Denne veiledningen gir tips og råd til lærere om hvordan de kan arbeide med læreplanen i valgfaget.

Transkript

1 Natur, miljø og friluftsliv - veiledning til valgfaget Denne veiledningen gir tips og råd til lærere om hvordan de kan arbeide med læreplanen i valgfaget. ARTIKKEL SIST ENDRET: Innhold 1 Innledning 2 Fagets egenart 3 Praktiske eksempler - Eksempel 1: Nærområdet som klasserom - en oppstart - Eksempel 2: Langturen - Eksempel 3: Kulturlandskap og gjengroing - Eksempel 4: Truede arter - fremmede arter - Eksempel 5: Naturen og næringsvirksomhet i lokalmiljøet - Eksempel 6: Ferdsel i natur - Eksempel 7: Valg av rute og leirplass - Eksempel 8: Høste og tilberede ressurser fra naturen - Eksempel 9: Allemannsretten - Eksempel 10: Lokale miljøendringer - Eksempel 11: Krepsen i elva truet eller bærekraftig? 4 Vurdering 5 Støttemateriell 6 Vedlegg Side 1 av 25

2 1 Innledning Veiledningen er ikke ment å være heldekkende ved at eksemplene dekker alle kompetansemålene i læreplanen, men veiledningen gir noen tips og råd til hvordan lærere kan jobbe praktisk med det faglige innholdet i valgfaget. Veiledningen er ikke et formelt dokument som kan erstatte eller sidestilles med selve læreplanen i valgfaget. Utdanningsdirektoratet er ansvarlig for innholdet i veiledningen, og den er utarbeidet i samarbeid med relevante fagmiljøer og fagpersoner. I denne veiledningen gir kapittel 2 en beskrivelse av faget egenart og omtale av hovedområder. Kapittel 3 gir tips og råd til innhold i faget med gjennomgang av noen eksempler på undervisningsforløp. Kompetansemål er konkretisert til læringsmål med kjennetegn på høy måloppnåelse. Her er også mulighetene for variasjon i faget beskrevet. Kapittel 4 omtaler vurdering i faget. Henvisning til støttemateriell og kilder er plassert i kapittel 5. 2 Fagets egenart Valgfaget natur og miljø skal bidra til at elever får et nært og godt forhold til naturen, både som et sted å være, et sted å lære og et sted å høste. Elevene skal erfare glede ved å være ute i naturen gjennom aktiviteter, rekreasjon og opplevelser. Faget kan bidra til at elevene får en forståelse for at naturen har en tålegrense som vi ikke bør overskride. Gjennom valgfaget skal elevene erfare hvordan vi kan ta vare på naturen og miljøet ved å legge forholdene til rette for en bærekraftig utvikling. I valgfaget kan vi flytte klasserommet ut og bruke uteklasserom som læringsarena. Det gir gode muligheter til å få større nærhet til det elevene skal lære. Dessuten skal faget være praktisk ved at elevene skal gjøre, bygge, samle, koke, osv. Gjennom arbeidet med valgfaget skal elevene lære å planlegge og gjennomføre lengre og kortere turer. I mange sammenhenger er skolens nærområde en viktig ressurs i valgfaget. Dette kan også gjøre det mulig å utnytte lokal kompetanse fra ulike bedrifter og interesseorganisasjoner. Gjennom opplæringen skal valg av læringsarena og metoder gi elevene mulighet til å arbeide praktisk med klima- og miljøspørsmål, slik at de kan engasjere seg i spørsmål om bærekraftig bruk. Faget har to hovedområder, friluftsliv og miljø. Disse to hovedområdene skal ses i sammenheng ved at friluftsliv knyttes sammen med behovet og ansvaret for å verne miljøet. Ansvarlig framferd i naturen krever kunnskap om sammenhengene i naturen, om samspillet mellom mennesker og natur. Kunnskap om naturbruk, produksjon og forvaltning av natur kan også være aktuelt i valgfaget. Friluftsliv, uteaktiviteter og naturopplevelser legger til rette for dette. Side 2 av 25

3 3 Praktiske eksempler Dette kapitlet gir tips og råd i forbindelse med planlegging, gjennomføring og vurdering i arbeidet med valgfaget. Det faglige innholdet i opplæringen vil variere ut fra lokalt arbeid med læreplanene. Kapitlet presenterer også en idébank som kan inspirere til egen planlegging. Temaet variasjon i innhold blir tatt opp med utgangspunkt i rammene for læreplanene knyttet til kompetansemål og vurdering. Videre følger det praktiske eksempler på hvordan lærere kan jobbe med innholdet ut fra hovedområdene og kompetansemålene i valgfaget. Enkelte av eksemplene viser kompetansemål som er konkretisert i læringsmål, og som viser eksempler på kjennetegn på høy måloppnåelse. Dette kan brukes som grunnlag i underveisvurdering, slik at det er kjent for elevene hvor de er i opplæringen, og hva som er grunnlaget for videre læring. Læreplanene i valgfag og variasjon i innhold Læreplanene i valgfag skiller seg ut fra de andre læreplanene i Kunnskapsløftet ved at valgfagene har kompetansemål som beskriver ett års opplæring, men de skal kunne brukes på alle tre trinn i opplæringen. Elever har også mulighet til å velge samme valgfag om igjen. Dette betyr at alle elever uansett om de har faget i ett år eller over flere år, skal ha opplæring i - og vurderes ut fra de samme kompetansemålene. Opplæringen i faget skal avsluttes hvert år. Intensjonen med valgfagene er bl.a. å motivere elevene. Hvordan kan elever som har hatt valgfaget tidligere, oppleve variasjon i valgfaget? Valgfaggruppen kan være mer sammensatt enn i andre fag, for eksempel ved aldersblanding av elever eller ved at noen elever har hatt valgfaget tidligere, mens andre har valgfaget for første gang. Det er viktig å ta hensyn til sammensetningen av gruppen når det gjelder variasjon i valg av innhold, osv. Det er ikke trinnet eleven går på som skal styre innholdet, og det skal heller ikke vektlegges at elever har hatt valgfaget tidligere. Ettersom valgfagene har kompetansemål som skal oppnås etter ett år, vil det likevel være hensiktsmessig at elever som velger samme valgfag om igjen, opplever variasjon i faget fra ett år til det neste. Å gjennomføre en opplæring i valgfag med progresjon og variasjon løses, som i alle andre fag, innenfor tilpasset opplæring. Variasjon og progresjon kan for eksempel være forskjell i innhold, arbeidsoppgaver, aktiviteter, lærestoff, intensitet (tempo) og organisering av opplæringen, arbeidsmåter, læringsarenaer med mer. Utgangspunktet for opplæringen skal være at de samme kompetansemålene gjelder for alle elevene, og at de gir rom for å velge variert innhold ut fra lokale forhold og elevenes forutsetninger. Noen eksempler på ulike muligheter for variasjon Tilpasse valgmuligheter i innhold og tema innenfor de samme kompetansemål til ulike elever. Side 3 av 25

4 Det samme valgfaget kan ha variasjon knyttet til ulike aktiviteter og innhold fra ett år til det neste. Dette kan sikre at elevene opplever og lærer noe nytt om de velger samme faget over flere år. Elever som ønsker større utfordringer, kan tilbys mer komplekse læringsaktiviteter innenfor de samme kompetansemålene i læreplanen. Dette kan være en måte å tilpasse innholdet i opplæringen på, sikre variasjon og motivasjon, selv om kompetansen er den samme for alle elevene. Valgfagene kan være prosjektbaserte. Dette åpner opp for variasjon og samarbeidsoppgaver mellom ulike elever fra ulike trinn og mellom ulike valgfag. Før de praktiske eksemplene i veiledningen blir beskrevet, kommer det en kort omtale av læringsarenaer, friluftsliv, miljøspørsmål, dokumentasjon og et forslag til årshjul for valgfaget. Deretter følger forslag til faglig innhold i kompetansemålene. Det faglige innholdet vil variere ut fra valgte aktiviteter og lokale forhold. Læringsarenaer De utvidede læringsarenaene skiller seg fra klasserommet ved at elevene er i autentiske omgivelser, de får brukt kroppen på andre måter, og de får stimulert alle sansene. Å bruke sansene er noe elevene bevisst kan øves opp i. Høre: Stillhet forbindes ofte med fravær av menneskeskapte lyder, men naturen er full av lyder. Lukte: Naturen er rik på lukter som har betydning for våre opplevelser. Se: I autentiske læringsomgivelser vil synsinntrykkene bli mer varierte og mangfoldige. Føle: Naturen gir mange muligheter til å bruke følesansen. Gjennom å ta og føle på får fenomener og gjenstander konkrete uttrykk. Smake: Smaksopplevelser i naturen kan forsterke naturopplevelsene. Det er mange ulike arenaer som skolen kan bruke i dette valgfaget. Her er noen eksempler: Naturen og alle de muligheter for variasjon den gir: fjell, skog, sjø, vassdrag, fjæra, osv. Skolehager Oppdrettsanlegg Kulturlandskap Gården Fisket i sjø eller i ferskvann/elver Steinbrudd Kystkultur Lokal industri Friluftsliv Side 4 av 25

5 Friluftsliv kan defineres som opphold og fysisk aktivitet i friluft for å få miljøforandring og naturopplevelse. Ønsket om naturkontakt og naturopplevelser er karaktertrekk som kanskje klarest skiller friluftsliv fra andre fritidsaktiviteter. For å få størst mulig utbytte av friluftsliv er det viktig å bruke alle de fem sansene og å være nysgjerrig. Friluftsliv kan gjennomføres i på ulike læringsarenaer. Allemannsretten Alle har lov til å ferdes og oppholde seg i utmarka i Norge. Allemannsretten er et gratis fellesgode og en del av vår kulturarv. Den gir oss rett til å bruke utmarka, uavhengig av hvem som er grunneier. Elevene bruker allemannsretten når de går tur til fots eller på ski, sykler eller rir på en privat vei og sti, når de telter i utmarka, når de bader, kjører båt på sjøen eller ror og padler på et vann eller en elv. Det er også en del av allemannsretten når elevene plukker bær, sopp og blomster. Allemannsretten gir elevene mulighet til å bevege seg fritt i den norske naturen. Likevel er det flere ting læreren bør vite når elevene er ute på tur, enten elevene går, sykler eller står på ski, plukker bær og blomster eller skal slå opp telt. I allemannsretten står de generelle bestemmelsene, men hver region har spesifikke bestemmelser som læreren må sette seg inn i. Kommunens nettsider og den lokale jeger- og fiskeforeningen har vanligvis informasjon om dette. (Se lenke om Allemannsretten i kapittel 5.) Miljøspørsmål i valgfaget Når vi ser på naturen med tanke på å utnytte og forvalte den som ressurs og som omgivelser for våre liv og våre aktiviteter, blir den til "miljø" for oss. Undervisningen skal ha oppmerksomhet på så vel natur, samfunn og økonomi som på det enkelte mennesket. Alle inngrep påvirker miljøet på en eller annen måte. Det som gjør det hele sammensatt og vanskelig, er at vi ikke alltid kan bli enige om hva som er problematisk, eller hvilke tiltak som kan løse problemene. Miljøspørsmål kan være sammensatte og utfordrende og kan illustreres gjennom et eksempel som kan være et lokalt utbyggingstiltak. Side 5 av 25

6 Eksempel på et lokalt miljøspørsmål: Hvis det i en kommune er ønsker om å bygge en havn for fritidsbåter, vil det være fordeler og ulemper knyttet til dette. Selve utbyggingen kommer til å ødelegge naturen i det aktuelle området. Det kan også være fare for dårligere vannkvalitet lokalt på grunn av mulig lekkasje av drivstoff fra båter og fra bensin/dieselpumper. Trafikken ved en slik båthavn kan ha betydning for fuglelivet i området. Men båthavna kan være positiv for den lokale forretningsvirksomheten ved at de som bruker havna, spiser på den lokale kafeen og handler i butikkene i området. I tillegg til de negative konsekvensene båthavna har på naturmiljøet, ser vi at den også kan gi positive, økonomiske virkninger. Kanskje den økte omsetningen var akkurat det som var nødvendig for at matbutikken ikke måtte legges ned. I så fall vil det bety at flere av bygdas beboere beholder arbeidsplassene sine. Dette eksemplet, som like gjerne kunne vært et alpinanlegg eller et oppdrettsanlegg, viser at det er forskjellige oppfatninger av hva som er riktig eller galt å gjøre. Elevene kan derfor øves opp til å se de ulike utfordringene fra et miljømessig, økonomisk og samfunnsmessig ståsted. Dokumentasjon Elevene kan dokumentere kunnskap, erfaringer og opplevelser fra arbeidet med valgfaget gjennom bilder, filmer, digitale framstillinger, diskusjoner og samtaler. Dette er viktige bidrag til underveisvurdering i faget. Å planlegge for året Den lokale læreplanen i valgfaget kan ta utgangspunkt i skolens kompetanse og målsettinger, i organiseringen av valgfaget og i elevenes interesser. Elevmedvirkning skal være en vesentlig del av valgfaget. Ved årsplanleggingen bør skolen tenke gjennom om de ønsker å periodisere opplæringen i valgfaget slik at det blir mulig å gjennomføre lengre ekskursjoner. Alle aktiviteter som skolen ønsker å tilrettelegge for, bør komme med i et årshjul. Nedenfor er det eksempler på mulige aktiviteter som kan stå i et årshjul. Eksemplene er skjematiske og forenklede. I forslagene i tabellen er alle kompetansemålene i ulik grad knyttet til de læringsaktivitetene som er foreslått. Forslag til årshjul for valgfaget natur, miljø og friluftsliv ÅRSTID Høst Sen RAMMER OG IDEER TIL AKTIVITETER Opplæring utenfor klasserommets vante rammer krever en annen struktur. Det kan derfor være en god start å bruke de første ukene på høsten til ekskursjoner i nærområdet. Oppstarten handler om å tydeliggjøre faget, innarbeide gode rutiner og klargjøre forventninger til gjennomføringen. Elevene kan med fordel trekkes inn i planleggingsarbeidet. Se eksempel 1 nedenfor. Etter hvert som elevene har blitt bedre kjent i nærområdet og gode rutiner er innarbeidet, Side 6 av 25

7 høst/tidlig vinter er det naturlig å ta tak i miljøspørsmål. Det er viktig å sørge for at det blir tid til aktiviteter før det kommer snø og is. Forslag til aktiviteter i oktober, november, desember: Velge en lokal miljøendring som elevene kan se nærmere på Dokumentere nåværende tilstand med bilder, film og intervjuer Foreta målinger knyttet til det aktuelle temaet, f.eks. ph-måling i vassdrag, CO - måling i trafikkert område, osv. 2 Vinter Forslag til aktiviteter, januar, februar og mars (april): Isfiske eller fiske i havet Snarefangst (der det er tillatt) Foring av dyr Skitur Fottur på skareføre eller med truger i løssnø Skøytetur på islagte innsjøer Lage mat på bål eller kokeapparat Sette opp nye fuglekasser eller rengjøre eksisterende fuglekasser Lage snøhule eller levegg av snøblokker (iglo) Enkelte dager eller perioder kan det kanskje være gunstig med inneaktiviteter: Nyttiggjøre seg ressurser som elevene hentet i høst, til å lage måltider eller produsere bruksgjenstander Benytte innhentet informasjon til å publisere film, brosjyre, faktaark Produsere elgskitpapir Bygge fuglekasser Innhente informasjon om ulike problemstillinger Planlegge og drøfte videre fremdrift for arbeidet med valgte prosjekter Vår Etter å ha hentet inn og bearbeidet informasjon om problemstillingen (se under sein høst/tidlig vinter), er elevene i stand til å vurdere informasjonen og foreslå, ev. gjennomføre tiltak. Side 7 av 25

8 Aktiviteter om våren og sommeren: Padletur, båttur Klatre, rappellere Fiske Fottur, sykkeltur Spikke seljefløyte Registrere hekking (i fuglekasser) Registrere vårtegn (fenologi) Telttur Lage terrarium eller akvarium For skolehagen: starte såing innendørs i mars / april Sommer Etter et år med trening og opplæring i å ferdes i naturen kan en flott avslutning være en lengre tur med overnatting. Et slikt opplegg kan også fungere som en viktig tur for sluttvurderingen, særlig for kompetansemålene under hovedområdet friluftsliv. Om eksemplene Her følger eksempler på hvordan arbeidet i valgfaget kan foregå. Eksemplene tar utgangspunkt i ett eller flere kompetansemål og gjør rede for mulige vinklinger og aktiviteter. Her ligger det også en variasjonsmulighet, for eksempel når elever velger faget for andre eller tredje gang. Noen eksempler har forslag til underveisvurdering med læringsmål og kjennetegn på høy måloppnåelse. Eksempel 1: Nærområdet som klasserom - en oppstart En oppstart kan være ulike ekskursjoner i nærområdet. Gruppen kan for eksempel lage et uteklasserom som de kan benytte gjennom hele eller deler av året: leirplass, bålplass, gapahuk, lavvo, osv. Mulige vinklinger/aktiviteter: Viktige punkter i oppstarten kan være: Innarbeide rutiner for oppmøte, informasjon, gjennomføring, arbeidsmåter i faget og avslutning av økta Enes om rutiner for å bruke digitale medier til informasjonsdeling, dokumentasjon, innleveringer, Side 8 av 25

9 oppgaver, osv. Avklare behovet for å følge værmeldingen og kle seg deretter Diskutere valg av klær og utstyr ut fra vær og dagens planer Innhenting av nødvendig informasjon rundt dagens aktivitet (lover og regler) Bruk av kart og kompass og eventuelt GPS kombinert med geocaching (se ressurser i slutten av veiledningen) Forslag til aktiviteter i august og september for å utnytte sesongen: Plukke bær og dra på sopptur Høste frukt og grønnsaker Starte kompostering som kan følges gjennom året Krepse Lage terrarium eller akvarium som kan observeres over tid Være med på jakt, ev. ta hånd om nedfelt vilt Registrere rødlistearter eller svartlistearter i lokalområdet (se lenke i kap. 5) Lage bål (etter 15. september) Høste fra skolehager Utdypende kommentarer: Mens rutinene innarbeides tidlig på høsten, bør oppleggene være enkle. Det er viktig å bli kjent i området og bli kjent med arbeidsmåter og væremåter når uteklasserommet skal brukes. Men økt kompleksitet kan komme etter hvert som elevene får oversikt og kompetansen øker. Det kan blant annet falle naturlig å fokusere på miljøutfordringer i nærmiljøet etter hvert. Læreren bør vurdere om hovedvekten i starten bør ligge på hovedområdet friluftsliv, og at miljø etter hvert blir trukket inn. Eksempel 2: Langturen En tur kan ha ulik varighet, og den kan være et tverrfaglig tiltak. Ved å periodisere opplæringen i valgfaget er det mulig å legge til rette for noen lengre turer, avhengig av lokale forhold. I dette eksemplet er langtur en tur med overnatting ute. Målet for turen er å gi elevene den erfaring og de ferdigheter de trenger for å kunne overnatte ute på en trygg og hensiktsmessig måte. Langturen kan gjerne gå til et område som gir elevene mulighet til å studere miljøfaktorer eller miljøendringer. Mulige vinklinger/aktiviteter: En langtur gir mange muligheter for ulike aktiviteter. Nedenfor finner du noen eksempler: Fisketur med overnatting i telt, lavvo eller under åpen himmel Snøhuletur Side 9 av 25

10 Padletur i elv eller skjærgård Lage gapahuk ved spillplass om våren Gå fra hytte til hytte Lage nødbivuakk Følge en jeger eller et jaktlag på jakt Gjennomføre et overlevelsesdøgn Øytur med robåt Sauesanking Kartlegge miljøendringer Registrere dyre- og plantearter, dyrespor Skjøtsel av kulturlandskap Utdypende kommentarer: En langtur kan inkludere kompetansemål både fra hovedområdet friluftsliv og fra miljø. Elever som har hatt dette valgfaget tidligere, kan for eksempel bistå læreren ved å være veiledere for første års elever på slike turer. Vurdering Vurderingen av elevene på disse turene kan for eksempel knyttes til deres evne til å velge riktig rute og leirplass. Høy grad av måloppnåelse kan være at elevene klarer å begrunne rutevalg og argumentere for valg av leirplass. Elevenes evne til å pakke sekk og annet utstyr på en hensiktsmessig måte kan også vurderes i tillegg til å beherske matlaging på bål eller stormkjøkken. Eksempel 3: Kulturlandskap og gjengroing Vedlegg 1 inneholder informasjon om kulturlandskap og gjengroing. Bevaring av kulturlandskap kan begrunnes ut fra de verdier landskapet har. Vedlegget inneholder beskrivelser som et kulturlandskap kan begrunnes ut fra. Mulige vinklinger/aktiviteter: Restaurere et kulturlandskap ved å fjerne busker og kratt Registrere over tid typiske kulturlandskapsarter som prestekrage, blåklokke,småengkall og harerug i en slåtteeng eller en beitemark Sammenligne beite- eller slåttemark med områder som holder på å gro igjen (muligheter for langtur, se eksempel 2) Undersøke hvordan den tradisjonelle bruken av ulik kulturmark var før i tiden (intervjue eldre, samarbeide med museum og bibliotek) Side 10 av 25

11 Kartlegge spredning av sitkagran i kystlynghei med påfølgende tiltak; napping av småplanter Registrere fremmede arter, f. eks. lupiner, rynkerose og slirekne, med påfølgende tiltak for å rydde/fjerne Utdypende kommentarer: For å ta vare på verdiene i kulturlandskapet er det viktig å opprettholde en ønsket tilstand i et område med aktive tiltak, f.eks. slått og brenning etter tradisjonelle metoder. Nødvendige tiltak må ofte gjentas over tid for å kunne virke. Engangstiltak kan imidlertid ha en læringseffekt for elevene. Praktiske tiltak som kan gjøres ved gjengroing, er rydding med hagesaks/hekksaks og sag. Ringbarking er også en effektiv måte for å få bort oppvoksende krattskog. Det er viktig at kvisthauger og annet trevirke fjernes eller brennes for å unngå at det kommer opp nye skudd. Etter en innledende kartlegging av vegetasjon og dyreliv i området, bør skjøtselstiltak følges opp av gjentatte registreringer. Elevene kan også delta i skjøtselsarbeid som allerede pågår. De kan f.eks. være med på å sanke sau om høsten eller brenne kystlynghei. Elev- og skoleprosjekter knyttet opp mot kulturlandskap egner seg godt for tilbakeblikk ved hjelp av dokumentasjon som eldre tekster, fotografier og intervjuer med eldre mennesker. Ved å kombinere friluftsliv med kulturlandskap, gjengroing og naturforvaltning får læreren store muligheter til å variere undervisningen og legge til rette for variert og tilpasset opplæring innen naturbruk. Eksempel 4: Truede arter - fremmede arter Dette eksemplet tar utgangspunkt i biologisk mangfold og den informasjonen vi har fra rødlista over truede arter eller fra svartlista med fremmede arter. (Se lenke i kap.5.) Ulike arter er viktige for det biologiske mangfoldet. Elevene kan med utgangspunkt i rødlista og svartlista undersøke om det er noen arter som befinner seg i deres nærområde. Det kan være fornuftig å velge en art som elevene har et positivt forhold til. Erfaringene de får ved å studere arten(e), kan trene dem i å forstå samspillet i naturen og prinsippene for vern, slik at de senere kan overføre erfaringene til å gjelde andre arter. De kan velge både dyr og planter. Mulige vinklinger/aktiviteter: Velg et område der arten(e) lever. Besøk området og beskriv omgivelsene. Hva slags forhold har de som bor i området til denne arten? Undersøk hvilke krav arten(e) har: Hva lever arten av? Hva slags levested foretrekker den? Hvilke miljøforhold er viktige for arten? Side 11 av 25

12 Hvilke konkurrerende arter og naturlige fiender har den? Hvilken rolle spiller menneskelig aktivitet for arten? Hvilke forhold har spilt en rolle for at arten enten er på rødlista eller svartlista? Utdypende kommentarer: Her kan en samtale mellom elever og læreren, hvor de gode spørsmålene blir drøftet, hjelpe elevene til å se årsaker til og virkninger av endrede miljøforhold. Gode eksempler på hvordan utrydding eller innføring av arter skaper ubalanse i et økosystem, kan trene opp evnen til å forutse konsekvenser. Eksempel på underveisvurdering knyttet til eksempel 4 Her er eksempler på hvordan læringsmål kan utformes på bakgrunn av kompetansemål og beskrivelse av kjennetegn på høy måloppnåelse. Eksemplene er tenkt brukt til underveisvurdering. HOVEDOMRÅDE Kompetansemål Læringsmål Kjennetegn på høy måloppnåelse Miljø Eleven skal kunne kartlegge hvordan naturen brukes i lokalmiljøet, og vurdere om det er en bærekraftig forvaltning av ressursene utforske og registrere lokale miljøendringer og reflektere over mulige forklaringer til endringene forslå tiltak som kan hindre uønskede miljøendringer Eleven kan kartlegge hvordan leveområdet brukes av kommunen og innbyggere generelt samtale om hva bærekraftig utvikling betyr i forhold til leveområdet og arten gjøre rede for artens levevilkår utforske hvordan forholdene i området blir påvirket av bruken hente informasjon fra lokalbefolkning og myndigheter om endringer i området over tid diskutere hvorfor endringer har funnet sted foreslå tiltak som verner arten Eleven kan planlegge og gjennomføre en kartlegging av naturområdet Eleven kan foreslå tiltak som sikrer arten (eventuelt reduserer arten) Eleven kan begrunne hvorfor tiltakene kan bidra til en bærekraftig utvikling Eleven kan formulere relevante problemstillinger ut fra observasjoner som gjøres i området Side 12 av 25

13 (eventuelt reduserer arten) lage en informasjonskampanje for å bevisstgjøre folk om vern av naturområdet som levested for arten (eventuelt hindre utbredelse av arten) Eleven kan se sammenhenger mellom årsak og virkninger knyttet til observasjoner i området Eleven kan drøfte mulige årsaker til miljøpåvirkning i området Elevene kan foreslå og argumentere for tiltak som kan hindre uønskede miljøendringer Eleven kan redegjøre for tiltak som kan verne (eventuelt redusere) arten Eleven kan kommunisere og formidle refleksjoner omkring livsforholdene til arten Eksempel 5: Naturen og næringsvirksomhet i lokalmiljøet I nærmiljøet er det ulike bedrifter og næringer som kan brukes som utgangspunkt for å kartlegge hvordan naturen brukes. Elevene kan for eksempel se på hvordan næringsvirksomhet i lokalmiljøet påvirker naturen og miljøet. Målet med dette eksemplet er å øke bevisstheten rundt naturbruk og miljø- og naturforandringer. Kompetansemål: kartlegge hvordan naturen brukes i lokalmiljøet og vurdere om det er en bærekraftig forvaltning av ressursene Side 13 av 25

14 Eksempler på bruk av naturen i et lokalmiljø: Bergverk, steinindustri og sand- og grustak Skogsdrift og jordbruk Jakt, fiske og fiskeoppdrett Tilrettelagte friluftsaktiviteter Turisme, hyttebygging og reguleringsplaner Energiproduksjon: vind, vann, biobrensel Deponering av avfall (søppel, snø fra veirydding, osv) Mulige vinklinger/aktiviteter: Her kan elevene for eksempel hente informasjon fra ulike instanser og ta bilder som dokumenterer bruk av naturen i nærområdet/kommunen lage et veggkart, en modell eller en digital oversikt over hvordan naturen blir brukt i nærområdet/kommunen undersøke om kommunen har planer der bærekraftig utvikling er tydeliggjort samtale om hva bærekraftig utvikling betyr innenfor de områdene som er aktuelle i deres nærområde/kommune Utdypende kommentarer: Når elevene skal vurdere om bruk av naturen er bærekraftig, kan de for eksempel arbeide med disse spørsmålene: Hvem eller hva har fordel (økonomisk, sosialt og miljømessig) av at naturen brukes på denne måten? Hvem eller hva er dette en ulempe for (økonomisk, sosialt og miljømessig)? Gir bruken av naturen varige spor, eller kan naturen settes tilbake i opprinnelig stand? Hvilke hensyn bør telle mest når vi veier ulemper og fordeler opp mot hverandre (økonomisk, sosialt og miljømessig)? Hvilke globale/regionale virkninger kan den lokale bruken ha? Disse spørsmålene egner seg godt å diskutere når elevene er i autentiske læringsomgivelser, det vi si når de bruker ulike uteklasserom. En idébank med flere eksempler I planleggingen av undervisningen er relevans, motivasjon, variasjon og progresjon sentrale utfordringer. Det kan derfor være nyttig med et stort tilfang av ideer om muligheter innenfor valgfaget. Nedenfor er Side 14 av 25

15 flere kompetansemål i læreplanen eksemplifisert med noen aktiviteter. I valgfaget kan skolene også velge å legge til rette for forberedelser til jegerprøven. Denne er derfor tatt med i en kort omtale. Eksempel 6: Ferdsel i natur Kompetansemål: ferdes mest mulig sporløst, trygt og respektfullt i ulike typer natur og værforhold Her kan elevene for eksempel bestemme formål med turen, planlegge og lage en pakningsplan velge utstyr ut fra formål med turen velge klær ut fra værutsikter, mat og drikke praktisere sjøvettregler praktisere fjellvettregler Eksempel 7: Valg av rute og leirplass Kompetansemål: gjøre veloverveide valg av rute og leirplass Her kan elevene for eksempel bruke digitale kart, GPS eller kart og kompass for å planlegge en fornuftig rute ut fra hindringer og skredfare velge rute for å kunne studere dyreliv og som ikke forstyrrer dyreliv bruke bestemmelsen om allemannsretten i planlegging og gjennomføring av turen velge leirplass ut fra årstid, vær og vind og praktisere allemannsretten vurdere fordeler og ulemper ved ulike plasseringer av en leirplass Eksempel 8: Høste og tilberede ressurser fra naturen Kompetansemål: dyrke, jakte eller høste fra naturen og benytte, tilberede eller oppbevare ressursene Her kan elevene for eksempel finne gode områder for bær og sopp og skille mellom spiselige og giftige arter delta i arbeidet i en skolehage og utnytte ressursene (kompost og mat) delta i innhøsting og andre aktiviteter på et gårdsbruk Side 15 av 25

16 prøve ut ulike fiske- og fangstmetoder og lage mat på bål eller stormkjøkken prøve ut ulike konserveringsmetoder som røyking, salting, tørking og sylting av innhøstede ressurser lage tradisjonelle bruksgjenstander av ressurser fra naturen Eksempel 9: Allemannsretten Kompetansemål: forklare hvordan allemannsretten og regler for høsting, jakt, fangst og fiske regulerer ferdsel og bruk av naturen i lokalmiljøet eller regionen Her kan elevene for eksempel planlegge og gjennomføre turer i vernede områder gjøre greie for når det er lov å tenne bål i utmark avgjøre hvor de kan ferdes og lage en leirplass begrunne hvor og når det er tillatt med motorisert ferdsel i naturen, både til lands og vanns gjøre greie for hva de kan høste og hvor fortelle hvor og når de kan fiske, krepse og jakte, og hvilke redskaper det er lov å bruke Eksempel 10: Lokale miljøendringer Kompetansemål: utforske og registrere lokale miljøendringer og reflektere over mulige forklaringer til endringene Her kan elevene for eksempel registrere vegetasjon i veikanten og intervjue personer om hvordan vegetasjonen var tidligere (endringer pga. salting, grusing og rydding i veikanten) registrere og reflektere over endringer i vegetasjonen, om gjengroing påvirker dyrelivet, om gjengroing gir rom for andre arter, om gjengroing reduserer mangfoldet undersøke miljøendringer ved hjelp av museer og historielag, gjennom samtaler med jegere og fiskere og ved å intervjue lokale ressurspersoner om hva som har skjedd med nærmiljøet finne informasjon om søppeldeponi, avrenning og renseanlegg knyttet til lokale miljøendringer Kompetansemål: foreslå tiltak som kan bidra til å hindre uønskede miljøendringer Her kan det være viktig at læreren tar elevene med på en idedugnad om tiltak med utgangspunkt i uønskete miljøendringer. Side 16 av 25

17 Ulike uønskede miljøendringer kan være: sure vann avrenning fra jordbruk tap av arter utbredelse av nye arter snødepoet i elva skaper endringer pga. salt og grus utslipp til atmosfæren transport med fossile energikilder oppvarming med fossile energikilder grustak og steinbrudd gir sår i naturen Her kan elevene for eksempel bruke svartlista og rødlista for å avgjøre hvilke arter i nærmiljøet som befinner seg på listene, og samtale om etiske spørsmål som følger av å fjerne arter og innføre arter gjøre greie for hva kildesortering er, og hva dette betyr for miljøet både lokalt og nasjonalt påvirke myndigheter til å fremme tiltak som kan ta vare på miljøet 2 kartlegge hvordan elevene kommer seg til skolen, og knytte dette opp mot CO -utslipp delta i aktiviteter som hindrer uønsket miljøendring, for eksempel fjerne uønsket vegetasjon Eksempel 11: Krepsen i elva truet eller bærekraftig? Kompetansemål: kartlegge hvordan naturen brukes i lokalmiljøet og vurdere om det er en bærekraftig forvaltning av ressursene foreslå tiltak som kan bidra til å hindre uønskede miljøendringer Mulige vinklinger/aktiviteter: Besøke elva og beskrive omgivelsene Fange kreps og måle lengden Undersøke sammenhengen mellom størrelsen på steiner og krepsen Undersøke hvilke krav krepsen har: Hva spiser krepsen? Hva slags bunnforhold foretrekker den til skjul, gyting, overvintring, osv.? Side 17 av 25

18 Hvilke konkurrerende arter og naturlige fiender har den? Hvilken ph-verdi foretrekker krepsen i vannet? Når elevene vet hva som er de optimale omgivelsene for krepsen, er det på tide å kartlegge hvilke miljøtrusler som finnes. Elevene tar tak i de fakta de har funnet. En gruppe har undersøkt og funnet ut at de finner flest kreps i de delene av elva som har forholdsvis grovt grusdekke eller steinbunn. Et spørreskjema, sammen med en utforskende samtale med læreren, kan lede elevene inn på riktig tenkemåte: HVA LIKER KREPSEN? HVA KAN ØDELEGGE DETTE? HVORDAN KAN DETTE SKJE? HVA KAN GJØRES FOR Å FORHINDRE DETTE? At det er Uttak av grusmasser. Grunneier vil tjene Vern. mest kreps der det er stein og grov grus. Slam, jord og sand som kommer med strømmen, tetter igjen mellom steinene. Området i elva med slike bunnforhold blir berørt hvis flomsikringsplanen for området gjennomføres. penger på det. Flom tar med matjord og grus nedover elva. Ved snøbrøyting dumpes snøen ut i elva med finkornet grus fra veggrusing vinterstid. Økonomisk kompensasjon. Tenke andre måter å tjene penger på, for eksempel selge krepsekort. Verne/opprettholde kantvegetasjon for å hindre erosjon ved vårflommen. Forby dumping av snømasser i elva. Det må da avklares hvor snøen kan dumpes i stedet (slik at grusen kan gjenvinnes neste vinter?) Andre grupper har tatt for seg andre fakta de har funnet om krepsen, og fylt ut tilsvarende skjema. Sammen ser alle på skjemaene og kommer fram til hvilke tiltak som er gjennomførbare. Forberedelse til deler av jegerprøven som en del av valgfaget: Skoler som ønsker å legge til rette for forberedelser til jegerprøven, har anledning til å gi elever denne muligheten. I formålet i læreplanen står det at skoler kan velge å legge til rette for forberedelse til jegerprøve. Dette er ikke det samme som å ta jegerprøven som har et omfang på 30 timer. Det totale årstimetallet for valgfag er på 57 timer, slik at skolene må selv vurdere hvor stor andel av forberedelser til jegerprøven det er mulig å legge til rette for, og samtidig ivareta valgfaget som helhet. Forberedelser til jegerprøven kan blant annet bestå i å skaffe seg den kunnskapen som kreves til deler av selve prøven, for eksempel artskunnskap, lover og forskrifter og jaktformer. Mer om dette er tilgjengelig på Side 18 av 25

19 nettet (se lenke i kap. 5). Jakt og fangst krever kunnskap om håndtering av skytevåpen og fangstredskap, kunnskap om de jaktbare artene og kunnskap om lover og regler. Alle som har fylt 16 år, og som ikke er registrert i Jegerregisteret, må derfor bestå jegerprøven før de selv kan jakte. Kravet om jegerprøve er nedfelt i norsk lovverk og viltforvaltning. Den norske jegerprøven er bygd opp av teori og praksis med en avsluttende skriftlig eksamen. Eksamen kan avlegges fra det kalenderåret du fyller 14 år. Du finner mer informasjon på nettsiden til Direktoratet for naturforvaltning eller til Norges Jeger- og Fiskerforbund (se lenke i kap. 5). 4 Vurdering Om vurdering i valgfag Vurdering i valgfag er omtalt i rundskriv fra Udir Innføring av valgfag på ungdomstrinnet. Her står følgende: Reglene om individuell vurdering i forskrift til opplæringsloven kapittel 3 gjelder også for valgfag. Det er tilsvarende bestemmelser i forskrift til privatskoleloven kapittel 3. Bestemmelsene innebærer at elevene skal ha både underveisvurdering og sluttvurdering. I underveisvurderingen har eleven rett til løpende tilbakemeldinger om egen kompetanse i valgfag, og meldinger om hva hun eller han kan gjøre for å øke sin kompetanse, jf. forskrift til opplæringsloven Eleven skal også ha halvårsvurdering i valgfag med og uten karakter etter 3-13 og mulighet til egenvurdering, jf I tillegg er det viktig at målene for opplæringen og hva som blir vektlagt i vurderingen av elevens kompetanse, er kjent for elevene, jf. 3-1 fjerde ledd. Kravene til underveisvurdering er altså de samme for valgfag som for alle andre fag. Når det gjelder sluttvurderingsordningen for valgfag, er den fastsatt i vurderingskapitlet i læreplanene for valgfag. Det er samme sluttvurderingsordning for alle valgfagene. For valgfag skal det kun gis sluttvurdering i form av standpunktkarakter. Det er ikke eksamen i faget. Det er fastsatt i læreplanen at elevene skal ha en standpunktkarakter i valgfag på 10. årstrinn eller på det trinnet faget avsluttes. I denne forbindelse skal valgfag forstås som de ulike valgfagene, dvs. produksjon for sal og scene, design og redesign, osv. Det vil si at når eleven, for eksempel avslutter valgfaget design og redesign, skal det settes en standpunktkarakter i dette faget. I de tilfellene hvor eleven velger et valgfag på 8. trinn og et annet på 9. trinn er det satt en standpunktkarakter i det valgfaget eleven hadde på 8. trinn, for eksempel forskning i praksis. Dersom eleven på 10. trinn igjen velger forskning i praksis som valgfag, vil karakteren fra 8. trinn i faget bli strøket, slik at det er standpunktkarakteren forskning i praksis på 10. trinn som føres på vitnemålet (illustrert i tabellen under). Elevene kan velge samme valgfag om igjen, og da avsluttes det ikke etter det første året. Eleven skal ha halvårsvurdering i faget når det ikke avsluttes. Det er viktig at skolen har gode rutiner for å avklare om elevene avslutter et valgfag, eller om de skal ha samme valgfag neste skoleår. Både for elevene og for Side 19 av 25

20 lærerne er det viktig å vite om læreren skal sette en standpunktkarakter eller gi en halvårsvurdering på for eksempel 8. årstrinn. Ved avslutningen av 10. årstrinn kan eleven ha hatt bare ett valgfag og én standpunktkarakter, eller flere valgfag og flere standpunktkarakterer. Alle standpunktkarakterene skal føres på vitnemålet, men det blir beregnet et gjennomsnitt som teller ved inntak til videregående opplæring. Det vil si at valgfag ved inntak til videregående opplæring i praksis er én standpunktkarakter når elevens poengsum beregnes (jf. Udir.no/regelverk; rundskriv Udir Innføring av valgfag på ungdomstrinnet). Eksempler på vurdering i valgfag: Standpunktkarakter i valgfag skal beregnes ut fra hvordan elevene velger valgfag i løpet av tre år på ungdomstrinnet. Under er det vist noen eksempel: Eksempel 1 TRINN FAG VURDERING BEREGNING AV STANDPUNKTKARAKTER 8 Sal og scene Halvårsvurdering Ikke standpunktkarakter 9 Sal og scene Halvårsvurdering Ikke standpunktkarakter 10 Sal og scene Standpunktvurdering Karakter vektes 1/1 Eksempel 2 TRINN FAG VURDERING BEREGNING AV STANDPUNKTKARAKTER 8 Sal og scene Standpunktvurdering Karakter skal strykes 9 Design og redesign Standpunktvurdering Karakter vektes 1/2 10 Sal og scene Standpunktvurdering Karakter vektes 1/2 Side 20 av 25

21 Eksempel 3 TRINN FAG VURDERING BEREGNING AV STANDPUNKTKARAKTER 8 Sal og scene Standpunktvurdering Karakter vektes 1/3 9 Design og redesign Standpunktvurdering Karakter vektes 1/3 10 Fysisk aktivitet og helse Standpunktvurdering Karakter vektes 1/3 Elever som har samme valgfag over flere år Læreplanene i valgfag åpner ikke opp for å vurdere faglig progresjon i mer enn ett år om gangen. Elever på ulike trinn med opplæring i det samme valgfaget skal vurderes etter de samme kompetansekravene hvert år. De skal ikke vurderes «strengere» enn elever som har hatt faget i ett år. Utfordringen blir å tilrettelegge for mer variasjon i innhold, oppgaver og aktiviteter slik at elever som har faget over flere år, møter nytt innhold og læring i faget. Med andre ord; Tenk progresjon over ett år og variasjon over flere år (jf. variasjon i innhold i kap.3). Beskrivelse av høy kompetanse Når man jobber med å lage gode kjennetegn på måloppnåelse, er det viktig at disse ledes direkte ut fra kompetansemålene. Lager man kjennetegn på høy kompetanse, skal beskrivelsene vise hva som er full måloppnåelse i den gitte kompetansen. Dette kan brukes som grunnlag i underveisvurdering, slik at det er kjent for elevene hvor de er i opplæringen, og hva som er grunnlaget for videre læring. Eksempel fra veiledningen til valgfaget sal og scene Læringsaktivitet: Filmmusikk Hovedområde: Formidle KOMPETANSEMÅL LÆRINGSMÅL KJENNETEGN PÅ HØY MÅLOPPNÅELSE utveksle synspunkter om valg av virkemidler og utførelse samarbeide både bak og på scenen for at resultatet skal bli best mulig Skal kunne reflektere over, skrive logg om arbeidsprosessen og avsluttet produksjon. Skal kunne drøfte hvordan samarbeidet har påvirket produksjonen. Kan reflektere over prosessen fra utvikling av idé, til produksjon og teknisk gjennomføring Kan reflektere over samarbeid og kombinasjon av å koble film/bilde og musikk/lyd. 5 Støttemateriell Side 21 av 25

22 Her finner du oversikt over arter på rødliste. Her finner du oversikt over arter på svartliste. Her får du tips om aktiviteter, ressurser, regler og tilrettelegging for læring utendørs. Den Norske Turistforening (DNT) legger til rette for skoleturer til fjells og i nærmiljøet, og de har flere hytter som er spesielt tilrettelagt for skoleklasser. Friluftsrådet Sør arbeider aktivt for økt bruk av natur- og friluftsområder i læringsarbeidet. Det er en prioritert oppgave å støtte skolene i dette arbeidet. Vi tilbyr kurs for lærere, aktivitetsdager, veiledning i tilrettelegging av uteområder og gir råd om friluftsområder egnet for skolebruk. : Hele Norges turplanlegger Kart i skolen er et gratis nettatlas som tilbyr oppdaterte norske kart. I tillegg til grunnkart finner du temakart egnet for bruk i mange fag. Du finner data fra mange offentlige etater, forskningsmiljøer og data spesielt tilrettelagt for skolen. Stedsbasert læring er en metode for å lokalisere og ta i bruk læresteder som gir relevant og virkelighetsnær læring. Her på nettstedet Kart i skolen er det utviklet et verktøy for å kartfeste læresteder og legge inn tilpassende undervisningsopplegg knyttet til lærestedene. I tillegg gir nettstedet mulighet til inspirasjon gjennom å se undervisningsopplegg som andre har lagt ut. Miljolare.no er et verktøy for opplæring i bærekraftig utvikling. Nettstedet inneholder aktiviteter som elever kan gjennomføre i sine nærområder. Resultatene av undersøkelsene legges inn i en felles database som gjør det mulig å sammenligne egne og andres observasjoner. Side 22 av 25

23 Dette nettstedet inneholder ressurser og forslag til aktiviteter for alle naturfagene og for flere valgfag, deriblant Natur og miljø. Den naturlige skolesekken er en nasjonal satsing som skal bidra til å utvikle nysgjerrighet og kunnskap om natur og samfunn, bevissthet om bærekraftig utvikling og økt miljøengasjement hos elever og lærere i grunnopplæringen. Globalis er et interaktivt verdensatlas og et digitalt oppslagsverk. Målet med Globalis er å formidle likheter og ulikheter i det menneskelige samfunn og hvordan vi påvirker livet på planeten, primært med visuelle hjelpemidler. Geocaching er en internasjonal aktivitet. Det kan sammenlignes med orientering, men man finner frem ved hjelp av GPS i stedet for kart og kompass. Man leter etter "cacher" eller "poster" som er plassert utover store deler av verden. Kanskje det ligger en slik post "like utenfor stuedøren din"? Om Allemannsretten: Direktoratet for naturforvaltning (lenke til informasjon om jakt og fiske): Norges Jeger- og Fiskerforbund: 6 Vedlegg Kulturlandskap er landskap påvirket av menneskelig aktivitet. Denne forenklede definisjonen av kulturlandskap tilsier at vi finner det nær sagt overalt. Det vi tradisjonelt oppfatter som kulturlandskap, er naturområder som er tatt i bruk, omformet, dyrket og skjøttet for jordbruksformål, rekreasjon eller som større hageanlegg, og hvor naturverdiene ennå dominerer. En bredere oppfatning av kulturlandskapet omfatter også utnyttede fjell- og beiteområder som den ene ytterligheten, og by- og tettstedslandskapet som den andre. Kulturlandskapet er møtepunktet mellom natur og kultur og er derfor godt egnet for en tverrfaglig tilnærming. Kulturlandskapet endrer seg over tid. Gjengroing av kulturlandskapet fører til tap av både naturtyper og arter. Naturbeiteområder, urterike slåtteenger, kystlyngheier og andre kulturpåvirkede naturtyper er, som Side 23 av 25

24 følge av endringer i landbruksdriften, i ferd med å bli stadig sjeldnere. Bevaringen av kulturlandskapet kan begrunnes ut fra de verdier landskapet har (tabell 1). Biologisk verdier Kulturelle verdier Estetiske verdier Sosiale verdier Økonomiske verdier Kunnskapsverdier Mennesket, har gjennom ressursutnytting gitt opphav til viktige biotoper i kulturlandskapet. Eksempler på dette er åkerholmer, kantsoner, utmarksbeiter, gårdsdammer, slåtteenger, beiteskoger, hagemarker, steinrøyser og tuntrær. Minst 850 arter er i dag truet av gjengroing og driftsendringer. En stor del av vår kulturhistorie er knyttet til det yrket de fleste nordmenn hadde, nemlig landbruksnæringer. Dette ser en tydelig i den senere tids kulturminneregistreringer, som også omfatter kulturminner knyttet til hverdagsaktivitet, f. eks rydningsrøyser, utløer, steingjerder, kullgroper, fiske- og fangstanlegg, tjæremiler og steinklopper. I tillegg til synlige kulturminner ligger det taus kunnskap om hvordan driften var, når på året de ulike tiltakene ble satt inn, og begrunnelsene for hvorfor de gjorde det akkurat på denne måten. Dette er kunnskap som er viktig å få bevart for ettertiden. Kulturhistorien er også knyttet til landskapet gjennom muntlig tradisjon som f.eks. eventyr, sagn, overtro, matkultur, folkemusikk, språk og stedsnavn. Vakre landskap har stor betydning både som nærmiljø og for turisme. Forskning viser at varierte kulturlandskap verdsettes i særlig høy grad. National Geographics kåring av kulturlandskapet på Vestlandet som et av de ti beste turistmål i verden viser oss at de estetiske verdiene også har en økonomisk side. Kulturlandskapet representerer sosiale verdier i form av bl.a. "historiske røtter", identitet, nærmiljøkvaliteter, muligheter for undervisning i flere forskjellige fag og kvaliteter som kan brukes i sammenheng med helseprosjekter (f.eks. "Grønn omsorg"). Kulturlandskapet har vært og er et produksjonslandskap som skaper økonomiske verdier. I tillegg kan det utnyttes for turisme og på den måten utgjøre en viktig økonomisk faktor lokalt, men også regionalt og nasjonalt. Kunnskap om kulturlandskapet er i stor grad lokalt forankret gjennom den kunnskapsbasen som overføres muntlig fra generasjon til generasjon. Dette er også kunnskap som har interesse utover lokalsamfunnet og blir synliggjort i prosjektet Mennesket og kulturarven fra Direktoratet for naturforvaltning. Formålet med prosjektet er å samle inn og ta vare på vår tradisjonelle kunnskap om natur, og å bruke denne kunnskapen for å øke engasjementet og forståelsen for vern og bærekraftig naturbruk. Side 24 av 25

25 Fant du det du lette etter? JA NEI Side 25 av 25