En bærekraftig, levende by ikke en cruisehavn. Grønn by administrativ høringsuttalelse til Kommunedelplan for sentrum

Transkript

1 Stavanger kommune V/ Tor Brynjar Welander Øvre Kleivegate 15 Postboks Stavanger Stavanger, 24. oktober, En bærekraftig, levende by ikke en cruisehavn. Grønn by administrativ høringsuttalelse til Kommunedelplan for sentrum Vi er takker for anledningen til å komme med innspill til planen og er særdeles tilfreds med den åpne og inkluderende prosessen Stavanger kommune har lagt til grunn i hele arbeidet. Grønn By har gjennom de siste årene hatt hovedfokus på utviklingen av bærekraftig steds- og byutvikling både gjennom styreseminar, frokostmøter, konferanser og studieturer. Grønn By er en nettverksorganisasjon med fokus på bærekraftige utvikling av byer og tettsteder. Med bakgrunn i vårt formål og våre aktiviteter knyttet til sentrumsplanen avgir vi vår høringsuttalelse. Vi viser ellers til vår uttalelse til første høringsutkast hvor vi også har pekt på eksempler fra andre byer. Vi opprettholder følgende: - Alle nye bygg skal gi noe positivt tilbake til byen - Byggehøyder egnethet for høye bygg må vurderes fra sted til sted (stedsanalyse). - Det lages områdeplaner for å sikre stedegen utvikling og fornying. - Byfornying noen områder må få et betydelig løft i form av rehabilitering og fornying - «correction to the street-wall» - ingen bygg som vender mot typiske bygater skal ha tette vegger i første etasje. - Vurdere egen fargepalett for Stavanger. - Spesiell fokus de viktige mellomrommene. - Alle nye leiligheter i bykjernen skal ha takhøyde minst 2,60m - Vurdere ny anvendelse av trematerialer - Massive volumer og høyhus bør i hovedsak tillates langs kollektivtraseer og på akslene til byen. Sentrums kvaliteter er avgjørende for hele regionens attraktivitet og har stor samfunnsøkonomisk betydning. Utvikling av sentrum medfører vanskelig avveininger og valg som har omfattende konsekvenser. Disse utfordringene har planen beskrevet på en forbilledlig måte. Vi er tilfreds med hovedgrepene i planen og har derfor valgt å konsentrere vår uttalelse vesentlig om utfordringen rundt de massive utbyggingsvolumene som er foreslått på Holmen og Breiavannet sør. 1

2 Gjenbruk og foredling av Gamlebyen vår kulturarv vårt skattkammer! Stavangers bys bebyggelse forteller en historie som strekker seg fra Middelalderen til i dag. Den viser flere lag og representerer mange lag der hver epoke har sitt uttrykk. Bevaringen av alle disse lagene gjøres i et samspill mellom vern og utvikling. Her har Stavanger kommet langt i forvaltningen av bygningsarven både gjennom bevaringsplaner, men også i Kulturminneplanen. Det vil være viktig å legge disse planene til grunn for fremtidens utvikling og se potensialet i å få til et godt samspill mellom nytt og gammelt. Mangfoldet i tid og fysisk uttrykk bidrar til å skape en byatmosfære og identitet. Kommunedelplanens utstrekning sier noe om ytre grenser for de virkemidler som skal bevare, utvikle og foredle Stavanger by i fremtiden. Innenfor planområdet er det flere nærmiljøer som i har sin særegne karakter som bør bevares, men også potensiale for utvikling og forbedring/foredling. Dette kan gjøres i et samspill mellom rehabilitering og nybygg. En viktig forutsetning for å opprettholde byens identitet vil likevel være å gjøre grundige stedsanalyser for hvert delområde forut for utvikling. Det er først gjennom slike analyser man kan drøfte og utrede et fortettingspotensiale, byggehøyder og skala. Kommunedelplan for sentrum fokuserer i for stor grad på å få frem utbyggingsarealer som gjør sentrum i stand til å konkurrere med bl.a. Forus. Forus sin styrke er god tilgang på areal og kort veg fra tanke til handling. Sentrum vil aldri klare å konkurrere med Forus på disse premissene. Sentrum må i «konkurransen» med Forus og andre områder fokusere på kvaliteter som urbanitet, mangfold, historie og ikke minst bygningskultur. Stavanger sentrum er ikke et transformasjonsområde, men et allerede utbygd byområde med store kulturhistoriske kvaliteter og verdier. Mulig utbygging innenfor byområdet bør legge dette til grunn. Behovet for byomforming er mest aktuelt langs kollektivtraseer og på akslene til byen. Et alternativ til den forannevnte strategi er å rehabilitere eksisterende bygg uten å rive disse. Dersom en tar vare på bygningenes egenart kan dette gi en merverdi ved senere utleie eller salg. Denne kulturelle merverdien kan da forsvare kostnadene med en rehabilitering. Dersom flere bygninger i et område blir rehabilitert på denne måten vil attraktiviteten av området stige mer enn summen av hvert enkelt bygg. Denne formen for rehabilitering/transformasjon er mindre kapitalkrevende enn den først nevnte noe som fører til at fortjenesten blir mindre i sum men kan være like høy om ikke høyere pr. investert krone. Dette er en mer bærekraftig tilnærming både miljømessig, økonomisk og sosialt/kulturelt. Å ivareta kulturminner lønner seg. Også økonomisk! Vi viser til analysen Værdien af bygningsarven! den filantropiske organisasjonen Realdania (et av Danmarks største investeringsfond) fikk gjennomført i 2015 av Dansk Bygningsarv. Hovedkonklusjonene i analysen: - 30 højere salgspriser for bevaringsværdige enfamilieshuse - 13 % højere priser for boliger i områder, der har mere end 15 % bevaringsværdige bygninger. Det heter videre: Analysen er den første nogen sinde, der opgør den danske bygningsarvs værdi i kroner og ører, og med den har vi et bevis for, at bevaringsværdige boliger udgør et økonomisk potentiale for boligejere over hele landet. Med den viden håber vi, at borgere sammen med erhvervsliv og kommuner i højere grad vil værne om og udvikle bygningsarven. 2

3 Når det gjelder kulturarv, viser vi også til Stavanger Arkitektforening uttalelse punkt 11: Planen gir mulighet for å rive ca 100 bygg i trehusbyen. Stavanger Arkitektforening er negative til riving av trehus, uten at det foreligger mer konkrete bestemmelser for hvordan det skal sikres videreføring av trehusbebyggelsen i planen. For å ivareta lesbarheten av trehusbyens historie bør det i felt B4 sikres at forbindelsen mellom trehusene i øst og vest for dette planområdet (bysnittet) ivaretas. Planen har ingen forslag til hvordan man kan videreutvikle trehusbyen Stavanger, slik man skriver i de innledende målsetningene, og innehar heller ingen arkitektonisk visjon for Stavanger sentrum. Man gir også bygningene i sentrum liten verdi i forhold til byliv (kun mellomrom, oppholdssteder og liv i første etasjer blir nevnt). Vi mener at arkitektonisk kvalitet og identitet er en vel så viktig faktor og at dette bør spille en viktigere rolle i en så viktig plan. Planen beskriver dagens trender innenfor urbanisme og byutvikling med at byer må markere seg som unike. Stavanger er internasjonalt kjent som Europas største samling av trehus. Planen foreslår likevel bebyggelse som går på tvers av eksisterende bebyggelsesstrukturer, skala og byggeskikk og bidrar dermed til å vanne ut Stavangers identitet og attraktivitet som trehus-/hermetikkindustriby. Planens foreslåtte utbyggingsområder: Illustrasjonsmaterialet som følger kommunedelplanen viser mulighetsrommet i planen. Forslaget er en fremtidsvisjon som vil kunne kvele den særegne små-skala bebyggelsen i sentrum som Stavanger. Små-skala bebyggelsen er en særegenhet og en viktig del av Stavangers identitet som kommunen har jobbet aktivt gjennom de siste 50 år for å bevare. Breiavannet og Akropolishøyden Det unike området rundt Breiavannet må ikke bygges ned, men foredles, løftes fram og gis nytt liv når vi nå skal utvikle området på Jernbanetomten. Vi bør ikke tillate at de gamle kulturminnene med "Akropolis" - Stavanger museum - Rogaland teater, den gamle turnhallen og gamle Stavanger sykehus bygges inne / skjules av massive kontor og leilighetsbygg. Ny bebyggelse på Jernbanetomten bør anlegges i god avstand fra Breiavannet og gis en utforming som legger til rette for sosialt fellesskap. Grønn By mener det bør vurderes om Jernbane- kollektivknutepunktet kan anlegges lenger sør og at sentrum både lang Kongsgaten og langs St. Olav s gate kan trafikkeres med selvgående busser / rullende fortau. Utviklingen går fort og det vil være lite fremtidsrettes å båndlegge dette verdifulle området til en HUB et kollektivknutepunkt. Det er også mulighet for å etablere en minibane fra nåværende jernbane til Straenkaien og videre ut mot Stavanger konserthus. Holmen - utfylling og bruk av havnebassenget. Vi bygger en by ikke en cruisehavn! Holmen er et av de vakreste, mest attraktive gjenværende tomteområder i innseilingen til Stavanger. Det betyr at området må behandles med ytterste varsomhet. Vi ser at det kan være rom for mindre utfyllinger i havnebassenget, men det er viktig at utfyllingen blir et positivt tilskudd til sentrumsutviklingen og ikke stenger byen inne. 3

4 Den massive utbyggingen som er foreslått i planen er uforenlig med bevaring av byens egenart og identitet. Vi forutsetter at det lages egen reguleringsplan for området og at det utlyses en internasjonal arkitektkonkurranse for eventuell bebyggelse. Dette krever bevisst planlegging og programmering. En utbygging av havneareal på Holmen bør først vurderes etter en grundig konsekvensanalyse og stedsanalyse. Nybygg skal være en berikelse og ikke en forringelse. Grønn by vil også peke på det potensial området har i dag i form av «fornying»/rehabilitering av bygningsmassen og byromsstrategier. Noe infill er det også rom for. Grønn By liker forslaget til ny grøntstruktur fra Holmen til Bekhuskaien. Men forslaget til bystrand virker imidlertid lite forenlig med det lokalklimaet som er i dette området mot nord, og vi stiller oss derfor litt spørrende til dette. Grønn By støtter Holmengruppens forslag om offentlig signalbygg motor i utviklingen På motsatt side av vågen for Holmen ligger det nye konserthuset. Vi mener et nytt offentlig publikumsbygg plassert på Holmen vil være en motor i utviklingen av området. Dette ser vi er en vellykket modell i mange europeiske byer. Det vil gi attraktivitet og skape tiltrekningskraft, stimulere investeringsviljen og kunne tiltrekke seg mange andre private aktører. Før år 2000 var Tjuvholmen i Oslo en glemt ytterkant i havnen. Nå står bydelen ferdig med boliger, kontorbygg og et signalbygg av et museum. Her har Astrup Fearnley Museet vært en motor i utviklingen og tilsvarende mener vi et spennende publikumsbygg vil være en motor for utviklingen av Holmen-området. Vi mener også at cruisetrafikk eller andre store skip ikke lar seg kombinere med Holmen som et attraktivt bo- og arbeidssted. Tilrettelegging for annen maritim trafikk som småskala passasjerbåter og småbåthavn ønskes velkommen. Grønn by mener Holmenområdet og tilstøtende området egner seg godt som pilotprosjekt for urban og bærekraftig sentrumsutvikling. Området ligger vel til rette for å bli en CO2 vennlig bydel hvor også den eksisterende bebyggelse trekkes med. Området bør inngå i Smart City prosjektet. Det søkes samarbeid med Enova for å få støtte pilotprosjekt for eksempel felles nytt energiog kjølingssystem, fornybar energi, fjernvarme, nærvarme, solceller eller overskuddsvarme. All utbygging langs sjølinjen må sikres mot havnivåstigning og sprengflo. Dette kan motvirkes ved anlegg av fordrøyningsbasseng. Grønn by støtter Holmengruppens momenter: Målet er økt aktivitet, da mener vi økt attraktivitet og tiltrekningskraft gjennom spennende arkitektur og riktige plangrep er nøkkelen til å motvirke at dette blir en død ende av byen uten aktualitet for besøkende. Et nytt publikumsrettet signalbygg plassert på Holmen vil være en motor i utviklingen av området. 4

5 Møte med sjøen vil være en viktig identitetsbærer for det fremtidige Holmen-området. Nærhet og kontakt med sjøen være helt avgjørende. Kai for cruisetrafikk vil være i sterk konflikt med målet om å få til et attraktivt møte med sjøen. Ny, spennende og kreativ arkitektur vil skape attraktivitet for området. Det må være rom for dette i planen. Utvikling av det fremtidige området må ivareta eksisterende bebyggelse på Holmen, slik at det dagens område har gode utviklingsmuligheter underveis i prosessen. Sjøfartsbyen havneområdene - Natvig Minde Sølyst - Engøy Sjøen og havnebassenget er i dag underutviklet i forholdt til publikumstilgang. Dersom en skal videreutvikle byen utover eksisterende sjølinje, blir programmeringen av nye tiltak viktig. All sjøområder / kaiområder skal gjøres tilgjengelige for allmennheten. Klipp fra forrige høringsuttalelse: Stavanger har et unikt havnebasseng med øyer, som hver for seg har kvaliteter, som kan bidra til en vesentlig rikere byopplevelse. I dette havnebassenget har Stavangers næringshistorie vokst fram, og vi ser fortsatt mange spor etter sjøfartsbyen, sild- og hermetikkindustri, skipsbygging og oljeindustri. Denne historien og potensialet for å tilføre bysentrum enda flere opplevelser og kvaliteter, vil være avgjørende for at Stavanger skal være attraktiv for innbyggere og turister i fremtiden. I så måte mener vi at byutviklingsstrategien, som kommunedelplanen legger til rette for, også bør omfatte området fra Holmen og Oljemuseet til og med Natvigs Minde, Sølyst og Engøyholmen. Vi mener sentrumsplanen må bearbeides videre på følgende punkt: - Egen plan for økt aktivitet i havnebassenget og sjøområdene. - Sjøen er en viktig både som turist og rekreasjonsområde. Planen kan danne basis for utvikling av nye kommersielle havneaktiviteter. - Grønn by foreslår at det etableres er prøveprosjekt med elektriske båtbusser eller Water taxi som hurtig frakter folk til og fra utfartssteder og sentrumsnære byområder. - Det bør legges til rette for et mangfold av aktiviteter som gjør det attraktivt å gå i land. Dette kan være tilleggsnæring for eksisterende virksomhet eller etablering av nye tilbud. Bærekraftig byutvikling. Det er en klar global trend hvor innbyggere og besøkende ikke bare ser etter et sted å bo, men for levende bykvaliteter der bebyggelse, byrom og landskapselementer er planlagt i et godt samspill. Det er mellomrommene som er byens felles-arena. Det er her mennesker myldrer, møtes og opplever seg som en del av et bysamfunn. Det er disse arealene som i fremtidens by skal sørge for god kontinuitet mellom bebyggelse av ulik art. Det er dette rommet som krever bevisst planlegging, og som må gis ekstra oppmerksomhet med tanke på fremtidens utfordringer. I fremtidens by vil det være vann over alt. Økt nedbør vil utfordre tradisjonelle vann- og avløpsordninger i rør. Vi må planlegge for at byen får et nettverk av blå-grønne strukturer som kan drenere og fordrøye vann. Virkemidler i en formgiving av disse blå-grønne strukturene vil være vegetasjon, permable flater av ulik art, vannoppsamlere og åpne dreneringsløsninger. Dette kan, med kreativ formgiving, også bidra til å skape attraktive områder for fremtidens innbyggere i en stadig tettere by. Dette er områder som kan opparbeides slik at strukturene sikrer mobilitet og transport. Det krever en bevissthet omkring bruken av harde og myke flater som har kapasitet til å ta unna økende nedbørsmengder. 5

6 By-bebyggelsen vil kreve en god balanse mellom bygg og åpne rom, samt balanse mellom harde og mye flater («hard-scape» og «soft-scape»). Fremtidens infrastruktur når det gjelder håndtering av overflatevann må løses ved hjelp av bevisst planlegging av byrom der flomveier blir en del av parkområdene. Grønn by vil be om at det tas et bevisst grep for å sikre nye blå-grønne strukturer som forbindes ut i overordnede grøntdrag som i dag ligger utenfor planområdet. Kommunedelplanen kan gi anbefalinger om blågrønn strategi der det legges til grunn noen prinsipper for gatebruk som sikrer disse og flere formål, og er forsøkt kategorisert ut fra funksjon. Når det gleder viktige bygg, fellesbygg og høyhus, støtter vi Stavanger arkitektforenings uttalelse. Ikke minst er det viktig å unngå vindtunneler. St. Olav kvartalet er et eksempel på at det ikke har latt seg gjøre å skape gode byrom og gode oppholdsarealer. Vi støtter Stavanger Arktitektforenings uttalelse punkt 9. Viktige bygg, fellesbygg og signalbygg : Det er en tendens til at «alle skal ha signalbygg». Når det lanseres ekstreme høyhus bak St. Olav-kvartalet er det signalbygg for å vise at vi «fremdeles er oljehovedstad» osv. De viktigste byggene bør være de mest fremtredende byggene i byens utforming og «skyline». I våre øyne er det fellesskapet sine bygg, de historiefortellende byggene, som Stavanger Domkirke, Konserthuset, Oljemuseet og kulturhuset som skal ha de mest fremtredende rollene i byen. Disse byggene må ivaretas og få sin plass både visuelt og funksjonelt. De må ikke stenges inne av hverken cruiseskipkai eller store kontorbygg. Planen viser liten forståelse for dette. Avsluttende momentliste som bør vurderes: 1. Bestemmelser om mulighet for antall rom i boenheter, funksjonskrav, i stedet for krav om antall kvadratmeter. Dette for å fremme innovasjon og ta høyde for utviklingen innen arkitektur og konstruksjon. (Tek forskriftenes bestemmelser om volum i rom ivaretar uansett krav om kvalitetene, Ref. Dælengata 36 i Oslo) 2. Planen bør inneholde en strategi for å reaktivere ubebodd/ubenyttet areal i sentrumskjernens 2,3,4, etasjer til bla. Studenter, ungdomsboliger, kategoriboliger, med mer. 3. Unntak fra byggeforskriftene og arealkrav kan gjøres for kategoriboliger som ungdomsboliger, studentboliger, seniorboliger og andre boliger der fellesløsninger inngår i tillegg til de individuelle boenhetene. 4. Privat uteareal kan erstattes av tilsvarende tilrettelagt felles uteareal, som f.eks. takterrasser. 5. Tillates inntil 0,5 p-plasser, ikke krav om 0,5 p-plasser. Avvikle frikjøpsordningen for p plasser. 6. Varig vern/frede/opprettholde/utvide bredden/snittet på transportåren forbi Johannes læringssenter/haugesundsgaten, via Fiskepiren, Klubbgaten, Kongsgaten til bystasjonen for fremtidig utvidelse av kollektivnettet. Lage en plan for å sikre at høyverdig kollektivsystem, for eksempel bussway, kan fritt passere i østre bydel. Eksempel på trase: Paradis, Strømsbrua, Østre Ring, Egersundgata, Haugesundsgata, Bekhuskaien, Verksgata, Klubbgata, Kongsgata. Ivareta fremtidig utvidelse av bussway, bybane eller lignende til Østre Bydel og Hundvåg. Dagens forslag om Ryfylkegaten vil ikke gjøre det mulig med bussway eller bybane pga svingradius i krysset Ryfylkegaten/Hesbygaten. 6

7 7. Må sørge for tilgang FRA sjø, ikke bare tilgang TIL sjø, krav om landingsplasser for mindre båter. Ikke bare gjestehavner men også enkle landingsplasser for båt, bryggelinjer på mellom meters lengde. Bryggekanter terrasseres utenfor eventuelle flomvernstiltak til 1,0-1,5 meter over normal vannstand. I innerste del av Vågen tillates ikke båter over 15 meter. Det skal legges til rette for kortidsfortøyning av mindre private båter i indre del av Vågen. Ref Sandnes Sparebank i indre Vågen i Sandnes. 8. Cruiseskip henvises til Strandkaien, Utenriksterminalen, Konserthuset og tillates kun vest i Vågen og nord av Vågen. 9. Snuhavn for Hurtigruta må ivareta de logistikkmessige konsekvensene av forsyninger til skip og avfall fra skip. Fiskepirområdet kan være utfordrende pga arealets størrelse og beskaffenhet. 10. Minimums TU langs Ladegårdsveien/kollektivaksen/Paradis, høy utnyttelse, min 5 etg. ref «Bybåndsanalysen» utgitt av Stavanger Kommune rev jfr. Mulighetsstudien gjennomført av Rogaland Fylkeskommune i Byrom med helt eller delvis overbygg.dersom barnehager legges inntil et friområde skal kravet til uteareal reduseres 12. Sykkelnett fra Stavanger Øst/Bybrua/Opheimsgaten til sykkelstamveien. Bro over Lagård Gravlund. 13. Utvid planområdet til å gjelde større deler av havnebassenget. 14. Planforslaget må oppsummere avvik fra gjeldende kommuneplan på en systematisk måte og oversiktlig måte med henvisninger. 15. Holmen: Bolig, kontor og publikumsfunksjoner. Høyverdig estetikk mot sjø. Ingen cruiseskip. Ivareta promenaden uten sikkerhetsgjerder. Publikumsfunksjoner i alle første etasjer, vektlegge helårlig panorama utsikt året rundt. 16. Jernbanelokket sørges for «sømløs» overgang fra sentrum til Paradis/Ladegårdsveien via for eksempel et konsept som for eksempel Dakpark i Rotterdam Markedshall / boliger kan være en god utnyttelse av jernbaneområdet dersom teater blir anlagt ved havneområdet. Se: Markthal i Rotterdam Vennlig hilsen Elisabeth Sjo Jespersen Daglig leder Grønn By Mobiltelefon: Postadresse: Postboks 8108, 4068 Stavanger Besøksadresse: Prof. Olav Hanssensv 7A, gronnby@online.no 7