Delplan ernæring Gibos institusjon Pleie og omsorg. Delplanen er vedlegg til: Overordnet ernæringsplan pleie og omsorg.

Transkript

1 Delplan ernæring Gibos institusjon Pleie og omsorg Delplanen er vedlegg til: Overordnet ernæringsplan pleie og omsorg. Revidert oktober 2016

2 INNHOLDSFORTEGNELSE: 1 INNLEDNING Bakgrunn: Virkemidler for oppfølging av ernæringsstatus: Samhandling mellom tjenestene: Planens videre oppbygging: Evaluering/rullering: STYRKER OG MULIGHETER Institusjonen Gibos: Trivsel og aktivisering: Utearealer: Pårørende som ressurs: Hovedkjøkken Gibos: UTFORDRINGER Utfordringer avdelingene institusjon: Utfordringer hovedkjøkken: Trivsel og aktivisering: MÅLGRUPPER MÅL UT FRA NÅ-SITUASJON HANDLINGSPLAN... 6

3 1 INNLEDNING 1.1 Bakgrunn: Ernæring er et av satsningsområdene i pleie og omsorg. Ut fra pleie og omsorgs overordnede ernæringsplan er det utarbeidet delplan innen ernæring for Gibos institusjon med tilhørende handlingsplan. Denne skal være et aktivt arbeidsverktøy i det daglige arbeid. I forbindelse med samhandlingsreformen og overføring av mer ansvar til kommunene skrives pasientene tidligere ut fra sykehus og de som nå tildeles institusjonsplass fra hjemmet har et større og mer omfattende pleie og omsorgsbehov enn det som var vanlig tidligere. Riktig ernæring blir sentral i forhold til forebygging og behandling. 1.2 Virkemidler for oppfølging av ernæringsstatus: Helsedirektoratet anbefaler å bruke gode kartleggings-, diagnose - og dokumentasjonssystemer i arbeidet med ernæring. Gibos institusjon bruker fagprogrammet Gerica. Alle pasienter har egne tiltaksplaner som beskriver deres tjenestebehov. Registrerer mat og drikke for aktuelle pasienter i egne tiltaksplaner. Pasienter i ernæringsmessig risiko skal ha en individuell ernæringsplan. Registrering og individuell ernæringsplan videreføres/følger pasienten ved overføring til et annet omsorgsledd; eks. ved innleggelse i sykehus eller overføring til hjemmetjenester. 1.3 Samhandling mellom tjenestene: Samhandling rundt ernæring, aktivitet og trivselsfremmende tiltak er nødvendig for å nå institusjonens målsetting i forhold til ernæring. Gibos institusjon er samlokalisert med Åpen omsorg fastlandet, miljøterapitjenesten, hovedkjøkken, arbeidsstue/dagsenter, fysioterapi og legekontor på Gildeskål Bo og servicesenter. Psykisk helsetjeneste har lokaler like ved Gibos. Tilsynslege har legevisitt på Gibos institusjon to ganger pr. uke. Fysioterapeut har oppfølging av pasienter faste ukedager og ved behov. Arbeidsstue/dagsenter gir aktivitetstilbud til pasienter i institusjon og ofte sammen med beboere i omsorgsboliger og eldreboliger, samt andre brukere tilhørende hjemmetjenestene. 1.4 Planens videre oppbygging: I delplan og handlingsplan er det valgt å se ernæring i sammenheng med trivsel og aktivisering for pasientene på institusjon.. Styrker, muligheter og utfordringer innen de ulike tjenestene Målgrupper Delmål ut fra nå situasjon (etter evaluering) Handlingsplan 1

4 1.5 Evaluering/rullering: Ernæringsplanen revideres årlig, siste revidering oktober 2016 og endringene er tatt inn i handlingsplanen. Institusjonen har i perioden etter at ernæringsplanen ble laget hatt kontinuerlig fokus på ernæring, ernæringskartlegging og god dokumentasjon. Alle pasientene på institusjonen har området «Ernæring» med individuell prosedyre innlagt i sine tiltaksplaner. Våren 2016 ble det gjort endringer i tidspunktene for måltidsservering på Gibos institusjon, med; Frokost kl 9 - Lunsj 11:30 Middag kl 13:30 Kaffe kl 16 Kvelds kl 18:30 Senkvelds ca kl 20:30. Dette ble gjennomført med bakgrunn i nasjonale retningslinjer som anbefaler 6 måltider for dag. Tidligere var det for kort tid mellom frokost, lunsj og middag og faste mellom senkvelds og frokost bør heller ikke være mer enn 11 timer. Endringer i tidspunktene ble også gjort fordi at ansatte skulle få bedre tid til å utføre ulike aktiviteter og fysisk trening med pasientene på dagtid. Aktivitet og trivsel er vektlagt i rulleringsperioden. Det er laget ønskekost meny til gruppen spesielt syke pasienter. Det er også innført mer frukt og grønt i kostholdet, blant annet smoothie. De ansatte vektlegger i større grad enn tidligere ro, tid og tålmodighet for pasientene under måltidene. Hovedkjøkken Gibos lager middagen ut fra Kok-/Kjøl prinsippet. Hovedretten som er vakumpakket varmes opp og serveres i institusjonsavdelingene med unntak av 2-3 dager i uka når det er fisk. Det jobbes med evaluering og endringer i forbindelse med middagsservering. Kjøkkenet skal nå lage/varme hovedretten, i første omgang på ukedagene. 2 STYRKER OG MULIGHETER 2.1 Gibos institusjon: Gjennomfører kartlegging og dokumentasjon av pasientenes ernæringsstatus; o Innkomstkontroll: Lege/sykepleier gjør observasjoner, vurderinger og kontroller når pasientene legges inn og deretter jevnlig. o Aktiv bruk av Svartboka - denne arbeidsplan-boka har alle avdelinger. Alle daglige arbeidsoppgaver i avdelingene defineres og noteres i denne, også forhold rundt ernæring. For eksempel hvem som skal være måltidsvert de enkelte dagene. o Pasienten veies minimum en gang pr. måned og oftere ved behov. Kantina på Gibos er lett tilgjengelig for avdelingene og kan benyttes oftere, eks felles bespisning, bakeaktiviteter o.a. Institusjonen har mye ernæringskompetanse i personellgruppen, og dette må utnyttes. Avdelingskjøkken på hver avdeling, her tilberedes alle måltider. Ved at måltidene er forskjøvet er det muligheter for flere avdelingsrelaterte aktiviteter, trim, m.m. Hver avdeling har en prosedyreperm - IK mat: Internkontrollsystem som beskriver hvordan mat skal håndteres og oppvarmes, beregnet på ansatte, vikarer og studenter/elever. 2

5 I rulleringsperioden er ansvarsforhold og rutiner rundt ernæringsarbeidet i avdelingene definert og ivaretatt. Det har ført til et forbedret og systematisk fokus på ernæring til pasientene på institusjonen. 2.2 Trivsel og aktivisering: Fysisk aktivisering inne, være ute, dra på tur har stor betydning for å øke trivsel, regulere mage/tarm og gi bedre matlyst. Her har det skjedd positive endringer i det siste, ved bruk av frivillige på arbeidsstue, vektlegging av et sunnere kosthold og mer aktivisering. «Arbeidsstue» med aktivitør i 50 % stilling og 3 frivillige. Åpen man-ons-tors. «Dagsenter for hjemmeboende demente» med ansatt i 50 % stilling. Tirsdag og fredag på Gibos, torsdag på Nygårdsjøen Eldresenter. Dagsenter/institusjon her egen bil for å dra på turer med beboerne. Fysioterapikontakt mandag/onsdag kl og ved behov. Kantine ulike aktiviteter og konserter. Sittedans. Lærlinger/studenter arrangerer aktiviteter for pasientene. Ansatte aktiviserer pasientene ut fra deres funksjonsnivå, deltagelse i daglige gjøremål i avdelingene eller gå tur i korridorer og på uteområdet m.m. Skoleelever som ressurs. Positive erfaringer ved bruk av ungdommer for aktivisering og trivselstiltak for pasienter og beboere på Gibos. 2.3 Utearealer: Fine utearealer. Gapahuk, hagestue, naust, grill i egen avskjermet hage. 2.4 Pårørende som ressurs: Viktig at ansatte samarbeider med pårørende om pasientenes ernæringssituasjon ved innleggelse, generelt og spesielt i terminalfase. De kan bidra ved kartlegging av ernæringsstatus; for eksempel hva pasienten liker, vaner og hva de eventuelt er allergiske ovenfor når det gjelder mat. 2.5 Hovedkjøkken Gibos: Opplever at de har nok kompetanse, nok tid for drift av kjøkken etter kok/kjøl metode. Faste vikarer som er kjent med arbeidsoppgavene. 3 UTFORDRINGER 3.1 Gibos institusjon: Samarbeidet mellom hovedkjøkken og de ulike avdelingene er spesielt viktig det må utarbeides skriftlige samhandlingsrutiner. Kompetansen om ernæring generelt, særlig blant unge vikarer/assistenter og enkelte fremmedspråklige, og i forhold til spesielle sykdomsgrupper er mangelfull. Bruke kompetansen til kokk, og ansatte med spesiell kompetanse og videreutdanning i internundervisning. Ha fokus rundt måltidene: o Ro, trivsel, tid og tålmodighet i forbindelse med måltider. 3

6 o God dialog med pasientene om hva de har lyst på. o Mosing av maten er nødvendig for pasienter med redusert tygge - eller dårlig svelgfunksjon. o Motivere til å spise senkvelds. Planlegging, klare ansvarsforhold og oppfølging av rutiner i avdelingene er nødvendig for at det skal bli tid til å følge opp prosedyrer og ernæringsarbeid. Når nye rutiner er innkjørte så vil de som oftest ikke medføre økt tidsbruk. o Personalet må hjelpe hverandre og fordele seg i avdelingene og hjelpe til med mating av pasienter som ikke klarer å spise selv. Medisiner kan forårsake kvalme, særlig dersom de inntas før mat. Viktig at tilsynslege i samarbeid med sykepleier vurderer antall medikamenter, eventuelt bytte til stikkpille/plaster i stedet for tabletter til pasienter som har dårlig matlyst eller svelgvansker. Pleietrengende pasienter kan også stelles og få mat servert i sengen hvis de ikke er stått opp til servering av måltidene i kjøkken/stue. De som ønsker det, får spise noen måltider på rommet sitt. Pasientene bør hvis mulig få mat/drikke før medisiner inntas. Oppfølging av tannstatus og generell god munn og- /tannpleie. o Jevnlig tannlegebesøk, reparasjon av egne tenner eller tilpassing av proteser. o Prosedyre for tann-/munnpleie henges opp inni skapdør pasientbad og dokumenteres i tiltaksplan. Smerter, inaktivitet og ensomhet kan gi dårligere matlyst. Viktig at ansatte observerer smerteplager, hindrer inaktivitet og sitter sammen med pasientene når måltider inntas. 3.2 Utfordringer hovedkjøkken: Samarbeidet mellom hovedkjøkken og de ulike avdelingene er spesielt viktig det må utarbeides skriftlige samhandlingsrutiner. Tilberedning/behandling av middag/hovedrett på avdelingene. Pasientene er skeptisk til fremmed mat som gryteretter, ris og lignende. 3.3 Trivsel og aktivisering: Personalet føler at de ofte får lite tid til å gå turer utendørs med pasientene. Institusjonen/dagsenterets bil kunne ha vært brukt oftere. Planlegging av aktiviteter 4

7 4 MÅLGRUPPER Alle pasienter og spesielt pasientgrupper som er i risiko for feil- og underernæring. Samarbeidet med lege og pårørende er viktig. Alle ansatte som er involvert i ernæringsarbeidet til pasientene. 5 MÅL UT FRA NÅ-SITUASJON Hovedmål som er satt i overordnet ernæringsplan: «God ernæringstilstand hos pasientene og økt trivsel rundt måltidene» For å nå dette, blir følgende delmål viktig: Institusjonen må ha overordnede retningslinjer og prosedyrer for ernæring som ivaretar faglige anbefalinger/kvalitetskrav og bruker dem aktivt. Ansvarsforholdet rundt ernæringsarbeidet er klarlagt, også rutiner for oppfølging. Godt samarbeid mellom hovedkjøkken og avdelingspersonell, dag natt og alle avdelingene. God kompetanse om ernæringsarbeid blant ansatte. Beboerne skal ha medvirkning i utforming av eget kosthold. Personalet må vektlegge ro, tid og tålmodighet for hver enkelt pasient ved måltidene. Økt aktivisering av den enkelte beboer i det daglige og ved felles aktiviteter. Dokumentasjon om ernæring må være implementert i tiltaksplanene i Gerica. Pasienter i ernæringsmessig risiko skal ha en individuell ernæringsplan (som en del av tiltaksplanen). Utfordringer og tiltak synliggjøres i handlingsplanen. 5

8 6 HANDLINGSPLAN De fleste tiltakene i handlingsplanen er løpende, dette for å opprettholde et systematisk ernæringsarbeid og stadig nye medarbeidere på Gibos institusjon. Tiltak Ernæring Ansvar Milepæl I. Overordnet Førende for delplan ernæring Fagledere/Ansatte Løpende ernæringsplan Sette seg inn i den Delplan Bruker og følger opp Fagledere/Ansatte ernæring delplan/prosedyrer ernæring Prosedyrer/ rutiner April 2017 Nye prosedyrer ernæring: Danne fagteam ernæring Kostombud hver avdeling Oppgaver fagteamet og kostombudene Fokus på: Samarbeid hovedkjøkken/lege og avdelingene. Pasienter i terminalfasen (+ pårørende) Ønskekost Prosjektleder/ Fagsykepleier/ ansatte Revisjon gamle prosedyrer Fagteam/hovedkjøkken Løpende II. Kartlegge ernæringsstatus Helsekontroll/Blodprøver Tilsynslege V/Innkomst og behov Bruke MUST skjema på nye Fagleder/ V/innkomst og behov pasienter og v/behov sykepleiere Vekt (Høyde evn BMI) Ansatte Minst 1 g/ mnd God Iplos- /ADL -registrering Spl/Ansatte Løpende Bruke Bakgrunnsopplysninger Ansatte Før/ved innkomst Samarbeide med pårørende om ernæring ved innleggelse, ved sykdom, i terminalfasen og generelt. Sykepleier/Ansatte Løpende III. Journalføring/ dokumentasjon Alle pasientene skal ha området «Ernæring» med individuell prosedyre i sin tiltaksplan Gerica Ansatte V/ Innkomst Kost -/Drikkeregistrering for utfordrende pasienter Ansatte Ved behov/forordning «Individuell ernæringsplan» - pasienter som er feil- eller underernært Fagsykepleier/Lege Sykepleiere/Kokk V/behov 6

9 Tiltak Ernæring Ansvar Milepæl IV. Kompetanse ansatte Film og Faglitteratur Fagsykepleier/ Prosjektleder V/start Løpende Fagdager/Temadager Fagteamet Mnd (faste ukedager /tidspunkter) Bedre bruk av kommunal Ledelse/Fagsykepleier/ Løpende fagkompetanse som spesialsykepleiere innen diabetes/geriatri/psykiatri fagteamet Internundervisning Faggruppen/Kjøkken Løpende Høstkonferansen Utviklingssenter for sykehjem Fagsykepleier/ansatte Årlig V. Tannstatus/ Munnstell pas Storkjøkkenforum Hovedkjøkken Gibos Årlig Tannlegetime til hver pasient Fagledelse/sykepleier 1 g/året «Tannkontakt» En ansatt har ansvaret Løpende Prosedyre fra tannlege føres i Ansvarlig sykepleier/ Løpende Gerica og henges opp på Fagsykepleier/ badet til pasientene Tannkontakt Godt munnstell/tannpuss Alle ansatte Løpende Sykepleier i samarbeid Løpende med lege VI. Medisiner og mat Vurdere antall tabletter - stikkpille/plaster istedenfor tabletter osv. Spesielt til pasienter med dårlig matlyst. VII. Maten beboere Gi mat og/eller drikke før medisiner gis pr os. Definert Måltids-/stuevert har hovedansvar at prosedyrer følges under måltider (selv om oppgavene deles) Oppdatere og bruke Matlister på hvert avdelingskjøkken Alle ansatte Ansvarlig for oppgavefordelingen i avdelingen/måltidsvert Ansvarlig sykepleier Fagsykepleier Avdelingsansatte Ansvarlig sykepleier Fagsykepleier Løpende Daglig Løpende Ønskekost og Diett Kjøkken/Avdeling V/behov Frukt/grønt Kjøkken/avdeling Daglig Mer dagfersk middag Kjøkken/avdeling Løpende Menylista middag kort info ang tilbereding, annet Kjøkken/Avdeling Ukentlig VIII. Trivsel /Aktivitet beboere Fysisk aktivitet for de pasientene som klarer det Avdelingspersonell På hver vakt Måltider som aktivitet Avdelingspersonell Løpende (eks. å bake boller) Andre inneaktiviteter Arbeidsstue/avdeling Løpende Ut på tur Ledelse/avdelinger Løpende Bruk av hagestue, grill osv. Avdelingspersonell Løpende Medbestemmelse leggetid Dag - nattpersonell Daglig 7