Tertialrapport 2 / 2011.

Transkript

1 Side 1 - Rådmannen Vår ref: /1641 Dato: Tertialrapport 2 /. Innhald: Side 1. Rådmannen sine kommentarar 2 2. Økonomisk utvikling i kommunen Driftsinntekter Driftsutgifter Investeringsrekneskap 4 3. Økonomisk utvikling i verksemdene Skulane Barnehagane Sonene Tiltak og tenester barn og unge Tiltak og rådgjeving vaksne NAV Helse og rehabilitering Samfunnsutvikling Tekniske tenester Kultur og fritid Fellestenester Politikk Konklusjon 7 4. Tenesteproduksjon og utvalde KOSTRA-tal Brukarar og tilsette Nærvær Arbeidsmiljø- og trivselsvurdering Kvalitet, standard og omfang på dei kommunale tenestene Utvalde KOSTRA-tal 9 5. Samfunnsutvikling Folketalsutvikling Sysselsetjing Næringsutvikling Samferdsle og trafikksikring Planlegging Andre tiltak og hendingar 15

2 Side 2 1. Rådmannen sine kommentarar. I tråd med vedteke årshjul skal rådmannen gjennom årsmelding, rekneskap, revidert budsjett og tertialrapportar orientere kommunestyret om utviklinga i kommunen. I tillegg skal formannskapet på kvart møte orienterast om den økonomiske stoda. I tertialrapport 1/ såg ein som tidlegare først og fremst på den økonomiske utviklinga etter fire månader. Rapporten såg også litt på tilhøve rundt brukarane og dei tilsette, på ein del utvalde KOSTRA-tal frå mars, og litt på viktige samfunnstrekk så langt i året. I tertialrapport 2/ blir det sett nærare på den økonomiske utviklinga etter åtte månader. Det blir vidare sett på nye KOSTRA-tal frå 15. juni. I tillegg blir det sett på ein del utviklingstrekk knytt til demografi, sysselsetjing, næringsutvikling og samferdsle. Dette er utviklingstrekk som kan få konsekvensar for Kvinnherad, og som det er viktig at ein tek omsyn til i politiske prioriteringar. 2. Økonomisk utvikling i kommunen. 2.1 Driftsinntekter. Driftsinntekter etter åtte månader. Rammeoverfør Skjønsmidlar Distriktstilskot Inntektsutjamn Skatt Statleg tiltaksp Frie inntekter MVA investering MVA drift Eigedomsskatt Utb. Kvinn.energi Utb. Bufferfond Utb. kraftfond Konsesjonsavgift Konsesjonstraum Andre innt. /utg Andre inntekter Renteinntekter Dekk. VA-invest Komp.tilsk. Husb Fomidlingslån Næringslivslån Avdrag kom. lån Renter kom. lån Renter og avdrag Pensjon Bundne fond MVA til invest Finans. invest Næringsfond Vedlikeh.fond Bruk over-/under Bundne innt/utg Sum til disp Overskot Sum til drift

3 Side 3 Frie inntekter i revidert budsjett for er i tråd med staten sitt anslag i revidert statsbudsjett. I følgje fylkesmannen er kanskje dette 5,0 mill. kr for høgt. Så langt ser det ut til at fylkesmannen kan få rett. Spesielt skatteinntektene er låge, og auken i rammetilskotet er ikkje så stor som rekna med. Her kan sein rekneskapsføring vere noko av forklaringa, så framleis kan det vere von om at dei frie inntektene vil nærme seg opp mot summen i revidert budsjett. Eigedomsskatten ser så langt ut til å ende på rundt 70,0 mill. kr, noko som er 2,0 mill. kr mindre enn budsjettert. Dette kan finansierast med MVA-kompensasjon drift som så langt ser ut til å bli 2,0 mill. kr høgare enn budsjettert. Kraftfondet varierer i verdi frå dag til dag, og så langt ser det ut til at det budsjetterte overskotet på 32,0 mill. kr vil ende med eit tilsvarande underskot. Også resten av andre inntekter ser ut til å bli noko lågare enn rekna med. Summen av andre inntekter kan dermed rakt bli 65,0 mill. kr lågare enn det vedteke budsjett legg opp til. Utgiftene til renter og avdrag ser så langt ut til å bli noko høgare enn det budsjettet legg opp til. Også rekneskapstala for tyder på at dei samla kapitalutgiftene er budsjettert for lågt. Innbetalt pensjonspremie har dei siste åra blitt større enn endeleg pensjonskostnad utrekna ved utgangen av året. I årsrekneskapen kjem dette fram som ei inntekt, som så blir utgiftsført i dei neste 15 åra. Også i er det budsjettert med ei inntekt, men så langt er det usikkert om dette fullt ut vil slå til. Bortfall av inntekter frå kraftfondet vil føre til at utgiftene til næringsfond, vedlikehaldsfond og eigenfinansiering investeringar fell bort. Det betyr 32,0 mill. kr i lågare utgifter. Samla tyder alt dette på at kommunen sine inntekter kan bli rundt 35,0 mill. kr lågare enn det som er vedteke. Dette kan raskt betre seg dersom verdien på kraftfondet aukar, men så langt ser det dessverre ut til at verdien vil gå ytterlegare ned. 2.2 Driftsutgifter. Driftsresultat etter åtte månader. Lønsutgifter Andre utg Inntekter Sum driftsutg I motsetning til i fjor ser lønsutgiftene i år etter åtte månader ut til å bli høgare enn budsjettert. Andre utgifter er noko lågare medan inntektene er mykje lågare enn på same tid i fjor. Dette tyder på at skilnaden mellom inntekter og andre utgifter kan nærme seg 40,0 mill. kr, og i så fall vil dette føre til overskriding av driftsbudsjettet. Resultatet er i tråd med det som vart varsla i tertialrapport nr. 1 og i saka om revidert budsjett. Slår det til vil sum driftsutgifter truleg bli høgare enn 710,0 mill. kr. Med 35,0 mill. kr i inntektstap vil kommunen i så fall kunne ende ut med eit underskot som er på nivå med overskotet i fjor.

4 Side Investeringsrekneskap. Investeringar etter halve budsjettåret. Prosjekt Revidert budsjett. Forbruk pr Unytta pr Programvare IT Skilting vegnamn og ardressetildeling / digitale kart Marknadsføring Kvinnherad Partnerskap Kystkultursenter/Kultur og fritid Kulturskulesenter Husnes Tilskot frå næringslivet til kulturskulesenter HMT / Enøk / Inneklima Ombygging kommunale bygg Lågterskeltilbod rusavhengige Tilskot lågterskeltilbod rusavhengige Utbygging Rosendalstunet Bufellesskap psykisk utviklingshemma Tilskot bufellesskap psykisk utviklingshemma Grunnkjøp Kommunale vegar og kaier Industriområder og næringsareal Opsangervegen Folgefonntunnelen Etterarbeid utbyggingsområde Planlegging Sandviklia industriområde Klima- og miljøplan Parkeringsplass Valen oppvekstsenter Husnes sentrum Brannstasjon Rosendal Plan Fjelbergsambandet Biobrenselanlegg Busslomme Ljosnes / Røsslandslia Grunnkjøp til utviding av Rosendalstunet Oppstart rehab. Rosendal ungdomsskule Fullfinansiering Sætre skule Innkjøp brannvernutstyr Omsorgsbustader Kunstgrasbane Rosendal Undarheim skule Plan ombygging Herøysund kompetansesenter Skiltplan Investering rundt nasjonalparken Reguleringsplan Husnes sentrum Kjøp ved Sunde oppvekstsenter Asfaltering Veglys langs beinaviksvegen og Prestnesvegen Nødvendig utbetring gamal del Husnestunet Planlegging ny kal Varaldsøy Plan for trafikksikring Sandvoll Forprosjekt Folgefonnsenteret Tak Hatlestrand skule forskottering forsikringsoppgjer Symjehall Undarheim skule Halsnøytunet rehabilitering gamal fasade Valen skule nytt tak Reparering skader på Sjøstova Borgundøy Utbetring leikeplassar Bringedalsbygda oppvekstsenter nytt kjøkken etc Fiber mellom kommunale institusjonar Plan for området ved sjukeheimen og skulane på Husnes Undarheim barnehage Kvadraten Solbakkenprosjektet Rådhuset møterom Pensjonateigedomen Digital kino Trafikksikringsplan Sum lån med renter og avdrag

5 Side 5 Prosjekt Revidert budsjett Forbruk pr Unytta pr Forskottering Sandvoll sentrum Forskottering Tofte Ranavik Forskottering Løfallstrand Austrepollen Refusjon forskottering Neslia - Seimsfoss Sum avdragsfrie lån med renter Vassverk generelt / rullering hovudplan VA Vassbehandlingsanlegg Rosendal / Omvikdalen Hovudvassleidning Varaldsøy Ny VA-leidning i Opsangervegen Omlegging VA-leidning Uskedalen / Husnes sentrum Ølve vassverk Auka kapasitet Husnes vassverk Kloakk Seimsfoss / Omvikdalen Diverse tiltak på leidningsnettet Næringslivsforskottering Tofte Ranavik Etableringslån Sum sjølvfinansierte lån Sum investeringsutgifter Sal av areal og andre eigedomar Refusjon STUI-midlar MVA-investering Utbytte frå kraftfondet Bruk av unytta lånemidlar Netto lånebehov Avdrag på gamle lån Avdrag på nye lån Sum endring lån Etter halve budsjettåret er det framleis mange investeringsoppgåver som ikkje er blitt avslutta. Mange prosjekt er likevel starta opp, og etter kvart vil truleg det meste av løyvingane vere brukte. Dette så sant ein ikkje no innfører investeringsstopp. Av dei største investeringane er arbeidet med skulen på Halsnøy i ferd med å bli avslutta, arbeidet med kulturskulesenteret på Husnes er starta opp, arbeidet med ny ungdomsskule i Rosendal nærmar seg oppstart og planlegginga av utvida Rosendalstun er godt i gang. Bufellesskap psykisk utviklingshemma er teke i bruk medan lågterskeltilbod rusavhengige er i ferd med å starte opp. Arbeidet med sømjehallen ved Hatlestrand skule er godt i gang. Det same gjeld symjehallen ved Undarheim skule. I Rosendal er planlegginga av brannstasjon godt i gang. Også arbeidet med Omvikdalen vassverk og reinseanlegg i Muradalen nærmar seg ferdigstilling. Det same gjere kloakkanlegga i Omvikdalen og på Seimsfoss. Forskotteringsprosjekta på Halsnøy og i Mauranger nærmar seg ferdigstilling, medan arbeidet på Sandvoll er i ferd med å starte opp. Ein del investeringsprosjekt er ikkje med i revidert budsjett, ein del har så langt kome ut med noko større utgifter enn budsjettert, medan andre har kome ut med større inntekter. Dette vil bli nærmare omtalt ved utgangen av året. For om mogeleg å redusere dei økonomiske vanskane kommunen ser ut til å vere på full fart inn i, kan det vere ein tanke å vente med å starte opp nye investeringsprosjekt til den økonomiske stoda er meir avklart.

6 Side 6 3. Økonomisk utvikling i verksemdene. 3.1 Skulane Lønsutgifter Andre utgifter Inntekter Sum driftsutgift Skulane ser så langt ut til å få ei overskriding om lag på same nivå som i fjor. 3.2 Barnehagane. Lønsutgifter Andre utgifter Inntekter Sum driftsutgift Barnehagane ser så langt ut til å kunne få ei mindre overskriding. 3.3 Sonene. Lønsutgifter Andre utgifter Inntekter Sum driftsutgift Rosendalssona og spesielt Husnessona går mot overskriding. Truleg balanse for dei andre sonene. 3.4 Tiltak og tenester barn og unge. Lønsutgifter Andre utgifter Inntekter Sum driftsutgift Tiltak og tenester barn og unge ser så langt ut til å makte å gå i balanse. 3.5 Tiltak og rådgjeving vaksne. Lønsutgifter Andre utgifter Inntekter Sum driftsutgift Tiltak og rådgjeving vaksne ser på grunn av låge inntekter så langt ut til å gå mot overskriding. 3.6 NAV. Lønsutgifter Andre utgifter Inntekter Sum driftsutgift NAV ser så langt ut til å makte å gå i balanse. 3.7 Helse og rehabilitering. Lønsutgifter Andre utgifter Inntekter Sum driftsutgift Helse og rehabilitering ser så langt ut til å gå i balanse.

7 Side Samfunnsutvikling. Lønsutgifter Andre utgifter Inntekter Sum driftsutgift Samfunnsutvikling ser så langt ut til å gå i balanse. 3.9 Tekniske tenester. Lønsutgifter Andre utgifter Inntekter Sum driftsutgift Tekniske tenester ser så langt ut til å gå i balanse Kultur og fritid. Lønsutgifter Andre utgifter Inntekter Sum driftsutgift Kultur og fritid ser så langt ut til å gå i balanse Fellestenester. Lønsutgifter Andre utgifter Inntekter Sum driftsutgift Fellestenester ser så langt ut til å gå mot mindre overskriding Politikk. Lønsutgifter Andre utgifter Inntekter Sum driftsutgift Politikk ser så langt ut til å gå mot overskriding Konklusjon. Grunna høge tillegg ser det etter åtte månader ut til å bli overskriding på løn. I tillegg ser det ut til å bli større overskriding av andre utgifter enn det som blir kompensert av verksemdene sine auka driftsinntekter. Resultatet kan lett bli overskridingar på mellom 5,0 og 10,0 mill. kr. Med svikt i inntektene på rundt 35,0 mill. kr kan konsekvensen bli ei samla overskriding på mellom 40,0 og 45,0 mill. kr. Med ytterlegare verdifall i kraftfondet kan underskotet lett runde 50,0 mill. kr. Kommunen står dermed i fare for å få eit av sine dårlegaste økonomiske resultat gjennom tidene. Auke i verdien på kraftfondet fram mot nyttår kan raskt endre dette, men så langt ser det ut til å gå andre vegen. Verksemdene er blitt orientert om stoda, og er blitt oppmoda om å kome med forslag til tiltak som kan redusere driftsutgiftene resten av året. Dersom det blir gjort vedtak om det, vil rådmannen omgåande fremje sak med forslag til tiltak for å redusere så vel driftsutgiftene som investeringsutgiftene fram mot nyttår.

8 Side 8 4. Tenesteproduksjon og utvalde KOSTRA-tal. 4.1 Brukarar og tilsette. Dei tilbakemeldingar ein får tyder med få unntak på at dei fleste er godt tilfreds med kommunen sitt tenestetilbod. Ein del hovudtillitsvalde er rykande usamde i dette og meiner nedskjeringane spesielt innan skule og pleie og omsorg dei siste åra har ført til dramatisk reduksjon i kvaliteten og omfanget på tenesteproduksjonen. I følgje utdanningsforbundet driv kommunen i dag ulovleg. KOSTRA-tal viser at skulane og pleie og omsorg har ein ressursbruk som ligg langt over det økonomisk forsvarlege. For å makte å saldere budsjetta i åra som kjem, må difor ressursbruken tilpassast meir nivået til andre kommunar. Skal ein makte dette utan for store konsekvensar for brukarane, må også dei tillitsvalde bidra aktivt. I tråd med tidlegare vedtak blir det framleis praktisert ein streng tilsetjingspraksis. Difor blir det i svært liten grad oppretta nye stillingar som ikkje er spesielt omtalt i budsjettvedtaket. Alle tilsetjingar blir godkjent av administrasjonsutvalet. For tida slit Kvinnherad til liks med mange andre kommunar med å få tilsett nok kvalifiserte lærarar. Ein del andre grupper er og vanskelege å få rekruttert. Spesielt gjeld dette ingeniørar. 4.2 Nærvær. Sjukefråværet har store sesongmessige variasjonar og det er difor rettast å samanlikne same tidsrom frå år til år. Tal for dei seks første månadane i år ligg no føre, og kan dermed samanliknast med tal frå tilsvarande periode i fjor og året før. Som ein ser er det ein liten auke frå i fjor til i år. Alle verksemdene er pålagde å arbeide aktivt for å få ned sjukefråværet. Verksemdene set fokus spesielt på tidlege samtaler kring arbeidsmiljø og sjukefråvær, og ved å følgje opp dei sjukemelde freistar ein å kartlegge og leggje til rette for å auke nærværet. Til tross for dette kan ein også i Kvinnherad registrere ein auke i fråværet dei første tre månadane av året. Legemeldt og eigenmeldt sjukefråvær. År ,8 % 8,8 % 9,4 % 10,2 % 8,3 % 9,4 % 9,6 % 8,6 % 9,1 % 10,1 % 8,5 % 9,3 % 4.3 Arbeidsmiljø- og trivselsvurdering. Med utgangspunkt i tilbakemeldingar frå medarbeidarsamtaler og signerte arbeidsmiljø- og trivselsvurderingar er tiltak blitt sett i verk for å betre arbeidsmiljøet på dei ulike arbeidsplassane. Som eit resultat av dette har den fylkeskommunale arbeidsmiljøprisen hamna i Kvinnherad to gonger dei fem siste åra. Grunna påstand om at rett bilde ikkje kom fram i signerte arbeidsmiljø- og trivselsvurderingar, vedtok administrasjonsutvalet å gjennomføre anonym undersøking. Som i dei tidlegare signerte undersøkingane vart resultatet godt samanlikna med andre kommunar, men dessverre var det denne gongen svært få som deltok. Årsaka til dette er i følgje ein del hovudtillitsvalde at tidlegare rapporterte tilhøve ikkje er blitt retta opp, og at dei tilsette dermed er blitt lei av å delta i slike undersøkingar. Dette hevdar dei sjølv om stadig fleire deltok i dei signerte undersøkingane.

9 Side Kvalitet, standard og omfang på dei kommunale tenestene. Eit mål på det kommunale tenestetilbodet er den statlege levekårsinndeksen. Sist den vart lagt fram kom Kvinnherad ut som nr. 71 av dei 430 kommunane i landet. Mange på uføretrygd og eit heller lågt utdanningsnivå var årsakene til at Kvinnherad ikkje vart rangert endå høgare. Eit anna mål er staten sine tilsyn med kommunane. I Kvinnherad er det dei siste åra blitt gjennomført tilsyn med færre avvik og merknader enn det som er vanleg Utvalde KOSTRA-tal. Reviderte KOSTRA-tal pr Kvinnherad Kvinnherad Gr. 11 Hordaland Landet Frie inntekter i kr. pr. innb. (skatt og rammetilsk.) Andre driftsinntekter i kroner pr. innbyggjar Driftsinntekter i kroner pr. innbyggjar Driftsurgifter pleie og omsorg i kr pr. innbyggjar Driftsutgifter skulane i kroner pr. innbyggjar Driftsutgifter barnehagane i kroner pr. innbyggjar Driftsutgifter næring i kr. pr. innb. (konsesj.kraft) Driftsutgifter resten av kommunen i kr. pr. innb Driftsutgifter i kroner pr. innbyggjar Brutto driftsresultat i kroner pr. innbyggjar Brutto driftsresultat i % av brutto driftsinntekter 1,4 2,9 2,2-0,3 1,1 Finansinntekter i kroner pr. innbyggjar Finansutgifter i kroner pr. innbyggjar Eksterne finanstransaksjonar i kr pr. innbyggjar Motpost avskriving i kroner pr. innbyggjar Netto driftsresultat i kroner pr. innbyggjar Netto driftsresultat i % av brutto driftsinntekt 6,4 4,6 2,2 1,6 2,1 Bruk av avsetjingar i kroner pr. innbyggjar Avsetjingar i kroner pr. innbyggjar Interne finanstransaksjonar i kroner pr. innbyggjar sresultat i kroner pr. innbyggjar Netto drift pleie og omsorg i kroner pr. innbyggjar Netto drift skulane i kroner pr. innbyggjar Netto drift barnehagane i kroner pr. innbyggjar Netto drift administrasjon og styring i kr pr. innb Netto drift helsetenester i kroner pr. innbyggjar Netto drift sosialtenesta i kroner pr. innbyggjar Netto drift barnevernet i kroner pr. innbyggjar Netto drift næring i kroner pr. innb. (kons.kraft) Netto drift resten av kommunen i kr pr. innbyggjar Netto drift kommunen samla i kroner pr. innb Løn pleie og omsorg i kroner pr. innbyggjar Løn skulane i kroner pr. innbyggjar Løn barnehagane i kroner pr. innbyggjar Løn administrasjon og styring i kr. pr. innbyggjar Løn helsetenester i kroner pr. innbyggjar Løn sosialtenesta i kroner pr. innbyggjar Løn barnevernet i kroner pr. innbyggjar Løn næring i kroner pr. innbyggjar Løn resten av kommunen i kroner pr. innbyggjar Løn kommunen samla i kroner pr. innbyggjar Korrigert brutto drift i kr pr. institusjonsplass PLO Korr. brutto drift i kr pr. mottakar heimetenester Korr. brutto drift i kroner pr. elev i grunnskulen Årsgebyr vatn, avløp, renovasjon og feiing i kroner Brutto driftsutgifter i kroner pr. km veg Sakshandsamingsgebyr private reguleringsplanar Saksgebyr for oppføring av einebustad Netto lånegjeld i kroner pr. innbyggjar Langsiktig gjeld i kroner pr. innbyggjar

10 Side 10 Retta KOSTRA-tal for ligg no føre, og der ser ein at kommunen fikk eit netto driftsresultat på 4,6 % mot 2,1 % for snittet av kommunane. Sjølv om overskotet var større året før, er dette eit av dei beste driftsresultat kommunen nokon gong har oppnådd. Tala viser vidare at kommunen sine frie inntekter er 9,4 % høgare enn landssnittet. Dette utgjere 3 375,- kr pr. innbyggjar, eller samla 44,7 mill. kr. Årsaka er at staten vurderer Kvinnherad som ei tungdriven kommune som treng meir midlar enn snittet til drift av dei ulike tenesteområda. Kvart år har kommunane også salsinntekter, leigeinntekter, inntekter som betaling for ytingar og tenester, overføringar frå andre og ulike ekstrainntekter. Kvinnherad hadde i fjor høge inntekter frå eigedomsskatt og konsesjonskraft, og difor låg andre inntekter 30,0 % over kommunesnittet. Kvinnherad sine samla driftsinntekter låg dermed ,- kr pr. innbyggjar eller 144,9 mill. kr over snittet for kommunane i landet. Ser ein bort frå dei ekstra høge inntektene frå staten som kommunen treng til tenesteproduksjon, samt ser bort frå næring (kjøp og sal av konsesjonskraft), så hadde kommunen likevel 3 955,- kr pr. innbyggjar eller 52,4 mill. kr meir enn snittet som fritt kunne nyttast til samfunnsutvikling eller ekstra standard og omfang på tenesteproduksjonen. Store inntekter kan lett føre til store utgifter og i var dei samla driftsutgiftene 126,1 mill. kr høgare enn kommunesnittet. Ser ein bort frå næring (kjøp og sal av konsesjonskraft) og tek ein omsyn til dei høgare driftskostnadane staten meiner kommunen må ha, var utgiftene 4,0 mill. kr høgare enn snittet. Sjølv om ti stillingar vart overført til administrasjon og leiing låg driftsutgiftene til pleie og omsorg 54,4 mill. kr over snittet av kommunane. Dette var 34,8 mill. kr høgare enn kva staten meinte var nødvendig. Samtidig låg driftsutgiftene til skulane 40,9 mill. kr over snittet. I høv til staten sine berekningar var dette 24,8 mill. kr for høgt. Samla låg skulane og pleie og omsorg etter dette heile 59,6 mill. kr over staten sine berekningar. For å finansiere dette måtte utgiftene til resten av sektorane i kommunen setjast 11,1 mill. kr lågare enn snittet for dei andre kommunane. I følgje staten sine berekningar skulle utgiftene lege 9,4 % over snittet, og dermed vart innsparinga på 55,6 mill. kr. Saman med 4,0 mill. kr i høgare driftsutgifter enn snittet, var dette nok til å finansiere overforbruket til dei to største sektorane. I var kommunen sine finansinntekter 28,0 mill. kr høgare enn kommunesnittet. Årsaka var høg avkastning på kraftfondet. Finansutgiftene vart 24,3 mill. kr høgare enn snittet, og årsaka til dette var den høge lånegjelda til kommunen. Tala viser klart kva vanskar kommunen kan få i tida som kjem med fare for reduserte inntekter, stigande rente, aukande avdrag og vekst i drifta. Tek ein omsyn til avskriving og avsetjingar, enda Kvinnherad sitt rekneskapsresultat i fjor med 37,1 mill. kr over snittet for kommunane i landet. Med stor og aukande lånegjeld og høge driftsutgifter til dei to tunge sektorane er det fare for at det kan bli lenge til kommunen på ny oppnår eit slikt resultat. Dette så sant ikkje inntektene aukar meir enn forventa i åra som kjem. Netto driftsutgifter stadfester at kommunen har ei høg drift, og at dette først og fremst skuldast dei tunge sektorane. Samla netto drift låg siste året 77,6 mill. kr over snittet for landet. Ser ein bort frå næring (kjøp og sal av konsesjonskraft) aukar skilnaden til 101,9 mill. kr.

11 Side 11 Netto drift til pleie og omsorg låg 54,4 mill. kr over snittet, medan skulane låg 43,6 mill. kr over og barnehagane 5,3 mill. kr over. Resten av kommunen låg 1,4 mill. kr under snittet for kommunane i netto drift. Dette stadfester at sjølv om kommunen er tungdriven og har høge inntekter, så nyttar ein mindre enn samanliknbare kommunar på alle områder med unntak av dei tunge sektorane. Dei høge driftsutgiftene til dei tunge sektorane skuldast først og fremst mange tilsette og store lønskostnader. Samla løn låg i fjor heile 140,0 mill. kr over snittet for alle kommunane i landet. Pleie og omsorg hadde åleine 62,0 mill. kr høgare lønsutgifter enn snittet av kommunane. Også i høve til kommunane i gruppe 11 låg ein 16,2 mill. kr over. Årsaka var fleire tilsette pr. brukar. Korrigerte brutto driftsutgifter pr. institusjonsplass låg 23,3 % over snittet, og korrigerte brutto driftsutgifter pr. mottakar av heimetenester låg 27,1 % over. Skulane hadde lønsutgifter som låg 48,0 mill. kr over snittet. Årsaka var mange skular og små elevgrupper. Korrigerte brutto driftsutgifter pr. elev i grunnskulen låg då også 20,8 % over kommunesnittet. Barnehagane hadde lønskostnader som låg 17,1 mill. kr over snittet. Årsaka var få private og mange små kommunale barnehagar med heller få barn pr. tilsett. Resten av kommunen hadde lønsutgifter som låg 12,9 mill. kr over snittet. Dette er høgt når ein samanliknar med dei låge brutto og netto driftsutgiftene, og dermed stadfester dette at kommunen nyttar mykje på løn og lite på andre driftsutgifter. Sjølv om lønsutgiftene er høge, er dei fleste gebyra til kommunen heller låge. Dermed er det rimelegare å etablere seg og å bu i Kvinnherad enn i dei fleste andre kommunar. Lånegjelda til kommunen er i endelege KOSTRA-tala justert ned grunna unytta lånemidlar. Likevel ligg ein 82,6 % over kommunesnittet. Også i høve til samanliknbare kommunar i gruppe 11 ligg ein 33,2 % over. Demografiske endringar vil om få år auke behovet for kommunale tenester, og difor må det no vurderast grundig å setje i verk tiltak som kan redusere den høge lånegjelda. Lånegjeld og renter må betalast og her kan ikkje kommunen basere seg på ekstra hjelp frå staten eller andre. Store fondsmidlar kan sjølvsagt vere ei trøyst i dag. Men med svingande børs, alt for høge driftsutgifter og veksande kapitalkostnader kan fondsmidlane raskt forvitre. Store investeringsprosjekt er alt under planlegging. Mange av dei vil i tillegg til kapitalkostnadane føre til kraftig auke i driftsutgiftene, og dermed vil stigande rente og krav om større årlege avdrag gjere dei økonomiske vanskane ekstra store. Når det i tillegg om få år er fare for kraftig reduksjon i inntektene frå kraftsektoren, må problema med høg drift og aukande lånegjeld takast på alvor. Dei to siste åra har kommunen hatt rekordstore overskot. Med store lånefinansierte investeringar hadde ein likevel begge åra større utgifter enn inntekter. I år tyder alt på at det vil ende med eit driftsunderskot. Samtidig viser godkjent økonomiplan at budsjettsaldering dei komande åra vil krevje kraftig reduksjon i driftsutgiftene, og då spesielt driftsutgiftene til pleie og omsorg. Når ein likevel planlegg høge investeringar, kan budsjettvanskane på litt sikt nærast bli uoverkommelege.

12 Side Samfunnsutvikling. 5.1 Folketalsutvikling. Endringa i folketalet dei siste åra Første kvartal Folketal Fødslar Dødsfall Innflytting frå utlandet Utflytting til utlandet Innflytting frå rest av landet Utflytting til rest av landet Folketal (30.06.) Eit stabilt folketal har dei siste åra gått litt ned for så på ny å gå litt opp. Så langt i ser det ut til å gå mot liten nedgang. Ei viktig årsak til dette er negativt fødselsoverskot. Talet på fødslar er stadig på veg ned, medan talet på dødsfall er på veg opp. Endring i folketalssamansetjinga. Alders-gruppe 1986 registrert registrert Endring 0-19 år år år og over Sum folketal Samtidig som folketalet held seg stabilt skjer det store endringar i samansetjinga. Talet på barn og unge går ned. Det same gjere gruppa unge vaksne. Samtidig aukar talet på eldre. Dermed aukar også snittalderen i kommunen. Utviklinga går litt raskare i Kvinnherad enn i landet samla. For 25 år sidan hadde kommunen ei heller ung befolkning, og årsaka var stor innflytting spesielt i åra etter at Søral vart etablert. SDei siste 25 åra har mellom anna aukande utdanningsnivå ført til at mange unge har flytta ut. Ved inngangen til var snittalderen i kommunen dermed auka til 39,5 år. For landet samla var den 38,6 år medan den for Hordaland var 37,8 år. Då unge flyttar meir enn eldre har regionar med størst utflytting den høgaste snittalder på innbyggjarane, medan regionar med størst innflytting har den lågaste. I Hardanger ligg snittalderen på 42,0 år, medan den i Øygarden og Sotra er nede i 35,3 år. 5.2 Sysselsetjing. Sysselsette personar etter næring busett i kommunen. Næring Primærnæringane (landbruk og fiske) Sekundærnæringane (industri, bygg / anlegg) Tenesteytande næringar Offentleg forvaltning og tenesteyting Sum sysselsette som bur i kommunen I primærnæringane har talet på arbeidsplassar gått ned i alle år etter krigen. Sjølv med vekst i havbruksnæringa har nedgangen halde fram også dei siste tiåra. Truleg vil nedgangen halde fram, men det er å vone at eit auka fokus på miljø og kortreist mat kan redusere nedgangen.

13 Side 13 Sekundærnæringane gjekk frå 1980 til 2000 ein god del ned. I åra etter har ein hatt ny oppgang, men med nedgang dei siste to åra er ein attende til stoda i Ei viktig årsak til nedgangen no er problema til Søral etter den internasjonale finanskrisa. Ekspertar er likevel sikre på at Noreg om få år vil vere eit av dei mest gunstige landa for kraftkrevjande industri, og årsaka vil vere forventa kraftig fall i energikostnadane. Faren for nedlegging av aluminiumsindustrien i Kvinnherad kan dermed raskt bli endra til planar om utviding og dermed auka sysselsetjing. Dei tenesteytande næringane har auka kraftig, og auken har halde fram også siste året. Dette er ei viktig årsak til at folketalet har halde seg stabilt dei siste åra. Med vidare sentrumsutvikling kan det bli mogeleg med ytterlegare vekst. Den offentlege sysselsetjinga har auka kraftig i alle år etter krigen, men dei siste åra har veksten stansa opp. Årsaka er nedgang i talet på statlege arbeidsplassar og mindre auke i kommunale. Sjølv med nedgang i det samla talet på arbeidsplassar dei to siste åra er det god von om ny vekst i åra som kjem. Når det samtidig ser ut til å gå mot nedgang i talet på yrkesaktive, vil det bli viktig å leggje til rette for auka pendling inn til kommunen. Pendling til og frå kommunen. Sysselsette Endr Sysselsette som bur i kommunen Sysselsette som pendlar inn til kommunen Sysselsette som pendlar ut av kommunen Sysselsette med arbeidsstad i kommunen Det er framleis flest som pendlar ut, men siste åra er skilnaden på pendling ut og inn blitt mindre. Det er nedgang i talet på pendlarar ut av kommunen, medan det er kraftig auke i pendlinga inn. Betre kommunikasjonar og fleire arbeidsplassar kan gje ytterlegare auke i pendlinga inn. 5.3 Næringsutvikling. Sjølv om det framleis er internasjonale finanskriser på gang, må det vere rett å hevde at folk flest i Kvinnherad så langt har merka lite. Unntaket er sjølvsagt Søral og dei lokale bedrifter som leverer varer og tenester til aluminiumsverket, samt ein del av skipsverfta og den mekaniske industrien. Med viktige unntak er dermed næringsaktiviteten i Kvinnherad framleis høg. Her kan nemnast følgjande: - Talet på arbeidsplassar har gått ned siste året, men til tross for dette er færre arbeidsledige i dag enn for eit år sidan. - I dag er 163 eller 2,6 % arbeidsledige, medan talet for eit år sidan var 176 eller 2,7 %. - Søral går framleis med halv produksjon. - Bedrifter med leveransar til SØRAL har fått mindre oppdrag og har difor redusert bemanninga. - Hellesøy verft AS har oppdrag som sikrar full sysselsetjing i ein del år. - Eide-gruppa på Halsnøy har inngått rekordstor kontrakt i Brasil. - Noreq AS har ekspandert med ny internasjonale avdelingar. - I Høylandsbygd har Bergen Group lagt om frå nybygg til reparasjonar og vedlikehald. - I Opsangervågen har Bergen Group gått til delvis nedlegging og dermed redusert bemanninga. - Umoe Schat-Harding AS har fått nye store kontraktar som sikrar full sysselsetjing. - HMR på Prestnes har tilpassa bemanninga til færre oppdrag. - Eidsvik Skipsbyggeri AS har enno ikkje inngått kontrakt om bygging av nye skip.

14 Side 14 - Norsafe Årsnes AS har inngått kontrakter som krev auka bemanning. - Kvinnherad Energiteknikk AS ekspanderer og treng meir areal. - Husnes industritomteselskap har fått godkjent reguleringsplan for industriområde rundt Søral. - Reguleringsplan for Sandviklia er under utarbeiding. - På Børnes ligg det føre private etableringsplanar og kommunen er i gang med vidare grunnkjøp. - På Årsnes er det planar om etablering av ambulerande asfaltverk. - SKL har fått godkjent nytt prosjekt i Blådalen, og har starte arbeidet med å bygge veg. - På Husnes er ny industriinkubator offisielt opna. - Sentrumsutbygginga på Husnes held fram. Arbeidet med kulturskulesenteret og utviding av Torgplassen er start. Planar for nye sentrumsbygg ligg føre, og arbeidet med ny reguleringsplan er godt i gang. - Byggje- og anleggsaktiviteten i kommunen er framleis høg, og fleire bustad- og hyttefelt er i ferd med å bli tilrettelagde. - Mange minikraftverk er blitt realiserte, men linekapasiteten er i ferd med å bli eit problem. - Ny driftsbygningar i landbruket tyder på framleis optimisme i næringa. - Arbeidet med kraftstasjon og vassreinseanlegg i Muradalen er på det næraste ferdig. - Arbeidet med kloakkutbygging i Omvikdalen og Seimsfoss er også nær ferdig. - Arbeidet med ny skule, idrettshall og kunstgrasbane på Halsnøy er i ferd med å bli avslutta. - Dei nye psykiatribustadane på Husnes er tekne i bruk, og ein er i gang med nye rusbustader. - Arbeidet med istandsetjing av symjehallen på Hatlestrand skule er starta opp. - Arbeidet med ny Rosendal skule nærmar seg oppstart. - Planarbeidet er i gang med ny brannstasjon i Rosendal og utviding av Rosendalstunet 5.4 Samferdsle og trafikksikring. Tal bilar pr. år i dei ulike sambanda til/frå Kvinnherad. Ferje- og vegsamband Trafikk 1999 Trafikk 2003 Trafikk 2007 Trafikk 2008 Trafikk Trafikk Endr. siste sju år (Sunde) -Ranavik Skjersholmane (Leirvik) Skånevik Matre Utåker Fjelbergruta Gjermundshamn Varaldsøy Årsnes (Løf.) Folgefonntunnelen Sum biltrafikk Trafikken til og frå Kvinnherad har auka kraftig dei seinare åra, og auken held fram i. Dette skuldast Folgefonntunnelen som på sju år har hatt ein auke på nær 40,0 %, og Gjermundshamn Varaldsøy - Årsnes (Løfallstrand) som i same perioden har hatt ein endå kraftigare vekst. Etter opning av Årsnes ferjekai sommaren har veksten i begge dei to sambanda halde fram. Stadig fleire vel denne ruta framfor Kvanndal Utne på reiser mellom Bergen og Odda/Haukeli. ÅDT (årsdøgntrafikk) over Utne - sambandet og Årsnes sambandet. Ferjesamband Trafikk 2003 Trafikk Trafikk halve Kvanndal Utne Kinsarvik Gjermundshamn Varaldsøy Årsnes (Løfallstrand) Skilnad Sjølv om trafikken i Halsnøysambandet er i tråd med prognosane, har ferjesambandet til Stord hatt nedgang etter flytting frå Sunde til Ranavik i I tillegg til at trafikken Sunde Ranavik fall bort har også trafikken til Skjersholmane gått ned. I var det framleis nedgang, noko som truleg skuldast redusert næringsaktivitet. I ser det ut til at trafikken er i ferd med å flate ut.

15 Side 15 Ferjetrafikken Skånevik Matre Utåker gjekk ned etter opning av Folgefonntunnelen, men har hatt vekst i åra etter. Siste året var det ingen endring. Fjelbergruta har hatt jamn vekst dei seinare åra, men siste året var det nedgang. Også snøggbåttrafikken til og frå Kvinnherad har hatt fin vekst dei siste åra, og veksten ser ut til å halde fram i. For å auke trafikken ytterlegare blir det stadig jobba med nye veg- og trafikksikringsprosjekt: - Arbeidet med trafikksikring og vegutbetring på Halsnøy er godt i gang. - Arbeidet med vegutbetring frå Løfallstrand til Årsnes er godt i gang. - Deler av Kroka-parsellen i mauranger er blitt utbetra. - Arbeidet med Jondalstunnelen er godt i gang. - Arbeidet med utbetring av Utåker ferjekai er avslutta. - Arbeid med venterom på Utåker ferjekai vil starte om kort tid. - Arbeidet med trafikksikring av Sandvoll sentrum vil starte om kort tid. - Kommunen og bygdelaget har gjeve tilbod til fylkeskommunen om finansiering av kostnadane med å planlegge ny ferjekai på Varaldsøy. - Godkjenning av plan for Fjelbergsambandet har stansa opp i påvente av nye møter. - Tyssetunellen er godkjent prioritert med oppstart i Planlegging av ferjefri kyststamveg er godt i gang. - Kommunen har gått inn som medlem i bompengeselskap for Haukelitunnelane. - Det er framleis eit stykke å gå før nytt ferjeleie på Stord er på plass. - Ny parkeringsplass for baroniet er teken i bruk. - Utbetringsarbeid på vegen har i Teigen ført til trafikksikring langs fylkesveg 48 i Teigen. - Arbeidet med reguleringsplanen for vegomlegging mellom Seimsfoss og Omvikdalen er godkjent. 5.5 Planlegging. Stor planaktivitet er eit signal om tru på framtida, og for tida er det framleis mange planar på gang så vel i kommunal som privat regi. Her kan nemnast. - Arbeidet med kommunedelplan for Ølve, Hatlestrand og Varaldsøy er godt i gang. - Arbeidet med kommunedelplan for Sandvoll, Holmedal, Matre og Åkra er starta opp. - Arbeidet med ny reguleringsplan for Husnes sentrum er i starte opp. - Arbeidet med ny reguleringsplan for området ved skulane på Husnes vil starte om kort tid. - Arbeidet med plan for deler av Rosendal sentrum pågår framleis. - Reguleringsplan for Husnes industriområde og Risnes industriområde er godkjent. - Arbeidet med reguleringsplan for Sandviklia er i gang. - Plan for Rosendalstunet er i under utarbeiding. - Plan for privat barnehage på Valen er under utarbeiding. - Fylkesmannen har trekt motsegna mot reguleringsplan for campingplassen i Uskedalen. - Vedtekne investeringsoppgåver i revidert budsjett for er i ferd med å bli realisert. - Arbeidet med utgreiing av folgefonnsenteret er godt i gang. 5.6 Andre tiltak og hendingar. - Baroniet planlegg opprusting av løa på avlsgarden til nytt kultursenter. - Søsterskipet til Gjøa er komen til Rosendal, og arbeidet med restaurering er godt i gang. - Det gamle verftet på Sunde er kjøpt inn til kystkultursenter. - Staten har plassert Kvinnherad i den mest liberale gruppa når det gjeld bruk av strandsona.