Rapport. Evaluering av ordningen med energiopsjoner i forbruk for sesongen 2007/2008

Transkript

1 Rapport Evaluering av ordningen med energiopsjoner i forbruk for sesongen 2007/2008

2

3 Side 3 av 29 Oppsummering Statnett gjennomfører for sesongen 2007/2008 en ordning med energiopsjoner i forbruk. Basert på erfaringer og behovsvurdering foreslås en videreføring av ordningen med noen justeringer i innkjøpsprosess og produktutforming. Formålet med ordningen er å redusere sannsynligheten for rasjonering ved en reduksjon av forbruket i en svært anstrengt kraftsituasjon. Ordningen med energiopsjoner i forbruk innebærer at Statnett ber om bud og kjøper opsjoner som i vintersesongen kan brukes til nedregulering av forbruk. Årets kjøp: Det er for sesongen 2007/2008 inngått avtaler på 405 GWh og 420 MW. Samlet opsjonspremie for inngåtte avtaler er 14,9 mill. kr. Analyse av redusert sannsynlighet for rasjonering: Analyse av redusert sannsynlighet for rasjonering er gjennomført, basert på tilbudte og kjøpte bud. Analysene viser at kjøpte volumer i ordningen vil være et bidrag til å avlaste en eventuell svært anstrengt kraftsituasjon, spesielt regionalt. Analysen viser at virkningen av de kjøpte energiopsjonene målt i redusert sannsynlighet for rasjonering er vesentlig større i Midt- Norge enn i Sør-Norge. Dette er ikke overraskende siden de kjøpte volum i hvert av områdene er i samme størrelsesorden, mens områdestørrelsen er så forskjellig. Også de tilbudte volum i energiopsjonsordningen de to første sesongene har bedre virkning i Midt- Norge enn i Sør-Norge. Analysen viser videre at det er ønskelig med økte volumer i ordningen for å sikre et enda mer kraftfullt virkemiddel i en svært anstrengt kraftsituasjon. Deltakelse/forbruksfleksibilitet: Det var en viss nedgang i deltakelse inneværende sesong sammenlignet med forrige sesong. Samtidig representerer årets bud mer reelle bud. Aktørene har avdekket og estimert egne kostnader som grunnlag for prising av budene. Dette har økt aktørenes bevissthet rundt egen forbruksfleksibilitet. Statnetts vurdering er at ordningen har synliggjort og bidratt til økt forbruksfleksibilitet. Konklusjon: Statnett vil søke NVE om videreføring av ordningen med energiopsjoner i forbruk, med bakgrunn i: - Behovsvurderingen for kommende sesong viser at det er behov for virkemidler for å håndtere svært anstrengte kraftsitasjoner. - Energiopsjoner i forbruk er et tiltak som reduserer sannsynligheten for rasjonering i en svært anstrengt kraftsituasjon. - Det finnes ingen alternative virkemidler til energiopsjoner i forbruk for områder hvor det ikke finnes reservekraftverk. Ordningen foreslås videreført med noen tilpasninger. Blant annet vil innkjøp av energiopsjoner skje før sommeren. Dette er begrunnet i at kjøpt volum blir mindre påvirket av den aktuelle kraftsituasjonen samt at aktørene får bedre anledning til å tilpasse sine kontrakter. Søknad om videreføring sendes NVE samtidig med oversendelse av denne rapport.

4 Side 4 av 29 Innholdsfortegnelse 1 Bakgrunn og formål med evaluering Formål med evalueringen Innhold i og tilnærming for evaluering Ordning med energiopsjoner i forbruk 2007/ Generelt Behovsvurdering Produktutforming Deltakelse og mottatte bud Samlet vurdering av kjøp av sesongen 2007/ Oppfølging av forbruk gjennom sesongen 2007/ Vurderinger av eksisterende ordning Kraftsystemmessig nytte av ordningen Kraftsystemmessig nytte av ordningen før en SAKS Kraftsystemmessig nytte av ordningen i en SAKS Lekkasjeeffekter Økt forbrukerfleksibilitet/volum i ordningen Økt forbrukerfleksibilitet Volumer i ordningen Oppsummering Kostnader for ordningen Opsjonspremie Innløsningspriser Administrative kostnader Kostnadsmessige vurderinger Treffsikkerhet Geografisk treffsikkerhet Virkning på markedet Deltakernes mulighet for strategisk adferd Vurderinger knyttet til videreføring Behovsvurdering for SAKS-virkemidler Sammenhengen mellom energiopsjoner i forbruk og reservekraftverk Vurderinger knyttet til videreutvikling Innkjøpstidspunkt Normalforbruk Bakgrunn Forslag til endringer i utforming av normalforbruk Økte krav til rapportering Andre forhold vurdert Økt bilateral tilpasning/indeksert produkt Flerårskontrakter Mulig ordning med energiopsjoner mot mellomstore forbrukere Veien videre... 29

5 Side 5 av 29 1 Bakgrunn og formål med evaluering Hensikten med energiopsjonsordningen er å redusere sannsynligheten for rasjonering i det norske kraftsystemet. Ordningen skal bidra til reduksjon av forbruket i en svært anstrengt kraftsituasjon (SAKS). Energiopsjonsordningen er et virkemiddel som Statnett som systemansvarlig har til rådighet i slike situasjoner. I vedtak av 4. juni 2007 godkjente NVE en ordning for energiopsjoner i forbruk for sesongen 2007/2008 i henhold til systemansvarsforskriften 22 a. Vedtaket fastsatte at Statnett innen 1. februar 2008 skulle sende NVE en foreløpig evalueringsrapport som beskriver hvordan forsøksordningen har fungert og utviklet seg i forhold til forrige periode. Den foreløpige evalueringsrapporten ble sendt NVE 31. januar Frist for endelig evalueringsrapport til NVE er 1. mai Formål med evalueringen Evalueringen av ordningen har som formål å utgjøre grunnlag for vurdering av videreutvikling og videreføring av energiopsjonsordningen. Statnett har i henhold til systemansvarsforskriften et kontinuerlig ansvar for å utrede og utvikle nødvendige virkemidler for å håndtere svært anstrengte kraftsituasjoner, samt orientere NVE løpende om arbeidet. Statnett har derfor foretatt en evaluering av energiopsjonsordningen, herunder vurdert hvordan den kan forbedres og videreføres. I denne evalueringsrapporten vil vi fokusere på evaluering av om energiopsjonsordningen er et hensiktsmessig virkemiddel for SAKS. Evalueringen tar også for seg hvordan ordningen har utviklet seg. Etter sesongen 2006/2007 utarbeidet Statnett en evalueringsrapport som ble sendt NVE 11. mai 2007, og erfaringene fra denne evalueringen vil bli anvendt hvor det er relevant. På bakgrunn av at energiopsjonsordningen kun er godkjent for sesongen 2007/2008, vil det være nødvendig med ny søknad og godkjenning fra NVE for videreføring av energiopsjonsordningen. 1.2 Innhold i og tilnærming for evaluering Statnett har i brev til NVE av 20. mars 2006 og 12. mai 2006 skissert innhold i en evaluering. Utgangspunkt for vurderingen er i hvilken grad den overordnede målsetningen om å redusere risiko for rasjonering og å fremme forbruksfleksibilitet er oppnådd. Sentrale elementer i evalueringen av ordningen for 2006/2007 var kraftsystemmessig nytte av energiopsjoner, kostnader ved ordningen og treffsikkerhet. Disse vurderingene vil bli lagt til grunn som en overordnet rettesnor også for evalueringen av ordningen for 2007/2008. På tilsvarende måte som i fjor vil vi bygge på innspill fra aktører som deltok, vår egne erfaringer og vurderinger av ordningen. Vurderingen av hvordan ordningen kan bidra til å redusere sannsynlighet for rasjonering bygger på analyser og verktøy utviklet i forbindelse med Statnetts oppfølging av svært anstrengte kraftsituasjoner.

6 Side 6 av 29 2 Ordning med energiopsjoner i forbruk 2007/ Generelt Ordningen er beskrevet i brev til NVE av 12. desember 2005, 20. mars 2006, 12. mai 2006 og 11. mai En ytterligere detaljering og beskrivelse av ordningen finnes på Statnetts hjemmeside. I tillegg danner standardvilkårene og veileder for ordningen et viktig grunnlag for hvordan ordningen fungerer. Budinvitasjon ble sendt 12. juni Budfrist ble satt til 30. august og vedståelsesfrist 20. september På samme måte som i fjor, ble potensielle budgivere kontaktet direkte, både per telefon og e-post. Alle aktører som ga bud forrige sesong ble kontaktet. I tillegg ble fem andre industriselskaper med vesentlig kraftforbruk kontaktet om ordningen. Informasjon ble også lagt ut på Statnetts hjemmeside. 2.2 Behovsvurdering Som utgangspunkt for utforming og omfang av ordning ble det foretatt analyser som avdekket behov ved mulige svært anstrengte kraftsituasjoner. Behovsvurderingen er foretatt med utgangspunkt i installert produksjon, eksisterende forbruk, importkapasitet og sårbarhet for langvarige feil i hvert område og bygger på simuleringer i samkjøringsmodellen supplert med erfaringer fra kraftsystemdriften. Det er tatt utgangspunkt i situasjonen i nær fremtid i alle behovsvurderingene. Dette betyr at ved forbruksøkning eller andre endringer i forutsetningene kan tallene bli forandret. Behovsvurderingen gir føringer for volumer og geografiske prioriteringer. For sesongen 2007/2008 omfatter behovsvurderingen behov for SAKS-tiltakene energiopsjoner i forbruk og/eller reservekraftverk. Behovsvurderingen tar ikke hensyn til den aktuelle kraftsituasjon. Med kraftsituasjon menes den samlede vurdering av aktuell magasinsituasjon og aktuelle forhold knyttet til produksjon, forbruk og overføringskapasitet. En SAKS kan oppstå som følge av et tørrår alene eller et tørrår kombinert med en langvarig reduksjon i importkapasitet. En slik reduksjon kan oppstå som følge av feil på transformatorer i eller i nærheten av det utsatte området, feil på HVDC-kabler eller reduksjoner i importkapasitet pga nettbegrensninger i eller utenfor området. Konsekvensen av en langvarig reduksjon i importkapasitet vil variere fra område til område. Generelt vil konsekvensen bli større i mindre områder, blant annet fordi store områder oftest har flere alternative importkanaler og er mindre avhengige av enkeltkomponenter. For å håndtere SAKS som har oppstått tidlig i sesongen, er det positivt med lang varighet (over 10 uker) på energiopsjonene. Oppstår en SAKS sent på sesongen, enten utløst av en feil eller på grunn av sen snøsmelting i kombinasjon med lav magasinfylling, er bud med stor effekt gunstig, selv om budet har kort varighet (for eksempel 2 uker). Det er således gunstig å ha en sammensetning av opsjoner med ulike egenskaper for å håndtere ulike situasjoner som kan oppstå. 2.3 Produktutforming Budaktiveringsperioden (dvs. periode for innløsning av opsjonsavtaler) for ordningen er i 2008 tidsrommet fra og med uke 1 til og med uke 20. Ordningen omfatter to produkter:

7 Side 7 av 29 - Standardproduktet er det produktet som aktørene primært skal tilby. Der gjelder en varslingstid på en uke og en varighet av nedreguleringen på minst to uker. Aktørene hadde mulighet for selv å spesifisere maksimal samlet varighet av en nedregulering (fra 2 uker til 20 uker). - Tilleggsproduktet har en varslingstid på to uker og en varighet av nedregulering på åtte uker. Tilleggsproduktet er beregnet på aktører som ved endring i kraftforbruk har svært høye kostnader og lang teknisk tilpasningstid. Statnett ønsket primært bud på standardproduktet. Aktører som ble valgt til å delta i ordningen garanterte Statnett et gitt volum nedregulering. For dette fikk de en fast inntekt (opsjonspremie) samt en variabel inntekt som ville tilfalt tilbyder ved en eventuell innløsning (innløsningspris). I evalueringen forrige år ble det fremmet en rekke forslag til justeringer av ordningen. Basert på ønske om å opprettholde ordningens nytte for kraftsystemet samt ønske om at aktørene kunne bygge videre på erfaringer fra forsøksordningen 2006/2007 ble det funnet hensiktsmessig å foreta få vesentlige endringer. Endringer i ordning for sesongen 2007/2008 sammenlignet med forrige års ordning er: - Budaktiveringsperiode ble flyttet til uke 1 20 (fra uke 3 22). Perioden for når energiopsjonene kan anvendes ble flyttet to uker, basert blant annet på erfaringer fra kraftsituasjonen høsten En opsjon skal ikke kunne benyttes til nedregulering mer enn én gang. Dette er basert på tilbakemelding fra aktørene om at dette ga de en stor risiko, samt at dette kunne gi grunnlag for dyrere bud. - Det vil ikke være adgang for Statnett til å kreve gjennomføring av prøvenedregulering. Årsak til endringen var en avveining mellom behovet for sikkerhet for at nedregulering faktisk kan gjennomføres opp mot den usikkerhet som denne adgangen ga aktørene. 2.4 Deltakelse og mottatte bud Det ble mottatt bud fra 12 budgivere (konsern/selskaper) med totalt 37 ulike bud. Noen konsern/selskap bød inn flere forbruksenheter, som igjen kunne gi flere bud (dvs. flere nedreguleringstrinn). Nærmere detaljer i Tabell / /2007 Antall budgivere (konsern) Bud i standardproduktet Bud i tilleggsproduktet Tilbudt volum totalt i MWh 2,0 2,7 Tilbudt volum totalt i MW Opsjonspremie intervall (kr/mwh) Innløsningspris intervall (kr/mwh) Varighet (uker, gjennomsnitt volumveid) 11,5 13 Tabell 1 Oversikt over tilbudte bud i ordning med energiopsjoner i forbruk

8 Side 8 av 29 Budene hadde god spredning mellom industrier og budene dekket både treforedling, kjemisk, aluminium, ferro og annen metallindustri. Budene hadde en god geografisk spredning. Sammenlignet med forrige sesong mottok Statnett denne sesongen færre bud og et lavere energivolum. Men samtidig er de mottatte budene i år mer reelle. Blant de budene som falt fra var det bud som forrige sesong hadde svært høy opsjonspremie og/eller innløsningspris, samt aktører som hadde stor usikkerhet knyttet til industriproduksjon. De største/viktigste industriselskapene deltar også i år. Intervall og gjennomsnitt for opsjonspremie per nedregulert volum falt fra forrige sesong. En sammenligning av de aktører som deltok både i forsøksordningen 2006/2007 og i ordningen 2007/2008 viser i gjennomsnitt liten endring. Noen aktører har økt opsjonspremien mens andre har redusert uten at det er noe tydelig mønster i endringene. En sammenligning av gjennomsnittlig innløsningspris viser at det er små endringer fra forrige sesong. Tilsvarende som for opsjonspremie er det noen aktører som har justert opp, mens andre har justert ned. Gjennomsnittlig varighet for budene ble redusert med cirka 1½ uke sammenlignet med forrige sesong. 2.5 Samlet vurdering av kjøp av sesongen 2007/2008 Kriteriene for utvelgelse av bud er i standardvilkårene fastsatt å skulle skje på grunnlag av en samlet vurdering av den kraftsystemmessige nytten av energiopsjonene. Det er angitt at følgende kriterier vil være særlig viktige: Geografisk plassering av forbruksenheten, nedreguleringsvolum, fleksibilitet i budene, opsjonspremie og innløsningspris. Det er utarbeidet nærmere retningslinjer for anvendelsen av utvelgelseskriterier. Evaluering av bud har i år, tilsvarende som forrige år, foregått i flere trinn. Med utgangspunkt i en grovsortering av budene basert på opsjonspremie, ble budene vurdert nærmere ved hjelp av en enkel beslutningsstøtte. Det er laget en vektingsmatrise for å sikre best mulig objektivitet av vurderingen. Rangering fra beslutningsstøtteverktøyet er deretter justert på grunnlag av kvalitative tilleggsvurderinger. Kraftsituasjon: Energiopsjonsordningen er utformet slik at det ikke skal tas hensyn til kraftsituasjonen, siden inngåelse av opsjonene skal skje i forkant av det hydrologiske året. Likevel erfarte vi på samme måte som i forrige sesong, at innkjøpstidspunktet ikke var hydrologisk nøytralt. Kraftsituasjonen og prognosene ved innkjøpstidspunkt i september 2007 tilsa at risikoen for SAKS var betydelig lavere for sesongen 2007/2008 enn den var forrige sesong. Tilleggsvurderingene innebar at det ble foretatt en helhetsvurdering hvor budene ble sett i sammenheng blant annet ut fra den gjeldende kraftsituasjon og regionale forhold. - Basert på behovsvurderingen ble generelt bud med høy MW foretrukket for å håndtere regionale forhold. Det er mer sannsynlig at en SAKS-situasjon regionalt kan oppstå raskt og aktivering av opsjoner over lengre tid (opp mot 20 uker) synes usannsynlig. Verdien av opsjonene med tanke på hvor lenge man kan drøye før tiltak iverksettes reduseres følgelig ved lavere MW da effekten av innløsningen vil være liten innenfor en kort tidsperiode. - Det er mer sannsynlig at bud med høy MWh (dvs lengre varighet) vil ha verdi for SAKS i større områder, for eksempel Sør-Norge. En SAKS for et større område vil mer sannsynlig bygge seg opp over noe tid. Man vil måtte ha en svært stor mengde

9 Side 9 av 29 MW tilgjengelig for å få samme effekt på kort tid for et større område som noen hundre MW kan gi ved et regionalt problem. Det ble også foretatt kvalitative tilleggsvurderinger knyttet til to ytterligere elementer: Porteføljeperspektiv: Det er ønskelig med den fleksibiliteten som en portefølje av virkemidler gir oss. Ut fra et porteføljeperspektiv kan vi for eksempel bruke en energiopsjon en kortere periode for å utsette (og eventuelt avverge) bruk av reservekraftverkene. Videre gjør en portefølje oss i stand til å presentere alternativer ovenfor NVE i en SAKS, alternativer som er ulike i forhold til miljøkonsekvenser, kostnader og driftsmessig risiko. Forsikringselementet: Ordning med energiopsjoner i forbruk er en forsikringsordning. Vi har i økende grad sett værmessige situasjoner i ytterkant av historiske observasjoner. Den hydrologiske balansen styrkes og svekkes raskere og mer ekstremt enn vi har sett tidligere. Muligheten for at langvarige feil kan komme i kombinasjon med en ekstrem endring i det hydrologiske bildet gjør at en SAKS ikke kan utelukkes. Virkemidlet skal være en forsikring og gi oss virkemiddel i form av sikkerhet for forbruksreduksjon i en situasjon som er mer ekstrem en noen situasjon vi har opplevd til nå. Etter en helhetsvurdering besluttet Statnett å foreta et mindre kjøp enn året før. Samlet kjøp var 405 GWh (maks 420 MW). 2.6 Oppfølging av forbruk gjennom sesongen 2007/2008 Statnett har gjennom høsten og vinteren 2007/2008 registrert forbruk hos aktører i ordningen. Figur 1 viser samlet forbruk for aktørene som deltar i ordningen, samt samlet normalforbruk og samlet forbruk etter nedregulering (beregnet som normalforbruk minus maksimal anvendelse av energiopsjonsavtaler). Normalforbruk er referansenivået for forbruk i MWh/uke per forbruksenhet gitt i bud, som er grunnlag for vurdering av faktisk levert volum og avregning. Figuren 1 viser forbruk for andre halvår Dette er ikke en del av budaktiveringsperioden men er likevel en god indikator på forventet forbruk for den aktuelle budaktiveringsperioden. 1 Figuren er justert i forhold til figur vist i foreløpig evalueringsrapport 31. januar 2008 basert på dialog med aktører som viste at faktiske forbruk var høyere enn opprinnelig antatt.

10 Side 10 av 29 Figur 1 Forbruk og normalforbruk høsten 2007 Faktisk forbruk er gjennomgående lavere enn oppgitt normalforbruk. Tilsvarende mønster ble observert for budaktiveringsperioden i forsøksordningen 2006/2007. En gjennomgang av forbruk per aktør viser at de fleste selskaper har en relativt flat forbruksutvikling i perioden. Samtidig er det flere aktører som har betydelig variasjon i sitt forbruk, og i enkelte uker ligger lavere enn normalforbruk fratrukket nedreguleringsvolum. Statnett har i dialog med aktører fått oppgitt at det er driftsmessige forhold (driftsproblemer, vedlikehold etc.), og ikke forbrukstilpasning knyttet til kraftpriser, som er årsak til forbruksvariasjonen. Statnetts erfaring etter to sesonger med ordningen er at uforming og oppfølging av normalforbruk må justeres. Forslag til justeringer finnes i pkt Vurderinger av eksisterende ordning En vurdering av energiopsjonsordningen gjøres med utgangspunkt i hvordan ordningen virker i forhold til de målsetninger som er ment oppnådd gjennom ordningen. En gjennomgang av disse vurderinger er tatt med i dette kapittel. 3.1 Kraftsystemmessig nytte av ordningen Basert på to års innkjøp er det flere spørsmål som må drøftes i tilknytning til vurdering av nyttevirkninger: - I hvilken grad ville energiopsjoner ha redusert sannsynlighet for rasjonering for de to sesongene som ordningen har vært drevet? Denne vurderingen omfatter både situasjoner før og i en SAKS, og i tillegg blir virkning av lekkasjeeffekter drøftet. Dette er diskutert i I hvilken grad fremmer ordningen forbruksfleksibilitet? I hvilken grad kjøper Statnett noe som ikke vil realiseres i markedet? Dette er diskutert i Kraftsystemmessig nytte av ordningen før en SAKS Energiopsjonsordningen vil ved sin eksistens ha nyttevirkninger også før en SAKS oppstår. Bakgrunnen for dette er i korthet at ordningen bidrar til å sikre at det finnes tilgjengelig og tilstrekkelig fleksibilitet for å sikre balanse mellom produksjon og forbruk i alle situasjoner. Ordningen gir mulighet for å sikre balanse gjennom nedregulering av forbruk. Det kan skilles mellom to typer nyttevirkninger. Den ene nyttevirkningen er at samfunnet oppnår en sikkerhet for gjennomføring av en forbruksreduksjon ut fra en tankegang om at energiopsjoner er en type forsikringsordning. Den andre nyttevirkningen knyttet til tiden før en SAKS, er at innløsning av energiopsjoner og dermed inngripen i markedet i et tørrår, kan utsettes til et senere tidspunkt dersom virkemidlene er kraftfulle og effektive Kraftsystemmessig nytte av ordningen i en SAKS 2 Energiopsjonene skal redusere sannsynligheten for rasjonering i en SAKS. Slike opsjoner kan også redusere rasjonert volum i en rasjoneringssituasjon. 2 Vedlegg inneholder en versjon av dette kapittel som inkluderer informasjon om behovsvurderinger som skal behandles i tråd med reglene for beskyttelse av sensitiv informasjon, jf beredskapsforskriften 6-1 og 6-2, jf offentlighetsloven 5.

11 Side 11 av 29 Vurderingen av den kraftsystemmessige nytten av energiopsjonsordningen vil derfor bli foretatt som en etterprøving av i hvilken grad energiopsjonsordningen bidrar til redusert sannsynlighet for rasjonering. Ettersom SAKS er en situasjon vi ikke har erfart verken i de to årene ordningen har eksistert eller tidligere, vil vurderingen måtte baseres på en analyse. Et viktig utgangspunkt for analysen er at kriteriet for å iverksette SAKS-tiltak er at det er minst 50 % sannsynlighet for rasjonering. Dette blir primært beregnet ut fra en vannhusholdningsmodell. Denne modellen er laget spesielt til dette formålet. Et annet viktig utgangspunkt for analysen er at en SAKS kan oppstå som følge av tørrår alene eller tørrår i kombinasjon med langvarige feil i kraftnettet som reduserer importkapasiteten til området, og dermed øker tappingen av magasinvann. Målet for analysen er å se hvor effektive ulike volumer Statnett kan ha til disposisjon for nedregulering gjennom energiopsjoner er til å redusere sannsynligheten for rasjonering, gitt at sannsynligheten blir vurdert til å være 50 % før innløsning. Det er gjort analyser med innløsning på ulike tidspunkt i tørrårssituasjoner og situasjoner med tørrår i kombinasjon med langvarige feil. Det er analysert hvordan innløsning vil virke dersom innløsning skjer i begynnelsen av uke 3 og i begynnelsen av uke 13. Det er brukt 100 % virkning av opsjonene, dvs at import og forbruk blir det samme før og etter innløsning. Områdene som er analysert er Sør-Norge og Midt-Norge Beskrivelse av metoden benyttet for å anslå rasjoneringssannsynlighet Metoden som er brukt for å beregne sannsynlighet for rasjonering er en regnearkmodell basert på data fra Samlast. Metoden bygger på tilsigsdata fra 51 tilsigsår og et referanseforbruk i det definerte geografiske området (prisintervall Euro/MWh). De øvrige parametrene som bestemmer rasjoneringsrisikoen er: - minimum magasinnivå ved slutt uke 17 - forventet gjennomsnittlig import fra nåtidspunktet til og med uke 17 - forventet gjennomsnittlig markedsmessig forbruksreduksjon i samme periode, referert referanseforbruket Dette er brukerdefinerte data, og de skal angis som om det blir rasjonering i slutten av uke 17. Hver av disse tre parametrene (minimum magasinnivå, import og forbruksreduksjon) blir angitt som et utfallsrom med tre verdier som blir vektet etter sannsynlighet. Bruken av utfallsrom fører til at det blir utført 27 (3x3x3) uavhengige beregninger på sannsynlighet for rasjonering. Disse blir så vektet. Det er ikke noen form for simulering i metodikken. Alt blir beregnet basert på et energiregnskap der magasinbeholdning i nåtidspunktet, tilsig i de ulike tilsigsårene og forventet import er på plussiden. Referanseforbruk minus forbruksreduksjon er på minussiden. Resultatet av beregningen er sannsynlighet for rasjonering i et geografisk område. Sannsynlighet for rasjonering er definert som det prosentvise antall historiske tilsigsår som ikke gir nok tilgjengelig energi til å dekke forbruket med de gitte forutsetninger. Metoden kan også brukes til å anslå hvilken magasinfylling som gir f.eks. 50 % sannsynlighet for rasjonering i et område til ethvert tidspunkt i tappesesongen. Selv om det er usikkerhet knyttet til valg av inngangsdata, er det viktig å være klar over at den klart viktigste parameteren er magasinfyllingen i øyeblikket, og denne er en kjent størrelse. Ved å gi et utfallsrom på de øvrige parametrene, visker man ut noe av

12 Side 12 av 29 usikkerheten. I analysene er det endringen i sannsynlighet ved bruk av SAKS-tiltak som er beregnet. Siden de brukerdefinerte inngangsdata er identiske før og etter innføring av SAKS-tiltak, blir usikkerheten mindre i denne beregningen, enn om oppgaven var å beregne sannsynligheten utfra en bestemt magasinfylling. Analysen belyser nyttevirkningen av energiopsjonene i en SAKS. Analysen sier imidlertid ingenting om sannsynligheten for å komme i en SAKS-situasjon i et tilfeldig valgt år. Dette er imidlertid forsøkt illustrert i Figur 4 og Figur 7, der de faktiske magasinkurvene for er sammenlignet med de teoretiske magasinkurvene som ville gitt en beregnet sannsynlighet for rasjonering på 50 % Sør-Norge Kjennetegn ved området Sør-Norge er kjennetegnet av stor magasinkapasitet og høyt forbruk i forhold til importkapasiteten til området. Området er i et gjennomsnittsår i tilnærmet energimessig balanse, men variasjonene kan være store. Dette betyr at området er sårbart for lavt tilsig og lav magasinfylling, fordi det manglende energivolumet ved et lavt tilsig ikke kan kompenseres fullt ut ved høyere import. En reduksjon i importkapasiteten på grunn av en feil er derimot ikke nødvendigvis så kritisk, fordi energien i den tapte importen er liten i forhold til totalt energibehov. En langvarig feil er således ikke alene nok til å medføre en SAKS, men må oppstå i kombinasjon med et tørrår. En langvarig reduksjon i importkapasiteten vil imidlertid øke sannsynligheten for rasjonering når det i utgangspunktet er lav magasinfylling. Forutsetninger i analysen Tabell 2 viser hvilke størrelser på energiopsjoner som benyttes i analysen. - Med Innkjøpt volum menes det faktisk kjøpte volum i energiopsjonsordningen i området. Tallene viser hvor mange MW som gjennomsnittlig innløses i analysen i den angitte tidsperioden. Volumet i MW blir større ved innløsning i uke 13, fordi enkelte bud har kort varighet. - Med Tilbudt volum menes det tilbudte kvantum i energiopsjonsordningen i Sør- Norge. Sør-Norge Volum [MW] Uke 3-17 Uke Innkjøpt volum 2006/ Innkjøpt volum 2007/ Tilbudt volum 2006/ Tilbudt volum 2007/ Tabell 2 Analyserte volumer i energiopsjonsordningen i Sør-Norge Enkelte bud er fjernet pga urealistisk høye priser.

13 Side 13 av 29 Analysefunn Sør-Norge Scenario 1: Tørrårssituasjon Utgangspunktet er et tørrår med lav magasinfylling i hele Sør-Norge. Sannsynligheten for rasjonering er 50 % før innløsning. Innløsning av opsjoner skjer i uke 3 og 13. Figur 2 viser hvor mye sannsynligheten for rasjonering blir redusert ved innløsning av ulike kvantum. Av figuren fremgår det at virkningen av innløsning av innkjøpt opsjonsvolum for 2006/2007, er at sannsynligheten for rasjonering etter innløsning går ned fra 50 % til 47 %. En tilsvarende reduksjon i sannsynligheten ville funnet sted om magasinfyllingen var ca 0,6 prosentpoeng høyere i uke 2 eller ca 0,3 prosentpoeng høyere i uke 12, for eksempel som følge av høyere tilsig. Merk også at volumene som er innløst i uke 13 er høyere i MW enn de som er innløst i uke 3 fordi budene med begrensninger i varighet kan brukes i en større del av perioden. Dermed blir gjennomsnittlig innløsning i MW over perioden større når perioden er kort. Virkningen av innløsning er imidlertid omtrent den samme, selv om volumene er forskjellige. Det er derfor nyttig at noen bud har stor effekt selv om varigheten er begrenset. Figur 2 Redusert sannsynlighet for rasjonering i en tørrårssituasjon i Sør-Norge ved ulike volumer i energiopsjonsordningen Scenario 2: Tørrårsituasjon i kombinasjon med en langvarig feil Figur 2 viser hvordan en feil som medfører redusert import øker sannsynligheten for rasjonering, og hvor effektivt energiopsjonene kan utligne dette. Utgangspunktet er en situasjon med 40 % sannsynlighet for rasjonering i henholdsvis uke 2 og uke 12. Det er ikke mulig å drifte hele Sør-Norge etter N-0-kriteriet. I denne situasjonen skjer det en feil/hendelse som reduserer importen til Sør-Norge med ca 400 MW resten av perioden for feil i uke 2 og ca 500 MW resten av perioden for feil i uke 12. Dette kan for

14 Side 14 av 29 eksempel være en langvarig feil på en av HVDC-kablene, eller at SvK reduserer importkapasiteten til Sør-Norge på grunn av problemer i Sverige. Grunnen til at 40 % sannsynlighet er valgt som utgangspunkt er at feilen måtte medføre over 50 % sannsynlighet for rasjonering etter feil for å få innløst opsjonene. Både i uke 2 og uke 12 stiger sannsynligheten for rasjonering fra 40 % til 52 %. Virkningen av de tilbudte opsjonene er ikke nok til å kompensere fullt ut for et slikt bortfall av importkapasitet. Figur 3 Økning i sannsynlighet for rasjonering i Sør-Norge som følge av redusert importkapasitet, og reduksjon som følge av innløsning av energiopsjoner Figur 4 viser historiske magasinfyllinger i perioden 2002 til 2008, samt teoretiske magasinkurver for 40 % og 50 % sannsynlighet for rasjonering. Hvilken magasinfylling som tilsvarer for eksempel 50 % sannsynlighet for rasjonering vil variere noe fra år til år og situasjon til situasjon. Kraftprisene utenfor området, sannsynlig import, forbruk og forbruksfleksibilitet er ikke faste størrelser, men vil variere fra sesong til sesong. Kurvene gir en god illustrasjon på sensitiviteten til slike beregninger. Tallene må tolkes som omtrentlige tall, men ligger i det riktige området siden magasinfyllingen i øyeblikket er den viktigste parameter. Selv om verdiene kan endre seg fra år til år vil forskjellen mellom for eksempel 40 % og 50 % sannsynlighet for rasjonering være forholdsvis lik.

15 Side 15 av 29 Figur 4 Historiske magasinutviklinger og teoretisk magasinutvikling som ville gitt konstant 40 og 50 % sannsynlighet for rasjonering Midt-Norge Kjennetegn ved området Midt-Norge er kjennetegnet ved lav magasinkapasitet og energiunderskudd i et normalår. Importkapasiteten er høy i forhold til forbruket, i størrelsesorden 40 %. Siden området er et underskuddsområde i et normalår, er det svært avhengig av den tilgjengelige importkapasiteten. En feil som reduserer importkapasitet over lang tid er derfor mer alvorlig for Midt-Norge enn for Sør-Norge. Dette gjelder både i de tilfeller der det er like magasinfyllinger i de to områdene og der det er lik sannsynlighet for rasjonering. Underskuddet i normalår gjør området sårbart både for tilsigssvikt og redusert importkapasitet. Forutsetninger i analysen Tabell 3 viser hvilke størrelser på energiopsjoner som benyttes i analysen.

16 Side 16 av 29 Midt-Norge Volum [MW] Uke 3-17 Uke Innkjøpt volum 2006/ Innkjøpt volum 2007/ Tilbudt volum 2006/ Tilbudt volum 2007/ Tabell 3 Analyserte volumer i energiopsjonsordningen i Midt-Norge Analysefunn Midt-Norge Scenario 1: Tørrårssituasjon Utgangspunktet er et tørrår med lav magasinfylling i Midt-Norge. Sannsynligheten for rasjonering er 50 % før innløsning. Innløsning av opsjoner skjer i uke 3 og 13. Figur 5 viser virkningen av at de ulike volumene energiopsjoner angitt i Tabell 3 innløst i henholdsvis uke 3 og uke 13. Sannsynligheten for rasjonering blir redusert fra 50 % til henholdsvis 37 % og 35 % i uke 3 og uke 13 med de innkjøpte energiopsjonene fra 2006/2007. De innkjøpte volum for 2007/2008 gir henholdsvis 45 % og 43 % sannsynlighet i uke 3 og 13. Figur 5 Redusert sannsynlighet for rasjonering i en tørrårssituasjon i Midt-Norge ved ulike volumer i energiopsjonsordningen Enkelte bud er fjernet pga urealistisk høye priser.

17 Side 17 av 29 Scenario 2: Tørrårsituasjon i kombinasjon med en langvarig feil Utgangspunktet er en situasjon med 20 % sannsynlighet for rasjonering i henholdsvis uke 3 og uke 13. I en slik situasjon vil N-0-drift være vurdert, og innført dersom dette kan øke importkapasiteten. I mange tilfeller vil dette ikke være mulig, men dette avhenger av hvilke flaskehalser som er dominerende og produksjonsfordelingen i og utenfor området. N-0-drift bør også kunne være en stabil driftsform i løpet av døgnet for å være hensiktsmessig. Mange omlegginger hvert døgn mellom N-1 og N-0 med tilhørende koblinger i nettet er uheldig, dersom gevinsten i form av økt importkapasitet er liten. I denne situasjonen skjer det en feil/hendelse som reduserer importen til Midt-Norge med ca 400 MW resten av perioden. Dette kan for eksempel være et transformatorhavari i Klæbu eller Nedre Røssåga. Importkapasiteten kan også variere mye på grunn av produksjonsfordelingen i og utenfor området. Sannsynlighet for rasjonering øker som følge av dette til 57 % i uke 2 og 50 % i uke 12. Volumene som ble kjøpt for 2006/2007 er nok til å redusere sannsynligheten til under 50 %, men er ikke nok til å kompensere fullt ut for den tapte importen. 20 % sannsynlighet før feil er valgt for at feilen skal føre til at kriteriet for innløsning av energiopsjoner skal være oppfylt. Figur 6 Økning i sannsynlighet for rasjonering i Midt-Norge som følge av redusert importkapasitet, og reduksjon som følge av innløsning av energiopsjoner Figur 7 viser historiske magasinfyllinger i perioden 2002 til 2008, samt teoretiske magasinkurver for 20 % og 50 % sannsynlighet for rasjonering. Det er viktig å merke seg at forbruket var mindre i Midt-Norge i de historiske magasinårene, blant annet som følge av forbruksøkningen på Hydro Aluminium Sunndalsøra og idriftsettelsen av Ormen Lange. Dette ville påvirket den faktiske magasinutviklingen og vurderingen av kritisk nivå ville også blitt annerledes om den hadde blitt gjort i det aktuelle året.

18 Side 18 av 29 Det er også viktig å merke seg at de valgte inngangsdata for import er avgjørende for de teoretiske kurvene. I denne analysen er det valgt en reell import sannsynlighetsfordelt i intervallet MW. Lavere import ville løftet kurvene. I en reell tørrårssituasjon vil disse tallene bli vurdert fortløpende. Figur 7 Historiske magasinutviklinger i Midt-Norge og teoretisk magasinutvikling som ville gitt konstant 20 % og 50 % sannsynlighet for rasjonering Oppsummering av analyse om redusert sannsynlighet for rasjonering De tilbudte og kjøpte opsjonene de to første sesongene gir en vesentlig reduksjon i sannsynligheten for rasjonering i Midt-Norge. Dette gjelder uansett om en SAKS oppstår tidlig eller sent på sesongen, som følge av tørrår eller en kombinasjon av tørrår og redusert importkapasitet. Området er imidlertid svært sårbart for reduksjoner i importkapasitet. Virkningen av de kjøpte energiopsjonene er vesentlig større i Midt-Norge enn i Sør-Norge. Dette er ikke overraskende siden de kjøpte volum i hvert av områdene er i samme størrelsesorden, mens områdestørrelsen er så forskjellig. Også de tilbudte volum i energiopsjonsordningen de to første sesongene, har bedre virkning i Midt-Norge enn i Sør- Norge Lekkasjeeffekter Med lekkasjeeffekter menes utilsiktede virkninger på markedet som følge av tiltakets eksistens og eventuell bruk. Lekkasjeeffekter medfører redusert virkningsgrad på tiltaket. I analysen ovenfor er det valgt å se bort fra lekkasjeeffekter, men i praksis har ikke energiopsjonene full virkning. Dette er viktig å være klar over. Det er i hovedsak tre typer lekkasjeeffekter som kan være med å redusere virkningen av energiopsjoner: - Energiopsjonenes eksistens reduserer sannsynligheten for høye priser fremover i tid. Dette kan påvirke vanndisponeringen og føre til økt produksjon i tiden før en SAKS.

19 Side 19 av 29 - Innløsning av energiopsjoner kan føre til lavere import. - Innløsning av energiopsjoner kan føre til forbruksøkning hos forbruk som ikke er med i ordningen. Alle eksisterende SAKS-tiltak kan føre til endring i vanndisponeringen selv om de ikke blir benyttet. Denne effekten kan reduseres ved å ha strenge kriterier for bruk av tiltak, at kriteriene er godt kjent og at aktørene tror at kriteriene blir fulgt. Analysen omhandler en situasjon med 50 % sannsynlighet for rasjonering, og hvor mye innløsning av energiopsjoner kan redusere denne sannsynligheten. Om situasjonen har oppstått som følge av endret vanndisponering, lavt tilsig eller andre forhold er i denne sammenheng ikke vesentlig. Lekkasjeeffekter på grunn av endringer i vanndisponering kan derfor ses bort fra i denne analysen. Det er en forutsetning for innløsning av energiopsjoner at importkapasiteten skal være godt utnyttet. I dette ligger det at importkapasiteten skal være godt utnyttet også etter innløsning av energiopsjoner, enten markedsmessig eller gjennom tiltak som øker importen. Lekkasjeeffekten ved redusert import skal derfor være liten og kan ses bort fra i denne analysen. Innløsning av energiopsjoner vil sannsynligvis føre til at strømprisen går noe ned. Teoretisk sett vil dette føre til at forbruk som ikke er omfattet av ordningen vil øke noe. Selv om prisene kan bli noe redusert vil det fortsatt være et høyt prisnivå i en SAKS. Det er lite sannsynlig at økningen i alminnelig forsyning vil bli så stor at den gjør utslag i disse beregningene. Det er dessuten godt mulig å tenke seg en omvendt lekkasjeeffekt fordi innløsning av energiopsjoner vil føre til økt oppmerksomhet rundt situasjonen, og at dette vil påvirke både industri og alminnelig forsyning til økt strømsparing. Det er også grunn til å anta at industribedrifter som ikke er med i energiopsjonsordningen, og som på innløsningstidspunktet allerede har redusert sitt forbruk, ikke vil øke forbruket igjen selv om prisene går noe ned. Det som derimot kan skje er at bedrifter som vurderer å redusere forbruket vil kunne utsette denne beslutningen. Det er mange faktorer som kan avgjøre dette, blant annet: Antall industribedrifter som er med i ordningen, andel av totalt industriforbruk som er med i ordningen, innløsningstidspunkt (sent eller tidlig på sesongen), prisnivå før og etter innløsning samt andel av forbruk som har gått ut på grunn av høy pris i forkant av innløsningen. Siden lekkasjeeffektene i en SAKS antas å være små, vil ikke dette påvirke oppsummeringen i pkt i vesentlig grad. 3.2 Økt forbrukerfleksibilitet/volum i ordningen Økt forbrukerfleksibilitet En målsetning med ordningen er at den skal bidra til å fremme økt forbrukerfleksibilitet i industriens forbruk. En viktig del av evalueringen er da i hvilken grad ordningen bidrar til denne målesetningen. Statnett ser på dette som et viktig, men samtidig et vanskelig spørsmål å besvare. Enkelte hevder at Statnett, gjennom energiopsjonsavtalene, kjøper forbruksreduksjoner som ville blitt realisert i industriens markedstilpasning som følge av høye priser i en SAKS. Hvis det er slik at industrien uansett frivillig vil nedregulere sitt forbruk i en SAKS er det i liten grad nødvendig for Statnett å kjøpe rettigheter for dette. Forbruksfleksibilitet er for eksempel drøftet i analyser foretatt og publisert av SSB i I SSBs Økonomiske analyser 3/2007 i artikkel om Har vi en potensiell kraftkrise i Midt-

20 Side 20 av 29 Norge heter det at: Med en viss respons i etterspørselen i spot- og sluttbrukermarkedet, er det vanskelig å se at det kan oppstå en kraftkrise. Tall fra området indikerer at det finnes en ikke ubetydelig etterspørselsrespons hos sluttbrukerne i regionen. Studier av spotmarkedet indikerer at det også her finnes en etterspørselsrespons. Det er derfor ingenting som skulle tilsi at dagens marked ikke skulle være i stand til å håndtere eventuelle tørrår. Analysen fra SSB legger til grunn at kraftintensiv industri, som for en stor del dekker sitt kraftbehov gjennom fastpriskontrakter, vil ha alternativverdier av kontraktene som vil være den prisen de kan oppnå ved å selge dem videre i markedet. Det vil si at industrien responderer på spotprisutviklingen. I dialog med industrien blir denne type resonnement klart utfordret. Som diskutert i evaluering av forrige sesongs energiopsjonsordning fremhever industrien at det er mindre fleksibilitet i industriens prosesser enn hva som fremkommer i teoretiske analyser. Industrien fremhever at det er behov for insentiver, som energiopsjoner, for å fremme ytterligere forbruksfleksibilitet i industrien. Industriens beslutning om å frivillig redusere forbruket, for eksempel stenge en eller flere ovner i et smelteverk, eller redusere produksjonen til et minimum, må i en SAKS tas på et usikkert grunnlag. Kraftprisen utgjør en viktig men ikke nødvendigvis avgjørende del av beslutningen om videre industriproduksjon. Foruten kraftprisen avhenger beslutningen blant annet av - hvordan aktøren selv forventer prisene videre utover i perioden med knapphet - hvilke leveringsforpliktelser aktøren har overfor sine kunder - hvilken lagerbeholdning han har av sine produkter - mulighetene til å flytte produksjonen til fabrikker i andre områder - produktprisene for virksomhetens produkter I tillegg vil det være ytterligere forhold som påvirker industriens beslutningsprosess om frivillig nedregulering. Et sentralt tema er forventet varighet på en (svært) anstrengt kraftsituasjon. Som belyst i kapittel vil en SAKS kunne oppstå både som en konsekvens av energisvikt, som bygger seg opp over lang tid, samt i kombinasjon med feilhendelser i nettet som gir høy sannsynlighet for rasjonering i et regionalt område. Industrien vil i større grad redusere sitt forbruk hvis det er en kraftsituasjon som har bygd seg opp over lang tid enn ved for eksempel en anstrengt situasjon kombinert med feilhendelse sent på vintersesongen. I sistnevnte tilfelle vil industrien kunne vurdere situasjonen slik at de er villig til å kjøre sine produksjonsprosesser i de aktuelle ukene, til tross for høye kraftpriser, på grunn av industriprosessenes start- og stoppkostnader. Økende spesialisering i store deler av industrien gjør det tidkrevende og kostbart for bedriftene å skaffe alternative leveranser til sine kunder. Usikkerhet knyttet til myndighetsagering (inklusiv Statnett) i en svært anstrengt kraftsituasjon vil også kunne bidra til å komplisere beslutningsprosessen for industrien. Foruten at dette er usikkert for virksomheten selv, er det utvilsomt usikkert for hele markedet og for Statnett hva virksomhetene til sist bestemmer seg for. Med opsjoner er det mulig for Statnett å få sikkerhet for at den aktuelle forbruksreduksjonen finner sted, og for tidsrommet den eventuelt finner sted. For industrivirksomhetene kan opsjoner bety noe større sikkerhet for hvordan de vil kunne oppleve en svært anstrengt kraftsituasjon. Dersom myndighetene må gripe til tvangsmessige utkoblinger (rasjonering), vil både praktiske og økonomiske hensyn tilsi at faren for utkobling er størst i den kraftintensive industrien, ettersom nyttetapet ved utkobling av deler av sektorens forbruk generelt antas å

21 Side 21 av 29 ligge lavere enn de fleste andre forbruksformål. I den utstrekning opsjoner kan være et alternativ til slike utkoblinger, vil energiopsjoner avklare en rekke av de usikre forhold som ellers ville gjelde ved en rasjoneringssituasjon, så som kompensasjon for rasjonert energi, omfang og varighet av utkobling. Et forhold som er løftet frem av flere aktører er at deltakelse i en frivillig ordning som energiopsjoner er vanskelig å videreføre i kontrakter til kundene av råvarene. I internasjonale markeder, som råvaremarkedene, er det vanskelig å inkludere risikoen for mulig nedregulering i en SAKS i leveransekontrakter. I og med at industrien deltar frivillig og selger sin fleksibilitet til Statnett er det usikkert om de kan påberope seg force majeure. Nedregulering som følge av tvungen rasjonering blir derimot sett på som enklere overfor kunder siden dette er en klar force majeure. De har dermed ikke i samme grad økonomiske forpliktelser eller omdømmemessig risiko for manglende leveranser Volumer i ordningen De aktører som deltok i årets ordning tilbød i gjennomsnitt % av sitt normalforbruk i ordningen. Det er betydelige variasjoner i tilbudt volum mellom industrier og innenfor samme industrier. Tilbudt volum avhenger både av industriprosessenes naturlige fleksibilitet og selskapenes vurdering av ordningen. Av det samlede energiforbruket for all kraftkrevende industri og treforedling i Norge i den aktuelle budaktiveringsperioden utgjør tilbudt volum cirka 15 %. I dialog med industrien fremhever de at nedregulering av kraftforbruket ofte vil skje trinnvis (diskrete steg) og ikke kontinuerlig som de teoretiske analysene ofte viser. Den trinnvise nedreguleringen har sammenheng med prosessenes egenskaper, og innebærer at tilbudt nedregulering hovedsakelig bygger på nedstengning av ett av flere prosessteg. Et eksempel på dette er prosessmessige begrensninger i aluminiumsindustrien hvor justering av strømstyrke (potensial på cirka 10 % forbruksreduksjon) er langt lettere å gjennomføre enn full nedstenging av produksjonsceller. Industrien fremholder at deltakelsen i ordningen er god, gitt innkjøpstidspunkt (juni - september) og at dette ikke er kjernevirksomhet. Sett fra industriens side vil deltakelse i ordningen lett komme i konflikt med kjernevirksomheten. For en videreføring av ordningen er det av interesse i hvilken grad vi kan forvente ytterligere volumer i ordningen. I og med at det var såpass små endringer i tilbudte volumer i årets bud sammenlignet med fjorårets ordning kan det være grunn til å stille spørsmål hvorvidt ordningen allerede har flatet ut. I dialog med aktørene signaliserer de at for å få ytterligere volumer i ordningen bør det foretas justeringer i utformingen, som berørt i kapittel Oppsummering Det er Statnetts vurdering at ordningens utforming både sørger for at aktørene gis insentiv til å synliggjøre sin eksisterende fleksibilitet og å øke sin fleksibilitet ytterligere. Vår oppfatning er at aktørene i ordningen er i stand til å redusere forbruket med de tidsfristene som er satt i opsjonsavtalene. De deltakende aktørene har i planleggingen av produksjon og salg for vinteren 2007/2008 tatt høyde for mulig aktivering av energiopsjoner, samt at de har etablert en beredskap for å håndtere dette. Det er etter Statnetts vurdering stor grad av sikkerhet for at opsjonsavtalene faktisk ville blitt etterlevd, og at de dermed gir sikkerhet for forbruksfleksibilitet i en eventuell svært anstrengt kraftsituasjon.

22 Side 22 av 29 En vurdering av i hvilken grad den tilbudte fleksibiliteten ville ha blitt realisert i markedet er vanskelig. Statnett erkjenner at dette er et tema som det bør arbeides videre med. Statnett arbeider med forbruksfleksibilitet som del av kontinuerlig modellutvikling. 3.3 Kostnader for ordningen Opsjonspremie De opsjonene Statnett kjøpte høsten 2007 hadde en samlet opsjonspremie på 14,9 mill kroner, og inneholdt et maksimalt nedreguleringsvolum på 420 GWh. Opsjonspremien delt på maksimalt nedreguleringsvolum tilsvarer 37 kr/mwh, opp fra 29 kr/mwh fra forrige sesong. En årsak til økning av gjennomsnittlig realisert opsjonspremie er regionalt fokus for kjøpene. En sammenligning av opsjonspremie per MWh viser at denne inneværende sesong ikke i vesentlig grad ble redusert fra forsøksordningen 2006/2007, til tross for at det ved innkjøpstidspunkt var langt mindre sannsynlighet for utøvelse av opsjoner ved budfrist. Årsaken er at aktørene uansett sannsynlighet for anvendelse vil foreta nødvendige tiltak for å kunne møte forpliktelser overfor Statnett. Industrien gjør i liten grad en sannsynlighetsvurdering for anvendelse ved prising av opsjonene. Videre er det slik at varighet på tilbudte og kjøpte bud denne sesong er betydelig kortere enn forrige sesong. I og med at opsjonspremien til en stor grad er uavhengig av varighet på nedregulering vil opsjonspremie per MWh øke. En sammenligning av opsjonspremie per MW viser derimot at denne ble redusert fra 2006/2007 til 2007/2008. Kjøpene denne sesongen har tilnærmet samme maksimale effekt som forrige sesongs innkjøp, men energimengden er halvert (det vil si at gjennomsnittlig varighet på kjøpte bud er kortere enn forrige sesong) Innløsningspriser Innløsningsprisene er i gjennomsnitt på samme nivå i inneværende sesong som forrige sesong. Det er fremdeles høye priser i mange internasjonale metallmarkeder, noe som har bidratt til nivået på innløsningsprisene. Innløsningskostnadene henger bl.a. sammen med høy kapasitetsutnyttelse i industrien samt den høye graden av spesialisering i store deler av den industrien. Industrien oppnår bedre priser ved å selge produkter med spesielle legeringer eller utforminger enn ved salg av standardiserte produkter. De spesialiserte produktene selges på bilaterale kontrakter, som vanligvis har flere måneders varighet. Industrien kan skaffe seg fleksibilitet i forhold til disse kontraktene, for eksempel gjennom avtaler med andre produsenter, eller ved å bygge opp lagre. Denne fleksibiliteten er imidlertid enten kostbar, eller krever lang varslingstid. Alternativt kan industrien velge å produsere standardprodukter, men dette gir altså dårligere lønnsomhet. Muligheten for nedjustering av innløsningspris gjør det imidlertid vanskelig å foreta en endelig vurdering av hvorvidt innløsningsprisene faktisk vil være høyere enn forventet også frem mot og i en svært anstrengt kraftsituasjon Administrative kostnader I tillegg til de direkte kostnadene knyttet til utbetaling av opsjonspremie har Statnett også hatt administrative kostnader knyttet til oppstart og drift av ordningen. For år 2006 er denne kostnaden i størrelsesorden 2,1 mill. kr mens kostnaden for år 2007 er i