SPRÅKLØFT ARBEIDSMODELL FOR EKSTRA SPRÅKTILTAK I BARNEHAGEN

Transkript

1 SPRÅKLØFT ARBEIDSMODELL FOR EKSTRA SPRÅKTILTAK I BARNEHAGEN

2 Innhold PROSJEKT SPRÅKLØFT... 3 PROSJEKTETS BAKGRUNN OG HENSIKT... 3 MÅL FOR PROSJEKT SPRÅKLØFT... 4 OVERORDNET MÅL:... 4 HOVEDMÅL:... 4 SPRÅKLØFT: EN ARBEIDSMODELL MED ET RELASJONELT UTGANGSPUNKT... 5 RELASJONSTEORI TEMA FOR GODT SAMSPILL... 6 RAMMEPLANEN... 7 SPRÅKLITTERATUR... 7 SPRÅKLØFT-MODELLEN... 8 SPRÅKGRUPPER OG VIDEOVEILEDNING... 8 SPRÅKMATERIELL BRUK AV TEGN TIL TALE KOMPETANSEHEVING PÅ PERSONALMØTER ANDRE TILTAK FOR Å STYRKE SPRÅKARBEIDET I BARNEHAGEN 2015/ EVALUERING VEIEN VIDERE LITTERATUR VEDLEGG 1: MAL FOR SPRÅKGRUPPER VEDLEGG 2: PLAN FOR SPRÅKUKA VEDLEGG 3: AKTIVITETSPLAN

3 Prosjekt Språkløft Prosjekt Språkløft har hatt til hensikt å prøve ut en arbeidsmodell som er ment å styrke språkutviklingen til barn med minoritet språklig bakgrunn og barn med språkutfordringer. Arbeidsmodellen er utviklet av virksomhetsleder Berit Kragebøl og spesialpedagog Marit Egeberg i PPT (prosjektledere). Statped har vært drøftingspartner og har hatt regelmessige møter med prosjektlederne underveis i prosjektet. Sentralt i arbeidsmodellen er etablering av språkgrupper for utvalgte barn og videoveiledning i større og mindre personalgrupper. Utprøving er gjennomført i barnehageåret 2015/2016. Dette året har Kapellveien barnehage hatt en spesiell satsning på språk. Prosjektet er gjennomført med sikte på at arbeidsmodellen etter prosjektperioden kan gjøres til en del av barnehagens ordinære måte å jobbe på, dersom den viser seg vellykket. Om resultatene er gode kan erfaringer også være til nytte for andre barnehager. Prosjektets bakgrunn og hensikt Prosjektet startet på bakgrunn av samtaler mellom barnehage, PPT og Statped. Barnehagen ønsket å gi bedre hjelp til språklig utvikling for barn med spesielle språkutfordringer. PPT ønsket å være en faglig bidragsyter inn mot barnehagens språkarbeid. Statped var opptatt av hvordan alternativ kommunikasjon kunne få en naturlig plass. Innholdet i Språkløft ble utviklet av barnehagen sammen med PPT. Bruk av modellen innebærer organisatoriske og pedagogiske grep fra barnehagens side. For Kapellveien barnehage var det konkrete utgangspunktet for Språkløft at de hadde 22 barn med språkutfordringer. I alt gikk det 67 barn i barnehagen. Fig. 1 3

4 Mål for prosjekt Språkløft Språkløft skal innfri mange ulike målsettinger på ulike nivåer. Dette er målsettingene: Overordnet mål: Utvikle og utprøve en modell for systematisk språkarbeid i møte med barn med minoritetsspråklig bakgrunn og barn med språkutfordringer. Etter utprøving skal modellen få sin plass i det ordinære arbeidet i Kapellveien barnehage. Modellen skal gjøres kjent og bli til inspirasjon for språkarbeidet også i andre barnehager. Hovedmål: 1. Barna i Kapellveien barnehage utvikler språk og kommunikasjon i tråd med sine muligheter. Delmål: Barn med minoritetsspråklig bakgrunn som starter tidlig i barnehagen (som 1- og 2 åringer), snakker norsk som jevnaldrende før skolestart Barn med spesielle språkutfordringer skal få en best mulig språkutvikling Barn med begrenset- eller uten verbalspråk, bruker alternativ, supplerende kommunikasjon, og får godt utbytte av det 2. Personalet i Kapellveien barnehage er sensitive voksne som kommuniserer godt med alle barn. Delmål: Personalet sørger for at alle barn får oppleve gode samspillsituasjoner hver dag Personalet bruker visuell støtte, tegn-til-tale og andre aktuelle alternative, supplerende kommunikasjonsformer der det er hensiktsmessig Personalet sørger for at barn med begrenset- eller uten verbalspråk får tilpasset, alternativ, supplerende kommunikasjonsopplæring 4

5 Språkløft: En arbeidsmodell med et relasjonelt utgangspunkt De ulike virkemidlene som inngår i Språkløft har blitt gjennomført med utgangspunkt i relasjonell tenkning rundt barns utvikling av språk. Språklig utvikling hviler på et fundament av følelsesmessig trygghet hvor hvert enkelte barn skal oppleve å bli sett og møtt på gode måter av voksne. For at det skal skje må personalet ha relasjonskompetanse. Det innebærer bevissthet om egen væremåte i relasjon med det enkelte barn og evne til å forstå og møte hvert enkelt barn der det er i sin utvikling. Som vi ser av figuren under påvirkes kvaliteten av relasjonene mellom voksne og barn av flere forhold: Voksnes forståelse av relasjonens betydning for barns utvikling av tillit og trygghet i samspill med voksne og barn (relasjonsteori), voksnes praksis i møte med barnet (8 temaer for godt samspill), og føringer om godt innhold slik det er gitt i Rammeplanen og i faglitteraturen. Vi kan framstille dette slik: Relasjonsteori Likeverdig relasjon voksen-barn Rammeplan for bhg språklitteratur 8 tema for godt samspill Fig. 2 5

6 Relasjonsteori Relasjonsteorien bygger på gjensidighet og likeverdighet i relasjonene. I voksen-barn relasjonen har den voksne 100 % ansvar for relasjonen. Den voksne må være bevisst på både seg selv, sin væremåte og barnets. I tillegg må den voksne være oppmerksom på hva som skjem mellom dem i relasjonen. Da vi jobbet med denne teorien tok vi utgangspunkt i fig. 3. Fig 3, modell utviklet av Marit Egeberg Den voksne må erkjenne og sortere egne følelser slik at den er i stand til å gi barnet anerkjennelse får sine følelser og opplevelser. Først da kan barnet oppleve seg forstått og videre få mulighet til å bli kjent med sine egne reaksjoner. 8 tema for godt samspill 6

7 Disse temaene er løftet fram fra ICDP, International Child Development Program, og er bredt omtalt på hjemmesidene til Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet. Temaene er beskrevet for å hjelpe barns nærpersoner til å samhandle med barnet slik at det utvikler seg best mulig. Vi kan si de 8 temaene utgjør en forskningsbasert «god praksis» - beskrivelse, som er like gyldig hjemme som i barnehagen. Språkarbeidet som gjøres i Kapellveien barnehage innebærer at man legger vekt på å følge opp de anbefalingene som ICDP gir. De er viktig for å styrke barns språklige, kognitive og følelsesmessige utvikling. Rammeplanen Rammeplanen for barnehagens innhold og oppgaver (RP, 2011: 42) sier: Personalet må støtte barn som har ulike former for kommunikasjonsvansker, som er lite språklig aktive eller har sen språkutvikling. Personalet må oppmuntre barn med to- eller flerspråklig bakgrunn til å være språklig aktive og samtidig hjelpe dem til å få erfaringer som bygger opp deres begrepsforståelse og ordforråd i norsk. Skape et språkstimulerende miljø for alle barn og oppmuntre til å lytte, samtale og leke med lyd, rim, rytme og fabulere med hjelp av språk og sang. Språklitteratur Forskning har funnet sammenheng mellom ordforrådet til barnehagebarn og leseforståelse i småskolealder. Ferdigheter ved utløpet av grunnskolen ser ut til å predikeres av språklige ferdigheter allerede i barnehagealder. Den affektive kvalitet rundt samhandlingen er viktig for små barns læring. Vokabular ser ut til å være særskilt viktig i tospråklige barns lesing (Aukrust 2005). Margareth Sandvik viser til forskning fra Danmark hvor en av sju barnehager bidro i stor grad til barnas språkutvikling og senere gode skoleresultater. Denne barnehagen hadde personale med god kompetanse, en ambisiøs ledelse og planlagte aktiviteter i mindre grupper. Sandvik understreker også betydningen av lek spesielt for de yngste barna og at de voksne er aktive med å benevne og utvide språket. Ut i fra dette valgte vi at prosjektet skulle bestå av språkstimulerende tiltak i smågrupper, hvor hovedfokus var lek og voksne som gode språkmodeller og samspillspartnere. 7

8 Språkløft-modellen Tiltakene som inngår i Språkløft-modellen synliggjøres i figuren under. Vi ser at personalets kompetanse styrkes gjennom videoveiledning, språkmateriell og kompetanseheving på personalmøtene. Det legges vekt på at de voksne som gode språkmodeller i alle hverdagsaktiviteter og betydning av hverdagsspråket. På avdelingene opprettes det språkgrupper for de 22 barna med språkutfordringer. Videoveiledningen fra språkgruppene gjennomføres først i liten gruppe deretter med hele personalet. Fig. 4 Språkgrupper og videoveiledning Med utgangspunkt i de 22 barna med språkutfordringer ble det opprettet 7 språkgrupper. De fleste språkgruppene besto av 2 3 barn, ledet av en voksen. Alle de fire avdelingene i barnehagen hadde språkgrupper. Aktivitetene i språkgruppene var planlagt for å fremme språklig aktivitet med barna. Barnas alder, språklige ståsted og interesser var førende for innholdet. Innholdet var bygget på lek. For de yngste barna var det lek med Duplo Familiesettet. Det ble jobbet med eventyr med konkreter, flanellograf og konkretisering. Underveis i arbeidet med språkgruppene ble det utviklet en mal for hvordan timene kunne gjennomføres, se vedlegg 1. 8

9 Begrunnelsen for å etablere språkgrupper for barn med språkutfordringer var «hjelpe dem til å få erfaringer som bygger opp deres begrepsforståelse og ordforråd i norsk.» jfr. Rammeplanen 2011:42. Barna deltok i grupper 3-4 ganger ukentlig i min. pr. gang. Det ble gjennomført videofilming i alle språkgruppene, og personalet ble gitt gruppevis veiledning med utgangspunkt i videoopptakene. Personalet som arbeider med de små barna har vært i en gruppe og de som arbeider med de store i en annen gruppe. Filming og veiledning har rettet seg inn både mot pedagoger, fagarbeidere og assistenter. Spesialpedagog fra PPT og virksomhetsleder i barnehagen har filmet og gjennomført video veiledningen. Veiledningen har hatt fokus på positivt samspill mellom voksen og barn, den voksnes anerkjennende væremåte med bekreftelse av barnet og den voksne som god språkmodell. I tillegg er innholdet drøftet. Personalet er utfordret i bruk av mer lek og være aktive voksne i leken med bl.a. å gå inn i roller. Flere av personalet utviklet sin rolle i leken. Barna ble mer aktive i leken og brukte mer verbalspråk. Personalet har i veiledningsgruppene vært aktive i tilbakemeldinger til hverandre og gitt hverandre nye ideer til gjennomføringen av språkgruppene. 3 barn med spesielle behov har vært tilknyttet PPT. Disse barna har hatt egne utviklingsplaner og materiell for sine timer, bl.a. Karlstadmodellen. Ansatte med ansvar for disse timene har blitt observert, filmet og veiledet individuelt. 9

10 Språkmateriell To pedagoger ble utnevnt til å være språkkoordinatorer i prosjektet. De hadde ansvar for anskaffelse, organisering og faglig bruk av språkmateriell. Disse fungerte som veiledere og inspiratorer for de andre når det gjaldt bruk av materiell. Språkmateriell skaper muligheter. Bildene over: 1) Snakkepakkeskapet, 2) Språkposer på veggen, 3) Bøker, sangkort og flanellograffigurer 4) Duplo Familiesett. Bruk av Tegn til tale Alle i personalet fikk to kurs i Tegn til tale. Det førte til økt bruk av tegn på alle avdelingene, både til barn med spesielle behov og de yngste barna, samt på fellessamlinger. Ukentlig ble det introdusert et nytt tegn som ble gjort kjent for alle ansatte og foresatte. Språkkoordinatorene hadde ansvar for gjennomføringen av ukas tegn og var veiledere. 10

11 Kompetanseheving på personalmøter I løpet av året ble det gjennomført 5 møter (2-3,5 time) som hadde temaet språk på agendaen. Tre var personalmøter, to var halve plandager. Temaene som ble gjennomgått og drøftet var: Relasjonsteori. 8 temaer for godt samspill Hvordan jobbe godt med språk i vår barnehage (avdelingsvis) Lek, voksenrollen og språkutvikling Lese med barn Videoopptak fra språkgruppene ble brukt i personalmøter for å reflektere over egen praksis ved bruk av teori. Andre tiltak for å styrke språkarbeidet i barnehagen 2015/2016 Barnehagen har dette året hatt fokus på lesing av bøker, både i barnehagen og hjemme. På barnehagens fellesrom ble det laget en gigantisk bokorm hvor barn/ansatte/foresatte skrev opp titlene på bøker som ble lest i perioden 1. mars og fram til sommerferien. I juni har det vært en hel Språkuke med ekstra fokus på språk på alle 4 avdelinger. Det var fellessamlinger hverdag som ble ledet av avdelingene på omgang med ulike språkaktiviteter, se vedlegg 2. Evaluering Evalueringen av Språkløft-modellen er basert på skriftlig evaluering og samtaler med personalet, observasjoner av voksen-barn samspill i språkgruppene, i videoveiledning og i daglige aktiviteter. Barna: De eldste barna med minoritetsspråklig bakgrunn hadde et begrenset ordforråd ved oppstart av prosjektet. I juni observerte vi bruk av hele setninger med god grammatikk og ordforråd. To av barna har dramatisert «Skinnvotten» med bruk av konkreter for alle barn og voksne på fellessamling i barnehagen De yngste barna har også dramatisert på fellessamling, «Gullhår og de tre bjørnene» med pedagogisk leder som fortelleren Alle barna som har deltatt i språkgruppene har hatt en positiv språkutvikling og er språklig aktive i dialog og samtale Barna er blitt tryggere i lek og kontakt med andre barn. De kommer lettere inn i lek, tar mer initiativ og opptrer for de andre barna Flere barn bruker Tegn til tale sammen med barnet som bruker det Barna blir i større grad enn tidligere sett, hørt og bekreftet av de voksne 11

12 TRAS observasjoner av barna våren 2016 viser en positiv språkutvikling. Her er eksempler på TRAS skjemaer for to barn med minoritetsspråklig bakgrunn. Eksempel A: TRAS i februar 2016 (grønn) og i juni 2016 (lilla) Eksempel B: TRAS i april 2015 (blå) og i juni 2016 (rosa) Personalet: De har fått økt kompetanse og kommuniserer bedre med alle barn Språkgruppene og videoveiledningen har bevisstgjort deres voksenrolle i møte med barna og utviklet mer sensitiv og anerkjennende væremåte De har blitt mer bevisst på hvert barns språkutvikling og sin egen rolle som god språkmodell De er blitt bedre kjent med barna og fått en tryggere relasjon Økt kompetanse har gitt mestringsfølelse og større ansvarlighet i jobben Hele personalgruppa har gått på kurs i Tegn til tale og majoriteten bruker det Tegn til tale er benyttet til barn med begrenset verbalspråk Ukas tegn er hengt opp i garderobene og sendt foresatte på månedsplan Tegn, konkreter og bilder er daglig brukt i samlinger på avdelingene og i fellessamlinger Flere bruker dialogbasert lesing av bøker i små grupper med barn 12

13 Veien videre I august avsluttes prosjekt Språkløft gjennom oppsummeringer på plandagen. Prosjekt vurderes til å ha gitt gode resultater. På bakgrunn av det vil barnehagen videreføre arbeidet med språkgrupper og videoveiledning også for barnehageåret 2016 / Språkarbeid vil fortsatt være et satsningsområde for Kapellveien barnehage. 13

14 Litteratur Aukrust, V. G Tidlig språkstimulering og livslang læring en kunnskapsoversikt. Oslo: UIO, Pedagogisk forskningsinstitutt Bae, B Det interessante i det alminnelige. Oslo: Pedagogisk forum Brendeland, T. A Fortell med meg! Levende språkmiljø for de yngste - Oslo: Pedagogisk forum Brostrøm, Lopez, og Løntoft Dialogisk lesing i teori og praksis. Oslo: Pedagogisk Forum Hagtvedt B Språkstimulering. Tale og skrift i førskolealder. Oslo: Universitetsforlaget ICDP. Hundeide, K. og Rye, H tema for godt samspill. Oslo: Barne-, ungdom og familiedirektoratet Johansson, I. Språkutvikling hos barn med språkvansker 3 enkel grammatikk Tekstbok. Bryne: Infovest forlag Kunnskapsdepartementet Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver. Oslo: Kunnskapsdepartementet Kunnskapsdepartementet Temahefte om språksmiljø og språkstimulering i barnehagen. Oslo: Kunnskapsdepartementet Ihlen, L. F., og Malinovski, L. Snakkepakken Oslo: Riktige Leker A.S. Nyberg, M. L Den magiske språkposen. I Debattserien for barnehagefolk nr 4.Oslo: Pedagogisk forum Oppegård kommune Plan for språkstimulering og lesing Sandvik, M. og M. Spurkland Lær meg norsk før skolestart! Språkstimulering og dokumentasjon i den flerkulturelle barnehagen. Oslo: Cappelen Akademiske Forlag Skretting, S. Norsk språktrening for minoritetsspråklige 4 og 5 åringer: Språkgruppe. Oslo: Prosjektrapport Bydel Bjerke TRAS Håndbok og skjema for observasjon av språkutvikling hos barn Nasjonalt senter for leseopplæring og leseforskning. Bryne: Infovest forlag Utdanningsdirektoratet Språk i barnehagen. Mye mer enn bare prat. Oslo: 14

15 Vedlegg 1: Mal for språkgrupper Mal til språkgrupper - Språkløft Samle barna på samme sted hver gang. Gjerne på små stoler eller på gulvet. Du som voksen styrer innholdet i gruppa. Vær tydelig og la barna komme til ordet. Vær en god språkmodell ved å være sensitiv og anerkjennende. Oppstartsang (markerer at språkgruppa starter), rim, regler Lek og dramatisering av eventyr Tema med konkreter, bilder, figurer, snakkepakken, språkposer Bruk gjerne et overraskelsesmoment mot slutten / ta fram noe nytt som det jobbes videre med neste gang Avslutningssang (markerer at gruppa er slutt for i dag) 15

16 Vedlegg 2: Plan for språkuka 16

17 Vedlegg 3: Aktivitetsplan 17

18 18