Innkalling til møte i Styret

Transkript

1 Styret Til stede: Medlemmer Rektor Vidar L. Haanes (leder) Det teologiske Menighetsfakultet Rektor Liv Reidun Grimstvedt (nestleder) Høgskolen Stord/Haugesund Direktør Geir Bergkastet Høgskolen i Lillehammer Rektor Gunnar Bovim NTNU Rektor Marit Boyesen Universitetet i Stavanger Rektor Gunvor Guttorm Sàmi allaskuvla/samisk høgskole Direktør Lasse Lønnum Universitetet i Tromsø Rektor Ole Petter Ottersen Universitetet i Oslo Nestleder Pål Adrian Ryen Norsk studentorganisasjon Rektor Ole-Gunnar Søgnen Høgskolen i Bergen Vara Student Madeleine Sjøbrend Norsk studentorganisasjon Forfall Leder Marianne K. Andenæs Norsk studentorganisasjon Fra sekretariatet Generalsekretær Assisterende generalsekretær Kontorsjef Kommunikasjonsrådgiver Alf Rasmussen Hege Bolstad Pettersen Nina Widding Ann Elin Brattebø Andersen Innkalling til møte i Styret Møtedato: Møtested: UHRs lokaler, Stortorvet 2 Møtetid:

2 Universitets- og høgskolerådet Saksliste Saksnr. Tittel 16/052 Godkjenning av innkalling og saksliste 16/053 Referat fra styremøtet 14. juni og fra saker behandlet på sirkulasjon i september /054 Statsbudsjett 2017 og UHRs innspill til statsbudsjett /055 UHRs budsjett for /056 Universitets- og høgskolerådets budsjett for /057 Omstilling i UHR 16/058 Endring av styrets sammensetning, justering av valgreglement og innstilling av valgkomite 16/059 Plan for representantskapsmøtet ved NTNU november /060 Forslag om ny satsing på gjennombruddsforskning 16/061 Høring Nasjonale retningslinjer for åpen tilgang til forskningsresultater 16/062 Sammenslåing av Nasjonalt råd for teknologisk utdanning (NRT) og Det nasjonale fakultetsmøte for realfag (NFmR) til et felles fagstrategisk organ: UHR-MNT 16/063 NOU 2016:7 Karriereveiledning for individ og samfunn 16/064 Forlengelse av leder for Det nasjonale publiseringsutvalget 16/065 Oppnevning av styremedlemmer ved Senter for grunnforskning (CAS) 16/066 Orienteringssaker til styremøtet 21. oktober /067 Eventuelt Innkalling og sakspapirer sendes kun elektronisk. Vidar L. Haanes styreleder Alf Rasmussen generalsekretær Møteplan 2016: februar: Sem Gjestegård, Asker 15. april: UHRs lokaler mai: Representantskapsmøte, Nord universitet, Bodø 14. juni: UHRs lokaler 8. september: UHRs lokaler 21. oktober: UHRs lokaler november: Representantskapsmøte 13. desember: UHRs lokaler 2

3 Styret Saksbehandler ArkivsakID Nina Widding 16/228 Saksnr Enhet 16/052 Styret Godkjenning av innkalling og saksliste Forslag til vedtak: UHRs styre godkjenner innkalling og saksliste. Oslo, 14. oktober 2016 Alf Rasmussen generalsekretær 3

4 Styret Saksbehandler ArkivsakID Nina Widding 16/30 Saksnr Enhet 16/053 Styret Referat fra styremøtet 14. juni og fra saker behandlet på sirkulasjon i september 2016 Saksdokumenter: Godkjent referat styret Godkjent referat saker behandlet på sirk september 2016 Bakgrunn Referatene fra styremøtet 14. juni og for saker behandlet på e-post i september 2016 er godkjent på sirkulasjon. Referatene er vedlagt. Oslo, 14. oktober 2016 Alf Rasmussen generalsekretær 4

5 Godkjent referat for Styret Møtedato: Møtested: UHRs lokaler, Stortorvet 2 Møtetid: Til stede: Medlemmer Rektor Vidar L. Haanes (leder) Det teologiske Menighetsfakultet Rektor Liv Reidun Grimstvedt (nestleder) Høgskolen Stord/Haugesund Rektor Marit Boyesen Universitetet i Stavanger Nestleder Synne T. Grønvold Norsk studentorganisasjon Leder Therese Eia Lerøen Norsk studentorganisasjon Direktør Lasse Lønnum UiT Norges arktiske universitet Rektor Ole Petter Ottersen Universitetet i Oslo Rektor Ole-Gunnar Søgnen Høgskolen i Bergen Vara Rektor Johann Roppen Høgskulen i Volda Direktør Pål Dietrichs Høgskolen i Hedmark Rektor Kari Bø Norges idrettshøgskole Forfall Direktør Geir Bergkastet Høgskolen i Lillehammer Rektor Gunnar Bovim NTNU Rektor Gunvor Guttorm Sàmi allaskuvla/samisk høgskole Fra sekretariatet Generalsekretær Alf Rasmussen Assisterende Hege Bolstad Pettersen generalsekretær Kontorsjef Nina Widding Kommunikasjonsrådgiver Ann Elin Brattebø Andersen 5

6 Saksnr Tittel Saksliste 16/029 Godkjenning av innkalling og saksliste 16/030 Referat fra styremøtet 15. april /031 Regnskap per 1. mai /032 Innspill til stortingsmelding om kvalitet i utdanning 16/033 Forhandlinger med Kopinor om ny samarbeidsavtale og ny mønsteravtale Unntatt offentlighet i hht. offentleglova 14 16/034 Høring - lov om statsansatte 16/035 Evaluering av representantskapsmøtet i Bodø mai /036 Prosjektskisse for ny webløsning Unntatt offentlighet i hht. offentleglova 23 16/037 Forlengelse av redaktøravtale for Uniped 16/038 Transatlantic Education Forum og Transatlantic Forum 16/039 Karrierepolitikk: Utfordringer i forbindelse med regelverk for opprykk for forsker 1183 og for førstelektor med doktorgrad 16/040 Forslag om etablering av nasjonale forskningslaboratorier - drøftingssak 16/041 Orienteringssaker 16/042 Eventuelt Møteplan 2016: februar: Sem Gjestegård, Asker 15. april: UHRs lokaler mai: Representantskapsmøte, Nord universitet, Bodø 14. juni: UHRs lokaler 8. september: UHRs lokaler 21. oktober: UHRs lokaler november: Representantskapsmøte, NTNU, Trondheim 13. desember: UHRs lokaler 6

7 16/029: Godkjenning av innkalling og saksliste Behandling: Det var ingen saker til eventuelt. Vedtak: UHRs styre godkjenner innkalling og saksliste /030: Referat fra styremøtet 15. april 2016 Behandling: Referat fra styremøtet 15. april 2016 er godkjent på sirkulasjon. Referatet finnes på UHRs nettsider: /031: Regnskap per 1. mai 2016 Behandling: Det er to avvik fra budsjett 2016: Husleiekostnadene inneværende år vil være 1,85 millioner kroner i stedet for 1,7 millioner kroner. Det er ikke budsjettert med kostnader på ca kroner knyttet til de pågående forhandlingene med Kopinor. I forbindelse med halvårsregnskap for 2016 vil sekretariatet komme med forslag til dekning av disse uforutsette utgiftene. Vedtak: UHRs styre tar regnskapet per 1. mai 2016 til orientering /032: Innspill til stortingsmelding om kvalitet i utdanning Behandling: Kunnskapsdepartementet (KD) sendte 18. februar 2016 ut en invitasjon om å komme med innspill til den kommende stortingsmeldingen om kvalitet i høyere utdanning. Meldingen skal være en oppfølging av Langtidsplanen for høyere utdanning og forskning, og strukturmeldingen (Konsentrasjon for kvalitet). Saken har blitt behandlet i flere av UHRs underorgan. Utkastet er strukturert i henhold til spørsmålene som KD sendte ut. Kvalitet og kvalitetsutvikling er institusjonenes ansvar. Universiteter og høyskoler er autonome institusjoner med ulike faglige profiler og særpreg. Det blir derfor viktig å finne 7

8 riktig balanse mellom pålegg i form av lov- og forskriftsbestemmelser, frivillig samordning og samarbeid f.eks. i regi av UHR, insentivordninger og institusjonenes egne strategier og tiltak for høyere kvalitet i sin virksomhet. Vedtak: UHRs styre ber om at forslaget til innspill til stortingsmeldingen om kvalitet i utdanningen revideres i tråd med styrets diskusjon og at styreleder godkjenner en endelig versjon før dokumentet oversendes Kunnskapsdepartementet innen fristen 1. juli /033: Forhandlinger med Kopinor om ny samarbeidsavtale og ny mønsteravtale Behandling: Saken er unntatt offentlighet i hht. offentleglova 14. Vedtak: UHRs styre godkjenner det fremlagte forslaget til mønsteravtale for universiteter og høyskoler med Kopinor samt forslaget til samarbeidsavtale mellom Universitets- og høgskolerådet og Kopinor. Styret gir generalsekretæren fullmakt til å undertegne begge avtalene på vegne av Universitets- og høgskolerådet /034: Høring - lov om statsansatte Behandling: Ny Lov om statens ansatte sendes nå på høring, og er i hovedsak en oppfølging av anbefalinger fra Tjenestemannslovutvalget fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet foreslår både innholdsmessige, tekniske og språklige endringer i den nye loven, som har høringsfrist 1. juli Styret ba om at det ble laget en ingress med de mest sentrale punktene i uttalelsen. Styret hadde ingen kommentarer utover dette og takket sekretariatet for et godt utkast til høringssvar. Vedtak: UHRs styre slutter seg til forslaget til høringssvar med de merknader som fremkom i møtet /035: Evaluering av representantskapsmøtet i Bodø mai 2016 Behandling: Styret diskuterte fremtidig organisering av representantskapsmøtene der man både ivaretar 8

9 de rent formelle sakene som må håndteres, samtidig som man setter av mer tid til diskusjon og erfaringsdeling. Styret støtter følgende tidsrammer og skisse til opplegg for neste representantskapsmøte: Dag 1 Kl. 13:00-14:00 Lunsj Kl. 14:00-17:00 Representantskapsmøte, formell del og utvalgte diskusjonssaker Kl. 19:00 Middag Dag 2 Kl. 09:00-13:00 Seminar/diskusjon med innledere Kl. 13:00 Lunsj Vedtak: UHRs styre ber sekretariatet planlegge representantskapets møte og seminar som foreslått og ta hensyn til de kommentarene som framkom i møtet /036: Prosjektskisse for ny webløsning Behandling: Saken er unntatt offentlighet til valg av leverandør er foretatt (offentleglova 23). Vedtak: UHRs styre vedtar forslaget til prosjekt for ny web-løsning for UHRs sekretariat. Prosjektet finansieres over UHRs egenkapital. Styret ber om at det tas hensyn til økte driftsutgifter ved utarbeidelsen av UHRs budsjett for /037: Forlengelse av redaktøravtale for Uniped Behandling: I 2014 inngikk Universitets- og høgskolerådet avtale med Universitetsforlaget om utgivelse av tidsskriftet UNIPED i perioden 2015 til og med Tidsskriftet utgis med åpen tilgang (Open Access) og fullfinansieres gjennom medlemsavgift fra 32 av UHRs 39 medlemmer (2014). Tidsskriftets redaktør er ansatt i UHR i en 20 % stilling, regulert i en avtale som utløper 31. desember Da avtalen med Universitetsforlaget ble inngått var det en forutsetning at videre drift av tidsskriftet ut over denne avtaleperioden skulle være gjenstand for evaluering. Det er derfor naturlig å forlenge redaktøravtalen med ett år, slik at denne avtalen skulle løpe parallelt med forlagsavtalen. Vedtak: UHRs styre godkjenner forlengelse av redaktøravtalen med professor Anne Line Wittek til 31. desember

10 /038: Transatlantic Education Forum og Transatlantic Forum Behandling: Transatlantic Education Forum (TEF) Kunnskapsdepartementet har bedt UHR om å oppnevne 2-3 representanter fra UH-sektoren til forumet. Transatlantic Forum (TF) TF 2016 vil ikke ta form av en forskningskonferanse, slik som tidligere. Det legges opp til 1,5 timers lange parallelle sesjoner, hvor overordnede tema/problemstillinger diskuteres ut fra en tverrfaglig tilnærming. Det er en målsetting å videreutvikle fagfelt og utarbeide konkrete oppfølgingsplaner med amerikanske fagfeller. Vidar L. Haanes, Liv Reidun Grimstvedt og Alf Rasmussen vil se på UHRs representasjon i hovedprogrammet. Vedtak: UHRs styre oppnevner styreleder Vidar L. Haanes, nestleder Liv Reidun Grimstvedt og generalsekretær Alf Rasmussen som UHRs deltakere på Transatlantic Education Forum /039: Karrierepolitikk: Utfordringer i forbindelse med regelverk for opprykk for forsker 1183 og for førstelektor med doktorgrad Behandling: UH-sektoren opplever manglende samordning mellom regelverk for opprykk for forsker 1183 i Statens personalhåndbok, og regelverk for opprykk i undervisnings- og forskerstillinger. Utfordringene er blitt særlig fremtredende etter at flere UH-institusjoner har fusjonert med forskningsinstitutter. Etter endringen av forskriften om ansettelse og opprykk kan ikke en førstelektor kan nå ikke lenger gå «sidelengs» mellom karriereløpene og bli førsteamanuensis, eller omvendt. Dette er ønsket politikk. Men det er en spesiell utfordring for de førstelektorer som var i ferd med å bygge opp en forskerkarriere innen fagområder/profesjoner der det er stort behov for forskerkompetanse, og som var/er i gang med en ph.d.-grad. Det oppleves som om forskriftsendringen har fått tilbakevirkende kraft. Vedtak: UHRs styre godkjenner utkast til brev til Kunnskapsdepartementet med de kommentarer som kom frem i møtet /040: Forslag om etablering av nasjonale forskningslaboratorier - drøftingssak Behandling: Viseadministrerende direktør Kyrre Lekve ved Simula har foreslått overfor politiske 10

11 myndigheter at det opprettes flere nasjonale forskningslaboratorier, jf. rapporten "Missed opportunities: National Research Labs in Norway", etter modell av f.eks. Max Planckinstituttene i Tyskland. Innretningen skal være å drive langsiktig, uavhengig og internasjonalt fremragende forskning på definerte fag- eller temaområder, rettet mot å nå Langtidsplanens mål. Laboratoriene skal i utgangspunktet etableres utenfor eksisterende institusjoner og skal ikke ha ansvar for forvaltningsoppgaver eller undervisning, men ha rett til å gi doktorgrader. Styret mener at etablering av nasjonale forskningslaboratorier vil føre til splittet kompetanse og at de økonomiske midlene heller bør brukes på universitetene og høyskolene. Styret mener også at separat doktorgradsrett til forskningslaboratorier ikke er aktuelt. Styret støtter derfor ikke forslaget om etablering av nasjonale forskningslaboratorier /041: Orienteringssaker Behandling: Kunnskapsdepartementets IKT-strategi Endringene i finansieringssystemet for universiteter og høyskoler Samspill om kvalitet og relevans i helse- og sosialfaglige profesjonsutdanninger: Hva skjer videre etter avsluttet prosjektperiode ? Saker til styremøtet 8. september 2016 Evaluering av møtet Vedtak: UHRs styre tar sakene til orientering /042: Eventuelt Behandling: Det var ingen saker til eventuelt

12 Godkjent referat for Styret Møtedato: Møtested: Behandlet på sirkulasjon Møtetid: Til stede: Medlemmer Rektor Vidar L. Haanes (leder) Det teologiske Menighetsfakultet Rektor Liv Reidun Grimstvedt (nestleder) Høgskolen Stord/Haugesund Leder Marianne K. Andenæs Norsk studentorganisasjon Direktør Geir Bergkastet Høgskolen i Lillehammer Rektor Gunnar Bovim NTNU Rektor Marit Boyesen Universitetet i Stavanger Rektor Gunvor Guttorm Sàmi allaskuvla/samisk høgskole Direktør Lasse Lønnum Universitetet i Tromsø Norges arktiske universitet Rektor Ole Petter Ottersen Universitetet i Oslo Nestleder Pål Adrian Ryen Norsk studentorganisasjon Rektor Ole-Gunnar Søgnen Høgskolen i Bergen Fra sekretariatet Generalsekretær Assisterende generalsekretær Kontorsjef Seniorrådgiver Alf Rasmussen Hege Bolstad Pettersen Nina Widding Ann Elin Brattebø Andersen 12

13 Saksnr Tittel Saksliste 16/043 Godkjenning av innkalling og saksliste 16/044 Halvårsregnskap /045 Forslag til endringer i forskrift om avleveringsplikt for allment tilgjengelige dokument og forskrift om opphavsrett til åndsverk - utkast til høringsuttalelse 16/046 Forslag til ny åndsverklov - utkast til høringsuttalelse 16/047 Forslag til nye reguleringer for private høyskoler og fagskoler 16/048 Lærebokutvalget for høyere utdanning - oppnevning av nye medlemmer for perioden 1. juli 2016 til 30. juni /049 Anmodning fra NRØA om endring i reglement for UHRs fagstrategiske enheter 16/050 Oppnevning av ny leder og nestleder i museumsutvalget 16/051 Eventuelt Møteplan 2016: 8. september: UHRs lokaler 21. oktober: UHRs lokaler november: Representantskapsmøte, NTNU, Trondheim 13. desember: UHRs lokaler 13

14 16/043: Godkjenning av innkalling og saksliste Behandling: Vedtak: UHRs styre godkjenner innkalling og saksliste /044: Halvårsregnskap 2016 Behandling: Som orientert om i styremøtene 15. april og 14. juni 2016 vil husleiekostnadene inneværende år være 1,85 millioner kroner i stedet for 1,7 millioner kroner slik det ble budsjettert med. I tillegg har det påløpt kostnader, rundt kroner, for vårens forhandlinger med Kopinor som det ikke var budsjettert med. Sekretariatet tar sikte på å dekke disse ekstra kostnadene innenfor tildelt budsjett. Ut over dette er halvårsregnskapet i tråd med styrets budsjettvedtak for Vedtak: UHRs styre tar halvårsregnskapet for 2016 til orientering /045: Forslag til endringer i forskrift om avleveringsplikt for allment tilgjengelige dokument og forskrift om opphavsrett til åndsverk - utkast til høringsuttalelse Behandling: Pliktavleveringsloven fastsetter overordnete bestemmelser om formål, virkeområde og definisjoner knyttet til pliktavlevering av dokumenter, og om bevaring og tilgjengeliggjøring for forskning og dokumentasjon. De siste lovendringene fra 1. januar 2016 tydeliggjør at digitale utgivelser er omfattet av avleveringsplikten, og det er innført adgang til automatisert innsamling av digitale nettbaserte dokumenter i tillegg til adgang til å påkreve avlevering av digitale grunnlagsdokument for pliktavlevert materiale. Sentralt i forskriftsrevisjonen er bruk av annet digitalt pliktavlevert materiale, som først og fremst reiser opphavsrettslige problemstillinger. Det mangler opphavrettsavtale for både digitalt og analogt pliktavlevert materiale i dag. UHR støtter derfor ny 1-10b der det foreslås at brukeren ikke kan ta digital kopi. Vedtak: UHRs styre slutter seg til det fremlagte utkastet til høringsuttalelse med de kommentarer som fremkom i møtet. 14

15 /046: Forslag til ny åndsverklov - utkast til høringsuttalelse Behandling: Hovedreglene og prinsippene for nytt forslag til åndsverklov bygger på og viderefører gjeldende lovgivning, men det er også noen forslag til mer substansielle endringer. I tillegg er nytt utkast til lovtekst modernisert, omstrukturert og forenklet. Ett hovedmål både med gjeldende lov og forslaget til ny lov, er å sikre rettighetshaverne inntekt slik at de skal kunne leve av sin virksomhet. Det er også et mål å klargjøre og forenkle reglene for bruk av åndsverk, balansere ulike parters interesser og at loven skal være teknologinøytral. Om forståelse av begrepet åndsverk Styret støtter forslaget om å omskrive definisjonen av åndsverk til "vitenskapelige verk innenfor alle fag- og kunstområder, i tillegg til øvrige litterære og kunstneriske verk". Om avgrensning av opphavsretten Styret støtter Norsk studentorganisasjon og Kulturdepartementets vurdering av muligheten til å kopiere til privat bruk samt at det skal være mulig å fremstille eksemplarer til personlig yrkesmessig bruk bør videreføres. Styret støtter også NSOs vurdering om at fri bruk av åndsverk ved offentlig fremføring og offentlig overføring av åndsverk i undervisningen bør videreføres i ny lov. Vedtak: UHRs styre godkjenner forslaget til høringssvar til Kulturdepartementet om ny åndsverklov med eventuelle merknader som fremkom i møtet /047: Forslag til nye reguleringer for private høyskoler og fagskoler Behandling: Kunnskapsdepartementet har sendt på høring forslag til endringer i lov 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler og lov 20. juni 2003 nr. 56 om fagskoleutdanning. Forslagene omfatter private høyskoler og fagskoler og retter seg i hovedsak mot krav til bruk av statlig og offentlig tilskudd og egenbetaling, med tilhørende regulering av rapportering, regnskap, kontroll og tilsyn. Styret støtter Norsk studentorganisasjon i at nivået på studentbetaling ikke skal overskride den reelle kostnaden av kandidatens utdanning, og at kostnadsnivået for studenten må være forutsigbart. Utover dette har ikke styret kommentarer til utkast til høringssvar. Vedtak: UHRs styre godkjenner forslaget til høringssvar med de merknader som fremkom i møtet. 15

16 /048: Lærebokutvalget for høyere utdanning - oppnevning av nye medlemmer for perioden 1. juli 2016 til 30. juni 2020 Behandling: Lærebokutvalget for høyere utdanning har til oppgave å fordele den bevilgningen Stortinget hvert år vedtar som tilskudd til produksjonsstøtte for norske lærebøker for høyere utdanning. Utvalget oppnevnes av UHRs styre for fire år om gangen og skal ha seks medlemmer med varamedlemmer, deriblant fire representanter fra lærestedene. Vedtak: UHRs styre oppnevner følgende Lærebokutvalg for høyere utdanning for perioden 1. juli 2016 til 30. juni 2020: Medlemmer: Universitetslektor Klara Sjo, Norges Handelshøyskole (leder) Dosent Hilde Traavik, Høgskolen i Bergen Førsteamanuensis Magne Olav Sydnes, Universitetet i Stavanger Høgskolelektor Per Båtnes, Høgskolen i Oslo og Akershus Varamedlemmer: Professor Gunn Enli, Universitetet i Oslo Førstebibliotekar Olav Aas, Universitetet i Bergen Universitetslektor Unni Bogstrand Segberg, Universitetet i Agder Professor Sigbjørn Hervik, Universitetet i Stavanger /049: Anmodning fra NRØA om endring i reglement for UHRs fagstrategiske enheter Behandling: Arbeidsutvalget for Nasjonalt råd for økonomisk-administrativ utdanning (NRØA) fremla i møte juni 2016 en sak for NRØA med anbefaling om at reglementet for NRØA endres til at NHH og BI hver kan oppnevne to representanter til NRØA. NRØA vedtok enstemmig å be styret om å endre reglementet til de fagstrategiske enhetene i tråd med dette forslaget. Vedtak: UHRs styre vedtar å endre 3 b) i reglementet for de fagstrategiske enheter til at Norges Handelshøyskole og Handelshøyskolen BI hver kan oppnevne inntil 2 representanter med vararepresentanter til Nasjonalt råd for økonomisk-administrativ utdanning (NRØA)

17 16/050: Oppnevning av ny leder og nestleder i museumsutvalget Behandling: Funksjonsperioden for leder og nestleder i UHRs museumsutvalg utløper 30. september I henhold til mandat og retningslinjer for UHRs faste utvalg er det styret som oppnevner leder og nestleder for en funksjonsperiode på 2 år. Endringer knyttet til den pågående gjennomgangen av UHRs organisasjon og arbeidsoppgaver skal tre i kraft fra 1. januar Derfor vedtok styret at oppnevningsperioden for leder og nestleder for UHRs museumsutvalg blir 1. oktober desember Vedtak: 1. UHRs styre oppnevner Ingvild Gilhus, styreleder ved Universitetsmuseet i Bergen, Universitetet i Bergen, til leder av UHRs museumsutvalg for perioden 1. oktober desember UHRs styre oppnevner Reidar Andersen, direktør for Vitenskapsmuseet, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, som nestleder av UHRs museumsutvalg for perioden 1. oktober desember /051: Eventuelt Behandling: Det var ingen saker til eventuelt

18 Styret Saksbehandler ArkivsakID Ann Elin Brattebø Andersen 16/184 Saksnr Enhet 16/054 Styret Statsbudsjett 2017 og UHRs innspill til statsbudsjett 2018 Saksdokumenter UHRs presseuttalelse: Fortsatt satsing på forskning og høyere utdanning: Forslag til statsbudsjett 2017: UHRs innspill til statsbudsjett 2017: og_h_gskoler_dets_innspill_til_statsbudsjett_ pdf UHRs høringsnotat til KUF-komiteen og Finanskomiteen om forslag til statsbudsjett for 2016 (Likelydende notat til begge komiteer): _2016 L KUF_komite_ pdf Ettersending av kommentarer etter høringsmøtet i KUF-komiteen: og_h_gskoler_det_ett er_h_ringsm_tet_21._oktober_2015 L 47239_.pdf Bakgrunn Forslag til statsbudsjett 2017 ble lagt frem 6. oktober 2016, og viser en realvekst på 2,6 % for UH-sektoren. UHR uttalte i sin pressemelding at vi er positive til at langtidsplanen for forskning og høyere utdanning og omstillingen av lærerutdanningen følges opp, og at midler til strukturendringer i sektoren videreføres med 150 millioner kroner i Dette samsvarer med UHRs innspill til statsbudsjett I innspillet hadde UHR tre overordnete, prioriterte saker i tillegg til seks punkter i uprioritert rekkefølge. Sakene var i tråd med tidligere innspill. De tre overordnete, prioriterte sakene til statsbudsjett 2017 var: strategisk handlingsrom lærerutdanning strukturendringer De andre punktene UHR trakk frem var: rekrutteringsstillinger lovfesting og finansiering av praksisstudier innen helse- og sosialfagene EU og verdensledende miljøer bygg studieplasser og dugnad for flyktninger studiefinansiering og studentboliger Et justert finansieringssystem innføres fra Rammebevilgningen til sektoren består av en basis- og en resultatbasert del, og over tid vil regjeringen øke den resultatbaserte delen av rammebevilgningen. Selve innføringen av finansieringssystemet gjøres over en toårsperiode slik at institusjonene får anledning til å tilpasse seg effekten av endringene i nytt system. Prinsippene for det nye finansieringssystemet har vært kjent for sektoren, og UHR har gitt sin tilslutning til disse. Usikkerhetsfaktoren har vært hvordan de ulike indikatorene vil 18

19 Styret slå ut for den enkelte institusjon. UHR ønsker ikke at innretningen på det nye finansieringssystem skal endres, men at det bør vurderes om systemet bør fases inn over en lengre periode enn to år. UHR anmoder om høring i Stortingets finanskomite og i KUF-komiteen. UHRs innspill til statsbudsjett 2018 skal sendes Kunnskapsdepartementet innen 1. november Innspillet vedtas endelig i representantskapets møte 16. november Styret bes om å gi forslag til hvilke saker UHR skal prioritere i sitt innspill. Det endelige utkastet vil vedtas på sirkulasjon i etterkant av styremøtet 21. oktober. Den varslede meldingen om kvalitet i utdanning legges frem 10. februar 2017, og UHR bør vurdere å løfte utdanning i sine prioriteringer til statsbudsjett Vurdering Mulige innspill til statsbudsjett 2018: Strategisk handlingsrom: Strategisk handlingsrom har vært et prioritert innspill fra UHR de senere årene. Argumentasjon har vært knyttet til at UHR ønsker en sterk basis til sektoren. UHRs forskningsutvalg har uttalt at de ønsker at strategisk handlingsrom fortsatt bør være en av de prioriterte sakene fra UHR. UHR støtter produktivitetskommisjonen vurderinger om at investering i forskning og høyere utdanning er avgjørende for kunnskapssamfunnet og de utfordringer og omstillinger som Norge står i. Strategisk handlingsrom er viktig for å få til en satsing på og videreutvikling av spissmiljøer og/eller verdensledende miljøer. Handlingsrom er sentralt for å legge til rette for høy kvalitet både innen forskning, utdanning og undervisning. Universiteter og høyskoler er opptatt av å prioritere og å posisjonere seg bedre og mer overfor EU for å øke andelen av midler Norge får tilbake. Flere har posisjonert seg for å legge bedre til rette for konkurranse ved for eksempel å etablere EU-kontor i Brüssel. Et slikt tiltak krever at man har tilstrekkelig finansielt handlingsrom for å dekke stab og støtte både ved egen institusjon og i Brussel. IKT og digitalisering: (Forslag til nytt prioritert punkt.) Stortingsmeldingen om kvalitet i utdanning legges frem i februar UHR og sektoren har sendt inn sine innspill til meldingen. I UHRs innspill er det mange gode forslag: pedagogisk merittering, karriereplan med mer. I møte med UHRs utdanningsutvalg i juni 2016 var utdanningsutvalget tydelig på at innspill til statsbudsjett 2018 må reflektere UHRs innspill til kvalitetsmeldingen. Utvalget er opptatt av at det største økonomiske løftet for sektoren vil være innenfor digitalisering. Det er et stort pedagogisk og digitalt vedlikeholdsetterslep. Det er behov for endret kultur, kompetanseheving av ansatte og studenter og utbygging av infrastruktur. Det vil være behov for et større etter- og videreutdanningsløft for sektoren. IKT er også sentralt for å forske på og utvikle nye muliggjørende teknologier. Kommunesektoren som læringsarena - lovfesting og finansiering av praksisstudier innen helse- og sosialfagene: (Forslag til nytt prioritert punkt.) UH-institusjonene har et lovpålagt ansvar for å sikre kvaliteten i praksisstudiene i alle deler av helse- og velferdstjenestene, også i de sektorer og tjenester der KD og UH-institusjonene ikke har styringsvirkemidler eller faglig ledelse. Gode praksisstudier er kjernen i all profesjonsutdanning, men likevel har stabil tilgang på mange og gode nok praksisplasser vært et stort og økende problem over mange år. Særlig gjelder dette i primærhelsetjenesten, NAV, barnevernet og i privat sektor. Dette er læringsarenaer uten lovfestet plikt til å tilby relevant og veiledet praksis til studenter, og uten finansiering av slik utdanningsvirksomhet. Det er helt sentralt at kommunesektoren som læringsarena styrkes. Uten tydelig lovfesting og finansiering 19

20 Styret av veiledete praksisstudier i kommunal og privat sektor vil tilgangen til praksisfeltet bli en flaskehals som hindrer at man når mange helsepolitiske mål. Gode praksisstudier er viktig for å sikre bedre rekruttering av kompetent personell til morgendagens helse- og velferdstjenester i kommunene. Siteringsindikator: Ekspertgruppen som vurderte endringer i finansieringssystemet foreslo en siteringsindikator, ikke i stedet for, men i tillegg til publiseringsindikatoren. NIFU har levert en utredning om en slik indikator og foreslår at dagens indikator for publisering utvides til også å omfatte siteringer. Det foreslås en beregningsmetode som tar hensyn til institusjonenes ulike faglige profiler, at siteringsfrekvensen er ulik fra fag til fag og at det er ulike tradisjoner for rapportering av siteringer. NIFU mener at en slik kombinert indikator vil kunne bidra til et mer balansert insentiv til produksjon og kvalitet. KD vil komme tilbake til en slik indikator i forslag til statsbudsjett Dersom KD ønsker å gå videre med en slik indikator ber UHR departementet være i dialog med Det nasjonale publiseringsutvalget, som gjennom sitt mandat representerer de tre forskningssektorene: UH-sektoren, instituttsektoren og helseforetakene, som alle omfattes av publiseringsindikatoren. Utviklingsavtaler: Ekspertutvalget som vurderte endringer i finansieringssystemet foreslo å innføre en flerårig utviklings-, kvalitets- og profilavtale (UKP-avtale) mellom departementet og institusjonen. Et pilotprosjekt er etablert med fem institusjoner i 2016, og departementet forlenger pilotprosjektet i 2017 og med ytterligere fem institusjoner. Det er en målsetting at alle institusjonene skal ha en UKP-avtale fra og med Departementet vil i statsbudsjett 2018 legge frem forslag til utviklingsavtaler med økonomiske virkemidler. UHR vil gjerne delta i dialog om slik løsning. Femårig lærerutdanning: I innspill til statsbudsjett 2017 var en av UHRs prioriteringer behov for en målrettet og styrket finansiering for omstilling til femårig lærerutdanning i 2017 og fremover. Dette har blitt fulgt opp i statsbudsjettet for 2016 og i forslaget til statsbudsjett Det er viktig at det blir satt av tilstrekkelige ressurser til dette arbeidet også i Strukturendringer fusjoner: Dette videreføres i forslag til statsbudsjett 2017 med 150 millioner kroner. Igangsatte og planlagte fusjoneringer er omfattende, vil ta lang tid og er svært ressurskrevende. Det må derfor settes av langt større summer for at disse prosessene skal bli vellykket. FRIPRO: Investering i grunnforskning er vesentlig for å skape nye ideer og innovasjon. En styrking av FRIPRO vil være viktig for å få til et større trykk i omstillingen. Produktivitetskommisjonen tilrår i sin rapport en sterk og målrettet opprustning av forskning, utdanning og innovasjon med fokus på økt kvalitet. Økt internasjonalisering og internasjonalt samarbeid er avgjørende. FRIPRO styrkes i forslag til 2017 med 50 millioner kroner og 10 millioner kroner for yngre talenter. UHR foreslår en ytterligere styrking av FRIPRO med 100 millioner kroner i Rekrutteringsstillinger: UHR har i sitt innspill til budsjettet for 2017 bedt om minimum 350 rekrutteringsstillinger. De siste årene har det kommet flere rekrutteringsstillinger, ikke minst til de nye universitetene. I budsjett for 2017 foreslås det 120 nye rekrutteringsstillinger hvorav 80 tildeles til UH-sektoren, 15 til nærings-ph.d. og offentlig ph.d. og 25 rekrutteringsstillinger til forskningsinstituttene. For noen år tilbake fokuserte UHR på dette med kostnadsnivå på rekrutteringsstillinger og muligheten for å heve satsene eller eventuelt ha to satser en for de eksperimentelle og laboratorietunge rekrutteringsstillingene og en annen for de andre. 20

21 Styret Studieplasser: I innspill til budsjettet for 2017 pekte UHR på at det er behov for satsing både på vitenskapelige stillinger innenfor IKT, og en økning av kapasiteten både innenfor bachelor- og masterstudier. UHR ba også om flere frie studieplasser på bachelor-, master- og doktorgradsnivå i tillegg til en bredere satsing på etter- og videreutdanningsstudier. Frie studieplasser må gis innenfor rett kostnadskategori og innenfor den enkelte institusjons satsingsområder. Det kom ingen nye studieplasser i forslag til budsjett for 2017, kun en videreføring av de studieplassene som kom i revidert nasjonalbudsjett. Skal dette følges opp i innspill til statsbudsjett 2018, og skal det løftes som en prioritert satsing? Dimensjonering: I forbindelse med strukturendringer skal dimensjonering, det vil si samarbeid og arbeidsdeling om studieprogram i sektoren, eventuelle ressurskostnader ved flytting og insentiver for samarbeid/flytting av studieprogram skal dette løftes opp og inn i 2018-innspillet? SFU: Tidligere har UHR gitt innspill om at SFU bør gi uttelling i finansieringssystemet lik det SFF gjør. Er dette noe UHR ønsker å si noe om i innspill til 2018? Flyktningedugnad: I budsjettforslag for 2017 støttes dette arbeidet med flere tiltak, både en rett for flyktninger til å fullføre videregående skole, etablering av tilbud om kompletterende utdanninger og ved at NOKUTs arbeid med godkjenninger og vurdering av utdanning styrkes. Dette er viktig for å sørge for en rask integrering til arbeidsliv eller til høyere utdanning. Hva er behovene for 2018? Studiefinansiering og studentboliger: Regjeringen foreslår nå 2200 studentboliger i tillegg til en opptrappingsplan til 11 måneders studiefinansiering frem mot UHR har tidligere støttet NSOs hovedkrav hva vil de bli for 2018? Bygg: UHR har lenge etterlyst en plan for bygg, både investering i nye bygg og til vedlikehold og rehabilitering av eksisterende bygningsmasse. Stortinget har foreslått at det skal utarbeides en slik investeringsplan og køordning for universitetsog høyskolebygg i neste langtidsplan for forskning og høyere utdanning i statsbudsjett for UHRs museumsutvalg har kommet med innspill og ber om at det vurderes om UHRs styre vil støtte at det er behov for midler til rehabilitering av universitetsmuseene. Sekretariatet foreslår at styret setter de tre første punktene som sine hovedprioriteringer og at de andre punktene kan følge som et uprioritert supplement til disse. Forslag til vedtak: UHRs styre ber sekretariatet ferdigstille UHRs innspill til statsbudsjett 2018 i henhold til styrets diskusjon. Endelig innspill vedtas på sirkulasjon. Oslo, 14. oktober 2016 Alf Rasmussen generalsekretær 21

22 Styret Saksbehandler ArkivsakID Nina Widding 15/276 Saksnr Enhet 16/055 Styret UHRs budsjett for 2017 Saksdokumenter: Forslag til budsjett for 2017 Forslag til medlemsavgift 2017 Bakgrunn Vedlagte forslag til budsjett gir en oversikt over Universitets- og høgskolerådets forventede, samlede inntekter og utgifter i UHRs budsjett har en ramme på kroner til drift og kroner til prosjekter, til sammen kroner. Vurdering Budsjettforslag for 2017 er en videreføring av UHRs nåværende organisering og drift. Basistilskuddet fra Kunnskapsdepartementet er hentet fra forslag til statsbudsjett for Medlemsavgiftene foreslås opprettholdt på samme nivå og med samme fordelingsnøkkel som i 2016, men prisjustert med 2,8 %. Medlemsavgiftene for de to «nye» institusjonene fra 1. januar 2017 er summen av de fusjonerte institusjonene, se vedlegg. Vi gjør oppmerksom på at studenttall for høsten 2016 ennå ikke er tilgjengelige i DBH. Det vil derfor bli noen mindre justeringer i fordelingen av medlemsavgift. Lønnskostnader utgjør kroner og dekker dagens bemanning i sekretariatet. Posten «Andre driftskostnader» dekker øvrig drift av sekretariatet, styret og underliggende fagstrategiske enheter og utvalg. I styremøtet 14. juni 2016 vedtok styret å benytte opparbeidet egenkapital for å få på plass ny webløsning og intranett for UHR. Av konkurransehensyn fremkommer ikke summen i budsjettforslaget. UHR er inne i en prosess med omstilling og det forventes at det i løpet av 2017 må tas en del beslutninger angående finansiering av UHR. I forslaget til budsjett ligger det en egen pott til lokale lønnsforhandlinger. Dette er nytt og en konsekvens av at UHR går ut av det offentlige lønnsoppgjøret. For å sikre fortløpende kompetanseheving er det også lagt inn midler til dette. Budsjettforslaget medfører kroner i udisponerte midler. 22

23 Styret Forslag til vedtak: UHRs styre godkjenner budsjettforslag for 217 med de merknader som fremkom i møtet. Styret innstiller overfor representantskapet at budsjettforslaget vedtas med forbehold om Stortingets godkjenning av statsbudsjettet for Oslo, 14. oktober 2016 Alf Rasmussen generalsekretær 23

24 Universitets- og høgskolerådet Budsjettforslag 2017 (Beløp i NOK 1000) Budsjett 2016 Budsjett 2017 Note Prosjekt Drift Samlet Prosjekt Drift Samlet Basistilskudd KD Øremerkede midler fra KD Medlemsavgifter Øremerkede midler - prosjekter Andre inntekter Sum driftsinntekter Lønnskostnader Avsetning til lokale lønnsforhandlinger Kompetansehevingsmidler Investeringer og påkostninger Andre driftskostnader Interne kostnader Sum driftskostnad Driftsresultat før avregning prosjekter Netto avsetninger øremerkede prosjekter 0 0 Driftsresultat

25 Utgifter Driftsenhetene Regnskap -14 Budsjett -15 Regnskap -15 Budsjett -16 Budsjett Styret Forskningsutvalget Utdanningsutvalget Administrasjonutvalget Andre reiseutgifter Nasjonalt råd teknologiske fag Nasjonalt råd helse- og sosialfag Nasjonalt råd lærerutdanning Nasjonalt råd økonomisk-administrative fag Andre fellesutgifter Internasjonalisering Norsk studentorganisasjon Bibliotekutvalget Museumsutvalget Fakultetsmøtene Tidsskriftet UNIPED Studieadministrativt utvalg Fagstrategisk enhet for samisk forskning og høyere utd. 250 Sum driftsenheter

26 Tillegg til driftsmidler Lærebokutvalget Komite kjønnsbalanse og mangfold i forskning Vitenskapelig publisering Gjennomstrømning teknologi/realfag Lederopplæring/dekanskolen Nasjonale retningslinjer lærerutdanning Fagstrategisk enhet for samisk forskning og høyere utd Overhead fra øvrige prosjekter Sum tilleggsdriftsmidler

27 Medlemsinstitusjoner Noter: Studenttall Nøkkel - to Medlemsavgift Medlemsavgift høsten 2015: minstekategorier 2016: 2017: Forsvarets etterretningshøgskole ,2 % ,03 Samisk høgskole 158 0,2 % ,03 Sjøkrigsskolen ,2 % ,03 Ansgar Teologiske høgskole 223 0,2 % ,03 Kunst- og designhøgskolen i Bergen 324 0,2 % ,03 Kunsthøgskolen i Oslo 533 0,3 % ,05 Høgskolen Diakonova 605 0,3 % ,05 Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo 659 0,3 % ,05 Norges musikkhøgskole 701 0,3 % ,05 Lovisenberg diakonale høgskole 897 0,3 % ,05 Forsvarets høgskole ,3 % ,05 Det teologiske Menighetsfakultet ,4 % ,81 Dronning Mauds Minne høgskole ,4 % ,97 Norges idrettshøgskole ,4 % ,82 Westerdals Oslo ACT ,6 % ,87 NLA Bachelor- og masterstudier ,7 % ,40 Politihøgskolen ,7 % ,15 Høgskolen i Molde, vitenskapelig høgskole i logistikk ,8 % ,05 Markedshøyskolen Campus Kristiania ,9 % ,94 Høgskolen Stord/Haugesund ,1 % Norges Handelshøyskole ,1 % ,89 VID vitenskapelig høgskole ,2 % ,90 Høgskulen i Sogn og Fjordane ,3 % Høgskulen i Volda ,4 % ,13 Høgskolen i Lillehammer ,7 % Norges miljø- og biovitenskapelige universitet ,8 % ,74 27

28 Noter: 1 2 Høgskolen i Østfold ,0 % ,37 Høgskolen i Hedmark ,9 % Høgskolen i Bergen ,1 % Universitetet i Stavanger ,6 % ,74 Universitetet i Agder ,0 % ,01 Nord universitet ,1 % ,37 Høgskolen i Innlandet 4-4,5 % ,92 UiT - Norges arktiske universitet ,4 % ,01 Høgskolen på Vestlandet 3-5,4 % ,36 Universitetet i Bergen ,4 % ,36 Høgskolen i Sørøst-Norge ,8 % ,66 Høgskolen i Oslo og Akershus ,7 % ,24 Handelshøyskolen BI ,0 % ,95 Universitetet i Oslo ,4 % ,10 NTNU ,2 % ,51 Totalt: % ,00 Studenttallene for disse institusjonene finnes ikke i DBH. Institusjonene har selv oppgitt tallene etter forespørsel fra sekretariatet. Studenttallet for Forsvarets etterretningshøgskole er strengt hemmelig. Tallet er et anslag etter dialog med høgskolen. Studettall høst 2015: 3 Høgskolen Stord/Haugesund: 3210 Høgskolen i Bergen: 9021 Hgskulen i Sogn og Fjordane: 3783 Studettall høst 2015: 4 Høgskolen Hedmark: 8418 Høgskolen i Lillehammer:

29 Styret Saksbehandler Nina Widding og Hege Bolstad Pettersen ArkivsakID 16/225 Saksnr Enhet 16/056 Styret Universitets- og høgskolerådets budsjett for 2018 Saksdokumenter: UHRs budsjett forslag til brev Bakgrunn Fristen for å søke tilskudd fra Kunnskapsdepartementet for 2018 er 1. november Vurdering Vedlagte utkast til brev argumenterer for følgende budsjettforslag for UHR for 2018 (beløpene er i 2017-kroner): Drift/nasjonal koordinering post 78 kr Lærebokutvalget post 78 kr Publiseringsutvalget post 78 kr Kif-komiteen post 70 kr Nasjonale retningslinjer for lærerutdanning post 70 kr Utdanningskvalitet i teknologi og realfag post 70 kr Totalt kr Forslag til vedtak: UHRs styre godkjenner Universitets- og høgskolerådets forslag til budsjett for 2018 med de endringene som fremkom i møtet. Oslo, 14. oktober 2016 Alf Rasmussen generalsekretær 29

30 1 FORSLAG TIL BREV Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep Oslo Universitets- og høgskolerådets budsjett 2018 Universitets- og høgskolerådet (UHR) er en medlemsorganisasjon for institusjonsakkrediterte universiteter, vitenskapelige høyskoler og høyskoler i Norge, og har siden etableringen i 2000 mottatt tilskudd for drift av enkelte nasjonale koordineringsfunksjoner. Tilskuddet er siden 2004 kategorisert som tilskudd til en privat organisasjon over kapittel 281, post 78 og 70. Basistilskuddet for 2017 er foreslått til 12,130 millioner kroner til drift og nasjonal koordinering og 5,6 millioner kroner til Lærebokutvalget. I tillegg er det foreslått 2,1 millioner kroner til Det nasjonale publiseringsutvalgets arbeid med vitenskapelig publisering og publiseringsindikatoren. Universitets- og høgskolerådets totalbudsjett har to hovedinntektskilder; medlemsavgifter og basistilskudd fra Kunnskapsdepartementet. I tillegg kommer UHRs eksternfinansierte prosjektvirksomhet. Fra 2005 har det vært ført adskilte budsjett og regnskap for drift av UHR og for prosjektvirksomheten fordi flere av prosjektene varer over flere år og rapporteres ved prosjektslutt. Prosjektene forutsettes å balansere utgifter og inntekter i hele prosjektperioden. Driftsregnskapet avsluttes og lukkes hvert år og har ekstern revisjon. UHRs budsjett for 2017 ble behandlet av UHRs styre 21. oktober 2016 og legges frem for endelig vedtak i representantskapsmøtet 16. november Styrets innstilling til UHRs budsjett 2017 er vedlagt og dette danner grunnlaget for søknaden om tilskudd for Eksternt finansiert virksomhet Oppdragene fra Kunnskapsdepartementet utgjør i alt 18,7 millioner kroner over kap 281, post 70 og 78 i forslaget til budsjett i 2017: Komité for kjønnsbalanse og mangfold i forskning (Kif-komitéen), 5 millioner kroner (post 70) Lærebokutvalget, 5,6 millioner kroner (post 78) Publiseringsutvalget, 2,1 millioner kroner (post 70) Nasjonale retningslinjer for lærerutdanningen, 6,0 millioner kroner (post 70) Komité for kjønnsbalanse og mangfold i forskning (Kif-komitéen) Kunnskapsdepartementet har gitt mandat og oppnevnt medlemmer til Komité for kjønnsbalanse og mangfold i forskning for perioden 1. januar 2014 til og med 31. desember I inneværende periode ble komitéens arbeid utvidet til også å gjelde etnisk mangfold i forskning. Komitéen foreslår ytterligere innspill til budsjettet for

31 2 Kjønnsbalanse Stortinget ba nylig regjeringen utrede innføring av ekstrapoeng til gutter og jenter som søker fag med dårlig kjønnsbalanse. Kif-komiteen bes ofte om råd og forslag til gode tiltak for bedre kjønnsbalanse på utvalgte fag. Kjønnsbalanse på topp påvirkes av kjønnsbalanse gjennom hele løpet fra studenter til toppstillinger. Det er i neste periode ønskelig med en gjennomgang av fag som er særlig utsatt på grunn av dårlig kjønnsbalanse ut over de institusjonene som har bedt om å få ta i bruk særtiltak. Det er også behov for evaluering av tiltak blant institusjoner som arbeider proaktivt med å rekruttere og beholde det underrepresenterte kjønn. Kif-komiteen kan påta seg å samordne et evalueringsoppdrag som gis til et egnet fagmiljø, og spre kunnskap til sektoren i etterkant, forutsatt at det avsettes ressurser til dette. Tiltak for å fremme etnisk mangfold i høyere utdanning og forskning Kif-komitéen har i nåværende periode arbeidet med å fremskaffe kunnskap om etniske minoriteters karriereveier i UH-sektoren (forskningsutredning og statistikk). En arbeidsgruppe legger frem forslag til tiltak i høst. Utprøving av tiltak i ulike institusjoner og integrering av disse i nye handlingsplaner vil være viktig i Dette tilsier fokus på kommunikasjon og formidling, og lokal tilpasning. For å oppnå dette foreslår Kif-komiteen å arrangere 3 regionale workshops som tar høyde for de lokale utfordringer og erfaringer, og som bringer inn forskere med relevant kompetanse. Omstilling i universitets- og høyskolesektoren Kif-komiteen følger nøye med på omstillingsprosessene i UH-sektoren med fusjoner og virksomhetsoverdragelser. I 2016 arrangerte Kif- komiteen i samarbeid med NTNU konferansen «Strukturreformen i UH-sektoren: Lovende for Likestilling?» for også å belyse Kifs anliggende i denne viktige prosessen for sektoren. Dette arbeidet vil det også være viktig å følge opp videre. Kifkomiteen har nå utviklet en veileder for ivaretakelse av kjønnsbalanse og mangfold ved de nye institusjonene som vi ønsker å bruke inn i dette arbeidet. Vi ser at omstillinger gir både utfordringer og muligheter til å fremme kjønnsbalanse og mangfold i de nye institusjonene. Saker som komiteen i særlig grad ønsker å følge opp i forhold til institusjonene fremover er hvordan arbeidet med kjønnsbalanse og mangfold organiseres ved de nye institusjonene og hvordan stillings- og karrierestrukturen berøres av de endringene som nå skjer i sektoren. Kif- komiteen ønsker å samarbeide med ulike enheter i UHR samt berørte institusjoner i dette arbeidet. Opplæringsprogrammer for ledere i UH-sektoren I tråd med Meld. St. 7 (Likestillingsmeldingen) sine signaler om økt fokus på at opplæringsprogrammer for ledere må omfatte problemstillinger knyttet til likestilling og mangfold, ønsker komitéen å utvikle ressurser på dette området for UH-sektoren. I en tid med store endringer grunnet strukturreformen i sektoren, ser Kif-komitéen det som særlig viktig å bevisstgjøre og gi ledere kunnskap om hvordan lede organisasjoner som også skal fremme kjønnsbalanse og mangfold. Dette er også viktig for en generell kvalitetsheving av kunnskapsproduksjonen i sektoren. Stortinget har signalisert viktigheten av få flere kvinner inn i ansettelsesutvalgene i akademia, samt gjøre ansettelsene åpne og inkluderende. En måte å følge opp dette er ved å lage opplæringsmoduler som inkluderer forskning om rekruttering, diskriminering og ubevisste stereotypier. Dette er en mulig satsing i Likestillings- og mangfoldstandard for UH-sektoren Kif-komitéen ønsker å utvikle en standard for likestilling og etnisk mangfold i UH-sektoren for bedre å følge opp institusjonene i sektoren i deres arbeid på dette feltet. En slik standard er også i tråd med 31

32 3 Meld. St. 7 (Likestillingsmeldingen) som beskriver utviklingen av en slik standard også for arbeidslivet generelt. Erfaringer fra Storbritannia viser at opprettelse av en standard krever store ressurser for å følge opp institusjoner som søker om godkjenning. Indeksregulering av lønn og omkostninger for Kif-sekretariatet Arbeidet med et utvidet mandat for Kif-komitéen krever to fulle stillinger. For å få dette til er det viktig at lønn og omkostninger for disse to stillingene indeksreguleres. UHR ber med dette om 6 millioner kroner til Kif-komitéen for Det nasjonale publiseringsutvalget Lansering av ny nettløsning for fagorganene i forbindelse med nominering til nivå 2 (oppfølging av evalueringen), endringer i UHRs fagstrategiske organer med implikasjoner for organiseringen av nomineringsarbeidet, etableringen av en fellesnordisk plattform for kanalregistre i Finland, Danmark og Norge, samt antatte endringer i finansieringssystemet (siteringsindikator) gjør at det fortsatt vil være behov for ett fullt årsverk knyttet til Det nasjonale publiseringsutvalget. UHR søker med dette om 2,1 millioner kroner til Det nasjonale publiseringsutvalget for Nasjonale retningslinjer for lærerutdanning Retningslinjene for de nye femårige grunnskolelærerutdanningene tas i bruk i 2017 og arbeidet med retningslinjer for de seks andre lærerutdanningene skal revideres og videreutvikles i UHR vurderer det som helt nødvendig med fortsatt bred involvering i sektoren og videreføring av nasjonale møteplasser også framover for å lykkes med å styrke lærerutdanningene ytterligere. Det vil i 2018 være behov for å jobbe videre for å fremme felles forståelse og bruk av retningslinjene, og eventuelt vurdere justeringer i retningslinjene. Nasjonalt råd for lærerutdanning (NRLU) planlegger å etablere nye programgrupper for retningslinjearbeidet i alle sju lærerutdanningene i Videre planlegger vi å arrangere en retningslinjekonferanse for alle syv lærerutdanningene våren Denne konferansen har utviklet seg til å bli en viktig nasjonal møteplass for lærerutdannere og andre viktige aktører i sektoren, som vi mener det er viktig å videreføre. UHR søker med dette om 4 millioner kroner til arbeidet med retningslinjer for lærerutdanningene for Utdanningskvalitet i teknologi og realfag Samfunnets raske utvikling skaper behov for en fremtidig teknologi og realfagsutdanning som er fleksibel og kan endre seg hurtig, samtidig som den bygger på sterke basiskvalifikasjoner. Nasjonalt råd for teknologisk utdanning (NRT) og Det nasjonale fakultetsmøte for realfag (NFmR) jobber sammen om fagstrategisk arbeid for kvalitet og relevans for MNT-feltet. Forskning på disse områdene har stor oppmerksomhet og er en forutsetning for vårt velferdssamfunn. Et tilsvarende viktig felt er utdanningskvalitet og aktiviteter knyttet til å øke gjennomstrømming i teknologi- og realfagsutdanning. Mange ulike tiltak og aktiviteter er satt i gang på et nasjonalt nivå, samt på institusjonsnivå, og resultatene er positive. Pedagogikk og didaktikk har det vært naturlig å ta tak i, både på nasjonalt plan og på den enkelte institusjon. NRT og NFmR samarbeider om å bidra til utvikling av en vitenskapelig tilnærming til undervisning og læring innenfor MNT-feltet. En «Scholarship of teaching and learning» - SoTL-tilnærming skal danne grunnlag for kontinuerlig og reflektert kvalitetsutvikling på utdanningsfeltet. Dette er viktig for å bedre Norges konkurranseevne og bidra til innovasjon og 32

33 4 teknologiutvikling. MNT-konferansen har utviklet seg til å bli en viktig nasjonal møteplass for vitenskapelig tilnærming til undervisning og læring, og et open access tidsskrift, Nordic Journal of STEM Education er etablert. Dette er nasjonalt arbeid som bør videreføres. Her er det stor mulighet for erfaringsoverføring til andre av UHRs fagstrategiske enheter. Det er nedsatt en arbeidsgruppe med ansvar for evaluering av implementering av rammeplan og retningslinjer for ingeniørutdanning. Arbeidet ble igangsatt høsten Det er lagt opp til en prosess med to faser, der fase to og omfang av arbeidet avhenger av støtte. Institusjonene har ulike tolkninger, løsninger, utfordringer og også ønsker om forandringer i nasjonale retningslinjer. En selvevaluering skal gjennomføres i 2017 og har som mål å kartlegge positive effekter som kan ha erfaringsoverføringsverdi, samt utilsiktede effekter som må behandles med utvikling av nasjonale retningslinjer. Arbeidet skal resultere i ytterligere konkrete forslag til hva institusjonene i fellesskap kan gjøre. Basert på kartlegging av erfaringer med fritak i utdanningene på bakgrunn av realkompetanse og ved overgang fra fagskole kan det utarbeides felles retningslinjer for vurdering av fritak. Denne kan ta utgangspunkt i den generelle veilederen utarbeidet av VOX, men ta opp de spesifikke problemstillingene knyttet til teknisk fagskole og ingeniørutdanning, med mål om å utvikle felles nasjonale prosedyrer for godskriving og faglig godkjenning. Det kan videre etableres noen gode veier med mer tilrettelegging for overgang innenfor de forskjellige fagfeltene. Noen få kan lage toårige modeller for de med fagskole. Deltid, nettbasert og samlingsbasert kan løse geografiske utfordringer. Hensiktsmessige undervisningsformer og læringsformer for å oppnå læringsutbytte og evaluering av hensiktsmessige vurderingsformer er et område hvor mange strever. Det er ønske om å etablere nasjonale felles løsninger i form av kompetanseutviklingstiltak og erfaringsdeling, for eksempel kurs i ingeniørdidaktikk. UHR søker med dette om 3 millioner kroner til arbeidet med utdanningskvalitet i teknologi og realfag. Universitets- og høgskolerådets budsjettforslag 2018 Totalt søker Universitets- og høgskolerådet om følgende midler på kap. 281, post 78 og 70 for budsjettåret 2017 (beløpene er i 2017-kroner) Drift/nasjonal koordinering post 78 kr Lærebokutvalget post 78 kr Det nasjonaale publiseringsutvalgetet post 78 kr Kif-komiteen post 70 kr Nasjonale retningslinjer for lærerutdanning post 70 kr Nasjonalt arbeid med utdanningskvalitet i MNT-fag post 70 kr Totalt kr Vennlig hilsen 33

34 5 Vidar L. Haanes styreleder Alf Rasmussen generalsekretær Vedlegg Budsjett for UHR 2017 (vedtatt i styret 21. oktober som innstilling til endelig vedtak i representantskapet 16. november 2016) 34

35 Styret Saksbehandler Hege Bolstad Pettersen og Nina Widding ArkivsakID 15/274 Saksnr Enhet 16/057 Styret Omstilling i UHR Saksdokumenter Saksframlegg til styremøte 27. oktober 2015: 15/090 Universitets- og høgskolerådets formål og formelle status Saksframlegg til representantskapsmøte 18. november 2015: 15/013 UHRs formål og formelle status Saksframlegg til styremøte 15. april 2016: 16/023 Universitets- og høgskolerådets formål og formelle status - prosess for å gjøre UHR til en privat forening Høringsbrev til KD om «Gjedrem-rapporten» Bakgrunn Universitets- og høgskolerådet defineres av Kunnskapsdepartementet som privat forening i de årlige tilskuddsbrevene. Flere alternative organisasjonsformer er blitt vurdert, og representantskapet vedtok på representantskapsmøtet 18. november 2015 følgende: ( ) Representantskapet slutter seg til styrets vurdering om at privat forening framstår som best og mest realistisk alternativ for Universitets- og høgskolerådet. Innspillene fra representantskapsmøtet tas med i den videre dialogen med Kunnskapsdepartementet i 2016 og i styrets videre arbeid med å formalisere Universitets- og høgskolerådets formelle status. Generalsekretæren la fram forslag til tidsplan for formell status og organisasjonsutvikling på styremøtet 15. april Styret sluttet seg til tidsplanen, men vedtok samtidig at dersom det ikke er mulig å fullføre alle de pågående prosessene i løpet av 2016, ser styret det som mest hensiktsmessig at UHRs formelle status prioriteres først, og at organiseringen av UHR forskyves til våren Kunnskapsdepartementet varslet i Meld St. 18 ( ) Strukturmeldingen at man ønsker å gjennomgå departementet og tjenestene i sektoren. Som oppfølging av meldingen og rapporten til Gjedrem og Fagernæs, har Kunnskapsdepartementet etablert Organiseringsprosjektet. Departementet vil legge fram forslag til modeller for organisering av de administrative tjenestene i sektoren våren Eventuelle endringer i oppgaver og budsjettmodell for UHR kan implementeres fra 1. januar Vurdering Generalsekretæren vurderer det som fullt mulig å endre UHRs formelle status innen 1. januar 2017 og at gjennomgangen av organisasjonens vedtekter, oppgaveportefølje, organisasjonskart og budsjettmodell gjennomføres våren Nedenfor følger en oversikt over hva som er gjort, hvilke oppgaver som gjenstår og mulige konsekvenser. Formell status Generalsekretæren har høsten 2016 prioritert nødvendige formaliteter for at UHR skal bli en 35

36 Styret privat forening fra 1. januar Generalsekretæren trenger styrets og representantskapets klarsignal før endringene formaliseres og nye avtaler framforhandles. Det innebærer at det er noe usikkerhet om kostnader. Dette er kommentert nedenfor. Eget organisasjonsnummer UHR har fått eget organisasjonsnummer i Brønnøysundregisteret. Nytt organisasjonsnummer kan tas i bruk fra 1. januar Skatte- og avgiftsmessige implikasjoner Det har vært noe usikkerhet om endring av formell status vil ha skatte- og avgiftsmessige implikasjoner for UHR. Lov om merverdiavgift (merverdiavgiftsloven) regulerer når og hvem som skal betale avgift til staten i forbindelse med omsetning, uttak og innførsel av varer og tjenester. Det er vanskelig å plassere UHR i lovverkets virkeområde og unntaksbestemmelser, men UHR er en forening som ikke har til hensikt å generere fortjeneste. UHRs kjernevirksomhet er interessehevding og faglig samordning og koordinering for universiteter og høyskoler. UHR arrangerer mange møter, seminarer og konferanser. Denne virksomheten gjennomføres innenfor UHRs økonomiske rammer og ved hjelp av egne ressurser, eventuelt medlemsinstitusjonenes ressurser. Når det kreves deltakeravgift på seminarer og konferanser, går den til å dekke reelle kostnader, og ikke som inntekt til UHR. Etter konsultasjon med UHRs revisor er det stor sannsynlighet for at UHRs virksomhet ligger utenfor virkeområdet til Lov om merverdiavgift (merverdiavgiftsloven) og at formaliseringen som forening ikke vil ha skatte- og avgiftsmessige implikasjoner. Vi vil også be om en endelig juridisk vurdering før saken legges frem for representantskapsmøtet. Anskaffelsesrettslige forhold Lov om offentlige anskaffelser skal sikre mest mulig effektiv ressursbruk ved offentlige anskaffelser basert på forretningsmessighet og likebehandling. Regelverket skal også bidra til at det offentlige opptrer med stor integritet, slik at allmennheten har tillit til at offentlige anskaffelser skjer på en samfunnstjenlig måte. Generalsekretæren har vurdert to forhold med hensyn til anskaffelser: konsekvenser for UHRs kjøp av varer og tjenester og UHR som leverandør av tjenester. UHR mottar årlige tilskudd fra Kunnskapsdepartementet for å fremme samordning mellom universiteter og høyskoler innenfor høyere utdanning, forskning, formidling og ressursforvaltning. Kunnskapsdepartementet definerer UHR per i dag som en privat forening, og ikke som et forvaltningsorgan. Kunnskapsdepartementet skriver i Meld St ( ) Konsentrasjon for kvalitet Strukturreform i universitets- og høyskolesektoren at det er behov for å gjennomgå UHRs oppgaver for å sikre at forvaltningsoppgaver ikke legges til UHR framover. Sekretariat for Komité for kjønnsbalanse i forskning og for Lærebokutvalget som fordeler midler bevilget av Stortinget til utgivelse av læremidler nevnes som eksempler. Det blir i meldingen påpekt at slike oppgaver gitt av departementet kan gjøre det vanskeligere for UHR å opptre som en uavhengig aktør på vegne av sektoren, og det kan gi inntrykk av rollekonflikt. Det er så langt uklart hvordan departementet vil definere forvaltningsoppgaver i denne sammenhengen. Det er i møter med Kunnskapsdepartementet også kommunisert at departementet er opptatt av at oppdrag som gis til UHR er i henhold til Lov om offentlige anskaffelser. UHR som privat forening vil, slik generalsekretæren forstår det, ikke være underlagt lov om offentlige anskaffelser, men prinsipper som forretningsmessighet, likebehandling, integritet og tillit er like viktig for UHR som forening. Generalsekretæren vil i det videre arbeidet fokusere på at anskaffelsesprosesser for eksempel av ny webløsning gjennomføres i tråd med prinsippene i Lov om offentlige anskaffelser. Generalsekretæren har også på dette punktet bedt om en vurdering fra revisor. Hans vurdereringer vil legges fram for styret. 36

37 Styret Kjøp av tjenester til drift av UHR Generalsekretæren har gått igjennom alle avtaler som UHR benytter gjennom tilknytningen til Høgskolen i Oslo og Akershus (blant annet Uninett-avtale og mobiltelefonavtale). Det gjenstår å få avklart hvilke av høyskolens avtaler vi også kan benytte i fremtiden og hvilke vi må fremforhandle som selvstendig avtalepart. Vi har pr. dato ikke oversikt over eventuelle kostnader knyttet til dette. UHR kjøper i dag lønns- og regnskapstjenester fra HiOA, men høyskolen kan ikke tilby disse tjenestene til UHR etter at vi er blitt privat forening. Generalsekretæren ønsker fortsatt å kjøpe disse tjenestene, og vil gjennomføre en forenklet anbudsprosess med 3 tilbydere. Generalsekretæren vurderer det som realistisk å få disse tjenestene utført innenfor samme kostnadsramme, men det er foreløpig noe usikkerhet knyttet til dette. Generalsekretæren vurderer det som realistisk å få på plass ny leverandør innen 1. januar UHR kjøper i tillegg tjenester hos en revisor. Generalsekretæren foreslår at denne tjenesten videreføres som i dag. Personal- og lønnspolitikk Generalsekretæren har hatt jevnlige møter med representantene for de ansatte (kontaktutvalget og verneombud) og informert om status og planer for omstilling på UHRmøter (internmøte for alle ansatte). I tillegg møter en representant for de ansatte på styremøter når UHRs omstilling er tema. Kontaktutvalget har drøftet og blitt enige om en tilpasningsavtale og omstillingsavtale. Når UHR blir en privat forening bortfaller rettigheter gitt i Tjenestemannsloven, for eksempel fortrinnsrett til stillinger. De ansatte i UHR er i dag en del av den statlige lønnspolitikken og de årlige lønnsoppgjørene. Dette bortfaller når UHR blir en forening. Det må derfor settes av en egen pott til lønnsforhandlinger. Dette kan komme på plass fra 1. januar Se forslag til budsjett 2017 for UHR. Generalsekretæren har søkt om fortsatt medlemskap i Statens pensjonskasse for ansatte i sekretariatet. Søknaden ble innvilget i juli 2016 og medlemskapet kan overføres fra 1. januar UHRs vedtekter Generalsekretæren foreslår å gjennomgå UHRs vedtekter våren 2017 slik at reviderte vedtekter kan vedtas av representantskapet i mai 2017 samtidig med endringer i UHRs organisasjon. Reglementene for råd og utvalg gjennomgås og endres, slik at de også kan vedtas av styret våren Utvikling av UHRs organisasjon Universitetsrådet og Høgskolerådet ble slått sammen i 2000, men alle råd og utvalg ble videreført. Det har vært noen justeringer etter dette, men det gjenstår å foreta en endelig gjennomgang slik at UHR reflekterer medlemsinstitusjonenes behov. Sektoren har endret seg vesentlig de siste årene i retning av færre og flere større institusjoner og det er behov for å vurdere hvordan sekretariatet benyttes på en best mulig måte. Styrelederen og generalsekretæren gjennomfører nå i høst samtaler med mange av medlemsinstitusjonenes ledelse som en del av kunnskapsgrunnlaget for beslutning om UHRs fremtidige organisering og oppgaver. Saken legges frem for styret til behandling våren Forslag til ny organisasjon legges fram for representantskapet i mai UHRs finansieringsmodell UHRs finansieringsmodell med medlemsavgift og basistilskudd fra Kunnskapsdepartementet videreføres i Forslag til eventuell ny finansieringsmodell legges fram for styret og 37

38 Styret representantskapet i mai Forslag til vedtak: 1. UHRs styre slutter seg til generalsekretærens vurderinger, og anbefaler representantskapet at UHR formaliseres som en forening fra 1. januar UHRs styre ber generalsekretæren arbeide videre med organisasjonsendringene i henhold til styrets og representantskapets diskusjon. Oslo, 14. oktober 2016 Alf Rasmussen generalsekretær 38

39 Styret Saksbehandler Hege Bolstad Pettersen og Nina Widding ArkivsakID 16/223 Saksnr Enhet 16/058 Styret Endring av styrets sammensetning, justering av valgreglement og innstilling av valgkomite Saksdokumenter: Vedtekter for Universitets- og høgskolerådet Valgreglement for valg til UHRs styre Styret bes om å gi anbefalinger om styrets sammensetning og valgreglement, slik at styrets sammensetning og valgreglement kan vedtas på representantskapsmøtet 16. november Styret bes om å innstille 3 personer til valgkomiteen slik at komiteen kan oppnevnes på representantskapsmøtet 16. november NSO bes om å foreslå 1 person. Bakgrunn Forslag til endringer i UHRs vedtekter skal i tråd med UHRs vedtekter 8 først tas opp i styret og deretter vedtas av representantskapet med 2/3 flertall av de fremmøtte stemmeberettigede, og få tilslutning fra minst halvparten av de fremmøtte stemmeberettigede fra henholdsvis universitetsgruppen og høyskolegruppen. Oppnevningsperioden for styremedlemmer og varamedlemmer fra universiteter og vitenskapelige høyskoler går ut 31. juli Medlemmer og varamedlemmer fra de akkrediterte høyskolene sitter ut Fusjonsprosessene i sektoren gjør det nødvendig å gjennomgå styrets sammensetning. Representantskapet ble orientert om dette i mai Generalsekretæren foreslår at endringer i styrets sammensetning vedtas av representantskapet 16. november 2016, og legges til grunn for valgkomiteens arbeid med å foreslå nye styremedlemmer for representantskapsmøtet i mai Vurdering Universitets- og høgskolerådet (UHR) er det viktigste samarbeidsorganet for norske universiteter og høyskoler og skal bidra til utviklingen av Norge som kunnskapsnasjon på høyt internasjonalt nivå. UHR skal være en sentral premissleverandør til Storting og regjering og en viktig utdannings- og forskningspolitisk aktør. Styret er Universitets- og høgskolerådets talerør utad, og har ansvaret for rådets løpende virksomhet innenfor de rammer som er fastsatt av representantskapet. Ved opprettelsen av UHR i 2000 hadde UHR følgende medlemssammensetning: 4 universiteter, 5 vitenskapelige høyskoler og 26 statlige høyskoler. På grunn av økningen i antall universiteter ble antall rektorer fra universiteter/vitenskapelige høgskoler i UHRs styre 39

40 Styret økt fra tre til fire i Utover det har det ikke blitt gjort noen endringer i styrets sammensetning. I henhold til 5 i UHRs vedtekter er dagens sammensetning av styret slik: 4 rektorer fra universitetsgruppen, hvorav én fra de vitenskapelige høyskolene 3 rektorer fra høyskolegruppen 1 direktør fra universitetsgruppen 1 direktør fra høyskolegruppen 2 studentrepresentanter fra Norsk studentorganisasjon Strukturprosessen har ført til færre og større institusjoner, og endringer i fordelingen mellom institusjonskategoriene. UHR har som følge av strukturprosessen redusert antall medlemmer fra 50 til 39 i 2016, og flere institusjoner vil fusjonere i Kunnskapsdepartementet har åpnet opp for å søke om endring av institusjonskategori, og det er grunn til å tro at det vil bli flere endringer i fordelingen på institusjonskategorier framover. Generalsekretæren har sett på styresammensetningene i andre organisasjoner, for eksempel har Felles studieadministrativt tjenestesenter (FSAT) syv styremedlemmer, hvorav en ansattrepresentant og en studentrepresentant. FSATs styremedlemmer oppnevnes for fire år, med unntak av studentrepresentanten som oppnevnes for to år. Andre styrer, for eksempel Forskningsrådet, NOKUT og SIU har henholdsvis ti, åtte og sju medlemmer og flere av dem er eksterne. Gitt UHRs formål, må det spørres om hva som er en tilstrekkelig størrelse på styret og hvilken representasjon som er viktig for å ivareta UHRs formål. I dag sitter det ingen ansattrepresentanter i UHRs styre, men en ansattrepresentant har fått tillatelse til å delta med talerett på styremøter der omstilling i UHR står på dagsorden. Generalsekretæren ber styret vurdere om det bør foreslås at det skal være en ansattrepresentant i styret. I forbindelse med sammenslåingen av Universitetsrådet og Høgskolerådet var fordelingen av styreplasser og institusjonskategori en viktig problemstilling, og i 2010 ble styresammensettingen endret med bakgrunn i at flere høyskoler ble universiteter. Fusjonene det siste året har redusert antall høgskoler ytterligere. Det er nå åpnet for at flere høgskoler kan søke om å bli universitet. Det innebærer at antall institusjoner i de ulike kategoriene er i stadig endring. Universiteter og høgskoler er underlagt samme lov og har samme oppdrag fra Kunnskapsdepartementet. Generalsekretæren ønsker å diskutere med styret om det er viktig å skille mellom institusjonskategorier i forbindelse med oppnevningen av styremedlemmer, eller om det er tilstrekkelig at styret skal representere mangfoldet av medlemsinstitusjoner? Dersom det ikke er viktig å skille mellom institusjonskategorier, er det naturlig å operere med ulike oppnevningsperioder, eller kan styret oppnevnes for en felles periode på fire år? Det er store forskjeller i institusjonenes størrelse. NTNU er per i dag den største institusjonen med om lag årsverk og studenter. Den minste institusjonen i UHR, definert ut fra antall studenter, er Samisk høgskole med om lag 120 studenter og 100 ansatte. Hvordan bør styrets sammensetning være gitt UHRs målsetning og variasjonen i størrelsene på UHRs medlemsinstitusjoner? Skal det fortsatt være én stemme pr institusjon eller skal forskjellen i størrelse reflektere representasjonen i UHRs styre? Justering av valgreglementet I henhold til UHRs vedtekter 4b velges styreleder og nestleder for 2 år, og «hvis leder kommer fra universitetsgruppen, skal nestleder komme fra høgskolegruppen og omvendt». 40

41 Styret «Valgkomiteens innstilling skal ha nødvendig balanse geografisk og likestillingsmessig, og det bør vurderes en tilfredsstillende spredning i fagretninger.» Generalsekretæren ønsker å diskutere med styret om det er behov for å endre valgreglementet, for eksempel om krav til institusjonskategori bør fjernes. Generalsekretæren ber også styret vurdere om de øvrige føringer for valgkomiteens arbeid skal beholdes, eller om det er andre vurderinger som også bør vektlegges. Spørsmål til styret Generalsekretæren vil legge fram et forslag til endring av styresammensetning for representantskapet, og ønsker styrets anbefalinger i denne sammenheng. Styret bes om å vurdere og diskutere følgende spørsmål: Er dagens størrelse med 11 styremedlemmer fortsatt hensiktsmessig? Universiteter og høyskoler har eksterne styremedlemmer. Bør UHRs styre ha eksterne styremedlemmer? Bør det være en ansattrepresentant i styret? Er det behov for å skille mellom institusjonskategorier? Skal det fortsatt være én stemme pr institusjon? Skal det fortsatt være ulike valgperioder, eller kan styret oppnevnes samlet for en fireårsperiode? Hvilke retningslinjer bør valgkomiteen ha for sitt arbeid? Innstilling av valgkomite I henhold til UHRs valgreglement skal valgkomiteen bestå av 3 medlemmer fra institusjonene og 1 fra NSO. I følge valgreglementet bør valgkomitéen normalt ha en overvekt fra den del av UH-sektoren hvor hovedvalget er fra. En representant fra valgkomiteen bør komme fra det sittende styret. Er det grunn til å gjøre endringer på dette? Medlemmer av valgkomiteen bør ikke være aktuelle som styreleder, nestleder eller styremedlem. Forslag til vedtak: 1. UHRs styre ber sekretariatet arbeide videre med eventuelle endringer av styrets sammensetning og valgreglement i henhold til styrets diskusjon. Saken legges frem for vedtak på representantskapsmøtet 16. november UHRs styre innstiller følgende valgkomite: Oslo, 14. oktober 2016 Alf Rasmussen generalsekretær 41

42 Vedtekter for Universitets- og høgskolerådet Vedtatt 8. mai 2000 Med endringer vedtatt i representantskapsmøte 21. mai 2001 Med endringer vedtatt i representantskapsmøte 25. november 2002 Med endringer vedtatt i representantskapsmøte 10. mai 2005 Med endringer vedtatt i representantskapsmøte 26. mai FORMÅL Universitets- og høgskolerådet (UHR) er et samarbeidsorgan for akkrediterte institusjoner under Lov om universiteter og høyskoler av 1. april 2005 Nr 15. Universitets- og høgskolerådet skal bidra til å utvikle og fremme høyere utdanning, forskning og formidling og skal skape forståelse for den betydning dette har for utvikling av demokrati, velferd, kultur, samfunns- og næringsliv. UHR skal fremme koordinering og arbeidsdeling innenfor universitets- og høgskolesektoren og i forhold til andre nasjonale aktører. UHR skal skape møteplasser mellom universitets- og høgskolesektoren i Norge og nasjonale myndigheter og nasjonale og internasjonale forsknings- og utdanningsmiljø. Samarbeidet i Universitets- og høgskolerådet griper ikke inn i institusjonenes myndighetsområde slik dette er fastlagt i lov og forskrift. Vedtak i UHRs styringsorganer og utvalg binder derfor ikke medlemsinstitusjonene. Vedtak rettet mot medlemsinstitusjonene har normalt form av tilråding. 2. HOVEDOPPGAVER I tråd med sitt formål skal Universitets- og høgskolerådet i samarbeid med medlemsinstitusjonene blant annet: være premissleverandør og bidra aktivt i den løpende utdannings- og forskningsdebatten fungere som konsultativ instans for sentrale myndigheter avgi uttalelser om de årlige budsjetter og offentlige langtidsplaner og andre forhold og utredninger av overordnet forsknings- og utdanningspolitisk karakter være et forum for informasjons- og erfaringsutveksling og legge til rette for eller etablere faglige møteplasser for å videreutvikle nasjonal faglig koordinering, samarbeid og arbeidsdeling innenfor høyere utdanning, forskning og formidling ta initiativ til utredninger eller anbefalinger i aktuelle saker av felles interesse fremme utdannings- og forskningspolitisk samarbeid og arbeidsdeling nasjonalt og internasjonalt bidra til samordning av større administrative og/eller faglige fellesoppgaver og til utvikling av kompetanse innenfor institusjonenes forvaltningsområder representere sektoren internasjonalt, bl.a. i Nordisk ministerråds organer, European University Association (EUA) og Europarådets komité for høyere utdanning og forskning (CDESR) 42

43 koordinere/oppnevne representanter til nasjonale, nordiske, europeiske og andre internasjonale organisasjoner hvor sektoren bør ha en felles representasjon 3. ORGANER Universitets- og høgskolerådet ledes av et representantskap og et styre. Representantskapet er det øverste organ for Universitets- og høgskolerådet. Styret oppretter de råd og utvalg det til enhver tid finner hensiktsmessig. Styret oppnevner representanter til disse etter forslag fra institusjonene og studentorganisasjonen og utarbeider egne mandat og retningslinjer for rådenes og utvalgenes arbeid. Medlemmer kan også hentes utenfor UHRs medlemsinstitusjoner. Generalsekretæren holder styret orientert om virksomheten i råd og utvalg 4. REPRESENTANTSKAPET a) Sammensetning Representantskapet består av representanter for medlemsinstitusjonene og for Norsk Studentorganisasjon. Hver medlemsinstitusjon møter med to representanter fra institusjonens daglige ledelse. For institusjoner med valgt rektor og administrerende direktør møter disse. For andre møter rektor og en representant utpekt av institusjonen selv. Det forutsettes at denne representanten sitter hele valgperioden, med mindre spesielle hensyn tilsier en annen løsning. Fast vararepresentasjon for institusjonen forutsettes også å gjelde hele perioden. Studentene møter med fire representanter oppnevnt av Norsk Studentorganisasjon. b) Valg av leder og nestleder Representantskapet velger Universitets- og høgskolerådets leder og nestleder blant medlemsinstitusjonenes rektorer i separate valg på det ordinære representantskapsmøtet med to års mellomrom. Hvis leder kommer fra universitetsgruppen, skal nestleder komme fra høgskolegruppen og omvendt. Valget foretas på grunnlag av en innstilling fra en valgkomité utpekt på foregående representantskapsmøte. Også andre enn de som er innstilt av denne er valgbare. Se også eget valgreglementet. Hvis leder eller nestleder trer ut og det gjenstår minst ett år av vedkommendes valgperiode, velger representantskapet ny leder eller nestleder for resten av valgperioden. Hvis det gjenstår mindre enn ett år av valgperioden, utpeker styret selv ny leder eller nestleder for resten av perioden. Lederen - og i dennes sted nestlederen leder representantskapet og styret, og er Universitets- og høgskolerådets talsperson overfor offentlige myndigheter og allmennheten. c) Funksjoner Representantskapet vedtar budsjett og kontingent, og godkjenner regnskap for Universitets- og høgskolerådets drift. 43

44 Representantskapets medlemmer skal holdes orientert om styrets virksomhet (se 5 pkt. b). Styrets årsberetning fremlegges for representantskapet. Representantskapet kan uttale seg om alle saker av prinsipiell karakter innenfor Universitets- og høgskolerådets saksområde. Vedtak i representantskapet gjøres normalt med alminnelig flertall, dog likevel slik at både universitetsgruppen og høgskolegruppen skal være representert i stemmeflertallet. Representantskapet avgjør alle spørsmål om medlemskap i Universitets- og høgskolerådet. Vedtak om medlemskap krever 2/3 flertall av de fremmøtte stemmeberettigede, og må ha tilslutning fra minst halvparten av de fremmøtte stemmeberettigede fra henholdsvis universitetsgruppen og høgskolegruppen. Vedtektsendringer behandles av representantskapet etter egne regler, ref. 8. d) Forretningsorden Representantskapet møtes minst to ganger i året. Ordinære møter fastlegges minst to måneder i forveien. Saksliste med dokumenter sendes ut to uker før møtet. Representantskapet innkalles til ekstraordinært møte når styret finner det nødvendig eller når minst 1/3-del av institusjonene krever det. Innkalling til ekstraordinært møte kan skje med tre ukers varsel. Saksdokumentene bør da være medlemmene i hende senest en uke før møtet. Representantskapet er beslutningsdyktig når minst 2/3 av representantene møter. Hver representant har en stemme. Ved stemmelikhet er møteleders stemme avgjørende. Ved avstemming hvor det ikke oppnås enighet, skal det protokolleres hvordan den enkelte har stemt, når en representant ber om det. Referat fra representantskapets forhandlinger og vedtak sendes ut snarest mulig etter avholdt møte. e) Observatører Representantskapet bestemmer hvilke organisasjoner og institusjoner som skal inviteres som faste observatører med talerett på representantskapsmøtene. Styret eller dets leder kan invitere observatører til å delta i møtene eller i behandlingen av enkeltsaker. Inviterte observatører gis talerett. 5. STYRET a) Medlemmer Styret settes sammen slik: 4 rektorer fra universitetsgruppen, hvorav en fra de vitenskapelige høgskolene 3 rektorer fra høgskolegruppen 1 direktør fra universitetsgruppen 1 direktør fra høgskolegruppen 2 studentrepresentanter Universitets- og høgskolerådets valgte leder og nestleder (se 4, bokstav b, 1. avsnitt) er leder og nestleder for styret. 44

45 Representantskapet velger styremedlemmer og varamedlemmer blant rektorene og direktørene for henholdsvis universitetssektoren og høgskolesektoren som angitt ovenfor med to års mellomrom. For hver av de to rektorgruppene velges tre varamedlemmer i rekkefølge. For hver av de to direktørene velges to varamedlemmer i rekkefølge. Valget gjelder for fire år, eventuelt begrenset av rektorenes valgperiode. Valget foretas på grunnlag av en innstilling fra en valgkomité utpekt på foregående representantskapsmøte. Også andre enn de som er innstilt av denne, er valgbare. Valget gjelder fra det er foretatt og fram til nytt valg er foretatt fire år senere. For rektorenes vedkommende dog ikke lenger enn ut vedkommende rektors funksjonsperiode, se også 4 pkt. b. Hvis et styremedlem trer ut og det gjenstår minst ett år av vedkommendes valgperiode, velger representantskapet et nytt medlem for resten av valgperioden. Hvis det gjenstår mindre enn ett år av valgperioden, går 1.vararepresentant inn i styret for resten av perioden. Studentorganisasjonen oppnevner to studentrepresentanter med varamedlemmer. De oppnevnes for ett år om gangen. b) Oppgaver og kompetanse Styret er Universitets- og høgskolerådets talerør utad, og har ansvaret for rådets løpende virksomhet innenfor de rammer som er fastsatt av representantskapet. Styret forbereder møter i representantskapet, og iverksetter dets vedtak herunder årlig budsjettforslag og revidert regnskap for rådets virksomhet. Styret utarbeider UHRs strategi og legger den frem for representantskapet til behandling. Styret tar de nødvendige initiativ for å realiserer de mål som er fastsatt i strategien. Styret forestår samarbeidet med den sentrale statsforvaltning, Norges forskningsråd og andre nasjonale og internasjonale organisasjoner i spørsmål av felles interesse for medlemsinstitusjonene. Styret fatter vedtak i samsvar med fullmakter gitt av representantskapet. c) Forretningsorden Styret innkalles til møter så ofte dette er påkrevet. Saksliste med dokumenter utsendes en uke før styremøtet. Styret er beslutningsdyktig når minst seks styremedlemmer møter, og enten styrets leder eller nestleder er blant de fremmøtte. Hvert medlem i styret har en stemme. Ved stemmelikhet er lederens stemme avgjørende. Ved avstemming hvor det ikke oppnås konsensus, skal det protokolleres hvordan den enkelte har stemt. Referat fra styrets forhandlinger og vedtak sendes ut snarest mulig etter møtet. Referatene legges også ut på UHRs hjemmesider ( 6. GENERALSEKRETÆREN Styret tilsetter Universitets- og høgskolerådets generalsekretær. Generalsekretæren tilsettes normalt på åremål for en seks års periode med adgang til én gangs fornyet tilsetting. Generalsekretæren deltar i representantskapets og styrets møter uten stemmerett, men med tale- og forslagsrett, og fungerer som disse organers faste sekretær. Generalsekretæren skal, i forståelse med styrets leder, forberede og gi tilråding i de saker som legges fram. 45

46 Styret fastsetter nærmere instruks for generalsekretæren. Øvrige stillinger i sekretariatet tilsettes etter prosedyrer i eget personalreglement Generalsekretæren har den daglige ledelsen av rådets sekretariat innenfor de rammer som styret fastsetter. Generalsekretæren er ansvarlig for iverksetting av de vedtak som treffes i styre og representantskap, for disponering av de ressurser som stilles til rådighet etter vedtak i representantskap og styre, og for anvisning av de utgifter som påløper. Generalsekretæren utarbeider og legger fram for styret forslag til strategi og virksomhetsplan for UHRs virksomhet, budsjettforslag og årsregnskap, og holder styret løpende orientert om regnskapets stilling i forhold til budsjettet og om andre forhold av betydning. 7. GENERELT FOR STYRINGSORGANER, RÅD OG UTVALG Styringsorganer, råd og utvalg treffer sine vedtak i møte. Ved votering har medlem i styringsorgan, råd og utvalg plikt til å avgi stemme. Det kan ikke stemmes blankt annet enn ved valg. 8. VEDTEKTSENDRINGER Forslag til endringer i vedtektene kan fremsettes av enhver som har møterett i representantskapet. Endringsforslag tas først opp i styret, som forelegger det for medlemsinstitusjonene og studentorganisasjonen til uttalelse. Vedtektsendringer må vedtas av representantskapet med 2/3 flertall av de fremmøtte stemmeberettigede, og få tilslutning fra minst halvparten av de fremmøtte stemmeberettigede fra henholdsvis universitetsgruppen og høgskolegruppen 9. IKRAFTTREDEN Disse vedtektene trer i kraft med virkning fra 8. mai 2000, med endringer 21. mai 2001, 25. november 2002 og 10. mai 2005 og 26. mai

47 Valgreglement for valgkomitéer til UHRs styre Fra Universitets- og høgskolerådets vedtekter 4b: b) Valg av leder og nestleder Representantskapet velger Universitets- og høgskolerådets leder og nestleder blant medlemsinstitusjonenes rektorer i separate valg på det ordinære representantskapsmøtet med to års mellomrom. Hvis leder kommer fra universitetsgruppen, skal nestleder kommer fra høgskolegruppen og omvendt. Valget foretas på grunnlag av en innstilling fra en valgkomité utpekt på foregående representantskapsmøte. Også andre enn de som er innstilt av denne er valgbare. Hvis leder og nestleder trer ut og det gjenstår minst ett år av vedkommendes valgperiode, velger representantskapet ny leder eller nestleder for resten av valgperioden. Hvis det gjenstår mindre enn ett år av valgperioden, utpeker styret selv ny leder eller nestleder. Lederen og i dennes sted nestlederen leder representantskapet og styret, og er Universitets- og høgskolerådets talsperson overfor offentlige myndigheter og allmennheten. Fra Universitets- og høgskolerådets vedtekter 5: Styret settes sammen slik: 4 rektorer fra universitetsgruppen, hvorav en fra de vitenskapelige høgskolene 3 rektorer fra høgskolegruppen 1 direktør fra universitetsgruppen 1 direktør fra høgskolegruppen 2 studentrepresentanter fra Norsk studentorganisasjon Universitets- og høgskolerådets valgte leder og nestleder (se 4, bokstav b, 1. avsnitt) er leder og nestleder for styret. Representantskapet velger styremedlemmer og varamedlemmer blant rektorene og direktørene for henholdsvis universitetssektoren og høgskolesektoren som angitt ovenfor med to års mellomrom. For hver av de to rektorgruppene velges tre varamedlemmer i rekkefølge. For hver av de to direktørene velges to varamedlemmer i rekkefølge. Valget gjelder for fire år, eventuelt begrenset av rektorenes valgperiode. Valget foretas på grunnlag av en innstilling fra en valgkomité utpekt på foregående representantskapsmøte. Også andre 47

48 enn de som er innstilt av denne er valgbare. Valget gjelder fra det er foretatt og fram til nytt valg er foretatt fire år senere. For rektorenes vedkommende dog ikke lenger enn ut vedkommende rektors funksjonsperiode, se også 4 pkt. b. Hvis et styremedlem trer ut og det gjenstår minst ett år av vedkommendes valgperiode, velger representantskapet et nytt medlem for resten av perioden. Hvis det gjenstår mindre enn ett år av valgperioden, utpeker styret selv det nye medlemmet. Norsk studentorganisasjon oppnevner to studentmedlemmer med varamedlemmer. De oppnevnes for ett år ad gangen. Valgkomitéen Valgkomitéen består av tre personer fra UH-sektoren samt en studentrepresentant utpekt av Norsk studentorganisasjon. En representant i valgkomitéen bør komme fra det sittende styret. Det er valg hvert annet år. Ved hvert valg skal det velges leder og nestleder. Ved annethvert valg vil det for øvrig enten være valg av representanter fra universitetssektoren (inkl vitenskapelige høgskoler) eller fra høgskolene. Valgkomitéen bør derfor normalt ha en overvekt fra den del av UHsektoren hvor hovedvalget er fra (f eks 2 representanter fra universitetsgruppen og en fra høyskolegruppen når det er universitetsrepresentantene som står på valg). Representantskapet skal også velge hvem som skal være leder av valgkomitéen. Valgkomitéen, som normalt oppnevnes på representantskapsmøtet om høsten, skal ferdigstille sin innstilling slik at innstillingen sendes ut til representantskapet sammen med de øvrige papirene til representantskapsmøtet påfølgende vår normalt 14 dager før møtet. Innstillingen skal ha nødvendig balanse geografisk og likestillingsmessig, og det bør vurderes en tilfredsstillende spredning i fagretninger. Valgkomiteen skal forespørre mulige kandidater før forslaget sendes representantskapets medlemmer. Vedtektene har ingen spesifisering om gjenvalg er mulig. I tråd med øvrige funksjoner i sektoren kan gjenvalg gjøres en gang. Om et varamedlem velges til fast plass i styret, må nytt varamedlem velges. De institusjonene som har avvikende funksjonsperioder kan velges på lik linje med de øvrige institusjonene, men medlemmer/varamedlemmer fratrer sitt styreverv når/hvis vedkommende fratrer sin lederstilling ved institusjonene i løpet av valgperioden. Fastsatt av UHRs representantskap 26. mai

49 Styret Saksbehandler ArkivsakID Nina Widding 16/181 Saksnr Enhet 16/059 Styret Plan for representantskapsmøtet ved NTNU november 2016 Saksdokumenter: Program for representantskapsmøte ved NTNU november 2016 Bakgrunn Høstens representantskapsmøte avholdes ved NTNU i Trondheim november Vurdering Tidsrammer Møtet starter med lunsj kl onsdag 16. november. Som tidligere år vil det bli arrangert direktørmøte i tilknytning til representantskapsmøtet. Egen informasjon om dette sendes særskilt. Møtet avsluttes med lunsj kl torsdag 17. november. Saker til det formelle representantskapsmøtet 16. november: Godkjenning av innkalling og saksliste Referat fra forrige møte Styrets virksomhet siden forrige møte Statsbudsjett 2017 / 2018? UHRs formelle status/organisasjonsform/oppgaver UHRs budsjett for 2017 De to karriereløpene diskusjonssak hvordan vil NTNU at denne saken tas opp? I tillegg vil Kunnskapsdepartementet å benytte anledningen til å diskutere oppfølgingen av rapporten «Kunnskapssektoren sett utenfra Gjennomgang av organiseringen av de sentraladministrative oppgavene i kunnskapssektoren». Seminar 17. november «Internasjonalt forsknings- og utdanningssamarbeid i en urolig verden» Alle innledere er nå på plass. - oppgavefordeling i styret for forberedte spørsmål eller innlegg? 49

50 Styret Forslag til vedtak: UHRs styre ber sekretariatet arbeide videre med planlegging av representantskapsmøtet i henhold til styrets diskusjon. Oslo, 14. oktober 2016 Alf Rasmussen generalsekretær 50

51 Representantskapsmøte november 2016, NTNU, Trondheim Onsdag 16. november 2016 Sted: NTNU, Realfagbygget, auditorium R : Registrering og lunsj PROGRAM 13.00: Representantskapsmøte egen saksliste 14.30: Kaffepause Diskusjonssak de to karriereløpene 15.00: Oppfølging og diskusjon av rapporten «Kunnskapssektoren sett utenfra - Gjennomgang av organiseringen av de sentraladministrative oppgavene i kunnskapssektoren» Med deltakelse fra Kunnskapsdepartementet 16.30: Slutt dag : Festmiddag i Erkebispegården (ved Nidarosdomen)

52 Representantskapsmøte november 2016, NTNU, Trondheim Torsdag 17. november 2016 Sted: NTNU, Realfagbygget, auditorium R5 PROGRAM Internasjonalt forsknings- og utdanningssamarbeid i en urolig verden Norge er avhengig av å samarbeide med de beste akademiske kreftene internasjonalt for å heve kvaliteten på egen utdanning og forskning. Akademisk frihet er et grunnleggende akademisk ideal. Hvilke utfordringer må vi håndtere i møte med ulike kulturelle/akademiske verdier og politiske konflikter? Møteleder: generalsekretær Alf Rasmussen Velkommen til UHRs seminar om internasjonalt samarbeid v/styreleder Vidar L. Haanes Velkommen til NTNU v/rektor Gunnar Bovim International Cooperation and Academic Freedom Innledninger fra og en samtale mellom professor Terrence Karran, University of Lincoln, rektor Gunnar Bovin, NTNU, og leder Marianne Andenæs, Norsk studentorganisasjon Moderator: styreleder Vidar L. Haanes Tid til spørsmål/innlegg fra salen Kaffepause Scholars at Risk v/karen-lise Knudsen, avdelingsdirektør og SAR-ansvarlig ved Universitetet i Agder Students at Risk v/assisterende direktør Gro Tjore, Senter for internasjonalisering av utdanning Erfaringer fra samarbeid med Kina v/førstelektor Åsta Birkeland, Høgskolen i Bergen Hvilken rolle spiller internasjonale samarbeidsfora når akademiske verdier utfordres? v/rektor Mari Sundli Tveit, Norges miljø- og biovitenskapelige universitet, og styremedlem i European University Association Avslutning og lunsj

53 Styret Saksbehandler Ragnar Lie og Rakel Christina Granaas ArkivsakID 16/226 Saksnr Enhet 16/060 Styret Forslag om ny satsing på gjennombruddsforskning Saksdokumenter: Notat: Rammeprogram for Gjennombruddsforskning Bakgrunn Ved lanseringen av Langtidsplan for forskning og høyere utdanning i 2015 sa regjeringen at vekst i forskningsbudsjettene i tiden fremover vil konsentreres mot de seks prioriterte områdene som er definert i planen. Fra flere hold arbeides det nå med å utvikle tiltak og ordninger som kan operasjonalisere regjeringens Langtidsplan for forskning og høyere utdanning. Vurdering Som et mulig innspill til denne prosessen har forskningsutvalget, samt samarbeidsutvalget for UHR og Forskningsinstituttenes fellesarena (FFA), sett nærmere på et forslag til en ny ordning som skal kombinere et særdeles høyt faglig ambisjonsnivå med overordnede tematiske innretninger mot Langtidsplanens fem hovedtemaer. Hensikten med forslaget er å utvikle en ordning som kan styrke og utvikle våre institusjoner, og i større grad å bidra til internasjonal gjennombruddsforskning, slik det blant annet er påpekt av Benner og Öquists analyse av norsk forskning (Room for increased ambitions? Governing 'breakthrough research' in Norway ). UHR og FFA foreslår å etablere et norsk Rammeprogram for gjennombruddsforskning, for å utvikle flere forskningsmiljøer innrettet mot verdensledende forskning på prioriterte samfunnsområder. Rammeprogrammet deles inn i fem delprogrammer, ett på hvert av langtidsplanens temaområder. Ulike virkemidler, både eksisterende og nye, kan være aktuelle under rammeprogrammet. Fellestrekk må være at virkemidlene er rettet inn mot å bygge verdensledende fagmiljøer. Derfor kan for eksempel SFF-er inngå i et delprograms portefølje. Målet er å bygge grensesprengende forskning på områder hvor samfunnet har store utfordringer. Prosjektene skal utvelges i en åpen konkurranse som skal sikre høy internasjonal kvalitet, og som gjennom fokus på hovedtemaene i Langtidsplanen sikrer samfunnsrelevans og impact i forskningen. Grensesprengende forskning på strategisk viktige områder innebærer at forskningen både må holde høy vitenskapelig kvalitet målt i vitenskapelig publisering og siteringsrate og ha ambisjon om å gi svar på utfordringer på viktige samfunnsutfordringer, definert i Langtidsplan for forskning. Gjennombrudd kan dermed både handle om vitenskapelig gjennombrudd, eller det kan handle om gjennombrudd i form av løsninger på konkrete samfunnsutfordringer. Til forskjell fra andre virkemidler i Norges forskningsråd skal dessuten rammeprogrammet bidra til å løfte undervisningen. Et nytt virkemiddel skal utvikles for å knytte fremragende 53

54 Styret forskningsmiljø til målrettede tiltak for fremragende undervisningstilbud. Hovedelementer i UHR og FFAs forslag: 1. Det etableres et overordnet rammeprogram for gjennombruddsforskning, med LTPtemaene som satsinger under en felles paraply. Målet er å frembringe verdensledende fagmiljøer på områder hvor samfunnet har store utfordringer. 2. Rammeprogrammet gis en samlet ramme minimum 300 millioner kroner pr. år. 3. Rammeprogrammet løper i 10 år av gangen. Prosjektene under programmet skal kunne fortsette etter minstetiden dersom en oppnår å bygge gjennombruddsmiljøer i stadig utvikling 4. Fordelingen mellom de seks temaområdene er i utgangspunktet lik, men kan, i dialog med forskningsmiljøene, fastsettes nærmere i forkant av utlysning. 5. Prosjektene under programmene skal utvelges etter konkurranse i Forskningsrådet. Fremragende forskningskvalitet skal være et absolutt kriterium. SFF-er kan være et av flere virkemidler i delprogrammene. 6. Prosjekter som forankres i UH-institusjonene skal bidra med fremragende undervisningstilbud. Det utvikles et eget virkemiddel for dette. Styret bes om å vurdere forslaget til en slik satsing. For videre oppfølging er UHR, FFA, UiO, Sintef, og Simula invitert til et møte 31. oktober med ekspertkomiteen som arbeider med oppfølging av Produktivitetskommisjonen. Ekspertkomiteen har fått i oppdrag å gjennomgå virkemidler og arbeidsmetoder i Forskningsrådet. Dersom det oppnås enighet om et felles forslag fra flere parter til dette møtet, er det aktuelt å fremme dette for ekspertgruppen. Ytterligere orientering kan gis i møtet. Forslag til vedtak: Styret slutter seg til forslaget om et Rammeprogram for gjennombruddsforskning med de merknader som framkom i møtet. Oslo, 14. oktober 2016 Alf Rasmussen generalsekretær 54

55 Forslag om etablering av Rammeprogram for gjennombruddsforskning Oppfølging av Langtidsplanen UHR og FFA ønsker å bidra til å nå Langtidsplanens mål om flere verdensledende forskningsmiljø i Norge, styrket konkurransekraft og innovasjonsevne og til å løse de store samfunnsutfordringene. UHR og FFA tar som utgangspunkt at: Forskningen må bidra til å løse de store samfunnsutfordringene Norge og verden står overfor. Effektiv bruk av offentlige forskningsmidler krever innretning av forskningsmidler mot de områdene som er strategisk viktigst for Norge, tydeliggjort i prioriteringene i Langtidsplan for forskning og høyere utdanning. For å utløse forskningens potensiale i innovasjon og omstilling, må Norge bygge forskning med høy kvalitet på de tematisk prioriterte områdene. UHR og FFA foreslår å utvikle en robust modell for å bygge forskningsmiljø innrettet mot verdensledende forskning på prioriterte samfunnsområder. Som hovedmodell foreslås å etablere et rammeprogram for gjennombruddsforskning, inndelt i fem delprogrammer, ett per hovedtema i langtidsplanen og med verdensledende fagmiljøer som tverrgående kriterium. Målet er å bygge grensesprengende forskning på områder hvor samfunnet har store utfordringer. Tildelinger i rammeprogrammet skal skje i en åpen konkurranse som skal sikre høy internasjonal kvalitet, og som gjennom fokus på hovedtemaene i Langtidsplanen sikrer samfunnsrelevans og impact i forskningen. Verdensledende miljø på strategisk viktige områder for Norge I Langtidsplanen for forskning og høyere utdanning har Stortinget satt tre overordnede mål: styrket konkurransekraft og innovasjonsevne løse store samfunnsutfordringer utvikle fagmiljøer av fremragende kvalitet Langtidsplanen definerer de store samfunnsutfordringene som Norge og verden må utløse og prioriterer følgende områder for vekst i forskningsbevilgningene: 1) Hav, 2) Klima, miljø og miljøvennlig energi, 3) Fornyelse i offentlig sektor og bedre og mer effektive velferds-, helse- og omsorgstjenester, 4) Muliggjørende teknologier, 5) Et innovativt og omstillingsdyktig næringsliv, i tillegg til innsats for verdensledende fagmiljøer. Løsninger på utfordringene er nødvendig for det internasjonale samfunnet, for norsk økonomi og for å sikre velferdsutviklingen. Forskning er viktig for å gjøre gode valg. Pr 2016 har KD og NFD startet realisering av Langtidsplanen og temaet er aktuelt i den pågående oppfølgingen av Produktivitetskommisjonen. Øvrige departementer må også bidra til å bygge verdensledende forskningsmiljø innen sine ansvarsområder. Evalueringer av SFF'er, SFI'er og FME'er og større utlysninger i EUs rammeprogram viser at resultatene av slike langsiktige satsinger bidrar til høye faglige ambisjoner og oppbygging av ledende forskningsmiljøer, fremmer rekruttering av fremragende forskere til feltene og forsterker internasjonaliseringen av norsk forskning. Dette er positive erfaringer som bør legges til grunn når en skal bygge verdensledende miljøer målrettet mot langtidsplanens satsinger. Samtidig påpeker Benner og Öquist i sin rapport Room for increased ambitions? Governing breakthrough research in Norway 1 Notat RLi/Ala 55

56 , at Norge har... a research system of good average quality but with limited impact on the frontiers of knowledge (s. 3). Rammeprogram for gjennombruddsforskning Vårt forslag til løsning er å bygge videre på de beste erfaringene fra dagens ordninger for fremragende forskning med en innsats for grensesprengende forskning på strategisk viktige samfunnsområder: Rammeprogram for gjennombruddsforskning / Framework Programme for Breakthrough Research. Rammeprogram for gjennombruddsforskning 1. Hav 2. Klima, miljø og miljøvennlig energi 3. Fornyelse i offentlig sektor 4. Muliggjørende teknologier 5. Et innovativt og omstillingsdyktig næringsliv Virkemidler for verdensledende fagmiljøer Forskningskvalitet Offentlige midler bør bare finansiere forskning av høy kvalitet. Grensesprengende forskning på strategisk viktige områder innebærer at forskningen både må holde høy vitenskapelig kvalitet målt i vitenskapelig publisering og siteringsrate og ha ambisjon om å gi svar på utfordringer på viktige samfunnsutfordringer, definert i Langtidsplan for forskning. Gjennombrudd kan dermed både handle om vitenskapelig gjennombrudd (i denne sammenheng innen LTP-områdene), eller det kan handle om gjennombrudd i form av løsninger på konkrete samfunnsutfordringer. Vi ser forventning om et lignende samspill i EUs tematiske programmer med fremragende vitenskapelig kvalitet som en forutsetning, kombinert med et impact -krav. Noe annet enn full score på begge gir ikke finansiering. Samfunnseffekt eller relevans vurderes ikke minst av brukerne og i hvilken grad forskningen får anvendelse som skaper endringer. Der det er relevant, bør grensesprengende forskningsmiljø ha samarbeidspartnere i brukermiljø. Konkurranse er effektivt og gir kvalitet UHR og FFA mener at konkurranse stimulerer kvalitet og effektivitet i forskningsmiljøene og sikrer at ressursene anvendes der de gir best resultater. Når vi skal utvikle verktøy for å bygge verdensledende forskningsmiljø og grensesprengende forskning på strategisk viktige områder for Norge, må de utpekes og bygges i åpen konkurranse mellom eksisterende forskningsmiljø, hver for seg eller i samarbeid. Tildeling må derfor skje gjennom Forskningsrådet som vil sikre like 2 Notat RLi/Ala 56

57 konkurransevilkår, at forskningsmidlene anvendes der de gir best kvalitet og effektivitet og at forskningen som utføres har legitimitet. Bevilgningene til prosjektene i rammeprogrammet bør være langsiktige, men med tydelige milepæler hvor prosjekter som fortsetter å frambringe gjennombruddsforskning får mulighet til å fortsette, mens de som etter en periode ikke lykkes like godt avsluttes slik at ressursene etter ny konkurranse, kan settes inn på andre områder. Den nye ordningen må også gis en søknadsprosedyre og ha en størrelse og langsiktighet som gjør at transaksjonskostnadene med søknad og vurdering står i forhold til tildelt beløp. Robuste strukturer forsterke de gode miljøene I Norge utføres forskning i universiteter og høgskoler, i næringslivet, i forskningsinstitutter og i helseforetak. I grove trekk er der en omforent arbeidsdeling mellom forskningsaktørene, selv om grenseflatene i noen grad er flytende. Norsk universitets- og høgskolesektor står midt i en strukturprosess med mål om høyere kvalitet og mer robuste enheter ved å samle ressursene på færre og faglig sterkere institusjoner. Også i instituttsektoren skjer det konsolidering og strukturendringer for å sikre faglig og økonomisk robusthet. Målsetningen med rammeprogrammet vil være å konsentrere forskningsressurser økonomisk og faglig for å bygge verdensledende miljø som skal bidra til å realisere Langtidsplanens mål. Konsolidering og forsterket samarbeid mellom institusjoner og mellom fagmiljø nasjonalt og internasjonalt er nødvendig for å nå disse målene. I tråd med målsetningen om færre og mer robuste enheter i de ulike sektorene, må en unngå økt fragmentering ved at det bygges opp nye forskningsenheter utenfor de eksisterende. Sentralt i ordningen er at rammeprogrammet skal kunne romme ulike typer virkemidler som alle er rettet mot å frambringe høy kvalitet. Ved å konsentrere innsatsen på langtidsplanens fem hovedtema må vi bygge "landslag" ved å inkludere de beste forskningsmiljøene i Norge på området. På andre områder kan andre modeller være hensiktsmessig, der f.eks. en eller flere SFF-er på tilgrensende fagområder og med ulik lokalisering (for eksempel på området Hav i LTP), samarbeider. Organiseringen kan dermed avhenge av fagområde. Innsatsen for grensesprengende havforskning og for fornyelse av offentlig sektor og bedre velferdstjenester kan utformes ulikt. Denne organisasjonsmodellen er dermed fleksibel og kan ta høyde for ulikheter både i faglig innhold og hvordan de beste miljøene på området er organisert. På denne måten får man både styrket innsatsen for verdensledende forskning og økt kunnskap på definerte hovedområder, samt sterkere tverrfaglig innsats og tydeligere institusjonsprofilering og arbeidsdeling mellom UH-sektoren og instituttsektoren. Ordningen må understøtte samarbeid mellom eksisterende forskningsmiljø på tvers av forskningssektorene. Finansiering Finansieringen av rammeprogrammet må, som nevnt, gå via Forskningsrådet for å sikre nasjonal konkurranse og høyt faglig nivå. Finansieringen kan komme fra ulike departementer avhengig av tematisk område. En mulighet i så måte kan være at det for all sektorfinansiert forskning avsettes en andel (f.eks. 20%) som finansieringsbidrag til rammeprogrammet. Ev medfinansiering fra ev brukerpartnere og fra deltakerinstitusjoner bør vurderes, avhengig av tema. 3 Notat RLi/Ala 57

58 Rammeprogrammet bør være langsiktig og ha intervaller på 10 år av gangen. Forlengelse både av omfang og innhold på de ulike temaene forutsette solide faglige evalueringsprosesser og at fagområdet fortsatt prioriteres av institusjonen(e) og av myndighetene i Langtidsplanen. Evalueringer må være koordinert slik at også ev forlengelse vurderes i konkurranse mellom eksisterende og ev nye prosjekter i rammeprogrammet. Oppsummering: Prinsipper for Rammeprogram for Gjennombruddsforskning Mål: Bidra til å løse de store samfunnsutfordringene som Norge og verden står overfor, tydeliggjort gjennom de tematiske prioriteringene i Langtidsplan for forskning og høyere utdanning. Ta i bruk etablerte og nye virkemidler for å utvikle verdensledende fagmiljøer og ha en tydelig ambisjon om å oppnå vitenskapelig gjennombrudd på definerte faglige og/eller samfunnsmessige områder. UHR og FFA foreslår at: Det etableres et overordnet rammeprogram for å frembringe verdensledende miljøer og gjennombruddsforskning på Langtidsplanens fem temaer. Rammeprogrammet gis en samlet ramme minimum 300 mill NOK pr år. Fremragende forskningskvalitet skal være et absolutt og gjennomgående kriterium for alle temaer. Fordelingen mellom de fem temaområdene er i utgangspunktet lik men fordelingen kan, gjennom analyse og i dialog med forskningsmiljøene, fastsettes nærmere i forkant av utlysning. Faktorer som kan spille inn er kostnader for forskningsaktiviteten, størrelse og kvalitet på eksisterende miljøer og realistisk ressursbehov for å oppnå fremragende resultater i programperioden. Både UH-institusjoner, forskningsinstitutter, eller en kombinasjon av disse, kan søke om midler i rammeprogrammet. Både eksisterende og nye virkemidler kan være aktuelle i rammeprogrammet. SFF, evt. også SFI, kan inngå i rammeprogrammet. Vi foreslår også at det bør åpnes for prosjekter som både er mindre og større enn en SFF, enten som samarbeidsprosjekter eller samlokaliserte sentre på temaer der det er hensiktsmessig. Et nytt virkemiddel bør handle om å knytte fremragende forskningsmiljø til målrettede tiltak for fremragende undervisningstilbud. Hvilke av Forskningsrådets øvrige virkemidler som kan inngå i rammeprogrammet og hvilke andre nye som bør utvikles bør utredes nærmere. Rammeprogrammet løper i 10 år av gangen. Prosjekter og enheter innen programmet kan gis videre bevilgning dersom en oppnår å bygge gjennombruddsmiljøer i stadig utvikling. Gjennombrudd kan både handle om teoretisk eller vitenskapelig gjennombrudd (i denne sammenheng innen LTP-områdene), eller det kan handle om vitenskapelig frembrakte gjennombrudd i form av løsninger på konkrete samfunnsutfordringer/problemer. Et viktig prinsipp for rammeprogrammet bør være at prosjektene skal være godt integrert i institusjonens strategi og faglige aktiviteter og gjerne bidra til profilering av institusjonens forsknings- (og utdannings-)profil. Rammeprogrammet skal ikke finansiere nye enheter utenfor nåværende institusjonsstruktur. 4 Notat RLi/Ala 58

59 Styret Saksbehandler Vidar Røeggen og Ragnar Lie ArkivsakID 16/155 Saksnr Enhet 16/061 Styret Høring Nasjonale retningslinjer for åpen tilgang til forskningsresultater Saksdokumenter: Utkast til høringssvar fra UHR Forslag til nye nasjonale retningslinjer for åpen tilgang til forskningsresultater: Bakgrunn Forslaget fra arbeidsgruppen nedsatt av Kunnskapsdepartementet (Brekke-utvalget) til nye nasjonale retningslinjer for åpen tilgang til forskningsresultater har vært behandlet i UHRs forskningsutvalg, bibliotekutvalg og Det nasjonale publiseringsutvalget (NPU). Utvalgene har hver for seg behandlet retningslinjene i sine respektive møter i løpet av september NPU har hatt et koordineringsansvar for høringen her i sekretariatet. De tre utvalgene stiller seg bak forslaget til høringsuttalelse. Forslag til vedtak: UHRs styre slutter seg til forslaget høringsuttalelse med de merknader som fremkom i møtet. Oslo, 14. oktober 2016 Alf Rasmussen generalsekretær 59

60 Kunnskapsdepartementet Høring Nasjonale retningslinjer for åpen tilgang til forskningsresultater Vi viser til Kunnskapsdepartementets brev datert 5. juli 2016 vedrørende høring av forslaget til nye Nasjonale retningslinjer for åpen tilgang til forskningsresultater. Universitets- og høgskolerådet takker for invitasjonen til å utale seg i denne saken. Regjeringens målsetning er at all offentlig finansiert forskning skal være åpen tilgjengelig, og man ønsker at Norge skal være et forsiktig foregangsland i arbeidet mot åpen tilgjengelighet. Dette kan, ifølge forslaget til nasjonale retningslinjer, gjennomføres ved at forskerne publiserer sine vitenskapelige artikler i tidsskrifter med åpen tilgang (gull) eller i et tidsskrift som tillater (egen)arkivering i et institusjonelt arkiv (grønn). I tillegg skal alle de forskningsutførende institusjonene påse at deres forskningsartikler deponeres i et eget vitenarkiv. Åpen tilgang medfører at betalingen for publisering flyttes fra brukerne (abonnentene) til forskerne og forskningsmiljøene. Dette betyr at institusjonene må bidra til å dekke kostnadene på nye måter. Alle forskningsutførende og forskningsfinansierte institusjoner anmodes om å etablere eller revidere egne retningslinjer for åpen tilgang i tråd med prinsippene i de nasjonale retningslinjene. Etter UHRs oppfatning er det svært mange gode argumenter for åpen tilgang til forskning. Åpen tilgang har også bred politisk tilslutning internasjonalt, og er en sak UHR prinsipielt støtter. Det må imidlertid også vurderes hvilke konsekvenser åpen tilgang har for forskningen og den enkelte forsker, og hvorledes man kan sikre at krav om åpen tilgang ikke går ut over forskernes muligheter til å få finansiert og publisert sin forskning i tråd med prinsippet om akademisk frihet. Nasjonale retningslinjer for åpen tilgang til forskningsresultater er et godt utgangspunkt for videre arbeid, men bærer preg av at arbeidsgruppen har hatt for knapt med tid til å drøfte og finne løsninger på sentrale utfordringer. Dette har blant annet medført at Brekke-utvalget ikke oppfyller deler av sitt mandat, som var å utarbeide «en overordnet plan for det praktiske arbeidet med innføring av retningslinjene, inkludert en tidsplan og kvantifiserbare målsetninger». UHR savner denne overordnende planen. UHR mener det er avgjørende at Norge deltar på de internasjonale arenaene hvor spørsmålet om åpen tilgang diskuteres. Forskning er en internasjonal aktivitet og spørsmål om tilgang til forskningsresultater hører hjemme på et internasjonalt nivå. Nasjonale tiltak kan derfor bare lykkes om de håndteres parallelt på internasjonalt nivå. Politikken kan ikke lykkes dersom enkeltforskere eller enkeltinstitusjoner, eller for den saks skyld enkeltland gis et hovedansvar. I Europa bør enighet om politikk og iverksettelse på internasjonalt nivå skje innen rammen av EU. UHR kan, i samarbeid med andre norske aktører følge dette opp internasjonalt. For UHRs del er EUA en relevant internasjonal samarbeidspartner. 60

61 Under vil vi gi noen korte kommentarer til de retningslinjene som foreslås (del 1) og kommentere på tiltakene som presenteres (del 2). Et av forslagene til retningslinjer (forslag 3) og flere av tiltakene berører publiseringsindikatoren direkte. For UHR er det avgjørende at forslag som berører publiseringsindikatoren får en grundig behandling i Det nasjonale publiseringsutvalget (NPU), både fordi utvikling av indikatoren ligger til utvalgets mandat og at utvalget har representasjon fra de tre forskningssektorene (UH, institutt og helseforetak) som berøres av indikatoren. Derfor har vi valgt å samle forslagene som berører publiseringsindikatoren under et eget avsnitt. Del 1. Nasjonale mål og retningslinjer Utkastet til de nasjonale retningslinjene fremstår etter vår vurdering mer som nasjonale målsetninger enn som retningslinjer (s. 3). I rapportens tittel henvises det til «forskningsresultater», mens det i teksten vises til «forskningspublikasjoner», og da begrenset til publisering av artikler i vitenskapelige tidsskrifter. Vitenskapelig publisering i bokform (monografier eller kapitler i antologier) er den dominerende publiseringsformen i flere fag og har særskilte utfordringer knyttet til åpen tilgang. Disse utfordringene er ikke behandlet i arbeidsgruppens forslag. Det er heller ikke kunst og kunstfeltets (kunstnerisk utviklingsarbeid) utfordringer i disse spørsmålene. Disse sidene må belyses i det videre arbeidet med retningslinjene. Kommentarer til de nummererte retningslinjene: 1. Formuleringen «finansiert av norske offentlige midler» bør presiseres nærmere. Forskere i private forskningsinstitutt som arbeider på oppdrag fra en privat aktør, kan også i noen grad være finansiert av norske offentlige midler (basisbevilgning og ulike stimuleringsmidler), mens en universitetsansatt med støtte fra Horisont 2020 vil i større grad, men langt fra fullt ut, være finansiert av norske offentlige midler. Kravet om «gull» som primærpublisering kan derfor bli vanskelig å realisere. I det videre arbeidet med retningslinjene bør KD derfor presisere hva man mener med førstevalg og hvilke forhold som kan kvalifiserer til andre valg. 3. Her burde man også gitt retningslinjer for versjonshåndtering. Er det alltid forlagsversjonen som skal deponeres, selv om den i de fleste tilfellene ikke kan gjøres tilgjengelig, eller er det versjoner som ikke er endelige (før eller etter fagfellevurdering), og som ofte mangler paginering, korrekt DOI, ofte er vannmerket og mangler informasjon om tidsskriftet (nødvendig informasjon for å kunne sitere)? Se også kommentarer under avsnittet om publiseringsindikatoren. 5. Finansieringen av åpen tilgang er etter vår vurdering ikke fullstendig utredet. Et sentralt spørsmål er hvordan man skal sikre at alle forskere, uavhengige av akademisk grad, institusjonstilhørighet eller mangel på sådan, gis finansielle rammer til å publisere i kanaler med åpen tilgang. Del 2. Tiltak og forutsetninger Rapporten inneholder mange gode forslag, men flere er dessverre skissepregede og fremskutt i tid. Nedenfor følger UHRs kommentarer til tiltakene: 61

62 Publiseringsindikatoren og åpen tilgang Det nasjonale publiseringsutvalget (NPU) er oppnevnt med representanter fra UHsektoren, instituttsektoren og helseforetakene. Utvalget har som mandat å følge opp og videreutvikle publiseringsindikatoren for de tre sektorene. Utvalget er i dialog med fagmiljøene i de tre sektorene og kan bidra til å gi legitimitet til eventuelle endringer i publiseringsindikatoren. UHR ser det derfor som naturlig at forslag til endringer av indikatoren behandles av utvalget. Publiseringsindikatoren er omtalt flere steder i rapporten. Enkelte av forslagene i rapporten vil kunne medføre endringer i indikatoren eller måten den blir brukt på. Derfor var rapporten fra Brekke-utvalget egen sak på møtet i Det nasjonale publiseringsutvalget (NPU) 22. september Her ble det foreslått konkrete tiltak som kan gjøre Brekke-utvalgets forslag mer effektive. UHR stiller seg bak tiltakene foreslått av NPU og ønsker å understreke at UHR ikke kan støtte forslag til endringer i indikatoren eller bruken av den som kan komme i konflikt med at indikatoren skal fremme kvalitet i norsk forskning. Kriteriene for nominering til nivå 2 Nivåinndelingen i publiseringsindikatoren er omtalt i rapportens forslag til tiltak på s. 5 og i en mer omfattende drøfting på s. 20. Begge steder mangler rapporten å drøfte konsekvensene av forslagene for kvaliteten i norsk forskning. De nåværende kriteriene for nominering til nivå 2 nevnes heller ikke. De er at nivå 2 i utgangspunktet skal være begrenset til publiseringskanaler (vitenskapelige tidsskrifter, serier, årbøker, nettsteder og bokutgivere) som; 1. oppfattes som de mest ledende i brede fagsammenhenger og utgir de mest betydelige publikasjonene fra ulike lands forskere 2. til sammen utgir om lag en femtedel av fagets vitenskapelige publikasjoner Brekke-utvalget foreslår som et tilleggskriterium «at fagrådene gir prioritet til kanaler med åpen tilgang til nivå 2 dersom de har valg mellom flere kanaler av omtrent samme kvalitet.» Dette forslaget vil UHR støtte. UHR vil konkret innarbeide dette i brevet om nominering til nivå 2 som går til fagrådene i I tillegg vil UHR endre denne setningen i informasjonen til fagorganene: «Det nasjonale publiseringsutvalget forholder seg nøytralt til open access publisering. Når slike kanaler er blant de absolutt ledende, nomineres de på linje med tradisjonelle kanaler.» Setningen endres til: «Det nasjonale publiseringsutvalget vil støtte publisering med åpen tilgang. Når slike kanaler fyller de generelle kravene til nivå 2 om å være absolutt ledende, og de har omtrent samme kvalitet som alternative valg for nivå 2, skal kanaler med åpen tilgang gis prioritet.» I rapportens drøfting s fremheves Journal Impact Factor (JIF) som en hindring for nominering av kanaler med åpen tilgang til nivå 2. Her bygger rapporten på en internasjonal diskusjon som vi mener ikke er relevant for den norske publiseringsindikatoren, da JIF ikke er avgjørende for hvilke kanaler som kommer på 62

63 nivå 2 i Norge. Dette støtter også innføringen av tilleggskriteriet som NPU foreslår opp om (se tekst i kursiv over). UHR støtter at OA-kanaler gis en prioritering ved valg av kanaler på nivå 2, under de forutsetninger som NPU beskriver. De alternative forslagene på s. 20 om å fjerne nivåinndelingen eller innføre radikal kvotering, kan UHR ikke støtte. Hvis forslagene skulle bli aktuelle, ønsker UHR å få muligheten til å dokumentere hvorfor de ikke bør følges. Faktor for publisering i åpne kanaler Blant forslagene på side 5 er også: «Vi foreslår å innføre en lignende faktor (som dagens faktor for internasjonalt samarbeid) for å stimulere til økt grad av åpen publisering. Det må gjennomføres simuleringer for å utrede hvor stor en slik faktor bør være for å ha ønsket effekt.» UHR anbefaler at dette forslaget ikke følges. Forslaget er i strid med indikatorens formål å fremme forskningskvalitet. For det første mener UHR at det prinsipielt er betenkelig å bygge andre mål og insentiver til publiseringsadferd inn i indikatoren enn de den er beregnet på. For det andre mener UHR at markedet for kanaler med åpen tilgang uansett ennå er for umodent til å gi det generell prioritet gjennom insentiver dersom man skal ta hensyn til forskningskvalitet. Her bygger UHR på erfaringen fra NPU med å vurdere kanaler med åpen tilgang til kanalregisteret. Grunnen til at UHR derimot støtter tilleggskriteriet for nivå 2, er at dette innebærer en grundig kvalitetsvurdering av den enkelte kanal som foretas av oppnevnte forskere i det enkelte fag. Krav til deponering for å gi uttelling i indikatoren Blant de 7 punktene på s. 3 som utgjør Brekke-utvalgets forslag til nye retningslinjer er dette det eneste som berører indikatoren direkte: «Alle forskningsutførende institusjoner skal sørge for at deres forskningsartikler deponeres i et egnet vitenarkiv senest ved publiseringstidspunktet, uavhengig av publiseringskanal og uavhengig av om det er mulig å gjøre dem åpent tilgjengelig. Deponering er en forutsetning for at artiklene skal telle i den resultatbaserte omfordelingen.» For å fremme økt publisering med åpen tilgang er deponering et rimelig krav til institusjonene dersom infrastrukturen som tilbys forskerne gir mulighet for effektiv praktisering. Forslaget om å etablere et felles nasjonalt vitenarkiv mener vi er godt. Versjonshåndtering bør utredes nærmere, slik vi har påpekt innledningsvis i vårt høringssvar. UHR er enig i at rettighetsklarering er en administrativ oppgave som ikke angår den enkelte forsker. Slik deponering bør imidlertid ikke være et krav for å telle med i publiseringsindikatoren, ettersom formålet for denne fortsatt skal være å reflektere forskningsaktivitet og -kvalitet ved institusjonene. UHR anbefaler at det legges til rette for gode deponeringsordninger, gjerne med både insentiver og krav, men UHR går imot deponering som et krav i publiseringsindikatoren. Registeret for vitenskapelige publiseringskanaler 63

64 NPU har lagt fram en analyse som viser at registeret over vitenskapelige publiseringskanaler har potensiale for å romme en større andel kanaler med åpen tilgang enn det gjør i dag. UHR vil gjennom arbeidet i NPU bidra aktivt til bedre dekning i kanalregisteret. Dessuten vil UHR bidra til at kanalregisteret i større grad enn i dag kan brukes av forskerne for å velge kanaler med åpen tilgang. Slik kan registeret tjene flere formål enn det opprinnelig ble laget for. Kanalregisteret er omtalt på side 7 i rapporten: «For at åpen publisering skal ha nødvendig legitimitet er det viktig å ha et kanalregister der forskerne kan finne oversikt over åpne publiseringskanaler som er av høy kvalitet. Norsk Senter for forskningsdata (NSD) gjør i dag et viktig arbeid for å sikre at forskerne har et slikt register. Arbeidsgruppen foreslår at dette arbeidet styrkes økonomisk, slik at NSD har tilstrekkelige ressurser til å videreføre arbeidet med høy kvalitet og kort behandlingstid.» UHR støtter dette forslaget. Det er i samsvar med behovet vi erfarer fra samarbeidet med NSD om å ivareta kvaliteten i kanalregisteret. UHR vil tilføye at dette arbeidet ikke bare skaper oversikt over åpne publiseringskanaler med høy kvalitet. En stadig større del av arbeidet består også i å frasortere useriøse kanaler som utnytter ordninger med forfatterbetaling. Årlig behandles mellom 1500 og 2000 nye forslag til registret og svært mange av disse er kanaler med forfatterbetaling. Arbeidsmengden er etter hvert blitt så stor at UHR, dvs. NPU i samarbeid med NSD også gjennom det nordiske samarbeidet om kanalregistrene drøfter muligheten for å benytte gode eksterne referanser for kvalitetssikring av kanaler med åpen tilgang. I den forbindelse har UHR identifisert Directory of open access journals DOAJ ( som mulig samarbeidspartner og referansepunkt. Det kan tenkes at en del av den eventuelt økte støtten til NSD kan brukes formålstjenlig til samarbeid med DOAJ. Her viser UHR også til det nordiske samarbeidet om kanalregistre og vår henvendelse til Kunnskapsdepartementet og Norges forskningsråd om å bidra til å støtte DOAJ økonomisk. Oppfølging av forslagene På s. 20 i rapporten står det at: «Vi retter en oppfordring til departementet om å tenke grundig gjennom videreføring av publiseringsindikatoren i lys av evalueringsrapporten fra 2014». På s. 19 står at «En evaluering foretatt i 2014 viste at man i stor grad har oppnådd disse målene», nemlig «å stimulere til økt publisering samtidig som kvalitetsnivået skulle opprettholdes». Til dette vil UHR bemerke: Evalueringen konkluderte ikke med at formålet var oppnådd og at indikatoren dermed kan brukes til andre formål. Åpen tilgang var ikke et tema i evalueringen og heller ikke blant tiltakene som evalueringen anbefalte, og som UHR senere har fulgt opp. UHR er, uavhengig av evalueringen i 2014, rede til å følge opp de forslagene som UHR kan støtte. Som nevnt ovenfor, ser UHR det som naturlig at NPU får anledning til å behandle forslag til endringer av publiseringsindikatoren. Gjennom behandling i NPU (ref. utvalgets mandat) kan det tas hensyn til at forslagene eventuelt ikke bare berører Kunnskapsdepartementet. 64

65 Finansiering av åpen tilgang Dette er et av kjernepunktene i OA-politikken. Arbeidsgruppen ønsker at det skal utvikles en «kultur der kostnader til åpen publisering inngår i budsjettet for forskningsaktivitet like naturlig som kostnader til annen virksomhet.» (s. 5). Inntil videre må kostnadene dekkes av institusjonelle eller nasjonale ordninger, for eksempel gjennom fond. Det er positivt at arbeidsgruppen også vil etablere ordninger som finansierer forskning utført av personer helt uten institusjonstilknytning. Det er uheldig at arbeidsgruppen ikke ble gitt tid til å utrede detaljer i ulike finansieringsordninger. Brekke-utvalget peker på at ordningene må utvikles over tid «ettersom man vinner erfaring med hva som fungerer» (s.6). Gruppen anbefaler at den videre dialogen om dette utvikles i samarbeid mellom departement, institusjonsledere, bibliotekledere og CRIStin. UHR vil understreke at en god finansieringsstruktur for OA må på plass, før man etablerer et krav om slik publisering. Tidspunktet for når publiseringsstøtten utløses er avgjørende. Dersom det kun betales for artikler som antas til publisering, vil kostnadene som kan påløpe for artikler som ikke blir antatt, eventuelt måtte belastes den enkelte forsker. Det er avgjørende at doktorgradskandidater gis tilstrekkelig annuum til publisering. Vitenskapelig ansatte under kvalifisering må også gis gode driftsbudsjetter. UHR deltar i en arbeidsgruppe (UHR, CRIStin og Norges forskningsråd) nedsatt av Norges forskningsråd som har utarbeidet en modell for å flytte sentrale norske vitenskapelige tidsskrifter innen samfunnsvitenskap og humaniora over på åpen tilgang. Ordningen har som mål å støtte sentrale nasjonale tidsskrifter innenfor humaniora og samfunnsvitenskap og sikre at forskningsresultatene som presenteres gjennom disse blir åpent tilgjengelige. Dette er et viktig arbeid for å gjøre forskningsresultater allment tilgjengelige i fag hvor publisering på norsk står sentralt. UHR er glad for at arbeidsgruppen tar opp dette arbeidet i rapporten, og ber Kunnskapsdepartementet være i dialog med Norges forskningsråd for å bidra til at norske vitenskapelige tidsskrifter blir gjort åpne. Styrking av samarbeid om avtaler med internasjonale forlag UHR støtter dette og mener det er helt avgjørende å etablere et profesjonelt nasjonalt forhandlingsapparat som settes i stand til å forhandle med de internasjonale forlagene. Markedsmakten til et knippe internasjonale forlag, som utgir mange av de tidsskriftene som vurderes som ledende, er en av de store hindringene for å oppnå effektiv tilgang til forskningslitteratur. Det er viktig med en styrking av vår nasjonale forhandlingskompetanse, samtidig som det er avgjørende med internasjonal koordinering for å komme i en bedre forhandlingsposisjon overfor de store internasjonale utgiverne. Utarbeiding av indikatorer og statistikk For å lykkes er det etter UHRs vurdering viktig å overvåke utviklingen, og utvikle gode, transparente indikatorer for å vurdere om tiltakenes har ønsket effekt. Etablering av styringsgruppe 65

66 UHR støtter at det etableres en nasjonal styringsgruppe som får ansvaret for oppfølgingen av retningslinjene. Forskerne må ha representasjon i denne styringsgruppen. Formulering av implementeringsplan UHR har ingen kommentarer utover at det bør settes en tidsramme. **** Del 3. Bakgrunn og drøfting Etter UHRs vurdering er drøftingen grundig og belyser de viktigste aspektene rundt arbeidet med åpen tilgang. 66

67 Styret Saksbehandler ArkivsakID Mette Mo Jakobsen 15/328 Saksnr Enhet 16/062 Styret Sammenslåing av Nasjonalt råd for teknologisk utdanning (NRT) og Det nasjonale fakultetsmøte for realfag (NFmR) til et felles fagstrategisk organ: UHR-MNT Saksdokumenter: Fagstrategisk enhet under UHR for nasjonalt arbeid på MNT-feltet (tidligere NRT og NFmR) Bakgrunn Bakgrunnen for at UHRs Nasjonalt råd for teknologisk utdanning (NRT) og Det nasjonale fakultetsmøte for realfag (NFmR) foreslår å slå seg sammen til en felles fagstrategisk enhet for MNT-feltet er følgende: Strukturendringer i universitets- og høyskolesektoren berører MNT-feltet kraftig. Spesielt antall institusjoner med ingeniør- og sivilingeniørutdanninger reduseres. Disse fagmiljøene samles i større institusjoner. Både realfag og teknologi, disiplinfag og profesjonsfag er representert på flere av institusjonene, og ikke som tidligere fordelt på universiteter og høyskoler. Tett fagstrategisk samarbeid mellom NRT og NFmR har foregått over tid. Representasjon i alle UHRs organer må gjennomgås som et resultat av strukturendringene. UHRs formål og formelle status, som er under vurdering forventes avklart i Arbeidsutvalgene til NRT og NFmR presenterte forslag om å slå seg sammen til ett felles fagstrategisk organ for MNT-fag; matematikk, naturvitenskap og teknologi, for styret 11. desember Styret vedtok følgende: UHRs styre ber Nasjonalt råd for teknologiske fag og Nasjonalt fakultetsmøte for realfag om å legge frem forslag til ny organisering for endelig vedtak i UHRs styre høsten Nedenfor følger forslag til ny organisering, som er utarbeidet av en arbeidsgruppe og behandlet i NRT og NFmR på felles vårmøte på Svalbard mai Forslaget inneholder prinsipper for representasjon i felles enhet. Representasjon skal behandles på felles møte i NRT og NFmR november, basert på styrets godkjenning. Foreliggende forslag er behandlet av arbeidsutvalgene til NFmR og NRT. Forslag til ny fagstrategisk enhet Det foreslås å etablere en ny fagstrategisk enhet for matematikk, naturvitenskap og teknologi, UHR-MNT som skal bidra til å utvikle og fremme MNT-feltet som bærebjelker i kunnskapssamfunnet, gjennom å stimulere til kvalitet, styrket konkurransekraft og innovasjonsevne øke gjennomslag og synlighet for norsk utdanning, forskning og innovasjon innen MNT-feltet, både nasjonalt og internasjonalt 67

68 Styret bidra til økt produktivitet og til å løse andre samfunnsutfordringer å øke synlighet og fremme og utvikle kvalitet og relevans i utdanning, forskning og innovasjon på MNT-feltet, blant annet gjennom å utvikle helhetstenkning, samhandling og koordinering innenfor UH-sektoren og med andre nasjonale aktører møteplasser mellom MNT-feltet i UH-sektoren i Norge og nasjonale myndigheter og nasjonale og internasjonale forsknings-, utdannings- og næringslivsaktører. utdanningskvalitet og bidra til å skape en kultur for vitenskapelig tilnærming til undervisning og læring. god kobling mellom forskning, utdanning og innovasjon, det såkalte kunnskapstrianglet UHR-MNT er illustrert i figuren nedenfor. I tillegg til den nasjonale fagstrategiske enheten UHR-MNT organiseres det fagstrategiske arbeidet på MNT-feltet i undergruppene MNT-Utdanning, MNT-Fagråd og MNT-Publisering. I tillegg kan arbeidsgrupper og prosjektgrupper opprettes og nedlegges ved behov og vil gjøre organisasjonen mer fleksibel. NFmR sitt nåværende utdanningsutvalg har historisk sett hørt inn under NFmR, men oppfatter seg nå som et utdanningsutvalg også for NRT. Administrative og operative saker er viktig for å lære av hverandre og lykkes i utdanningssamarbeid, og møteplassen oppleves som nyttig og nødvendig administrativ støtte til faglig ledelse. Eksempler på oppgaver er; karakterundersøkelser, studieadministrativt seminar, karakteristikk av sivilingeniør, studieadministrativ samordning mm. NFmR sitt Utdanningsutvalget ønsker å utvikles til å bli et utdanningsutvalg for MNT-rådet. NRT og NFmR går inn for dette. NFmR har i dag 6 fagråd. NRT har ingen. Fagrådene ønsker å bestå. De støtter imidlertid forslaget om at det er hensiktsmessig å ta publisering ut fra mandatet slik det er foreslått, og opprette et felles publiseringsutvalg for MNT-feltet- MNT-Publisering. Fagråd bør så langt råd videreutvikles til å være faglig samlende for både realfag og teknologi og gis betegnelsen MNT-fagråd. Fagrådene selv skal bidra aktivt til denne utviklingen, og foreslå hvilke MNT- 68

69 Styret Fagråd som skal knyttes til UHR-MNT. Forslag til nye funksjonsbeskrivelser og reglement er ikke utarbeidet siden UHR i 2017 skal vurdere sin organisering og felles reglement for UHRs fagstrategiske enheter og det fortsatt er uavklarte forhold ved noen av institusjonenes organisering. Vurdering Det som presenteres for styret nå er ønsket organisering av fagstrategisk arbeid på MNTfeltet, i form av et nytt organ UHR-MNT som erstatter de to nåværende organene NRT og NFmR. Arbeidsutvalget vil få i oppgave å etablere den nye organisasjonen. Fagråd og utdanningsutvalg videreføres, men innhold og oppgaver skal diskuteres videre. MNTpublisering opprettes. Representasjon skal behandles på felles møte i NRT og NFmR november, basert på styrets godkjenning. Foreliggende forslag er behandlet av arbeidsutvalgene til NFmR og NRT. Representasjon Det er enighet om at UHR-MNT skal jobbe strategisk og ha en inkluderende representasjon. Det foreslås at alle medlemsinstitusjonene som har fakulteter eller avdelinger som tilbyr matematisk-naturvitenskapelige og teknologiske utdanninger får minimum to representanter, representert ved ledelsen på fakulteter/avdelinger som har et dominerende innhold av MNTfag. I tillegg foreslås det flere representanter fra institusjoner som har et stort ansvar i MNTutdanningen og flercampus-institusjoner. For å sikre god administrativ kompetanse i rådet, bør det også være administrative ledere fra institusjoner. Institusjoner får selv oppnevne sine representanter, men forutsetningen ligger i at de har ledelsesfullmakter fra sine fakultet/avdeling. Institusjonsrepresentasjon UHRs medlemsinstitusjoner med MNT-utdanning har vanligvis 2 representanter. Flere relevante enheter kan gi økt representasjon. Alle fakulteter kan representeres om disse er store. To parametere kan gi tilleggsrepresentasjon: 1. Stort ansvar i MNT- utdanninger 2. Flercampus-institusjoner Disse skal benyttes for å få til en mer hensiktsmessig representasjon, og gir en jevnere fordeling i forhold til den representasjon NFmR og NRT har før sammenslåing. Punkt 1 medfører 2 ekstra representanter til NTNU, 1 ekstra representant til UiO og UiB. Punkt 2 medfører 1 ekstra representant fra NTNU, UiT, HSN, HVL. Annen representasjon 4 studentrepresentanter som utnevnes fra NSO. Disse bør representere en bredde i fag og institusjoner Administrativ representasjon fra sektoren: Leder av MNT-Utdanning Lederne for MNT-fagråd: Antall avhengig av antall fagråd, for tiden 6 Leder for nasjonalt publiseringsutvalg for MNT UNIS, Krigsskolen, NFR, KD, Nasjonalt senter for realfagsrekruttering, NHO, Tekna, Forskerforbundet, NITO, NITO- og Tekna-studentrepresentanter er medlemmer eller observatører i enten NRT eller NFmR i dag, og vil være naturlige å ta med videre. NHO, Tekna eller NITO har vært medlem i NRTs arbeidsutvalg som representanter for avtakerne i NRT mens NFmR ikke har hatt ekstern representasjon. Ekstern representasjon er viktig for å sikre god kobling mellom utdanning og arbeidsliv og ønskes videreført. 69

70 Styret Forslaget om representasjon til styret er basert på AUs behandling. Styrets vedtak og føringer for det videre arbeidet vil legges fram for NRT og NFmR på felles møte november 2016 hvor prinsippene for endelig sammensetning skal vedtas. Forslag til vedtak: UHRs styre godkjenner forslaget til organisering av en ny felles nasjonal fagstrategisk enhet for MNT-feltet UHR-MNT, i tråd med NRT og NFmR sine vedtak og med virkning 1. januar Styret bemerker at vedtak i forbindelse med behandling av UHRs nye organisasjonsstruktur i styre og representantskap våren 2017 kan innebære behov for tilpasninger. Oslo, 14. oktober 2016 Alf Rasmussen generalsekretær 70

71 Fagstrategisk enhet under UHR for nasjonalt arbeid på MNTfeltet Matematiske, Naturvitenskapelige og Teknologiske fag (tidligere NRT og NFmR) 71

72 Bakgrunn for vedtak om å slå sammen NRT og NFmR til et nasjonalt fagstrategisk organ Arbeidsutvalgene ønsket å ta opp og diskutere fremtidig fagstrategisk organisering av MNT-feltet basert på at: Strukturendringer i universitets- og høyskolesektoren berører MNT-feltet kraftig. Spesielt antall institusjoner med ingeniør- og sivilingeniørutdanninger reduseres. Disse fagmiljøene samles i større institusjoner. Både realfag og teknologi, disiplinfag og profesjonsfag er representert på flere av institusjonene, og ikke som tidligere fordelt på universiteter og høyskoler. Tett fagstrategisk samarbeid mellom NRT og NFmR har foregått over tid. Representasjon i alle UHRs organer må gjennomgås som et resultat av strukturendringene. UHRs formål og formelle status, som er under vurdering forventes avklart i

73 Slik det er i dag - NFmR NFmR AU Utdanningsutvalg Fagråd: Matematikk Geofag Fysikk Kjemi Biologi Informatikk 73

74 Slik det er i dag - NRT NRT AU Ad hoc arbeidsgrupper Fagkomiteer - publiseringskanaler: Teknologi - tverrfaglighet Anvendt geologi og petroleumsfag Material-teknologi Bygg og konstruksjonsteknikk Elkraft og elektrotekniske fag Datateknikk og datavitenskap Nett og nettverks-funksjonalitet Elektronikk og kybernetikk Kjemisk teknologi (kjemiteknikk) Maskinteknikk Marin og maritim teknologi Bioteknologi Miljøteknologi og industriell økologi 74 Industriell økonomi Energi

75 Om MNT-rådet Visjon Utdanning, forskning og innovasjon for realisering av fremtidens bærekraftige velferdssamfunn. Verdier MNT - Muliggjørende Nyskapende Tverrfaglig (Merverdi Nasjonal Tyngde). Formål Å utvikle og fremme MNT-feltet som bærebjelker i kunnskapssamfunnet, gjennom å stimulere til kvalitet, styrket konkurransekraft og innovasjonsevne øke gjennomslag og synlighet for norsk utdanning, forskning og innovasjon innen MNT-feltet, både nasjonalt og internasjonalt bidra til økt produktivitet og å løse andre samfunnsutfordringer Virksomhet Arbeide for å øke synlighet og fremme og utvikle kvalitet og relevans i utdanning, forskning og innovasjon på MNT-feltet, blant annet gjennom å utvikle helhetstenkning, samhandling og koordinering innenfor UH-sektoren og med andre nasjonale aktører møteplasser mellom MNT-feltet i UH-sektoren i Norge og nasjonale myndigheter og nasjonale og internasjonale forsknings-, utdannings- og næringslivsaktører. utdanningskvalitet og bidra til å skape en kultur for vitenskapelig tilnærming til undervisning og læring. god kobling mellom forskning, utdanning og innovasjon, det såkalte kunnskapstrianglet 75

76 UHR-MNT-Ny organisering 76