års drift. Kroa har vorte ein institusjon for grendene våre her har me og andre kunna kjøpa drivstoff, daglegvarer og ikkje minst har det vore ein samlingsplass. Når overtok de Kroa? Det var den 1. september i Me overtok etter ekteparet Hegelstad som hadde vore her ei kort tid.( Før det var det Svend Svendsen som var eigar). Før me flytta hit, budde me i Tysvær. Kona mi,gjertrud er frå Sveio. Sjølv er eg oppvaksen i Tysvær. Då me kom hit, hadde me sonen Mads på 2 år. Seinare kom Oddgeir, som vart fødd i 95. Korleis var det å driva på den tid? Gjertrud hadde erfaring frå butikkarbeid før me overtok Kroa, eg hadde arbeidd på bilverkstad. Det var travelt! Me delte på arbeidet og møttest ofte i døra ved vaktskifte. Det hadde ikkje gått å driva med dette utan pågangsmot og innsatsvilje frå begge, slår Odd fast. Me fekk og ei ekstra utfordring då me overtok i og med at Shell ikkje ville ha stasjon her lenger. Då var det å hiva seg rundt og få til avtale med eit anna selskap. Me investerte i pumper og tankar, og Fina vart leverandør av drivstoff og oljer. Nå er stasjonen med i Best, ei kjede av sjølveigde stasjonar. Statoil er leverandør av drivstoffet. Så starta vegutbygginga i Åkrafjorden, kva konsekvensar medførde dette? Ja, det vart ei tid med ein del utfordringar, hugsar Odd. Me hadde ope heile tida mens me bygde om, og fekk snudd stasjonen og lokala mot nye -vegen. Det var jo mykje som føregjekk på ein gong utanfor òg, til for- virring for bilistane. Eg hugsar det var bilar som kom kjørande inn på grov pukkstein i mot i nye lokale med kafé i tillegg. Men det hende også andre ting i denne tida? Ja, me selde huset her og familien flytta i 1999 til nybygd hus på Førland i Tysvær, i nærleiken av heimplassen min. Så heretter vart det pendling for oss. 20

21 Tilværet som pendlar? Det har nå gått greitt, mange her i området har jo like lang pendling. Men det tek mykje tid og krefter med såpass lang kjøring gjennom mange år. Ein arbeidsdag på 7.5 til 8 timar kan fort verta 10 medrekna køyring. Kva tankar gjer du deg om betydninga av å ha denne bedrifta i lokalmiljøet? Eg vil tru det er eit gode å ha høve til å få tak i drivstoff og daglegvarer i kaffikopp, litt å bita i, og ein god drøs. Me har sett pris på at grendafolk og andre har hatt Kroa som eit samlingspunkt. Julafta har me hatt som tradisjon å servera kake for dei som har tid å komma innom då. I tillegg er jo dette einaste bensinutsalet mellom Odda/Røldal og Etne. Kjem du på spesielle hendingar frå tida her? Det var jo litt spesielt i byrjinga, då me i ein storm opplevde at taket vart rive av motellbygninga. Det vart gjort skader på bilar som stod her, men elles gjekk det bra. Ein familie måtte også overnatta hjå oss på grunn av at bilen vart skada. Eg har også opplevd dei som har komme innom og spurt ugsar du meg at ein har kunna vore til hjelp i ulike høve, smiler Odd. Dei første ti åra var me òg plaga med ein del innbrot på stasjonen. Med betre sikring av lokala då me bygde om, har me faktisk vore sparte for dette etter den tid. 21

22 Men no har du altså bestemt deg for sal? Ja, nå er stasjonen seld til Oszam Mestany, som overtek Han driv kaféverksemd i Haugesund, der han og familien bur. Han kjem vel til å ha nokonlunde lik drift, men med meir tilbod i kafeen. Kva planar har du vidare, etter at du nå forlet Kroa? Vera heima og stella for kåno! Kjem det kjapt og lattermildt frå Odd. I første omgang skal eg ta fri i ein periode, vera heime, og bruke litt tid til å finne ut kva eg ønskjer å gjera vidare. Det vert nok ein jobb på dagtid, utan lang pendling og helgejobbing! Og familien elles, kva driv dei med i dag? Oddgeir går på ungdomsskulen, Mads har teke utdanning innan sjøfart. Men han vart nok kanskje påverka av anleggstida her, så nå arbeider han som gravemaskinkøyrar. Gjertrud måtte trappa ned arbeidet på Kroa for nokre år sidan av helsemessige årsaker, og er i dag heimeverande. Odd og familien ønskjer til slutt å retta ei stor takk til alle kundane, Kroagjengen og grendafolket for godt og triveleg samarbeid i desse åra dei har drive Kroa Me ønskjer lukke til med nye oppgåver framover, og grendafolket vil takka Odd, Gjertrud, Mads og Oddgeir for desse åra dei har gjort det mogeleg for oss å ha bensinstasjon, daglegvarebutikk og ein triveleg samlingsplass i nærmiljøet vårt! Ein kunde kjem innom og Odd er kjapt på plass bak disken. Det er Hilde Gutubø som er innom for å kjøpa avis til pappa. Ho stiller velvillig opp til fotografering. 22

23 Eirik Ripel Jensen, f , bur på Flåte i Stordalen. Foreldre : Ann Therese Ripel Jensen og Eivind Jensen **************************************************************** Klypeposten og heile IF Klypetussen ynskjer tillukke! Gerd Toril Lindevik Arnestad og Svein Olav Arnestad 23

24 Juleverkstad med julegrantenning Laurdag 4. desember var det samla rundt 20 forventningsfulle ungar til juleverkstad på ungdomshuset på Frette. Dei fleste hadde med mor og far, gledeleg var det at så mange fedre stilte opp! Også fleire besteforeldre var med for å hjelpa dei små med julepynten. Dette er 4. året ein lagar til juleverkstad, og er eit samarbeid mellom Grendalaget og Ungdomslaget. Alle vart vart fordelte på ulike stasjonar, der ein bytte bord når ein var ferdig på ein stad. Arbeidet gjekk unna med iver og glede. Det vart klipt, limt og malt, og resultatet vart mykje flotte juleting, m.a. pynta julelys, julekort, kuler og diverse annan pynt. Rundt kl. 4 kom det fleire til, og det vart servert risgraut m/saft, kaffi og kaker. I alt var 60 stk samla til ei god matøkt, song julesongar og var med å tenne julegrana ute på plassen. Eit flott tiltak, som samlar både store og små til førjulskos og hygge! 24

25 25

26 26

27 27

28 28

29 Entvedt skole Av: Sidsel Reimers (født Djuve) Entvedt skole ble anlagt ca 1912, etter at det hadde vært omgangsskole i over 100 år. Læreren vekslet mellom å undervise på gardene Entvedt og Djuve. De fikk en liten sum av kommunen til å dekke utgiftene til et skolehus. De satte selv opp Entvedt skole. Det var ingen uenighet om dette. Min far, Torkjell Larssønn Djuve, født på Djuve 1903, var lærer på skolen (som lå midtveis mellom Djuve og Entvedt) i Det var hans første jobb som lærer. Han startet da sangkor og avholdslag i fjorden. Fars farfar het or Entvedt og farmor var Marta Djuve, datter av Ole Olsson Djuve. Og Gunhild Teigland. Fars far var Lars T. Djuve og moren hans var Maria Knutiane Knuts-datter Markhus. Han var forlovet med Hanna Håheim, som han traff da han gikk på seminariet på Stord. Hanne var også lærer. Hun døde av tuberkulose i 1928/1929. Far forlot da fjorden i sin store sorg, og fikk jobb hos morbroren Knut Markhus, som da var skoledirektør i Trondheim. Senere dro far til Oslo, hvor han traff min mor Signe Winsvold og stiftet familie. Siste 15 år av yrkeslivet var han rektor ved Munkerud barneskole. Men han hadde formsans og håndverksevne i arven fra Djuve, og spesifiserte seg i forming, som han underviste både i barne og framhaldsskole. Dette skrev Sidsel Reimers under et kort besøk på Fjordkafeen på Bjellandsnes i Yrande liv på Fjordkafeen

30 Stadnamn i Stordalen og Åkrafjorden. Klarar du løyse desse rebusane finn du stadnavn frå lokalmiljøet slått + rike 2. Ras + åsen 3. Engstykket + stat 4. Etter + spørjeord (dialekt ) 5. Trener + odde 6. Drikk + svar 7. Maxi + gamal mynt ar Solgud + pronomen 9. Kon-ti-ki 10. Smart + tone + passasje 11. Gamalt ord for spørje 12. Eng + bolig 13. Snar + smell 14. Tre + vokal + slette 15. Husdyr + plag + tone 16. Trille + by 17. Sid + vassfall 18. Oss + flu 19. Mannsnavn + s + toppen 20. Tre + vokal + bukt Send svara til: Sigrid Løvereide, Håland, 5590 Etne eller: s.lovereide@live.no Vinnaren får ein kg brunost i premie! 30