FORHANDLINGSSJEF JOHAN J. MEYER, HORDALAND FYLKESKOMMUNE

Transkript

1 FORHANDLINGSSJEF JOHAN J. MEYER, HORDALAND FYLKESKOMMUNE 1

2 2

3 Disposisjon Mitt oppdrag Lederskapet i møte med de ansatte En tilnærming til begrepet Styringsrett Grenseoppgang: innenfor og utenfor styringsretten - Høyesterett: sykepleierdommen Hvordan gjennomføre nødvendige endringer i organisering

4 Mitt oppdrag En undersøkelse dere har vært med på gjennom questback viser at mellom 45% og 69% av skolelederne har utfordringer med å få med alle lærerne. Hvorfor er det så vanskelig å få lærerne med innenfor arbeidstiden og under arbeidsgivers styringsrett? Kan noe av utfordringen ligge på overordnede nivåer?

5 Refleksjon over oppdraget Skoleeier: Leder rektorene Skole (rektor): Personalleder Lærer: Klasse ledelse 5

6 Lederskapet i møte med de ansatte - hva kjennetegner skolen Kompetansebedrift < - > produksjonsbedrift Kompetansebedriften henter arbeidskraften fra det akademiske miljø: den akademiske frihet Hva slags frihet er dette? Høy grad av autonomi jf arbeidslag, team og prosjektorganisering

7 Lederskapet i møte med de ansatte - hva kjennetegner skolelederne For mange forskjellige kjennetegn! Første blant likemenn? Noen er konsensusledere enighet er det beste Alt er en forhandling ledelse Jeg drøfter, deretter beslutter jeg ledelse Management by walking around relasjonsledelse være tett på medarbeiderne Behov for felles ståsted? 10 feb 2014

8 Styringshierarkiet slik de ansatte og tillitsvalgte ønsker å se det Kommuneloven, forvaltningsloven, arbeidsmiljøloven Opplæringslova, planlovgivning m.m. Hovedavtalen, hovedtariffavtalen Forbundsvise særavtaler m.m. arbeidsavtalen Styringsretten

9 Styringshierarkiet slik arbeidsgiver (bør) se det! Styringsretten Den individuelle arbeidsavtale Hovedavtalen, hovedtariffavtalen Forbundsvise særavtaler m.m. Kommuneloven, forvaltningsloven, arbeidsmiljøloven Opplæringslova, planlovgivning m.m.

10 2 oppfatninger møtes.??? Styringsrett???

11 Styringshierarkiet slik det nå engang er Styringsretten Den individuelle arbeidsavtale Hovedavtalen, hovedtariffavtalen Forbundsvise særavtaler m.m. Kommuneloven, forvaltningsloven, arbeidsmiljøloven Opplæringslova, planlovgivning m.m.

12 Styringshierarkiet slik det nå engang er Styringsretten Den individuelle arbeidsavtale Hovedavtalen, hovedtariffavtalen Forbundsvise særavtaler m.m. Kommuneloven, forvaltningsloven, arbeidsmiljøloven Opplæringslova, planlovgivning m.m.

13 Medbestemmelsesrett Det representative demokrati: Medbestemmelsesrett i kommunen er forankret i Hovedavtalen og i regler i arbeidsmiljøloven og utøves gjennom de hovedtillitsvalgte (HTV). Hovedavtalen er en sentralt framforhandlet særavtale. Formål: å regulere samarbeidsforholdene på arbeidsplassen. Avtalen hjemler medbestemmelsesrett for HTV. Retten skal ikke gripe inn i politiske beslutninger. Ansatte i offentlig sektor skal ikke ha større påvirkningsmulighet på politiske beslutninger enn andre innbyggere. Medbestemmelsesretten til organisasjonene er rettet inn mot det administrative og ikke det politiske systemet. 13

14 Spilleregel nr. 1 i arbeidslivet Arbeidsgiver og arbeidstaker skal levere: Ytelse = motytelse Arbeidsgiver betaler lønn og pensjonsinnskudd og gir læreren en arbeidsplass slik at læreren er i stand til å utføre arbeidet. Lærer stiller sin kompetanse til disposisjon for arbeidsgiver og leverer sitt årsverk i samsvar med arbeidsavtalen 14

15 Spilleregel nr. 1 i arbeidslivet Lærer stiller sin kompetanse til disposisjon for arbeidsgiver og leverer sitt årsverk i samsvar med arbeidsavtalen. Forhandlingsrett eller drøftingsrett om innholdet i den individuelle arbeidsavtale? Etter drøfting med arbeidstaker beslutter arbeidsgiver En reell drøfting innebærer at arbeidstaker over noe tid må kunne vise til at man er blitt hørt mht rimelige innspill på hvordan arbeidet skal utføres. 15

16 Spilleregel nr. 1 i arbeidslivet Lærer stiller sin kompetanse til disposisjon for arbeidsgiver og leverer sitt årsverk i samsvar med arbeidsavtalen. Forhandlingsrett eller drøftingsrett om innholdet i den individuelle arbeidsavtale? Etter drøfting med arbeidstaker beslutter arbeidsgiver En reell drøfting innebærer at arbeidstaker over noe tid må Sandefjord-saken: kunne vise til at man er blitt hørt mht rimelige innspill på Lærer nekter å etterkomme lokalt politisk vedtak om å hvordan arbeidet skal utføres. gjennomføre en bestemt type vurdering. Er dette greitt? 16

17 Tydelig ledelse = god personalpolitikk? Tydelig ledelse = opplevd og synlig bruk av styringsretten Tydelig eneveldig Tydelig = konsekvent, forutsigbar Tydelig = lik behandling av alle, men likevel med blikk på den enkeltes særskilte behov

18 En definisjon Styringsretten omfatter med andre ord arbeidsgivers rett til å ansette og si opp arbeidstakere, å disponere arbeidstakers tid - innenfor rammene av arbeidstiden - og bestemme hvem som skal gjøre hva, når og hvordan. (NOU 1997:25 Ny kompetanse)

19 En definisjon I år 2000 formulerte Høyesterett seg slik når det gjelder innhold i og grenser for styringsretten: Arbeidsgiveren har i henhold til styringsretten rett til å organisere, lede, kontrollere og fordele arbeidet, men dette må skje innenfor rammen av det arbeidsforhold som er inngått. Ved tolkingen og utfyllingen av arbeidsavtalene må det blant annet legges vekt på stillingsbetegnelse, omstendighetene rundt ansettelsen, sedvaner i bransjen, praksis i det aktuelle arbeidsforhold og hva som finnes rimelig i lys av samfunnsutviklingen (Norsk Retstidende 2000 side 1602 ).

20 Definisjonen - avgrensing Styringsretten begrenses av innholdet i lover rettspraksis avtaler sedvane demokratiseringen i arbeidslivet generelt Styringsretten er således i utgangspunktet negativt avgrenset. Den er en restkompetanse.

21 Definisjonen - avgrensing Skal disse beslutninger aksepteres av rettsordenen må de derfor være basert på et ordentlig og aktverdig grunnlag ikke skyldes vilkårlighet nykker tilfeldig innfall hevngjerrighet osv. på arbeidsgiversiden. (Henning Jakhelln)

22 Styringshierarkiet slik de tillitsvalgte ønsker å se det Kommuneloven, forvaltningsloven, arbeidsmiljøloven Opplæringslova, planlovgivning m.m. Hovedavtalen, hovedtariffavtalen Forbundsvise særavtaler m.m. arbeidsavtalen Restkompetansen Styringsretten

23 Og så tilbake til Styringsretten Den individuelle arbeidsavtale Hovedavtalen, hovedtariffavtalen Forbundsvise særavtaler m.m. Kommuneloven, forvaltningsloven, arbeidsmiljøloven Opplæringslova, planlovgivning m.m.

24 Kampen om styringsretten Splitt og hersk: Noen kommuner har felles tilnærming Noen kommuner lar skolene finne sin egen vei: Skolene har valgt svært forskjellige innfallsvinkler. Lojalitet overfor avtalens ordlyd.

25 Kampen om styringsretten Styringsretten omfatter HELE årsverket To begrensninger: 1687,5 timer = 45 uker á 37,5 timer/uke a) skal unnagjøres på 39 uker og en dag. b) Tiden for utførelsen av arbeidet i perioden 1150/ ,5 timer.

26 Kampen om styringsretten Den gjerldende sentrale avtalen har lærerorganisasjonene således med åpne øyne akseptert. Den innebærer: Arbeidsplanfestet tid inkludert undervisning, arbeidstid ubundet av arbeidsplan, fleksitid og avspaseringstid.

27 Årsverket 27

28 Kampen om styringsretten Arbeidsplanfestet tid. Ikke fellestid, rød tid mv. = 1300/1150 klokketimer underlagt rektors styringsrett. Alle undervisningstimer må legges ut i en plan. Ingen undervisningstimer på bok.

29 Kampen om styringsretten Skoleeier og rektor må vite hva de vil med avtalen! Er det fra skoleeier/rektor utarbeidet en strategi? Elevenes rett til timer = lærernes rett til de samme timer??

30 Kampen om styringsretten Unngå forskjellsbehandling. 55 og 60 åringene: Arbeidsplanfestet tid til eget for- og etterarbeid? Husk at den reduserte undervisningsplikt fører til tilsvarende redusert tidsforbruk i tiden ,5 timer!

31 KS forhandlingsutspill 2014 KS ønsker at lærerne skal få mer tid med elevene mer tid til etter- og videreutdanning mer tid til samarbeid 31

32 KS forhandlingsutspill 2014 Hva KS ikke krever KS krever ikke at lærernes arbeidsår skal utvides fra 39 til 45 uker, men at de lokalt kan organisere i inntil 45 uker. KS krever ikke at lærerne skal være på jobb i 37,5 timer pr. uke. KS krever ikke at lærerne skal ha mindre tid til forberedelse og etterarbeid. KS ønsker ikke at undervisningsbelastningen skal øke, eller at kommunene skal bruke en ny avtale for å spare penger. 32

33 KS forhandlingsutspill 2014 arbeidet på skolen organiseres der de kan det best på den enkelte skole. De skolene som vil fortsette som i dag skal ikke hindres i det. Mer tid sammen med elevene - mer/bedre samarbeidsmuligheter. - Da er det lite hensiktsmessig å avtalefeste at lærerne kan tilbringe mellom en firedel og en tredel av arbeidstiden utenfor skolen. Bedre etter-/videreutdanningsmuligheter. - Det en fordel å kunne gjøre det når elevene ikke er på skolen. I dag er avtalen et hinder for det. 33

34 Grenser for styringsretten Et tilfelle der Høyesterett ga arbeidstaker medhold

35 Sykepleierdommen: sakens bakgrunn (HR A) Saken for Høyesterett gjaldt to sykepleiere der det i arbeidsavtalen med Bergen kommune var konkret avtalt at disse skulle arbeide seinvakt. Fire år senere ønsket arbeidsgiver å endre turnusordningen slik at ingen av sykepleierne bare skulle arbeide kveldsvakter. Sykepleierne ønsket imidlertid ikke en endring av sin vaktordning. Etter forgjeves forhandlinger mellom partene, valgte arbeidsgiver å pålegge sykepleierne dagvakter.

36 Dommens prinsipielle standpunkt Høyesterett uttalte at en endring av arbeidsforholdet fra kveldsvakter til dagvakter, uansett er en så vesentlig endring av arbeidsforholdet at den normalt ikke kan gjennomføres i kraft av styringsretten. Dette innebærer at arbeidsgiver ikke kan foreta vesentlige endringer i arbeidstiden til en ansatt ved ensidig å pålegge arbeidstakeren en slik endring, dersom slike endringer ikke klart er kommet til uttrykk i arbeidsavtalen. Avgjørelsen i HR var enstemmig.

37 Hva betyr dommen i praksis for oss som arbeidsgiver Det er arbeidsavtalens bestemmelser og utforming som setter grenser for hvilke endringer arbeidsgiver kan gjøre i arbeidsforholdet. Arbeidsgivers styringsrett begrenses ikke av enhver avtalebestemmelse, men bare dersom forholdet er vesentlig. Høyesterett mener at arbeidstid kan være vesentlig dersom det er presisert tidspunkt i arbeidsavtalen. Ved utformingen av arbeidsavtalen bør rektor sørge for at formuleringene ikke innebærer en begrensning av sin styringsrett

38 Hvordan kunne arbeidsgiver unngått rettssak Endringsoppsigelse er alternativet: Det er en oppsigelse med tilbud om nyansettelse, i dette tilfellet med ny arbeidstid. Fordel: Endringsoppsigelse undergraver ikke den ansattes behov for økonomisk trygghet -> lettere å få rettens aksept for endringen.

39 Hvordan kunne arbeidsgiver unngått rettssak - forts Ta inn en setning om at NN er ansatt i Fjell kommune, med for tiden arbeidssted XX skole i tilsettingsbrev/arbeidsavtale. En setning om at arbeidet skal utføres i samsvar med den til enhver tid gjeldende stillingsbeskrivelse og ordensregler som er gitt av arbeidsgiver og arbeidsgiver kan vedta endringer i arbeidsoppgavene, bør tas med i arbeidsavtalen.

40 Hvordan kunne arbeidsgiver unngått rettssak - forts Under omtale av arbeidstid bør vi tilføye en setning om at arbeidsgiver tar forbehold om å kunne endre arbeidstiden. For undervisningspersonalet gjelder vel her egne regler.?? NEI! Bruk styringsretten aktivt!

41 Om Dagbladets redaktør Arve Solstad Journalist H. C. Hanssen uttalte «Det var ikke bare hyggelig å jobbe under ham. Det var personalpolitikk hinsides enhver arbeidsmiljølov.» Men likevel, de jobbet med liv og sjel til beste for avisen 41