SØKNAD OM GODKJENNING AV EN RESERVEKRAFTORDNING

Transkript

1 Saksbeh./Adm. enhet/tlf.nr: Thor Nummedal/U/ Anne Rogstad/SJ/ Dok. id: Norges Vassdrags- og Energidirektorat Postboks 5091 Majorstuen 0301 OSLO Vår dato: Side: Saksnr. 04/ /20 SØKNAD OM GODKJENNING AV EN RESERVEKRAFTORDNING 1 Innledning 2 Utgangspunkt 2.1 Hensikten med reservekraftordningen 2.2 Om retningslinjene for utformingen av ordningen 3 Beskrivelse av reservekraftordningen 3.1 Utgangspunktet 3.2 Hovedtrekkene i den permanente ordningen 3.3 Kortsiktig ordning 3.4 Vurdering av eie- kontra leieløsning 3.5 Kostnader 3.6 CO2 utslipp 4 Kriterier for bruk av virkemidler for en SAKS 4.1 Kriterier for bruk omfatter flere vurderinger 4.2 Kriteriet for når det foreligger en SAKS sannsynlighet for rasjonering 4.3 Grunnlaget for å beregne sannsynlighet for rasjonering forventet utvikling i kraftbalansen 4.4 Metode for å beregne sannsynlighet for rasjonering Samlast 4.5 Hvor stor sannsynlighet mer enn 50% sannynlighet for rasjonering 4.6 Vurdering av om et virkemiddel bør brukes og hvordan 4.7 Kriterier for avslutning av tiltak 5 Behovet for reservekraftproduksjon 5.1 Utgangspunkt 5.2 Behovsvurdering 5.3 Tidsrom for reservekraftproduksjon 6 Markedsvirkninger 7 Samfunnsøkonomiske vurderinger 8 Statnetts rolle og nøytralitet 9 Videre arbeid Kontoradresse Postadresse Telefon Telefaks Foretaksregister Statnett SF Husebybakken 28B Postboks 5192 Maj NO MVA 0379 OSLO 0302 OSLO

2 /20 1 INNLEDNING Vi viser til søknad av om aksept av videreutvikling og kriterier for håndtering av svært anstrengte kraftsituasjoner (SAKS). Videre viser vi til etterfølgende kontakt med NVE, senest møte Vi har i denne søknaden lagt vekt på å besvare NVEs merknader i brev av Statnett har i ovennevnte søknad redegjort for bakgrunn og grunnlag for at Statnetts systemansvar er utvidet. Et viktig punkt i arbeidet for å utrede og utvikle nye virkemidler for å håndtere svært anstrengte kraftsituasjoner, er at virkemidler og kriterier skal godkjennes av NVE. Statnett har overfor NVE skissert en søknadsprosess i tre trinn. Første trinn har vært en redegjørelse for det grunnleggende utredningsarbeidet og aksept for hvilke virkemidler Statnett som systemansvarlig generelt sett skal kunne ha til rådighet i sin portefølje. Statnett har i sitt utredningsarbeid identifisert tre nye virkemidler: Informasjonstiltak, energiopsjoner i forbruk og reservekraft. Statnett har et ansvar for løpende å vurdere nye virkemidler. Tiltaksporteføljen kan derfor utvides i fremtiden dersom det anses som samfunnsmessig rasjonelt. Som det andre trinn i søknadsprosessen skal Statnett foreta en detaljering av de virkemidler som er valgt ut for videreutvikling, og deretter søke om konkret godkjenning av de enkelte virkemidler og kriterier for disse virkemidlene i separate søknader. I søknad av søkte Statnett om godkjenning av en ordning for energiopsjoner i forbruk for sesongen 2006/2007. Samtidig med denne søknaden for reservekraftproduksjon, søker Statnett også om godkjenning av informasjonstiltak i en egen søknad. Som et tredje trinn vil Statnett i tillegg søke om godkjenning av NVE før det enkelte virkemiddel tas i bruk som tiltak i konkrete situasjoner. Statnett søker med dette om godkjenning (trinn 2) av en reservekraftordning som virkemiddel for håndtering av nevnte situasjoner og om godkjenning av kriteriene for bruk av reservekraftproduksjon som virkemiddel. Det søkes både om godkjenning av reservekraftproduksjon som en permanent ordning og eventuelt som en midlertidig ordning frem til den permanente ordningen er etablert.. Det understrekes at Statnett i tillegg til den reservekraftordningen som beskrives, forutsetter en mulighet til å utvide/endre lokalisering av reservekraft i situasjoner der et nytt behov blir identifisert. I pkt. 2 beskrives utgangspunktet for utformingen av ordningen. Pkt. 3 beskriver konseptet for reservekraftordningen. Pkt.4 inneholder forslag til kriterier for bruk av reservekraft som virkemiddel. Pkt. 5 tar for seg dimensjoneringen av reservekraftporteføljen. Pkt. 6 drøfter de markedsmessige virkninger av ordningen. Pkt. 7 inneholder den samfunnsøkonomiske vurderingen av ordningen, mens pkt. 8 inneholder en vurdering av Statnetts rolle og nøytralitet. Pkt. 9 skisserer det planlagte videre arbeid.

3 /20 2 UTGANGSPUNKT 2.1 Hensikten med reservekraftordningen En ordning for reservekraftproduksjon etableres som ett ledd i å sikre at systemansvarlig har tilstrekkelige virkemidler til rådighet for å håndtere en svært anstrengt kraftsituasjon. Bruk av reservekraftproduksjon må ses i sammenheng med de andre virkemidlene for håndtering av svært anstrengte kraftsituasjoner. Statnett forutsetter at all bruk av reservekraft skal være restriktiv og at andre relevante tiltak systemansvarlig disponerer skal være tatt i bruk før reservekraftproduksjon iverksettes. I en svært anstrengt kraftsituasjon vil det være stor sannsynlighet for at det ikke vil være mulig å skape balanse mellom produksjon og forbruk ved bruk av tilgjengelige markedsmessige løsninger eller de virkemidler som systemansvarlig i dag har til rådighet. Reservekraftproduksjon er tenkt å ivareta behovet for å ha virkemidler for å håndtere situasjoner som vi ikke har opplevd tidligere, og som vil forekomme svært sjeldent. Ordningen anses primært som et verktøy som særlig er rettet mot å håndtere eventuelle kortsiktige energiproblemer ved at magasininnhold og forventet tilsig ikke synes tilfredsstillende for å komme gjennom vårknipa. Ordningen er ikke ment som et virkemiddel for å ivareta myndighetenes ansvar for energibalansen på lang sikt. Statnett betrakter reservekraftordningen som et supplement til markedet. Ordningen anses som en forsikring som reduserer sannsynligheten for å komme i en rasjoneringssituasjon. Statnett legger således til grunn at høye priser i seg selv ikke alene kan anses som en forutsetning for SAKS og dermed gi grunn til å iverksette SAKS-tiltak. Høye priser er heller ikke et kriterium for å opprettholde bruken av reservekraftproduksjon som tiltak dersom risikoen for rasjonering reduseres til under det kritiske nivå. En reservekraftordning som virkemiddel for å håndtere svært anstrengte kraftsituasjoner, vil kunne bidra til å ivareta samfunnets og kraftsystemets behov for å kunne ta høyde for ulike utviklinger i kraftsituasjonen. Reservekraftordningen innebærer at kraftsystemet får en fleksibilitet i form av en begrenset tilgang på ekstra kraftproduksjon. På generell basis kan det ikke forventes at markedets aktører selv vil etablere slik reservekapasitet, ettersom investeringer av denne typen ikke kan forventes å være bedriftsøkonomisk lønnsomme. 2.2 Om retningslinjene for utformingen av ordningen Det er gjennom forsyningssikkerhetsmeldingen gitt visse retningslinjer for hvordan Statnett bør utforme tiltak for håndtering av svært anstrengte kraftsituasjoner. Disse er i etterkant også supplert ved utarbeidelsen av ny 22 a i systemansvarsforskriften. Retningslinjene har også i stor grad vært sammenfallende med de mål for og krav til ordningen som for øvrig stilles ved utøvelse av systemansvar. Det vises til redegjørelsen i pkt. 3.1 i søknaden av I arbeidet med konkretiseringen av konsept for en reservekraftordning har disse retningslinjer vært førende for valg knyttet til utformingen av konseptet.

4 /20 3 BESKRIVELSE AV RESERVEKRAFTORDNINGEN 3.1 Utgangspunkt Søknaden om godkjenning av en reservekraftordning som SAKS-tiltak gjelder både en permanent og en kortsiktig ordning. Den permanente ordningen beskrives i pkt. 3.2, mens den kortsiktige ordningen, som gjelder frem til den permanente ordningen er på plass, beskrives i pkt Enhver reservekraftordning må være basert på at Statnett kontrollerer kapasiteten. Dette kan gjøres gjennom direkte eierskap av produksjonsanleggene eller gjennom avtaleforhold som gir tilsvarende grad av kontroll. Vurdering av eierskap kontra leieløsning omtales i pkt Kostnader og miljømessige forhold beskrives i pkt. 3.5 og Hovedtrekkene i den permanente reservekraftordningen Statnett legger til grunn et langsiktig og bredt perspektiv ved etableringen av en reservekraftordning. Med det menes det at ordningen må kunne håndtere et mangfold av scenarier relatert til ulike situasjoner som kan oppstå med hensyn til blant annet mobiliseringstid, geografisk lokalisering og dimensjonering. Statnett har lagt til grunn at anleggenes mobilitet er et kriterium som må vektlegges sammen med muligheten til å kombinere enhetene i forhold til kapasitetsbehovet som oppstår i en gitt situasjon eller når flere situasjoner eventuelt oppstår samtidig. Det kreves derfor at anleggene også skal kunne kjøres på diesel og LNG foruten rørgass som vil være primærbrensel. Anleggenes forventede begrensede brukstid vil også føre til en prioritering av lave investeringskostnader fremfor lave driftskostnader. Brukstid blir også en svært sentral parameter i vurderingen av utslipp til luft. En forventet begrenset brukstid legger også til rette for en vurdering av brukte anlegg. Når det gjelder mulig lokalisering av reservekraft, er dette en løpende vurdering. Basert på dagens situasjon, planlegger Statnett å klargjøre for reservekraftproduksjon på Kollsnes og i Nyhamna eller Fræna, såfremt tilfredsstillende avtaler kan etableres vedrørende gasstilførsel og annen infrastruktur, i tillegg til Tjeldbergodden, som allerede er klargjort. Konsesjonssøknader og utslippssøknader planlegges for en minimumsperiode på ti år. Det vil være en forutsetning at nødvendige konsesjoner og tillatelser foreligger før en investeringsbeslutning kan fattes. Nye anlegg vil tidligst kunne være i drift ved årsskiftet 2007/2008. En investeringsbeslutning må fattes i desember 2006 for at nye anlegg skal kunne idriftsettes ved årsskiftet 2007/2008. Beslutning om kjøring av reservekraftverk vil gjøres uavhengig av kraftpris. Dette betyr også at kraftproduksjonen fra disse anleggene vil bys inn i markedet som prisuavhengige bud slik at planlagt energitilskudd garantert vil tilføres markedet. 3.3 Kortsiktig ordning Dersom det oppstår et reservekraftbehov allerede kommende vinter vil dette håndteres gjennom innleie av aktuelle mobile anlegg. Det er foreløpig ikke identifisert tilstrekkelig kvalifiserte konsepter som vil gjøre det mulig å mobilisere anlegg for andre lokaliseringer enn Tjeldbergodden for sesongen 2006/2007. Det arbeides imidlertid med vurdering av slike

5 /20 alternativer som vil måtte kreve en mindre grad av tomte- og infrastrukturutvikling enn gjeldende konsepter. 3.4 Vurdering av eie- kontra leieløsning Statnett legger til grunn at det er avgjørende at Statnett har kontroll over eventuell reservekraftproduksjon. Dette anses som vesentlig for at reservekraftproduksjon skal være et effektivt virkemiddel for å håndtere en SAKS. Eierskap til reservekraftanleggene vil gi Statnett kontroll over reservekraftproduksjon. Det er imidlertid ikke uten videre ønskelig for Statnett å eie reservekraftanleggene. Samtidig legger Statnett til grunn at eierskap kan være akseptabelt dersom det er nødvendig for å oppnå kontroll. På denne bakgrunn er det vurdert hvilke andre løsninger enn eierskap som vil kunne gi Statnett tilstrekkelig grad av kontroll. Den første alternative løsningen som har vurdert, er en kortsiktig leieløsning. Statnett vurderer det slik at en kortsiktig leieløsning ikke vil gi tilstrekkelig grad av kontroll. Det er to hovedgrunner til at Statnett ikke kan anbefale en slik løsning som innebærer innleie av anlegg etter en konkret behovsvurdering foran hver sesong. For det første er det kortsiktige leiemarkedet uforutsigbart. Statnett har ved egen erfaring opplevd at tilgjengligheten av mobile kraftverk kan være meget begrenset. Vi så for eksempel at kombinasjonen av OL i Athen og situasjonen i Irak i 2004 ville gjort det svært vanskelig å sikre reservekapasitet vinteren 2004/2005. Det vil ikke være hensiktsmessig for Statnett å etablere et virkemiddel for SAKS som kanskje ikke er tilgjenglig når behovet oppstår. For det andre må en leiebeslutning tas relativt lang tid før aktuell driftsperiode. Beslutningen om innleie må tas ca 2 måneder før anlegget kan settes i drift (kanskje enda tidligere dersom tilgjengligheten er usikker eller om anleggene som er tilgjengelige krever lengre mobiliseringstid). Dette gjør at en slik beslutning må tas under stor usikkerhet. Statnett vil derfor være meget eksponert for situasjoner der man (i) leier anlegg, men ikke trenger det og (ii) ikke leier anlegg, men burde ha gjort det. Den andre alternative løsningen som har vært vurdert, er en leieavtale som kan gi en lignende grad av sikkerhet som å eie anleggene. Dette forutsettes at dette må være en langsiktig leieavtale som gir Statnett rett til å disponere anleggene innenfor gitte rammer samtidig som utleier kan disponere anleggene i perioder hvor Statnett eventuelt aksepterer at tilgjengligheten kan være redusert. En slik langsiktig leieløsning vurderes å kunne være et aktuelt alternativ. En annen variant av denne løsningen kan være at Statnett sikrer seg retten til en gitt reservekraftproduksjon i et gitt område i henhold til visse tilgjengelighets- og beredskapskriterier. I valget av endelig løsning vil Statnett også måtte hensynta at anlegg som har høy tilgjenglighet og også er lokalisert i områder som er ansett som sårbare, vil gi muligheten til å utsette en beslutning om idriftsettelse lengst mulig. Dette vil kunne bidra til å sikre at det ikke gripes inn i markedet før det er absolutt nødvendig. Både ved direkte eierskap og under en langsiktig leieavtale eller en kapasitetskjøpsavtale anses det som aktuelt at anleggene i perioder kan leies ut til en tredjepart for på den måten å redusere kostnaden for Statnett. Det legges til grunn at anskaffelsesprosessen skal benyttes aktivt til å identifisere hvilke langsiktige leieløsninger som kan være reelle alternativer til en eierløsning. Det legges også til

6 /20 grunn at Statnett gjennom anskaffelsesprosessen vil forsøke å identifisere om det eksisterer brukte anlegg som alternativ til nye anlegg. 3.5 Kostnader Kostnadstallene som presenteres her er basert på innspill fra aktuelle utstyrsleverandører, men må kun anses som budsjettkostnader. Investeringskostnader Tabellen under gir en sammenligning av investeringskostnadene for et 100MW anlegg basert på forskjellige enhetsstørrelser. Alle disse konfigurasjonene har en grad av mobilitet dersom det legges opp til det i installasjonsprosessen. Det er imidlertid store forskjeller i gjennomføringstid ved en eventuell flytting fra noen dager på de mest fleksible trailer baserte 20MW enhetene til flere måneder for 50MW enhetene. For de større anleggene anses det mulig å forkorte flytteprosessen, men da må det også påregnes tilleggsinvesteringer. Flyttekostnader for de største enhetene er anslått til ca MNOK for et 100MW kraftverk mens kostnadene for flytting av samme kapasitet basert på de mindre enhetene er anslått til ca MNOK 3-5. Virkningsgraden på disse anleggene vil være fra ca 33 % til opp mot ca 40 % hvor typisk de største enhetene har bedre virkningsgrad enn de mindre. SAMMENLIGNING AV INVESTERINGSKOSTNADER FOR FORSKJELLIGE ANLEGGSKATEGORIER 2x50MW 5x20MW 5x20MW (trailer basert) 100 MW Reservekraftkapasitet MNOK MNOK MNOK Kraftverk Installasjon og testing Tomt og Infrastruktur Prosjektering og Prosjektledelse TOTAL Utvidelse av et slikt anlegg til et Combined Cycle anlegg vil kunne koste om lag 100MNOK og vil typisk kunne gi anslagsvis 7-10 prosentpoeng høyere virkningsgrad. En slik løsning vil gjøre anleggene vesentlig mer kompliserte og vil trolig gjøre det umulig å flytte dem. Driftskostnader Tabellen under viser anslag for brenselkostnader ved varierende gasspris ( øre/sm3), brukstid (1,3 og 6 måneder) og virkningsgrad (33 % og 40 %) for et 100MW anlegg. Driftskostnadene for denne typen anlegg domineres fullstendig av brenselkostnadene dersom brukstiden er moderat eller høy. I slike tilfeller blir virkningsgraden meget viktig. Statnett legger imidlertid til grunn at den sannsynlige brukstiden på reservekraftverk er lav og dermed legges det i utgangspunktet ikke opp til tilleggsinvesteringer for å øke virkningsgraden vesentlig. Årlige faste kostnader er svært usikre, men er foreløpig estimert til ca MNOK 10.

7 /20 BRENSELKOSTNADER VS GASSPRIS, BRUKSTID OG VIRKNINGSGRAD (EKSKLUSIVE CO2-KOSTNADER) Gasspris 1 Enhetskostnad Brukstid (øre/sm3) kraftproduksjon (øre/kwh) 1 måned (MNOK) 3 måneder (MNOK) 6 måneder (MNOK) n=33 n=40 n=33 n=40 n=33 n=40 n=33 n= CO2 utslipp Utslippsverdiene vil variere med brukstid og virkningsgrad. Tabellen under illustrerer CO2 utslippene fra et 100MW anlegg ved forskjellige brukstider og virkningsgrader. Tabellen under illustrerer klart hvordan det er brukstid som blir den sentrale parameteren også i utslippssammenheng. CO2 UTSLIPP (TONN) VED VARIERENDE BRUKSTID OG VIRKNINGSGRAD Virkningsgrad Brukstid 1 måned 3 måneder 6 måneder n= n= n= n= Gassprisen i Zeebrügge var 18/4-06 på ca 40 pence per therm (171 øre/sm3). Hittil i år har snittprisen ligget på anslagsvis 60 pence/therm - på det høyeste har prisen vært over 1 GBP per therm (430 øre/sm3). Gassprisen i UK ligger noe høyere enn Zeebrügge.

8 /20 4 KRITERIER FOR BRUK AV VIRKEMIDLER FOR EN SAKS 4.1 Utgangspunktet vurderinger i sammenheng Bruk av reservekraftproduksjon som virkemiddel er basert på begrepet svært anstrengte kraftsituasjoner. Begrepet er ikke definert fra myndighetenes side i systemansvarsforskriften eller andre steder. Det er forutsatt at begrepet skal ha et fleksibelt innhold og skal kunne omfatte ulike situasjoner. Videre er det forutsatt at det skal utvikles kriterier for bruk av ulike virkemidler i SAKS. Etter systemansvarsforskriften 22 a skal NVE godkjenne kriteriene for bruk av virkemidler. Man øker på denne måten den portefølje av virkemidler Statnett har til rådighet som systemansvarlig. Virkemidler for håndtering av ordinære driftsituasjoner er regulert av systemansvarsforskriften. Disse virkemidlene inkluderer også virkemidler for anstrengte og ekstraordinære driftsituasjoner. Kriteriene som skal utvikles for bruk av virkemidler i en SAKS skal altså håndtere situasjoner som er mer alvorlige enn det Statnett har for ordinære situasjoner, men det tas ikke sikte på å utelukke bruk av ordinære virkemidler i en SAKS. I tillegg er det forutsatt at virkemidler for en SAKS skal ses i sammenheng med virkemidler Statnett har som systemansvarlig for ordinære situasjoner. Bruk av ordinære virkemidler i en SAKS medfører derimot ikke at slike virkemidler blir et SAKS-tiltak. Bruken av ordinære virkemidler følger fortsatt av systemansvarsforskriften. Virkemidler for en SAKS er også forutsatt sett i sammenheng med andre SAKS-virkemidler Statnett som systemansvarlig vil disponere etter godkjenning. Ved utvikling av kriterier for bruk av ett bestemt SAKS-tiltak, må det derfor også tas hensyn til hvordan disse kriteriene passer for andre SAKS-tiltak. Forslaget til kriterier for bruk av virkemidler for en SAKS omhandler derfor mer enn bare reservekraftordningen. 4.2 Kriterier for bruk omfatter flere vurderinger Det legges til grunn at man gjennom kriteriene for bruk av virkemidler for SAKS skal ta stilling til tre ulike spørsmål: 1) Når foreligger en SAKS 2) Gitt at det foreligger en SAKS bør et virkemiddel tas i bruk og hvordan 3) Avslutning av tiltak På bakgrunn av at hensikten med SAKS-tiltak er å unngå rasjonering, kunne man i utgangspunktet tenke seg at det burde utvikles kriterier som er slik at dersom de er oppfylt, skulle Statnett automatisk iverksette SAKS-tiltak. Vi har lagt til grunn at det også foretas en separat vurdering av om et SAKS-tiltak bør tas i bruk og på hvilken måte. Dette beskrives nærmere i pkt. 4.7 nedenfor. 4.3 Kriteriet for når det foreligger en SAKS sannsynlighet for rasjonering Statnett foreslår at sannsynlighet for rasjonering brukes som kriterium for å avgjøre når det foreligger en SAKS. Begrunnelsen for dette forslaget er at det primære formålet med å bruke virkemidler i en SAKS er å unngå rasjonering. Dette anses også som et bedre kriterium enn sannsynlig rasjonert volum. Mindre geografiske områder kunne i så fall ha for lite volum til å kvalifisere for bruk av SAKSvirkemidler selv om de hadde stor sannsynlighet for rasjonering. At et område er lite, betyr ikke

9 /20 nødvendigvis at det er riktig å vente lenger enn for store områder med å iverksette tiltak. Derimot må tiltakene doseres annerledes. Sannsynlighet for rasjonering er også foreslått som kriterium fordi det vurderes enklest å estimere. Dermed blir beregningen mer transparent. 4.4 Grunnlaget for å beregne sannsynlighet for rasjonering forventet utvikling i kraftbalansen For å beregne sannsynligheten for rasjonering foreslår Statnett at vi vurderer et minimums kritikalitetsnivå for magasinfylling opp mot en forventet utvikling i kraftbalansen. Statnett foreslår at særlig fem faktorer brukes som grunnlag for å beregne sannsynlighet for rasjonering: 1) Magasinfylling i nåtidspunktet 2) Minimumsnivå for magasinfylling 3) Utfallsrom for import 4) Utfallsrom for forbruk 5) Utfallsrom for tilsig. Det vises i denne forbindelse til SAKS-rapporten kapittel 9. Samtidig understreker vi at utvikling av metoder for overvåking av kraftbalansen skjer fortløpende. Vurderingen av sannsynligheten for rasjonering vil derfor kunne være basert på ytterligere faktorer på det tidspunkt en SAKS oppstår. Når det gjelder magasinfylling, tar Statnett utgangspunkt i hvilket minimumsnivå for magasinfylling som vil måtte gjøre rasjonering nødvendig. Det antas at minimumsnivået for magasinfylling gir en dekkende indikasjon på at hvis vi kommer under dette nivået, vil det være nødvendig å rasjonere. Vi vil få for lite effekt til å dekke lasten, holde spenningen og ha reserver til å regulere systemet. I en slik situasjon vil en del av etterspørselen sannsynligvis ikke kunne dekkes og forbruket må på en eller annen måte reduseres. Om magasinfyllingen fortsetter å synke, vil en større og større andel av forbruket måtte rasjoneres inntil produksjon og import igjen er nok til å dekke etterspørselen. Dette kan skje ved at tomme magasin får økt tilsig eller at forbruket reduseres frivillig. Magasinfyllingen kan således komme under det definerte minimumsnivået, men sannsynligvis ikke uten rasjonering. I 2002/2003 ble det gjort en vurdering av hva som var minimumsnivå for magasinfylling i Sør- Norge. Nivået ble på dette tidspunkt antatt å være omlag 8 %. Dersom magasinnivået i hele Sør- Norge sett samlet kommer på dette nivået, er det også sannsynlig at det vil være lokale områder som har enda lavere magasinfyllingsgrad. Også i dag benytter Statnett tilsvarende tall i sine beregninger for Sør-Norge. Dette tallet vil bli vurdert fortløpende og kan bli endret. Vi vil likevel påpeke at det er vanskelig å komme frem til et helt presist estimat for hele Norge eller for lokale områder. I Midt-Norge vil fordelingen av vannet mellom små og store magasin påvirke minimumsnivået for magasinfylling, fordi enkeltmagasin utgjør en større del av totalen. Minimumsnivået for magasinfylling må derfor vurderes i hvert enkelt tilfelle. Det som er viktig for å opprettholde en normal drift er ikke utelukkende magasinnivået, men hvor stor effekt som er utilgjengelig pga tomme magasin og lav fallhøyde. På hvilken magasinfylling det vil være for lite effekt er avhengig av fordelingen av vannet og vil variere fra år til år. 4.5 Metode for å beregne sannsynlighet for rasjonering - Samlast I utgangspunktet vil beregningen av sannsynlighet for rasjonering bli gjort ved å studere magasinprognosene i Samlast. Er disse urovekkende vil det bli bedt om tillatelse til å hente inn mer detaljerte data fra aktørene. Disse vil bli aggregert og behandlet slik at man kommer frem til minimum magasinbeholdning ved forskjellige tidspunkt i de ulike områdene.

10 /20 Tiltak som er kvantifiserbare må legges inn i beregningene for å se virkningen på sannsynligheten. Dette er vanskelig med tiltak som for eksempel informasjonskampanjer, men forholdsvis greit med de fleste andre tiltak. 4.6 Hvor stor sannsynlighet mer enn 50 % sannsynlighet for rasjonering Som en veiledende grenseverdi foreslår Statnett at en SAKS sies å foreligge når sannsynligheten for rasjonering vurderes til høyere enn 50 %. Dette er ment å være en god indikasjon på en SAKS. Grenseverdien kan likevel ikke forhindre at Statnett i konkrete situasjoner etter en helhetsvurdering vurderer at et virkemiddel bør brukes også før man har nådd 50 % sannsynlighet for rasjonering. Grenseverdien på 50 % er fastsatt skjønnsmessig. Det er lagt vekt på å balansere mellom to forhold. Det første er at eksistensen av virkemidlene skal påvirke markedet i minst mulig grad. Da må kriteriet for å iverksette SAKS-tiltak være strenge. Det andre er at risikoen for rasjonering i utgangspunktet skal reduseres mest mulig. Da må ikke kriteriene være så strenge at situasjonen har utviklet seg slik at det ved iverksettelse ikke lenger er mulig å unngå rasjonering. Statnett mener at grenseverdien på 50 % ivaretar denne balansen. Grenseverdien kan justeres etter hvert som vi får mer erfaring med dette, eller dersom det fremkommer nye opplysninger, for eksempel til kostnader for iverksettelse av tiltakene. Ettersom Statnett skal søke om godkjenning av bruk av et tiltak før det faktisk tas i bruk (trinn 3), vil NVE ta stilling til hvor stor sannsynligheten for rasjonering er på tidspunktet for denne søknaden. 4.7 Vurdering av om et virkemiddel bør brukes og hvordan For Statnett er det viktig at det ikke kan være noen automatikk i at SAKS-tiltak skal iverksettes straks sannsynligheten for rasjonering vurderes over 50 %. Det må i tillegg gjøres en konkret vurdering av om et tiltak skal brukes og på hvilken måte. Årsaken til dette er at også i situasjoner hvor Statnett mener at vi har få effektive tiltak i en anstrengt situasjon, er det nødvendig at de tiltakene som er iverksatt får være i drift en stund for å oppnå en viss virkning. For et område som har flere virkningsfulle tiltak tilgjengelige, kan beslutningen om iverksettelse av SAKStiltak utsettes. I et slikt tilfelle vil situasjonen være under kontroll innen kort tid etter at det er besluttet iverksettelse av SAKS-tiltak. Dette kan for eksempel være områder der importkapasiteten er stor nok til å dekke gjenværende last etter innløsning av energiopsjoner. En kraftfull portefølje i bakhånd gjør at bruken av virkemidler kan utsettes og doseringen reduseres. Dette kan illustreres i følgende figur:

11 /20 Sannsynlighet for rasjonering For områder med effektive tiltak Iverksettelse 50 % 10% For områder uten mange effektiv e 0 % Fase 2 Fase 3 Tid Figur 1 Bruk av tiltak avhenger av hvor mange og store tiltak som er tilgjengelige Bruk og dosering av SAKS-tiltak vil også være avhengig av hva som har vært gjort tidligere. For å synliggjøre sammenhengen mellom virkemidler for en SAKS og de ordinære virkemidler, samt ta hensyn til at en SAKS vil utvikle seg over tid, har Statnett utarbeidet en oversikt som viser utviklingen frem mot en SAKS inndelt i ulike tidsfaser. I oversikten er sesongen delt inn i tre faser. Fasene er veiledende og ikke fastsatt med eksakte datoer. De ordinære virkemidler er beskrevet i de to første fasene. Disse virkemidlene er svært forskjellige i bruk og virkning. Hvilken rekkefølge de vil bli brukt i, avhenger blant annet av område, importkapasitetsutnyttelse og tidspunkt. Det er likevel forsøkt å gruppere tiltakene i tre grupper etter hvor alvorlig tiltaket blir ansett å være. Rekkefølgen innad i gruppene er tilfeldig. Det understrekes at inndelingen av disse tiltakene, og hvordan de er plassert i tid, samt vurderingene av hvilke forutsetninger som er knyttet til bruk av disse ordinære tiltakene er veiledende og ikke skal begrense Statnetts handlingsrom. Bruken av ordinære tiltak er basert på systemansvarsforskriften. Hensikten med oversikten er i første rekke å bidra til å strukturere vurderingene knyttet til SAKS. Ordinær drift Første fase kan tolkes som oktober, november og desember. I denne fasen kan følgende tiltak tenkes iverksettes: 1. Opprette separat Elspotområde 2. Innhente detaljert informasjon fra aktørene 3. Gi mer detaljert informasjon til aktørene (i engrosmarkedet) 4. Avlyse revisjoner For å iverksette disse tiltakene er det nok at sannsynligheten for rasjonering er tilstede. Estimatene vil være svært usikre så lang tid i forveien og Statnett vil trenge detaljert informasjon fra aktørene for å estimere sannsynligheten for rasjonering mer nøyaktig.

12 /20 Andre fase kommer etter at tiltakene 1-4 er iverksatt. Som utgangspunkt kan vi tenke oss månedene januar og februar. I andre fase kan følgende tiltak iverksettes: 5. Informasjonskampanje rettet mot allmennheten (avhengig av godkjenning) 6. Systemvern og/eller reservetrafoer for å øke importkapasiteten til området 7. Utkobling av kjeler som ikke allerede er koblet ut 8. Spesialregulere ned produksjon for å sikre full import. 9. Spesialregulere ned produksjon for å sikre tilstrekkelig vann til kraftverk som er særlig viktige for stabilitet og kapasitet i nettet. 10. Driftskobling med redusert driftssikkerhet. Hvis importkapasiteten til området er tilnærmet fullt utnyttet, anses tiltak 6, 7 og 10 aktuelle. Tiltak 6 og 7 bør hvis mulig iversettes før tiltak 10. Dersom tiltak 10 iverksettes, vil det være naturlig om tiltak 5 også iverksettes redusert driftssikkerhet berører alle, og da vil det være naturlig å be alle ta i et tak for å redusere kraftforbruket. Hvis importkapasiteten til området ikke er fullt utnyttet, anses tiltak 8 og 9 aktuelle. Hvis årsaken til lav import er at situasjonen er om lag like bekymringsfull utenfor området, anses det ikke aktuelt å benytte tiltak 8. Dersom området man er bekymret for er stort, for eksempel hele Sør-Norge, er det heller ikke realistisk å få noen virkning av spesialregulering. Også for bruk av tiltak 5-10 vil sannsynlighet for rasjonering tillegges vekt. Statnett tar utgangspunkt i sannsynligheten bør være over 10 % uten at det tiltaket som vurderes er iverksatt. Men dersom det aktuelle tiltaket vil ha så stor virkning at sannsynligheten for rasjonering straks går til null dersom det iverksettes, betyr det at man kan utsette eventuell iverksettelse. Dette betyr for eksempel at et lite område med et svært virkningsfullt virkemiddel som enda ikke er tatt i bruk, kan ha over 10 % sjanse for rasjonering uten at vi iverksetter tiltak. Dette fordi vi vet at i det øyeblikk vi iverksetter tiltaket vil sannsynligheten være tilnærmet 0 %. Da kan vi beslutte å vente og foreta en ny vurdering etter en uke. En beslutning om ikke å iverksette et tiltak, må egentlig anses som en utsettelse av en beslutning. Svært anstrengt kraftsituasjon Tredje fase: Dersom sannsynligheten for rasjonering vurderes å være over 50 %, og situasjonen vurderes slik at ordinære tiltak ikke vil avhjelpe situasjonen tilstrekkelig, vil vi være over i tredje fase en SAKS. Det er for en slik situasjon at Statnett vil ha grunnlag for å søke om godkjenning av SAKS-tiltak. Det er tenkt at denne fasen varer frem til snøsmeltingen starter og magasinfyllingen begynner å stige. Søknaden til NVE forutsettes å inneholde både vurderinger av sannsynligheten for rasjonering og hvordan det aktuelle tiltak tenkes brukt. Aktuelle tiltak for en SAKS omfatter: 11. Innløsning av energiopsjoner i forbruk. 12. Reservekraftverk. Generelt sett bør doseringen av SAKS-tiltak være slik at sannsynligheten for rasjonering blir betydelig redusert, men ikke eliminert. Doseringen må også ses i sammenheng med hvor mye ubenyttede tiltak som er igjen etter aktivering. For innløsning av energiopsjoner i forbruk foreslås det et tilleggskriterium. Innløsning skal ikke iverksettes i så stor skala at importen til det berørte området blir vesentlig lavere. Også for igangsetting av reservekraft tenker Statnett seg at det må gjelde tilleggskriterier. Foreløpig tenker vi oss at situasjonen må vurderes slik at ordinære virkemidler, eventuelt supplert med innløsning av energiopsjoner, ikke vil avhjelpe situasjonen tilstrekkelig og at

13 /20 sannsynligheten for rasjonering fortsatt vurderes over 50 %. I tillegg tenker vi oss at volumet som settes inn heller ikke skal være så stort at det medfører noen stor endring i utnyttelsen av importmulighetene til det aktuelle området. Vi legger til grunn at disse kriteriene til sammen er tilstrekkelige til å sikre at reservekraftverket ikke settes i drift på priser som er lavere enn de kortsiktig variable produksjonsomkostningene (kun løpende driftskostnader - innleiekostnadene ikke medtatt ved en eventuell leieløsning). Følgelig ansees det ikke som aktuelt å fastlegge et eget kriterium om forholdet mellom kraftpris og produksjonsomkostninger. Vurderingene og kriteriene kan oppsummeres i følgende tabell: Sannsynlighet for rasjonering Iverksette % Iverksette 5-10 Forberede Iverksette/ fortsette % Iverksette 1-4 Forberede 5-12 Iverksette/ fortsette 1-4 Iverksette/ fortsette % Fase 1 Fase 2 Fase 3 Tid Figur 2 Matrise for bruk av tiltak 4.8 Kriterier for avslutning av tiltak Kriterier for bruk av virkemidler må omfatte både når bruk av et tiltak skal starte og når tiltaket skal stoppes. Kriteriet for å stoppe bruken av tiltak er i utgangspunktet det samme som for å iverksette tiltaket. Det anses imidlertid nødvendig å vurdere om det skal legges visse begrensninger for å unngå mange start og stopp innenfor samme vintersesong.

14 /20 5 BEHOV FOR RESERVEKRAFTKAPASITET 5.1 Utgangspunkt Statnett må ta stilling til hvor stor reservekraftkapasitet som skal anskaffes og hvilke geografiske lokaliseringsalternativer som skal forberedes med hensyn til tomter og nødvendig infrastruktur. I resultatene som er skissert er det tatt hensyn til både tørrår og et utvalg feilhendelser. Det vil kunne oppstå situasjoner der volumet ikke er tilstrekkelig. Dette kan for eksempel være en kombinasjon av tørrår og en langvarig feil. Behovsvurderingen er gjort med utgangspunkt i en analyse av lokale/regionale områder som resulterer i et akkumulert behov for landet totalt. Basert på analysen, legger Statnett til grunn at det etableres et base case volum for anskaffelsen. Det legges imidlertid også til grunn at den endelige dimensjoneringen av reservekraftkapasiteten først besluttes etter at anbudsprosessen er gjennomført. 5.2 Behovsvurdering Reservekraft og energiopsjoner har mange likhetstrekk. I de fleste tilfeller er det systemmessig like verdifullt å øke produksjonen som å redusere forbruket. Vurderingene av hvor mye energiopsjoner og hvor mye reservekraft som er nødvendig er derfor avhengige av hverandre. Utgangspunktet for en vurdering av reservekraftbehovet er dermed i stor grad basert på å sikre en tilstrekkelig energireserve gjennom en kombinasjon av energiopsjoner i forbruk og reservekraft. Det er imidlertid også noen forskjeller mellom energiopsjoner og reservekraft hvorav den viktigste er fleksibiliteten. I dette ligger varslingstid, maksimal driftsperiode og minimal driftsperiode. Varslingstiden for et reservekraftverk avhenger av hvilke typer kraftverk ordningen er basert på, og er typisk kjent med høy sikkerhet på forhånd. Denne kan være både kortere og lengre enn varslingstiden for energiopsjoner, som også kan være beheftet med usikkerhet. 1 Driftsperioden for reservekraft er mer fleksibel enn for energiopsjoner, med neglisjerbar minimumstid og svært lang maksimal driftstid. Behovet for energireserve i form av energiopsjoner/reservekraftverk er i første rekke i underskuddsområder der det i utbyggingen av nettet er dimensjonert med en viss kraftproduksjon. Hvis denne produksjonen blir vesentlig redusert, kan nettet være for svakt til å få nok kraft inn i området. Problemet aktualiseres spesielt hvis nivået på forbruket vokser raskere enn lokal produksjon og utbyggingen av nettet. Ekstra sårbart er et område hvis det i tillegg er enkeltkomponenter i nettet som ved langvarige feil reduserer importkapasiteten betydelig. Potensielle underskuddsområder er identifisert i analysen. For hvert område ble det undersøkt hvilket nivå forbruket ligger på mot slutten av vinteren, hvor stor importkapasitet det er rimelig å regne med, og hvilket behov for reserver disse tallene antyder. Regionene ble definert med utgangspunkt i de geografisk sett minste problemområder. Områdene henger sammen slik at det minste området er en del av et noe større område, som igjen er en del av for eksempel Sør- Norge. Generelt gjelder at en ressurs som er plassert inne i det minste området, kan løse flere potensielle problemer enn ressurser som er plassert utenfor dette området. En energireserve plassert i det innerste området, ligger i realiteten i flere potensielle underskuddsområder. For hvert av områdene er et behov for energireserve identifisert. Deretter er det gjort en vurdering av sannsynligheten for at Statnett får tilstrekkelig fleksibilitet gjennom opsjonsordningen til effektivt å dekke det identifiserte reservebehovet. Reservekraft er mest 1 Det gjelder ikke minst i dag, hvor vi så langt ikke har praktisk erfaring med verken bud på eller bruk av energiopsjoner fra forbruk.

15 /20 aktuelt der denne sannsynligheten vurderes som lav. I tillegg er det tatt hensyn til at en kraftfull portefølje gjør at Statnett i gitte situasjoner kan utsette bruken av virkemidler og redusere doseringen. Med dette utgangspunktet er Møre og Bergensområdet de to områdene som peker seg ut som de mest aktuelle lokaliseringer for reservekraft. Møre er bedre enn Trøndelag fordi det kan løse et problem i både Møre og Midt-Norge. Bergensområdet er bedre enn resten av Sør-Norge fordi det kan løse et problem i både Bergensområdet, på Vestlandet og i hele Sør-Norge. Med bakgrunn i resultatene fra de analytiske tilnærmingene, legges det opp til en anskaffelse i størrelsesorden 300MW reservekraftkapasitet. I tillegg til vurderingene ovenfor og usikkerheten rundt volumet energiopsjonsordningen vil kunne levere vil også kostnadstall og mobilitet være medvirkende faktorer i en fastsettelse av kapasitetsbehov. Det legges derfor til grunn at den endelige reservekraftkapasiteten først besluttes etter at anbudsprosessen er gjennomført. 5.3 Tidsrom for reservekraftproduksjon Konseptet for reservekraftordningen bygger på at anleggene skal kunne kjøres i tidsrommet uke 3 22, men at energiopsjonsordningen skal være tatt i bruk i størst mulig grad først. Avgrensningen av tidsrommet er i første rekke satt på bakgrunn av hvilket tidsrom det erfaringsmessig vil kunne oppstå størst problemer ved svikt i tilsig. I tillegg er avgrensningen begrunnet i at jo kortere perioden for reservekraftproduksjon settes, desto mindre vil ordningen påvirke markedet. Samtidig bør avgrensningen være slik at den gir Statnett et effektivt virkemiddel også ved ekstremsituasjoner som f.eks feilhendelser som medfører redusert importkapasitet i et omfang som dramatisk øker sannsynligheten for rasjonering. Historisk sett er 2 TWh minste registrerte tilsig i uke 21, og 3.3 TWh minste registrerte tilsig i uke 22. Fra og med uke 22 viser historikken at forbruket alltid (med unntak av mindre enkeltområder) kan dekkes med det løpende tilsiget. Uke 22 vurderes derfor å være en naturlig sluttuke for reservekraftproduksjon. Det finnes ikke tilsvarende grunnlagsmateriale som kan brukes til å avgjøre fra hvilken uke perioden bør starte. Det ses imidlertid som lite sannsynlig at det vil være aktuelt å starte produksjon før uke 3 selv om situasjonen ser alvorlig ut. Dette skyldes at det før dette er så mange usikkerhetsfaktorer som kan påvirke kraftsituasjonen positivt. Dette kan for eksempel være import, tilsig og forbruk. Sjansen for unødig kjøring av reservekraftverkene er derfor svært stor uavhengig av hvordan sannsynligheten for rasjonering blir vurdert. Produksjonskapasiteten som er tilgjengelig er også viktig i en slik vurdering. Med en stor kapasitet tilgjengelig til en akseptabel kostnad trenger man ikke så mange uker kjøring for å oppnå et stort energibidrag. Ut fra disse vurderinger synes uke 3 å være et fornuftig valg for første aktuelle iverksettelsestidspunkt. Dette vurderes tilstrekkelig til å redusere faren for rasjonering på grunn av en tørrårssituasjon ned til et minimum, men vil ikke nødvendigvis være nok til fullt ut å dekke en kombinasjon av tørrår og en langvarig feil.

16 /20 6 MARKEDSMESSIGE VIRKNINGER Gjennom arbeidet med å utvikle virkemidler for å håndtere svært anstrengte kraftsituasjoner har Statnett foretatt omfattende vurderinger av markedsvirkningene ved å etablere og drive reservekraftproduksjon i knapphetssituasjoner. Utgangspunktet er at reservekraftproduksjon representerer en ekstra kraftproduksjon som ellers ikke ville ha funnet sted fordi den skjer fra anlegg som i praksis ellers ikke vil være tilgjengelige for kraftmarkedet. En reservekraftordning vil kunne gi uønsket atferd blant aktørene. Generelt legger Statnett til grunn at det ikke lar seg gjøre å fjerne ethvert insentiv for uønsket atferd, men at vi i utformingen av ordningen har vektlagt å begrense disse insentivene. Analysene Statnett har gjort viser at både eksistensen og bruken av reservekraft i prinsippet vil påvirke vanndisponeringen innenfor perioden med knapphet. I en situasjon hvor magasinfyllingen i utgangspunktet er lav og det forberedes for reservekraftproduksjon, må det forventes at vannkraftprodusentene vil fremskynde produksjonen noe. Det skyldes at ordningen på kort sikt vil gi redusert risiko for vårknipe og forventningsmessig lavere priser i de tørreste scenariene. Effekten av dette vil kunne bli en mer usikker balanse mot slutten av knapphetsperioden, men det kan også føre til at endringen i vannkraftproduksjon bidrar til en jevnere fordeling av det ekstra energitilskuddet som reservekraftverket representerer. En svært anstrengt kraftsituasjon er uønsket av alle aktører. Når en slik situasjon oppstår, som følge av ekstrem tilsigssvikt eller en alvorlig feilhendelse, ville eksempelvis produsentene ønske at de hadde tatt vare på mer vann. En SAKS må dermed oppfattes som en ulikevekt, der prisnivået er så høyt at produsentene ikke vil ha noe ønske om å ta vare på vann til etter vårløsningen. Gitt at situasjonen er anstrengt nok, vil reservekraft i praksis være et rent tilskudd av energi. Dersom reservekraftverk brukes sjeldent, vil ikke den forventede prisstrukturen på lang sikt endres. Dermed svekkes heller ikke markedsaktørenes økonomiske incentiver til å investere i nye anlegg. Slike investeringer i nye anlegg representerer markedets bidrag til å redusere sannsynligheten for fremtidige svært anstrengte kraftsituasjoner. Men omvendt vil hyppig bruk påvirke prisforventningene slik at sannsynligheten for høye priser blir mindre enn den ellers ville ha vært, mens selve prisnivået må kunne antas forholdsvis upåvirket i langsiktig likevekt. Dette kan føre til at nye investeringer på tilbuds- og etterspørselssiden får andre karakteristika med tanke på beredskap i forhold til tilsigssvikt, enn de ellers ville ha fått 2. Nøkkelen til riktig bruk av reservekraft som tiltak er dermed å sikre at det etableres troverdige og restriktive iverksettelseskriterier. Dette tilsier at Statnett legger til grunn at det er liten sannsynlighet for at reservekraftproduksjon vil bli benyttet over lange perioder. Hvorvidt reservekraft i praksis vil virke prisreduserende ved bruk, beror blant annet på alternativene. Statnetts utgangspunkt er at reservekraft skal kunne tas i bruk for å hindre rasjonering. Bruken vil dermed bety at markedet selv blir i stand til å etablere en likevektspris uten rasjonering, mens alternativet ville ha vært at det enten ble fastsatt en engrospris rent 2 Poenget er at hyppig bruk vil bety færre pristopper i fremtiden enn vi ellers kunne ha sett. Det er grunn til å tro at en slik endring i prisstruktur vil ha betydning for i) hva slags egenskaper nye kraftverk får og ii) hvordan industri tilpasser seg og skaffer seg fleksibilitet for å unngå (følgene av) pristopper. Det som var lønnsomt å gjøre for aktørene (for å forberede seg på en SAKS) uten reservekraft, kan bli ulønnsomt dersom reservekraft kan forventes brukt hyppig.

17 /20 administrativt, eller at gjenværende aktører fastsatte en likevektspris karakterisert ved at noe forbruk er nektet forsyning (dvs rasjonert). Hvilke av disse hypotetiske prisene som er høyest, er ikke åpenbart. Dersom prisen både under rasjonering og ved bruk av reservekraft blir fastsatt helt effektivt, er det verdien av det marginale konsum som blir likevektsprisen. I så tilfelle kan reservekraft medføre lavere pris enn rasjonering ville ha gjort. Dersom prisdannelsen under rasjonering ikke blir 100 % samfunnsøkonomisk effektiv, er det antagelig ikke mulig å fastslå om prisen ved bruk av reservekraft er lavere eller høyere enn hva prisen ville ha vært under rasjonering. 7 SAMFUNNSØKONOMISKE VURDERINGER Reservekraftverk er generelt et svært kostbart tiltak for å hindre (eller begrense) rasjonering. Vi har ovenfor beskrevet de bedriftsøkonomiske kostnader ved tiltaket. Ettersom den produserte kraften også vil ha en markedsverdi, er det klart at det vil oppstå (bedriftsøkonomiske) inntekter når reservekraftverk tas i bruk. I et samfunnsøkonomisk perspektiv er imidlertid det vesentlige spørsmålet ikke om disse inntektene står i et rimelig forhold til kostnadene, men om de samfunnsøkonomiske gevinstene overstiger de samfunnsøkonomiske kostnadene. Foruten markedsverdien av den produserte kraften, vil den samfunnsøkonomiske gevinsten primært bestå i at rasjonering kan forhindres, eller eventuelt at omfanget kan reduseres i forhold til hva det ville ha vært uten reservekraft. Denne observasjonen har to vesentlige implikasjoner: 1. For det første betyr dette at gevinsten av reservekraft avhenger av hvor stor kostnaden er ved alternativet, det vil si rasjonering. 2. For det andre betyr dette også at kriteriene for å benytte reservekraftverk må sikre at de bare settes i verk hvis alternativet faktisk er stor sannsynlighet for rasjonering. Hvis konsekvensen av ikke å sette i verk reservekraftverk bare er enda høyere priser, forsvinner også begrunnelsen for tiltaket. Nedenfor vil vi derfor først poengtere hva både rasjonering og reservekraft innebærer av samfunnsøkonomiske kostnader. Dernest utdypes viktigheten av å ha rasjoneringsrisiko som kriterium for anvendelse av reservekraft. For at reservekraftverk skal virke effektivt er det en forutsetning at det er etablert et eget prisområde. Et prisområde vil på en meget effektiv måte isolere problemområdet og sørge for at virkningen av alle andre tiltak holdes innenfor området. Uten et separat prisområde er det usikkert om reservekraftverket faktisk kan forhindre rasjonering i det utsatte området, eller om virkningen bare blir en mindre prisreduksjon i det (store) prisområdet. Kostnader ved rasjonering En rasjoneringssituasjon vil medføre to typer samfunnsøkonomiske kostnader. For det første vil de forbrukerne som blir rasjonert ha et nyttetap som følge av at de må redusere sitt kraftforbruk. Dette nyttetapet kan estimeres som forbrukernes avsavnsverdier ved tvangsmessig avkortning av forbruket. Høsten 2004/våren 2005 fikk NVE og Statnett gjennomført en undersøkelse av avsavnsverdier ved rasjonering. Avsavnsverdier gir uttrykk for hvilket tap ulike kundegrupper påføres dersom deres adgang til å kjøpe strøm til markedsprisen begrenses. Resultatene fra undersøkelsen varierer sterkt mellom forbrukergrupper og spenner fra 0 til 800 kr/kwh. De laveste avsavnsverdiene finnes hos private husholdninger samt noen industrigrupper. Etter Statnetts syn er det behov for ytterligere kvalitetssikring av resultatene. For eksempel viser undersøkelsen at husholdningene, som står for ca 30 % av forbruket, har en avsavnsverdi på kun 68 øre/kwh ved en pålagt halvering av forbruket i 5 uker. Dette synes å være usannsynlig lavt.

18 /20 Til sammenligning er KILE-satsen for varslede utkoblinger av husholdninger ti ganger så høy, 7 kr/kwh. Tallmaterialet bør derfor betraktes som foreløpig. Den andre typen samfunnsøkonomiske kostnader ved rasjonering er eventuelle tilleggskostnader som kan oppstå for samfunnet som helhet i en rasjoneringssituasjon. Eksempler på slike tilleggskostnader er: Økte transaksjonskostnader for aktørene under rasjonering, for eksempel i forbindelse med sikkerhetsstillelse Irrasjonelle beslutninger og tilpasninger hos aktører under og etter en krise Konsekvenser av redusert tillit til det markedsbaserte kraftsystemet som sådan, noe som kan medføre at markedet blir mindre effektivt, og at det gjennomføres kostbare institusjonelle endringer Kostnader til administrasjon av rasjoneringen. Kostnadene ved disse virkningene kan bli store, men utfallet er samtidig såpass usikkert at en verdsetting blir svært spekulativ. Uansett kan en imidlertid konstatere at det kan være samfunnsøkonomisk rasjonelt å påta seg til dels betydelige kostnader dersom det kan forhindre rasjonering. Reservekraftverk må vurderes i dette perspektivet. Vi presenterer ikke noen egen simulering av virkningen av reservekraftverk, slik vi gjorde med i trinn 2 søknaden om energiopsjoner i forbruk. Det skyldes ganske enkelt at en beregning med eksempelvis Samkjøringsmodellen i et scenario som ble utarbeidet for den søknaden, vil gi tilnærmet identiske resultater med reservekraftverk som med energiopsjoner. Årsaken til det er at rasjoneringsrisikoen i det scenariet er 100 %. Om en slik situasjon møtes med avtalemessig reduksjon av etterspørselen (energiopsjon) eller tilførsel av ekstra energi (reservekraft), vil resultatet uansett være redusert rasjonering. De kvantitative utslag vil være temmelig identiske. En simulering vil derfor ikke kunne gi oss mer informasjon enn vi allerede har: Hvis rasjonering er uunngåelig uten reservekraft, vil virkningen være at rasjoneringen blir redusert tilnærmet like mye som det tilføres ekstra energi. Kostnader ved reservekraftverk Etablering og bruk av reservekraftverk medfører flere typer av kostnader: Investeringskostnader Drifts- og vedlikeholdskostnader Utslipp av klimagasser Virkninger på markedsaktørenes tilpasning Den samfunnsøkonomiske nytten av reservekraft avhenger også av hvor stor faren for rasjonering er. I en situasjon med stor sannsynlighet for rasjonering vil effektiviteten være svært høy. I en mer normal situasjon, med liten sannsynlighet for rasjonering, vil nytten av reservekraft også være mindre, ganske enkelt fordi reservekraftverket forventningsmessig bare vil forhindre litt rasjonering. I det følgende legges det til grunn at reservekraft bare brukes i situasjoner der virkningen blir svært høy. Investerings-, drifts- og vedlikeholdskostnader kan grupperes i faste og variable kostnader. De faste kostnadene utgjøres av renter og avskrivninger på investeringen samt faste, årlige kostnader ved å holde kraftverket rimelig driftsklart i den aktuelle sesong eller tidsperiode. I en samfunnsøkonomisk analyse på et overordnet nivå kan vi tillate oss å se bort fra finansieringsform, herunder leiebaserte løsninger. I avsnitt 3.5 er det illustrert at