Skolelederen. Nossebro. svensk skole med suksess s. 8. Nr. 1 januar 2013 Fagblad for skoleledelse. s 6: FUG fikk mange klager på rektor

Transkript

1 Skolelederen Nr. 1 januar 2013 Fagblad for skoleledelse Nossebro svensk skole med suksess s. 8 s 6: FUG fikk mange klager på rektor s 14: Mer tid til ledelse i Akershus fylkeskommune s. 6 s. 14 s. 18 s 18: Lærernes metodefrihet tegn på manglende profesjonalitet?

2 / innhold Leder 3 Redaktørens tastetrykk Bildet Ledere som lykkes 4 Skolelederens favoritter 5 Mange klager på rektor 6 Av totalt 373 henvendelser til FUG i 2012, er det 50 som har klaget på dårlig kommunikasjon med rektor. Nossebro skole fra dårligst til best på tre år 8 Ukentlige litteraturseminar i personalet med utgangspunkt i forskningslitteratur, sterkt fokus på hva forskningen sier virker, inkludering og to-lærerdekning er noen av de tiltakene de satte i gang på den svenske skolen Nossebro. 6: FUG får klager på rektor Feirer mangfoldet 10 Fagerlunds arbeid med å sette eleven i sentrum, og et foregangsarbeid med tett kontakt med foreldregruppen, var noen av momentene som gjorde at skolen fikk Dronning Sonjas skolepris. Mer tid til det som gjelder 14 Akershus fylkeskommune konkluderer i en rapport med at avdelingsledere skal ha ansvar og oppgaver knyttet til ledelse av kjernevirksomheten. Det anbefales en 100 prosent ledelsesressurs og at personalansvaret skal være for ca 20 personer. Den gode samtalen 16 Hva er det som gjør at noen samtaler kjennes gode og viktige, mens andre kjennes ganske overflatiske? Dette har tidligere rektor og seniorcoach Mons Bjone skrevet bok om. s 8: Nossebro skole med suksess Metodefrihet et sjansespill? 18 Er lærernes metodefrihet et tegn på manglende profesjonalitet eller et kjennetegn på lærernes autonomi og profesjonelle skjønn? IKT og kompetanse 22 Senter for IKT i utdanningen presenterte på slutten av fjoråret sin årlige Monitor. På forbunds siden sist 22 Spørrespalten 23 Denne gang er det spørsmål om arbeidstakers medvirkningsplikt ved sykdom. s 16: Mons Bjone om den gode samtalen Stort forsidefoto: shutterstock.com / Mats og Margrete Per-Erik Pettersen/T. Smedstad

3 / Leder SKOLELEDEREN fagblad for skoleledelse Nr årgang Utgiver: Skolelederforbundet Øvre Vollgt. 11, 0158 Oslo Postadresse: Postboks 431 Sentrum, 0103 Oslo Tlf E-post: post@skolelederforbundet.no Web: Skolelederforbundet er medlem av YS Ansvarlig redaktør: Tormod Smedstad Tlf E-post: tsm@skolelederforbundet.no Sats og trykk: Merkur-Trykk AS Tlf Merkur-Trykk er godkjent som svanemerket bedrift. Merkur-Trykk er PSO-sertifisert. Godkjent opplag 2. halvår 2011 og 1. halvår 2012: 6048 eks. ISSN Signerte artikler gjenspeiler ikke nødvendigvis forbundets mening, og står for forfatterens egen regning. Annonse: Lars-Kristian Berg Brugata 14, 6. etg., 0186 Oslo Tlf E-post: lakrismedia@ventelo.net Utgivelsesplan Nr Materialfrist Utgivelse Nytt år og nye muligheter, sier et kjent ordtak. Heldigvis er det slik for de aller fleste av oss at om det går trått i en eller annen sammenheng, får vi som regel en ny sjanse. Det er viktig i alle faser i livet, men spesielt viktig er det for barn og unge at et feilsteg eller feilvalg ikke får livsvarige negative konsekvenser. Strategi for ungdomstrinnet og Ny GIV er nasjonalt forankrede prosjekt med klar målsetting om å gi elever på ungdomstrinnet en «ny sjanse». Det er liten tvil om at dette er viktige satsinger som kan gi ungdom nødvendig hjelp og støtte til å gjennomføre opplæringsløpet og øke deres valgmuligheter for yrkeskarriere og deltakelse i samfunnet. Satsing på ungdomstrinnet må komme i tillegg til vesentlig styrking av barnetrinnet. Allerede i barnehagen legges grunnlaget for valgmuligheter senere i livet. Nysgjerrigheten og iveren etter å lære må stimuleres og vedlikeholdes gjennom hele barnetrinnet av dyktige ansatte med god faglig og sosial kompetanse. Tegn til at mot og motivasjon svikter må fanges opp så raskt som mulig og nødvendige grep tas for å holde lærelysten oppe. Systematisk kartlegging og god oppfølging av den enkelte elev er avgjørende helt fra første klasse, uansett om det viser seg at elevene har vansker av faglig eller sosial karakter eller har behov for større utfordringer. Dette er de aller fleste barneskoler fullt klar over; utfordringen ligger ofte i mangel på ressurser i form av tid og kompetanse til å sette inn nødvendige tiltak. I ukene fremover vil de ulike partiene behandle og vedta sine programdokumenter. Det er liten tvil om at skole og utdanning vil få plass i dem alle. Løfter og ambisjoner i Arbeiderpartiets partiprogram, som statsministeren redegjorde for medio januar, lover godt. Det er mitt håp at de øvrige partiene også følger opp skole i sine partiprogram. Det er likevel slik at vi er godt kjent med valgløfter, gode intensjoner og høye mål fra sentrale politikere. Vi er dessverre heller ikke ukjente med hvordan løftene smuldrer opp når det kommer til praksis. Ofte henger dette sammen med at tilstrekkelige ressurser og handlefrihet til å utføre oppgavene ikke følger med de gode nasjonale ambisjonene. Dette til tross; mange kommuner og fylkeskommuner arbeider systematisk og godt og lykkes i å være gode og kompetente barnehage- og skoleeiere. Statsministerens løfte om styrking av barnetrinnet, og å sørge for at ressurser følger oppgavene, gir grunn til å forvente at stadig flere kommuner og fylkeskommuner lykkes som gode skoleeiere. Han vektla spesielt behovet for at andre yrkesgrupper må inn i skolen for å avlaste lærerne. Det støtter jeg helhjertet. Ikke mindre viktig er det at skolen sikres mulighet til å håndtere stadig flere og mer ressurskrevende administrative oppgaver. Bare på den måten kan vi sikre at skolens ledelse kan prioritere kjerneoppgaven: å være de pedagogiske strategene som går foran, viser vei og skaper entusiasme for skolens virksomhet og videre utvikling Skolelederen 3

4 / redaktørens tastetrykk / bildet Formålsparagraf igjen Tros- og livssynspolitisk utvalg ble oppnevnt 25. juni Utvalgets oppgave har vært å legge fram forslag til en mer helhetlig tros- og livssynspolitikk. I utvalgets mandat slås det fast at statens fremste oppgave i trosog livssynspolitikken er å sikre og beskytte tros- og livssynsfriheten. Utvalget reiser på nytt spørsmål om formålsparagrafen for grunnskolen. De viser til at Bostad-utvalgets forslag til ny formålsparagraf ikke ble vedtatt slik den ble framsatt. Forslaget fra Bostad-utvalget la først fram en rekke sentrale felles verdier som opplæringen skulle bygge på, slik som respekt for menneskeverdet, åndsfridom, nestekjærlighet, likeverdighet og solidaritet og det ble pekt på at disse verdiene kommer til uttrykk i en rekke tradisjoner og religioner. Her var altså verdiene som samlende felles verdier utgangspunktet. Flertallet av tros- og livsynspolitisk utvalgs medlemmer mener at dagens formålsparagraf, i og med formuleringen «Opplæringa skal byggje på grunnleggjande verdiar i kristen og humanistisk arv og tradisjon», ikke godt nok ivaretar prinsippene om likebehandling, ikke-diskriminering og vern av religionsfrihet for alle. De peker på at formålsparagrafen må ta utgangspunkt i sentrale verdier som skolen skal bygge på, og som fellesskapet kan tenkes å stå sammen om. Slik den nå er formulert, sier utvalget, tar formålsparagrafen utgangspunkt i bestemte tradisjoner, som ikke alle elever kjenner tilhørighet til. Risikoen er dermed at formålsparagrafen skiller mer enn den forener. En paragraf som mer ville være rettet mot å forene, kunne oppnås ved å legge vekt på hvilke verdier som legges til grunn, ikke hvilke tradisjoner de anses for å høre hjemme i, eller hvilke begrunnelser som gis for verdienes gyldighet, sier utvalget. Jeg vet ikke om utvalgets innspill vil skape en ny debatt om formålsparagrafen. Det er ikke lenge siden den ble drøftet i Stortinget. Kunnskapsministeren har sagt at hun lever godt med den formålsparagrafen vi nå har. Jeg synes likevel utvalget argumenterer godt for en fornyet debatt om dette. I januar skal jeg besøke en multikulturell skole i London. I sin informasjonsbrosjyre sier de følgende om sitt forhold til livssynsmessig og kulturelt mangfold: Anson Primary school is a multi-faith, multi-lingual and multicultural environment where each person is treated as a special individual. We work hard to ensure that each child takes pride in themselves and their heritage as well as respecting others. As a result our school is a very happy environment and all children feel safe, confident and self-aware. Our education and social opportunities enable children to learn about each other and respect each others beleifs and backgrounds. Godt sagt. Og også et godt argument for ikke å splitte barn i egne skoler basert på eget livssyn. Respekt og forståelse får en gjennom felles møteplasser. Ledere som lykkes Det danske Væksthus for ledelse gjorde for noen år siden en undersøkelse om kjernekompetanser hos ledere med suksess på kommunale arbeidsplasser. Dyktige ledere er en forutsetning for å skape attraktive arbeidsplasser, og gode ledere betaler seg fordi det gir mer tilfredse medarbeidere, høyere effektivitet og mer stabile arbeidstakere. Hva kjennetegner så ledere som lykkes? Prosjektet fant fram til fem kjernekompetanser. 1 Relasjonell forståelse. Lederne leser og forstår menneskelige relasjoner. Kjennetegn på dette er at lederen oppfanger intensjoner og behov hos andre selv om de ikke uttrykkes klart og åpent. Vedkommende har evne til å sette seg inn i andres situasjoner og har en velutviklet forståelse for andres styrker og svakheter. Det å avverge uhensiktsmessige konflikter mellom andre, hører også med til den relasjonelle forståelsen. 4 Skolelederen

5 / skolelederens favoritter navn Kristin Moe stilling enhetsleder i Lindås kommune, med i rådmannens lederteam på skolesiden Hva er din viktigste egenskap som skoleleder? Har jeg engasjert meg i en sak, så gir jeg ikke opp med det første. Hva er ditt beste råd til en nyansatt lærer? Bruk tid på å bygge gode relasjoner til alle elevene elevene må erfare at vi vil dem alt godt. Hvilke egenskaper har din favorittlærer? Han har et positivt syn på jobben, har blikk for den enkelte elev og evner å inspirere til gode læringsprosesser i klasserommet. (Foto: Tormod Smedstad). 2 Tillitvekkende sparring. Lederen har tillit og innbyr til sparring. Lederen prioriterer henvendelser om sparring høyt og viser interesse og fortrolighet når det gjelder andres problemer. Han/hun hjelper medarbeiderne med å definere et problem eller en oppgave og lytter oppmerksomt og stiller oppklarende spørsmål. Gir gode råd og konkrete forslag til løsninger. Lederen er interessert i andres utvikling. 3 Konfronterende intervensjon. Lederen er offensiv og direkte i sin inngripen. Lederen utfordrer fordommer og fastlåste posisjoner hos andre. Konfronterer kolleger og medarbeidere med uhensiktsmessige handlingsmønstre. Gir spontane og kloke tilbakemeldinger på den enkeltes prestasjoner. Oppsøker aktivt uløste problemer og medvirker til hurtig avklaring. Kommuniserer krav og forventninger klart. 4 Insisterer på delegering av ansvar og oppgaver Lederen utfordrer motvilje med å påta seg ansvar. Insisterer på at medarbeidere og samarbeidspartnere tar et klart eierskap til oppgaver og avtaler. Følger opp delegert ansvar og slår konsekvent ned på uløste oppgaver og manglende oppfyllelse av avtaler. Tar selv ansvar for vanskelige oppgaver og kommuniserer klart om fordelingen mellom eget og andres ansvar. Ser alltid sammenhengen mellom ansvar og mål og korrigerer konsekvent ansvarsfordelingen i takt med at prosjekter og mål endres. 5 Står støtt under press og holder fast ved personlige grunnverdier, også når disse utfordres. Lederen unnlater ikke å ta en ubehagelig eller upopulær beslutning som han/hun anser for riktig eller prinsipielt viktig. Har tillit til egne evner og beslutninger i kritiske situasjoner. Skaper seg nødvendig tid og rom til å håndtere konflikter. Søker inspirasjon og hjelp, men beslutter selv relevante og kritiske initiativer. Reflekterer over egne verdier og egen ledelsesstil. Kilde: Hvis du fikk være elev for en dag, hvordan ville din favorittdag se ut? Dagen er fylt med sterkt elevengasjement rundt et forskningsprosjekt. Elevene studerer og utfordrer sine hypoteser gjennom praktiske eksperiment. Jubelen står i taket når løsningen er funnet. Hvis du skulle anbefale en perfekt ferietur hvor ville den gå? Jeg er veldig glad i sol og varme, gjerne kombinert med kulturelle severdigheter. Hvilken bok er du glad for at du har lest? Jeg leste boka Øya av Victoria Hislop under et ferieopphold på Kreta. Det er en bok jeg kommer til å huske lenge. Hva slags musikk lytter du til når du er i godt humør? Bruce Springsteen er en favoritt. Hva serverer du helst når du får gode venner på besøk? Gryterett med kyllingfilet, fløtesaus, sopp og bacon pleier å slå godt an Skolelederen 5

6 Mange klager på rektor En stor del av de som har kontaktet FUG i 2012 er foreldre som ikke har nådd fram med sin sak til rektor. Tekst og foto: Tormod Smedstad Av totalt 373 henvendelser til FUG i 2012, er det 50 som har oppgitt dårlig kommunikasjon med rektor som sin hovedfrustrasjon. Vi er overrasket og bekymret over dette. Vi har alltid fått spørsmål om rektors rolle i forhold til SU og FAU og slike ting, men klager på rektor har ligget på omtrent 5 til 7 per år. I fjor var det en markant økning av foreldre som oppga at de hadde en vanskelig kommunikasjon med skolens ledelse. De har følt seg overkjørt, forteller Beckham. Hva går disse klagene ut på? Mange oppgir at de har klaget på lærere. Det kan for eksempel dreie seg om mobbing av elever. Istedenfor at det skjer noe i forhold til lærerne, opplever foreldrene at rektor beskytter sine ansatte. Vi skjønner at rektor ikke bare kan si opp folk, men rektor må ta slike henvendelser på alvor slik at det fører til en endring i de påklagde forhold. Rektor er pålagt i følge Opplæringsloven å sørge for et godt skole/hjemsamarbeid. Det skal mye til at foreldrene klager på en lærer; det er mange som frykter at det kan slå tilbake på eleven. Derfor er det så viktig å ta disse henvendelsene på alvor. Er det slik at foreldrene har blitt mer kravstore? Det er ikke slik at læreren og skolen har den opphøyde autoritet den tidligere hadde, men jeg tror foreldrene har respekt for lærernes profesjonalitet. Jeg ønsker ikke en utvikling i retning av «dette har jeg krav på»-mentalitet. Man må finne fram til gode samarbeidsformer. Jeg har tro på å sette i gang foreldreskoler når barna begynner på skolen. Hvilke forventninger har skolen til foreldrene og hvilke forventninger har foreldre til skolen? Dette bør man diskutere i løpet av skoleåret. Der det er gode rammer og god kommunikasjon, oppstår det færre konflikter. Foreldre har helt klart et ansvar for å snakke positivt om skolen. De er rollemodeller. Samtalen rundt middagsbordet er viktig. Samtidig er det viktig at man kan bidra i debatt og med kritiske spørsmål innenfor skoleporten. Foreldre må føle at de er bidragsytere. Beckham ønsker også å framheve at det er mange gode eksempler på hjem/ skole-samarbeid og at mange rektorer og lærere gjør en utmerket jobb i så måte. Det må også være rom for ikke å være perfekt. Det er likevel viktig å vise vilje til å rette opp etterpå. Gode arenaer for dialog Vi ønsker ikke å underslå at disse tallene stemmer, men håper likevel dette ikke er det generelle bildet, sier leder av Skolelederforbundet Solveig Hvidsten Dahl i en kommentar. Hun har tro på at rektorene ser hvor utrolig viktig et godt samarbeid med foreldrene er. Det er viktig med gode relasjoner til foreldrene fra første dag! slår hun fast. Dahl mener at skolelederne må sørge for at det er gode avklaringer på gjensidige forventninger. Vi ser også at kravene til skolen er veldig omfattende og har stor spennvidde, og at det er mange ulike behov som skal imøtekommes. Det å ha gode arenaer for dialog er avgjørende. Christopher Beckham er oppnevnt til FUG-leder (Foreldreutvalget for grunnopplæringen) for perioden Han har selv to barn i skolepliktig alder, en datter på 14 og en sønn på 8 år. Han forteller at ett av satsingsområdene i år blir et samarbeid med Foreldreutvalget for barnehager (FUB) om gode overgangsordninger. 6 Skolelederen

7 TELL Reklamebyrå CN102-R1A Nye kompetansekrav fra 2014 Hva betyr dette for deg som skoleleder? Kompetansenøkkelen.no er et skreddersydd verktøy for skolesektoren som legger et godt grunnlag for målrettet bruk og utvikling av kompetanse. Slik får du riktig person med relevant kompetanse på rett plass! Ta kontakt med oss på telefon så hjelper vi deg i gang. Kompliserte regler. Enkelt fortalt.

8 Nossebro skole fra dårligst til best på tre år Nossebro skole var i 2007 den nest dårligste skolen i Sverige. Tre år senere var den blant de beste. Nå har over 200 svenske kommuner vært i kontakt for å høre om hva de har gjort. Tekst og foto: Tormod Smedstad Johanna Lundén var i 2007 spesialpedagog og en av de som var sentrale i omstillingsprosessen på Nossebro. Nå er hun rektor på F5. En av Sveriges minste kommuner Nossebro skole ligger i Essunga kommun i Västra Götaland. Det er en av Sveriges minste kommuner med 5500 innbyggere. Skolen består av to selvstendige enheter, F5 med 145 elever fra førskoleklassen til og med år 5, og Nossebro skola år 6 til 9 som har omtrent 270 elever. Det er resultatene på 9. trinn i den sistnevnte skolen som i 2007 sørget for at de ble kategorisert som Sveriges nest dårligste skole. Vi synes vi jobbet så godt vi kunne, men det var klart at vi ikke kunne slå oss til ro med å være dårligst i Sverige. Vi er her for elevenes skyld og må ha høyere forventninger til resultat. Vi var enige om at vi måtte foreta oss noe, sier Nilsson og Engenäs. Ikke fordi et dårlig resultat ikke kan forklares: En relativt stor andel av elevene hadde ulike diagnoser. Mange barn er plassert i familiehjem i kommunen, og skolen ligger i en kommune med lavt utdanningsnivå. Hadde vi skåret middels med hensyn til prestasjonene, og veid det mot faktorer som foreldrenes sosio-økonomiske nivå, så hadde vi ligget omtrent som forventet. Og dermed hadde vi kanskje ikke foretatt oss noe? undrer de to. Ukentlige litteraturseminar i personalet med utgangspunkt i forskningslitteratur, sterkt fokus på hva forskningen sier virker og to-lærerdekning ved mer fleksibel bruk av spesialpedagoger, er noen av de tiltakene de satte i gang på Nossebro. De fikk «kniven på strupen» i og med de dårlige resultatene. Nå skal «alle» til Nossebro for å høre hva de har gjort. Hele 200 av Sveriges 290 kommuner har vært i kontakt, enten ved besøk eller ved at personalet på Nossebro har vært ute og holdt foredrag. Den store pågangen av besøkende har gjort at de må «samle opp» å arrangere seminar om skolens utvikling. Vi merker økt interesse også fra Norge og Danmark, forteller spesialpedagog Britt Marie Nilsson og tillitsvalgte for lærerne Jonas Engenäs. Vi har gjort ganske små forandringer og tatt små steg, forteller de. De understreket fort at Nossebro ikke er noen mirakelskole da vi besøkte skolen på slutten av fjoråret. Vi snakker også om relativt små årskull så det skal ikke mange elever til for at det blir prosentvise utslag. Ny praksis, nye mål Nesten hver fjerde elev som gikk ut av skolen i 2007, 23 prosent, fikk ikke godkjent karakter i svensk, engelsk eller matematikk. På Nossebro satte de seg som mål at i løpet av tre år skulle alle elever i år 9 få godkjent i alle fag og være kvalifisert til inntak på gymnasiet. De klarte det! Et annet mål de satte seg var at alle skulle inkluderes. De begynte å stille spørsmål ved sin egen praksis. De brukte mye ressurser på at elever med spesielle behov ble tatt ut av timene og av fellesskapet, til timer med spesialpedagog. Vi tok bort smågruppene og lot spesialpedagogene følge med elevene inn i klasserommet. Disse ressursene 8 Skolelederen

9 Tillitsvalgt og lærer Jonas Engenäs og spesialpedagog Britt Marie Nilsson understreker at Nossebro ikke er en mirakelskole. Vi har gått små steg og gjort små forandringer. Her har elevene fått en praktisk samarbeidsoppgave. kunne brukes mer fleksibelt. Alle elever skulle få gå i en vanlig klasse. Ingen skulle tas ut av klassen. Det at det var to lærere samtidig i klasserommet, gjorde også at man kunne diskutere det pedagogiske opplegget etter timen. På denne måten fikk vi omtrent 25 % tolærerdekning, sier Nilsson og Engenäs. I dag utgjør en gruppe på fire lærere et ressursteam. Til dem får lærerne komme med ønske om hjelp. Annenhver onsdag har de møte der de bestemmer hvilke klasser og timer som skal få ekstra hjelp de kommende to ukene. Sjetteklassene og niendeklassene er prioriterte. Sjetteklassingene får automatisk ekstra lærer i matematikk, svensk og engelsk fra starten av, og den ressursen får de beholde til man ser at det fungerer i klassen. Det er leksehjelp to ganger i uka. Alle som vil får gå dit. Alle må lykkes Johanna Lundén var i 2007 spesialpedagog og en av de som var sentrale i omstillingsprosessen. Nå er hun rektor på Nossebro F5. Forskningen indikerer at heterogent sammensatte klasser fremmer elevenes sosiale og resultatmessige framgang. Det var viktig med økende inkludering. En annen viktig dreining var et større kunnskapsfokus. Trivsel er viktig, men det er ikke hovedmålet, forteller Lundén. De begynte med litteraturseminar i personalet og satte av litt tid til samarbeid og diskusjon hver uke. Lundén var en av dem som leste seg opp på forskningen og bearbeidet sammendrag og utarbeidet problemstillinger. Personalet leste og drøftet på litteraturseminarene. Målet var en mer enhetlig praksis i tråd med det forskningen anbefalte. Elevens framgang ble skolens ansvar. Alle må lykkes i klasserommet. Gjør de ikke det, må vi spørre hva som er feil med skolens innsats ikke elevens, påpeker Lundén. De vi snakket med på Nossebro var enige om at samtalen på personalrommet gradvis endret seg. Utsagn som «klassen er håpløs» ble erstattet med «hva skal vi gjøre for å få dette bedre til?» Kollegene åpnet seg mer for hverandre og samarbeidet mer om den pedagogiske praksis. Forventningene til sin egen og elevenes innsats endret seg. Elevene skal alltid vite hva som forventes av dem, sier Lundén. Følgeforskning Høgskolan i Borås har fulgt utviklingen i Nossebro gjennom et fireårig forskningsprosjekt. De skal dels se på erfaringene som er gjort fra , men også se på hvordan det går med elevene gjennom gymnasiet. Elevene fra dette kullet er ikke igjennom videregående enda, men foreløpig ser det ut bra ut: Aldri har så få falt fra. Forskerne konkluderer også med at de finner økt kollegial læring og at frykten for å mislykkes er redusert. Det er et mye sterkere fokus på det som skjer i klasserommet, og det er flere konkrete samtaler om pedagogikk noe som også har ført til bedre pedagogisk lederskap. Lærerne er for eksempel enige om en mer tidseffektiv bruk av timene og har laget rammer for hvordan timene skal starte og hvordan en skal oppsummere i slutten av timen. Det fremheves av alle lærere som forskerne har intervjuet, at skoleledelsen har hatt stor betydning for den positive utviklingen; retningen ble bestemt og fastholdt. Det ble gjort på en måte hvor det ble utviklet et felles ansvar og hvor man ivaretok den kollektive kompetansen. Samarbeid mellom skole og sosialtjeneste I en liten kommune som Essunga har utdanningssjefen også ansvar for sosialtjenesten. Da ligger det godt til rette for et nært samarbeid. De har ansatt en egen elevcoach som er bindeleddet mellom skole og sosialtjeneste og som følger elever i risikosonen også etter skoletid. Koplingen mellom skole og fritid har vært sentral i forandringsarbeidet og kan også ses på som en del av inkluderingsarbeidet. Om sommeren er det tilbud om fritidsgård og sommerskole. Kommunen garanterer at alle får sommerjobb i minst to uker av sommerferien. Forandringen innebar ikke økte kostnader og det betydde ingen ekstra arbeidstid for lærerne. Vi har vist at endring går an. Det betyr ikke at andre skal kopiere oss, men heller bruke oss som inspirasjon til egen utvikling, avslutter Johanna Lundén Skolelederen 9

10 Vinner av Dronning Sonjas skolepris for inkludering og likeverd 2012: Feirer mangfoldet To tiår etter rasismebråket i Brummundal har Ringsaker kommune snudd trenden med skolens innsats i spissen. For i desember hentet rektor Kari Storihle Ødegård og Fagerlund skole hjem skole-norges gjeveste inkluderingspris. Tekst og foto: Modolf Moen To dager før utdelingen av Dronning Sonjas skolepris haster rektor ved Fagerlund skole, Kari Storihle Ødegård frem og tilbake i gangene. Ikke bare skal personalet få de siste instruksjoner før det høytidelige besøket, også Skolelederen skal skjenkes kaffe av den energiske 52-åringen. Vi er ikke opptatt av å være en superskole, altså. Å være en kvalitetsskole er målsetningen for oss. Trygghet og tilhørighet Ødegård har vært en del av skoleledelsen på Fagerlund skole i 21 år, og vet hvilke kvaliteter som duger. Skoleprisjuryen falt for blant annet for Fagerlunds langsiktig satsing på klasseledelse, trygghet og tilhørighet for enkeltelevene. Skolens mange nasjonaliteter synliggjøres og feires med kart, bilder, sanger, vennskapskvelder og morsmålsdager. Hvert trinn på Fagerlund har en lærer som har hovedansvaret for elever med rettigheter når det kommer til opplæring i grunnleggende norsk. I tillegg har disse lærerne ansvar for styrkingstimer og eventuell spesialundervisning på sitt trinn. Ved denne nye ordningen har Fagerlund erfart at både flerspråklige elever og etnisk norske elever med ulike behov for bedre hjelp og støtte enn ved den tidligere ordningen. Da var flerspråklige, nyankomne elever noen timer i en innføringsgruppe og resten av tiden på trinnet sitt. GLEDER SEG: Det har vært lett å begynne på Fagerlund skole, sier femteklassingene Orinta (t.h) og Rukisa fra henholdsvis Litauen og Kosovo. Rasismefortiden Ødegård forklarer at Dronningen har vært svært opptatt av å høre om tiden etter det famøse Brummundal-slaget i Arne Myrdals tale mot innvandring førte til slåsskamp mellom brummundøler og tilreisende demonstranter, og bidro sterkt til å gi Brummundal stempel som et arnested for rasisme og fremmedfrykt. Stempelet er nå langt på vei fjernet på grunn av målrettet satsing fra kommunen. 10 Skolelederen

11 Rektor Kari Storihle Ødegård trekker frem evne til delegering av oppgaver, samt skolebasert kompetansedeling som to sentrale grep i hennes ledelsesfilosofi. Hva tror du ligger bak rasismen som Brummundal ble rammet av? Jeg tror at nordmenn flest ikke har vært dyktige nok til å blande seg med andre nasjonaliteter, samtidig med at fremmedkulturelle holder seg for seg selv. Det ser vi ikke bare blant barn og elever, men også blant voksne, på arbeidsmarkedet blant annet. Derfor har jeg i samarbeid med kommunen vært opptatt av å rekruttere morsmålslærere hit til Fagerlund for å skape integrering, også for de voksne, forklarer rektoren. Rektoren geleider Skolelederen inn i en femteklassetime, der hun spør to elever om en prat om hvordan dagene som fremmedkulturell Fagerlund-elev arter seg. Jeg har fått mange venner her og lærer veldig mye, samtidig som jeg har plukket opp mange norske måter å leke på, forteller Orinta (10) fra Litauen Etter kun ett år i landet snakker hun omtrent flytende norsk. Sammen med klassevenninnen Rukisa (10) fra Kosovo gleder hun seg til Dronningens besøk om to dager. Har drevet foregangsarbeid To dager senere befinner Dronning Sonja, sentrale personer fra skole-norge og fra myndighetene, rektor Ødegård, samt Fagerlunds elever seg i skolens idrettshall for å overvære den etterlengtede prisoverrekkelsen. Etter en fremføring av kinesisk dragedans med dramatisk belysning og allsang, er det tid for honnørord. Er det riktig at dette er så flinke til å integrere? spør Dronning Sonja foran den oppstemte barneflokken. Et rungende ja fjerner all tvil. Juryformann Edvard Befring priser Fagerlunds visjon om å sette eleven i sentrum, og mener skolen har drevet et foregangsarbeid blant annet gjennom sin tette kontakt med foreldregruppen. Kunnskapsministeren sier hun er stolt av å besøke Fagerlund skole. Det gjenstår kun for rektor å takke. Det er med stor ydmykhet jeg mottar denne prisen. Samarbeidsflaten vår har blitt stor og god, og vi kunne ikke greid dette uten innsatsen fra vårt dyktige personale, foreldre og ikke minst elever som også fortjener en stor takk i dag. Du som rektor forvalter landets viktigste verdier Elever, foreldre, lærere, skoleeiere og storsamfunnet har høye forventninger til deg som skoleleder. Den nasjonale rektorutdanningen bidrar til å gi deg klarhet og trygghet i lederrollen, og øker din kompetanse i å utøve ledelse. I tillegg legger utdanningen til rette for gode faglige møteplasser for rektorer og skoleledere. Utdanningen er et gratis deltidsstudium over halvannet år. Det gir 30 studiepoeng og er lagt til rette for å kombinere med en krevende jobb. ta rektorutdanningen. søknadsfrist er 15. mars. udir.no/rektorutdanning Foto: Bård Gudim Skolelederen 11 Rektorutdanning annonse.indd :51

12 Enkelt

13 er nå blitt enda enklere! TELL Reklamebyrå CN103-R1A Info Consensus lanserer nå Veilederen.no en utvidet og internettbasert utgave av våre suksessrike oppslagsverk. For våre eksisterende abonnenter vil Veilederen.no være inkludert i abonnementet for Du beholder naturligvis permen så lenge du ønsker.

14 Mer tid til det som gjelder Akershus fylkeskommune foreslår standardkrav og tiltak for å bedre kapasitet på ledelse i videregående skole. De går inn for 100 prosent ledelsesressurs til avdelingslederne for å få mer trykk på pedagogisk ledelse. Tekst og foto: Tormod Smedstad Med bakgrunn i en henvendelse fra Akershusrektorene satt fylkesrådmannen i gang et prosjekt for å kartlegge ressurssituasjonen og for å vurdere hvordan skolene kan få mer tid og ressurser til kjernevirksomheten. Skolelederrollen er i sterk endring. Skolene har utviklet seg til å bli komplekse virksomheter som krever mye ledelseskapasitet. Innføringen av tonivåmodellen og andre omorganiseringer i fylkeskommunen har ført til at nye administrative oppgaver, som for eksempel dokumenteringskrav, undersøkelser, høringer og rapporteringer, har blitt lagt direkte til skolene. Skolene har imidlertid ikke i tilstrekkelig grad fått utviklet kompetanse, eller fått tilført nødvendige ressurser, for å løse alle nye oppgaver. Rolf Haugstvedt er assisterende rektor på Asker vgs og fylkesleder i Skolelederforbundet Akershus. Frigjøre ressurser til pedagogisk ledelse Prosjektets mandat har vært å foreslå standardkrav og tiltak for å bedre kapasitet og kvalitet på ledelse i videregående skole, slik at det frigjøres ressurser til pedagogisk ledelse, samt å videreutvikle kvaliteten på administrative støttefunksjoner. Prosjektet har hatt arbeidstittelen Mer tid til det som gjelder!. Prosjektgruppa, som har bestått av prosjektleder og medarbeider fra fylkeskommunen, en rektor og tre medarbeidere fra Hartmark Consulting, la fram sin sluttrapport i mai Nå skal fylkesrådmann følge opp videre behandling. For å få en god situasjonsforståelse har prosjektgruppa besøkt 10 skoler (ca. 30 %) og intervjuet ledergruppene. I tillegg har de gjennomført intervjuer i sentraladministrasjonen og foretatt innsamling av data gjennom spørreundersøkelser rettet mot alle skolene. Det er også hentet ut relevant datagrunnlag. Sentrale funn De mest sentrale funnene er knyttet til at avdelingslederne har for stort ansvars- og oppgavespenn på skolene. Dette fører til at de har for lite tid til pedagogisk ledelse. Personalansvaret for en avdelingsleder kan variere fra 0 til 35 personer. Avdelingsledere ved skolene bruker i snitt ca 35 % av sin tid til undervisning. I tillegg utfører avdelingsledere i varierende grad administrative oppgaver som ikke direkte har med pedagogisk ledelse å gjøre. Prosjektet konkluderer med at avdelingsledere skal ha ansvar og oppgaver knyttet til ledelse av kjernevirksomheten. Det anbefales en 100 prosent ledelsesressurs og at personalansvaret skal være for ca 20 personer. Det skal også settes i verk systematisk mellomlederopplæring. Det anbefales også at det opprettes en administrasjonsavdeling med administrasjonsleder ved hver enkelt skole. Administrasjonslederen skal være i skolens ledergruppe. Skolene ønsker seg også en mer enhetlig, og hyppigere, styringsdialog. Rapporten peker på behovet for bedre styring/rapportering og samhandling mellom sentraladministrasjonen og skolene. Viktige områder er: Felles årshjul mellom sentraladministrasjonen og skolene, gjennomgående planverk, system for årlig oppfølging og støtte, redusert antall undersøkelser og rapporter, tidlig involvering av skolene i beslutningsprosesser og utarbeidelse av flere felles systemer og løsninger for alle skoler. De økonomiske konsekvensene av avdelingsledere med et kontrollspenn på 20 personer og 100 prosent ledelsesressurs er beregnet til 43 nye årsverk og ca 23 millioner kroner. Det er vedtatt politisk at dette skal følges opp. Konkret og dekkende Rolf Haugstvedt er fylkesleder i Skolelederforbundet i Akershus. Jeg opplever at rapporten setter fingeren på det som vi opplever som utfordringer som skoleledere. Beskrivelsen av virkeligheten er dekkende. Vi er fornøyd 14 Skolelederen

15 Undervisningsevaluering skal være noe som i hovedsak er lærernes og elevgruppens «eiendom». med at det er laget en slik rapport og at den er veldig konkret i forslag til tiltak. Det gjenstår selvfølgelig å se om dette følges opp med ressurser. Det er imidlertid satt av 7 millioner til oppstart i høst, og dette skal trappes opp over to år slik at det i 2014 vil dekke de 23 millionene som dette tiltaket er kostnadsberegnet til. Skolevandring og veiledning Haugstvedt er også assisterende rektor på Asker videregående skole. Det er for øvrig en av de skolene prosjektgruppa har besøkt. De har satt seg som mål å bruke mer tid på kjernevirksomheten og følge opp intensjonene i rapporten. Det betyr at de fra dette skoleåret har frigjort avdelingslederne fra undervisning. Avdelingslederne har delt personalgruppa seg i mellom når det gjelder å følge opp undervisningen og den faglig utviklingen. Selv har Haugstvedt realfagbakgrunn og skal følge opp realistene ved skolen. Han påpeker at hans fagbakgrunn gir økt legitimitet i dette arbeidet. På Asker videregående har de hatt skolevandring i lengre tid, men Haugstvedt sier han nå får mulighet til å bruke mer tid i klasserommet. Han skal være tilstede i et visst antall timer, og observasjonen tar utgangspunkt i et omforent skjema hvor blant annet mål for timen, det at elevene vet hva de skal gjøre, klasseledelse og oppsummering på slutten av læringsøkta er sentrale deler. Dette danner utgangspunkt for samtaler om undervisningen. Veiledningen skal ha en dialogisk form. Han vil også engasjere seg i det faglige samarbeidet kollegene i mellom. Det skal være en delingskultur. Kollegaveiledning er også innført. Lærerne skal finne en annen lærer i en annen seksjon, som skal observere en time og gi tilbakemelding som koples opp mot skolens handlingsplan. På skolen er det for øvrig god kompetanse blant mellomlederne, alle har tatt mastergrad i skoleledelse. De har også satt seg som mål å legge mer vekt på pedagogiske diskusjoner i ledergruppa. Det ble i den nevnte rapporten pekt på at skolene synes det var for mange undersøkelser og for mye rapportering. Fylkeskommunen hadde sin egen kvalitetsundersøkelse i tillegg til de nasjonale. Det ble enighet om at disse ga nok informasjon, og den fylkeskommunale undersøkelsen er derfor droppet. Det er god vilje til å finne løsninger, påpeker Haugstvedt. Dialogisk form På Asker vgs har de også gjennomført en undervisningsevaluering ved at elevene svarer digitalt og anonymt. Det er lagt vekt på at undervisningsevalueringen skal være noe som i hovedsak er lærerens og elevgruppens «eiendom». Lærerne drøfter resultatene av denne evalueringen med sine elever, og de går sammen om å finne fram STUDIETUR TIL KRAKOW/BERLIN 6 dager/5 netter FLY fr. kr Spar tid - spar penger - styrk det faglige studie- & faglige besøk til to til tre ulike tiltak som kan gjøre undervisningen bedre. Haugstvedt følger opp at disse prosessene går som de skal. Det skal skje noe i etterkant av evalueringen og elevene skal få tilbakemelding. Det er på forhånd gjennomgått med elevene hva undersøkelsen skal brukes til og hvorfor den gjennomføres. Voksengrupper Trygghet & sikkerhet KILROY group travel er spesialister på å arrangere gruppereiser med høyt faglig innhold. Vi skreddersyr alle reiser og har dyktige leverandører i hele verden. Har dere spesielle ønsker - ta kontakt! Vi får til det meste. Ideer til kulturelt- og faglig program: F.eks: Auschwitz/Birkenau, Wieliczka salt gruver, Sachsenhausen, STASI-fengselet, Check Point Charlie og mye mer Prisen er inkl. fly fra Oslo, 3 overnattinger i Krakow og 2 i Berlin på ungdomshotell/herberge. NB! Transport mellom de to byene kommer i tillegg. Prisene er gyldige for grupper på min. 10 personer som reiser samlet tur retur. Prisene varierer ut fra reisedato og vi har tatt utgangspunkt i billigste periode. Vi tar forbehold om eventuelle plassproblemer som kan oppstå ved reservasjon, pris- og avgiftsendringer samt valutasvingninger. Kontakt for mer: groups@kilroy.no kilroygroups.no gjør studiereisen EN KLAssE BEDRE Erfarne reiseeksperter Skolelederen 15

16 Den gode samtalen intervju: Tormod Smedstad Hva er det som gjør at noen samtaler kjennes gode og viktige, mens andre samtaler kjennes om ikke meningsløse så ganske overflatiske, og noen igjen ender i misfor ståelser og vond uenighet? Foto: Maarten Robben, Dalane Tidende Gruppereiser - Planlegger dere tur? Gruppetur.no har lang erfaring med å organisere turer hvor dere kan kombinere faglig og kulturelt program. Her er et priseksempel til Riga med Air Baltic: RIGA fra kr. 2965,- (3 dager/2 netter) Prisen er basert på 20 personer og inkluderer: Fly Oslo-Riga tur/retur med Air Baltic (f.eks lørdag-mandag) Skatter og avgifter 2 netter i dobbeltrom på 3* hotell (f.eks Hotel Albert) inkl. frokost Transport mellom flyplass og hotell t/r Halvdagsutflukt (5 timer) til Kemeri Nationalpark og Jurmala inkl. lunsj Gruppetur.no tilbyr gode priser på alle typer gruppereiser og vi skreddersyr din reise etter dine ønsker og behov. Telefon: / Kirkegata 32, 0153 Oslo / grupper@gruppetur.no Gruppetur.no Et selskap i KILROY konsernet 16 Skolelederen Mons Bjone har skrevet Den lille boka om SAMTALER. Et kort og oversiktlig hefte, ment som ei nyttebok som omhandler de grunnleggende prinsippene for god kommunikasjon. Her skriver han blant annet om hva slags samtaler som finnes, om samtaleferdigheter og den gode samtalen, om tilbakemeldinger og hersketeknikker og manipulering. Mons Bjone er sertifisert som coach og har arbeidet som seniorcoach i Rogaland fylkes kommune. Han har dessuten vært rektor i 18 år og som sådan mangeårig medlem av Skolelederforbundet. Hvorfor har du skrevet denne boka? Jeg måtte gå av for aldersgrensen da jeg for ett år siden fylte 70, og jeg så ikke for meg at jeg skulle ha «ferie resten av livet». Siden jeg hadde brukt de siste 5 arbeidsåra i fylkeskommunen som samtalepartner eller coach ønsket jeg å ta i bruk noen av erfaringene fra denne tida sammen med det jeg har funnet av relevant litteratur og også erfaringer fra mitt eget levde liv både privat og profesjonelt. Kan du si noe kort om hva som kjennetegner den gode samtalen? Da må jeg få lov å sitere meg selv i boka: «Den gode samtalen bygger relasjoner, utvider bevisstheten og gir næring til de gode og ekte følelsene.» Hvilke er de vanligste fellene vi går i når det gjelder dårlig kommunikasjon? Fellene er tallrike: vi er for opphengt i vår egen virkelighet som alltid er virkeligere enn andres, vi ser på oss selv som rettferdige mens vi tenker at det er andre sin feil, vi tar oss ikke tid til å lytte med kvalitet, noen ganger er vi overmannet av

17 følelser og klarer ikke å kople inn hodet og lar følelsene tyte ufiltrert ut. Eller verst av alt: vi bestemmer oss for ikke å si noe og velger taushet, noe som er særlig ødeleggende i de nære relasjonene. Tale er sølv, taushet er tull. I boka viser du til fem samtaleferdigheter. Er dette ting du mener bør prege den dagligdagse samtalen? Ja. Hverdagssamtalene preges ofte av at vi bare stuper inn uten egentlig å tenke nøye over hvordan vi selv ter oss i samtalen, hvilken rolle vi har eller hva vi ønsker å få ut av samtalen. Hvis vi har en mer reflektert holdning til 5 enkle tips, får vi mer ut av samtalene; vi kan lytte med kvalitet, stille gode eller effektfulle, nysgjerrige spørsmål, speile samtalepartneren vår, gi rom for turtaking, dvs. la alle parter få tid og rom i samtalen og til slutt: møte samtalepartneren med et åpent eller vennlig sinn eller som John Gottman kaller det, «a non-blaming attitude». Hvordan en kommuniserer henger vel nøye sammen med hva slags miljø en har på arbeidsplassen. Synes du en bør diskutere «kjøreregler» for god kommunikasjon? Etter mitt vett kan det være klokt både på arbeidsplassen og i familien å sette av tid til samtale om samtalen, metasamtalen : stille seg spørsmålet: «hvordan snakker vi egentlig sammen og hvordan ønsker vi at det skal være?» Og da gjerne med utgangspunkt i noen «knagger» for hva som skal kjennetegne samtalene. Kommunikasjon er etter mitt syn veldig enkelt i teorien, det er i praksis vi tukler det til og gjør det vanskelig for oss selv og andre. Men vi har heldigvis et helt liv å trene på og det går faktisk an å trene med utgangspunkt i enkel og lettfattelig teori. Skolen som organisasjon har blitt kritisert for å ha en dårlig kultur for tilbakemelding. Hva kjennetegner gode tilbakemeldinger? Når det gjelder tilbakemelding fra individ til individ, er det kanskje aller viktigst at timingen er rett dvs. at den skjer til rett tid og på rett sted og ikke minst at den er ekte. Det gjelder både det som er positivt og det som kjennes negativt. Anerkjennelse må komme fra hjertet. Det er mulig at det trengs ekstra trening i skoleverket på å gi anerkjennelse eller ros, raushet med ros kan trenes hele livet og gir næring til gode relasjoner. Og uten at en positiv relasjon ligger i bunn, vil de negative tilbakemeldingene ha liten effekt. Å gi kritikk blir ofte brukt om betegnelse på slike tilbakemeldinger. Et bedre uttrykk er korrigerende tilbakemelding. Det er nødvendig at slike tilbakemeldinger skjer i det lukkede rom og med evne til å skille sak og person: «Soft on the people, hard on the facts» kan gjelde som ledesnor her. Mens anerkjennelse derimot med fordel kan skje i åpent landskap med flere til stede. Med fleksibilitet skal vi skape ny innsikt Vi tror på FLEKSIBILITET! FLEKSIBILITET er en av våre viktigste ledestjerner i kontakten med våre brukere og samarbeidspartnere, og ikke minst i arbeidet med å utvikle et biblioteksystem som møter og former fremtiden: En fremtid i stadig endring - akkurat som oss. Velkommen i vårt fellesskap! MIKROMARC Bibliotekenes beste venn Bibliotekenes IT-senter AS Malerhaugveien 20 Pb Etterstad 0605 Oslo Tlf: Faks: salg@bibits.no

18 Metodefrihet et sjansespill? Er lærernes metodefrihet et tegn på manglende profesjonalitet eller et kjennetegn på lærernes autonomi og profesjonelle skjønn? Tekst og foto: tormod smedstad Magne Lindholm, Senter for profesjonsstudier, Elin Bonde, tidligere rektor og seniorrådgiver i Bærum kommune og Steffen Handal, nestleder i Utdanningsforbundet. Kunnskap i skolen (KIS) er en satsing som skal bidra med forskningsbasert kunnskap inn i Universitetet i Oslos lærerutdanning ved å mobilisere skolerelevante forskningsmiljøer på tvers av fakultetene. Tre-fire ganger i semesteret inviterer de til et frokostmøte med innlegg og samtale rundt et skolerelevant tema. I slutten av november var temaet på et slikt møte lærernes metodefrihet. Er metodefriheten et kjennetegn på lærernes autonomi og profesjonelle skjønn? Magne Lindholm, som har journalistbakgrunn og nå er stipendiat og forsker knyttet til Senter for profesjonsstudier ved Høgskolen i Oslo, holdt en innledning på nevnte møte. Steffen Handal, nestleder i Utdanningsforbundet og Elin Bonde, tidligere rektor og seniorrådgiver i Bærum kommune, var invitert til å kommentere Lindholms innlegg. Lindholm karakteriserte seg selv som en informert stemme fra folkedypet når det gjaldt skolespørsmål og tok utgangspunkt i at han var demokrat. Skolen skal utjevne forskjeller og løfte de som er underpriviligerte. Så viser det seg at den reproduserer sosiale forskjeller. Noen får ikke være med å dele godene, startet Lindholm. Han så variasjon i undervisningen og forskjeller i kvalitet innenfor den enkelte skole som ett av de største problemene. Det er mange gode lærere og noen dårlige. De fleste er midt i mellom. Stort sett er det vanlige mennesker som omgås vanlige elever og som skal sørge for et godt resultat. Problemet er variasjonsbredden og sjansespillet. Skal en løfte hele feltet gjennom ny lærerutdanning, tar det for lang tid. Det er bare en del av feltet som er problemet. Da må en innskrenke variasjonsbredden. Metodene må kvalitetssikres. Lindholm sammenliknet med andre yrkesgrupper som har faste rutiner på hvordan ting skal tilrettelegges. I skolen er det for mye kvalitetssikring ved hjelp av ekstern kontroll. Det er egentlig et tegn på mistillit, og det fører til ubehag i systemet når en blir kontrollert. Lindholm hadde mer tro på at yrkesgruppen skulle holde kontroll i egne rek Fagansvarlig grunnskole i Levanger kommune Vil du være med å forme innholdet i skolene i Levanger? Vil du være med å forme innholdet i skolene i Levanger? har som visjon å arbeide for Livskvalitet og Vekst. Levanger er regionens handelssenter og har ett rikt kulturliv. Kommunens allsidige har som visjon å arbeide for Livskvalitet og Vekst. Levanger er regionens handelssenter og har arbeids- og næringsliv er i jevn vekst. Innbyggertallet er ca ett rikt kulturliv. Kommunens allsidige arbeids- og næringsliv er i jevn vekst. Innbyggertallet er ca. Kommunen Kommunen samarbeider samarbeider tett med tett nabokommunen med nabokommunen Verdal i Verdal Innherred i Innherred samkommune. samkommune. Fagansvarlig grunnskole i Levanger kommune Vi søker etter fagansvarlig grunnskole i 100%-stilling. Tiltredelse snarest. Vi søker etter fagansvarlig grunnskole i 100%-stilling. Tiltredelse snarest. Fullstendig utlysning finnes på vår hjemmeside: Kontaktperson: Kommunalsjef oppvekst Trude Nøst, Fullstendig utlysning finnes på vår hjemmeside: Kontaktperson: Kommunalsjef oppvekst Trude Nøst, Søknadsfrist: Søknadsfrist: Skolelederen

19 Nysgjerrigper 1/ årgang Strategisk lesing med Nysgjerrigper Bruk Nysgjerrigperbladet og Lesekroken for å trene elevene på strategisk lesing av fagtekster. ker og luke ut gratispassasjerene. Han viste til pressen som gjennom sitt Pressens Faglige Utvalg holdt orden i egne rekker. En må unngå statlig overstyring. Dere må sjekke at folk er gode nok, oppfordret han Utdanningsforbundet. Det er bedre å ta kvalitetssjekken internt. Enhver profesjon må garantere for at en holder en faglig minstestandard. Pedagogikk er ikke noe man er, det er noe man gjør. Lindholm mente man måtte standardisere metodene i de grunnleggende ferdighetene, gjerne med utgangspunkt i Hattie og forskning, kombinert med egne erfaringer for hva en vet virker. En må tilrettelegge bedre for mulighetene til faglig debatt. Dere må begynne å beskrive det som virker, oppfordret han Steffen Handal fra Utdanningsforbundet la i sin kommentar vekt på at utdanning er avhengig av kultur og kontekst. Det er en kompleks virkelighet man skal forholde seg til, og man er avhengig av kreativitet og kontinuerlig utvikling. Det blir for enkelt å isolere dette til å handle om metodefrihet. Han var for å opprettholde variasjonsbredden og advarte mot tvang som en konsekvens av innskrenkninger i denne. Hvem skal bestemme hva som virker for hvem? Det finnes ingen metodisk fasit. Han framholdt likevel at vi vet mer og mer og at kunnskapen i større grad må spres til lærerne. Gode skoler har en samordnet kultur, de deler med hverandre og eier en felles plattform. Vi kan nok enes om at det er mulig å utvikle kjennetegn på god praksis, sa Handal. Elin Bonde mente at Lindholm tok utgangspunkt i et gammeldags syn på skole der lærerne oppholdt seg i hvert sitt klasserom og bare konsentrerte seg om sin egen undervisning. Media har ikke fått godt nok fram at det egentlig har skjedd mye i norsk skole. Hun minnet også om at det ikke var fritt fram for lærerne til å drive sin egen «private» praksis. Kunnskapsløftet er lærernes kontrakt, og ambisjonen er mer og bedre læring for alle. Hun sa også at undersøkelser viser at de svakeste elevene i skolen er på vei til å heve seg. Grunnleggende ferdigheter og metodebruk er skjerpet gjennom kompetansemålene, men det er det elevene gjør med kunnskapene sine som er viktig. Hvordan de bruker den kompetansen de har fått. Bonde viste også til sin egen skoleledererfaring på Ringstabekk skole. Du må utvikle metoder som er gode for din egen skole med basis i forskning. Ledere må legge til rette for talentutvikling hos sine lærere, og de flinkeste må lære de andre. Oppgavene spesiallages til fagartikler i Nysgjerrigperbladet. Til hvert blad får du en kort teoretisk innføring til en lesestrategi og elevoppgaver som tar strategien i bruk. Tema: Bakterier og virus Vistegutten Last ned gratis oppgaver, leseteori og fagtekster fra nysgjerrigper. no/lesekroken Lesekroken fins på bokmål og nynorsk. Abonnement på Nysgjerrigperbladet Et årsabonnement koster 150 kroner per klassesett på 30 blader (fi re utgaver i året). Bestill på nys gjerrigper. no/innmelding.html Skolelederen 19

20 Tema På forbunds siden sist / Visste du at To nye lokallag i Vest-Agder Ny brosjyre med medlemsfordeler på forsikring og bank gjennom Gjensidige er lagt ut på YS sin nettside. Her finner du også oversikt over andre medlemstilbud som Skolelederforbundets medlemmer har gjennom sin hovedorganisasjon YS. Det er lenke til disse på nettsida vår ( / Nytt medlem siden sist Tea Skattebo Avdelingsleder, Rykkinn skole Hvordan ble du kjent med Skolelederforbundet? Jeg har lenge sett etter alternativer til Utdanningsforbundet, da jeg som lærer har reagert på utdanningsforbundets motvilje til ledelse, og til å støtte opp om beslutninger som synes til det beste for skolen og elevene. Jeg synes Utdanningsforbundet noen ganger synes å se på lærere som uavhengige av den jobben de skal gjøre og den skolen de skal virke innenfor. Hvorfor meldte du deg inn? Som nyansatt leder ble det et lett valg, jfr svaret på forrige spørsmål. I forhold til hvordan Utdanningsforbundet jobber i dag ser jeg ikke på det som forenlig at lærere og skoleledere har samme tillitsvalgte på en skole. Det forekommer at man har ulike synspunkter/interesser om en sak, og tillitsvalgte skal være like god for begge parter noe som kan synes vanskelig. Da en av mine nærmeste kollegaer også er medlem av Skolelederforbundet, ble valget enkelt. Hva forventer du av forbundet? Jeg forventer at forbundet setter skolen og dens virke, «å sette elevene først», foran alt annet, og at de ut i fra dette mandatet jobber på en måte som hjelper skoleledere med å fremme dette mandatet. Også hvis dette betyr å veilede noen av sine medlemmer til å gjøre en bedre jobb, eller til og med til å gjøre noe annet. Interimsstyret i lokallaget i Kristiansand-regionen:.Jorun Wigstøl, Jarle Langeland og Anne Mansoor (leder av interimstyret). Her flankert av forbundsleder Solveig Hvidsten Dahl og daværende administrativ leder Øyvind Tveitstul. Det er gledelig at det stadig dannes nye lokallag i Skolelederforbundet! På slutten av fjoråret kom det blant annet to nye i Vest-Agder. Fylkeslaget i Vest-Agder har vokst jevnt de siste årene, og styret besluttet at vi ville forsøke å etablere lokallag i Kristiansand-regionen og i Lindesnes-regionen. Vi mener at vi på den måten vil være enda bedre i stand til å ivareta interessene til de kommunalt ansatte, både i lønnsforhandlinger og ellers, forteller fylkesleder Arvid Frøsland. Forbundsleder Solveig Hvidsten Dahl og administrativ leder Øyvind Tveitstul var begge med på stiftelsesmøtene. Det var åpne møter der temaet var Skoleledere og styringsretten. I tillegg var det en orientering om Skolelederforbundet og hva vi står for. Representanter fra styret i fylkeslaget deltok også på møtene. På møtene ble det valgt interimsstyrer som skal drive lokallagene fram mot ordinære årsmøter på vinteren. På møtet i Kristiansand-regionen (Kristiansand, Søgne, Songdalen og Vennesla) ble følgende interimsstyre valgt: Anne Mansoor (leder), Jarle Langeland og Jorun Wigstøl (styremedlemmer). Lindesnes-regionen består av kommunene Mandal, Lindesnes, Audnedal, Marnardal og Åseral. Her ble følgende interimsstyre enstemmig valgt: Tor Sverre Bentsen (leder), Unn Turid Olsen og Trond Storaker (styremedlemmer). Alle medlemmer i Skolelederforbundet, som arbeider i kommunene i disse to regionene, er automatisk medlemmer i lokallaget. 20 Skolelederen