Styringsretten i omorganiseringer, nedbemanning og vanskelige personalsaker

Transkript

1 Styringsretten i omorganiseringer, nedbemanning og vanskelige personalsaker BTV-konferansen 13. juni 2014 Advokat Øyvind Gjelstad, KS Advokatene

2 Endringer med grunnlag i styringsretten - tema- innledning Endringer i arbeidsoppgaver, arbeidstid, arbeidssted Særlig om endringer ved samarbeidsproblemer Omplassering innenfor styringsretten i stedet for oppsigelse på grunn av arbeidstakers forhold er styringsretten relativ? I forbindelse med omorganisering/ nedbemanning

3 Begrepet «styringsrett» Arbeidsgiverens rett til å organisere, lede, fordele og kontrollere arbeidet, herunder anta, beskjeftige og avskjedige arbeidstakere. Hasselbach: Styringsretten omfatter «alt det, der skal til for å få arbejdsplassen til at fungere» Arbeidsavtalen regulerer arbeidsplikten prinsipielt, ikke konkret og endelig og må derfor forutsetningsvis utfylles av arbeidsgiveren ved bruk av styringsrett

4 Det rettslige grunnlaget for styringsretten Opprinnelig: Råderett over produksjonsmidlene Fremvekst av fagforeningene mot slutten av 1800-tallet ledet til tvist om styringsretten Voksende forståelse for at produksjonen og måten den er organisert på nødvendigvis vil få konsekvenser, ikke bare for eierne, men også for de ansatte, deres familier og samfunnet i det hele, ledet til begrensinger i styringsretten Styringsretten blir demokratisert Kompromiss mellom fagforeninger og arbeidsgivere ble en fortsatt annerkjennelse av arbeidsgivers styringsrett, men med de begrensinger som fulgte med demokratiseringsprosessen

5 Det rettslige grunnlaget for styringsretten Styringsretten ble anerkjent gjennom verkstedsoverenskomsten 15. april 1907: " anerkjennes arbeidsgiverens rett til å lede og fordele arbeidet, og anvende de maskiner og arbeidsmetoder, de finner tjenelig, og anta, beskjeftige og avskjedige arbeidere, hva enten disse er organiserede eller ikke, ". Regnes som en alminnelige rettsgrunnsetning: "Det er imidlertid gjennom en lengre rettspraksis i Arbeidsretten lagt til grunn at det er en forutsetning for en tariffavtale at styringsretten tilligger arbeidsgiveren, og at retten ikke bare følger av den personlige arbeidsavtale, men har en tariffmessig forankring" (Rt s. 902).

6 Det rettslige grunnlaget for styringsretten Arbeidsmiljøloven er taus, men forutsetter styringsrett. Ot.prp.nr. 3 ( ) s. 31: Etter departementets mening må en derfor, slik arbeidervernloven gjør, fortsatt bygge på de tre grunnleggende forutsetninger for den individuelle arbeidsavtale, nemlig arbeidsgiverens styringsrett, arbeidstakerens arbeids- og lydighetsplikt, og arbeidsgiverens omsorgsplikt. Tjenestemannslovens 12 og 12A. Ferielovens 6. Sjømannslovens 39.

7 Styringsretten er forutsatt i arbeidsavtalen Arbeidsavtalen er tidsubegrenset. Arbeidsplikten er uspesifikt angitt. Altså: Avtalen må utfylles av arbeidsgiver. Kristen Andersen: "Den personlige arbeidsavtalen særkjennes ellers ved at en person gjennom den på nærmere bestemte vilkår stiller sin arbeidskraft til rådighet for en annen, og samtidig inntrer i dennes tjeneste som hans underordnede"

8 Det grunnleggende endringsbehov Arbeidsavtalen er en langsiktig, og som regel, tidsubestemt kontrakt. Fra arbeidsgivers side: å dekke visse funksjoner virksomheten er avhengig av. Behovene vil ikke ligge fast i hele avtaleperioden, men vil variere. Virksomhetene vil oppleve forandring som refleks i markedsforhold og teknologisk utvikling. Arbeidsgiver har begrenset adgang til oppsigelse slik at endringskompetanse gjennom styringsrett er nødvendig.

9 Alternativ til styringsrett Kontraktsregulering av endringsadgang etter mønster av tjenestemannslovens 12. Ingen løsning etter norsk rett. Alternativet til styringsrett er korte tidsbegrensede kontrakter. Utenkelig løsning etter norsk rett. Bred enighet om at styringsretten vanskelig kan erstattes. I tillegg har den mange fordeler. Annerkjennelse av styringsretten i nordisk arbeidsrett har antakelig ledet til at det hos oss har utviklet seg en langt mer samarbeidsorientert kultur enn den mer konfrontasjonspregede kulturen som har preget en rekke andre europeiske land. Ulempen: Mange tvister

10 Er styringsretten en restkompetanse? Intet kompetansegrunnlag er ubegrenset. Styringsretten er selvsagt en restkompetanse. Uttrykket restkompetanse er likevel uheldig og tilslørende. Stein Evjus bruk av uttrykket er et eksempel på det: Ideen om arbeidsgivers styringsrett er for så vidt viktig i Arbeidsretten. Men den er lite fruktbar som utgangspunkt for tanken når konkrete rettsspørsmål skal løses. Arbeidsgivers styringsrett er ikke et uavhengig, selvstendig rettsgrunnlag, men en restkompetanse.

11 Er styringsretten en restkompetanse? Rt 2000 s. 1602: Arbeidsgiveren har i henhold til styringsretten retten til å organisere, lede, kontrollere og fordele arbeidet, men dette må skje innenfor rammen av det arbeidsforhold som er inngått. Hasselbalch: Det følger af kontrakts-forholdets art, at arbejdsgiveren har rett til løpende at råde over lønsmotagerens arbejdskraft, herunder beføjelse til at give instrukser for arbejdet samt forskrift med hensyn til andre spørgsmål vedrørende dettes organisering. Arbejdsgiveren kan på dette grunnlag treffe bestæmmelser om alt det, der skal få arbejdsplassen til at fungere fordeling af oppgaver, fastleggelse af arbejdstiden og arbejdsstedet, kontroll-foranstaltninger med videre. selvstendig kompetansegrunnlag, men ikke ubegrenset.

12 Hva begrenser styringsretten? Makt må imidlertid reguleres og kontrolleres: Avtalerettslig Den individuelle avtalen Tariffavtale Direkte gjennom lovgivning Arbeidsmiljøloven Ferieloven Diskrimineringslovgivningen Domstol Nøkk-dommen Kårstø-dommen vedr. saksbehandling og saklighet

13

14 To sentrale dommer som angir rammene for styringsretten Nøkk-dommen Rt (integrering av maskinister på brannbåten Nøkk i kommunens hovedbrannstyrke) Kårstø-dommen Rt (endring av tidspunktet for når arbeidstiden begynte å løpe, fra passering av hovedporten på anlegget endret til oppmøtested for arbeidet)

15 Rt Nøkk-dommen arbeidssted/arbeidsoppgaver/styringsrett

16 Lovlige endringer ihht. Nøkk-dommen Arbeidsgivers styringsrett innenfor rammen av arbeidsforholdet Ved tolkningen og utfyllingen av arbeidsavtalene må det bl.a. legges vekt på stillingsbetegnelse, omstendigheter rundt ansettelsen, sedvaner i bransjen, praksis i det aktuelle arbeidsforhold og hva som finnes rimelig i kraft av samfunnsutviklingen.

17 Rt Kårstø-dommen arbeidstid (arbeidssted) /styringsrett

18 Oppsummering av rettstilstanden etter disse to dommene Utgangspunktet for vurderingen er en tolking og utfylling av den inngåtte arbeidsavtalen. Det synes som om Høyesterett har forlatt den såkalte «grunnpreg- standarden» - vurderingen er mer om det har skjedd vesentlige endringer av arbeidsforholdet. Arbeidsgivers beslutning må ikke være grunngitt i utenforliggende/usaklige hensyn Beslutningen må være truffet etter en «viss saksbehandling».

19 Innenfor styringsretten Utenfor styringsretten Saksbehandling og prosedyre ved endringer: Arbeidsgiver kan ensidig bestemme Det skal ikke tas utenforliggende/usaklige hensyn (domstolene har begrenset prøvingskompetanse) En viss saksbehandling (skjønnsmessig, ikke enkeltvedtak) Ikke rett til å stå i stilling Arbeidsgiver har beslutningskompetansen Saklighetskrav (domstolene kan prøve alle sider ved saken). Enkeltvedtak (forhåndsvarsling, drøftingsmøte og samtidig begrunnelse). Rett til å stå i stilling

20 Er styringsretten relativ? For eksempel dersom arbeidstaker har begått kritikkverdige forhold som kan gi grunnlag for oppsigelse - kan arbeidsgiver gjøre det mindre treffe en endringsbeslutning innenfor styringsretten? Illustrert ved Domkantor-dommen, LE

21 Kan arbeidsgiver bruke styringsretten som virkemiddel for å løse samarbeidskonflikter/arbeidsmiljøproblemer? Hvilke hensyn tilsier at styringsretten er et egnet virkemiddel? Hvilke hensyn tilsier at styringsretten ikke er et egnet virkemiddel?

22 Styringsretten som virkemiddel for å løse en samarbeidskonflikt, Rt Bakgrunn; alvorlig samarbeidskonflikt mellom tre av de ansatte i ledelsen ved en skole i Oslo kommune Arbeidsgiver besluttet å omplassere alle tre til nye og tilsvarende stillinger ved andre skoler i kommunen Undervisningsinspektøren bestred omplasseringsbeslutningen da hun mente å være uten skyld i konflikten

23 Styringsretten som virkemiddel for å løse en samarbeidskonflikt forts. Hvordan vurdere om omplassering er innenfor eller utenfor styringsretten? Arbeidsavtalen (standard klausul) Personalreglementet - klausul om at arbeidstaker må akseptere å skifte arbeidssted Ved den konkrete vurderingen noen forskjeller: Omfang av undervisningsplikten Begrenset ansvar Undervisningsinspektør/avdelingsleder (degradering?)

24 Styringsretten som virkemiddel for å løse en samarbeidskonflikt forts. Andre momenter: Tidligere gangavstand til skolen Nå ca. 50 minutter i reisevei hver dag Skifte av miljø (og fra vest til øst). Hun hadde vært på tidligere skole i 20 år. Samlet vurdering: Endringene oppleves stor for arbeidstaker, men endringene ikke større enn at arbeidstaker må finne seg i disse. Sammenlignet med Nøkk-dommen.

25 Styringsretten som virkemiddel for å løse en samarbeidskonflikt forts. Beslutningen om omplassering må ha et saklig grunnlag, jf. Kårstø-dommen: Domstolene skal ikke foreta noen generell overprøving av om arbeidsgivers beslutninger innenfor rammene for styringsretten er påkrevde eller optimale. Spørsmålet er om det foreligger misbruk av styringsretten. A anførte at hun ikke kunne klandres for den manglende styringen av skolen, og at det var grovt urimelig og vilkårlig at hun, som selv ble utsatt for trakassering fra andre i ledelsen, skulle bli omplassert. For å løse problemene og lære av dem, måtte kommunen klarlegge og synliggjøre årsakene til problemene.

26 Styringsretten som virkemiddel for å løse en samarbeidskonflikt forts. Hvor langt må arbeidsgiver gå for å løse konflikter? Kommunen hadde bevisst unnlatt å ta stilling til skyld. Den hadde også unngått å føre vitner for å belyse «skyldfordeling». Kan dommen leses slik at arbeidsgivere da kan unnlate å løse konflikter av denne art?

27 Styringsretten som virkemiddel for å løse en samarbeidskonflikt forts. HRs vurdering premiss 61: «Ved sammensatte og langvarige samarbeidskonflikter kan det være vanskelig for arbeidsgiver å finne fram til «den objektive sannhet» om hvem som har ansvaret for konflikten. Jeg er enig med kommunen i at det i slike tilfeller, når en arbeidsplass i lang tid har blitt preget av konflikten, ofte vil være det beste å få inn en ny ledelse og sette strek over tidligere forhold, uten at arbeidsgiver må ta stilling til årsaksforhold og skyld. En kartlegging og fordeling av skyld ville kunne forsterke og forlenge konflikten isteden for å løse den. Det kan stille seg annerledes hvor det er klart at det kun er én person som forårsaker problemene. Men slik var det ikke i denne saken. Og som del av ledelsen hadde A en sentral betydning for skolens arbeidsmiljø».

28 Styringsretten som virkemiddel for å løse en samarbeidskonflikt forts. Andre momenter: Ulike aktørers anbefaling: Organisasjonskonsulent viste til sin erfaring med tilsvarende saker, og behov for en total opprydding Tillitsvalgt og verneombud enige i beslutningen Ulike begrunnelser fra kommunens side? Tidsperspektivet fra beslutning var tatt til hun fikk ny stilling?

29 Høyesterettsdommen er i tråd med to tidligere lagmannsrettsdommer «Trondheim-dommen» LF : «En lærer ved en skole i Trondheim kommune ble omplassert til en annen skole, av arbeidsmiljømessige hensyn. Spørsmålet for retten var om dette var en omplassering som kunne foretas i medhold av arbeidsgivers styringsrett, eller om det i realiteten var en endringsoppsigelse som i så fall måtte foretas etter arbeidsmiljølovens regler. En enstemmig lagmannsrett kom til, i motsetning til tingretten, at omplasseringen var saklig begrunnet og lå innenfor arbeidsgivers styringsrett».

30 Omplassering av to lærere «Østerdaldommen» - LE Saken gjaldt spørsmål om en beslutning om å overføre to lærere til nytt tjenestested ved andre skoler i kommunen var gyldig. Beslutningen om omplassering ble funnet å ligge innenfor rammen av den enkeltes arbeidsforhold. Omplasseringen av de to lærerne hadde et saklig og forsvarlig grunnlag. Avgjørelsen var ikke vilkårlig, og det var ikke tatt utenforliggende hensyn. Beslutningen var fattet etter en tilstrekkelig forsvarlig prosess. Det var ikke feil ved saksbehandlingen som kunne antas å ha hatt innvirkning på vedtakets innhold. Forvaltningslovens regler om enkeltvedtak kom ikke til anvendelse. Uttalt at det ikke gjelder en plikt til å gjennomføre drøftingsmøte med den ansatte før en omplassering besluttes.

31 Oppsummering styringsrett som virkemiddel for å løse et samarbeidsproblem/arbeidsmiljøutfordringer? De samme rettslige rammer (innenfor eller utenfor). Hvem har skyld i samarbeidskonflikten, og hvor langt må arbeidsgiver gå for å identifisere skyld på individnivå? Bruk av eksterne granskere/psykologer m.v.

32 Styringsretten og endringer som følge av virksomhetens forhold Mål; at arbeidsgiver/tillitsvalgte skal bli bevisste på å tenke styringsrett handlingsrommet før andre formelle skritt foretas! Plassering i en tidslinje/rekkefølge i forhold til hvordan arbeidsgiver/tillitsvalgte tenker

33 Et grunnleggende utgangspunkt Utgangspunktet; det tilligger styringsretten å organisere virksomheten, herunder beslutte endringer Omorganiseringer som ikke endrer på innholdet av inngåtte arbeidskontrakter uproblematisk arbeidsrettslig Omorganiseringer som medfører ikke uvesentlige endringer i inngåtte arbeidskontrakter reiser arbeidsrettslige spørsmål

34 Kan arbeidsgiver endre tidspunktet for når en ansatt skal arbeide? Arbeidsavtalen: hva sier den om forlegning av arbeidstid (Merk; arbeidsavtalens bestemmelser kan gjerne være saksopplysning mer enn innskrenkning i styringsretten) HTA kap. 1 pkt. 4.5 om Arbeidstidens inndeling: Arbeidstidens inndeling, herunder eventuell innføring av fleksibel arbeidstid fastsettes etter drøftinger med vedkommende organisasjons tillitsvalgte uavhengig av eldre lokale avtaler om arbeidstidens inndeling.

35 Eks. Kan arbeidsgiver endre tidspunktet for når en ansatt skal arbeide forts. Aml om arbeidsplan Arbeidstidsbestemmelsene i arbeidsmiljøloven, bl.a. avtale som forutsetning for gjennomsnittsberegning osv. Er man ansatt for å jobbe turnus må arbeidstaker finne seg i endringer i planen etter arbeidsgivers behov Arbeidsavtalen kan begrense arbeidsgivers styringsrett

36 Kan arbeidsgiver endre tidspunktet for når en ansatt skal arbeide? Forts. Høyesteretts dom inntatt i Rt Vi har gleden av å kunne tilby deg en fast 80% stilling med turnus 2 hver helg i Bergenhus bydel p.t. v/dreggegruppen, seinvakt. Noen få år senere ble hjemmesykepleien omorganisert og ordningen med utelukkende seinvakter ble avviklet Kunne arbeidsgiver innenfor styringsretten endre turnusen til disse to slik at den også omfattet dagvakter?

37 Kan arbeidsgiver endre tidspunktet for når en ansatt skal arbeide? Forts. Arbeidstiden = Den tiden arbeidstaker stiller sin arbeidskraft til disposisjon aml (1) Avveining; *Sondring ml. bindende tilsagt/avtale eller ordning (kutyme, sedvane) *Bruk av; inntil videre, for tiden, enhver tids gjeldende, arbeidsreglement mv. * Sakligheten (prosessen + motivet/rimeligheten) * Kårstø-saken (og Nøkk-saken )

38 Når er arbeidsgivers handlinger innenfor styringsretten? Metodikken når svaret ikke gir seg selv: Ligger min ønskede handling/beslutning innenfor rammen av det arbeidsforholdet som er inngått? Er mine motiver som arbeidsgiver saklige i den forstand at tiltaket ikke er vilkårlig eller basert på utenforliggende hensyn (saklighet)? Bygger min avgjørelse som arbeidsgiver på et forsvarlig grunnlag (saksforberedelse)?

39 ? Ligger min ønskede handling/beslutning innenfor rammen av det arbeidsforholdet som er inngått? Hva sier arbeidsavtalen om: Arbeidssted Arbeidsoppgaver Arbeidstidsordninger Andre forhold jeg ønsker å endre på Sier utlysningsteksten noe om disse forhold Har den ansatte i søknad, under intervju eller i andre sammenhenger gitt utrykk for noen forutsetning for å ta stillingen

40 Innenfor rammen av arbeidsforholdet? Hva står i ansettelses- og arbeidsreglementet? Arbeidstakeren ansettes i X med angivelse av hvilket arbeidssted man for tiden skal arbeide Arbeidstakeren ansettes på de vilkår som framgår av gjeldende lover, reglementer, ansettelsesdokumenter og tariffavtaler. Arbeidstakeren må finne seg i endringer i sitt arbeidssted, sitt arbeidsområde og i eventuell arbeidsinstruks/- beskrivelse når det er saklig begrunnet.

41 Er mine motiver som arbeidsgiver saklige i den forstand at tiltaket ikke er vilkårlig eller basert på utenforliggende hensyn (saklighet)? Kårstø dommen: «Styringsretten begrenses imidlertid også av mer allmenne saklighetsnormer. Utøvelse av arbeidsgivers styringsrett stiller visse krav til saksbehandlingen, det må foreligge et forsvarlig grunnlag for avgjørelsen, som ikke må være vilkårlig, eller basert på utenforliggende hensyn.» Oslo kommune-dommen: «Domstolene skal ikke foreta noen generell overprøving av om arbeidsgivers beslutninger innenfor rammene for styringsretten er påkrevde eller optimale. Spørsmålet er om det foreligger misbruk av styringsretten.»

42 Bygger min avgjørelse som arbeidsgiver på et forsvarlig grunnlag (saksforberedelse)? Bruken av styringsrett er ikke et enkeltvedtak Jo mer inngripende tiltaket er, jo større krav stilles til sakens opplysning, dvs saksforberedelsen Sviktende grunnlag for en avgjørelse, herunder om det faktum arbeidsgiver bygger sin avgjørelse på bevismessig er riktig, er bekvemt for en domstol å overprøve

43 Styringsretten ved nedbemanning Styringsretten bør brukes ved endringer som oppfyller arbeidsgivers målsetting (redusere personalkostnader) Flytting av arbeidssted Endringer av oppgaver Hvem skal i så fall berøres/utvelgelseskretsen? Kriterier ved utvelgelse

44 Endring i økonomiske betingelser Arbeidsgiver kan ikke ensidig foreta endringer - i avtalte vilkår til ugunst for arbeidstaker - i avtalte lønns-, bonus-, forsikrings- eller pensjonsvilkår eller andre økonomiske betingelser

45 Theaterkafe-dommen, Rt En restaurant besluttet at servitørene skulle pålegges å dele tips de mottok med kokker, hovmestere og andre som arbeidet i restauranten. Høyesterett fant at pålegget om deling var omfattet av arbeidsgivers styringsrett og at servitørenes arbeidsavtaler ikke hadde bestemmelser om tips. Det ble lagt vekt på at arbeidsgivere i mange bransjer regulerer adgangen til å motta gaver og at ordninger med tipsdeling er vanlig i restaurantbransjen. Restauranten hadde derfor rettslig adgang til å pålegge tipsdeling.

46 Rektors styringsrett over læreres fag-/timefordeling Borgarting lagmannsrett 10. september 2012 En fylkeskommunal lærer ble etter ca. 15 års tjeneste instruert til å undervise i andre fag enn det han tidligere hadde undervist i. Har fylkeskommunen inngått en arbeidsavtale med A som innebærer at arbeidsgiver ikke har anledning til å pålegge han å undervise i andre fag enn realfag? Tilsettingsbrevene gir ingen informasjon om hvilke fag A skulle undervise i. Hvilken betydning har det at utlysningsteksten spesifiserer undervisningsfag?

47 Rektors styringsrett over læreres fag-/timefordeling Borgarting lagmannsrett 10. september 2012 «Det er en lang og fast praksis i skolen at det fastsettes kompetansekrav ved ansettelse i en undervisningsstilling, men at vedkommende, etter å ha blitt ansatt, også har plikt til å undervise i andre fag, forutsetningsvis når man har kompetanse i angjeldende fag.» «Lagmannsretten kan heller ikke se at A kan utlede en rett til kun å undervise i realfag på bakgrunn av at han de siste 15 årene har hatt slik undervisning.»

48 Rektors styringsrett over læreres fag-/timefordeling Borgarting lagmannsrett 10. september 2012 Er arbeidsgivers styringsrett utøvd innenfor de alminnelige sakslighetsnormene? Utgangspunkt i Oslo kommune-dommen Konkret vurdering av saksbehandlingen, utenforliggende hensyn, vilkårlighet mv.

49 Styringsretten - oppsummering Hva kan gi grunnlag for endringer? Den skriftlige arbeidsavtale Hvis den er uklar, må den tolkes: - ordlyden - partenes forutsetninger - praksis i virksomheten/bransjen/samfunnsutviklingen - praksis innenfor tariffområdet Samtykke eller oppsigelse som alternativ