ET PROSJEKT I FORVALTNINGSREVISJON: Røros kommune

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "ET PROSJEKT I FORVALTNINGSREVISJON: Røros kommune"

Transkript

1 ET PROSJEKT I FORVALTNINGSREVISJON: Øremerkede midler til utvikling av det psykiske helsearbeidet Røros kommune FORVALTNINGSREVISJON Hovedkontor: Kommunehuset Orgnr Os i Østerdalen Telefon: E-post: post@revisjonfjell.no Mobil:

2 Rapport forvaltningsrevisjon Røros kommune Øremerkede midler til utvikling av det psykiske helsearbeidet Innhold 1 SAMMENDRAG INNLEDNING - BAKGRUNN FOR UNDERSØKELSEN FORMÅL, AVGRENSNING OG PROBLEMSTILLINGER METODE OG REVISJONSKRITERIER PROBLEMSTILLING 1 - PLAN Er det utarbeidet plan for psykisk helsearbeid i tråd med statlige føringer 6 PROBLEMSTILLING 2 - BARN OG UNGE Benyttes 20 % av midlene til barn og unge og er midlene brukt i tråd med anbefalinger fra sentrale myndigheter 7 PROBLEMSTILLING 3 - BRUK AV MIDLENE Er midlene til voksne brukt i tråd med anbefalingene fra sentrale myndigheter 8 PROBLEMSTILLING 4 - OVERFØRINGER Er det overført midler til neste år og er det i denne sammenheng fattet vedtak om hva midlene er avsatt til og når de skal brukes 9 PROBLEMSTILLING 5 - AKTIVITETSØKNING Har de årlige økte bevilgningene ført til aktivitetsøkning 10 PROBLEMSTILLING 6 - INDIVIDUELLE PLANER Er det etablert et fast strukturert samarbeid med helseforetak Foreligger det etablerte skriftlige rutiner for utarbeiding av individuelle planer Følger kommunen opp individuelle planer i samsvar med gjeldende regelverk 11 PROBLEMSTILLING 7 - BRUKERMEDVIRKNING Kan kommunen dokumentere reell brukermedvirkning Har kommunen etablert rutiner for tilbakemelding fra brukerne og har kommunen gjennomført brukerundersøkelser 12 RÅDMANNENS HØRINGSUTTALELSE REVISJONENS ANBEFALINGER Vedlegg: Rådmannens høringsuttalelse Kilder Røros, Svein M. Evavold revisjonssjef Jon Anders Grytbakk revisor

3 1 Sammendrag Forvaltningsrevisjonsprosjektet Øremerkede midler til utvikling av psykisk helsearbeid i Røros kommune er gjennomført i henhold til Plan for gjennomføring av forvaltningsrevisjon og vedtak i kontrollutvalget. Formålet med revisjonen er å undersøke er å om kommunen oppfyller de statlige kravene til bruken av øremerkede midler til psykisk helsearbeid. Bakgrunnen for tildeling av øremerkede midler til kommunene er Opptrappingsplan for psykisk helsevern av 10. juni Varigheten av planen er senere forlenget til Med bakgrunn i de krav sentrale myndigheter stiller til kommunene når det gjelder bruken av de øremerkede midlene, har revisjonen utledet følgende problemstillinger. Overordnet problemstilling: Oppfyller kommunen de statlige intensjonene med bruken av de øremerkede tilskuddene til bedring av livssituasjonen til personer med psykiske lidelser? Konkretiserte problemstillinger: Kommunens planer for psykiatrisatsingen 1. Er det utarbeidet Plan for psykisk helsearbeid i tråd med statlige føringer? (er det gjort vurderinger på effektiv ressursbruk; kostnadseffektivitet og prioriteringseffektivitet) Bruk av øremerkede psykiatrimidler 2. Benyttes 20 % av midlene til barn og unge og er midlene brukt i tråd med anbefalinger fra sentrale myndigheter? 3. Er midlene til voksne brukt i tråd med anbefalingene fra sentrale myndigheter? (skal ikke komme som erstatning for manglende generelle tiltak) 4. Er det overført midler til neste år og er det i den sammenheng fattet vedtak om hva midlene er avsatt til og når de skal brukes? 5. Har de årlige økte bevilgningene ført til aktivitetsøking? Individuelle planer 6a. Er det etablert et fast strukturert samarbeid med helseforetak (bl.a. med hensyn til rutiner for individuelle planer)? 6b. Foreligger det etablerte skriftlige rutiner for utarbeiding av individuelle planer? 6c. Følger kommunen opp utarbeiding av individuelle planer i samsvar med gjeldende regelverk? Brukermedvirkning 7a. Kan kommunen dokumentere reell brukermedvirkning? 7b. Har kommunen etablert rutiner for tilbakemelding fra brukerne og har kommunen gjennomført brukerundersøkelser? Gjennom kartlegging av fakta og vurdering opp mot revisjonskriterier har vi konkludert slik på problemstillingene: Problemstilling 1: Røros kommune har utarbeidet og vedtatt de planer som kreves av statlige myndigheter for utbetaling av øremerkede midler. 1

4 Vi mener at det er viktig at planen brukes aktivt som styringsredskap i utviklingen av tjenestetilbudet innen psykiatriomsorgen. For å kunne utvikle gode tjenester må ressursbruken vurderes i forhold til om målsettinger nås og om planlagte tiltak blir gjennomført. Dette bør komme til uttrykk i resultatrapporteringen. Resultatrapporteringen vil igjen være et grunnlag for eventuelle endringer av prioriteringer i handlingsplanen/økonomiplanen og budsjettet for neste år. Problemstilling 2: Nærmere 20 % av midlene for 2007 er planlagt brukt til barn og unge. Dette er i tråd med intensjonen fra sentrale myndigheter, men det har tatt relativ lang tid å få etablert tilbud for barn og unge. Utbygging av psykososiale tjenester og kultur- og fritidstiltak for barn og unge er ikke etablert i særlig grad. Kommunens rutiner for regnskapsføring med kostnadsføring på ulike tjenester og bruk av interne overføringer gjør det vanskelig å få full oversikt over ressursbruken innen psykiatri. Vi mener at det bør benyttes direkte utgiftsføring på psykiatritjenesten, også for å lette rapporteringen til fylkesmannen vedrørende bruken av midlene. I forslag til statsbudsjett for 2007 er bl.a. følgende områder prioritert (St.prp. nr. 1 ( )): - utvikling av lavterskeltilbud for barn og unge i kommunen - tidlig identifisering og intervenering overfor barn i risikosonen Dette vil være utfordringer for psykiatritjenesten framover. Med bakgrunn i at tiltakene for barn og unge ikke er direkte underlagt psykiatritjenesten, men en gruppe ansatte fra andre tjenesteområder, mener vi at kommunen bør gjøre en vurdering av organiseringen av tjenesten for barn og unge for å sikre at midlene blir brukt i tråd med sentrale anbefalinger. Problemstilling 3: Psykiatrimidlene i Røros er brukt på en annen måte enn anbefalingene fra sentrale myndigheter skulle tilsi. Prioriteringen av tiltak avviker også fra gjennomsnittstall fra landet for øvrig. Det understrekes fra sentrale myndigheter at tilbud om meningsfylte aktiviteter, mulig arbeid, sosialt fellesskap og bistand bolig skal vektlegges. Vi mener derfor at psykiatritjenesten bør analysere fordelingen av bruken av midlene for å kunne vurdere om denne er i tråd med sentrale anbefalinger. Problemstilling 4: Det gjøres politiske vedtak om planlagt bruk av midler som er avsatt på fond. Den planlagte bruken av ikke i sin helhet fulgt opp. Leder for psykiatritjenesten begrunner oppbyggingen av fondet med at uforutsette hendelser som permisjoner, sykmeldinger og problemer med å skaffe personell med riktig kompetanse gjør at planlagte tiltak ikke blir iverksatt. Problemstilling 5: Vi mener at kravet om årlig aktivitetsøking tilsvarende øking i tilskuddet er oppfylt om vi ser på ressursbruk, antall årsverk og antall pasienter tjenesten har kontakt med. Hvor fornuftig fordelingen av ressursbruken på ulike aktiviteter er, har ikke revisjonen noe grunnlag for å 2

5 vurdere. Vi henviser til vurdering under problemstilling 3 der vi påpekte at Røros kommune avvek fra landsgjennomsnittet med hensyn til fordelingen av tilskuddet på tiltaksområder. Problemstilling 6, a,b,c: Problemstilling a og b. Kommunen tilfredsstiller kravene som stilles med hensyn til etablering av skriftlig samarbeidsavtale med helseforetak og skriftlige retningslinjer for utarbeidelse av individuelle planer. Problemstilling c. Med bakgrunn i lov, forskrift og de krav som vektlegges i Opptrappingsplanen for psykisk helse med årlige rundskriv fra Helse- og sosialdirektoratet når det gjelder individuelle planer, så bør arbeidet med utarbeiding av individuelle planer forbedres. Planer skal med utgangspunkt i konkretiserte mål gi signaler om tiltak og hvordan de skal gjennomføres. Ut fra det antall alvorlig psykisk syke psykiatritjenesten har kontakt med er antall individuelle planer lavt. Problemstilling 7, a,b: Kommunen har formelle forhold på plass, det er etablert samarbeid og det er gjennomført brukerundersøkelser. Det er vanskelig å kunne si noe om i hvor stor grad samarbeidet og brukerundersøkelsene bidrar til utvikling av kvaliteten av tjenesten. I St.prp.1 ( ) heter det, som ledd i utvikling av bredere tilbud: Styrking av brukerog pårørendeorganisasjonene, selvhjelp og andre brukerrettede tiltak. Manglende øking av tilskuddet til brukerorganisasjoner/bruk av midler til etablering av brukerråd i økonomiplanperioden samsvarer ikke med sentrale myndigheters ønske om styrking av bruker- og pårørendeorganisasjonene. For eksempel vil etablering av brukerråd trenge kompetanse og ressurser for å kunne fungere som reell samarbeidsparter for det offentlige. Rutiner for gjennomføring av brukerundersøkelser er etter vår mening ennå ikke på plass. Det bør vurderes andre metoder for å innhente informasjon og synspunkter fra brukerne og deres pårørende. Sosial- og helsedirektoratet har utarbeidet en rapport (IS-1315) Plan for brukermedvirkning Mål, anbefalinger og tiltak i Opptrappingsplanen for psykisk helse. Med bakgrunn i den sterke vektlegging og betydningen av brukermedvirkning, så bør dette bør være et prioritert område for psykiatritjenesten. Overordnet mål for brukermedvirkning i Opptrappingsplanen i psykisk helse sier at - brukere og pårørende skal ha reell innflytelse på utforming av tjenestene både på individuelt nivå og systemnivå, -brukernes erfaringer med og forståelse av psykiske lidelser er en del av den faglige forståelsen av psykiske lidelser og gjenspeiles i anbefalinger av tiltak/behandlingsveiledere. Revisjonens anbefaling Med bakgrunn i våre vurderinger og konklusjoner under de ulike problemstillinger mener vi at Røros kommune bør: Bruke vedtatt psykiatriplan aktivt som styringsredskap i utviklingen av tjenestetilbudet. Kostnadsføre psykiatrimidler brukt til barn og unge samlet på tjenesten for psykiatri. Etablere en overordnet koordinerende funksjon for tjenestetilbudet overfor barn og unge. Analysere om fordelingen av midler til voksne er i tråd med anbefalinger fra sentrale myndigheter. Øke innsatsen og heve kvaliteten på arbeidet med utarbeiding av individuelle planer. Legge større vekt på arbeidet med brukermedvirkning. 3

6 2. Innledning/bakgrunn undersøkelsen Kontrollutvalget i Røros kommune skal påse at det føres kontroll med at den økonomiske forvaltning foregår i samsvar med gjeldende bestemmelser og vedtak, og at det blir gjennomført systematiske vurderinger av økonomi, produktivitet, måloppnåelse og virkninger ut fra kommunestyrets vedtak og forutsetninger (forvaltningsrevisjon). Forvaltningsrevisjon innebærer blant annet undersøkelser om: - Forvaltningen bruker ressurser til å løse oppgaver som samsvarer med kommunestyrets vedtak og forutsetninger - Forvaltningens ressursbruk og virkemidler er effektive i forhold til målene som er satt på området - Regelverket etterleves - Forvaltningens styringsverktøy og virkemidler virker hensiktsmessig - Beslutningsgrunnlaget fra administrasjonen til de politiske organer samsvarer med offentlige utredningskrav - Resultatene i tjenesteproduksjonen er i tråd med kommunestyrets forutsetninger og/eller om resultatene for virksomheten er nådd har i oppdrag å utføre forvaltningsrevisjon i Røros kommune. Det skal årlig vurderes gjennom kontrollutvalgets Plan for gjennomføring av forvaltningsrevisjon hvilke prosjekter som skal gjennomføres. For 2007 er det vedtatt å foreta en gjennomgang i forhold til statlig øremerkede midler til utvikling av det psykiske helsearbeidet. Utgangspunktet for revisjonens arbeid er St.meld. nr 25 ( ) Åpenhet og helhet og Opptrappingsplan for psykisk helsevern av 10.juni 1998, vedtatt ved behandlingen av St.prp. nr 63 ( ). Opptrappingsplanen innebærer at betydelige midler overføres bl.a. til kommunene. Opptrappingsplanens mål og verdigrunnlag: I Opptrappingsplanen for psykisk helsearbeid heter det bl.a.: Å kunne leve et godt liv og være godt innlemmet i det samfunn og den kultur man er en del av, er et grunnleggende velferdsgode. Mange mennesker med alvorlige psykiske lidelser mangler dette velferdsgodet i større eller mindre grad. De er blant dem som har de dårligste levekårene og som mottar svakest tilbud fra tjenesteapparatet. De har dårlig økonomi og vanskelig for å skaffe seg eller beholde bolig, arbeid og venner. Mange lever sosialt isolert og har lite kontakt utover hjelpeapparatet. Samtidig er psykiske lidelser svært utbredt. Disse lidelsene er den nest største diagnosegruppen både ved langtidssykemelding og uførepensjon. Regjeringen legger til grunn følgende overordnede prinsipper for den foreliggende opptrappingsplanen: forebygging der dette er mulig, og i hvert fall å søke å påvirke forløp, alvorlighetsgrad og konsekvenser ansvaret for tjenestene skal følge øvrig ansvarsfordeling innen helse- og sosialtjenesten pasienten først, - brukernes behov skal avgjøre hvilket tilbud som skal gis ut fra et helhetlig menneskesyn mest mulig frivillighet, - behandlingen må gis i mest mulig åpne, normaliserte og frivillige former mest mulig normalt liv, - velferd, økt livskvalitet og deltakelse i samfunnslivet gjennom uavhengighet, selvstendighet og evne til å mestre eget liv 4

7 Opptrappingsplanen skal bidra til å fremme selvstendighet og evne til å mestre eget liv for mennesker med psykiske lidelser. Dette forutsettes lagt til grunn ved planlegging, utbygging, organisering og daglig drift av tjenestene på alle nivåer. Rammene rundt den enkeltes tilværelse må ivareta grunnleggende behov som trygghet og en verdig livssituasjon. Sentrale myndigheter erkjenner mangler/hovedproblemer, bl.a. at.: Det forebyggende arbeidet er for svakt Det er for dårlig utbygd tjenester i mange kommuner I St.meld. nr 25 ble dette oppsummert slik: Pasientene får ikke den hjelpen de trenger, personellet føler ikke at de får gjort en god nok jobb, og myndighetene makter ikke å gi befolkningen et fullverdig tilbud. Øremerking av tilskuddene For å sikre at tilskuddene blir brukt etter intensjonen og bidra til å nå målsettinger sentrale myndigheter har satt, er bevilgningene øremerket. Det er samtidig stilt flere vilkår som kommunen må oppfylle før utbetaling av tilskuddet. Tilskuddet øker fra år til år og det stilles krav til øking i aktiviteten tilsvarende øking i tilskuddet. Samtidig blir det i St.prp. nr 1/IS-rundskriv fra Helse- og sosialdirektoratet hver år gitt føringer for hvilke tiltak kommunen skal ha gjennomført. Utgangspunktet var at Opptrappingsplanen og øremerkingen av midlene skulle vare til 2008 og deretter inngå rammetilskuddet. Nå er perioden for planen og øremerking av midlene utvidet til Tiltak sentrale myndigheter prioriterer: Nedenfor er gjengitt generelle tiltak for hele perioden, hentet fra St.prp. nr 1 ( ). Der heter det : Tiltak for voksne: Kommunenes innsats bør særlig rettes mot mennesker med alvorlige eller moderate psykiske lidelser og særlig vektlegge: Tilfredsstillende bolig med tilstrekkelig bistand Mulighet til å delta i meningsfylte aktiviteter, om mulig sysselsetting Mulighet til å delta i et sosialt fellesskap og unngå sosial isolasjon Nødvendige og tilpassede helse- og sosialtjenester Dette skal være på plass før et bredere tilbud bygges ut. Bredere tilbud : Styrking av bruker- og pårørendeorganisasjonene, selvhjelp og andre brukerrettede tiltak Nye tilrettelagte botilbud og støttefunksjoner Styrking av hjemmebaserte tjenester og boveiledning Utvikling av varierte aktivitetstilbud, herunder tilrettelagt fysisk aktivitet Flere støttekontakter, kultur- og fritidstiltak gjerne i samarbeid med frivillige organisasjoner Styrking av øvrige tilrettelagte tjenester i kommunen for denne målgruppen Tilskuddene kan også benyttes til kompetanseheving og rekruttering. 5

8 Tiltak for barn og unge: 20 % av midlene bør rettes mot barn og unge. Midlene kan nyttes til Utbygging av psykososiale tjenester og kultur- og fritidstiltak for barn og unge som har eller er særlig utsatt for psykiske problemer eller lidelser Styrking av helsestasjon- og skolehelsetjenesten med vekt på psykososialt arbeid og etablering av helsestasjon for ungdom Tilskuddene kan også benyttes til kompetanseheving og rekruttering Nedenfor gjengis hovedpunkter i IS-rundskriv * fra 2003 til 2007: IS-rundskriv for Bygge opp tjenestetilbud for barn og unge som er i risikosone eller som allerede har utviklet psykiske lidelser, og til deres familier. 20 % av innsatsen bør rettes inn mot barn og unge. - utbygging av psykososiale tjenester og kultur- og fritidstiltak for barn og unge som har eller er særlig utsatt for psykiske problemer og lidelser - styrking av helsestasjon- og skolehelsetjeneste med vekt på psykososialt arbeid og etablering av helsestasjon for ungdom. 2. Det er viktig at kommunen utvikler og styrker samarbeidet med bruker- og pårørendeorganinsasjoner om planlegging og gjennomføring av tiltak innen psykisk helsearbeid. Dette gjelder ikke minst informasjon om kommunens tjenestetilbud, og informasjon om forebygging og helsefremmende tiltak. 3. Det er viktig med et godt fungerende samarbeid med bl.a. kommune og helseforetak. IS-rundskriv for Minimum 20 % av innsatsen rettes inn mot barn og unge. Det er behov for å intensivere arbeidet med rekruttering til helsestasjons- og skolehelsetjeneste med sikte på faglig styrking av det psykososiale arbeidet. De nye stillingene skal bidra til at tjenesten får rekruttert personell fra faggrupper som i sin fagutdanning har kompetanse på psykososialt arbeid. 2. Det er viktig at kommunen utvikler og styrker samarbeidet med bruker- og pårørendeorganinsasjoner om planlegging og gjennomføring av tiltak innen psykisk helsearbeid. Dette gjelder ikke minst informasjon om kommunens tjenestetilbud, og informasjon om forebygging og helsefremmende tiltak. 3. Det er viktig med et godt fungerende samarbeid med bl.a. kommune og helseforetak.) IS-rundskriv for Det skal satses sterkere på forebyggende arbeid, lavterskeltiltak, og gode samarbeidsrutiner mellom berørte tjenester. Det må tas hensyn til nye utfordringer knyttet til psykisk helse og levevaner. 2. Brukermedvirkning og informasjon jfr Det er forutsatt at slikt samarbeid er etablert innen utløpet av Den enkelte kommune bør ha etablert brukerråd der brukerne kan medvirke i utformingen av tjenestetilbud til mennesker med psykiske lidelser. 3. Brukerundersøkelser. Kommunen forutsettes å etablere rutiner for tilbakemeldinger fra brukerne. I den enkelte kommune forutsettes opplegget planlagt og gjennomført i samarbeid med brukerne og deres organisasjoner. * IS-rundskriv fra Sosial- og helsedirektoratet. Rundskrivet bekriver nasjonale mål, hovedprioriteringer og tilsk udd for 200x. Styring- og informasjonshjulet for helse- og sosialtjenesten i kommunene. 6

9 4. Det er viktig at kommunen arbeider for å motvirke fordommer mot psykisk lidelse og øke kunnskapen om slike lidelser. Det er behov for å øke kunnskapen både blant brukerne og blant tjenesteyterne om rettigheter og tjenestetilbud innen det psykisk helsefeltet. 5. Bolig. Tilrettelagt bolig med praktisk og lett tilgjengelig hjelp er et av de viktigste tiltakene kommunen har ansvar for. Det er derfor nødvendig at kommunen iverksetter flere ulike tiltak for å sikre personer med alvorlig psykiske lidelser en tilrettelagt bolig. 6. Fast strukturert samarbeid med helseforetak. Det forutsettes at kommunen og respektive helseforetak i løpet av 2005 har etablert et fast, strukturert samarbeid om tjenester til barn, unge og voksne. 7. Etablerte skriftlige rutiner for utarbeiding av individuell plan. Det er et vilkår at kommunen har etablert skriftlige rutiner for håndtering av retten til individuell plan innen utbetaling av 2. termin IS-rundskriv for Kvalitet og innhold i tjenestene. Ny veileder i psykisk helsearbeid bekriver funksjonene i psykisk helsearbeid i kommunene. Kommunene må i 2006 etterse at de ulike funksjonene ivaretas på en tilfredsstillende måte. Det legges økt vekt på kvalitet og innhold i tjenestene. 2. Forebyggende arbeid i kommunene skal prioriteres gjennom midlene fra Opptrappingsplanen. Styrkingen gjelder både barn og unge, og voksne som står i fare for å bli støtt ut av arbeidslivet. Kommunene ha også et ansvar for å gjennomføre primærforebyggende tiltak, som for eksempel kampanjer mot mobbing. 3. Mestring. Målet er at den enkelte skal mestre eget liv i eget liv i egen bolig og arbeid/utdanning og/eller annen meningsfull aktivitet. Oppfølging fra kommunen skal skje på grunnlag av individuell plan og i samarbeid med spesialisttjenesten, arbeids- og sosialtjenesten. 4. Samhandling jfr 2005 vedr. samarbeid med helseforetak. 5. Brukermedvirkning. Det skal dokumenteres systematisk brukertilbakemelding. 6. Tilgjengelighet. For 2006 må kommunene prioritere lett tilgjengelig tilbud for barn og ungdom med lettere psykiske lidelser og/eller barn og unge som står i fare for å utvikle alvorlige lidelser. 7. Kunnskap og tillit. Jfr 2005 pkt Plan for det psykiske helsearbeidet ( ) må oppdateres. Dette planarbeidet forutsettes integrert i kommunens arbeid med økonomiplanen og vedtatt av kommunen. IS-rundskriv 2007 Områder med særlig prioritet i Utvikling av lavterskeltilbud for barn og unge i kommunen 2. Tidlig identifisering og intervenering overfor barn i risikogrupper 3. Tilbud i kommuner til personer med heldøgns bistandsbehov 4. Arbeidsforberedende tiltak i kommunen Det er et generelt siktemål å legge til rette for sterkere fokus på innhold og kvalitet i tjenestene. Kommuner bør stimulere til etablering av tverrfaglige team og fagmiljø innen psykisk helsearbeid for å styrke kvaliteten på tjenester. Kommunenes innsats bør rettes mot mennesker med alvorlige eller moderate lidelser og vektlegge: Bolig med tilstrekkelig bistand Meningsfylte aktiviteter, om mulig arbeid Sosiale fellesskap 7

10 Nødvendige og tilpassede helse- og sosialtjenester Styrke bruker- og pårørende organisasjoner og brukerrettede tiltak Sammendrag av krav og tiltak i IS-rundskrivene. Sammendrag av pålegg /vilkår for utbetaling av tilskudd fra sentrale myndigheter når det gjelder iverksetting av ordninger som skal sikre måloppnåelse og gode tiltak: Det skal utarbeides Plan for psykisk helsearbeid 20 % av øremerkede midler til barn og unge fast strukturert samarbeid med helseforetak (bl.a. rutiner for IP) tilfredsstillende resultatrapportering til sentrale myndigheter det skal være aktivitetsøking fra ett år til neste det skal foreligge etablerte skriftlige rutiner for utarbeiding av IP brukermedvirkning skal dokumenteres, det skal være etablert rutinert for tilbakemelding fra brukerne i løpet av 2005 (brukerundersøkelser) reell brukermedvirkning (kommunen må godtgjøre tiltak) og informasjon om tiltakene/tilbudene vedtak om bruk av eventuelle overførte midler fra ett år til neste 3 Formål, avgrensning og problemstillinger Formål Med bakgrunn i St.meld. nr 25 ( ), St.prp. nr. 63 ( ), St.prp. nr 1 (alle år) og IS-rundskriv fra Helse- og sosialdirektoratet, vil vi: undersøke om kommunen bruker de øremerkede midlene i samsvar statlige myndigheters intensjoner for bruken. se etter om kommunen oppfyller de vilkår som statlige myndigheter stiller for utbetaling av de øremerkede midlene. i noe grad si noe om målsettingen med opptrappingsplanen er nådd, da med hensyn til om omfanget av og kvaliteten på tjenestene er forbedret Avgrensning Ser vi på IS-rundskrivene, så stilles det opp en rekke krav til kommunene - hvert år kommer det til nye føringer fra sentrale myndigheter med hensyn på hva som bør gjennomføres. Vi har foretatt en avgrensing av saksområde. Valg av problemstillinger gir uttrykk for hva vi har funnet hensiktsmessig å se på med utgangspunkt i den overordnede problemstillingen (se nedenfor). Problemstillinger Overordnet problemstilling: Oppfyller kommunen de statlige intensjonene med bruken av de øremerkede tilskuddene til bedring av livssituasjonen til personer med psykiske lidelser? Konkretiserte problemstillinger: Kommunens planer for psykiatrisatsingen 1. Er det utarbeidet Plan for psykisk helsearbeid i tråd med statlige føringer? (er det gjort vurderinger på effektiv ressursbruk; kostnadseffektivitet og prioriteringseffektivitet) 8

11 Bruk av øremerkede psykiatrimidler 2. Benyttes 20 % av midlene til barn og unge og er midlene brukt i tråd med anbefalinger fra sentrale myndigheter? 3. Er midlene til voksne brukt i tråd med anbefalingene fra sentrale myndigheter? (skal ikke komme som erstatning for manglende generelle tiltak) 4. Er det overført midler til neste år og er det i den sammenheng fattet vedtak om hva midlene er avsatt til og når de skal brukes? 5. Har de årlige økte bevilgningene ført til aktivitetsøking? Individuelle planer 6a. Er det etablert et fast strukturert samarbeid med helseforetak (bl.a. med hensyn til rutiner for individuelle planer)? 6b. Foreligger det etablerte skriftlige rutiner for utarbeiding av individuelle planer? 6c. Følger kommunen opp utarbeiding av individuelle planer i samsvar med gjeldende regelverk? Brukermedvirkning 7a. Kan kommunen dokumentere reell brukermedvirkning? 7b. Har kommunen etablert rutiner for tilbakemelding fra brukerne og har kommunen gjennomført brukerundersøkelser? 4. Metode og revisjonskriterier 4.1 Metode Dokumentanalyse Budsjett og regnskaper Kommunens psykiatriplaner Kommunens rapportering til fylkeslegen Tilsagnsbrev fra fylkeslegen Individuelle planer Rutinebeskrivelser Samtale med leder for psykiatritjenesten. 4.2 Revisjonskriterier Valg av revisjonskriterier vil være det som framgår av IS-rundskrivene, lover og forskrifter. Vi beskriver ikke revisjonskriteriene her, men under de enkelte problemstillingene. 9

12 6. Problemstilling Problemstilling 1 Er det utarbeidet Plan for psykisk helsearbeid i tråd med statlige føringer? Er det gjort vurderinger på effektiv ressursbruk; kostnadseffektivitet og prioriteringseffektivitet, og er planene aktivt brukt i styringen av bruken av midlene? 5.2 Revisjonskriterier Rundskriv I * -14/98: Kommunene skal utarbeide handlingsplan for tjenester til mennesker med psykiske lidelser. Planen skal vedtas av kommunestyret og sendes til fylkeslegen. Frist 1.juni Rundskriv I*-1/2000: Kommunene skal utarbeide handlingsplan for det psykiske helsetilbudet for perioden Planen skal vedtas av kommunestyret og sendes fylkeslegen. Planen skal gi et anslag over brukergruppas omfang og gi en kortfattet omtale av udekkede behov for tjenester. Rundskriv IS-1/2003: Kommunene skal utarbeide handlingsplan for det psykiske helsetilbudet for perioden Planen skal vedtas av kommunestyret og sendes fylkeslegen. Planen skal oppdateres i forhold til tidligere plan og omfatte den resterende del av opptrappingsperioden. I rundskrivet er det bl.a. spesifisert at planen skal omhandle både barn, unge og voksne, beskrivelse av hvordan psykiatritilbudet er organisert. Det skal videre gis et anslag over brukergruppas omfang og samarbeidet med spesialisthelsetjenesten. I tillegg ble det stilt krav om en kortfattet beskrivelse av hvordan kommunen har organisert eller vil organisere brukermedvirkningen i det psykiske helsearbeidet. Rundskriv IS-1/2005: I dette rundskrivet stilles krav om brukermedvirkning. Det står: Det er viktig at kommunen videreutvikler og styrker samarbeidet med bruker- og pårørendeorganisasjoner om planleggingen og gjennomføringen av tiltak innen psykisk helsearbeid. Det er forutsatt at slikt samarbeid er etablert innen utløpet av Rundskriv IS-1/2006: Det er i St.prp. nr.1 ( ) fra Helse- og Omsorgsdepartementet bestemt at kommunenes planer for det psykiske helsearbeidet for planperioden må oppdateres. Dette planarbeidet forutsettes integrert i kommunens arbeid med økonomiplanen og vedtatt av kommunen. 5.3 Faktabeskrivelse. Røros kommunes har utarbeidet og rullert følgende planer: I 1997 ble det vedtatt en generell psykiatriplan med 6 hovedmål for videre arbeid. Andre del av planen kartlegger behov for tjenester og en tredje del er en handlingsplan. Handlingsplanen ble vedtatt i kommunestyresak 0035/98. Plan for psykisk helsearbeid i kommunen , behandlet i kommunestyret Sitat fra innledningen: Planen er basert på handlingsplanen fra 1998 og skrevet ut fra vår viten og vårt ståsted i dag. * Dette er rundskriv fra Helse og sosialdepartementet. 10

13 Oppdatert plan for psykisk helsearbeid i kommunen av Planen inkluderer Handlingsprogram Vedtatt i kommunestyret den Oppdatert plan psykisk helsearbeid for voksne i Røros kommune. Planen er behandlet og vedtatt i Hovedutvalg for helsevern og sosial omsorg, sak 23/03. Utbetaling av tilskudd 1. termin 2007 betinger at kommunen har oppdatert Plan for psykisk helsearbeidet for perioden Dette planarbeidet forutsettes integrert i kommunens arbeid med økonomiplanen og vedtatt av kommunen. Kommunen har utarbeidet oppdatert plan for psykisk helsearbeid I kommunestyresak 4/07 slutter kommunestyret seg til planen, handlingsplan og økonomiplan for perioden Dermed oppfyller kommunen denne betingelsen for utbetaling av øremerket tilskudd til psykisk helsearbeid i Vurdering Generelt om planlegging Planer er styringsverktøy. En plan må inneholde beskrivelse av tilstanden med hensyn til aktivitet og oppgaveløsning, kartlegging av mangler ved tjenesten/arbeidet i forhold til forventninger fra sentrale myndigheter som kommer til uttrykk gjennom de årlige rundskrivene fra Sosial- og helsedirektoratet. Videre må det settes opp mål for de ulike aktivitetene. Mål nås gjennom å iverksette tiltak. Med utgangspunkt i beskrivelse av situasjonen og målsettingene utarbeides handlingsplan. Handlingsplan vil i neste omgang være grunnlaget for utarbeiding av budsjett for kommende år. Prioriteringer i handlingsplan vil måtte komme til uttrykk i budsjettet. Budsjettet er det konkrete styringsdokumentet gjennom året. Uforutsette hendelser/andre prioriteringer som innebærer avvik betyr at det i løpet av året gjøres budsjettendringer. Regnskapet er sentralt for vurderinger av avvik fra planlagte tiltak, vurdering av faktisk bruk av midlene opp mot budsjettet. Disse vurderingene av avvik, sammen med beskrivelse av resultatoppnåelse/måloppnåelse(i årsrapporteringen), vil danne grunnlag for eventuelle endringer, prioriteringer i handlingsplan for neste år. Da det i denne sammenhengen ligger statlige føringer for bruken av de øremerkede midlene, så er det viktig å ha styringssystemer og rutiner som fanger opp avvik fra de vilkår som utløser tilskudd. Rapportering av bruken av midlene er et vilkår for utbetaling av de øremerkede midlene. Midlene skal brukes på bestemte tiltak. Derfor er det viktig at planlegging (budsjett), og gjennomføringen av tiltakene registreres (regnskap) på en måte som gjør det mulig å rapportere pålitelig til sentrale myndigheter om bruken. Psykiatriplanleggingen: Revisjonen vil påpeke viktigheten av aktivt bruk av planen som styringsverktøy. Vi har ikke vurdert i hvor stor grad plandokumentene aktivt brukes på denne måten som er beskrevet ovenfor. Men vi savner, i psykiatriplanen for , beskrivelser/vurderinger av i hvor stor grad målsettinger er nådd så langt, vurderinger av om prioriteringer av ressursbruken er god i forhold til å kunne nå målsettingene. Det ser ut til at det over noen år er blitt etablert en fordeling av ressursene på tiltak som videreføres uten at det er foretatt en vurdering av om denne fordelingen er god. I kommunens årsrapport beskrives psykiatritjenestens arbeid. Her savner vi også en vurdering av i hvor stor grad målsettingene/tiltak som kommer til uttrykk i plandokumentene er oppnådd/gjennomført i året. 11

14 I den foreliggende planen er det beskrevet noen utfordringer/mål. Handlingsplanen lister opp en hel rekke tiltak. Utfordringene vil selvfølgelig være å gjennomføre tiltakene og gjøre vurderinger og informere om mål er oppnådd og tiltak er satt i verk. 5.5 Konklusjon Røros kommune har utarbeidet og vedtatt de planer som kreves av statlige myndigheter for utbetaling av øremerkede midler. Likevel vil vi understreker viktigheten av at planen(e) brukes aktivt som styringsredskap i utviklingen av tjenestetilbudet innen psykiatriomsorgen. Det er nødvendig for å kunne utvikle gode tjenester at det kontinuerlig gjøres vurderinger av ressursbruken opp mot i hvor stor grad mål nås og tiltak blir gjennomført. Dette bør komme til uttrykk i resultatrapporteringen. Resultatrapporteringen vil igjen være et grunnlag for eventuelle endringer av prioriteringer i handlingsplanen/økonomiplanen og budsjettet for neste år. 6. Problemstilling Problemstilling 2 Benyttes 20 % av midlene til barn og unge og er midlene brukt i tråd med anbefalinger fra sentrale myndigheter? 6.2 Revisjonskriterium til problemstilling 2 IS-rundskriv 2003/2004/2007: Tiltak for barn og unge: Minimum 20 % av midlene bør rettes mot barn og unge. Midlene kan nyttes til Utbygging av psykososiale tjenester og kultur- og fritidstiltak for barn og unge som har eller er særlig utsatt for psykiske problemer eller lidelser Styrking av helsestasjon- og skolehelsetjenesten med vekt på psykososialt arbeid og etablering av helsestasjon for ungdom Utvikling av lavterskeltilbud for barn og unge i kommunen Tilskuddene kan også benyttes til kompetanseheving og rekruttering. 6.3 Fakta Tabellen viser ressurser brukt på barn og unge iflg. resultatrapporteringen til fylkesmannen Budsjett (20%)

15 Andelen av øremerkede midler rettet mot barn og unge har i hele perioden ligget under 20 %. I budsjettet for 2007 er det avsatt kr til psykisk helsearbeid for barn og unge. Dette utgjør 20 % av de øremerkede midlene. I flg kommunens oppdaterte tiltaksplan for barn og unge 2007 er hovedandelen av midlene tenkt brukt til utvidet skolehelsetjeneste/helsestasjon for ungdom, hjelp i risikofamilier og miljøterapeut ved Røros skole. I forhold til målsettinger (jfr. revisjonskriterier) så benyttes midler til styrking av dette i tråd med føringene fra bevilgende myndigheter. Når det gjelder punktet om bruk av midler til kultur- og fritidstiltak for barn og unge, så er det i tiltaksplanen avsatt begrensede midler til dette. Det er etablert en gruppe av ansatte fra ulike tjenesteområder som har ansvaret for tjenesten for barn og unge. De som arbeider med tjenesten for barn og unge er ikke tilsatt i psykiatritjenesten, men i helsestasjon (helsesøster) og sosialtjenesten (miljøterapeut). Det overføres midler fra psykiatritjenesten for å dekke disse tjenestenes ressursbruk på barn og unge. Vi registrerer at det i regnskapet for psykiatritjenesten i 2005 er foretatt interne overføringer til andre tjenester på kr Vi antar at dette i hovedsak gjelder midler til tiltak som er rettet mot barn og unge. Iflg. resultatrapporteringen til fylkesmannen for 2005 er det brukt kr Her ser vi at det er et betydelig avvik mellom interne overføringer til andre tjenester og rapporteringen til fylkesmannen av midler brukt på barn og unge. 6.4 Vurdering Vi ser at en økende %-andel av midlene blir rettet mot barn og unge. Men det har tatt lang tid å utvikle tjenesten rettet mot barn og unge. Når det gjelder første kulepunkt under revisjonskriteriet (psykososiale tjenester, kultur- og fritidstilbud) så gjenstår det noe for å få dette på plass. P.g.a. at psykiatrimidlene lønner personer som hører til under andre tjenesteområder (som i hovedsak utfører andre typer tjenester) kan det oppstå tilfeller der det kan være vanskelig å skille mellom det som er psykiatritjenester og det som ikke er det. Derfor vil det etter vår mening være tilfeller der øremerkede psykiatrimidler lett kan benyttes til tiltak som ikke er i tråd med intensjonene. I regnskapsføringen benyttes interne overføringer og ikke direkte utgiftsføring på psykiatriansvaret. Direkte utgiftsføring av alle utgifter som skal belastes psykiatritjenesten vil bedre bidra til at øremerkede midler blir brukt til det de er tiltenkt. 6.5 Konklusjon Nærmere 20 % av midlene for 2007 er planlagt brukt til barn og unge. Dette er i tråd med intensjonen fra sentrale myndigheter, men det har tatt relativt lang tid å få etablert tilbud for barn og unge. Videre vil vi påpeke at utbygging av psykososiale tjenester og kultur- og fritidstiltak for barn og unge ikke er etablert i særlig grad. Vi mener at kommunen ikke har gode nok rutiner for utgiftsføring av ressursbruken innen psykiatritjenesten. Bruken av interne overføringer er uheldig, det bør benyttes direkte utgiftsføring på ansvarsområdet for psykiatritjenesten. Dette vil også lette rapporteringen til fylkesmannen vedrørende bruken av midlene. I forslag til statsbudsjett for 2007 er bl.a. følgende områder prioritert (St.prp.nr. 1 ( )): 13

16 - utvikling av lavterskeltilbud for barn og unge i kommunen - tidlig identifisering og intervenering overfor barn i risikosonen Dette vil være utfordringer for psykiatritjenesten framover. Med bakgrunn i at tiltakene for barn og unge ikke er direkte underlagt psykiatritjenesten, men en gruppe ansatte fra andre tjenesteområder, mener vi at kommunen bør gjøre en vurdering av organiseringen av tjenesten for barn og unge for å sikre at midlene blir brukt i tråd med sentrale anbefalinger. 7. Problemstilling Problemstilling 3 Er midlene til voksne brukt i tråd med anbefalingene fra sentrale myndigheter? (skal ikke komme som erstatning for manglende generelle tiltak) 7.2 Revisjonskriterium til problemstilling 3 Tiltak for voksne: I St.prp.nr.1 ( ) heter det: Kommunenes innsats bør særlig rettes mot mennesker med alvorlige eller moderate psykiske lidelser og særlig vektlegge: Tilfredsstillende bolig med tilstrekkelig bistand Mulighet til å delta i meningsfylte aktiviteter, om mulig sysselsetting Mulighet til å delta i et sosialt fellesskap og unngå sosial isolasjon Nødvendige og tilpassede helse- og sosialtjenester Dette skal være på plass før et bredere tilbud bygges ut. Bredere tilbud : Styrking av bruker- og pårørendeorganisasjonene, selvhjelp og andre brukerrettede tiltak Nye tilrettelagte botilbud og støttefunksjoner Styrking av hjemmebaserte tjenester og boveiledning Utvikling av varierte aktivitetstilbud, herunder tilrettelagt fysisk aktivitet Flere støttekontakter, kultur- og fritidstiltak gjerne i samarbeid med frivillige organisasjoner Styrking av øvrige tilrettelagte tjenester i kommunen for denne målgruppen Tilskuddene kan også benyttes til kompetanseheving og rekruttering. 14

17 7.3 Fakta Tabellen under viser kommunens rapportering til fylkesmannen vedr. bruken av de øremerkede midlene fordelt på tiltak for voksne. Tabellen under sammenligner fordelingen av ressurser på ulike tiltak for voksne i Røros kommune i 2004 og 2006 med gjennomsnitt for hele landet i Tiltak voksne Røros 2004 i % av sum tiltak for voksne Røros 2006 i % av sum tiltak for voksne Landet 2004 Tiltak voksne Tilrettelagt 0 0 boligtilbud Bistand bolig Aktivitetstilb ud Støttekontakter Sysselsetting Tiltak Tilrettelagt behandlings- Tilbud etc (bil) 110(utstyr Tilrettelagt 0 3,9% boligtilbud Bistand bolig 16,5% 19,2% 45,3% Aktivitetstilbud 13,5% 12,1% 18,6% Støttekontakter 4,6% Sysselsetting- 16% 8,4% 4,2% Tiltak Tilrettelagt behandlings- Tilbud etc. 54% 60,4% 23,2% Tabellen viser relativt store avvik mellom gjennomsnittet for landet og Røros kommune når det gjelder fordeling av bruken av de øremerkede midlene. 7.4 Vurdering Uten at vi kan hevde at gjennomsnitt for landet er uttrykk for hvordan fordelingen bør være, det vil være forskjeller i behov fra kommune til kommune, så registrerer vi store forskjeller mellom Røros kommune og landet som helhet når det gjelder andel av tilskudd brukt bistand bolig og tilrettelagt behandlingstilbud, faglig veiledning, koordinering/ledelse. 15

18 Vi ser at 54% av midlene i 2004 og 60% av midlene i 2006 benyttes til tilrettelagt behandlingstilbud, faglig veiledning, koordinering/ledelse. Tjenesten skal særlig vektlegge: Tilfredsstillende bolig med tilstrekkelig bistand Mulighet til å delta i meningsfylte aktiviteter, om mulig sysselsetting Mulighet til å delta i et sosialt fellesskap og unngå sosial isolasjon Nødvendige og tilpassede helse- og sosialtjenester Hvis vi vurderer fordeling av bruken av midlene opp mot det som særlig skal vektlegges, kan det tyde på at forholdsmessig mye brukes til tilrettelagt behandlingstilbud, faglig veiledning, koordinering/ledelse. 7.5 Konklusjon Psykiatrimidlene i Røros er brukt på en annen måte enn anbefalingene fra sentrale myndigheter skulle tilsi. Prioriteringen av tiltak avviker også fra gjennomsnittstall fra landet for øvrig. Det understrekes fra sentrale myndigheter at tilbud om meningsfylte aktiviteter, mulig arbeid, sosialt fellesskap og bistand bolig skal vektlegges. Vi mener derfor at psykiatritjenesten bør analysere fordelingen av bruken av midlene for å kunne vurdere om denne er i tråd med sentrale anbefalinger. 8. Problemstilling Problemstilling 4 Er det overført midler til neste år og er det i den sammenheng fattet vedtak om hva midlene er avsatt til og når de skal brukes? 8.2 Revisjonskriterium til problemstilling 4 Vilkår for utbetaling av øremerkede midler(dette vilkåret gjentas i alle IS-rundskriv fra Helseog sosialdirektoratet) : Dersom kommunen skulle være i en slik situasjon at det av tungtveiende årsaker vil være hensiktsmessig å overføre midler til påfølgende kalenderår, skal det rapporteres. Det skal i tilfelle fattes politisk vedtak i kommunen om hva midlene er avsatt til og når de skal brukes. 8.3 Fakta Tabellen viser saldo på psykiatrifondet og oversikt over midler som er avsatt til/bruk av psykiatrifond i perioden (i 1000kr). Saldo psykiatrifond netto avsetning * * (iflg rapport-skjema), mens beløpet i tabellen (925) inkluderer renter av fondet i det er heller ikke samsvar mellom avsetning/bruk av fond på psykiatriansvaret og endring i fondet 16

19 De øremerkede midlene blir ikke brukt fullt ut hvert år, derfor bygges det opp fond. En forutsetning for utbetaling av tilskuddene er at det gjøres politiske vedtak på bruken av midlene som overføres til neste år. Fylkesmannen utbetaler ikke tilskudd før vedtak er gjort. I og med at utbetalingene fra fylkesmannen er gjennomført så forutsetter vi at vedtak er gjort. Vi har sett på ett vedtak, sak 01/06 Hovedutvalg for helse og sosial omsorg. Per står det kr øremerkede midler på fond. Vedtaket skisserer hvordan midlene er tenkt brukt i Regnskapet for 2005 og 2006 viser at det fortsatt står midler på fondskontoen. 8.4 Vurdering De tildelte midlene er over tid ikke brukt fullt ut. Det er derfor bygd opp fondsmidler. Vedtak om planlagt bruk av overførte midler har heller ikke i sin helhet blitt realisert. 8.5 Konklusjon Det gjøres politiske vedtak om planlagt bruk av midler som er avsatt på fond. Den planlagte bruken av ikke i sin helhet fulgt opp. Leder for psykiatritjenesten begrunner oppbyggingen av fondet med at uforutsette hendelser som permisjoner, sykmeldinger og problemer med å skaffe personell med riktig kompetanse gjør at planlagte tiltak ikke blir iverksatt. 9. Problemstilling Problemstilling 5 Har de årlige økte bevilgningene ført til aktivitetsøking? 9.2 Revisjonskriterium De årlige IS-rundskrivene: Vilkår for utbetaling av tilskudd: Opptrappingsmidler skal gå til nye tiltak, og komme i tillegg til, og ikke til erstatning for etablerte tiltak. Det foreligger politisk vedtak for disponeringen av tilskudd for 20x1 som dokumenterer at øking fra 200x0 minst svarende til økingen i tilskuddet. Det foreligger en oversikt over disponeringen av tilskuddet for året som viser en aktivitetsøking for året sammenlignet med året før. 9.3 Fakta Tabell 1 Tabellen viser bruk av ressurser til psykiatriomsorgen i perioden 1999 til 2006 fordelt på ulike typer utgifter. Dessuten viser den utviklingen av de øremerkede tilskuddene. Utgiftsart * Sum

20 Øre- Merkede tilskudd *Utgiftsarten 290 betyr at dette er midler som er overført til andre ansvar, for eksempel helsestasjon, sosialtjenesten, skole. Øking i øremerkede Økning i bruk av Økning i sum tilskudd lønnsmidler utgifter : 29,0% 27,8% 37,3% : 30,3% 21,3% 23,5% : 24,1% - 6,7% 11,5% : 19,2% 33,4% 38,6% : 24,7% 18,6% 12,7% ,4% 18,8% 20,4% Gjennomsnitt 25,0% 18,9% 24,2% Tallene viser at det er litt mindre vekst i utgifter enn økingen i øremerkede midler. Øking i lønnsmidler viser mindre gjennomsnittlig øking enn øking i øremerkede midler/sum utgifter. Tabell 2 Personell iflg. rapportering til fylkesmannen: Årsverk finansiert av øremerkede midler ,76 1,9 3 2,1 2,8 4,01 4,75 5,6* * 6,1 iflg. psykiatriplan Tabellen viser en stadig øking i antall årsverk finansiert av øremerkede midler. Tabell 3 Tabellen viser antall pasienter tjenesten har hatt kontakt med i perioden iflg kommunens årsmelding. Antall pasienter tjenesten har hatt kontakt med Nye henvendelser Aktiv oppfølging Herav alvorlige sinnslidelser Tabellen viser en jevn øking i antall brukere av tjenesten. 18

21 9.4 Vurdering: Tallene viser at tilskuddet har økt årlig med gjennomsnittlig 25%. Vi ser også at ressursbruken har økt nesten tilsvarende. Antall årsverk har økt fra 1,76 i 1999 til 5,6 i Det antas å være sammenheng mellom økt ressursbruk og økt aktivitet, d.v.s. at tjenesten utvikles og flere mottar tjenester. De årlige IS-rundskrivene antyder hva økingen av midlene kan benyttes til, bl.a. antydes det at nye tiltak for 2006 kan omfatte offentlig legearbeid ved helsestasjoner og skolehelsetjenesten knyttet til forebygging av psykiske lidelser hos barn og unge, samt psykologer i kommunehelsetjenesten. Utfordringen for psykiatritjenesten er å fordele ressursbruken på en slik måte at intensjonene i opptrappingsplanen oppfylles. Budsjettvedtak det enkelte år vil være dokumentasjonen på forutsatt disponering av tilskuddet. 9.5 Konklusjon Vi mener at kravet om årlig aktivitetsøking tilsvarende øking i tilskuddet er oppfylt om vi ser på ressursbruk, antall årsverk og antall pasienter tjenesten har kontakt med. Hvor fornuftig fordelingen av ressursbruken på ulike aktiviteter er, har ikke revisjonen noe grunnlag for å vurdere. Vi henviser til vurdering under problemstilling 3 der vi påpekte at Røros kommune avvek fra landsgjennomsnittet med hensyn til fordelingen av tilskuddet på tiltaksområder. 10 Problemstilling Problemstilling 6 Individuelle planer A. Er det etablert et fast strukturert samarbeid med helseforetak (bl.a med hensyn til rutiner for individuelle planer)? B. Foreligger det etablerte skriftlige rutiner for utarbeiding av individuelle planer? C. Følger kommunen opp individuelle planer i samsvar med gjeldende regelverk? 10.2 Revisjonskriterium: Vilkår for tildeling av tilskudd: jfr. rundskriv IS-2005, IS-2007 Til A: Det skal foreligge etablerte skriftlige rutiner mellom helseforetak og kommune for utarbeiding av individuell plan. Til B: Det skal foreligge etablerte skriftlige rutiner for utarbeidelse av individuell plan. Til C: Kommunehelsetjenesteloven 6-2 a: Kommunehelsetjenesten skal utarbeide en individuell plan for pasienter med behov for langvarig og koordinerte tilbud. Kommunehelsetjenesten skal samarbeide med andre tjenesteytere om planen for å bidra til et helhetlig tilbud for pasientene. Forskrift om individuell plan av 23.desember 2004: 4: Tjenestemottaker med behov for langvarige og koordinerte helse- og/eller sosialtjenester, har rett til å få utarbeidet individuell plan. Tjenestemottakeren har rett til å delta i arbeidet med sin individuelle plan, og det skal legges til rette for dette. Pårørende skal trekkes inn i arbeidet i den utstrekning tjenestemottakeren og pårørende ønsker det. 19

22 Dersom en pasient ikke har samtykkekompetanse, har pasientens nærmeste pårørende rett til å medvirke sammen med pasienten. Den individuelle planen gir ikke tjenestemottakeren større rett til helse- og/eller sosialtjenester enn det som følger av det øvrige regelverket. 7 : Den individuelle planens innhold og omfang skal tilpasses behovene til den enkelte tjenestemottaker. Det skal under utarbeidelsen av planen tas hensyn til tjenestemottakerens etniske, kulturelle og språklige forutsetninger. Planen skal inneholde følgende hovedpunkter: A. en oversikt over tjenestemottakers mål, ressurser og behov for tjenester B. en oversikt over hvem som deltar i arbeidet med planen, C. en angivelse av hvem som gis et ansvar for å sikre samordningen av og framdriften i arbeidet med planen, D. en oversikt over hva tjenestemottakeren, tjeneste- og bidragsyterne og ev. pårørende vil bidra med i planarbeidet E. en oversikt over hvilke tiltak som er aktuelle og omfanget av dem, og hvem som skal ha ansvaret for disse, F. en beskrivelse av hvordan tiltakene skal gjennomføres, G. en angivelse av planperioden og tidspunkt for eventuelle justeringer og revisjoner av planen, H. tjenestemottakerens samtykke til at planen utarbeides og eventuelt samtykke til at deltakere i planleggingen gis tilgang til taushetsbelagte opplysninger og I. en oversikt over nødvendig eller ønskelig samarbeid med andre tjenesteytere, institusjoner eller etater Fakta Til A: Det foreligger retningslinjer for samarbeid med DPS Orkdal, avd. Haltdalen. Avtalen som benevnes Retningslinjer for samarbeid er en avtale mellom St. Olavs Hospital HF, Psykisk Helsevern Orkdal Distriktspsykiatriske Senter og kommunene Røros, Holtålen, Midtre Gauldal, Rennebu og Oppdal. Psykiatritjenesten har månedlige møter med Orkdal DPS, avd. Haltdalen. Til B: Kravet om at det skal være etablert skriftlige rutiner mellom helseforetak og kommune for utarbeiding av individuell plan er oppfylt på en måte gjennom punkt i retningslinjer for samarbeid. Der heter det at kommunens egne maler brukes i arbeider med individuell plan. Kommunen oppretter koordinator for arbeidet med individuell plan. Kommunen har i Prosedyrehåndbøkene for HESO beskrevet rutiner, prosedyrer, instrukser og sjekklister vedr. utarbeiding av individuelle planer. Grunnlag for beskrivelsen er forskrift om individuell plan av , lov om helsetjenesten i kommunene av Til C: Iflg. kommunens psykiatriplan er 7 individuelle planer ferdig utarbeidet, 8 planer er under utarbeiding. Vi har mottatt og gjennomgått 6 Individuelle planer. 20

FOLLO DISTRIKTSREVISJON PSYKIATRITILBUDET I OPPEGÅRD KOMMUNE

FOLLO DISTRIKTSREVISJON PSYKIATRITILBUDET I OPPEGÅRD KOMMUNE FOLLO DISTRIKTSREVISJON PSYKIATRITILBUDET I OPPEGÅRD KOMMUNE MAI 2006 1. SAMMENDRAG 3 2. BAKGRUNN 3 3. FORMÅL OG PROBLEMSTILLINGER 4 4. METODE 4 5. ANALYSEN 5 5.1 Kommunens planer for psykiatrisatsingen

Detaljer

FOLLO DISTRIKTSREVISJON PSYKIATRITILBUDET I FROGN KOMMUNE

FOLLO DISTRIKTSREVISJON PSYKIATRITILBUDET I FROGN KOMMUNE FOLLO DISTRIKTSREVISJON PSYKIATRITILBUDET I FROGN KOMMUNE Mars 2006 Innhold 1. SAMMENDRAG 3 2. BAKGRUNN 3 3. FORMÅL OG PROBLEMSTILLINGER 4 4. METODE 5 5. ANALYSEN 5 5.1 Kommunens planer for psykiatrisatsingen

Detaljer

FOLLO DISTRIKTSREVISJON PSYKIATRITILBUDET I SKI KOMMUNE

FOLLO DISTRIKTSREVISJON PSYKIATRITILBUDET I SKI KOMMUNE FOLLO DISTRIKTSREVISJON PSYKIATRITILBUDET I SKI KOMMUNE 1. SAMMENDRAG 3 2. BAKGRUNN 4 3. FORMÅL OG PROBLEMSTILLINGER 4 4. METODE 5 5. ANALYSEN 5 5.1 Kommunens planer for psykiatrisatsingen 5 5.2 Bruk av

Detaljer

FOLLO DISTRIKTSREVISJON PSYKIATRITILBUDET I VESTBY KOMMUNE

FOLLO DISTRIKTSREVISJON PSYKIATRITILBUDET I VESTBY KOMMUNE FOLLO DISTRIKTSREVISJON PSYKIATRITILBUDET I VESTBY KOMMUNE Mars 2006 INNHOLD: SIDE 1. SAMMENDRAG 3 2. BAKGRUNN 3 3. FORMÅL OG PROBLEMSTILLINGER 4 4. METODE 5 5. ANALYSEN 5 5.1 Kommunens planer for psykiatrisatsingen

Detaljer

Forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator

Forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator Forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator Fastsatt ved kongelig resolusjon 16. desember 2011 med hjemmel i lov 24. juni 2011 nr. 30 om kommunale helse- og omsorgstjenester

Detaljer

Hvordan sikre prioritering av psykisk helsearbeid?

Hvordan sikre prioritering av psykisk helsearbeid? Hvordan sikre prioritering av psykisk helsearbeid? Kommunaldirektør Tor Åm NSH, kommuner og psykisk NSH-konferanse; Kommuner og psykisk helse, Oslo 12 februar 2007 helsearbeid, Oslo 12.2.07, Tor Åm Utfordringer

Detaljer

EVALUERING 2002 OPPTRAPPING 2003

EVALUERING 2002 OPPTRAPPING 2003 OPPTRAPPINGSPLANEN FOR PSYKISK HELSE NASJONAL SATSING (1998-2006) EVALUERING 2002 OPPTRAPPING 2003 Levanger Kommune mars 2003 1 1. Bakgrunn St.prop nr 63 Opptrappingsplanen for psykisk helse 1999-2006

Detaljer

Retningslinje for samarbeid mellom Midtre Gauldal kommune og St. Olavs Hospital HF om tilbud til pasienter med behov for koordinerte tjenester

Retningslinje for samarbeid mellom Midtre Gauldal kommune og St. Olavs Hospital HF om tilbud til pasienter med behov for koordinerte tjenester Redigert 10.12. Retningslinje for samarbeid mellom Midtre Gauldal kommune og St. Olavs Hospital HF om tilbud til pasienter med behov for koordinerte tjenester Hjemlet i lov om kommunale helse- og omsorgstjenester

Detaljer

2 REHABILITERINGOGHABILITERING,LÆRINGOGMESTRING

2 REHABILITERINGOGHABILITERING,LÆRINGOGMESTRING TJENESTEAVTALE2: FOR SAMARBEIDMELLOMST. OLAVSHOSPITALHF, RUSBEHANDLINGMIDT - NORGEHF OGKOMMUNENETYDAL,SELBU, STJØRDAL,OGMERÅKER,OM TILBUD TIL PASIENTERMED BEHOVFOR KOORDINERTETJENESTER Hjemlet i lov om

Detaljer

Forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator

Forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator Helse- og omsorgsdepartementet Statsråd: Anne-Grete Strøm-Erichsen KONGELIG RESOLUSJON Ref. nr.: Saksnr.: 201102674 Dato: 16.12.11 Forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator

Detaljer

MELDING OM BEHOV FOR INDIVIDUELL PLAN

MELDING OM BEHOV FOR INDIVIDUELL PLAN Rev. 26.11.09 MELDING OM BEHOV FOR INDIVIDUELL PLAN - Informasjon om individuell plan - Prosedyre for melding - Meldingsskjema - Erklæring om samtykke HVA ER EN INDIVIDUELL PLAN? er et samarbeidsdokument

Detaljer

c) tjenestene skal stimulere til egen læring, motivasjon, økt funksjons- og mestringsevne, likeverdighet og deltakelse.

c) tjenestene skal stimulere til egen læring, motivasjon, økt funksjons- og mestringsevne, likeverdighet og deltakelse. ... ST. OLAVS HOSPITAL UNIVERSITETSSYKEHUSET i TRONDHEIM RUSBEHANDLING MIDT-NORGE idtre (3AUPAL KOMMUME TJENESTEAVTALE 2 FOR SAMARBEID MELLOM MIDTRE GAULDAL KOMMUNE, ST. OLAVS HOSPITAL OG RUSBEHANDLING

Detaljer

Lovgrunnlaget for koordinering og individuell plan for personer med behov for langvarige og koordinerte tjenester

Lovgrunnlaget for koordinering og individuell plan for personer med behov for langvarige og koordinerte tjenester Lovgrunnlaget for koordinering og individuell plan for personer med behov for langvarige og koordinerte tjenester Sigrunn Gjønnes, seniorrådgiver Kurs for verger, Hamar, 9. november 2016 Individuell plan

Detaljer

UTKAST TIL PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON Frøya kommune

UTKAST TIL PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON Frøya kommune UTKAST TIL PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON 2015-2016 Frøya kommune Vedtatt i kontrollutvalget 22.4.2015 1 Om forvaltningsrevisjon I henhold til kommuneloven er kontrollutvalget ansvarlig for å påse at det

Detaljer

MELDING OM BEHOV FOR INDIVIDUELL PLAN

MELDING OM BEHOV FOR INDIVIDUELL PLAN Rev.Februar 2012 MELDING OM BEHOV FOR INDIVIDUELL PLAN - Informasjon om individuell plan - Prosedyre for melding - Meldingsskjema - Erklæring om samtykke HVA ER EN INDIVIDUELL PLAN? er et samarbeidsdokument

Detaljer

Revidert plan for forvaltningsrevisjon

Revidert plan for forvaltningsrevisjon Revidert plan for forvaltningsrevisjon 2016-2020 Årsmelding 2017 Midtre Kontrollutvalget Gauldal kommune i Melhus kommune Vedtatt av kommunestyret 13.12.2018 1 Om forvaltningsrevisjon I henhold til kommuneloven

Detaljer

Kommunale rettigheter og tjenester

Kommunale rettigheter og tjenester Kommunale rettigheter og tjenester Fylkesmannen/Helsetilsynets oppgaver Kurs HABU 25.11.2009 Seniorrådgiver Håkon Kiledal Aktuelle lover Sosialtjenesteloven Kommunehelsetjenesteloven Pasientrettighetsloven

Detaljer

Forvaltningsrevisjonsplan 2014-2015

Forvaltningsrevisjonsplan 2014-2015 Forvaltningsrevisjonsplan 2014-2015 Hvaler kommune Østfold kontrollutvalgssekretariat Innhold: 1. Innledning... 2 2. Om den overordnede analysen... 3 2.1 Kravene i forskriften ( 10)... 3 2.2 Informasjonsgrunnlag

Detaljer

Helhetlig tjenestetilbud

Helhetlig tjenestetilbud tilbud BAKGRUNN I kontrollutvalgets møte den 15.2.2017, sak 3/17, ble det vedtatt å bestille en forvaltningsrevisjon av kommunens helhetlige tjenestetilbud. Den viste for øvrig til nærmere beskrivelse

Detaljer

Handlingsplan for psykisk helse GJEMNES KOMMUNE

Handlingsplan for psykisk helse GJEMNES KOMMUNE Handlingsplan for psykisk helse 2007 2010 GJEMNES KOMMUNE INNHOLDSFORTEGNELSE 1. Innledning 3 2. Planprosessen 3 3. Nasjonale føringer for plana 3 4. Kommunens hovedmål 3 5. Kommunens organisering av det

Detaljer

Individuell plan et verktøy for samarbeid Hva er en individuell plan? En plan for hvem?

Individuell plan et verktøy for samarbeid Hva er en individuell plan? En plan for hvem? Individuell plan et verktøy for samarbeid Hva er en individuell plan? En plan for hvem? Et historisk poeng Tjenestemottakere og deres pårørende, for eksempel foreldre til funksjonshemmede barn, erfarer

Detaljer

Habilitering og rehabilitering

Habilitering og rehabilitering Habilitering og rehabilitering Illustrasjon: Rolf Skøien Et hjelpemiddel til deg som representerer Norges Handikapforbund, og jobber med spørsmål om habilitering og rehabilitering, enten gjennom organisasjonen

Detaljer

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON Orkdal kommune. Vedtatt i kommunestyret i sak 79/14 den

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON Orkdal kommune. Vedtatt i kommunestyret i sak 79/14 den PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON 2015-2016 Orkdal kommune Vedtatt i kommunestyret i sak 79/14 den 17.12.14. 1 Om forvaltningsrevisjon I henhold til kommuneloven 77 er kontrollutvalget ansvarlig for å påse

Detaljer

GJELDER FOR VERRAN KOMMUNE. Godkjent av: Koordinerende enhet

GJELDER FOR VERRAN KOMMUNE. Godkjent av: Koordinerende enhet GJELDER FOR VERRAN KOMMUNE Prosedyrenavn Individuell plan Godkjent av: Koordinerende enhet Godkjent dato: 1. FORMÅL Bidra til at brukeren/pasienten får et helhetlig, koordinert og individuelt tilpasset

Detaljer

KRØDSHERAD KOMMUNES PSYKIATRIPLAN FOR TIDSROMMET 2007 2010

KRØDSHERAD KOMMUNES PSYKIATRIPLAN FOR TIDSROMMET 2007 2010 KRØDSHERAD KOMMUNES PSYKIATRIPLAN FOR TIDSROMMET 2007 2010 Vedtatt av Krødsherad kommunestyre 14.12.06 Grunnlaget for årlige tiltak er psykiatriplanen som ble utarbeidet i 1998. Tiltaksplanen er justert

Detaljer

Om individuell plan. Festsalen, 14 mai 2007 Hanne Thommesen, tlf: 48 27 10 59. hanne.thommesen@hibo.no

Om individuell plan. Festsalen, 14 mai 2007 Hanne Thommesen, tlf: 48 27 10 59. hanne.thommesen@hibo.no Om individuell plan Festsalen, 14 mai 2007 Hanne Thommesen, tlf: 48 27 10 59 Ordningen med individuell plan er et svar på at: Personer med store bistandsbehov opplever at de på tross av et godt utbygd

Detaljer

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON Snillfjord kommune

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON Snillfjord kommune PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON 2017-2020 Snillfjord kommune Vedtatt i kommunestyre, sak 2/2017 Om forvaltningsrevisjon I henhold til kommuneloven 77 er kontrollutvalget ansvarlig for å påse at kommunens

Detaljer

Opptrappingsplanen. rehabilitering. for habilitering og. Rehabiliteringskonferansen, Ålesund, okt Sigrunn Gjønnes, seniorrådgiver

Opptrappingsplanen. rehabilitering. for habilitering og. Rehabiliteringskonferansen, Ålesund, okt Sigrunn Gjønnes, seniorrådgiver Opptrappingsplanen for habilitering og rehabilitering Rehabiliteringskonferansen, Ålesund, okt 2018 Sigrunn Gjønnes, seniorrådgiver Regjeringen vil skape pasientens helsetjeneste «Habilitering og rehabilitering

Detaljer

ET LØFT FOR PSYKISK HELSE

ET LØFT FOR PSYKISK HELSE ET LØFT FOR PSYKISK HELSE Bedre tjenester til mennesker med psykiske lidelser Brukernes behov og medvirkning skal stå i sentrum Mer kunnskap og økt åpenhet om psykisk helse Større vekt på forebyggende

Detaljer

Hvordan jobbes det med IP i Steinkjer kommune. Eva Heggstad Aas og Grethe Iren Hansen Aarsund

Hvordan jobbes det med IP i Steinkjer kommune. Eva Heggstad Aas og Grethe Iren Hansen Aarsund Hvordan jobbes det med IP i Steinkjer kommune Eva Heggstad Aas og Grethe Iren Hansen Aarsund Styringsdokumenter Forskrift om habilitering og rehabilitering 7, 1-4 ledd Koordinerende enhet som redskap for

Detaljer

Helsedirektoratets rolle

Helsedirektoratets rolle Nasjonale føringer og suksesskriterier for gode koordinerende enheter for habilitering og rehabilitering Konferanser høsten 2010 avdelingsdirektør Bente Moe og seniorrådgiver Sigrunn Gjønnes Avd minoritetshelse

Detaljer

Opptrappingsplanen for psykisk helse (1999 2008) Visjoner, mål og resultater Ellinor F. Major Divisjonsdirektør Divisjon for psykisk helse

Opptrappingsplanen for psykisk helse (1999 2008) Visjoner, mål og resultater Ellinor F. Major Divisjonsdirektør Divisjon for psykisk helse Opptrappingsplanen for psykisk helse (1999 2008) Visjoner, mål og resultater Ellinor F. Major Divisjonsdirektør Divisjon for psykisk helse Hva sa Stortinget i 1998? 1) Et tjenestetilbud med brist i alle

Detaljer

Sentrale føringer og satsinger. Seniorrådgiver Karin Irene Gravbrøt

Sentrale føringer og satsinger. Seniorrådgiver Karin Irene Gravbrøt Sentrale føringer og satsinger Seniorrådgiver Karin Irene Gravbrøt ACT- og samhandlingskonferansen 28. November 2013 Sentrale føringer og satsninger 27.11.2013 2 Helsedirektoratet God helse gode liv Faglig

Detaljer

INDIVIDUELL PLAN. Håndbok om individuell plan og koordinator

INDIVIDUELL PLAN. Håndbok om individuell plan og koordinator INDIVIDUELL PLAN Håndbok om individuell plan og koordinator Skrevet av: Koordinerende enhet Publisert: Desember 2012 Innholdsfortegnelse Forord... 3 Individuell plan...3 Koordinator...5 Koordinerende enhet...6

Detaljer

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJONN Selbu kommune. Vedtatt i kommunestyrets møte , sak 68/14.

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJONN Selbu kommune. Vedtatt i kommunestyrets møte , sak 68/14. PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJONN 2015-2016 Selbu kommune Vedtatt i kommunestyrets møte 17.11.2014, sak 68/14. 1 Om forvaltningsrevisjon I henhold til kommuneloven 77 er kontrollutvalget ansvarlig for å påse

Detaljer

Tilskuddsordninger rus- og psykiske tjenester

Tilskuddsordninger rus- og psykiske tjenester Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Tilskuddsordninger rus- og psykiske tjenester Seniorrådgiver Lars Wikdahl Fylkesmannens møte med NAV-ledere og rådmenn 4.mars 2016 Sentrale mål for helse- og omsorgspolitikken

Detaljer

Signaler for rus og psykisk helse i Prop 1S og Meld. St. 30 Se meg!

Signaler for rus og psykisk helse i Prop 1S og Meld. St. 30 Se meg! Signaler for rus og psykisk helse i Prop 1S og Meld. St. 30 Se meg! Ketil Nordstrand Seniorrådgiver Avdeling for psykisk helse og rus 07.12.2012 Signaler for rus og psykisk helse i Prop 1S og Meld. St.

Detaljer

Hva gjør sentrale myndigheter for å fremme brukermedvirkning innen psykisk helse?

Hva gjør sentrale myndigheter for å fremme brukermedvirkning innen psykisk helse? Hva er brukermedvirkning? Hva gjør sentrale myndigheter for å fremme brukermedvirkning innen psykisk helse? "Brukermedvirkning er en arbeidsform hvor jeg har innflytelse på tjenesten jeg tilbys. Men reell

Detaljer

Tjenestetilbudet innen psykisk helse i Sigdal kommune

Tjenestetilbudet innen psykisk helse i Sigdal kommune Forvaltningsrevisjonsrapport Mars 2010 Mars 2007 Tjenestetilbudet innen psykisk helse i Sigdal kommune Postadresse: Postboks 4197, 3005 DRAMMEN Besøksadresse: Øvre Eiker vei 14, 3048 Drammen Telefon: 32

Detaljer

Utfordringer og endringer innen psykisk helse og rus Fagutvalg 12. oktober 2016

Utfordringer og endringer innen psykisk helse og rus Fagutvalg 12. oktober 2016 innen psykisk helse og rus Fagutvalg 12. oktober 2016 Orientering ved TO-leder Psykisk helsearbeid og rusomsorg Anne Karin Lien og Sektorsjef Terje Næss Statsbudsjettet 2017 Pakkeforløp -Helsedirektoratet

Detaljer

Sammen om mestring. Veileder i lokalt psykisk helsearbeid og rusarbeid for voksne. v/ Helsedirektoratet, avd. psykisk helse og rus

Sammen om mestring. Veileder i lokalt psykisk helsearbeid og rusarbeid for voksne. v/ Helsedirektoratet, avd. psykisk helse og rus Sammen om mestring Veileder i lokalt psykisk helsearbeid og rusarbeid for voksne v/ Helsedirektoratet, avd. psykisk helse og rus Mål og formål Synliggjøre brukergruppens behov og understøtte det lokale

Detaljer

Barn som pårørende i Kvinesdal. Seminardag på Utsikten 18.10.13 v/jan S.Grøtteland

Barn som pårørende i Kvinesdal. Seminardag på Utsikten 18.10.13 v/jan S.Grøtteland Barn som pårørende i Kvinesdal Seminardag på Utsikten 18.10.13 v/jan S.Grøtteland Bakgrunn Landsomfattende tilsyn i 2008 De barna som har behov for tjenester fra både barnevern, helsetjenesten og sosialtjenesten

Detaljer

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON MODUM KOMMUNE Kontrollutvalget PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON 2016-2019 Vedtatt av kommunestyret., sak.. 1 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 INNLEDNING 2 IDENTIFISERING AV PROSJEKTER - OVERORDNET ANALYSE 3 VALG AV

Detaljer

Plan for kontroll og tilsyn. Plan for forvaltningsrevisjon

Plan for kontroll og tilsyn. Plan for forvaltningsrevisjon Kontrollutvalget skal påse at det føres kontroll med at den økonomiske forvaltning foregår i samsvar med gjeldende bestemmelser og vedtak, og at det blir gjennomført systematiske vurderinger av økonomi,

Detaljer

UTKAST TIL PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON Meldal kommune. Vedtatt i kommunestyret, sak xx/xx

UTKAST TIL PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON Meldal kommune. Vedtatt i kommunestyret, sak xx/xx UTKAST TIL PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON 2016-2018 Meldal kommune Vedtatt i kommunestyret, sak xx/xx 1 1 Om forvaltningsrevisjon I henhold til kommuneloven 77 er kontrollutvalget ansvarlig for å påse at

Detaljer

MØTEINNKALLING. Kommunalt råd for funksjonshemmede har møte i Ås rådhus, Store salong. 21.03.2006 kl. 17.00

MØTEINNKALLING. Kommunalt råd for funksjonshemmede har møte i Ås rådhus, Store salong. 21.03.2006 kl. 17.00 ÅS KOMMUNE MØTEINNKALLING Kommunalt råd for funksjonshemmede har møte i Ås rådhus, Store salong 21.03.2006 kl. 17.00 Møtet er åpent for publikum i alle saker med mindre saken i flg lov er unntatt fra offentlighet.

Detaljer

Høringssvar «Plan for psykisk helse »

Høringssvar «Plan for psykisk helse » Til Bergen Kommune Byrådsavdeling for Helse og Omsorg Bergen, 28.06.16 Høringssvar «Plan for psykisk helse 2016-2020» Bergen kommune har lagt frem en omfattende plan som skal dekke en stor bredde av tilbud

Detaljer

Individuell plan og tverrfaglig samarbeid

Individuell plan og tverrfaglig samarbeid Individuell plan og tverrfaglig samarbeid av Seniorrådgiver Eilin Reinaas Innledning Hva er en individuell plan? Hvem har rett på en individuell plan? Hvem må utarbeide planen? https://helsedirektoratet.no/sider/indi

Detaljer

Kommunale tiltak innen psykisk helsearbeid, rapportering 2010

Kommunale tiltak innen psykisk helsearbeid, rapportering 2010 Kommunale tiltak innen psykisk helsearbeid, rapportering 21 Opplysninger om kommunen og ansvarlig for rapporteringen Kommunenr Kommunens navn 21 Alta Bydelsnr Bydelsnavn Ansvarlig for innholdet i skjemaet

Detaljer

Opptrappingsplan for habilitering og rehabilitering

Opptrappingsplan for habilitering og rehabilitering Opptrappingsplan for habilitering og rehabilitering 2017-2019 Bente E. Moe, avdelingsdirektør Helse og omsorgskonferansen I Hordaland 11.mai 2017 Regjeringen vil skape pasientens helsetjeneste «Habilitering

Detaljer

MØTEINNKALLING. Tillegg SAKSLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 75/08 07/1756 OPPTRAPPINGSPLAN FOR PSYKISK HELSE ØREMERKET TILSKUDD

MØTEINNKALLING. Tillegg SAKSLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 75/08 07/1756 OPPTRAPPINGSPLAN FOR PSYKISK HELSE ØREMERKET TILSKUDD Ordføreren MØTEINNKALLING Utvalg: Formannskapet Møtested: Vadsø Rådhus - Bystyresalen Møtedato: 22.05.2008 Klokkeslett: 1000 Eventuelt forfall meldes på tlf. 78 94 23 13. For varamedlemmenes vedkommende

Detaljer

Plan for forvaltningsrevisjon 2008-2012. Stokke kommune

Plan for forvaltningsrevisjon 2008-2012. Stokke kommune Plan for forvaltningsrevisjon 2008-2012 Stokke kommune 1 Innhold 1 INNLEDNING... 3 1.0 INNLEDNING... 3 1.1 PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON... 3 1.3 OVERORDNET RISIKO- OG VESENTLIGHETSVURDERING... 4 1.4 METODE

Detaljer

Opptrappingsplan og tilskuddsordning Habilitering og rehabilitering. Seniorrådgivere Berit Lien og Helle Merethe Graff

Opptrappingsplan og tilskuddsordning Habilitering og rehabilitering. Seniorrådgivere Berit Lien og Helle Merethe Graff Opptrappingsplan og tilskuddsordning Habilitering og rehabilitering Seniorrådgivere Berit Lien og Helle Merethe Graff Regjeringen vil skape pasientens helsetjeneste «Habilitering og rehabilitering bør

Detaljer

Rådet for psykisk helse har mottatt NOU Rett til læring 2009: 18. Her er våre innspill.

Rådet for psykisk helse har mottatt NOU Rett til læring 2009: 18. Her er våre innspill. Høring NOU - Rett til læring Rådet for psykisk helse har mottatt NOU Rett til læring 2009: 18. Her er våre innspill. Rådet for psykisk helse er en frittstående, humanitær organisasjon, med 26 medlemsorganisasjoner.

Detaljer

Delavtale f) mellom Xx kommune og Sykehuset i Vestfold Helseforetak (SiV HF)

Delavtale f) mellom Xx kommune og Sykehuset i Vestfold Helseforetak (SiV HF) Logo Xx kommune Delavtale f) mellom Xx kommune og Sykehuset i Vestfold Helseforetak (SiV HF) Retningslinjer for samarbeid i tilknytning til habilitering, rehabilitering og lærings- og mestringstilbud for

Detaljer

Psykisk helsevern Meldal kommune

Psykisk helsevern Meldal kommune vern kommune BAKGRUNN I sak 21/15 vedtok Kontrollutvalget (KU) i kommune å bestille en forvaltningsrevisjon av psykisk helsearbeid i kommunen. 1.1 BESTILLING I plan for forvaltningsrevisjon omtales prosjektet

Detaljer

Opptrappingsplan for habilitering og rehabilitering Individuell plan, koordinator og koordinerende enhet

Opptrappingsplan for habilitering og rehabilitering Individuell plan, koordinator og koordinerende enhet Agenda Opptrappingsplan for habilitering og rehabilitering Individuell plan, koordinator og koordinerende enhet Fagdag for koordinatorer og koordinerende enheter 2017 Stein Roger Jørgensen, rådgiver Fylkesmannen

Detaljer

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON PLANPERIODE 2017 2020 SØR-VARANGER KOMMUNE INNHOLD 1. FORMÅLET MED FORVALTNINGSREVISJON... 1 2. SENTRALE BESTEMMELSER OM FORVALTNINGSREVISJON... 1 3. PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON

Detaljer

Rus og psykisk helse utfordringer for kommunene

Rus og psykisk helse utfordringer for kommunene Rus og psykisk helse utfordringer for kommunene Innledning til refleksjon og diskusjon Samling for helseledere i Trøndelag Scandic Hell 21.11.17 fylkeslege Jan Vaage Viktige dokumenter Opptrappingsplanen

Detaljer

Opptrappingsplanen for rusfeltet ( ) Helse- og omsorgsdepartementet

Opptrappingsplanen for rusfeltet ( ) Helse- og omsorgsdepartementet Helse- og omsorgsdepartementet Opptrappingsplanen for rusfeltet (2016 2020) Rus og psykisk helse satsingsområde for regjeringen Utpekt som satsingsområde før valget i 2013 Inngår i regjeringserklæringen

Detaljer

Forvaltningsrevisjon Haugesund kommune. Psykisk helsearbeid for barn og unge Prosjektplan/engagement letter

Forvaltningsrevisjon Haugesund kommune. Psykisk helsearbeid for barn og unge Prosjektplan/engagement letter Forvaltningsrevisjon Haugesund kommune Psykisk helsearbeid for barn og unge Prosjektplan/engagement letter September 2014 Innhold 1. Innledning... 4 1.1 Bakgrunn... 4 1.2 Formål og problemstillinger...

Detaljer

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON PLANPERIODE 2017-2020 KVALSUND KOMMUNE INNHOLD 1. FORMÅLET MED FORVALTNINGSREVISJON... 1 2. SENTRALE BESTEMMELSER OM FORVALTNINGSREVISJON... 1 3. PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON

Detaljer

Signaler i Prop.1 S ( ), pågående arbeid og satsninger

Signaler i Prop.1 S ( ), pågående arbeid og satsninger Signaler i Prop.1 S (2012-2013), pågående arbeid og satsninger Anette Mjelde avdelingsdirektør avdeling psykisk helse og rus 17.12.2012 Fra St. Olavsplass til Alta 1 Disposisjon Samhandlingsreformen i

Detaljer

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON PLANPERIODE 2017-2020 GAMVIK KOMMUNE 1. Formålet med forvaltningsrevisjon Hensikten med forvaltningsrevisjon er blant annet å bidra til en bedre og mer effektiv kommunal forvaltning.

Detaljer

Kvalitet i eldreomsorg Orkdal helsetun

Kvalitet i eldreomsorg Orkdal helsetun Kvalitet i eldreomsorg helsetun BAKGRUNN 1 Revisjon Midt-Norge har fått i oppdrag å gjennomføre en forvaltningsrevisjon av kvalitet i eldreomsorg og hjemmetjenesten. I Plan for forvaltningsrevisjon er

Detaljer

Dette er nytt.. Forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator

Dette er nytt.. Forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator Dette er nytt.. Forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator Regional konferansen i Oslo 3 desember. 2012 May Cecilie Lossius, seniorrådgiver Avdeling minoritetshelse og

Detaljer

Rissa. Tlf.: Søknadssum fra Helsedirektoratet ,- Andre statlige tilskudd (spesifiser)

Rissa. Tlf.: Søknadssum fra Helsedirektoratet ,- Andre statlige tilskudd (spesifiser) SØKNAD OM TILSKUDD 2015 Kommunalt rusarbeid Kap 0765 post 62 1. INFORMASJON OM SØKER Kommune: Rissa Postadresse: Rådhusvegen 13 Organisasjonsnummer: 944305483 Postnr/sted: 7100 Kontonummer: 42130510021

Detaljer

Dette er nytt.. Koordinerende enhet, individuell plan og koordinator

Dette er nytt.. Koordinerende enhet, individuell plan og koordinator Dette er nytt.. Koordinerende enhet, individuell plan og koordinator NSH 27 mai 2013 May Cecilie Lossius, seniorrådgiver Avdeling minoritetshelse og rehabilitering 1 To forskrifter blir til EN ny Forskrift

Detaljer

Videre utfordringer i psykisk helsevern

Videre utfordringer i psykisk helsevern Videre utfordringer i psykisk helsevern DPS- konferanse i Tromsø, Helse Nord RHF Seniorrådgiver Bjørg Gammersvik Helsedirektoratet BGA, Tromsø 2009 1 Hvor var vi? Hvor skulle vi? Hvor er vi? BGA, Tromsø

Detaljer

Forslag: PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON Orkdal kommmune

Forslag: PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON Orkdal kommmune Forslag: PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON 2017-2018 Orkdal kommmune 1 Om forvaltningsrevisjon Kontrollutvalget ansvarlig for å påse at kommunens regnskaper blir revidert på en betryggende måte. Kontrollutvalget

Detaljer

Individuell plan Koordinator Koordinerende enhet. Berit Lien Seniorrådgiver Fylkesmannen i Buskerud

Individuell plan Koordinator Koordinerende enhet. Berit Lien Seniorrådgiver Fylkesmannen i Buskerud Individuell plan Koordinator Koordinerende enhet Berit Lien Seniorrådgiver Fylkesmannen i Buskerud 12.02.15 FN-konvensjonen om rettigheter for mennesker med nedsatt funksjonsevne I prinsippet fører den

Detaljer

Helhetlig tjenestetilbud

Helhetlig tjenestetilbud Helhetlig tjenestetilbud BAKGRUNN I kontrollutvalgets møte den 15.2.2017, sak 3/17, ble det vedtatt å bestille en forvaltningsrevisjon av kommunens arbeid med å gi et helhetlig tjenestetilbud til innbyggerne.

Detaljer

Plan for kontroll og tilsyn. Plan for forvaltningsrevisjon

Plan for kontroll og tilsyn. Plan for forvaltningsrevisjon Kontrollutvalget skal påse at det føres kontroll med at den økonomiske forvaltning foregår i samsvar med gjeldende bestemmelser og vedtak, og at det blir gjennomført systematiske vurderinger av økonomi,

Detaljer

Et utvalg tilskuddsordninger innen rus- og psykisk helsefeltet - Helsedirektoratet 2015.

Et utvalg tilskuddsordninger innen rus- og psykisk helsefeltet - Helsedirektoratet 2015. Et utvalg tilskuddsordninger innen rus- og psykisk helsefeltet - Helsedirektoratet 2015. v/ seniorrådgiver Tore Sørensen 1 Langsiktige mål for psykisk helse og rusarbeid Fremme selvstendighet og mestring

Detaljer

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON Skaun kommune. Behandlet i Kontrollutvalget sak 42/16

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON Skaun kommune. Behandlet i Kontrollutvalget sak 42/16 PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON 2017-2018 Skaun kommune Behandlet i Kontrollutvalget 30.11.2016 sak 42/16 1 Om forvaltningsrevisjon Kontrollutvalget er i henhold til kommuneloven 77 ansvarlig for at det

Detaljer

Østfold kontrollutvalgssekretariat ØKUS. Rådekommune

Østfold kontrollutvalgssekretariat ØKUS. Rådekommune Østfold kontrollutvalgssekretariat ØKUS Rådekommune Innhold 1. Innledning... 3 2. Om den overordnede analysen... 4 2.1 Kravene i forskriften ( 10)... 4 2.2 Informasjonsgrunnlag og dokumentasjon... 4 2.3

Detaljer

Styret Helse Sør-Øst RHF Årlig melding for Helse Sør-Øst med styrets plandokument oversendes Helse- og omsorgsdepartementet.

Styret Helse Sør-Øst RHF Årlig melding for Helse Sør-Øst med styrets plandokument oversendes Helse- og omsorgsdepartementet. Saksframlegg Referanse Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 25.-26.02.2009 SAK NR 008-2009 ÅRLIG MELDING 2008 TIL HELSE- OG OMSORGSDEPARTEMENTET Forslag til vedtak: 1. Årlig melding for Helse

Detaljer

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON Skaun kommune. Administrativt utkast

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON Skaun kommune. Administrativt utkast PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON 2017-2018 Skaun kommune Administrativt utkast 1 Om forvaltningsrevisjon Kontrollutvalget er i henhold til kommuneloven 77 ansvarlig for at det utføres regnskapsrevisjon, forvaltningsrevisjon

Detaljer

PRESENTASJON AV PSYKISK HELSETJENESTE I KLÆBU KOMMUNE

PRESENTASJON AV PSYKISK HELSETJENESTE I KLÆBU KOMMUNE PRESENTASJON AV PSYKISK HELSETJENESTE I KLÆBU KOMMUNE 1 HVA ER PSYKISK HELSETJENESTE? Psykisk helsetjeneste skal gi tilbud til mennesker med psykisk problemer, psykiske lidelser, eller som står i fare

Detaljer

Tjenesteavtale nr 2 (revidert oktober 2017)

Tjenesteavtale nr 2 (revidert oktober 2017) Arkivreferanse Finnmarkssykehuset HF: Arkivreferanse kommune: Tjenesteavtale nr 2 (revidert oktober 2017) Retningslinjer for samarbeid i tilknytning til innleggelse, utskrivning, habilitering, rehabilitering

Detaljer

Forvaltningsrevisjonsplan i perioden 2014-2015

Forvaltningsrevisjonsplan i perioden 2014-2015 Forvaltningsrevisjonsplan i perioden 2014-2015 Rygge kommune Østfold kontrollutvalgssekretariat Innhold: 1. Innledning... 2 2. Om den overordnede analysen... 3 2.1 Kravene i forskriften ( 10)... 3 2.2

Detaljer

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON Orkdal kommune

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON Orkdal kommune PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON 2017-2018 Orkdal kommune 1 Om forvaltningsrevisjon Kontrollutvalget ansvarlig for å påse at kommunens regnskaper blir revidert på en betryggende måte. Kontrollutvalget skal

Detaljer

Tilskuddsordninger på rusfeltet 2016

Tilskuddsordninger på rusfeltet 2016 Tilskuddsordninger på rusfeltet 2016 765.60 - Psykologer i de kommunale helse- og omsorgstjenestene Bevilgning for 2016: kr 145 mill. Ordningen forvaltes av Fylkesmannen: lagt ut på våre hjemmesider: https://www.fylkesmannen.no/oppland/helse-omsorg-ogsosialtjenester/nyheter---helse-og-omsorg/tilskudd-psykologer-i-dekommunale-helse--og-omsorgstjenestene-tilskudd-2016/

Detaljer

Vår referanse Arkivkode Sted Dato 07/ G73 DRAMMEN

Vår referanse Arkivkode Sted Dato 07/ G73 DRAMMEN Notat Til : Bystyrekomite for helse, sosial og omsorg Fra : Rådmannen Kopi : Vår referanse Arkivkode Sted Dato 07/10209-7 G73 DRAMMEN 21.11.2007 SAMORDNET HELSE OG OMSORGSPLANLEGGING Innledning Alt planarbeid

Detaljer

Retningslinjer for samhandling mellom kommunene i Sør- Trøndelag og St. Olavs Hospital, divisjon Psykisk Helsevern

Retningslinjer for samhandling mellom kommunene i Sør- Trøndelag og St. Olavs Hospital, divisjon Psykisk Helsevern Høringsutkast. Høringsfrist 030611. Retningslinjer for samhandling mellom kommunene i Sør- Trøndelag og St. Olavs Hospital, divisjon Psykisk Helsevern Retningslinjene beskriver samhandling på både individ

Detaljer

PRESENTASJON AV PSYKISK HELSETJENESTE I KLÆBU KOMMUNE

PRESENTASJON AV PSYKISK HELSETJENESTE I KLÆBU KOMMUNE PRESENTASJON AV PSYKISK HELSETJENESTE I KLÆBU KOMMUNE 1 HVA ER PSYKISK HELSETJENESTE? Psykisk helsetjeneste er et tilbud for mennesker med psykiske problemer, psykiske lidelser, eller som står i fare for

Detaljer

Individuell plan hvem er ansvarlig sykehusene eller kommunene? Petter Holm Helse- og sosialombud i Oslo

Individuell plan hvem er ansvarlig sykehusene eller kommunene? Petter Holm Helse- og sosialombud i Oslo Individuell plan hvem er ansvarlig sykehusene eller kommunene? Petter Holm Helse- og sosialombud i Oslo LEGE Sykepleier Hjelpepleier Pasient Sykepleier Trygd Pårørende Sykehuslege PASIENT Hjelpepleier

Detaljer

Opptrappingsplanen for rusfeltet ( )

Opptrappingsplanen for rusfeltet ( ) Helse- og omsorgsdepartementet Forum for rus og psykisk helse i Vestfold Opptrappingsplanen for rusfeltet (2016 2020) Sandro Moe Melgalvis Nettverkssamling rus/psykisk helse i Geiranger 25. mai Rus og

Detaljer

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON GAUSDAL KOMMUNE

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON GAUSDAL KOMMUNE GAUSDAL KOMMUNE KONTROLLUTVALGET PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON GAUSDAL KOMMUNE 2013 2015 Behandlet i kontrollutvalget 21. november 2012 Innhold 1. Bakgrunn 3 2. Formål 3 3. Prosessen for valg av tema 4

Detaljer

Utfordringer på psykisk helsefeltet. Øystein Mæland, assisterende helsedirektør

Utfordringer på psykisk helsefeltet. Øystein Mæland, assisterende helsedirektør Utfordringer på psykisk helsefeltet Øystein Mæland, assisterende helsedirektør NSH 14.10.2013 Mål møte pasienter og pårørende Pasienter/brukere vet hvor de kan fåhjelp når de trenger det Tilgang pånødvendig

Detaljer

Helse- og omsorgspolitikk & Tilskuddsordninger rus- og psykisk helsefeltet & Opptrappingsplan for rusfeltet

Helse- og omsorgspolitikk & Tilskuddsordninger rus- og psykisk helsefeltet & Opptrappingsplan for rusfeltet Helse- og omsorgspolitikk & Tilskuddsordninger rus- og psykisk helsefeltet & Opptrappingsplan for rusfeltet 2016-2020 1 Sentrale mål for helse- og omsorgspolitikken Redusere unødvendig og ikke- medisinsk

Detaljer

Aure kommune. System for tverrfaglig samarbeid rundt brukere med behov for langvarige og koordinerte tjenester i Aure

Aure kommune. System for tverrfaglig samarbeid rundt brukere med behov for langvarige og koordinerte tjenester i Aure Aure kommune System for tverrfaglig samarbeid rundt brukere med behov for langvarige og koordinerte tjenester i Aure Innholdsfortegnelse 1.0 INNLEDNING... 2 1.1 Bakgrunn... 2 1.2 Formål med system for

Detaljer

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON PLANPERIODE 2017 2020 VADSØ KOMMUNE INNHOLD 1. FORMÅLET MED FORVALTNINGSREVISJON... 1 2. SENTRALE BESTEMMELSER OM FORVALTNINGSREVISJON... 1 3. PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON

Detaljer

Mestringsenheten Eide og Fræna AMBULERENDE TEAM GNISTEN DAGTILBUD UNGDOMSPROSJEKT RASK PSYKISK HELSEHJELP

Mestringsenheten Eide og Fræna AMBULERENDE TEAM GNISTEN DAGTILBUD UNGDOMSPROSJEKT RASK PSYKISK HELSEHJELP Mestringsenheten Eide og Fræna AMBULERENDE TEAM GNISTEN DAGTILBUD UNGDOMSPROSJEKT RASK PSYKISK HELSEHJELP «sammen om mestring» I forhold til dagens tema Samhandling er et uttrykk for helse og omsorgstjenestenes

Detaljer

Statusrapport - Plan for psykisk helsearbeid i Bergen kommune

Statusrapport - Plan for psykisk helsearbeid i Bergen kommune Statusrapport - Plan for psykisk helsearbeid i Bergen kommune 2011-2015 Bergen bystyre behandlet saken i møtet 230113 sak 18-13 og fattet følgende vedtak: 1. Bystyret tar Statusrapport - Plan for psykisk

Detaljer

Koordinerte og målrettede tjenester i helhetlige rehabiliteringsforløp

Koordinerte og målrettede tjenester i helhetlige rehabiliteringsforløp Koordinerte og målrettede tjenester i helhetlige rehabiliteringsforløp Samhandlingskonferansen Helgeland 14.-15.nov 18 Sigrunn Gjønnes, seniorrådgiver Tema Innledning om opptrappingsplanen for habilitering

Detaljer

Demensplan 2020 Statlige føringer og retningslinjer. Jo Kåre Herfjord, ass. fylkeslege

Demensplan 2020 Statlige føringer og retningslinjer. Jo Kåre Herfjord, ass. fylkeslege Demensplan 2020 Statlige føringer og retningslinjer Jo Kåre Herfjord, ass. fylkeslege 27.10.16 2006: Mestring, muligheter og mening Omsorgsplan 2015 2007: Glemsk, men ikke glemt Demensplan 2015 2011:

Detaljer

Brukermedvirkning er en forutsetning for å nå målene i. Opptrappingsplanen for psykisk helse 1999-2008. - hvor står vi? - hvor går vi?

Brukermedvirkning er en forutsetning for å nå målene i. Opptrappingsplanen for psykisk helse 1999-2008. - hvor står vi? - hvor går vi? Brukermedvirkning er en forutsetning for å nå målene i Opptrappingsplanen for psykisk helse 1999-2008 - hvor står vi? - hvor går vi? Prosjektleder Finn Aasheim, Sosial- og helsedirektoratet Opptrappingsplanen

Detaljer

Folkehelse, forebygging i helsetjenesten og Frisklivssentraler. Omsorgskonferansen i Nord-Trøndelag. Stiklestad, 15.oktober 2015

Folkehelse, forebygging i helsetjenesten og Frisklivssentraler. Omsorgskonferansen i Nord-Trøndelag. Stiklestad, 15.oktober 2015 Folkehelse, forebygging i helsetjenesten og Frisklivssentraler Omsorgskonferansen i Nord-Trøndelag. Stiklestad, 15.oktober 2015 1. Folkehelse og helsetjenestens rolle i folkehelsearbeidet 2. Frisklivssentraler

Detaljer

De viktigste resultatene for voksne

De viktigste resultatene for voksne De viktigste resultatene for voksne Professor Odd E. Havik Medlem, Styringsgruppen for evaluering av Opptrappingsplanen for psykisk helse 17.06.09 1 Opptrappingsplanens mål: Psykiske helsetjenester for

Detaljer