Rapport. Evaluering av ordningen med energiopsjoner i forbruk for sesongen 2012/2013

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Rapport. Evaluering av ordningen med energiopsjoner i forbruk for sesongen 2012/2013"

Transkript

1 Rapport Evaluering av ordningen med energiopsjoner i forbruk for sesongen 2012/2013

2 side 2 av 12 Forord Denne rapporten er en evaluering av ordningen med energiopsjoner. Evalueringsrapporten oversendes Norges Vassdrags- og Energidirektorat. Statnett vil understreke at evalueringen er foretatt i uke 10, og at det fremdeles gjenstår deler av budaktiveringsperioden, som er uke Oslo, Øivind K Rue Konserndirektør Nettdrift

3 side 3 av 12 OPPSUMMERING AV EVALUERING AV SESONGEN 2012/2013 Formålet med energiopsjonsordningen er å redusere sannsynligheten for rasjonering ved en reduksjon av forbruket i en svært anstrengt kraftsituasjon. Ordningen med energiopsjoner i forbruk innebærer at Statnett ber om bud og kjøper opsjoner som i vintersesongen kan brukes til nedregulering av forbruk. Ordningen har eksistert siden sesongen 2006/2007. ÅRETS KJØP Det ble ved budrunden sommeren/høsten 2012 inngått avtaler om kjøp av energiopsjoner i forbruk for sesongen 2012/2013 med flere bedrifter. Det ble inngått avtaler som samlet sett ville kunne gi maksimalt 442 MW effektreduksjon (532 MW for sesongen 2011/2012) og med et samlet energivolum på 555 GWh (500 GWh for sesongen 2011/2012). Det ble kjøpt energiopsjoner i hele landet. Samlet opsjonspremie for energiopsjonene var 29,8 million kr. Statnett mottok bud med et samlet volum på nærmere 1,2 TWh, hvilket er på nivå med mottatte bud forrige sesong. Det var til sammen 10 konsern (9 for sesongen 2011/2012) som ga bud på til sammen 18 industrianlegg (19 i sesongen 2011/2012). Det er en god geografisk spredning i budene. Maksimalt tilbudt effekt var 839 MW (838 MW for sesongen 2011/2012). ANBEFALING OM VIDEREFØRING OG VIDEREUTVIKLING Statnett vil søke NVE om videreføring av ordningen med energiopsjoner i forbruk med bakgrunn i: Behovsvurderingen for sesongen 2013/2014 viser at det er behov for virkemidler for å håndtere svært anstrengte kraftsituasjoner. Energiopsjoner i forbruk er et tiltak som reduserer sannsynligheten for rasjonering i en svært anstrengt kraftsituasjon. Statnett har i evaluering av sesongen 2012/2013 kommet fram til å videreføre ordningen med standardproduktet. Tidligere sesongers erfaring er at bud med lang varighet ikke har tilstrekkelig nytteverdi. Behovet dekkes best gjennom opsjoner med høy effekt og kortere varighet, og dette bidrar til et mer treffsikkert og effektivt virkemiddel både for håndtering av regionale og nasjonale SAKS-situasjoner. I en videreføring av ordningen vil Statnett kommunisere at bud på standardprodukt med høy effekt og varighet på 2-6 uker ansees å gi størst nytte for kraftsystemet. Erfaringene de siste vintrene viser at ordning med energiopsjoner i forbruk er en forsikringsordning som vil kunne avhjelpe svært anstrengte kraftsituasjoner i regioner/landet som helhet. Samtidig ble det registrert (særlig vintersesongen 2010/2011) flere lokale områder med svært lav magasinfylling hvor det kunne oppstått vesentlig energiknapphet ved feil i nett- eller produksjonsanlegg. Ordning med energiopsjoner i forbruk ville i liten grad kunne avhjelpe slike situasjoner. Statnett har ikke identifisert forhold ved ordningen som har virket vesentlig annerledes enn forutsatt eller motvirket hensikten med ordningen. Ordningen foreslås videreført som nasjonal ordning med innkjøp av energiopsjoner før sommeren Statnett vil initiere en budprosess i løpet av mai/juni dersom søknad om videreføring godkjennes. Søknad om videreføring for sesongen 2012/2013 sendes NVE samtidig med oversendelse av denne rapport.

4 side 4 av 12 Innholdsfortegnelse Oppsummering av evaluering av sesongen 2012/ Formål og mandat Generelt om energiopsjonsordningen Et av tiltakene ved svært anstrengte kraftsituasjoner Samfunnsøkonomisk nytteverdi av energiopsjoner Behovsvurdering Utvelgelseskriterier Ordning med energiopsjoner i forbruk 2012/ Generelt Budrunde Sommeren/høsten Deltakelse og mottatte bud sesongen 2012/ Inngåtte avtaler for sesongen 2012/ Kraftsituasjonen sesongen 2012/ Erfaringer fra sesongen 2012/ God energisituasjon gjennom sesongen 2012/ Lokale utfordringer som ikke håndteres av ordning med energiopsjoner Prisutvikling og forbruksfleksibilitet i industrien Ønsket budutforming ved videreføring av ordning Opsjon med høy effekt og kortere varighet foretrukket Innkjøpstidspunkt før sommeren Videreføre mulighet for gjensidig utelukkende bud Oppsummering om videreføring Ønsket prosess for videreføring av ordningen sesongen 2012/

5 side 5 av 12 1 FORMÅL OG MANDAT FORMÅL MED ENERGIOPSJONSORDNINGEN Hensikten med energiopsjonsordningen er å redusere sannsynligheten for rasjonering i det norske kraftsystemet. Ordningen skal gi systemansvarlig sikkerhet for forbruksreduksjon i en svært anstrengt kraftsituasjon. Energiopsjonsordningen er et virkemiddel Statnett som systemansvarlig har til rådighet i slike situasjoner. MANDAT OG EVALUERINGSKRAV I vedtak av 30. mai 2012 godkjente NVE en ordning for energiopsjoner i henhold til forskrift om systemansvar 22a. Dette vedtaket fastsatte videre at Statnett innen 1. april 2013 skal sende NVE en evalueringsrapport som beskriver hvordan ordningen har fungert og utviklet seg i forhold til forrige periode. På bakgrunn av at gjeldende energiopsjonsordning kun er godkjent for sesongen 2012/2013 er det nødvendig med ny søknad og godkjenning fra NVE for videreføring av ordningen for sesongen 2013/2014. Evalueringen har som formål å utgjøre grunnlag for vurdering av videreutvikling og videreføring av energiopsjonsordningen. INNHOLD I ÅRETS RAPPORT Fra prøveordningen med energiopsjoner i forbruk sesongen 2006/2007 og for hver av de påfølgende sesongene har Statnett utarbeidet evalueringsrapporter som er sendt NVE. Årets evaluering støtter seg til del på de drøftinger og analyser som er gjort i tidligere evalueringer. Årets rapport inneholder: en del om energiopsjonsordningen generelt (kapittel 2), en del om gjennomføringen denne sesongen (kapittel 3), en oppsummering av utviklingen av kraftsituasjonen gjennom sesongen 2012/2013 (kapittel 4) og en evaluering av årets ordning (kapittel 5). Kapittel 6 gir en anbefaling til videreføring av ordningen. 2 GENERELT OM ENERGIOPSJONSORDNINGEN Ordningen med energiopsjoner i forbruk innebærer at Statnett ber om bud og kjøper opsjoner som i vintersesongen kan brukes til nedregulering av forbruk. Aktører som blir valgt til å delta i ordningen garanterer Statnett et gitt volum for nedregulering. For dette får de en fast inntekt (opsjonspremie) samt en variabel inntekt (innløsningspris) som tilfaller tilbyder ved en eventuell innløsning av opsjonen. Kjøpte opsjoner kan kun brukes etter at Statnett har søkt og fått godkjent anvendelse av NVE. 2.1 ET AV TILTAKENE VED SVÆRT ANSTRENGTE KRAFTSITUASJONER En svært anstrengt kraftsituasjon (SAKS) kan oppstå som følge av et tørrår alene eller et tørrår kombinert med en langvarig reduksjon i importkapasitet, og kan i verste fall medføre et behov for rasjonering av forbruk. Formålet med SAKS-tiltak generelt er å redusere sannsynligheten for slik rasjonering, eventuelt å redusere omfanget av en rasjonering. Aktuelle virkemidler skal være målrettet, ha en sikker og rask virkning i en svært anstrengt kraftsituasjon og skal også bidra til fleksibilitet i forbruk. Statnett har følgende virkemidler til bruk i en SAKS-situasjon: energiopsjoner i forbruk (ENOP) og reservekraftverk (i Midt-Norge). 2.2 SAMFUNNSØKONOMISK NYTTEVERDI AV ENERGIOPSJONER En eventuell rasjoneringssituasjon vil medføre to typer samfunnsøkonomiske kostnader. Den ene typen samfunnsøkonomiske kostnader er forbrukernes direkte nyttetap som følge av at de må redusere sitt kraftforbruk. De forbrukerne som rammes direkte vil oppleve en ulempe knyttet til at de må redusere kraftforbruket. Estimater på forbrukernes kostnader ved rasjonering er gjennomført ved undersøkelser av avsavnsverdier ved rasjonering og ved

6 side 6 av 12 mer kortvarige avbrudd i forsyningen (KILE-kostnader). Fordelen med forbruksreduksjoner ved energiopsjoner fremfor rasjonering er blant annet at ENOP-ordningen velger ut de aktørene med lavest betalingsvilje for kraft og at aktørene kan planlegge for muligheten av redusert forbruk, blant annet ved inngåelse av salgskontrakter for deres produkter, lagerhold osv. Viktigst for Statnett er imidlertid sikkerhet om at aktørene faktisk vil redusere sitt forbruk i en SAKS. Den andre typen samfunnsøkonomiske kostnader er eventuelle tilleggskostnader som kan oppstå for samfunnet som helhet i en rasjoneringssituasjon. Eksempler på slike tilleggskostnader er: - Økte transaksjonskostnader for aktørene under rasjonering, for eksempel i forbindelse med sikkerhetsstillelse ved krafthandel - Irrasjonelle beslutninger og tilpasninger hos aktører under og etter en krise - Konsekvenser av redusert tillit til det markedsbaserte kraftsystemet som sådan, noe som kan medføre at markedet blir mindre effektivt, og at det gjennomføres kostbare institusjonelle endringer - Kostnader til administrasjon av rasjoneringen Kostnadene ved disse virkningene kan bli store, men utfallet er samtidig såpass usikkert at en verdsetting blir svært spekulativ, og er derfor ikke foretatt. Den samfunnsøkonomiske nytten av energiopsjoner er dermed primært å oppnå en sikkerhet for at rasjonering unngås eller at omfanget reduseres. 2.3 BEHOVSVURDERING Som utgangspunkt for utforming og omfang av ordningen er det foretatt analyser som avdekker behov for fleksibilitet i en svært anstrengt kraftsituasjon. Behovsvurderingen er foretatt med utgangspunkt i produksjonskapasitet, eksisterende forbruk, importkapasitet og sårbarhet for langvarige feil i hvert område og bygger på simuleringer i samkjøringsmodellen supplert med erfaringer fra kraftsystemdriften. Det er tatt utgangspunkt i situasjonen i nær fremtid i alle behovsvurderingene. Dette betyr at ved forbruksøkning eller andre endringer i forutsetningene kan tallene bli forandret. Behovsvurderingen gir føringer for volumer og geografiske prioriteringer. Behovsvurderingen omfatter behov for SAKS-tiltakene energiopsjoner i forbruk og/eller reservekraftverk. Behovsvurderingen tar ikke hensyn til den aktuelle kraftsituasjon. Med kraftsituasjon menes den samlede vurdering av aktuell magasinbeholdning og aktuelle forhold knyttet til produksjon, forbruk og overføringskapasitet. 2.4 UTVELGELSESKRITERIER Kriteriene for utvelgelse av bud er i standardvilkårene fastsatt å skulle skje som en samlet vurdering av den systemmessige nytten av energiopsjonene. Det er angitt at følgende kriterier vil være særlig viktige: geografisk plassering av forbruksenheten, nedreguleringsvolum, fleksibilitet i budene, opsjonspremie og innløsningspris. SAKS kan oppstå som følge av et tørrår alene eller et tørrår kombinert med en langvarig reduksjon i importkapasitet. En slik importreduksjon kan oppstå som følge av feil på transformatorer i eller i nærheten av det utsatte området, feil på HVDC-kabler eller reduksjoner i importkapasitet på grunn av andre nettbegrensninger i eller utenfor området. Konsekvensen av en langvarig reduksjon i importkapasitet vil variere fra område til område. Generelt vil konsekvensen bli større i mindre områder, blant annet fordi store områder oftest har flere alternative importkanaler og er mindre avhengige av enkeltkomponenter. 3 ORDNING MED ENERGIOPSJONER I FORBRUK 2012/ GENERELT Ordningen er beskrevet i brev til NVE av 12. desember 2005, samt søknader og evalueringsrapporter i perioden fra 2006 til En ytterligere detaljering og beskrivelse av ordningen finnes på Statnetts nettside. I tillegg danner standardvilkårene og veileder for ordningen et viktig grunnlag for hvordan ordningen fungerer.

7 side 7 av 12 Det produktet som aktørene kunne tilby sesongen 2012/2013 var det såkalte standardproduktet. Der gjelder en varslingstid på en uke og en varighet av nedreguleringen på minst to uker. Aktørene har mulighet for selv å spesifisere maksimal samlet varighet av en nedregulering (fra 2 uker til 20 uker). Budaktiveringsperioden (dvs. periode for innløsning av opsjonsavtaler) for ordningen er fra og med uke 1 til og med uke 20. Fra sesongen 2011/2012 var det kun mulig å gi bud i standardproduktet. Tilleggsproduktet, med varslingstid på to uker og med varighet på nedregulering på åtte uker, ble altså fjernet for denne sesongen. For å stimulere til økte volumer i ordningen ble for sesongen 2010/2011 åpnet for noe mer fleksibel budgiving innenfor standardproduktet, noe som også ble vektlagt i ordningen for sesongen 2012/2013. Det er nå mulig å utforme og by inn gjensidig ekskluderende bud. Begrunnelsen for dette er gitt i evaluering av ordningen for sesongen 2010/ BUDRUNDE SOMMEREN/HØSTEN 2012 Budinvitasjon ble sendt og annonsert på Statnetts websider 20. juni Budfrist ble satt til 4. september og vedståelsesfrist var 18. september I søknad til NVE 30. mars 2012 anbefalte Statnett å foreta innkjøp av energiopsjoner før sommeren Godkjenning av ordning forelå tidlig i juni, og for at aktørene skulle få tilstrekkelig med tid for å regne på budene ble budprosess initiert før sommer med budfrist tidlig i september. 3.3 DELTAKELSE OG MOTTATTE BUD SESONGEN 2012/2013 Det ble mottatt bud fra 9 budgivere (konsern), som dekker 19 industrianlegg. Noen konsern/selskap bød inn flere forbruksenheter, som igjen kunne gi flere bud (dvs. flere nedreguleringstrinn). Nærmere detaljer er gitt i tabell / / / / / / / 2007 Antall budgivere (konsern) Bud i standardproduktet Bud i tilleggsproduktet NA NA Tilbudt volum totalt i TWh 1,15 1,16 2,0 1,9 1,8 2,0 2,7 Tilbudt volum totalt i MW Opsjonspremie intervall (kr/mwh) Innløsningspris intervall (kr/mwh) Justert for de som er gjensidig utelukkende; - det ble gitt totalt 43 ulike bud. 2 Justert for de som er gjensidig utelukkende; - det ble gitt totalt 38 ulike bud. 3 Gjensidig utelukkende bud er ekskludert. 4 Gjensidig utelukkende bud er ekskludert.

8 side 8 av 12 Tabell 1 Oversikt over tilbudte bud i ordning med energiopsjoner i forbruk Budene hadde god spredning mellom industrier og budene dekket både treforedling, kjemisk, aluminium, ferro og annen metallindustri. Budene hadde også en god geografisk spredning. Sammenlignet med den ordinære budrunden forrige sesong mottok Statnett nesten samme antall bud. Deltagelsen synes å være stabil både med hensyn til deltagere og budgiving. Tilbudt volum i energi er lavere de to siste sesongene sammenlignet med tidligere år. Dette har sammenheng med at tilleggsproduktet ble fjernet; - dette var typisk bud som hadde lav/moderat effekt, men lang varighet. 3.4 INNGÅTTE AVTALER FOR SESONGEN 2012/2013 Det ble ved budrunden høsten 2012 inngått avtaler om kjøp av energiopsjoner med flere bedrifter. Geografisk plassering, volum, opsjonspremie og innløsningspris ble de avgjørende vurderingskriteriene ved innkjøp i denne budrunden. Det ble inngått avtaler som samlet sett ville kunne gi 442 MW effektreduksjon (532 MW for sesongen 2011/2012) og med et samlet energivolum på 555 GWh (500 GWh for sesongen 2011/2012). Det ble kjøpt energiopsjoner i hele landet, med utgangspunkt i behovsvurderingen. Samlet opsjonspremie for energiopsjonene var 29,8 million kr. 4 KRAFTSITUASJONEN SESONGEN 2012/2013 Fyllingsgraden i norske magasiner var ved innkjøpstidspunktet i uke 36 på 89 prosent, som var nærmere 5 prosent høyere enn medianverdien for tilsvarende uke. Magasinutviklingen før årsskiftet 2012/2013 var over median for 1993/2012, mens den etter årsskiftet har vært under median, som helhet, som vist i figur 1. Figur 1 Magasinutvikling Norge, historiske verdier (kilde: NVE). 5 Gjeldende for de to første ukene for noen bud var det avtakende innløsningspris over lengre perioder.

9 side 9 av 12 Gjennom store deler av 2012 lå den hydrologiske balansen 6 over det normal, men en kald og tørr avslutning på året førte til at den hydrologiske balansen svekket seg og var negativ ved utgangen av Kaldt og tørt vær preget også starten på 2013, og den hydrologiske balanse viste derfor et underskudd på rundt 13 TWh i uke 9. Det var først og fremst lite snø i fjellet som bidro til dette underskuddet (underskudd på over 10 TWh). Ved innkjøpstidspunktet for energiopsjoner i september 2012 var den hydrologiske balansen +7 TWh. Figur 2 Hydrologisk balanse Norge Det var høy eksport til utlandet gjennom store deler av 2012 (kun to uker hvor det var netto import) pga. god energisituasjon i Norge. Denne eksporten har avtatt ut over vinteren 2012/2013, og netto eksporten de to første månedene av 2013 var på kun 59 GWh, mot 3591 GWh i de to første månedene av Denne nedgangen i eksport skyldes den negative utviklingen vi har hatt i den hydrologiske balansen. Høy kjernekraftproduksjon i Sverige har også bidratt til at netto eksporten har avtatt. 5 ERFARINGER FRA SESONGEN 2012/2013 Ordning med energiopsjoner i forbruk er en forsikringsordning. Virkemidlet skal være en forsikring og gi oss et virkemiddel i form av sikkerhet for forbruksreduksjon i en situasjon som er mer ekstrem enn noen situasjon vi har opplevd til nå. OED skriver i sitt vedtak av den 15. september 2008 at: Det kan være hensiktsmessig å forsikre seg mot en uønsket hendelse selv om sannsynligheten for at den inntreffer er lav, dersom konsekvensene av at den inntreffer er store. Departementet deler Statnetts vurdering at ordningen kan redusere konsekvensene av en eventuell svært anstrengt kraftsituasjon, uten at ordningen i seg selv er noen garanti for at situasjonen ikke oppstår. 5.1 GOD ENERGISITUASJON GJENNOM SESONGEN 2012/2013 Hele landet har hatt god energisituasjon og magasinfylling gjennom hele vintersesongen, og det har ikke vært fare for energiknapphet i noen områder. God energisituasjon og god tilgjengelighet på utenlandsforbindelsene har bidratt til at det ikke vært aktuelt å igangsette noen SAKS-søknad til NVE. 6 Hydrologisk balanse er gitt som sum energi lagret i vannmagasin, snømagasin og markvann (øverste laget vann i bakken)

10 side 10 av LOKALE UTFORDRINGER SOM IKKE HÅNDTERES AV ORDNING MED ENERGIOPSJONER Ordning med energiopsjoner i forbruk er en forsikringsordning som skal bidra til redusert sannsynlighet for rasjonering eller redusert omfang av rasjonering for større regioner/landet som helhet. Erfaringer fra tidligere vintersesonger er at det er flere lokale sårbare områder innenfor regionene som har opplevd svært lav magasinfylling og hvor det kunne oppstått vesentlig energiknapphet ved feil i overføringsanlegg. Det vil si at lav lokal produksjon/magasinfylling og begrenset importkapasitet til området gir sårbarhet for utfall av nett- eller produksjonsanlegg. Dette er typisk mindre områder som i liten grad er aktuelt å skille ut som egne bud-/prisområder, på grunn av manglende konkurranse og størrelse. Prisene vil da ikke i vesentlig grad være et aktivt styringssignal for importen til og forbruket i det lokale området. Ordning for energiopsjoner i forbruk vil i mindre grad være anvendbar i slike situasjoner. Flere av områdene har ikke forbruksenheter som deltar i ordning med energiopsjoner. Statnett har i dag begrensede virkemidler for å håndtere slike sårbare lokale områder. 5.3 PRISUTVIKLING OG FORBRUKSFLEKSIBILITET I INDUSTRIEN Kraftprisen har holdt seg relativt lav gjennom vinteren. Etter nedgangen i 2009 som følge av finanskrisen har kraftforbruket fra kraftkrevende industri (inklusiv papirindustrien) holdt seg relativt stabilt for Forbruket i vintersesongen 2012/2013 har vært stabilt. I tidligere evalueringer av ordningen er det påpekt at noe forbruksreduksjon sannsynligvis vil kunne bli realisert i en SAKS gjennom generelt høye priser i kraftmarkedet. I praksis har man hatt liten erfaring med hvordan forbruket tilpasser seg i slike situasjoner. Etter sesongen 2010/2011 var erfaringen at prisen i en anstrengt kraftsituasjon vil ligge på et nivå som gjør at importkapasiteten i stor grad utnyttes. Ellers ser den kortsiktige tilpasningen til industrien (innenfor en sesong) ut til å være mer påvirket at konjunktursituasjonen og produktmarkedene enn kraftprisen. Dette er trolig knyttet til at kraftkrevende industri i stor grad er sikret mot prissvingninger i spotmarkedet. Erfaringene fra vintrene 2009/2010 og 2010/2011 gir mindre grunn til å tro at frivillig forbruksreduksjon fra kraftkrevende industri vil finne sted på grunnlag av høye kraftpriser inn mot en SAKS. Variasjoner i kraftforbruk i industrien avhenger i stor grad av andre faktorer som har mindre sammenheng med kraftsituasjonen i Norge og Norden. Dette støtter vurderingen av behovet for en ordning med energiopsjoner i forbruk for å sikre fleksibilitet i en SAKS.

11 side 11 av 12 Figur 3 - Forbruksutvikling kraftkrevende industri (kilde: Nord Pool Spot). 6 ØNSKET BUDUTFORMING VED VIDEREFØRING AV ORDNING 6.1 OPSJON MED HØY EFFEKT OG KORTERE VARIGHET FORETRUKKET Den viktigste erfaringen fra vintrene 2009/2010 og 2010/2011 var at en SAKS med svært liten sannsynlighet vil kunne oppstå tidlig i vintersesongen. Oppfatningen var tidligere at lange opsjoner vil kunne være nyttig i nasjonal tørrårssituasjon hvor krisen vokser langsomt fram mens at korte opsjoner med høy effekt vil være nyttige for mindre regionale områder hvor en svært anstrengt kraftsituasjon kan oppstå raskt. Statnetts vurdering er at en SAKS, dersom det inntreffer, sannsynligvis vil oppstå forholdsvis sent i tappesesesongen. Det vil kunne trigges av mindre sannsynlige hendelser og forløp som er utenfor det utfallsrommet aktører i kraftmarkedet tar hensyn til i sine disponeringer. Kraftforbruket innenfor alminnelig forsyning vil være lavere i april sammenlignet med februar/mars. For kraftkrevende industri vil de til stor del være på samme nivå gjennom hele vinteren. Vår vurdering er at industriforbruk som vil kunne kobles ut i tråd med standardproduktet (en ukes varsling, minimum 2 ukers varighet) vil kunne gi et vesentlig bidrag for å hindre rasjonering eller gi en vesentlig reduksjon av omfang av rasjonering. Videre er vurderingen at energiopsjoner vil være et mer effektivt virkemiddel når de gir et stort bidrag over en kortere periode. Det vil si at bud med høy effekt og kortere varighet, typisk 2-6 uker, vil være å foretrekke fremfor bud med samme energivolum men som har lavere effekt og lang varighet. Statnett anbefaler standardproduktet ved en videreføring av ordningen. 6.2 INNKJØPSTIDSPUNKT FØR SOMMEREN I utformingen av ordningen ble det vektlagt å inngå opsjonsavtaler i forkant av det hydrologiske året. Innkjøpstidspunktet var ment å være nøytralt i forhold til forventning om den hydrologiske situasjonen i budaktiveringsperioden. I

12 side 12 av /2007, 2007/2008, 2011/2012 og 2012/2013 ble avtaler inngått i begynnelsen/midten av september, mens det for sesongen 2008/2009 ble inngått avtaler i midten av november. Sesongen 2010/2011 er eneste gang innkjøp ble foretatt før sommeren. En fordel med å kjøpe før sommeren er at det da vil være lettere å kjøpe med utgangspunkt i behovsvurderingen og at kjøp i mindre grad vil bli påvirket av den aktuelle kraftsituasjon. Man skaffer da en grunnstamme av energiopsjoner fordelt rundt i de ulike potensielle problemområdene. Dette innkjøpet blir gjort når fleksibiliteten i industrien er størst. Dette er i tråd med intensjonen om en forsikringsordning, som ligger til grunn for Statnetts arbeid og myndighetenes godkjenning av ordningen. Det vil fremdeles være mulighet for, hvis behovet skulle oppstå, å etablere og inngå bilaterale avtaler med enkelte aktører og for enkelte regioner i løpet av høsten og vinteren. Statnett anbefaler innkjøp av energiopsjoner før sommeren ved en videreføring. 6.3 VIDEREFØRE MULIGHET FOR GJENSIDIG UTELUKKENDE BUD For å stimulere til økte volumer i ordningen ble det i ordningen for 2010/2011 åpnet for noe mer fleksibel budgiving innenfor standardproduktet, noe som ble videreført i ordningen for 2012/2013. Det er nå mulig å utforme og by inn gjensidig ekskluderende bud. Begrunnelsen er at ved å tillate dette kan aktører som ønsker det by inn bud med ulik samlet maksimal varighet (sum av 2-ukers blokker i standardproduktet) på sammenfallende volum med ulike opsjonspremier. Det kan være store forskjeller i opsjonspremien som en aktør må ha for å kunne stille et gitt nedreguleringsvolum i 2 uker kontra 20 uker. Dersom en aktør er tvunget til å velge kun ett bestemt format på hele eller deler av sitt nedreguleringsvolum kan dette føre til at det budet aktøren velger å gi ikke er i godt samsvar med Statnetts forventede behov. Statnett anbefaler at det skal være mulig å gi gjensidig utelukkende bud i standardproduktet ved en videreføring. 6.4 OPPSUMMERING OM VIDEREFØRING Det er grunn til å anta at aktørene i kraftmarkedet tilpasser seg en forventet utvikling, men i mindre grad tar høyde for en kombinasjon av uforutsette hendelser og de mest ekstreme erfarte forløp av vær- og tilsigsutvikling. Som en forsikring mot denne risikoen mener Statnett det er behov for SAKS-tiltak i form av energiopsjoner i forbruk. Statnett har i evaluering av sesongen 2012/2013 kommet fram til at nåværende produktutforming videreføres. Aktørene har tilpasset seg bra til at tilleggsproduktet er tatt bort, og nåværende portefølje av bud har i sum større nytte for kraftsystemet enn tidligere. Bud på standardprodukt med så høy effekt som mulige og varighet på 2-6 uker ansees å være det mest hensiktsmessig virkemiddelet som kan fremskaffes gjennom ordningen med energiopsjoner i forbruk. Dette vil bli vektlagt i innkjøpsprosessen videre. Som tidligere vil Statnett søke om videreføring av ordningen på nasjonal basis for ett år. Det legges opp til å foreta innkjøp før sommeren ØNSKET PROSESS FOR VIDEREFØRING AV ORDNINGEN SESONGEN 2012/2013 Samtidig med denne evalueringsrapport vil Statnett også sende søknad om videreføring til NVE. Gitt godkjenning fra NVE om videreføring, vil Statnett igangsette budprosess i mai med budfrist i juni. Statnett tar da sikte på å inngå avtaler før utgangen av juni. Tilpasninger i ordningen vil innarbeides i standardvilkårene.

Rapport. Evaluering av ordningen med energiopsjoner i forbruk for sesongen 2015/2016

Rapport. Evaluering av ordningen med energiopsjoner i forbruk for sesongen 2015/2016 Rapport Evaluering av ordningen med energiopsjoner i forbruk for sesongen 2015/2016 side 2 av 12 Forord Denne rapporten er en evaluering av ordningen med energiopsjoner i forbruk (ENOP) for sesongen 2015/2016.

Detaljer

Rapport. Evaluering av ordningen med energiopsjoner i forbruk for sesongen 2014/2015

Rapport. Evaluering av ordningen med energiopsjoner i forbruk for sesongen 2014/2015 Rapport Evaluering av ordningen med energiopsjoner i forbruk for sesongen 2014/2015 side 2 av 13 Forord Denne rapporten er en evaluering av ordningen med energiopsjoner i forbruk (ENOP) for sesongen 2014/2015.

Detaljer

Rapport. Evaluering av ordningen med energiopsjoner i forbruk for sesongen 2013/2014

Rapport. Evaluering av ordningen med energiopsjoner i forbruk for sesongen 2013/2014 Rapport Evaluering av ordningen med energiopsjoner i forbruk for sesongen 2013/2014 side 2 av 14 Forord Denne rapporten er en evaluering av ordningen med energiopsjoner. Evalueringsrapporten oversendes

Detaljer

Systemansvarliges virkemidler

Systemansvarliges virkemidler Systemansvarliges virkemidler Øivind Rue, Konserndirektør Statnett SF Virkemidler i henhold til FoS Hvilke virkemidler har Statnett og kan disse avhjelpe situasjonen? Vurdering av aktørenes oppgaver og

Detaljer

Systemansvarliges virkemidler

Systemansvarliges virkemidler Systemansvarliges virkemidler Øivind Rue, Konserndirektør Statnett SF Virkemidler i henhold til FoS Hvilke virkemidler har Statnett og kan disse avhjelpe situasjonen? Vurdering av aktørenes oppgaver og

Detaljer

Markedskommentarer til 1. kvartal 2010

Markedskommentarer til 1. kvartal 2010 % magasinfylling Markedskommentarer til 1. kvartal 21 1. Hydrologi Ved inngangen til 21 var fyllingsgraden i Norge 65 %, noe som er 6 prosentpoeng under medianverdien (1993-28). Særlig Midt-Norge og deler

Detaljer

Rapport. Evaluering av ordningen med energiopsjoner i forbruk for sesongen 2007/2008

Rapport. Evaluering av ordningen med energiopsjoner i forbruk for sesongen 2007/2008 Rapport Evaluering av ordningen med energiopsjoner i forbruk for sesongen 2007/2008 Side 3 av 29 Oppsummering Statnett gjennomfører for sesongen 2007/2008 en ordning med energiopsjoner i forbruk. Basert

Detaljer

Kraftsituasjonen mai/juni 2010. Tiltak før kommende sommer- og vintersesong.

Kraftsituasjonen mai/juni 2010. Tiltak før kommende sommer- og vintersesong. Kraftsituasjonen mai/juni 2010. Tiltak før kommende sommer- og vintersesong. 1. Sammendrag Det hydrologiske underskuddet i Norden er ca 40 TWh pr mai 2010. Størstedelen av underskuddet er i Sør-Norge.

Detaljer

Møte med aktørene den

Møte med aktørene den Møte med aktørene den 18.01.11 -Energisituasjonen Tom Tellefsen Direktør Systemdrift Temperatur, avvik fra normalt. November og desember 2010. 3,9 ºC < normalen. 4,7 ºC < normalen. Kilde: NVE 2 Hydrologi/

Detaljer

OLJE- OG ENERGIDEPARTEMENTET STATSRÅD Terje Riis-Johansen KONGELIG RESOLUSJON

OLJE- OG ENERGIDEPARTEMENTET STATSRÅD Terje Riis-Johansen KONGELIG RESOLUSJON OLJE- OG ENERGIDEPARTEMENTET STATSRÅD Terje Riis-Johansen KONGELIG RESOLUSJON Dispensasjon fra vilkårene i anleggskonsesjonene etter energiloven for idriftsettelse av Tjeldbergodden og Nyhamna reservekraftverk

Detaljer

STANDARDVILKÅR FOR ENERGIOPSJONER I FORBRUK 2014/2015

STANDARDVILKÅR FOR ENERGIOPSJONER I FORBRUK 2014/2015 19.5.2014 1 STANDARDVILKÅR FOR ENERGIOPSJONER I FORBRUK 2014/2015 DEL 1 INNLEDENDE BESTEMMELSER 2 1. Formål og virkeområde 2 2. Definisjoner 2 3. Forholdet til utøvelse av systemansvaret og andre virkemidler

Detaljer

Søknad fra Statnett om dispensasjon fra konsesjonsvilkår for bruk av reservekraftverk på Nyhamna og Tjeldbergodden Innstilling fra NVE

Søknad fra Statnett om dispensasjon fra konsesjonsvilkår for bruk av reservekraftverk på Nyhamna og Tjeldbergodden Innstilling fra NVE ttttl Norges vassdrags- og energidirektorat OLJE- OG ENERGIDEPARTEMENTET 031(10q 35- DATO Dli MARS 2010 Olje- og energidepartementet Postboks 8148 Dep 0033 OSLO EKSP. Postboks 5091, Majorstuen 0301 OSLO

Detaljer

Kraftsituasjonen pr. 24. mai:

Kraftsituasjonen pr. 24. mai: : Økt forbruk og produksjon Kaldere vær bidro til at forbruket av elektrisk kraft i Norden gikk opp med fire prosent fra uke 19 til 2. Samtidig er flere kraftverk stoppet for årlig vedlikehold. Dette bidro

Detaljer

Kraftsituasjon Presseseminar 25.8.06

Kraftsituasjon Presseseminar 25.8.06 Kraftsituasjon Presseseminar 25.8.6 Det nordiske kraftmarkedet Deregulert i perioden 1991-2 Pris bestemmes av tilbud og etterspørsel Flaskehalser gir prisforskjeller Produksjon og forbruk bestemmes av

Detaljer

Notat 2006-041. Kraftsituasjonen i Midt-Norge

Notat 2006-041. Kraftsituasjonen i Midt-Norge Notat 2006-041 Kraftsituasjonen i Midt-Norge ECON-notat nr. 2006-041, Prosjekt nr. 49200 BTE/mbh, AJE, 9. mai 2006 Offentlig Kraftsituasjonen i Midt-Norge Utarbeidet for EBL ECON Analyse Postboks 5, 0051

Detaljer

Kraftseminar Trøndelagsrådet

Kraftseminar Trøndelagsrådet Kraftseminar Trøndelagsrådet Vinterpriser 08/09 og 09/10 i Midt-Norge (øre/kwh) Hva skjedde i vinter? Kald vinter i hele Norden stort kraftbehov i hele Norden samtidig Betydelig redusert svensk kjernekraftproduksjon

Detaljer

KRAFTSITUASJONEN. Andre kvartal Foto: Bygdin nedtappet i 2012, Bjørn Lytskjold

KRAFTSITUASJONEN. Andre kvartal Foto: Bygdin nedtappet i 2012, Bjørn Lytskjold KRAFTSITUASJONEN Andre kvartal 218 Foto: Bygdin nedtappet i 212, Bjørn Lytskjold Lite nedbør ga høye priser Oppsummering av andre kvartal 218 Andre kvartal ble nok et kvartal med lite nedbør. Nedbør som

Detaljer

Utarbeidet 24. september av handelsavdelingen ved :

Utarbeidet 24. september av handelsavdelingen ved : Rekordvarm sommer ga ikke rekordlave priser Kraftmarkedet har hatt stigende priser gjennom sommeren Norske vannmagasiner har god fyllingsgrad ved inngangen til høsten Forventes «normale» vinterpriser Utarbeidet

Detaljer

Utarbeidet 06. mai av handelsavdelingen ved :

Utarbeidet 06. mai av handelsavdelingen ved : * Temperaturer og nedbør betydelig over normalen har avverget vårknipen. * Den hydrologiske balansen fortsatte bedringen i april * Spenning rundt kjernekraftens fremtid etter Fukushima katastrofen * Høye

Detaljer

Norges vassdrags- og energidirektorat

Norges vassdrags- og energidirektorat Norges vassdrags- og energidirektorat Kraftsituasjonen 3. kvartal 2015 1. Sammendrag (3) 2. Vær og hydrologi (4-9) 3. Magasinfylling (10-14) 4. Produksjon og forbruk (15-18) 5. Kraftutveksling (19-22)

Detaljer

Norges vassdrags- og energidirektorat. Kraftsituasjonen Andre kvartal 2014

Norges vassdrags- og energidirektorat. Kraftsituasjonen Andre kvartal 2014 Norges vassdrags- og energidirektorat Kraftsituasjonen Andre kvartal 2014 Andre kvartal 2014 Mildt vær og gunstige snøforhold i fjellet bidrog til høyt tilsig og en stadig bedret ressurssituasjon i det

Detaljer

KRAFTSITUASJONEN. Første kvartal 2018

KRAFTSITUASJONEN. Første kvartal 2018 KRAFTSITUASJONEN Første kvartal 218 Innhold Oppsummering av første kvartal 218 Vær og hydrologi Magasinfylling Produksjon og forbruk Kraftutveksling Kraftpriser Sluttbrukerpriser Kald vinter med høye priser

Detaljer

Kraftsituasjonen pr. 11. januar:

Kraftsituasjonen pr. 11. januar: : Kaldt vær ga høy produksjon og eksport i uke 1 Kaldt vær over store deler av Norden ga høyt kraftforbruk og økt kraftpris i uke 1. Dette ga høy norsk kraftproduksjon, og spesielt i begynnelsen av uken

Detaljer

Ålesund 13. oktober 2010. Tafjord Kraftnett AS

Ålesund 13. oktober 2010. Tafjord Kraftnett AS Kraftsituasjonen med økende pris? Ålesund 13. oktober 2010 Peter W. Kirkebø Tafjord Kraftnett AS Avgrensing av Midt-Norge og Møre & Romsdal Midt-Norge generelt og Møre og Romsdal spesielt: Kraftunderskudd

Detaljer

Kraftsituasjonen pr. 26. mars:

Kraftsituasjonen pr. 26. mars: : Kaldere vær ga økte kraftpriser Fallende temperaturer fra uke 11 til uke 12 ga økt norsk kraftforbruk og -produksjon. Prisene økte, men prisoppgangen ble noe begrenset på grunn av fridager i påsken.

Detaljer

* God påfylling til vannmagasinene som nærmer seg 90 % fylling. * Mye nedbør har gitt høy vannkraftproduksjon og lavere priser

* God påfylling til vannmagasinene som nærmer seg 90 % fylling. * Mye nedbør har gitt høy vannkraftproduksjon og lavere priser * God påfylling til vannmagasinene som nærmer seg 90 % fylling * Mye nedbør har gitt høy vannkraftproduksjon og lavere priser * Svensk og finsk kjernekraft produksjon er på 83% av installert kapasitet,

Detaljer

Kraftsituasjonen pr. 7. november:

Kraftsituasjonen pr. 7. november: : Høyt tilsig og lavere priser I uke 44 var det et samlet tilsig til det norske vannkraftsystemet på 3,4 TWh. Det er 6 prosent mer enn det som er normalt for uken. Det høye tilsiget bidro til at fyllingen

Detaljer

SAKS 2014. Gjennomgang av og behov for SAKS-tiltak

SAKS 2014. Gjennomgang av og behov for SAKS-tiltak SAKS Gjennomgang av og behov for SAKS-tiltak Rapport Sak: SAKS Dokumentet sendes til: NVE Saksbehandlere: Ivar Husevåg Døskeland Matthias Hofmann Anders Kringstad Carl Petter Haugland Ole Bengt Eliassen

Detaljer

Kraftsituasjonen pr. 21. juni:

Kraftsituasjonen pr. 21. juni: : Lavt tilsig femte uke på rad Beregnet tilsig til det norske kraftsystemet var 5,5 TWh i uke 24. Det er 9 prosent av normalt, og tilsiget har nå vært under normalt de siste fem ukene. Likevel økte tilsiget

Detaljer

Kraftsituasjonen i Midt-Norge. 7. april 2010

Kraftsituasjonen i Midt-Norge. 7. april 2010 Kraftsituasjonen i Midt-Norge 7. april 2010 Kraftsituasjonen i Norden Vi har sett svært høye priser på strøm. Det skyldes : Høyt forbruk på grunn av kulde i hele Norden Lavere tilbud Manglende svensk kjernekraft

Detaljer

! "" " " # " $" % & ' (

!    #  $ % & ' ( ! "" " " # " $" % & ' ( ! "# $% & ' ( ) *, -. / / -0-1 -.0, 2- Det er fremdeles høy magasinfylling og det har vært høyere tilsig enn normalt. Vannmagasinstatistikk for uke 5 viser en fyllingsgrad på 65,3%.

Detaljer

Norges vassdrags- og energidirektorat

Norges vassdrags- og energidirektorat Norges vassdrags- og energidirektorat Kraftsituasjonen 1. kvartal 2015 1. Sammendrag (3) 2. Vær og hydrologi (4-8) 3. Magasinfylling (9-13) 4. Produksjon og forbruk (14-20) 5. Kraftutveksling (21-24) 6.

Detaljer

Energisituasjonen i Midt- Norge mot 2020. Naturvernforbundets energi- og klimaseminar Martha Hagerup Nilson, 13. november 2010

Energisituasjonen i Midt- Norge mot 2020. Naturvernforbundets energi- og klimaseminar Martha Hagerup Nilson, 13. november 2010 Energisituasjonen i Midt- Norge mot 2020 Naturvernforbundets energi- og klimaseminar Martha Hagerup Nilson, 13. november 2010 Statnetts oppdrag Forsyningssikkerhet Alle deler av landet skal ha sikker levering

Detaljer

Kraftsituasjonen pr. 12. april:

Kraftsituasjonen pr. 12. april: : Fortsatt kraftimport til Norge Kraftutvekslingen med de andre nordiske landene snudde fra norsk eksport i uke 12, til import i uke 13. Også i uke 14 har det vært en norsk kraftimport. Prisene i Tyskland

Detaljer

KRAFTSITUASJONEN. Andre kvartal Foto: Bygdin nedtappet i 2012, Bjørn Lytskjold

KRAFTSITUASJONEN. Andre kvartal Foto: Bygdin nedtappet i 2012, Bjørn Lytskjold KRAFTSITUASJONEN Andre kvartal 218 Foto: Bygdin nedtappet i 212, Bjørn Lytskjold Lite nedbør ga høye priser Oppsummering av andre kvartal 218 Andre kvartal ble nok et kvartal med lite nedbør. Nedbør som

Detaljer

Kraftsituasjonen pr. 30. april:

Kraftsituasjonen pr. 30. april: Kraftsituasjonen pr. 3. april: Nedgang i norsk kraftproduksjon Den norske produksjonen av elektrisk kraft gikk ned med 11 prosent fra uke 16 til 17, og den samlede norske produksjonen var 2359 i uke 17.

Detaljer

Kraftsituasjonen i Norden

Kraftsituasjonen i Norden Kraftsituasjonen i Norden Torsdag 25. februar 2010 Olje- og energiminister Terje Riis-Johansen Mitt mål: Alle i Norge skal ha sikker tilgang på energi, med lik pris på strøm og nettleie Kraftsituasjonen

Detaljer

Tariffer for utkoblbart forbruk. Torfinn Jonassen NVE

Tariffer for utkoblbart forbruk. Torfinn Jonassen NVE Tariffer for utkoblbart forbruk Torfinn Jonassen NVE 2 Utredning om utkoblbart forbruk - bakgrunn OED har fått en rekke innspill vedrørende ordningen og innvirkning på arbeidet med omlegging av energibruken

Detaljer

Kraftbalanse og forsyningssikkerhet Behov for nettforsterkninger

Kraftbalanse og forsyningssikkerhet Behov for nettforsterkninger Kraftbalanse og forsyningssikkerhet Behov for nettforsterkninger 15. november 2006 Øivind Rue Konserndirektør Utviklings- og investeringsdivisjonen Statnett SF 1 Disposisjon Nordiske og nasjonale utfordringer

Detaljer

KRAFTSITUASJONEN Fjerde kvartal og året 2018

KRAFTSITUASJONEN Fjerde kvartal og året 2018 KRAFTSITUASJONEN Fjerde kvartal og året 218 Innhold Kort oppsummering av året Vær og hydrologi Magasinfylling Produksjon og forbruk Kraftutveksling Kraftpriser Kort oppsummering av året og fjerde kvartal

Detaljer

Kraftsituasjonen pr. 23. august:

Kraftsituasjonen pr. 23. august: : Normal nedbør - tilsig under normalt i uke 33 Det kom 2,4 TWh nedbørenergi i uke 33. Det er litt over normalen, men som følge av lite mark- og grunnvann ble tilsiget til de norske kraftmagasinene bare

Detaljer

Kraftsituasjonen pr. 23. januar:

Kraftsituasjonen pr. 23. januar: Kraftsituasjonen pr. 23. januar: Lavere kraftpriser Prisene ved den nordiske kraftbørsen falt fra uke 2 til 3. Prisnedgangen har sammenheng med lavere kraftforbruk som følge av mildere vær. Temperaturene

Detaljer

KRAFTSITUASJONEN Fjerde kvartal og året 2017

KRAFTSITUASJONEN Fjerde kvartal og året 2017 KRAFTSITUASJONEN Fjerde kvartal og året 2017 Innhold Kort oppsummering av året Vær og hydrologi Magasinfylling Produksjon og forbruk Kraftutveksling Kraftpriser Kort oppsummering av året 2017 ble et mildt

Detaljer

ELEKTRONISK ARKIVKODE FORFATTERE(E) DATO 12X534 9 AVDELING BESØKSADRESSE LOKAL TELEFAKS

ELEKTRONISK ARKIVKODE FORFATTERE(E) DATO 12X534 9 AVDELING BESØKSADRESSE LOKAL TELEFAKS GJELDER ARBEIDSNOTAT SINTEF Energiforskning AS Postadresse: 7465 Trondheim Resepsjon: Sem Sælands vei 11 Telefon: 73 59 72 00 Telefaks: 73 59 72 50 www.energy.sintef.no Fjernvarmens betydning for det elektriske

Detaljer

fredag 12. november 2010 Statnett er en del av løsningen i Midt-Norge

fredag 12. november 2010 Statnett er en del av løsningen i Midt-Norge Statnett er en del av løsningen i Midt-Norge Statnetts oppdrag Forsyningssikkerhet Alle deler av landet skal ha sikker levering av strøm Verdiskaping Klimaløsninger Vårt viktigste tiltak: Nytt sentralnett

Detaljer

Nett og verdiskaping. Med fokus på BKK-området

Nett og verdiskaping. Med fokus på BKK-området Nett og verdiskaping Med fokus på BKK-området Hvordan kan ulike tiltak for å rette opp den anstrengte kraftsituasjonen i BKK-området påvirke verdiskapingen nasjonalt og regionalt? Viktige premisser i debatten

Detaljer

Kraftsituasjonen pr. 20. februar:

Kraftsituasjonen pr. 20. februar: Kraftsituasjonen pr. 2. februar: Høy eksport fra Sør-Norge Det var høy ensidig eksport fra Sør-Norge til Sverige og Danmark i uke 7. Dette kan forklares med høy vannkraftproduksjon og lavere pris i Sør-Norge

Detaljer

Kraftsituasjonen pr. 1. november: Økt norsk kraftimport

Kraftsituasjonen pr. 1. november: Økt norsk kraftimport : Økt norsk kraftimport Det norske kraftforbruket økte med seks prosent fra uke 42 til uke 43, hovedsakelig på grunn av lavere temperaturer. Den norske kraftproduksjonen var imidlertid omtrent uendret.

Detaljer

Kraftsituasjonen pr. 1. august:

Kraftsituasjonen pr. 1. august: : Fortsatt høy kraftproduksjon og eksport Det var høy norsk vannkraftproduksjon og eksport også i uke 3. Den norske kraftproduksjonen var om lag 2,2 TWh. En femtedel av produksjonen ble eksportert til

Detaljer

Kraftsituasjonen pr. 2. januar:

Kraftsituasjonen pr. 2. januar: : Høy norsk kraftimport i den siste uken av 27 Det var tilnærmet full import av elektrisk kraft til Norge i uke 52, og den samlede norske nettoimporten var 334. Det er den høyeste importen siden uke 4

Detaljer

! " # $ %& '() # +, " -

!  # $ %& '() # +,  - ! " # $ %& '() * #, " - ! "# $% & ' ( ) *, -. / / -0-1 -.0, 2- Vannmagasinstatistikk for uke 9 viser en fyllingsgrad på 54,2%. En reduksjon på 11% poeng siden forrige rapport (uke 5). Fyllingsgraden for

Detaljer

KRAFTSITUASJONEN. Andre kvartal 2019

KRAFTSITUASJONEN. Andre kvartal 2019 KRAFTSITUASJONEN Andre kvartal 2019 Innhold Oppsummering av andre kvartal 2019 Vær og hydrologi Magasinfylling Produksjon og forbruk Kraftutveksling Kraftpriser Bedret hydrologisk balanse og fall i kraftpriser

Detaljer

Utfordringer for en kraftleverandør

Utfordringer for en kraftleverandør Utfordringer for en kraftleverandør Torkel Rolfseng Forretnings- og produktutvikler Trondheim Energi Kraftsalg AS 16. februar 2010 Agenda Trondheim Energi Kraftsalg AS Hvilke risiki er man eksponert for

Detaljer

Forsyningssituasjonen i Midt-Norge

Forsyningssituasjonen i Midt-Norge Forsyningssituasjonen i Midt-Norge Hvilke tiltak er aktuelle, og kommer de tidsnok? 1. november 2006 Per Gjerde, Utvikling og Investering, Statnett SF. 1 Midt-Norge Norge Midt Midt-Norge i balanse for

Detaljer

Kvartalsrapport for kraftmarkedet,

Kvartalsrapport for kraftmarkedet, Kvartalsrapport for kraftmarkedet, 4. kvartal 24 Tor Arnt Johnsen (red.) 1 25 september oktober november desember januar februar mars april R A P P O R T august mai juli juni Kvartalsrapport for kraftmarkedet

Detaljer

Kraftsituasjonen pr. 22. februar:

Kraftsituasjonen pr. 22. februar: : Lavere produksjon og eksport enn på samme tid i fjor Lavere tilsig og mindre snø i fjellet enn på samme tid i fjor har ført til at den norske kraftproduksjonen nå er lavere enn for ett år siden. I uke

Detaljer

Kraftsituasjonen pr. 27. september: Lavt forbruk og økt norsk import

Kraftsituasjonen pr. 27. september: Lavt forbruk og økt norsk import : Lavt forbruk og økt norsk import Mildt vær har bidratt til at det norske kraftforbruket i løpet av de siste fire ukene har vært 1 prosent lavere enn det som ble observert i de samme ukene i fjor. Også

Detaljer

En bedre kraftsituasjon i Midt-Norge

En bedre kraftsituasjon i Midt-Norge En bedre kraftsituasjon i Midt-Norge Åpningsinnlegg ved Olje- og energiminister Åslaug Haga Stjørdal 21. januar 2008 Økt etterspørsel etter el i Midt-Norge Fra 2003 til 2005 vokste elforbruket i Midt-Norge

Detaljer

Norges vassdrags- og energidirektorat

Norges vassdrags- og energidirektorat Norges vassdrags- og energidirektorat Kraftsituasjonen 3. kvartal 216 1. Sammendrag (3) 2. Vær og hydrologi (4-9) 3. Magasinfylling (1-14) 4. Produksjon og forbruk (15-18) 5. Kraftutveksling (19-21) 6.

Detaljer

Analyse av Transportkanaler - foreløpige resultater. Eirik Bøhnsdalen

Analyse av Transportkanaler - foreløpige resultater. Eirik Bøhnsdalen Analyse av Transportkanaler - foreløpige resultater Eirik Bøhnsdalen Flere grunner til at vi investerer i nett Forsyningssikkerhet Reinvesteringer av gammelt nett Legge til rette for ny produksjon eller

Detaljer

Nytt forslag til retningslinjer for 8b annet ledd om produksjonstilpasning

Nytt forslag til retningslinjer for 8b annet ledd om produksjonstilpasning NORGES VASSDRAGS - OG ENERGIDIR NVE Postboks 5091 Majorstua 0301 OSLO Saksbeh./tlf.nr.: Adele Moen Slotsvik / 48125680 Deres ref./deres dato: 201842828-4 / 15.05.2019 Vår ref.: 18/01329-18 Vår dato: 07.0

Detaljer

Kraftsituasjonen pr. 12. september:

Kraftsituasjonen pr. 12. september: Kraftsituasjonen pr. 12. september: Svak økning i magasinfyllingen Det nyttbare tilsiget til de norske vannmagasinene var 2,7 TWh, eller 2 prosent mer enn normalt i uke 36. Dette var litt mer enn kraftproduksjonen,

Detaljer

Vi får lavere kraftpriser enn Europa Selv om vi bygger mange kabler

Vi får lavere kraftpriser enn Europa Selv om vi bygger mange kabler Vi får lavere kraftpriser enn Europa Selv om vi bygger mange kabler EBLs markedskonfranse, Oslo, 23. september 2009 Jan Bråten sjeføkonom Hovedpunkter Fornuftig med mange utenlandsforbindelser Lønnsomt

Detaljer

Kraftsituasjonen pr. 15. november:

Kraftsituasjonen pr. 15. november: : Økt fyllingsgrad og lavere kraftpriser Mildt vær og mye regn har ført til tilsig som er større enn normalt de siste ukene. I uke 45 var tilsiget til de norske vannmagasinene 3, TWh, og det er 6 prosent

Detaljer

Elkraftteknikk 1, løsningsforslag obligatorisk øving B, høst 2004

Elkraftteknikk 1, løsningsforslag obligatorisk øving B, høst 2004 HØGSKOLEN I AGDER Fakultet for teknologi Elkraftteknikk 1, løsningsforslag obligatorisk øving B, høst 2004 Oppgave 1 Fra tabell 5.2 summerer vi tallene i venstre kolonne, og får 82.2 TWh. Total midlere

Detaljer

Klimapolitikk, kraftbalanse og utenlandshandel. Hvor går vi? Jan Bråten, sjeføkonom Statnett 27. januar 2009

Klimapolitikk, kraftbalanse og utenlandshandel. Hvor går vi? Jan Bråten, sjeføkonom Statnett 27. januar 2009 Klimapolitikk, kraftbalanse og utenlandshandel Hvor går vi? Jan Bråten, sjeføkonom Statnett 27. januar 2009 Agenda Sterke drivere og stor usikkerhet Mange drivkrefter for kraftoverskudd / moderate kraftpriser

Detaljer

! " # $ % & !$ ) * +,

!  # $ % & !$ ) * +, ! " # $ % & ''('(!$ ) *, ! "# $% & ' ( ) *, -. / / -0-1 -.0, 2- Rekordhøy magasinfylling for årstiden. Temperaturer over normalen og kraftig tilsig er årsaken. Vi har gått fra rekordlav til rekordhøy magasinfylling

Detaljer

Kvartalsrapport for kraftmarkedet R A P P O R T. 1. kvartal 2010. Tor Arnt johnsen (red.)

Kvartalsrapport for kraftmarkedet R A P P O R T. 1. kvartal 2010. Tor Arnt johnsen (red.) Kvartalsrapport for kraftmarkedet 1. kvartal 21 Tor Arnt johnsen (red.) 1 21 R A P P O R T Kvartalsrapport for kraftmarkedet 1. kvartal 21 Norges vassdrags- og energidirektorat 21 i Rapport nr. 1 Kvartalsrapport

Detaljer

Norges vassdrags- og energidirektorat

Norges vassdrags- og energidirektorat Norges vassdrags- og energidirektorat Kraftsituasjonen 2. kvartal 2015 1. Sammendrag (3) 2. Vær og hydrologi (4-10) 3. Magasinfylling (11-15) 4. Produksjon og forbruk (16-19) 5. Kraftutveksling (20-22)

Detaljer

Norges vassdrags- og energidirektorat. Kraftsituasjonen 3. kvartal 2014 Endresen og Vik

Norges vassdrags- og energidirektorat. Kraftsituasjonen 3. kvartal 2014 Endresen og Vik Norges vassdrags- og energidirektorat Kraftsituasjonen 3. kvartal 2014 Endresen og Vik 1. Sammendrag (3) 2. Vær og hydrologi (4-9) 3. Magasinfylling (10-15) 4. Produksjon og forbruk (16-26) 5. Kraftutveksling

Detaljer

Varsel om endring av vilkår for Regulerkraftopsjonsmarkedet (RKOM)

Varsel om endring av vilkår for Regulerkraftopsjonsmarkedet (RKOM) Saksbeh./tlf.nr.: Rita Berthelsen Johnsen / +4723904508 Deres ref./deres dato: dref / ddato Vår ref.: 16/01204 Vår dato: 09.09.2016 Varsel om endring av vilkår for Regulerkraftopsjonsmarkedet (RKOM) Innledning

Detaljer

Strømkrisa hvor reell er den? Fins det andre alternativer enn store kabler? Nils Martin Espegren Energiavdelingen, nettseksjonen

Strømkrisa hvor reell er den? Fins det andre alternativer enn store kabler? Nils Martin Espegren Energiavdelingen, nettseksjonen Strømkrisa hvor reell er den? Fins det andre alternativer enn store kabler? Nils Martin Espegren Energiavdelingen, nettseksjonen Fakta Myndighetenes vurderinger Strømkrise? Energibalanse Større hendelser

Detaljer

KRAFTSITUASJONEN Fjerde kvartal og året 2018

KRAFTSITUASJONEN Fjerde kvartal og året 2018 KRAFTSITUASJONEN Fjerde kvartal og året 218 Innhold Kort oppsummering av året Vær og hydrologi Magasinfylling Produksjon og forbruk Kraftutveksling Kraftpriser Kort oppsummering av året og fjerde kvartal

Detaljer

Kraftsituasjonen vinteren 2010/2011

Kraftsituasjonen vinteren 2010/2011 Kraftsituasjonen vinteren 21/211 11 211 R A P P O R T Kraftsituasjonen vinteren 21/211 Rapport nr 11 Kraftsituasjonen vinteren 21/211 Utgitt av: Redaktør: Forfattere: Norges vassdrags- og energidirektorat

Detaljer

w T T 0 P e e 1 w o l l 0 w e e s 3 O f f t. a o b e k n 2 o - s c s 2 k lo s 2 o 4 1. 4 1 n 5 o 1 6 5 S 1 6 9 0 e 9 0 n 0 t 1 rum 2008 E-CO ENERGI Q1

w T T 0 P e e 1 w o l l 0 w e e s 3 O f f t. a o b e k n 2 o - s c s 2 k lo s 2 o 4 1. 4 1 n 5 o 1 6 5 S 1 6 9 0 e 9 0 n 0 t 1 rum 2008 E-CO ENERGI Q1 Postboks 255 Sentrum 0103 Oslo Telefon 24 11 69 00 Telefaks 24 11 69 01 www.e-co.no 2008 E-CO ENERGI Q1 KVARTALSRAPPORT FOR KONSERNET 1. JANUAR 2008-31. MARS 2008 (Tall for 2007 i parentes) Det ble et

Detaljer

Varmemarkedets utvikling og betydning for fleksibiliteten i energiforsyningen. SINTEF Energiforskning AS SINTEF Byggforsk SINTEF Teknologi og samfunn

Varmemarkedets utvikling og betydning for fleksibiliteten i energiforsyningen. SINTEF Energiforskning AS SINTEF Byggforsk SINTEF Teknologi og samfunn Varmemarkedets utvikling og betydning for fleksibiliteten i energiforsyningen SINTEF Energiforskning AS SINTEF Byggforsk SINTEF Teknologi og samfunn Innledning Kort oversikt over historisk utvikling Scenarier

Detaljer

Forskrift om systemansvaret i kraftsystemet - FosWeb/Efos - Overføringsgrenser - Idriftsettelse av anlegg. Roar Kristensen Systemfunksjonalitet

Forskrift om systemansvaret i kraftsystemet - FosWeb/Efos - Overføringsgrenser - Idriftsettelse av anlegg. Roar Kristensen Systemfunksjonalitet Forskrift om systemansvaret i kraftsystemet - FosWeb/Efos - Overføringsgrenser - Idriftsettelse av anlegg Roar Kristensen Systemfunksjonalitet Hovedoppgaver for systemansvarlig i operativ drift Systemansvarlig:

Detaljer

Kraftsituasjonen pr. 18. mai:

Kraftsituasjonen pr. 18. mai: : Betydelig økning i fyllingsgraden Stor snøsmelting førte til at tilsiget til de norske vannmagasinene var 5,8 TWh i uke 19. Samtidig har kraftproduksjonen i Norge denne uken vært relativt lav. Sammenlignet

Detaljer

Kvartalsrapport for kraftmarkedet

Kvartalsrapport for kraftmarkedet NV I Kvartalsrapport for kraftmarkedet 3. kvartal 2005 Kvartalsrapport for kraftmarkedet 3. kvartal 2005 Norges vassdrags- og energidirektorat 2005 Rapport nr. 21 Kvartalsrapport for kraftmarkedet Utgitt

Detaljer

Kraftmarkedsrapporten 1. kvartal 2016

Kraftmarkedsrapporten 1. kvartal 2016 Kraftmarkedsrapporten 1. kvartal 216 1. Sammendrag (3) 2. Vær og hydrologi (4-9) 3. Magasinfylling (1-11) 4. Produksjon og forbruk (12-18) 5. Kraftutveksling (19-22) 6. Priser (23-27) 1. kvartal 216 216

Detaljer

Statnetts oppdrag og nettutviklingsplaner. Energirike, 24. juni 2011, Haugesund Bente Hagem, Konserndirektør, Kommersiell utvikling

Statnetts oppdrag og nettutviklingsplaner. Energirike, 24. juni 2011, Haugesund Bente Hagem, Konserndirektør, Kommersiell utvikling Statnetts oppdrag og nettutviklingsplaner Energirike, 24. juni 211, Haugesund Bente Hagem, Konserndirektør, Kommersiell utvikling Samfunnets oppdrag til Statnett Bedre forsyningssikkerhet Økt verdiskapning

Detaljer

Analyse: Energy-only i Europa Energimarknadsinspektionens seminarium, 7. april 2016 Karin Lövebrant Västermark, seksjon for Markedsanalyse

Analyse: Energy-only i Europa Energimarknadsinspektionens seminarium, 7. april 2016 Karin Lövebrant Västermark, seksjon for Markedsanalyse Analyse: Energy-only i Europa 2030 Energimarknadsinspektionens seminarium, 7. april 2016 Karin Lövebrant Västermark, seksjon for Markedsanalyse Europeisk kraftsektor er i sterk endring Ambisiøs energi-

Detaljer

Forprosjekt: Kriterier for godkjenning av bruk av SAKS-tiltak i det norske kraftmarkedet. Anders Løland

Forprosjekt: Kriterier for godkjenning av bruk av SAKS-tiltak i det norske kraftmarkedet. Anders Løland Forprosjekt: Kriterier for godkjenning av bruk av SAKS-tiltak i det norske kraftmarkedet Notatnr Forfatter SAMBA/35/07 Anders Løland Dato 25. oktober 2007 Forfatteren Denne rapporten er skrevet av Anders

Detaljer

Deres ref Vår ref Dato OED 2000/2039 EV MM

Deres ref Vår ref Dato OED 2000/2039 EV MM Prosessindustriens Landsforening Essendrops gt. 3 Postboks 5487 Majorstua Deres ref Vår ref Dato 21.12.2000. OED 2000/2039 EV MM Klager på NVEs vedtak av 05.09.2000 om dispensasjon fra gjeldende forskrift

Detaljer

EnergiRike Temakonferansen 2004 Odd Håkon Hoelsæter, Konsernsjef Statnett

EnergiRike Temakonferansen 2004 Odd Håkon Hoelsæter, Konsernsjef Statnett Forsyningssikkerheten for elektrisk kraft i Norge og Norden mot 2010 EnergiRike Temakonferansen 2004 Odd Håkon Hoelsæter, Konsernsjef Statnett Forsyningssikkerheten ser ikke landegrensene Forsyningssikkerhetens

Detaljer

Norge som batteri i et klimaperspektiv

Norge som batteri i et klimaperspektiv Norge som batteri i et klimaperspektiv Hans Erik Horn, Energi Norge Hovedpunkter Et sentralt spørsmål Det viktige klimamålet Situasjonen fremover Forutsetninger Alternative løsninger Et eksempel Konklusjon?

Detaljer

Scenarioarbeid og langsiktig markedsanalyse Statnett. CenCES 5 desember 2016, Anders Kringstad

Scenarioarbeid og langsiktig markedsanalyse Statnett. CenCES 5 desember 2016, Anders Kringstad Scenarioarbeid og langsiktig markedsanalyse Statnett CenCES 5 desember 2016, Anders Kringstad Overordnede mål for vår avdeling Bidra til en samfunnsmessig rasjonell utvikling av kraftsystemet Være i posisjon

Detaljer

Kraftsystemet, utbygging og kostnadsfordeling Auke Lont, CEO Statnett

Kraftsystemet, utbygging og kostnadsfordeling Auke Lont, CEO Statnett Kraftsystemet, utbygging og kostnadsfordeling Auke Lont, CEO Statnett Industri2014, Bodø, 18. september 2014 Statnett er ansvarlig for et sikkert og stabilt kraftsystem Statnett drifter omkring 11 000

Detaljer

Neste generasjon kraftsystem Auke Lont, CEO Statnett

Neste generasjon kraftsystem Auke Lont, CEO Statnett Neste generasjon kraftsystem Auke Lont, CEO Statnett Sammentænkning, København, 12. september 2014 2 Statnett er ansvarlig for et sikkert og stabilt kraftsystem i Norge Statnett drifter omkring 11 000

Detaljer

Leverandørskifteundersøkelsen 1. kvartal 2005

Leverandørskifteundersøkelsen 1. kvartal 2005 Leverandørskifteundersøkelsen 1. kvartal 2005 Sammendrag Om lag 64 500 husholdningskunder skiftet leverandør i 1. kvartal 2005. Dette er en oppgang på 10 000 i forhold til 4. kvartal 2004, men lavere enn

Detaljer

Agenda. Litt om TrønderEnergi Risiki for en strømleverandør Høye priser Håndtering av risiki Utfordringer

Agenda. Litt om TrønderEnergi Risiki for en strømleverandør Høye priser Håndtering av risiki Utfordringer Agenda Litt om TrønderEnergi Risiki for en strømleverandør Høye priser Håndtering av risiki Utfordringer Vår visjon Kraftfull og energisk Miljøvennlig energi og industriell utvikling for et bedre samfunn

Detaljer

N O T A T. Tittel/heading: System- eller områdepris i energileddet. Betydning (skala 1-5) Verdiskapning: 4 Forsyningssikkerhet: 2 Miljø: 2

N O T A T. Tittel/heading: System- eller områdepris i energileddet. Betydning (skala 1-5) Verdiskapning: 4 Forsyningssikkerhet: 2 Miljø: 2 N O T A T Tittel/heading: System- eller områdepris i energileddet Sakstype: Beslutningssak Betydning (skala 1-5) Verdiskapning: 4 Forsyningssikkerhet: 2 Miljø: 2 Ansvarlig/Adm. enhet Kommersiell utvikling

Detaljer

Behov og muligheter Norden, Norge og Nord-Norge. Anders Kringstad, 27. mai 2019

Behov og muligheter Norden, Norge og Nord-Norge. Anders Kringstad, 27. mai 2019 Behov og muligheter Norden, Norge og Nord-Norge Anders Kringstad, 27. mai 2019 Innhold Hovedretning, marked og system Europa, Norden og Nord-Norge Flaskehalser nord-sør og spørsmålet om økt nettkapasitet

Detaljer

KRAFTSITUASJONEN. Tredje kvartal Foto: Lav fyllingsgrad i Tyin sommeren 2018, Gudmund Bartnes

KRAFTSITUASJONEN. Tredje kvartal Foto: Lav fyllingsgrad i Tyin sommeren 2018, Gudmund Bartnes KRAFTSITUASJONEN Tredje kvartal 2018 Foto: Lav fyllingsgrad i Tyin sommeren 2018, Gudmund Bartnes Innhold Oppsummering av tredje kvartal 2018 Vær og hydrologi Magasinfylling Produksjon og forbruk Kraftutveksling

Detaljer

Kraftsituasjonen pr. 5. november:

Kraftsituasjonen pr. 5. november: : Prisoppgang og norsk produksjonsauke Etter tre veker med nedgang i børsprisane var det prisoppgang ved den nordiske kraftbørsen i veke 44. Ein oppgang i kraftforbruket som følgje av kaldare vêr har medverka

Detaljer

Energimeldingen - innspill fra Statnett

Energimeldingen - innspill fra Statnett Energimeldingen - innspill fra Statnett Oppstartsmøte 3. mars Erik Skjelbred, direktør Bakgrunn "Neste generasjon kraftsystem" Klimautfordringen skaper behov for en overgang fra fossil til fornybar energibruk.

Detaljer

Kraftsituasjonen veke 8, 2010

Kraftsituasjonen veke 8, 2010 , Rekordhøge prisar Den gjennomsnittlege kraftprisen i veke 8 var rekordhøg for alle dei nordiske marknadsområda med unntak av Sørvest-Noreg og Jylland. Vekeprisen var høgast i Midt- Noreg. Der var prisen

Detaljer

Norges vassdrags- og energidirektorat

Norges vassdrags- og energidirektorat Norges vassdrags- og energidirektorat Kraftsituasjonen 2. kvartal 2017 1. Sammendrag (3) 2. Vær og hydrologi (4-9) 3. Magasinfylling (10-14) 4. Produksjon og forbruk (15-18) 5. Kraftutveksling (19-21)

Detaljer

Kraftsituasjonen veke 30, 2016

Kraftsituasjonen veke 30, 2016 , 2016 Ressursgrunnlaget som normalt Nedbør gav ein auke i vassmagasina i alle elspotområda i Noreg i veke 30. Samla sett i Noreg er fyllingsgraden på medianen. NVEs berekningar for snø, grunn- og markvatn

Detaljer

Utvidet prøveordning med unntak for NO1 vinteren 2017/2018

Utvidet prøveordning med unntak for NO1 vinteren 2017/2018 Saksbeh./tlf.nr.: Rita Berthelsen Johnsen/ +4723904508 Vår ref.: 17-219 Vår dato: 15.09.2017 Utvidet prøveordning med unntak for NO1 vinteren 2017/2018 Bakgrunn Statnett har behov for økt reservevolum

Detaljer