FORFATTER(E) OPPDRAGSGIVER(E) Sosial- og helsedirektoratet GRADER. DENNE SIDE ISBN PROSJEKTNR. ANTALL SIDER OG VEDLEGG

Transkript

1

2

3 SINTEF RAPPORT TITTEL SINTEF Helse Postadresse: 7465 Trondheim/ Pb 124, Blindern, 0314 Oslo Psykisk helsearbeid i kommunene: Disponering av øremerkede midler Telefon: (Oslo og Trondheim) Telefaks: (Oslo) (Trondheim) Foretaksregisteret: NO MVA FORFATTER(E) Silje L. Kaspersen, Solveig Osborg Ose, Ragnild Bremnes og Trond Hatling OPPDRAGSGIVER(E) Sosial- og helsedirektoratet RAPPORTNR. GRADERING OPPDRAGSGIVERS REF. A4639 Åpen Nina Ruth Kristofferesen GRADER. DENNE SIDE ISBN PROSJEKTNR. ANTALL SIDER OG VEDLEGG Åpen I inkl. vedlegg ELEKTRONISK ARKIVKODE PROSJEKTLEDER (NAVN, SIGN.) VERIFISERT AV (NAVN, SIGN.) I:\7853 PSYKISK HA\Prosjekt\78I08830 SAMDATA kommune\prosjekt 2007_2 Solveig Osborg Ose ARKIVKODE DATO GODKJENT AV (NAVN, STILLING, SIGN.) E Forskningssjef Britt Venner SAMMENDRAG I denne rapporten ser vi på hvordan kommunene har benyttet de øremerkede midlene de har mottatt gjennom Opptrappingsplanen for psykisk helse i perioden Rapporten bygger i stor grad på innhold og struktur i Kaspersen et al. (2007). Alle kommunene er pliktig å rapportere på bruken av øremerkede midler, og våre analyser er derfor basert på informasjon fra nesten alle kommunene hvert år i hele perioden. Data er i forbindelse med dette prosjektet kvalitetssikret ved SINTEF Helse, og til dels store feilrapporteringer er korrigert før tallene er sammenstilt. Rapporten gir en deskriptiv fremstilling av bruken av øremerkede midler. Det er også viktig å presisere at data som danner grunnlaget for denne rapporten sier lite om det kvalitative innholdet i tjenestene, til dette trengs annen informasjon. Tallene gir derimot en mulighet for å følge utviklingen i det psykiske helsearbeidet, gjennom målbare størrelser, i kommunene over tid. Rapporten belyser følgende tema: Nasjonale utviklingstrekk Kommunale og fylkesvise forskjeller i 2001, 2004 og 2006 Endringer på fylkesnivå siste år (2005 til 2006) Måloppnåelse i Opptrappingsplanen STIKKORD ENGELSK GRUPPE 1 Psykisk helsearbeid Community Mental Health Services GRUPPE 2 Kommuner Municipalities EGENVALGTE Øremerkede midler Earmarked grants 1

4

5 Forord I denne rapporten ser vi på hvordan kommunene har benyttet de øremerkede midlene de har mottatt gjennom Opptrappingsplanen for psykisk helse i perioden Som del av prosjektet har SINTEF Helse utført grundig kontroll av dataene for Korrigeringer som følge av datakontroll innebærer blant annet at øremerkede midler gitt til kommunene i følge Statsbudsjettet stemmer overens med det beløpet kommunene oppgir å ha mottatt. Vi retter en stor takk til rådgiverne hos Fylkesmannen og kontaktpersonene i de enkelte kommunene for deres imøtekommenhet i forhold til våre henvendelser i forbindelse med datakontrollen. Sosial og helsedirektoratet har stilt til rådighet datafilene fra kommunenes rapporteringer og bedt oss om å sammenstille og dokumentere disse data i foreliggende rapport. Vi takker prosjektleder Nina Ruth Kristoffersen og seniorrådgiver Jan Tvedt for godt samarbeid. Trondheim, januar 2008 Solveig Osborg Ose Prosjektleder 1

6

7 Psykisk helsearbeid i kommunene. Disponering av øremerkede midler Silje L. Kaspersen, Solveig Osborg Ose, Ragnild Bremnes og Trond Hatling SINTEF Helse-rapport A4639, Korrigering 1: På s. 17 i rapporten, 6. avsnitt, 2. linje, har det dessverre blitt trykket feil tall. Tallet erstattes med 4 112, slik at setningen går som følger: I 2006 er nivået på og økningen siden 1998 på om lag årsverk, dvs. at det før 2007 mangler omtrent årsverk for å nå målene i Opptrappingsplanen. Korrigering 2: På s. 17 i rapporten, 2. avsnitt, 1. linje, bør det presiseres at det her er snakk om andel av midlene brukt på kommunalt tilrettelagte arbeidsplasser. Setningen går da som følger: Den prosentvise andelen av midlene brukt på kommunalt tilrettelagte arbeidsplasser/sysselsettingstiltak har sunket fra et gjennomsnitt på 4,2 i 2001 til 3,3 prosent i 2004 og i 2005 på landsbasis. Generell presisering Vi presiserer at beregningene av andeler (midler og årsverk) i rapporten er gjort med utgangpunkt i totale midler og totalt antall årsverk, hvis ikke annet er presisert. Dette betyr at vi for eksempel har beregnet andelen midler som går til aktivitetstilbud for voksne, ut fra den totale summen øremerkede midler som er benyttet på tilbud for både voksne og barn og unge. Når vi har beregnet andelen midler som er benyttet på for eksempel helsestasjons- og skolehelsetjeneste er dette også som andel av den totale summen som er benyttet på psykisk helsearbeid i kommunene.

8

9 Innholdsfortegnelse Forord... 1 Innholdsfortegnelse... 3 Tabelloversikt... 5 Figuroversikt... 8 Sammendrag Innledning Nasjonale utviklingstrekk Innledning Tildelte og rapporterte tilskudd Disponible, disponerte og overførte midler Bruk av midler fordelt på tiltak Øremerkede midler benyttet på ulike tiltak Årsverk benyttet på ulike tiltak Personell fordelt etter utdanning Resultater oppnådd for øremerkede midler Oppsummering av nasjonale utviklingstrekk Kommunale og fylkesvise forskjeller Innledning Tilskudd per innbygger (kommunegruppe, fylke) Utvikling i bruk av midler fordelt på tiltak Fordeling av øremerkede midler på tiltak i 2001, 2004 og Fordeling av årsverk i 2001, 2004 og Personell fordelt etter utdanning Resultater oppnådd for øremerkede midler

10 3.6 Oppsummering Utvalgte tema og endring Innledning Tilskudd per innbygger (fylke) Andel årsverk fordelt etter utdanning (fylke) Endring i bruk av øremerkede midler og årsverk fordelt på tiltak, 2005 og Utvikling i andel midler brukt på spesifikke tiltak på fylkesnivå Utvikling i andel årsverk brukt på spesifikke tiltak på fylkesnivå Personell fordelt etter utdanning Resultater oppnådd for øremerkede midler Oppsummering fylkesvise forskjeller Måloppnåelse i Opptrappingsplanen Innledning Boliger til mennesker med psykiske lidelser Fordeling av årsverk på ulike tiltak Årsverk innen tiltak for voksne Årsverk innen tiltak for barn og unge Støttekontakter og aktivitetstilbud, nivå og resultatmål Personell Oppsummering Referanser Vedlegg Vedlegg Vedlegg Vedlegg

11 Tabelloversikt Tabell 2.1 Tabell 2.2 Tildelte øremerkede midler til psykisk helsearbeid i kommunene. Nominelle og reelle (2006-kroner) endringer kr Tilskudd rapportert overført fra året før, rapporterte tildelte tilskudd, disponibelt beløp, disponerte midler, sum overført til året etter kroner (løpende kr). 1999, 2000, 2001, 2003, 2004, 2005 og Tabell 2.3 Øremerkede kroner benyttet på ulike tiltak kr. År 2000, 2001, Ikke deflatert Tabell 2.4 Prosentvis fordeling av midlene brukt på ulike tiltak. År 2000, 2001, Deflatert Tabell 2.5 Årsverksinnsats (antall) fordelt på tiltak. År Inkl nivå Tabell 2.6 Prosentvis fordeling på tiltak etter årsverksinnsats. År 2001, Tabell 2.7 Øremerkede midler per årsverk (løpende kroner) fordelt på tiltak. År 2000, 2001, Tabell 2.8 Personell fordelt etter utdanning (antall årsverk). År , Tabell 2.9 Prosentvis fordeling av årsverk fordelt etter utdanning. År , Tabell 2.10 Resultater oppnådd for øremerkede midler (antall). År Tabell 3.1 Tabell 3.2 Tabell 3.3 Tabell 3.4 Tabell 3.5 Tabell 3.6 Antall kommuner (i datamaterialet) i de ulike kommunegruppene i 2001, 2004 og Prosentvis andel av midlene brukt på kompetanseheving. Løpende priser. Fylke. År 2001, 2004 og Prosentvis andel av midlene brukt på kommunale tilrettelagte boligtilbud. Fylke. 2001, 2004 og Prosentvis andel av midlene brukt på bistand i bolig og tilrettelagte behandlingstilbud (sammenslått variabel). Fylke. År 2001, 2004 og Prosentvis andel av midlene som går til aktivitetstilbud. Fylke. År 2001, 2004 og Prosentvis andel av midlene brukt på støttekontakter for voksne. Fylke. År 2001, 2004 og Tabell 3.7 Prosentvis andel av midlene brukt på helsestasjons- og skolehelsetjeneste. Fylke. 2001, 2004 og

12 Tabell 3.8 Prosentvis andel av midlene brukt på støttekontakter for barn og unge. Fylke. 2001, 2004 og Tabell 3.9 Prosentvis andel av årsverkene brukt på bistand i bolig og tilrettelagte behandlingstilbud. Fylke. År 2001, 2004 og Tabell 3.10 Prosentandel årsverk brukt på aktivitetstilbud. Fylke. År 2001, 2004 og Tabell 3.11 Prosentandel årsverk brukt på kommunale arbeidsplasser. Fylke. År 2001, 2004 og Tabell 3.12 Prosentandel årsverk brukt på støttekontakter for voksne. Fylke. År 2001, 2004 og Tabell 3.13 Prosentandel årsverk brukt på helsestasjons- og skolehelsetjeneste. Fylke. År 2001, 2004 og Tabell 3.14 Prosentandel årsverk brukt på annet forebyggende arbeid. Fylke. År 2001, 2004 og Tabell 3.15 Prosentandel av årsverkene som går til støttekontakter for barn og unge. Fylke. År 2001, 2004 og Tabell 4.1 Prosentandel årsverk fordelt etter utdanning. Nasjonalt nivå Inkl nivå Tabell 4.2 Prosentandel av midlene til ulike tiltak. Fylke og Tabell 4.3 Tabell 4.4 Tabell 4.5 Tabell 4.6 Tabell 4.7 Tabell 4.8 Prosentandel av midlene som går til kompetanseheving. Fylke. Endring (deflatert) Prosentandel av midlene som går til kommunale boligtilbud. Fylke. Endring (deflatert) Prosentandel av midlene som går til bistand i boliger og tilrettelagte behandlingstilbud (samlevariabel). Fylke. Endring (deflatert) Prosentvis andel av midlene som går til aktivitetstilbud. Fylke. Endring (deflatert) Prosentvis andel av midlene som går til støttekontakter for voksne. Fylke. Endring (deflatert) Prosentvis andel av midlene som går til kommunale arbeidsplasser. Fylke. Endring (deflatert) Tabell 4.9 Prosentvis andel av midlene som går til helsestasjons- og skolehelsetjeneste. Fylke. Endring (deflatert) Tabell 4.10 Prosentvis andel av midlene som går til annet forebyggende arbeid. Endring (deflatert)

13 Tabell 4.11 Prosentvis andel av midlene som går til støttekontakter for barn og unge. Fylke. Endring (deflatert) Tabell 4.12 Prosentvis andel årsverk brukt på bistand i boliger og tilrettelagt behandlingstilbud (samlevariabel). Fylke. Endring Tabell 4.13 Prosentandel årsverk brukt på aktivitetstilbud. Fylke. Endring Tabell 4.14 Prosentandel årsverk brukt på støttekontakter for voksne. Fylke. Endring Tabell 4.15 Prosentandel årsverk brukt på kommunale arbeidsplasser Fylke. Endring Tabell 4.16 Prosentandel årsverk brukt på helsestasjons- og skolehelsetjeneste. Fylke. Endring Tabell 4.17 Prosentandel årsverk brukt på annet forebyggende arbeid. Fylke. Endring Tabell 4.18 Prosentandel av årsverkene som går til støttekontakter for barn og unge. Fylke. Endring Tabell 4.19 Kommunale boliger for mennesker med psykiske lidelser (ikke omsorgsboliger) tatt i bruk i løpet av året. Fylke. Antall Endring 2005 til Per innbyggere Tabell 4.20 Omsorgsboliger for mennesker med psykiske lidelser ferdigstilt i løpet av året. Fylke. Antall Endring 2005 til Per innbyggere Tabell 4.21 Personer med tilbud om sysselsetting i kommunal regi. Fylke. Antall Endring 2005 til Per innbyggere Tabell 4.22 Voksne som har hatt tilbud om støttekontakt i løpet året. Fylke. Antall Endring 2005 til Per innbyggere Tabell 4.23 Barn og unge som har hatt støttekontakt i løpet av året. Fylke. Antall Endring 2005 til Per innbyggere Tabell 5.1 Antall omsorgsboliger ferdigstilt per Tabell 5.2 Beregnet fordeling av årsverk fordelt på ulike faggrupper, Tabell 5.3 Beregnet økning i årsverk fra for ulike faggrupper Tabell 5.4 Beregnet økning i årsverk fra for ulike faggrupper. Alternativt 1998-nivå

14 Figuroversikt Figur 2.1 Prosentvis endring i disponerte midler mellom år 2000 og 2006 fordelt på tiltak (deflatert)...37 Figur 2.2 Personell fordelt etter utdanning. År Figur 2.3 Resultater oppnådd målt i antall. Voksne og barn/unge med støttekontakt, personer med tilbud om sysselsetting i kommunal regi. År Figur 3.1 Tilskudd per innbygger i kroner. Kommunegruppe. 2001, 2004 og 2006 (deflatert) Figur 3.2 Tilskudd per innbygger i kroner. Fylke. År 2001, 2004 og 2006 (deflatert) Figur 3.3 Figur 3.4 Figur 3.5 Figur 3.6 Figur 3.7 Figur 3.8 Figur 3.9 Prosentvis andel av midlene brukt på generelle tiltak. Løpende priser. Kommunegruppe. År 2001, 2004 og Prosentvis andel av midlene brukt på generelle tiltak. Løpende priser. Fylke. År 2001, 2004 og Prosentvis andel av midlene brukt på tiltak for voksne. Løpende priser. Kommunegruppe. År 2001, 2004 og Prosentvis andel av midlene brukt på tiltak for voksne. Løpende priser. Fylke. År 2001, 2004 og Prosentvis andel av midlene brukt på tiltak for barn og unge. Løpende priser. Kommunegruppe. År 2001, 2004 og Prosentvis andel av midlene brukt på tiltak for barn og unge. Løpende priser. Fylke. År 2001, 2004 og Prosentvis andel av midlene brukt på kompetanseheving. Løpende priser. Kommunegruppe. År 2001, 2004 og Figur 3.10 Prosentvis andel av midlene brukt på kommunale boligtilbud. Løpende priser. Kommunegruppe. År 2001, 2004 og Figur 3.11 Prosentvis andel av midlene brukt på bistand i bolig og tilrettelagte behandlingstilbud (sammenslått variabel). Kommunegruppe. År 2001, 2004 og Figur 3.12 Prosentvis andel av midlene brukt på aktivitetstilbud. Kommunegruppe. År 2001, 2004 og Figur 3.13 Prosentvis andel av midlene brukt på støttekontakter for voksne. Kommunegruppe. År 2001, 2004 og Figur 3.14 Prosentvis andel av midlene brukt på helsestasjons- og skolehelsetjeneste. Kommunegruppe. 2001, 2004 og

15 Figur 3.15 Prosentvis andel av midlene brukt på støttekontakter for barn og unge. Kommunegruppe. 2001, 2004 og Figur 3.16 Prosentvis andel av årsverkene brukt på tiltak for voksne. Kommunegruppe. År 2001, 2004 og Figur 3.17 Prosentvis andel av årsverkene brukt på tiltak for voksne. Fylke. År 2001, 2004 og Figur 3.18 Prosentvis andel av årsverkene brukt på tiltak for barn og unge. Kommunegruppe. År 2001, 2004 og Figur 3.19 Prosentvis andel av årsverkene brukt på tiltak for barn og unge. Fylke. År 2001, 2004 og Figur 3.20 Prosentvis andel av årsverkene brukt på bistand i bolig og tilrettelagte behandlingstilbud. Kommunegruppe. År 2001, 2004 og Figur 3.21 Prosentvis andel årsverk som går til aktivitetstilbud. Kommunegruppe. År 2001, 2004 og Figur 3.22 Prosentvis andel årsverk som går til kommunale arbeidsplasser. Kommunegruppe. 2001, 2004 og Figur 3.23 Prosentvis andel av årsverkene som går til støttekontakter for voksne. Kommunegruppe. År 2001, 2004 og Figur 3.24 Prosentvis andel årsverk som går til helsestasjons- og skolehelsetjeneste. Kommunegruppe. År 2001, 2004 og Figur 3.25 Prosentandel årsverk som går til annet forebyggende arbeid. Fylke. År 2001, 2004 og Figur 3.26 Prosentandel årsverk som går til støttekontakter for barn og unge. Kommunegruppe. År 2001, 2004 og Figur 3.27 Figur 3.28 Gjennomsnittlig antall årsverk per innbygger finansiert av øremerkede midler. Kommunegruppe. År 2001, 2004 og Gjennomsnittlig antall årsverk per innbygger finansiert av øremerkede midler. Fylke. År 2001, 2004 og Figur 3.29 Gjennomsnittlig antall årsverk med helsefaglig utdanning med videreutdanning per innbygger. Kommunegruppe. År 2001, 2004 og Figur 3.30 Antall årsverk helsefaglig utdannede med videreutdanning per innbygger. Fylke. År 2001, 2004 og Figur 3.31 Gjennomsnittlig antall årsverk med helsefaglig utdanning uten videreutdanning per innbygger. Kommunegruppe. År 2001, 2004 og

16 Figur 3.32 Antall årsverk helsefaglig utdannede uten videreutdanning per innbygger. Fylke. År 2001, 2004 og Figur 3.33 Gjennomsnittlig antall årsverk psykologer per innbygger. Kommunegruppe. År 2001, 2004 og Figur 3.34 Antall årsverk psykologer per innbygger. Fylke. År 2001, 2004 og Figur 3.35 Gjennomsnittlig antall årsverk til andre med høyere utdanning per innbygger. Kommunegruppe. År 2001, 2004 og Figur 3.36 Antall årsverk andre med faglig relevant høgskole/universitetsutdanning per innbygger. Fylke. År 2001, 2004 og Figur 3.37 Gjennomsnittlig antall årsverk personell med videregående opplæring per innbygger. Kommunegruppe. År 2001, 2004 og Figur 3.38 Antall årsverk personell med faglig relevant videregående opplæring per innbygger. Fylke. År 2001, 2004 og Figur 3.39 Gjennomsnittlig antall årsverk personell i kategorien Andre per innbygger. Kommunegruppe. År 2001, 2004 og Figur 3.40 Antall årsverk personell i kategorien Andre per innbygger. Fylke. År 2001, 2004 og Figur 3.41 Antall kommunale boliger for mennesker med psykiske lidelser tatt i bruk i løpet av året Kommunegrupper...94 Figur 3.42 Antall omsorgsboliger for mennesker med psykiske lidelser ferdigstilt i løpet av året, Kommunegruppe Figur 3.43 Personer med tilbud om sysselsetting i kommunal regi i løpet av året. Absoluttverdi. Kommunegruppe. År 2001, 2004 og Figur 3.44 Antall voksne som har hatt støttekontakt i løpet av året. Absoluttverdi. Kommunegruppe. År 2001, 2004 og Figur 3.45 Antall barn og unge som har hatt støttekontakt i løpet av året. Absoluttverdi. Kommunegruppe. År 2001, 2004 og Figur 4.1 Tilskudd per innbygger i kroner (deflatert). Fylke. År 2005 og Figur 4.2 Antall årsverk per innbygger finansiert av øremerkede midler. Fylke og Figur 4.3 Antall årsverk helsefaglig utdannede med videreutdanning per innbygger. Fylke og Figur 4.4 Antall årsverk helsefaglig utdannede uten videreutdanning per innbygger. Fylke og

17 Figur 4.5 Antall årsverk psykologer per innbygger. Fylke og Figur 4.6 Figur 4.7 Antall andre årsverk med høyere utdanning per innbygger. Fylke og Antall årsverk personell med faglig relevant videregående opplæring per innbygger. Fylke og Figur 4.8 Antall årsverk Andre per innbygger. Fylke og Figur 5.1 Utvikling i antall årsverk innen tjenester til voksne finansiert av opptrappingsplanmidler. Fratrukket 1998-nivå. Perioden og måltall Figur 5.2 Utvikling i antall årsverk helsestasjons- og skolehelsetjeneste finansiert av opptrappingsplanmidler. Fratrukket nivået i Perioden og måltall Figur 5.3 Utvikling i antall årsverk til støttekontakter (barn) og annet forebyggende finansiert av opptrappingsplanmidler. Fratrukket nivå. Perioden og måltall Figur 5.4 Figur 5.5 Utvikling i antall barn og unge som har hatt støttekontakt finansiert av øremerkede tilskudd. Ikke fratrukket 1998-nivå. Perioden og måltall Utvikling i antall barn og unge og voksne som har hatt støttekontakt finansiert av opptrappingsplanmidler. Fratrukket estimert dekning Perioden og måltall

18

19 Sammendrag I løpet av de første åtte årene av Opptrappingsplanen for psykisk helse har tilskuddene til psykisk helsearbeid i kommunene økt fra 522 millioner kroner i 1999 til nær 2,4 milliarder kroner i De øremerkede midlene i kommunene deles ut under forutsetning om årlig resultatrapportering fra den enkelte kommune til Sosial- og helsedirektoratet. I denne rapporten har vi sammenstilt rapporteringen fra kommunene i perioden I tillegg til å oppgi hvor mye av midlene som er overført fra året før og hvor mye som mottas hvert år, rapporterer kommunene på følgende forhold: Generelle tiltak (kroner) Informasjon Bruker-/pårørendeorganisasjoner Kompetanseheving, rekrutteringstiltak Tiltak for voksne (kroner og årsverk) Kommunale tilrettelagte botilbud (Ikke omsorgsboliger) Bistand i boliger, boveiledning, hjemmebaserte tjenester, miljøarbeid Aktivitetstilbud (aktivitets-/dagsenter, kultur-/fritidstilbud) Støttekontakter for voksne Kommunale tilrettelagte arbeidsplasser/sysselsettingstiltak (ikke Aetat) Tilrettelagt behandlingstilbud, faglig veiledning, koordinering/ledelse Tiltak for barn og unge (kroner og årsverk) Helsestasjons- og skolehelsetjeneste Annet forebyggende/psykososialt arbeid, kultur-/fritidstilbud for barn og unge Støttekontakter for barn Personell finansiert av øremerkede midler (årsverk) Helse-/sosialfaglig med videreutdanning i psykisk helearbeid/psyk. sykepleie Helse-/sosialfaglig uten videreutdanning i psykisk helearbeid/psyk. sykepleie Psykologer 13

20 Andre med faglig relevant høgskole/universitetsutdanning Personell med faglig relevant videregående opplæring Andre Resultater oppnådd for øremerkede midler (antall) Kommunale boliger for mennesker med psykiske lidelser (ikke omsorgsboliger) tatt i bruk Omsorgsboliger for mennesker med psykiske lidelser tatt i bruk Personer med tilbud om sysselsetting i kommunal regi i løpet av året Antall voksne som har hatt støttekontakt i løpet av året Antall barn og unge som har hatt støttekontakt i løpet av året Tilsvarende rapport ble publisert i mars 2007 basert på tallene til og med 2005 (Kaspersen et al. 2007). Dette var første gang data ble kontrollert, sammenstilt og presentert i rapportform. Disposisjon og oppbygging er den samme i begge rapportene. Rapporten inneholder en beskrivelse av nasjonale utviklingstrekk for perioden 1999 til Videre har vi gruppert kommunene etter kommunestørrelse og fylke, og sammenliknet nivå og utvikling på de samme variablene mellom disse gruppene. Det er viktig å påpeke at denne rapporten ikke sier noe om den totale innsatsen (kroner og årsverk) i den kommunale satsningen og oppbyggingen av tjenester til mennesker med psykiske lidelser. Vi har kun informasjon om kommunenes disponering av de øremerkede midlene som gis gjennom opptrappingsplanen, og ikke innsatsen som finansieres av ordinære kommunale midler. Vi har i en annen rapport anslått at 2/3 av årsverkene i det kommunale psykiske helsearbeidet på nasjonalt nivå finansieres av de øremerkede midlene (Ose, 2007). Dette betyr at kommunene bidrar med egenfinansierte årsverk i betydelig grad, men det er stor variasjon mellom kommunene. Her fokuserer vi på hvordan kommunene har benyttet de øremerkede midlene. Data presentert i denne rapporten er heller ikke egnet til å si noe om kvaliteten i tjenestene ut over direkte målbare størrelser som faggruppesammensetningen i hver kommune. Alle forskjellene mellom kommunene (gruppert etter innbyggertall og fylke) kan i teorien skyldes at kommunene har ulik grad av egenfinansiering. I teorien kan alle kommuner også prioritere alle tiltak helt likt. For eksempel vil en kommune som bruker ti prosent av de øremerkede midlene på tiltak rettet mot barn og unge i tillegg til betydelig egenfinansiering av tiltakene, kunne prioritere tiltakene like høyt som en kommune som bruker en større andel av de øremerkede midlene og mindre grad av egenfinansiering. Det vil derfor være lite formålstjenlig å utføre analyser der vi forsøker å forklare variasjon i prioritering mellom kommuner når vi bare har informasjon om bruken av øremerkede midler. For 2007 vil det bli innehentet informasjon om kommunenes psykiske helsearbeid også både i forhold til bruken av de øremerkede midlene (regulær rapportering) og i forhold til egne kommunale midler (ny rapportering). For 2007 vil tall for både bruk av øremerkede midler og bruk av egne midler kunne ses i sammenheng. Analysemulighetene vil da bli mye bedre. Rapporten du nå leser er derfor i stor grad en tallmessig beskrivelse av data og må ses på som en dokumentasjonsrapport. Vi har i sammendraget diskutert noen hypoteser om hva som kan forklare kommunale forskjeller. Disse kan i neste omgang testes når opplysninger om innsats og resultat, uavhengig av finansiering, blir tilgjengelige neste år. 14

21 Det ble gitt øremerkede midler til psykisk helsearbeid også i årene før opptrappingsplanens start, og 1998-nivået inngår i tallene som presenteres hvis ikke annet er kommentert. Målene i opptrappingsplanen er formulert som endringer fra 1998-nivå til og med Vi må derfor ta hensyn til nivået i 1998 for å beregne endringer i perioden nivået er i liten grad kjent, men det foreligger beregninger (St.prp. nr. 1 ( )). For de målene det ikke foreligger estimat for, har vi foretatt egne beregninger basert på konstant vekst. Kapittel 5 tar for seg grad av måloppnåelse i opptrappingsplanen. Mottatte tilskudd og disponering på hovedområder År Tildelte øremerkede midler* Prosentvis økning fra året før (nominell) Andel brukt til generelle tiltak Andel brukt til voksne Andel brukt til barn og unge ,5 12, ,1 14, ,3 79,3 17, ,9 19, ,2 76,5 20, ,9 75,9 21, ,9 75,2 21,9 *Tallene inkluderer 1998-nivået og midler gitt til 20 forsøkskommuner som mottok de øremerkede midlene som rammetilskudd i perioden Nominelle størrelser. Vi ser at de øremerkede midlene har økt med nær 1,9 milliarder løpende kroner fra 1999 til Av disse har en økende andel blitt brukt på barn og unge, mens andelene brukt på generelle tiltak og andel brukt på voksne da tilsvarende har sunket i løpet av perioden. Dette er i tråd med myndighetenes føringer. Storparten av de øremerkede midlene som fordeles går til å finansiere personell. I 2006 ble det finansiert drøyt årsverk i arbeidet med psykisk helse i kommunene - av disse var omtrent 22,5 prosent knyttet til tiltak for barn og unge. I 2005 var det tilsvarende tallet 21,7 prosent. Nivået på tilskuddet per innbygger er svakt fallende med kommunestørrelse. I 2006 er det, på fylkesnivå, 207 kroner per innbygger som skiller fylket med flest kroner per innbygger (Troms), fra fylket med færrest kroner per innbygger (Oslo). Landsgjennomsnittet var i øremerkede kroner per innbygger, i 2006 hadde beløpet steget til 514 kroner. Denne fordelingen følger direkte av at pengene fordeles etter hovednøkkelen for inntektssystemet i kommunene. Ved å måle innsatsen som har gått til det enkelte tiltak som andel av totalt disponerte midler tidlig og sent i opptrappingsperioden, kan vi få en indikasjon på om prioriteringene har endret seg over tid. Vi har underveis referert til de gjennomgående tendensene på nasjonalt nivå i perioden. 15

22 Generelle tiltak Generelle tiltak inkluderer informasjonsarbeid, støtte til bruker-/ pårørendeorganisasjoner samt kompetanseheving og rekrutteringstiltak. Ca. tre prosent av midlene har gått til generelle tiltak. Selv om det har vært en realøkning i beløpet som går denne type tiltak, har andelen av midlene som går til denne type tiltak blitt redusert fra fem til om lag tre prosent. Tendensen har vært en nedgang i andelen midler som har gått til generelle tiltak, og reduksjonen var sterkest i begynnelsen av perioden enn mot slutten. Fra 2005 til 2006 var det ingen endring. Av de generelle tiltakene er det kompetanseheving og rekrutteringstiltak som er det kvantitativt største, men sammenliknet med de andre tiltakene under generelle tiltak har den prosentvise veksten for denne variabelen vært relativt beskjeden i perioden. Det må imidlertid tas i betraktning at vi i denne analysen ikke har sammenstilt informasjon om eventuelle andre statlige midler som deles ut parallelt med opptrappingsplanmidlene (eksempelvis Rekrutteringsplan for helse- og sosialpersonell ). Kommunene er ikke bedt om å rapportere antall årsverk benyttet til generelle tiltak, da disse vanskelig lar seg skille fra andre kommunalt finansierte stillinger. På kommunegruppenivå etter kommunestørrelse har samtlige grupper redusert sin andel av midlene som går til generelle tiltak fra år , mens gruppering av kommunene på fylkesnivå viser at 15 av fylkene har redusert andel brukt på dette tiltaket. Kommunene i Finnmark har samlet sett imidlertid økt andelen brukt på generelle tiltak fra Tiltak for voksne Tiltak for voksne inkluderer kommunale tilrettelagte botilbud (ikke omsorgsboliger), bistand i boliger, boveiledning, hjemmebaserte tjenester, miljøarbeid, aktivitetstilbud (aktivitets-/ dagsenter, kultur-/fritidstilbud), støttekontakter, kommunale tilrettelagte arbeidsplasser/ sysselsettingstiltak (ikke NAV-tiltak) og tilrettelagt behandlingstilbud, faglig veiledning, koordinering/ledelse. I 2006 gikk nesten 1,8 milliarder kroner (av nær 2,4 milliarder), eller over 75 prosent av midlene til tiltak for voksne. Andelen midler som går til tiltak for voksne har blitt redusert fra 2001 til 2006 i samtlige kommunegrupper (kraftigst i de minste kommunene) og fylker (med unntak av Oslo, som har økt med 3,2 prosentpoeng fra 2004 til 2006). At kommunene bruker en mindre andel på voksne er en direkte konsekvens av føringene fra myndighetene om at en større andel av midlene skal brukes på barn og unge (St.prp. nr. 1 ( ). I 2006 ser vi tendenser til at andelen midler brukt på voksne er stigende med kommunestørrelse. Denne tendensen så vi også for 2005, men er i 2006 enda sterkere. Bistand i bolig, boveiledning, hjemmebaserte tjenester og miljøarbeid er den gruppen tiltak som genererer størsteparten av utgiftene i det psykiske helsearbeidet. Som andel av de totale midlene disponert på ulike tiltak gikk ca. 32 prosent av midlene til denne type tiltak hvert av de fire første årene av Opptrappingsplanen, i 2006 hadde andelen steget til 37,5 prosent. Variablene Tilrettelagte behandlingstilbud (m.m.) og Aktivitetstilbud (m.m.) fremstår som henholdsvis 2. og 3. mest utgiftsgenererende i kategorien tiltak for voksne, mens kommunalt tilrettelagte bolig- og sysselsettingstilbud andelsmessig utgjør lavest andel av de totalt disponible midlene. Omtrent 4 prosent av de øremerkede midlene gikk i 2006 til kommunalt tilrettelagte boligtilbud. 16

23 Prosentvis andel midler brukt på aktivitetstilbud har blitt redusert med 7,4 prosentpoeng, fra 19,6 til 12,2 prosent, landet sett under ett. Andelen årsverk i de samme tiltakene har blitt redusert omtrent like mye. Den prosentvise andelen kommunalt tilrettelagte arbeidsplasser/sysselsettingstiltak har sunket fra et gjennomsnitt på 4,2 i 2001 til 3,3 prosent i 2004 og i 2005 på landsbasis. I 2006 økte imidlertid denne andelen til 3,5 prosent. Det er likevel en nedgang i antall personer som har fått tilbud om sysselsetting i kommunal regi fra 2005 til 2006 på 140 personer. I 2006 fikk personer dette tilbudet. Norge er inne i en høykonjunktur med et stramt arbeidsmarked. Forskning viser at fylker som har høy ledighet også har prosentvis mange i arbeidsstyrken på tiltak, og at det er en tendens til at arbeidsmarkedstiltak rettes inn mot regioner som har høy ledighet (Salvanes, 2004). Raaum, Røed og Torp (2002) finner dessuten at arbeidsmarkedstiltak har størst positiv effekt i tider med relativt høy etterspørsel etter arbeidskraft. Dette kan bety at de 12 fylkene som har valgt å benytte mer av de øremerkede midlene og årsverkene til kommunale arbeidsplasser/ sysselsettingstiltak i perioden med stramt arbeidsmarked, har fått god avkastning på denne investeringen. På den annen side kan det at mange fylker ikke øker innsatsen på dette området skyldes at NAV har ulike satsninger på dette området (for eksempel Vilje Viser Vei). Høsten 2007 kom Nasjonal strategiplan for arbeid og psykisk helse. Vi kan kanskje derfor forvente at kommunene i fremtiden vil forvente at NAV tar seg av det som har med sysselsetting å gjøre i enda større grad enn tidligere. Generelt finner vi at det er små endringer i andelene som går til de ulike tiltakene siste år. Rekrutteringen av personell til tiltak for voksne har økt årlig. I 2006 ble årsverk finansiert av de øremerkede midlene, hvorav årsverk gikk til tiltak for voksne av disse årsverkene hørte inn under Bistand i bolig, boveiledning, hjemmebaserte tjenester og miljøarbeid. Tilrettelagte behandlingstilbud, faglig veiledning og koordinering/ledelse og Aktivitetstilbud utgjorde på samme tidspunkt henholdsvis 861 og 632 årsverk. Færrest årsverk de tre første årene i perioden ( ) gikk til støttekontakter for voksne, men denne gruppen har hatt konstant vekst gjennom hele perioden, og sto dermed med flere årsverk i 2006 (162) enn Kommunale tilrettelagte arbeidsplasser/sysselsettingstilbud. Opptrappingsplanens mål gir at årsverksinnsatsen skal økes med om lag for tjenester til voksne. I 2006 er nivået på ca og økningen siden 1998 på om lag årsverk, dvs. at det før 2007 mangler omtrent årsverk for å nå målene i Opptrappingsplanen. Tiltak for barn og unge Tiltak for barn og unge omfatter i denne rapporteringen helsestasjons- og skolehelsetjeneste, annet forebyggende/psykososialt arbeid, kultur-/fritidstilbud og støttekontakter. I 2006 gikk 515 millioner til tiltak for barn og unge gjennom finansierte årsverk. Statlige myndigheter uttrykte i St.prp. nr. 1 ( ) for budsjettåret 2001 ønske om at 20 prosent av innsatsen i det psykiske helsearbeidet skulle gå til tiltak for barn og unge. I 2000 brukte kommunene i gjennomsnitt 12, 6 prosent av midlene på tiltak for barn og unge. I 2004 var målet nådd om at 20 prosent av midlene skulle gå til denne gruppen. I 2005 gikk i gjennomsnitt 21,2 prosent av midlene til barn og unge, mens i 2006 var tallet 22 prosent. I 2006 var det kun kommunene i Troms og Rogaland som (i gjennomsnitt) ikke hadde nådd 20-prosent målet. 17

24 Helsestasjons- og skolehelsetjeneste har blitt prioritert høyest av tiltakene for barn og unge, målt i antall årsverk, tett fulgt av forebyggende/psykososialt arbeid. Andel av de totale øremerkede midlene som har blitt benyttet til dette tiltaket har økt fra 8,5 prosent i 2001 til over 11 prosent i årsverk var finansiert av de øremerkede midlene til dette tiltaket. Forebyggende/psykososialt arbeid, kultur- og fritidstilbud for barn og unge utgjør andelsmessig nesten like mye som helsestasjons- og skolehelsetjeneste. Fra 2001 til 2006 har andelen av totale midler brukt på dette tiltaket økt fra 5 prosent til 9,2 prosent. Til denne tjenesten ble 483 årsverk finansiert av de øremerkede midlene. Antallet barn og unge som har hatt støttekontakt har økt jevnt med ca per år. Fra 2005 til 2006 fikk 450 flere barn og unge støttekontakt og antallet var i personer. Kun 67 årsverk til støttekontakter (barn) på landsbasis rapporteres å være finansiert av de øremerkede midlene i Opptrappingsplanens mål er også at årsverksinnsatsen innen tjenester for barn og unge skal økes med årsverk. Av disse skal helsestasjons- og skolehelsetjenesten tilføres 800 nye årsverk. Før 2007 mangler det 239 årsverk på å nå dette målet, og veksten de to siste årene må derfor være noe høyere enn økningen fra 2005 til Utviklingen viser at det har vært en forskyvning fra helsestasjons- og skolehelsetjeneste til psykososialt arbeid for barn og unge. I St. prp. nr. 1 ( ) går det fram at det vil rettes særlig oppmerksomhet mot å stryke helsestasjons- og skolehelsetjenesten i 2007 og Videre skal antall årsverk til støttekontakter og annet forebyggende/psykososialt arbeid m.m. økes med 260 årsverk i planperioden. Dette målet ble innfridd allerede i I Opptrappingsplanen er også psykologer ment å være inkludert i disse årsverkene, uten at antallet er spesifisert. I tillegg kan Opptrappingsplanen forstås som at de 184 årsverkene psykologer innenfor tjenester til voksne også skal arbeide med barn og unge. Personell fordelt etter utdanning Landsgjennomsnittet for årsverk finansiert av øremerkede midler lå i 2001 på ca. 0,5 årsverk per innbygger, i 2005 hadde tallet doblet seg til ca. ett årsverk per innbygger. 1999* Helse/sosialfaglig utdanning med videreutdanning i psykisk helsearbeid/psykiatrisk sykepleie Helse/sosialfaglig utdanning uten videreutdanning i psykisk helsearbeid/psykiatrisk sykepleie Psykologer Andre med faglig relevant høgskole/universitetsutdanning Personell med faglig relevant videregående opplæring Andre Sum antall årsverk * Tallene inkluderer nivået i

25 Totalt ble det i 2006 finansiert årsverk for de øremerkede midlene. Storparten av årsverkene som finansieres av øremerkede midler innen det psykiske helsearbeidet i kommunene har helse/sosialfaglig høgskoleutdanning enten med eller uten videreutdanning i psykisk helsearbeid. Selv om antallet med videreutdanning nivåmessig har ligget høyere enn antallet uten videreutdanning, har andelen blitt redusert i perioden på nasjonalt nivå. Våre beregninger må med dette kunne sies å støtte utgangspunktet for en Rekrutteringsplan for helse- og sosialpersonell , hvis målet skal være å opprettholde en høy andel personell med videreutdanning i psykisk helsearbeid. Psykologer er den av yrkesgruppene i vårt datagrunnlag som har lavest vekst i rekrutteringen til psykisk helsearbeid i kommunene, og denne utviklingen var forventet da Opptrappingsplanen ble formulert (se også Ådnanes og Sitter (2007) som kommenterer veksten i forhold til utdanningskapasitet ved universitetene). I 2006 er det rapportert om finansiering av 89 psykologer måltallet for perioden er 184 nye psykologårsverk. Utviklingen har imidlertid vært positiv gjennom hele perioden, og antallet har nærmest tredoblet seg i løpet av en seksårsperiode. Det mangler 111 psykologårsverk for å nå målene i Opptrappingsplanen. Det er interessant å se at mens gjennomsnittlig antall psykologårsverk (per innbygger) var lavest i kommunegruppene med færrest innbyggere, er situasjonen motsatt når det gjelder årsverk med faglig relevant høgskole/universitetsutdanning. Dette kan være et resultat av at mangelen på psykologer blir forsøkt kompensert med andre høyere utdannende, men for å kunne si noe mer konkret må man ha informasjon om hvilke typer høyere utdanninger dette dreier seg om. Det kan tenkes at høy vekst i antall årsverk psykologer i psykisk helsevern (helseforetakene) i opptrappingsplanperioden har vært med på konkurrere ut psykologstillinger i kommunehelsetjenesten (jf. St. prp. nr. 1, ). Arbeidsbetingelser og et tradisjonelt større fagmiljø i spesialisthelsetjenesten kan også være bakenforliggende årsaker til at kommunehelsetjenesten eventuelt blir nedprioritert. I vår kontakt med kommunene, både i forhold til dette og andre prosjekter SINTEF Helse har gjennomført, har vi fått signaler på at enkelte kommuner bevisst unngår ansettelse av psykologer, og at det lave antallet psykologårsverk dermed ikke nødvendigvis er et uttrykk for rekrutteringsproblemer. Argumentene for ikke å ansette kliniske psykologer i psykisk helsearbeid i disse kommunene går i retning av at psykiatriske sykepleiere tilfredsstiller hjelpebehovet hos klientene. Denne diskusjonen kan sammenliknes med diskusjonen som pågikk på midten av 1990-tallet om psykologers og sosionomers plass i PP-tjenesten i Norge (jf. Faglig enhet for PP-tjenesten, 1997). Problemstillingen angående lav rekruttering av psykologer i kommunene bør undersøkes nærmere, gjerne med en kvalitativ tilnærming. På fylkesnivå finner vi at det er Nordland, Møre og Romsdal, Sogn og Fjordane og Troms som har flest antall årsverk med faglig relevant høgskole/ universitetsutdanning i Dette er fylker med mange og relativt små kommuner (særlig Nordland). Det hadde vært interessant å se hvilke typer høyere utdanning dette personellet har. Det er kjent at tendensen i Norge siden andre verdenskrig har vært at stadig flere flytter fra utkantstrøk og inn til de større byene (SSB). De norske universitetene har vært lokalisert i storbyene, med Universitetet i Tromsø som det mest perifere. Høgskolene derimot, har nærmest vært brukt som distriktspolitikk når det kommer til lokalisering. I tillegg til å finne dem i de største byene, er høgskolene også lagt til mindre byer og tettsteder (eksempelvis Nesna, Levanger, Stord, Volda, Notodden osv.). Det er derfor tenkelig at mindre kommuner som har, eller er nabokommune til, en høgskole har lettere for å rekruttere personell med høgskoleutdanning. Som en kjapp sjekk på om denne hypotesen har noe for seg, har vi sammenliknet variabelen antall årsverk andre med relevant høgskole/universitetsutdannelse i de nevnte kommunene som har høgskole, med 19

26 andre kommuner i eget fylke som er omtrent på samme størrelse. For disse fem kommunene er resultatet i tråd med hypotesen: I fire av de fem fylkene er det kommunen som har høgskole som også har høyest antall årsverk med relevant høgskoleutdanning. I Nord-Trøndelag rapporterer Levanger om 2,4 slike årsverk, mens Namsos rapporterer om 2,9 årsverk. Begge disse høgskolene har sykepleierutdanning. For å kunne si noe som systematisk variasjon og statistisk signifikans i forhold til en slik problemstilling, er en avhengig av å ha informasjon som kobler alle høgskolene i landet opp mot kommune og type utdanninger som tilbys ved de ulike høgskolene. Vi har dessverre ikke en slik variabel tilgjengelig per i dag. Totalt beregnes det at det er rekruttert årsverk fra 1999 til og med 2006 (basert på estimert nivå i 1998 på årsverk i psykisk helsearbeid). Dette betyr at kun 665 årsverk gjenstår før målene i Opptrappingsplanen om en økning på årsverk nås. Resultater oppnådd for øremerkede midler De siste fem variablene i rapporteringsskjemaet skal gi informasjon for hvert av årene om kommunale boliger, omsorgsboliger, personer med tilbud om sysselsetting i kommunal regi og antall voksne og barn/unge som har hatt støttekontakt i løpet av året. Følgende resultater rapporteres fra kommunene: Kommunale boliger for mennesker med psykiske lidelser (ikke omsorgsboliger) tatt i bruk i løpet av året Omsorgsboliger for mennesker med psykiske lidelser ferdigstilt i løpet av året Personer med tilbud om sysselsetting i kommunal regi i løpet av året Antall voksne som har hatt støttekontakt i løpet av året Antall barn og unge som har hatt støttekontakt i løpet av året Totalt i perioden har kommunale boliger (ikke omsorgsboliger) blitt tatt i bruk i perioden 2000 til For omsorgsboliger benytter vi tall fra Husbanken, da disse er mer nøyaktige enn de tallene kommunene rapporterer. Ved utgangen av 2004 hadde Husbanken godkjent Omsorgsboliger. I 2006 var av disse ferdigstilte. Dersom de resterende boligene ferdigstilles før 2009 vil målet i Opptrappingsplanen på nye omsorgsboliger nås. I St.prp. nr. 1 ( ) står det at ferdigstillelsen av boliger for mange kommuner har tatt lengre tid enn planlagt. Dette henger sammen med press i boligmarkedet, bygg- og anleggsbransjen og lang saksbehandlingstid i kommunene, og enkelte av boligene vil sannsynligvis ikke stå ferdige før i

27 flere voksne skal få tilbud om støttekontakt i perioden i følge Opptrappingsplanen. For å nå dette målet må flere voksne med psykiske lidelser få tilbud om støttekontakt enn i Det er ikke satt måltall for støttekontakter for barn og unge, men om vi antar at 25 prosent av de som trenger støttekontakt er barn og unge (situasjon per i dag), kan vi beregne et måltall på Dette betyr at omtrent flere barn og unge må få tilbud om støttekontakt gjennom Opptrappingsplanen de to siste årene, i følge våre beregninger. I St.prp. nr. 1 ( ) er det opplyst at måltallet når det gjelder personer som skal få tilbud om dagaktivitet-, kultur- og fritidstilbud inkl. støttekontakter ikke kan måles som forutsatt i Opptrappingsplanen, men at de i stedet skal måles i årsverk på disse tre feltene. Målet er anslått til vekst på 720 årsverk, og i kapittel 5 i denne rapporten gjør vi beregninger som tilsier at dette målet under visse forutsetninger er svært nær å nås i I 2006 var det 795 årsverk i disse tjenestene. Igjen vanskeliggjør mangelen på informasjon om kommunenes egeninnsats en tolkning av disse resultatene. Hvor mange som mottar støttekontakt eller andre kommunale tjenester vil blant annet avhenge av hvor mange psykisk syke som har et behov for hjelp i kommunen. Det er sannsynlig at terskelen for å få hjelp blir høyere jo flere i kommunen som trenger hjelp, og jo høyere alvorlighetsgraden er blant de som har et behov for kommunale helsetjenester. Dette kan være med å forklare hvorfor de største kommunene relativt sett har et lavere antall personer som mottar støttekontakt enn i de mindre kommunene. Generelt ser de fleste opprinnelige kvantifiserbare målene som gjelder det kommunale psykiske helsearbeidet i Opptrappingsplanen ut til å bli nådd i løpet av planperioden. 21

28

29 1 Innledning Opptrappingsplanen for psykisk helse, opprinnelig vedtatt å gjelde i åtte år (St.prp. nr. 63 ( ), utvidet til 10 år (St prp ), er i 2007 inne i sitt niende og nest siste år. I henhold til planen skal driftsutgiftene til psykisk helsevern (spesialisthelsetjenesten) og psykisk helsearbeid (kommunene) ved utgangen av 2008 ligge på et nivå som er 5,8 milliarder kroner høyere enn i 1998 (St.prp. nr. 1 ( )). Denne rapporten handler om utvikling i psykisk helsearbeid i kommunene som følge av at statlige øremerkede midler har blitt bevilget over Opptrappingsplanen i perioden Kommunene mottok øremerkede midler til arbeidet med psykisk syke også før Opptrappingsplanen ble iverksatt ( ) 1. Justert til 2006-kroner har det samlede beløpet kommunene har mottatt i øremerkede midler økt med omtrent 1,8 milliarder kroner (290 prosent) fra 1998 til I 2006 mottok kommunene ca. 2,4 milliarder kroner til psykisk helsearbeid, noe som innebærer en reell økning på 18 prosent fra Da målene i Opptrappingsplanen er formulert som en endring fra nivået i 1998, trekker vi fra nivået på de øremerkede midlene som ble gitt også før Opptrappingsplanen når vi kommenterer måloppnåelse i denne rapporten (kapittel 5). I enkelte tilfeller er måltallene i Opptrappingsplanen erstattet av andre tallstørrelser eller samletall (for eksempel årsverk i stedet for antall). Disse endringene fremkommer i stortingsproposisjoner med samme formelle trinnhøyde som Opptrappingsplanen. Etter at budsjettproposisjonene er behandlet i Stortinget, har endringene samme formelle status som Opptrappingsplanen. Et eksempel på at måltallene er endret vises i kapittel 5 i forhold til aktivitetstilbud og støttekontakter. De øremerkede tilskuddene i Opptrappingsplanen skal komme i tillegg til eksisterende midler, og skal ikke erstatte kommunal egenfinansiering av tiltak og stillinger. I Kalseth (2005) går det fram at flertallet av kommunene har økt egne utgifter til psykisk helsearbeid minst tilsvarende økningen i øremerkede midler. Fra og med 2007 skal kommunene rapportere om tiltak innen psykisk helsearbeid på et eget skjema uavhengig av om det er finansiert av øremerkede midler eller av kommunenes egne midler. Dersom datakvaliteten er tilfredsstillende vil disse dataene gi et mye bedre grunnlag for å analysere faktiske forskjeller mellom kommunene enn de som ligger til grunn for årets rapport. Egenfinansieringen er anslått å ligge på 30 prosent i 2006 (Ose, 2007). I Kalseth (2005) mente et flertall av respondentene i kommunene at, blant fire alternativer for statlig medfinansiering, er øremerking det beste for å nå målene i Opptrappingsplanen. Respondentene opplyser at en økning i rammetilskudd både 1 I følge(rundskriv I-14/98) var nivået på tilskuddet omtrent 420 mill. kr i Ytterligere 30 mill. kr ble fordelt av Statens helsetilsyn til kompetanseheving. 23

30 ville ha gitt en annen prioritering og en annen utforming av tjenestetilbudet. I forhold til innholdet i denne rapporten er det også interessant at 2/3 av kommunene i 2002 opplevde at rapporteringskravene ikke representerte en garanti for at utgiftene til psykisk helsearbeid økte i takt med tilskuddet, og at nær 40 prosent var helt eller delvis enige i at rapporteringskravene bidro til hastverksløsninger (Kalseth, 2005). Sammenstillingen av analysene viser videre at respondenter i kommuner med integrerte tjenester i større grad enn andre er misfornøyd med eget fagmiljø, og de opplever i større grad enn andre organiseringen av arbeidet som en hindring i gjennomføring av Opptrappingsplanen. Siden Opptrappingsplanens start har det blitt etablert en rekke nye videre- og etterutdanningstiltak, og det har i følge Ådnanes og Sitter (2007) vært en økning i antall kandidater innen aktuelle grunnutdanninger (høyskole og universitet), og innen spesialistutdanningene (psykologspesialist og psykiater). Dette har lagt grunnlaget for økt rekruttering til det psykiske helsearbeidet i kommunene som i stor grad er i tråd med målene i Opptrappingsplanen. Et kritisk punkt har vært rekrutteringen av psykologer. I Kaspersen et al. (2007) beregnes antallet psykologårsverk i kommunehelsetjenesten til å ha vært 19 i I 2005 hadde tallet økt til 70, mens rapporten du nå leser vil vise at det kom til ytterliggere 19 psykologårsverk i 2006, slik at nivået ved utgangen av 2006 lå på 89 psykologer. Hvis den lave veksttakten holder fram i de to siste årene av opptrappingsperioden, ligger det an til at målet om 184 psykologer ikke nås. I 2006 er det etablert et samarbeid med Norsk Psykologforening for å øke rekrutteringen av psykologer til kommunene. De øremerkede midlene deles ut under forutsetning om årlig resultatrapportering fra den enkelte kommune til Sosial- og helsedirektoratet. Videre er kommunene i henhold til Plan- og bygningsloven av 1985 (kommuneplan), og kommuneloven av 1992 (økonomiplan, årsbudsjett), pålagt å utarbeide egne kommunale handlingsplaner for sine tjenester også for arbeidet med psykisk helse. Myndighetene stilte i Opptrappingsplanen som vilkår for utbetaling av de øremerkede midlene at kommunene skulle ha en plan for det psykiske helsearbeidet til og med I rundskriv IS-1/2006 utvides planperioden til å gjelde , slik at overgangen mellom Opptrappingsperioden og kommunenes overtakelse av finansieringen av hele det psykiske helsearbeidet dekkes. Opptrappingsmålene for kommunal sektor i planperioden /2008 (St.prp. nr. 63 ( )) innebærer blant annet: nye omsorgsboliger for mennesker med psykiske lidelser flere årsverk i hjemmetjenesten 309 flere behandlerårsverk (tilrettelagte behandlingstilbud, herav 184 psykologer) flere brukere av dagsentra flere skal få tilbud om støttekontakt flere skal få tilbud om kultur- og fritidstiltak Styrking av behandlingstilbudet med 308 årsverk 260 flere årsverk til styrking av psykososiale tjenester, støttekontakttilbud, kultur- og fritidstiltak for barn og unge med psykososiale lidelser i samme relative omfang som for voksne 800 flere årsverk til styrking av helsestasjons- og skolehelsetjenesten 24