Tilstandsrapport for videregående opplæring i Aust-Agder fylkeskommune 2013

Transkript

1 Tilstandsrapport for videregående opplæring i Aust-Agder fylkeskommune 2013

2 Innhold 1 Introduksjon Fokus for tilstandsrapporten Sammendrag Leserveiledning Målsettinger Nasjonale utdanningspolitiske mål Fylkeskommunale overordnete mål for utdanning Regionplan Agder Samfunnskontrakten for flere læreplasser Nærmere om målformuleringer i PULS Elever, lærlinger og ressurser Elever og lærlinger Elever og lærlinger med innvandringsbakgrunn Ressurser Vurdering Gjennomføring Videreføring av Ny GIV gjennom fylkeskommunalt kvalitetsnettverk Kommunesamarbeid om tilbakeføring av data fra videregående opplæring Status indikatorer Overgangsprosjektet i Ny GIV Indikatorer oppfølgingsprosjektet i Ny GIV - Oppfølgingstjenesten Fagopplæring Vurdering Resultater Elevenes forutsetninger fra grunnskolen Læringsresultater videregående opplæring Skolebidrag Resultater fag- og svenneprøver International Baccalaureate Diploma Programme Vurdering Læringsmiljø Hovedindikatorer Elevundersøkelsen Vurdering Side 2 av 73

3 6.3 Hovedindikatorer Personalundersøkelsen Vurdering Vurdering for læring Vurdering Arbeidsro Vurdering Nettmobbing Vurdering Skolesider Figurenes oppbygging Indikatorer Arendal videregående skole Dahlske videregående skole Møglestu videregående skole Risør videregående skole Sam Eyde videregående skole Setesdal vidaregåande skule Tvedestrand og Åmli videregående skole Forsvarlig system kvalitet og internkontroll Kvalitetssystemet Nærmere om internkontroll Nytt felles nasjonalt tilsyn Konklusjon Side 3 av 73

4 1 Introduksjon Kravet om årlige tilstandsrapporter fra skoleeier ble vedtatt i forlengelsen av St.meld. nr. 31 ( ) Kvalitet i skolen. Tilstandsrapporteringen er en del av det nasjonale kvalitetsvurderingssystemet, hvis formål er å bidra til å utvikle og sikre kvalitet i opplæringen. For tilstandsrapporteringen mer spesifikt er det særlig to formål som er viktige. For det første å gi bedre kunnskap om utviklingen i skolen. For det andre økt bevissthet om å utøve skoleeierskap for styring og utvikling av kvalitet i opplæringen. 1.1 Fokus for tilstandsrapporten Lovkravet til tilstandsrapportene er nedfelt i opplæringslovens 13-10, andre ledd. Her fremgår det at rapporten skal omhandle områdene læringsresultater, gjennomføring og læringsmiljø. I denne tilstandsrapporten behandles disse obligatoriske temaene for kjernevirksomheten på opplæringsområdet, med hovedvekt på opplæring i skole. I tilstandsrapporten som nå legges frem er fremstillingen av skolenivået styrket, og denne nyvinningen utgjør den største endringen fra tidligere tilstandsrapporter. I tillegg til data på fylkesnivå, er det for hver skole satt sammen ulike typer indikatorer. Disse skolevise fremstillingene finnes bakerst i tilstandsrapporten. Tilstandsrapporten for 2013 legges frem våren 2014, parallelt med fylkeskommunens årsrapport. Dermed er syklusen for tilstandsrapportering brakt tilbake til det opprinnelige sporet og i tråd med de fleste andre fylkeskommuner og kommuner. Fylkeskommunen står fritt til å avgjøre om tilstandsrapporten primært skal knyttes til kalenderår eller skoleår. Siden data på utdanningsfeltet fremkommer på ulike tidspunkt, er det utfordrende å velge enten det ene eller det andre. Tilstandsrapporten for 2013 knyttes dermed både til kalenderåret 2013 og skoleåret På grunn av etterslep i publisering av data, vil fremstillingen på enkelte felt dessuten inneholde data for skoleåret Ellers er det verdt å peke på at tilstandsrapporten også skal være fremoverskuende, med relevant informasjon om tiltak og satsinger som strekker seg fremover i tid. I og med at tilstandsrapporten legges frem samtidig med årsrapporten, er det forsøkt å unngå at samme type data og indikatorer fremstilles i begge disse rapportene. For temaene læringsmiljø og læringsresultater fremstilles data kun i tilstandsrapporten. For temaet gjennomføring, samt for en del data knyttet til elever, lærlinger og ressurser, er det av hensyn til helheten i tilstandsrapporten gjort valg som innebærer noe overlapping. 1.2 Sammendrag Tilstandsrapporten viser høy aktivitet og stort fokus på kvalitetsutvikling i den videregående opplæringen i fylket. Dette fremgår for alle hovedområdene som er behandlet i rapporten; henholdsvis gjennomføring, læringsresultater og læringsmiljø. Det vil bli krevende å nå hovedmålet som ble satt for gjennomføring i Ny GIV. Gjennom fylkeskommunalt kvalitetsnettverk deltar derfor Aust-Agder fylkeskommune i videreføringen av Ny GIV for perioden Tidligere innsatsområder videreføres og samarbeidet med kommunene forsterkes. Side 4 av 73

5 Fylket har en betydelig utfordring i å nå samfunnskontraktens mål knyttet til økning i antall læreplasser. Arbeidet med å etablere nye læreplasser styrkes og involverer en rekke aktører. Sammenlignet med læringsresultatene nasjonalt, så kommer Aust-Agder godt ut for programfagene, mens utfordringen er større for fellesfagene. For læringsmiljø viser resultatene fra Elevundersøkelsen en samleskåre i samme intervall som landsgjennomsnittet for mer enn halvparten av indikatorene. På enkelte områder er resultatene svakere enn forventet. 1.3 Leserveiledning Tilstandsrapporten er inndelt etter de tre områdene fra lovbestemmelsen; gjennomføring (kap. 4), læringsresultater (kap.5) og læringsmiljø (kap. 6). Innledningsvis i disse kapitlene gjøres det først rede for målsettinger som er relevante for området. Deretter kommer hoveddelen av kapitlet med presentasjon av relevante indikatorer. Primært i form av figurer/tabeller, men også i noen grad ledsaget av beskrivende tekst. Endelig fremstilles vurderingene til slutt i kapitlene for hvert av de tre områdene. Når det gjelder temaene under læringsmiljø, så vurderes hvert tema fortløpende. De skolevise fremstillingene fremkommer i kapittel 7. I tillegg til grafiske fremstillinger av data og indikatorer for hver skole, er det også laget korte skolevise kommentarer. Utover dette inneholder rapporten kapitler om mål (kap. 2), om elever, lærlinger og ressurser (kap. 3) og om forsvarlig system og kvalitet (kap. 8). Indikatorene som vises i tilstandsrapporten er hentet fra en rekke ulike kilder, og hver figur har kildehenvisning. For noen indikatorer har det vært nødvendig å gjøre utklipp fra andre skriftlige fremstillinger uten mulighet for nærmere bearbeiding herfra. Temaene læringsresultater og læringsmiljø er i noen grad presentert ved bruk av resultater hentet fra PULS. I enkelte tabeller som er hentet fra PULS benyttes fargekoding. Farger brukes for å forenkle og tydeliggjøre resultatene. På bakgrunn av et sett med kriterier brukes fargen rød for å illustrere en lav verdi på en variabel, og tilsvarende brukes fargen grønn på en variabel med høy verdi. Når resultatet (fargen) er gul+, er verdien nærmere grønn enn rød, og når resultatet er gul-, er verdien nærmere rød enn grønn. Hoveddelen av dataene som presenteres i rapporten er kvantitative. Det er klart at indikatorene som fremstilles er sentrale for å belyse tilstanden for videregående opplæring i Aust-Agder. Ikke desto mindre er det for ordens skyld grunn til å minne om at ikke alt som teller kan telles. Det er viktig å ha dette med seg ved lesning av tilstandsrapporten, herunder de skolevise fremstillingene. Side 5 av 73

6 2 Målsettinger Mål- og resultatstyring er det bærende styringsprinsippet både på statlig og fylkeskommunalt hold. Dette gjenspeiles i Utdanningsdirektoratets mal for tilstandsrapportering, der det legges til grunn at vurderinger av data og indikatorer på de ulike områdene gjøres i forhold til fastsatte målsettinger. Innenfor rammen av de nasjonale utdanningspolitiske målene, de nasjonale satsingene og lovverkets føringer, setter fylkeskommunen egne mål basert på egen politikk, ambisjoner og utfordringer. Mens skolene på sin side setter seg mål i tråd med de fylkeskommunale målene og føringene, og basert på skolens egne ambisjoner og utfordringer. Aust-Agder fylkeskommune og de videregående skolene i fylket bruker det nettbaserte verktøyet PULSi kvalitetsutviklingsarb eidet. Ogsåher er målformuleringene i PULSutformet som nivåbeskrivelser på prioriterte kvalitetskjennetegn viktige holdepunkt for å gjøre relevante vurderinger. I dette kapittelet beskrives viktige overordnete målsettinger. På områder der målsetting ene er nærmere spesifisert, vil disse i hovedregelen fremstilles senere i tilstandsrapporten. 2.1 Nasjonale utdanningspolitiske mål De tre nasjonale prioriterte utdanningspolitiske målene ble satt gjennom behandlingen av St.meld. nr. 31 ( ) Kvalitet i skolen og gjentatt i senere meldinger, senest våren 2013 gjennom Meld.St. 20 ( ) På rett vei: 1. Alle elever som går ut av grunnskolen, skal mestre grunnleggende ferdigheter som gjør dem i stand til å delta i videre utdanning og arbeidsliv 2. Alle elever og lærlinger som er i stand til det, skal gjennomføre videregående opplæring med kompetansebevis som anerkjennes for videre studier eller i arbeidslivet 3. Alle elever og lærlinger skal inkluderes og oppleve mestring Mensmål nr. 3 er gjennomgående for hele grunnopplæringen, er mål nr. 1 primært rettet mot grunnskolen og mål nr. 2 primært mot videregående opplæring. Nærmere konkretiserte målsettinger knyttet til gjennomføring i videregående opplæring (Ny GIV) har sitt utspring i dette hovedmålet. Når vi vet at elevens prestasjoner i grunnskolen er av stor betydning for det videre opplæringsløpet, er det god grunn til også fra et fylkeskommunalt ståsted å ha fokus på det første av de tre hovedmålene. 2.2 Fylkeskommunale overordnete mål for utdanning Aust-Agder fylkeskommunes overordnete målsettinger for utdanningssektoren er vedtatt av fylkestinget for perioden og består av visjon, hovedmål og tilhørende strategier: Visjon: Læring for alle utvikling for den enkelte Side 6 av 73

7 Hovedmål og strategier for utdanningssektoren: Aust-Agder fylkeskommune skal gi en likeverdig og inkluderende opplæring tilpasset den enkelte. Aust-Agder fylkeskommune skal aktivt arbeide med kompetanseutvikling innen videre gående opplæring. Aust-Agder fylkeskommune skal legge forholdene til rette for økt medvirkning for elever, lærlinger, lærekandidater og foresatte. Strategier: Aust-Agder fylkeskommune skal ha et nært samarbeid med lokalt næringsliv, kommuner og andre organisasjoner/aktører. Aust-Agder fylkeskommune skal gjennom effektiv ressursutnyttelse gi tilbud om videre gående opplæring til riktig kvalitet i tråd med nasjonale føringer. 1. Den lærende organisasjon Den lærende organisasjon er en organisasjon hvor alle øker sin evne til å skape resultater som de virkelig ønsker å oppnå hvor organisasjonen oppmuntrer til nye måter å tenke på, hvor den kollektive visjon om å skape det beste er satt i fokus, og hvor alle lærer hvordan man lærer sammen. 2. Den inkluderende organisasjon Den inkluderende organisasjon er en organisasjon som kjennetegnes ved at ansatte, elever og lærlinger trives i et inkluderende og godt arbeids- og læringsmiljø. Ansatte, elever og lærlinger bidrar til hverandres læring, og pedagogisk organisering og gjennomføring er lagt til rette slik at alle lærer med basis i sine forutsetninger. Elever og lærlinger stimuleres til nysgjerrighet og medvirkning, og erfaringslæring er satt i system. 3. Den digitale organisasjon Den digitale organisasjon er en organisasjon som har gjort det til et vesentlig trekk å ha tilgjengelig moderne datateknisk utstyr til bruk i administrativ og pedagogisksammenheng og hvor brukerne har et høyt kompetansenivå som muliggjør interaktiv læring gjennom god tilrettelegging. Den er en organisasjon som kjennetegnes ved kvalitativt og tilstrekkelig undervisningsutstyr som muliggjør høy læringsaktivitet og læringskvalitet. 4. Den samarbeidende organisasjon Den samarbeidende organisasjon kjennetegnes ved at det legges vekt på å skape gode arenaer for problemløsning, koordinering og kompetanseutvikling på tvers av nivåer og sektorer. Sentrale aktører inkluderes gjennom ulike prosesser for å utvikle felles oppfatninger om utfordringer, mål og handlinger, for å lære av hverandre og for å sikre samordning av ressurser og tiltak. I den samarbeidende organisasjon viser man respekt for samarbeidspartnernes ulike ståsted og roller og er tydelig på hva som er forventet og ønsket av hverandre. Både hovedmålene og strategiene er overordnete og gjennomgående. Fokuset handler om kvalitetsarbeid på bred front. Tilnærmingen er kvalitativ og det er ikke knyttet spesifikke indikatorer til målene/strategiene. Ved den årlige behandlingen av økonomiplan/ budsjett vedtar fylkestinget mer spesifiserte satsingsområder og prioriteringer. Innenfor denne rammen gjør fylkesrådmannen en videre konkretisering i oppdragsbrev til virksomhetene. Det forutsettes at skolene setter egne resultatmål. Den enkelte skole ut arbeider virksomhetsplan for skoleåret på grunnlag av disse føringene, samt egne prioriteringer basert på skolens spesielle utviklingsbehov. Nåværende visjon, hovedmål og strategier for utdanning i Aust-Agder fylkeskommune gjelder som nevnt for periode Side 7 av 73

8 n Følgelig nærmer tiden seg for en gjennomgang av målsettingene og tilhørende strategier. 2.3 Regionplan Agder 2020 Regionplan Agder 2020 fokuserer på utdanning som ett av fem satsingsområder. I tillegg fremkommer det mål knyttet til utdanning under satsingsområdet Det gode livet. Samlet sett inneholder regionplanen en rekke målformuleringer. Her vises et utvalg av de mest sentrale: Kvalitet skal være den gjennomgående tråden i hele utdanningsløpet. Dette skal bidra til å bedre overgangene mell om de ulike nivåene i grunnopplæringen. I løpet av planperioden skal grunnskoleresultatene heves til over landsgjennomsnittet. Frafallet i videregående skole reduseres vesentlig. Alle som går ut av videregående opplæring skal få studiekompetanse, fagbrev eller kompetansebevis. Satsingpå etter - og videreutdanning av lærere. Et trekk ved innholdet for utdanning i regionplanen er at perspektivet strekker seg ut over det 13- årige grunnopplæringsløpet, ved at ogsåbarnehage og høyere utdanning trekkes inn i det samlede bildet. Enkelte av målene i regionplanen er kvantifisert, eksempelvis målet for grunnskoleresultatene. For frafall i videregående opplæring skal reduksjonen i planperioden være vesentlig, uten at dette er nærmere definert. 2.4 Samfunnskontrakten for flere læreplasser Samfunnskontrakten for flere læreplasser er en bredt anlagt forpliktende dugnad med deltakelse fra flere departementer, KSog partene i arbeidslivet. Det overordnete formålet er å sikre bedre rekruttering til yrkesfagene og ikke minst å øke antallet læreplasser. Dette formålet er operasjonalisert i form av disse hovedmålene: Øke antallet godkjente lærekontrakter med 20 pst fra 2011 til Øke antallet voksne som tar fag- eller svennebrev Øke andelen lærlinger som fullføre r og består med fag- eller svennebrev 2.5 Nærmere om målformuleringer i PULS PULSer et helhetlig system for kvalitetsarbeid i videregående opplæring. I tillegg til en statistikkmodul, inneholder systemet også en kvalitetsmodul og en tiltaksmodul. Både indikatorer, kvalitetskjennetegn og tiltak er ordnet etter følgende fire styringsområder, der i hovedsak de tre førstnevnte behandles i denne tilstandsrapporten: Læringsmiljø Gjennomføring Læringsutbytte Ledelse og kompetanse Side 8 av 73

9 Arbeidet med å lage felles målsettinger på styringsområdenivå er ikke vektlagt så langt. Isteden er det satset på å beskrive felles kvalitetskjennetegn for de videregående skolene. I alt er det valgt femten kvalitetskjennetegn fordelt på de fire styringsområdene. Videre er det i samarbeid med skolene laget felles beskrivelser av kvalitetsstandarder for hvert av kjennetegnene. Dissenivåbeskrivelsene blir dermed å forstå som felles målsettinger, der ambisjonsnivået i utgangspunktet ligger på det høyeste nivået nivå 4. I forkant av styringsdialogmøtene på høstparten skal skolene gjøre en vurdering av hvilket nivå de har nådd på de ulike kvalitetskjennetegnene. Nivåbeskrivelsene er primært kvalitative. Ved behandlingen av de ulike temaene utover i rapporten, synliggjøres aktuelle kvalitetskjennetegn. Skolenesegenvurdering på aktuel le kvalitetskjennetegn trekkes inn i vurderingsavsnittene. Når det gjelder tiltaksdelen i PULSer det åpent for at skolene kan legge inn egne mål knyttet til spesifikke satsinger og tiltak. Ogsåtiltaksmodulen følger en nivåtankegang, og også her vurderer skolene hvilket nivå (fire nivåer) en har nådd på sine tiltak. 3 Elever, lærlinger og r essurser Utdanningsdirektoratets mal for tilstandsrapportering inneholder indikatorer knyttet til antall elever, antall lærlinger samt antall elever per årsverk. Selv om det ikke er obligatorisk å ta med disse forholdstallene, bidrar de likevel til å gi et helhetlig bilde av tilstanden på utdanningssektoren i fylket. Nedenfor presenteres derfor disse indikatorene, samt noen flere forholdstall som handler om elever, lærli nger og ressurser, herunder elever og lærlinger med minoritetsbakgrunn. Fremstillingen inneholder offisielle tall slik de fremkommer i Skoleporten eller i Statistisk sentralbyrå (SSB). Hovedmål: Aust-Agder fylkeskommune skal gjennom effektiv ressursutnyttelse gi tilbud om videregående opplæring til riktig kvalitet i tråd med nasjonale føringer. Aust-Agder fylkeskommune skal gi en likeverdig og inkluderende opplæring tilpasset den enkelte. 3.1 Elever og lærlinger Tabell 1. Elever i videregående opplæring i Aust-Agder. Kilde: Skoleporten Elever Elever er personer som er registrert per 1. oktober i skoleåret. Tallet omfatter ordinære elever, elever med voksentilbud, elever med et alternativt opplæringstilbud samt utvekslingselever fra utlandet. I tillegg til elever fra Kunnskapsløftet inneholder tallet for også et fåtall elever fra Reform94. Tall for inneværende skoleår er foreløpig ikke publisert. Side 9 av 73

10 I den kartlagte perioden i tabellen ovenfor har elevtallet økt med om lag 8,5 pst, og den største økningen kom fra skoleåret til skoleåret Det er forventet en viss økning av elevtallet de neste par årene, før elevtallet i noen år forventes å gå noe ned frem mot 2020, for deretter å stige igjen (vurderinger fra skolestrukturrapporten). Tabell 2. Lærlinger. Kilde: Skoleporten Lærlinger Nye lærlinger Nye elever i fagopplæring i skole Tallet på lærlinger viser hvor mange som hadde lærekontrakt per 1. oktober i skoleåret (løpende lærekontrakter). Lærlingene telles ut fra fylket der kontrakten er godkjent, og dermed ikke nødvendigvis fylket der de har sin bostedsadresse. Tallene frem til og med skoleåret inneholder lærlinger både fra Reform 94 og Kunnskapsløftet. Tallene for nye elever i fagopplæring i skole er også telt per 1. oktober. Av tabellen fremgår det at både tallet på løpende læreko ntrakter og nye lærlinger viser en nedgang i den kartlagte perioden. Samtidig viser tallene at fagopplæring i skole har blitt en faktor å regne med. Gjennom Samfunnskontrakten for flere læreplasser er det satt mål om å øke antallet nye lærekontrakter med 20 pst over en fireårsperiode fra 2011 til Utdanningsdirektoratet følger opp dette og andre mål gjennom egne indikatorrapporter. Nullpunktet for å følge utviklingen er tallene for , og Aust-Agder har så langt ikke klart å øke antallet nye lærl inger. For nærmere behandling av dette spørsmålet, se avsnitt 4.5 i kapittel 4 om gjennomføring. Figur 1. Fordeling på studieforberedende versus yrkesforberedende utdanningsprogram Side 10 av 73

11 I figuren vises prosentfordelingen mellom personer i studieforberedende - versus yrkesforberedende utdanningsprogrammer. Tallene omfatter både elever og lærlinger per 1. oktober, og tellingen er basert på elevenes/lærlingenes bostedsfylke. Både nasjonalt og for Aust-Agder er andelen personer på yrkesforberedende utdanningsprogrammer høyere enn andelen på studieforberedende utdanningsprogrammer. Forskjellen mellom disse to hovedstudieretningene er imidlertid klart høyere for Aust-Agders del. Mensde nasjonale tallene viser en gradvis økning av andelen på studieforberedende utdanningsprogram, har tallene for Aust- Agder vært stabile de siste årene, med 55,8 pst av elevene på yrkesforberedende- og 44,2 pst på studieforberedende utdanningsprogram. Søkertallene for kommende skoleår tyder imidlertid på at andelen på studieforberedende utdanningsprogram vil øke også for Aust-Agders del. 3.2 Elever og lærlinger med innvandringsbakgrunn Nedenfor gis et bilde av antallet elever og lærlinger med innvandringsbakgrunn med bostedsfylke Aust-Agder. Elever/lærlinger med innvandringsbakgrunn define res her som førstegenerasjonsinnvandrere og personer som er født i Norge med to utenlandske foreldre. Tabell 3. Elever og lærlinger med innvandringsbakgrunn. Aust-Agder. Kilde: SSB(statistikkbanken) Elever Lærlinger Sum Det fremgår av tabellen at antallet elever med innvandringsbakgrunn øker klart fra og med Tendensen for lærlinger er ikke like tydelig. Av de fem årene i tabellen har imidlertid det sist målte året, 2012, det høyeste tallet. Selv om omfanget elever og lærlinger med innvandringsbakgrunn øker, er det likevel et spørsmål i hvilken grad en lykkes med å fange opp disse ungdommene i videregående opplæring. Neste figur adresserer dette spørsmålet. Figur 2. Andel ungdom med innvandringsbakgrunn i videregående opplæring. Kilde: SSB(Kostra) Side 11 av 73

12 Indikatoren viser hvor stor andel av åringene som er innvandrere eller norskfødte med innvandrerforeldre, bosatt i fylket og som er i videregående opplæring, av alle åringene som er innvandrere eller norskfødte med innvandrerforeldre. Diagrammet viser at Aust-Agder etter hvert har en lavere andel ungdom med innvandringsbakgrunn som er i videregående opplæring enn landet. Forskjellen mellom landstallet og tallet for Aust-Agder er 4 prosentpoeng per Både for Aust-Agder og nasjonalt er tallet noe over 90 pst dersom en regner andelen åringer i videregående opplæring i forhold til alle ungdommer i alderen år. I tillegg til særskilt språkopplæring og tilpasset opplæring generelt, har Aust-Agder fylkeskommune også særskilte grupper for minoritetsspråklig ungdom i videregående opplæring. Søkere som tas inn til disse tilbudene får ett års utvidet ungdomsrett til videregående opplæring. Inneværende skoleår har fylkeskommunen særskilte grupper ved to videregående skoler: Arendal videregående skole, studiespesialisering for minoritetsspråklige, 2-årig løp. Opplegget innebærer tilbud til 15 elever for hvert av de to årene. Innholdsmessig er dette et opplegg som tilrettelegger for at elevene tar Vg1 studiespesialiserende over to år. Innholdet vil primært ha fokus på språk- og samfunnsfagopplæring. Deler av opplæringstiden vil være i egne grupper og eller i ordinære klasser/faggrupper avhengig av nivået til elevene. Opplegget krever stor grad av fleksibilitet ved organiseringen i skolen. Sam Eyde videregående skole, innføringsår for minoritetsspråklige. Opplegget innebærer tilbud til 15 elever. Innholdet vil primært ha fokus på språk- og samfunnsfagopplæring, og fokuset er på de yrkesforberedende utdanningsprogrammene. Som for tilbudet ved Arendal videregående skole krever også opplegget ved Sam Eyde videregående skole stor grad av fleksibilitet ved organiseringen av opplæringen. For neste skoleår planlegges det et tilbud også ved Møglestu videregående skole. Omfanget vil bli en gruppe på 15 elever. Tilbudet blir et innføringsår for minoritetsspråklige med fokus på språk- og samfunnsfagopplæring for videregående opplæring. Opplegget vil rette seg både mot yrkesfaglige og studieforberedende utdanningsprogrammer. Det er en stor utfordring for de videregående skolene som organiserer disse opplæringstilbudene at søkerne kommer fra ulike kommuner hvor det viser seg at det er stor forskjell i kvaliteten i opplæringstilbudene i grunnskoleopplæringen. Dette gjelder både kommunale voksenopplæringssentra og i vanlig grunnskole. Fylkeskommunen vil sette fokus på dette i dialogen med kommunene. 3.3 Ressurser Indikatoren elever per lærerårsverk viser gjennomsnittlig antall elever i fylkeskommunale videregående skoler per lærerårsverk. Årsverkene omfatter det pedagogiske personalet. Indikatoren gir et bilde av lærertettheten i de fylkeskommunale skolene. Desto flere elever per årsverk, desto lavere lærertetthet. Side 12 av 73

13 Figur 3. Elever per lærerårsver k Tallene for Aust-Agder fylkeskommune viser en tendens der antallet elever per årsverk øker. Mens tallene for Aust-Agder fylkeskommune frem til og med 2012 indikerte en noe høyere lærertetthet enn landet, er stillingen motsatt ved den siste målingen (2013). Den stadig høyere kapasitetsutnyttelsen i de videregående skolene i Aust-Agder bidrar til å forklare denne endringen. For øvrig bør det nevnes at de nylig publisert e Kostra-tallene for 2013 er foreløpige. Figur 4. Økonomisk belastning. Kilde: SSB(Kostra) I Kostra finnes det flere indikatorer som beregner forholdet mellom en økonomisk størrelse og tall på antall elever. I figuren ovenfor er det valgt å vise indikatorer som handler om çkonomisk belastning, i Kostra kategorisert som prioriteringsindikatorer. Disseviser nettoutgifter per elev etter skolefylke, og de gir grunnlag for å vurdere hvilken faktisk utgiftsbelastning aktiviteten - /tjenesten står for. I diagrammet fremstilles indikatorene som knytter seg til utdanningsprogrammene, og dermed ikke videregående opplæring totalt sett. Side 13 av 73

14 Når det gjelder økonomisk belastning for alle utdanningsprogrammene samlet kommer Aust-Agder fylkeskommune for 2013 ut med et lavere kronebeløp per elev enn landet, henholdsvis kroner mot kroner. Bortsett fra 2011 har Aust-Agder en høyere økonomisk belastning per elev enn landet for de yrkesfaglige utdanningsprogrammene. For de studieforberedende utdanningsprogrammene er bildet i hovedsak motsatt. En rekke faktorer vil være med på å styre kostnadsbildet, slik som skolestørrelse, lærertetthet, geografi, tilbudsstruktur, kapasitetsutnyttelse, andel elever på yrkesfaglige- versus studieforberedende utdanningsprogrammer m.fl. I nøkkeltallsrapportene fra Kommunenes sentralforbund (KS) beregnes det en ressursbruksindikator som tar høyde for forskjeller i utgiftsbehov fylkene i mellom. For Aust-Agder fylkeskommune viser denne korrigerte indikatoren at fylket utgiftsmessig lig ger enten noe lavere (2010 og 2011) eller noe høyere (2012) enn det nasjonale gjennomsnittet (Nøkkeltalsrapporten for 2013). Figur 5. Økonomisk belastning spesialundervisning Ovenfor vises nettoutgiftene til spesialundervisning og særskilt tilpasset undervisning (funksjon 560) sett i relasjon til elever i videregående opplæring totalt. Et mer presist forholdstall ville være å dele utgiftene på tallet elever som mottar spesialundervisning eller særskilt tilpasset undervisning, men en slik indikator finne s foreløpig ikke i Kostra. For øvrig inneholder funksjonen også utgifter knyttet til særskilt språkopplæring for minoritetsspråklige elever. For Aust-Agder fylkeskommune viser figuren at utgiftene per elev ligger høyere enn for landet gjennom alle de fem årene som er vist. Forskjellen blir imidlertid gradvis mindre, og de foreløpige Kostra-tallene for 2013 indikerer at utgiftene per elev for Aust-Agder reduseres fra 2012 til Vurdering Alt i alt viser gjennomgangen av elever, lærlinger og ressurser at opplæringsaktiviteten i regi av Aust-Agder fylkeskommune stadig øker i omfang, hvilket innebærer utfordringer for arbeidet knyttet til dimensjonering. Gruppen elever med innvandringsbakgrunn øker også klart i omfang, og arbeidet med å differensiere opplæringen i forhold til denne gruppens behov forsterkes. Side 14 av 73

15 Andelen elever/lærlinger på yrkesfaglige utdanningsprogrammer er høyere enn andelen på studieforberedende utdanningsprogrammer. Aust-Agder fylkeskommune og samarbeidspartnerne har imidlertid klare utfordringer med å nå målene fra Samfunnskontrakten om å øke antallet nye lærlingkontrakter. Denne tematikken belyses nærmere senere i tilstandsrapporten. Når det gjelder ressurser indikerer de utvalgte forholdstallene at utgiftsnivået knyttet til de studieforberedende utdanningsprogrammene er lavt sett i relasjo n til landet, og relativt sett høyt for de yrkesforberedende utdanningsprogrammene. Utgifter til spesialundervisning og særskilt tilpasset undervisning per elev er høyere enn landets, men viser en nedgang i Både områdene spesialundervisning og språklige minoriteter vil bli gjenstand for utredning og egne saker til Fylkestinget inneværende år. 4 Gjennomføring Prosjektet Ny GIV var i utgangspunktet et treårig prosjekt ( ), med mål om å få flere ungdommer til å fullføre og bestå videregående opplæring. Prosjektet videreføres i fylkeskommunal regi, og kapitlet innledes med informasjon om denne videreførte satsingen. Videre følger en presentasjon av fylkeskommunens kommunesamarbeid, der kommunene har fått presentert indikatorer og annen informasjo n om grunnskoleelevenes ferd inn i videregående opplæring. Siden forrige tilstandsrapport er det ikke publisert nye data knyttet til overgangsprosjektet av Ny GIV. For oppfølgingsprosjektet vises imidlertid ferske data på sentrale indikatorer. Formidling og gjennomføring i fagopplæringen er et område som har fått et stort fokus gjennom samfunnskontrakten for flere læreplasser. I kapittel 3 viste vi noen hovedtall for antall lærlinger og nye lærekontrakter slik de fremkommer i Skoleporten. Her i gjennomføri ngskapitlet vurderes formidlingssituasjonen nærmere. Fremstillingen bygger dessuten på tall fra Utdanningsdirektoratets indikatorrapport (2014) for oppfølging av samfunnskontrakten. Nasjonale mål: Alle elever som går ut av grunnskolen, skal mestre grunnleggende ferdigheter som gjør dem i stand til å delta i videre utdanning og arbeidsliv. Alle elever og lærlinger som er i stand til det, skal gjennomføre videregående opplæring med kompetansebevis som anerkjennes for videre studier eller i arbeidslivet. Fylkeskommunale mål: Gjennom den nasjonale satsingen Ny GIV er det satt tallfestede mål for indikatorene knyttet til gjennomføring og overganger. Aust-Agder fylkeskommune har sluttet seg til disse målene, jf oppsettet nedenfor: Side 15 av 73

16 Indikator Nasjonalt mål/mål Aust-Agder fylkeskommune Nullpunkt nasjonalt Nullpunkt Aust- Agder Fullført og bestått vgo innen fem år 75 pst (2010-kullet) 69 pst (2004-kullet) 64 pst (2004-kullet) Ordinær progresjon Vg1-Vg2 85,8 pst (2013) 83,8 pst (2010) 84,1 pst (2010) Ordinær progresjon Vg2-Vg3eller læreplass 81,9 pst (2013) 79,9 pst (2010) 82,2 pst (2010) Ordinær progresjon fra Vg3 til stud.komp/yrk.komp./læreplass 72,8 pst (2013) 70,8 pst (2010) 74,6 pst (2010) Andre mål knyttet til gjennomføring: I regionplan Agder er målet at grunnskolen innen 2020 skal levere resultater over landsgjennomsnittet. Det er videre et mål at frafallet i videregående opplæring skal reduseres betydelig. Samfunnskontrakten for flere læreplasser - hovedmål: Øke antallet godkjente lærekontrakter med 20 pst fra 2011 til 2015 Øke antallet voksne som tar fag- eller svennebrev Øke andelen lærlinger som fullfører og består med fag- eller svenneprøven I fylkeskommunens styringssystem PULSer det gitt følgende nivåbeskrivelse på kvalitetskjennetegnet knyttet til gjennomføring (høyeste nivå nivå 4): Det eksisterer klare rutiner og systemer for hva skolen skal gjøre når elever står i fare for å slutte på skolen, og disse rutinene blir fulgt opp. Skolen benytter relevant styringsinformasjon (data/statistikk) som grunnlag for kvalitetsutviklingsarbeid og iverksetting av lokale frafallsforebyggende tiltak. Dette har resultert i en økning i andelen elever med ordinær progresjon på hvert av trinnene. Skolen motiverer alle elever slik at elevene er godt forberedt for opplæring i arbeidslivet og/eller videre studier, og slik legger grunnlaget for at elevene er best mulig forberedt for å gjennomføre videregående opplæring. Mer konkrete målsettinger om økt gjennomføring utarbeides av den enkelte skole og innarbeides i skolenes virksomhetsplaner. 4.1 Videreføring av Ny GIV gjennom fylkeskommunalt kvalitetsnettverk Aust-Agder fylkeskommune tar del i Kunnskapsdepartementets videreføring av Ny GIV i perioden 2014 til Fylkeskommunensdeltakelse knytter seg til fornyet fokus og forsterket innsats innen de tre delprosjektene Overgangsprosjektet, Oppfølgingsprosjektet og FYR-prosjektet for å øke gjennomføringen i videregående opplæring. FYR-prosjektet omfatter yrkesretting av fellesfagene innen de yrkesfaglige utdanningsprogrammene. Alt dette vil skje gjennom et mer forpliktende Side 16 av 73

17 samarbeid mellom fylkeskommunene, ved en sterkere lederforankring av de Ny GIV-tiltakene som videreføres i 2014 og en bedre sammenheng mellom disse og andre tiltak i fylkeskommunal regi. På nasjonalt nivå forsterkes samarbeidet mellom fylkeskommunene i det nyetablerte Fylkeskommunalt kvalitetsnettverk for bedre gjennomføring og økt kvalitet i grunnopplæringen. Dette er et samarbeid mellom fylkeskommunene, Kunnskapsdepartementet og KS for kvalitetsutvikling i sammenhengen mellom ledelse av skoler, ledelse i skoler og ledelse av undervisning/opplæring. Samarbeidet forutsetter målrettede og tydelige tiltak forankret både på skoleeier og skoleledernivå. En videreutvikling av de fylkeskommunale prosjektledernettverkene i Ny GIV er et naturlig utgangspunkt for det fylkeskommunale kvalitetsnettverket. Samarbeidet med kommunene i Aust-Agder videreføres og forsterkes. I Overgangsprosjektet videreutvikles samarbeidsrelasjonene mellom kommunene og fylkeskommunen om de svakest presterende elevene. Det utarbeides tallmessige oversikter fordelt på avgiverungdomskoler innen gjennomføring, valg av skole og utdanningsprogram samt læringsresultater for tilbakeføring til kommunene. Det vil på sikt også utarbeides slikt materiale knyttet til oppfølgingstjenesten og fagopplæring. I tillegg etableres møteplasser for rektorene på de to utdanningsnivåene og for faglærere som underviser i samme gjennomgående fellesfag på 10. trinn og Vg1. Rådgiversamarbeid er et annet område der det er aktuelt å forsterke samarbeidet mellom fylkeskommunen og kommunene. Dette kan både handle om hospitering og andre former for kompetanseheving, slik at yrkes- og utdanningsveiledningen ved overgangen til videregående opplæring har en god kvalitet. I videreføringen av Ny GIV er ikke kommunenivået med. Fylkeskommunen må skaffe seg kunnskap om hvilke elever som er i faresonen for ikke å gjennomføre videregående opplæring gjennom andre kanaler. Det vil være viktig å utvikle slike systemer i den neste treårsperioden. Prosjektet vil ha forsterket fokus på og innsats rettet inn mot praktiske og motiverende tiltak for de svakest presterende elevene fra og med overgangen fra 10. trinn og ut videregående opplæring. Oppfølgingsprosjektets mandat er å forsterke samarbeidet mellom skoler, den fylkeskommunale oppfølgingstjenesten, fagopplæringen og NAV for å få på plass et strukturert, samordnet og målrettet system for å følge opp ungdom utenfor opplæring og arbeid. Av nye tiltak ønsker Aust- Agder fylkeskommune spesielt å tilrettelegge for svakt presterende jenter på helse- og oppvekstfag i den neste treårsperioden. I videreføringen av Ny GIV vil eksisterende og nye tiltak og samarbeidsrutiner bli tydeligere forankret i skoleledelse og hos skoleeier. FYR videreføres under de samme prinsippene. FYR er i tillegg inngått i oppdragsbrevet til fagforaene for å forsterke dette arbeidet. Side 17 av 73

18 Organiseringen av satsingen de neste årene kan illustreres på følgende måte: 4.2 Kommunesamarbeid om tilbakeføring av data fra videregående opplæring Både gjennom de overordnete nasjonale målene for grunnopplæringen, mål i Regionplan Agder 2020 samt mål fra gamle og nye Ny GIV, er perspektivet at hele grunnopplæringen skal ses i sammenheng. I tillegg kommer kunnskap om at læringsutbyttet fra grunnskolen i stor grad predikerer elevenes prestasjoner i videregående opplæring, også når det gjelder gjennomføring. Når vi vet at grunnskolepoengenei Aust-Agder lenge har vært lavere enn landsgjennomsnittet, er det dermed på det rene at kommune og fylkeskommunen har en felles utfordring. På bakgrunn av dette har Aust-Agder fylkeskommune senhøsten 2013 og vinteren 2014 hatt møter med hver enkelt kommune om samarbeid i grunnopplæringen. Formålet med møtene har vært tredelt. For det første å gi bidra med kunnskap om sammenhenger i grunnopplæringen og gjennomføring ssituasjonen i videregående opplæring i Aust-Agder. For det andre å presentere data for den enkelte avgiverungdomsskoleni kommunen for deres elever i videregående opplæring. For det tredje å informere om videreføringen av Ny GIV og samarbeidsmuligheter mellom fylkeskommunen og kommunene fremover. Møtene omfattet i utgangspunktet ledernivået i kommunen og i avgiverungdomsskolene. På flere av møtene deltok også ordfører eller andre fra politisk nivå i kommunen. Presentasjonen av tallmateriale fra videregående opplæring for kommunens/avgiverungdomsskolenselever handlet primært om gjennomføringsdata. Som for gjennomføringstenkningen i Skoleporten og i Ny GIVs publikasjon Gjennomfçringsbarometeret, er hovedtanken å fçlge bestemte kull fra 10. trinn inn i videregående opplæring. I tillegg ble også data om valg på Vg1 og karakterutvikling presentert, og hovedmodellen for tilbakeføringen av data ser slik ut: Side 18 av 73

19 Figur 6. Modell for tilbakeføring av data fra videregående opplæring til grunnskolen Det er første gang at fylkeskommunen har produsert denne typen data. Basert på erfaringene fra denne første sesongen, vil det bli arbeidet med å justere og videreutvikle opplegget. I skrivende stund er ambisjonen for neste runde å styrke fokuset på data knyttet til gjennomføring i videregående opplæring. Dels ved å innlemme data for fagopplæring, og dels ved å bringe inn data fra Oppfølgingstjenesten (OT). Arbeidet med den første kommunerunden har vært ressurskrevende, og ambisjonsnivået for neste runde vil bli avklart etter at det er innhentet systematisk tilbakemelding fra kommunene i løpet av våren Det kritiske spørsmålet her er hvordan, og i hvilken grad, kommunene og avgiverungdomsskolenehar hatt nytte av opplegget. De fortløpende tilbakemeldi ngene i møtene med kommunene har uansett vært svært gode og styrket fylkeskommunens oppfatning av at dette er en strategisk viktig satsing for å styrke sammenhengeni grunnopplæringen i Aust-Agder. 4.3 Status indikatorer Overgangsprosjektet i Ny GIV Somnevnt i innledningen til dette kapitlet foreligger det ikke nye tall fra overgangsprosjektet i Ny GIV siden forrige tilstandsrapportering i fjor høst. For oversiktens skyld minnes det nedenfor om endringen fra til 2007-kullet for hovedindikatoren knytt et til gjennomføring, nemlig andelen som fullfører og består innen fem år. Side 19 av 73

20 Figur 7. Endring i andel fullført og bestått innen fem år, fra 2004 til Kilde: Gjennomføringsbarometeret 2013:2 Figuren viser at Aust-Agder er det nest beste fylket når det gjelder endring i andel som fullfører og består innen fem år fra 2004-kullet til 2007-kullet. Den positive endringen gjelder både studieforberedende- og yrkesforberedende utdanningsprogrammer, tydeligst for førstnevnte (fremgår ikke av figuren). For 2007-kullet er andelen som fullfører og består etter fem år 68 pst etter SSBs målinger og 67,4 pst etter Utdanningsdirektoratets. Målet både nasjonalt og for Aust- Agder er imidlertid hele 75 pst for 2010-kullet. Gitt at Aust-Agders nullpunkt (2004-kullet) var 64 pst, betyr det at endringen i alt må opp i hele 11 prosentpoeng for å nå målet. Dette er opplagt et ambisiøst mål, både for Aust-Agder og nasjonalt. Side 20 av 73

21 Figur 8. Andel fullført og bestått, skoleår. Det forelig ger ikke oppdaterte tall for overgangsindikatorene i Skoleporten. I figuren ovenfor vises isteden tall på andelen som har fullført og bestått et skoleår. Denne indikatoren inneholder alle trinn og måler skoleår og ikke kull. Indikatoren viser dermed hvor stor andel av elevene som stiller til start et skoleår som fullfçrer og består dette skoleåret. Figuren viser at Aust-Agder fylkeskommunes andel som fullfører og består gikk noe ned skoleårene og , men har siden økt og nivået er om lag det samme for skoleåret som det var i Den nasjonale andelen er imidlertid klart høyere over hele denne tidsserien. Tallene viser at det fortsatt er en stor jobb å gjøre i de videregående skolene for å styrke det faglige nivået og dermed gjennomføringen. Dette handler i stor grad om hvordan opplæringen tilpasses i forhold til de svakeste elevene. Tallene må dessuten tolkes i lys av elevenes forutsetninger når de starter i videregående. Som beskrevet i avsnittet ovenfor, har derfor fylkeskommunen forsterket samarbeidet med kommunene. For øvrig finnes skolevise andeler over fullført og bestått i skolebeskrivelsen i kapittel Indikatorer oppfølgingsprosjektet i Ny GIV- Oppfølgingstjenesten Videreføringen av Ny GIV omfatter også oppfølgingsprosjektet og dermed Oppfølgingstjenestens (OT) arbeid med OT-ungdom. På bakgrunn av innrapporterte tall fra OTsdatabase OTTO, publiserer Utdanningsdirektoratet statusrapporter for alle fylkene. Den siste statusrapporten inneholder tall per 15. februar 2014, og i fortsettelsen presenteres sentrale indikatorer knyttet til OTsvirksomhet. Side 21 av 73

22 Figur 9. Andel ungdom tilmeldt OT. Tall per Kilde: Utdanningsdirektoratet OTs målgruppe omfatter ungdom i alderen 16 til 21 år som har ungdomsrett, men som ikke benytter sin rett til videregående opplæring. Med en andel OT-ungdom på 8 pst, viser figuren at Aust-Agder har samme andel ungdom tilmeldt OT som landet. Dersom en ellers ser på tall tilbake i tid (fremgår ikke av figuren), indikerer tall fra OTTO at andelen er redusert fra om lag 14 pst i til om lag 8 pst inneværende skoleår. Dette er en positiv utvikling og samtidig i noen grad overraskende, tatt i betraktning både lave grunnskolepoeng samt kunnskap om krevende levekår i Aust-Agder. Det hører med til bildet at registreringspraksisen for OT-statistikk gjennom Ny GIV etter hvert har blitt mer presis, og dette kan forklare noe av denne endringen. Figur 10. Status for de fire hovedgruppene registrert i OT. Tall per Kilde: Utdanningsdirektoratet Når det gjelder status for de fire hovedgruppene, viser figuren dels at Aust-Agder i forhold til de nasjonale tallene har en høyere andel som på telletidspunktet var under oppfølging og veiledning av Side 22 av 73

23 OT, og en høyere andel der OT ikke jobber aktivt med ungdommen. Denne siste gruppen inneholder ungdom der OT har vært i kontakt med den enkelte og avklart hva som er situasjonen. Det kan handle om ungdommer som er i militæret, i folkehøgskole, som er syke osv. Av diagrammet ovenfor fremgår det videre at andelen ukjente med 4 pst for Aust-Agder er klart lavere enn det nasjonale gjennomsnittet på 11 pst. Gjennom Ny GIV var reduksjon i antall ukjente et viktig mål, og ti dsserien i neste figur viser at Aust-Agder har lykkes godt i dette arbeidet. Andelen ukjente i januar 2014 er kun om lag en fjerdedel av hva den var fire år tidligere. Figur 11. Andel ukjente i OT For andelen OT-ungdom i aktivitet viste figur 10 over hovedkategoriene i OT tidligere i fremstillingen at Aust-Agders andel per 15. februar i år er 34 pst mot 40 nasjonalt. For Aust-Agder representerer dette en nedgang på fem prosentpoeng fra tilsvarende måling i februar Tall fra juni 2010 viser at andelen ved innledningen til Ny GIV var rett i overkant av 30 pst (Gjennomføringsbarometeret 2013:1). Side 23 av 73

24 Figur 12. Aktivitetstyper per Kilde: Utdanningsdirektoratet For å kaste lys over nedgangen i andel OT-ungdom i aktivitet, kan det være nyttig å se nærmere på aktivitetstypene, jf figuren ovenfor. Dersom en ser NAV-tiltak, fylkeskommunale tiltak og kombinasjonstiltak i sammenheng, har Aust-Agder en andel på 25 pst mot 23 pst nasjonalt. For kategoriene i skole/lære- eller i arbeid via OT, har imidlertid Aust-Agder en klart lavere andel, særlig for arbeidskategorien. Tidligere tall fra Gjennomføringsbarometeret viser at det i tillegg til reduksjon av andelen i tiltak, særlig er reduksjon i andel ungdom i arbeid via OT som har gått ned. Et etter hvert vanskeligere arbeidsmarked i Aust-Agder er med på å forklare den negative utviklingen i andelen i aktivitet. Det blir dermed viktig å videreføre det nære samarbeidet med NAV med sikte på å opprettholde tiltaksaktiviteten. Side 24 av 73

25 Figur 13. Gjengangere per Kilde: Utdanningsdirektoratet Indikatoren gjengangere i OT måler andelen OT-ungdom som er registrert to år på rad. Figuren viser at andelen gjengangere har gått noe opp siden tilsvarende måling per 15. februar 2013, fra 36 pst til 38 pst. Samtidig har også den nasjonale andelen gjengangere gått opp, og nå ved siste telling har Aust-Agder samme andel som nasjonalt. Andelen for var for øvrig 44 pst, og klart høyere enn landsgjennomsnittet, slik at utviklingen i et videre tidsperspektiv fortsatt vurderes som positiv. For øvrig kan oppgangen i andelen gjengangere det siste året forstås i lys av at andelen OT-ungdom i aktivitet er redusert. 4.5 Fagopplæring Gjennom samfunnskontrakten for flere læreplasser er siktemålet å sikre at flere fullfører yrkes- og fagopplæringen. Dette handler dels om å skaffe til veie flere læreplasser, og dels om å øke andelen som fullfører og består med fag- eller svennebrev. I dette avsnittet fremstilles status for sentrale mål i samfunnskontrakten. I forbindelse med målet om flere nye kontrakter, gis det også informasjon om fagopplæring i skole Nye kontrakter og fagopplæring i skole I samarbeid med partene i arbeidslivet arbeider fylkeskommunen aktivt med å framskaffe flere læreplasser. Gjennom Samfunnskontrakten er det satt et mål om å øke antallet godkjente lærekontrakter med 20 prosent fra 2011 til Det fylkeskommunale formidlingsprosjektet, som gikk over til ordinær drift fra , har hatt fokus på å etablere nye læreplasser. Dette har en i stor grad lykkes med, men samtidig må det Side 25 av 73

26 erkjennes at netto antall læreplasser likevel er redusert i vårt fylke med ca 4 pst så langt i avtaleperioden 1. En antar at manglende måloppnåelse så langt i stor grad skyldes redusert aktivitet både i eksportrettet industri og særlig innen bygg og anleggsbransjen lokalt. I tillegg har offentlig sektor i Aust-Agder redusert inntaket av lærlinger og lærekandidater i avtaleperioden. For tiden arbeider fylkeskommunen med følgende tiltak som antas å ha positiv virkning på inntak av lærlinger og lærekandidater: etablering av intensjonsavtaler for flere læreplasser (samfunnskontrakten) innen den enkelte bransje med beskrivelser av forpliktelser for å få dette til bevisst bruk av skolefaget Prosjekt til fordypning (PTF) i formidlingsarbeidet forbedring av kvaliteten på innsøkingsprosessen til opplæring i bedrift ekstra støtte til lærebedrifter som inngår kontrakt med søkere som anses som vanskelig å formidle til læreplass gjennomføre regionale møter med kommunene med formål å øke inntaket av lærlinger og lærekandidater utprøving av hospiteringsordninger for lærere i videregående skoler og instruktører i lærebedrifter stimuleringstiltak for økt deltakelse i elev og lærlingekonkurranser deltakelse i internasjonaliseringsprosjekt (10 lærlinger deltok i 2013 i EU prosjektet, Leonardo) gjennomføre jobbsøkerkurset Bedre forberedt for søkere uten tilbud om læreplass 1. august videreutvikling av informasjonsmateriell for søkere til læreplass og nye lærebedrifter På grunn av en krevende formidlingssituasjon har det de siste årene vært nødvendig å opprette tilbud for fagopplæring i skole. I 2013 fikk dermed alle søkere med ungdomsrett som sto uten tilbud ved formidlingens avslutning høsten 2013 tilbud om å sluttføre opplæringen i skole. Av 36 som fikk tilbud om Vg3 i skole takket 33 søkere ja til tilbudet 2. Det ble opprettet klasse innen: teknikk og industriell produksjon ved Risør vgs, bygg og anleggsteknikk ved Sam Eyde vgs helse- og oppvekstfag ved Tvedestrand og Åmli vgs. I tillegg er det tatt inn 32 søkere til Vg3 i skole innen: gullsmedfaget ved Setesdal vgs. kjole- og draktsyerfaget ved Sam Eyde vgs. 1 Tallene som Utdanningsdirektoratet legger til grunn for oppfølging av målet om flere læreplasser er antall nye lærlinger. Tallene publiseres i Skoleporten per skoleår, og telledatoen er 1. oktober. I kapittel 3 fremgikk det at antallet nye godkjente kontrakter var lavere i og enn i Det hører med i bildet at tall presentert i årsrapporten 2013 er telt på en annen måte. Her er telletidspunktet 31.12, samtidig som tallene inkluderer både lærekandidater og lærlinger. Uansett tellemåte er tallet på nye kontrakter lavere i 2013 enn i I kapittel 3 presenterte vi tall for nye plasser for fagopplæring Vg3 i skole slik de fremkommer i Skoleporten. Telledatoen er her 1. oktober. På grunn av at Vg3 fagopplæring i skole ofte starter relativt sent på høsten, er det registrerte tallet i Skoleporten for (20 skoleplasser) lavere enn tallet presentert her i teksten. Side 26 av 73

27 Etter endt opplæring har disse elevene rett til å framstille seg til fag- eller svenneprøve. Resultatene fra avsluttende prøver for elevene i Vg3 i skole varierer. Svake resultat kan skyldes at enkelte elever som tas inn på disse tilbudene kan ha et lavere karaktersnitt enn søkere som får læreplass. I tillegg gir disse tilbudene elevene i mindre grad mulighet for mengdetrening enn lærlinger. På bakgrunn av erfaringene fra de siste årene vurderes muligheten for å tilby Vg3 i skole over mer enn et år for de som måtte ha behov for det Andelen lærlinger som oppnår fag- eller svennebrev For å følge utviklingen på andel lærlinger som oppnår fag- eller svennebrev, har Utdanningsdirektoratet utviklet en indikator basert på kulltankegangen. Et kull består her av antallet påbegynte lærekontrakter et år (telledato 1. oktober). På bakgrunn av dette telles andelen av disse som har fullført og bestått fag- eller svennebrev to år, tre år, fire år og fem år etter påbegynt lære. Av Indikatorrapport 2014 for oppfølging av samfunnskontrakten går det frem at for 2008-kullet av nye lærlinger hadde færre enn halvparten fullført og bestått to år etter. Ved måletidspunkt tre år var andelen noe høyere enn 70 pst, mens den fem år etter var noe lavere enn 80 pst. Nedenfor fremstilles fylkesvise tall for 2008-kullet. Figur 14. Andel fullført og bestått. Kilde: Indikatorrapport 2014, Utdanningsdirektoratet Med rundt 40 pst er det en relativt lav andel av lærlingene i Aust-Agder som fullfører og består fageller svennebrev etter to år fra påbegynt lære. Etter tre år er Aust-Agder fortsatt blant fylkene med lavest andel. Etter fire og fem år fra påbegynt lære øker imidlertid andelen markant, og Aust-Agder er i den øvre halvdelen av fylkene. Fra tidligere analyser av gjennomføringsgraden for videregående opplæring totalt sett, vet vi for øvrig at Aust-Agder har en lavere andel enn landssnittet etter fem år fra påbegynt videregående opplæring, mens andelen øker sterkt ved målinger etter 10 år. I og med tallene i figuren ovenfor er det klart at denne forsinkelsesutfordringen i Aust-Agder ikke bare handler om opplæring i skole, men også om opplæring i bedrift. Side 27 av 73