Høringssvar fra RIF vedr endringer i byggesaksforskriften - Reglene om sentral godkjenning mv.

Transkript

1 Til Kommunal- og moderniseringsdepartementet Innsendt digitalt på regjeringen.no Oslo, Høringssvar fra RIF vedr endringer i byggesaksforskriften - Reglene om sentral godkjenning mv. Innledning RIF støtter innføringen av nye krav til sentralt godkjente foretak ift såkalte seriøsitetskrav for foretak som søker sentral godkjenning for ansvarsrett. Selv om dette i hovedsak er rettet mot de utførende og omhandler skatte- og avgiftsbetaling mv ser vi at det er hensiktsmessig med et felles regelsett for alle sentralt godkjente foretak uavhengig av roller. Vår bekymring i dette henseende, og ift innføring av utvidet HMS-kort med informasjon om hver enkelt arbeidstagers kompetanse mv er at dette blir et system som blir tungt å administere og kostnadsdrivende for foretakene. Det bør derfor legges stor vekt på både enkelthet for foretakene ift det som må legges inn «manuelt» fra foretakenes side, og hovedfokus bør være på automatisert innhenting av så mange opplysninger som mulig, og at enkeltforetak varsles raskt dersom det er uklarheter ift den automatisk innhentede informasjonen. Vi er imidlertid av den oppfatning at sentral godkjenning i mye større grad burde ta utgangspunkt i bransjeforeningenes egne godkjennings- og registreringsordninger for sine medlemsbedrifter. Medlemskap i en bransjeforening er en tilnærmet garanti for seriøsitet i foretaket. RIF har eksempelvis en egen godkjenningsordning for medlemsbedrifter som har delvis overlappende krav med sentral godkjenning, men har strengere eller andre typer krav på noen områder og mindre strenge krav på andre. Her er det et potensiale for å hindre dobbeltarbeid i BAE-sektoren ved en bedre samkjøring av offentlig og private registere. Hvis f.eks medlemsskap i en bransjeforening (som selvsagt ikke kan stilles som et krav fra det offentlige) ville forenkle saksbehandlingen vesentlig ved søknad om sentral godkjenning har vi fått en vinn-vinn situasjon. Dette stiller nødvendigvis krav til etterrettelighet og åpenhet i saksbehandlingen hos bransjeforeningene både ift opptak av nye medlemmer og gyldighet/oppdatering av medlemsdatabasene, og det må også vurderes hvordan

2 ansvarsfordelingen ift enkeltvedtakene hos myndighetene ift godkjenning av foretak da blir ivaretatt. Vi tar gjerne en dialog med departementet om dette. Godkjenningsområder generelt Departementet har foreslått flere endringer i godkjenningsområder, med splitting av flere områder (SG Sanitær-, varme- og slukkeinstallasjoner, SG Vannforsynings- og avløpsanlegg, SG Brannalarm, nødlys og ledesystem). RIF støtter forslaget om oppdeling i flere fagområder som samsvarer bedre med byggenæringens kompetanseområder og som synliggjør for alle parter hvilke fagområder som faktisk er tilgjengelige og nødvendige i mange byggesaker. Oppdeling av fagområde Geoteknikk Et godkjenningsområde som departementet ikke har foreslått oppdelt er Geoteknikk. I henhold til plan- og bygningsloven (SAK ) omfatter godkjenningsområdet geoteknikk både geoteknikk, ingeniørgeologi og miljø. I veiledning om byggesak står det «geoteknisk prosjektering omfatter grunnundersøkelser og kartlegging av grunnforhold også med hensyn til forurensning». Vi foreslår at fagområde Geoteknikk deles opp i tre fagområder, fordi fagområdene som inngår i dette godkjenningsområdet er så vidt forskjellige: Fagområde ingeniørgeologi: Ingeniørgeologi kan defineres som anvendt geologi (bergmasser) i forbindelse med bygningsmessige arbeider, mens bergmekanikk er den vitenskap som omhandler hvordan bergmasser og bergarter oppfører seg i mekanisk henseende. Generelt er ingeniørgeologens oppgave å vurdere bergmassers egnethet, for eksempel som fundament for en dam eller som byggemateriale for en vegtunnel eller en underjordisk idrettshall. Vurdering av naturlige farer som steinsprang og skred hører også med til fagområdet. Ingeniørgeologi er i stor grad et erfaringsbasert fag. Fagområde geoteknikk: Geoteknikk kan defineres som ingeniørvitenskap som omhandler byggetekniske egenskaper til løsmasser. Fagområdet geoteknikk omfatter grunnundersøkelser, tolkning av jordartsegenskaper og geoteknisk prosjektering i forbindelse med ulike typer bygningsarbeider. Generelt er en geoteknikers oppgave å vurdere løsmassenes egnethet som byggegrunn og behov for tiltak ved utgravinger, fyllinger og fundamentering av konstruksjoner.

3 Fagområde forurenset grunn: Forurenset grunn og grunnvann (landbasert forurensning) omfatter miljøteknisk kartlegging, modellering, risikovurderinger, tiltaksprosjektering, tiltaksplan og oppfølging i anleggsfase/overvåkning. Nytt fagområde Hydrogeologi Det er i dag flere store samferdsels- og urbaniseringsprosjekter som lider av konsekvensene av alt for liten fokus på grunnvann og grunnvannsenkning/ poretrykksreduksjoner. Dette kan føre til uopprettelige og langvarige skader. Å etablere og synliggjøre hydrogeologi som eget ansvarsområde fører til at faget må besettes/anskaffes i alle store prosjekter på lik linje med de andre ansvarsområdene. Fagområde hydrogeologi Hydrogeologi kan defineres som vitenskap om vann i grunnen. Fagområdet hydrogeologi omfatter kartlegging av grunnvannsnivået/-trykk og jordfuktighet i grunnen, samt bevegelsen av væsker i grunnen, enten det er vann eller forurensninger. Generelt er hydrogeologers oppgave å vurdere innvirkning på grunnvannsbalansen i influensområdet for tiltaket. Dette gjelder for byggesaker der grunnvannet kan dreneres og medføre lavere grunnvannsnivå/poretrykk som kan resultere i setninger, nedbrytning av kulturlag, drenering av overflatevann og ødeleggelse av viktige grunnvannsressurser. Hvis ikke hensynstatt kan slike effekter synes etter kort tid, men i noen tilfeller først etter mange år. Hydrogeologer vurderer og prosjekterer brønnfelt for grunnvannsforsyning og geovarme. Hydrogeologer er sentrale i vurdering av tettetiltak i tuneller, ivaretagelse av grunnvannsnivåer i dagsoner, forurensningstransport og tiltak i grunnen. Misvisende angivelse av "lyd" (akustikk) Det er behov for tydeliggjøring mhp "lyd" (akustikk). Dette angis i SAK 13.5 både under h) bygningsfysikk og m) lydforhold og vibrasjoner: h) Prosjektering av bygningsfysikk omfatter verifikasjon av ytelser og tekniske løsninger for følgende fagområder i henhold til byggteknisk forskrift: energi, strålingsmiljø, lyd og fukt. m) Fagområdet omfatter planlegging og prosjektering av byggverk for å sikre brukernes behov for beskyttelse mot støy og vibrasjoner. Oppgaven omfatter kartlegging av lyd- og vibrasjonskilder i og utenfor byggverket, samt planlegge og prosjektere byggverk og nødvendige tiltak.

4 Det er knapt noen i næringen som assosierer lydforhold med fagområdet bygningsfysikk, og i praksis er dette to helt ulike spesialiseringsområder for rådgivere. RIF foreslår at "lyd" sløyfes under bygningsfysikk og kun er angitt som eget fagområde under m). Brannsikkerhet Prosjektering av ledesystem foreslås fjernet som fagområde. Dette mener RIF er uheldig ettersom slik prosjektering trenger spesialkompetanse, berører grensesnitt mot flere andre fagområder (ikke minst arkitektur), og er viktig ift HMS og driftskostnader i det ferdige byggverket. Endringen angis i kapittel 5.1, mens i kapittel 5.6 angis det derimot at nødlys foreslås fjernet, fordi dette er regulert av DSB. Her er det behov for avklaring av høringsforslaget men et eget fagområde for ledesystem/nødlys bør uansett beholdes. Godkjenningsområde for utførelse av branntetting mangler. Branntetting gjøres i dag i stor grad av spesialfirmaer og vi mener at kvaliteten både på utførelse og dokumentasjon gjennomgående blir bedre med egne branntettingsforetak. En egen sentral godkjenning på dette området vil bidra til å synliggjøre og sikre kompetanse på dette svært viktige og HMSrelaterte faget. Fagområdene VA og VVS Dette gjelder: Utearealer og landskapsutforming (vanligvis LARK-ansvar) Sanitærinstallasjoner (RIV) Energinstallasjoner Slukkeinstallasjoner Vannforsynings-, avløpsanlegg (RIVA) Fjernvarmeanlegg Kommentarer ift disse områdene er gitt under. Høringsforslagets tekst RIFs merknader I. UTEAREALER OG LANDSKAPSUTFORMING: Prosjektering av utearealer og landskapsutforming skal ta hensyn til egnethet og funksjon, slik at god kvalitet oppnås i forhold til universell utforming, sikkerhet og innvirkning på ytre miljø, herunder overvann.

5 c.1 - Prosjektering av utearealer og landskapsutforming, tiltaksklasse 1 Prosjekteringen av utearealer og landskapsutforming omfatter mindre inngrep ved uproblematiske grunn- og forurensningsforhold og der innvirkning på ytre miljø er små. Eksempler på tiltak i dette godkjenningsområdet kan være: prosjektering av utearealer, herunder veg og parkeringsplasser for en gruppe av småhus eller hytter, deponier, masseuttak og oppfylling inntil 3 m høyde fra opprinnelig nivå. 3m er for høyt. Burde vært tatt inn under tiltaksklasse II. c.2 - Prosjektering av utearealer og landskapsutforming, tiltaksklasse 2 Prosjektering av uteareal som krever middels store eller krevende terrengtilpasninger og inngrep ved kjente grunn- og forurensningsforhold. der innvirkning på ytre miljø anses å være av middels betydning. Oppgaven omfatter ikke geoteknisk prosjektering og konstruksjonssikkerhet, samt prosjektering av sikringstiltak under arbeid og i ferdig stand. Eksempler på tiltak i denne klassen kan være: prosjektering av utearealer herunder veg og parkeringsplasser for store bolig- og feltutbygginger samt håndtering av overvann, store grøfter, avfallsdeponier, masseuttak og oppfylling inntil 5 m høyde fra opprinnelig nivå. Håndtering av overvann er i dag et eget fagfelt som krever spesiell kompetanse. Veiledning bør si noe om grensesnitt for hva LARK kan prosjektere av overvannsanlegg i forhold til når RIVA kommer inn. 5m. Dette er store inngrep som krever geoteknikk mm og burde ikke ligge under utearealer og landskapsforming.

6 i.1 - Prosjektering av sanitær-, varme- og slukkeinstallasjoner, tiltaksklasse 1 Prosjektering av nye eller endring av eksisterende installasjoner med liten vanskelighetsgrad eller kompleksitet, i bygning med inntil to boenheter over hverandre. Prosjektering av sanitærinstallasjoner omfatter plassering av sanitærutstyr med tilhørende rørsystemer, herunder vann- og avløpsledninger, manuelle brannslanger og stikkledninger fram til kommunalt ledningsnett. Godkjenningsområdet omfatter prosjektering av renseanlegg for vann og avløp og prosjektering av sanitærinstallasjon for mindre bassenger. Godkjenningsområdet omfatter slukkeinstallasjoner i bygninger i BKL 1. Godkjenningsområdet omfatter varmeanlegg med effekt inntil 50 kw. Eksempler på tiltak i denne klassen kan være installasjoner i fritidsbolig og enebolig, tomannbolig, rekkehus, kjedehus, mindre publikums- og arbeidsbygning. i.2 - Prosjektering av sanitær-, varme- og slukkeinstallasjoner, tiltaksklasse 2 Prosjektering av nye eller endring av eksisterende installasjoner i publikum- og arbeidsbygning og bygning med boenheter inntil 5 etasjer. Prosjektering av sanitærinstallasjoner omfatter dimensjonering og utforming av rørsystemer, herunder vannog avløpsledninger og sanitærutstyr. Godkjenningsområdet omfatter slukkeinstallasjoner i bygninger i BKL 2. Godkjenningsområdet omfatter varmeanlegg med effekt inntil 100 kw. Eksempler på tiltak i denne klassen kan være installasjoner i boligblokker, overnattingsbygg, kontor-, og skolebygg, middels store salgs- og forsamlingslokaler, middels store forretnings- og industribygg. Stikkledning frem til kommunalt ledningsnett kan medføre større ledningsanlegg, feks store boligkompleks eller bygg med høy brannverdi som medføre store krav til vanntilførsel. Hva med overvann? Grensesnitt for ansvar RIV - RIVA? Hvorfor ikke benytte grensesnitt slik det var definert tidligere med ansvarsområder - 1m fra vegg. Enkelt. Omfatter også byggets drenssystem. Ikke beskrevet hvor omfattende VA-systemet kan være. i.3 - Prosjektering av sanitær-, varme- og slukkeinstallasjoner, tiltaksklasse 3 Prosjektering av nye eller vesentlige endring av eksisterende installasjoner med stor kompleksitet samt installasjoner i byggverk med flere enn 5 etasjer.

7 Prosjektering av sanitærinstallasjoner omfatter plassering av sanitærutstyr med tilhørende rørsystemer, herunder vann- og avløpsledninger, samt plassering av brannhydranter. Godkjenningsområdet omfatter også prosjektering av sanitærinstallasjoner og renseanlegg for vann- og/eller avløp, samt for store åpne og innebygde bassenger. Godkjenningsområdet omfatter varmeanlegg med effekt over 100 kw. VA-ledning + plassering av brannhydranter bør ligge på fagområde k. Ansvarlig søkers og byggesaksbehandlers utfordring blir spesielt stor ift grensesnittet VVS/VA ift å vurdere hvilken kompetanse som kreves. I svært mange større byggesaker, vil en kommunal saksbehandler ha utfordringer med å vurdere om tiltaket krever en landskapsarkitekt, VA-konsulent eller en VVS-konsulent for å prosjektere en løsning for bl.a overvann. Den samme problemstillingen gjelder når tiltakshaver skal kjøpe prosjekteringstjenester. Kommunen ble gitt en stor rolle i vurdering av nødvendig kompetanse til et tiltak. Dette ser vi i rundskriv nr. H-12/ , publisert av Kommunaldepartementet i forbindelse med ikraftsetting av endringer i plan- og bygningsloven: Departementet ønsker å presisere viktigheten av at det foretas en konkret vurdering i hver enkelt sak om godkjenning. Kommunen skal vurdere hvilken kompetanse som er nødvendig for å sikre en forsvarlig gjennomføring av det omsøkte tiltaket, og deretter om foretaket det søkes om godkjenning for er kvalifisert. De utfordringer som vi også har mhp fremtidige klimaendringer og håndtering av overvann, krever også en klarere grensesnitt mellom de ulike aktørene i et byggeprosjekt. Robuste overvannsanlegg krever helhetlig strategi og ikke bare teknisk planer for plassering av ledninger og sluk. VA-rådgiveren har faglig grunnlag og erfaring også med tilliggende fag som forståelse for grunnforhold, avrenning, mm. Vår oppfatning er at denne oversikten er nødvendig for å ha det overordnede ansvar for utvendige VA-anlegg. Fjerne «overordnet ansvar» som godkjenningsområde Departementet foreslår at godkjenningsområdene overordnet ansvar for prosjektering og utførelse oppheves. Det går frem av høringsnotatet (side 25) at «Godkjenningsområdet kan i praksis bli misbrukt for å omgå kvalifikasjonskravene og fungere som et smutthull for enkelte useriøse aktører.» RIF er helt enige i dette. Denne muligheten (smutthullet) blir imidlertid benyttet også i byggesaker hvor et foretak har overordnet ansvar for kontroll, og kanskje i større grad enn for prosjektering og

8 utførelse. Dette er tjeneste som etterspørres av kundene og vi ser at en del kontrollforetak benytter seg av denne godkjenningen - men uten selv å ha tilstrekkelig kompetanse på de obligatoriske kontrollområdene og uten å bruke underleverandører med rett fagkompetanse. Resultatet er at kontrollen i mange tilfeller blir verdiløs ift å avdekke feil og ift å skape forbedring på sikt hos foretakene som blir kontrollert, da kontrollen ikke blir utført av faglig kvalifisert personell og dermed oppleves som en ren proforma papirøvelse. Av denne grunn mener RIF at godkjenningsområdet for overordnet ansvar for kontroll også bør oppheves. Med vennlig hilsen For rådgivende ingeniøres forening RIF Ari Soilammi Utviklingssjef RIF