Psykisk helsearbeid i kommunene

Transkript

1 Psykisk helsearbeid i kommunene Disponering av øremerkede midler i kommunene Solveig Osborg Ose Prosjektleder SINTEF Helse 7465 TRONDHEIM Telefon: Telefaks:

2 ISBN ISSN SINTEF Helse Kopiering uten kildehenvisning er forbudt Forside. TAPIR UTTRYKK Trykk: TAPIR UTTRYKK, Trondheim

3

4

5 Forord I denne rapporten ser vi på hvordan kommunene har benyttet de øremerkede midlene de har mottatt gjennom Opptrappingsplanen for psykisk helse i perioden Sosial og helsedirektoratet har stilt til rådighet datafilene fra kommunenes rapporteringer og bedt oss om å sammenstille og dokumentere disse data i foreliggende rapport. Vi takker prosjektleder Nina Ruth Kristoffersen og seniorrådgiver Jan Tvedt for godt samarbeid. Trondheim, mars 2007 Solveig Osborg Ose Prosjektleder 1

6

7 Innholdsfortegnelse Forord... 1 Innholdsfortegnelse... 3 Sammendrag Innledning Nasjonale utviklingstrekk Innledning Tildelte og rapporterte tilskudd Disponible, disponerte og overførte midler Bruk av midler fordelt på tiltak Øremerkede midler benyttet på ulike tiltak Årsverk benyttet på ulike tiltak Personell fordelt etter utdanning Resultater oppnådd for øremerkede midler Oppsummering av nasjonale utviklingstrekk Kommunale og fylkesvise forskjeller, 2001 og Innledning Tilskudd per innbygger (kommunegruppe, fylke) Utvikling i bruk av midler fordelt på tiltak Fordeling av øremerkede midler i 2001 og Fordeling av årsverk i 2001 og Personell fordelt etter utdanning Resultater oppnådd for øremerkede midler Oppsummering Utvalgte tema og endring siste år Innledning Tilskudd per innbygger (fylke) Andel midler og årsverk brukt på barn og unge, fylke Endring i bruk av øremerkede midler og årsverk fordelt på tiltak, 2004 og Utvikling i andel midler brukt på spesifikke tiltak på fylkesnivå Utvikling i andel årsverk brukt på spesifikke tiltak på fylkesnivå Personell fordelt etter utdanning Resultater oppnådd for øremerkede midler Oppsummering regionale endringer Måloppnåelse i Opptrappingsplanen Innledning Boliger til mennesker med psykiske lidelser Fordeling av årsverk på ulike tiltak Årsverk innen tiltak for voksne Årsverk innen tiltak for barn og unge Støttekontakter, nivå og resultatmål Personell Oppsummering Referanser Vedlegg Vedlegg Vedlegg Vedlegg

8 Tabeller Tabell 2.1 Tildelte øremerkede midler til psykisk helsearbeid i kommunene, i kroner, nominelle og reelle endringer Tabell 2.2 Tilskudd rapportert overført fra året før, rapportert tildelte tilskudd, disponibelt beløp, disponerte midler, sum overført til året etter i kroner (løpende kr) Tabell 2.3 Kroner benyttet fordelt på tiltak (1000 kroner) i perioden (ikke deflatert) Tabell 2.4 Prosentvis fordeling brukt på ulike tiltak, Tabell 2.5 Fordeling på tiltak etter årsverksinnsats, Tabell 2.6 Prosentvis fordeling på tiltak etter årsverksinnsats, Tabell 2.7 Øremerkede midler per årsverk (kroner) fordelt på tiltak, Tabell 2.8 Personell fordelt etter utdanning (antall), Tabell 2.9 Prosentvis fordeling av årsverk fordelt etter utdanning Tabell 2.10 Resultater oppnådd, Tabell 3.1 Tabell 3.2 Tabell 3.3 Tabell 3.4 Tabell 3.5 Tabell 3.6 Tabell 3.7 Tabell 3.8 Tabell 3.9 Tabell 3.10 Tabell 3.11 Tabell 3.12 Tabell 3.13 Tabell 3.14 Tabell 3.15 Tabell 4.1 Antall kommuner (i datamaterialet) i de ulike kommunegruppene i 2001 og Prosentandel av midlene som går til bruker- og pårørendeorganisasjoner, endring fra 2001 til 2005 (deflatert), fylke Prosentvis andel av midlene brukt på kommunale tilrettelagte boligtilbud i 2001 og 2005, fylke Prosentandel av midlene som går til bistand i boliger og tilrettelagte behandlingstilbud (samlevariabel), endring fra 2001 til 2005 (deflatert), fylke Prosentvis andel av midlene som går til aktivitetstilbud (aktivitets-/ dagsenter, kultur-/fritidstilbud), endring fra 2001 til 2005 (deflatert), fylke Prosentvis andel av midlene som går til kommunale tilrettelagte arbeidsplasser/sysselsettingstiltak, endring (deflatert), fylke Prosentvis andel av midlene som går til helsestasjons- og skolehelsetjeneste, endring (deflatert), fylke Prosentvis andel av midlene som går til annet forebyggende/psykososialt arbeid, kultur-/fritidstilbud, endring (deflatert), fylke Prosentvis andel årsverk brukt på bistand i boliger (m.m.) og tilrettelagt behandlingstilbud/faglig veiledning/koordinering og ledelse (samlevariabel), endring fra 2001 til 2005, fylke Prosentandel årsverk brukt på aktivitetstilbud (aktivitets-/dagsenter, kultur-/fritidstilbud), endring fra 2001 til 2005, fylke Prosentandel årsverk brukt på tilrettelagte kommunale arbeidsplasser/sysselsettingstiltak, endring fra 2001 til 2005, fylke Prosentandel årsverk brukt på støttekontakter for voksne, endring fra 2001 til 2005, fylke Prosentandel årsverk brukt på helsestasjons- og skolehelsetjeneste, endring fra 2001 til 2005, fylke Prosentandel årsverk brukt på annet forebyggende/psykososialt arbeid, kultur-/fritidstilbud, endring fra 2004 til 2005, fylke Prosentandel av årsverkene som går til støttekontakter for barn og unge, endring fra 2001 til 2005, fylke Prosentvis andel av henholdsvis øremerkede midler og årsverk fordelt på tiltakskategori, år , landsgjennomsnitt

9 Tabell 4.2 Prosentandel av midlene til ulike tiltak, 2004 og 2005, fylke Tabell 4.3 Prosentandel av midlene som går til bruker- og pårørendeorganisasjoner, endring fra 2004 til 2005 (deflatert), fylke Tabell 4.4 Prosentandel av midlene som går til kommunale tilrettelagte boligtilbud, endring fra 2004 til 2005 (deflatert), fylke Tabell 4.5 Prosentandel av midlene som går til bistand i boliger og tilrettelagte behandlingstilbud (samlevariabel), endring fra 2004 til 2005 (deflatert), fylke Tabell 4.6 Prosentvis andel av midlene som går til aktivitetstilbud (aktivitets-/ dagsenter, kultur-/fritidstilbud) (deflatert), endring fra 2004 til 2005, fylke Tabell 4.7 Prosentvis andel av midlene som går til støttekontakter for voksne, endring (deflatert), fylke Tabell 4.8 Prosentvis andel av midlene som går til kommunale tilrettelagte arbeidsplasser/sysselsettingstiltak, endring (deflatert), fylke Tabell 4.9 Prosentvis andel av midlene som går til helsestasjons- og skolehelsetjeneste, endring (deflatert), fylke Tabell 4.10 Prosentvis andel av midlene som går til annet forebyggende/psykososialt arbeid, kultur-/fritidstilbud, endring (deflatert), fylke Tabell 4.11 Prosentvis andel av midlene som går til støttekontakter for barn og unge, endring (deflatert), fylke Tabell 4.12 Prosentvis andel årsverk brukt på bistand i boliger (m.m.) og tilrettelagt behandlingstilbud/faglig veiledning/koordinering og ledelse (samlevariabel), endring fra 2004 til 2005, fylke Tabell 4.13 Prosentandel årsverk brukt på aktivitetstilbud (aktivitets-/dagsenter, kultur-/fritidstilbud), endring fra 2004 til 2005, fylke Tabell 4.14 Prosentandel årsverk brukt på støttekontakter for voksne, endring fra 2004 til 2005, fylke Tabell 4.15 Prosentandel årsverk brukt på tilrettelagte kommunale arbeidsplasser/sysselsettingstiltak, endring fra 2004 til 2005, fylke. 99 Tabell 4.16 Prosentandel årsverk brukt på helsestasjons- og skolehelsetjeneste, endring fra 2004 til 2005, fylke Tabell 4.17 Prosentandel årsverk brukt på annet forebyggende/psykososialt arbeid, kultur-/fritidstilbud, endring fra 2004 til 2005, fylke Tabell 4.18 Prosentandel av årsverkene som går til støttekontakter for barn og unge, endring fra 2004 til 2005, fylke Tabell 4.19 Antall kommunale boliger for mennesker med psykiske lidelser (ikke omsorgsboliger) tatt i bruk i løpet av året, , fylke Tabell 4.20 Antall omsorgsboliger for mennesker med psykiske lidelser ferdigstilt i løpet av året, , fylke Tabell 4.21 Personer med tilbud om sysselsetting i kommunal regi, , fylke Tabell 4.22 Antall voksne som har hatt tilbud om støttekontakt i løpet året, , fylke Tabell 4.23 Antall barn og unge som har hatt støttekontakt i løpet av året, , fylke Tabell 5.1 Antall omsorgsboliger godkjente og ferdigstilte, pr Tabell 5.2 Beregnet fordeling av årsverk fordelt på ulike faggrupper, Tabell 5.3 Beregnet økning i årsverk fra for ulike faggrupper Tabell 5.4 Beregnet økning i årsverk fra for ulike faggrupper, alternativt 1998-nivå

10 Figurer Figur 2.1 Prosentvis endring i disponerte midler mellom år 2000 og 2005 fordelt på tiltak (deflatert) Figur 2.2 Personell etter utdanning, Figur 2.3 Resultater oppnådd målt i antall, Figur 3.1 Tilskudd per innbygger i kroner for 2001 og 2005 (deflatert), kommunegruppe Figur 3.2 Tilskudd per innbygger i kroner for 2001 og 2005 (deflatert), fylke Figur 3.3 Prosentvis andel av midlene brukt på generelle tiltak i 2001 og 2005, kommunegruppe Figur 3.4 Prosentvis andel av midlene brukt på generelle tiltak i 2001 og 2005, fylke Figur 3.5 Prosentandel midler brukt på tiltak for voksne i 2001 og 2005, kommunegruppe Figur 3.6 Prosentandel midler brukt på tiltak for voksne i 2001 og 2005, fylke Figur 3.7 Prosentandel midler brukt på tiltak for barn og unge i 2001 og 2005, kommunegruppe Figur 3.8 Prosentandel midler brukt på tiltak for barn og unge i 2001 og 2005, fylke Figur 3.9 Figur 3.10 Figur 3.11 Figur 3.12 Figur 3.13 Figur 3.14 Figur 3.15 Prosentvis andel av midlene brukt på bruker- og pårørendeorganisasjoner i 2001 og 2005, kommunegrupper Prosentvis andel av midlene brukt på kommunale tilrettelagte boligtilbud i 2001 og 2005, kommunegruppe Prosentvis andel av midlene brukt på bistand i bolig og tilrettelagte behandlingstilbud, faglig veiledning og koordinering/ledelse (sammenslått variabel) i 2001 og 2005, kommunegruppe Prosentvis andel av midlene brukt på aktivitetstilbud (aktivitets-/dagsenter, kultur/fritidstilbud) i 2001 og 2005, kommunegruppe Prosentvis andel av midlene brukt på tilrettelagte kommunale arbeidsplasser/ sysselsettingstiltak i 2001 og 2005, kommunegruppe Prosentvis andel av midlene brukt på helsestasjons- og skolehelsetjeneste i 2001 og 2005, kommunegruppe Prosentvis andel av midlene brukt på annet forebyggende/psykososialt arbeid, kultur-/fritidstilbud for barn og unge i 2001 og 2005, kommunegruppe Figur 3.16 Prosentvis andel av årsverkene brukt på tiltak for voksne i 2001 og 2005, kommunegruppe Figur 3.17 Prosentvis andel av årsverkene brukt på tiltak for voksne i 2001 og 2005, fylke Figur 3.18 Prosentvis andel av årsverkene brukt på tiltak for barn og unge i 2001 og 2005, kommunegruppe Figur 3.19 Prosentvis andel av årsverkene brukt på tiltak for barn og unge i 2001 og 2005, fylke Figur 3.20 Prosentvis andel av årsverkene brukt på bistand i bolig, boveiledning, hjemmebaserte tjenester og miljøarbeid, samt tilrettelagte behandlingstilbud, faglig veiledning og koordinering/ledelse i 2001 og 2005, kommunegruppe Figur 3.21 Prosentvis andel årsverk som går til aktivitetstilbud i 2001 og 2005, Figur 3.22 Figur 3.23 Figur 3.24 Figur 3.25 Figur 3.26 Figur 3.27 kommunegruppe Prosentvis andel årsverk som går til kommunalt tilrettelagte arbeidsplasser/sysselsettingstiltak i 2001 og 2005, kommunegruppe Prosentvis andel av årsverkene som går til støttekontakter for voksne i 2001 og 2005, kommunegruppe Prosentvis andel årsverk som går til helsestasjons- og skolehelsetjeneste i 2001 og 2005, kommunegruppe Prosentandel årsverk som går til annet forebyggende/psykososialt arbeid i 2001 og 2005, kommunegruppe Prosentandel årsverk som går til støttekontakter for barn og unge i 2001 og 2005, kommunegruppe Årsverk per innbygger finansiert av øremerkede midler i 2001 og 2005, kommunegruppe Figur 3.28 Antall årsverk per innbygger finansiert av statlige midler i 2001 og 2005, fylke

11 Figur 3.29 Antall årsverk med helse/sosialfaglig utdanning med videreutdanning i psykisk helsearbeid/psykiatrisk sykepleie per innbygger, kommunegruppe Figur 3.30 Antall årsverk helse- og sosialfaglig utdannede med videreutdanning i psykisk helsearbeid/psykiatrisk sykepleie per innbygger, fylke Figur 3.31 Antall årsverk med helse/sosialfaglig utdanning uten videreutdanning i psykisk helsearbeid/psykiatrisk sykepleie per innbygger, kommunegruppe Figur 3.32 Antall årsverk helse- og sosialfaglig utdannede uten videreutdanning i psykisk helsearbeid/psykiatrisk sykepleie per innbygger, fylke Figur 3.33 Antall årsverk psykologer per innbygger, kommunegruppe Figur 3.34 Antall årsverk psykologer per innbygger, fylke Figur 3.35 Antall årsverk andre med faglig relevant høgskole/universitetsutdanning per innbygger, kommunegruppe Figur 3.36 Antall årsverk andre med faglig relevant høgskole/universitetsutdanning per innbygger, fylke Figur 3.37 Antall årsverk personell med faglig relevant videregående opplæring per innbygger, kommunegruppe Figur 3.38 Antall årsverk personell med faglig relevant videregående opplæring per innbygger, fylke Figur 3.39 Antall årsverk personell i kategorien Andre per innbygger, kommunegruppe Figur 3.40 Antall årsverk personell i kategorien Andre per innbygger, fylke Figur 3.41 Antall kommunale boliger for mennesker med psykiske lidelser tatt i bruk i løpet av året, , kommunegrupper Figur 3.42 Antall omsorgsboliger for mennesker med psykiske lidelser ferdigstilt i løpet av året, , kommunegruppe Figur 3.43 Personer med tilbud om sysselsetting i kommunal regi i løpet av året i 2001 og 2005, kommunegruppe Figur 3.44 Antall voksne som har hatt støttekontakt i løpet av året i 2001 og 2005, kommunegruppe Figur 3.45 Antall barn og unge som har hatt støttekontakt i løpet av året, 2001 og 2005, kommunegruppe Figur 4.1 Tilskudd per innbygger i kroner (deflatert), 2004 og 2005, fylke Figur 4.2 Andelen midler som går til tiltak for barn og unge, , fylke Figur 4.3 Antall årsverk per innbygger finansiert av øremerkede midler i 2004 og 2005, fylke Figur 4.4 Antall årsverk helse- og sosialfaglig utdannede med videreutdanning i psykisk helsearbeid/psykiatrisk sykepleie per innbygger, fylke Figur 4.5 Antall årsverk helse- og sosialfaglig utdannede uten videreutdanning i psykisk helsearbeid/psykiatrisk sykepleie per innbygger, fylke Figur 4.6 Antall årsverk psykologer per innbygger, fylke Figur 4.7 Antall andre årsverk med faglig relevant høgskole/universitetsutdanning per innbygger, fylke Figur 4.8 Antall årsverk personell med faglig relevant videregående opplæring per innbygger, fylke Figur 4.9 Antall årsverk Andre per innbygger, fylke Figur 5.1. Utvikling i antall årsverk innen tjenester til voksne for øremerkede tilskudd, og måltall Figur 5.2. Utvikling i antall årsverk helsestasjons- og skolehelsetjeneste for øremerkede tilskudd, og måltall Figur 5.3 Utvikling i antall årsverk til støttekontakter og annet forebyggende/ psykososialt arbeid, kultur-/fritidstilbud for barn og unge for øremerkede tilskudd, og måltall Figur 5.4 Utvikling i antall støttekontakter for barn og unge og voksne finansiert av øremerkede tilskudd, og måltall

12

13 Sammendrag I løpet av de sju første årene Opptrappingsplanen for psykisk helse har pågått, har kommunene mottatt nær 8 milliarder kroner (nominelt) i øremerkede midler. Tilskuddene har økt fra 522 millioner kroner i 1999 til nær 2 milliarder kroner i Av disse er 420 millioner kroner øremerkede midler til psykisk helsearbeid, men utenfor Opptrappingsplanen. Disse midlene ble tildelt kommunene før 1999 og de er videreført hvert år sammen med Opptrappingsplanmidlene. Når vi snakker om øremerkede midler er disse 420 millionene inkludert, mens de trekkes ut når vi refererer til Opptrappingsplanmidler. De øremerkede midlene i kommunene deles ut under forutsetning om årlig resultatrapportering fra den enkelte kommune til Sosial- og helsedirektoratet. I denne rapporten sammenstiller vi data fra kommunene i perioden I tillegg til å oppgi hvor mye av midlene som er overført fra året før og hvor mye som mottas hvert år, rapporterer kommunene på følgende forhold: Generelle tiltak (kroner) - Informasjon - Bruker-/pårørendeorganisasjoner - Kompetanseheving, rekrutteringstiltak Tiltak for voksne (kroner og årsverk) - Kommunale tilrettelagte botilbud (Ikke omsorgsboliger) - Bistand i boliger, boveiledning, hjemmebaserte tjenester, miljøarbeid - Aktivitetstilbud (aktivitets-/dagsenter, kultur-/fritidstilbud) - Støttekontakter for voksne - Kommunale tilrettelagte arbeidsplasser/sysselsettingstiltak (ikke Aetat) - Tilrettelagt behandlingstilbud, faglig veiledning, koordinering/ledelse Tiltak for barn og unge (kroner og årsverk) - Helsestasjons- og skolehelsetjeneste - Annet forebyggende/psykososialt arbeid, kultur-/fritidstilbud for barn og unge - Støttekontakter for barn Personell finansiert av øremerkede midler (årsverk) - Helse-/sosialfaglig med videreutdanning i psykisk helearbeid/psyk. sykepleie - Helse-/sosialfaglig uten videreutdanning i psykisk helearbeid/psyk. sykepleie - Psykologer - Andre med faglig relevant høgskole/universitetsutdanning - Personell med faglig relevant videregående opplæring - Andre 9

14 Resultater oppnådd for øremerkede midler (antall) - Kommunale boliger for mennesker med psykiske lidelser (ikke omsorgsboliger) tatt i bruk - Omsorgsboliger for mennesker med psykiske lidelser tatt i bruk - Personer med tilbud om sysselsetting i kommunal regi i løpet av året - Antall voksne som har hatt støttekontakt i løpet av året - Antall barn og unge som har hatt støttekontakt i løpet av året I denne rapporten går vi systematisk gjennom listen på foregående side og presenterer nasjonale utviklingstrekk for perioden 1999 til Videre har vi gruppert kommunene etter kommunestørrelse og fylke, og sammenliknet nivå og utvikling på de samme variablene mellom disse gruppene. Rapporten er en deskriptiv fremstilling av hvordan kommunene har disponert de øremerkede midlene, der målet er å beskrive forskjellene, og ikke nødvendigvis forklare forskjeller og utvikling. Data har ikke tidligere vært kontrollert, sammenstilt og presentert på tilsvarende måte. Dette datagrunnlaget kan i neste omgang brukes til å analysere videre på forskjeller i kommunal prioritering innen det psykiske helsearbeidet. Det er viktig å påpeke at denne rapporten ikke sier noe om den totale innsatsen (kroner og årsverk) i den kommunale satsningen og oppbyggingen av tjenester til mennesker med psykiske lidelser. Vi har kun informasjon om kommunenes disponering av de øremerkede midlene som gis gjennom opptrappingsplanen, og ikke innsatsen som finansieres av ordinære kommunale midler. Vi har i en annen rapport anslår vi at 60 prosent av årsverkene i det kommunale psykiske helsearbeidet finansieres av de øremerkede midlene (Ose, 2007). Dette betyr at kommunene bidrar med egenfinansierte årsverk i betydelig grad, men det er stor variasjon mellom kommunene. Her fokuserer vi på hvordan kommunene har benyttet de øremerkede midlene. Data presentert i denne rapporten er heller ikke egnet til å si noe om kvaliteten i tjenestene foruten direkte målbare størrelser som faggruppesammensetningen i hver kommune. Målene i opptrappingsplanen er formulert som endringer fra 1998-nivå til og med Vi må derfor ta hensyn til nivået i 1998 for å beregne endringer i perioden nivået er i liten grad kjent, men det foreligger beregninger (St.prp. nr. 1 ( )). For de målene det ikke foreligger estimat for, har vi foretatt egne beregninger basert på konstant vekst. Mottatte tilskudd og disponering på hovedområder År Tildelte øremerkede midler* Prosentvis økning fra året før (nominell) Andel brukt til generelle tiltak Andel brukt til voksne Andel brukt til barn og unge ,5 12, ,1 14, ,3 79,3 17, ,9 19, ,2 76,5 20, ,9 75,9 21, Vi ser at totalt har kommunene mottatt omtrent 8 milliarder kroner fra 1999 til Av disse har en økende andel blitt brukt på barn og unge, mens andelene brukt på generelle tiltak og andel brukt på voksne har sunket i løpet av perioden. 10

15 Den reelle gjennomsnittlige økningen i tildelte midler per år i perioden 1999 til 2005 har ligget på ca. 21 prosent. Storparten av de øremerkede midlene som fordeles, går til å finansiere personell. I 2005 ble det finansiert drøyt årsverk i arbeidet med psykisk helse i kommunene - av disse var omtrent 22 prosent knyttet til tiltak for barn og unge. En del kommuner har hatt problemer med å spesifisere bruken av de øremerkede midlene. Dette kan blant annet skyldes at det er vanskelig å skille nøyaktig mellom bruken av kommunens egne midler og de øremerkede midlene, i og med at tiltakene er organisert under ulike kommunale enheter. Nivået på tilskuddet per innbygger er svakt fallende med kommunestørrelse. På fylkesnivå i 2005 er det 165 kroner per innbygger som skiller fylket med flest kroner per innbygger (Nordland), fra fylket med færrest kroner per innbygger (Oslo). Landsgjennomsnittet var i år øremerkede kroner per innbygger, i 2005 hadde beløpet steget til 419 kroner per innbygger. Hvordan midlene fordeles mellom kommunene følger direkte fra kriteriene i inntektssystemet. Med utgangspunkt i kunnskapen om gjennomsnittlig tilskudd per innbygger i de ulike kommunegrupper og fylker, er det interessant å undersøke hvordan de samme aggregeringsnivåene har fordelt opptrappingsplanmidlene på ulike tiltak. Ved å måle innsatsen som har gått til det enkelte tiltak som andel av totalt disponerte midler tidlig og sent i opptrappingsperioden, kan vi få en indikasjon på om prioriteringene har endret seg over tid. Vi har underveis referert til de gjennomgående tendensene på nasjonalt nivå i perioden. Generelle tiltak Generelle tiltak inkluderer informasjonsarbeid, støtte til bruker-/pårørendeorganisasjoner samt kompetanseheving og rekrutteringstiltak. Beløpet som har gått til generelle tiltak har økt med 17,8 millioner målt i 2005 kroner fra 2000 til Ca. 3 prosent av midlene har gått til generelle tiltak. Selv om det har vært en realøkning i beløpet som går denne type tiltak, har andelen av midlene som går til denne type tiltak blitt redusert fra 5 til om lag tre prosent. Tendensen har vært en nedgang i andelen midler som har gått til generelle tiltak, og reduksjonen var sterkere i begynnelsen av perioden enn mot slutten. Av de generelle tiltakene er det kompetanseheving og rekrutteringstiltak som er det kvantitativt største, men sammenliknet med de andre tiltakene under generelle tiltak har den prosentvise veksten for denne variabelen vært relativt beskjeden i perioden. Det må imidlertid tas i betraktning at vi i denne analysen ikke har sammenstilt informasjon om eventuelle andre statlige midler som deles ut parallelt med opptrappingsplanmidlene (eksempelvis Rekrutteringsplan for helse- og sosialpersonell ). Kommunene er ikke bedt om å rapportere antall årsverk benyttet til generelle tiltak, da disse vanskelig lar seg skille fra andre kommunalt finansierte stillinger. På kommunegruppenivå etter kommunestørrelse har samtlige grupper redusert sin andel av midlene som går til generelle tiltak fra år , mens gruppering av kommunene på fylkesnivå viser at 6 av fylkene har økt sin andel marginalt. Både Oslo og Vestfold har mer enn halvert andelen midler som går til generelle tiltak fra år 2001 til 2005, også Troms har hatt en relativt stor reduksjon på dette området. Et interessant funn her var at andelen brukt på bruker- og pårørendeorganisasjoner har økt i kommunegrupper med opp til innbyggere, og særlig i de to kommunegruppene med færrest innbyggere, mens andelen brukt på dette tiltaket har blitt redusert i kommuner med mellom innbyggere, og i kommuner med mer enn innbyggere. På fylkesnivå speiler denne tendensen seg i at de fleste østlandsfylkene rapporterer om en marginal reduksjon i andel av midlene brukt på dette tiltaket, mens de fire nordligste fylkene, der mange av kommunene er små, brukte en større andel av midlene på bruker- og pårørendeorganisasjoner i 2005 sammenliknet med Dette kan være en følge av at fokuset på pasient- og pårørenderettigheter generelt har økt i opptrappingsplanperioden, og at slike organisasjoner, som inntil for få år siden hovedsakelig var å finne i kommuner med større byer og tettsteder, nå også har fått anledning til å etablere seg i de mindre kommunene. Det siste året viser totalt en marginal reduksjon i andel av midlene som er brukt til bruker- og pårørendeorganisasjoner. Når vi ser nærmere bak dette resultatet, ser vi at 11

16 omtrent halvparten av fylkene hadde økt sin andel noe, mens den andre halvparten og særlig Oslo hadde redusert andelen midler til denne type tiltak. Tiltak for voksne Tiltak for voksne inkluderer kommunale tilrettelagte botilbud (Ikke omsorgsboliger), bistand i boliger, boveiledning, hjemmebaserte tjenester, miljøarbeid, aktivitetstilbud (aktivitets-/ dagsenter, kultur-/fritidstilbud), støttekontakter, kommunale tilrettelagte arbeidsplasser/ sysselsettingstiltak (ikke Aetat) og tilrettelagt behandlingstilbud, faglig veiledning, koordinering/ledelse. Beløpet som har gått til tiltak for voksne har økt med nær 812 millioner målt i 2005 kroner fra 2000 til Dette tilsvarer en økning på nesten 130 prosent. Disse midlene har finansiert over nye årsverk innen tjenester til voksne med psykiske lidelser. Omtrent 78 prosent av midlene har gått til tiltak for voksne i perioden Andelen midler som går til tiltak for voksne har blitt redusert fra 2001 til 2005 i samtlige kommunegrupper (kraftigst i de minst folkerike kommunene) og fylker (med unntak av Oslo, som har økt med 2,5 prosentpoeng). Dette skyldes føringene fra myndighetene om at en større andel av midlene skal brukes på barn og unge (St.prp. nr. 1 ( ). I 2005 ser vi tendenser til at andelen midler brukt på voksne er stigende med kommunestørrelse. I de fem største kommunegruppene lå denne andelen på nær 82 prosent i 2001, i de minste kommunene var tallet ca. 76 prosent. I 2005 var de minste kommunene nede i ca. 72 prosent av midlene til tiltak for voksne, mens kommuner med mellom og innbyggere (kommunegruppe 2 og 3) lå på ca. 74 prosent. Kommuner med over innbyggere brukte ca. 77 prosent av midlene på tiltak for voksne. På fylkesnivå er det kun Oslo som har hatt en økning i denne sammenheng. Når vi grupperer kommunene etter fylke, finner vi at to av fylkene har marginal endring, mens kommunene i Finnmark har økt andelen årsverk til voksne. De resterende fylkene har hatt en reduksjon, og det er kun kommunene i Troms og Finnmark som i gjennomsnitt bruker over 80 prosent av årsverkene finansiert av statlige midler til tiltak for voksne i Bistand i bolig, boveiledning, hjemmebaserte tjenester og miljøarbeid er den gruppen tiltak som genererer størsteparten av utgiftene i det psykiske helsearbeidet. Som andel av de totale midlene disponert på ulike tiltak gikk ca. 32 prosent av midlene til denne type boligtiltak hvert av de fire første årene av Opptrappingsplanen, i 2005 hadde andelen steget til 36,6 prosent. Variablene Tilrettelagte behandlingstilbud (m.m.) og Aktivitetstilbud (m.m.) fremstår som henholdsvis 2. og 3. mest utgiftsgenererende i kategorien tiltak for voksne, mens kommunalt tilrettelagte bolig- og sysselsettingstilbud andelsmessig utgjør lavest andel av de totalt disponible midlene. Kommunalt tilrettelagte boligtilbud er imidlertid det tiltaket som har økt mest på marginen over tid; 379 prosent fra år Få kommuner rapporterer om at de bruker øremerkede midler til kommunalt tilrettelagte boligtilbud. Landsgjennomsnittet lå på ca. 3,5 prosent av midlene i 2005, og er en marginal økning fra nivået i Det er de to kommunegruppene med flest innbyggere som har økt mest, og i fylkesfordelingen finner vi at særlig Akershus, Vestfold og Sør-Trøndelag har økt sin andel som går til denne type tiltak. Det spørres ikke om årsverk til denne type tiltak i rapporteringsskjema. Prosentvis andel midler brukt på aktivitetstilbud har blitt redusert med 6,4 prosentpoeng, fra 19,6 til 13,2 prosent, landet sett under ett. Andelen årsverk i de samme tiltakene har blitt redusert omtrent like mye. På kommunegruppenivå er det kun de aller minste kommunene som har hatt en marginal økning, de resterende gruppene har redusert sin andel. På fylkesnivå finner vi den marginale økningen i de minste kommunene igjen i at Nord- Trøndelag, som eneste fylke med økning, har brukt 3 prosentpoeng mer av de totale midlene på aktivitetstilbud. Det samme fylket har også hatt en økning på ca. 2,8 prosentpoeng i andelen årsverk som går til slike tiltak (fra 2001 til 2005). Den prosentvise andelen kommunalt tilrettelagte arbeidsplasser/sysselsettingstiltak har sunket fra et gjennomsnitt på 4,2 i 2001 til 3,3 prosent i 2005 på landsbasis, og det har generelt sett skjedd en utjamning mellom kommunegruppene. Reduksjonen finner vi i de 12

17 største kommunene, og særlig Oslo, mens tiltaket andelsmessig har økt noe i de fire innbyggermessig minste kommunegruppene. De fylkesvise endringene er for øvrig marginale. Det er generelt liten endring i andelene som går til de ulike tiltakene siste år. Rekrutteringen av personell til tiltak for voksne har økt årlig. Den kraftigste økningen skjedde fra 2003 til 2004 da antallet rapporterte årsverk økte med 634 fra til I 2005 summerte antallet årsverk seg til 3 505, hvorav hørte inn under Bistand i bolig, boveiledning, hjemmebaserte tjenester og miljøarbeid. Tilrettelagte behandlingstilbud, faglig veiledning og koordinering/ledelse og Aktivitetstilbud utgjorde på samme tidspunkt henholdsvis 754 og 557 årsverk. Færrest årsverk de tre første årene i perioden ( ) gikk til støttekontakter for voksne, men denne gruppen har hatt konstant vekst gjennom hele perioden, og sto dermed med flere årsverk i 2004 (135) og 2005 (154) enn Kommunale tilrettelagte arbeidsplasser/sysselsettingstilbud - som har hatt relativt mye variasjon i antall årsverk gjennom perioden. Opptrappingsplanens mål gir at årsverksinnsatsen skal økes med om lag for tjenester til voksne. I 2005 er dette antallet om lag 2 100, dvs det mangler omtrent årsverk. Her er det justert for 1998 nivået. Tiltak for barn og unge Tiltak for barn og unge omfatter i denne rapporteringen helsestasjons- og skolehelsetjeneste, annet forebyggende/psykososialt arbeid, kultur-/fritidstilbud og støttekontakter. Beløpet som har gått til tiltak for barn og unge har økt med nær 307 millioner målt i 2005 kroner fra 2000 til Dette tilsvarer en økning på over tre hundre prosent. Fra 2000 til 2005 ble omtrent 770 flere årsverk til tjenester til barn og unge er finansiert av de øremerkede midlene. Statlige myndigheter uttrykte i St.prp. nr. 1 ( ) for budsjettåret 2001 ønske om at 20 prosent av innsatsen i det psykiske helsearbeidet skulle gå til tiltak for barn og unge. I 2000 brukte kommunene i gjennomsnitt 12, 6 prosent av midlene på tiltak for barn og unge. I 2004 var målet nådd om at 20 prosent av midlene skulle gå til denne gruppen. I 2005 gikk i gjennomsnitt 21,2 prosent av midlene til barn og unge. I 2005 er det bare kommunegruppen med de aller mest innbyggerrike kommunene som ikke har nådd dette målet, på fylkesnivå var det fire fylker som ennå ikke hadde nådd 20 prosent dette året. Helsestasjons- og skolehelsetjeneste har blitt prioritert høyest, tett fulgt av forebyggende/psykososialt arbeid. Andel av de totale øremerkede midlene som har blitt benyttet til dette tiltaket har økt fra 8,5 prosent i 2001 til 11 prosent i Økningen gjelder alle kommunegrupper bortsett fra i de aller største kommunene der andelen midler ligger på rundt 11 prosent både i 2001 og 2005, og det er kun Oslo som har hatt en liten tilbakegang på 0,2 prosentpoeng i perioden. Når vi ser på hvordan årsverkene fordeler seg på tiltakene finner vi, naturlig nok, det samme mønsteret ved at årsverk som går til helsestasjons- og skolehelsetjeneste har økt fra 8,5 til 11,5 prosent på landsbasis. Andelen årsverk til dette tiltaket har økt i alle kommunegrupper bortsett fra i de største kommunene. På fylkesnivå er Oslo, Sogn og Fjordane og Finnmark de eneste fylkene som har brukt mindre andel årsverk på dette tiltaket i 2005 enn i Rogaland har økt mest. Forebyggende/psykososialt arbeid, kultur- og fritidstilbud for barn og unge utgjør andelsmessig omtrent like mye som helsestasjons- og skolehelsetjeneste. Fra 2001 til 2005 har andelen av totale midler brukt på dette tiltaket økt fra 5 prosent til 9 prosent. Her har samtlige kommunegrupper økt sin andel av midler og årsverk som brukes på slike tiltak. I flere av kommunegruppene har det skjedd en dobling i andelen midler som går til forebyggende og psykososialt arbeid. Når vi grupperer kommunene etter fylke, finner vi at det er det kun Oslo og Vest-Agder som har hatt en marginal tilbakegang på henholdsvis 0,3 og 0,4 prosentpoeng. Andelen midler og årsverk varierer noe mer både mellom fylkene og mellom årene enn variasjonen vi så i helsestasjons- og skolehelsetjenesten. Kun tre av fylkene har redusert sin andel midler til denne type tiltak fra 2004 til 2005, mens fem av fylkene har redusert andelen årsverk her. Antallet barn og unge som har hatt støttekontakt har økt jevnt med ca per år. Når det gjelder andelen årsverk som har gått til støttekontakter for barn og unge finner vi at 13

18 denne utgjorde mellom 0,2 og 0,8 prosent i kommunegruppene i 2001, for så å øke vesentlig i alle kommunegrupper i Den største økningen finner vi fra 2003 til i det antall finansierte årsverk mer enn dobles. I kommuner med færre enn innbyggere gikk 3 prosent av årsverkene til støttekontakter i 2005, i de aller største kommunene gikk ca. 0,8 prosent av årsverkene til dette tiltaket, men dette var likevel en tredobling for de største kommunene sammenliknet med Støttekontakter for barn og unge utgjør i 2005 ca. 6 prosent av årsverkene for denne gruppen. Videre ser vi at ca. 55 prosent av årsverkene til barn og unge går til helsestasjons- og skolehelsetjeneste i 2005, mens det tilsvarende tallet for annet forebyggende/psykososialt arbeid ligger på ca. 40 prosent. Om vi ser på endringer siste år finner vi at det er en viss tendens til at de som lå høyest i 2004 har redusert sin andel midler og årsverk som går til støttekontakter for barn og unge i Opptrappingsplanens mål er også at årsverksinnsatsen innen tjenester for barn og unge skal økes med årsverk. Av disse skal helsestasjons- og skolehelsetjenesten tilføres 800 nye årsverk. Før 2006 mangler det 350 årsverk på å nå dette målet, men det er innen rekkevidde om veksten fortsetter på samme måte som siste årene. Videre skal antall årsverk til støttekontakter og annet forebyggende/psykososialt arbeid m.m. økes med 260 årsverk i planperioden. I Opptrappingsplanen er også psykologer ment å være inkludert i disse årsverkene, uten at antallet er spesifisert. I tillegg kan Opptrappingsplanen forstås som at de 184 årsverkene psykologer innenfor tjenester til voksne også skal arbeide med barn og unge. Personell fordelt etter utdanning Landsgjennomsnittet for årsverk finansiert av øremerkede midler lå i 2001 på ca. 0,5 årsverk per innbygger, i 2005 hadde tallet doblet seg til ca. 1 årsverk per innbygger. Antall årsverk finansiert av øremerkede midler Helse/sosialfaglig utdanning med videreutdanning i psykisk helsearbeid/psykiatrisk sykepleie Helse/sosialfaglig utdanning uten videreutdanning i psykisk helsearbeid/psykiatrisk sykepleie Psykologer Andre med faglig relevant høgskole /universitetsutdanning Personell med faglig relevant videregående opplæring Andre Sum antall årsverk Totalt ble det i 2005 finansiert årsverk for de øremerkede midlene. Storparten av de som finansieres av øremerkede midler innen det psykiske helsearbeidet i kommunene har helse/sosialfaglig høgskoleutdanning enten med eller uten videreutdanning i psykisk helsearbeid. Selv om antallet med videreutdanning nivåmessig har ligget høyere enn antallet uten videreutdanning, har andelen blitt redusert under perioden på nasjonalt nivå. Våre beregninger må med dette kunne sies å støtte utgangspunktet for en Rekrutteringsplan for helse- og sosialpersonell , hvis målet skal være å opprettholde en høy andel personell med videreutdanning i psykisk helsearbeid. I 2005 utgjorde de helse- og sosialfaglig utdannede med videreutdanning i psykisk helsearbeid/psykiatrisk sykepleie ca. 33 prosent (ca ) av årsverkene, de uten videreutdanning utgjorde om lag 27 prosent (ca ). På dette området har det skjedd en utjamning mellom kommunegruppene fra 2001 til 2005, og samtlige kommunegrupper og fylker har opplevd en økning. For personell med samme helse- og sosialfaglige bakgrunn, men som ikke har videreutdanning i psykisk helsearbeid/ psykiatrisk sykepleie, har andelen mer enn doblet seg i de fleste kommunegrupper og fylker. Særlig øst- og sørlandsfylkene har hatt en kraftig vekst i denne type årsverk fra 2001 til Psykologer er den av yrkesgruppene i vårt datagrunnlag som ser ut til å være vanskeligst å rekruttere til psykisk helsearbeid i kommunene (se også Ådnanes og Sitter, 2007). I 2005 er det rapportert om finansiering av 70 psykologer måltallet for perioden er 184 nye psykologårsverk. Utviklingen har imidlertid vært positiv gjennom hele perioden, og 14

19 antallet har nærmest tredoblet seg i løpet av en seksårsperiode. Dette gjelder de fleste kommunegruppene spesielt i de kommunene som har mer enn innbyggere, og mellom innbyggere. I de aller minste kommunene, og i kommuner med mellom innbyggere, ligger antall psykologårsverk per innbygger på ca. 0,007 i Flere av fylkene rapporterer om at de ikke finansierer psykologer på statlige midler i 2001, i 2005 har imidlertid alle fylkene en viss andel psykologer finansiert. Kommunene i Akershus har klart flest psykologårsverk per innbygger i gjennomsnitt; ca. 0,043 i I samtlige fylker finnes det kommuner som rapporterer at de har finansiert psykologer i Kategoriene Andre og Andre med relevant faglig høgskole/universitetsutdanning representerer også relativt små andeler av totalt antall årsverk henholdsvis 12 og 10 prosent i For disse har prosentandelen ligget noenlunde stabil i store deler av perioden på rundt 10 prosent av årsverkene de med relevant faglig høyere utdanning opplevde imidlertid en relativt kraftig vekst i rekrutteringen fra 1999 til år 2000, mens Andre opplevde å bli relativt hyppigere rekruttert i 2004 enn i Særlig i de aller minste kommunene, og i Vestfold fylke, har økningen vært stor. Av fylkene er det kun Oslo og Finnmark som rapporterer om at antallet årsverk av denne typen høyere utdannede har blitt noe redusert. Også for personell med faglig relevant videregående opplæring har antallet årsverk per innbygger omtrent doblet seg fra 2001 til Det er i de minste kommunene at dette tallet er størst; ca. 0,25 årsverk per innbygger har denne type bakgrunn i kommuner med under innbyggere. I de aller største kommunene er tallet knappe 0,1 årsverk per innbygger. På fylkesnivå rapporteres det om økning i antall årsverk med relevant videregående opplæring i samtlige fylker fra 2001 til Sammenlikner vi de ulike kommunegruppene er det i de to første (kommuner med færrest innbyggere) at vi finner flest antall årsverk per innbygger med samlebetegnelsen andre (bl.a. merkantilt personell). I de aller minste kommunene utgjør disse mer enn 0,3 årsverk per innbygger. I de større kommunene ligger tallet nært 0,1 årsverk per innbygger. Også for denne personelltypen rapporterer samtlige fylker om en økning fra 2001 til Totalt har økningen i antall årsverk, finansiert av øremerkede midler innenfor det psykiske helsearbeidet, økt med om lag personer. Det ble i Opptrappingsplanen spesielt formulert behov for 184 nye psykologårsverk. Til nå i planperioden er det en økning på 50 årsverk psykologer, noe som betyr at det mangler 131 psykologer før målet nås. Opptrappingsplanene fastslo også at det skulle være en økning i høyskoleutdannet personell med tilleggsutdanning på 125 årsverk rettet mot tilrettelagt behandling. Til nå har økningen vært over totalt for denne utdanningsgruppen. Rapporteringen av personell etter utdanningskategori fordeler ikke personell etter tiltaksområde. Sannsynligvis har størstedelen av økningen skjedd gjennom bemanningsøkning på tiltaksområdet Bistand i bolig (jf. Tabell 2.5). Resultater oppnådd for øremerkede midler De siste fem variablene i rapporteringsskjemaet skal gi informasjon for hvert av årene om kommunale boliger, omsorgsboliger, personer med tilbud om sysselsetting i kommunal regi og antallet voksne og barn/unge som har hatt støttekontakt i løpet av året. Følgende resultater rapporteres av kommunene: Kommunale boliger for mennesker med psykiske lidelser (ikke omsorgsboliger) tatt i bruk i løpet av året. Omsorgsboliger for mennesker med psykiske lidelser ferdigstilt i løpet av året. Personer med tilbud om sysselsetting i kommunal regi i løpet av året. Antall voksne som har hatt støttekontakt i løpet av året. Antall barn og unge som har hatt støttekontakt i løpet av året

20 Totalt i perioden har kommunale boliger (ikke omsorgsboliger) blitt tatt i bruk i 2000 til De fleste boligene ble tatt i bruk i 2003, da tre fylker sto for over halvparten av det totale tallet på 267 kommunale boliger. Vi fant at antall kommunale boliger tatt i bruk i løpet av året virker å variere med antallet omsorgsboliger ferdigstilt det samme året for kommunegruppene. Tendensen kommer klart frem i kommunegruppen med innbyggere; fra var det en sterk reduksjon i antallet kommunale boliger tatt i bruk, mens antallet omsorgsboliger steg vesentlig. For omsorgsboliger benytter vi tall fra Husbanken, da disse er mer nøyaktige enn de tallene kommunene rapporterer. Ved utgangen av 2004 hadde Husbanken godkjent Omsorgsboliger. I 2006 var av disse ferdigstilte. Dersom de resterende boligene ferdigstilles før 2009 vil målet i Opptrappingsplanen på nye omsorgsboliger nås. Antallet mennesker med tilbud om sysselsetting i kommunal regi har økt årlig og i 2005 fikk nesten voksne med psykiske lidelser et slikt tilbud. Totalt i perioden har nesten flere fått dette tilbudet. Det er tendenser til at antallet mennesker som får dette tilbudet er høyere for større kommuner, men alle kommunegruppene har hatt økning i perioden. Unntaket er kommuner med mellom og innbyggere, som begge årene gir marginalt færre personer tilbud om sysselsetting i kommunal regi. De fleste fylkene har hatt relativ jevn økning i antall personer som har hatt tilbud om sysselsetting i kommunal regi mellom år , men særlig fra og fra så vi at tallene økte mye på landsbasis flere voksne skal få tilbud om støttekontakt i perioden i følge Opptrappingsplanen. For å nå dette målet må flere voksne med psykiske lidelser få tilbud om støttekontakt enn i Det er ikke satt måltall for støttekontakter for barn og unge, men om vi antar at 25 prosent av de som trenger støttekontakt er barn og unge (situasjon per i dag), kan vi beregne et måltall på Dette betyr at flere barn og unge må få tilbud om støttekontakt gjennom Opptrappingsplanen. Generelt ser de fleste opprinnelige kvantifiserbare målene som gjelder det kommunale psykiske helsearbeidet i Opptrappingsplanen ut til å bli nådd i løpet av planperioden. 16

21 1 Innledning Behov for større åpenhet rundt psykiske lidelser og et mer helhetlig tjenestetilbud var konklusjonen da Regjeringen Jagland våren 1997 oppsummerte status for tjenestene og utfordringene på psykiatrifeltet i St.meld. nr. 25 ( ) Åpenhet og helhet. Om psykiske lidelser og tjenestetilbudene.. Psykiatrimeldingen påpekte svakheter ved alle ledd i behandlingskjeden, og i Sosialkomiteens innstilling Innst. S. nr. 258 ( ) ble Regjeringen oppfordret til å fremme forslag om en økonomisk forpliktende opptrappingsplan for psykiatrien. I juni 1998 sluttet Stortinget seg til hovedtrekkene i Bondevik I-regjeringens forslag til opptrappingsplan, som inneholdt konkrete tiltak for styrking av det psykiske helsevernet for perioden (St.prp. nr. 63 ( )). Opptrappingsplanen ble i 2004 utvidet til å gjelde t.o.m (St.prp. nr. 1 ( )). De øremerkede tilskuddene i Opptrappingsplanen skal komme i tillegg til eksisterende midler, og erstatter ikke kommunal egenfinansiering av tiltak og stillinger. Et overordnet mål i Opptrappingsplanen er å fremme selvstendighet og evnen til å mestre eget liv. I så henseende har kommunehelsetjenesten en svært viktig rolle, og tilskuddet til psykisk helsearbeid i kommunene er følgelig et sentralt ledd i Opptrappingsplanen. De fleste mennesker som rammes av psykiske lidelser befinner seg utenfor institusjon - i mange tilfeller fordi individuelt tilpasset hjelp fra førstelinjetjenesten muliggjør mestring av egen livssituasjon (Rundskriv I-4/99). I det samme rundskrivet etterlyses økt fokus på brukermedvirkning, og dessuten at; Brukernes behov må være utgangspunkt for planlegging, utbygging og drift av de aktuelle tjenester. Samtidig må man tilstrebe at personell engasjert i psykisk helsearbeid får tilknytning til et adekvat faglig fellesskap. Rundskriv I-4/99 Det anbefales at tilbudet til psykisk lidende ikke skal være innrettet som særomsorg, men inngå som en integrert del av det ordinære tjenestetilbudet (ibid). Myrvold (2004) finner imidlertid at kun et fåtall kommuner hadde fulgt denne anbefalningen ved årsskiftet Studien viser at det særlig er de mellomstore kommunene som velger å etablere egen enhet, eller egen tjeneste, for psykisk helsearbeid. Årsaken til dette kan skyldes begrenset størrelse på fagmiljøet, slik at kommunene har valgt å samle kompetansen i en sterkere enhet, i stedet for å spre den på eksisterende tjenester. I de aller minste kommunene vil det sannsynligvis ikke være nok fagpersonell til å danne egen enhet, mens det i de aller største kommunene er fagpersonell nok til å danne eget fagmiljø også innenfor det ordinære tjenesteapparatet (Myrvold, 2004:82). Det er små endringer i kommunenes organisering av psykisk helsearbeid fra 2002 til 2005, men tendensene er at flere kommuner har en egen tjeneste og færre har integrert tjenestene i de øvrige tjenestene (Myrvold, 2006). Opptrappingsplanens behovsanslag for økte ressurser til kommunehelsetjenesten ble basert på gjennomgang av et utvalg kommunale psykiatriplaner. Sammenlikning av planene viste at behovet for tjenester til psykisk syke varierte mye fra kommune til kommune, og det ble vurdert som svært vanskelig å utlede ett entydig ambisjonsnivå for hele landet (St.prp. nr. 63 ( )). De øremerkede midlene i Opptrappingsplanen fordeles derfor i hovedsak etter inntektssystemets kostnadsnøkkel for helse- og sosialtjenesten. 1 Omfanget av den årlige opptrappingen fastsettes av Stortinget ved behandling av statsbudsjettet, og retningslinjer til 1 Kostnadsnøkkel for helse- og sosialtjenesten inngår i hovednøkkelen med en vekt på 51,3 pst. Da en høy andel av mennesker med rusproblemer og/eller psykiatriske problemer først og fremst virker utgiftsgenererende på kommunenes sosialhjelpsutgifter, utjevnes kommunenes utgifter til rus- og psykisk helsevern gjennom delkostnadsnøkkelen for økonomisk sosialhjelp og sosialkontortjenester (St.prp. nr 66 ( ). 17

22 kommunene for hvilke områder det skal satses på vedkommende år, gis, foruten i St.prp. nr. 1, også i rundskriv fra Sosial- og helsedirektoratet. De øremerkede midlene deles ut under forutsetning om årlig resultatrapportering fra den enkelte kommune til Sosial- og helsedirektoratet. Videre er kommunene i henhold til Plan- og bygningsloven av 1985 (kommuneplan), og kommuneloven av 1992 (økonomiplan, årsbudsjett), pålagt å utarbeide egne kommunale handlingsplaner for sine tjenester også for arbeidet med psykisk helse. Myndighetene stilte i rundskriv IS-1/2003 som vilkår for utbetaling av de øremerkede midlene at kommunene skulle ha en plan for det psykiske helsearbeidet til og med I rundskriv IS-1/2006 utvides planperioden til å gjelde , slik at overgangen mellom Opptrappingsperioden og kommunenes overtakelse av finansieringen av hele det psykiske helsearbeidet dekkes. Opptrappingsmålene for kommunal sektor i planperioden (St.prp. nr. 63 ( )) innebærer blant annet: nye omsorgsboliger for mennesker med psykiske lidelser flere årsverk i hjemmetjenesten 309 flere behandlerårsverk flere brukere av dagsentra flere skal få tilbud om støttekontakt flere skal få tilbud om kultur- og fritidstiltak Styrking av behandlingstilbudet med 308 årsverk 260 flere årsverk til styrking av psykososiale tjenester, støttekontakttilbud, kultur- og fritidstiltak for barn og unge med psykososiale lidelser i samme relative omfang som for voksne 800 flere årsverk til styrking av helsestasjons- og skolehelsetjenesten Hvilke føringer som har blitt lagt fra sentrale myndigheter i forhold til områder innen det psykiske helsearbeidet som skal prioriteres særskilt, har variert med graden av måloppnåelse. I Sosial- og helsedepartementets oppfølgning av Opptrappingsplanen blir det i St.prp. nr 1 ( ) lagt vekt på viktigheten av å ha tilgang til bolig som ledd i å gi mennesker med psykiske lidelser verdighet. Fokuset på boligsituasjon poengteres også i statsbudsjettet for I St.prp. nr. 1 ( ) blir det uttrykt ønske om sterkere fokus på primærforebygging - i form av høyere prioritering av tjenester til barn og unge, herunder utbygging av psykososiale tjenester og støttekontakter, og styrking av helsestasjons- og skolehelsetjenesten. Som veiledende måltall for opptrappingsperioden regnes at minst 20 prosent av innsatsen skal rettes mot barn og unge når kommunene fordeler tilskuddene (Rundskriv IS- 1/2003). Brukermedvirkning og etablering av rutiner for regelmessig tilbakeføring av brukererfaringer til tjenesteapparatet var sentrale satsningsområder både i 2004 og 2005 (se respektive statsbudsjett). I St.prp. nr. 1 ( ) heter det at kommunene må kunne godtgjøre reell brukermedvirkning for å få utbetalt sitt øremerkede tilskudd. Det ble også meldt om intensivering av arbeidet med individuell plan i 2004, da man på dette området var kommet kortere enn forutsatt. Videre ble det for 2005 satt av 50 mill. kroner ekstra til tiltak i de største byene (Oslo, Bergen, Trondheim og Stavanger) - som følge av at alvorlige psykiske lidelser og dårlige levekår forekommer hyppigere i større byer. 2 Det er også viktig å være klar over at kommunene mottok øremerkede midler til arbeidet med psykisk syke også før Opptrappingsplanen. Disse midlene ble videreført når Opptrappingsplanen startet, men er ikke en del av opptrappingsplanmidlene. I 1998 mottok kommunene 420 mill. kroner i øremerkede midler til psykisk helsearbeid. Dette innebærer at de øremerkede midlene til psykisk helsearbeid hvert år er 420 mill. kr høyere enn opptrappingsplanmidlene. Når en skal vurdere måloppnåelse i Opptrappingsplanen, må en derfor trekke ut de øremerkede midlene som blir overført uavhengig av Opptrappingsplanen. Alle målene i Opptrappingsplanen er formulert som en endring fra nivået i Beregninger for nivået i 1998 må derfor ligge til grunn når måloppnåelse i Opptrappingsplanen kommenteres. Kommunenes rapportering og oppbygging av rapporten I denne rapporten tas det utgangspunkt i resultatdata sammenstilt for perioden fra kommunenes årlige rapportering om tildeling og bruk av øremerkede midler i forbindelse med Opptrappingsplanen for psykisk helse. Rapporteringen skjer via rådgivere for psykisk helse- 2 Se også St.prp. nr. 66 ( ) og Innst. S. nr. 259 ( ). 18