MØTEINNKALLING HOVEDUTVALG FOR HELSE- OG SOSIALSEKTOREN SAKSLISTE

Transkript

1 MØTEINNKALLING HOVEDUTVALG FOR HELSE- OG SOSIALSEKTOREN innkalles til møte kl. 18:00 Sted: Formannskapssalen SAKSLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 30/16 16/3023 GODKJENNING AV MØTEPROTOKOLL FRA 31. MAI /16 16/3194 BPA-ORDNINGEN - EN GJENNOMGANG 32/16 16/3190 ØKONOMIRAPPORT - MODUMHEIMEN JANUAR-JULI /16 16/3163 PRIVATE BOTILTAK FOR UTVIKLINGSHEMMEDE 34/16 16/3181 ERNÆRINGSARBEID I HELSETJENESTEN I MODUM 35/16 16/3178 TESTAMENTARISK GAVE TIL MODUMHEIMEN 36/16 16/3144 ORIENTERING - FRITID /16 16/3193 OVERSIKT OVER FOLKEHELSETILTAK I MODUM 2016 Eventuelt forfall til møte meldes i god tid til politisk@modum.kommune.no Vararepresentantene møter etter nærmere innkalling. Vikersund, MODUM KOMMUNE

2 Hovedutvalg for helse- og sosialsektoren Arkivsaksnummer Arkivnummer Saksbehandler 16/ Gro Asbjørnhus Saksnr. Utvalg Møtedato 30/16 Hovedutvalg for helse- og sosialsektoren /16 GODKJENNING AV MØTEPROTOKOLL FRA 31. MAI 2016 Rådmannens innstilling Protokoll fra møte i hovedutvalget for helse- og sosialsektoren 31. mai 2016 godkjennes. Vedlegg Protokoll fra møte i hovedutvalget for helse- og sosialsektoren 31. mai 2016.

3 Hovedutvalg for helse- og sosialsektoren Arkivsaksnummer Arkivnummer Saksbehandler 16/3194 F22 Tove Halvorsen Saksnr. Utvalg Møtedato 31/16 Hovedutvalg for helse- og sosialsektoren / Kommunestyret 31/16 BPA-ORDNINGEN - EN GJENNOMGANG Rådmannens innstilling BPA-ordningen en gjennomgang, tas til orientering. Vedlegg Sammenligningstabell Saksbehandlingsprosedyrer Reiser BPA Kortversjon (skriv innenfor rammen) Saken er en oppsummering av status for BPA-ordningen i Modum kommune. Ordningen sammenlignet med 13 andre kommuner. Omsorgslønn er også omtalt. Bakgrunn BPA-ordningen har vært gjenstand for flere politiske behandlinger i de siste årene. Sist BPAordningen var en aktuell sak var i hovedutvalg for helse- og sosialsektoren sak 5/15 Status BPA brukerstyrt personlig assistanse, endringer i lovverk (rettighetsfesting) følgende vedtak ble fattet: «Statusrapporten tas til orientering.

4 Sak 31/16 Hovedutvalget for helse- og sosial ber om at det foretas en brukerundersøkelse innen 1. september Det har vært gjennomført enkeltundersøkelser, men det har ikke vært gjennomført en undersøkelse som omfatter alle tjenestemottakere, innen helse- og sosialtjenesten. Det er naturlig å planlegge en brukerundersøkelse årskiftet 2016/17. BPA-brukere ble invitert til felles møte , hvor ny leverandører presenterte seg. Virksomhetesoverdragelse var ikke en kommunal sak ved bytte av leverandør. Det var en dialog mellom ansatte og evt. ny leverandør når bruker hadde valgt leverandør. Formannskapssak 75/15 sept Brukerstyrt personlig assistanse orientering om ny tjenestekonsesjonsperiode og valg av tilbydere. Følgende vedtak ble fattet i saken «Formannskapet ber om ny sak, hvor blant annet spørsmål reist i møte bes besvart» Kommunestyresak 85/15 november 2015 Brukerstyrt personlig assistanse (BPA), følgende vedtak ble fattet: «Saken ble tatt til orientering.» I forbindelse med behandling av sak 25/16 Økonomirapport 1.tertial 2016 for helse- og sosialetaten vedtok hovedutvalg for helse- og sosialsektoren følgende vedtak: «I forkant av administrasjonens revurdering og gjennomgang, blir det laget en egen sak om BPAordningen. I denne saken bør medlemmede i hovedutvalget få belyst hvordan man har tenkt eventuelt å redusere utgiftene til ordningen.» Foreliggende sak er et svar på dette siste vedtaket. Saksopplysninger Det har i tidligere politisk behandling vært etterlyst et bedre sammenligningsgrunnlag for å kunne vurdere tjenestenivået i Modum kommune. Den nye tabellen (vedlegg) omfatter både kommunale BPA og ordning med privat leverandør. Tabellen viser en oversikt på volum av tjenester, kostnader av praktisk bistand, driftet som BPA og Omsorgslønn i kommunene tilknyttet til Vestregion. Når Modum kommune henvendte seg til de andre kommunene ble det bedt om bruttotall. Det vil se at tallene i tabellene er uten tilskudd fra staten. Gjennomsnittet for BPA tjenester prosentandel/innbyggere er 0,07%, Kongsberg kommer høyest med 0,11% og Ringerike kommer lavest med andel på 0,04%. Modum ligger med en prosentandel på 0,09, altså noe over snittet. Kostnader for BPA/antall ordninger, er det et snitt på ,- Modum kommer høyest med kostnader på kr og Jevnaker kommer lavest med kr , i snitt pr. ordning. Gjennomsnitt for Omsorgslønn prosentandel/innbyggere er 0,20%, Øvre Eiker kommer høyest med 0,31% andel og Lier kommer lavest med 0,12%. Modum har en andel på 0,19%. Jevnaker har ikke registret inn noen tall på omsorgslønn. Det er 7 av 14 kommuner som har opplyst kostnadene på omsorgslønn, i snitt/bruker som står i parentes. I disse 7 kommunene kommer Øvre Eiker høyest med ,- og Røyken lavest med ,-. Modum bruker ,- i snitt per bruker på omsorgslønn.

5 Sak 31/16 BPA (Brukerstyrt personlig assistanse). Brukerstyrt personlig assistanse er et viktig bidrag til likeverd, likestilling og samfunnsdeltakelse for personer med nedsatt funksjonsevne og stort behov for bistand. For personer i denne situasjonen betyr BPA mye for muligheten til yrkesdeltakelse, utdanning og et aktivt og selvstendig liv. Rettighetsfestingen av BPA er begrunnet i et ønske om å sikre mennesker med stort behov for praktisk bistand en større mulighet til å ta ansvar for eget liv og egen velferd. I utgangspunktet skal bruker være arbeidsleder selv for ordningen. Er ikke bruker istand til dette, kan pårørende eller andre som kjenner bruker godt være arbeidsleder. Arbeidslederrollen får en ikke noe godtgjøring for. Praktisk bistand Tjenester som omfattes av samme lovhjemmel som praktisk bistand organisert som BPA, jf. helse- og omsorgstjenesteloven 3-2, føreste ledd, bokstav b. Kan ikke bruker selv være arbeidsleder eller sammen med en annen person være det, kan kommunen sammen med bruker være arbeidsgiver og arbeidsleder. Tjenesten må da være praktisk bistand, personlig assistent (ikke organsiert som BPA). Timer til arbeidsledelse omfattes ikke av timetallet i vedtak. Uavhengig av hvem som er arbeidsleder skal driftsmåten bidra til at personen har mulighet til studier, arbeidsdeltagelse eller andre aktiviteter som må antas til å bidra til brukers livskvalitet. Den 1. januar 2015 trådte 2-1 d i pasient- og brukerrettighetsloven om rett til brukerstyrt personlig assistanse i kraft. Rundskriv for rettighetsfesting av BPA, brukes som en veiledning i saksbehandling av lov og skjønnsmessige utmåling av praktisk bistand organisert som en BPA. Rundskrivet beskriver hvem som omfattes av denne rettigheten. Under blir noen av punktene omtalt. 2.1 Rett til tjenester etter pasient- og brukerrettighetsloven 2-1 a. En forutsetning for rett til BPA er at brukeren har rett til nødvendige helse- og omsorgstjenester fra kommunen, jf. pasient- og brukerrettighetsloven 2-1 a andre ledd. Begrepet «nødvendige helse- og omsorgstjenester» er å forstå som nødvendig hjelp med en forsvarlig standard, basert på en individuell helse- og sosialfaglig vurdering av behov. 2.3 Øvre aldersgrense for rett til BPA. Når en person fyller 67 år, er vedkommende ikke lenger omfattet av rettigheten til å ha tjenesten organisert som BPA. Departementet understreker at kommunen fortsatt må vurdere brukere som faller utenfor denne rettigheten, og kan tilby tjenesten BPA der dette vurderes som hensiktsmessig (Jfr. helse og omsorgstjenesteloven 3-8). Dette gjelder også når brukeren er over 67 år. En eventuell avvikling av BPA-ordningen når brukeren fyller 67, må varsles og planlegges i god tid, slik at overgangen til et annet tjenestetilbud skjer på en forutsigbar og forsvarlig måte for brukeren. Dersom en BPA-ordning skal kunne avvikles på dette grunnlaget, må kommunen kunne dekke brukerens behov på en forsvarlig måte gjennom andre tjenester. På vanlig måte må også selve endringen være forsvarlig. En BPA-ordning kan ikke avvikles i vedtaksperioden under henvisning til at personen har fylt 67 år, med mindre personen selv ønsker dette. Det fremgår av forarbeidene til rettighetsbestemmelsen at den ikke bør føre til en fordeling av kommunens ressurser som går på bekostning av brukere som faller utenfor rettigheten.

6 Sak 31/16 Timeantallet ved BPA skal derfor i utgangspunktet være det samme som om tjenestene ikke var organisert som BPA. Retten til BPA berører med andre ord i utgangspunktet ikke tjenestemengden til brukeren. Hvis brukerens bistandsbehov er uforutsigbart eller varierende fra uke til uke, vil det være det gjennomsnittlige timebehovet som må legges til grunn ved vurderingen av om vedkommende har rett til BPA. Dersom deler av personens bistandsbehov kan dekkes på en forsvarlig måte ved bruk av for eksempel velferdsteknologiske løsninger, kan dette tas med i vurderingen av timebehovet. Timer til administrasjon av BPA-ordningen, eller til eventuell bistand med dette, regnes ikke med ved rettighetsvurderingen. 4.4 BPA på reise oppholdsprinsippet og lovens virkeområde. Helse- og omsorgstjenesteloven slår fast at kommunen skal sørge for at alle som oppholder seg i kommunen tilbys nødvendige helse- og omsorgstjenester. Kommunen har altså et ansvar for alle som oppholder seg i kommunen, uavhengig av om de bor der eller er der i forbindelse med arbeid, studier eller feriereiser. En konsekvens av oppholdsprinsippet er at en bruker i prinsippet ikke kan ta med seg innvilgede tjenester til en annen kommune og la denne kommunen yte og finansiere tjenestene. En kommune er i utgangspunktet heller ikke forpliktet til å yte helse- og omsorgstjenester til brukere som oppholder seg i en annen kommune. Det å ta med seg tildelte tjenester organisert som BPA til utlandet reiser særskilte spørsmål bruker må avklare med assistentens arbeidsgiver. Brukers reiser til utlandet gjøres i utgangspunktet på eget ansvar. Bruker må imidlertid forsikre seg om at arbeidsgiver har tilstrekkelige forsikringsordninger for assistentene, og for øvrig vil oppfylle sitt arbeidsgiveransvar for assistentene under oppholdet i utlandet. Lengre utenlandsopphold reiser også særskilte spørsmål knyttet til forsvarlighet og kontroll av ordningen som i forkant må avklares med kommunen. Særlig bør en tenke gjennom hva man gjør dersom assistenten blir syk, eller dersom det skulle oppstå uoverensstemmelse mellom bruker og assistent. Vedlegge brev av Reiser i inn- og utland der assisten(er) bistår arbeidsleder. Vestregion Omsorgslønn Omsorgslønn er en økonomisk ytelse som kan gis til personer med særlig tyngende omsorgsarbeid, og kan ytes i stedet for eller i tillegg til andre helse-og omsorgstjenester. Omsorgsgiver har ikke rett til omsorgslønn. Kommunen står i utgangspunktet fritt til heller å tilby nødvendige helse- og omsorgstjenester direkte til pasienten/brukeren. I denne vurderingen må det legges vekt på hensynet til kontinuitet, og at den bistanden vedkommende mottar skal være verdig og forsvarlig. Videre må prinsippet om pasient- og brukermedvirkning ivaretas. Når kommunen mottar en søknad om omsorgslønn, må det derfor innhentes opplysninger om hvordan den omsorgstrengende selv ønsker at tjenestetilbudet bør innrettes. Er omsorgsmottakeren et barn, skal barnet høres i den utstrekning alder og modenhet tilsier det. Saksbehandling/tildeling av tjenester Kommunen står relativt fritt til å utforme et tjenestetilbud som dekker den enkeltes behov for nødvendige og forsvarlige tjenester. Pasienten/brukeren har imidlertid rett til å medvirke i valget mellom ulike tjenester og tiltak, og kommunen skal så langt som mulig utforme tjenestetilbudet i samarbeid med pasienten/brukeren. I denne prosessen skal det legges stor

7 Sak 31/16 vekt på hva pasienten/brukeren mener ved utforming av tjenester etter helse- og omsorgstjenesteloven 3-2 første ledd nr. 6, 3-6 og 3-8, jf. pasient- og brukerrettighetsloven 3-1. Medvirkningens form skal tilpasses den enkeltes evne til å gi og motta informasjon. Viser til vedlegg; rutiner for saksbehandling og tildeling av tjenester i Modum kommune. Konklusjon Denne gjennomgangen viser at Modum kommune ligger på gjennomsnitt når det gjelder andel mottakere av BPA i forhold til innbyggere, men at gjennomsnittelig kostnad pr. ordning er desidert høyest. Gjennomsnittelig kostnad i Modum er 2 mill kroner (bruttotall). Av de tretten kommuner vi kan sammenligne oss med her i tabellen, er det kun tre kommuner som ligger over en million, alle disse kommune har i gjennomsnitt færre ordninger enn Modum. Dette er en av flere faktorer som må legges til grunn ved revurdering av vedtak. Driftsutgiftene for omsorgslønn i 2014 var på 2,6 mill kroner. I budsjettet for 2016 er omsorgslønn lagt inn med 2,8 mill. Det er i midlertid et betydelig merforbruk, slik at prognosen ut året vil være kroner i merforbruk.

8 Hovedutvalg for helse- og sosialsektoren Arkivsaksnummer Arkivnummer Saksbehandler 16/ Tove Halvorsen Saksnr. Utvalg Møtedato 32/16 Hovedutvalg for helse- og sosialsektoren /16 ØKONOMIRAPPORT - MODUMHEIMEN JANUAR-JULI 2016 Rådmannens innstilling Økonomirapport Modumheimen januar-juli 2016 tas til orientering. Kortversjon (skriv innenfor rammen) Statusrapport for Modumheimen til og med juli Resultatet viser et mindreforbruk på kroner. Dette skyldes mottatt testamentarisk gave på 1,2 mill kroner. Det totale sykefravære hittil i år er 7,1% Saksopplysninger Økonomirapport januar juli 2016 Kommunestyret behandlet i møte sak 70/15 hvor det blant annet ble fattet følgende vedtak: «Kommunestyret ber om økonomirapportering fra Modumheimen hver annen måned, første gang i november Det rapporteres avdelingsvis og det anføres hvilke grep som er gjort på hver avdeling for å nå budsjettmål. Kommunestyret ber om en redegjørelse om hva som gjøres av personaltiltak på Modumheimen med sikte på å få ned sykefraværet. Videre rapportering må inneholde vurderinger om tiltakene gir ønsket effekt i forhold til redusert sykefravær.

9 Sak 32/16 Tun Modumheimen januar - juli 2016 Ansvar Regnskap Budsjett inkl. endring Avvik i NOK ALLE Modumheimen Avdeling Avdeling Avdeling Avdeling Nattsykepleier Demensomsorg Avdeling Husøkonom Dagsenter Furulund bofellesskap Leder botilbud MH Tun Modumheimen: Regnskapstallene for perioden januar juli 2016 viser et samlet mindreforbruk for hele Tun Modumheimen på kr i forhold til budsjett. Mottatt testamentarisk arv på ca 1,2 mill kr som er bokført Modumheimen. Det er fortsatt stort fokus på å begrense bruk av vikarer der det er mulig. Sykefravær: I fjerde kvartal 2015 hadde virksomheten et samlet fravær under 7 %. Den gode trenden fortsetter også i 1. kvartal 2016, med et samlet sykefravær for hele Tun Modumheimen (97 årsverk) på 7,15 %. Til sammenligning hadde Tun Modumheimen 11,3 % sykefravær 1. kvartal Også i 2. kvartal fortsatte den gode utviklingen med et samlet fravær for Tun Modumheimen på 7,02 %. Dette er hele 3 prosentpoeng lavere enn 2. kvartal kvartal 2. kvartal 3. kvartal 4. kvartal ,31 % 10,13 % 8,47 % 6,59 % ,15 % 7,02 % Det er fortsatt avdelingsvise forskjeller, men både avdelingene 1, 2, 3 og 5 hadde under 7 % fravær i 2. kvartal. For de som er langtidssykemeldte har avdelingslederne fulgt disse opp gjennom løpende kontakt og gjennom dialogmøter. Virksomheten bruker funksjonsvurdering for å avklare den enkeltes arbeidsevne under sykemeldingsperioden. For å forebygge sykemeldinger og for å få sykemeldte raskest mulig tilbake i jobb søkes det om tilretteleggingstilskudd fra NAV. Det avholdes også regelmessige møter med NAV ang sykefraværsoppfølging.

10 Sak 32/16 Som en ekstra ressurs på en del områder benyttes praktikanter fra NAV. Dette er personer som av ulike grunner har behov for praksis fra arbeidslivet. Sammen med lærlinger og studenter kan dette være viktige bidrag for å holde vikarkostnadene nede. Avdeling felles : Merinntekt januar juli 2016 : kr Lønn og sosiale kostnader som budsjett Merinntekten skyldes bokført testamentert gave på 1,2 mill kr. Kjøp av varer og tjenester ca kr høyere enn budsjett. Det er særlig forbruk av medisinske forbruksartikler som er vesentlig høyere enn budsjett. Følges løpende opp for å redusere overforbruk på denne posten. Farmasøytisk tilsyn ca kr lavere enn budsjett Brukerbetaling ca kr lavere enn budsjett. Avdeling : Mindreforbruk januar juli 2016 : kr Lønn og sosiale kostnader merforbruk ca kr Sykefravær 2. kvartal: 6,95 % som er en vesentlig bedring fra foregående kvartal med ca 4 prosentpoeng. Sykelønnsrefusjon ca kr høyere enn budsjett. Mindreforbruk på fastlønn drift på kroner. Mere forbruk på vikarer på ca kroner. Har hatt lærling som har dekket opp 50 % av foreldrevikariatet for sykepleier. Har hatt flere ansatte som har vært sykemeldt innenfor arbeidsgiver perioden. Lønn ekstra hjelp. Har satt inn vikar for å tilrettelegge for arbeidstakere som har vært sykemeldt eller stått i fare for å bli sykemeldt. Avdeling : Merforbruk januar juli 2016 : - kr Lønn og sosiale kostnader merforbruk ca kr Samlet vikarlønn ca kr høyere enn budsjett. Sykefravær 2. kvartal: 3,17 % Sykelønnsrefusjon ca kr lavere enn budsjett. Høyt korttidsfravær i februar. 31 egenmeldte eller legemeldt u/ 16 dager, i tillegg har det vært oppstart av flere kurs og møter som enkelte ansatte er med på i regi av Modumheimen eller Helse- og sosialetaten. Dette er Nytt blikk, nytt sykehjem - planleggingsgrupper, ABC demens, også tillitsvalgte og verneombud har deltatt i ulike møter. Utfordringer ved å sette inn nattevakter, forskyvning av ansatte for å dekke inn på natt. Dette gjaldt 9 nattevakter som var korttidsfravær. Unngår å leie inn på dagtid når dette er forsvarlig, samt korter ned på vakter så langt det er mulig. Fortsatt restriktive på innleie dag/ kveld korter ned vakter til det minimale innenfor forsvarlighet.

11 Sak 32/16 Avdeling : Merforbruk januar juli 2016 : - kr Lønn og sosial kostnader merforbruk ca kr Sykefravær 2. kvartal: 3,28 % Sykelønnsrefusjon ca kr lavere enn budsjett Merforbruk overtid og ekstrahjelp skyldes dyre løsninger i forbindelse med jul og nyttår. Mindre vikarbruk fraværet går ned. Restriktive ved innleie av vikar på dagtid. Det har vært overlappinger i forhold til vakante helgestillinger og barselpermisjon. Avdeling : Mindreforbruk januar juli 2016 : kr Lønn og sosial kostnader merforbruk ca kr Sykefravær 2. kvartal: 13,33 % Sykelønnsrefusjon ca kr høyere enn budsjett. Har et merforbruk på vikarer på kr Har hatt flere sykemeldinger 1-16 dager (arbeidsgiverperioden). Har fått mere i refusjoner enn budsjettert. Vurderer behov for vikar fortløpende. Fra februar har avdelingen hatt 9 beboere. Budsjettert 8 beboere. Medført noe ekstra kostnader på enkelte ettermiddagsvakter. Nattsykepleier : Mindreforbruk januar juli 2016 : kr Lønn og sosial kostnader mindreforbruk ca kr Sykefravær 2. kvartal: 0 % Sykelønnsrefusjon ca kr lavere enn budsjett. Har merforbruk på fastlønn grunnet en ansatt på slutten av året med videreutdanning som ikke er tatt hensyn til i budsjettet for i år. Demensomsorg : Mindreforbruk januar april 2016 : kr Lønn og sosial kostnader merforbruk ca kr Sykefravær 2. kvartal: 6,53 % Sykelønnsrefusjon som budsjett. Samlet sykefravær etter andre kvartal 3,6 %. Setter ikke inn vikar på demensteam ved fravær, men må sette inn vikar ved fravær på dagsenteret. Ny arbeidstaker med små barn gir høyere fravær enn tidligere. Fått inn mere i sykelønnsrefusjon enn budsjettert. Mottatt kr i tilskudd fra staten til drift av dagaktivitetstilbudet for hjemmeboende personer med demens. Dette er ca kr høyere enn budsjett. Avdeling : Mindreforbruk januar juli 2016 : kr Lønn og sosial kostnader merforbruk ca kr Sykefravær 1. kvartal: 5,24 % Sykelønnsrefusjon ca kr lavere enn budsjett.

12 Sak 32/16 Mindre forbruk helligdagstillegg til faste ansatte. Mange setter timene i timebank for å avspasere i løpet av året. Belastes da lønn vikar ved avspasering. Overtidsbetaling brukt mer enn budsjett grunnet fravær av sykepleiere som resulterer i dyre innleier. Lønn ved sykevikar over 16 dager brukt mindre enn budsjett. En del av disse vaktene er ikke dekket opp med vikar. Har vært noe korttidsfravær. 3 korte sykemeldinger under 16 dager, samt noe egenmeldt fravær på helgevakter. Brukt ,- mer på vikar avspasering - juleturnus. Fått ,- i tilretteleggingstilskudd - prosjekt endringskompetanse som ble gjennomført i Har hatt 2 personer utplassert fra NAV til arbeidsutprøving som gjør at avdelingen har spart vikarinnleie ved fravær. Husøkonom : Mindreforbruk januar juli 2016 : kr Lønn og sosial kostnader mindreforbruk ca kr Skyldes vakant stilling. Sykefravær 2. kvartal: 23,79 % - To ansatte i avdelingen hvorav en sykemeldt grunnet planlagt operasjon. Sykelønnsrefusjon ca kr lavere enn budsjett. Kjøp av varer som budsjett. Renholds kostnader som budsjettert. Salgsinntekter ca kr høyere enn budsjett. Dagsenter : Merforbruk januar juli 2016 : kr Lønn og sosial kostnader mindreforbruk ca kr Sykefravær 1. kvartal: 0 Diverse innkjøp ca. kr høyere enn budsjett skyldes høyere transportkostnader enn budsjettert. Brukerbetaling ca kr lavere enn budsjett. Dagsenteret var stengt i sommer. Furulund bofellesskap : Mindreforbruk januar juli 2016 : kr Lønn og sosial kostnader merforbruk ca. kr Sykefravær 1. kvartal: 14,63 % Sykelønnsrefusjon ca. kr høyere enn budsjett Kjøp av varer ca. kr lavere enn budsjett. Matvarer ligger innenfor budsjett. Salgsinntekter (mat + praktisk bistand) ca kr høyere enn budsjett. Skyldes manglende budsjettering av praktisk bistand. Har i perioden hatt 5 langtidssykemeldte, lite korttidsfravær. Neste periode forventes et mindre fravær. Ikke mulig å spare inn på vakter pga. beboernes mentale og fysiske tilstand. I mai/juni var det nødvendig med opplæring av sommervikarer + vikarer for ferie. Dette merkes på den totale summen, som tidligere har vært lavere enn budsjett.

13 Sak 32/16 Modumheimen bo-del: Mindreforbruk januar juli 2016 : kr Kjøp av varer og tjenester mindreforbruk ca kr Mye av dette skyldes periodisering av kostnadene. Konklusjon: Den testamentariske arven påvirker resultatet postivit. Det ville vært et merforbruk på ca når en ser bort i fra arven. Det har vært en positiv utvikling når det gjeldr sykefraværet. Dette er av stor betydning for å holde budsjettet.

14 Hovedutvalg for helse- og sosialsektoren Arkivsaksnummer Arkivnummer Saksbehandler 16/3163 H47 Tove Halvorsen Saksnr. Utvalg Møtedato 33/16 Hovedutvalg for helse- og sosialsektoren /16 PRIVATE BOTILTAK FOR UTVIKLINGSHEMMEDE Rådmannens innstilling Modum kommune er positive til et samarbeid om bygging og drift av privat borettslag for psykisk utviklingshemmede og andre med utviklingsforstyrrelser. Borettslag for målgruppen vil da eventuelt etableres uten personalbase, men der hver enkelt beboer har vedtak på tjenester ut fra sitt behov. Vedlegg Veileder for utviklingshemmede og deres pårørende for å etablere borettslag/sameie eller kjøpe enkeltbolig Byrådssak fra Bergen kommune pdf Kortversjon (skriv innenfor rammen) Modum kommune er positive til et samarbeid om bygging og drift av privat borettslag for psykisk utviklingshemmede og andre med utviklingsforstyrrelser. Borettslag for målgruppen vil da eventuelt etableres uten personalbase, men der hver enkelt beboer har vedtak på tjenester ut fra sitt behov.

15 Sak 33/16 Bakgrunn: Modum kommune har blitt kontaktet av pårørende til en ungdom med psykisk utviklingshemming, med forespørsel om muligheten for et samarbeid med henblikk på å bygge og eie private boliger, organisert som private borettslag. Det er spørsmål om kommunen også kan bistå noe økonomisk, som f.eks. kjøp av tomt. De pårørende har vært i kontakt med Vikersund Kurbad angående kjøp av tomt på deres område. Forespørselen gjelder unge voksne med behov for døgnbemanning. Kommunen har tidligere først og fremst ønsket å tilby målgruppen kommunale botilbud. Modum kommune har 4 kommunale bofellesskap med døgnbemanning for psykisk utviklingshemmede og andre utviklingsforstyrrelser. Saksopplysninger Modum kommune har ikke planlagt å bygge nye bofellesskap de nærmeste årene. Vi har mellom 15 og 20 ungdommer med ulike former for funksjonshemminger som fyller 18 år i løpet av de neste 5 årene. Det er pr i dag usikkert hvor mange av disse som vil søke bolig med bemanning i løpet av 5 år. Pr i dag har kommunen lite ledig kapasitet i de kommunale bofellesskapene. Prosjekter i andre kommuner Det er etablert private borettslag for mennesker med psykisk utviklingshemming i enkelte norske kommuner, eksempelvis i Oslo, Bergen og Asker. Flere andre kommuner planlegger lignende prosjekter. Selv om prosjektmodellene varierer noe i de kommunene som har etablert eller planlegger private borettslag for psykisk utviklingshemmede, er det som regel mange viktige fellestrekk. Beboerne er andelshavere i borettslaget, og får hjelp til finansiering av egen leilighet gjennom Husbankens finansielle virkemidler. Borettslagene er opprettet med eget styre av pårørende. Av vedtektene i borettslagene fremgår det at bare mennesker med psykisk utviklingshemming kan være andelshavere, og at leiligheter ikke kan selges på det åpne markedet. Beboerne får kommunale tjenester organisert som egen personalenhet med døgnbemanning. Størrelsen på borettslagene er fra 5-10 leiligheter. I tillegg til leilighetene er det i byggene etablert fellesareal for beboerne, samt personalbase for kommunale tjenesteytere. Kommunens rolle Det varierer hvor mye kommunen er involvert prosjektene. Det vanligste er at pårørende har hovedansvaret, og at kommunen bidrar med det mest nødvendige: Kartlegging av behov og tilbud av tjenester i boligene, samt samarbeid om utforming og En drift kortversjon av personalbase om hva saken ved behov handler for om, døgnbemanning. samt hva som er innstilling til Økonomisk vedtak. rådgivning og bruk av finansielle boligvirkemidler i samråd med Ca 400 tegn, inkludert mellomrom. En skal ved kun å lese denne forstå hva Husbanken. saken dreier seg om. Rådgivning etter behov i prosjektfase, eksempelvis om utforming av bygg. Tenk deg at du skal fremstille saken for en nabo eller annen som ikke er Kommunen avgjør selv hvor mye de ønsker å være involvert utover dette. I noen prosjekter innvidde i saken. Med andre ord, en Lett les-versjon. har kommunene Tenker at bidratt rammen sterkt bør ligge i prosjektfasen, fast, og at denne bl.a. gjennom i seg selv utstrakt begrenser rådgivning bruk av i forhold til jus, byggeprosess tegn og ord. og Denne valg av teksten tomt. I er et på av 405 prosjektene tegn. har kommunen gått inn som

16 Sak 33/16 andelseiere av 3 av leilighetene i borettslaget, og benytter disse som kommunale utleieboliger til målgruppen. En kommune planlegger at borettslaget bygges kommunalt, og selges til beboere i målgruppen etterpå. Under visse forutsetninger kan private borettslag for mennesker med psykisk utviklingshemming finansieres gjennom tilskudd til omsorgsboliger. Modellen innebærer betydelig kommunal styring, samt krav om kommunal tildelingsrett til boligene i 30 år. Kommunene har ansvaret for å tilby lovpålagte tjenester i boligene, noe som innebærer avsetting av ressurser til personalenhet og personalbase i bygget. Kommunene samarbeider tett med involverte familier om utforming og finansiering av basen. Som regel er det borettslaget som finansierer og eier selve basen, og kommunen inngår leieavtale om bruk. Kommunene kan også velge å finansiere og eie basen selv. Uavhengig av modell er det kommunenes ansvar å dekke personalbasens andel av borettslagets felleskostnader. Problemstillinger for involverte familier Prosjektet kan finansieres ved hjelp av Husbankens boligvirkemidler. Målgruppen er personer som vanligvis har ung uførestønad som hovedinntektskilde. Det kan gis lån fra Husbanken, samt individuelt boligtilskudd, videre tildelt fra kommunen. I tillegg bidrar bostøtte til å dekke deler av boutgiftene. De fleste beboerne vil likevel ha små økonomiske marginer, og derfor økt privatøkonomisk risiko i forbindelse med låneopptak. Leilighetene kan ikke omsettes på det åpne markedet ved utskifting av beboere. Dekning av felleskostnader ved langvarig ledig bolig kan medføre problemer for beboere med små økonomiske marginer. Problemstillinger knyttet til utskiftinger har foreløpig i liten grad vært aktuelle i de borettslagene som er bygget i Norge. Man har derfor lite erfaring på området. Viktigheten av pårørendes engasjement bemerkes av samtlige av de som har erfaring med bygging og drift av borettslag for psykisk utviklingshemmede. Det vil ofte være foreldrene som hovedsakelig bidrar. En problemstilling er om det kan forventes at beboerne også på sikt vil ha pårørende eller andre ressurspersoner som i tilstrekkelig grad kan ta ansvar for borettslaget når foreldrene en dag ikke lenger kan gjøre det. De etablerte borettslagene har foreløpig vært i drift i for kort tid til at man har støtt på problemstillinger av denne type. Det er derfor ikke gjort erfaringer knyttet til hvordan slike problemer evt. kan løses for å sikre god drift av borettslaget også etter at foreldrene er ute av bildet. Hvem bestemmer beboersammensetningen? Utgangspunktet for bygging og etablering av borettslagene er ofte at familier som kjenner hverandre går sammen om å bygge boliger for ungdommene, og rekrutterer nye beboere fra eget nettverk. Selv om kommunen er nær samarbeidspartner i prosjektet, vil den kommunale tildelingsretten som hovedregel bortfalle. Det har vært de involverte familiene som har stått for rekruttering av beboere før etablering av borettslagene, selv om det også har vært åpnet for å rekruttere fra kommunens ventelister i tillegg til egne nettverk. Ved frafall og flytting er det styret i borettslaget som tar den endelige avgjørelsen om hvem som får flytte inn i ledig bolig. I enkelte prosjekter er det inngått en avtale mellom borettslaget og kommunen om samarbeid mellom partene når det gjelder rekruttering. Denne ordningen er likevel vesentlig annerledes enn full kommunal tildelingsrett, der kommunen prioriterer etter behov.

17 Sak 33/16 Drøftinger For kommunen vil det være viktig å sørge for å tilby bolig med riktig omsorgsnivå. Utskifting av beboere uten kommunal tildelingsrett og behovsprioritering gjør dette vanskeligere. Ved innflytting i et borettslag med døgnbemanning vil personer med lavere behov for tjenester få et høyere omsorgsnivå tilknyttet boligen enn de trenger. Behovet for midler til bemanning øker sammenlignet med dersom beboerne tilbys boliger med riktig omsorgsnivå etter behov gjennom kommunal tildeling. Det kan være utfordrende for kommunen å etablere en fast døgnbemanning i et privat boligtiltak dersom det ikke gis 100 % kommunal tildelingsrett til boligene, det vil si at kommunen har enerett til å avgjøre hvem som får flytte inn i boligene, både ved etablering og ved utskifting av beboere. Kommunen kan vurdere et samarbeid om bygging av private borettslag uten personalbase for psykisk utviklingshemmede. Kommunen vil da kunne bidra med tjenester i boligene etter individuelle vedtak, på lik linje med det som tilbys i andre private boliger. Kommunen kan også vurdere å bistå med rådgivning i prosjektfasen, samt tilby økonomisk rådgivning om finansiering. Tilskuddet fra Husbanken vil avhenge av flere forhold blant annet det med personellbase. Konklusjon Modum kommune er positive til et samarbeid om bygging og drift av privat borettslag for psykisk utviklingshemmede og andre med utviklingsforstyrrelser.

18 Hovedutvalg for helse- og sosialsektoren Arkivsaksnummer Arkivnummer Saksbehandler 16/3181 G10 &65 Tove Halvorsen Saksnr. Utvalg Møtedato 34/16 Hovedutvalg for helse- og sosialsektoren /16 ERNÆRINGSARBEID I HELSETJENESTEN I MODUM Rådmannens innstilling Ernæringsarbeid i helsetjenesten i Modum tas til orientering. Vedlegg Prosjektbeskrive Mat som medisin Kortversjon (skriv innenfor rammen) Orienteringssak om ernæringsarbeid i helsetjenesten i Modum. Saken er en beskrivelse av hva som er gjort hittil og videre arbeid med ernæring. Det vil i tiden fremover bli et økt fokus på ernæring. Saksopplysninger Kostholdet påvirker allerede fra tidlig i livet helsen som voksen og eldre. Å fremme god ernæring gjennom opplysningsarbeid og tiltak rettet mot barn, unge og deres familier er sentralt for å forebygge sykdom. Fokus på ernæring er en viktig faktor i forebygging av de nye folkesykdommene: hjerte og karsykdom, kreft, kols og diabetes. Eldre, demente, enslige, funksjonshemmede, psykiatriske langtidspasienter og rusmisbrukere er målgrupper hvor ernæringsarbeid har stor betydning.

19 Sak 34/16 Barn, unge og deres familier Det er særlig viktig å bidra til at barn og unge etablerer gode kostholdsvaner. Helsestasjon i Modum samarbeider med bla skolene og Frisklivssentralen. Det er etablert ordning med Frisklivsresept som inkluderer kostholdsveiledning for familier og personer under 18 år. Det er årlig Bra mat kurs for foreldre. Gjennom prosjektet Ernæringsløft Buskerud som er forankret ved Frisklivssentralen i Modum, blir det utviklet ny informasjonsbrosjyre til foreldre. Det arrangeres årlig Bra mat kurs for ansatte i barnehager, SFO og kantiner. I 2015 deltok 40 ansatte på disse kursene. Voksne Undersøkelser viser at den voksne befolkningen i liten grad får i seg anbefalt mengde grønnsaker, fullkorn. Frisklivssentralen har siden 2005 gitt tilbud om Bra mat kurs til voksne, hvert år deltar rundt 25 personer på disse kursene. Gjennom ordningen med Frisklivsresept gis det individuell veiledning basert på de generelle kostrådene. Eldre og demente Vekttap hos eldre er et utbredt problem. Det antas at en av fem i institusjon er underernært i en eller annen grad. Det er særlig de syke, demente og de eldste eldre på institusjon som er i risikogruppen, men underernæring er også utbredt blant eldre som bor hjemme. Forebygging og behandling av underernæring, vil gi gevinster i form av færre komplikasjoner, mindre bruk av medikamenter, færre reinnleggelser og redusert liggetid i sykehus, bedre livskvalitet, fysisk funksjon og også bedre overlevelse. Etter initiativ fra Hverdagsmestringsteamet ble det i 2015 arrangert Bra mat kurs for ansatte i hjemmetjenesten. Frisklivssentralen var ansvarlig for kursene, hvor til sammen 50 ansatte deltok. Sentralkjøkkenet ønsker å samarbeide med Bama om et kost-prosjekt hvor målet er å etablere ny modell for daglig kosthold og måltidshyppighet for eldre i institusjon, med ringvirkninger til andre tjenester som hjemmetjenesten. Arbeidet skal gi brukerne bedret mattilgang. Arbeidet innebærer kurs og veiledning av pleie og kjøkkenpersonell, bruker og pårørende. Samt revisjon av menyer, nye oppskrifter og fokus på mellommåltider. Prosjektet vil være en videreutvikling av den pågående prosessen med endring i måltidsrutinene som er gjennomført på to avdelinger på Modumheimen. Målet er en varig modell som gir brukerne en bedre ernæringsmessig status og derigjennom bedret helse, livskvalitet og trivsel Det er behov for økt systematikk og kontinuitet i ernæringsarbeidet. Dette vil gi bedre helse og livskvalitet for den enkelte, i tillegg til samfunnsøkonomiske gevinster. Ernæringskompetanse blant ansatte er avgjørende. Per i dag er det en ansatt med ernæringsfaglig kompetanse i Modum kommune, hun har 40 prosent stilling ved Frisklivssentralen. Konklusjon: Det vil bli et økt fokus ernæring, dette vil også komme som en del av ny omsorgsplan.

20 Hovedutvalg for helse- og sosialsektoren Arkivsaksnummer Arkivnummer Saksbehandler 16/ Tove Halvorsen Saksnr. Utvalg Møtedato 35/16 Hovedutvalg for helse- og sosialsektoren /16 TESTAMENTARISK GAVE TIL MODUMHEIMEN Rådmannens innstilling Følgende framtidig disponering av Skalstads testamentarv vedtas: Framtidig disponering av Skalstads testamentarv skjer ved at hele kapitalen pr på kr avsettes som fond som disponeres i tråd med testamentet av hovedutvalg for helse- og sosialsektor. Ved bruk av kapitalen fremmes dette som en sak for hovedutvalg for helse- og sosialetaten. 75 % av foregående års renteavkastning disponeres av ledelsen ved Modumheimen i tråd med testamentet, mens 25 % av renteinntektene tillegges kapitalen.. Vedlegg: Kopi av testamentet Kortversjon (skriv innenfor rammen) Modumheimen har mottatt testamentarisk arv på 1,2 mill.kroner. Saken beskriver fremtidig bruk av arven.

21 Sak 35/16 Saksopplysninger Frida Skalstad døde den Hun satt i uskiftet bo etter ektemannen Anker Kornelius Skalstad, som døde den Ekteparet hadde ingen livsarvinger. Frida Skalstad etterlot seg et testament av hvor det framgår at Modumheimen skulle arve pengene for hennes eiendom og det som var igjen i banken når alt var betalt. Kopi av testamentet følger vedlagt. Knut Fure har vært oppnevnt som bobestyrer og boet er nå avsluttet. Utlodningen viser at Modumheimen sykehjem arver til sammen kr ,- Denne summen er overført kommunens konto på eget fond kalt «Skalstads testamentarv» Testamentet angir ikke særskilte ønsker fra giver hva arven skal brukes til. I andre tilsvarende testamentariske gaver har det vært et ønske om at midlene skal brukes til beboernes beste og ikke inngå i den daglige driften av sykehjemmet. Det er derfor naturlig å forstå gaven på denne måten også i dette tilfellet, og at framtidig bruk av midlene gjøres i tråd med dette.

22 Hovedutvalg for helse- og sosialsektoren Arkivsaksnummer Arkivnummer Saksbehandler 16/3144 Tove Halvorsen Saksnr. Utvalg Møtedato 36/16 Hovedutvalg for helse- og sosialsektoren /16 ORIENTERING - FRITID 123 Rådmannens innstilling Sak om Fritid 123 tas til orientering. Vedlegg Kortversjon (skriv innenfor rammen) Orienteringssak om ordningen Fritid 123 Fritid 123 er et samarbeid mellom Modum, Sigdal og Krødsherad kommune som skal bidra til at flere barn, unge og unge voksne skal oppleve meningsfull fritid sammen med andre. Dette inkluderer personer med behov for tilrettelagte tilbud. Det er jobbet over tid med en annen organisering av støttekontaktordningen. Fritid Saksopplysninger Utfordringsbilde: 40 prosent av ungdommene i Modum, Sigdal og Krødsherad deltar ikke jevnlig i organiserte fritidstilbud. Rundt 20 prosent oppgir at de er plaget av ensomhet. 20 prosent i Modum og Krødsherad driver ikke fysisk aktivitet ukentlig. For Sigdal er andelen lavere i Fritid er en viktig arena for sosial inkludering, bygging av identitet og mestring. For i Ungdata-undersøkelsen i Krødsherad 2014, Ungdata-undersøkelsen i Sigdal 2014, Ungdata-undersøkelsen i Modum 2013.

23 Sak 36/16 noen er fritid mye tid og lite innhold. Åpne og inkluderende felleskap med lav terskel for deltakelse er viktig for å fremme helse og motvirke dannelsen av subkulturer. ii Barn og unge med funksjonsnedsettelser benytter seg i mindre grad enn funksjonsfriske av fritidstilbud. Vanlige hindringer er manglende tilgjengelighet, holdninger, dårlig informasjon om tilbudene som finnes, manglende kompetanse og dårlig koordinasjon av involverte offentlige instanser. iii Støttekontaktordningen er en kommunal tjeneste som benyttes overfor brukergrupper med særlige hjelpebehov i fritid. Gjennom samvær og aktivitet skal tjenesten bidra til mestring og sosial inkludering. Det er behov for å utvikle støttekontaktordningen slik at den gir godt koordinerte, brukervennlige og ressurseffektive tjenester til brukerne, som sikrer fellesskap og sosial inkludering. Status Fritid 123: 1. Gjøre informasjon om fritidstilbud lett tilgjengelig. Det er etablert ny nettside og facebookside med oversikt over fritidstilbud i de tre kommunene. Her kan alle innbyggere enkelt få oversikt over fritidstilbud som finnes Åpne fritidstilbud for barn, unge og unge voksne som ikke deltar i organiserte tilbud Det er etablert flere åpne, gratis, ikke prestasjonsorienterte tilbud, uten oppmøteplikt og påmelding. Det er åpent tilbud i svømmehallen, ungdomsklubben, og uteaktivitet i samarbeid med frivillige lag. 3. Fra en-til-en støttekontaktordning til gruppebasert fritidskontaktordning. Det er etablert ny modell for gruppebasert fritidskontakttilbud. Gruppene settes sammen på bakgrunn av felles interesser, ønsker og alder på tvers av kommuner og virksomheter. Det er dannet Friluftsgrupper, Rødekorskorsgruppe, jentegruppe i tillegg til ukentlig åpen uteaktivitet tilrettelagt for de med spesielle behov. Det arrangeres jevnlig kurs for fritidskontaktene med aktuelle tema. Fritid 123 er forankret i Regionrådet og har mottatt tilskudd fra regionalt innovasjonsprogram for Buskerud i 2015/2016 og Skjønnsmidler fra Fylkesmann i Arbeidet er organisatorisk plassert ved Frisklivssentralen i Modum. Det er etablert styringsgruppe med brukerrepresentant og helsesjefene fra de tre kommunene. Det er vedtatt en interkommunal finansieringsplan for videreføring av Fritid123 inkludert 100 prosent prosjektlederstilling. Det søkes i tillegg aktuelle prosjektmidler. Målet er at utviklingsarbeidet fører til varige løsninger og godt koordinerte tjenester og tilbud, til innbyggernes beste. Det er etablert samarbeid med Høgskolen i Sørøst-Norge om evaluering av tiltakene. ii Säfvenbom, 2005 iii Rambøll 2008, her etter Helsedirektoratet 2015, Evaluering av prosjekter for utvikling av habiliteringstjenester til barn og unge.

24 Hovedutvalg for helse- og sosialsektoren Arkivsaksnummer Arkivnummer Saksbehandler 16/3193 Hege Fåsen Saksnr. Utvalg Møtedato 37/16 Hovedutvalg for helse- og sosialsektoren / Hovedutvalg for kultursektoren 44/16 Hovedutvalg for teknisk sektor / Hovedutvalg for undervisningssektoren / Kommunestyret 37/16 OVERSIKT OVER FOLKEHELSETILTAK I MODUM 2016 Rådmannens innstilling Oversikt over folkehelsetiltak i Modum i 2016 tas til orientering. Vedlegg Oversikt over folkehelsetiltak i Modum 2016 Kortversjon Under behandlingen av «Folkehelseoversikt 2016» i kommunestyremøtet (Ksak 30/16) ble det etterspurt en nærmere oversikt over hvilke løpende folkehelsetiltak/prosjekter kommunen har. Vedlagte oversikt viser at det skjer veldig mye innenfor dette området. Bakgrunn Folkehelsearbeidet i Modum er forankret på overordnet politisk og administrativt nivå. I kommuneplanen er folkehelse og levekår løftet fram som et av kommunens fire hovedsatsningsområder. Arbeidet med folkehelse er nedfelt i alle sektorer med egne mål og strategier. Tiltakene og prosjektene i vedlagte oversikt er begrunnet i sektorenes mål og strategier.

25 Sak 37/16 Modum kommune har hatt folkehelsekoordinator og tverrsektoriell folkehelsegruppe siden Folkehelsekoordinator er organisatorisk plassert i rådmannens stab og leder den tverrsektorielle folkehelsegruppa hvor alle kommunens etater er representert. Kommunens ulike tiltak og prosjekter er tema på møtene i den tverrsektorielle folkehelsegruppa. Folkehelsegruppa gir innspill til kommuneplanarbeidet og deltar aktivt i kommunens helhetlige folkehelsearbeid. Saksopplysninger Det kan være grunn til å nevne at flere av kommunens virksomheter i stor grad driver med folkehelsearbeid i sin ordinære drift. Eksempler her er Frisklivssentralen, Tun rehabilitering Frydenberg, Mestringsteamet (bestående av hverdagsmestring, Geithusberga og aktivitetssenteret), Helsestasjonen og Ergo/fysio avdelingen. Vedlagte oversikt konsentrerer seg derfor i hovedsak om tidsbegrensede tiltak, tiltak med ekstern finansiering, tiltak hvor det er samarbeid mellom flere instanser og utviklings- og forskningsprosjekter. Konklusjon Oversikt over folkehelsetiltak i Modum 2016 tas til orientering.

26 Sak 37/16