Tilstandsrapport Innhold

Transkript

1

2 Innhold Sammendrag Introduksjon Leseveiledning Målsettinger Gjennomføring Program for bedre gjennomføring i videregående opplæring (PBG) Elevenes forutsetninger fra grunnskolen Hovedindikatoren for gjennomføring Andre gjennomføringsindikatorer - Overganger og skoleårssluttere Fagopplæring formidling og gjennomføring Oppfølgingstjenesten Vurdering Resultater Læringsresultater videregående opplæring Resultater fag- og svenneprøver Vurdering Læringsmiljø Hovedindikatorer Elevundersøkelsen Vurdering Hovedindikatorer Personalundersøkelsen Vurdering Hovedindikatorer Lærlingundersøkelsen Vurdering Minoritetsspråklige elever og lærlinger Innledning - Innvandrerbefolkningen i Aust-Agder Asylsøkere og bosetting i Aust-Agder Elever og lærlinger med innvandrerbakgrunn Rettigheter, tilbud og aktiviteter Vurderinger Videregående opplæring for voksne Læringsmiljø Læringsresultater

3 6.3 Gjennomføring Vurdering Skolesider Figurenes oppbygging Indikatorer Arendal videregående skole Dahlske videregående skole Møglestu videregående skole Risør videregående skole Sam Eyde videregående skole Setesdal vidaregåande skule Tvedestrand og Åmli videregående skole Konklusjon VEDLEGG 2

4 Sammendrag 1. Gjennomføring I Program for bedre gjennomføring (PBG) er hovedsatsingene kommunesamarbeid, tettere oppfølging av frafallsutsatt ungdom og yrkesretting av fellesfag (FYR). Som del av arbeidet med tettere oppfølging deltar fylkeskommunen i et nasjonalt treårig prosjekt for identifisering, kartlegging og oppfølging av frafallsutsatte elever (IKO). Fylkeskommunen har som mål at 75 pst av elevene/lærlingene fullfører og består innen fem år. For 2009-kullet har Aust-Agder en gjennomføringsprosent på 71,7 pst. Dette er et bedre resultat enn landet (70,8 pst). Fremgangen handler særlig om de yrkesfaglige utdanningsprogrammene. De siste tallene (2014) for overgangen fra Vg2 til Vg3/lære viser fremgang, særlig for yrkesfagene. Selv om det både i Aust-Agder og nasjonalt er behov for langt flere læreplasser, resulterte formidlingen for skoleåret i en høy formidlingsprosent. Andelen skoleårssluttere har gått noe opp sist skoleår, økningen er tydeligst på Vg3. Tallene fra OT viser stabil andel OT-ungdom. Det er behov for flere virkemidler for å få OTungdom ut i tiltak/arbeidspraksis. Andelen som er syk/i institusjon stiger fortsatt. 2. Læringsresultater For standpunktkarakterene i fellesfag og programfag samt eksamenskarakterene i programfag, så er skåren i fylket på eller over landssnittet i flere enn halvparten av fagene. For eksamensresultatene i fellesfag er klart færre enn halvparten av fagene i fylket på landssnittet eller over. Tatt i betraktning grunnskoleresultatene vurderes resultatene som tilfredsstillende, selv om ambisjonene strekker seg lengre. Sammenlignet med nasjonale tall avtegner det seg ikke tydelige mønstre for fylkets resultater i fellesfag på tvers av eksamen og standpunkt. I de tilfellene hvor det finnes kjønnsforskjeller i karakteroppnåelsen, går denne forskjellen oftere i favør av jentene enn guttene både innenfor programfag og fellesfag. Fylket har en noe lavere andel som består fag- eller svenneprøve enn landet. Det er flere jenter enn gutter som ikke består fag-/svenneprøven. 3. Læringsmiljø Aust-Agder fylkeskommune har hatt en klar forbedring på mange indikatorer i Elevundersøkelsen siden 2013/14, og skårer jevnt over godt inneværende skoleår. Indikatorene på mobbing og krenkelser i Elevundersøkelsen viser sammenlignbare tall med landet. Forekomsten av mobbing og krenkelser i fylket er trolig noe høyere innenfor yrkesfaglige utdanningsprogram enn studieforberedende utdanningsprogram. Elevenes motivasjon, slik den måles i Elevundersøkelsen, fremstår som en vedvarende utfordring både i Aust-Agder og i landet som helhet. Motivasjonen ser dessuten ut til å synke etter hvert som elevene beveger seg oppover på trinnene. Fylkesskåren på mestring i Elevundersøkelsen er relativt god og ligger på nivå med landet. Resultatene fra Personalundersøkelsen viser stabile resultater. Sett i forhold til i fjor, viser indikatoren profesjonsutvikling tydeligst fremgang. Resultatene i Lærlingundersøkelsen i Aust-Agder er i overveiende grad gode. Skåren er positiv på de relevante indikatorene trivsel/inkludering, mestring og læringsmotivasjon. Samleskåren på mobbing blant fylkets lærlinger er positiv. Noe flere lærlinger rapporterer om mobbing blant andre på arbeidsplassen enn egenopplevd mobbing. 3

5 1 Introduksjon Et overordnet mål med den årlige tilstandsrapporteringen er å skape økt oppmerksomhet om kvaliteten på opplæringsvirksomheten. Rapporten skal bidra til å gi skoleeier et kunnskapsbasert grunnlag for videre prioriteringer, strategier og tiltak. Kravet om tilstandsrapportering er pålagt i i opplæringsloven. Tilstandsrapporten skal omfatte læringsmiljø, gjennomføring og læringsresultater. Videre skal den drøftes av skoleeier. Videregående opplæring er et sammensatt felt. Dette reflekteres i omfanget av tilstandsrapporten for 2015 for opplæringsvirksomheten i Aust-Agder fylkeskommune. Som i tidligere tilstandsrapporter vies gjennomføring i videregående opplæring stor plass. Både når det gjelder opplæring i skole og bedrift, og ikke minst ved å se det 13-årige løpet i grunnopplæringen i sammenheng. Rapporten viser i overveiende grad gode resultater på hovedområdene for den videregående opplæringen i fylket, og høy aktivitet når det gjelder å utvikle tilbudene. Dette er et resultat av god innsats både i skole og i bedrift, med felles sak om best mulig utbytte av opplæringen for den enkelte. 1.1 Leseveiledning Tilstandsrapporten er primært delt inn etter de tre obligatoriske områdene nevnt i lovbestemmelsen, henholdsvis gjennomføring (kap. 2), læringsresultater (kap. 3) og læringsmiljø (kap. 4). Temaet gjennomføring gis mest rom. Dette kapitlet omfatter både status for Program for bedre gjennomføring (PBG), en rekke tall for gjennomføring i skole og fagopplæring, indikatorer for Oppfølgingstjenesten (OT) med mer. Et eget kapittel knyttet til elever med innvandrerbakgrunn følger i kapittel 5, før videregående opplæring for voksne fremstilles i kapittel 6. I kapittel 7 følger de skolevise presentasjonene. I tillegg til grafiske fremstillinger av data og indikatorer for hver skole, er det også laget korte skolevise kommentarer. Siden tilstandsrapporten legges frem samtidig med årsrapporten, er det forsøkt å unngå at samme type data og indikatorer fremstilles begge steder. Fordelingen av stoff følger dermed i hovedsak tidligere praksis: For temaene læringsmiljø og læringsresultater presenteres data kun i tilstandsrapporten. For temaet gjennomføring, herunder gjennomføring i fagopplæringen, er det av hensyn til helheten i tilstandsrapporten gjort valg som innebærer noe overlapping. Det samme kan gjelde for beskrivelse av enkelte tiltak. For fremstilling av antall elever, ressurser og spesialundervisning med mer, samt forsvarlig system etter i opplæringsloven, vises det til årsrapporten. 4

6 Indikatorene som presenteres i tilstandsrapporten er hentet fra en rekke ulike kilder, og hver figur har kildehenvisning. Fylkeskommunen avgjør selv om tilstandsrapporten primært skal knyttes til kalenderår eller skoleår. Siden data på utdanningsfeltet fremkommer på ulike tidspunkt, er det vanskelig å velge enten det ene eller det andre. Tilstandsrapporten for 2015 knyttes dermed både til kalenderåret 2015 og skoleårene og I tillegg trekkes det opp flere tidslinjer, der en kan se utviklingen på indikatorer over tid. Det nevnes også at det for noen indikatorer har vært nødvendig å gjøre utklipp fra andre skriftlige fremstillinger, uten mulighet for bearbeiding herfra. Temaene læringsresultater og læringsmiljø presenteres ved bruk av resultater hentet fra analyseportalen PULS. I enkelte tabeller som er hentet fra PULS benyttes fargekoding. Farger brukes for å forenkle og tydeliggjøre resultatene. På bakgrunn av et sett med kriterier brukes fargen rød for å illustrere en lav verdi på en variabel. Tilsvarende brukes fargen grønn på en variabel med høy verdi. Når resultatet (fargen) er gul+, er verdien nærmere grønn enn rød, og når resultatet er gul-, er verdien nærmere rød enn grønn. 1.2 Målsettinger Et av Utdanningsdirektoratets premisser for tilstandsrapporteringen er at indikatorer og annet erfaringsmateriale vurderes opp mot fastsatte mål, ambisjoner og tidligere resultater. Nedenfor gjengis kort overordnete mål fra Regionplan Agder 2020 og målformuleringer for Aust-Agder fylkeskommune Regionplan Agder 2020 Agderfylkene har utfordringer knyttet til levekår og lavt utdanningsnivå i befolkningen. I Regionplan Agder 2020 tas det derfor sikte på et regionalt kunnskapsløft, der kvalitet skal være den gjennomgående tråden i hele utdanningsløpet. Regionplanen og tilhørende strategisk notat for utdanning inneholder overordnete målsettinger for hvert av de tre områdene gjennomføring, læringsmiljø og læringsutbytte. Disse knytter også an til nasjonale mål- og føringer. Gjennomføring Alle elever og lærlinger som er i stand til det, skal gjennomføre videregående opplæring med kompetansebevis som anerkjennes for videre studier eller arbeidsliv. Innen 2020 skal frafallet i videregående opplæring være vesentlig redusert. I strategisk notat anbefales det å satse på tidlig innsats og tettere oppfølging av den enkelte elev i hele opplæringsløpet. Det er også vektlagt å styrke overgangene gjennom hele det 18-årige løpet, barnehagene inkludert. Læringsutbytte Alle elever og lærlinger som går ut av grunnopplæringen, skal ha holdninger, kunnskaper og ferdigheter som gjør dem i stand til å mestre livet, videre utdanning og arbeidsliv. Målet er at grunnskolepoengene skal være over landsgjennomsnittet i Læringsmiljø Alle elever og lærlinger skal inkluderes, trives, oppleve mestring og få faglige utfordringer. Det er et mål at elevene opplever en skolehverdag med kompetente lærere som fremmer motivasjon, mestring og faglig utvikling. Gjennom Agder-fylkenes regionale planstrategier ble det bestemt at det skulle utarbeides en regional plan for likestilling, inkludering og mangfold (LIM-planen). Det ble videre bestemt at diskrimineringsgrunnlagene kjønn og etnisitet skulle prioriteres i planen i første omgang. For kjønn 5

7 følges dette opp i hvert kapittel i denne tilstandsrapporten, mens elever og lærlinger med minoritetsspråklig bakgrunn har fått et eget kapittel Fylkeskommunale overordnete mål for utdanning Aust-Agder fylkeskommunes overordnete målsettinger for utdanningssektoren er vedtatt av fylkestinget og i økonomiplanen for Visjonen er Læring for alle utvikling for den enkelte, mens hovedmålene er som følger: Aust-Agder fylkeskommune skal gi en likeverdig og inkluderende opplæring tilpasset den enkelte. Aust-Agder fylkeskommune skal aktivt arbeide med kompetanseutvikling innen videregående opplæring. Aust-Agder fylkeskommune skal legge forholdene til rette for økt medvirkning for elever, lærlinger, lærekandidater og foresatte. Aust-Agder fylkeskommune skal ha et nært samarbeid med lokalt næringsliv, kommuner og andre organisasjoner/aktører. Aust-Agder fylkeskommune skal gjennom effektiv ressursutnyttelse gi tilbud om videregående opplæring til riktig kvalitet i tråd med nasjonale føringer. Tilknyttet disse hovedmålene er det også utarbeidet fire strategier; den lærende organisasjon, den inkluderende organisasjon, den digitale organisasjon og den samarbeidende organisasjon. Fra og med økonomiplanperioden har fylkesrådmannen utarbeidet skoleeierbaserte kvalitets- og resultatmål innenfor områdene inntak, læringsmiljø, gjennomføring, læringsutbytte, ledelse og kompetanse, videregående opplæring for voksne samt oppfølgingstjenesten. Målene gjelder for økonomiplanperioden, det vil si frem til Tilstandsrapporten har som hovedfokus å rapportere på forrige skoleår, og har således i utgangspunktet et tilbakeskuende perspektiv. Siden de nye målsettingene beskrevet ovenfor gjelder fra 2016, blir ikke denne tilstandsrapporten struktureres etter det nye måloppsettet. Likevel vil det være aktuelt å belyse et nullpunkt på utvalgte målsettinger før iverksettingen av de nye målene fra Et slikt nullpunkt gir en pekepinn på endring på tvers av år etter hvert som tiltak/aktiviteter initieres. Målsettingene innenfor hvert av de syv områdene er gjengitt skjematisk i rapportens vedlegg. 6

8 2 Gjennomføring Gjennomføring i videregående opplæring handler om at eleven eller lærlingen oppnår vitnemål, fagbrev eller svennebrev. I økonomiplanen for har Aust-Agder fylkeskommune satt som mål at 75 prosent av et kull fullfører og består opplæringen innen fem år. Styrket gjennomføring handler om aktiviteter både i skole, i bedrift og i Oppfølgingstjenesten (OT). I tillegg kommer samarbeid med kommunene som hvert år avgir elever til videregående opplæring. For å styrke sammenhengene og kvaliteten i opplæringsløpet, har Fylkestinget vedtatt at det skal lages en helhetlig plan for gjennomføring og kvalitet. Denne planen vil konkretisere strategier og tiltak knyttet til utfordringene på dette området. Planen skal foreligge i løpet av Program for bedre gjennomføring i videregående opplæring (PBG) Det er et uttalt politisk mål i Norge at flest mulig skal fullføre videregående opplæring, og utdanning betraktes som stadig viktigere for å sikre arbeidsplasser i en kunnskapsbasert økonomi. Et viktig grep fra Kunnskapsdepartementets side har derfor vært å etablere et varig samarbeid mellom stat, fylkeskommuner og kommuner for å øke gjennomføringen. Målet for det nasjonale programmet er å øke gjennomføringen i videregående opplæring gjennom å utvikle, formidle og implementere effektive tiltak som forebygger frafall og tilbakefører ungdom som har falt ut av skolen. Fra oppstarten av Ny GIV i januar 2011 og fram til i dag, har Aust-Agder fylkeskommune utviklet samarbeidet med fylkets 15 kommuner. I det følgende vil det redegjøres for dette mer i detalj. Samarbeidet rettet mot nasjonale myndigheter driftes i stor grad av Kunnskapsdepartementet gjennom ulike nettverkssamlinger. Program for bedre gjennomføring i videregående i opplæring i Aust-Agder fylkeskommune favner mange ulike aktiviteter og tiltak både på individ- og systemnivå. Figuren under viser hovedelementene i dette. 7

9 2.1.1 Samarbeid om det 13-årige løpet Samarbeid kommune fylkeskommune på rektor og faglærernivå Vinteren 2015 ble det fra fylkeskommunens side iverksatt et formelt samarbeid mellom grunnskoler med ungdomstrinn og videregående skoler i Aust-Agder. Av praktiske årsaker ble fylket delt inn i fem regioner slik at kommuner som naturlig avga elever til en eller to videregående skoler i geografisk nærhet, ble koblet sammen med mottakende videregående skole(r). Region Videregående skoler Grunnskoler med ungdomstrinn 1 Risør videregående skole Tvedestrand og Åmli videregående skole Risør ungdomsskole Vegårshei skule Abel skole Lyngmyr skole Åmli skule 2 Arendal videregående skole Sam Eyde videregående skole Asdal skole Birkenlund skole Hisøy skole Moltemyr skole Nedenes skole 3 Dahlske videregående skole Fevik skole Fjære skole 4 Møglestu videregående skole Lillesand ungdomsskole Høvåg skole 5 Setesdal vidaregåande skule Iveland skole Evje ungdomsskule Bygland skule Roligheden skole Stinta skole Stuenes skole Froland skole Grimstad ungdomsskole Holviga skole Engesland skole Valstrand skole Valle skule Bykle barne- og ungdomsskule For vårhalvåret 2015 ble det rettet fokus mot hospitering for at faglærere innen aktuelle fellesfag kunne hospitere i et annet skoleslag. Fra og med høsten 2015 ble dette utvidet slik at det regionvise samarbeidet mellom grunnskoler med ungdomstrinn og videregående skoler også skulle omfatte nettverksbygging og samarbeid og rene fagsamlinger. Innenfor de ulike regionene er det både lagt opp til et rektor-rektor samarbeid og et samarbeid mellom fellesfaglærere på ungdomstrinn og i Vg1. Aust-Agder fylkeskommune ønsket i utgangspunktet fokus på de gjennomgående fellesfagene matematikk og naturfag, ettersom dette er de to fagene elevene på yrkesfaglige utdanningsprogram hyppigst har IV eller stryk på. I flere regioner er det også samarbeid innen norsk og engelsk. I oppdragsbrevet fra Aust-Agder fylkeskommune ble det særlig bedt om at samarbeidet skulle rette seg inn mot de gjennomgående læreplanene i fellesfagene og deres kompetansemål, pedagogisk metode og fagdidaktikk, klasseledelse og vurderingspraksis. Våre videregående skoler melder tilbake til skoleeier at samarbeidet i de fem regionene er nyttig både pedagogisk og faglig, og ikke minst i forhold til å avstemme hverandres vurderingspraksis slik at elevene opplever en så sømløs overgang som mulig fra 10. trinn til Vg1. Flere rektorer og faglærere peker også på nytteverdien av å bli bedre kjent med kolleger i et annet skoleslag for å sikre et bedre samarbeid om det 13-årige løpet. Fylkeskommunal prosjektleder i PBG konkluderer med at samarbeidet mellom grunnskoler med ungdomstrinn og videregående skoler har kommet godt i gang, og vil på sikt kunne gi et verdifullt bidrag for økt gjennomføring i videregående opplæring. 8

10 Kommunebesøk Samarbeidet mellom Aust-Agder fylkeskommune og de femten kommunene i fylket kommer også til uttrykk gjennom de årlige kommunebesøkene. Vinteren og våren 2015 ble den andre kommunerunden gjennomført, og vinteren 2016 den tredje. Formålet med møtene er å gi tilbakemeldinger til kommunene om status på egne elevers forutsetninger og gjennomføringsevne i videregående opplæring, i tillegg til å diskutere aktuelle spørsmål knyttet til samarbeidet. Informasjonen som kommunene mottar kan i neste omgang brukes til å korrigere eller forsterke kommunenes satsinger innenfor grunnopplæringen. Både skolefaglige spørsmål og spørsmål knyttet til levekår er gjenstand for diskusjon på disse møtene. Fra kommunene inviteres ordfører, rådmann, kommunalsjef/skolefaglig ansvarlig og rektor(er) i grunnskole(r) med ungdomstrinn. Erfaringen fra de tre besøksrundene er at deltakelsen og interessen øker, og at engasjementet er stort. I forkant produseres det et omfattende datamateriale som siden presenteres og diskuteres i kommunemøtene. Informasjonen som lages og tilbakeføres til kommunene er knyttet til elevenes forutsetninger, valg av videregående skole og utdanningsprogram, gjennomføring, læringsresultater og tall fra oppfølgingstjenesten. I tillegg får kommunene tall fra fagopplæringen knyttet til antall løpende lærekontrakter i kommuneorganisasjonen, løpende lærekontrakter for elever bosatt i kommunen og resultater fra fag- og svenneprøver for disse ungdommene Tiltaket er ressurskrevende for Aust-Agder fylkeskommune, og omfanget av materialet som produseres vil bli vurdert nærmere. Både fylkeskommunen og kommunene opplever imidlertid møtene som svært positive, og at de understøtter det felles ansvaret inn mot grunnopplæringen. I kommende samarbeidsavtaler mellom Aust-Agder fylkeskommune og kommunene vil kommunerunden og øvrige samarbeidstiltak inngå Tettere oppfølging av frafallsutsatte elever i videregående opplæring Aust-Agder fylkeskommune har gjennom høsten 2015 innhentet oversikt over alle tiltak og aktiviteter som de videregående skolene har og fortsatt arbeider med knyttet til tidlig innsats og tettere oppfølging av frafallsutsatte elever. Gjennom dette arbeidet ser fylkeskommunen at skolene har et mangfold av tiltak og aktiviteter som retter seg inn mot denne målgruppen. Utfordringen for både skolene og fylkeskommunen som skoleeier, er at aktiviteter og tiltak ikke er satt i system og bærer mer preg av ad hoc-tiltak som ikke er tilstrekkelig forankret verken i skoleledelsen eller hos skoleeier. Aust-Agder fylkeskommune har engasjert en egen prosjektmedarbeider som har som hovedansvar å systematisere alle aktiviteter og tiltak, slik at skolenes arbeid med tidlig innsats og tettere oppfølging av elevgruppen struktureres og forankres i skoleledelsen og hos skoleeier. Dette arbeidet skal ferdigstilles våren 2016, og det vil munne ut i standardiserte prosedyrer og maler slik at aktiviteter og tiltak systematisk iverksettes avhengig av elevenes identifiserte og kartlagte behov. Nye prosedyrer og maler vil også følges av lenker til gjeldende regelverk innenfor de ulike delene av oppfølgingsarbeidet. Aust-Agder fylkeskommune vil ha særlig oppmerksomhet på implementeringskvalitet, slik at involverte aktører i skolene får tilstrekkelig opplæring, veiledning og oppfølging. Med bakgrunn i Rammeverk for PBG (se Tilstandsrapport 2014), og prosesser knyttet til nettverkssamarbeidet under PBG, har Kunnskapsdepartementet definert to spor for videre aktiviteter innen PBG - henholdsvis spor 1 og spor 2; 9 - Spor 1: Arena for erfaringsutveksling - Spor 2: Utprøving og effektevaluering

11 Spor 1 er i praksis en videreføring og utvikling av de aktiviteter og tiltak som Aust-Agder fylkeskommune hittil har utført under Ny GIV og PBG. Sentralt står tiltak knyttet til tidlig innsats og tett oppfølging av frafallsutsatte elever, jf. ovenfor. Spor 2 er knyttet til et 3-årig forskningsprosjekt for evaluering av en systematisk modell for frafallsforbygging («Modell for systematisk frafallsforebygging i skole»). Prosjektet bygger på prinsippene i Akershus fylkeskommunes IKO-modell. Modellen handler om systemer for identifisering, kartlegging og oppfølging av frafallsutsatte elever. Fire samarbeidende fylkeskommuner (Nord-Trøndelag, Oppland, Hedmark og Aust-Agder) vil få forskningsbistand fra Høgskolen i Oslo og Akershus (Sosialforsk, NOVA og AFI) for å utvikle et presist kunnskapsgrunnlag for å vurdere hvordan systematikken i IKO-modellen påvirker gjennomføringsgraden i videregående opplæring. Akershus fylkeskommune vil ha en mentorrolle i prosjektet. Forsøket omfatter elevkullene som starter opp i Vg1 høsten 2016 og høsten 2017, med forberedelse til utprøvingen allerede våren Alle de videregående skolene i de fire fylkene vil delta enten som utprøvingsskoler (~50 pst) eller som skoler i kontrollgruppen (~50 pst). Utprøvingen avsluttes 15. februar I realiteten betyr dette at tre til fire videregående skoler i Aust-Agder velges ut i hver av de to gruppene, enten som tiltaks- eller kontrollskoler. Hvilke skoler som velges ut i hvilke grupper skjer ved et tilfeldig uttrekk. Det er knyttet store forventninger til resultatene fra dette forskningsprosjektet, og prosjektet vil få stor nasjonal interesse. Forskningsprosjektet er rangert som det beste av totalt fire godkjente nasjonale prosjekter, og Kunnskapsdepartementet mener at det vil kunne ha relevans for fremtidig politikkutforming. Kunnskapsdepartementet skriver i sin vurdering av prosjektet at «Prosjektet vil kunne vise potensialet ved aktivt skoleeierskap og samarbeid mellom fylker for å bedre gjennomføringen. Det er grunn til å tro at det vil være interesse også i andre fylker for å gjennomføre dette dersom det lykkes [ ] Det er imidlertid mulig å tenke seg at man kan se på rettigheter for elever knyttet til at man skal bli fanget opp tidlig og fulgt opp på en god måte, herunder at man stiller sterkere krav til systematikken rundt dette.» Nye prosedyrer og maler for tidlig innsats og tettere oppfølging av elever vil iverksettes på de videregående skolene som ikke velges ut som tiltaksskoler i det nylig godkjente IKOforskningsprosjektet i regi av HiOA FYR FYR (fellesfag, yrkesretting, relevans) har fra 2011 vært en del av Kunnskapsdepartementets satsing Ny GIV. FYR videreføres og videreutvikles i under Utdanningsdirektoratets ledelse og er et tiltak i Kunnskapsdepartementets Program for bedre gjennomføring i videregående opplæring (PBG). Utdanningsdirektoratet har utarbeidet et nasjonalt rammeverk for FYR, og med bakgrunn i dette vil Aust-Agder fylkeskommune lage en egen lokal strategi for det videre arbeidet med FYR lokalt, både i prosjektperioden og i tiden etter denne. Strategien vil legges fram for politisk behandling i løpet av våren Elevundersøkelsen (EU) har egne tilleggsspørsmål knyttet til yrkesretting og relevansbegrepet, og denne er per dato skoleleders beste verktøy for å vurdere skolens arbeid med å skape relevans i fellesfagene. Det er flere elever som svarer at de er helt enig i at «Undervisningen i fellesfagene (norsk, engelsk, matematikk osv.) er tilpasset utdanningsprogrammet mitt» i EU for 2015 enn for Det er også flere elever som svarer at de er helt enige i at «Fellesfagene bruker ofte eksempler fra yrkesfagene» i elevundersøkelsen for 2015 enn året før. Selv om FYR-satsingen er et langsiktig tiltak, er dette oppløftende resultater. 10

12 2.2 Elevenes forutsetninger fra grunnskolen Sammenhengene mellom levekår og utdanning blir stadig mer vektlagt. Dette viser seg blant annet i folkehelseprofilene for fylker og kommuner som Folkehelseinstituttet publiserer årlig. Kartlegginger av levekår i Aust-Agder viser at fylket skårer svakt på sentrale levekårsindikatorer. Eksempelvis har fylket utfordringer knyttet til forhold slik som ungdomsledighet, unge uføre og psykiske symptomer/lidelser. Det er klare sammenhenger mellom foresattes utdanningsnivå og barnas læringsutbytte i grunnskolen. Videre er det slik at elevenes læringsutbytte fra grunnskolen påvirker prestasjonene i videregående opplæring, ikke minst elevenes gjennomføringsmuligheter. Dette stiller spørsmål ved skolens evne til å motvirke sosial reproduksjon av ulikhet. Figur 1 Utdanningsnivå i befolkningen I figuren vises befolkningens utdanningsnivå sett i relasjon til landet. Det fremgår at Aust-Agder har en noe høyere andel med grunnskolenivå. Mer tydelig er forskjellene knyttet til videregående opplæring og høyere utdanning. Aust-Agder har en høyere andel enn landet med utdanning på videregående nivå, og motsatt for høyere nivå, klarest for de lange universitets- og høyskoleutdanningene. Nærmere analyser av kjønnsforskjeller viser for øvrig samme mønster i Aust-Agder som for landet. Mens menn har en klart høyere andel med videregående opplæring enn kvinner, er andelen med kort høyere utdanning klart høyere blant kvinnene enn mennene. For lang høyere utdanning er forholdet motsatt. Hovedbildet er dessuten at kjønnsforskjellene er større i Aust-Agder enn i landet. I Regionplan Agder 2020 er målet å nå det nasjonale nivået på grunnskolepoeng i løpet av planperioden. I Økonomiplan for Aust-Agder fylkeskommune handler ett av målene om at fylkeskommunen, gjennom et systematisk samarbeid med kommunene, skal bidra til at grunnskolepoengene blir på nivå med eller bedre enn landets. 11

13 Figur 2 Grunnskolepoeng fylkesnivå I diagrammet over fremkommer grunnskolepoengene for landets fylker fra våren Aust-Agder oppnådde et resultat på 40,6 grunnskolepoeng, så vidt lavere enn landet med 40,8. Dette indikerer at målet om grunnskolepoeng på nivå med landet er innen rekkevidde. Figur 3 Grunnskolepoeng over tid Dersom en ser på fylkets grunnskolepoeng over tid, viser tallene en positiv utvikling. Riktignok hadde Aust-Agder grunnskolepoeng tett opp mot landsgjennomsnittet også tilbake i skoleåret Utviklingen de siste fire skoleårene viser uansett en gradvis forbedring. Figur 4 Grunnskolepoeng fordelt på kjønn For grunnskolepoeng fordelt på kjønn, er hovedbildet at både jentene og guttene i Aust-Agder skårer lavere enn landet. Unntaket er det siste kullet ut av grunnskolen ( ). Her har jentene i Aust-Agder et resultat noe høyere en landet. Som tidligere viser ellers tall for grunnskolepoeng for de enkelte kommunene en betydelig variasjon innad i fylket. Valle kommune hadde det høyeste tallet med 45,6 poeng, mens Froland kommune plasserer seg i den andre enden av skalaen med 37,8 poeng. I de årlige møtene mellom fylkeskommunen og kommunene diskuteres grunnskolepoeng mer inngående, både med henblikk på andelen med lave grunnskolepoeng og kjønnsforskjeller. 12

14 Bakgrunnen for dette er betydningen kompetansen fra grunnskolen har for gjennomføring i videregående opplæring. I tillegg rettes også søkelyset mot sammenhenger mellom levekår og utdanning. Gjennom den pågående Ungdata-undersøkelsen, som gjennomføres både i grunnskolen og i videregående skole, vil en få data for et bredt spekter av levekårs- og helsedata for ungdommen i Aust-Agder. Dette er kunnskap som vil bli trukket inn i samarbeidet med kommunene. 2.3 Hovedindikatoren for gjennomføring Andelen av et kull som fullfører og består opplæringsløpet innen fem år er den viktigste indikatoren for å måle og vurdere gjennomføringen i videregående opplæring. Med utgangspunkt i antallet elever som startet første gang på Vg1 om høsten et gitt år, gjøres status opp fem år senere 1. I satsingen Ny GIV ble det satt et nasjonalt mål om å øke andelen som fullførte og besto til 75 prosent for 2010-kullet 2. I Økonomiplan har Aust-Agder fylkeskommune satt som mål for planperioden at 75 prosent av et kull fullfører og består opplæringen innen fem år. Den siste kullmålingen som det finnes offisielle tall på er for 2009-kullet, dvs kullet født i 1993 og som startet på Vg1 høsten For hovedindikatoren slår en som regel sammen andelen som består på normert tid med andelen som bruker mer enn normert tid. Mens frafallet i hovedregelen regnes som summen av andelen for de som slutter underveis og andelen som fullfører uten å bestå Utvikling og hovedbilder Arbeidet med indikatorer på gjennomføringsområdet skjøt fart gjennom Ny GIV-satsingen. Nullpunktet for målingene ble 2004-kullet. Fra dette nullpunktet har Aust-Agder opplevd en gradvis styrking av andelen som fullfører og består innen fem år, jf. figuren nedenfor. For første gang på flere år har Aust-Agder et bedre tall på andelen som fullfører og består innen fem år enn landet. Dette er et svært positivt resultat, særlig tatt i betraktning at Aust-Agders 2009-kull hadde lavere grunnskolepoeng enn landets, henholdsvis 38,7 mot landets 39,5. For øvrig ville en måloppnåelse på 75 pst bety at 50 flere elever måtte ha fullført og bestått innen fem år. 1 Det er en trofast utfordring at ulike kilder for statistikken måler gjennomføringsindikatoren ulikt. SSB beregner gjennomføringstallene ut fra elevenes bostedsfylke, mens grunnlaget for Utdanningsdirektoratets telling i Skoleporten er skolefylke. I det siste Gjennomføringsbarometeret (2015) brukes tall fra begge disse kildene. Det samme gjelder for denne tilstandsrapporten. 2 Målformuleringene knyttet til Ny GIV gjelder for offentlige og private videregående skoler samlet. Dette gjenspeiles i fremstillingen av dataene i Gjennomføringsbarometeret og i denne tilstandsrapporten. 3 Elever med alternativ opplæring kan ikke oppnå status fullført og bestått, selv om disse elevene gjennomfører sine individuelle opplæringsplaner. Dette er en klar svakhet ved statistikken. Merk også at andelen som fullfører og består ti år etter oppstarten på Vg1 ligger om lag ti prosentpoeng høyere enn andelen som fullfører og består etter fem år. 13

15 Figur 5 Utvikling i gjennomføringsandel Figur 6 Fylkesoversikt gjennomføring I figur 6 vises samme indikator for 2009-kullet for alle fylkene i landet. Som for forrige kull plasserer Aust-Agder seg også for 2009-kullet i den øvre halvdelen blant fylkene, på terskelen til den øvre tredelen. Dette er positivt, og Aust-Agder har fortsatt den største forbedringen siden nullpunktet for Ny GIV-målingene 4. Som nevnt tidligere i fremstillingen legger fylkeskommunen stor vekt på dialog og samarbeid med kommunene om temaet gjennomføring i videregående opplæring. Som del av dette bestiller fylkeskommunen kommunefordelte tall for indikatoren fullført og bestått innen fem år. Nedenfor gis en oversikt over andelene for 2009-kullet. 4 Nullpunktet ble definert som gjennomføringsandelen for 2004-kullet. Med 64 pst som fullførte og besto innen fem år hadde Aust-Agder et svakt resultat for dette kullet. 14

16 Figur 7 Kommunefordelte tall for hovedindikatoren på gjennomføring Diagrammet over viser at det er et stort spenn mellom kommunene i andelen som fullfører og består videregående opplæring innen fem år. Elevene fra de to største kommunene Arendal og Grimstad hadde andeler over fylkesgjennomsnittet, tydeligst Grimstad med nesten 78 pst. Som i fjor hadde Vegårshei den aller høyeste andelen, mens tre kommuner hadde en lavere andel enn 60 pst. Små elevtall i flere av kommunene betyr at utfallet for hver enkelt elev får stor betydning for resultatet. For flesteparten av kommunene er imidlertid plasseringen i øvre eller nedre del av feltet relativt konstant. Figur 8 Kullsluttere Ved kullmålinger telles de som fullfører og består (enten på normert tid eller innen fem år), de som fortsatt er i opplæring på telletidspunktet, de som har fullført men strøket i ett eller flere fag og de som har sluttet underveis. I et frafallsperspektiv er det særlig de som har sluttet underveis som er mest kritisk. Tabellen ovenfor viser denne andelen for de fire siste kullene. Aust-Agder har hatt en synkende andel kullsluttere i den kartlagte perioden, og målingen for 2009-kullet er 15 pst. Mens Aust-Agder tidligere hadde en høyere andel sluttere enn landet, er andelen for 2009-kullet lavere enn landets. For øvrig har fylket med 7,6 pst for kullet samme andel som landet for de som fullfører uten å ha bestått. 15

17 2.3.2 Hovedindikator gjennomføring - utdanningsprogrammer Diagrammet nedenfor gir en oversikt over andelen som har fullført og bestått for henholdsvis studieforberedende og yrkesforberedende utdanningsprogrammer. Figur 9 Gjennomføringsindikatoren etter hovedretning For studieforberedende utdanningsprogrammer har Aust-Agder for alle de fire kullene en høyere andel fullført og bestått enn landet, og andelen er i størrelsesorden pst. For yrkesforberedende utdanningsprogrammer har fylket opplevd en klar fremgang. Andelen for kullet er 60,2 pst, mot landets 57,9 pst. Aust-Agders fremgang fra 2008-kullet til 2009-kullet for den samlede andelen som fullfører og består innen fem år, handler dermed om yrkesfagene. Dette er også hovedtendensen i et lengre tidsperspektiv. Figur 10 Andel fullført og bestått, Aust-Agder, fordelt på utd.program I figuren over vises samme indikator for 2009-kullet fordelt på de ulike utdanningsprogrammene. Aust-Agders andeler sammenlignes med de nasjonale andelene. For de studieforberedende utdanningsprogrammene skiller både studiespesialisering og musikk, dans og drama seg ut i positiv retning, motsatt for idrettsfag. Dette er i tråd med hovedbildet fra 2008-kullet, jf. tall fra fjorårets tilstandsrapport. For de yrkesforberedende studieprogrammene er det kun naturbruk og teknikk og industriell produksjon som har lavere gjennomføringsandeler enn landet. Flere programmer har dessuten langt 16

18 høyere andeler for 2009-kullet enn for 2008-kullet, det gjelder både restaurant- og matfag, service og samferdsel, design og håndverk og elektrofag Hovedindikator gjennomføring - kjønnsfordelte tall Både i Regionplan Agder 2020 og i den regionale LIM-planen (likestilling, inkludering og mangfold) settes det fokus på kjønnsdimensjonen. Dette gjelder også kjønnsforskjeller i utdanningssammenheng. Analyse av tidligere kull har vist at jentene i Aust-Agder over noen år har hatt svakere gjennomføringstall enn jentene nasjonalt. Nedenfor undersøkes denne indikatoren for det sist målte kullet; 2009-kullet. Tabell 1 Hovedindikator gjennomføring, kjønnsfordelt, 2009-kullet, studieforberedende. Kilde: Skoleporten Studieforberedende utdanningsprogrammer Totalt Jenter Gutter Aust-Agder Nasjonalt Aust-Agder Nasjonalt Aust-Agder Nasjonalt Fullført og bestått på normert tid 76,2 73,4 80,2 77,6 71,3 68,3 Fullført og bestått på mer enn normert tid 8,7 9,7 7,6 9,5 9,5 9,9 Sum - fullført og bestått innen fem år 84,9 83,1 87,8 87,1 80,8 78,2 I opplæring fem år etter påbegynt Vg1 1,5 2,3 0,8 1,6 2,5 3,2 Fullført, ikke bestått Sluttet 7,5 7,4 6,1 5,3 9,1 9,8 6,1 7,2 4,8 6 7,6 8,7 På studieforberedende utdanningsprogrammer viser tallene for det første at jentene har en klart bedre skåre enn guttene både i Aust-Agder og i landet. Dersom en sammenligner jentene i Aust- Agder med jentene i landet, går det videre frem at jentene i Aust-Agder har noe høyere skåre (87,8 versus 87,1). Dette styrkeforholdet er enda tydeligere for guttene. Tabell 2 Hovedindikator gjennomføring, kjønnsfordelt, 2009-kullet, yrkesforberedende. Kilde: Skoleporten Yrkesforberedende utdanningsprogrammer Totalt Jenter Gutter Aust-Agder Nasjonalt Aust-Agder Nasjonalt Aust-Agder Nasjonalt Fullført og bestått på normert tid 42,1 38, , ,3 Fullført og bestått på mer enn normert tid 18,1 19,3 12,6 15,4 22,4 22,3 Sum - fullført og bestått innen fem år 60,2 57,9 62, ,4 55,6 I opplæring fem år etter påbegynt Vg1 9,2 9,2 7,3 8,1 10,7 10 Fullført, ikke bestått Sluttet 7,7 7,8 7,5 8,3 7,9 7,3 22,9 25,1 22,6 22, ,1 Tabell 2 viser at mønsteret fra studieforberedende utdanningsprogrammer gjentar seg for de yrkesforberedende utdanningsprogrammene. Igjen har både jentene og guttene i Aust-Agder en høyere skåre enn jentene og guttene nasjonalt, og igjen har jentene både i fylket og i landet et bedre resultat enn guttene. Som for studieforberedende utdanningsprogrammer har dessuten guttene i fylket relativt sett det beste utfallet (58,4 pst i Aust-Agder versus 55,6 pst for landet). Selv om fylkets jenter på yrkesfag fortsatt har en andel kullsluttere på nivå med landet, er det klart at 2009-kullet skiller seg vesentlig fra tidligere kull. 17

19 Figur 11 Hovedindikator gjennomføring, jenter på yrkesforberedende Dette blir tydelig når en ser på gjennomføringsandelen for jenter på yrkesfag for de fire siste kullene. Fra et nivå på om lag pst for tidligere kull, har 2009-kullet et resultat på nesten 63 pst. Det er vanskelig å peke på noen enkelt konkret årsak til denne forbedringen. Dessuten gjenstår det å se om bildet for 2009-kullet gjentar seg for neste kull. Samtidig viste gjennomgangen av gjennomføringsandeler for 2009-kullet for de ulike utdanningsprogrammene at de jentedominerte programmene design- og håndverk og helse- og oppvekstfag hadde noe bedre tall enn landet. Begge disse programmene har fremgang fra 2008-kullet. Dette viser at innsats fra skole, i opplæringskontorer og i bedrift på disse fagområdene har gitt gode resultater også i et kjønnsperspektiv. 2.4 Andre gjennomføringsindikatorer - Overganger og skoleårssluttere Selv om telling basert på kull gir de mest presise tallene for gjennomføring i videregående opplæring, er det også interessant å følge med på tall som baserer seg på skoleårsmålinger, i første rekke indikatorene overganger og sluttere. Disse gir ferskere tall enn kullmålingene. Som en del av overgangen fra Vg2 kommenteres også gjennomføring for påbygg Overganger Indikatoren gir informasjon om overgangene mellom trinnene i videregående opplæring. Med utgangspunkt i antallet elever et skoleår, måles dermed status for disse elevene det neste skoleåret. I Skoleporten måles nå to overganger, dels overgangen fra Vg1 til Vg2, dels den fra Vg2 til Vg3 eller lære. Overgangene kan ha tre utfall, der hovedfokuset ofte er på det første: Ordinær progresjon Repetisjon av trinn Ute av videregående opplæring i ett år Informasjon om overganger i vgo kan ikke si noe direkte om hvor stor andel som kommer til å fullføre og bestå videregående opplæring. Det er likevel rimelig å anta at en økning i andelen med ordinær progresjon vil føre til høyere andel med fullført og bestått. Samtidig er det viktig å være klar over at ordinær produksjon, eksempelvis fra Vg1 til Vg2, ikke nødvendigvis betyr at alle fag på Vg1 er bestått. I Ny GIV ble det satt mål for overgangene, Aust-Agder fylkeskommune sluttet seg til disse målene og de er også gjort gjeldende i den nye målstrukturen for økonomiplanperioden Målene handler om andelen med ordinær progresjon 5. Ordinær progresjon fra Vg1 til Vg2 Ordinær progresjon fra Vg2 til Vg3/lære Mål 86 pst 82 pst 5 Merk at overgangsindikatoren regner elever på alternativ opplæring med i andelen med ordinær progresjon. 18

20 Figur 12 Overganger Den siste målingen publisert på Skoleporten handler om overgangen 2014, dvs. ferden for elevene fra inn i skoleåret For overgangen fra Vg1 har Aust-Agder med 88 pst et svært høyt tall for Med unntak av 2012 har dessuten utviklingen for denne overgangen vært positiv 6. For overgangen fra Vg2 til Vg3/lære har fylket oftest hatt en andel på landsgjennomsnittet eller lavere. For overgangen 2014 er andelen 81 pst. Dette er et tall om lag på landsgjennomsnittet, og noe i underkant av målet om 82 pst. Hvis en bryter tallene ytterligere ned, viser tall for overgangen fra Vg1 at det er de yrkesforberedende utdanningsprogrammene som har den største fremgangen. Her har andelen med ordinær progresjon steget fra 81,3 pst til 86,6 pst fra 2013 til 2014, og andelen er klart høyere enn landet (80,7 for 2014). For studieforberedende er andelen 89,9 pst i Aust-Agder mot 89 pst nasjonalt. For overgangen fra Vg2 har fylket for studieforberedende utdanningsprogrammer lenge hatt andeler med ordinær progresjon som er høyere enn landets. Dette gjelder også for 2014, med henholdsvis 95,9 pst mot 94 pst. Tallene for 2013 for yrkesforberedende utdanningsprogrammer for Aust-Agder var 66,5 pst med ordinær progresjon. For 2014 er andelen klart høyere, med andel 70,5 pst mot landets 69,5 pst. Dette er oppløftende tall. Oversikter over overganger med henblikk på kjønn, viser fra Vg1 for 2014 at begge kjønn gjør det bedre enn det nasjonale sammenligningsgrunnlaget, tydeligst for guttene. Når det gjelder overgangen fra Vg2 kommer guttene i Aust-Agder bedre ut enn jentene. Dette gjelder også for de tre foregående målingene. Dette gjør at det fortsatt er verdt å følge utviklingen for gjennomføring i videregående opplæring blant jentene nøye. 6 Som nevnt tidligere i teksten betyr ikke overgang til neste trinn at alle fag på forrige trinn er bestått. På Vg1 viser tall for fullført og bestått at Aust-Agder har en lavere andel som har fullført og bestått Vg1 enn landet. I et gjennomføringsperspektiv er det uansett positivt at trinnet er fullført. Det hører også med til bildet at resultater av «høsteksamenene»» (ny/utsatt/særskilt prøve) ikke medregnes i denne indikatoren. 19

21 Tabell 3 Overgangen fra Vg2 yrkesfag 2014, type overgang, pst. Kilder: Gjennomføringsbarometeret 2015 og Skoleporten. Hovedoverganger Ordinær progresjon, overgang til: Type ordinær progresjon Aust- Agder Nasjonalt Lærekontrakt 34,5 34,3 Yrkeskompetansegivende løp i skole 3 6,3 Studiekompetansegivende løp innen yrkesfaglige utdanningsprogram 5,1 7 Påbygging til studiekompetanse Annet (opplæringskontrakt) Repetisjon på samme eller lavere trinn 22 19,2 5,9 2,7 5,8 6,8 Ute av vgo i ett år 23,7 23,7 I tabellen fremstilles overgangen fra Vg2 for yrkesfag for Aust-Agder har om lag samme andel som landet for overgang til lære 7, og økningen for fylket er 2 prosentpoeng fra i fjor. I likhet med tidligere år har fylket fortsatt en høyere andel enn landet som velger påbygging til studiekompetanse. Videre har fylket en høyere andel med overgang til opplæringskontrakt. Andelen som er ute av videregående opplæring ett år er på 23,7 pst for Aust-Agder, dette tallet tilsvarer andelen for landet. Disse 23,7 prosentene representerer 245 personer. Antallet var om lag det samme i fjor, men noe lavere de to foregående årene. Det er iverksatt flere tiltak for å styrke overgangen fra Vg2 på yrkesfag, eksempelvis «Bedre forberedt-kurs» både ved innsøkningen om våren og på sensommeren, fokus på rollen til prosjekt til fordypning i formidlingen mm. Like fullt er det fortsatt denne overgangen, spesielt med henblikk på å skaffe flere læreplasser, som er mest sentral for å styrke gjennomføringen i videregående opplæring. I et gjennomføringsperspektiv innebærer også den høye andelen i fylket som velger påbygging til studiekompetanse en utfordring. Figur 13 Gjennomføring påbygg I figuren fremkommer andelen som fullfører og består påbygging til generell studiekompetanse. Selv om fylkets andel viser en stigende tendens perioden sett under ett, er den lavere enn landets for hele tidsserien 8. Det hører med til bildet at karakterpoengsummen til påbyggelevene fra Aust-Agder ved inngangen til påbyggåret er lavere enn landets noteringer de fleste av de målte årene. Påbygging til generell studiekompetanse er et krevende teorifaglig opplæringsløp. Dette reflekteres i høyere nivå på stryk og ikke minst skoleårssluttere sammenlignet med øvrige elever (se neste avsnitt). I styringsdialogen med skolene settes det fokus på opplæringsaktiviteten knyttet til påbygg. Selv om noen velger dette Vg3-tilbudet som ledd i en treårig plan, må for øvrig utfordringene ved påbygg også sees i lys av utfordringen med å skaffe nok læreplasser. 7 Merk at denne indikatoren inkluderer både de som går i ordinær lære i bedrift og de som går i Vg3 fagopplæring i skole. De som går på et ordinært yrkesfaglig Vg3 i skole telles i neste kategori i tabellen; «Yrkeskompetansegivende løp i skole». Eksempler på slike løp er Vg3 Automatiseringsfag, Vg3 Helsesekretær, Vg3 Mediedesign, Vg3 Anleggsmaskinmekanikerfag m.fl. Målingen tar utgangspunkt i fylket der personen gjennomførte Vg2. Derfor vil en person fra Vg2 i Aust-Agder som har læreplass i et annet fylke være inkludert i Aust-Agders overgangstall for ordinær progresjon lærekontrakt. 8 Tallene for Aust-Agder inkluderer både ordinært påbygg og påbygg for personer med fag- eller svennebrev som tar påbygg (Vg4). Sammenligningen med de nasjonale tallene er ikke helt presis, siden det kan variere hvorvidt de ulike fylkene har inkludert Vg4 påbygg i PULStallene. Dersom en kun ser på hovedkategorien Vg3 påbygg er fylkets tall noe sterkere enn i figuren ovenfor. For hadde Aust-Agder en andel som fullførte og besto på 63,4 pst (i figuren ovenfor er den 58,9 pst), mens landets skåre var 65 pst. 20

22 2.4.1 Sluttere I fortsettelsen presenteres tall på sluttere underveis i skoleåret 9. Dette er elever som har startet om høsten, og som har sluttet underveis i skoleåret. Antallet skoleårssluttere er klart lavere enn tallet på andre sluttere, enten det gjelder andelen av et trinn som ikke møter opp neste skoleår, eller andelen sluttere av et kull målt etter fem år. Samtidig er det tallet på skoleårssluttere som skolene mest direkte kan påvirke gjennom skoleåret. erfor er dette en indikator det er interessant å følge. Figur 14 Andel skoleårssluttere Hovedbildet i figuren er at Aust-Agder, etter noen år med relativt lave sluttertall, har en stigning i andelen for skoleåret Gjennomgang av mer spesifiserte tall viser at andelene på Vg1 (4,6 pst) og Vg2 (3,3 pst) ikke skiller seg vesentlig ut fra tidligere år, og at endringen i størst grad handler om Vg3. På Vg3 var andelen som sluttet 7,6 pst for skoleåret , mot 3,7 pst året før. Økningen handler dels om påbygg, der andelen steg fra 4,9 pst i til 8,3 pst for Det har imidlertid også vært en økning i andelen skoleårssluttere på Vg3 studiespesialisering, her er tilsvarende andeler 1,4 pst og 3,1 pst 10. Når det gjelder sluttårsaker forekommer kategorien «personlige årsaker/sykdom» hyppigst. Det gjelder også nasjonalt, men andelen er klart høyere i Aust-Agder (32 pst for fylket mot 25 pst nasjonalt), og jentene har den høyeste andelen. Denne hyppigheten av sykdom korresponderer med tall knyttet til OT-ungdom, jf. avsnitt 2.6 nedenfor. 2.5 Fagopplæring formidling og gjennomføring Gjennom Samfunnskontrakten for flere læreplasser har siktemålet vært at flere fullfører yrkes- og fagopplæringen. Dette handler dels om å frembringe flere læreplasser, og dels om å øke andelen som fullfører og består med fag- eller svennebrev. Satsingen omfatter både ungdom og voksne. Hovedmål i Samfunnskontrakten for flere læreplasser: Øke antallet godkjente lærekontrakter med 20 pst fra 2011 til 2015 Øke antallet voksne som tar fag- eller svennebrev Øke andelen lærlinger som fullfører og består fag- eller svenneprøven Utdanningsdirektoratet utgir en egen indikatorrapport for å følge opp målene knyttet til Samfunnskontrakten. Her fremkommer også en rekke andre forholdstall som er relevante for gjennomføringen i fagopplæringen. I fremstillingen tas det i hovedsak utgangspunkt i tallene fra den siste indikatorrapporten fra Utdanningsdirektoratet (Indikatorrapport 2016). 9 Tallene er hentet fra PULS. Det publiseres også tall for skolesluttere i Skoleporten, i tillegg til at fylkeskommunen gjennom OT lager egen statistikk. På grunn av ulike tellemåter vil tallene ikke sammenfalle. For øvrig er det verdt å minne om at tallene kun omfatter opplæring i skole. Merk at det er noe usikkerhet knyttet til sammenligning med nasjonale tall. Grunnen er at uttrekket av elever som fylkene gjør fra Vigo til PULS kan variere. 10 Merk at det kan være uklarheter knyttet til registreringer på Vg3 fagopplæring i skole. Personer som tar Vg3 fagopplæring i skole er elever men går opp til ordinær fag- eller svenneprøve. Parallelt med at de er elever, telles de med i overgangsindikatoren for ordinær overgang fra Vg2 til lære/lærekontrakt. I Utdanningsdirektoratets statistikker for fagopplæring telles de dessuten med som en delkategori under «Alle kontrakter». Elever på Vg3 fagopplæring i skole som slutter for å begynne i lære blir inkludert i sluttertallet i PULS. Det mangler fortsatt offisiell gjennomføringsstatistikk for Vg3 fagopplæring i skole. 21

23 2.5.1 Nye kontrakter Som en del av målet om økning i antallet nye læreplasser har det vært satt fokus på andelen lærekontrakter i offentlig sektor. Pr. 1. januar 2016 viser det seg at 35,7 pst av det samlede antallet nye inngåtte lærekontrakter var inngått innenfor offentlig sektor, henholdsvis innenfor statlig og kommunal/fylkeskommunal sektor. Til sammenlikning var andelen på nasjonalt nivå på 26,6 pst. Fra Aust-Agder fylkeskommune sin side har det vært satset målrettet i forhold til å øke antallet læreplasser innenfor offentlig sektor den siste tiden, og den høye andelen på fylkesnivå sammenliknet med nasjonalt nivå indikerer at man har lykkes med satsingen. Likevel er det et forbedringspotensial når det gjelder tilgang til læreplasser i offentlig sektor, og særlig når det gjelder statlig sektor. Et hovedmål er at flest mulig av søkerne til læreplass skal få lærekontrakt. Målet i Samfunnskontrakten om å øke nye lærekontrakter med 20 pst omfatter kun lærekontrakter, og telledatoen er 1. oktober. Nasjonalt har økningen vært 8 prosentpoeng siden nullpunktet i 2011, med andre ord er ikke målet nådd i løpet av prosjektperioden. For Aust-Agder viser 2015-tallene i Skoleporten og i Utdanningsdirektoratets indikatorrapport (2016) en oppgang på 4 prosentpoeng i nye lærekontrakter fra nullpunktet. I Aust-Agder er antallet lærekontrakter høyere enn det har vært tidligere, og økningen i kontrakter er større fra 2014 til 2015 enn mellom nullpunktsmålingen i 2011 og Økningen antas i hovedsak å skyldes en generell økning i søkertallet til læreplass, samt fylkeskommunens satsing, i samarbeid med opplæringskontorene, på tiltak i formidlingsarbeidet, prosjekt for tiltak i samfunnskontrakten, prosjekt for utprøving av kvalifiseringstiltak for søkere uten tilbud om læreplass og hospiteringsprosjektet. Indikatorrapporten 2016 inneholder også tall for andel av søkerne som får lærekontrakt, jf. figuren nedenfor. Figur 15 Andel søkere med godkjent lærekontrakt eller annen kontrakt per 1. januar 16, pst. Kilde: Indikatorrapport 2016 (Utdanningsdirektoratet) Oversikten inneholder tall for primærsøkere både for lærekontrakter, opplæringskontrakter og fagopplæring i skole. For Aust-Agder var andelen med lærekontrakt ca 59 pst, opplæringskontrakt ca 5 pst og fagopplæring i skole om lag 15 pst, totalt 79 pst. Som figuren viser er dette samlede formidlingstallet et av de beste i landet. Andelen nasjonalt er i underkant av 76 pst. 22

24 Høsten 2013 ble innholdet i forskrift til opplæringsloven kapittel 6 om inntak til videregående opplæring og nytt kapittel 6A om formidling til læreplass tydeliggjort. Dette innebærer blant annet klargjøring av at søkere på yrkesfaglige utdanningsprogram som ikke blir formidlet til opplæring i bedrift har rett til Vg3 i skole, dersom hun eller han ønsker det selv. For å imøtekomme dette kravet, ble det i Aust-Agder etablert tilbud om Vg3 fagopplæring i skole ved fem av de videregående skolene i fylket. Andelen elever på Vg3 fagopplæring i skole har økt og er blant landets høyeste, slik resultatene i figuren over også viser. I arbeidet med å øke antallet læreplasser er det et mål at flest mulig av de godkjente lærebedriftene skal ha lærling. Tall fra skoleporten.no viser at andelen godkjente lærebedrifter med lærling det siste året i Aust-Agder var i overkant av 65 pst. Tilsvarende andel på nasjonalt nivå var 71 pst. Aust-Agder har mange små bedrifter med lærlinger, og disse har ikke behov for kontinuerlig inntak av lærlinger hvert år. Dette innebærer at det finnes en relativt stor andel godkjente bedrifter i fylket som ikke har lærling. En stadig utfordring i arbeidet med å formidle til læreplass er at langt de fleste søkerne ønsker læreplass i sentrale fremfor rurale strøk. Dessuten finner det sted fagområder hvor tilgangen til lærlinger ikke er optimal, eksempelvis innenfor restaurant- og matfag, teknikk og industriell produksjon samt bygg- og anleggsfag. Ofte dreier det seg om små fag innenfor disse programmene. I tillegg til et tett samarbeid med opplæringskontorene for å sikre kvalitet i alle ledd i fagopplæringen, arbeides det på en rekke fronter slik at de som søker læreplass får et godt tilbud. I fortsettelsen gis en kort oversikt over de ulike satsingene/tiltakene: Etablering av samarbeidsavtaler for flere læreplasser (samfunnskontrakten) innen den enkelte bransje med beskrivelser av forpliktelser for å få dette til. Så langt har en hatt fokus på service og samferdsel, restaurant og matfag samt de offentlige fagene. Gjennomføring av regionale møter med kommunene med formål å øke inntaket av lærlinger og lærekandidater. Fagopplæringen har også hatt møter med de videregående skolene som tilbyr Vg3 fagopplæring i skole. Både Aust-Agder fylkeskommune og Vest-Agder fylkeskommune deltok i Lærlingløftet 2015 der det var et særskilt fokus på læreplasser i offentlige fag og fagopplæring generelt. Bevisst bruk av skolefaget Prosjekt til fordypning (PTF) i formidlingsarbeidet. Bransjene er involvert i blant annet fagforaene knyttet til dette prosjektet. I 2015 har PTF vært tema på planleggingsdager/temadager på skoler. Forbedring av kvaliteten på innsøkingsprosessen til opplæring i bedrift. Fagopplæringen har hatt en møterunde med skolene i forbindelse med dette. I kjølvannet av dette er det også satt i gang individuelt rettede kvalifiseringstiltak/eksamenstrening. Satsing på økonomiske virkemidler. Ekstra støtte til lærebedrifter som inngår kontrakt med søkere som anses som vanskelig å formidle til læreplass. I tillegg har fylkeskommunen garantert for midlene fra Utdanningsdirektoratet, hvilket betyr raskere formidling av unge med særskilte behov. Videre nevnes retningslinjer for tilskudd ved overgang fra Vg3 i skole til lærekontrakt. Kompetanseheving i form av utprøving av hospiteringsordninger for lærere og rådgivere i videregående skoler og grunnskoler, samt for instruktører i lærebedrifter. Når det gjelder instruktørene har dessuten 320 deltakere vært på kurs i løpet av Deltakelse i internasjonaliseringsprosjekt. I 2015 har det blitt gitt midler til mobiliteter for i alt 23 personer, fordelt på lærlinger, instruktører og yrkesfaglærere gjennom Erasmus+. Fortsette å tilby jobbsøkerkurset Bedre forberedt for søkere uten tilbud om læreplass 1. august. I tillegg tilbys kurset «Veien til læreplass» på våren på flere skoler for elever som søker læreplass. Videreutvikling av informasjonsmateriell for søkere til læreplass og nye lærebedrifter. Samarbeidstiltak med NAV knyttet til samtlige yrkesfaglige utdanningsprogram (praksiskandidater). 23

25 Det er blitt bevilget midler til «Yrkesfaglærerløftet» i Tiltakene gjennomføres i Kvalitetssystemet for fagopplæring i bedrift i samarbeid med Vest-Agder er revidert og utbedret Andelen lærlinger som oppnår fag- eller svennebrev For å fullføre og bestå opplæringen med fag- eller svennebrev, må de som blir lærlinger gjennomføre læretiden og bestå fagprøven. Indikatoren knyttet til gjennomføring av læretiden tar dermed utgangspunkt i kullene med nye lærlinger, og ser på status for disse to år, tre år, fire år og fem år etter påbegynt lære. Indikatoren er dermed laget ut fra samme kulltankegang som hovedindikatoren for gjennomføring, jf. delkapittel 2.3 tidligere i rapporten. Figur 16 Oppnådd fagbrev per 1. oktober to til fem år etter påbegynt læretid, 2010-kullet, pst. Kilde: Indikatorrapport 2016 (Utdanningsdirektoratet) Tallene for Aust-Agder viser at 51 pst av 2010-kullet fullførte og besto fag- eller svennebrev etter to år fra påbegynt læretid, hvilket i de fleste fag tilsvarer normert tid. Tallet for dette kullet er dermed 5 prosentpoeng høyere enn hva som var tilfellet for 2009-kullet, jf. fjorårets tilstandsrapport. Det nasjonale tallet fremgår ikke av figuren, men var 52 pst. Etter fem år fra påbegynt lære stiger andelen som fullførte og besto betydelig. Aust-Agders andel er her 80 pst, mot 81 pst nasjonalt. Tidligere har det i fylket vært en klar forskjell sett i forhold til det nasjonale gjennomsnittet. For 2010-kullet ligger resultatene i fylket imidlertid tett opp til nasjonalt resultat 11. Når det gjelder status for de som ikke har fullført og bestått fagbrev etter fem år, vil lærlingene enten fortsatt være i lære, ha fullført uten fagbrev, eller de har avsluttet læreforholdet før læretidens utløp. På landsplan er andelen som sluttet i løpet av læretiden 12 pst (2010-kullet), mens den var 13 pst for Aust-Agder. I Indikatorrapporten 2016 gjøres det en mer utdypende analyse av utdanningsprogrammet teknikk og industriell produksjon (TIP). Når det gjelder andelen som fullfører og består innen fem år fra påbegynt lære for dette utdanningsprogrammet, oppnår Aust-Agder en andel på 85 pst. Når andelen 11 Det å ta utgangspunkt i antall år for å beregne gjennomføring av læretiden kan for øvrig bli et noe unøyaktig mål på gjennomføring. Eksempelvis vil 2 år etter påbegynt læretid innebefatte lærlinger som har vært i lære mellom 2 og 3 år. Fylkesrådmannen har derfor bedt Utdanningsdirektoratet om å utarbeide oversikter for gjennomføring av læretiden i fylket ut i fra månedsberegning. Mer konkrete resultater av denne analysen vil presenteres i den lokale samfunnskontrakten for begge agderfylkene. 24

26 er 80 pst i fylket for alle utdanningsprogrammene samlet, som nevnt ovenfor, viser dette at det er en klar variasjon mellom de ulike utdanningsprogrammene når det gjelder gjennomføringsandel Voksne som tar fag-/svennebrev Det tredje hovedmålet i Samfunnskontrakten er at antallet voksne som tar fag- eller svennebrev skal øke. En voksen defineres her som en person som er 25 år eller eldre ved måletidspunktet. Figur 17 Antall voksne med oppnådd fag- eller svennebrev og Kilde: Indikatorrapporten 2016 (Utdanningsdirektoratet) Figuren er hentet fra Indikatorrapporten 2016 og viser utviklingen i antallet voksne med fag- eller svennebrev fra nullpunktet og frem til siste måling 12. Aust-Agder har hatt en klar økning i den kartlagte perioden, fra 186 til 287, noe som gir en prosentvis økning på 54 pst i løpet av femårsperioden. Til sammenlikning var økningen på nasjonalt nivå 21 pst. Når det gjelder prosentvis endring er Aust-Agder fylket med høyest prosenvis økning av voksne som tar fag-/eller svennebrev. Denne betydelige økningen kan dels forklares ved at det har funnet sted en reell økning i antallet voksne som tar fag-/svennebrev, og dels av det faktum at antallet var noe lavt i nullpunktsåret, altså i 2010/11. Aust-Agders tall knyttet til gjennomføring viser i en del sammenhenger at resultatene blir klart bedre, også sett i forhold til de nasjonale tallene, når en øker antallet år før målingene gjøres. Den sterke økningen i antallet voksne med oppnådd fag- eller svennebrev korresponderer med dette bildet. 2.6 Oppfølgingstjenesten Fylkeskommunen skal ha en oppfølgingstjeneste (OT) for ungdom med ungdomsrett til videregående opplæring som ikke er i opplæring eller i arbeid. Formålet med oppfølgingstjenesten er å sørge for at denne ungdommen får tilbud om opplæring, arbeid eller andre kompetansefremmende tiltak. Den viktigste tilmeldingsgrunnen til OT er at ungdommen ikke har søkt videregående opplæring. Andre hovedgrunner er at ungdommen har fått et tilbud som hun/han har takket nei til, eller har sluttet i skole/lære. 12 Inkluderer både voksne lærlinger og praksiskandidater. 25

27 Et av målene som er satt for OT for økonomiplanperioden frem til 2019 er at andelen i OTs målgruppe 13 skal være lavere enn landsgjennomsnittet. Figur 18 Andel ungdom i OT av ungdom med ungdomsrett Figuren viser utviklingen de siste årene sett i forhold til landet. De siste tre årene har Aust-Agder hatt en andel ungdom i OT om lag på nivå med landet. Per juni 2015 er andelen 9,1 pst i fylket mot landets 8,9 pst. Antallet i målgruppen i Aust-Agder økte noe sist år, fra 459 i 2014 til 476 i For fylket fordeler målgruppen seg ganske jevnt kjønnsmessig. Jenteandelen for 2015 er 49 pst og andelen gutter 51 pst. Tilsvarende andeler for landet er henholdsvis 43 pst og 57 pst, dermed er jenteandelen klart høyere i Aust-Agder. En annen viktig indikator er andelen gjengangere. Dette er OT-ungdom som er registrert i OT to år på rad. Indikatoren gir et bilde av i hvilken grad OT har lykkes med å få ungdommen over i skole eller arbeid. Aust-Agder har satt som mål at andelen gjengangere i OT skal reduseres fra 38 pst i 2014 til 25 pst i I figuren nedenfor vises de to siste målingene av gjengangere. Den ferskeste målingen, målingen for 2015, representerer andelen av ungdommene registrert i OT ved utløpet av skoleåret som også er registrert i juni Figur 19 Gjengangere i OT, prosent. Kilde: Rapport «Status for OT», Utdanningsdirektoratet juni Utgangspunktet er antallet elever i alderen år med ungdomsrett, og antallet elever i OTs målgruppe sees i forhold til denne ungdomsrettsgruppen. Merk at antall tilmeldinger er langt høyere enn antallet i OTs målgruppe. For eksempel vil en ungdom med ungdomsrett som søker vgo ved en privat skole automatisk bli tilmeldt OT. 26

28 Mens andelen gjengangere i OT for Aust-Agder var 38 pst ved målingen for 2014, har den steget til 41 pst i 2015, så vidt over landsgjennomsnittet. Det er imidlertid en lang vei å gå for å nå det ambisiøse målet om 25 pst i løpet av de neste fire årene. Dette viser at OT har utfordringer med å få ungdom tilbake i skole eller i arbeid. Flere forhold vil påvirke i hvilken grad en lykkes med å få flere OT-ungdommer ut i skole eller arbeid. Et sentralt forhold er tilbud om arbeidspraksis/tilrettelagte opplæringsplasser. Per i dag er tiltak i regi av NAV det største tilbudet for OT-ungdom. Fylkeskommunen samarbeider dessuten tett med NAV om kombinasjonstiltak. Sett i relasjon til andre fylker utmerker imidlertid Aust-Agder seg ved ikke å tilby rene fylkeskommunale tiltak for grupper av ungdommer. Eksempelvis mangler det fylkeskommunale tiltak for ungdomsgruppen med psykiske helsevansker. En intern arbeidsgruppe har utredet spørsmål om organisering og tiltak i Oppfølgingstjenesten i Aust-Agder, og det fremmes en sak for Fylkestinget om dette 1. halvår Her utredes både disse og andre utfordringer i tilknytning til OT. Spørsmålet om behov for flere tilbud til utsatt ungdom gis næring også av andre oversikter. I Skoleporten er det laget en indikator som gir tall på andelen ungdom som verken har fullført eller er i videregående opplæring og som heller ikke er i arbeid. Indikatoren måler situasjonen for ungdom i alderen år og favner dermed langt videre enn OT-ungdom. Uansett gir den en pekepinn på utfordringsbildet. Figur 20 Ungdom utenfor arbeid og videregående opplæring Figuren viser at Aust-Agder har høyere andeler enn landet for alle de fem målte årene. En nærmere analyse av tallene viser at den største delen av denne forskjellen handler om arbeidsdimensjonen. Dette refekteres også i en høyere registrert ungdomsledighet i Aust-Agder enn i landet. Tallene understreker behovet for et styrket tilbud til ungdom som sliter med å etablere seg i skole og i arbeid. Etablering av særskilte tiltak bidrar til at terskelen for å gå fra passivitet til aktivitet blir lavere. I den forbindelse er det relevant å se på hvor stor andel av OTs målgruppe som er syke/i institusjon. Dette handler om unge som er enten fysisk eller psykisk syke, har rusproblemer eller oppholder seg i fengsel. Figur 21 OT-ungdom avklart som syke/i institusjon Tallene viser at Aust-Agders andel stiger markant og at nivået per 2015 er over det dobbelte av landsgjennomsnittet. Per juni 2015 er andelen 23,6 pst og omfatter 112 OT-ungdommer. Av disse 112 har jentene en noe høyere andel enn guttene (58 pst versus 42 pst). Gitt OTs erfaringer knyttet til veiledning og sluttårsaker, og annen kunnskap om levekår og helse for ungdommen i Aust- Agder, er det grunn til å tro at psykisk helse utgjør en viktig del av den høye andelen vist ovenfor. Det er imidlertid 27

29 behov for mer sikker kunnskap både om omfang og årsakssammenhenger. Ungdata-undersøkelsen, som gjennomføres i alle de videregående skolene vinteren 2016, belyser en rekke tema: Ressurser rundt ungdommene, skole og framtid, fritid, helse og trivsel, tobakk og rus og spørsmål om lovbrudd, vold og annen risikoatferd. Siden Ungdata-undersøkelsen gjennomføres på skolearenaen, får man ikke informasjon om OT-ungdommene som står utenfor arbeid og utdanning. Det er derfor etablert et eget forskningsprosjekt om tilsvarende tematikk rettet mot ungdommene i OT (HELLASprosjektet). Prosjektet vil baseres både på kvantitativ og kvalitativ forskningsmetodikk. Det gjennomføres som et samarbeid mellom blant annet Universitetet i Agder, Kristiansand kommune og begge fylkeskommunene i Agder. Videre har fylkeskommunen et stort fokus på psykisk helse. Dels gjennom prosjektet «Skolen som arena for barn og unges psykiske helse», et prosjekt som omfatter tre videregående skoler (Dahlske vgs, Møglestu vgs og Tvedestrand og Åmli vgs) og to kommuner (Birkenes og Tvedestrand). Dels gjennom flere tiltak for forebyggende arbeid innen rus, psykiatri og mobbing i forlengelsen av Fylkestingets vedtak fra juni Her vedtok Fylkestinget også at det i forbindelse med prosjektet «Skolen som arena for barn og unges psykiske helse» ønskes å kartlegge et utvalg av jentene som er droppet ut av skolen, og som har psykiske vansker. På grunnlag av dette er Fylkesrådmannen i dialog med Universitetet i Agder om muligheter for å benytte HELLAS-prosjektet for å skaffe til veie verdifull kunnskap om denne gruppen av OT-ungdom. 2.7 Vurdering Aust-Agder fylkeskommune har satt et ambisiøst mål for gjennomføring i videregående opplæring. Dette tilsvarer den nasjonale målsettingen fra Ny GIV, nemlig at 75 pst av et kull skal fullføre og bestå innen fem år fra påbegynt Vg1. For å nå dette målet, kreves det målrettede tiltak både i skolene, i fagopplæringen og i OT. Tiltakene involverer dessuten flere aktører, både kommuner og grunnskoler, opplæringskontorer og bedrifter, NAV, forskningsinstanser m.fl. Arbeidet har dermed et bredt nedslagsfelt, der fylkeskommunen er avhengig av innsatsen fra en rekke medspillere. Fylkestinget har vedtatt at det skal lages en helhetlig plan for gjennomføring og kvalitet i videregående opplæring. Denne planen gir mulighet til å skape økt oversikt, målretting og ikke minst å se de ulike tiltakene i sammenheng. Sammen med de øvrige fylkeskommunene deltar Aust-Agder fylkeskommune i den nasjonale satsingen Program for bedre gjennomføring (PBG). Målet for programmet er styrke gjennomføringen gjennom å utvikle og iverksette tiltak som forebygger frafall og som tilbakefører ungdom som har falt ut. Etter en nærmere prioritering omfatter PBG-arbeidet i Aust-Agder tre hovedsatsinger. For det første kommunesamarbeidet, både på skole og skoleeiernivå, et initiativ som stammer fra Regionplan Agder For det andre tettere oppfølging av frafallsutsatte elever. Her arbeides det med å systematisere tiltak på skolene og å utvikle et felles rammeverk, samt deltakelse i et treårig forskningsprosjekt som skal prøve ut en modell for frafallsforebygging i skole (IKO). For det tredje arbeidet med FYR, og forslag til lokal FYR-strategi vil bli lagt fram for politisk behandling i løpet av våren De tre PBG-satsingene fokuserer dermed på overgangen fra grunnskole til videregående skole, oppstart og oppfølging i videregående opplæring og innsats for å styrke yrkesrettingen av opplæringen (fellesfagene) på yrkesforberedende utdanningsprogrammer. Alle disse vurderes som sentrale for å styrke gjennomføringen i videregående opplæring. I tilknytning til PBG finnes også en rekke tiltak i fagopplæringen, både for å styrke overgangen fra Vg2, og for å sikre gjennomføring av påbegynt læretid. De siste tallene for hovedindikatoren for gjennomføring viser at Aust-Agder for 2009-kullet har en andel på 71,7 pst som fullfører og består videregående opplæring innen fem år. Dette er et høyere tall enn landsgjennomsnittet (70,8 pst), og resultatet blir ikke mindre positivt tatt i betraktning at 28

30 fylket hadde klart lavere grunnskolepoeng enn landet for dette kullet. Dermed videreføres den positive utviklingen fra kullmålingene de siste årene, både for økningen av andelen som fullfører og består, og reduksjonen i andelen av et kull som slutter underveis. Fremgangen handler særlig om de yrkesfaglige utdanningsprogrammene. Når det gjelder overgangene fra et trinn til neste viser de siste tallene (2014) fra Skoleporten at fylket har svært gode tall for overgangen fra Vg1 til Vg2. Videre har Aust-Agder fremgang for overgangen fra Vg2 til Vg3/lære. I et gjennomføringsperspektiv er fokuset særlig på overgangen fra Vg2 på yrkesfag. Her viser tallene for andelen med ordinær progresjon en klar stigning, fra 66,5 pst for overgangen 2013 til 70,5 pst for Fylket har fortsatt enn høyere andel enn landet som velger påbygg. Dette innebærer en utfordring når en tar høyde for at andelen som fullfører og består påbygg fortsatt er for lav. Denne utfordringen vises også gjennom tall for skoleårssluttere. Tallene for skoleåret viser en økning i andelen som slutter i løpet av skoleåret, økningen er størst på Vg3 og andelen er høyest for påbyggelevene. Dette tilsier økt fokus på denne elevgruppen. Tiltak knyttet til formidling er avgjørende for å sikre at flest mulig gjennomfører videregående opplæring, og fagopplæringen gjennomfører en rekke tiltak for å styrke dette viktige arbeidet. I likhet med fjoråret viser tall for inneværende skoleår at Aust-Agder har blant landets sterkeste tall for andelen av søkerne som fikk lærekontrakt eller annen kontrakt. Som i fjor har fylket en høy andel søkere med Vg3 fagopplæring i skole. Selv om det er positivt at fylkeskommunen gjennom dette skaper alternativer til ordinære lærekontrakter, er målet stadig å etablere flere nye læreplasser. Trass i økning i antall nye læreplasser ble det nasjonale målet i Samfunnskontrakten om 20 pst økning (fra 2011 til 2015) ikke nådd, verken nasjonalt eller for Aust-Agder. I samarbeid med Vest-Agder fylkeskommune arbeides det videre med å videreføre arbeidet fra Samfunnskontrakten. Dette skjer blant annet gjennom å etablere et felles rammeverk med indikatorer for de to fylkeskommunene, og gjennom intensjonsavtaler på bransjenivå. I den forbindelse er det gledelig at Aust-Agder markerer seg positivt når det gjelder andelen nye lærekontrakter i offentlig sektor. Her har fylket nå en andel nær 10 prosentpoeng høyere enn for landet. Det felles rammeverket med Vest-Agder fylkeskommune knyttet til fagopplæring vil også omfatte andre prioriterte områder fra Samfunnskontrakten, slik som andel påbegynte lærekontrakter som munner ut i fag- eller svennebrev, og antall voksne som tar fag- eller svennebrev. For begge disse indikatorene har Aust-Agder fremgang. Andelen lærlinger som tar fag- eller svennebrev på normert tid (2010-kullet) har økt med fem prosentpoeng fra forrige kull. Antall voksne som tar fag- eller svennebrev øker stadig, og fylket har mer enn fordoblet dette antallet siden En arbeidsgruppe har utredet organisering, strategier og tiltak knyttet til OT, og den politiske saken fremmes våren Et av hovedbildene for OT er at målgruppen målt som andel har vært relativt stabil de siste årene, og er på ca 9 pst, om lag som landet. Når det gjelder gjengangerne, det vil si andelen OT-ungdom som er registrert i OT to år på rad, viser utviklingen fra 2014 til 2015 en økning. For å avhjelpe denne utviklingen, er det behov for flere praksis-/tiltaksplasser for OT-ungdom. Det er dessuten bekymringsfullt at andelen OT-ungdom som er syke/i institusjon fortsetter å øke. Fylkeskommunen har flere tiltak rettet mot psykisk helse for elever i skolen. For OT-ungdom som står utenfor mangler det imidlertid både kunnskap og tiltak. Fylkeskommunen deltar derfor i et forskningsprosjekt om OT-ungdom som står utenfor utdanning og arbeid. Når det gjelder kjønnsfordelte tall knyttet til gjennomføring i videregående opplæring, har tall for Aust-Agder vært foruroligende. Dette har særlig handlet om jenter på yrkesfag, der andelen som fullfører og består innen fem år har vært lav for flere kull. De siste tallene for denne 29

31 hovedindikatoren (2009-kullet) viser imidlertid et annet bilde, ved at både jentene og guttene på yrkesfag har høyere andeler enn landet. Dette er positive tall. Samtidig viser gjennomgang av overgangstall og OT-tall at jentene i Aust-Agder har svakere tall enn landet. Alt i alt er det fortsatt grunn til å følge slike kjønnsfordelte tall nøye, også i relasjon til arbeidet med likestilling, inkludering og mangfold (LIM). 3 Resultater Det er et mål for fylkeskommunen at læringsresultatene i fylket skal være på nivå med landet eller bedre. Underliggende ambisjoner er en skrittvis forbedring både av læringsarbeidet og av resultatene. I tillegg til fag- og svenneprøvene, gir fremstillingen av læringsresultatene et bredt bilde av status i fylkets videregående skoler samlet sett. Fordi læringsresultatene i videregående skole ofte henger nøye sammen med resultatene på grunnskolenivå, må målene på de ulike skolenivåene ses i sammenheng. Regionplan Agder 2020 har en klar målformulering for grunnskolen, nemlig at grunnskoleresultatene i løpet av planperioden skal være høyere enn landsgjennomsnittet. Vel så interessant som skoleresultater i seg selv, er såkalte skolebidragsindikatorer. Denne typen indikator sier noe om i hvilken grad skolen bidrar til et læringsutbytte for elever med ulikt utgangspunkt. Det vil si at ved en skole med høyt skolebidrag, så er læringsutbyttet høyere enn hva forutsetningene blant elevene skulle tilsi. På nåværende tidspunkt finnes det ikke offisiell statistikk om skolebidrag. Utdanningsdirektoratet er imidlertid i gang med å utvikle dette, noe fylkesrådmannen kommer til å følge opp i videre tilstandsrapporter. I dette kapittelet presenteres standpunkt- og eksamensresultater innenfor henholdsvis fellesfag og programfag samt resultater på fag-/svenneprøver. 3.1 Læringsresultater videregående opplæring I tilstandsrapporten presenteres endelige standpunkt og eksamenskarakterer for skoleåret Resultatene gjelder utelukkende for de offentlige skolene i fylket, og de omfatter alle utdanningsprogram og trinn. Eksamen skal være i samsvar med Læreplanverket for Kunnskapsløftet, og det er læreplanen i det enkelte faget som bestemmer om og eventuelt når i opplæringsløpet det skal avholdes eksamen i faget. Læreplanen for faget fastslår dessuten om alle elever skal opp til eksamen i faget, eller om elever kan trekkes ut til eksamen i faget, hvilken eksamensform som benyttes, og om eksamen skal være sentralt gitt eller lokalt gitt. I figur presenteres eksamens- og standpunktkarakterer innenfor henholdsvis fellesfag og programfag 14. Fremstillingen inneholder resultater som publiseres på Skoleporten og inngår i malen for tilstandsrapportering. Resultatene er sortert på den måten at fagene med de høyeste 14 Fagene som presenteres i figurene varierer i forhold til om eksamen er obligatorisk/trekkfag og om eksamen er nasjonalt eller lokalt gitt. For ytterligere informasjon om dette, henvises det til læreplaner under 30

32 karakterskårene i Aust-Agder presenteres øverst i figurene, mens fagene med de laveste karakterskårene i Aust-Agder presenteres nederst i figurene Fellesfag Figur 22 Standpunktkarakterer Kilde: Skoleporten Når det gjelder standpunktkarakterer i fellesfag, kan det leses av figuren over at Aust-Agder ligger over eller på landssnittet i noe flere enn halvparten av de tyve fagene som presenteres. Dersom det skal trekkes ut noen fag hvor skåren er lavere enn landssnittet, så kan fransk 2, engelsk studieforberedende, samfunnsfag, tysk 2, norsk yrkesfaglig samt norsk sidemål påbygg trekkes frem. Differansen er liten for de fleste av fagene, men likevel verdt å merke seg. Det dreier seg i hovedtrekk om 0,2 lavere skåre enn landssnittet. En differanse i denne størrelsesordenen på nasjonalt, eller fylkeskommunalt nivå, regnes ofte som statistisk signifikant. I fagene engelsk studieforberedende og samfunnsfag, har det vist seg en vedvarende tendens over flere år ( ) hvor Aust-Agder fylkeskommune skårer svakere enn landet sett under ett. Slike vedvarende trender i resultater kan reflektere et etablert mønster. Ellers viser det seg at særlig matematikk 2P studieforberedende utmerker seg med høyere skåre i Aust-Agder sammenliknet med nasjonalt nivå. Snittskåren i Aust-Agder ligger 0,3 karakter høyere enn hva som er tilfelle på 31

33 nasjonalt nivå. Det er i den sammenheng verdt å nevne at resultatene innenfor dette faget i Aust- Agder har ligget høyere enn nasjonalt nivå over flere år. Figur 23 Eksamenskarakterer Kilde: Skoleporten Når det gjelder eksamenskarakterer i fellesfag, viser figur 23 at Aust-Agder skårer på snittet eller bedre i kun 5 av de 15 fagene. Skåren ligger dermed lavere enn snittet i hele 10 fag. Det bør i den sammenhengen understrekes at for de fleste av disse 10 fagene er differansen liten, og skåren i Aust-Agder på flere av fagene dermed ligger tett opp til det nasjonale snittet. Når det gjelder matematikk 1T studieforberedende, så utmerker dette faget seg ved at skåren i Aust-Agder er klart lavere enn nasjonalt snitt, en tendens som også fremkom i fjor. Også i yrkesfaglig norsk eksamen, så er skåren, i likhet med i fjor, klart svakere i fylket enn på nasjonalt nivå. Likeledes er det fag som utmerker seg i positiv retning i Aust-Agder, og i den sammenheng kan tysk 2 trekkes frem, en tendens som har fremkommet over flere år. Resultatet i Aust-Agder ligger hele 0,6 karakter høyere enn nasjonalt snitt. Som resultatene overfor indikerer, er det i stor grad mange av de samme fagene som i 2013/14 og 2014/15 utmerker seg i positiv eller negativ retning i Aust-Agder sammenliknet med nasjonalt nivå. Vedvarende tendenser over tid styrker en hypotese om at det finnes en reell forskjell i resultatene mellom Aust-Agder fylkeskommune og landet som helhet. 32

34 3.1.2 Programfag Figur 24 Standpunktkarakterer Kilde: Skoleporten 33

35 Når det gjelder standpunktkarakterer i programfag viser figur 24 at Aust-Agder skårer likt eller bedre enn landssnittet i flere enn halvparten av fagene, nærmere bestemt i 26 av de 42 fagene. Fagene som klart utmerker seg i positiv retning i fylket er teaterproduksjon 2, helsefremmende arbeid, politikk og menneskerettigheter, sikkerhet (innenfor salg, service og sikkerhet) samt reparasjon og vedlikehold innenfor industriteknologi. I 2013/14 knyttet samtlige av programfagene som utmerket seg i positiv retning sammenliknet med landet som helhet seg til studieforberedende utdanningsprogram. Dette er ikke tilfelle i 2014/15. Av fagene hvor skåren er klart bedre enn nasjonalt nivå, er både utdanningsprogrammet helse- og oppvekstfag, teknikk og industriell produksjon, samt service og samferdsel, i tillegg til studieforberedende utdanningsprogram, representert. Som figuren antyder ligger Aust-Agder lavere enn landssnittet i et utvalg fag, men i de fleste fagene er ikke differansen betydelig. I enkelte fag fremkommer det imidlertid at resultatet i Aust-Agder er klart lavere enn hva som er tilfellet på nasjonalt nivå. Dette gjelder især frisyredesign og produksjon innenfor frisørfaget. For begge disse programfagene ligger skåren i Aust-Agder en hel karakter lavere enn i landet målt under ett. Det viser seg også at et par av programfagene innenfor landbruk og gartnernæring i utdanningsprogrammet naturbruk skårer klart lavere i Aust-Agder sammenliknet med landet som helhet. I programfagene produksjon og tjenesteyting og forvaltning og drift er skåren i Aust-Agder i gjennomsnitt henholdsvis 0,6 og 0,5 karakter lavere enn i landet. Overordnet er det programfag knyttet til frisørfaget og landbruk og gartnernæring at standpunktkarakterene i snitt er lavere enn på nasjonalt nivå. Det bør nevnes i denne sammenheng at antallet elever innenfor disse fagene er lite, noe som gjør resultatene sårbare for tilfeldige svingninger. Det faktum at det viste seg samme tendensen i 2013/14 innenfor de samme programfagene knyttet til frisørfaget understøtter muligheten for at det finner sted en reell forskjell i resultatene mellom fylke og land på dette området. 34

36 Figur 25 Eksamenskarakterer Kilde: Skoleporten I 13 av de 24 fagene i oversikten over eksamenskarakterer på programfag (figur 25) skårer Aust- Agder likt eller høyere enn nasjonalt snitt. I 9 av disse 13 er skåren høyere enn nasjonalt nivå. Især er skåren bedre i Aust-Agder sammenliknet med nasjonalt nivå i tverrfaglig eksamen i industriteknologi, en tendens som også viste seg i 2013/14. Karaktersnittet lå i 2014/15 her hele 0,6 høyere i Aust-Agder enn i landet som helhet. Skåren er også klart bedre i Aust-Agder når det gjelder samfunnsfaglig engelsk og politikk og menneskerettigheter. Innenfor sistnevnte programfag viste 35

37 eksamenskarakterene også i 2013/14 at Aust-Agder fylkeskommune i gjennomsnitt skåret klart høyere enn nasjonalt nivå. Fagene som utmerker seg i negativ retning når resultatene for Aust-Agder sammenliknes med nasjonale tall, er matematikk R1, tverrfaglig eksamen i elenergi og i landbruk og gartnernæring, samt til dels økonomi og ledelse. Den største differansen i resultatene handler imidlertid om tverrfaglig eksamen i frisør, hvor skåren på landsnivå ligger 1,6 karakter høyere i gjennomsnitt enn hva som er tilfelle for Aust-Agder fylkeskommune. 3.2 Resultater fag- og svenneprøver Tabell 4 Resultater fag- og svenneprøver. Kilde: Utdanningsdirektoratet (etter forespørsel) Resultater fagsvenneprøve. Andel kandidater AAFK AAFK AAFK AAFK Nasjonalt Bestått meget godt 21 pst 28 pst 27 pst 28 pst 27 pst Bestått 71 pst 63 pst 64 pst 64 pst 66 pst Ikke bestått 8 pst 9 pst 9 pst 8 pst 6 pst Utdanningsdirektoratet opplyser at resultatene knyttet til fag-/svenneprøven inkluderer alle løp som skal føre til fag- eller svennebrev 15. Dersom man summerer kategorien Bestått meget godt og kategorien Bestått, kan resultatene i tabellen tyde på at andelen lærlinger som besto eller ikke besto fag-/svenneprøven i Aust-Agder fylkeskommune har vært relativt stabil i samtlige av årene inkludert i tabellen. Trenden ser ut til å ha vedvart siden 2010, og omfatter at i overkant av 90 pst av lærlingene i Aust-Agder fylkeskommune som gikk opp til prøve, besto. Nærmere bestemt besto 92 pst av lærlingene som gikk opp til fag-/svenneprøve i 2014/15. Tilsvarende andel på nasjonalt nivå det samme skoleåret var 94 pst. Overordnet kan resultater over tid tyde på at andelen som består fag-/svenneprøve har hatt en noe større økning på landsbasis enn hva som er tilfelle i Aust-Agder fylkeskommune. Siden 2011/12 har andelen lærlinger som består prøven økt med 3 prosentpoeng. På fylkesnivå ser det imidlertid ut til at andelen som består har vært relativt stabil i samme periode (91 pst). Videre analyser tyder på at andelen jenter som ikke består fag-/svenneprøven i Aust-Agder fylkeskommune er noe høyere sammenliknet med guttene. Nærmere bestemt er det tre prosentpoeng flere jenter enn gutter som ikke består prøven (7 pst av guttene og 10 pst av jentene). Tendensen til at guttene i Aust-Agder fylkeskommune oftere består fag-/svenneprøven enn jentene har vedvart over flere år. Til tross for at differansen mellom kjønnene har vært større tidligere år, så er forskjellen fortsatt såpass stor at den er verdt å merke seg og følge opp fremover. I likhet med tidligere år viser det seg at det ikke finner sted en tilsvarende kjønnsforskjell på nasjonalt nivå, slik det fremkommer i Aust-Agder, når det gjelder å bestå fag-/svenneprøven. 15 Elever på Vg3 fagopplæring i skole er dermed trolig inkludert i tallene. Omfanget i denne gruppen er svært begrenset før skoleåret På tross av at denne gruppen ofte har noe svake forutsetninger for å bestå fag-/svenneprøven, har likevel resultatene i Aust-Agder vært stabile de siste årene. 36

38 Som beskrevet under kapittelet om gjennomføring, så har Aust-Agder en betydelig andel elever som går over til Vg3 fagopplæring i skole fremfor å gå over til lære i en lærebedrift. I tabellen under presenteres resultatene av fag-/svenneprøven som avlegges av elevene ved Vg3 fagopplæring i skole 16. Tabell 5 Resultater fag- og svenneprøver Vg3 fagopplæring i skole. Kilde: PULS Bestått Ikke Prosent, bestått Bestått meget godt bestått Sum (B+BM) , ,6 Tabellen viser at antallet i var klart lavere enn , det er derfor lite formålstjenlig å sammenlikne resultatene på tvers av disse to årene. Det fremkommer at andelen elever som besto fag-/svenneprøven i var i underkant av 74 pst. Sannsynligvis vil andelen elever som består øke fra , fordi elevene fra det skoleåret i større grad får anledning til å bruke inntil to år på opplæringen. 3.3 Vurdering Overordnet skårer Aust-Agder fylkeskommune på landssnittet, eller nær landssnittet, i mange av fagene inkludert i de fire figurene ovenfor. Når det gjelder standpunktkarakterene i fellesfag og programfag samt eksamenskarakterene i programfag, er skåren i fylket på eller over landssnittet i flere enn halvparten av fagene. Når man ser på eksamensresultatene i fellesfag, så er klart færre enn halvparten av fagene i fylket på landssnittet eller over. Siden fagene er så forskjellige sett i forhold til antall elever og innhold, vil det være hensiktsmessig at et kvalitetsarbeid knyttet til å forbedre læringsresultatene fokuserer på utvalgte fag. Den sterkeste prediktoren for prestasjoner i videregående skole er prestasjonene på grunnskolenivå. Sett i lys av at grunnskolepoengene gjennomsnittlig er svakere i Aust-Agder enn i landet som helhet (se figur 2), så er muligens læringsresultatene i videregående opplæring bedre enn forventet. En slik tendens kan reflektere høy grad av skolebidrag i de videregående skolene i Aust-Agder fylkeskommune. Denne problemstillingen har det imidlertid ikke vært rom for å gå dypere inn i denne rapporten. Et betydelig løft i de faglige prestasjonene til elevene i den videregående skolen vil imidlertid forutsette en klar forbedring av de faglige prestasjonene i grunnskolen. Når det gjelder standpunktresultatene innenfor fellesfagene, så utmerker engelsk studieforberedende seg i negativ retning over flere år i fylket sammenliknet med landet, mens i matematikk 2P studieforberedende er skåren i fylket klart høyere enn landssnittet. Når det gjelder eksamensresultatene innenfor disse to fagene finner vi imidlertid et motsatt mønster. Nærmere bestemt er eksamensresultatet i fylket i snitt bedre enn landet i engelsk studieforberedende, mens eksamensresultatet i matematikk 2P studieforberedende er noe svakere i fylket enn landet på eksamen. Samlet sett er det altså ikke et entydig mønster som fremkommer når det gjelder fag som utmerker seg i henholdsvis negativ eller positiv forstand på tvers av eksamen og standpunkt. Det viser seg videre at av eksamensresultatene innenfor fellesfagene er det særlig matematikk 1T studieforberedende som utmerker seg i negativ retning i Aust-Agder fylkeskommune sammenliknet 16 Kun fag- og svenneprøver, ikke kompetanseprøver. 37

39 med landet. Det samme gjelder yrkesfaglig norsk. Innenfor disse to fagene støtter imidlertid standpunktkarakterene i noen grad opp under den samme tendensen, men differansen mellom land og fylke er ikke så tydelig. Tilsvarende er det ikke enkelt å finne et entydig bilde av analoge tendenser på tvers av eksamen og standpunkt når det gjelder programfagene. Innenfor frisørfaget fremkommer det imidlertid en klar tendens til forbedringspotensial av læringsresultatene både når det gjelder tverrfaglig eksamen og standpunkt innenfor to programfag relatert til frisørfaget. Sammenlignet med landet handlet samtlige av programfagene, som i 2013/14 utmerket seg i positivt, om studieforberedende utdanningsprogram. I 2014/15 er imidlertid flere av utdanningsprogrammene representert i denne sammenheng. Analyser av forskjeller i læringsresultater mellom kjønn avdekker noen tendenser som er verdt å merke seg. I de tilfellene hvor det fremkommer en kjønnsforskjell i karakteroppnåelse, så går denne forskjellen oftest i favør av jentene enn guttene både innenfor programfag og fellesfag. Innenfor programfagene ser det ut til at jentene skårer klart bedre enn guttene på eksamen i matematikk S1, og i standpunkt i matematikk S2. Dessuten oppnår jentene et klart bedre resultat enn guttene i sosialkunnskap både når det gjelder eksamen og standpunkt. Innenfor fellesfagene viser det seg at guttene skårer klart bedre enn jentene i engelsk studieforberedende eksamen. Jentene skårer videre bedre enn guttene i norsk sidemål studieforberedende standpunkt. Endelig viser det seg at innenfor fellesfaget tysk 2, så skårer jentene klart bedre enn guttene både i standpunkt og på eksamen. Når det gjelder å bestå fag-/svenneprøven så finner det stadig sted en kjønnsforskjell i Aust-Agder fylkeskommune, en forskjell som imidlertid ikke ser ut til å forekomme på landsbasis. Ellers kan resultatene tyde på at mens andelen lærlinger som består fag-/svenneprøven har økt på landsbasis de senere årene, så er nivået på andelen som består relativt stabilt i Aust-Agder. Videre ser det ut til å være rom for forbedring for andelen av elever på Vg3 fagopplæring i skole som består fag- /svenneprøven. Aust-Agder fylkeskommune har flere tiltak som handler om å styrke kvaliteten på opplæringen og dermed læringsresultatene. I den sammenheng kan satsingen på etter- og videreutdanning (EVU) av pedagogisk personale ved skolene nevnes, herunder kompetanse for kvalitet. Videre vil vurdering for læring videreføres som en integrert del av opplæringen ved skolene. Tiltak gjennom Program for bedre gjennomføring (PBG) er også en relevant satsing, særlig i forhold til svaktpresterende elevgrupper. Herunder er videre satsing på FYR (fellesfag, yrkesretting, relevans) sentralt. Dessuten vil tilbudet om sommerskole videreføres. Målet med sommerskolen er å forbedre læringsresultatene i utvalgte fag blant elever som skal begynne på videregående skole, tidligere elever/lærlinger som mangler eksamen samt ungdom i oppfølgingstjenesten. 38

40 4 Læringsmiljø I videregående skole er det obligatorisk for skoleledere og skoleeiere å gjennomføre Elevundersøkelsen for elever på Vg1 hvert år. Aust-Agder fylkeskommune har siden 2005 gjennomført en utvidet elevundersøkelse årlig, med flere spørsmål og for samtlige av trinnene i videregående skole. Resultatene fra samtlige av spørsmålene som stilles i Elevundersøkelsen presenteres i det nettbaserte styrings- og kvalitetssystemet PULS. Gjennom etableringen av PULS, presenteres analysen av data årlig. Fra og med skoleåret ble det obligatorisk for Vg1 å besvare Elevundersøkelsen i løpet av høstsemesteret fremfor vårsemesteret slik det har vært tidligere. Undersøkelsen for skoleåret ble i Aust-Agder fylkeskommune gjennomført i november og desember for elevene på alle tre trinn. Parallelt med gjennomføringen av Elevundersøkelsen, ble Personalundersøkelsen gjennomført. Elevundersøkelsen og Personalundersøkelsen belyser en del av de samme temaene ved læringsmiljøet, sett fra ulike perspektiver. Elevundersøkelsen består av en grunnstamme med obligatoriske spørsmål som elevene skal besvare. I tillegg kan hvert fylke inkludere tilleggsspørsmål. Fordi undersøkelsen er relativt lang, er det et mål for Aust-Agder fylkeskommune å ikke inkludere for mange tilleggsspørsmål og unngå at respondentene trøttes ut. Tilleggsspørsmålene som er inkludert i fylket er derfor nøye utvalgte. I årets undersøkelse er tilleggsspørsmål som omhandler yrkesretting i fellesfagene, samt prosjekt til fordypning rettet mot yrkesfagelevene, inkludert i undersøkelsen. I fylkets satsing på økt gjennomføring eksempelvis gjennom prosjektet Program for bedre gjennomføring er dette relevante indikatorer. Mobbing er et uttalt satsingsområde i Aust- Agder fylkeskommune, og som tidligere år ble spørsmål knyttet til nettmobbing blant elevene inkludert som tilleggsspørsmål i Elevundersøkelsen. I likhet med de siste årene, var det også i år det pedagogiske personalet ved skolene som besvarte Personalundersøkelsen. I Personalundersøkelsen velger fylkeskommunene et utvalg spørsmålsbolker innenfor en bred vifte av tema. Det er slikt sett ingen obligatorisk grunnstamme av spørsmål som alle skal besvare, slik man finner i Elevundersøkelsen. Det innebærer at antallet respondenter på nasjonalt nivå vil variere fra spørsmål til spørsmål. Dessuten er det viktig å være klar over at nasjonalt nivå ikke er et landsomfattende resultat, men rommer det antallet fylkeskommuner som har valgt å gjennomføre undersøkelsen, som i 2015/16 begrenser seg til to fylkeskommuner i tillegg til Aust-Agder. Innenfor begge de øvrige fylkeskommunene er det et relativt stort antall respondenter, noe som er gunstig når resultatene i Aust-Agder fylkeskommune skal sammenliknes med et samlemål for alle fylkene i landet samlet sett. I årets tilstandsrapport presenteres resultater for hovedindikatorene fra samtlige tre brukerundersøkelser som gjennomføres innenfor utdanningsfeltet, henholdsvis Elev- Personal- og Lærlingundersøkelsen. 39

41 I Lærlingundersøkelsen kan lærlingene si sin mening om opplæringen og andre forhold som er viktige for trivselen og læringsutbyttet. Opplæringen i denne sammenhengen dreier seg om læretiden i bedrift, og ikke i skole. Det er Conexus som utvikler og administrerer Personalundersøkelsen, mens Elevundersøkelsen og Lærlingundersøkelsen utvikles og administreres av Utdanningsdirektoratet. Svarprosenten er relativt god for alle de tre brukerundersøkelsene i år. Nærmere bestemt var svarprosenten på Elevundersøkelsen nær 85 pst, og dermed noe høyere enn på nasjonalt nivå, og på Personalundersøkelsen 78 pst, mens Lærlingundersøkelsen oppnådde en svarprosent på 52 pst. Svarprosenten i Lærlingundersøkelsen har tradisjonelt ligget høyere i Aust-Agder, men i år er den omtrent på nasjonalt nivå. På grunn av noen uklarheter når det gjelder hvorvidt undersøkelsen skulle gjennomføres eller ikke i fylket dette skoleåret, ble det noe forsinkelser knyttet til igangsetting av gjennomføringen. Det forventes derfor en noe høyere svarprosent på denne undersøkelsen de kommende årene enn i år. I dette kapittelet presenteres først en samletabell med resultater fra hovedindikatorene i Elevundersøkelsen. Hovedindikatorene er en sammenstilling av enkeltspørsmål som belyser ett og samme tema eller fenomen. Det kan være statistiske og teoretiske argumenter som ligger til grunn for sammenstillingen av enkeltspørsmål til å utgjøre en indikator. Resultatene for Aust-Agder fylkeskommune sammenliknes med skoleåret , og nasjonale resultater for inneværende skoleår. Deretter presenteres en samletabell med hovedindikatorene i Personalundersøkelsen. Også her sammenliknes resultatene for Aust-Agder fylkeskommune i med skoleåret og samt med nasjonale resultater inneværende skoleår. Den siste brukerundersøkelsen knyttet til læringsmiljø som presenteres i rapporten er Lærlingundersøkelsen. For Lærlingundersøkelsen sammenliknes resultatene for dette skoleåret med og og med nasjonale resultater inneværende skoleår. Før det høsten 2015 ble lovpålagt med obligatorisk årlig gjennomføring av Lærlingundersøkelsen, gjennomførte Aust-Agder fylkeskommune undersøkelsen kun annet hvert år. Dette er grunnen til at resultatene for skoleåret ikke finnes i samlerapporten for denne undersøkelsen. Mobbing, læringsmotivasjon og mestring er indikatorer som løftes frem som overordnede mål knyttet til læringsmiljø innenfor utdanningsfeltet i økonomiplanen i Aust-Agder fylkeskommune Disse indikatorene vil derfor være sentrale å følge opp i årene fremover og vil således vies et tydelig fokus i rapporten når resultatene knyttet til læringsmiljø kommenteres. Dessuten er indikatoren støtte fra lærerne valgt ut som sentral indikator. Årsaken til dette er at lærerens rolle fremheves i strategisk notat for utdanning knyttet til Regionplan Agder Læreren er den aller viktigste enkeltfaktor for elevens læring, og graden av støtte fra lærerne vurderes derfor som en sentral indikator. For hver av de tre brukerundersøkelsene knyttet til læringsmiljø som presenteres i rapporten, så vil overordnede funn presenteres i et vurderingsavsnitt. I de tilfellene hvor undersøkelsene belyser en eller flere av de ovennevnte indikatorene, så vil resultatene knyttet til disse indikatorene kommenteres spesielt. Videre vil det tilstrebes å kommentere sammenliknbare indikatorer i Elevundersøkelsen og Personalundersøkelsen. 40

42 4.1 Hovedindikatorer Elevundersøkelsen Tabell 6 Indikatorer læringsmiljø. Kilde: Elevundersøkelsen i PULS Nasjonalt (15-16) Aust-Agder (15-16) Aust-Agder (14-15) Aust-Agder (13-14) 1. Motivasjon og mestring 1.1 Motivasjon 3,71 3,64 3,65 3, Innsats 3,85 3,84 3,83 3, Mestring 3,96 3,93 3,93 3, Faglig utfordring 4,35 4,38 4,36 4, Relevant opplæring 3,68 3,61 3,67 3,44 2. Arbeidsmiljø 2.1 Trivsel 4,26 4,24 4,24 4, Trygt miljø 4,03 4,01 3,97 3, Mobbing på skolen 4,87 4,85 4,85 4, Krenkelser 4,80 4,79 4,77 4,70 3. Klasseledelse 3.1 Støtte fra lærerne 4,05 4,03 4,01 3, Arbeidsro 3,81 3,79 3,80 3, Elevdemokrati og medvirkning 3,41 3,32 3,28 3, Felles regler 3,91 3,86 3,83 3, Læringskultur 3,90 3,85 3,85 3, Praktisk opplæring 3,23 3,09 3,10 2, Variert opplæring 3,75 3,69 3,67 3,30 4. Vurdering 4.1 Vurdering for læring 3,61 3,59 3,55 3, Egenvurdering 2,87 2,85 2,81 2,70 5. Veiledning og rådgivning 5.1 Skolehelsetjenesten 3,64 3,59 3,53 3, Rådgiving ungdomsskole 3,46 3,43 3,42 3, Rådgiving Vg2 og Vg3 3,61 3,58 3,50 3,44 6. Støtte hjemmefra 6.1 Støtte hjemmefra 3,79 3,76 3,71 3,58 T25 - Nettmobbing 4,53 4,55 4,53 4,53 T29 - Yrkesretting: Lærerne i fellesfag og yrkesfag 3,94 3,88 3,82 - T30 - Praksis og prosjekt til fordypning 4,22 4,23 4,17 - *T25, T29 og T30 er tilleggsspørsmål, og er derfor ikke fargekodet 4.2 Vurdering Samlet sett tyder resultatene på at Aust-Agder har hatt en klar forbedring på mange indikatorer siden 2013/14, og skårer stabilt godt inneværende skoleår sammenliknet med fjorårets resultater. Resultatene på nasjonalt nivå ligger imidlertid enda høyere på utvalgte indikatorer, slik at det stadig er et mål om forbedring på et utvalg indikatorer i Aust-Agder. Dersom vi sammenlikner årets resultater i fylket med nasjonalt nivå, er det især elevdemokrati og medvirkning hvor Aust-Agder kommer noe svakere ut enn nasjonalt nivå. I det videre vurderes resultater knyttet til områdene hvor Aust-Agder fylkeskommune har et uttalt målfokus beskrevet i økonomiplanen , se innledningen ovenfor for ytterligere beskrivelse. 41

43 Mobbing på skolen og krenkelser Denne indikatoren baseres på et enkelt spørsmål i Elevundersøkelsen, og dette lyder som følger: Er du blitt mobbet på skolen de siste månedene? Skåren på denne indikatoren er gul+ i Aust-Agder fylkeskommune og i landet som helhet i Det viser seg videre at resultatet på denne indikatoren har vært stabilt i treårsperioden som presenteres i tabellen for Aust-Agder fylkeskommunes vedkommende. Grenseverdiene på indikatoren Mobbing på skolen har blitt hevet siden , noe som innebærer at det blir vanskeligere å oppnå grønn skåre på denne indikatoren. Begrunnelsen for endringen er at det skal være nulltoleranse når det gjelder mobbing, et mål som også uttales i fylkeskommunens økonomiplan. Selv om et lite antall elever oppgir at de mobbes systematisk på skolen, så er problemet av stor betydning for de elevene det gjelder. På denne typen mer sensitive indikatorer, er det derfor svært relevant å kartlegge antallet elever og hvilke skolemiljø som skjuler seg bak snitt- og fargeskårer. I skoleåret oppgir 93 elever i Aust-Agder fylkeskommune at de mobbes 2 eller flere ganger i måneden. Videre analyser viser at blant elevene ved de yrkesfaglige utdanningsprogrammene, så er det flere som oppgir at de mobbes 2 eller flere ganger i måneden, det vil si at de opplever systematisk mobbing, enn hva som er tilfellet blant elevene ved de studieforberedende utdanningsprogrammene (3,6 pst versus 2,0 pst). Når resultatene knyttet til mobbing i Aust-Agder fylkeskommune filtreres på kjønn, viser det seg at guttene kun i marginal grad oppgir systematisk mobbing hyppigere enn jentene. Formen på mobbing mellom kjønnene er trolig ulik, men utbredelsen er sannsynligvis relativt jevnt fordelt mellom gruppene. Når det gjelder hvem som sto bak systematisk mobbing på skolen de siste månedene 17, så viser videre analyser at medelever i klassen, eller andre elever på skolen oftest sto bak mobbingen. Overordnede resultater knyttet til utbredelsen av mobbing blant elever både på nasjonalt og fylkeskommunalt nivå utviser en stabilitet i gjennomsnittsskåre på tvers av flere år. Sett i forhold til bred satsing mot mobbing i skolen de senere årene, så kunne man trolig forventet en tydeligere nedgang i utbredelsen av mobbing blant elever både på nasjonalt og fylkeskommunalt nivå. I den sammenheng initierte Utdanningsdirektoratet i 2015 et forskningsarbeid knyttet til utbredelsen av mobbing i grunnskolen i Norge, med klar overføringsverdi til videregående skole. Et utgangspunkt for oppdraget var vedvarende høye mobbetall til tross for at om lag halvparten av norske skoler har brukt ulike antimobbe- og læringsmiljøprogrammer (Lødding og Vibe 2010). Et annet utgangspunkt var at det nasjonale tilsynet med elevenes psykososiale skolemiljø viste vesentlige utfordringer og mangler i skolenes arbeid (Utdanningsdirektoratet 2012). I forskningsrapporten, som ble utarbeidet av NOVA, peker forskerne på «blinde flekker» og «harde nøtter» når det gjelder arbeidet med det psykososiale miljøet i norske skoler. Med det mener de krenkelser, mobbing og andre former for negativ samhandling som enten går under lærernes radar, eller som er vanskelige å løse til tross for intensivt arbeid. Forskerne mener at videre forebyggende arbeid mot mobbing bør bevege seg mer i retning av et fokus på mobbing som et systemisk problem 17 Med systematisk menes 2 ganger eller i måneden eller mer. 42

44 som krever intervensjoner rettet mot hele skolekonteksten, og ikke kun fokusere på individuelle overgripere og ofre. Ut i fra dette kan det tenkes at tilnærmingen knyttet til forebyggende arbeid mot mobbing ikke har vært tilstrekkelig. Utfordringer som ifølge forskerne vil reise seg innenfor en skoleomfattende, eller såkalt systemisk tilnærming, er hvordan lærere kan etablere og utvikle gode relasjoner til elever som motsetter seg eller unndrar seg kontakt, hvordan inkludere elever som strever sosialt, og hvordan arbeide med klassemiljøet for å etablere et «gyldig vi» mellom elevene i klassen på tvers av vennegrupper (Skolers arbeid med elevenes psykososiale miljø gode strategier, harde nøtter og blinde flekker, Ingunn Marie Eriksen & Selma Therese Lyng, 2015). Det å bli utsatt for mobbing øker risikoen for å utvikle langvarige psykiske helseplager, det samme gjelder å bli utsatt for krenkelser. Siden 2013 har elevene svart på hvor ofte de opplever erting, utestenging, spredning av løgner, trusler, negative kommentarer om utseende og fysiske krenkelser som slag, dytting og sparking i Elevundersøkelsen. Samleskåren for indeksen krenkelser var, som på nasjonalt nivå, gul+ i 2015/16, i likhet med året før. Ut i fra tabellen ser det videre ut til at det har skjedd en forbedring på dette området i fylket siden 2013/14. Den formen for krenkelser som elevene oftest oppgir finner sted på en systematisk måte, det vil si at den forekommer 2 ganger i måneden eller mer, er at de har blitt gjort narr av (8,5 pst av elevene). Det å bli holdt utenfor og at noen kommenterer utseendet til medelever på en negativ måte er andre typer krenkelser som blir kartlagt i Elevundersøkelsen. 6 pst av elevene i fylket oppgir at denne typen krenkelser har funnet sted systematisk på skolen de siste månedene. Det å bli truet, eller sparket/slått/dyttet/holdt fast, oppgis mest sjelden av krenkelsesformene som belyses i undersøkelsen. Blant elevene i Aust-Agder fylkeskommune er det 13 elever som oppgir at de flere ganger i uken har opplevd å bli sparket/slått/dyttet/holdt fast. 32 elever i Aust-Agder fylkeskommune oppgir videre at de har blitt truet 2 ganger i måneden eller mer på skolen det siste skoleåret. Det er oftest elever i klassen eller skolen som oppgis som utførere av krenkelser som trussel eller sparke/slå/dytte/bli holdt fast, og hendelsene fant oftest sted i klasserommet eller i gangen/på do. Kjønnsmønsteret som avdekkes på fylkesnivå når det gjelder ulike former for krenkelser mellom elever, ser ut til å være klassisk. Jentene oppgir noe oftere enn guttene at de blir gjort narr av, blir holdt utenfor, eller at noen kommenterer utseendet deres på en negativ måte. Guttene oppgir dessuten noe oftere enn jentene at de blir truet, eller sparket/slått/dyttet/holdt fast. Forskjellene mellom kjønnene er ikke signifikant, men likevel interessante å merke seg. Det viser seg videre at forekomsten av krenkelser forekommer marginalt oftere innenfor fylkets yrkesfaglige utdanningsprogram enn innenfor studieforberedende utdanningsprogram, noe som også kan forklare tendensen til at forekomsten av krenkelser ser ut til å avta noe fra Vg1 til Vg3. På nasjonalt plan ble det psykososiale miljøet i skolen satt særlig søkelys på gjennom NOU 2015: 2 Å høre til - virkemidler for trygge psykososiale skolemiljø. Her ble nødvendigheten av å sette inn tiltak for en god skolekultur, som understreker voksnes ansvar og tydeliggjør nulltoleranse for krenkelser, mobbing, trakassering og diskriminering, påpekt. Fylkestinget i Aust-Agder har i flere viktige saker og over tid hatt et sterkt fokus på mobbing i skolen, og dette følges opp med et utvalg forebyggingstiltak fra fylkesadministrasjonen sin side. I 2015 er det opprettet et eget større prosjekt Mobbing og Psykisk helse i videregående skole hvor både rusproblematikk, mobbing og psykisk helse hos unge mennesker er prioritert arbeid. Et av tiltakene er nyopprettede stillinger knyttet til psykisk helse i skolen, både fagstilling og prosjektleder. Et annet tiltak er en konferanse knyttet til mobbing og psykisk helse som skal avholdes i mai i Arendal. Et tredje tiltak er et forsterket samarbeid mellom videregående skoler, 43

45 kommuner og fylkesmannen knyttet til samarbeid rundt ulik ungdomsproblematikk, inkludert mobbing. Prosjektet drives av fylkesrådmannens utdanningsavdeling. Dessuten deltar tre av fylkeskommunens videregående skoler i prosjektet Skolen som arena for barn og unges psykiske helse. Prosjektet er initiert fra Helsedirektoratet og Utdanningsdirektoratet, er fireårig og varer Prosjektet drives av tre videregående skoler i samarbeid med fylkesrådmannens utdanningsavdeling. Arbeidet mot mobbing i skolen inngår både direkte og indirekte i begge prosjektene. Utover dette arbeider hver av skolene med ulike program og prioritert arbeid knyttet til psykisk helse og mobbing, spesielt VIP-programmet som gjennomføres på de aller fleste videregående skolene i Aust-Agder. VIP (Veiledning og Informasjon og Psykisk helse i skolen) inneholder også fokus på mobbing og former for uønsket atferd. Endelig må det minnes om at politisk samordningsgruppe (PSG) knyttet til Regionplan Agder 2020, har besluttet at Ungdata-undersøkelsen skal gjennomføres på Vg1-nivå ved alle de videregående skolene i begge agderfylkene våren Undersøkelsen administreres av NOVA (Norsk Institutt for oppvekst, velferd og aldring) og belyser levekår og psykisk og fysisk helse i bred forstand. Mobbing er et av temaområdene i undersøkelsen, og i kombinasjon med de øvrige temaområdene som belyser psykisk helse, vil resultatene gi verdifull informasjon om årsaker, så vel som konsekvenser knyttet til problematikken. Mestring Faglig mestring og motivasjon for skolearbeidet henger nøye sammen, og anses som to nøkkelindikatorer for å optimalisere graden av læring i skolen. I følge Utdanningsdirektoratet, så blir elever motiverte av å mestre. Dessuten kan elevenes motivasjon og mestring styrke konsentrasjonen om arbeidet og gi mindre sosiale og emosjonelle vansker (Utdanningsdirektoratet 2012). Elevenes oppfatning av faglig mestring er en svært relevant indikator for kvalitet i opplæringen. Det er rimelig å anta at mestring i stor grad henger sammen med lærernes mulighet til å realisere læringspotensialet til elevene. For å kunne realisere potensialet til elevene, så er det avgjørende at læreren har tydelige forventninger til elevene og kan motivere dem til arbeidsinnsats. Videre kan god ledelse av læringsaktiviteter fra lærerens side anses som en forutsetning for å stimulere til mestring blant elevene (Utdanningsdirektoratet 2012). I Elevundersøkelsen skal elevene besvare to spørsmål som omhandler mestring. Disse spørsmålene belyser i hvilken grad elevene mestrer leksene og oppgavene som de skal gjøre på egen hånd uten å be om hjelp, og hvorvidt de forstår det som læreren gjennomgår og forklarer. Samlet sett er skåren på mestring gul+ blant elevene i Aust-Agder fylkeskommune. Skåren samsvarer slikt sett godt med nasjonalt nivå, og det fremkommer samtidig en stabilitet i skåren på tvers av år i fylket. Både på nasjonalt og fylkeskommunalt nivå ser det ut til at guttene noe oftere oppgir høy grad av mestring sammenliknet med jentene. Det viser seg midlertid at graden av mestring vurderes relativt likt både mellom de ulike trinnene og mellom yrkesfaglig og studieforberedende studieretning i de videregående skolene i Aust-Agder. Til tross for at samleskåren på mestring er relativt god og ligger på nivå med landet som helhet, så innebærer ikke det nødvendigvis at det ikke er behov for å arbeide målrettet med å forbedre resultatene i fylket på denne indikatoren. Som beskrevet i avsnittet ovenfor, ser det ut til at 44

46 forbedringspotensialet er enda tydeligere blant jentene enn guttene når det gjelder faglig mestring. Hvorvidt dette signaliserer faktisk grad av mestring, eller om jentene i større grad opplever sin egen mestring som svakere enn guttene, er vanskelig å si. Motivasjon Motivasjon og elevers lyst til å lære er en viktig faktor i enhver læringssammenheng. Skolens evne til å stimulere elevers faglige interesse og engasjement vil nødvendigvis være avgjørende for elevers innsats og framgang i skolearbeidet (Stornes 2012). Elevenes motivasjon, slik den måles i Elevundersøkelsen, kan anses som en vedvarende utfordring i Aust-Agder, i likhet med landet som helhet (gul-). Utfordringen ser videre ut til å være større på Vg3 enn på Vg2 og Vg1. Skåren på motivasjon er rød på Vg3 både i fylket og landet, mens den er gul- på Vg1 og Vg2, slik at motivasjonen ser ut til å synke etter hvert som elevene beveger seg oppover på trinnene. Med tanke på at de faglige kravene øker for hvert av trinnene i videregående skole, er ikke dette et uventet funn. Det viser seg at elevene innenfor studieforberedende utdanningsprogram i fylket er noe mindre motiverte for skolearbeid sammenliknet med elevene på yrkesfaglige utdanningsprogram. Det finner ikke sted en tilsvarende forskjell i motivasjon mellom elever ved henholdsvis studieforberedende og yrkesfaglige utdanningsprogram på nasjonalt nivå. Ut i fra videre analyser ser det ikke ut til å finne sted noen forskjell mellom kjønn når elevene vurderer egen motivasjon for skolearbeid. I PULS er det utviklet en analyse av forholdet mellom trivsel og motivasjon blant elevene. Analysen viser andelen elever som oppgir at de både trives på skolen og at de er motiverte for skolearbeid. Både trivsel og motivasjon gir et godt utgangspunkt for læring. Dersom begge faktorene er til stede, er det rimelig å anta at grunnlaget for læring er godt. I analysen kategoriseres elevene etter hvordan de har svart på spørsmålene som omhandler både trivsel og motivasjon i Elevundersøkelsen. I likhet med forrige skoleår, så oppgir 41 pst av elevene i Aust-Agder at de både trives på skolen og er motivert for skolearbeid. Til sammenlikning svarer 44 pst av elevene på landsbasis det samme. Videre kan analysen tyde på at noe flere av elevene i fylket enn landet oppgir at de trives på skolen, men at de ikke er særlig motivert for skolearbeid (28 pst i fylket og 25 pst i landet). Fordi motivasjon og mestring henger så nøye sammen bør det arbeides målrettet med forbedring på begge disse indikatorene. Som beskrevet ovenfor, så er det, særlig i forhold til motivasjon, utvalgte elevgrupper hvor det finner sted en utfordring knyttet til å være motivert for skolearbeidet. Motivasjon kan anses som en grunnpilar i opplæringsøyemed, og læringsmotivasjon inngår derfor direkte eller indirekte i mange av tiltakene knyttet til videregående opplæring. Mange av aktivitetene på fylkesnivå knyttet til Program for bedre gjennomføring i videregående opplæring (se kapittel 2.1 for ytterligere informasjon), har dessuten til hensikt å følge opp og motivere elever som står i fare for å falle ut av opplæringssystemet. I fylkesrådmannens stab har det dessuten vært besatt en prosjektstilling i innenfor det nasjonale prosjektet Tettere oppfølging. Målet med prosjektet er å identifisere og følge opp elever med svake forutsetninger for å fullføre videregående opplæring. Andre aktiviteter som kan relateres til motivasjon og faglig mestring blant elevene er det nasjonale og fylkeskommunale FYR-prosjektet. Prosjektet har som formål å skape mer relevans og yrkesretting av fellesfagene innen de yrkesfaglige utdanningsprogrammene, for på denne måten stimulere til økt grad av gjennomføring i den videregående skolen. Sam Eyde videregående skole er knutepunktskole for FYR-prosjektet i 45

47 Aust-Agder. Hovedoppgaven som knutepunktskole er å arbeide for erfaringsdeling og kompetanseheving innen yrkesretting av fellesfagene i de videregående skolene i Aust-Agder. Støtte fra lærerne Forskning viser at lærer elev-relasjonen har betydning for elevenes læringsresultat og atferd. En positiv relasjon bygger på lærerens vilje til å bry seg om alle elevene, vise interesse for den enkelte og hans eller hennes situasjon, være støttende og ha forventninger om utvikling. Indikatoren støtte fra lærerne i Elevundersøkelsen baseres videre på fem enkeltspørsmål som omhandler hvorvidt elevene opplever at de har lærere som gir dem støtte og hjelp i skolearbeidet, som bryr seg om dem og har tro på dem. I likhet med fjorårets resultater, så er samleskåren grønn i Aust-Agder fylkeskommune på støtte fra lærerne. Det innebærer at elevene i fylket stort sett oppgir at de har lærere som gir dem støtte og hjelp i skolearbeidet, som bryr seg om dem og har tro på dem. Videre analyser tyder imidlertid på at jenter i noe mindre grad opplever støtte fra lærerne sammenliknet med guttene. Dette er et fenomen som gjelder på nasjonalt nivå, så vel som på fylkesnivå. Det må imidlertid påpekes at forskjellen mellom kjønnene ikke er signifikant. Jentene skårer gul+, mens guttene skårer grønn. Det innebærer at det knytter seg en del usikkerhet til om en slik kjønnsforskjell er reell eller ikke. Det faktum at den samme tendensen til kjønnsforskjell fant sted i 2014/15 kan gi støtte til at det ikke er tilfeldig at det fremkommer en slik forskjell. Uansett kan det være aktuelt å følge med på om denne tendensen vil være vedvarende over tid. En mulig årsaksforklaring kunne vært at elevene i de jentedominerte utdanningsprogrammene opplever støtten fra lærerne som mindre god enn elevene i de guttedominerte utdanningsprogrammene. Analyser avdekker imidlertid at dette ikke er tilfelle. Til tross for at den overordnede skåren er god i fylket, så vil det stadig være behov for forbedring innenfor hvordan enkelte grupper opplever støtten fra lærerne. Eksempelvis blant jentene finnes det som nevnt ovenfor et forbedringspotensial. 46

48 4.3 Hovedindikatorer Personalundersøkelsen Tabell 7 Indikatorer læringsmiljø. Kilde: Personalundersøkelsen i PULS Snitt Nasjonalt (15-16) Aust-Agder (15-16) Aust-Agder (14-15) Aust-Agder (13-14) 1. Arbeidsfellesskap 1.1 Kollegialt fellesskap 4,54 4,52 4,58 4, Felles mål 3,94 3,91 3,88 3,9 2.Læringstrykk 2.1 Refleksjon og fornyelse 4 3,97 3,99 3, Planlegging og vurdering 3,83 3,81 3,8 3, Gjennomføring 4,5 4,49 4,55 4, Profesjonsutvikling 3,63 3,71 3,57 3,54 3. Handlingsrom 3.1 Nyskapende medarbeidere 4,36 4,39 4,37 4, Jobbinnflytelse 3,54 3,54 3,57 3, Fysisk arbeidsmiljø 3,89 3,97 3,96 3,98 4. Motivasjon 4.1 Indre motivasjon 4,42 4,48 4,47 4,4 4.2 Ekstrarolleatferd 3,96 3,93 3,9 3,85 5. Attraktivitet 5.1 Fagfeltets attraktivitet 4,3 4,36 4,31 4, Arbeidsplassens attraktivitet 4,27 4,36 4,27 4, Omdømme 4,02 4,08 3,98 3,91 6. Ledelse 6.1 Vurdering av min nærmeste leder 3,44 3,45 3,43 3, Vurdering av ledergruppa 2,99 3,01 2,95 2,95 8. Helse og etikk 8.1 Nærværsarbeid 3,9 3,94 3,83 3, Mobbing 4,53 4,53 4,51 4,56 9. Motivasjon og forutsetninger 9.1 Trivsel med elevene 4,57 4,61 4,59 4, Elevenes interesse for å lære 3,95 3,89 3,9 3, Skolens tilrettelegging faglig nivå 3,81 3,77 3,72 3, Klasseledelse 10.1 Lærer-/ elevrelasjon 4,04 4 3,98 3, Målfokus 3,56 3,49 3,47 3, Arbeidsro 3,85 3,83 3,79 3, Underveisvurdering 3,99 3,98 3,96 3,89 11 Regler og atferd 11.1 Fraværsoppfølging 3,82 3,76 3,85 3, Felles regelhåndtering 3,38 3,21 3,33 3, IKT 12.1 Tilgang 4,12 4,12 4,09 4, Digital kompetanseheving 2,93 2,93 2,91 2, Skolefaglig IKT-bruk 4,34 4,28 4,26 4, Læringsfremmende IKT-bruk 3,23 3,19 3,11 3, Vurdering Som nevnt innledningsvis, så er det kun tre fylker som har gjennomført Personalundersøkelsen i 2015/16. I vurderingen av resultatene legges det derfor mer vekt på utviklingstrekk på tvers av år i fylkeskommunen fremfor å sammenlikne fylkeskommunale og nasjonale resultater. Tabellen viser at årets resultater i Personalundersøkelsen er relativt stabile siden fjorårets undersøkelse. Indikatorene hvor det fremkommer et betydningsfullt forbedringspotensial inneværende skoleår, er områder hvor det tidligere år også har funnet sted en svak skåre. Det mest åpenbare området hvor skåren er svak i fylket er digital kompetanseheving. Skåren på denne indikatoren er rød, noe den har vært hele treårsperioden i tabellen. Et slikt resultat indikerer at mange av de pedagogisk ansatte mener at skolen ikke satser systematisk på digital kompetanseheving for lærere og elever. Fylkesrådmannen har drøftet med representanter fra skolene mulige årsaker til denne skåren. En mulig årsaksforklaring på den svake skåren er at 47

49 satsingen på digital kompetanseheving er lite systematisk, og noe mer preget av tilfeldigheter og fravær av en mer helhetlig satsing. Det ligger klare premisser for tiltak knyttet til digitale læremidler både på skole- og skoleeiernivå i den politisk vedtatte strategien for pedagogisk bruk av IKT i Aust-Agder fylkeskommune. En slik type plan betyr endringer i omfattende prosesser i sektoren, noe som innebærer at det ofte tar lang tid å se effekter av denne typen tiltak. Alternativt kan det tenkes at tiltaket ikke har bidratt til økt systematikk knyttet til digital kompetanseheving i skolen så langt. Et annet område med svak skåre i årets undersøkelse er målfokus, en tendens som har vedvart over flere år. Resultatene tyder på at mange lærere oppgir at de i mindre grad konkretiserer læreplanmålene for elevene og at de i mindre grad involverer elevene i å sette egne mål. Indikatoren kan belyse i hvilken grad prinsippene innenfor vurdering for læring blir fulgt i praksis i skolen og understreker betydningen av å opprettholde et fokus på dette området. I denne sammenheng må det påpekes at flere av skolene i Aust-Agder fylkeskommune deltar i et 2-årig prosjekt knyttet til vurdering for læring, et prosjekt i regi av Høgskolen i Lillehammer. Til tross for en stabilitet i de fleste resultatene siden i fjor i undersøkelsen, finnes det samtidig områder hvor resultatene har endret seg siden skoleåret 2014/15. Nærmere bestemt finner det sted en tendens til endring mellom de to årene på fem av indikatorene i tabellen. Med unntak av gjennomføring 18, så går endringen i retning av en forbedring. Dette gjelder henholdsvis profesjonsutvikling, vurdering av ledergruppa, nærværsarbeid, og til dels lærer-/elevrelasjon. På denne siste indikatoren er endringen helt marginal. Personalets oppfatning av skolens ledelse, samt oppfølgingen og ivaretagelsen av medarbeidere med helseplager og sykmeldte, er sentrale faktorer for arbeidsmiljøet. Det faktum at det finner sted tendenser til forbedring i fylket på indikatorer som måler denne delen av et arbeidsmiljø, er derfor positivt. Indikatoren profesjonsutvikling baseres på i hvilken grad personalet opplever at skolen satser på profesjonsutvikling gjennom å jobbe systematisk med å utvikle faglig og pedagogisk kompetanse, samt å ta den samlede kompetansen i bruk. Indikatoren anses ofte som et mål på hvorvidt lærere og skoleledere jobber sammen for kontinuerlig å forbedre undervisningen og derigjennom de faglige resultatene. Som nevnt under Elevundersøkelsen, så er en støttende relasjon, faglig og pedagogisk, mellom lærer og elev betydningsfullt for elevenes prestasjoner. Lærernes rolle anses som en avgjørende enkeltfaktor for elevenes læring og løftes derfor frem i Regionplan Agder 2020, jf. kapittelets innledning. Dersom elevenes motivasjon for læring skal forbedres, noe som belyses i de overordnede målene for utdanningssektoren i fylket, så vil videre målrettet satsing på læreres profesjonalitet, både sett i forhold til pedagogisk og rent faglig kompetanse, være relevant. I Ludvigsen-utvalget sin utredning i NOU 2015:8 Fremtidens skole trekkes lærernes kompetanse og profesjonalitet frem som avgjørende for å realisere innholdet i fremtidens skole. 18 Målt ut i fra personalets forventninger fra sine kollegaer om at de gjør det de kan for at gjennomføringen av det daglige arbeidet skal holde høy kvalitet. 48

50 4.5 Hovedindikatorer Lærlingundersøkelsen Tabell 8 Indikatorer læringsmiljø. Kilde: Lærlingundersøkelsen i PULS Nasjonalt ( ) Aust-Agder ( ) Aust-Agder ( ) Aust-Agder ( ) 1. Kvalitet i lærebedriften 1.1 Fornøydhet med opplæringen 4,21 4,30 4,24 4, Faglig utfordring 3,91 3,93 3,91 3, Medvirkning 3,58 3,59 3,62 3, Tilbakemelding 3,98 4,01 4,04 3, Planlagte samtaler 4,11 4,04 4,05 4,01 2. Arbeidsmiljø 2.1 Trivsel/inkludering 4,48 4,48 4,50 4, Mobbing/samarbeidsproblemer 4,62 4,65 4,69 4,60 3. Motivasjon, innsats og mestring 3.1 Innsats og mestring 4,28 4,32 4,21 4, Skolen som forberedelse til opplæring i arbeidslivet 3,49 3,52 3,46 3, Lærebedriftens evne til å skape motivasjon 4,30 4,32 4,33 4,34 4. Dokumentasjon og plan 4.1 Dokumentasjon 2,84 3,00 3,01 2, Mål- og planfokus 3,70 3,73 3,71 3,66 5. Rammer for opplæringen 5.1 Utstyr og hjelpemidler 4,29 4,20 4,22 4, Muligheter for læring og utvikling 3,44 3,22 3,35 3, HMS 4,05 3,87 3,89 3, Opplæringskontor 3,91 4,14 4,04 3,83 6. Sluttvurdering og veien videre 6.1 Fag-/svenneprøven 3,50 3,47 3,41 3, Muligheter med fag-/svennebrev 3,62 3,54 3,61 3,69 Figur 26 Samvariasjon trivsel/inkludering og mestring/innsats. Aust-Agder Vurdering For å sikre god gjennomstrømming i opplæringen, er det vesentlig å identifisere sentrale faktorer for å oppnå fag-/svennebrev. Lærlingundersøkelsen gir oss informasjon om relevante faktorer for å bestå fag-/svenneprøven. Noen av indikatorene som er inkludert i undersøkelsen trekkes ofte frem som mer sentrale enn andre. Conexus har utviklet en såkalt sti-analyse med mål om å identifisere betydningsfulle indikatorer for å bestå fag-/svenneprøven. I denne analysen fremsettes 49

51 trivsel/inkludering og innsats/mestring som indikatorer med direkte effekt på hvor godt forberedt lærlingene er til fag-/svenneprøven. Trivsel/inkludering, mestring og læringsmotivasjon blant både elever og lærlinger fremheves som målsettinger i Regionplan Agder 2020 og i økonomiplanen for i Aust-Agder fylkeskommune. Tabellen over viser at skåren blant lærlingene i Aust-Agder er positiv på samtlige av disse tre indikatorene. Nærmere bestemt tyder resultatene på at lærlingene trives med kollegaene og arbeidsoppgavene, de blir godt behandlet og får hjelp og støtte. Dessuten oppgir mange av lærlingene i fylket at de har god innsats i jobben og at de mestrer arbeidsoppgavene. Når det gjelder læringsmotivasjon er det særlig to indikatorer som belyser denne tematikken i Lærlingundersøkelsen. For det første måles graden av lærebedriftens evne til å skape motivasjon. Den andre indikatoren som måler motivasjon omhandler skolen som forberedelse til opplæring i arbeidslivet. På førstnevnte indikator er resultatet grønt i Aust-Agder fylkeskommune, noe som indikerer at lærlingene i stor grad opplever at erfaringene i læretiden har ført til at de har fått mer tro på seg selv og at de er motiverte for å lære i lærebedriften. Når det gjelder skolen som forberedelse til opplæring i arbeidslivet, så er lærlingene marginalt mer lunkne i sine besvarelser (gul+). Nærmere bestemt mener noen av lærlingene at undervisningen på skolen ikke i tilstrekkelig grad var en relevant forberedelse til arbeidslivet. Når resultatene sorteres etter utdanningsprogram og på tvers av år, så ser det ut til at det særlig innenfor service og samferdsel finner sted et forbedringspotensial når det gjelder skolen som forberedelse til arbeidslivet. På dette området har det vært satt i gang en rekke målrettede tiltak fra fylkesrådmannen sin side, noe som sannsynligvis kan forklare fremgangen på indikatoren siden 2012/13. Prosjekt til fordypning (PTF) er eksempelvis et tiltak som kan tenkes å ha positiv effekt på lærlingenes opplevelse av skolens bidrag når det gjelder å være forberedt til arbeidslivet. I Elevundersøkelsen blir elevene innenfor de yrkesfaglige utdanningsprogrammene bedt om å svare på spørsmål som omhandler PTF. Samlet sett er skåren på fylkesnivå god, og marginalt bedre enn landet, på disse spørsmålene samlet sett (se tabell 6). Det betyr at elevene i Aust-Agder fylkeskommune mener at PTF og praksisen de har hatt gjennom skolen er relevant for den opplæringen de skal gjennom i læretiden. Mange opplever dessuten at PTF gjør det lettere for dem å få læreplass senere. Fordi lærlingenes trivsel og innsats på arbeidsplassen antas å ha direkte effekt på sannsynligheten for å bestå fag- og svenneprøven, er det interessant å kartlegge i hvilken grad disse faktorene opptrer samtidig blant lærlingene i fylket. Et mål er at flest mulig lærlinger skal oppleve trivsel/inkludering på arbeidsplassen, og at de samtidig har god innsats på jobben og mestrer arbeidsoppgavene, for å optimalisere forutsetningene for å gjennomføre opplæringen. Figur 26 viser en klar forbedring siden forrige måling. I 2014/15 befant 48 pst av lærlingene seg innenfor den grønne boblen i den kvadrantiske fremstillingen, det vil si at de oppga både høy grad av trivsel samtidig som de vurderte innsatsnivået sitt som høyt. Tilsvarende andel i inneværende skoleår er 55 pst, noe som gir en økning på hele 7 prosentpoeng i løpet av det siste året. Og ser man enda lengre tilbake i tid, så understøttes tendensen til gradvis forbedring ytterligere. I målingen for så fordelte til sammenlikning 45 pst av lærlingene seg i grønn boble. Dette kan tyde på at utviklingen går i riktig retning sett i forhold til å oppnå høyest mulig andel innenfor kategorien høy trivsel/inkludering og høy innsats/mestring. Likevel bør ikke positive resultater bli soveputer for videre satsing på denne typen sentrale indikatorer for gjennomføring av videregående opplæring. Det arbeides kontinuerlig fra fylkesrådmannen sin side for videre stimulering av blant annet trivsel og mestring blant lærlinger. Eksempler på relevante tiltak er kvalitetssystemet knyttet til fagopplæring som skal sikre at lov og forskrifter blir fulgt opp. Dessuten avholdes det årlige møter med opplæringskontorene der resultatene fra 50

52 Lærlingundersøkelsen er tema, i tillegg til at rutiner rundt lærlingsamtaler og internplaner for lærlingene tas opp med det enkelte kontor. Som nevnt innledningsvis, så trekkes mobbing og krenkelser frem som målsettinger i økonomiplanen i Aust-Agder fylkeskommune. Det ligger mål om nulltoleranse for denne typen atferd, og målet omfatter både elevene og lærlingene i fylket. I Lærlingundersøkelsen måles mobbing ut i fra fire spørsmål som omhandler ulike former for mobbing og samarbeidsproblemer på arbeidsplassen. Lærlingene skal svare på om de har lagt merke til seksuell trakassering, mobbing eller konflikter på grunn av ulik religion, nasjonalitet eller etnisk bakgrunn, mobbing eller ondsinnet erting av noen som har problemer med å forsvare seg, eller samarbeidsproblemer på arbeidsplassen. Dessuten skal de krysse av for om de selv har blitt mobbet på arbeidsplassen de siste månedene. Samleskåren i fylket er grønn, og således positiv. Fordi mobbing er svært alvorlig, er målet nulltoleranse, det vi si at ingen av lærlingene eller elevene i fylket skal oppleve dette. Til tross for et positivt resultat beregnet ut i fra en gjennomsnittsverdi i fylket, så viser det seg likevel at enkelte lærlinger opplever mobbing på arbeidsplassen. Nærmere bestemt opplever 8 lærlinger i Aust-Agder å bli mobbet systematisk på arbeidsplassen, det vil si 2-3 ganger eller mer i måneden i 2015/16. Når lærlingene skal rapportere om hvorvidt de har lagt merke til mobbing eller ondsinnet erting av noen som har problemer med å forsvare seg, svarer 20 av lærlingene at de har sett denne typen atferd nokså jevnlig på arbeidsplassen. Det kan se ut til at flere lærlinger rapporterer om mobbing når de skal svare på hvorvidt de har opplevd mobbing av andre på arbeidsplassen enn når de skal rapportere om egenopplevd mobbing. Resultatene om mobbing blant lærlinger tyder videre på at noen flere jenter trolig opplever seksuell trakassering nokså jevnlig på arbeidsplassen enn hva som er tilfelle blant gutter. Av spørsmålene som måler mobbing i undersøkelsen, så er det spørsmålet som belyser hyppighet av samarbeidsproblemer på arbeidsplassen som har lavest gjennomsnittsskåre. Det innebærer at den type negativ atferd som oftest finner sted på arbeidsplassene knyttes til samarbeidsproblemer. Resultatene i Lærlingundersøkelsen er et tema på de årlige samarbeidssamtalene, og når det gjelder mobbing tas dette temaet opp på generelt grunnlag med de ulike opplæringskontorene. Ansvaret for det psykososiale miljøet ligger hos arbeidsgiver. Samtidig følger fylkesrådmannen med på resultatene knyttet til tematikken. Ovenfor har resultatene fra Lærlingundersøkelsen blitt vurdert ut i fra relevante målsettinger definert fra fylkesrådmannen sin side, beskrevet innledningsvis i kapittelet. Dessuten gir resultatene i Lærlingundersøkelsen en pekepinn på områder det generelt bør rettes et fokus mot. Tabellen ovenfor viser eksempelvis at Aust-Agder fylkeskommune, i likhet med landet som helhet, oppnår en noe svak skåre på indikatorene medvirkning, muligheter for læring og utvikling, fag/-svenneprøven og muligheter med fag-/svennebrev. For å belyse graden av medvirkning skal lærlingene besvare spørsmål som omhandler om de deltar aktivt i planleggingen og vurderingen av arbeidet sitt og at deres synspunkter blir tatt hensyn til. Medvirkning kan anses som avgjørende for at lærebedriften skal kunne stimulere lærlingenes motivasjon og utvikle deres læringsstrategier. Skåren på denne indikatoren har vært noe svak over flere år i Aust-Agder, en tendens som også viser seg å være gjeldende nasjonalt de samme årene. Når det gjelder indikatoren 51

53 som måler muligheter for læring og utvikling, så er skåren i Aust-Agder noe svakere enn landet de siste to årene. Dette innebærer at lærlingene i Aust-Agder noe sjeldnere mener at lærebedriften legger godt til rette for at de kan lære og utvikle seg i faget, sammenliknet med lærlingene i landet sett under ett. Videre viser tabellen at lærlingene i fylket er noe lunkne i sine svar på spørsmål som måler hvor godt lærlingen opplever å være forberedt til fag-/svenneprøven, og som omhandler hvorvidt de har fått god informasjon om hvilke muligheter de har med et fag-/svennebrev innen sitt fagområde (gul på begge). Begge disse indikatorene kan muligens anses som sentrale i forhold til lærlingens fremtid. Det ligger således trolig et forbedringspotensial knyttet til denne typen mer fremtidsrettede indikatorer. Når det gjelder indikatoren som måler hvor godt lærlingen opplever å være forberedt til fag-/svenneprøven, så vil en intensivering av opplæringen og oppfølgingen av alle prøvenemndene prioriteres fra fylkesrådmannen sin side fremover. Lærlingenes opplevelse av muligheter knyttet til å ha et fag-/svennebrev vil videre være et aktuelt tema i samarbeidssamtalene med opplæringskontorene samt Y-nemnda. En forbedring på dette området vil forutsette involvering fra flere aktører, henholdsvis blant annet rådgivere i skolen, bedrifter og partene i arbeidslivet. 5 Minoritetsspråklige elever og lærlinger Gjennom flere år har innvandrerbefolkningen19 i Norge økt, og det samme gjelder for Aust-Agder fylke. Fra siste halvdel av 2015 har dessuten antallet asylsøkere økt betydelig. Dette får konsekvenser for fylkeskommunens tilbud av opplæringstjenester, og i dette kapitlet gjøres det rede for utviklingen og for aktuelle tiltak fremover. 5.1 Innledning - Innvandrerbefolkningen i Aust-Agder Figur 27 Personer med innvandringsbakgrunn i Aust-Agder - tidslinje Diagrammet viser utviklingen i antallet personer med innvandrerbakgrunn bosatt i Aust-Agder fra 2001 til Det fremgår at den årlige veksten har økt fra Diagrammet fanger imidlertid ikke opp konsekvensene av de økte ankomsttallene særlig fra andre halvdel av Tall fra Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) per 2015 viser for øvrig at innvandrerbefolkningen i Aust-Agder er noe lavere enn for landet. IMDi oppgir at andelen innvandrere av befolkningen for Aust-Agder er 10,2 pst og 12,2 pst for landet. 19 Begrepet innvandrerbefolkning, eller personer med innvandrerbakgrunn, er en samlebetegnelse for de to begrepene innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre. Innvandrere er personer født i utlandet av to utenlandsfødte foreldre. Norskfødte med innvandrerforeldre er personer født i Norge av to utenlandsfødte foreldre. Kilde: SSB 52

54 Figur 28 Innvandrerbefolkning etter verdensdel Oversikten over innvandrerbefolkning i Aust-Agder relatert til verdensdel viser at antallet personer med bakgrunn fra Europa utgjør den største kategorien, og hvis en går dypere inn i tallene er det Polen som er det viktigste opprinnelseslandet. Nest største kategori er Asia med Tyrkia, mens Afrika er den tredje største opprinnelseskategorien. Innvandringen fra alle disse tre har økt betydelig fra 2001 til I og med krisen i Syria og konflikter i land som Afghanistan og Irak, forventes det at personer med bakgrunn fra Asia med Tyrkia vil få et klart større omfang de nærmeste årene. 5.2 Asylsøkere og bosetting i Aust-Agder Både omfanget av asylsøkere i mottak 20 og omfanget av personer som får opphold får betydning for fylkeskommunens opplæringstilbud. Tabell 9 Belegg i asylmottak i Aust-Agder (Kilde Udi.no) Utg. av januar 14 Utg.av januar 15 Utg.av januar Tabellen viser tall fra Utlendingsdirektoratet (UDI) for brukte plasser ved mottak i Aust-Agder ved utgangen av januar måned. Både ordinære mottak, mottak for enslige mindreårige asylsøkere (EMA) og akuttinnkvartering er medregnet. Tallene viser at belegget er mer enn tredoblet fra utgangen av januar 2014 til utgangen av januar Fra UDI mottar fylkeskommunen jevnlig tall for plasser i asylmottak. Av tall herfra går det frem at fylket per nå har 1951 plasser tilgjengelige. Disse omfatter 1190 plasser i ordinære mottak, 209 i mottak for EMA og 552 plasser i akuttinnkvartering. Seks av fylkets 15 kommuner har ordinære mottak, dette er Birkenes, Lillesand, Bygland, Arendal, Risør og Evje og Hornnes. Videre har fem kommuner mottak for EMA, dette er Gjerstad, Tvedestrand, Evje og Hornnes, Arendal og Lillesand. Når det gjelder oversikt over antallet unge asylsøkere i alderen år er fylkeskommunen avhengig av informasjon fra UDI. Det arbeides for å få etablert rutiner for dette, men tallet på EMAplasser i fylket (209) gir en pekepinn. Tabell 10 Bosetting i Aust-Agder, tall fra IMDi.no Anmodning Vedtak Anmodning Vedtak Anmodning Vedtak Anmodning Vedtak Gjelder gruppen unge asylsøkere i alderen år som kan begynne i videregående opplæring. Se nærmere informasjon senere i kapitlet. 53

55 Tabellen over viser både anmodninger om bosetting fra IMDi og vedtatt antall bosettinger i fylkets kommuner for de fire siste årene (tallene for 2016 kan endre seg gjennom året). Tallene viser at antall vedtak har økt med om lag 100 hvert år de siste årene. Det hører med til bildet at behovet for å bosette nyankomne antakelig vil øke betydelig i årene som kommer. 5.3 Elever og lærlinger med innvandrerbakgrunn Tabell 11 Antall elever og lærlinger med innvandrerbakgrunn. Aust-Agder. Kilde: SSB Tabellen viser antallet elever og lærlinger med innvandrerbakgrunn i Elever videregående opplæring i Aust-Agder. Lærlinger Tallene for lærlinger inkluderer Sum lærekandidater. Tallene viser at antallet elever og lærlinger med innvandrerbakgrunn øker. For elever var det en mindre reduksjon fra 2013 til 2014, men for 2015 er utviklingen i tråd med hovedtendensen. Når det gjelder lærlingene stiger antallet hvert år siden Selv om unge med innvandrerbakgrunn er en heterogen gruppe, legges det ofte til grunn at disse kan oppleve større utfordringer med å finne læreplass enn befolkningen generelt. Dette kan dels handle om diskriminering, dels at søkere med innvandrerbakgrunn ofte vil ha språklige utfordringer. Det er derfor positivt at antallet kontrakter øker. Figur 29 Andel ungdom med innvandrerbakgrunn i videregående opplæring. Kilde: SSB/Kostra For å bidra til integrering, er det viktig at flest mulig unge med innvandrerbakgrunn deltar i opplæring. Indikatoren viser andelen av unge i alderen år med innvandrerbakgrunn som deltar i videregående opplæring. Det fremgår at Aust-Agder i 2013 og 2014 hadde en andel på nivå med landet, og at denne andelen har økt siden Flere forhold vil påvirke andelen ungdom med innvandrerbakgrunn i videregående opplæring, slik som økt vekt på veiledning og særskilt språkopplæring. Videre vil innføringsklasser for minoritetsspråklige bidra til at andelen blir høyere. Hvorvidt den enkelte har niårig grunnskole fra sitt hjemland vil også innvirke på tallene på kort sikt. Aust-Agder fylkeskommune har de siste årene styrket fokuset både på innføringsklasser og på særskilt språkopplæring for minoritetsspråklige, så vel som samarbeid med kommunene. 54

56 Når det gjelder spørsmålet om gjennomføring i videregående opplæring for elever og lærlinger med innvandrerbakgrunn, viser de nasjonale tallene stor variasjon, jf. tabellen nedenunder med tall for 2009-kullet. Tabell 12 Andel fullført og bestått innen fem år, landet, 2009-kullet. Kilde: SSB Innvandrere Norskfødte med innvandrerforeldre Totalt Alle land 51,6 66,3 57 EU/EØS, USA, Canada, Australia og New Zealand 59,7 81,5 63 Asia, Afrika, Latin-Amerika, Oseania unntatt Australia og New Zealand, og Europa utenom EU/EØS 49,4 65,2 55,9 Uavhengig av opprinnelse fremgår det at gruppen innvandrere har en lavere andel som fullfører og består innen fem år enn norskfødte med innvandrerforeldre. Videre er det unge med opprinnelse fra «ikke-vestlige land» som har den laveste gjennomføringsandelen. Når andelen som fullfører og består innen fem år for alle elever og lærlinger er i underkant av 71 pst, blir hovedbildet fra tabellen ovenfor at mange unge minoritetsspråklige får store utfordringer med å gjennomføre videregående opplæring. SSB publiserer så langt ikke fylkesfordelte tall for andelen som fullfører og består innen fem år for elever og lærlinger med innvandrerbakgrunn Rettigheter, tilbud og aktiviteter Ungdom som har fullført grunnskolen eller tilsvarende opplæring, og har lovlig opphold i Norge, har etter søknad rett til videregående opplæring. Søkerne må enten ha vitnemål for fullført norsk grunnskole, sannsynliggjort allmenn grunnopplæring i utlandet i minst 9 år eller ha tilsvarende realkompetanse som fullført norsk grunnskoleopplæring for voksne. Det stilles ellers ingen krav om verken norskferdigheter eller fagkunnskap for inntak til videregående opplæring i Norge. Asylsøkere mellom som oppholder seg lovlig i landet i påvente av å få avgjort søknad om oppholdstillatelse, har også rett til videregående opplæring. Skolene får i år tildelt 1,5 mill. kroner til særskilt språkopplæring for minoritetsspråklige. Elever i videregående opplæring med et annet morsmål enn norsk/samisk har rett til slik opplæring til de har tilstrekkelige ferdigheter til å følgje den vanlige opplæringen i skolen. Antallet vedtak var 160 for inneværende skoleår, og 147 i fjor. Videre er det etablert to innføringsklasser for minoritetsspråklige elever ved Sam Eyde vgs. For skoleåret er det planlagt å etablere innføringsklasser også ved Møglestu vgs, Setedal vgs og Risør vgs. Dette forutsetter at søkertallet er tilstrekkelig for å sette i gang slike klasser. Sam Eyde vgs og Arendal vgs deltar i satsingen «Kompetanse for mangfold». Målet er at ansatte i skoler skal være i stand til å støtte elever og voksne med minoritetsbakgrunn på en slik måte at disse i størst mulig grad fullfører og består utdanningsløpet. Gjennom «Kompetanse for mangfold» har Kunnskapsdepartementet gitt Utdanningsdirektoratet i oppdrag å iverksette en femårsplan for et kompetanseløft på det flerkulturelle området, og satsingen gjelder grunnopplæringen så vel som barnehagene. «Kompetanse for mangfold» har bakgrunn i Meld. ST. 6 ( ) En helhetlig integreringspolitikk. Mangfold og fellesskap. Aust-Agder deltar i satsingen i samarbeid med 21 IMDi publiserer tall knyttet til gjennomføring for innvandrere, men indikatoren beregnes på en annen måte enn i SSB. Blant annet regnes fylkestilhørighet ved avslutningen av den målte femårsperioden, snarere enn ved oppstarten av femårsperioden. IMDi opplyser at de vil vurdere å endre indikatoren i tråd med SSBs beregningsmåte. Uansett viser tall for 2009-kullet fra IMDi at Aust-Agder har om lag samme nivå på andelen for norskfødte med innvandrerforeldre som landet, snaue 67 pst. Når det gjelder innvandrere (utenlandsfødte med to utenlandsfødte foreldre) har Aust-Agder en klart høyere gjennomføringsandel, med 66,1 mot landets 54,2. Det er viktig å merke seg at antallet i de målte innvandrerkategoriene i fylket er lavt sett i forhold til landet, og at hver enkelt person gir et relativt stort prosentvis utslag. 55

57 Fylkesmannen i Aust- og Vest-Agder og UiA. De øvrige videregående skolene i fylket vil komme med i satsingen i Kommunene har ansvaret for grunnskoleopplæringen og for opplæring i norsk og samfunnskunnskap for nyankomne flyktninger og asylsøkere. For å sikre en best mulig oppstart i videregående opplæring for elever med minoritetsspråklig bakgrunn, er samhandling med kommuner avgjørende. I den forbindelse har fylkeskommunen etter årsskiftet hatt møter med flesteparten av kommunene i fylket. Ut fra en tanke om at felles opplæringsarenaer for ungdom i samme aldersgruppe øker muligheten for vellykket opplæring og integrering, har videregående opplæring for voksne i Arendal kommune og Sam Eyde vgs etablert et tett samarbeid. Dette innebærer at den kommunale videregående opplæring for voksne gir sine elever i alderen 16 til 22 grunnskoleopplæring for voksne lokalisert på Sam Eyde vgs. Ordningen har vært en suksess, og det arbeides med tilsvarende samlokalisering av grunnskoleopplæring for voksne og videregående opplæring i andre kommuner og videregående skoler. 5.5 Vurderinger Opplæring er en avgjørende faktor for å sikre at den enkelte minoritetsspråklige får best mulig forutsetninger for integrering i det norske samfunnet. Som i landet for øvrig har innvandrerbefolkningen i Aust-Agder økt de senere årene. I og med den pågående flyktningkrisen forventes den økte tilstrømningen å fortsette, både når det gjelder asylsøkere i mottak og bosatte i kommunene i fylket. Hvor stor økningen vil bli er usikkert. Uansett er det på det rene at etterspørselen etter videregående opplæring vil øke. Dette gjelder både tilbudet til ungdom og for den del videregående opplæring for voksne, der en stor andel av elevene er minoritetsspråklige, jf. kapitlet om videregående opplæring for voksne. Dermed får fylkeskommunen utfordringer knyttet til riktig dimensjonering av opplæringstilbudet for elever med innvandrerbakgrunn (jf. sak PS 15/141 til Fylkesutvalget). Som del av integreringsutfordringen vil flere minoritetsspråklige med bakgrunn fra konflikter få helsemessige vansker. For mange vil dette innebære større utfordringer med å gjennomføre videregående opplæring. For skolene kan dette bety større krav til tilrettelegging av opplæringen. I tillegg er det grunn til å vente at andelen med minoritetsspråklig bakgrunn i Oppfølgingstjenesten (OT) vil øke. Fylkeskommunens tilnærming for å håndtere situasjonen handler dels om å følge mottakssituasjonen nøye. Dette skjer i samarbeid både med UDI, IMDi og Fylkesmannen i Aust- og Vest-Agder. I tillegg er det lagt til rette for å etablere flere innføringsklasser for minoritetsspråklige, samt å styrke fokuset på særskilt språkopplæring. I tillegg kommer fokus på økt kompetanse både knyttet til satsingen «Kompetanse for mangfold» og LIM. Videre arbeides det for å forsterke samarbeidet med kommunene. 6 Videregående opplæring for voksne Voksne deltakere er elevene som er 25 år og eldre i videregående opplæring. Alle tabellene inkluderer elever som er registrert på fylkeskommunale videregående skoler. Dette er altså både voksne som går i ordinær opplæring og voksne som følger egne voksenkurs. Når det gjelder voksne som går i ordinær opplæring er noen tatt inn via vokseninntaket, men en del har kommet inn 56

58 utenom dette. Antallet voksne i videregående opplæring har økt betydelig de siste årene. Registreringer på tvers av år viser at økningen av elevmassen har vært gradvis de siste årene, og at det er om lag 100 flere voksne søkere til videregående opplæring i 2015 enn hva som var tilfellet i 2011 (fra 490 til 591). Av det totale søkertallet er det 36 pst som søker studiekompetansefag, og 64 pst søker yrkesfag. De fleste søkerne til yrkesfag søker helse- og oppvekstfagene. Økningen i antallet voksne søkere i videregående opplæring kan i stor grad tilskrives en klar økning i antallet voksne søkere med innvandrerbakgrunn. I tabellen under presenteres antall voksne i videregående opplæring (elever over 25 år) med innvandrerbakgrunn i fylket. Tabell 13 Antall voksne i vgo med innv.bakgrunn. Kilde: SSB (egen bestilling) 2010/ / / /14 Antall voksne i videregående opplæring med innvandrerbakgrunn 22, Aust-Agder fylkeskommune Tallene for 2014/15 har ikke vært tilgjengelige innen rapporten ble utarbeidet. Ut i fra perioden 2010/11 til 2013/14 fremkommer imidlertid et entydig bilde i retning av en klar økning i antallet voksne elever med innvandrerbakgrunn i videregående opplæring, fra henholdsvis 59 til 103 i løpet av fireårsperioden. Tallene inkluderer elever som er registrert på fylkeskommunale videregående skoler, både voksne som går i ordinær opplæring og voksne som følger egne voksenopplæringskurs. Mye tyder på at økningen voksne elever med innvandrerbakgrunn vil fortsette i årene fremover, og muligens også i enda større omfang enn tidligere. Se kapittel 5 om minoritetsspråklige for ytterligere beskrivelse. Fylkesrådmannen har utarbeidet tre kartlegginger i løpet av det siste året. Disse kartleggingene har ulike tematiske nedslagsfelt, som alle belyser sentrale sider ved videregående opplæring for voksne. Formålet er å fremskaffe mer kunnskap om videregående opplæring for voksne, for på den måten å kunne arbeide målrettet med å optimalisere kvaliteten på opplæringen. For det første ble det utviklet en elektronisk spørreundersøkelse som omhandlet læringsmiljø, med et hovedfokus på eksempelvis organisatoriske og pedagogiske forhold ved opplæringen, samt trivsel. Videre har det blitt gjennomført en kartlegging av læringsresultater innenfor de største utdanningsprogrammene ved videregående opplæring for voksne, i betydningen flest elever. Resultatene ble registrert av nøkkelpersoner innenfor de ulike programmene ved hver av skolene. For å belyse gjennomføringsgraden av opplæringen blant de voksne, har relevante indikatorer hentet fra registreringssystemet for videregående opplæring, VIGO, blitt bearbeidet. Samlet sett gir de ulike kildene oss verdifull informasjon om læringsmiljøet, læringsresultatene samt gjennomføringen blant voksne elever i Aust-Agder fylkeskommune. Et fellestrekk ved de tre datakildene er at de kun omfatter elevgruppen av voksne, og ikke lærlinger eller praksiskandidater. 22 Begrepet 'Innvandrere' inkluderer her førstegenerasjonsinnvandrere. 57

59 I det videre presenteres resultater på relevante indikatorer hentet fra hver av de tre kartleggingene. For hvert kapittel gis det en kort redegjørelse for bakgrunnen for kartleggingen, med påfølgende beskrivelse av hovedfunnene. 6.1 Læringsmiljø Det finnes ingen obligatorisk nasjonal elevundersøkelse for voksne slik det gjør for elever som følger ordinær opplæring (Utdanningsdirektoratet). For å fremskaffe informasjon om læringsmiljøet blant voksne elever, utviklet derfor Aust-Agder fylkeskommune en egen elevundersøkelse for å belyse tematikken. Undersøkelsen kan anses som et pionerarbeid. Den første elevundersøkelsen for voksne ble gjennomført i 2014, og den andre i januar/februar Undersøkelsen retter seg mot de tre utdanningsprogrammene for voksne som har flest elever, henholdsvis barne- og ungdomsarbeiderfaget, helsearbeiderfaget, studiekompetansefag. Resultatene innenfor studiekompetansefag er videre relatert til hvorvidt eleven følger kvelds- eller dagundervisning. Gjennomføringen av undersøkelsen ble fulgt tett opp fra fylkesrådmannen sin side, for å oppnå tilfredsstillende svarprosent. I denne rapporten prioriteres det å presentere resultatet på et overordnet spørsmål i undersøkelsen, hvor elevene nærmere bestemt skulle ta stilling til tilfredsheten med opplæringen i bred forstand. I figur 30 og 31 presenteres resultatene for henholdsvis helsearbeiderfaget og barneog ungdomsarbeiderfaget ved Dahlske og Sam Eyde videregående skoler, fordelt på de ulike programfagene. Resultatene for studiekompetansefag ved Arendal videregående skole vises i figur 32. Figurene nedenfor viser hvor fornøyde elvene er med opplæringen i sin helhet. Det ble brukt en skala fra 1 5 for å belyse hvor fornøyde de var med opplæringen. Tallet 5 betyr at de er svært godt fornøyd. I figurene nedenfor vises gjennomsnittsskåren på grad av tilfredshet. Figur 30 Helsearbeiderfag, Sam Eyde og Dahlske videregående skole Når det gjelder helsearbeiderfag er utvalget på 56 elever (41 elever ved Dahlske og 15 ved Sam Eyde), og det ble oppnådd en svarprosent på 84 pst. Overordnet så skårer begge skolene høyt på spørsmålet om tilfredshet med opplæringen i sin helhet, i samtlige av programfagene. De fleste elevene ved helsearbeiderfaget sier seg enige i at de er fornøyde med opplæringen i sin helhet, og dette gjelder både i fagene helsefremmende arbeid, kommunikasjon og samhandling samt yrkesutøvelse. Elevene ved Dahlske videregående skole er noe mer fornøyd enn elevene ved Sam Eyde videregående skole i fagene helsefremmede arbeid og kommunikasjon og samhandling. I faget yrkesutøvelse så skårer Sam Eyde videregående skole imidlertid noe bedre enn Dahlske videregående skole. Forskjellen i skåre kan skyldes tilfeldigheter, men uansett gir resultatet grunn til å følge opp tendensen over tid. 58

60 Figur 31 Barne- og ungdomsarbeiderfag, Sam Eyde og Dahlske videregående skole Når det gjelder barne- og ungdomsarbeiderfaget er utvalget på 25 elever (11 elever ved Dahlske og 14 ved Sam Eyde), og tilfeldige variasjoner i resultatene vil kunne forekomme. Svarprosenten var på 96 pst. Forskjellen mellom skåren på de ulike fagene innenfor hver skole i figur 31 er ikke stor. De små forskjellene mellom skolene som avdekkes i hvert av fagene i figuren, kan trolig ikke betegnes som signifikante. I fagene helsefremmende arbeid og kommunikasjon og samhandling skårer Dahlske videregående skole og Sam Eyde videregående skole helt likt. På en skala fra 1 5 der fem står for det beste, så svarer gjennomsnittet 4,9. Dette må sies å være svært bra. I faget yrkesutøvelse er elevene på Dahlske videregående skole noe mer fornøyd enn elevene ved Sam Eyde videregående skole. Figur 32 Studiekompetansefag, Arendal videregående skole Resultatene i figur 32 over tilfredshet med opplæringen i sin helhet innenfor studiekompetansefag, baseres på et utvalg på 76 elever. Svarprosenten var på 92 pst. Spennet i utvalget mellom de ulike fagene varierer fra 5 til 24 elever. Men svarprosenten er stor i hvert fag, bortsett fra engelsk kveldstid. Resultatene kan være påvirket av tilfeldigheter, og vanskeliggjør statistiske valide fortolkninger mellom fagene. Resultatene tyder imidlertid på at det er flere elever på samfunnsfag kveld som er fornøyde med opplæringen i sin helhet sammenlignet med norsk på kveldstid. Dessuten kan resultatene tyde på at elevene overordnet er noe mer fornøyde med opplæringen på kveldstid enn på dagtid. Et slikt resultat kan trolig tilskrives systematiske forskjeller i hva som kjennetegner de ulike elevgruppene snarere enn selve kvaliteten på opplæringen. Elevene som følger undervisning på kveldstid har oftere jobb ved siden av studiene og har muligens flere ressurser for å mestre de faglige kravene enn hva som er tilfelle for elevene på dagtid. De voksne har mye færre timer enn de unge i ordinær opplæring, og dette kan være spesielt krevende i mange fag, både for lærere og elever. I norskfaget gis det for eksempel 5 undervisningstimer til voksne, mens elever i ordinært opplæring har 14 timer i det samme faget. 6.2 Læringsresultater For å innhente informasjon om læringsresultater, ble det tatt utgangspunkt i utdanningsprogrammene med størst omfang elever, henholdsvis studiekompetansefag, helsearbeiderfag og barne- og ungdomsarbeiderfag. Innenfor hvert av disse fagene ble det innhentet data direkte fra de aktuelle skolene, noe som har resultert i skolefordelte oversikter på elevers 59

61 prestasjoner i standpunkt og på eksamen. Kartleggingen muliggjør blant annet en sammenligning av faglige prestasjoner mellom voksne og ordinære elever. Tabell 14 Studiekompetansefag, gjennomsnittskarakter, Arendal videregående skole Årstall naturfag engelsk skriftlig norsk skriftlig hovedmål Matematikk Samfunnsfag historie 2010/2011 4,0 3,4 3,0 3,6 3,9 3,6 2011/2012 4,1 3,6 3,5 3,4 4,0 4,0 2012/2013 3,9 3,5/3,4 3,5 3,5 3,6 4,0 2013/2014 3,5 3,5/3,3 2,8 3,0 3,5 3,3 2014/2015 3,7 3,7/3,7 3,8 3,4 4,1 4,0 Tabellen viser gjennomsnittskarakter for standpunkt i de seks studiekompetansefagene som voksne trenger for inntak til universitet/høgskoler. Det arrangeres kurs både på dagtid og på kveldstid. Fra skoleåret 2012/2013 ble matematikkfaget endret slik at det fra da av gis karakter i hver av de to delene, det vil si 1 P og 2P. Gjennomsnittskarakterene ser ut til å ha gått opp i alle fag fra 2013/2014 til 2014/2015. Vi ser en tendens til forbedring i 2014/15 innenfor alle fagene. Resultatene for 2014/15 ligger nærmere 2012/13 og årene før. Ut ifra dette kan en tolke at resultatet for 2013/14 var mer atypisk enn andre år. Når de voksnes resultater fra skoleåret 2014/15 sammenliknes med elever i ordinær opplæring i Aust-Agder, så viser det seg at de voksne oppnår noe svakere karakter i naturfag, norsk, engelsk og historie. I matematikk og samfunnsfag er karakterene litt høyere enn blant de ordinære elevene. Tabell 15 Barne- og ungdomsarbeiderfag, gjennomsnittskarakter SAM EYDE Vg1 og Vg2 helsefremmende Vg1 og Vg2 komm. og Vg1 og Vg2 Årstall arbeid samhandling yrkesutøvelse 2010/2011 3,7 3,8 3,7 Vg1 og Vg2 helsefremmende arbeid DAHLSKE* Vg1 og Vg2 komm. og samhandling Vg1 og Vg2 yrkesutøvelse 2011/2012 3,1 3,2 3,1 2012/2013 3,8 3,8 3,8 2013/2014 4,0 3,8 4,1 4,2 4,3 4,3 2014/2015 4,0 4,5 4,5 3,8 3,9 4,0 * Dahlske tilbød ikke disse fagene inntil Tabellen viser gjennomsnittskarakter i standpunkt for programfagene som inngår i utdanningsprogrammet barne- og ungdomsarbeiderfaget ved Sam Eyde og Dahlske videregående skoler de siste årene. De voksne tar programfagene i Vg1/Vg2 på ett skoleår, og har således en 60

62 samlet karakter for Vg1/Vg2. Det har de fleste årene vært Sam Eyde videregående skole som har gitt opplæring i barne- og ungdomsarbeiderfaget, men i de senere år har også Dahlske videregående skole tilbudt dette. Karakterene på Sam Eyde og Dahlske videregående skole har gått noe ned det siste året. Resultatet fra Sam Eyde videregående skole er bedre enn på Dahlske videregående skole skoleåret 2014/15 i to av fagene. Årsaken til dette er trolig kompleks, og det hører med til bildet at elevtallet ved de to skolene er relativt ulikt. Elevtallet i 2014/15 var 11 i programfagene på Sam Eyde videregående skole, og elevtallet var 9 på Dahlske videregående skole. Tabell 16 Helsefag, gjennomsnittskarakter SAM EYDE DAHLSKE Årstall Vg1 og Vg2 helsefremmende arbeid Vg1 og Vg2 komm. og samhandling Vg1 og Vg2 yrkesutøvelse Vg1 og Vg2 helsefremmende arbeid Vg1 og Vg2 komm. og samhandling Vg1 og Vg2 yrkesutøvelse 2010/2011 4,3 4,5 4,5 4,3 4,3 4,3 2011/2012 4,2 4,1 4,2 3,9 3,8 3,8 2012/2013 3,5 3,4 3,5 3,2 3,0 3,1 2013/2014 4,1 3,7 4,4 3,8 3,6 3,8 2014/2015 3,5 3,8 4,3 3,8 3,5 3,6 Tabellen over viser gjennomsnittskarakter i standpunkt for programfagene som inngår i utdanningsprogrammet helsefagarbeider ved Sam Eyde og Dahlske videregående skolene de siste årene. De voksne tar programfagene i Vg1/Vg2 på ett skoleår, og har således en samlet karakter for Vg1/Vg2. Karakteren på Sam Eyde videregående skole har gått noe ned det siste året, det var best i På Dahlske videregående skole var resultatet også best i , og det er i noe dårligere enn året før. Resultatet fra Sam Eyde videregående skole er bedre enn på Dahlske videregående skole i to av de tre fagene Gjennomføring Kartleggingen av gjennomføring blant voksne i videregående opplæring omhandler kun elevene som følger rendyrkede voksenkurs. Den omfatter således ikke voksne elever som følger ordinær opplæring i ungdomsklasser. På denne måten vil kartleggingen kunne gi oss et mål på kvalitet i videregående opplæring for voksne, sett fra et gjennomføringsperspektiv. Gjennomføringsgraden blant ordinære elever beregnes ofte ved å følge utvalgte elevkull. Når det gjelder voksne elever, så er opplæringsløpet mer fragmentert, og de følger sjeldnere et ordinært løp. Noe av årsaken til dette er at den juridiske voksenretten ikke begrenser antallet år med opplæringsrett, slik tilfellet er ved ungdomsrett. Kartleggingen av gjennomføringsgrad blant voksne tar derfor utgangspunkt i skoleår. En slik tilnærming gir informasjon om årsproduksjon sett i forhold til gjennomføring av opplæringen. For å kartlegge gjennomføringsgraden blant voksne ble det videre tatt utgangspunkt i elevene som sluttet på opplæringen. Videregående opplæring for voksenkursene innen helsefag og barne- og ungdomsarbeiderfaget er organisert på en annen måte enn i ordinær opplæring, og elevene regnes 23 Elevtallet i hvert av programfagene var i 2014/15 26 ved Dahlske videregående skole og 14 ved Sam Eyde videregående skole. 61

63 utelukkende som bestått etter andre året, selv om de har bestått første året av opplæringen. Beregning av andel elever som har bestått opplæringen basert på ett skoleår, blir dermed et upresist mål. I denne rapporten presenteres andelen av elever som sluttet på opplæringen i skoleårene , , og Elevene regnes som sluttet dersom de sluttet på alt de har begynt på ett aktuelt skoleår (telledato 1. september). Dessuten presenteres resultatene separat for studiekompetansefag og yrkesfag. Årsaken til dette er at studieretningene er organisert ulikt. Den yrkesfaglige opplæringen er organisert mer som en samlet kursmodul, mens opplæringen knyttet til studiekompetanse består av enkeltfag. Fordi organiseringen og det juridiske rammeverket er vesensforskjellig for ordinære elever og elever i videregående opplæring for voksne, er det ikke hensiktsmessig å sammenlikne slutter-resultater mellom de to elevgruppene. Figur 33 og 34 Andelen elever i videregående opplæring for voksne som sluttet i skoleårene Yrkesfag og stud.komp.fag Når det gjelder andel elever som sluttet på voksenkursene, viser figurene over at det i , og var en klart høyere andel elever i studiekompetansefag som sluttet på opplæringen, sammenlignet med i yrkesfagene. I var det 15 yrkesfagselever som avsluttet opplæringen, mens 37 elever på studiekompetansefag sluttet. I var differansen enda større mellom de to studieretningene. Nærmere bestemt var det 5 elever ved yrkesfaglig studieretning som sluttet på opplæringen, mens så mange som 31 elever ved studiekompetansefag avsluttet opplæringen. Som figurene viser, så er mønsteret noe avvikende for da andelen er om lag 20 pst sluttere både på yrkesfag og studiekompetansefag. Det avvikende mønsteret dette året skyldes muligens tilfeldige variasjoner, eller eventuelt feil i registreringen av elever. Tendensen som avdekkes i årene , og stemmer med forventningene fylkesrådmannen hadde i forkant av kartleggingen. Som nevnt ovenfor er studieforberedende og yrkesfaglig studieretning organisert ulikt, og det kan tenkes å være lavere terskel for å slutte på enkeltfag fremfor et mer samlet yrkesfaglig løp. Fordi et yrkesfaglig oppiæringsløp fører direkte til en yrkeskompetanse, er det videre nærliggende å anta at motivasjonen kan være noe høyere for å gjennomføre en slik opplæring sammenliknet med studiekompetansefag som krever ytterligere opplæring for å oppnå en senere yrkeskompetanse. Funnene kan tyde på at det muligens bør tydeliggjøres i veiledningen av søkere til studiekompetansefag at det oftest kreves en bachelorgrad for å få innpass i arbeidsmarkedet. Dessuten kan resultatene gi grunn til å vurdere om timetallet bør økes på studiekompetansefag, eller om opplæringen i større grad bør tilpasses kjennetegn ved elevgruppen. For mange av deltakerne er det lenge siden de har fulgt et opplæringsløp, og de faglige utfordringene kan bli for store, og opplæringen blir således ikke gjennomført. 62