Opptrappingsplanen for psykisk helse: Analyser av rapporteringen på bruk av øremerkede midler til psykisk helsearbeid i kommunene.

Transkript

1 STF78 A Åpen RAPPORT Opptrappingsplanen for psykisk helse: Analyser av rapporteringen på bruk av øremerkede midler til psykisk helsearbeid i kommunene. Solveig Osborg Ose Jorid Kalseth SINTEF Helse Desember 2004

2

3 SINTEF RAPPORT TITTEL SINTEF Helse Postadresse: Pb 124, Blindern, 0314 Oslo/ 7465 Trondheim Telefon: (Oslo og Trondheim) Telefaks: (Oslo) (Trondheim) Foretaksregisteret: NO MVA Opptrappingsplanen for psykisk helse: Analyser av rapporteringen på bruk av øremerkede midler til psykisk helsearbeid i kommunene. FORFATTERE Solveig Osborg Ose Jorid Kalseth OPPDRAGSGIVER Norges forskningsråd RAPPORTNR. GRADERING OPPDRAGSGIVERS REF. STF78 A Åpen /330 GRADER. DENNE SIDE ISBN PROSJEKTNR. ANTALL SIDER OG BILAG Åpen ELEKTRONISK ARKIVKODE PROSJEKTLEDER VERIFISERT AV I:\7850NIS\Prosjekt\ Jorid Kalseth ARKIVKODE DATO GODKJENT AV (NAVN, STILLING, SIGN.) E Forskningssjef Torleif Ruud SAMMENDRAG Dette prosjektet har i stor grad bestått av datatilrettelegging av kommunenes rapportering på bruk av øremerkede midler til psykisk helsearbeid (1999 til 2003). Det er et pilotprosjekt for å undersøke hva disse data kan belyse i forhold til Opptrappingsplanen for psykisk helse. Vi ser spesielt på tre forhold i disse data: Andel ubrukte midler, utvikling og hva kjennetegner kommunene som ikke bruker opp hele tilskuddsbeløpet. Hvilke tiltak prioriteres for barn og unge (helsestasjons- og skoletjeneste, annet forebyggende/psykososialt arbeid/kultur-/fritidstilbud og støttekontakter) og for voksne (botilbud, hjemmetjenester, aktivitetstilbud, støttekontakter, arbeidsplasser/sysselsettingstiltak og tilrettelagt behandlingstilbud). Prioriteringer av tiltak rettet mot barn og unge versus tiltak rettet mot voksne. I tillegg har vi vurdert datakvaliteten, og foreslår at data må kontrolleres bedre. STIKKORD NORSK ENGELSK GRUPPE 1 Opptrappingsplan Scaling-up plan GRUPPE 2 Øremerkede midler Earmarked grant EGENVALGTE Datakvalitet Data quality Mental helse Mental health

4 Forord SINTEF Helse er med på å evaluere Opptrappingsplanen for psykiske helse ( ). Norges forskningsråd er oppdragsgiver for prosjektene som inngår i evalueringen. Denne rapporten er en del av prosjektet Kommunal Iverksetting. Har øremerkede tilskudd den tilsiktede effekt? Vi har gjennom dette prosjektet tidligere samlet inn data om brukerrater og dekningsgrader av kommunale tjenester for mennesker med psykiske lidelser. Vi har også analysert disse data og sett på faktorer som kan forklare variasjonen mellom kommunene, samt beregnet måltall for de ulike tjenesten Vi har gjennom tidligere analyser sett på tjenester til personer med psykiske lidelser uavhengig av finansieringskilde. I denne rapporten ser vi kun på utgifter til tiltak som finansieres av opptrappingsmidlene. I dette delprosjektet ser vi på kommunenes bruk av øremerkede tilskudd til psykisk helsearbeid, rapportert til Sosial- og helsedirektoratet. Vi vurderer kvaliteten av data, viser hvilke tiltak som er prioritert i første del av opptrappingsplanperioden, samt at vi spesielt ser på andelen brukt til barn og unge og grad av overføring av ubrukte midler til påfølgende år. Sosial- og helsedirektoratet, ved Jan Tvedt, har vært behjelpelig med å sende innsamlet data og finne frem til tidligere rapporteringsskjema og veiledninger. Trondheim, desember 2004 Solveig Osborg Ose Jorid Kalseth 2

5 Innholdsfortegnelse Forord... 2 Innholdsfortegnelse... 3 Sammendrag Innledning og bakgrunn Totaltall for tildelte midler Totaltall som er rapportert Overførte midler Prioriterte tiltak Andel brukt til barn og unge Vedlegg 1: Om rammetilskuddsforsøket Vedlegg 2: Avdekkede feil og mangler i data Vedlegg 3: Tilleggstabeller

6 Tabelloversikt Tabell 2.1 Tildelte øremerkede midler til psykisk helsearbeid i kommunene, i kroner, ikke deflatert. Inkludert midlene til kommunene i rammetilskuddsforsøket... 7 Tabell 3.1 Antall kommuner som har rapportert de ulike årene, med unntak av forsøkskommunene fra 2000 til og med Tabell 3.2 Antall kommuner som har rapportert antall år. Uten forsøkskommunene... 9 Tabell 3.3 Tilskudd rapportert overført fra tidligere, rapportert mottatt og tildelt, disponibelt, disponert, overført og rapportert på ulike tiltak i kroner. Uten rammeforsøkskommunene og andre som ikke har rapportert. I løpende kroner... 9 Tabell 3.4 Avvik fra rapporterte og mottatte midler og mellom disponibelt og benyttet Tabell 4.1 Overførte midler, prosent av disponibelt beløp Tabell 4.2 Om det er fattet politisk vedtak om bruk av overførte midler til året etter de mottas. Prosentfordeling Tabell 4.3 Forskjeller i utvalgte størrelser i forhold til om kommunen har overført midler til året etter eller ikke. Uten forsøkskommuner til og med Tabell 4.4 Regresjonsresultater fra logit regresjon om kommunen overfører midler til året etter eller ikke, perioden 2000 til Panelregresjon og tverrsnitt Tabell 4.5 OLS på andel overførte midler for kommuner som har overførte midler Tabell 5.1 Prosentvis andel brukt på ulike tiltak i gjennomsnitt (uveid) for hele perioden og normalisert standardavvik. Uten forsøkskommunene.. 17 Tabell 5.2 Prosentvis andel brukt på ulike tiltak i gjennomsnitt (uvektet) for årene 2000 til 2003 separat. Uten forsøkskommunene Tabell 5.3 Normalisert standardavvik for årene 2000 til 2003 separat Tabell 6.1 Prosent av benyttet midler brukt til barn og unge, og antall kommuner som ikke bruker noe på barn og unge. Forsøkskommunene er ikke med. Antall kommuner er Tabell 6.2 Forskjeller i utvalgte størrelser i forhold til om kommunen har brukt midler på barn og unge eller ikke. Gjennomsnitt for perioden 2000 til Tabell 6.3 Andel av kommunene som ikke bruker noe av midlene til barn og unge etter kommunestørrelse Tabell 6.4 Logit på om de bruker midler på barn eller ikke Tabell 6.5 Regresjonsresultater fra andeler av midlene brukt på barn og unge

7 Sammendrag I løpet av de seks første årene av opptrappingsplanperioden har tilskuddene til kommunene økt fra 522 millioner kroner i 1999 til i underkant av 1,6 milliarder kroner i I Statsbudsjettet for 2005 er nær 2 milliarder kroner satt av til psykisk helsearbeid i kommunene. Kommunene er forpliktet til å rapportere bruken av de øremerkede midlene. Ser vi bort fra rammeforsøkskommunene har omtrent 95 prosent av kommunene rapportert bruken av midlene i alle årene i perioden 1999 til og med Enkle logiske tester på tallmaterialet som er innhentet i forbindelse med den obligatoriske rapporteringen, viser at det er mangler i datamaterialet som må korrigeres før det kan benyttes til ulike beregninger og analyser. Analysene av tallmaterialet viser blant annet følgende. Overføring av midler I underkant av 10 prosent av de tildelte opptrappingsplanmidlene blir ikke brukt opp hvert år. Antall kommuner som overfører midler til året etter har økt gjennom perioden, men andelen av tilskuddet som disse kommunene overfører er redusert. Kommuner som overfører midler er oftere en stor kommune, har høyere frie inntekter per innbygger, lavere opptrappingsplantilskudd per innbygger og har større behov for aldersbestemte tjenester enn kommuner som typisk ikke overfører midler. Disse trekkene var mest fremtredene til og med I 2003 er det kun kommunestørrelse, av de faktorene vi har undersøkt, som har betydning for sannsynlighet for å overføre midler. Dette viser at det ikke er de samme faktorene som forklarer utvikling over tid og tverrsnittsvariasjonen i begynnelse av planperioden. Prioriterte tiltak 30 prosent av opptrappingsplanmidlene brukes til hjemmebaserte tjenester inklusive bistand i bolig, boligveiledning og miljøarbeid. Kommunene bruker også en relativt stor andel på tilrettelagte behandlingstilbud m.v. og aktivitetstilbud for voksne. Kommunes prioritering med hensyn på bruken av midlene er blitt mer lik i løpet av perioden. Men for tiltakene hvor forskjellene mellom kommunene var stor i begynnelsen av perioden som er analysert, er også spredningen størst i slutten av perioden. Andelen brukt på barn og unge Andelen brukt på barn og unge av disponerte midler har økt fra 11 prosent i 1999 til over 19 prosent i Det vil si at den nasjonale målsettingen om at 20 prosent av innsatsen skal rettes mot barn og unge i stor grad er nådd for kommunene i gjennomsnitt. I 2003 hadde 45 prosent av kommunene nådd målsetningen om 20 prosent til barn og unge. Det er mange kommuner som ikke bruker noen av midlene på barn og unge. Dette er i hovedsak små kommuner. Det er derfor blant de små kommunene andelen som ikke har brukt noe på denne gruppen har gått mest ned. Også når det gjelder midler brukt på barn og unge, forklarer variablene vi har sett på lite av variasjonen i Igjen ser vi at det er ulike forhold som forklarer variasjonen mellom kommunene i starten av opptrappinsperioden og endringer i prioriteringer av tiltak for barn og unge over tid. 5

8 1 Innledning og bakgrunn Regjeringen la våren 1998 frem forslag til en handlingsplan og en forpliktende økonomisk opptrappingsplan for psykisk helse. Stortinget sluttet seg til hovedtrekkene i planen da den ble behandlet i juni, og til forslaget om en økning i det øremerkede tilskuddet til kommunene fra 450 mill. kroner i 1998 til 2,1 mrd. kroner i 2006 (Rundskriv I-50/98). Dette vil tilsvare en økning på vel 4,5 ganger tilskuddet den enkelte kommune fikk i Den årlige opptrappingen av tilskuddet blir fastsatt av Stortinget ved behandlingen av statsbudsjettet for det enkelte år. Midlene fordeles i hovedsak etter kostnadsnøkkelen for helseog sosialtjenesten i inntektssystemet. I denne rapporten setter vi fokus på kommunenes bruk av øremerkede midler de har mottatt i forbindelse med Opptrappingsplanen for psykisk helse, basert på kommunenes rapportering til Sosial- og helsedirektoratet via fylkesmennene. Vi ser spesielt på tre forhold i disse data: Andel ubrukte midler, utvikling og hva kjennetegner kommunene som ikke bruker opp hele tilskuddsbeløpet. Hvilke tiltak prioriteres for barn og unge (helsestasjons- og skoletjeneste, annet forebyggende/psykososialt arbeid/kultur-/fritidstilbud og støttekontakter) og for voksne (botilbud, hjemmetjenester, aktivitetstilbud, støttekontakter, arbeidsplasser/sysselsettingstiltak og tilrettelagt behandlingstilbud). Prioriteringer av tiltak rettet mot barn og unge versus tiltak rettet mot voksne. Disse data har ikke tidligere vært satt sammen i et datasett som kan brukes til analyser. En stor del av prosjektet har vært sammenstilling og gjennomgang av data, og det er mange mulige problemstillinger vi kan studere etter tilretteleggingen som er gjort her, men som faller utenfor rammene for dette prosjektet. Informasjonen om hvor mye kommunene mottar i tilskudd, kan for eksempel brukes til å gjøre kriterieanalyser, der en vurderer om kriteriene i inntektssystemet for tildelingen av de øremerkede midlene fanger opp reelle kostnads- og etterspørselsforhold i forhold til tjenester rettet mot mennesker med psykiske lidelser. Dette er delvis gjort i Ose og Kalseth (2004) der vi sammenstiller informasjon om brukerrater og dekningsgrader for kommunale tjenester rettet mot personer med psykiske lidelser og mottatte øremerkede midler for Det er mange variabler som burde vært undersøkt i forhold til kriteriene som brukes for å fordele opptrappinsplanmidlene, for eksempel antall uføre med en psykiatrisk diagnose, antall pasienter i psykiatrisk spesialisthelsetjeneste bosatt i de enkelte kommunene osv. Vi kjenner ikke til at dette er inkludert i andre analyser enn ibid, men der ser vi altså bare på året I 2005 gjennomfører vi en ny runde med datainnsamling, og vi vil da være i stand til å utnytte noe av tidsinformasjonen som ligger i de innsamlede data. Rapporteringen av bruk av øremerkede tilskudd kan også brukes til å beregne enhetskostnader for de ulike tjenestene som er målsatt i Opptrappingsplanen. Beregnede enhetskostnadene kan danne utgangspunkt for å beregne samlede kostnader for å nå målene i Opptrappingsplanen. Dette kan igjen sammenholdes med tildelte midler. En annen interessant utnyttelse av rapporteringsdata er å se på om de beregnede enhetskostnadene for tjenestene varierer mye mellom kommunene og i så fall om dette kan forklares av ulike kommunale rammebetingelser. 6

9 Om rapporteringen Resultatoppfølging for øremerkede tilskudd til kommunene skjer gjennom årlig rapportering fra kommunene til landets fylkesmenn (før 2003 landets fylkesleger) basert på retningslinjer i årlige rundskriv. Vilkår for utbetaling er blant annet tilfredsstillende rapportering og dokumentert planlagt økning i aktiviteten minst svarende til økningen på nivået i tilskuddet. Resultatoppfølgingen er koplet til målene i Opptrappingsplanen. Vi har funnet frem til rapporteringen fra alle årene 1999 til og med Det har vært noen endringer i spørsmålene som inngår, og oppsettet har også blitt noe endret. Fra 1999 til 2000 ble det foretatt store endringer i skjemaet, slik at det er ikke mulig å få ut samme informasjon fra det første året i planperioden som i resten av perioden. Dette skyldes delvis at 1999-rapporteringen også hadde funksjon i forhold til planer for perioden frem til 2003, dels at kommunene også rapporterte de totale kommunale midlene brukt på psykisk helsearbeid. Fra og med 2000-rapporteringen er det bare kommunens bruk av øremerkede statlige midler til psykisk helsearbeid som skal registreres i rapporteringsskjemaet. Det samme skjemaet ble benyttet i 2000, 2001 og For 2003 ble 10 nye spørsmål inkludert (om samarbeid m.m.), men de øvrige spørsmålene samsvarer med de tre foregående år. 2 Totaltall for tildelte midler Fra ulike rundskriv har vi funnet informasjon om tildelte midler for årene i første halvdel av Opptrappinsplanperioden, se tabell 2.1. Det har vært en jevn vekst i tilskuddene (tallene er i løpende priser, dvs ikke inflasjonsjustert) i alle årene. Tabell 2.1 Tildelte øremerkede midler til psykisk helsearbeid i kommunene, i kroner, ikke deflatert. Inkludert midlene til kommunene i rammetilskuddsforsøket. Tilskudd tildelt Prosentvis økning fra året før * Forslag for * I følge (Rundskriv I-50/98) var nivået på tilskuddet omtrent 450 mill. kr i I forhold til det som faktisk er tildelt for 1999, innebærer dette en økning på 16 prosent. Fra tabellen ser vi også at den største økningen var fra 2000 til 2001 med en økning på 35 prosent. Lavest vekst (19 prosent) i tilskuddet var i bevilgningene for Informasjonen i tabell 2.1 benyttes i det følgende til å sammenlikne det kommunene har rapportert at de har mottatt. 7

10 3 Totaltall som er rapportert Analysene i denne rapporten er basert på rapporteringer på bruken av tilskuddene for årene 1999 til og med Antall kommuner har endret seg gjennom perioden. I 1999 var det 435 kommuner. En kommunesammenslåing i 2002 reduserte tallet til 434. I tillegg har en kommune skiftet kommunenummer fordi de nå hører til et annet fylke. 1 I perioden 2000 til og med 2003 deltok 20 kommuner i forsøket med å gi øremerkede tilskudd som en del av rammetilskudd i inntektssystemet (rammeforsøkskommunene), se vedlegg 1. Det vil si at disse kommunene ikke kan rapportere bruk av øremerkede tilskudd i denne perioden. 2 Forsøkskommunene mottok i 2004 igjen øremerkede midler heller enn at de inngikk i rammetilskuddet. Dette betyr at de skal rapportere bruken av 2004 tilskuddet i Det blir da interessant å se om de har prioritert annerledes enn de kommunene som har mottatt tilskuddet i form av øremerkede midler gjennom hele perioden. Oslo har levert på bydeler i 2000 og 2001, men på kommunenivå ellers. Vi aggregerer bydelene og legger dette inn under antagelse om at denne rapporteringen er komplett. Her er det også rapportert på en enhet som kalles prosjekt. Denne inkluderes i aggregeringen. Vi har sammenstilt data i en ny fil som er på et format som kan brukes til statistiske analyser. En del feil og mangler er avdekket i dette arbeidet. Når en skal kople sammen denne rapporteringen med andre datakilder, er det nødvendig at kommunenummer og kommunenavn er riktig. Vi har oppdaget flere tilfeller der dette ikke stemmer. Dette er selvsagt korrigert her. I vedlegg 2 ligger andre eksempler på feil og mangler som er oppdaget i arbeidet med sammenstilling av data. Alle kommunene, med unntak av rammeforsøkskommunene, mottar øremerkede tilskudd hvert år og skal derfor rapportere bruken av midlene. Vi ser fra tabellen under hvor mange kommuner som har rapportert på bruken av de øremerkede midlene de enkelte årene. Tabell 3.1 Antall kommuner som har rapportert de ulike årene, med unntak av forsøkskommunene fra 2000 til og med År Kommuner som har oppgitt disponerte/benyttede midler Prosent av antall kommuner som skal rapportere , , , , ,0 Andelen kommuner som har rapportert bruken av øremerkede midler har økt fra nær 96 prosent i 1999 til 99 prosent i De aller fleste kommunene har altså rapportert. Vi vet ikke grunnen til at noen kommuner ikke er med i datasettet. Det kan være fordi de ikke har rapportert, eller fordi de er fjernet fra datasettet grunnet utilfredsstillende rapportering. Vi kan videre se på hvor mange kommuner som rapporterer bruken av de øremerkede midlene for gitte antall år, da det kan være ulike kommuner som rapporterer de ulike årene. 1 Ølen kommune ble fra 2002 overført fra Hordaland til Rogaland fylke. 2 En del av rammeforsøkskommunene har rapportert data for enkelte av årene i forsøksperioden, men data er mangelfulle og vi ser i det følgende bort fra disse 20 forsøkskommunene i årene 2000 til og med

11 Tabell 3.2 Antall kommuner som har rapportert antall år. Uten forsøkskommunene. Rapportert antall år Antall kommuner Prosent , , ,2 Totalt antall kommuner i perioden Vi ser fra tabell 3.2 at 393 kommuner har rapportert alle årene, dvs omtrent 95 prosent av kommunene når vi ikke regner med forsøkskommunene. Vi kan se på sammenhengen mellom midler overført fra tidligere år, i tillegg til det de har mottatt det enkelte år og fra dette totalt disponibelt. Vi kan også se om de har rapportert bruken av alle midlene på enkelttiltak, eller om de har mottatt midler uten å ha spesifisert bruken av midlene. I tabell 2.1 er alle kommuner inkludert også forsøkskommunene. Eventuelle avvik i forhold til tabell 3.3 i mottatte midler, skyldes at rammeforsøkskommunene ikke er med i sistnevnte tabell, samt at midler tildelt til kommuner som ikke har rapportert, heller ikke er med. Tabell 3.3 Tilskudd rapportert overført fra tidligere, rapportert mottatt og tildelt, disponibelt, disponert, overført og rapportert på ulike tiltak i kroner. Uten rammeforsøkskommunene og andre som ikke har rapportert. I løpende kroner Antall kommuner Midler overført fra året før og tidligere Øremerkede tilskudd rapportert mottatt i de enkelte årene Øremerkede tilskudd tildelt i følge rundskriv de enkelte årene Sum rapportert disponibelt Sum rapportert disponert i Sum overført til året etter 66_994* Sum rapportert benyttet på ulike tiltak i * Denne informasjonen finnes ikke i 1999 rapporteringen. I 2000 rapporteringen oppgis overført fra 1999 og tidligere, og dette tallet er satt inn for overført fra i) Ideelt sett skal Sum rapportert disponert og Sum rapportert benyttet på ulike tiltak være det samme tallet. Avvik skyldes at ikke alt som er benyttet er rapportert på enkelttiltak eller at det er feil i rapporteringen. Tallene i tabell 3.3 er grunnlagsmaterialet for analysene i denne rapporten. Vi kan med utgangspunkt i tallene fra denne tabellen beregne noen interessante avvik, se tabell

12 Tabell 3.4 Avvik fra rapporterte og mottatte midler og mellom disponibelt og benyttet Antall kommuner Avvik 1: Avvik 1 i prosent av disponibelt beløp 1,5 1,5 0,2 0,0 1,5 Avvik 2: Avvik i prosent av mottatt i følge rundskriv 0,1 0,4 0,1-0,2 2,0 Avvik 3: * Avvik i prosent av disponibelt beløp * -2,2 0,2 0,0-1,2 Avvik 4: * Avvik i prosent rapportert disponert * 1,5-2,3-0,2-1,4 * Informasjon ikke tilgjengelig fordi vi ikke vet hvor mye de har benyttet på ulike tiltak fra 1999 rapporteringen. Avvik 1=Overført fra tidligere + mottatt disponibelt (skal bli null). Avvik 2=Avvik mellom rapportert mottatt og mottatt i følge rundskriv. Avvik 3=Rapportert disponibelt rapportert disponert - overført til året etter (skal bli null). Avvik 4=Disponert rapportert brukt på enkelttiltak (skal bli null). Avvik 1 viser forskjellen mellom summen av det som er overført fra tidligere i tillegg til det som er oppgitt mottatt og det de svarer er disponibelt. Her skal bare de to første tallene i skjemaet legges sammen, slik at dette er en enkel test som bør stemme. Vi finner likevel at det er et avvik på omtrent 1,5 prosent av det disponible beløpet i begynnelsen av perioden og i Dette gjelder i hovedsak ett bestemt fylke. Fra denne tabellen ser vi også at det er relativt lite avvik mellom det som rapporteres mottatt og det som er tildelt i følge rundskriv (Avvik 2) når vi bare ser på de kommunene som har rapportert på benyttede midler eller på mottatte. I 2003 er det et avvik på 2 prosent av midlene som er tildelt i forhold til det som rapporteres mottatt. Dette skyldes i hovedsak at ingen av kommunene i ett fylke har rapportert hvor mye de har mottatt dette året (står for over 70 prosent av avviket). Vi ser også at det er noe avvik i forhold til det kommunene rapporterer de har disponibelt i forhold til det de rapporterer å ha disponert og overført til året etter (Avvik 3). Her skyldes også avviket for 2003 i all hovedsak at kommunene i ett fylke heller ikke har rapportert hvor mye de har disponibelt. I Avvik 4, viser vi forholdet mellom det som er rapportert disponert og det som er rapportert brukt på enkelttiltak. Her er det største avviket i 2001, mens det er små forskjeller i For 2003 er det igjen noe avvik, og dette skyldes i hovedsak avvik i det samme fylket. Disse testene viser at det er mangler i datamaterialet og at det ikke kan benyttes til å gjøre beregninger uten å korrigere for mangelfull rapportering. Vi går videre med å se på andel overførte midler fra år til år. 10

13 4 Overførte midler Med virkning fra 2000 er bevilgningen gjort overførbar på statens hånd. Dersom kommunen skulle være i en slik situasjon at det av tungtveiende årsaker vil være mest hensiktsmessig å overføre midler til påfølgende kalenderår, må dette rapporteres på ordinært rapporteringsskjema. Det skal i tilfelle fattes politisk vedtak i kommunene om hva midlene er avsatt til og når de skal brukes. Det må framgå når det politiske vedtaket er fattet (Rundskriv I- 50/2001). I filene fra SHdir er det ikke missing-verdier, de er sannsynligvis kodet om til null. Vi antar at missing-verdier ikke forekommer og at der det står null faktisk ikke er overføret midler. Fra tabell 4.1 ser vi at i 2000 ble 6,1 prosent av de disponible midlene overført til I 2003 ble til sammenlikning 8,8 prosent av midlene overført til De tre siste årene av perioden har andelen overført av de disponible midlene gradvis blitt redusert. Blant kommunene som ikke bruker opp hele tilskuddet de mottar det enkelte år, overføreres i gjennomsnitt 13 prosent av tilskuddet i Også denne andelen er blitt mindre i denne perioden. I 1999 var det mer enn 30 prosent av kommunene som overførte over halvparten av tilskuddet, andelen falt til 17 prosent i 2000 og det er kun 7 prosent av kommunene som overfører mer enn halvparten av tilskuddet i Vi ser at forskjellene mellom kommunene (standardavvik normalisert med gjennomsnittet) er har blitt lavere i løpet av perioden. Dette undersøker vi nærmere i neste avsnitt, altså hva kjennetegner kommuner som overfører mye til året etter. Her kan en både bruke ulike tverrsnitt og følge kommunene over tid. Tabell 4.1 Overførte midler, prosent av disponibelt beløp Overført i år Prosent av totalt disponibelt beløp Antall kommuner som har overført mer enn 50 % av midlene som er tildelt de enkelte år Andel overført blant de som har overført midler Standardavvik/gjennomsnitt 1999* 9, ,8 1, , ,8 2, , ,3 1, , ,1 1, ,8 7 12,6 1,4 *Dette er basert på informasjon om hvor mye som i 2000-rapporteringen er oppgitt overført fra tidigere år. 163 kommuner svarer at de ikke i noen av årene har overført midler til året etter. Her kunne vi undersøkt om dette er kommuner som har stort samsvar mellom det som er rapportert brukt og det som er mottatt. Det er 273 kommuner som ett eller flere år har overført midler til neste år. 61 av kommunene har gjort dette hvert år, mens 65 kommuner har gjort det i tre av årene, 67 kommuner to ganger og 81 kun en gang. Det er altså betydelig variasjon. Det er i årene 2000 til 2003 spurt om det er fattet politisk vedtak om bruk av overførte midler til året etter de mottas. 3 (Her svarer de 1 hvis ja og 0 hvis nei). 4 3 For 1999 ble det spurt om det er fattet politisk vedtak om det som er overført fra 1998 og tidligere, men ikke om det er overført midler til 2000 og derfor heller ikke om det er fattet politisk vedtak om hva disse midlene skal brukes til. 4 Her er det noen som svarer 2 i Vi vet ikke hva dette betyr, men om vi sammenlikner med tidligere år ser det ut til å skulle være kodet til 0, altså ikke fattet politisk vedtak om bruken av de overførte midlene. I tilleggsspørsmålene i 2003 rapporteringene er det oppgitt at de skal svare 1 hvis ja og 2 hvis nei. Det er uheldig at dette endres i forhold til tidligere praksis med å svare 1 om bekreftende og 2 om avkreftene. Dette kan ha bidratt til at noen kommuner svarer 2 for nei. Vi antar derfor at de som har svart 2 i 2003 svarer at de ikke har en slik plan. 11

14 Tabell 4.2 Om det er fattet politisk vedtak om bruk av overførte midler til året etter de mottas. Prosentfordeling. År Antall kommuner som har overført midler Prosent av kommunene som har fattet politisk vedtak * * Informasjonen er ikke tilgjengelig i 1999-rapporteringen Vi ser at omtrent halvparten av kommunene som overførte midler til 2003, har fattet politisk vedtak om hvordan midlene skal benyttes. Det er en økning fra 2002 og 2003, men lavere enn det var i 2000, da 56 prosent oppgav at de hadde fattet et slikt vedtak. Det er altså et betydelig antall kommuner som ikke benytter alle midlene de tildeles hvert år. Det er viktig å ha kunnskap om hvilke typer kommuner som ikke bruker opp tilskuddene. Vi undersøker derfor hva som kjennetegner kommuner som overfører midler til året etter og de som ikke overfører noe. Vi bruker to ulike spesifikasjoner. En der vi sammenlikner kommuner som ikke har overført midler med de som en eller annen gang i løpet av perioden har overført midler. Vi undersøker også om det er viktige forskjeller mellom kommuner i forhold til hvor stor andel av midlene som overføres. Vi har valgt å se på faktorer som tidligere har vist seg å være viktig for kommunenes disponeringer. Dette gjelder kommunenes rammebetingelser med hensyn til inntekter, kostnader og etterspørsel etter tjenester. Følgende variabler er inkludert; kommunens frie inntekter per innbygger, øremerkede opptrappingsplantilskudd per innbygger, kommunestørrelse målt ved innbyggertall 5, andel av innbyggerne bosatt i spredtbygde strøk og alderssammensetningen i befolkningen målt ved andel barn i barnehagealder, andel barn og unge i grunnskolealder, andel eldre over 67 år og andel over 80 år blant de eldre. Kommunens tjenester er i stor grad rettet mot bestemte aldersgrupper, og alderssammensetning er derfor inkludert for å fange opp konkurranse mellom tjenestene innenfor gitte økonomiske rammer. Frie inntekter og øremerkede tilskudd er inflasjonsjustert. Tabell 4.3 viser forskjell i de valgte rammebetingelsene mellom kommuner som ikke har overført midler og kommuner som av ulike årsaker ikke bruker opp alle midlene de har fått. Kommuner som overfører midler har i gjennomsnitt over dobbelt så mange innbyggere som kommuner som typisk ikke overfører midler. Kommunene som overfører midler har også lavere nivå på frie inntekter og øremerkede tilskudd i gjennomsnitt. De har en større andel innbyggere i alderen 0 til seks år, 6-15 år og lavere andel eldre. Det ser også ut til at spredtbygde kommuner i mindre grad overfører midler enn mer tettbygde kommuner. Hver for seg er alle forskjellene statistisk signifikant med unntak for variabelen eldre over 80 år. Siden variablene til dels forklarer det samme, setter vi sammen denne informasjonen for å undersøke sammenhengen nærmere. Vi bruker her en enkel logistisk regresjon der vi ser på sannsynlighetene for at kommunene har overført midler sett i forhold til kommuner som ikke overfører midler. 5 Vi benytter her en inndeling av kommunene i grupper etter kommunestørrelse. Følgende inndeling er benyttet: under innbyggere, mellom og innbyggere, mellom og innbyggere og over innbyggere. I regresjonsanalysene er gruppen under innbyggere sammenlikningskategori. 12

15 Tabell 4.3 Forskjeller i utvalgte størrelser i forhold til om kommunen har overført midler til året etter eller ikke. Uten forsøkskommuner til og med Har ikke overført midler Har overført midler Signifikante forskjeller* Antall innbyggere Ja Frie inntekter i kroner per innbygger, i 2003 kroner Øremerkede opptrappingsmidler kroner per innbygger, i 2003 kroner Ja Ja Prosent av befolkingen fra 0 til seks år. 7,6 7,9 Ja Prosent av befolkningen fra 6 til 15 år 13,6 13,7 Ja Prosent av befolkningen over 67 år 15,7 15 Ja Prosent av de over 67 år som er over 80 år 33,2 33 Nei Andel spredtbygd 0,513 0,447 Ja * De fleste forskjellene er signifikant på 1 % nivå, men mist 5 % nivå. Om vi kontrollerer for årsvariasjonen, er alle fortsatt signifikant med unntak av forskjellene i øremerkede tilskudd per innbygger. Fem ulike modeller presenteres i tabell 4.4. En for perioden 2000 til 2003, inkludert årsdummier. De fire neste regresjonene er tverrsnittsregresjoner for hvert av de fire årene. Fra tabell 4.4 ser vi at det er lavere sannsynlighet for at kommunene overfører midler til året etter i årene før Dette ser vi også fra tabell 4.2, ved at antall kommuner som har overført midler øker fra Resultatene viser også at store kommuner har større sannsynlighet for å overføre midler enn mindre kommuner. Kommuner med høyere nivå på frie inntekter per innbygger, har høyere sannsynlighet for å overføre midler til året etter, spesielt i Samtidig ser vi at til høyere nivå på øremerkede tilskudd per innbygger, reduserer sannsynligheten for å ha overført midler til året etter. Dette gjelder i særlig grad 2001 og Kommuner med en relativt større andel barn i alderen null til seks år har høyere sannsynlighet for å ha overført midler og det samme har kommuner med en relativt større andel eldre over 67 år. Høyere andel i grunnskolealder betyr også økt sannsynlighet for å overføre midler, men dette ser ut til å gjelde bare for For hele perioden sett under ett, ser også andel eldre over 80 år ut til å påvirke sannsynligheten for å overføre midler. Dette gjelder ikke de enkelte år, og variabelen ser derfor ut til å fange opp tidsvariasjon i data. Vi ser også at effekten av andel bosatt spredtbygd på om kommunene overfører midler eller ikke, forsvinner når vi kontrollerer for andre rammebetingelser. I det siste året i perioden (2003) finner vi kun effekt av kommunestørrelse på sannsynligheten for at kommunen overfører deler av tilskuddet til året etter. Dette tyder på at det ikke er de samme faktorene som forklarer utviklingen over tid og tverrsnittsvariasjon i begynnelsen av planperioden. 13

16 Tabell 4.4 Regresjonsresultater fra logit regresjon om kommunen overfører midler til året etter eller ikke, perioden 2000 til Panelregresjon og tverrsnitt År=2000-1,354 (3,11)*** År=2001-0,927 (3,02)*** År=2002-0,580 (2,70)*** Innbygger gr2-0,022-0,031-0,522-0,060 0,055 (0,13) (0,08) (1,38) (0,17) (0,16) Innbygger gr3 1,362 0,882 0,533 1,663 1,970 (5,13)*** (1,53) (0,95) (3,01)*** (3,46)*** Innbygger gr4 2,321 1,806 2,501 2,734 2,100 (5,58)*** (2,26)** (2,16)** (3,06)*** (2,65)*** Frie inntekter 0,030 0,033 0,049 0,060-0,002 (1,92)* (1,09) (1,35) (1,68)* (0,05) Øremerkede tilskudd -6,678-8,474-23,270-14,171 3,503 (2,22)** (0,94) (2,50)** (1,98)** (0,56) Andel 0-5 år 23,729 25,562 17,692 29,346 23,594 (3,29)*** (1,83)* (1,16) (1,95)* (1,63) Andel 6-15 år 9,112-4,176 6,022 23,171 15,475 (1,91)* (0,46) (0,62) (2,29)** (1,49) Andel over 67 år 6,188 0,729 12,312 12,835 3,510 (1,99)** (0,12) (1,86)* (1,89)* (0,52) Andel 80+ av eldre 2,998 3,461 3,983 3,403 2,088 (2,02)** (1,17) (1,24) (1,09) (0,70) Andel spredtbygd 0,268 0,926 0,460 0,395-0,246 (0,89) (1,44) (0,74) (0,64) (0,40) Konstant -4,128-3,090-1,540-7,045-6,682 (3,40)*** (1,30) (0,63) (2,91)*** (2,68)*** Antall observasjoner * signifikant på 10%; ** signifikant på 5%; *** signifikant på 1% Vi ser videre på hva som har betydning for hvor stor andel av midlene som overføres til året etter i tabell 4.5. Analysene på andeler omfatter bare de som har overført midler, og vi ser på faktorer som påvirker hvor store disse andelene er. Andelen som overføres er signifikant høyere i årene 2000 til 2002 sammenliknet med 2003, som er i tråd med tallene i tabell

17 Tabell 4.5 OLS på andel overførte midler for kommuner som har overførte midler År= ,893 (2,08)** År= ,181 (2,30)** År=2002 5,836 (1,88)* Innbygger gr2 2,345 4,665-0,865 10,518 1,322 (0,88) (0,70) (0,14) (2,12)** (0,26) Innbygger gr3 5,808 11,131 6,180 12,633 3,232 (1,55) (1,17) (0,75) (1,91)* (0,45) Innbygger gr4-4,016-2,050-7,036 2,772-1,633 (0,89) (0,18) (0,72) (0,36) (0,19) Frie inntekter 1,131 0,698 1,719 1,653 0,507 (4,89)*** (1,35) (3,23)*** (3,35)*** (0,89) Øremerkede tilskudd 61, ,340-27, ,076 67,937 (1,44) (0,88) (0,19) (1,97)* (0,89) Andel 0-5 år 333, ,082-16, , ,080 (2,99)*** (1,94)* (0,06) (1,62) (2,80)*** Andel 6-15 år -153,140-65, , , ,431 (2,20)** (0,41) (0,71) (4,03)*** (1,01) Andel over 67 år -19,095 86,889-21, ,347 63,556 (0,37) (0,77) (0,20) (2,62)*** (0,60) Andel 80+ av eldre 30,709-29,466 51,337 62,252 31,044 (1,34) (0,55) (1,08) (1,61) (0,68) Andel spredtbygd -4,770-10,090-2,989-9,899 0,571 (1,00) (0,87) (0,27) (1,20) (0,06) Konstant -49,250-55,966-46,774-33,789-66,936 (2,66)*** (1,33) (1,22) (1,06) (1,89)* Antall observasjoner Justert R 2 0,21 0,11 0,19 0,38 0,17 * signifikant på 10%; ** signifikant på 5%; *** signifikant på 1% Vi ser videre at størrelsen på kommunen ikke har så stor betydning for hvor stor andel av midlene som overføres fra år til år, med unntak av året De mellomstore kommunene har signifikant høyere andel overførte midler dette året. Kommuner med relativt høyere frie inntekter per innbygger, overfører en signifikant større andel av midlene, men forskjellene er ikke signifikante i årene 2000 og Det ser ut til å være små forskjeller mellom kommuner i forhold til andelen som overføres når det gjelder 15

18 størrelsen på øremerkede tilskudd per innbygger, men også her er unntaket Da ser kommuner som mottar høyere tilskudd per innbygger ut til å overføre en større andel av midlene til En høyere andel barn yngre enn seks år gir høyere andel overførte midler, med unntak av En høyere andel barn og unge i alderen seks til femten år, ser ut til å bety lavere andel som overføres til året etter. Spesielt er denne effekten sterk i 2002, og det samme gjelder for andel eldre over 67 år. Generelt forklarer disse variablene mellom 11 og 38 prosent av den totale variasjonen mellom kommunene i andel overførte midler. I neste kapittel ser vi på fordelingen av midlene på ulike tiltak. 16

19 5 Prioriterte tiltak Her sammenstiller vi informasjonen fra år til år og ser på andel av de totale midlene benyttet til ulike tiltak. Først ser vi på tallene i gjennomsnitt for årene 2000 til og med Tabell 5.1 Prosentvis andel brukt på ulike tiltak i gjennomsnitt (uveid) for hele perioden og normalisert standardavvik. Uten forsøkskommunene. Gjennomsnitt Normalisert standardavvik Generelle tiltak Informasjon 0,4 2,3 Bruker-/pårørendeorganisasjoner 0,5 2,3 Kompetanseheving, rekrutteringstiltak 0,5 2,3 Kommunale tilrettelagte boligtilbud (Ikke omsorgsboliger) 2,0 3,8 Tiltak for voksne Bistand i boliger, boveiledning, hjemmebaserte tjenester, miljøarbeid 30,4 0,8 Aktivitetstilbud (aktivitets-/dagsenter, kultur- /fritidstilbud) 17,0 0,9 Støttekontakter for voksne 6,4 1,3 Kommunale tilrettelagte arbeidsplasser/sysselsettingstiltak (ikke Aetattiltak) 3,3 2,3 Tiltak for barn og unge Tilrettelagt behandlingstilbud, faglig veiledning, koordinering/ledelse 20,7 1,0 Helsestasjons- og skolehelsetjeneste 7,4 1,2 Annet forebyggende/psykososialt arbeid, kultur-/fritidstilbud for barn og unge 6,7 1,4 Støttekontakter for barn og unge 1,4 2,4 Fra tabell 5.1 ser vi at 30 prosent av midlene benyttes til bistand i boliger, boveiledning, hjemmebaserte tjenester og miljøarbeid. I overkant av 20 prosent av midlene benyttes til tilrettelagt behandlingstilbud, faglig veiledning, koordinering/ledelse. Omtrent 17 prosent av midlene gikk i perioden 2000 til og med 2003 i gjennomsnitt til aktivitetstilbud. Helsestasjons- og skolehelsetjeneste fikk i perioden i overkant av 7 prosent av de disponible midlene, mens i underkant av 7 prosent gikk til forebyggende/psykososialt arbeid m.m. for barn og unge. Vi ser fra tabellen at rundt 6 prosent av midlene ble brukt på støttekontakt for voksne, mens under 1,5 prosent ble brukt til støttekontakter for barn og unge. I overkant av tre prosent ble benyttet til kommunale tilrettelagte arbeidsplasser/sysselsettingstiltak. Kun mindre andeler ble benyttet til generelle tiltak. Fra det normaliserte standardavviket (standardavvik dividert på gjennomsnitt), ser vi at kommunene er mest ulike (og varierer mest over tid) når det gjelder kommunalt tilrettelagte botilbud (ikke omsorgsboliger). Her vet vi fra vår forrige rapport (Ose og Kalseth, 2004) at brukerratene for denne tjenesten også varierer mye mellom kommunene. Det er også store forskjeller mellom kommunene når det gjelder sysselsettingstiltak, støttekontakt for barn og unge og generelle tiltak, mens det er mindre variasjon i bistand i boliger og aktivitetstilbud. Resultatene harmonerer med det vi fant (ibid) når det gjelder brukerrater ved at de samme tiltakene rangerer likt i forhold til spredning i de to datakildene. Dette er interessant fordi det viser at vi finner det samme mønsteret når det gjelder bruk av øremerkede midler og når det gjelder det totale kommunale tilbudet til mennesker med psykiske lidelser (summen av øremerkede og kommunale midler). Det er interessant å se på tidsutviklingen for de ulike tiltakene og dette gjøres i tabell

20 Tabell 5.2 Prosentvis andel brukt på ulike tiltak i gjennomsnitt (uvektet) for årene 2000 til 2003 separat. Uten forsøkskommunene Generelle tiltak Informasjon 0,4 0,5 0,4 0,4 Bruker-/pårørendeorganisasjoner 0,5 0,5 0,5 0,6 Kompetanseheving, rekrutteringstiltak 0,5 0,5 0,5 0,6 Kommunale tilrettelagte boligtilbud (Ikke omsorgsboliger) 1,1 2,2 2,4 2,3 Tiltak for voksne Bistand i boliger, boveiledning, hjemmebaserte tjenester, miljøarbeid 31,7 30,8 29,9 29,2 Aktivitetstilbud (aktivitets-/dagsenter, kultur- /fritidstilbud) 18,5 17,6 16,9 15,2 Støttekontakter for voksne 7,2 6,9 5,8 5,7 Kommunale tilrettelagte arbeidsplasser/sysselsettingstiltak (ikke Aetat-tiltak) 3,2 3,0 3,3 3,8 Tilrettelagt behandlingstilbud, faglig veiledning, koordinering/ledelse 21,7 20,2 20,5 20,4 Tiltak for barn og unge Helsestasjons- og skolehelsetjeneste 5,2 6,9 8,1 9,3 Annet forebyggende/psykososialt arbeid, kultur-/fritidstilbud for barn og unge 4,5 6,0 7,4 8,8 Støttekontakter for barn og unge 1,1 1,6 1,6 1,4 Antall kommuner Som vi ser fra tabellen, er det en relativ stabil andel som brukes på generelle tiltak, rundt en halv prosent på hvert av de tre tiltakene for hvert av årene, med en marginal økning til bruker-/pårørendeorganisasjoner og til kompetanseheving og rekrutteringstiltak det siste rapporteringsåret. Når vi ser på tiltak rettet mot voksne, registrerer vi en økning i andelene brukt til kommunalt tilrettelagt botilbud fra 2000 til 2001, men relativt stabilt etter dette. Bistand i boliger, boveiledning, hjemmebaserte tjenester og miljøarbeid ble redusert på samme tidspunkt som en større andel gikk til kommunalt tilrettelagte boligtilbud (fra 2000 til 2001), men også dette tiltaket har en relativt stabil andel av midlene i slutten av perioden. Andelen som er brukt på aktivitetstilbud har vært fallende til nå i perioden og det samme har støttekontakter for voksne. Det er en vekst fra 2002 til 2003 i sysselsettingstiltak, mens en relativt stabil andel går til tilrettelagte behandlingstilbud m.m. Den totale andelen av midlene som går til tiltak for barn og unge øker gjennom hele perioden. Helsestasjons- og skolehelsetjeneste og annet forebyggende/psykososialt arbeid, øker jevnt gjennom hele perioden. Når det gjelder støttekontakter for barn og unge, ble en lavere andel av de totale midlene benyttet i 2003 enn i de to foregående årene. I vedlegg har vi inkludert den samme tabellen der tallene er vektet (se tabell A i vedlegg 3). Kommunene som mottar store tilskudd målt i absolutte kroner teller mer enn kommuner som mottar lavere tilskudd. Tilskuddsstørrelsen reflekterer i stor grad kommunestørrelse. Fra tabell A i vedlegget kan vi trekke følgende slutninger. De som mottar store tilskudd bruker i gjennomsnitt noe mer på bruker- og pårørendeorganisasjoner og kompetanseheving og rekrutteringstiltak osv. Disse kommunene bruker også en større andel av midlene på støttekontakter både for voksne og for barn og unge, og andre behandlingstiltak mv. for voksne og annet forebyggende arbeid mv for barn og unge. 18

21 Det er også viktig å vite om forskjellene mellom kommunene i forhold til prioritering av ulike tiltak er konstant over tid eller om kommunene blir mer like i sine prioriteringsmønstre over tid. Tabell 5.3 illustrerer hvordan spredningen har endret seg over tid for de ulike tiltakene. Tabell 5.3 Normalisert standardavvik for årene 2000 til 2003 separat Generelle tiltak Informasjon 2,4 2,5 2,3 2,1 Bruker-/pårørendeorganisasjoner 2,4 2,1 2,3 2,2 Kompetanseheving, rekrutteringstiltak 2,4 2,1 2,3 2,2 Kommunale tilrettelagte boligtilbud (Ikke omsorgsboliger) 4,4 3,9 3,4 3,4 Tiltak for voksne Bistand i boliger, boveiledning, hjemmebaserte tjenester, miljøarbeid 0,8 0,8 0,8 0,7 Aktivitetstilbud (aktivitets-/dagsenter, kultur- /fritidstilbud) 1,0 0,9 0,9 0,8 Støttekontakter for voksne 1,4 1,3 1,3 1,3 Kommunale tilrettelagte arbeidsplasser/sysselsettingstiltak (ikke Aetat-tiltak) 2,4 2,2 2,3 2,2 Tiltak for barn og unge Tilrettelagt behandlingstilbud, faglig veiledning, koordinering/ledelse 1,1 1,1 1,0 1,0 Helsestasjons- og skolehelsetjeneste 1,7 1,3 1,0 0,9 Annet forebyggende/psykososialt arbeid, kultur-/fritidstilbud for barn og unge 2,2 1,5 1,1 1,0 Støttekontakter for barn og unge 2,7 2,5 2,2 2, Fra tabell 5.3 ser vi at forskjellene mellom kommunene avtar i løpet av denne perioden for alle tiltakene. Dette tyder på at kommunene har blitt mer lik i forhold til prioriteringene samtidig som det er de samme tiltakene som har relativ størst spredning i slutten av perioden som i begynnelsen av perioden. 19

22 6 Andel brukt til barn og unge Det er en nasjonal målsetting at 20 prosent av innsatsen i Opptrappingsplanen skal rettes mot barn og unge. Her ser vi nærmere på hvilken grad denne målsettingen nås, og hva som kjennetegner kommuner som satser relativt sett mye på barn og unge. Fra 1999-skjema er det vanskelig å konstruere denne variabelen, da ikke alle tiltakene rapporteres med kroner skjemaet har egenlig en noe annen funksjon fordi de her også rapporterte om planene frem til og med Vi kan derfor her bare se på de fire årene 2000 til og med Fra 2000 til 2003 rapporteres det hvor mye det er brukt på tre ulike tiltak for barn og unge. Dette er: Helsestasjons- og skolehelsetjeneste Annet forebyggende/psykososialt arbeid, kultur-/fritidstilbud for barn og unge Støttekontakter for barn og unge. Tabell 6.1 Prosent av benyttet midler brukt til barn og unge, og antall kommuner som ikke bruker noe på barn og unge. Forsøkskommunene er ikke med. Antall kommuner er 415. Prosentvis andel brukt på barn og unge Antall kommuner som ikke brukte midler på barn og unge Antall kommuner som bruker minst 20 % på barn og unge Totalt sett har andelen brukt på tiltak til barn og unge økt fra 11 prosent I 2000 til 19 prosent i Målet om at 20 prosent av midlene skal gå til barn og unge er derfor nesten oppfylt for landet i gjennomsnitt. Vi ser også at det er et økende antall kommuner som har nådd dette målet i løpet av perioden. I 2000 var det 82 kommuner som allerede brukte mer enn 20 prosent av midlene til barn og unge, mens det i 2003 var 188 kommuner som nådde denne målsettingen. Det er imidlertid fortsatt et betydelig antall kommuner som ikke bruker midler på barn og unge også i Vi ser først på om kommuner som ikke brukte noe på barn og unge de ulike årene er forskjellig i viktige kjennetegn i forhold til de som hadde en innsats (stor eller liten). Deretter ser vi på de som brukte midler på barn og unge, for å si noe om hva som kjennetegner kommuner som brukte lite eller mye på barn og unge. 20

23 Tabell 6.2 Forskjeller i utvalgte størrelser i forhold til om kommunen har brukt midler på barn og unge eller ikke. Gjennomsnitt for perioden 2000 til Har ikke midler på barn og unge Har brukt midler Signifikante forskjeller*: Antall innbyggere Ja Frie inntekter i kroner per innbygger, 2003 kroner Ja Øremerkede opptrappingsmidler kroner per innbygger, 2003 kroner Nei Prosent av befolkingen fra 0 til seks år. 7,6 7,7 Nei Prosent av befolkningen fra 6 til 15 år 13,5 13,7 Ja Prosent av befolkningen over 67 år 16,3 15,3 Ja Prosent av de over 67 år som er over 80 år 33,2 33,5 Nei Andel spredtbygd 56 47,6 Ja * De fleste forskjellene er signifikant på 1 % nivå, men mist 5 % nivå. Om vi kontrollerer for årsvariasjonen, er de samme forskjellene fortsatt signifikant med unntak av forskjellene i aldersgruppen 6 til 15 år (fortsatt signifikant på 10 % nivå). Forskjellen i øremerkede tilskudd er statistisk signifikant om vi kontrollerer for årsvariasjonen. Tabellen over viser at det i første rekke er små kommuner som ikke bruker midler på barn og unge, og disse kommunen har i gjennomsnitt et høyere nivå på frie inntekter. Kommuner som ikke bruker midler på barn og unge mottar relativt mindre øremerkede tilskudd, men forskjellene er ikke statistisk signifikant. Kommuner som ikke bruker midler på barn og unge, har en noe lavere andel barn og unge. Kommunene som ikke bruker noe på barn og unge, har også signifikant høyere andel over 67 år i gjennomsnitt. I tillegg har de en større andel av befolkningen som er spredtbygd. Vi kan også se nærmere på utviklingen over tid i forhold til kommunestørrelse. Tabell 6.3 Andel av kommunene som ikke bruker noe av midlene til barn og unge etter kommunestørrelse. Mindre enn innbyggere Mellom og innbyggere Mellom og innbyggere Over innbyggere ,3 25,4 14,9 6, ,2 11,8 8,5 13, ,7 9,4 6,7 5, ,8 9,9 6,7 5,6 Fra tabell 6.3 ser vi at det er spesielt blant små kommuner hvor andelen som ikke bruker noe på barn og unge har avtatt. Blant de største kommunene er det en relativt stabil lav andel som ikke bruker midler på denne gruppen. Det er spesielt tidlig i perioden denne utjevningen har skjedd. Mange av variablene i tabell 6.2 vil delvis forklare det samme. Vi setter derfor inn denne informasjonen i en regresjonsmodell, for å undersøke hva som har effekt når vi kontrollerer for de andre forholdene. Fra tabell 6.4 ser vi at det ikke er særlige forskjeller over tid når vi inkluderer de andre variablene i modellen, ved at årsdummiene ikke er signifikant. 21

24 Det er få store kommuner som ikke bruker midler på barn og unge i de senere årene (jmf tabell 6.3), slik at det ikke er nok observasjoner til å estimere verdier for disse innbyggertallgruppene. Resultatene viser likevel at kommunestørrelse har en selvstendig betydning. Kommuner med relativt høyere verdier på frie inntekter per innbygger har signifikant lavere sannsynlighet for å bruke midler på barn og unge. Dette ser spesielt ut til å være viktig tidlig i perioden. Tabell 6.4 Logit på om de bruker midler på barn eller ikke År=2000-1,123 (1,74)* År=2001-0,475 (1,00) År=2002 0,093 (0,25) Innbygger gr2 0,762 0,672 1,082 1,275 0,713 (3,22)*** (1,64) (2,40)** (2,12)** (1,04) Innbygger gr3 2,127 1,709 2,563 (3,96)*** (2,35)** (2,25)** Innbygger gr4 2,748 1,674 (2,59)*** (1,39) Frie inntekter -0,050-0,082-0,067 0,007-0,052 (2,58)*** (2,52)** (1,70)* (0,14) (0,73) Øremerkede tilskudd 4,314 14,917 9,957-6,443 1,430 (1,02) (1,54) (1,09) (0,75) (0,15) Andel 0-5 år -0,789 11,616-17,627 2,864-14,451 (0,08) (0,79) (0,91) (0,12) (0,58) Andel 6-15 år 6,026 20,820 1,354-5,494-16,061 (0,96) (2,11)** (0,12) (0,35) (0,84) Andel over 67 år 2,398 1,437-2,068 9,523 4,829 (0,58) (0,24) (0,25) (0,92) (0,38) Andel 80+ av eldre 2,537-0,167-2,025 8,295 10,180 (1,26) (0,05) (0,51) (1,64) (1,84)* Andel spredtbygd -0,273-0,445 0,140 0,221-1,541 (0,66) (0,66) (0,18) (0,22) (1,33) Konstant 0,429-3,774 2,798-0,263 3,389 (0,26) (1,49) (0,95) (0,07) (0,75) Antall observasjoner * signifikant på 10%; ** signifikant på 5%; *** signifikant på 1% 22