Sparebanken Møre. Engasjert, lokal næringslivsbank. Midsund-konferansen juli

Transkript

1 Sparebanken Møre Engasjert, lokal næringslivsbank Midsund-konferansen juli

2 Agenda o Rammebetingelser o Norsk sjømateksport o Fisker og marked o Sparebanken Møre side 2

3 Norske renter NIBOR / 10 års swap o Historisk lave rentenivåer som vil vedvare de nærmeste årene o 3 mnd NIBOR 1,00% o 10 års swap rente 1,20% side 3

4 Oljepris o Forventninger om noe stigende oljepris, men når og til hvilke nivåer? o Lavere kostnader for fiskeflåten side 4

5 NOK fortsatt svak o Fortsatt svak krone mot de viktigste handelsvalutaene o Lavt rentenivå og lav oljepris vil gi fortsatt svak krone o I sum er dette positivt for norsk eksportnæring side 5

6 Ressursutvikling pelagisk sektor Snitt NVG Makrell NS Kolmule Øy/tobis Lodde side 6

7 Ressursutvikling hvitfisk Snitt Torsk Hyse Sei side 7

8 Norsk sjømateksport ,5 mrd 80,0 70,0 60,0 50,0 40,0 30,0 18,5 18,8 19,9 25,8 33,8 32,4 32,1 42,1 45,8 50,1 20,0 10,0 17,0 18,0 18,8 18,8 20,0 21,0 20,0 19,4 23,0 24,4 0, Fiskeri Havbruk o Eksportverdien har mer enn doblet seg på 10 år o Økningen i 2015 var på 8%. side 8

9 Norsk sjømateksport 1. halvår 42,6 mrd ,7 9,3 9,2 11,7 14,7 15,7 14,9 18,4 22,6 22,9 29,9 5 8,7 8,5 8,5 8,8 9,3 10,3 10,2 8,9 9,9 11,1 12, Fiskeri Havbruk o Økning første halvår på 25%. o Fiskeri øker med 14% side 9

10 Spotpris på laks Spot price NOK/kg Spot price EUR/kg 30.0 Q Q Q Q Q Q Q3 Q4 Q1 Q2 Q3 Q4 2016E 2016E2017E2017E2017E2017E Spot EUR Right axis Spot NOK Left axis 3.0 side 10

11 Fiskeri eksportverdi 1.halvår , ,4 2,7 0,6 2,4 3, ,5 6,2 6, Torskefisk Pelagisk Skalldyr o Samlet verdi første halvår 12,7 mrd, økning på 14% o Pelagisk sektor 29% o Hvitfisk/Torskefisk 11% side 11

12 Pelagisk sektor verdi fordeling 1.halvår 3,5 3 2,5 0,5 0,5 2 0,6 1,4 1,5 1 1,3 0,9 0,5 0,9 0,9 1, Makrell Sild Øvrig o Samlet verdi første halvår 3,1 mrd NOK o Verdiøkning på både sild og makrell side 12

13 Pelagisk sektor volum fordeling 1.halvår ,5 207,7 111, ,0 88,7 106, ,7 76,6 102, Makrell Sild Øvrig o Samlet volum tonn, en reduksjon fra tonn foregående år. side 13

14 Pelagisk sektor markeder makrell 2015 Japan; Øvrige; Afrika; Kina ; EU ; Sør Korea; Øvrige; Afrika; Japan; EU ; Kina ; Sør Korea; Japan Kina Sør Korea EU Afrika Øvrige Japan Kina Sør Korea EU Afrika Øvrige o Japan/Kina og Sør Korea inne tidligere enn vanlig o Afrika tar unna den mindre makrellen side 14

15 Pelagisk sektor prisutvikling makrell ,90 10,72 11,26 10,60 11,04 10,22 12,04 7,99 8,87 7,56 8,38 8, NS Eksportpris side 15

16 Pelagisk sektor markeder fryst sild Øvrige; Øvrige; EU; Egypt; EU; Egypt; Ukraina ; Ukraina ; EU Ukraina Egypt Øvrige EU Ukraina Egypt Øvrige o Ukraina tar volumøkningen o Filet vesentlig del av eksportverdi for sild, Tyskland og Polen store markeder (66% i 2016) side 16

17 Pelagisk sektor prisutvikling sild ,88 7,91 7,28 7,09 8,67 9, ,33 6,17 5,14 5,56 6,73 7, NS Eksportpris side 17

18 Pelagisk sektor refleksjoner o Makrell: o Japan / Sør Korea kjøper den største makrellen til fortsatt gode priser o Den mindre makrellen selges i større grad til Afrika o En ny god høst for ringnot/kystflåten for makrell o Akseptable marginer for produsentene/eksportørene? o NVG-sild o Lave kvoter bidrar til høye prisnivåer o Importrestriksjonene på Russland avhjulpet av lave kvotenivåer o Økte kvoter vil gi press på prisene om Russland ikke gjenopptar import. Alternativt må nye markeder finnes. side 18

19 Pelagisk sektor refleksjoner o Mel/olje o Industrien har hatt flere år med gode marginer. Økte behov i oppdrett og strukturering på landsiden har bidratt til dette. o Økte priser på råstoff (økte førstehåndspriser) o Forventninger om økte kvoter i Peru/Chile Forventninger om prisfall på mel/olje side 19

20 Hvitfisk verdi fordeling 1.halvår 8,0 7,0 6,0 5,0 0,7 0,6 1,1 0,9 0,9 4,0 0,9 3,0 2,0 3,8 4,4 4,9 1,0 0, Torsk Sei Hyse Lange Brosme o Samlet verdi første halvår 6,9 mrd NOK o Økning på 14% o Torsken står for 65-70% av verdien side 20

21 Hvitfisk kvantumsfordeling 1.halvår Torsk Sei Hyse Lange Brosme o Samlet kvantum første halvår tonn ( tonn) o Torsken står for 65-70% av volumet side 21

22 Hvitfisk anvendelse halvår 2016 Frys; 33,1 % Konvensjonell; 45,0 % Frys; 32,2 % Konvensjonell; 37,7 % Fersk; 21,9 % Fersk; 30,1 % Konvensjonell Fersk Frys Konvensjonell Fersk Frys o Konvensjonell industri (klippfisk/saltfisk) står for 40-45% av volum o Årlig eksporteres klippfisk fra Norge side 22

23 Kvoteutvikling Morhua nord for 62 N: 2016: landing til og med uke 26. Oppgitt i rundvekt Kvoter: Fisket: Det er landet tonn pr uke 26 Dette er en nedgang på 2,8%, eller 8535 tonn i forhold til samme periode i fjor Anbefalt kvotenedgang på 10% for 2017 Copyright Molja AS Kilder: SSB/EFF, Norges Råfisklag, SUROFI, Norges Bank, OECD 23

24 Eksporten av fersk torsk til Europa jan - des snittpris jan - des snittpris jan - juni kr 35,00 kr 30,00 kr 25,00 kr 20, kr 15,00 kr 10, kr 5, Kvantumet jan-juni er opp 3,8%, i forhold til jan-april i fjor. Prisen er i samme periode steget med 12% I samme periode har EUR styrket seg 6,5% mot NOK Copyright Molja AS Kilder: SSB/EFF, Norges Råfisklag, SUROFI, Norges Bank, OECD kr 0,00 24

25 Eksport av frossen HG-torsk til Kina og EU (Tall for 2016 pr uke 26) ,00 Kina EU snittpris Kina snittprisris EU , , ,00 10, , Norsk torsk stadig mer populær som råstoff i Europa. Flere produsenter satser på produksjon i EU framfor Kina 0,00 Copyright Molja AS Kilder: SSB/EFF, Norges Råfisklag, SUROFI, Norges Bank, OECD 25

26 Totaleksport av fryst torsk, sei og hyse til Kina (alle tall januar-junil) Bedring i eksporten til Kina Hyse Sei Torsk Copyright Molja AS Kilder: SSB/EFF, Norges Råfisklag, SUROFI, Norges Bank, OECD 26

27 Hvitfisk refleksjoner o Klippfiskindustrien i Norge har i en årrekke eksportert tonn produkt. Deres andel av den norske torske-eksporten vil vedvare. o Store volumer med torsk til lave priser i 2013/2014 har bygd marked, spesielt i EU. På samme måte som store laksevolum til lave priser på starten av 2000-tallet. o En klar dreining mot at videreforedling nå skjer i Europa og ikke i Kina. Markedet foretrekker fersk / refreshed. o Sterk etterspørsel etter fisk generelt vil opprettholde et godt prisnivå side 27

28 Fiskeren nærmere markedet? o Over tid vil førstehåndsprisene på fisk i Norge være styrt av hva sluttforbrukerne er villige til å betale for produktet. o Fersk fisk, frossen fisk, klippfisk/saltfisk o De aller fleste større fiskebåtrederier har nå egne salgsorganisasjoner. Tette samarbeid mellom eksportører og rederier o Linefartøy-miljøet hadde et initiativ hvor de markedsfører «Fish caught by longliners» som brand o Fokus på miljø, bærekraftig ressursforvaltning, kvalitet og sporbarhet dette opptar forbrukerne, og fiskerne må tilpasse seg dette. side 28

29 side 29

30 Bakgrunn og organisasjon Her hører vi til! 30 kontor i Møre og Romsdal 388 årsverk 60,1 milliarder i forvaltningskapital Den største banken i Møre og Romsdal Betydelig bidragsyter i lokalsamfunnet side 30

31 Innskudd, utlån og balanse Utlånsfordeling Annet 9,0 % Tjenesteyting 3,9 % Eiendomsdrift 11,6 % Supply 2,2 % Fiskeri 5,6 % Personmarked 67,7 % Annet (9,0 %) inneholder: Finansiell tj.ytelse 1,6 % Verftsindustri 1,5 % Fiskeindustri 0,7 % Annen industri 1,3 % Handel 1,1 % Diverse 0,8 % Bygg og anlegg 1,2 % Jordbruk 0,7 % Møbelindustri 0,1 % side 31

32 Ressurser NL Fylkets største næringslivsmiljø med 60 personer fordelt på Næringslivsenheter i NL Sunnmøre NL Søre Sunnmøre NL Romsdal og Nordmøre samt ytterligere 50 personer i sentrale fagavdelinger i Ålesund innen valuta/kapitalmarked, sparing/plassering, aktiv forvaltning, betalingsformidling, forsikring, leasing og eiendomsmegling som inngår i Kundeteam. I tillegg egne næringslivsmedarbeidere i Kundeservice side 32

33 Bransjeorganisering på næringsliv NL Stab Arild Sulebakk Sunnmøre Terje Krøvel Forsikring Jan K Tjervåg Søre Sunnmøre Kjell Brudevoll RomNOR Kolbjørn Heggdal Marin Runar Debess Industri Sveinung Klakegg Offshore/ Supply Marianne Kvinnesland Eiendom Tor Ekroll Handel og tjenesteyting Mette Kolvik SMB Robert Nerhus side 33

34 Samfunnsengasjert bank

35 Hvem får overskuddet fra din bank? - Overskuddsdisponering for regnskapsåret 2015 Overskudd kr 512mill. (morbank) Grunnfondet sin andel av overskuddet: Kr 258 mill. EK-beviseiere sin andel av overskuddet: Kr 254 mill. 115 mill. i samfunnsutbytte 143 mill. til grunnfondet - styrker soliditeten 114 mill. i kontantutbytte kr 11,50 pr EKB 140 mill. til utjevn.fondet - styrker soliditeten side 35

36 Satsingsområder IDRETT KULTUR Satsningsområder og eksempler Fordeling 2015 i parentes Næringsutvikling (9%): Molde kunnskapspark, LegaSea, InnoTown, RobTech, øvrige arrangement, nettverk og rekrutteringsprosjekt NÆRINGS- UTVIKLING KOMPETANSE SAMFERDSEL NÆRMILJØ Idrett (55%): Breddeidrett, talentutvikling, idrettsbygg og anlegg, idrettskretser Kultur (14%): Kulturbygg, festivaler, kunstnerisk utsmykking, arrangement Nærmiljø (13%): Turstier, fellesområder, lag og organisasjoner Samferdsel (1%): Hamnsundsambandet Kompetanse (8%): Ungt Entreprenørskap, vitenskapelige konferanser, møteplasser side 36

37 Disclaimer This presentation has been prepared solely for promotion purposes of Sparebanken Møre. The presentation is intended as general information and should not be construed as an offer to sell or issue financial instruments. e presentation shall not be reproduced, redistributed, in whole or in part, without the consent of Sparebanken Møre. Sparebanken Møre assumes no liability for any direct or indirect losses or expenses arising from an understanding of and / or use of the presentation. side 37