Opptrappingsplan for psykisk helse:

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Opptrappingsplan for psykisk helse:"

Transkript

1 SINTEF A1312 RAPPORT Opptrappingsplan for psykisk helse: Utvikling i kommunale brukerrater og dekningsgrader fra Solveig Osborg Ose, Ivar Pettersen og Jorid Kalseth SINTEF Helse Desember 2006

2

3 Om rapporten Norges forskningsråd er gitt i oppdrag å forestå evalueringen av Opptrappingsplanen for psykisk helse SINTEF Helse og andre bistår i evalueringen av virkningen av Opptrappingsplanen for det psykiske helsearbeidet i kommunene. I den forbindelse har SINTEF Helse og Norsk institutt for by og regionsforskning (NIBR) i fellesskap gjennomført en spørreskjemaundersøkelse som kartlegger tjenester og organisering av det psykiske helsearbeidet i kommunene. Første datainnsamling ble gjennomført i 2002 og gjelder situasjonen i kommunene ved utgangen av Disse data er grundig analysert i tidligere rapporter. I 2005 ble andre runde med spørreskjema til kommunene gjennomført og denne rapporteringen gjelder for utgangen av I en rapport som ble levert til Norges forskningsråd i mai 2006 dokumenteres data fra 2005 innsamlingen og beskriver deskriptivt utviklingen i brukerrater og dekningsgrader fra 2001 til I denne rapporten ser vi grundigere på endringene fra 2001 til Rapporten omfatter analyser på nivåendringer i brukerrater og dekningsgrader for perioden. Vi analyserer hva som forklarer variasjon mellom kommunene for hvert av årene i tillegg til at vi ser på hvilke faktorer som kan forklare hvorfor kommunene har ulik utvikling. Rapporten er todelt. Første del er en sammenfatning og kan leses separat. Den andre delen inneholder alle analysene og detaljene bak resultatene og kan brukes som oppslagsverk for funnene som kommenteres i første del. Vedlegget inneholder støttetabeller. Vi takker styringsgruppen i Norges forskningsråd for gode kommentarer, der spesielt professor Torbjørn Moum har hatt viktige innspill. Trondheim, desember 2006 Jorid Kalseth Prosjektleder 1

4

5 Innholdsfortegnelse Om rapporten...1 Innholdsfortegnelse...3 Tabelloversikt...5 Del 1: Sammendrag...7 Del II: Utvikling og analyser Bakgrunn Nivå og utvikling i brukerrater og dekningsgrader i perioden Innledning Utvikling i brukerrater fra 2001 til Utvikling i dekningsgrader fra 2001 til Bolig Hjemmetjenester Støttekontakt for voksne Voksenopplæring Arbeid Støttekontakt for barn og unge Forholdet mellom brukerrater og dekningsgrader Opphoping eller kompensering Oppsummeringing om utvikling i brukerrater og dekningsgrader fra 2001 til Hva forklarer forskjeller i brukerrater og dekningsgrader mellom kommunene?

6 3.1 Innledning Teoretisk tilnærming Ulike rammebetingelser Operasjonalisering av variablene til den økonometriske analysen Empirisk tilnærming Rammebetingelsenes effekt på brukerrater og dekningsgrader i 2001 og Bolig Hjemmetjenester Dagsenter Støttekontakt voksne Voksenopplæring Arbeid Støttekontakt for barn og unge Sammendrag Forklaringsmodeller på utvikling over tid i brukerrater Innledning Andel kommuner med økning, liten endring eller reduksjon i brukerrater fra 2001 til Sammenheng mellom baseline og endring Metodisk tilnærming Regresjonsresultater endring i brukerrater fra 2001 til 2004 forklart av differensierte variable Regresjonsresultater endring i brukerrater fra 2001 til 2004 forklart av nivåvariabler i Oppsummering endring over tid...52 Referanser Vedlegg 1: Tabeller Vedlegg 2: Spørreskjema

7 Tabelloversikt Tabell 2.1. Nivå og utvikling i brukerrater for ulike kommunale tjenester, 2001 og Uten Oslo og Bergen. Veide gjennomsnitt Tabell 2.2 Tabell 2.3 Tabell 2.4 Tabell 2.5. Tabell 2.6 Korrelasjoner mellom brukerrater i 2001 og 2004 og nivå på brukerratene i 2001 for ulike tjenestetilbud i Spredning i brukerrater. Variasjonskoeffisienter basert på uveide gjennomsnitt Spredning i brukerrater. 80 prosent persentilbredde...21 Nivå og utvikling i gjennomsnittscore (1-4) på dekningsgrader for ulike kommunale tjenester, 2001 og Uten Oslo og Bergen. Vektet...22 Utvikling i dekningsgrader for boligtjenester fra 2001 til Prosent av kommunene Tabell 2.7 Utvikling i dekningsgrader for hjemmetjenester fra 2001 til Tabell 2.8 Utvikling i dekningsgrader for støttekontakt for voksne fra 2001 til Tabell 2.9 Utvikling i dekningsgrader for voksenopplæring fra 2001 til Tabell 2.10 Utvikling i dekningsgrader i arbeid fra 2001 til Tabell 2.11 Tabell 2.12 Tabell 2.13 Utvikling i dekningsgrader for støttekontakt for barn og unge fra 2001 til Forholdet mellom brukerrater og dekningsgrader for de ulike tjenestene. Gjennomsnitt i 2001 og Forholdet mellom de som har null brukere og antatt dekningsgrad innenfor de aktuelle tjenestene, Tabell 2.14 Korrelasjoner mellom brukerrater for ulike tjenestetilbud i Tabell 2.15 Korrelasjoner mellom brukerrater for ulike tjenestetilbud i Tabell 2.16 Korrelasjoner mellom endringer i brukerrater for ulike tjenestetilbud...29 Tabell 4.1 Tabell 4.2 Endring i brukerrater fra 2001 til 2004 gruppert ulike endringsintervall, antall kommuner, nivå i 2001, nivå i 2004 og gjennomsnittlig antall innbyggere. Uveid Korrelasjoner mellom endring i brukerrater fra 2001 til 2004 og nivå på brukerratene i 2001 for ulike tjenestetilbud i

8 Tabell 4.3 Tabell 4.4 Tabell 4.5 Tabell 4.6 Korrelasjoner mellom endring i brukerrater fra 2001 til 2004 og nivå på brukerratene i 2004 for ulike tjenestetilbud i Spredning i brukerrater. Variasjonskoeffisienter basert på uveide gjennomsnitt for kommuner som har hatt økning i brukerratene foruten kommuner med null brukere i Regresjonsresultater endring i brukerrater fra 2001 til 2004 forklart av differensierte variable. MKM...48 Regresjonsresultater endring i brukerrater fra 2001 til 2004 forklart av nivåvariabler i 2001 MKM Tabeller i vedlegg 1 Tabell V 1: Beskrivende statistikk...55 Tabell V 2. Variabelliste...56 Tabell V 3. Nivå og utvikling i brukerrater for ulike kommunale tjenester, 2001 og Uvektet Tabell V 4. Nivå og utvikling i dekningsgrader for ulike kommunale tjenester, 2001 og Uvektet...58 Tabell V 5. Regresjonsresultater brukerrater bolig...59 Tabell V 6. Regresjonsresultater brukerrater hjemmetjenester...60 Tabell V 7. Regresjonsresultater brukerrater dagsenter...61 Tabell V 8. Regresjonsresultater brukerrater støttekontakt for voksne...62 Tabell V 9. Regresjonsresultater brukerrater voksenopplæring...63 Tabell V 10. Regresjonsresultater brukerrater arbeid...64 Tabell V 11. Regresjonsresultater brukerrater støttekontakt barn og unge...65 Tabell V 12. Regresjonsresultater dekningsgrader bolig...66 Tabell V 13. Regresjonsresultater dekningsgrader hjemmetjenester...67 Tabell V 14. Regresjonsresultater dekningsgrader støttekontakt voksne...68 Tabell V 15. Regresjonsresultater dekningsgrader voksenopplæring...69 Tabell V 16. Regresjonsresultater dekningsgrader arbeid...70 Tabell V 17. Regresjonsresultater dekningsgrader støttekontakt barn og unge...71 Tabell V 18. Enkel fremstilling av regresjonsresultater for tverrsnittsanalysene

9 Del 1: Sammendrag I denne rapporten har vi sett på utvikling i brukerrater og dekningsgrader for kommunale tjenester rettet mot voksne med psykiske lidelser og barn og unge med psykososiale problemer. Gjennom spørreundersøkelser vi gjennomførte i 2002 og i 2005 ba vi kommunene rapportere hvor mange brukere med psykiske lidelser de hadde ved hhv utgangen av 2001 og utgangen av 2004 av ulike kommunale tjenester. Følgende tjenester er kartlagt: Bolig Hjemmetjenester Dagsenter Støttekontakt for voksne Voksenopplæring Arbeid Støttekontakt for barn og unge De oppgitte tallene for antall brukere ses i forhold til antall innbyggere i kommunen i den aktuelle aldersgruppen og defineres som brukerrater. Mens alle innbyggere i de to aldersgruppene (voksne og barn/unge) kan regnes som målgruppen for det psykiske helsearbeidet i kommunen, vil antall personer som faktisk har behov for tjenesten være mye mindre. Vi ba derfor også om at kommunene skulle vurdere hvor stor andel av de med behov for den aktuelle tjenesten som mottok tilbud ved utgangen av året. Dette resulterer i anslag på dekningsgraden for de ulike tjenestene. Brukerrater og dekningsgrader er de sentrale variablene som studeres i denne rapporten. Vi har også kartlagt andre kjennetegn ved det psykiske helsearbeidet i kommunene i forbindelse med dette prosjektet, og dette er dokumentert i tidligere rapporter. Spørreskjemaet ble sendt til kontaktpersoner/administrativt ansvarlig for psykisk helsearbeid i kommunene. Resultatene fra spørreundersøkelsene viser at det er stor variasjon mellom kommunene, se prosjektrapportene Kalseth (2003) og Kalseth (2006). Materialet er i stor grad representativt i forhold til kommunestørrelse, nivå på frie inntekter og geografisk spredning (ibid). Tilsvarende undersøkelse vil bli gjennomført i Det er da gjennomført undersøkelser for 2001, halvveis (2004) og i slutten av den utvidede opptrappingsplanperioden. Basert på materialet har vi tidligere analysert mulige forklaringer på de observerte forskjellene i brukerrater og dekningsgrader mellom kommunene. I denne rapporten undersøker vi om det har skjedd endringer i kommunenes tilpasning til ulike rammebetingelser. Vi foretar også analyser av endring i brukerrater og dekningsgradene mellom de to tidspunktene. Fra datainnsamlingene har vi informasjon om brukerrater og dekningsgrader for to ulike tidspunkt. Selv om svarprosentene er relativt like i de to innsamlingene, er det ikke de samme kommunene som har rapportert begge årene. For et underutvalg på omtrent 40 prosent av kommunene har vi informasjon for begge årene. Dette kaller vi et balansert utvalg fordi det inneholder informasjon for begge årene. Et større utvalg som inkluderer alle kommunene som har levert data for ett av årene, kalles i denne rapporten for et ubalansert utvalg. 7

10 For de fleste tjenestene ser det ut til at det balanserte utvalget samsvarer med det større utvalget når de gjelder nasjonale rater og utviklingstrekk. Vi ser imidlertid at hvilke rammebetingelser som forklarer forskjeller mellom kommunene på et gitt tidspunkt, delvis er forskjellig mellom de to utvalgene. Vi har imidlertid hatt bedre grunnlag for å kontrollere data i det balanserte utvalget fordi vi kan sammenlikne rapporterte tall for de to tidspunktene. Alle analyser av endring på kommunenivå må selvsagt ta utgangspunkt i det balanserte utvalget. Kommunene står overfor ulike økonomiske, geografiske og sosiodemografiske rammebetingelser. Vi følger tidligere analyser av kommunenes økonomiske beslutning, se for eksempel Rattsø (1998). Med dette utgangspunktet forventes rammebetingelsene å ha betydning for kommunenes tjenestetilbud. Vi undersøker tre sett med rammebetingelser: Økonomiske rammebetingelser inntektsvariabler og indikator for økonomisk ubalanse. Behov/etterspørselsforhold sosiodemografiske variabler som aldersfordeling mv. Kostnadsforhold kommunestørrelse og bosettingsstruktur. For å undersøke disse hypotesene empirisk, benytter vi analysemetoder som tar hensyn til at de ulike rammebetingelsene samvarierer. Rapporten inneholder tre sett med analyser: En deskriptiv analyse av nivå og utvikling i brukerrater og dekningsgrader i perioden (kapittel 2) Analyser av betydningen av de kommunale rammebetingelsene for nivåforskjeller i brukerrater og dekningsgrader mellom kommunene (kapittel 3) Analyser av betydningen av de kommunale rammebetingelsene for utvikling i brukerrater (kapittel 4) Utvikling i brukerrater og dekningsgrader Vi finner at det er godt samsvar i utvikling i brukerrater mellom det ubalanserte datasettet og det balanserte utvalget, med unntak av tjenestene voksenopplæring og arbeid (sysselsetting i kommunal regi eller i regi av Aetat). Vi finner betydelige endringer i brukerratene i kommunene fra 2001 til For 4 av de 7 tjenestene som er kartlagt finner vi en økning på 20 prosent eller mer. Dette gjelder bolig, hjemmetjenester, dagsenter og støttekontakt for barn og unge. For to av tjenestene, voksenopplæring og arbeid, får vi ulikt resultat avhengig av om vi ser på det balanserte eller det ubalanserte utvalget, der det laveste anslaget for begge tjenestene er en økning på om lag 10 prosent. Den eneste tjenesten vi ikke observerer en økning i brukerraten for, er støttekontakt for voksne. Her er det kun marginale endringer fra 2001 til Dekningsgradene har økt for alle tjenestene. Dersom vi ser på utviklingen i gjennomsnittsskåre for dekningsgrad som måles i fire kategorier, finner vi en økning på prosent for bolig og støttekontakt for voksne. Vi observerer en økning i gjennomsnittsskåren på dekningsgraden for voksenopplæring, arbeid og støttekontakt for barn og unge på prosent. For hjemmetjenester observerer vi en økning i gjennomsnittsskåren på 5 prosent. Når vi sammenlikner variasjonskoeffisientene for 2001 og 2004, kan vi si noe om kommunene har blitt mer lik eller om de har blitt mer ulik. Brukerratene for bolig viser en reduksjon i variasjonskoeffisienten. Kommunene har dermed nærmet seg hverandre i 2004 sammenliknet med Dette gjelder også støttekontakt for voksne og arbeid. For voksenopplæring ser vi at kommunene har blitt enda mer forskjellig målt etter brukerrater. For dagsenter, hjemmetjenester og for støttekontakt for barn og unge observerer vi små endringer i forskjellene mellom kommunene i 2001 og

11 Brukerratene øker systematisk med dekningsgraden for bolig og støttekontakt for voksne både i 2001 og i Denne tendensen ser vi bare i 2004 for arbeid og støttekontakt for barn og unge. For hjemmetjenester og voksenopplæring observerer vi lite systematikk mellom brukerrater og dekningsgrader. Det er fortsatt mange som oppgir at de ikke har noen brukere innenfor enkelte tjenester. Særlig er det innen voksenopplæring mange kommuner som ikke har noen brukere. Dette kan ha flere årsaker, og en kan være at det ikke er noen kjente behov for tjenestene. Vi finner at det er mange kommuner blant de som ikke har noen brukere som oppgir at de har lav dekning på den aktuelle tjenesten. Dette tolkes som udekket behov og er særlig fremtredende for voksenopplæring, støttekontakt for barn og unge, bolig og arbeid. Det er tydelige sammenhenger mellom brukerratene for de ulike tjenestene, men sammenhengene kan ikke sies å være sterke eller stabile mellom 2001 og Av de signifikante korrelasjonene observeres ikke negative korrelasjoner mellom tjenestene, slik at det i liten grad ser ut til å være slik at noen kommuner satser på enkelte tjenester og nedprioriterer andre tjenester. Tverrsnittsanalyser for 2001 og 2004 Det er få systematiske effekter av rammebetingelser på brukerrater og dekningsgrader for kommunale tjenester rettet mot voksne med psykiske lidelser og barn og unge med psykososiale problemer. Mangel på systematikk og stabilitet er tydelig både over tid (vi sammenlikner informasjon innsamlet på ulikt tidspunkt) og mellom tjenester. Generelt forklares lite av variasjonen i brukerratene med ulike rammebetingelser, men det er forskjeller mellom tjenestene. Rammebetingelser forklarer mest av variasjonene i støttekontakt for voksne og minst for dagsenter og voksenopplæring. Når det gjelder de økonomiske variablene, finner vi lite indikasjon på at brukerrater og dekningsgrader er høyere i kommuner med høye inntekter. Resultatene indikerer at det motsatte kan være tilfelle for noen tjenester. I de tilfellene vi finner signifikante effekter av opptrappingsplanmidlene, er disse stort sett positive. Kommuner som mottar relativt mye i opptrappingsplanmidler har relativt høyere dekningsgrad for støttekontakt for voksne. Dette er det eneste resultatet som holder seg stabilt over år og mellom utvalg. I tillegg finner vi for 2004 positiv effekt også for brukerraten for støttekontakt for voksne og i tillegg brukerratene for bolig. Generelt er det som nevnt lite systematikk i resultatene. Vi finner for eksempel indikasjoner på at kommuner som er registrert i Register om betinget godkjenning og kontroll (Robek) har lavere brukerrater særlig for støttekontakt for voksne, men høyere brukerrater for voksenopplæring. Dette kan bety at støttekontakt for voksne nedprioriteres i kommuner i økonomisk ubalanse. En positiv sammenheng kan tyde på endogenitetsproblemer knyttet til denne variabelen. Videre undersøker vi om behov og etterspørsel etter andre tjenester har sammenheng med nivået på brukerratene for tjenester rettet mot personer med psykiske problemer. Det teoretiske grunnlaget for analysene gir at ulike kommunale tjenester konkurrer med hverandre. Det skulle da bety at større behov for noen tjenester, kan gå på bekostning av andre. Dette undersøkes med å bruke andeler i ulike aldersgrupper der inndelingen sier noe om hvilke tjenester gruppen har behov for. Vi finner ingen klare indikasjoner på at høy etterspørsel etter aldersbestemte tjenester går på bekostning av tilbudet til personer med psykiske lidelser. Vi finner like ofte positive som negative sammenhenger. Det er også lite systematikk i brukerrater og dekningsgrader i forhold til kommunestørrelse når vi kontrollerer for andre rammebetingelser. Effekter som var gyldige i 2001, er lite synlige i Mangel på stabilitet i disse resultatene kan skyldes flere forhold. Det kan være reelle endrede mekanismer i økonomisk tilpasning fra 2001 til Det er også mulig at endringene i 9

12 effekter fra 2001 til 2004 kan skyldes tregheter i tilpasning ved at kommunene i større grad har tilpasset seg de økonomiske rammebetingelsene i 2004, men vi finner ikke at mer av variasjonene mellom kommunene forklares i 2004 enn i Vi har for få tidsperioder til å undersøke nærmere eventuell dynamikk i tilpasningen i kommunene. Psykisk helsearbeid er et felt under utvikling. Det er grunn til å tro at målgruppen for tjenestene kan endres i løpet av en opptrappingsperiode der både nye behov blir kjent og nye tjenester utvikles. En tredje mulig forklaring på de lite systematiske effektene, er at kommunene har endret registreringspraksis etter som tjenestene utvikles. Analyser på utvikling over tid Ved å bruke informasjon fra de kommunene som har levert opplysninger begge år, kan vi analysere hvordan brukerratene for de ulike tjenestene har endret seg i løpet av perioden. Det er mange kommuner som rapporterer sterk vekst i brukerratene. Men det er også mange kommuner som har hatt en relativt sterk reduksjon i brukerratene for de ulike tjenestene. Nærmere inspeksjon av data viser at sammenhenger som påvises reflekterer i stor grad utviklingen i kommunene som lå i endene av fordelingen når det gjelder størrelsen på brukerratene i Kommunene som ikke hadde brukere i 2001 har typisk hatt stor økning og kommunene som hadde høye brukerrater er typisk de som har hatt størst reduksjon. Dette bidrar til negativ sammenheng mellom endring i brukerratene og nivå på ratene i Når vi holder utenfor kommuner som hatt nedgang i brukerraten og også de som hadde null i brukerrate i 2001, finner vi ikke en slik sammenheng. Blant kommuner som har hatt økning i brukerratene og som hadde brukere i 2001, finner vi altså ikke at det er de med lav rate i utgangspunktet som systematisk har hatt størst økning. Endring i variasjonskoeffisienten er også ulik for de ulike kommunene. Kommuner som hadde høye brukerrater i 2001 hadde også størst potensial for reduksjon. Det er likevel interessant at disse faktisk har hatt stor nedgang, og at kommuner som ikke hadde brukere i 2001 ofte har hatt stor økning. Vi har også undersøkt om ulike rammebetingelser i kommunene kan forklare ulik utvikling i brukerratene. Verken endring eller nivå i rammebetingelser kan i vesentlig grad forklare hvorfor kommunene har ulik utvikling i brukerratene. Vi konkluderer med at det er en negativ sammenheng mellom endring i brukerrater og nivå i 2001 for bolig, hjemmetjenester, dagsenter og voksenopplæring. Dette er som forventet ved at de som lå lavt i 2001 har lavest potensial for nedgang og de som lå høyest i 2001 har størst potensial for reduksjon. Konklusjoner For landet som helhet, har det i perioden 2001 til 2004 vært betydelig vekst i de fleste tjenestene innen kommunenes psykiske helsearbeid. For 4 av de 7 tjenestene som er kartlagt finner vi en økning på 20 prosent eller mer. Dette gjelder bolig, hjemmetjenester, dagsenter og støttekontakt for barn og unge. For to av tjenestene, voksenopplæring og arbeid, får vi ulikt resultat avhengig av om vi ser på det balanserte eller det ubalanserte utvalget, der det laveste anslaget for begge tjenestene er en økning på om lag 10 prosent. Den eneste tjenesten vi ikke observerer en økning i brukerraten for, er støttekontakt for voksne. Her er kun marginale endringer fra 2001 til Selv om det er mange kommuner som opplever en betydelig vekst i enkelttjenester, er det også kommuner som har hatt nedgang i de samme tjenestene. Kommunene som rapporterte at de ikke hadde noen brukere i 2001 har typisk hatt stor økning og kommunene som hadde høye brukerrater er typisk de som har hatt størst reduksjon. Dette kan sies å være som forventet ved at det er de som lå lavt i 2001 som har hatt lavest potensial for reduksjon og at kommunene som hadde høye brukerrater i 2001 har hatt størst potensial for reduksjon. Det er likevel interessant at de sistnevnte kommunene faktisk har hatt stor nedgang, og at kommuner som ikke hadde brukere i 2001 ofte har hatt stor økning. 10

13 Det er flere mulige forklaringer til denne utviklingen. Den første er at kommunene med store endringer i brukerratene mellom de to årene, har rapportert feil brukertall det ene året. Vi har så langt det har latt seg gjøre innenfor rammene av prosjektet forsøkt å kontrollere for dette. Kommuner med store endringer er kontaktet og korreksjoner i data er gjort dersom feil er avdekket. Ikke alle kommunene som ble kontaktet besvarte henvendelsene. Vi har da holdt utenfor kommuner vi er svært usikre på. Det kan selvsagt fortsatt være feil i data. Store endringer i rapporterte brukertall kan også reflektere at psykisk helsearbeid er et nytt område for kommunene og som er i stadig utvikling. Avgrensing og definisjon av behovsgrupper mv kan ha endret seg. Store variasjoner i brukerratene har også andre naturlige forklaringer. I og med at antall mennesker med behov for kommunalt psykisk helsearbeid er relativt lavt, vil relativt små endringer i brukertallet gir store utslag på brukerratene, spesielt i små kommuner. Opptrappingsplanen innebærer at ansvaret for langtidspasienter i psykisk helsevern skal overføres til kommunene. Tidsprofilen for når dette skjer vil kunne variere mellom kommunene. Denne pasientgruppen er ressurskrevende. Det kan tenkes at noen kommuner strammer inn tilbudet for mindre ressurskrevende brukere når langtidspasientene skal gis et kommunalt tilbud. Utskriving av langtidspasientene fra psykisk helsevern vil altså kunne gi store økninger i brukerrater for noen kommuner (typisk de med lave rater i utgangspunktet) og reduksjon i brukerrater for andre kommuner (typisk de med høye rater i utgangspunktet). Det er altså ingen ensartet utvikling i brukerratene i kommunene. Det er derfor ikke enkelt å trekke klare konklusjoner når det gjelder spørsmålet om forskjellene i brukerratene mellom kommunene er blitt større eller mindre. Det er ikke nødvendigvis slik at kommuner som har vekst i enkelttjenester også har vekst i de øvrige tjenestene i det psykiske helsearbeidet. Vi finner at endring i boligtjenester i størst grad korrelerer med endring i andre tjenester. Med ett unntak finner vi heller ikke at vekst i en tjeneste skjer på bekostning av andre tjenester. Som vi fant for 2001, er det fortsatt store forskjeller i brukerrater for tjenester til mennesker med psykiske lidelser mellom kommunene i Det er i tillegg fortsatt vanskelig å forklare hvorfor kommunene er forskjellige med forskjeller i rammebetingelser. Vi finner i liten grad sammenhenger som er stabile over år og utvalg. Dette tyder på at innsatsen i det psykiske helsearbeidet i kommunene er styrt av andre faktorer enn økonomiske, sosiale og demografiske forhold. Gjennomgående viser resultatene at det er ujevnt nivå og ujevn utvikling mellom kommunene, som vanskelig lar seg forklare med ulikheter i økonomiske og andre rammebetingelser. Psykisk helsearbeid i kommunene er et nytt og relativt lite område i kommunene. Tilfeldige variasjoner i etterspørsel etter tjenester kan derfor gi store utslag på utvikling i brukerrater, i alle fall i små kommuner. Intensjonen i opptrappingsplanen er desentralisering og de-institusjonalisering av tjenester til mennesker med psykiske lidelser. Det er derfor nær sammenheng mellom etterspørsel etter tjenester i kommunene og utviklingen i spesialisthelsetjenesten. Det kan være så store variasjoner i utviklingen innen spesialisthelsetjenesten at det er vanskelig å forklare variasjoner mellom kommuner uten å ha betydelig informasjon om etterspørselen i kommunene som skyldes forhold i spesialisthelsetjenesten. 11

14

15 Del II: Utvikling og analyser 1 Bakgrunn Opptrappingsplanen gir konkrete måltall for det psykiske helsearbeidet i kommunene som skal gjennomføres i løpet av planperioden, se St prp nr 63 ( ) for detaljer. Måltallene gis på nasjonalt nivå for størrelsen på økningen i ulike tilbud samlet sett. Grunnet manglende informasjon om antall mennesker med psykiske lidelser som mottok ulike kommunale tjenester når planen ble utarbeidet, finnes det ikke måltall for nivå for hver enkelt tjeneste. Det er derfor viktig å følge opp kommunenes tilpasning til Opptrappingsplanen og få frem forskjellene mellom de ulike tjenestene i antall brukere og dekning. Gjennom spørreundersøkelser vi gjennomførte i 2002 og i 2005 ba vi kommunene rapportere hvor mange brukere med psykiske lidelser de hadde ved hhv utgangen av 2001 og utgangen av 2005 av ulike kommunale tjenester. Vi ser disse tallene i forhold til antall innbyggere i kommunen i den aktuelle aldersgruppen og dette defineres som brukerrater. Vi ba også om at kommunene blant annet skulle vurdere hvor stor andel av personer med behov for den aktuelle tjenesten som mottok tjenesten ved utgangen av året. Dette resulterer i anslag på dekningsgraden for de ulike tjenestene. Brukerrater og dekningsgrader er de sentrale variablene som studeres i denne rapporten. Spørreskjemaet ble sendt til kontaktpersoner/administrativt ansvarlig for psykisk helsearbeid i kommunene. Resultatene fra spørreundersøkelsene viser at det er stor variasjon mellom kommunene, se prosjektrapportene Kalseth (2003) og Kalseth (2006). Materialet er i stor grad representativt i forhold til kommunestørrelse, nivå på frie inntekter og geografisk spredning (ibid). Tilsvarende undersøkelse vil bli gjennomført i Det er da gjennomført undersøkelser for 2001, halvveis (2004) og i slutten av den utvidede opptrappingsplanperioden. Etter å ha samlet inn informasjon fra mange kommuner på to ulike tidspunkt i Opptrappingsplanperioden, er det flere interessante problemstillinger som er mulig å utforske. Hvordan ser utviklingen ut i antall brukere med psykiske lidelser som mottar kommunale tjenester. Er det flere som får hjelp og mener kommunene at de i større grad har fått dekket behovet for tjenestene for mennesker med psykiske lidelser, eller har behovet økt i takt med økningen i antall brukere. Det er også interessant å se hva som kjennetegner kommuner med høye brukerrater og dekningsgrader i 2001 og i Har det skjedd så mye i kommunene at de som lå høyt i 2001 ikke lenger ligger høyest i Hva kjennetegner kommunene som opplever en stor økning i antall brukere og i dekning sammenliknet med de som ikke ser ut til å ha store endringer? Det er disse problemstillingene vi skal se nærmere på i denne rapporten. Denne rapporten har fokus på hva som forklarer forskjeller mellom kommunene i brukerrater og dekningsgrader i kommunale tjenester rettet mot personer med psykiske lidelser og hva som kan forklare ulik utvikling mellom kommunene. De tjenestene som studeres omfatter bolig, hjemmetjenester, dagtilbud, arbeid 1, støttekontakt for barn og unge, støttekontakt for voksne og voksenopplæring. 1 Sysselsetting i kommunal regi eller i regi av Aetat. 13

16 Tidligere rapporter fra dette prosjektet I dette prosjektet har vi tidligere utgitt følgende rapporter: 1. Kalseth J og P Martinussen (2003): Holdninger til virkemiddelbruken i Opptrappingsplanen for psykisk helse resultater fra en spørreundersøkelse blant rådmenn/administrasjonssjefer i kommunene. SINTEF Unimed Helsetjenesteforskning. STF78 A Kalseth J (2003): Psykisk helsearbeid i kommunene variasjoner i tiltak og tjenester. SINTEF Unimed Helsetjenesteforskning. STF78 A Ose SO og Kalseth J (2004): Opptrappingsplan for psykisk helse: Hva forklarer variasjonene i kommunale brukerrater og dekningsgrader? SINTEF Helse. STF78 A Ose SO og Kalseth J (2004):Opptrappingsplanen for psykisk helse: Analyser av rapporteringen på bruk av øremerkede midler til psykisk helsearbeid i kommunene. SINTEF Helse. STF78 A Kalseth J (2005a):Kommunal iverksetting av nasjonal plan har øremerkede tilskudd den tilsiktede effekt? Sammendragsrapport fra første fase i prosjektet. SINTEF Helse. STF78 A Kalseth J (2005b): Holdninger til virkemiddelbruken i Opptrappingsplanen for psykisk helse resultater fra en spørreundersøkelse blant rådmenn/administrasjonssjefer i kommunene i SINTEF Helse STF78 A Kalseth J (2006): Psykisk helsearbeid i kommunene tiltak og tjenester 2004/2005. SINTEF Helse. SINTEF A182. I den første rapporten fremkommer holdninger til virkemiddelbruken i Opptrappingsplanen og den viser resultatene fra en spørreundersøkelse blant rådmenn/administrasjonssjefer i kommunene. Den andre rapporten er datadokumentasjon fra den første undersøkelsen om tjenester og organisering som ble gjennomført i 2002 og gjelder situasjonen i kommunene ved utgangen av I den tredje publikasjonen analyserer vi baselinedata og ser på hva som kan forklare variasjonen i brukerrater og dekningsgrader dette året. Publikasjon fire ser på kommunenes rapportering av bruk av øremerkede midler mens publikasjon fem er en kort sammendragsrapport fra første fase av prosjektet. Rapport seks er første rapport i andre fase, dvs etter andre datainnsamling, gjennomført i 2005, og gjelder situasjonen i kommunene ved utgangen av 2004 og ser på holdninger til virkemiddelbruken blant rådmenn / administrasjonssjefer i kommunene og tilsvarer rapport en på data fra andre fase. Rapport syv tilsvarer datadokumentasjon som finnes for første innsamling, publikasjon 2. I tillegg gir denne rapporten en diskusjon av utviklingen i de samme tjenestene basert på en sammenligning med undersøkelsen i Denne rapporten diskuterer også usikkerhet og forbehold knyttet til kommunenes rapportering av brukertall og dekningsgrader. Vi vil henvise til disse rapportene der det er relevant, men denne rapporten skal kunne leses uavhengig av tidligere rapporter i prosjektet. 14

17 Utvalg I denne rapporten gjennomfører vi grundigere analyser og diskusjoner av mulige årsaker til de observerte forskjellene mellom kommuner når det gjelder status for det psykiske helsearbeidet og utvikling over tid. Utvalget i 2002 består av 254 kommuner, det vil si omtrent 60 prosent av alle kommunene. I 2005 består utvalget av 275 kommuner, noe som tilsvarer 64 prosent av alle kommunene i I denne rapporten har vi valgt å ikke inkludere Oslo og Bergen. Dette gjøres fordi det i begge disse byene er deler av ansvaret for det psykiske helsearbeidet delegert til bydelene. Ikke alle bydelene har returnert skjema og vi har derfor ikke komplette data for disse kommunene. Oslo er også spesiell fordi kommunen også har fylkeskommunale oppgaver som kan være vanskelig å skille fra de kommunale oppgavene. I tillegg har vi utelatt en kommune fordi observasjonene var ekstreme og vi antar at ikke disse er riktige. Utvalget kan beskrives i følgende kategorier: A: De som har levert i 2002 (252) B: De som har levert i 2005 (272) C: De som har levert både i 2002 og 2005 (172) Utvalg A og B er utvalg på ulike tidspunkt og vi kaller dette heretter ubalansert utvalg når vi ser på utvikling over tid. De som har levert begge år benevnes som et balansert utvalg. Utvalgsstørrelsen kan variere etter hvilke variabler som studeres, ved at noen variabler kan mangle verdier eller har blitt satt til missing fordi tallene vurderes som usikre. Veide og uveide gjennomsnitt Uveide gjennomsnitt viser gjennomsnittet for alle kommune uten å ta hensyn til at kommunene varierer i størrelse. Små og store kommuner betyr like mye i beregningene, noe som gjør at beregningene er følsomme for ekstremverdier i småkommunene. De fleste beregningene av uveide gjennomsnitt er lagt til vedlegg. Veide gjennomsnitt brukes for å gi større kommuner relativt større vekt når en snakker om det totale tjenestetilbudet for hele landet i gjennomsnitt av alle kommunene. Dette er nettopp for at store kommuner omfatter en større andel av befolkningen og siden alle innbyggerne er like mye verdt, må det tas hensyn til at det er flere som omfattes av tjenestetilbudet i store kommuner i forhold til i små kommuner. Ved å presentere både veide og uveide gjennomsnitt ser vi derfor om det er særlige forskjeller mellom store og små kommuner. Dersom det veide snittet er høyere enn det uveide kan vi si at store kommuner har høyere nivå på den aktuelle variabelen relativt til mindre kommuner. Hva gjør vi i denne rapporten? Først presenterer vi nivå og utvikling i brukerrater og dekningsgrader for de ulike tjenesetene i perioden Vi ser også på forholdet mellom brukerrater og dekningsgrader og søker å utnytte informasjonen som finnes i data. I tillegg undersøker vi om det er de samme kommunene som gir et godt tilbud innenfor alle tjenestene (opphoping), eller om det er slik at kommunene bevisst velger å satse på enkelte tilbud, mens de nedprioriterer andre (kompensering) for begge årene. (Kapittel 2) Vi ser deretter på om ulikhetene i brukerrater og dekningsgrader mellom kommuner kan forklares med ulike rammebetingelser, deriblant ulike inntekts- og kostnadsforhold i kommunene. (Kapittel 3). 15

18 Deretter undersøker vi om de samme rammebetingelsene har betydning for hvordan utviklingen i perioden har vært gjennom ulike spesifiseringer. (Kapittel 4). 16

19 2 Nivå og utvikling i brukerrater og dekningsgrader i perioden Innledning For tjenestetyper med klart definerte målgrupper, for eksempel i form av nasjonale standarder, er det relativt uproblematisk å måle behovsdekningen. Eksempler på dette er barnehager og grunnskoler, hvor målgruppene lar seg definere gjennom entydige alderskriterier. For kommunale tjenester til mennesker med psykiske problemer er det ingen entydig avgrensninger av målgruppen i form av demografiske kjennetegn, bortsett fra skillet mellom voksne og barn. Når en studerer kommunalt tjenestetilbud generelt, måles tilbudet (telleren i dekningsgraden) for enkelte tjenester som det faktiske antallet brukere. For noen typer tjenester måles tilbudet som tallet på plasser som står til disposisjon for potensielle brukere. Ved full kapasitetsutnyttelse, vil disse størrelsene være like. Den tredje variant har vi i situasjoner hvor vi mangler god statistikk på bruken av tjenesten, og hvor plassbegrepet er irrelevant. Dette gjelder for eksempel i kommunehelsetjenesten, hvor det eneste tilgjengelige tilbudsmålet er tallet på helsepersonell i ulike kategorier. Tjenestetilbudet til personer med psykiske lidelser har i stor grad tidligere vært vurdert ut fra personellinnsats. Vi har derfor bedt kommunene å svare på hvor mange brukere med psykiske lidelser de har innenfor de ulike tjenestetilbudene. Dette er et konkret mål på tilbudet som gis av kommunen, men sier ikke nødvendigvis så mye om etterspørselen. Behovet eller etterspørselen 2 (nevneren i dekningsgraden) kan også måles på ulike måter. Det kan være nyttig å skille mellom målgruppe og behovsgruppe. Med målgruppe menes den befolkningsgruppen som en tjeneste er tenkt for, for eksempel barn 0-5 år når det gjelder barnehager. Behovsgruppen er derimot den delen av målgruppen som faktisk har behov for tjenesten. Barn i familier hvor foreldrene ikke ønsker å sende barna sine i barnehage, tilhører derfor målgruppen, men ikke behovsgruppen. Forskjeller mellom målgruppe og behovsgruppe er enda større for de sosiale tjenestene. Mens målgruppen for disse tjenestene i prinsippet er hele befolkningen, er behovsgruppen vanligvis svært liten og ofte vanskelig å avgrense. Tall for behovsgrupper er derfor mangelvare i offentlig statistikkproduksjon. I de fleste tilfeller er vi derfor tvunget til å klare oss med beskrivelse av målgruppen. I tilfeller der det er stor forskjell mellom målgruppen og behovsgruppen, kan beregnede dekningsgrader eller brukerrater som er basert på den første av disse gruppene, bli unøyaktige. I vårt tilfelle er målgruppen hele den voksne befolkningen for tjenester rettet mot voksne og hele barn- og unge befolkningen for tjenester rettet mot barn og unge. Behovsgruppen er de som har psykiske problemer og har behov for bestemte kommunale tjenester. Relativt like dekningsgrader kan i slike tilfeller likevel bety store forskjeller i reell be- 2 Behov og etterspørsel er ikke nødvendigvis det samme da det kan være mange brukere som har behov, men av ulike årsaker ikke ønsker å få et tilbud og derfor ikke etterspør tjenesten. Se Robbersad (2002) side 90, som sier at troen på at en bruker stort sett vet hvilken hjelp han eller hun trenger og selv er i stand til å ta initiativ til å skaffe seg nødvendig hjelp, kan legge opp til at helse- og sosialtjenestene skal være etterspørselsstyrt og ikke behovsstyrte. I så fall vil ikke de som ikke innser at de trenger hjelp få det. 17

20 hovsdekning mellom kommunene. I tillegg til å spørre om antall brukere for de enkelte tjenestene, spør vi derfor også om dekningsgradene for disse tjenestene. Informasjon om brukerrater og dekningsgrader for kommunale tjenester rettet mot personer med psykiske lidelser er hentet fra spørreundersøkelsene som er beskrevet i innledningen. 60 prosent av kommune har svart på undersøkelsene og deler av svarene fra spørreundersøkelsene vil bli benyttet i denne analysen, se Kalseth (2003) og Kalseth (2006) for mer om undersøkelsene og svarfordelinger. Spørreskjema ligger ved som vedlegg. Som beskrevet over, presenterer vi to mål på tjenesteproduksjonen rettet mot brukere med psykiske lidelser i denne rapporten; brukerrater og dekningsgrader: Brukerrater defineres som antall brukere per innbygger i målgruppen. Antatt dekningsgrad er en vurdering av de som har fylt ut spørreskjemaet og er en vurdering av antall brukere som mottar tjenester sett i forhold til antatt antall personer med behov. Brukerratene forteller oss hvor mange som får hjelp i kommunene og dekningsgradene forteller hvor stort det udekkede behovet er. Tilbudet av kommunale tjenester kommer til uttrykk gjennom brukerratene, mens overskuddsetterspørselen indikeres av dekningsgradene. Dekningsgrad er dermed et mål på behovsdekning og forteller i hvor stor grad kommunen er i stand til å møte de behovene som eksisterer. Det er viktig å få frem at vi ikke sier noe om det kvalitative innholdet i tjenestene. Noen kommuner kan prioritere å gi et omfattende tilbud til de med mest omfattende behov, mens andre kommuner kan velge å legge vekt på å nå flere og derfor får høyere dekningsgrad. Vi sier derfor ingenting om kvaliteten på tjenestene som ytes eller om tjenestene er tilpasset behovene. Vi sier heller ingenting om brukernes tilfredshet med tjenestene, selv om dette på mange måter kan være den viktigste indikatoren for hvordan hjelpen ytes. Målet er å gi en kvantitativ oversikt over brukerrater og dekningsgrader av tjenester rettet mot personer med psykiske lidelser. Datakvalitet er diskutert i Kalseth (2006) kapittel 3 og 4. Generelt er det viktig å understreke at data fra spørreundersøkelsene viser det psykiske helsearbeidet vurdert av kommunene. Anslag på dekningsgrader må vurderes opp mot usikkerhet knyttet til behovsanslag. Det har vært gjort en betydelig jobb i å kvalitetskontrollere svarene fra kommunene, og kontakt med respondentene har i flere tilfeller ført til endringer i data. Som nevnt innledningsvis bruker vi to utvalg: Ubalansert utvalg: 2001: Alle som har svart 2004: Alle som har svart Balansert utvalg: 2001 og 2004: Alle som har svart begge årene. Vi bruker begge utvalgene for å utnytte rapporterte data og for å se om det er samsvar mellom kommunene som rapporterer kun det ene året og de som rapporterer begge år. Samsvar mellom utvalgene indikerer stabilitet i data og relativt små forskjeller mellom de som har rapportert bare det ene året og de som har rapportert begge år i gjennomsnitt. I de tilfeller vi operer med andre tall enn tidligere rapportert for 2001, skyldes dette at data i noen tilfeller kan være endret etter kontakt med de enkelte respondentene. 18

21 2.2 Utvikling i brukerrater fra 2001 til 2004 Vi ser i dette kapitlet på utviklingen i brukerratene for de ulike tjenestene. Tabell 2.1. Nivå og utvikling i brukerrater for ulike kommunale tjenester, 2001 og Uten Oslo og Bergen. Veide gjennomsnitt. Variable Ubalansert utvalg Endring fra 2001 til 2004 Balansert utvalg Endring fra 2001 til 2004 Bolig 1,1 1,4 27 % 1,1 1,3 23 % [232] [252] [148] [148] Hjemmetjenester 7,3 10,3 41 % 8,0 10,5 32 % [216] [237] [126] [126] Dagsenter 3,1 3,7 20 % 2,9 3,5 19 % [223] [244] [138] [138] Støttekontakt for voksne 1,9 1,8-2 % 1,6 1,6-1 % [237] [233] [133] [133] Voksenopplæring 0,3 0,3 28 % 0,3 0,3 9 % [221] [233] [126] [126] Arbeid 1,7 1,8 9 % 1,1 1,6 38 % [196] [208] [103] [103] Støttekontakt for barn og unge 2,0 2,4 21 % 1,8 2,3 25 % [191] [215] [98] [98] Note: Tallene i klammeparentesene viser antall observasjoner for de ulike utvalgene og tjenestene. Tabell 2.1 viser at i 2001 mottok 1,1 personer med psykiske lidelser per voksne innbygger et boligtilbud. I 2004 hadde dette tallet steget til 1,4. 3 Dette innebærer en økning på 27 %. Om vi ser kun på de kommunene som har levert begge årene, hadde disse en tilsvarende økning på 23 %. Generelt ser vi at det er godt samsvar i utviklingen i det ubalanserte og det balanserte datasettene for alle tjenestene med unntak av voksenopplæring og arbeid. Dette har sammenheng med at flertallet av kommunene ikke har brukere med psykiske lidelser som mottar tilbud om voksenopplæring, men dette kommer vi tilbake til, se tabell For tjenestene for sysselsetting (arbeid) er det mange kommuner som ikke gitt informasjon om dette, og det er tydelige skjevheter i utvalgene. Brukerratene for bolig, hjemmetjenester, dagsenter, voksenopplæring, arbeid og støttekontakt for barn og unge, har altså økt, mens det er små endringer i brukerratene for støttekontakt for voksne. Når vi sammenlikner veide og uveide gjennomsnitt (se tabell v3 i vedlegget for uveide brukerrater) kommer det frem at det er svært store forskjeller mellom små og store kommuner. For brukerrater etter en fininndeling i kommunestørrelse, se Kalseth (2003) kapittel 5 10 og Kalseth (2006) kapittel Om vi ser på alle tjenestene samlet ved å legge sammen brukerratene for tjenestene for voksne for hvert av årene og se på endringen, finner vi en økning på mellom 25 og 27 %. Vi kan derfor si at anslagene våre gir at ca 26 % flere voksne med psykiske lidelser mottar 3 Se Kalseth (2006b) for udekket behov for kommunale boliger s

22 kommunale tjenester i 2004 sammenliknet med Tallene er noe høyere for utviklingen i uveide snitt, dvs veksten er noe høyere for relativt mindre kommuner. For barn og unge, der vi kun har med støttekontakt, finner vi en økning på %. De uveide snittene er noe lavere, dvs høyere vekst i relativt større kommuner. Det er også interessant å se om det er noen sammenheng mellom nivået på brukerratene i 2001 og i 2004 innenfor hver kommune. Tabell 2.2 viser denne korrelasjonen for alle tjenestene. Vi ser at det er en positiv systematisk korrelasjon innenfor alle tjenestene med unntak av voksenopplæring. Dette betyr at nivået på brukerratene i 2004 innenfor tjenesten er til en viss grad følger av nivået i Fra tabell 2.2 ser vi at det er relativ svak korrelasjon mellom nivået på brukerratene de to årene for hjemmetjenester og støttekontakt for barn og unge, men sterkere for dagsenter, arbeid, støttekontakt for voksne og for bolig. Tabell 2.2 Korrelasjoner mellom brukerrater i 2001 og 2004 og nivå på brukerratene i 2001 for ulike tjenestetilbud i 2001 Nivå på brukerratene i 2004 Nivå på brukerratene i 2001 Bolig Hjemmetjenester Dagsenter Støttekontakt voksne Voksenopplæring Arbeid Støttekontakt barn/unge Bolig 0,5430* 0,0809 0,1398 0,2448* 0,0131 0,2407* 0,1195 Hjemmetjenester 0,1437 0,2645* -0,0798 0,2020* -0,0165 0,0796 0,0383 Dagsenter 0,0828 0,2649* 0,6411* 0,0993 0,0852 0,3194* -0,052 Støttekontakt for voksne 0,3084* 0,1462 0,2127* 0,5708* 0,0973 0,0989 0,3170* Voksenopplæring -0,0622-0,0358-0,0938 0,0767 0,0719 0,036 0,1716 Arbeid 0,2146* 0,3245* 0,2087* 0,0948-0,0238 0,5900* 0,0842 Støttekontakt for barn og unge 0,0589 0,006-0,061 0,2394* 0,1369 0,0224 0,3377* Med utgangspunkt i en positiv korrelasjon mellom brukerratene for 2001 og 2004 er det også interessant å se på hvordan spredningen i brukerratene har endret seg samme periode. Tabell 2.3 Spredning i brukerrater. Variasjonskoeffisienter basert på uveide gjennomsnitt. Ubalansert Balansert Bolig Hjemmetjenester Dagsenter Støttekontakt for voksne Voksenopplæring Arbeid Støttekontakt for barn og unge Vi ser at variasjonskoeffisienten (standardavvik dividert på veide gjennomsnitt) er lavest for hjemmetjenester begge år for begge utvalg. Jo lavere variasjonskoeffisient, jo mindre forskjeller er det mellom kommunene. Dette betyr at det er innen hjemmetjenester kommunene har relativt likere brukerrater sammenliknet med de andre tjenestene. For hjemmetjenester og støttekontakt for voksne er standardavviket mindre enn gjennomsnittet begge årene. For voksenopplæring og støttekontakt for barn og unge er standardavviket større enn gjennomsnittet begge år. Voksenopplæring er den tjenesten der variasjonen i 20

23 brukerratene er høyest og dette gjelder begge årene. Det er også stor variasjon i brukerratene for arbeid og støttekontakt for barn og unge begge år. Når vi sammenlikner variasjonskoeffisientene for 2001 og 2004, kan vi si noe om kommunene har blitt mer lik eller om de har blitt mer ulik. Ser vi på brukerratene for bolig, ser vi at det er en reduksjon i variasjonskoeffisienten. Kommunene har dermed blitt mindre forskjellig i 2004 sammenliknet med Dette gjelder også støttekontakt for voksne og arbeid. For voksenopplæring ser vi at kommunene har blitt enda mer forskjellig målt etter brukerrater. For dagsenter, hjemmetjenester og for støttekontakt for barn og unge observerer vi små endringer i forskjellene mellom kommunene i 2001 og Totalt kan vi derfor si at flere mottar tjenester som omfatter bolig, hjemmetjenester, dagsenter, voksenopplæring, arbeid og støttekontakt for barn og unge (tabell 2.1). Det er mindre forskjeller mellom kommunene i brukerrater for bolig i 2004 enn i 2001, noe som kan tyde på at det er kommuner med lavt nivå som har nærmet seg de med høyere rater heller enn at det er de med høye brukerrater i 2001 som har dratt i fra for bolig. Dette kan derimot være tilfellet for voksenopplæring der brukerratene har økt samtidig som forskjellene mellom kommunene øker. Her kan det være viktig å ta hensyn til at det er mange kommuner som ikke har registrert noen brukere av denne tjenesten. Vi ser derfor bort fra de uten noen brukere i det balanserte utvalget og konstruerer nye variasjonskoeffisienter. Denne tjenesten forblir den tjenesten med størst spredning i brukerratene (VC=132 i 2001), og spredningen øker uavhengig av om vi fjerner de som har null brukere begge årene, fra 2001 til 2004 (VC= 176 i 2004). Dette kan ha sammenheng med at det tar tid å utvikle tilbudet, men også at noen kommuner har strukturen på plass for å kunne tilby denne type tjenester. For støttekontakt for voksne er det liten endring i brukerratene i gjennomsnitt for kommunene, samtidig som det er en viss reduksjon i forskjellene mellom kommunene. Variasjonskoeffisienter kan være følsom for ekstremobservasjoner, og derfor potensielt gi et feil bilde av endring i spredning. Et alternativt mål for spredning er derfor presentert i tabell 2.4. I tabellen har vi rapportert en 80 prosent persentilbredde. Denne persentilbredden er definert som differansen mellom 90 prosent-persentilen og 10 prosent-persentilen 4, i prosent av gjennomsnittet. Dette målet et er lite følsomt for ekstremverdier, bortsett fra at ekstremverdier påvirker gjennomsnittet som det divideres på. Disse resultatene viser i hovedsak det samme som variasjonskoeffisientene for bolig og hjemmetjenester. Forskjellene i brukerrater mellom kommunene er redusert fra 2001 til 2004 for bolig og liten endring for hjemmetjenester. For de andre tjenestene får vi forskjellige resultat når vi ser på de ulike spredningsmålene. Dette tyder på at tallene er følsom for ekstreme verdier. Tabell 2.4 Spredning i brukerrater. 80 prosent persentilbredde. Ubalansert Balansert Bolig Hjemmetjenester Dagsenter Støttekontakt for voksne Voksenopplæring Arbeid Støttekontakt for barn og unge prosent-persentilen er definert som den brukerraten som er mindre enn de 10 prosent høyeste brukerratene. Analogt er 10 prosent-persentilen den brukerraten som er større enn de 10 prosent laveste brukerratene. 21

Opptrappingsplan for psykisk helse:

Opptrappingsplan for psykisk helse: STF78 A045027 Åpen RAPPORT Opptrappingsplan for psykisk helse: Hva forklarer variasjonene i kommunale brukerrater og dekningsgrader? Solveig Osborg Ose og Jorid Kalseth SINTEF Helse Desember 2004 SINTEF

Detaljer

Opptrappingsplanen for psykisk helse: Analyser av rapporteringen på bruk av øremerkede midler til psykisk helsearbeid i kommunene.

Opptrappingsplanen for psykisk helse: Analyser av rapporteringen på bruk av øremerkede midler til psykisk helsearbeid i kommunene. STF78 A045028 Åpen RAPPORT Opptrappingsplanen for psykisk helse: Analyser av rapporteringen på bruk av øremerkede midler til psykisk helsearbeid i kommunene. Solveig Osborg Ose Jorid Kalseth SINTEF Helse

Detaljer

Psykisk helsearbeid i kommunene tiltak og tjenester. Status 2007/2008 og utvikling i Opptrappingsplanperioden SINTEF A8823 RAPPORT

Psykisk helsearbeid i kommunene tiltak og tjenester. Status 2007/2008 og utvikling i Opptrappingsplanperioden SINTEF A8823 RAPPORT SINTEF A8823 RAPPORT Psykisk helsearbeid i kommunene tiltak og tjenester. Status 2007/2008 og utvikling i Opptrappingsplanperioden Jorid Kalseth, Ivar Pettersen og Birgitte Kalseth SINTEF Helse Desember

Detaljer

SINTEF A182 RAPPORT. Psykisk helsearbeid i kommunene tiltak og tjenester 2004/2005. Jorid Kalseth. SINTEF Helse

SINTEF A182 RAPPORT. Psykisk helsearbeid i kommunene tiltak og tjenester 2004/2005. Jorid Kalseth. SINTEF Helse SINTEF A182 RAPPORT Psykisk helsearbeid i kommunene tiltak og tjenester 2004/2005 Jorid Kalseth SINTEF Helse Mai 2006 TITTEL SINTEF RAPPORT SINTEF Helse Postadresse: 7465 Trondheim/ Psykisk helsearbeid

Detaljer

FORORD. Trondheim, januar 1999 Lars-Erik Borge og Ivar Pettersen

FORORD. Trondheim, januar 1999 Lars-Erik Borge og Ivar Pettersen FORORD Dette notatet presenterer nye tilleggsanalyser for prosjektet Likeverdig skoletilbud og kommunale inntekter. Tidligere er hovedprosjektet dokumentert i egen rapport og tilleggsanalyser i eget notat.

Detaljer

STF78 A Åpen RAPPORT. Psykisk helsearbeid i kommunene variasjoner i tiltak og tjenester. Jorid Kalseth. Unimed Helsetjenesteforskning

STF78 A Åpen RAPPORT. Psykisk helsearbeid i kommunene variasjoner i tiltak og tjenester. Jorid Kalseth. Unimed Helsetjenesteforskning STF78 A035006 Åpen RAPPORT Psykisk helsearbeid i kommunene variasjoner i tiltak og tjenester Jorid Kalseth Unimed Helsetjenesteforskning Juni 2003 SINTEF RAPPORT TITTEL SINTEF Unimed Helsetjenesteforskning

Detaljer

Sammendrag - Omfanget av konkurranseutsetting av kjernetjenester i kommunesektoren

Sammendrag - Omfanget av konkurranseutsetting av kjernetjenester i kommunesektoren Sammendrag - Omfanget av konkurranseutsetting av kjernetjenester i kommunesektoren Hovedformålet med dette arbeidet har vært å gjøre en kartlegging av omfanget av konkurranseutsetting av kjernetjenester

Detaljer

FORORD. Trondheim, 2. november 1998 Lars-Erik Borge og Ivar Pettersen

FORORD. Trondheim, 2. november 1998 Lars-Erik Borge og Ivar Pettersen FORORD Dette notatet presenterer tilleggsanalyser for prosjektet Likeverdig skoletilbud og kommunale inntekter. Hovedprosjektet er dokumentert i egen rapport. Prosjektet er utført av førsteamanuensis Lars-Erik

Detaljer

STF78 A RAPPORT

STF78 A RAPPORT STF78 A055034 RAPPORT Holdninger til virkemiddelbruken i Opptrappingsplanen for psykisk helse resultater fra en spørreundersøkelse blant rådmenn/administrasjonssjefer i kommunene i 2005 Jorid Kalseth SINTEF

Detaljer

Kommunalt psykisk helsearbeid Utvikling i organisering, koordinering og samarbeid,

Kommunalt psykisk helsearbeid Utvikling i organisering, koordinering og samarbeid, Kommunalt psykisk helsearbeid Utvikling i organisering, koordinering og samarbeid, 2002 2005 Trine Myrvold, NIBR Konferansen Kommuner og psykisk helsearbeid Oslo 12.02.07 Disposisjon Om evalueringen og

Detaljer

Forord. 15. februar 2009. Solveig Osborg Ose (prosjektleder) Page1

Forord. 15. februar 2009. Solveig Osborg Ose (prosjektleder) Page1 129 ink. vedlegg Forord Rapporten er en av flere leveranser i prosjektet Kvalitetssikring, sammenstilling og analyse av data fra kommunenes rapportering på bruk av statlige øremerkede tilskudd og kommunale

Detaljer

Mulige sammenhenger for plassering på samfunnsstigen

Mulige sammenhenger for plassering på samfunnsstigen Mulige sammenhenger for plassering på samfunnsstigen - blokkvis multippel regresjonsanalyse - Utarbeidet av Ronny Kleiven Antall ord (ekskludert forside og avsnitt 7) 2163 1. SAMMENDRAG Oppgaven starter

Detaljer

SAMMENDRAG 1.1 Formålet med evalueringen 1.2 Råd til KS Felles IT-system for kommuner og sykehus Se på kommunes utgifter Beste praksis

SAMMENDRAG 1.1 Formålet med evalueringen 1.2 Råd til KS Felles IT-system for kommuner og sykehus Se på kommunes utgifter Beste praksis SAMMENDRAG Evalueringen av «KS FoU-prosjekt nr. 124005: Utskrivningsklare pasienter endrer praksis seg?» på oppdrag for KS, er gjennomført av Rambøll Management Consulting (Rambøll), med SALUS Consulting

Detaljer

Følgeskriv SAMDATA Spesialisthelsetjenesten 2005

Følgeskriv SAMDATA Spesialisthelsetjenesten 2005 Følgeskriv SAMDATA Spesialisthelsetjenesten 2005 SAMDATA Spesialisthelsetjenesten 2005 fokuserer på følgende to hovedtema: A) Utvikling fra 2002 til 2005 i relativ ressursinnsats mellom sektorene somatisk

Detaljer

Kommunalt psykisk helsearbeid

Kommunalt psykisk helsearbeid NIBR-rapport 2006:11 Trine Monica Myrvold Kommunalt psykisk helsearbeid Utviklingstrekk 2002-2005 Kommunalt psykisk helsearbeid Andre publikasjoner fra NIBR: NIBR-rapport 2005:10 NIBR-rapport 2005:6 NIBR-rapport

Detaljer

Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) 2012/13

Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) 2012/13 Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) 2012/13 Innholdsfortegnelse Sammendrag 2 Innledning 2 Elevtall, grunnskoler og lærertetthet 2 Årsverk til undervisningspersonale og elevtimer 2 Spesialundervisning

Detaljer

Kommunale årsverk i psykisk helse- og rusarbeid 1. Definisjon Antall årsverk, totalt og gruppert på utdanningsnivå, i psykisk helse- og

Kommunale årsverk i psykisk helse- og rusarbeid 1. Definisjon Antall årsverk, totalt og gruppert på utdanningsnivå, i psykisk helse- og Nasjonalt kvalitetsindikatorsystem: Kvalitetsindikatorbeskrivelse [ID-nr] Kommunale årsverk i psykisk helse- og rusarbeid 1. Definisjon Antall årsverk, totalt og gruppert på utdanningsnivå, i psykisk helse-

Detaljer

Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune

Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune Sammendrag for Asker kommune Arne Moe TFoU-arb.notat 2015:9 TFoU-arb.notat 2015:9 i Dagens og fremtidens kommune FORORD Trøndelag Forskning og Utvikling

Detaljer

Dødelighet og avstander til akuttmedisinske tjenester - en eksplorerende analyse*

Dødelighet og avstander til akuttmedisinske tjenester - en eksplorerende analyse* og avstander til akuttmedisinske tjenester - en eksplorerende analyse* Nina Alexandersen og Terje P. Hagen Avdeling for helseledelse og helseøkonomi, Universitetet i Oslo Kommunikasjon: t.p.hagen@medisin.uio.no

Detaljer

Kommunenes iverksetting av Opptrappingsplanen for pskykisk helse

Kommunenes iverksetting av Opptrappingsplanen for pskykisk helse Trine Monica Myrvold Kommunenes iverksetting av Opptrappingsplanen for pskykisk helse Foreløpige resultater fra tre forskningspropsjekter NOTAT 2005:133 Tittel: Forfatter: Kommunenes iverksetting av Opptrappingsplanen

Detaljer

Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune

Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune Sammendrag for Lier kommune Arne Moe TFoU-arb.notat 2015:5 TFoU-arb.notat 2015:5 i Dagens og fremtidens kommune FORORD Trøndelag Forskning og Utvikling

Detaljer

1 Sentrale resultat i årets rapport

1 Sentrale resultat i årets rapport 1 Sentrale resultat i årets rapport I februar 2004 ble alle døgninstitusjoner innen psykisk helsevern for voksne tilskrevet og bedt om å gi opplysninger om bruk av tvangsmidler og skjerming i 2003 på et

Detaljer

Trygt eller truende? Opplevelse av risiko på reisen

Trygt eller truende? Opplevelse av risiko på reisen TØI-rapport 913/2007 Forfattere: Agathe Backer-Grøndahl, Astrid Amundsen, Aslak Fyhri og Pål Ulleberg Oslo 2007, 77 sider Sammendrag: Trygt eller truende? Opplevelse av risiko på reisen Bakgrunn og formål

Detaljer

Brukerundersøkelse på forvaltningsområdet Senter for statlig økonomistyring 20. februar 2010

Brukerundersøkelse på forvaltningsområdet Senter for statlig økonomistyring 20. februar 2010 Brukerundersøkelse på forvaltningsområdet 2009 Senter for statlig økonomistyring 20. februar 2010 RAPPORT 1/2010 Side 2 1 Innledning...3 1.1 Bakgrunn...3 1.2 Metode...3 1.3 Informasjon om respondentene...4

Detaljer

Kvantitative metoder datainnsamling

Kvantitative metoder datainnsamling Kvantitative metoder datainnsamling Pensum: Dag Ingvar Jacobsen (2005): Hvordan gjennomføre undersøkelser?, side 235-303 og 380-388. Tematikk: Oppsummering fra sist forelesning. Operasjonalisering. Utforming

Detaljer

Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune

Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune Sammendrag for Hole kommune Arne Moe TFoU-arb.notat 2015:7 TFoU-arb.notat 2015:7 i Dagens og fremtidens kommune FORORD Trøndelag Forskning og Utvikling

Detaljer

Brukerundersøkelse ved NAV-kontor i Oslo 2014

Brukerundersøkelse ved NAV-kontor i Oslo 2014 Brukerundersøkelse ved NAV-kontor i Oslo 2014 Januar 2015 Oslo kommune Helseetaten Velferdsetaten Arbeids- og velferdsetaten NAV Oslo Forord Høsten 2014 ble det gjennomført en undersøkelse for å kartlegge

Detaljer

Analyse av kartleggingsdata for bruk av IKT i Helse og omsorgssektoren i kommunene Jan-Are K. Johnsen Gunn-Hilde Rotvold

Analyse av kartleggingsdata for bruk av IKT i Helse og omsorgssektoren i kommunene Jan-Are K. Johnsen Gunn-Hilde Rotvold Analyse av kartleggingsdata for bruk av IKT i Helse og omsorgssektoren i kommunene Jan-Are K. Johnsen Gunn-Hilde Rotvold Forord Dette dokumentet beskriver resultater fra en kartlegging av bruk av IKT

Detaljer

Innbyggerundersøkelse i kommunene Granvin, Ulvik og Eidfjord. Presentasjon Ulvik 1. desember 2015

Innbyggerundersøkelse i kommunene Granvin, Ulvik og Eidfjord. Presentasjon Ulvik 1. desember 2015 Innbyggerundersøkelse i kommunene Granvin, Ulvik og Eidfjord Presentasjon Ulvik 1. desember 201 1 Disposisjon Om gjennomføring av undersøkelsen Funn fra innbyggerundersøkelsen Vurderinger av tilhørighet

Detaljer

ME Vitenskapsteori og kvantitativ metode

ME Vitenskapsteori og kvantitativ metode KANDIDAT 2581 PRØVE ME-417 1 Vitenskapsteori og kvantitativ metode Emnekode ME-417 Vurderingsform Skriftlig eksamen Starttid 18.05.2018 09:00 Sluttid 18.05.2018 13:00 Sensurfrist 08.06.2018 02:00 PDF opprettet

Detaljer

6-åringer og lek i skolen. Undersøkelse blant Utdanningsforbundets medlemmer som er lærere i førsteklasse

6-åringer og lek i skolen. Undersøkelse blant Utdanningsforbundets medlemmer som er lærere i førsteklasse 6-åringer og lek i skolen Undersøkelse blant Utdanningsforbundets medlemmer som er lærere i førsteklasse 29. mai 18. juni 2018 1 Prosjektinformasjon Formål: Kartlegge hvordan lærere til førsteklassingene

Detaljer

EFFEKTIVITET OG EFFEKTIVITETSUTVIKLING I KOMMUNALE TJENESTER: ANALYSER FOR

EFFEKTIVITET OG EFFEKTIVITETSUTVIKLING I KOMMUNALE TJENESTER: ANALYSER FOR Lars-Erik Borge, Ole Henning Nyhus, Ivar Pettersen Senter for økonomisk forskning (SØF) 06.05.14 EFFEKTIVITET OG EFFEKTIVITETSUTVIKLING I KOMMUNALE TJENESTER: ANALYSER FOR 2010-2012 1. Innledning I dette

Detaljer

Etterspørsel etter barnehageplasser ved endringer av foreldrebetalingen

Etterspørsel etter barnehageplasser ved endringer av foreldrebetalingen Etterspørsel etter barnehageplasser ved endringer av foreldrebetalingen 2 Forord TNS-Gallup har på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet gjennomført en kartlegging av etterspørselen etter barnehageplasser

Detaljer

Bruker- og pårørendeundersøkelse Hjemmebaserte tjenester

Bruker- og pårørendeundersøkelse Hjemmebaserte tjenester Bruker- og pårørendeundersøkelse Hjemmebaserte tjenester Offentlig utgave Fagenhet for strategisk planlegging og utvikling Bruker- og pårørendeundersøkelse - Hjemmebaserte tjenester Innhold. Innledning....

Detaljer

Brukerundersøkelse for sykehjemmene er nå gjennomført og resultat foreligger.

Brukerundersøkelse for sykehjemmene er nå gjennomført og resultat foreligger. Dato: 16. august 2004 Byrådsak /04 Byrådet Brukerundersøkelse i sykehjem KJMO BHOS-4430-200410514-1 Hva saken gjelder: Byrådet gjorde i møte 18.02.04 sak 1106-04, vedtak om at det skulle gjennomføres en

Detaljer

Oppsummering av Kommunelederundersøkelsen Hva mener kommunale ledere om bosetting og integrering av flyktninger?

Oppsummering av Kommunelederundersøkelsen Hva mener kommunale ledere om bosetting og integrering av flyktninger? lntegrerings- og mangfoldsdirektoratet Notat Oppsummering av Kommunelederundersøkelsen 2010 - Hva mener kommunale ledere om bosetting og integrering av flyktninger? For å nå målsettingene om rask bosetting

Detaljer

Barnevern Økt bruk av barnevernet Kommunene og norsk økonomi Nøkkeltallsrapport 2013

Barnevern Økt bruk av barnevernet Kommunene og norsk økonomi Nøkkeltallsrapport 2013 Barnevern Økt bruk av barnevernet Kommunene og norsk økonomi Nøkkeltallsrapport 2013 Innholdsfortegnelse: Om rapporten... 3 Sammendrag... 4 Hovedtall for barnevernet:... 5 Kommunene satser på barnevernet

Detaljer

Prosessevaluering av Samhandlingsreformen: Statlige virkemidler, kommunale innovasjoner

Prosessevaluering av Samhandlingsreformen: Statlige virkemidler, kommunale innovasjoner Prosessevaluering av Samhandlingsreformen: Statlige virkemidler, kommunale innovasjoner Terje P. Hagen Avdeling for helseledelse og helseøkonomi Institutt for helse og samfunn, Universitetet i Oslo Prosessevalueringen:

Detaljer

Pasientens innsyn i egen journal: brukerundersøkelse

Pasientens innsyn i egen journal: brukerundersøkelse Pasientens innsyn i egen journal: brukerundersøkelse Del-leveranse i oppdraget Effekter av digitale innbyggertjenester Porteføljestyrer Monika Johansen Prosjektleder Paolo Zanaboni Forfa&ere Per Egil Kummervold

Detaljer

SØF rapport nr. 01/05 Ressursbruk og tjenestetilbud i institusjons- og hjemmetjenesteorienterte kommuner

SØF rapport nr. 01/05 Ressursbruk og tjenestetilbud i institusjons- og hjemmetjenesteorienterte kommuner Ressursbruk og tjenestetilbud i institusjons- og hjemmetjenesteorienterte kommuner Lars-Erik Borge Marianne Haraldsvik SØF prosjekt nr. 2600: Effektivitet Heldøgnstjenester ytt i institusjon eller hjemmetjenester

Detaljer

FORSLAG TIL BUDSJETT 2008 / ØKONOMIPLAN 2008-2011 KAP. C UTVIKLINGSTREKK

FORSLAG TIL BUDSJETT 2008 / ØKONOMIPLAN 2008-2011 KAP. C UTVIKLINGSTREKK UTVIKLINGSTREKK Vi trenger kunnskap om utviklingen i bysamfunnet når vi planlegger hvordan kommunens økonomiske midler skal disponeres i årene framover. I dette kapitlet omtales hovedtrekkene i befolkningsutviklingen,

Detaljer

Sammendrag av Kommunale skoleeiere: Nye styringssystemer og endringer i ressursbruk

Sammendrag av Kommunale skoleeiere: Nye styringssystemer og endringer i ressursbruk Sammendrag av Kommunale skoleeiere: Nye styringssystemer og endringer i ressursbruk Fjorårets rapport fra Senter for økonomisk forskning (SØF) i prosjektet Ressurser og læringsutbytte i grunnopplæringen

Detaljer

HELED skriftserie 2016:1. Tilgjengelighet til og fornøydhet med fastlegene før og etter samhandlingsreformen

HELED skriftserie 2016:1. Tilgjengelighet til og fornøydhet med fastlegene før og etter samhandlingsreformen HELED skriftserie 2016:1 Tilgjengelighet til og fornøydhet med fastlegene før og etter samhandlingsreformen Tor Iversen Avdeling for helseledelse og helseøkonomi Institutt for helse og samfunn Universitetet

Detaljer

Kostra analyse Saksframlegg. Rådmannens forslag til innstilling. Sammendrag. Komite for Helse, omsorg og sosial Formannskapet Bystyret

Kostra analyse Saksframlegg. Rådmannens forslag til innstilling. Sammendrag. Komite for Helse, omsorg og sosial Formannskapet Bystyret Analysekontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 15.08.2017 45539/2017 2017/15460 Saksnummer Utvalg Komite for Helse, omsorg og sosial Formannskapet Bystyret Møtedato Kostra analyse 2016 Rådmannens

Detaljer

Andelen kvinner i norsk IT-bransje for Oda nettverk mars/april 2018

Andelen kvinner i norsk IT-bransje for Oda nettverk mars/april 2018 Andelen kvinner i norsk IT-bransje for Oda nettverk mars/april 2018 Om undersøkelsen i 2018 Denne undersøkelsen er gjennomført av Kantar TNS (tidligere TNS Gallup AS) på oppdrag fra ODA NETTVERK. Formålet

Detaljer

Psykisk helsearbeid i kommunene

Psykisk helsearbeid i kommunene Psykisk helsearbeid i kommunene Disponering av statlig øremerkede midler gjennom Opptrappings planen for psykisk helse 1999 2008 Silje L. Kaspersen og Solveig Osborg Ose Forord I 2008 fikk kommunene

Detaljer

Ungdom utenfor opplæring og arbeid status fra oppfølgingstjenesten (OT) per 15. juni 2013

Ungdom utenfor opplæring og arbeid status fra oppfølgingstjenesten (OT) per 15. juni 2013 Ungdom utenfor opplæring og arbeid status fra oppfølgingstjenesten (OT) per 1. juni 1 Sammendrag 19 9 ungdommer er i oppfølgingstjenestens målgruppe 1/1 19 9 1 ungdommer er tilmeldt OT i skoleåret 1/1

Detaljer

Endringer i lokale normer for utmåling av stønad til livsopphold

Endringer i lokale normer for utmåling av stønad til livsopphold Dronningensgt 6 // 0152 Oslo // Tlf 22 91 07 90 // E-post rhknoff@online.no // www.rhknoff.no Endringer i lokale normer for utmåling av stønad til livsopphold Rapport for Sosial- og helsedepartementet

Detaljer

Innvandrere og integrering i bygd og by

Innvandrere og integrering i bygd og by Innvandrere og integrering i bygd og by Komparative analyser mellom rurale og urbane Alexander Thanem, Maja Farstad og Marit S. Haugen Norsk senter for bygdeforskning Delresultater fra Lokalsamfunnsundersøkelsen

Detaljer

ID-tyveri og sikkerhet for egen identitet

ID-tyveri og sikkerhet for egen identitet ID-tyveri og sikkerhet for egen identitet Landsomfattende omnibus 4. 7. desember 2017 1 Prosjektinformasjon Formål: Dato for gjennomføring: 4. 7. desember 2017 Datainnsamlingsmetode: Antall intervjuer:

Detaljer

Opptrappingsplanen for psykisk helse (1999 2008) Visjoner, mål og resultater Ellinor F. Major Divisjonsdirektør Divisjon for psykisk helse

Opptrappingsplanen for psykisk helse (1999 2008) Visjoner, mål og resultater Ellinor F. Major Divisjonsdirektør Divisjon for psykisk helse Opptrappingsplanen for psykisk helse (1999 2008) Visjoner, mål og resultater Ellinor F. Major Divisjonsdirektør Divisjon for psykisk helse Hva sa Stortinget i 1998? 1) Et tjenestetilbud med brist i alle

Detaljer

Silje L. Kaspersen, Solveig Osborg Ose og Trond Hatling OPPDRAGSGIVER(E) Helsedirektoratet

Silje L. Kaspersen, Solveig Osborg Ose og Trond Hatling OPPDRAGSGIVER(E) Helsedirektoratet TITTEL SINTEF RAPPORT SINTEF Helse Postadresse: 7465 Trondheim/ Pb 124, Blindern, 0314 Oslo Telefon: 40 00 25 90 (Oslo og Trondheim) Telefaks: 22 06 79 09 (Oslo) 930 70 500 (Trondheim) Foretaksregisteret:

Detaljer

Undersøkelse om justering av kommunegrensene på Austra

Undersøkelse om justering av kommunegrensene på Austra Undersøkelse om justering av kommunegrensene på Austra Gjennomført av Sentio Research Norge Mai 2018 Om undersøkelsen Fylkesmannen i Trøndelag, i samarbeid med Fylkesmannen i Nordland, har fått i oppdrag

Detaljer

NY KOMMUNESTRUKTUR SNILLFJORD KOMMUNE MAI 2015

NY KOMMUNESTRUKTUR SNILLFJORD KOMMUNE MAI 2015 NY KOMMUNESTRUKTUR SNILLFJORD KOMMUNE MAI 015 Metode: Datainnsamling: Telefon Utvalg: Det ble gjennomført totalt 150 intervju med personer 18 år eller eldre bosatt i Snillfjord kommune. Datamaterialet

Detaljer

De ressurskrevende brukerne innen psykisk helsearbeid - samhandling og organisering - SINTEF Helse, 2007

De ressurskrevende brukerne innen psykisk helsearbeid - samhandling og organisering - SINTEF Helse, 2007 De ressurskrevende brukerne innen psykisk helsearbeid - samhandling og organisering - SINTEF Helse, 2007 NORSK SAMMENDRAG Problemstilling og metode Målsetningen for prosjektet er (1) å øke kunnskapen om

Detaljer

Hvordan påvirkes kommunesektorens utgifter av den demografiske utviklingen?

Hvordan påvirkes kommunesektorens utgifter av den demografiske utviklingen? 18. februar 2005 Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren 25. februar 2005 om statsbudsjettet 2006. Hvordan påvirkes kommunesektorens utgifter av den demografiske utviklingen?

Detaljer

Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter

Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter 3. mars 2014 Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren om statsbudsjettet 2015 1 Sammendrag I forbindelse med 1. konsultasjonsmøte

Detaljer

SAMMENDRAG. Utvikling i bruk av fastlege og legevakt Analysenotat 6/2018 SAMDATA kommune. Nr.6/2018

SAMMENDRAG. Utvikling i bruk av fastlege og legevakt Analysenotat 6/2018 SAMDATA kommune. Nr.6/2018 SAMMENDRAG Utvikling i bruk av fastlege og legevakt 2010-2016 Nr.6/2018 Analysenotat 6/2018 SAMDATA kommune 1 Tittel: Utvikling i bruk av fastlege og legevakt Analysenotat i Samdata kommune Nummer: 6/2018

Detaljer

LOKALSAMFUNN, LIVSKVALITET og PSYKISK HELSE

LOKALSAMFUNN, LIVSKVALITET og PSYKISK HELSE LOKALSAMFUNN, LIVSKVALITET og PSYKISK HELSE Tom Sørensen Berit S. Øygard Andreas P. Sørensen I undersøkelsen som har vært foretatt i Hedalen og 11 andre lokalsamfunn i Valdres er det fokus på sosiale nettverk,

Detaljer

Elevundersøkelsene: Mobbing og uro; Noen trender over år.

Elevundersøkelsene: Mobbing og uro; Noen trender over år. Elevundersøkelsene: Mobbing og uro; Noen trender over år. Notat 16.5.08 utarbeidet av Karl Skaar, Oxford Research og Einar Skaalvik, NTNU Elevundersøkelsen er en nettbasert undersøkelse der elever i grunnskolen

Detaljer

Hvordan opplever foreldre barnehagetilbudet?

Hvordan opplever foreldre barnehagetilbudet? Hvordan opplever foreldre barnehagetilbudet? Statistikknotat 1/2019 Et hovedfunn fra undersøkelsen er at foreldrene stort sett er fornøyde med barnehagetilbudet og at det er få endringer i foreldrenes

Detaljer

Spørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer

Spørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer Spørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer Utdanningsforbundet har ønsket å gi medlemmene anledning til å gi uttrykk for synspunkter på OECDs PISA-undersøkelser spesielt og internasjonale

Detaljer

Kostnadsutviklingen i det kommunale barnevernet

Kostnadsutviklingen i det kommunale barnevernet Me Kostnadsutviklingen i det kommunale barnevernet Hva forklarer økende kostnader til barnevern i kommunene? Bent A. Brandtzæg, Lars Håkonsen, Trond Erik Lunder TF-rapport nr. 270/2010 Sammendrag Følgende

Detaljer

BARN OG MEDIER Medievaner: mobiltelefon og tidsbruk hos norske 9-18-åringer

BARN OG MEDIER Medievaner: mobiltelefon og tidsbruk hos norske 9-18-åringer BARN OG MEDIER 2018 Medievaner: mobiltelefon og tidsbruk hos norske 9-18-åringer 1 Informasjon om undersøkelsen Undersøkelsen Barn og unges mediebruk 2018 er gjennomført av Sentio Research Norge på oppdrag

Detaljer

Arbeidsinnvandring til landbruket 2003 til 2007

Arbeidsinnvandring til landbruket 2003 til 2007 Arbeidsinnvandring til landbruket 2003 til 2007 Frekvenser fra undersøkelsene Trender i norsk landbruk 2004, 2006 og 2008 April 2008 Jostein Vik Notat nr. 6/08. ISSN 11503-2027 jostein.vik@bygdeforskning.no

Detaljer

Psykososiale målemetoder og psykometri.

Psykososiale målemetoder og psykometri. Psykososiale målemetoder og psykometri. Kliniske og psykososiale konstruksjoner: Spørreskjema, måleskalaer og målemetoder i teori og praksis. Kort om emnet De fleste kliniske forsknings-studier, uansett

Detaljer

Veiledning/forklaring

Veiledning/forklaring Veiledning/forklaring Modell for synliggjøring av kommunens prioritering av ressursbruk hensyntatt kommunens utgiftsbehov og frie disponible inntekter Gjennom KOSTRA har kommunene data til både å kunne

Detaljer

RESSURSANALYSE TALLDEL TEKNISK SEKTOR

RESSURSANALYSE TALLDEL TEKNISK SEKTOR GAMVIK KOMMUNE RESSURSANALYSE TALLDEL TEKNISK SEKTOR UTARBEIDET AV BEDRIFTSKOMPETANSE AS 2017 Innholdsfortegnelse Kapittel 1. Innledning... 4 1.1 Om KOSTRA... 4 1.2 KOSTRA-grupper for sammenligning...

Detaljer

Finansieringsmodellen effekt på tilbudet av spesialisthelsetjenester i Midt-Norge opplegg for en følgeevaluering

Finansieringsmodellen effekt på tilbudet av spesialisthelsetjenester i Midt-Norge opplegg for en følgeevaluering Finansieringsmodellen effekt på tilbudet av spesialisthelsetjenester i Midt-Norge opplegg for en følgeevaluering Helse Midt-Norge RHF desember 2012 Innledning Finansieringsmodellen i Helse Midt-Norge (HMN)

Detaljer

Ungdoms bruk av rusmidler Hovedresultater fra de årlige ungdomsundersøkelsene 1968-2007

Ungdoms bruk av rusmidler Hovedresultater fra de årlige ungdomsundersøkelsene 1968-2007 Astrid Skretting SIRUS Ungdoms bruk av rusmidler Hovedresultater fra de årlige ungdomsundersøkelsene 98-7 De årlige spørreskjemaundersøkelsene i aldersgruppa - år viser at mens alkoholforbruket blant ungdom

Detaljer

Mot normalt: Om gjennomsnitt

Mot normalt: Om gjennomsnitt Tall kan temmes! Jan Erik Kristiansen Mot normalt: Om gjennomsnitt Jan Erik Kristiansen er sosiolog og seniorrådgiver i Statistisk sentralbyrå, Formidlingsavdelingen. Han har lang erfaring i å presentere

Detaljer

Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) 2013/14

Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) 2013/14 Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) 2013/14 Innhold Sammendrag... 2 Innledning... 2 Elevtall, grunnskoler og lærertetthet... 2 Årsverk til undervisningspersonale og elevtimer... 2 Spesialundervisning...

Detaljer

Evaluering av 16-årsgrense for øvelseskjøring med personbil. Ulykkesrisiko etter førerprøven

Evaluering av 16-årsgrense for øvelseskjøring med personbil. Ulykkesrisiko etter førerprøven TØI rapport 498/2000 Forfatter: Fridulv Sagberg Oslo 2000, 45 sider Sammendrag: Evaluering av 16-årsgrense for øvelseskjøring med personbil. Ulykkesrisiko etter førerprøven Aldersgrensen for øvelseskjøring

Detaljer

SINTEF Helse. Solveig Osborg Ose SINTEF A1254 RAPPORT. Psykisk helsearbeid i kommunene: Anslag på antall brukere, personellinnsats og udekket

SINTEF Helse. Solveig Osborg Ose SINTEF A1254 RAPPORT. Psykisk helsearbeid i kommunene: Anslag på antall brukere, personellinnsats og udekket SINTEF A1254 RAPPORT Psykisk helsearbeid i kommunene: Anslag på antall brukere, personellinnsats og udekket personellbehov Solveig Osborg Ose SINTEF Helse April 2007 SINTEF RAPPORT TITTEL SINTEF Helse

Detaljer

Pleie og omsorg. Færre bor på institusjon - flere mottar hjelp hjemme. Kommunene og norsk økonomi Nøkkeltallsrapport 2014

Pleie og omsorg. Færre bor på institusjon - flere mottar hjelp hjemme. Kommunene og norsk økonomi Nøkkeltallsrapport 2014 Fylkesvise diagrammer fra nøkkeltallsrapport Pleie og omsorg Kommunene i Vestfold Pleie og omsorg Færre bor på institusjon - flere mottar hjelp hjemme Kommunene og norsk økonomi Nøkkeltallsrapport 214

Detaljer

BARN OG MEDIER Seksuelle kommentarer og deling av nakenbilder hos norske åringer

BARN OG MEDIER Seksuelle kommentarer og deling av nakenbilder hos norske åringer BARN OG MEDIER 2018 Seksuelle kommentarer og deling av nakenbilder hos norske 13-18-åringer 1 Informasjon om undersøkelsen Undersøkelsen Barn og unges mediebruk 2018 er gjennomført av Sentio Research Norge

Detaljer

Sisa Årsverk fordelt på ulike tjenester til personer med psykiske vansker/lidelser

Sisa Årsverk fordelt på ulike tjenester til personer med psykiske vansker/lidelser Midler til brukermedvirkning 1. Hvilket beløp bevilget kommunen til brukermedvirkning i organisert form i 2011? Vennligst oppgi svaret i 1000 kr Omfatter bevilgninger til organisasjoner for mennesker med

Detaljer

Rapport A. Behovsprofil. Vedtatt av Hemne kommunestyre den.. i sak nr..

Rapport A. Behovsprofil. Vedtatt av Hemne kommunestyre den.. i sak nr.. Rapport A Behovsprofil Vedtatt av Hemne kommunestyre den.. i sak nr.. 2 1. Innledning 3 2. Befolkning 5 2. Økonomi 1 3. Prioritering 12 3 1. Innledning KOSTRA (KOmmune-STat-RApportering) er et nasjonalt

Detaljer

SØR-FRON KOMMUNE. Undersøkelse om kommunereformen Resultater for. Gjennomført av Sentio Research for Fylkesmannen i Oppland

SØR-FRON KOMMUNE. Undersøkelse om kommunereformen Resultater for. Gjennomført av Sentio Research for Fylkesmannen i Oppland Undersøkelse om kommunereformen Resultater for SØR-FRON KOMMUNE Gjennomført av Sentio Research for Fylkesmannen i FEILMARGINER I enhver utvalgsundersøkelse må man operere med feilmarginer for fordelinger

Detaljer

Poliklinisk og ambulant personell i det psykiske helsevernet 2016

Poliklinisk og ambulant personell i det psykiske helsevernet 2016 Nr. 0/2017 Poliklinisk og ambulant personell i det psykiske helsevernet 201 Analysenotat /2017 SAMDATA Spesialisthelsetjenesten Publikasjonens tittel: Poliklinisk og ambulant personell i det psykiske helsevernet

Detaljer

Utdanning. Elisabeth Falnes-Dalheim

Utdanning. Elisabeth Falnes-Dalheim Utdanning Barnehagedekningen øker, og dermed går stadig større andel av barna mellom 1 og 5 år i barnehage. Størst er økningen av barn i private barnehager. Bruken av heldagsplass i barnehagen øker også.

Detaljer

Innbyggerundersøkelse i Hole kommune - kommunereformen

Innbyggerundersøkelse i Hole kommune - kommunereformen Innhold 1 Hovedfunn 4 2 Metode 6 3 Utvalg 10 4 Resultater 12 2 1 Hovedfunn Hovedfunn Fremtidig kommunestruktur 34 % av innbyggerne foretrekker kommunesammenslåing. De fleste av disse ønsker sammenslåing

Detaljer

Tilfredshet med busstilbudet Hedmark trafikk

Tilfredshet med busstilbudet Hedmark trafikk Tilfredshet med busstilbudet Hedmark trafikk Januar 2013 Gjennomført av Sentio Research Norge AS 1 Innhold Innledning... 3 Gjennomføringsmetode... 3 Om rapporten... 3 Hvem reiser med bussen?... 5 Vurdering

Detaljer

econ Regional befolkningsutvikling og behovet for nye barnehageplasser Notat Research Co riscilt+o'4c Analysis analysis

econ Regional befolkningsutvikling og behovet for nye barnehageplasser Notat Research Co riscilt+o'4c Analysis analysis tr'd:;isi;iiirig R,-AØiviiing Utredning Research Co riscilt+o'4c Analysis Notat 2005-017 Regional befolkningsutvikling og behovet for nye barnehageplasser econ analysis ECON-notat nr. 2005-017, Prosjekt

Detaljer

Befolkningenes holdninger til barnevernet. Gjennomført av Sentio Research Norge

Befolkningenes holdninger til barnevernet. Gjennomført av Sentio Research Norge Befolkningenes holdninger til barnevernet Gjennomført av Sentio Research Norge Innhold Om undersøkelsen... 2 Hovedfunn... 2 Beskrivelse av utvalget... 4 Bekymringsmelding ved omsorgssvikt... 5 Inntrykk

Detaljer

Bedre bilist etter oppfriskningskurs? Evaluering av kurset Bilfører 65+

Bedre bilist etter oppfriskningskurs? Evaluering av kurset Bilfører 65+ Sammendrag: Bedre bilist etter oppfriskningskurs? Evaluering av kurset Bilfører 65+ TØI-rapport 841/2006 Forfatter: Pål Ulleberg Oslo 2006, 48 sider Effekten av kurset Bilfører 65+ ble evaluert blant bilførere

Detaljer

SØF-rapport nr. 06/05. Ressurssituasjonen i grunnskolen Lars-Erik Borge Linn Renée Naper

SØF-rapport nr. 06/05. Ressurssituasjonen i grunnskolen Lars-Erik Borge Linn Renée Naper SØF-rapport nr. 06/05 Ressurssituasjonen i grunnskolen 2002-2004 Lars-Erik Borge Linn Renée Naper 1 FORORD Denne rapporten om ressurssituasjonen i grunnskolen i perioden 2002-2004 er utført på oppdrag

Detaljer

Saksframlegg. Trondheim kommune. BRUKERUNDERSØKELSE I KOMMUNALE BARNEHAGER 2004 Arkivsaksnr.: 04/29663

Saksframlegg. Trondheim kommune. BRUKERUNDERSØKELSE I KOMMUNALE BARNEHAGER 2004 Arkivsaksnr.: 04/29663 Saksframlegg BRUKERUNDERSØKELSE I KOMMUNALE BARNEHAGER 2004 Arkivsaksnr.: 04/29663 Forslag til vedtak: 1. Formannskapet tar resultater fra brukerundersøkelse i kommunale barnehager 2004 til orientering.

Detaljer

Befolkningens syn på utviklingen i distriktene

Befolkningens syn på utviklingen i distriktene Befolkningens syn på utviklingen i distriktene Komparative analyser av befolkningen i rurale og urbane kommuner Alexander Thanem Norsk senter for bygdeforskning Delresultater fra Lokalsamfunnsundersøkelsen

Detaljer

Juristforbundets Lønnsstatistikk for 2013

Juristforbundets Lønnsstatistikk for 2013 Juristforbundets Lønnsstatistikk for 2013 1 Innhold Innledning... 3 Statistiske begreper... 3 Lønn etter sektor og eksamensår... 4 Lønnsøkning... 6 Lønn i statlig sektor... 7 Tabell 4 Lønn i statlig sektor

Detaljer

Rapport om hva tidligere studenter ved yrkesfaglærerutdanningen i restaurant- og matfag arbeider med etter studiene, 2016

Rapport om hva tidligere studenter ved yrkesfaglærerutdanningen i restaurant- og matfag arbeider med etter studiene, 2016 Rapport om hva tidligere studenter ved yrkesfaglærerutdanningen i restaurant- og matfag arbeider med etter studiene, 2016 Halvor Spetalen Yrkesfaglærerutdanning i restaurant- og matfag Høgskolen i Oslo

Detaljer

Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) 2014/15

Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) 2014/15 Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) 2014/15 Innhold Sammendrag... 2 Innledning... 2 Elevtall, grunnskoler og lærertetthet... 2 Årsverk til undervisningspersonale og elevtimer... 2 Spesialundervisning...

Detaljer