Tilstandsrapport Innhold

Transkript

1 Innhold 1 Introduksjon Fokus for tilstandsrapporten Sammendrag Leserveiledning Målsettinger Nasjonale utdanningspolitiske mål Fylkeskommunale overordnete mål for utdanning Regionplan Agder Samfunnskontrakten for flere læreplasser Nærmere om målformuleringer i PULS Videreutvikling av målsettingene? Gjennomføring Grunnskolepoeng Ny GIV Indikatorer Overgangsprosjektet i Ny GIV Fullført og bestått innen 5 år Overganger Sluttere Frafall Indikatorer Oppfølgingsprosjektet i Ny GIV - Oppfølgingstjenesten Vurdering Resultater Læringsresultater fra grunnskolen Eksamenskarakterer Studieforberedende utdanningsprogram Yrkesfaglige utdanningsprogram Resultater på skolenivå Resultater fag- og svenneprøver Vurdering Læringsmiljø Side 1 av 51

2 5.1 Utvalgte indikatorer Vurdering Forsvarlig system kvalitet og internkontroll Kvalitetssystemet Nærmere om internkontroll Konklusjon Side 2 av 51

3 1 Introduksjon Kravet om årlige tilstandsrapporter fra skoleeier ble vedtatt i forlengelsen av St.meld. nr. 31 ( ) Kvalitet i skolen. Tilstandsrapporteringen er en del av det nasjonale kvalitetsvurderingssystemet, hvis formål er å bidra til å utvikle og sikre kvalitet i opplæringen. For tilstandsrapporteringen mer spesifikt er det særlig to formål som er viktige. For det første bedre kunnskap om utviklingen i skolen. For det andre økt bevissthet om å utøve skoleeierskap for styring og utvikling av kvalitet i opplæringen. 1.1 Fokus for tilstandsrapporten I tidligere tilstandsrapporter for videregående opplæring i Aust-Agder fylkeskommune er det gitt beskrivelser og vurderinger av et bredt spekter av opplæringsaktiviteter og -aspekter. Dette er også ambisjonen for fremtiden. I rapporten som presenteres nå, er det imidlertid valgt å begrense fremstillingen noe. Begrunnelsen er dels at skolestrukturutredningen legges frem parallelt med tilstandsrapporten, og at også denne utredningen tegner et bilde av tilstanden i videregående opplæring i fylket. En annen begrunnelse er at syklusen for å legge frem tilstandsrapporten vil bli endret tilbake til tidligere praksis. Dette innebærer at neste tilstandsrapport vil komme allerede på vårparten 2014, på samme tid som fylkeskommunens årsrapport. Lovkravet til tilstandsrapportene er nedfelt i opplæringslovens 13-10, andre ledd. Her fremgår det at rapporten skal knyttes til områdene læringsresultater, gjennomføring og læringsmiljø. I denne tilstandsrapporten behandles disse obligatoriske temaene for størstedelen av kjernevirksomheten på opplæringsområdet, med hovedvekt på opplæring i skole. Temaet gjennomføring er viet klart mest plass. Dette gjelder både mengden data som beskrives, vurderinger av disse og kommende tiltak. Felt som ressurser og økonomi, voksenopplæring, spesialundervisning, PPTs virksomhet, opplæring for språklige minoriteter, fagskole med flere er ikke behandlet i denne tilstandsrapporten, men vil trekkes inn igjen i neste tilstandsrapport våren Det samme gjelder en bredere fremstilling av området fagopplæring. Fylkeskommunen står fritt til å avgjøre om tilstandsrapporten primært skal knyttes til kalenderår eller skoleår, og hvordan tilstandsrapporteringen skal inngå i den øvrige styringssyklusen. I og med at data på utdanningsfeltet fremkommer på ulike tidspunkt, er det utfordrende å velge enten det ene eller det andre. Tilstandsrapporten for 2012 som legges frem nå knyttes dermed i praksis både til kalenderåret 2012 og skoleåret Utdanningsdirektoratet har publisert to evalueringsrapporter (Rambøll Management, 2011 og 2012) der ordningen med tilstandsrapportering evalueres på nasjonalt plan. En rekke forhold er belyst. Når det gjelder rapportene som sådan, pekes det på at disse ofte inneholder lite konkrete målsettinger, hvilket vanskeliggjør gode vurderinger av tilstanden. En annen utfordring rundt tilstandsrapporteringen, er at fyldige beskrivelser av status tar for stor plass i forhold til mer fremoverskuende perspektiver. Mens tilstandsrapporteringen har bidratt til en bedre og mer kunnskapsbasert dialog mellom administrativt og politisk nivå, er dessuten nytten av rapportene som sådan på skolenivå begrenset. Dette antas å ha sammenheng med typen målsettinger og data som presenteres i tilstandsrapportene, og ikke minst at prosessen rundt å utarbeide tilstandsrapporten i for liten grad omfatter skolene. Side 3 av 51

4 Aust-Agder fylkeskommunes ambisjon er å forbedre tilstandsrapporteringen på en måte som tar opp i seg viktige punkter fra denne evalueringen. I tilstandsrapporten som nå legges frem, presenteres for første gang enkelte data fra skolenivå. Mens det for neste tilstandsrapport planlegges å gå videre med å lage egne vedlegg med kjernedata fra hver skole. 1.2 Sammendrag Nedenfor gis et kort, punktvis sammendrag av tilstandsrapporten: Tilstandsrapporten for 2012 tar utgangspunkt i en gjennomgang av målformuleringer for utdanning fra nasjonale myndigheter, fylkeskommunale målsettinger og Regionplan Agder 2020 med flere. I hvert kapittel er dessuten mål spesifikke for temaene gjennomføring, læringsresultater og læringsmiljø presentert. Av flere grunner er det behov for å gjøre en ny gjennomgang av de fylkeskommunale målsettingene. Dette bør prioriteres i Temaet gjennomføring blir behandlet grundig i tilstandsrapporten. Gjennomføringstall for 2012 viser at det er et godt stykke vei igjen til å nå målsettingene hva gjelder fullført og bestått innen fem år og for overgangene. For fullført og bestått innen fem år har likevel Aust-Agder en betydelig fremgang, nest best blant landets fylker. Det må dessuten tas høyde for at grunnskoleprestasjonene ligger lavere enn landets. Fylkeskommunen er i ferd med å intensivere samarbeidet med kommunene og grunnskolene for å sette fokus på kvaliteten i opplæringen og sammenhengene i grunnopplæringen. Når det gjelder overgangen fra Vg2 til Vg3 har Aust-Agder gode resultater sett i relasjon til tall for nasjonalt nivå og for andre fylker, også hva gjelder overgangen fra yrkesfaglig Vg2 til lære. Selv om det er et stykke igjen til å nå målsettingen for overgangen fra Vg2, er dette likevel et relativt godt resultat. Årets formidling er imidlertid krevende, og gjennom ulike tiltak må det målrettet innsats til for å øke antallet kontrakter. I tilstandsrapporten går det videre frem at Aust-Agder kan vise til gode resultater for Oppfølgingstjenesten (OT). Dette gjelder på flere fronter, både når det gjelder antallet OTungdom totalt, antallet uavklarte, andel ukjente, andel i aktivitet gjennom OT og andel gjengangere i OT. Det at temaet gjennomføring er prioritert i denne tilstandsrapporten, innebærer også at temaene læringsresultater og læringsmiljø har fått en relativt kort behandling. Foreløpige eksamensresultater fra i vår viser at Aust-Agder har like gode eller bedre resultater enn nasjonalt for flere enn halvparten av fagene/eksamenene. For læringsmiljø kan det se ut til at bedringen av resultatene har stoppet noe opp. Fylkeskommunen er opptatt av arbeid med kvalitetsutvikling på bred front. I så måte er det interne kvalitetssystemet PULS et viktig verktøy. Arbeidet med å implementere PULS ved de videregående skolene fortsetter, med sikte på bredere bruk av PULS i det pedagogiske utviklingsarbeidet. 1.3 Leserveiledning Tilstandsrapporten er inndelt etter de tre hovedområdene fra lovbestemmelsen; gjennomføring (kap. 3), læringsresultater (kap.4) og læringsmiljø (kap. 5). Innledningsvis i disse kapitlene gjøres det rede for målsettinger som er relevante for området. Deretter kommer hoveddelen av kapitlet - Side 4 av 51

5 presentasjon av relevante indikatorer. Primært i form av figurer/tall, men også i noen grad ledsaget av beskrivende tekst. Endelig fremstilles vurderingene til slutt i kapitlene for hvert av de tre hovedområdene. I tillegg inneholder rapporten egne kapitler om mål (kap. 2) og om forsvarlig system og kvalitet (kap. 6). Når det gjelder behandlingen av mål, vil leseren oppleve at målsettinger som allerede er fremstilt i kap. 2 kan bli gjentatt ved innledningen til de tre påfølgende kapitlene. Dette er gjort med overlegg, og formålet er å vise målmangfoldet. Mens det i kap. 2 gis en samlet fremstilling over alle overordnete mål og målkilder, vil de tre kapitlene som omhandler de ulike hovedområdene tydeliggjøre aktuelle mål, både overordnete og mer spesifiserte, for det aktuelle hovedområdet. Indikatorene som vises i tilstandsrapporten er hentet fra flere ulike kilder, og hver figur har kildehenvisning. For noen indikatorer har det vært nødvendig å gjøre utklipp fra andre skriftlige fremstillinger uten mulighet for nærmere bearbeiding herfra. Temaene læringsresultater og læringsmiljø er i noen grad presentert ved bruk av resultater hentet fra PULS. I enkelte tabeller som er hentet fra PULS benyttes fargekoding. Farger brukes for å forenkle og tydeliggjøre resultatene. På bakgrunn av et sett med kriterier brukes fargen rød for å illustrere en lav verdi på en variabel, og tilsvarende brukes fargen grønn på en variabel med høy verdi. Når resultatet (fargen) er gul+, er verdien nærmere grønn enn rød, og når resultatet er gul-, er verdien nærmere rød enn grønn. Trass i at denne tilstandsrapporten for 2012 blir en begrenset versjon sett i relasjon til tidligere tilstandsrapporter, er det på det rene at den samlede datamengden som vises er betydelig. Sett fra et leserståsted kan dette være en utfordring i seg selv. Bildet kompliseres dessuten ved at ulike kilder kan benytte ulike registrerings- og uttrekksregler på samme tematikk. Gjennom fotnoter tilbys det noe veiledning rundt dette utover i rapporten. Hoveddelen av dataene som presenteres i rapporten er kvantitative. Det er klart at indikatorene som fremstilles er sentrale for å belyse tilstanden for videregående opplæring i Aust-Agder. Ikke desto mindre er det for ordens skyld grunn til å minne om et kjent poeng rundt statistikk, nemlig at ikke alt som teller telles. Det er viktig å ha dette med seg ved lesning av tilstandsrapporten. Side 5 av 51

6 2 Målsettinger Målsettinger er viktige både for å kunne vurdere om en har nådd dit en ønsket å komme (effektmål), og for å vite om en har gjort det en ønsket å gjøre (aktivitetsmål). Det å lage målsettinger som legger til rette for styring av offentlige virksomheter er imidlertid krevende, særlig hva gjelder effektrelaterte mål. Skolevirksomheter er ikke noe unntak i så måte. Et blikk på den bredt anlagte formålsparagrafen for grunnopplæringen illustrerer dette med klarhet. Mål- og resultatstyring er uansett det bærende styringsprinsippet både på statlig og fylkeskommunalt hold. Innenfor rammen av de nasjonale utdanningspolitiske målene, de nasjonale satsingene og lovverkets føringer, setter fylkeskommunen egne mål basert på egen politikk og samarbeidskonstellasjoner (Regionplan Agder 2020), ambisjoner og utfordringer. Mens skolene på sin side setter seg mål i tråd med de fylkeskommunale målene og føringene, og basert på skolens egne ambisjoner og utfordringer. Utdanningsdirektoratets opplegg for tilstandsrapporteringen følger denne målorienterte tankegangen. Slik sett skal tilstandsrapportens vurderinger relatere seg til målsettingene, og samtidig være underbygget av kunnskap fra indikatorene og annet erfaringsmateriale. Aust-Agder fylkeskommune og de videregående skolene i fylket bruker verktøyet PULS i kvalitetsutviklingsarbeidet. Også her er målformuleringene i PULS utformet som nivåbeskrivelser på prioriterte kvalitetskjennetegn viktige holdepunkt for å kunne gjøre relevante vurderinger. 2.1 Nasjonale utdanningspolitiske mål De tre nasjonale prioriterte utdanningspolitiske målene ble satt gjennom behandlingen av St.meld. nr. 31 ( ) Kvalitet i skolen og gjentatt i senere meldinger, senest i vår gjennom Meld.St. 20 ( ) På rett vei: 1. Alle elever som går ut av grunnskolen, skal mestre grunnleggende ferdigheter som gjør dem i stand til å delta i videre utdanning og arbeidsliv 2. Alle elever og lærlinger som er i stand til det, skal gjennomføre videregående opplæring med kompetansebevis som anerkjennes for videre studier eller i arbeidslivet 3. Alle elever og lærlinger skal inkluderes og oppleve mestring Mens mål nr. 3 er gjennomgående for hele grunnopplæringen, er mål nr. 1 primært rettet mot grunnskolen og mål nr 2 primært mot videregående opplæring. Når vi vet at elevens prestasjoner i grunnskolen er av stor betydning for det videre opplæringsløpet, er det likevel god grunn til også fra et fylkeskommunalt ståsted å ha fokus på mål nr. 1. De nasjonale målene er overordnete og dermed generelt formulert. Til gjengjeld er de i noen grad utstyrt med indikatorer for å kunne vurdere utviklingen. Disse presenteres der det er aktuelt senere i fremstillingen. Side 6 av 51

7 2.2 Fylkeskommunale overordnete mål for utdanning Aust-Agder fylkeskommunes overordnete målsettinger for utdanningssektoren er vedtatt av fylkestinget for perioden og består av visjon, hovedmål og tilhørende strategier: Visjon: Læring for alle utvikling for den enkelte Hovedmål for utdanningssektoren: Aust-Agder fylkeskommune skal gi en likeverdig og inkluderende opplæring tilpasset den enkelte. Aust-Agder fylkeskommune skal aktivt arbeide med kompetanseutvikling innen videregående opplæring. Aust-Agder fylkeskommune skal legge forholdene til rette for økt medvirkning for elever, lærlinger, lærekandidater og foresatte. Strategier: Aust-Agder fylkeskommune skal ha et nært samarbeid med lokalt næringsliv, kommuner og andre organisasjoner/aktører. Aust-Agder fylkeskommune skal gjennom effektiv ressursutnyttelse gi tilbud om videregående opplæring til riktig kvalitet i tråd med nasjonale føringer. 1. Den lærende organisasjon Den lærende organisasjon er en organisasjon hvor alle øker sin evne til å skape resultater som de virkelig ønsker å oppnå hvor organisasjonen oppmuntrer til nye måter å tenke på, hvor den kollektive visjon om å skape det beste er satt i fokus, og hvor alle lærer hvordan man lærer sammen. 2. Den inkluderende organisasjon Den inkluderende organisasjon er en organisasjon som kjennetegnes ved at ansatte, elever og lærlinger trives i et inkluderende og godt arbeids- og læringsmiljø. Ansatte, elever og lærlinger bidrar til hverandres læring, og pedagogisk organisering og gjennomføring er lagt til rette slik at alle lærer med basis i sine forutsetninger. Elever og lærlinger stimuleres til nysgjerrighet og medvirkning, og erfaringslæring er satt i system. 3. Den digitale organisasjon Den digitale organisasjon er en organisasjon som har gjort det til et vesentlig trekk å ha tilgjengelig moderne datateknisk utstyr til bruk i administrativ og pedagogisk sammenheng og hvor brukerne har et høyt kompetansenivå som muliggjør interaktiv læring gjennom god tilrettelegging. Den er en organisasjon som kjennetegnes ved kvalitativt og tilstrekkelig undervisningsutstyr som muliggjør høy læringsaktivitet og læringskvalitet. 4. Den samarbeidende organisasjon Den samarbeidende organisasjon kjennetegnes ved at det legges vekt på å skape gode arenaer for problemløsning, koordinering og kompetanseutvikling på tvers av nivåer og sektorer. Sentrale aktører inkluderes gjennom ulike prosesser for å utvikle felles oppfatninger om utfordringer, mål og handlinger, for å lære av hverandre og for å sikre samordning av ressurser og tiltak. I den samarbeidende organisasjon viser man respekt for samarbeidspartnernes ulike ståsted og roller og er tydelig på hva som er forventet og ønsket av hverandre. Både hovedmålene og strategiene er overordnete og gjennomgående. Fokuset handler om kvalitetsarbeid på bred front. Tilnærmingen er kvalitativ og det er ikke knyttet spesifikke indikatorer til målene/strategiene. Ved den årlige behandlingen av økonomiplan/budsjett vedtar Side 7 av 51

8 fylkestinget mer tydeliggjorte satsingsområder og prioriteringer. Innenfor denne rammen gjør fylkesrådmannen en videre konkretisering i oppdragsbrev til virksomhetene. Det forutsettes at skolene setter egne resultatmål. Den enkelte skole utarbeider virksomhetsplan for skoleåret på grunnlag av disse føringene, samt egne prioriteringer basert på skolens spesielle utviklingsbehov. 2.3 Regionplan Agder 2020 Regionplan Agder 2020 fokuserer på utdanning som ett av fem satsingsområder. I tillegg fremkommer det mål knyttet til utdanning under satsingsområdet Det gode livet. Samlet sett inneholder regionplanen en rekke målformuleringer. Her vises et utvalg av de mest sentrale i tilstandsrapportsammenheng: Kvalitet skal være den gjennomgående tråden i hele utdanningsløpet. Dette skal bidra til å bedre overgangene mellom de ulike nivåene i grunnopplæringen. I løpet av planperioden skal grunnskoleresultatene heves til over landsgjennomsnittet. Frafallet i videregående skole reduseres vesentlig. Alle som går ut av videregående opplæring skal få studiekompetanse, fagbrev eller kompetansebevis. Satsing på etter- og videreutdanning av lærere Et trekk ved innholdet for utdanning i regionplanen er at ikke bare det 13-årige grunnopplæringsløpet sees i sammenheng, men at også barnehage og høyere utdanning trekkes inn i det samlede bildet. Enkelte av målene i regionplanen er kvantifisert, eksempelvis målet for grunnskoleresultatene. For frafall i videregående opplæring skal reduksjonen i planperioden være vesentlig, uten at dette er nærmere definert. 2.4 Samfunnskontrakten for flere læreplasser Samfunnskontrakten for flere læreplasser er en bredt anlagt forpliktende dugnad med deltakelse fra flere departementer, KS og partene i arbeidslivet. Det overordnete formålet er å sikre bedre rekruttering til yrkesfagene og ikke minst øke antallet læreplasser. Dette formålet er operasjonalisert i form av disse hovedmålene: Øke antallet godkjente lærekontrakter med 20 pst fra 2011 til Øke antallet voksne som tar fag- eller svennebrev Øke andelen lærlinger som fullfører og består med fag- eller svennebrev Side 8 av 51

9 2.5 Nærmere om målformuleringer i PULS PULS er et helhetlig system for kvalitetsarbeid i videregående opplæring. I tillegg til en statistikkmodul, inneholder systemet også en kvalitetsmodul og en tiltaksmodul. Både indikatorer, kvalitetskjennetegn og tiltak er ordnet etter følgende fire styringsområder, der i hovedsak de tre førstnevnte behandles i denne tilstandsrapporten: Læringsmiljø Gjennomføring Læringsutbytte Ledelse og kompetanse Arbeidet med å lage felles målsettinger på styringsområdenivå er ikke vektlagt så langt. Isteden er det satset på å beskrive felles kvalitetskjennetegn for de videregående skolene. I alt er det valgt femten kvalitetskjennetegn fordelt på de fire styringsområdene. Videre er det i samarbeid med skolene laget felles beskrivelser av kvalitetsstandarder for hvert av kjennetegnene. Disse nivåbeskrivelsene blir dermed å forstå som felles målsettinger, der ambisjonsnivået i utgangspunktet ligger på det høyeste nivået nivå 4. I forkant av styringsdialogmøtene på høstparten skal skolene gjøre en vurdering av hvilket nivå de har nådd på de ulike kvalitetskjennetegnene. Nivåbeskrivelsene er primært kvalitative. Ved behandlingen av de ulike temaene utover i rapporten, synliggjøres aktuelle kvalitetskjennetegn. Skolenes egenvurdering på aktuelle kvalitetskjennetegn trekkes inn i vurderingsavsnittene. Når det gjelder tiltaksdelen i PULS er det åpent for at skolene kan legge inn egne mål knyttet til spesifikke satsinger og tiltak. Også tiltaksmodulen følger en nivåtankegang, og også her vurderer skolene hvilket nivå (fire nivåer) en har nådd på sine tiltak. 2.6 Videreutvikling av målsettingene? Som fremstillingen om målsettinger har vist, er bildet komplekst når det gjelder mål. I tillegg kan det være uklarheter knyttet til sammenhengene mellom ulike målformuleringer. Videre er de overordnete målene for en stor del kvalitativt orienterte, og oppgaven med å operasjonalisere målene er i hovedregelen lagt til skolene. Dette gjør tilstandsvurderinger på fylkesnivå mer krevende. Nåværende visjon, hovedmål og strategier for utdanning i Aust-Agder fylkeskommune gjelder for perioden Følgelig nærmer tiden seg for en gjennomgang av målsettingene og tilhørende strategier. I den forbindelse venter vurderinger knyttet til mål på fylkesnivå versus skolenivå, grad av kvantifiserte mål, grad av spesifikasjon av indikatorer knyttet til målsettingene, prosessen rundt fastsetting av målformuleringer og strategier og så videre. Dette vil bli et fokusert område i Side 9 av 51

10 3 Gjennomføring Nasjonale mål: Alle elever som går ut av grunnskolen, skal mestre grunnleggende ferdigheter som gjør dem i stand til å delta i videre utdanning og arbeidsliv. Alle elever og lærlinger som er i stand til det, skal gjennomføre videregående opplæring med kompetansebevis som anerkjennes for videre studier eller i arbeidslivet. Fylkeskommunale mål: Gjennom den nasjonale satsingen Ny GIV er det satt tallfestede mål for indikatorene knyttet til gjennomføring og overganger. Aust-Agder fylkeskommune har sluttet seg til disse målene, jf oppsettet nedenfor: Indikator Nasjonalt mål/mål Aust-Agder fylkeskommune Nullpunkt nasjonalt Nullpunkt Aust- Agder Fullført og bestått vgo innen fem år 75 pst (2010-kullet) 69 pst (2004-kullet) 64 pst (2004-kullet) Ordinær progresjon Vg1-Vg2 85,8 pst (2013) 83,8 pst (2010) 84,1 pst (2010) Ordinær progresjon Vg2-Vg3 eller læreplass 81,9 pst (2013) 79,9 pst (2010) 82,2 pst (2010) Ordinær progresjon fra Vg3 til stud.komp/yrk.komp./læreplass 72,8 pst (2013) 70,8 pst (2010) 74,6 pst (2010) Andre mål knyttet til gjennomføring: I regionplan Agder er målet at grunnskolen innen 2020 skal levere resultater over landsgjennomsnittet. Det er videre et mål at frafallet i videregående opplæring skal reduseres betydelig. I fylkeskommunens styringssystem PULS er det gitt følgende nivåbeskrivelse på kvalitetskjennetegnet knyttet til gjennomføring (høyeste nivå nivå 4): Det eksisterer klare rutiner og systemer for hva skolen skal gjøre når elever står i fare for å slutte på skolen, og disse rutinene blir fulgt opp. Skolen benytter relevant styringsinformasjon (data/statistikk) som grunnlag for kvalitetsutviklingsarbeid og iverksetting av lokale frafallsforebyggende tiltak. Dette har resultert i en økning i andelen elever med ordinær progresjon på hvert av trinnene. Skolen motiverer alle elever slik at elevene er godt forberedt for opplæring i arbeidslivet og/eller videre studier, og slik legger grunnlaget for at elevene er best mulig forberedt for å gjennomføre videregående opplæring. Samfunnskontrakten for flere læreplasser aktuelle mål: Øke antallet godkjente lærekontrakter med 20 pst fra 2011 til Øke andelen lærlinger som fullfører og består med fag- eller svennebrev Mer konkrete målsettinger om økt gjennomføring utarbeides av den enkelte skole og innarbeides i skolenes virksomhetsplaner. Side 10 av 51

11 3.1 Grunnskolepoeng Grunnskolepoengene er den variabelen som best kan predikere hvorvidt en ungdom vil fullføre og bestå videregående opplæring. For å kunne gjøre relevante vurderinger av gjennomføringen i Aust- Agder, er det derfor sentralt å trekke inn grunnskoleprestasjonene i fylket. Det tydeligste målet på disse prestasjonene er grunnskolepoengene. Alle tall i figurene nedenfor er hentet fra Skoleporten 1. Figur 1. Grunnskolepoeng Figur 2. Grunnskolepoeng 1 Tallene omfatter både offentlige og private grunnskoler. Side 11 av 51

12 Figur 3. Grunnskolepoeng Figur 4. Grunnskolepoeng Aust-Agder har lavere gjennomsnittlige grunnskolepoeng enn landet gjennom hele perioden som er fremstilt i figur 1 ovenfor. Våren 2013 er vi det sjette svakeste fylket sammenlignet med alle landets fylker. Dette er en fremgang fra i fjor. Kun tre av våre femten kommuner har våren 2013 en skåre på grunnskolepoeng som er høyere enn det nasjonale gjennomsnittet. Hvis en ser på kjønnsforskjeller, har fylket en lavere uttelling enn landet både for jenter og gutter. Per våren 2013 er differansen mellom lands- og fylkestallene størst hva gjelder gutter. For de to foregående årene var bildet motsatt. 3.2 Ny GIV Innsatsen på området gjennomføring de siste årene har handlet om den nasjonale satsingen Ny GIV. Dermed beskrives i dette avsnittet status og fremtidsplaner knyttet til denne satsingen, før indikatorene presenteres fortløpende. Side 12 av 51

13 Overgangsprosjektet ble fase 3 i Overgangsprosjektet igangsatt med de resterende 9 kommunene i Aust-Agder. Dermed er alle ungdomsskoler og videregående skoler i Aust-Agder engasjert i Ny GIV. Ny GIV Overgangsprosjektet er med dette et fullskalaprosjekt, men også i sin avslutningsfase. Prosedyrer, maler og dokumenter utviklet i fase 1 og 2 av Ny GIV Overgangsprosjektet er revidert og videreutviklet i fase 3. Det er etablert kontakt med kommunale skoleeiere, rektorer og lærere i kommunene, og alle videregående skoler vil i løpet av høsten 2013 ha Ny GIV elever i sine verksteder og klasserom. Intensivopplæringen i ungdomsskolene startet opp i januar/februar 2013, og den har foregått både i grupper og i ordinære klasser. Det gjennomsnittlige antall timer som er tilbudt Ny GIV-elevene har økt gjennom alle tre fasene, og de ulike kommunene har tilbudt intensivundervisning både i og etter ordinær skoletid. To små kommuner definert inn i fase 3 har ikke hatt Ny GIV-elever etter Kunnskapsdepartementets definisjon. Oppfølging av Ny GIV-elever i videregående skoler har blitt gitt på bakgrunn av elevens behov. Målgruppen i videregående ble omdefinert tidlig i prosjektet slik at målgruppen her også favner de elevene som skårer lavt på kartleggingsprøver. De kommunale prosjektlederne vil ikke få nye oppgaver innenfor Ny GIV fra Kunnskapsdepartementet høsten Oppdraget vil i større grad vinkles mot Strategi for ungdomstrinnet, der de kan bidra til kunnskapsspredning og erfaringsdeling og etablering av varige strukturer for samarbeid om overgangen mellom ungdomstrinnet og videregående opplæring. Når det gjelder målbare resultater later 4 av 5 Ny GIV-elever til å ha en normal studieprogresjon. Dette er positivt med tanke på det utgangspunktet disse elevene startet opp i videregående opplæring. Fra administrasjonens side har det vært et økende fokus på å etablere møteplasser mellom de ulike nivåene i Aust-Agder fylkeskommune og kommunene; politisk -, administrativt - og på skolenivå. En første felles rektorsamling er gjennomført med rektorer fra skolene fra fase 1, dvs. to rektorer fra videregående skoler og 9 kommunale rektorer. Det var stor enighet om at felles samlinger mellom skoleledere og lærere fra de to skolenivåene var viktig for å se sammenhengen i grunnopplæringen. Oppfølgingsprosjektet Aust-Agder fylkeskommune hadde før etableringen av Ny GIV en velfungerende samarbeidsavtale med NAV. Denne avtalen er revidert og spisset inn mot det felles oppdraget fylkeskommunen og NAV har i forhold til ungdommen og utdanning. Oppfølgingsprosjektet etablerte tidlig i Ny GIV nye rutiner med avklaringsmøter og oppfølgingsplaner både for elever som slutter og for elever som ikke søker seg videre til neste skoleår. Det er etablert rutiner knyttet til de ulike dokumentene for elektronisk registrering i ulike skolefaglige datasystemer. Skolenes praksis er noe ulik når det gjelder registrering av sluttmeldinger. Dette arbeidet fortsetter utover i Aust-Agder fylkeskommune vil i større grad kommunisere med statlig og kommunalt nivå for å sikre et bærekraftig system for samarbeid om, og bruk av, felles virkemidler mellom fylkeskommunen, Side 13 av 51

14 NAV og kommunene. For kommunenes vedkommende gjelder dette først og fremst den kommunale sosial- og helsefaglige oppfølgingen av ungdom i målgruppen. Det er etablert et samarbeid med Fylkesmannen i Aust-Agders sosial- og helseavdeling. Det vurderes om samarbeidet med fylkesmannen skal utvides til også og omfatte embetets Utdannings- og justisavdeling. Det felles oppdragsbrevet til fylkesmennene i 2013 vil være førende for det videre samarbeidet. Følgende fellestiltak er etablert i samarbeid med NAV Aust-Agder Byggfag for ungdom Kontor, salg og logistikk for ungdom Oppfølgingstiltak kompetansemål for ungdom Alle tiltakene er basert på kompetansemål fra videregående opplæring eller fra VOXprofiler. FYR-prosjektet FYR-prosjektet handler om yrkesretting av fellesfagene innen de yrkesfaglige utdanningsprogrammene. Det vises her til prosjektplanen for FYR-prosjektet, hvor det er beskrevet tre delmål for prosjektet; etablering av intern struktur og kompetansebygging, samarbeid og nettverk samt spredning og implementering. Første delmål er gjennomført ved at knutepunktskolen Sam Eyde videregående skole tidlig etablerte en intern struktur for prosjektet, samt la til rette for møteplasser for intern kompetansebygging både blant lærere i fellesfag og programfag. Det har imidlertid vært noe mer utfordrende å få etablert velfungerende nettverk mellom de syv videregående skolene i Aust-Agder (delmål 2). Det er håp om at dette arbeidet kan etableres innenfor de arbeidsoppgavene som årlig gis fagforaene gjennom rektorkollegiets oppdragsbrev. Prosjektets tredje delmål vil først kunne nås ved at skoleeier i større grad makter å etablere nettverk mellom alle skolene for deling av kompetanse og undervisningsopplegg. Spredning og implementering av FYR-prosjektets overordnede målsettinger er først gjennomført i fullskala når alle skolene har etablert mer relevante opplæringssituasjoner i fellesfagene for alle elever på de yrkesfaglige utdanningsprogrammene. For fylkets Ny GIV-innsats generelt, hører det med til bildet at Aust-Agder fylkeskommune fikk gode tilbakemeldinger på arbeidet i prosjektet ved møte med Kunnskapsdepartementet i august Aust-Agder er et av de fylkene som gjennom prosjektperioden har økt gjennomføringsprosenten mest, jf figur 6 i avsnitt nedenfor. Side 14 av 51

15 3.3 Indikatorer Overgangsprosjektet i Ny GIV Fullført og bestått innen 5 år Det mest sentrale forholdstallet for å måle og vurdere gjennomføring i videregående opplæring er indikatoren fullført og bestått innen fem år. Utgangspunktet er avgangskullene fra grunnskolen. Etter fem år fra påbegynt videregående opplæring måles hvor mange som har fullført og bestått videregående opplæring fem år etter 2. Per nå foreligger det tall for 2007-kullet. Som vist innledningsvis i kapitlet, har Aust-Agder fylkeskommune sluttet seg til det ambisiøse målet om en gjennomføringsprosent på 75 pst for 2010-kullet. I dette avsnittet presenteres først hovedoversikter for indikatoren fullført og bestått innen fem år. Deretter sees det nærmere på kjønnsforskjeller. Endelig sees det nærmere på spørsmålet om skolebidrag knyttet til gjennomføring. Figur 5. Fullført og bestått innen frem år 2007-kullet. Tall bestilt fra Ny GIV/Utdannningsdirektoratet 2 Det er en utfordring at ulike kilder måler gjennomføringsindikatoren ulikt. SSB publiserer gjennomføringstall ut fra elevens bostedsfylke. Mens grunnlaget for Utdanningsdirektoratets telling i Skoleporten er skolefylke. I figurene som presenteres i tilstandsrapporten brukes direktoratets tellemåte, jf også at dette er tellemåten som er benyttet i Gjennomføringsbarometeret. Som i Gjennomføringsbarometeret omfatter tallene både offentlige og private videregående skoler. Side 15 av 51

16 Figur 6. Gjennomføring kullene. Røde søyler gjelder studieforberedende, mens grønne gjelder yrkesfag. Tall bestilt fra Ny GIV/Utdannningsdirektoratet Det fremgår av figur 5 ovenfor at Aust-Agder har en skåre på 67,4 pst for 2007-kullet mot 69,3 pst nasjonalt for andelen som fullfører og består innen fem år. Tallet for Aust-Agder for 2006-kullet var for øvrig 67,5 pst. Dersom en ser perioden fra 2004-kullet til 2007-kullet under ett (figur 6), er imidlertid Aust-Agder blant de beste fylkene. Den positive utviklingen er særlig stor hva gjelder studieforberedende utdanningsprogrammer. Figur 7. Gjennomføring 2007-kullet Side 16 av 51

17 Figur 8. Gjennomføring 2007-kullet Når det gjelder kjønnsfordelingen i figur 7, fremgår det for alle utdanningsprogrammer samlet at guttene i Aust-Agder har samme gjennomføringsprosent som nasjonalt. For jentene derimot skårer fylket klart lavere. Figur 8 viser at dette handler om jentene på yrkesfaglige utdanningsprogrammer. Denne figuren viser også at vi for studieforberedende utdanningsprogrammer både for guttene og totalt sett har en noe høyere gjennomføringsprosent enn nasjonalt. I avsnitt 3.1 ovenfor ble grunnskolepoengene for fylket fremstilt. Trass i den klare sammenhengen mellom grunnskolepoengene og gjennomføring i videregående opplæring, vil også den fylkeskommunale innsatsen telle. I Gjennomføringsbarometeret 2013:1 har en undersøkt dette nærmere. Basert på tall for 2004-kullet, har en tatt for seg elever med grunnskolepoeng i intervallet 40 til 44. Dette intervallet er valgt fordi andelen elever med grunnskolepoeng her varierer relativt lite mellom fylkene, og ligger mellom 16 til 19 pst, for Aust-Agder 17 pst. I figuren nedenfor vises andelen som fullfører og består innen fem år for denne elevgruppen for landets fylker. Figur 9. Fullført og bestått frem år for elever med grunnskolepoeng. Prosent kullet. Tall fra Gjennomføringsbarometeret 2013:1 Side 17 av 51

18 Det fremgår at gjennomføringsandelen for hele landet for denne elevgruppen er 73,9 pst. Med andelen 75,5 pst plasserer Aust-Agder seg i den øvre halvdelen av fylkene. Dette indikerer et høyt skolebidrag hva gjelder gjennomføring Overganger Fra overgangsindikatorene får en informasjon om status året etter for ungdom som var i videregående opplæring året før. Målingene gjøres for hvert trinn. Overgangsindikatorene gir aktuell informasjon som gjør det mulig å vurdere resultater ut fra fjorårets innsats. Følgelig fungerer disse indikatorene bedre som styringsindikatorer enn gjennomføringsindikatoren. Nedenfor presenteres utvalgte tall knyttet til temaet overganger 3. Det er lagt særlig vekt på den mest kritiske overgangen, nemlig steget fra Vg2 til Vg3 eller lære. Overgangen fra grunnskole til videregående opplæring er ikke vektlagt. For overgangen 2012 (kullet som gikk ut av grunnskolen våren 2012) er for øvrig Aust-Agders andel med direkte overgang til videregående skole 98 pst mot 97,8 pst nasjonalt. Figur 10. Overganger 3 Som for gjennomføringsindikatoren er grunnlaget for tellingen skolefylke og ikke elevenes hjemfylke. Denne tellemåten brukes både i Skoleporten og i Gjennomføringsbarometeret. Som i Gjennomføringsbarometeret omfatter tallene både offentlige og private videregående skoler. Overgangstall for eksempelvis 2012 betyr måling 1. oktober 2012 sammenlignet med status per 1. oktober Det er videre grunn til å peke på at en overgang (ordinær progresjon) for eksempel fra Vg1 til Vg2 ikke nødvendigvis innebærer at Vg1 er bestått. Når det gjelder overgang fra Vg3 er det dessuten viktig å vite at denne indikatoren ikke omfatter lærlinger. Side 18 av 51

19 Figur 11. Overganger Figur 12. Overganger Figurene ovenfor belyser flere forhold. Dersom en ser på utviklingen i andelen med ordinær progresjon over de siste fem årene, viser tall for alle trinn samlet at Aust-Agders andel har økt fra 75,5 pst til 78,7 pst. Toppåret var 2010 med en andel på hele 81,1 pst. Sammenlignet med landet har Aust-Agder en høyere eller lik skåre fra og med Dersom en går nærmere inn i tallene for 2012 og ser på fordelingen på trinn, har Aust-Agder en lavere andel enn nasjonalt på Vg1, og samtidig høyere på Vg2 og særlig Vg3. Dette er motsatt hovedbildet for 2011, da Aust-Agder hadde en høyere andel på Vg1, og lavere for Vg2 og Vg3. Når det gjelder Vg1 var noteringen for ordinær progresjon hele 85,5 pst i 2011, mens den for 2012 er 83,1. Nærmere undersøkelse av disse tallene viser for øvrig at både andelen som er ute av videregående opplæring ett år, og andelen med repetisjon på lavere eller samme trinn, har økt klart fra 2011 til Det hører ellers med til historien at det nå for alle trinn er en vei å gå for å nå målene (2013). Side 19 av 51

20 Når en går videre med 2012-tallene og sammenstiller studieforberedende og yrkesfaglige utdanningsprogrammer, går det ellers frem at det er den ordinære progresjonen i yrkesfagene som blir den største utfordringen sett i relasjon til landstallene (figur 12). Figur 13. Overgangen Vg2 for Andel med ordinær progresjon. Tall bestilt fra Ny GIV/Utdanningsdirektoratet Det er verdt å se nøyere på overgangen fra Vg2, den mest utfordrende overgangen. Sett i forhold til de øvrige fylkene, plasserer Aust-Agder seg med 80,8 pst i den øvre halvdelen for andelen med ordinær progresjon totalt sett. For studieforberedende utdanningsprogram har Aust-Agder en skåre på 96,4 pst, hvilket er den beste uttellingen av samtlige fylker. For yrkesfaglige utdanningsprogram er andelen 70,4 pst. Dette betyr at fylket vårt er i den øvre halvdelen av fylkene. Tilsvarende andel i fjor for Aust-Agder var for øvrig 69 pst. Side 20 av 51

21 Figur 14. Overgangen Vg2 for 2012, yrkesfaglige utdanningsprogrammer. Tall bestilt fra Ny GIV/Utdanningsdirektoratet I figuren ovenfor beskrives overgangen for 2012 fra Vg2 yrkesfaglige utdanningsprogrammer mer detaljert. Det fremgår at Aust-Agder har en relativt høy andel (36 pst) med overgang til læreplass. I forhold til andre fylker er det dessuten en lav andel i Aust-Agder med overgang til yrkeskompetansegivende løp i skole, kun 4 pst. Andelen som velger påbygg til generell studiekompetanse er høyere enn landsgjennomsnittet, henholdsvis 23 pst for Aust-Agder og 21 pst nasjonalt. Når det gjelder tallet på lærlinger, viser tall fra Skoleporten at Aust-Agder hadde 846 lærlinger (Kunnskapsløftet) skoleåret Dette indikerer en nedgang fra året før, da tilsvarende tall var 855. Egne tall gir et litt annet bilde. Når en inkluderer både lærlinger og lærekandidater og teller kontrakter som også omfatter hjemmehørende i Aust-Agder med kontrakt i andre fylker, viser tallene en økning fra I tillegg viser interne oversikter at antallet hevinger av kontrakter går ned. For inneværende skoleår viser for øvrig tall innrapportert til Utdanningsdirektoratet at 34 pst av søkerne har fått godkjent læreplass per 1. september. Landsgjennomsnittet er marginalt høyere 34,1 pst. Tilsvarende tall for Aust-Agder for forrige skoleår var 35,2 pst. Det er uansett verdt å være klar over at andelen øker markant utover høsten. I samarbeid med partene i arbeidslivet arbeider fylkeskommunen aktivt med å skaffe flere læreplasser. Gjennom Samfunnskontrakten er det satt et mål om å øke antallet godkjente lærekontrakter med 20 pst fra 2011 til Det fylkeskommunale formidlingsprosjektet er en viktig del av dette arbeidet. Gjennom formidlingsprosjektet er det oppnådd gode resultater både hva gjelder nye læreplasser, utvikling av Prosjekt til fordypning (PTF) og måter å samhandle på, jf den nylig gjennomførte evalueringen av denne satsingen. Side 21 av 51

22 3.3.3 Sluttere Indikatoren sluttere teller elever som slutter i løpet av skoleåret. Lærlinger/lærekandidater er ikke inkludert i disse tallene. I Skoleporten og Gjennomføringsbarometeret er det et etterslep presentasjonen av tallene, og de sist publiserte tallene på sluttere er fra skoleåret I tilstandsrapporten presenteres derfor isteden tall på sluttere fra Oppfølgingstjenesten (OT) 4. Figur 15. Sluttere. Andel og antall. Kilde: Oppfølgingstjenesten i Aust-Agder fylkeskommune Det fremgår at andelen sluttere har gått ned hele tidsperioden sett under ett. Samtidig har andelen økt skoleåret i forhold til skoleårene med de lavest noterte andelene. Tall på sluttere fra det sist rapporterte året i Skoleporten, viser for øvrig at Aust-Agder har samme andel som landet. 4 Tallene for sluttere fra OT omfatter elever med ungdomsrett som er hjemmehørende i Aust-Agder og som går på fylkeskommunal videregående skole i Aust-Agder. Tellingen baserer seg på innleverte sluttskjemaer og omfatter de som slutter etter 1. september. Tellemåten i Skoleporten/Gjennomføringsbarometeret er for øvrig en annen. Her inkluderes både elever og voksne uavhengig av rettsstatus. Dessuten telles elever ved videregående skoler i Aust-Agder uavhengig av bostedsfylke. Videre er tidspunktet for å telle sluttere 1. oktober. Side 22 av 51

23 Figur 16. Sluttere. Andel skolenivå. Kilde: Oppfølgingstjenesten i Aust-Agder fylkeskommune Sluttere skoleåret , skolenivå. Kilde: OT Tvedestrand og Åmli Sam Eyde Setesdal Risør Møglestu Dahlske Blakstad Arendal 1,1 1,7 2,1 2,8 3,4 3,9 6,6 7,3 0,0 1,0 2,0 3,0 4,0 5,0 6,0 7,0 8,0 Når det gjelder skolenivået viser tallene for stor variasjon mellom skolene, med Tvedestrand og Åmli videregående skole og Sam Eyde videregående skole med høyest andeler, og Setesdal vidaregåande skule og Risør videregående skole i den andre enden av skalaen Frafall Indikatoren frafall gir informasjon om andelen elever som er borte fra videregående opplæring to år på rad 5. Forholdstallet er en pekepinn på hvor stor andel som står i fare for ikke å oppnå kompetanse på videregående nivå. Figur 17. Frafall 5 Som for gjennomførings- og overgangsindikatorene er grunnlaget for tellingen skolefylke og ikke elevenes hjemfylke. Denne tellemåten brukes både i Skoleporten og i Gjennomføringsbarometeret. Som i Gjennomføringsbarometeret omfatter tallene som presenteres både offentlige og private videregående skoler. Både elever og voksne i videregående opplæring er omfattet i indikatoren. De ferskeste tallene er for Dette betyr telling per 1. oktober 2012 sett i relasjon til utgangspunktet; elever per 1. oktober Side 23 av 51

24 Mens andelen frafalne er redusert nasjonalt i den kartlagte perioden, har frafallsprosenten for Aust- Agder variert. Etter en svært lav andel på 9,3 pst frafalne ved målingen for 2011, forteller målingen per 2012 at fylkets andel med 11,8 pst er noe høyere enn landets. Frafallsprosenten for fylket for studieforberedende utdanningsprogrammer for 2012 er 11,5 pst mot 11,0 pst nasjonalt. For yrkesfaglige utdanningsprogrammer er tilsvarende tall 12,3 pst for fylket og 12,0 pst nasjonalt. For Aust-Agders plassering sett i forhold til øvrige fylker, se neste figur. Figur 18. Frafall, fylkene i landet. Tall bestilt fra Utdanningsdirektoratet/Ny GIV Side 24 av 51

25 Figur 19. Frafall, utdanningsprogram Oversikten over frafall fordelt på utdanningsprogrammene for 2012 viser et blandet bilde. Av studieforberedende utdanningsprogrammer er skåren god for studiespesialisering, og svak for idrettsfag. Av de yrkesfaglige utdanningsprogrammene er fylkesandelene lavere enn landets for flere, eksempelvis bygg- og anleggsteknikk, teknikk og industriell produksjon og service og samferdsel. Aust-Agders frafallsprosenter er høye for helse- og oppvekstfag og design og håndverk. For påbygg har Aust-Agder en klart høyere frafallsprosent enn landet. 3.4 Indikatorer Oppfølgingsprosjektet i Ny GIV - Oppfølgingstjenesten Gjennom satsingen Ny GIV arbeider Utdanningsdirektoratet for å etablere indikatorer knyttet til temaet oppfølging. Disse indikatorene er fremdeles i støpeskjeen og publiseres ikke i Skoleporten. Tall knyttet til oppfølgingsprosjektet må derfor enten hentes fra publikasjonen Gjennomføringsbarometeret eller fra egne oversikter lokalt. Side 25 av 51

26 Figur 20. Nøkkeltall - antall. Kilde: Oppfølgingstjenesten i Aust-Agder fylkeskommune Figuren viser utviklingen i hovedtall fra OT de siste fire-fem årene (videre er det lagt inn foreløpige tall for per ). Antallet ungdom registrert i OT har sunket fra til , og nedgangen er på drøyt 18 pst. Det fremgår videre at også antallet uavklarte, det vil si ungdom som på telletidspunktet ikke har en avklart aktivitet, har gått markant ned. Reduksjonen er her på hele 55 pst. Denne nedgangen handler for en stor del om at antallet ikke-søkere har falt. I tillegg til fokusert innsats fra OT, har også bidrag fra skolene hatt en positiv effekt. Fra OTs side går det ut brev til alle med status uavklart, med sikte på avklaringsmøte og senere oppfølgingsplan. I tillegg er prosedyren at det gjøres tre kontaktforsøk i forlengelsen av brevutsendelsen. Figur 21. Aktivitetstyper per juni Kilde: Utdanningsdirektoratet For aktivitetstyper viser oversikten over alle fylkene per juni 2013 at andelen OT-ungdom som er i aktivitet er noe lavere i Aust-Agder (om lag 41 pst) enn for landet (om lag 45 pst). Like fullt har andelen i aktivitet økt i Aust-Agder de siste årene. Side 26 av 51

27 Når det gjelder typer aktivitet kjennetegnes Aust-Agder ved en relativt høy andel i tiltak gjennom samarbeid med NAV, hvilket for en stor del handler om at det har vært arbeidet aktivt med å styrke samarbeidet med fylkeskommunen og NAV 6. Figur 22. Andel ukjente per juni Kilde: Utdanningsdirektoratet For andelen ungdom med ukjent status, har Aust-Agder lenge hatt gode tall. Det har riktignok vært en viss økning i andelen ukjente fra i fjor, med en andel på 5 pst er fylkets andel uansett klart lavere enn landets. Figur 23. Andel gjengangere i OT per juni Kilde: Utdanningsdirektoratet 6 Statistikken knyttet til aktivitetstyper er for øvrig under utvikling og det er en vei å gå før registreringspraksis i fylkeskommunene blir lik. Eksempelvis vil en del av tiltakene som er igangsatt via OT på et senere tidspunkt resultere i skole, lære eller arbeid. I Aust-Agder blir slike forløp ikke bokført som skole/lære/arbeid via OT. Side 27 av 51

28 Indikatoren gjengangere i OT måler andelen OT-ungdom som er registrert to år på rad. Ved registreringen i juni 2012 hadde Aust-Agder en gjengangerandel på i underkant av 45 pst og klart høyere enn landsgjennomsnittet. Ett år senere var andelen 37 pst og lavere enn landsgjennomsnittet. En økende andel ungdom som er i ulike former for aktivitet/praksisnær opplæring er med på få forklare denne utviklingen. 3.5 Vurdering Gjennomføring i videregående opplæring har gjennom Ny GIV vært en hovedsatsing både på nasjonalt plan og i fylkene de siste par-tre årene. Når Ny GIVs prosjektperiode avsluttes ved utløpet av 2013, blir det derfor vesentlig at det etableres varige strukturer som kan videreføre arbeidet. Siktemålet med dette vurderingsavsnittet blir dermed ikke bare å vurdere status i forhold til mål, men også å se fremover mot det som kommer. Utgangspunktet - grunnskolepoengene Et av målene i regionplan Agder er at resultatene i grunnskolen skal styrkes og at de for Agderfylkene skal bli bedre enn landsgjennomsnittet. Selv om tidshorisonten er lang, er dette et ambisiøst mål. For Aust-Agders del har grunnskolepoengene vært klart svakere enn landets i en årrekke, slik også for våren Vurderingen per nå blir dermed at det er langt igjen for å nå dette målet. Slik sett har videregående opplæring i Aust-Agder en betydelig utfordring hva gjelder å bidra til at også elevene med svake kunnskaper og ferdigheter fra grunnskolen kommer seg velberget gjennom det videregående løpet. For å gjøre en proaktiv innsats for å minske denne utfordringen, planlegger Aust-Agder fylkeskommune å prioritere særlig tre tiltak: Forsterket kommunesamarbeid gjennom tilbakeføring av data fra videregående opplæring til avgiverkommuner/avgiverskoler. Kommunene viser stor interesse for kunnskap om hvordan det går med deres elever i videregående opplæring på tema som valg av skole, gjennomføring og faglige prestasjoner. Det siste halvåret har fylkeskommunen etablert kontakt med kommunene om dette, laget en første modell for tilbakeføring av data og blitt invitert til flere kommunestyrer. Senere i høst vil modellen bli ferdigstilt og data produsert for alle kommuner/avgiverskoler som ønsker det. Fylkeskommunen vil deretter ha møter med hver enkelt kommune. Selv om dette opplegget blir ressurskrevende, er planen at det skal bli en årlig syklus. Dermed kan fylkeskommunen bidra til økt kunnskap om hvor skolen trykker, og samtidig spore til kommunal innsats. Forsterket rådgiversamarbeid. Økt kunnskap om hvor skoen trykker er også et bakteppe for det andre prioriterte aktivitetsområdet; satsingen på rådgiversamarbeid. Aust-Agder fylkeskommune har lenge tatt et ansvar for felles rådgiversamlinger mellom grunnskole og videregående opplæring. Dette initiativet planlegges videreført og forsterket, også i lys av at prosjektet Ny GIV går mot slutten. Felles skoleledermøter. For å sikre bedre overganger mellom grunnskolen og videregående opplæring, har fylkeskommunen tatt initiativ til å prøve ut felles rektormøter mellom rektorer fra grunnskolen og fra videregående skole. Dette har vist seg fruktbart, og det planlegges å etablere dette som en fast arena, muligens regionvis. Side 28 av 51

29 Tema som relaterer seg til Overgangsprosjektet Som nevnt tidligere har Aust-Agder fylkeskommune sluttet seg til de nasjonale målene for gjennomføring (fullført og bestått innen 5 år) og for overgangene (Vg1, Vg2 og Vg3). For gjennomføring er målet 75 pst fullført og bestått for 2010-kullet. Aust-Agders resultat for kullet er 67,4 pst mot 69,3 pst nasjonalt. Selv om det gjenstår tre år av målperioden, kan vurderingen vanskelig bli en annen enn at fylket her ligger krevende an i forhold til målsettingen. Gitt de lave grunnskolepoengene i Aust-Agder er det ikke overraskende at vi har et lavere nivå enn nasjonalt på gjennomføring i videregående opplæring. Uansett er det positivt at Aust-Agder har blant landets største fremganger fra 2004-kullet til 2007-kullet. Videre at analyse knyttet til elever med om lag samme grunnskolepoeng viser at Aust-Agders andel som fullfører og består innen 5 år er klart høyere enn for landet. Dette indikerer at skolebidraget hva gjelder gjennomføring er høyt. Når det gjelder kjønnsforskjeller viser deg seg at den negative forskjellen mellom Aust-Agder og landet for andelen som fullfører og består innen fem år, er høyest for jenter på yrkesfag. Dette gjenspeiles i frafallsandeler fordelt på utdanningsprogrammer, der jentedominerte programmer som design og håndverk og helse og oppvekstfag har høye slike andeler. Eventuelle særlige tiltak for å styrke gjennomføringen på utdanningsprogramnivå, bør prioriteres ut fra denne kunnskapen. Også for overgangsindikatorene er det et stykke frem til at målene nås. Her gjenstår kun ett år av målperioden. Per 2012 er det overgangen fra Vg2 til Vg3/lære overgangen som regnes som mest krevende å lykkes med - hvor Aust-Agder ligger best an til å nå målsettingen. Her gjenstår det 1,1 prosentpoeng før målet på 81,9 pst er nådd. Både for Vg1 og Vg3 gjenstår det mer enn 2,5 prosentpoeng på å nå målsettingene. For Vg1 har vi dessuten en skåre som er lavere enn landets. Riktignok er det slik at tallene kan svinge fra ett år til et annet, noe overgangen på Vg1 er et godt eksempel på - for 2011 hadde fylket her et svært godt utfall. Ikke desto mindre blir hovedvurderingen at det kan holde hardt å nå målsettingene for overgangene. Samtidig finnes det flere lyspunkter hva gjelder overganger og progresjon. Evaluering av Ny GIV elevene opplæringsløp viser at hele 80 pst av disse later til å ha normal studieprogresjon. For overgangen fra Vg2 for 2012 er Aust-Agder landets beste fylke hva gjelder studiespesialiserende utdanningsprogrammer. For yrkesfaglige utdanningsprogrammer har fylket en klart bedre uttelling enn landet. Nærmere analyse viser dessuten at Aust-Agder med 36 pst ligger i den øvre halvdelen av fylkene når det gjelder overgang fra Vg2 skole til lære. I samfunnskontrakten er det satt mål om å øke antallet godkjente lærekontrakter med 20 pst fra 2011 til Fagopplæringens tall på løpende lærekontrakter viser en viss positiv utvikling i antallet lærekontrakter for Aust-Agders del. Status for formidlingsarbeidet for skoleåret er likevel at det har blitt mer krevende å finne læreplasser. Eksempelvis opplever bygg- og anleggsbransjen en konjunkturutflating, og flere offentlige virksomheter tar også inn færre lærlinger enn tidligere. For å sikre at fylkeskommunen oppfyller sin lovbestemte plikt, arbeides det nå med opplegg for yrkesfaglig Vg3 i skole. Det er ikke satt tydelige nasjonale målsettinger knyttet til sluttere og frafall. For frafall har imidlertid fylkeskommunen gjennom Regionplan Agder 2020 sluttet seg til et mål om at dette skal reduseres betydelig i løpet av planperioden. Andelen sluttere i løpet av skoleåret har økt noe fra i fjor, og Aust-Agder har en andel som er på nivå med landets. Tall på skolenivå viser dessuten en betydelig variasjon mellom skolene. For frafallsprosenten viser tallene at fylkets utfall svinger. Mens andelen var svært lav i 2011, hadde Aust-Agder per 2012 en frafallsprosent som var noe høyere Side 29 av 51

30 enn landets. Vurderingen opp mot målet i regionplanen må derfor bli at det her er et godt stykke igjen til måloppnåelse. For øvrig er skolenes egenvurdering knyttet til kvalitetskjennetegnet gjennomføring overveiende positiv. Fire av de syv skolene som har gjort en egenvurdering vurderer seg til grønt, det vil si det øverste kvalitetsnivået. Mens de tre resterende vurderer seg til gul pluss og dermed det nest høyeste kvalitetsnivået. Et forhold som kan forklare hvorfor skolenes egenvurdering samlet sett later til å være mer positiv enn det flere av forholdstallene på fylkesnivå indikerer, kan være at nivåbeskrivelsene for kvalitetskjennetegnet gjennomføring primært er kvalitative. Tiltakene for å styrke gjennomføringen og overgangene, styrke formidlingsarbeidet samt redusere tallet på sluttere og frafall favner vidt. Av prioriterte tiltak fremover nevnes særlig disse: Samarbeid med kommunene og ungdomsskolene i forlengelsen av at Ny GIV-prosjektet går mot slutten. Ut prosjektperioden vil de kommunale prosjektlederne for en stor del jobbe innen Strategi for ungdomstrinnet. Både med erfaringsdeling og bidrag til å etablere varige strukturer for samarbeid om overgangen fra ungdomstrinnet til videregående skole. Det arbeides også for å etablere varige arenaer for samarbeid mellom kommunene og fylkeskommunen på politisk og administrativt nivå. Det statistikkrelaterte arbeidet nevnt ovenfor inngår også som en del av dette bildet. Yrkesretting av fellesfagene (FYR). Det vil bli arbeidet videre med å etablere velfungerende nettverk mellom de videregående skolene. Siktemålet er utveksling og deling av kompetanse og undervisningsopplegg. Fagopplæring formidlingsarbeid. I tillegg til utviklingsarbeid for mer fleksibilitet i opplæringstilbudene, jf St. meld. St. 20 ( ) På rett vei, handler hovedsatsingen for fagopplæringen om å styrke formidlingsarbeidet. Formidlingsprosjektet blir en viktig del av denne innsatsen, særlig tatt i betraktning at det er behov for å sikre læreplass til flere svaktpresterende elever. Formidlingsprosjektet har oppnådd gode resultater i forhold til denne utfordringen. Fra administrasjonens side er det derfor foreslått å gjøre om prosjektet til ordinær drift fra Dette vil også gjøre det mulig å fortsette arbeidet med å stimulere til økt bruk av PTF for formidling til læreplass og til å etablere nye lærebedrifter. Innsats i forhold til slutterne. Gjennom Ny GIV er det etablert nye og bedre sluttrutiner gjennom nytt sluttskjema, opplegg for sluttsamtaler/avklaringssamtaler og oppfølgingsplaner. Satsingen fremover innebærer dels å sikre at prosedyrene brukes på en ensartet måte i skolene. Arbeidet med å lage oppdaterte oversikter over sluttere og sluttårsaker videreføres, og ambisjonen må dessuten være å komme lengre med analyse av disse dataene. For øvrig later det til at sviktende motivasjon er en hyppig sluttårsak. Dette samsvarer med at fylket gjennom flere år i elevundersøkelsen har hatt en lav skåre på elevenes indre motivasjon. Felles skoleledermøter. Som nevnt ovenfor har fylkeskommunen tatt initiativ til å prøve ut felles rektormøter mellom rektorer fra grunnskolen og fra videregående skole. Siktemålet er å få til en bedre opplyst overgang mellom grunnskolen og videregående opplæring, og det planlegges for å etablere dette som en fast arena. Side 30 av 51

31 Oppfølgingsprosjektet Det er ikke satt mål for innsatsen knyttet til oppfølgingsprosjektet i Ny GIV. Dette gjør at vurderinger av resultater må ta utgangspunkt i utvikling over tid og ved å sammenholde våre resultater med andre fylker og med landet. Trass i mangelen på konkrete målsettinger er det likevel klart at arbeidet i OT, i samarbeid med andre aktører, er en helt sentral ressurs for å nå det nasjonale hovedmålet for videregående opplæring. Nemlig at alle elever og lærlinger som er i stand til det, skal gjennomføre videregående opplæring med kompetansebevis som anerkjennes for videre studier eller i arbeidslivet. Når det gjelder forholdstall knyttet til oppfølgingsprosjektet, er det vist at Aust-Agder fylkeskommune har en klar nedgang i antall registrerte i OT de siste årene. Nedgangen i antallet uavklarte, det vil si ungdom som ikke har en avklart aktivitet, har dessuten vært betydelig, her er tallet mer enn halvert. Selv om andelen OT-ungdom i aktivitet totalt er noe lavere i Aust-Agder enn for landet, har denne andelen økt for fylket de seneste årene. Samarbeidet med NAV er fruktbart, og dette har resultert i en høy andel OT-ungdom enten på tiltak i NAV eller i kombinasjonstiltak i regi av NAV og fylkeskommunen. Når det videre gjelder både andelen ukjente og andelen gjengangere, er Aust-Agders andel per sommeren 2013 lavere enn landets. Hovedvurderingen blir dermed alt i alt at OT i Aust-Agder fylkeskommune som følge av målrettet innsats over tid leverer gode resultater. I tillegg til å opprettholde trykket på nye arbeidsmetoder og rutiner utviklet gjennom Ny GIV, er det også andre satsinger som blir aktuelle fremover: Samarbeid med fylkesmannens sosial og helseavdeling på områder som rus og psykisk helse. Den nasjonale oppfølgingsplanen for arbeid og psykisk helse knyttes også til dette samarbeidet, likeledes nasjonal strategi for barn og unges psykiske helse som er under oppseiling. For å styrke samordningen av tiltak, har aktuelle departementer gitt et felles embetsoppdrag til fylkesmannen. I lys av dette vurderes det om samarbeidet mellom fylkeskommunen og fylkesmannen skal utvides til også å omfatte embetets Utdannings- og justisavdeling. Samarbeid med NAV og med kommunene. Flere fellestiltak er etablert i samarbeid med NAV Aust-Agder, slik som byggfag for ungdom samt kontor, salg og logistikk for ungdom. Aust-Agder fylkeskommune vil satse på å forsterke samarbeidet både med NAV og med kommunene med sikte på bruk av felles virkemidler til nye lokale tiltak. Side 31 av 51

32 4 Resultater Nasjonale mål: Alle elever som går ut av grunnskolen, skal mestre grunnleggende ferdigheter som gjør dem i stand til å delta i videre utdanning og arbeidsliv. Tilhørende indikator for å måle utviklingen: Andel elever som presterer på laveste nivå i lesing og regning sammenlignet med det nasjonale gjennomsnittet. Alle elever og lærlinger som er i stand til det, skal gjennomføre videregående opplæring med kompetansebevis som anerkjennes for videre studier eller i arbeidslivet. Fylkeskommunale mål, jf Regionplan Agder 2020: Det er ikke formulert spesifikke felles fylkeskommunale mål for læringsresultater. Underliggende ambisjoner er imidlertid skrittvis forbedring både av læringsarbeidet og av resultatene. Regionplan Agder har en klar målformulering for grunnskolen, nemlig at grunnskoleresultatene i løpet av planperioden skal være høyere enn landsgjennomsnittet. Andre mål: I fylkeskommunens styringssystem PULS er det gitt følgende nivåbeskrivelse på kvalitetskjennetegnet knyttet til resultater (høyeste nivå nivå 4): Karakterskåren er høyere enn landsgjennomsnittet i alle fag Skolen skal ha en innarbeidet praksis i forhold til å analysere og forstå sammenhengen mellom eksamens- og standpunktkarakterer Skolebidraget skal være høyt Samfunnskontrakten for flere læreplasser: Øke andelen lærlinger som fullfører og består med fag- eller svennebrev Mer konkrete målsettinger om økt resultatoppnåelse utarbeides av den enkelte skole og innarbeides i skolenes virksomhetsplaner. I dette kapitlet presenteres først kort aktuelle læringsresultater fra grunnskolen, og deretter foreløpige eksamensresultater fra henholdsvis studieforberedende og yrkesfaglige Side 32 av 51

33 utdanningsprogram. Videre følger eksempler på resultater fra skolenivået. Til slutt gis en oversikt over resultater fra fag- og svenneprøver. 4.1 Læringsresultater fra grunnskolen I avsnitt 3.1 presenterte vi grunnskolepoeng for Aust-Agder, og det gikk frem at disse gjennomgående er klart lavere enn landets. Dette er et viktig bakteppe for å tolke gjennomføringsindikatorene for fylket, i tillegg til at dette også er viktig kunnskap for å tolke læringsresultatene i videregående skole. På nasjonalt hold er andelen som presterer på laveste mestringsnivå på nasjonale prøver i lesing og regning valgt som indikator for å følge med på i hvilken grad elevene som går ut av grunnskolen har grunnleggende ferdigheter som gjør dem i stand til å delta i videre utdanning og arbeidsliv, jf det nasjonale målet om dette. I fortsettelsen presenteres derfor disse indikatorene for 9. trinn for de siste tre årene. Figur 24. Nasjonale prøver lesing 9. trinn. Kilde: Skoleporten Figur 25. Nasjonale prøver regning 9. trinn. Kilde: Skoleporten Side 33 av 51

34 Andelen elever på 9. trinn på laveste mestringsnivå på nasjonale prøver knyttet til lesing er klart høyere i Aust-Agder enn samlet for landet for øvrig, henholdsvis 5,7 pst mot 4,4 pst. Videre kan resultatene tyde på stabilitet i Aust-Agder når det gjelder den høye andelen elever på dette mestringsnivået i lesing de siste to årene. Figur 25 viser at også når det gjelder nasjonale prøver i regning på 9. trinn ligger andelen elever på det laveste mestringsnivået høyere enn hva som er tilfellet på nasjonalt nivå. Her er forskjellen noe lavere enn for lesing, likevel skiller det hele 0,9 prosentpoeng mellom resultatet i Aust- Agder sammenliknet med nasjonalt resultat. Samlet sett kan resultatene som er presentert i figur 24 og 25 tyde på at elevene i Aust-Agder har svakere faglige forutsetninger når de begynner på videregående opplæring sammenliknet med den nasjonale gjennomsnittseleven. 4.2 Eksamenskarakterer I tilstandsrapporten presenteres foreløpige eksamenskarakterer for skoleåret Standpunktkarakterene og eksamenskarakterer for presenteres i rapporten fra utredningsgruppen i Aust-Agder fylkeskommune Videregående skoler skolestruktur og utfordringer, og vil derfor ikke tas med i tilstandsrapporten. Endelige karakterer for vil presenteres i neste tilstandsrapport. Grunnlaget for eksamensresultater i rapporten er foreløpige eksamenskarakterer fordi de endelige karakterene ikke foreligger på det tidspunktet rapporten utarbeides. Foreløpige eksamenskarakterer samsvarer imidlertid i stor grad med endelige eksamenskarakterer. Eksamen skal være i samsvar med Læreplanverket for Kunnskapsløftet, og det er læreplanen i det enkelte faget som bestemmer om og eventuelt når i opplæringsløpet det skal avholdes eksamen i faget. Læreplanen for faget fastslår dessuten om alle elever skal opp til eksamen i faget, eller om elever kan trekkes ut til eksamen i faget, hvilken eksamensform som benyttes, og om eksamen skal være sentralt gitt eller lokalt gitt. I figur 26 og 27 presenteres eksamenskarakterer for henholdsvis studieforberedende og yrkesfaglige utdanningsprogram 7. 7 Fagene som presenteres i figurene varierer i forhold til om eksamen er obligatorisk/trekkfag og om eksamen er nasjonalt eller lokalt gitt. For ytterligere informasjon om dette, henvises det til læreplaner under Side 34 av 51

35 4.2.1 Studieforberedende utdanningsprogram Figur 26. Foreløpige eksamenskarakterer stud.forb Kilde: Skoleporten Engelsk fellesfag studieforberedende eksamen Spansk 2 fellesfag eksamen Tysk 2 fellesfag eksamen Fransk 2 fellesfag eksamen Matematikk 1T studieforberedende eksamen Matematikk 2P studieforberedende eksamen Matematikk 2P-Y påbygg eksamen Norsk hovedmål studieforberedende eksamen Norsk hovedmål påbygg eksamen Norsk sidemål studieforberedende eksamen Norsk sidemål påbygg eksamen Matematikk R1 eksamen Matematikk R2 eksamen Matematikk S1 eksamen Matematikk S2 eksamen Biologi 2 eksamen Fysikk 2 eksamen Kjemi 2 eksamen Internasjonal engelsk eksamen Samfunnsfaglig engelsk eksamen Engelskspråklig litteratur og kultur eksamen Politikk og menneskerettigheter eksamen Sosialkunnskap eksamen Rettslære 2 eksamen Økonomi og ledelse eksamen Treningslære 2 eksamen 3,5 3,2 3,3 3,8 3,3 3,2 3,3 3,3 3,3 3,7 3,0 2,9 2,9 2,9 3,4 3,3 2,8 2,4 3,3 3,2 2,7 2,5 3,4 3,3 3,8 4,0 3,4 3,4 2,9 3,1 3,0 3,0 3,4 3,6 3,5 3,5 3,3 3,5 3,2 3,0 3,3 3,5 3,3 3,3 3,1 2,9 3,6 3,4 3,5 3,5 3,3 3,3 Nasjonalt 2012/13 Aust-Agder fylke 2012/13 Når det gjelder resultater blant elevene ved studieforberedende utdanningsprogram i skoleåret 2012/13, viser figur 26 at elevene i Aust-Agder skårer likt eller bedre enn nasjonalt snitt i 15 av de 26 fagene som er inkludert i figuren. To eksempler på fag der elevene i Aust-Agder 2012/13 skårer langt bedre enn elevene på landsbasis er matematikk 1T og spansk 2. Side 35 av 51

36 4.2.2 Yrkesfaglige utdanningsprogram Figur 27. Foreløpige eksamenskarakterer yrkesforb. Kilde: PULS Norsk Engelsk Matematikk 1P-Y Matematikk 2P-Y 3,3 3,1 3,0 2,9 3,0 3,0 2,8 2,9 Tverrfaglig eksamen Elenergi Tverrfaglig eksamen Byggteknikk Tverrfaglig eksamen Frisør Tverrfaglig eksamen Helsearbeiderfag Tverrfaglig eksamen Industritekn. Tverrfaglig eksamen Medier og kommunikasjon 3,1 3,7 3,9 3,8 3,9 3,7 4,1 4,2 3,8 3,9 4,3 4,3 Tverrfaglig eksamen Landbruk Tverrfaglig eksamen Kokk- og servitør Tverrfaglig eksamen Salg, service og sikkerhet 3,6 3,9 3,5 3,8 3,9 4,3 Nasjonalt (12-13) Aust-Agder (12-13) Også blant elevene ved yrkesfaglige utdanningsprogram skårer elevene i Aust-Agder likt eller bedre enn elevene på landsbasis i mange fag. Av de 13 fagene/eksamenene som er inkludert i figur 28 gjelder dette hele Resultater på skolenivå Opplegget med å presentere resultater på skolenivå er under utvikling. I denne utgaven av tilstandsrapporten er det valgt å avgrense fremstillingen til å vise skoleresultater i form av indekser fra PULS for fellesfagene norsk hovedmål skriftlig, matematikk og engelsk. Dels indekser for standpunkt og dels for eksamen 8. Fordelen med å velge å fremstille indekser for disse utvalgte 8 For norsk hovedmål skriftlig omfatter standpunktindeksen alle trinn (Aust-Agder har elever registrert med fagkodene NOR 1204, NOR 1206, NOR1211 og NOR 1231), mens eksamensindeksen omfatter Vg2 og Vg3 (Aust- Agder har elever registrert med fagkodene NOR1206, NOR 1211 og NOR1231). For matematikk omfatter Side 36 av 51

37 fellesfagene, er at en da får et relativt bredt bilde av resultater for faget, både med henblikk på utdanningsprogrammer og trinn. For å kunne lese resultater på skolenivå på en hensiktsmessig måte, er det uansett viktig å ha tilgjengelig informasjon om inntakspoengene, jf tabellen nedenfor. Figur 28. Inntakspoeng. Kilde: PULS Elevenes forutsetninger, Arendal VGS Blakstad VGS Dahlske VGS Møglestu VGS Risør VGS Sam Eyde VGS Setesdal VGS Tvedestrand og Åmli VGS Gjennomsnitt karakterpoengsum 43,9 30,1 41, , ,1 38,7 1 Høy kompetanse (>= 50 poeng) 20,8 % 0,9 % 17,3 % 8,9 % 9,8 % 2,6 % 16,1 % 9,8 % 2 God kompetanse (40,0 < 50 poeng) 53,1 % 6,5 % 45,2 % 39,3 % 34,4 % 29,3 % 45,5 % 38,2 % 3 Grunnleggende kompetanse (30 - < 40 poeng) 4 Enkel kompetanse - i faresonen (< 30 poeng) 23,7 % 42,7 % 28,2 % 40,5 % 36,6 % 48,8 % 28,2 % 34,6 % 2,4 % 50,0 % 9,4 % 11,2 % 19,2 % 19,3 % 10,3 % 17,3 % I figur 28 ovenfor gis en oversikt over elevenes faglige forutsetninger når de påbegynner opplæringen ved de videregående skolene i Aust-Agder fylkeskommune. I tillegg til gjennomsnittlige inntakspoeng fremstilles andeler for fire ulike kompetansenivåer, henholdsvis enkel-, grunnleggende-, god- og høy kompetanse. Det som kan leses ut i fra tabellen, er at flesteparten av skolene i fylket oppnår gul- skåre på elevenes forutsetninger. Gul- skåre innebærer at poengene fra ungdomsskolen i gjennomsnitt ligger i intervallet 30,0 og 40,0 blant skolens elever dette skoleåret. Som tabellen viser gjelder dette for alle skolene foruten Arendal, Dahlske og Setesdal videregående skole i 2012/13. Figur 29. Karakterindeks norsk hovedmål skriftlig standpunktindeksen Vg1 og Vg2 (Aust-Agder har elever registrert med fagkodene MAT1001, MAT1005, MAT1011, MAT1013 og MAT1015). Også eksamensindeksen omfatter Vg1 og Vg2 (Aust-Agder har elever registrert med fagkodene MAT1001, MAT1005, MAT1011, MAT1013, MAT1015 og MAT1105). For indeksen engelsk omfatter standpunktindeksen Vg1 og Vg2 (Aust-Agder har elever registrert med fagkodene ENG1001, ENG1002 og ENG1003). De samme trinnene inngår i eksamensindeksen (Aust-Agder har elever registrert med fagkodene ENG1001, ENG1002, ENG1003 og ENG1102). For nærmere informasjon om læreplaner og fagkoder, se Side 37 av 51

38 Figur 30. Karakterindeks matematikk Figur 31. Karakterindeks engelsk Figurene viser at flere av skolene i Aust-Agder ligger noe under landsgjennomsnittet både når det gjelder standpunkt og eksamenskarakterer i fellesfagene norsk hovedmål skriftlig, engelsk og matematikk. Av de tre fagene kan resultatene tyde på at skolene i Aust-Agder kommer best ut i matematikk. Det er ellers viktig å merke seg at eksamen i engelsk og matematikk er trekkfag, mens eksamen i norsk er obligatorisk. Ellers viser resultatene ikke uventet variasjon mellom skolene. Det er også eksempler på overraskende resultater, både tatt i betraktning de skolevise forskjellene i elevenes forutsetninger (inntakspoengene) og med henblikk på avvik mellom standpunkt og eksamenskarakterer. Det gås ikke nærmere inn på dette i denne tilstandsrapporten. En nærmere analyse ville dessuten måtte se på flere år i sammenheng. Side 38 av 51

39 Fremstillingen av resultater på skolenivå vil bli utviklet videre til neste tilstandsrapport. Da vil det presenteres indikatorer både for gjennomføring, karakterer (også programfag) samt læringsmiljø for skolene. 4.4 Resultater fag- og svenneprøver Figur 32. Tabell fag- og svenneprøver. Kilde: Skoleporten Resultater fagsvenneprøve. Andel AAFK AAFK AAFK Nasjonalt kandidater Bestått meget godt 28 pst 21 pst 28 pst 25 pst Bestått Ikke bestått 62 pst 71 pst 63 pst 66 pst 9 pst 8 pst 9 pst 9 pst For resultater på fagprøver viser figur 32 at 28 pst av kandidatene besto meget godt på fag- /svenneprøven i 2011/12, tilsvarende andelen i samme kategori i skoleåret 2009/10. Videre viser figuren at andelen som besto var 63 pst i 2011/12. Når det gjelder andelen som ikke består fag- /svenneprøve varierer denne lite mellom de ulike årene, og utgjør 9 pst av kandidatene som avla fag-/svenneprøve i 2011/12. Videre viser sammenligning med landet at andelen som ikke besto er 9 pst også nasjonalt. Andelen som besto på en meget god måte er imidlertid lavere nasjonalt. Mens Aust-Agder har en andel på 28 pst i 2011/12, er andelen nasjonalt 25 pst. Figur 33. Tabell fag- og svenneprøver, kjønnsfordelt. Kilde: Skoleporten Resultater fagsvenneprøve. Andel kandidater fordelt på kjønn. Skoleåret Bestått meget godt Bestått Ikke bestått Gutter Jenter 30 pst 25 pst 64 pst 62 pst 6 pst 13 pst Figur 33 viser hvordan resultatene på fag-/svenneprøver fordeler seg på kjønn i skoleåret 2011/12. Resultatene tyder på at guttene oftere består fag-/svenneprøve meget godt sammenliknet med jentene. Andelen som ikke består er klart høyere for jentene (13 pst) enn for guttene (6 pst). Side 39 av 51

40 4.5 Vurdering Det er et nasjonalt mål at alle elever som går ut av grunnskolen skal mestre grunnleggende ferdigheter som gjør dem i stand til å delta i videre utdanning og arbeidsliv. De tilhørende indikatorene for å vurdere dette er andelen elever i grunnskolen som presterer på laveste nivå i nasjonale prøver i lesing og regning sammenlignet med det nasjonale gjennomsnittet. For Aust-Agders del viser det seg at fylket systematisk har en høyere andel enn landet på laveste mestringsnivå for nasjonale prøver på 9. trinn. Dette gjelder både regning og lesing. Mest markant for sistnevnte. For regning er forskjellen noe mindre, og Aust-Agder har dessuten hatt en nedgang i andelen på laveste mestringsnivå de siste årene. Når en også tar i betraktning fylkets relativt svake gjennomsnittlige grunnskolepoeng, er det uansett klart at fylkeskommunens utfordring når det gjelder det videregående løpet blir betydelig. Som nevnt i kapittel 3 planlegger Aust-Agder fylkeskommune derfor å utvide samarbeidet med kommunene og grunnskolene. Når det gjelder læringsresultatene i videregående opplæring gir verken de overordnete nasjonale eller fylkeskommunale målformuleringene klare holdepunkter for vurdering. For Aust-Agder fylkeskommune er likevel den underliggende ambisjonen en gradvis fremgang i læringsresultatene. Denne ambisjonen er satt på spissen gjennom beskrivelsen av det høyeste nivået på kvalitetskjennetegnet for læringsresultater. For å oppnå det høyeste nivået (nivå 4), innebærer beskrivelsen at karakterskåren skal være høyere enn landsgjennomsnittet i alle fag, i tillegg til at skolebidraget skal være høyt. Fremstillingen av karakterer tidligere i kapitlet begrenser seg til foreløpige eksamenskarakterer for våren Bildet som tegnes ut fra disse tallene, er at resultatene både for studieforberedende og yrkesfaglige utdanningsprogrammer er like gode eller bedre enn landets for mer enn halvparten av fagene/eksamenene publisert i Skoleporten. Gitt utgangspunktet fra grunnskolen må dette vurderes som tilfredsstillende resultater, også i et skolebidragsperspektiv, selv om foreløpige eksamensresultater fra ett skoleår vanskelig gir grunnlag for å trekke bastante slutninger. Tilstandsrapporten inneholder også eksempler på resultater på skolenivå, nærmere bestemt resultatindekser for fellesfagene norsk hovedmål skriftlig, engelsk og matematikk. Her fremgår også gjennomsnittstall for Aust-Agder fylkeskommune og for landet. Hovedtrekk herfra er dels en relativt stor skolevariasjon, dels at flere av skolene har en uttelling noe under det nasjonale snittet. Differansen i skåre mellom Aust-Agder og nasjonalt nivå er for øvrig minst for matematikk. Bildet som tegnes gjennom disse fellesfagindeksene overensstemmer ikke godt med funnene fra de foreløpige eksamensresultatene, der mønsteret er at Aust-Agder skårer likt eller bedre enn nasjonalt i mer enn halvparten av fagene, uavhengig av studieretning. Hovedårsaken til dette er trolig at resultatene for elevene i Aust-Agder ofte er bedre i programfagene enn i fellesfagene sett i relasjon til de nasjonale gjennomsnittstallene. Når det gjelder opplæring i bedrift, er det i Samfunnskontrakten for flere læreplasser satt et mål om at andelen lærlinger som fullfører og består med fag- eller svennebrev skal økes i perioden frem til Fremstillingen av resultater på fag-/svenneprøven i tilstandsrapporten viser at andelen bestått meget godt/bestått versus andelen ikke bestått har vært relativt stabil de siste tre årene. For 2011/12 har fylket en høyere andel enn landet med utfallet bestått meget godt. Hva gjelder kjønnsforskjeller er resultatene bedre for guttene enn for jentene. Det er ellers foreløpig noe tidlig å vurdere Aust-Agders resultater opp mot målet i samfunnskontrakten. Ut fra den tallmessige historikken vil det uansett kreves målrettet innsats for å få til en klar forbedring i resultatene. Side 40 av 51

41 Aust-Agder fylkeskommune har flere tiltak/satsinger som handler om å styrke kvaliteten på opplæringen og dermed læringsresultatene. Én ting er satsingen på etter- og videreutdanning av lærere innenfor rammen av Utdanningsdirektoratets handlingsplan. Videre vil satsing på vurdering for læring bli videreført. Spredning og økt bruk av metodikk fra Ny GIV er også en satsing, særlig i forhold til svaktpresterende elevgrupper. I tillegg kommer økt fokus på bruk av PULS som kvalitetsutviklingsverktøy, både på fylkesadministrativt nivå og ikke minst på skolenivå. Ved skolene er det flere satsinger og tiltak som handler om å styrke læringsresultatene. Dette er tiltak som skolene beskriver og vurderer i kvalitetssystemet PULS. Mange av disse tiltakene omhandler arbeid med tilpasset opplæring/differensiering som grunnlag for økt læringsutbytte. I tillegg kan det nevnes eksempler på PULS-tiltak på skolenivå som fokuserer på at de ansatte kjenner resultater og utfordringsbilder ved egen skole, og på aktiviteter for å bedre resultatene. 5 Læringsmiljø I videregående skole er det er obligatorisk for skoleledere og skoleeiere å gjennomføre Elevundersøkelsen for elever på Vg1 hvert år. Aust-Agder fylkeskommune har siden 2005 gjennomført en utvidet elevundersøkelse årlig, med flere spørsmål og for samtlige av trinnene i videregående skole. Resultatene for samtlige av spørsmålene som stilles i Elevundersøkelsen presenteres i det elektroniske styrings- og kvalitetssystemet PULS. Gjennom etableringen av PULS, presenteres nå analysen av data årlig. Side 41 av 51

42 Nasjonalt mål: Alle elever og lærlinger skal inkluderes og oppleve mestring. For å måle grad av måloppnåelse, er det følgende indikatorer prioritert: o Andelen som trives godt o Andelen som mobbes o Andelen som får nok utfordringer i skolen o Andelen som oppgir at opplæringen er tilpasset deres nivå o Andelen som får tilbakemeldinger Fylkeskommunale overordnete mål: Aust-Agder fylkeskommune skal gi en likeverdig og inkluderende opplæring tilpasset den enkelte. Aust-Agder fylkeskommune skal legge forholdene til rette for økt medvirkning for elever, lærlinger, lærekandidater og foresatte. Andre mål: I PULS er det spesifisert fem kvalitetskjennetegn på området læringsmiljø: Mestring, faglig utfordring, mobbing på skolen, relasjon med lærerne og faglig veiledning. Det er gitt følgende nivåbeskrivelser knyttet til disse kvalitetskjennetegnene (høyeste nivå nivå 4): Mestring: Elevene opplever mestring, de forstår stoffet som lærerne gjennomgår og de er bevisst egne læringsstrategier. Kulturen ved skolen preges av et mål om å lykkes faglig. Faglig utfordring: Elevene opplever faglige utfordringer. Det er klar differensiering i alle fag og elevene velger aktivt hvilket nivå de skal arbeide på. Elevene setter seg faglige mål som de arbeider aktivt mot. Dette er en integrert del av skolens virksomhet. Mobbing på skolen: Skolen følger systematisk opp målsettinger relatert til mobbing i skriftlige handlingsplaner, og det arbeides systematisk med god klasseledelse, tidlig inngripen og relasjonsbygging mellom elever. Dette resulterer i at elevene opplever svært liten grad av urettferdig behandling, mobbing og diskriminering både av medelever og ansatte. Relasjon med lærerne: Elevene har en god relasjon med lærerne på skolen, og det er utviklet trivselstiltak på skolen knyttet til relasjonen lærer-elev. Elevene opplever trygghet og tillit i relasjon til lærerne. Dette viser seg å være gunstig for elevenes læringsmiljø og dette gjenspeiles i resultatene i Elevundersøkelsen. Faglig veiledning: Elevene opplever at de får god underveisvurdering. De er kjent med hvilke krav som stilles til det faglige arbeidet (Vurderingskriterier) og opplever faglige utfordringer tilpasset egne evner og forutsetninger. Det arbeides systematisk med at elevene deltar aktivt i vurderingen av eget arbeid (Egenvurdering). Mer konkrete målsettinger om læringsmiljø utarbeides av den enkelte skole og innarbeides i skolenes virksomhetsplaner. Side 42 av 51

43 5.1 Utvalgte indikatorer I rapporten Videregående skoler skolestruktur og utfordringer presenteres en samlerapport med samtlige læringsmiljøindekser som kan hentes ut i PULS. I tilstandsrapporten presenteres derfor utelukkende resultatene for læringsmiljøindikatorer som er obligatoriske i tilstandsrapporten, og som knytter an til de nasjonale indikatorene. Disse er henholdsvis mestring, faglig utfordring, trivsel, mobbing på skolen og faglig veiledning. I forbindelse med elevundersøkelsen har det vært stor interesse knyttet til indikatoren mobbing og eventuell endring over tid. Gjennom opplæringsloven 9a-1 har alle elever rett til et godt fysisk og psykososialt miljø som fremmer helse, trivsel og læring. Problematikken rundt mobbing er alvorlig, og for den som utsettes for mobbing er det traumatisk. Dessuten har mobbing mellom elever de siste årene tatt nye former. Det har vært en dreining fra mobbing som oftest skjer i løpet av skoledagen, til mobbing som også skjer utenfor skoletiden, eksempelvis gjennom nettmobbing. En slik form for mobbing er vanskeligere å oppdage for skolens personell, noe som understreker viktigheten av å belyse dette temaet gjennom brukerundersøkelser. I tilstandsrapporten trekkes derfor også mobbing på skolen og nettmobbing frem ved bruk av gjennomsnittsskåre og prosentfordeling. Nedenfor presenteres fargekart og diagrammer uten nærmere beskrivelser av resultatene 9. Disse beskrivelsene er isteden tatt inn i vurderingsavsnittet. Figur 34. Tabell indikatorer læringsmiljø. Kilde: Elevundersøkelsen i PULS Kriteriebasert vurdering Aust-Agder (09 Vår) Aust-Agder (11 vår) Aust-Agder (13 Vår) Nasjonalt (13 Vår) MESTRING Mestring - Gul+ Gul+ Gul+ FAGLIG UTFORDRING Faglig utfordring Gul- Gul+ Gul+ Gul+ Tilpasset opplæring Gul+ Gul+ Gul- Gul+ TRIVSEL Trivsel med lærerne Gul- Gul+ Gul+ Grønn Sosial trivsel Gul+ Gul+ Gul+ Grønn MOBBING Mobbing på skolen Grønn Grønn Grønn Grønn Mobbing på nett - - Gul+ Grønn FAGLIG VEILEDNING Faglig veiledning Gul- Gul- Gul- Gul+ Faglig støtte Gul+ Gul+ Gul+ Gul+ Figur 35. Tabell indikatorer mobbing. Kilde: Elevundersøkelsen i PULS Aust-Agder (09 Vår) Aust-Agder (11 vår) Aust-Agder (13 Vår) Nasjonalt (13 Vår) Mobbing på skolen 4,7 4,7 4,7 4,8 Mobbing på nett - - 4,7 4,7 9 PULS som database er dynamisk. Det vil si at dersom det kommer til nye data underveis, kan gjennomsnittstall og fargekoder bli endret. Dermed kan det være avvik mellom fargekoder i Skoleutredningsrapporten, der tallene ble tatt ut før sommeren, og fargekoder som presenteres her. Indikatoren trivsel med lærere er et eksempel på dette, der den nasjonale fargekoden er endret fra gul+ til grønn i løpet av tidlighøsten. Side 43 av 51

44 Figur 36. Mobbing på skolen - spørsmålsnivå. Kilde: Elevundersøkelsen i PULS Er du blitt mobbet på skolen de siste månedene? Nasjonalt 85,0 9,7 2,72,6 Aust-Agder 81,5 11,5 3,33,6 Ikke i det hele tatt En sjelden gang 2 eller 3 ganger i måneden 1 eller flere ganger i uken Figur 37. Mobbing på sosiale medier - spørsmålsnivå. Kilde: Elevundersøkelsen i PULS Andel som har opplevd at disse personene en eller flere ganger i uken har brukt Internett, mobil eller e-post for å sende og spre ondsinnede meldinger om eller bilder av dem 4,5 % Nasjonalt 4,6 % 5,5 % 5,9 % 6,6 % Aust-Agder 6,5 % 7,4 % 7,7 % Andre voksne på skolen Andre elever på skolen En eller flere lærere Elever i gruppen/klassen Overordnet viser figur 34 at resultatene for Aust-Agder fylkeskommune er identiske med, eller ligger tett opp til de nasjonale resultatene for skoleåret 2012/13 i mange av indikatorene som er inkludert i analysen. Etter en periode der resultatene fra elevundersøkelsen gradvis har bedret seg, ser det ut til at utviklingen gjennom tallene for har stoppet noe opp. I det videre beskrives resultater og vurderinger av indikatorene som inngår i figuren. Resultatene i figur 37 om mobbing på sosial medier fra voksne gir grunn til videre analyser og vurderinger når det gjelder elevenes opplevelse av omfanget lærere/voksne ved skolen som sprer ondsinnede meldinger om elevene. 5.2 Vurdering Målsettingene i Aust-Agder samsvarer i stor grad med målsettingene som fremheves nasjonalt når det gjelder læringsmiljø. Overordnet lyder den nasjonale målsettingen at elevene og lærlingene i Aust-Agder skal inkluderes og oppleve mestring. I Aust-Agder fylkeskommunes målsetting heter det at opplæringen skal være likeverdig og inkluderende, tilpasset den enkelte elev. Mestring beskrives videre som et kvalitetskjennetegn i PULS og for å oppnå det øverste nivået, forutsetter det at elevene skal oppleve mestring, og at kulturen ved skolen preges av et mål om å Side 44 av 51

45 lykkes. Når det gjelder mestring, skårer Aust-Agder gul+, i likhet med nasjonal skåre. Et slikt funn indikerer at mange av elevene opplever at de mestrer oppgavene på skolen. Selv om logikken i vurderingen av mestring er ulik, er det likevel verdt å merke seg at skolenes vurdering av mestring som kvalitetskjennetegn er gul+, og denne vurderingen samsvarer godt med elevenes egne opplevelse. Resultatet for Aust-Agder kan langt på vei tyde på at målet om mestring tilfredsstilles, i alle fall når det gjelder elevenes egenrapporterte opplevelse av mestring. For å oppnå det nasjonale målet om mestring og inkludering fremsettes faglige utfordringer som en av fem indikatorer. Fordi opplevelsen av faglige utfordringer varierer avhengig av hvilket nivå eleven er på, kan denne indikatoren ses i relasjon til mål om tilpasset opplæring og faglig differensiering. Under det fylkeskommunale kvalitetskjennetegnet som omhandler faglige utfordringer, trekkes faglig differensiering frem som et hovedelement. For å oppnå nivå 4, skal elevene oppleve faglige utfordringer, og det skal være en klar differensiering i alle fag. Det at opplæringen skal være tilpasset den enkelte utgjør videre en av hovedmålsettingene for Aust-Agder fylkeskommune. For faglige utfordringer kan resultater på tvers av år tyde på en positiv utvikling. Skåren er endret fra gul- i 2009 til gul+ i For indeksen tilpasset opplæring viser figur 34 at skåren er noe lavere i 2013 enn i 2011 og 2009 (gul- kontra gul+). Ved at flesteparten av skolene vurderer eget nivå til gul+ på faglig utfordring som kvalitetskjennetegn, er det god overensstemmelse mellom det bildet som elevene gir og skolens egen vurdering på dette området. Klare målsettinger knyttet til tilpasset opplæring, sett i kombinasjon med en skåre på gul- i 2013, gir grunn for å følge utviklingen på indikatoren i tiden fremover. Dersom det viser seg at skåren systematisk reduseres, bør denne tematikken settes på dagsorden. Det faktum at skåren på faglig utfordring er gul+, kan imidlertid indikere at det foregår en god faglig differensiering i skolene i Aust-Agder. Gjennom opplæringsloven 9a-1 har alle elever rett til et godt fysisk og psykososialt miljø som fremmer helse, trivsel og læring. Indikatorer som omhandler trivsel og mobbing fremheves som sentrale målsettinger både nasjonalt sett og på fylkesnivå. Andel elever som trives og som mobbes vektlegges som delmål for å nå målet om inkludering. Videre er mobbing på skolen og relasjon med lærerne kvalitetskjennetegn som beskrives på fylkeskommunalt nivå. Trivselsindikatorene i figur 34 viser en skåre på gul+ i 2013 i Aust-Agder, mens skåren på nasjonalt nivå er grønn. Dette gjelder både for trivsel med lærerne og sosial trivsel. I de senere årene er det rettet et stadig større fokus på temaet Klasseledelse, der en positiv og støttende relasjon mellom lærer og elev er et av elementene, i tillegg til tydelighet og struktur i undervisningen samt håndtering av bråk og uro. Resultatene for Aust-Agder viser at satsing knyttet til klasseledelse bør vektlegges videre, med et mål om forbedring og skåre på nivå med landsgjennomsnittet når det gjelder trivsel. Når det gjelder mobbing ligger Aust-Agder fylkeskommune på grønn skåre, i likhet med nasjonal skåre. Fordi grønn skåre er beregnet ut i fra en gjennomsnittsverdi på samtlige av variablene i indikatoren, er det verdifullt å undersøke hvordan elevene har svart på enkeltspørsmål. Figur 36 Side 45 av 51

46 viser at 3,6 pst av elevene i Aust-Agder fylkeskommune oppgir at de mobbes en eller flere ganger i uken, nærmere bestemt 117 elever. Flere av de videregående skolene i fylket vurderer eget nivå til gul (nivå 2 og 3) når det gjelder mobbing på skolen som kvalitetskjennetegn i PULS. Slike vurderinger kan tyde på at mobbing ved skolene anses som et område det stadig arbeides målrettet innenfor, til tross for grønn skåre på indikatoren. For nettmobbing viser figur 37 at mellom 6 og 8 pst av elevene oppgir at Internett, mobil eller e-post har blitt brukt for å spre ondsinnede meldinger om eller bilder av dem. Flesteparten oppgir at det er elever i gruppen/klassen eller på skolen som sprer slike meldinger om dem, henholdsvis om lag 7,5 pst. Om lag 6,5 pst oppgir at lærere eller andre voksne sprer ondsinnede meldinger om dem på Internett, mobil eller e-post. Andelen elever som oppgir at denne typen meldinger spres om dem en eller flere ganger i uken er noe høyere i Aust-Agder fylkeskommune sammenliknet med nasjonale tall. Denne tendensen gjenspeiles også i skåren for nettmobbing som presenteres i figur 35, der Aust-Agder skårer gul+, mens resultatet på landsbasis er grønn. Tiltak knyttet til mobbing, og muligens især nettmobbing, bør det derfor arbeides målrettet med fremover. I tillegg gir resultatene grunn til videre analyser og vurderinger når det gjelder omfanget lærere/voksne ved skolen som sprer ondsinnede meldinger om elevene, disse tallene er urovekkende. To utvalgte skoler i Aust-Agder fylkeskommune deltar i den nasjonale satsingen Bedre læringsmiljø. Det overordnede målet for satsningen, er at alle elever opplever et godt og inkluderende læringsmiljø som fremmer deres trygghet, helse, trivsel og læring. Resultater for Aust-Agder hva gjelder trivsel indikerer at det bør satses videre på tiltak innenfor dette området. Tilbakemeldinger til elevene utgjør et delmål i den nasjonale målsettingen om at alle elever og lærlinger skal inkluderes og oppleve mestring. Betydningen av faglige tilbakemeldinger for å oppnå kvalitet i skolen reflekteres også i det fylkeskommunale kvalitetskjennetegnet faglig veiledning. For å oppnå det høyeste nivået (nivå 4), innebærer beskrivelsen at elevene skal oppleve at de får god underveisvurdering. Skåren for Aust-Agder fylkeskommune når det gjelder faglig veiledning er gul- i samtlige av årene som er inkludert i analysen. Skåren er videre noe lavere enn hva som er tilfelle på nasjonalt nivå (gul+). Faglig veiledning måler i dette tilfellet graden av underveisvurdering av elevene. Når det foreligger klare målsettinger for faglig veiledning av elevene, kunne det vært forventet en noe høyere skåre på denne indeksen. I tillegg har langt de fleste skolene i Aust-Agder deltatt i den nasjonale satsingen Vurdering for læring der underveisvurdering er et av hovedprinsippene. På grunnlag av dette hadde det vært ønskelig å oppnå en forbedring av resultatene etter oppstarten av satsingen i Mulige årsaksforklaringer på dette kan være at indikatorene ikke fanger godt nok opp innholdet i satsingen, eller at det er for tidlig å se effekter av satsingen. Uansett årsak gir resultatene grunn til å satse videre på tiltak knyttet til faglig veiledning av elevene. Side 46 av 51

47 6 Forsvarlig system kvalitet og internkontroll Opplæringslovens krav til skoleeiers oppfølging av kvalitet er oppstilt i I bestemmelsens første ledd slås det fast at fylkeskommunen har ansvaret for at kravene i opplæringsloven og forskriftene blir oppfylt. I det andre leddet fremgår det at skoleeier skal ha et forsvarlig system for å vurdere etterlevelsen av lov- og forskriftskrav. I tillegg skal systemet innebære oppfølging av disse vurderingene av etterlevelse av regelverket, og dessuten oppfølging av vurderinger knyttet nasjonalt kvalitetsvurderingssystem. Lovbestemmelsen gjelder hele grunnopplæringen, både opplæring i skole og opplæring i bedrift. Med andre ord skal systemet for det første overvåke, vurdere og treffe bøtende tiltak på forhold som knytter an til regelverket (internkontroll), og for det andre overvåke, vurdere og treffe styrkende tiltak på forhold som handler om kvalitet i opplæringen i videre forstand. I tillegg til den i kvalitetssammenheng snevre tilnærmingen internkontroll, handler forsvarlig system dermed om kvalitetsutvikling i forhold til standarder satt gjennom nasjonale utdanningspolitiske mål, og ikke minst mål og standarder satt ut fra fylkeskommunale kvalitetsambisjoner. Slik sett knytter kvalitetssystemet i høy grad an til tematikken knyttet til målsettinger, jf rapportens kapittel Kvalitetssystemet Generelt har Aust-Agder fylkeskommune et styrings- og kvalitetssikringssystem som består av planleggings-, rapporterings- og oppfølgingsrutiner. Systemet bygger på delegasjonsreglementet og innebærer politisk behandling av alle viktige strategiske dokumenter, budsjetter og rapporter. Oppfølgingsdelen av styringssystemet legger stor vekt på styringsdialogen mellom fylkesrådmannen og virksomhetene. Når det gjelder utdanningssektoren konkret, tok utdanningssjefene i Aust- og Vest-Agder høsten 2009 initiativ til samarbeid for å utarbeide en beskrivelse av et felles overordnet kvalitetssystem for videregående opplæring i Agder. Mandatet var som følger: Det skal utarbeides et overordnet kvalitetssystem for videregående opplæring i Agder. Prinsippene som legges til grunn, skal være enkle, brukervennlige, sikre lovkrav og fremme utvikling. Kvalitetssystemet skal presenteres i en felles brosjyre for begge Agder-fylkene. Arbeidet ble sluttført for et par år tilbake, og brosjyren finnes på Aust-Agder fylkeskommunes innbyggerportal under Utdanning Kvalitet i videregående opplæring Overordnet kvalitetssystem for videregående opplæring i Agder. Årshjulet nedenfor er hentet fra denne systemdokumentasjonen og gir en skjematisk framstilling av fylkeskommunenes overordnede styringssystem: Side 47 av 51

48 Figur 38. Årshjul 10 Årshjul Regionplan Agder Økonomiplan Årsbudsjett Årsrapport Tilstandsrapport Driftsutviklingssamtale/ styringsdialog/ samarbeidssamtaler Årskontrakt/ oppdragsbrev og virksomhetsplan/ krav til lærebedrifter og opplærings-kontor Figuren viser at det brukes noe ulike betegnelser i de to fylkeskommunene (for eksempel driftsutviklings-samtale/styringsdialog og årskontrakt/oppdragsbrev). Tenkningen rundt prosesser og innhold, og vektleggingen av gode kvalitetssikringsrutiner er imidlertid tilnærmet lik. Opplæring i skole Styringssystemet innebærer en syklisk prosess med drøfting og evaluering av hva man skal oppnå, hvordan man skal oppnå det, og om målene er nådd. For utdanningssektoren i Aust-Agder innebærer det utsendelse av oppdragsbrev til skolene i slutten av mai med fokus for kommende skoleår og krav om utarbeidelse av resultatmål og virksomhetsplan etter felles mal. Etter innføring av det elektroniske styrings- og kvalitetsutviklingssystemet PULS, kan virksomhetsplanen gradvis bli erstattet av at prioriterte utviklingstiltak registreres i PULS og vurderes ved hjelp av dette verktøyet. I september gjennomføres det dialogmøter med alle skolene. Dialogmøtene har en fast agenda med oppfølging av de styringsmål som til enhver tid er satt for ulike områder innen sektoren, jf nasjonalt kvalitetsvurderingssystem. Fra skoleeier deltar fylkesrådmann/assisterende fylkesrådmann, personal- og organisasjonssjef og utdanningssjef. Fra skolen deltar ledergruppen. I etterkant av dialogmøtet har utdanningssjefen medarbeidersamtale med rektor. 10 Årets tilstandsrapport blir lagt frem på høsten, og ikke på våren sammen med årsrapporten slik figur 38 viser. Tidligere og kommende tilstandsrapporter følger imidlertid syklusen i figuren. Side 48 av 51