Til direktoratet for byggkvalitet DiBK. Innspill fra Arkitekt- og Rådgiverbransjen om Kvalifikasjonskrav for ansvarlige foretak

Transkript

1 Til direktoratet for byggkvalitet DiBK Innspill fra Arkitekt- og Rådgiverbransjen om Kvalifikasjonskrav for ansvarlige foretak 28. november 2016

2 Direktoratet for byggkvalitet v. direktør Morten Lie Oslo, Tilbakemelding om kompetansekrav for ansvarlige foretak Vi viser til brev fra DIBK ref 16/ datert Denne tilbakemeldingen er utformet av Rådgivende ingeniørers forening, Arkitektbedriftene i Norge, Norske arkitekters landsforbund, Tekna og Arkitektenes Fagforbund. RIF, AiN, NAL, Tekna og AFAG: RIF er bransjeorganisasjonen for foretak med hovedvirke innen rådgivning og prosjektering av bygg, anlegg og eiendom % av foretakene i Norge er medlem, dette omfatter ca 180 foretak med ca ansatte totalt og over ansatte i enkeltfirmaer. Det store flertall av de ansatte er enten sivilingeniører/master eller ingeniør/bachelor i bygg- og anleggsrelaterte fag (konstruksjonsteknikk, VVS og elektro, spesialfag, arkitektur/planfag, infrastruktur mv.). Tilnærmet samtlige foretak har sentral godkjenning. Arkitektbedriftene i Norge (AiN) er bransjeorganisasjon for arkitektforetak, over 90% av de praktiserende arkitektbedriftene i Norge er medlem. Bedriftene har ansatte med formell arkitektutdanning, dvs. master i arkitektur og bachelor innen interiør og landskap. Medlemmene teller ca 600 bedrifter og har ca 5000 ansatte. 92% av medlemsbedriftene har sentral godkjenning. NAL er en medlemsorganisasjon med personlig medlemskap for arkitekter med formell arkitektutdanning (mastergradsnivå). NAL arbeider for å fremme god arkitektur og arkitekters felles interesser. Medlemmene omfatter cirka 3740 arkitekter i privat og offentlig sektor. Tekna er en medlemsorganisasjon med personlig medlemskap for personer med mastergrad innenfor Teknisk-naturvitenskapelige fag. Våre medlemmer jobber hver dag med å løse samfunnets utfordringer gjennom innovasjon og ny teknologi. Av disse er ca knyttet til byggenæringen. Medlemmene våre er representert i hele byggenæringen, men flertallet jobber innenfor prosjektering/konsulentvirksomhet. Arkitektenes Fagforbund AFAG er fagforbundet for personer med mastergrad eller tilsvarende innen arkitektur, planlegging og design fra norske og utenlandske læresteder. Medlemstallet pr. 9 november er Våre organisasjoners medlemmer har ansvaret for prosjekterings- og søker-funksjonen (PROog SØK) i flertallet av søknadspliktige tiltak i tiltaksklasse (TK) 2 og 3 i Norge. Vi har videre ansvaret for de samme funksjonene i en meget stor andel av tiltakene i TK 1, samt ansvar for kontroll (KTR) i en stor andel av tiltakene i TK 2 og TK 3.

3 Dette brevet har følgende hovedinndeling: 1. Ansvarsrettsregimet og endringer av kvalifikasjonskrav 2. Vurdering av realkompetanse utdanningskrav og praksislengde 3. Behov for nye godkjenningsområder Vedlegg (eksempler på endring i tiltaksklasser) Vi redegjør i det nedenforstående mer konkret om de endringene i forskrift og veiledning som vi ser for oss, med utgangspunkt i de 3 spørsmålene som DIBK har stilt til byggenæringen i ovenfor nevnte brev. 1. Ansvarsrettsystemet og endringer av kvalifikasjonskrav Vår prinsipelle holdning og innspill til fremtidige endringer i kvalifikasjonskravene er: a) Foretak som hadde sentral godkjenning før må kunne fornye sine sentrale godkjenninger også etter nytt regelverk, og i samme tiltaksklasser, gitt at de har samme kompetansenivå som før årsskiftet. Dette forutsatt at de tidligere har fått sentral godkjenning på riktig faglig grunnlag, dvs foretaket har ansatte med faglig relevant utdanning og praksis i de omsøkte godkjenningsområder og tiltaksklasser (se også pkt p under). Forskriftsendringen fra nyttår har i praksis ført til en betydelig skjerpelse, selv om ordlyden på forskriften er tilsvarende den som tidligere sto i veiledning til forskrift. Dette har ført til at mange foretak nå får redusert markedstilgang da sentral godkjenning har betydelig markedstyngde som en frivillig sertifiseringsordning. Vi kan ikke se at det er grunnlag for denne innskjerpingen, dvs etter det vi erfarer har ikke myndighetene påvist noen generell kompetansesvikt i næringen og det skal derfor ikke være grunnlag for det som i realiteten fremstår som en bred økning av kompetansekrav til sentralt godkjente foretak, pga at det ikke lenger ligger noe tolkningsrom for realkompetanse i regelverket. b) Det må ikke åpnes for generelle reduksjoner av kompetansekrav ift dagens nivå, verken for formelt utdanningsnivå eller praksislengder. Vi mener at det kan åpnes for spesifikke endringer innen enkelte fagområder der dette kan forsvares ut i fra en vurdering av realkompetansebehov i innen aktuelt fagområde. En forskriftsendring som gir generelle og brede klatremuligheter/«klatrenøkler» opp i tiltaksklasse basert på lavere krav til formalutdannelse og erfaring enn i dag, vil være svært negativt for kompetanseutvikling i næringen og for kvaliteten på det som leveres. Forskriftsendringer og endringer i veiledning til forskrift må altså kun åpne for begrensede muligheter for «klatring» innenfor enkeltfag og konkrete godkjenningsområder. c) Utdanning på fagskolenivå er ikke og skal heller ikke i fremtiden kunne kvalifisere for ansvar for arkitekturprosjektering i tiltaksklasse 2 (og 3), uansett varighet og type praksis som foretaket kan dokumentere. Arkitekturutdanning i Norge gis for øvrig kun på masternivå. d) Sentral godkjenning bør være en ordning som er attraktiv og relevant for det store flertall av foretak i næringen (målet bør være minst 80-90% av næringen) og må være en ordning som har tillit i samfunnet fordi den sikrer faglige kvalifikasjoner og seriøsitet for foretakene som er omfattet av ordningen. En sentral godkjenningsordning som fungerer som et register der alle som søker får godkjenning uten å ha akseptabel kompetanse innen faget, har etter vår oppfatning svært begrenset verdi. e) SG bør være en grovmasket ordning med et begrenset antall godkjenningsområder, tilsvarende som dagens ordning, og dersom (et fåtall) nye godkjenningsområder skal tilføres må dette begrunnes ut i fra samfunnsmessige hensyn. Vi ønsker ikke et tilbakeskritt til den tidligere godkjenningskatalogen med et hundretalls godkjenningsområder. SG er og bør være et grov sortering av fag mens ansvarsretten i

4 de enkelte tiltakene utgjør en finsortering og oppdeling av fagområdene, dersom det er behov for dette i tiltaket. f) Vi mener at interessene til spesialistforetak, som ikke har noen eksisterende godkjenningsområder i SG, i all hovedsak kan ivaretas gjennom muligheten for å erklære og avgrense ansvar i tiltakene, og er ikke i seg selv er en grunn til å utvide antall godkjenningsområder. g) Gjeldende bestemmelser om 3 tiltaksklasser synliggjør og nyanserer kompetansenivå, kompleksitet og sikkerhetsrisiko i tiltakene på en relativt grovmasket måte allerede i dag. Vi fraråder derfor sterkt å redusere antallet tiltaksklasser til 2 innen både prosjektering og utførelse. Vi mener at myndigheter, bransjen og tiltakshavere er godt tjent med en 3-deling knyttet til vurdering av kompetanse, kompleksitet og sikkerhet ift sentralt godkjente foretak. Vi mener at dette også gjelder generelt for byggesakene. h) Et prinsipp om læring før ansvar må beholdes: Et foretak må trene på arbeid i en tiltaksklasse før de kan ta ansvaret for tiltaksklassen. Erfaring fra en lavere tiltaksklasse er ikke tilstrekkelig for å «klatre» i tiltaksklasser, uansett lengde på erfaringen. Dette fordi kompleksiteten øker med tiltaksklassen og man må tilegne seg nok kompetanse på det aktuelle kompleksitetsnivået før man kan påta seg det formelle ansvaret som foretak og som faglig ledelse i tiltaket. Dette er også en forutsetning i dagens godkjenningsordning. Dersom myndighetene åpner for at lang erfaring i en tiltaksklasse gir grunnlag for «klatring» til neste tiltaksklasse har man i praksis redusert kompetansekravene vesentlig, og vi frykter da en stor økning i antallet prosjekteringsog byggefeil. Vi mener at problemstillingen med «innelåsing» ikke er tilstede da alle foretak har anledning til å ansette personer med riktig utdanning og erfaring i et fritt arbeidsmarked, og dermed kan skaffe seg kompetanse i den ønskede tiltaksklasse. Det er også mulig å få denne erfaringen gjennom arbeid som underrådgiver/underentreprenør. i) De tidligere godkjenningsområdene «Overordnet ansvar for prosjektering» og «Overordnet ansvar for utførelse» har vist seg å bli misbrukt. Disse godkjenningsområdene gav åpninger for useriøse foretak som ikke hadde tilstrekkelig fagkompetanse i foretaket og i tiltakene. Dette ble etter vår mening i liten grad fanget opp av myndighetene. Disse godkjenningsområdene bør derfor ikke gjeninnføres. Godkjenningsområde «Overordnet ansvar for kontroll» bør tilsvarende fjernes da vi ser at mange foretak med dette ansvaret i virkeligheten ikke benytter relevant fagkompetanse i kontrollarbeidet, men kun utfører en formalkontroll av at dokumentasjon finnes i tiltaket og ikke vurderer dokumentasjonens innhold. Resultatet er at det i mange tiltak ikke blir gjort noen reell faglig kontroll i det hele tatt av om tiltaket er prosjektert eller utført etter teknisk forskrift, og useriøse aktører på prosjekterings- og utførelsessiden får da tilnærmet fritt spillerom i næringen. j) Bestemmelsene om «Faglig ledelse» i foretak og tiltak er begreper og krav som fungerer relativt godt i dag, og som ivaretar både foretakenes interesser mht å organisere arbeidet effektivt, og ivaretar myndighetenes mulighet for identifikasjon av fagansvarlige personer, og er et godt virkemiddel ift at fagkompetanse faktisk benyttes i tiltakene. Vi ser imidlertid at det i liten grad føres tilsyn med om kvalifikasjonskravene for faglig ledelse er oppfylt og om faglig ledelse har en reell påvirkning og ansvar for prosjektet. Gjeldende bestemmelser om faglig ledelse bør derfor opprettholdes i innhold og som begrep. Det kan imidlertid være ulik oppfatning i næringen om hvordan kravet til faglig ledelse skal forstås. Dette gjelder bl.a. hvordan faglig ledelse skal involveres i tiltakene. Vi ønsker derfor at dette beskrives mer utførlig i VSAK. En oppmyking av krav til faglig ledelse i foretak og tiltak vil vi fraråde. SAK 10 angir videre at alle foretak som erklærer ansvarsrett eller søker om sentral godkjenning skal ha en organisasjonsplan som viser ansvar og myndighet i foretaket og i tiltakene som foretaket påtar seg ansvar i. Vi mener at det i VSAK må presiseres at kvalifisert faglig ledelse må identifiseres i organisasjonsplanen. Identifisering av faglig ledelse i organisasjonsplanen er essensielt for å sikre at det faktisk brukes kvalifisert personell i tiltaket. Ved tilsyn med kvalifikasjonskrav i foretaket er det også strengt nødvendig at faglig ledelse er tydelig identifisert.

5 k) Realkompetansevurderinger må etter vårt syn være enkle for DIBK enkle for foretakene oppleves rettferdige og forutsigbare ta utgangspunkt i individuelle behov innenfor de ulike fagområder og godkjenningsområder. l) Praksis som er opparbeidet før , og praksis som er opparbeidet før foretakets ansatte har tatt en etterutdannelse, bør telle fullt ut så lenge praksisen har tilsvarende kompleksitet som tiltaksklassen man søker godkjenning/erklærer ansvarsrett for. m) SAK og VSAK angir i dag oppdeling i fag-/ godkjenningsområder og tiltaksklasser to ulike steder: I veiledningen til 9-4 (ansvarsrett i tiltaket) og i forskriften og veiledningen til 13-5 (godkjenningsområder for SG). På veiledningsnivå for begge paragrafer er det imidlertid ulike definisjoner av tiltaksklassenes innhold innenfor de samme fagene. Dette er uheldig og disse veiledningstekstene for fagenes innhold må sees i sammenheng og være mest mulig likelydende. n) Vi mener at det kan opprettes fagråd i DiBK for ansvarsrett og sentral godkjenning. Vi foreslår 3 fagråd. Ett for Prosjekterende (PRO), ett for Utførende (UTF) og ett for Ansvarlig søker SØK. Disse 3 fagrådene må etter vårt syn være godt balansert med representanter fra de «store» faggruppene. Dette mener vi vil sikre effektivitet, bred kompetanse og faglig innsikt i regelverket og ulike bransjeutfordringer og interesser. En av de første oppgavene til fagrådene bør være å utarbeide forslag til endring av innholdet i de ulike tiltaksklassene for de ulike funksjonene. To eksempler på dette er vedlagt brevet. Det er et stort behov for gjennomgang av alle tiltaksklasseinndelingene/definisjonene i VSAK slik at inndelingen i større grad reflekterer kompleksitet, konsekvens ved feil, og henger sammen med kompetansebehovet i tiltaksklassene. o) Vi foreslår at det innføres krav om obligatorisk uavhengig kontroll for prosjektering av Arkitektonisk utforming i tiltaksklasse 1. Kravet skal kun gjelde for tiltak i tiltaksklasse 1 der ansvarlig foretak for PRO Arkitektur (Arkitektonisk utforming) ikke oppfyller krav om relevant fagutdanning for godkjenningsområdet. Vi mener at dette kravet må innføres fordi det i dag ikke finnes arkitekturfaglig utdanning på fagskolenivå. Ansvarlig kontrollforetak skal ha formell arkitekturutdanning. p) Det er en forutsetning for en godkjenningsordning som skal ha reell verdi for samfunnet, at DIBK bare gir godkjenning til foretak som dokumenterer relevant fagutdanning innenfor det konkrete omsøkte området. Det er derfor behov for en betydelig innskjerping av forvaltningspraksis hos DIBK i forhold til vurderingen av om utdanningen som foretaket viser til i søknaden er faglig relevant for godkjenningsområdet som omsøkes. Prinsippet bør være at jo høyere tiltaksklasse, jo høyere krav til utdanningens faglige relevans for godkjenningsområdet. Tilsvarende må også gjelde for krav til kompetanse for ansvarlige foretak i tiltakene, uavhengig av om foretaket har sentral godkjenning eller ikke.

6 2. Vurdering av realkompetanse - utdanningskrav og praksislengde Det er betydelig markedsposisjon knyttet til tidligere godkjenninger i ulike tiltaksklasser. For at foretakene skal oppleve at deres interesser blir ivaretatt, og at det ikke blir stilt spørsmål ved om foretakene er kompetente til det de har som virksomhet - både før og etter årsskiftet, er det derfor viktig at de aller fleste foretak får tilbake markedstilgangen de hadde gjennom å være sentralt godkjent før årsskiftet (med de forbehold som nevnt tidligere). Dette kan løses ved at man gjør en revurdering av kompleksiteten for prosjektering og utførelse innen spesifikke områder der næringen har store utfordringer med å møte økte krav til formalutdannelse, men der vi vil hevde at realkompetansen og kvaliteten på utført arbeid likevel er godt ivaretatt. Fordelen med å behandle dette på enkeltfagnivå i VSAKs definisjon av tiltaksklasseinnholdet er at det blir rom for å ivareta individuelle behov og krav til kompetanse i hvert fag. Dette er uheldig å ivareta på forskriftsnivå da det ville føre til en svært omfattende og detaljert forskriftsregulering på hvert enkeltfag. Vi mener videre at navngivningen av selve godkjenningsområdene skal ligge i forskriften som i dag. Tabell 1: Grad av samsvar mellom utdanningskrav og utdanningsbehov Grad av samsvar krav og behov PRO (SAK 13-5) TK1 TK2 TK3 Fagskole Bachelor Master a. Arkitektur b. Veg-, utearealer og landskapsutforming c. Oppmålingsteknisk prosjektering d. Brannkonsept e. Geoteknikk f. Konstruksjonssikkerhet g. Bygningsfysikk h. Sanitærinstallasjoner i. Varme- og kuldeinstallasjoner j. Slukkeinstallasjoner k. Ventilasjon- og klimainstallasjoner l. Vannforsynings- og avløpsanlegg m. Fjernvarmeanlegg n. Løfteinnretninger o. Lydforhold og vibrasjoner p. Miljøsanering q. Brannalarmanlegg r. Ledesystem. Forklaring til tabellen: Grønn farge betyr at det etter vår oppfatning er godt samsvar mellom gjeldende utdanningskrav for tiltaksklassen, og det reelle behovet for utdanning med utgangspunkt i dagens innhold/tiltak i denne tiltaksklassen (f.eks byggtype/størrelser). Gul betyr at det er delvis samsvar. Dette kan betyr at det enten er for høyt krav til utdanning, eller for lavt krav (eller at utdannelseskravet ikke er relevant for faget). Rød farge betyr at det ikke er samsvar mellom utdanningskrav og behov i tiltaksklassen. Både for gult og rødt område må det gjøres endringer ift utdanningskrav.

7 Tabell 2: Supplerende kommentarer til de enkelte fagområder i tabell 1 PRO Kommentar a. Arkitektur Spesialisert masterutdanning er påkrevet i TK 2 og 3 pga høy kompleksitet/behov for godt teoretisk fundament og pga. økt fokus på innovative løsninger og energibruk, knyttet til bygningsutforming og arealeffektivitet. Det gis ikke arkitekturutdanning i Norge på bachelor-nivå, derfor må det kreves masterutdanning for TK2. Publikumsbygninger og arbeidsbygninger må flyttes fra TK1 til TK2 da det stilles strengere krav til disse. b. Veg-, utearealer og landskapsutforming Spesialisert masterutdanning påkrevet i TK 3 pga høy kompleksitet/behov for godt teoretisk fundament, samt pga økt fokus på innovative løsninger og miljø i pbl/tek. Spesialisert bachelorutdanning tilstrekkelig for TK 3 hvis erfaringskrav økes med 50% c. Oppmålingsteknisk prosjektering d. Brannkonsept Spesialisert bachelorutdanning nødvendig/tilstrekkelig for for TK 3 hvis erfaringskrav økes med 50%. I tillegg bør tiltak i brannklasse 3 utført etter preaksepterte ytelser flyttes til TK2. Det er behov for spesialisert brannutdanning for prosjektering av publikumsbygg i TK2, på et konseptuelt nivå. e. Geoteknikk Spesialisert masterutdanning påkrevet i TK 3 pga høy kompleksitet/behov for godt teoretisk fundament Spesialisert masterutdanning er også påkrevet i mange tiltak i TK 2. Dette kan imidlertid løses ved å flytte enkelte tiltak fra TK 2 til 3 i veiledningen til SAK. Det er behov for en presisering av områdets grensesnitt mot konstruksjonssikkerhet, og en bedre forklaring av hva som er «oversiktlige og enkle grunnforhold» spesielt ift TK1. f. Konstruksjonssikkerhet Spesialisert masterutdanning påkrevet i TK 3 pga høy kompleksitet/behov for godt teoretisk fundament g. Bygningsfysikk Spesialisert masterutdanning påkrevet i TK 3 pga høy kompleksitet/behov for godt teoretisk fundament, samt pga. økt fokus på innovative løsninger og energibruk i pbl og TEK. Det er også behov for spesialisert bygningsfysikkutdanning for prosjektering i TK2, på et konseptuelt nivå. h. Sanitærinstallasjoner Spesialisert bachelorutdanning tilstrekkelig for TK 3 hvis erfaringskrav økes med 50% i. Varme- og kuldeinstallasjoner Spesialisert masterutdanning påkrevet i TK 3 pga høy kompleksitet/behov for godt teoretisk fundament, samt pga økt fokus på innovative løsninger og energibruk i pbl/tek. j. Slukkeinstallasjoner Spesialisert bachelorutdanning tilstrekkelig for TK 3 hvis erfaringskrav økes med 50% k. Ventilasjon- og klimainstallasjoner Spesialisert masterutdanning påkrevet i TK 3 pga høy kompleksitet/behov for godt teoretisk fundament,, samt pga økt fokus på innovative løsninger og energibruk i pbl/tek. l. Vannforsynings- og avløpsanlegg Spesialisert bachelorutdanning tilstrekkelig for TK 3 hvis erfaringskrav økes med 50% m. Fjernvarmeanlegg Spesialisert bachelorutdanning tilstrekkelig for TK 3 hvis erfaringskrav økes med 50%

8 n. Løfteinnretninger Spesialisert bachelorutdanning tilstrekkelig for TK 3 hvis erfaringskrav økes med 50%. Spesialkompetanse på faget er også nødvendig i andre tiltaksklasser. o. Lydforhold og vibrasjoner Spesialisert masterutdanning påkrevet i TK 3 pga høy kompleksitet/behov for godt teoretisk fundament. Det er også behov for spesialisert akustikkutdanning for prosjektering av publikumsbygg i TK2, på et konseptuelt nivå. p. Miljøsanering Spesialisert bachelorutdanning tilstrekkelig for TK 3 hvis erfaringskrav økes med 50%. Spesialkompetanse på faget er også nødvendig i andre tiltaksklasser. q. Brannalarmanlegg 2 årig fagskole og fagbrev/montørprøve tilstrekkelig for TK 2, i tillegg kan alle tiltak som nå er i TK 3, unntatt brannklasse 4, flyttes til TK 2. Gjeldende erfaringskrav er tilstrekkelige i alle TK. r. Ledesystem. 2 årig fagskole og fagbrev/montørprøve tilstrekkelig for TK 2, i tillegg kan tillegg kan alle tiltak som nå er i TK 3, unntatt brannklasse 4, flyttes til TK 2. Gjeldende erfaringskrav er tilstrekkelige i alle TK. Realkompetansevurdering Realkompetansevurdering for PRO funksjonene som prinsippløsning er konkretisert med følgende endringsforslag i SAK. Skisse til innhold i en tilleggsbestemmelse i SAK for PRO og KTR tiltaksklasse 3 13-x og 9-x Unntak fra utdannelseskrav (kommentar: gjelder både sentral godkjenning og ansvarsrett i tiltak) for godkjenningsområde/fagområde c, d, h, j, l, m, p, q, r. Dersom faglig ledelse i foretaket/tiltaket mangler utdannelse i tråd med 11-3 kan kvalifikasjonsvurderingen gjøres med følgende kriterier; Faglig ledelse med ansvar for prosjektering, kontroll TK 3: - må ha utdanning tilsvarende krav i TK 2. - krav til praksis økes med 50% Særskilte vurderinger av realkompetanse i tiltaksklasse 1 er allerede ivaretatt i forskriften ved at kommunen kan gjøre egne vurderinger av kvalifikasjoner. Vi har derfor ikke foreslått endringer på dette området. Økning av arbeidserfaring med 50% betyr i praksis at erfaringskravet går fra 8 til 12 år for PRO TK 3, altså en forskjell på 4 år. Utdanningslengden er typisk 3 år i TK 2 og 5 år i TK 3, altså en forskjell på 2 år. Med andre ord: 4 års erfaring kompenserer for 2 års manglende utdannelse med denne løsningen. Hensikten er at dette skal oppleves rimelig, at det skal lønne seg for enkeltpersoner og foretak å ta etterutdannelse (en raskere vei til godkjenning i TK 3. I tillegg er det en enkel og praktikabel løsning både for foretakene ift ansvarsretter/faglig ledelse og ift sentral godkjenning. Imidlertid må relevansen av erfaring som kompensasjon for utdannelse vurderes individuelt for hvert fagområde, og dette er reflektert i tabell 1 ovenfor. Dagens praksis ved søknad om sentral godkjenning er at foretakene normalt dokumenterer 2-3 prosjekter pr godkjenningsområde. Vi mener at søknader om sentral godkjenning etter unntaksbestemmelsen foreslått ovenfor, bør inneholde dokumentasjon av et økt antall referanseprosjekter, slik at man får bedre sikkerhet for at foretaket faktisk er kvalifisert.

9 Det frarådes å etablere tilsvarende bestemmelser for klatring fra TK 1 til TK 2 som den foreslåtte begrensede klatremuligheten fra TK 2 til TK 3 da det går et vesensskille i utdanningsnivå for prosjektering i disse to klassene. Krav om fagutdannelse i TK 1 kontra bachelorutdannelse i TK 2 utgjør etter vår mening en vesentlig og reell forskjell på utdanningsnivåenes teoretiske/analytiske innhold, som gjør det vanskelig å rettferdiggjøre at erfaring kan kompensere for utdanning ved «klatring» fra TK 1 til TK 2. Kompleksiteten innen prosjekteringsarbeidet er generelt så mye større for TK 2 at det ikke er rimelig å forvente at en normal person med fagskoleutdannelse kan tilegne seg denne kunnskapen gjennom praksis. For områdene brannalarm og nødlys er det imidlertid et spesialbehov for unntak fra hovedregelen, som vist i tabell 1 og 2 over og eksemplifisert i vedlegg 1. Det advares på det sterkeste mot en helt generell unntaksbestemmelse i forskriften som gir adgang for samtlige foretak innen samtlige fagområder til å få sentral godkjenning i høyere klasser, basert på lavere utdanningskrav enn i dagens forskrift. En slik generell «klatrenøkkel» vil kunne rasere kompetansen i næringen på kort og lang sikt, og dramatisk øke antallet byggefeil. Ingeniør- og arkitektkompetanse er påkrevet av minst én faglig leder i foretaket fordi det må stilles krav til helhetlig og analytisk evne og kunnskap for å ha ansvar for prosjektering av bygg og anlegg med høy kompleksitet. Et vesentlig moment ved vurdering av realkompetanse er om utdanningen som foretaket viser til faktisk er faglig relevant nok for godkjennings/fagområdet. Eksempelvis vil ikke en generell byggingeniørutdannelse nødvendigvis være relevant nok for alle «spesialfag» som f.eks. brann, lyd, bygningsfysikk osv, med mindre man har avsluttet studieforløpet med en spesialisering mot fagområdet. Vi foreslår derfor at det etableres et minimumskrav til faglig relevans i utdanning som øker med tiltaksklassenivået. For prosjektering i TK 3 bør kravet være at minst 60 studiepoeng av 300 er innenfor spesialiserte fag med særlig relevans for godkjenningsområdet, og for prosjektering i TK2 bør minst 30 av 180 studiepoeng være innenfor spesialiserte fag. For prosjektering i TK1 er det tilstrekkelig med utdannelse som har mer generell relevans for fagområdet, kombinert med faglig relevant (og spesialisert) praksis. De ovennevnte krav til særlig relevant utdannelse bør gjelde uavkortet for de fagområder som har anledning til å følge de foreslåtte unntaksbestemmelser for formalutdanning, dvs selv om foretaket har bachelorutdannelse (+ lengre praksis) som grunnlag for TK 3, må 60 studiepoeng fremdeles være innenfor spesialiserte fag, og tilsvarende for TK 2. Forholdet til eldre utdanningssystemer Dagens utdanningssystem med oppdeling i bachelor (180 studiepoeng) og master (300 studiepoeng) er et relativt nytt system - sett i forhold til en typisk yrkesaktiv karriere på rundt 40 år. Et stort antall ansatte i næringen, utdannet for ca år siden eller mer, har eksempelvis enten en to-årig høgskoleutdannelse i ingeniørfag, eller er utdannet som sivilingeniører/-arkitekter med en årig universitetsutdannelse. Vi mener at det ikke er rimelig å kreve at disse skal skaffe seg formell etterutdanning, etter opptil 40 års relevant praksis, bare for å få seg noen få ekstra studiepoeng innenfor fag som de allerede har langt større kompetanse på enn de vil få på et studiested. Mange vil faktisk kunne undervise i disse fagene - og da blir det helt urimelig å forvente at de pga formelle og rigide krav om studiepoeng skal avbryte inntektsgivende arbeid og sette seg på skolebenken. Det er uansett et krav til at ansvarlige foretak skal ha systemer for å sikre oppdatert kunnskap hos medarbeidere, og det brukes årlig store ressurser i foretakene på kurs og etterutdanning som ikke nødvendigvis gir studiepoeng. Etter vår vurdering må derfor eldre (og godkjente) ingeniør- og sivilingeniør/sivilarkitektutdannelser etter gammelt system likestilles med bachelor- og masterutdanningen som nå kreves for sentralt godkjente og ansvarlige foretak. Dette må tas inn som en bestemmelse i SAK, siden krav om studiepoeng også er gitt i selve forskriften og ikke på veiledningsnivå.

10 3. Behov for eventuelle nye godkjenningsområder Arkitektur, kontroll Det foreslås at det opprettes et nytt Sentralt godkjenningsområde for Kontroll av arkitekturprosjektering. Kontroll av prosjektering av arkitektonisk utforming TK1 foreslås innført som obligatorisk kontrollområde i tiltak der ansvarlig PRO-foretak ikke har formell arkitekturutdanning. Det finnes ingen formell arkitekturutdanning på fagskolenivå. Ansvarlig kontrollforetak må derfor ha formell arkitekturutdanning. Arkitektur, prosjektering Dagens VSAK 13-5 beskriver at TK1 inkluderer tiltak med «Arkitektonisk utforming av nytt eller endring av eksisterende tiltak med liten vanskelighetsgrad eller kompleksitet.» Vi foreslår derfor følgende tilleggsbestemmelse for godkjenningsområdet Arkitektur TK 1: «Godkjenningsområdet omfatter ikke publikumsbygninger og arbeidsbygninger. «Konsekvens av feil og mangler knyttet til arkitekturprosjektering av publikumsbygninger og arbeidsbygninger i TK 1 må generelt sett vurderes som middels eller høy, uavhengig av om tiltaket i areal kan være begrenset. Dette er bygninger som rommer mange mennesker, er omfattet av flere regelverk, bla. arbeidsmiljøloven og byggherreforskriften. Publikumsbygninger og arbeidsbygninger skal også ivareta viktige samfunnsfunksjoner som skole og helse. Dette er komplekse bygninger mht. funksjonalitet og planløsning, uavhengig av areal og konsekvensen av feil evt. manglende kompetanse knyttet til arkitektonisk utforming kan ha til dels store konsekvenser for helse, miljø og sikkerhet. Arkitektonisk utforming av publikumsbygninger og arbeidsbygninger skal derfor etter vår vurdering ikke kunne gjennomføres av foretak som har Sentral godkjenning Arkitektur TK1. Eksempler på tiltak som kan bli prosjektert som publikumsbygninger og arbeidsbygninger i tiltaksklasse 1 kan være mindre tilbygg til skoler, sykehjem og kontorbygg. Små frittstående barnehager etc. Brann, lyd, bygningsfysikk For de mer spesialiserte fagområdene brannsikkerhetskonsept, lyd og vibrasjoner, og bygningsfysikk er det en utfordring at dialogen i detaljprosjekteringsfasen ikke blir godt ivaretatt ift å ivareta ytelseskrav i detaljprosjekteringen, og at det i for liten grad utarbeides kvalitetssikret produksjonsunderlag for disse fagene. Vi mener derfor at det er behov for å klargjøre i veiledning til teknisk forskrift 9-4 ansvarsrett i tiltakene at ansvarlig foretak for disse fagene både skal etablere prosjekteringsunderlag og i tillegg bidra til en overordnet tverrfaglig kvalitetssikring av produksjonsunderlag. Opprydding i omfang av ansvarsretter En utfordring som regelverket i liten grad ivaretar i dag, er at ansvarsområdene i tiltaket, slik de er definert i godkjenningsområdene i SAK 13-5, ikke adresserer hvilke konkrete paragrafer i TEK som ansvarsområdet dekker. Eksempelvis så er det vanlig at ansvarlig prosjekterende for brannsikkerhetskonsept påtar seg ansvar for TEK 11 på konseptnivå i tiltakene. Vi foreslår derfor at veiledningsteksten for VSAK 13-5 suppleres med informasjon om hvilke bestemmelser i TEK som godkjenningsområdet dekker.

11 Med vennlig hilsen Liv Kari Skudal Hansteen Egil Skavang Petter N. Haug Adm. direktør Adm. direktør Adm. direktør (konst.) Rådgivende ingeniørers forening Arkitektbedriftene i Norge Norske arkitekters landsforbund Per Christian Opsahl Generalsekretær advokat Arkitektenes Fagforbund Ivar Horneland Kristensen Generalsekretær Tekna Ari Soilammi Utviklingssjef Rådgivende ingeniørers forening Geir Egil Paulsen Spesialrådgiver Arkitektbedriftene i Norge Vedlegg: To eksempler på endring i tiltaksklasseoppdeling

12 Vedlegg 1 Godkjenningsområde/fagområde prosjektering av brannalarmanlegg Gjeldende VSAK angir følgende for PRO brannalarmanlegg: q.1 - brannalarmanlegg, tiltaksklasse 1 Prosjektering av brannalarmanlegg i bygninger i risikoklasse 1-4 som er i brannklasse 1. q.2 - brannalarmanlegg, tiltaksklasse 2 (forutsetter utdanning fagbrev/mester/fagskole) Prosjektering av brannalarmanlegg i bygninger i risikoklasse 1-4 som er i brannklasse 2 og bygninger i risikoklasse 5 og 6 som er i brannklasse 1. (forutsetter utdanning bachelor) q.3 - brannalarmanlegg tiltaksklasse 3 Prosjektering av brannalarmanlegg i bygninger i risikoklasse 1-6 som er i brannklasse 3, bygninger i risikoklasse 5-6 som er i brannklasse 2 og bygninger i brannklasse 4. (forutsetter utdanning master) Prosjektering av brannalarmanlegg er et fagområde der det ikke finnes - på langt nær - kapasitet i Norge til å ivareta byggeprosjektene, dersom TK 2 og 3 skal forbeholdes personer med bachelor eller masterutdanning. Videre er dette et område hvor en praktisk erfaring med utførelse er svært viktig for å få rasjonelle og kostnadseffektive løsninger. På dette området er det også svært mange på prosjekteringssiden som har fagbrev og fagskole (tilsv 120 studiepoeng) mens formalkravet er hhv 180 og 300 studiepoeng. Vi er ikke kjent med at manglende formalutdannelse har vært utfordrende for kvaliteten på utført arbeid innenfor dette fagområdet. Forslag til ny inndeling av tiltaksklassene for området kan derfor være: q.1 - brannalarmanlegg, tiltaksklasse 1 Prosjektering av brannalarmanlegg i bygninger i risikoklasse 1-4 som er i brannklasse 1. Prosjektering av brannalarmanlegg i bygninger i risikoklasse 1-4 som er i brannklasse 2 og bygninger i risikoklasse 5 og 6 som er i brannklasse 1. (forutsetter utdanning fagbrev/mester/fagskole) q.2 - brannalarmanlegg, tiltaksklasse 2 Prosjektering av brannalarmanlegg i bygninger i risikoklasse 1-6 som er i brannklasse 3, bygninger i risikoklasse 5-6 som er i brannklasse 2 og 3. (forutsetter utdanning bachelor ELLER fagbrev/mester/fagskole med lengre praksis) q.3 - brannalarmanlegg tiltaksklasse 3 Prosjektering av brannalarmanlegg i bygninger i brannklasse 4. (forutsetter utdanning master ELLER bachelor med lengre praksis) Som man ser over er endringen at opprinnelig innhold i TK 1 og 2 er slått sammen i TK 1, innholdet i TK 2 tilsvarer tidligere TK 3 (bortsett fra brannklasse 4), og innholdet i TK 3 er isolert til kun tiltak i brannklasse 4. Endringen vil medføre at svært få tiltak i dette fagområdet blir prosjektert i TK 3. Dette er etter vårt syn akseptabelt da denne klassen bør være forbeholdt de aller mest krevende tiltakene nasjonalt sett. Brannklasse 4 kommer kun til anvendelse der ordinære preaksepterte ytelsesnivåer ikke kan påregnes å være tilstrekkelige, noe som tilsier at kompleksiteten skiller seg vesentlig fra tiltak i lavere klasser, og det må derfor være ingeniørkompetanse i denne tiltaksklassen. Videre vil det gi tilgang til (SG for) tiltak i TK 1 og 2 for foretak med fagbrev og fagskole, noe som vil omfatte kanskje 99% av tiltakene på landsbasis. Dette er i tråd med en etablert praksis før Dette forutsetter imidlertid at det i tillegg åpnes, i forskriften, for en vurdering av realkompetanse, som er spesiell for dette fagområdet: Dvs man kan gå opp til TK 2 selv om man har utdanning for tiltaksklasse 1, men med et utvidet praksiskrav som kompensasjon.

13 Vedlegg 2: Godkjenningsområde/fagområde prosjektering av bygningsfysikk - «Lyd» er pt angitt som en del av SG for bygningsfysikk men har egen sentr godkjenning og må tas ut av bygningsfysikk-fagområdet. Akustikk og bygningsfysikk er to helt ulike fag. - «Strålingsmiljø» er ikke definert, bør endres til: Dagslysforhold og radonsikring. Begrunnelse: Fortolkning av begrepet strålingsmiljø varierer siden begrepet ikke er definert i VSAK. Behov for en tydeliggjøring av ansvarsområdet. F.eks. vil stråling fra elektriske spenningsfelt og installasjoner være helt unaturlig å inkludere i dette fagområdet, det vil i så fall tilhøre elektrofaget. Dagslys og radon har egne bestemmelser i TEK. - «Energi» er ikke definert, bør endres til: Energieffektivitet. Begrunnelse: «Energi» inkluderer alle former for energitilførselsvurderinger og - bruk, mens bygningsfysikkfaget fokuserer på varmetap og klimaskallet og dermed energieffektiviteten i byggverket, altså hvor godt bygget ivaretar den tilførte energien fra varmekilder. Inneklima /termisk komfort er ikke en del av energieffektivitet og hovedansvarlig er VVS-rådgiver men bygningsfysiker har et delansvar. Solavskjerming vil imidlertid være et ansvarsområde som er delt mellom flere fag men der bygningsfysiske vurderinger er vesentlig bidrag, dette må dermed adresseres i ansvarsrett for de konkrete tiltakene. - «Fukt» er ikke definert. Begrepet «bygningsmessig fuktsikring» bør benyttes. Kan også knyttes mot formuleringen i TEK Forslag til nye definisjoner av tiltaksklasser: g.1 - Prosjektering av bygningsfysikk, tiltaksklasse 1, bør endres til: - Prosjektering av bygningsfysikk i nybygg eller ved endring av eksisterende byggverk for publikum og arbeidsbygning inntil 2 etasjer, samt bygning med boenheter og høyst to boenheter over hverandre, og med lav bygningsfysisk kompleksitet - Eksempler på tiltak i denne klassen: o fritids- og enebolig, tomannsbolig, rekkehus, kjedehus, o mindre arbeids- og publikumsbygg. g.2 - Prosjektering av bygningsfysikk, tiltaksklasse 2, bør endres til: - Prosjektering av bygningsfysikk i nybygg eller ved endring av eksisterende bygninger med 3-5 etasjer, eller mer enn to boenheter over hverandre, med lav bygningsfysisk kompleksitet - Bygninger med inntil 2 etasjer med høy bygningsfysisk kompleksitet - Eksempler på tiltak i denne klassen: o boligblokker, større kontor-, og forretningsbygg, o barnehager, skoler, helseinstitusjoner, arbeids- eller overnattingsbygg, o middels store salgs- og forsamlingslokaler, o middels store flerfunksjonelle bygg. o høy arkitektonisk kompleksitet (relatert til klimaskall) g.3 Prosjektering av bygningsfysikk, tiltaksklasse 3, bør endres til: - Prosjektering av bygningsfysikk i nybygg med flere enn 5 etasjer, eller ved vesentlig endring av eksisterende bygninger med flere enn 3 etasjer, og med høy bygningsfysisk kompleksitet. Omfatter f.eks. bygninger med flere soner, ulike tekniske installasjonssystemer, soltilskudd og internvarmetilskudd, stor samfunnsmessig betydning, unormale innvendige fuktforhold/temperaturforhold, høy risiko ved gjentatte feil, høy arkitektonisk kompleksitet, eller innovative bygningsfysiske løsninger - Eksempler på tiltak i denne klassen: o flerfunksjonsbygninger o sykehus, flyplass o.l. o svømmehaller, enkelte industribygg, fryselager o.l. o et større antall boligbygg/utbyggingsfelt med like løsninger, o.l.