INNKALLING TIL MØTE I Fagutvalg for landbruk, vilt og innlandsfisk Kl 09:00 på Grette gård

Transkript

1 Lier kommune Politisk sekretariat INNKALLING TIL MØTE I Fagutvalg for landbruk, vilt og innlandsfisk Kl 09:00 på Grette gård Møtet skjer umiddelbart etter befaring kl Eventuelt forfall meldes til Servicetorget, telefon eller servicetorg@lier.kommune.no Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. For rådmannen møter: landbrukssjef Marit H. Fjelltun Før møtet settes gis publikum anledning til å stille spørsmål. Befaring kl. 0900: Nøsteveien 120, sak 46/2014: «50/2 Lier Søknad om omdisponering av landbruksareal til ridebane og paddocker.»

2 SAKSLISTE: Saksnr 44/2014 Godkjenning av protokoll fra møte /2014 Meldinger 10/2014 Protokoll fra møte i Miljøutvalget 46/ /2 Lier - Søknad om omdisponering av landbruksareal til ridebane og paddocker 47/ /1 Lier - Søknad om omdisponering av dyrka jord 48/ /2 Lier - Søknad om deling av landbrukseiendom 49/ /1 Lier - Klagebehandling av delingssak på Jensvoll

3 Lier kommune SAKSFREMLEGG Sak nr. Saksmappe nr: 2014/1911 Arkiv: Saksbehandler: Janne Eide Til behandling i: Saksnr Utvalg Møtedato 44/2014 Fagutvalg for landbruk, vilt og innlandsfisk Godkjenning av protokoll fra møte Rådmannens forslag til vedtak: Protokoll fra møte godkjennes. Rådmannens saksutredning: Vedlegg: Protokoll

4 Lier kommune Møteprotokoll Utvalg: Fagutvalg for landbruk, vilt og innlandsfisk Møtested Foss gård Dato: Tidspunkt: 10:00 Følgende medlemmer møtte: Navn Funksjon Repr Vara Tor Kristen Haugen Leder V Knut Eilert Sørnes Nestleder FRP Marit Waaler Medlem SP Magnus Angeltveit Medlem KRF Per-Otto Olsen Varamedlem H Gina Elisabeth Ekeberg (H) Tone Elisabeth Svendsen Medlem A Kathy Lie Medlem SV Følgende fra administrasjonen møtte: Navn Stilling Marit H. Fjelltun landbrukssjef Gry Grimsrud Løberg jordbrukssjef Rebecca Martinsen jordbrukssjef

5 Diverse tatt opp under møtet: Før møtet ble det fra administrasjonens side tatt opp at det ønskes skriftlige forslag til vedtak fra utvalgets medlemmer når man ønsker å fremmet andre forslag til vedtak enn rådmannens innstilling. Dette for å kvalifisere arbeidet. Merknad til sak 41/2014: Administrasjonen orienterte om at det er en feil i rådmannens forslag til vedtak, og at «1,7daa fulldyrket mark» endres til «1,7 daa innmarksbeite» i teksten. Marit H. Fjelltun Utvalgssekretær

6 SAKSLISTE: Saksnr 39/2014 Godkjenning av protokoll fra møte /2014 Meldinger 8/2014 Rideanlegg i Lier 9/2014 Protokoll fra møte i Miljøutvalget / /3 Lier - Søknad om bygging av ridehall 42/ /5 og 183/11 Lier - Søknad om fradeling - behandling etter jordloven 43/ /2 Lier - Søknad om omdisponering av landbruksareal til ridebane og paddocker

7 39/2014 Godkjenning av protokoll fra møte Fagutvalg for landbruk, vilt og innlandsfisks vedtak: Protokoll fra møte godkjennes. Fagutvalg for landbruk, vilt og innlandsfisks behandling: Protokoll ble enstemmig godkjent. 40/2014 Meldinger 8/2014 Rideanlegg i Lier Fagutvalg for landbruk, vilt og innlandsfisks vedtak: Melding nr. 8: Rideanlegg i Lier tas til orientering. Det vil bli utarbeidet et kart som viser plassering av ridehaller og ridebaner i Lier. Fagutvalg for landbruk, vilt og innlandsfisks behandling: Meldingen ble tatt til orientering. Utvalget sluttet seg til Tone E. Svendsens (AP) forslag om at det bør utarbeides et kart som viser plassering av ridebaner og ridehaller i kommunen. 9/2014 Protokoll fra møte i Miljøutvalget Fagutvalg for landbruk, vilt og innlandsfisks vedtak: Melding nr. 9: Protokoll fra møte i Miljøutvalget, tas til orientering. Fagutvalg for landbruk, vilt og innlandsfisks behandling: Meldingen ble tatt til orientering.

8 41/ /3 Lier - Søknad om bygging av ridehall Fagutvalg for landbruk, vilt og innlandsfisks vedtak: Med hjemmel i jordlovens 1 og 9 avslås søknad om omdisponering av 1,7 dekar innmarksbeite til bygging av ridehall på landbrukseiendommen 155/3 i Lier. Avslaget begrunnes med at tiltaket ikke faller under begrepet jordbruksproduksjon og vil føre til et større irreversibelt inngrep på dyrkbar mark. Tiltaket anses ikke å være i tråd med Veileder for behandling av søknader om stall, ridebane og ridehall vedtatt av kommunen i Derimot vil man kunne være positiv til etablering av en ridehall på eiendommen med en annen lokalisering som gir mindre inngrep på dyrkbar mark (f.eks på område merket på A i saksframlegget. Fagutvalg for landbruk, vilt og innlandsfisks behandling: Administrasjonen orienterte om at det er en feil i rådmannens forslag til vedtak, og at «1,7daa fulldyrket mark» endres til «1,7 daa innmarksbeite» i teksten. Et omforent utvalg vedtok rådmannens forslag til vedtak med følgende tillegg: «Derimot vil man kunne være positiv til etablering av en ridehall på eiendommen med en annen lokalisering som gir mindre inngrep på dyrkbar mark (f.eks på område merket på A i saksframlegget.» 42/ /5 og 183/11 Lier - Søknad om fradeling - behandling etter jordloven Fagutvalg for landbruk, vilt og innlandsfisks vedtak: Med hjemmel i jordloven 1, 9 og 12 godkjennes fradeling av ca. 18 dekar, hvor av ca. 7 dekar dyrka jord tillates omdisponert til annet formål enn jordbruksproduksjon, fra landbrukseiendommen med gbnr. 181/5 og 183/11 i Lier som omsøkt under forutsetning at følgende vilkår følges; Dyrka mark skal drives frem til det foreligger reguleringsplan for området. Vedtaket begrunnes med at omdisponeringen er i tråd med vedtatt kommuneplan og fradelingen vurderes til ikke å føre til en reduksjon av driftsgrunnlaget av nevneverdig karakter eller medføre driftsmessige ulemper for landbruket i området. Fagutvalg for landbruk, vilt og innlandsfisks behandling: Tone E. Svendsen (AP) fremmet rådmannens forslag til vedtak med følgende tillegg i begrunnelsen: «eller medføre driftsmessige ulemper for landbruket i området.» Forslaget ble enstemmig vedtatt.

9 43/ /2 Lier - Søknad om omdisponering av landbruksareal til ridebane og paddocker Fagutvalg for landbruk, vilt og innlandsfisks vedtak: Saken utsettes til neste møte for befaring. Fagutvalg for landbruk, vilt og innlandsfisks behandling: Tone E. Svendsen (AP) fremmet forslag om at saken utsettes til neste møte for befaring. Forslaget ble enstemmig vedtatt.

10 45/2014Meldinger

11 Lier kommune MELDING Saksmappe nr: 2009/38 Saksbehandler: Janne Eide 10/2014 Fagutvalg for landbruk, vilt og innlandsfisk Protokoll fra møte i Miljøutvalget Se protokoll fra møte under Miljøutvalgets sakslister og protokoller.

12 Lier kommune SAKSFREMLEGG Sak nr. Saksmappe nr: 2014/3387 Arkiv: Saksbehandler: Gry Løberg Til behandling i: Saksnr Utvalg Møtedato 43/2014 Fagutvalg for landbruk, vilt og innlandsfisk /2014 Miljøutvalget /2014 Fagutvalg for landbruk, vilt og innlandsfisk Miljøutvalget /2 Lier - Søknad om omdisponering av landbruksareal til ridebane og paddocker Miljøutvalgets vedtak: Saken utsettes til etter behandling i fagutvalget. Miljøutvalgets behandling: Et omforent utvalg vedtok å behandle saken etter behandling i fagutvalget. Fagutvalg for landbruk, vilt og innlandsfisks vedtak: Saken utsettes til neste møte for befaring. Fagutvalg for landbruk, vilt og innlandsfisks behandling: Tone E. Svendsen (AP) fremmet forslag om at saken utsettes til neste møte for befaring. Forslaget ble enstemmig vedtatt. Rådmannens forslag til vedtak: Med hjemmel i jordlovens 1 og 9 gis det med dette midlertidig omdisponeringstillatelse i 10 år, frem til 31. desember 2024, av 3,5 dekar fulldyrka jord og 1 dekar dyrkbar jord slik omsøkt på følgende vilkår: Det skal tinglyses en heftelse på gården om at de omsøkte arealene skal til bakeføres til jordbruksareal om hesteaktivieten opphører. Vedtaket begrunnes med at arealet tidligere var grunn for veksthus som har rast sammen, samt at det er mulig å tilbakeføre arealet til fulldyrka jord.

13 Rådmannens saksutredning: Sammendrag: Jan Auen Hafskjold søker om omdisponeringstillatelse til allerede eksisterende ridebane og paddocker på Grette gård. Landbrukseiendommen Grette gbnr 50/2 i Lier (Nøsteveien 120) ble overtatt av nåværende eier Jan Auen Hafskjold i 2006 etter sine foreldre. Søker og hans far har lenge vært og er aktive med sprangridning, og gården drives nå primært med utleie av stallplasser med tilhørende fasiliteter som ridebane og paddocker. Nærheten til og samarbeidet med Linnesvollen hestesportssenter er også viktig for hesteaktivieten på Grette. På Grette gård er det i dag en ridebane med målene på ca 45 x ca 75 meter eller ca 3,5 dekar, se figur 1. Ridebanen ble etablert i på det stedet hvor det tidligere var veksthus som har falt sammen, se figur 2. Grunnen er i gårdskartet regnet til å være fulldyrka jord, da veksthus regnes som fulldyrka jord. På Grette gbnr 50/2 er det i dag 38 stallplasser. Det er laget 47 paddocker til hestene. Det er 6 områder hvor det er paddocker. Av disse 6 områdene er 2 av områdene på grunn som tidligere har vært veksthus, se figur 3. De andre områdene er fortsatt grasdekket, og en trenger ikke søke om omdisponering. Det er 1 et område hvor paddocken er dekt med grus og hvor det er dyrkbar grunn. Det er paddocken på 1 dekar hvor det er 8 plasser, se lilla pil i figur 3. Her sto det tidligere veksthus, men arealklassifiseringen har på et tidspunkt blitt gjort om til jorddekket fastmark etter at veksthusene har falt ned. Dette området er dyrkbart. Vedlegg: Søknad Kart til søknaden Utgående brev vedr omdisponering. Gårdskart Grette Flyfoto Grette 2011 Utredning: Bakgrunn Etter henvendelse fra landbrukskontoret ble det påpekt at det må søkes om omdisponeringstillatelse til ridebanen og de paddockene som ikke var grasdekt. Denne søknaden er et resultat av denne henvendelsen. Jan Auen Hafskjold søker om omdisponeringstillatelse til ridebane og paddocker på Grette gård.

14 Landbrukseiendommen Grette gbnr 50/2 i Lier (Nøsteveien 120) ble overtatt av nåværende eier Jan Auen Hafskjold i 2006 etter sine foreldre. Gården har tidligere vært drevet med urte- og grønnsaksproduksjon i veksthus, fruktproduksjon, korn og gras. I de senere årene har jorda blitt leid ut til grønnsaksproduksjon på friland og det er foreldrene til eier av gården som driver «Den lille kryddehage» i veksthusene. Søker og hans far har lenge vært og er aktive med sprangridning, og gården drives nå primært med utleie av stallplasser med tilhørende fasiliteter som ridebane og paddocker. Nærheten til og samarbeidet med Linnesvollen hestesportssenter er også viktig for hesteaktivieten på Grette. Søker forteller at han har væt landslagsrytter siden 1995 og har deltatt i Nordisk, EM, VM, WC og nasjonshoppninger. Han har 25 medaljer fra NM de siste årene, og har i senere år hatt elever på gården som har blitt trent frem til NM, Nordisk og internasjonale stevner. På gården har det også blitt trent frem hester som har blitt solgt til utlandet og som har vunnet internasjonale stevner. Søker har tidligere drevet ridesenter på Hønefoss og i Larvik. Grette gård og Linnesvollen Hestesportssenter et godt samarbeid og har stor nytte av hverandre når det gjelder arealbruk, bruk av ridefasiliteter, trenere og de reiser sammen til stevner m.m. Bland annet er deler av eiendommen omregulert til «Andre idrettsanlegg» og fungerer som en del av Linnesvollen Hestesportssenter. Her er det paddocker, parkeringsplass, plaststaller og feltrittbane. Se figur 1. Figur 1 Deler av landbrukseiendommen Grette gbnr 50/2 er regulert til "Andre idrettsanlegg" og disponeres av Linnesvollen Hestesportssenter. Se det grønne og grå nede til høyre i bildet. Den lyseblå ringen angir område som leies av Linnesvollen Hetesportssenter til midlertidige plaststaller i sesongen. På Grette gård er det i dag en ridebane med målene på ca 45 x ca 75 meter eller ca 3,5 dekar, se figur 1. Ridebanen ble etablert i på det stedet hvor det tidligere var veksthus som har falt sammen, se figur 3. Grunnen er i gårdskartet regnet til å være fulldyrka jord, da veksthus regnes som fulldyrka jord.

15 Figur 2. Ridebanen er på ca 3,5 dekar og ligger på grunn hvor det tidligere var veksthus. Figur 3. Det store området med drivhus midt i bildet er det området hvor ridebanen ligger i dag. På Grette gbnr 50/2 er det i dag 38 stallplasser. Det er laget 47 paddocker til hestene. Det er 6 områder hvor det er paddocker. Av disse 6 områdene er 2 av områdene på grunn som tidligere har vært veksthus, se figur 3. De andre områdene er fortsatt grasdekket, og en trenger ikke søke om omdisponering. Det er 1 et område hvor paddocken er dekt med grus og hvor det er dyrkbar grunn. Det er paddocken på 1 dekar hvor det er 8 plasser, se lilla pil i figur 4. Her sto det tidligere veksthus, men arealklassifiseringen har på et tidspunkt blitt gjort om til jorddekket fastmark etter at veksthusene har falt ned. Dette området er dyrkbart.

16 Figur 4. Det er 6 områder med paddocker. Paddocker merket med rød linje er på tidligere veksthusareal. Paddocker merket med lilla linje er på vanlig fulldyrka areal. Den røde skraveringen viser de arealene som er dyrkbare. Søknaden vil da gjelde en omdisponering av ridebane på 3,5 dekar samt paddocker på 1 dekar. Til sammen er det 4,5 dekar. Regelverk: Jordloven 1.Føremål «Denne lova har til føremål å leggja tilhøva slik til rette at jordviddene i landet med skog og fjell og alt som høyrer til (arealressursane), kan verte brukt på den måten som er mest gagnleg for samfunnet og dei som har yrket sitt i landbruket. Arealressursane bør disponerast på ein måte som gir ein tenleg, variert bruksstruktur ut frå samfunnsutviklinga i området og med hovudvekt på omsynet til busetjing, arbeid og driftsmessig gode løysingar. Ein samfunnsgagnleg bruk inneber at ein tek omsyn til at ressursane skal disponerast ut frå framtidige generasjonar sine behov. Forvaltinga av arealressursane skal vera miljøforsvarleg og mellom anna ta omsyn til vern om jordsmonnet som produksjonsfaktor og ta vare på areal og kulturlandskap som grunnlag for liv, helse og trivsel for menneske, dyr og planter.» 9.Bruk av dyrka og dyrkbar jord «Dyrka jord må ikkje brukast til føremål som ikkje tek sikte på jordbruksproduksjon. Dyrkbar jord må ikkje disponerast slik at ho ikkje vert eigna til jordbruksproduksjon i framtida.

17 Departementet kan i særlege høve gi dispensasjon dersom det etter ei samla vurdering av tilhøva finn at jordbruksinteressene bør vika. Ved avgjerd skal det mellom anna takast omsyn til godkjende planar etter plan- og bygningslova, drifts- eller miljømessige ulemper for landbruket i området, kulturlandskapet og det samfunnsgagnet ei omdisponering vil gi. Det skal òg takast omsyn til om arealet kan førast attende til jordbruksproduksjon. Det kan krevjast lagt fram alternative løysingar. Samtykke til omdisponering kan givast på slike vilkår som er nødvendige av omsyn til dei føremåla lova skal fremja. Dispensasjonen fell bort dersom arbeid for å nytta jorda til det aktuelle føremålet ikkje er sett igang innan tre år etter at vedtaket er gjort. Departementet kan påby at ulovlege anlegg eller byggverk vert tekne bort.» Naturmangfoldloven: Etter Naturmangfoldloven 7 skal prinsippene i 8 til 12 legges til grunn som retningslinjer ved utøving av offentlig myndighet. 8. Kunnskapsgrunnlaget Offentlige beslutninger som berører naturmangfoldet skal så langt det er rimelig bygge på vitenskapelig kunnskap om arters bestandssituasjon, naturtypers utbredelse og økologiske tilstand, samt effekten av påvirkninger. Kravet til kunnskapsgrunnlaget skal stå i et rimelig forhold til sakens karakter og risiko for skade på naturmangfoldet. 9. Føre-var-prinsippet. Når det treffes en beslutning uten at det foreligger tilstrekkelig kunnskap om hvilke virkninger den kan ha for naturmiljøet, skal det tas sikte på å unngå mulig vesentlig skade på naturmangfoldet. Foreligger en risiko for alvorlig eller irreversibel skade på naturmangfoldet, skal ikke mangel på kunnskap brukes som begrunnelse for å utsette eller unnlate å treffe forvaltningstiltak. 10. Økosystemtilnærming og samlet belastning. En påvirkning av et økosystem skal vurderes ut fra den samlede belastning som økosystemet er eller vil bli utsatt for. 11. Kostnadene ved miljøforringelse skal bæres av tiltakshaver Tiltakshaveren skal dekke kostnadene ved å hindre eller begrense skade på naturmangfoldet som tiltaket volder, dersom dette ikke er urimelig ut fra tiltakets og skadens karakter. 12. Miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder. For å unngå eller begrense skader på naturmangfoldet skal det tas utgangspunkt i slike driftsmetoder og slik teknikk og lokalisering som, ut fra en samlet vurdering av tidligere, nåværende og fremtidig bruk av mangfoldet og økonomiske forhold, gir de beste samfunnsmessige resultater. Veileder for behandling av søknader om stall, ridebane og ridehall. I utarbeidet Lier Kommune «Veileder for behandling av søknader om stall, ridebane og ridehall». I denne står det følgende om ridebaner på side 4.: «Anlegging av utendørs ridebane

18 Anlegning av utendørs ridebane er i utgangspunktet ikke søknadspliktig etter plan- og bygningsloven så lenge det ikke gjennomføres vesentlige terrenginngrep. Ridebane på dyrka og dyrkbar mark krever tillatelse etter jordloven ( 9). Kommunen er lempelig med å gi tillatelse til slike tiltak under forutsetning av: - at det er behov for banen, - at banen er midlertidig (inntil 10 år), - at matjorda blir tatt vare på, - at banen gir minst mulig ulemper for resterende jordbruksareal og - at tiltaket ikke fører til store terrenginngrep. Dersom ridebanen blir anlagt på skogsmark som ikke er dyrkbar mark (areal som kan dyrkes opp til å bli fulldyrka), vil ikke tiltaket være søknadspliktig. Forutsetningen er at tiltaket ikke krever store arealinngrep, at automatiske fredede kulturminner ikke blir berørt og at aktsomheten i forhold til naturmangfoldloven 6 blir overholdt. I slike tilfeller bør landbrukskontoret kontaktes for å klargjøre at tiltaket ikke er søknadspliktig.» Videre står det på side 7: «Ridebaner bør legges utenfor dyrka mark. Dersom den blir godkjent lagt på dyrka mark skal arronderingen på resterende jordbruksareal bli best mulig. Hvis ridebanen blir lagbt på dyrka mark skal matjorda tas bort og legges på gården for senere å kunne tilbakeføres til området dersom ridebanen ikke blir brukt. Ved tillatelse til å anlegge ridebane på dyrka mark skal de tinglyses en heftelse på gården om at ridebanen skal tilbakeføres til joprdbruksareal dersom hesteaktiviteten opphører. Med hesteaktivitet menes her ukentlig bruk av banen i sommerhalvåret.» Vurdering: Etter jordloven I utgangspunktet skal ikke dyrkbar jord brukes til annet enn til jordbruksformål, men jordloven gir ikke absolutt forbud mot omdisponering. Dette kommer frem av jordloven 9 annet ledd. Dispensasjon kan gis etter en samlet vurdering. Drifts- eller miljømessige ulemper for landbruket i området Ridebanen beslaglegger ca. 3,5 dekar areal som tidligere var veksthus. De omsøkte paddockene ligger også på tidligere veksthusgrunn og er gruset opp og utgjør 1 dekar dyrkbar jord. Veksthusareal er klassifisert som fulldyrka jord. Veksthusene hadde falt ned og grunnen ble ryddet til ridebane og paddocker. Selv om arealet var klassifisert som fulldyrka jord ville arealet i praksis kreve store tilretteleggingsarbeider for at det i praksis vil kunne være fulldyrka. Dette taler for å innvilge søknaden. Kulturlandskapet og det samfunnsgagnet ei omdisponering vil gi Det omsøkte arealet for omdisponering ligger like sør (ridebane) og vest (paddocker) for tunet på relativt flatt areal. At arealet nå er i bruk og er positivt for kulturlandskapet i forhold til at det var veksthus som hadde rast sammen på arealet. Etablering av ridebane på eiendommen vil gi ryttere en enkel mulighet for trening av hest. Arealet på ridebanen er tilpasset sprangridning, som er hovedaktiviteten på stallen. Ridebanen er et mer positivt innslag i kulturlandskapet enn sammenraste veksthus og taler positivt.

19 Etablering av paddocker ses i lys av det antall hester som er på stallen. Vi kan se at antall paddocker er større enn antall hester. Det er vanligvis slik at det er behov for å la areal hvile eller unngå våte perioder. Tilbakeføring til jordbruksproduksjon Det er mulig å tilbakeføre arealene til jordbruksproduksjon, men det er noe krevende da arealet tidligere var grunn for veksthus. Det er imidlertid ikke gjort irreversible terrenginngrep. Fjerning av dekket på ridebanen og paddockene og tilkjøring av matjord vil gjøre arealet dyrkbart igjen. Det gis midlertidig omdisponeringstillatelse på ridebaner da det er mulig å tilbakeføre arealet til dyrka jord. Alternative løsninger Ridebanen og paddockene er allerede anlagt og det er ikke diskutert alternative løsninger. Vurdering ut fra veileder for behandling av søknader om stall, ridebane og ridehall Behov for banen Søker har allerede anlagt ridebanen, men en ser at det er nyttig å ha en egen ridebane når en selv og flere av oppstallørene er toppidrettsutøvere. Som et alternativ kan nevnes nærheten til Linnesvollen hvor en har 4 ridebaner og tre ridehaller samt et stort sprangridningsmiljø. Disse ridefasilitetene kunne benyttes i stedet for å etablere egen ridebane. Rådmannen vurderer at det er et behov for banen når det er så mange som ca 130 ryttere som skal benytte ridefasilitetene på både Linnesvollen og Grette. Paddockene er allerede anlagt og behovet er ikke diskutert. Banen er midlertidig (inntil 10 år) Søker har ikke søkt om midlertidig ridebane og midlertidige paddocker, men dette er noe som kan legges i vilkårene. Matjorda blir tatt vare på I dette tilfellet var matjorda allerede fjernet fra arealet da veksthusene ble etablert. Ulemper for resterende jordbruksareal Plasseringen av ridebanen er ikke av en slik art at det er til ulempe for eksisterende landbruksareal. Arealet ligger i kanten av jordet og egner seg arronderingsmessig fint til formålet Plasseringen av paddockene er ikke til ulempe for eksisterende landbruksareal da de ligger vest for tunet, inntil veien og parkeringsplassen. Terrenginngrep Det har ikke vært noen endringer og større terrenginngrep ved anledning av ridebanen og paddocken. Vurdering etter Naturmangfoldloven 8. Kunnskapsgrunnlaget Terrenget er tilnærmet flatt og ligger ved tunet omkranset av veksthus og fulldyrka jord. Det er ikke funnet noen rapporter som forteller noe om naturmangfoldet i relativ nærhet. En eventuell bygging av ridebanen vil ikke påvirke truede eller nært truede arter på Norsk rødliste, og den vil heller ikke påvirke utvalgte naturtyper eller prioriterte arter, spesielle sjø eller

20 vannforekomster, utvalgte miljøregistreringer i skog, eller inngrepsfrie naturområder. Den vil heller ikke påvirke områder eller naturtyper som er spesielt verdifulle for naturmangfold. 9. Føre-var-prinsippet. Det har vært relativ små endringer på og ved det aktuelle arealet. Ingen endringer som en vil måtte ta hensyn til. 10. Økosystemtilnærming og samlet belastning. Det er pr i dag ikke kjent at det er andre tiltak som vil berøre det samme området. Den samlede belastningen vil derfor være begrenset. 11. Kostnadene ved miljøforringelse skal bæres av tiltakshaver Skulle den omsøkte ridebanen bli etablert vil det ikke være nødvendig for tiltakshaver å undersøke naturmangfoldet i og ved bekken ytterligere. 12. Miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder. Under eventuelle anleggsarbeider og videre bruk av ridebanen er det eventuelt viktig at masser og hestegjødsel ikke havner i og ved bekken slik at det er fare for forurensning. Konklusjon Både ridebanen og paddockene er anlagt på grunn hvor det tidligere sto veksthus. Arealene var i gårdskart klassifisert som henholdsvis dyrka og dyrkbar jord. Både ridebanen og paddocken har et dekke som er opparbeidet. Dekket er av en slik art at det er mulig å tilbakeføre arealet til fulldyrka areal på et senere tidspunkt. Rådmannen er positiv til å gi midlertidig omdisponeringstillatelse i 10 år på de omsøkte arealene.

21 52/2 ref: GRL/2014/3387/ Driveplikt og omdisponering av landbruksareal Viser til deres brev 15/8. Svar på brev og søknad om omdisponering Plaststaller: Et område hvor de som driver min jord ikke vil dyrke og det har heller ikke vært dyrket på ca 15/20 år, dette lå i brakk og ble leid bort til Rideklubben som del av feltrittbane og beite til hest, det er fortsatt leid ut som beite til hest og blir satt opp stevnestaller i 3 uker på våren. Plaststallene er kun der i 3-4 uker, resten av året brukt av rideklubben som del av feltrittsbane og beite, vært leid ut til rideklubben som dette de siste 10 år. Ridebane: Et område som iflg. mine flyfoto har vært benkeplass/drivhus fra 1932 frem til det siste store drivhuset lå i brakk falt ned på slutten av 90 tallet, da jeg kjøpte gården i 2004, var dette delvis falt ned og fullstendig ødelagt. Jeg fjernet dette og lagde ridebane i en del av prosjektet redde gården, da jeg fant området uegnet til noe særlig annet pga beliggenhet og uegnet matjord. Det er ikke skjøvet til side matjord da det ikke var noen. Banen er laget på drivhusplassen med gredet fra ringmuren fra drivhuset og innvendig med sand og grus ca 10 cm tykt ovenpå grusen som var der, evt. Enkelt å fjerne. Søker om omdisponering av arealet til ridebane Paddocker: De paddocker som er laget i nyere tid og ikke er grasdekt er også på et område hvor et drivhus falt ned på slutten av 90 tallet, huset stod i brakk og raste ned en vinter pga snø. Dette var fjernet da jeg kjøpte gården. Her var det heller ingen matjord og plassen er i dag brukt til paddocker og maskinplass til gårdens maskiner, lastebiler etc. plassen var tidligere full av glass og gjengrodd. De paddocker som er på denne plassen er på grusen som var i drivhuset + ca 5 cm grus/sand. Søker om omdisponering til paddocker Veksthus ute av produksjon: Alle veksthus på Grette som står oppe er i produksjon, selv om ikke alle er like moderne og i helårsproduskjon er alle hus i helt eller sesong produksjon av Den Lille Krydderhave. Drivhusene som er fjernet, var ramlet ned og umulig å sette tilbake i produksjon da jeg kjøpte gården. (De hvor det i dag er ridebane og paddocker) Jeg kjøpte Grette Gård for 10 år siden da min far ikke hadde mulighet for å drive videre økonomisk, gården hadde da ikke hatt noe form for vedlikehold så lenge jeg kan huske. Jeg kjøpte gården og måtte finne mine muligheter for å drive. I samarbeid med de som driver jorden ble det laget ridebaner og paddocker på de områder de mente det ikke var interesse eller mulig å drive landbruk. Ridesenterbiten er av de få i Norge som kan vise til riktig størrelse på baner, staller, luft, brannanlegg og str på paddocker pr hest i henhold til regelverk etc. Det er også egen opparbeidet plass til hestemøkk hvor den blir omdannet og kjørt ut på jordene. Alle bygninger er pr dags dato renovert og oppgradert. Det er også bygget om fra oljefyring til jordvarme anlegg. Alt dette pga den solide ridesenterbiten. Håper dette vil vektlegges i mine søknader om omdisponering av de punkter dere påpeker. Jeg håper dere vektlegger at de ting jeg søker om omdisponering til er de ting som gjør at Grette Gård i dag er nyrenovert, oppusset og bærer seg. Uten dette er det ikke mulig å få Grette Gård til å gå rundt. Gården i seg selv med alle bygninger, er et stort økonomisk tap, men ridesenterbiten i helhet er den som driver, vedlikeholder og gjør at det er mulig å bevare Grette Gård.

22 Viser videre til 8 Det skal og legges vekt på søkerens livssituasjon. Beklager at jeg ikke har satt meg inn i riktig prosess og søkt om disse tingene, men det har vært i mine beste hensikter å finne løsninger og muligheter som gjør det mulig å drive Grette Gård på en best mulig måte økonomisk og landbruksmessig. Alt av overskudd er gått tilbake i vedlikehold og oppgradering av gårdens bygninger, veier, vann/strøm, drenering av jorder, tilrettelegging av drift, og å gjøre gården lettdrevet. Alle inngrep er nøye planlagt med de som driver jorden for å beholde den beste jorden og ha alternativ der jorden er uegnet og/eller tungdrevet. Alle inngrep er gjort med tanke på å kunne sette det tilbake til matjord der den er berørt. Håper på positiv tilbakemelding på min søknad Med Vennlig Hilsen Jan Auen Hafskjold

23

24 m Målestokk 1 : ved A4 utskrift Utskriftsdato: GÅRDSKART /2 Tilknyttede grunneiendommer: 50/2 Markslag (AR5) 13 klasser TEGNFORKLARING AREALTALL (DEKAR) = Fulldyrka jord Overflatedyrka jord Innmarksbeite S Skog av særs høg bonitet 0.0 H Skog av høg bonitet 31.8 M Skog av middels bonitet 0.0 L Skog av lav bonitet 0.0 i Uproduktiv skog Myr 0.0 Åpen jorddekt fastmark 36.6 Åpen grunnlendt fastmark Bebygd, samf, vann, bre 10.6 Ikke klassifisert Sum: Kartet viser en presentasjon av valgt type gårdskart for valgt eiendom. I tillegg vises bakgrunnskart for gjenkjennelse. Arealstatistikken viser arealer i dekar for alle teiger på eiendommen. Det kan forekomme avrundingsforskjeller i arealtallene. Ajourføringsbehov meldes til kommunen. Arealressursgrenser Eiendomsgrenser

25 Jan Auen Hafskjold Nøsteveien LIER Vår ref: GRL/2014/3387/ Deres ref: Lier /2 Lier - Driveplikt og omdisponering av landbruksareal Det er observert at det er en del arealer på Grette Gård hvor det ser ut til at driveplikten ikke er opprettholdt. Vi ønsker gjerne dine kommentarer til punktene under. Ut fra Gårdskartet kan vi se at det er totalt 327,5 dekar som er klassifisert som fulldyrka jord på Grette. Av dette er det 278 dekar som er i aktiv produksjon (leies ut) og 32,3 dekar som er regulert til idrettsanlegg, samt at noe også brukes som beiter og går med til veksthusareal. Plaststaller Fra og med sesongen 2009 kan en se av flyfoto at det er plassert plaststaller i hjørnet sør-øst på eiendommen mot ridesenteret (se figur 1). Dette arealet er klassifisert som fulldyrka jord og er av svært god jordkvalitet. Dette arealet er det driveplikt på og om det fortsatt skal plasseres plaststaller der må du søke om midlertidig omdisponering av dette arealet. Skal plaststallene stå lengre enn 2 mnd pr sesong må du også søke om tillatelse til dette etter plan- og bygningsloven. Her blir det en søknad til landbrukskontoret vedr omdisponering av arealet og ev en til søknad til planavdelingen vedr plaststallene. Figur 1 viser areal på 11,5 dekar som i ag benyttes til plaststaller i sommerhalvåret. Telefon Postadresse Besøksadresse Postboks 205 Foss gård, Lierbyen postmottak@lier.kommune.no 3401 Lier (Stokkeveien 4)

26 Dato Vår ref. 2014/3387-/ 2 av 2 Ridebane Av flyfoto kan vi se at ridebanen ble etablert en gang mellom 2005 og Viser igjen til jordlovens 8 om driveplikt. En ridebane som ikke er grasdekt er i strid med 8. Her må det også søkes om omdisponering. Lier kommune har vedtatt at ridebane kun gis midlertidig omdisponering i 10 år. Samtidig skal matjorda skyves til side og tas vare på slik at den kan brukes til en ev tilbakeføring til dyrka jord. Arealet ridebanen ligger på er klassifisert som fulldyrket og av svært god jordkvalitet. Her må du sende inn en søknad om midlertidig omdisponering av arealet til ridebane. Figur 2 Ridebanen er på 3,9 dekar og har et dekke som ikke er grasdekt. Paddocker Vi kan se av flyfoto at det er en rekke paddocker på Grette. De av paddockene som ikke er grasdekt må det søkes om omdisponering på. Veksthus ute av produksjon Veksthus regnes som fulldyrka jord og det er driveplikt også her. Om veksthusene ikke er i god nok stand til å brukes bør de rives og grunnen tilbakeføres til dyrka jord. Alternativt kan en søke om omdisponering av disse arealene om en finner alternative bruksmåter for dem. Skal en rive veksthus må en søke planavdelingen om dette. En omdisponering av arealet kan søkes til på landbrukskontoret. Landbrukskontoret ønsker en tilbakemelding på denne henvendelsen innen 15. september Vedlegg Veileder for behandling av rideanlegg Informasjon om driveplikt Med vennlig hilsen Gry Løberg Jordbrukssjef gry.loberg@lier.kommune.no

27 m Målestokk 1 : 5000 ved A4 utskrift Utskriftsdato: GÅRDSKART /2 Tilknyttede grunneiendommer: 50/2 Markslag (AR5) 13 klasser TEGNFORKLARING AREALTALL (DEKAR) = Fulldyrka jord Overflatedyrka jord Innmarksbeite S Skog av særs høg bonitet 0.0 H Skog av høg bonitet 31.8 M Skog av middels bonitet 0.0 L Skog av lav bonitet 0.0 i Uproduktiv skog Myr 0.0 Åpen jorddekt fastmark 36.6 Åpen grunnlendt fastmark Bebygd, samf, vann, bre 10.6 Ikke klassifisert Sum: Kartet viser en presentasjon av valgt type gårdskart for valgt eiendom. I tillegg vises bakgrunnskart for gjenkjennelse. Arealstatistikken viser arealer i dekar for alle teiger på eiendommen. Det kan forekomme avrundingsforskjeller i arealtallene. Ajourføringsbehov meldes til kommunen. Arealressursgrenser Eiendomsgrenser

28 m Målestokk 1 : 5000 ved A4 utskrift Utskriftsdato: GÅRDSKART /2 Tilknyttede grunneiendommer: 50/2 Markslag (AR5) 13 klasser TEGNFORKLARING AREALTALL (DEKAR) = Fulldyrka jord Overflatedyrka jord Innmarksbeite S Skog av særs høg bonitet 0.0 H Skog av høg bonitet 31.8 M Skog av middels bonitet 0.0 L Skog av lav bonitet 0.0 i Uproduktiv skog Myr 0.0 Åpen jorddekt fastmark 36.6 Åpen grunnlendt fastmark Bebygd, samf, vann, bre 10.6 Ikke klassifisert Sum: Kartet viser en presentasjon av valgt type gårdskart for valgt eiendom. I tillegg vises bakgrunnskart for gjenkjennelse. Arealstatistikken viser arealer i dekar for alle teiger på eiendommen. Det kan forekomme avrundingsforskjeller i arealtallene. Ajourføringsbehov meldes til kommunen. Arealressursgrenser Eiendomsgrenser

29 Lier kommune SAKSFREMLEGG Sak nr. Saksmappe nr: 2014/3169 Arkiv: K23 Saksbehandler: Rebecca Ehrlenbruch Martinsen Til behandling i: Saksnr Utvalg Møtedato 47/2014 Fagutvalg for landbruk, vilt og innlandsfisk Miljøutvalget 73/1 Lier - Søknad om omdisponering av dyrka jord Rådmannens forslag til vedtak: Med hjemmel i jordloven 1 og 9 gis det tillatelse til omdisponering av 2,8 dekar fulldyrka jord på landbrukseiendommen med gbnr. 73/1 i Lier som omsøkt på følgende vilkår; Omdisponeringstillatelsen er midlertidig i 10 år frem til Matjord fra arealet skal ikke fjernes fra eiendommen Vedtaket begrunnes med at tiltaket ikke vil føre til drifts- eller miljømessige ulemper for landbruket og at bruken av arealet ikke vil forhindre fremtidig jordbruksproduksjon. Rådmannens saksutredning: Sammendrag: Eier av landbrukseiendommen med gbnr. 73/1 i Lier, Bjørn Mehren, søker om å få omdisponert et areal på 2,8 dekar fulldyrka jord etter oppfordring fra rådmannens arbeid med oppfølging av saker etter forurensingsloven og jordloven. Eiendommen er på totalt 864 dekar hvor arealet fordeler seg på 168 dekar fulldyrka jord, 7 dekar innmarksbeite, 657 dekar produktiv skog og resten er klassifisert som annet areal. Omsøkt areal ligger som en liten trekant i sørenden av landbrukseiendommen. Det grenser til dyrka mark på to sider. Søker beskriver arealet som lite, «vassykt» og at det er behov for grøfting. Han anser ikke arealet som praktisk eller økonomisk forsvarlig å dyrke videre på. Arealet har blitt brukt som øvingsbane for hest, lagring av naboens pallekasser for grønnsaker, og plassering av containere og redskaper uten tilknytning til landbruket. I tillegg har søker brukt arealet som mellomlagring av egen vedproduksjon for videre salg. Lagring av ved og kasser til grønnsaker inngår i begrepet «jordbruksproduksjon» i jordlovens bestemmelse i 9 om bruk av dyrka og dyrkbar mark, mens lagring av container og utstyr som ikke kan knyttes til landbruksdrift faller utenfor begrepet. Sist nevnte bruk krever omdisponeringstillatelse etter jordloven 9. Siden formålet med omsøkt bruk av arealet er

30 både innenfor og utenfor jordbruksbegrepet, og variasjonen av bruken vil variere gjennom et år, velger rådmannen å se arealet under ett og ikke differensierer bruken til spesifikke deler av omsøkt areal. Omsøkt tiltak berører et lite areal. Rådmannen vurderer at omdisponeringen ikke vil føre til drifts- eller miljømessige ulemper for landbruk. Formålet med omdisponeringen anses ikke til å være til hinder for at arealet med relativt enkle grep kan settes tilbake til jordbruksproduksjon. Rådmannen går inn for å tillate omdisponering som omsøkt med vilkår om at det gis midlertidig tillatelse for å sikre seg at arealet kan tilbakeføres og at matjord ikke fjernes fra eiendommen. Vedlegg: Vedlegg 1 - Søknad om omdisponering, datert Vedlegg 2 - Gårdskart med inntegnet areal som søkes omdisponert (utarbeidet av landbrukskontoret) Vedlegg 3 - Detaljkart i flyfoto (utarbeidet av landbrukskontoret) Utredning: 1. BAKGRUNN 1.1. Om landbrukseiendommen Landbrukseiendommen Øksnevoll, gbnr. 73/1 m. fl., ligger mellom Egge og Sjåstad. Eiendommen er på totalt 864 dekar hvor arealet fordeler seg på 168 dekar fulldyrka jord, 7 dekar innmarksbeite, 657 dekar produktiv skog og resten er klassifisert som annet areal. Bygningsmassen på gården består av våningshus, enebolig, driftsbygning, garasje/skjul og to andre mindre bygg tilknyttet landbruket. Eiendommen eies av Bjørn Mehren, Utengveien 5, 3405 Lier Kommunens tidligere dialog med eier av eiendommen Som et ledd i kommunens oppfølging av forsøplingssaker og ulovlig lagring av brukte gjenstander etter forurensingsloven og jordloven, var planseksjonen og landbrukskontoret på befaring på en rekke landbrukseiendommer sommeren Ved hjelp av blant annet flyfoto, hadde rådmannen registrert at det kunne være slikt avfall på landbrukseiendommen gbnr. 73/1 m.fl. På befaringen av eiendommen gbnr. 73/1 som fant sted ville rådmannen undersøke om forholdet vedrørende avfallshåndteringen var av en slik karakter at kommunen ville kreve opprydding. Rådmannen oppfordret eier av eiendommen om å være tilstede under befaringen for å kunne legge frem sine synspunkter og videre planer i saken. Eier av eiendommen, Bjørn Mehren, var tilstede på befaringen sammen med en representant fra både planseksjonen og landbrukskontoret. På befaringen ble det observert et bygg som ikke var godkjent av Lier kommune, brakker, paller og en tank lagret på dyrket mark, samt noe avfall i eiendomsgrensen mot gbnr. 74/3. Eier av eiendommen forklarte at han leide ut arealet til en gartner og en annen privatperson. Gartneren disponerte bygget og brakkene. På grunnlag av observasjonene og eiers forklaring vurderte rådmannen at bruken av arealet var i strid med jordloven 9 om bruk av dyrka og dyrkbar mark. I tillegg var det ene byggverket ulovlig oppført og avfallet på eiendommen måtte fjernes. Grunneier ble varslet om dette i brev av hvor eier fikk anledning til å komme med søknad om omdisponering etter jordloven, søknad om oppføring av bygg og rydde opp i avfallet innen

31 Dersom forannevnte ikke ble besvart innen den angitte fristen, ville rådmannen ta saken til videre ulovlighetsoppfølging. Søknad om omdisponering etter jordloven ble mottatt av kommunen den , godt innenfor fristen som ble satt. Det er dette forholdet som behandles videre her Søknad om omdisponering Bjørn Mehren søker om å få omdisponert et jordstykke formet som en trekant på sin eiendom. Denne trekanten er på 2,8 dekar og består av fulldyrka jord. I søknaden står det at dette jordstykke ikke har blitt dyrket på mange år. Søker beskriver arealet som lite, «vassykt» og at det behov for å grøftes. Han anser ikke arealet som praktisk eller økonomisk forsvarlig å dyrke videre på. Arealet har blitt brukt som øvingsbane for hest, lagring av naboens pallekasser for grønnsaker og utleie for plassering av containere og redskaper. Søker driver selv med salg av ved og bruker deler av arealet til mellomlagring til dette formålet. Siden arealet som søkes omdisponert er over 2 dekar, skal søknaden etter delegasjonsreglementet i Lier kommune behandles av Fagutvalget for landbruks, vilt og innlandsfisk og avgjøres av Miljøutvalget. 2. REGELVERK 2.1. Jordloven 1. Formål «Denne lova har til føremål å leggja tilhøva slik til rette at jordviddene i landet med skog og fjell og alt som høyrer til (arealressursane), kan verte brukt på den måten som er mest gagnleg for samfunnet og dei som har yrket sitt i landbruket. Arealressursane bør disponerast på ein måte som gir ein tenleg, variert bruksstruktur ut frå samfunnsutviklinga i området og med hovudvekt på omsynet til busetjing, arbeid og driftsmessig gode løysingar. Ein samfunnsgagnleg bruk inneber at ein tek omsyn til at ressursane skal disponerast ut frå framtidige generasjonar sine behov. Forvaltinga av arealressursane skal vera miljøforsvarleg og mellom anna ta omsyn til vern om jordsmonnet som produksjonsfaktor og ta vare på areal og kulturlandskap som grunnlag for liv, helse og trivsel for menneske, dyr og planter.» 9. Bruk av dyrka og dyrkbar jord «Dyrka jord må ikkje brukast til føremål som ikkje tek sikte på jordbruksproduksjon. Dyrkbar jord må ikkje disponerast slik at ho ikkje vert eigna til jordbruksproduksjon i framtida. Departementet kan i særlege høve gi dispensasjon dersom det etter ei samla vurdering av tilhøva finn at jordbruksinteressene bør vika. Ved avgjerd skal det mellom anna takast omsyn til godkjende planar etter plan- og bygningslova, drifts- eller miljømessige ulemper for landbruket i området, kulturlandskapet og det samfunnsgagnet ei omdisponering vil gi. Det skal òg takast omsyn til om arealet kan førast attende til jordbruksproduksjon.» 2.2. Naturmangfoldloven I henhold til naturmangfoldloven 7 skal prinsippene i lovens 8 til 12 «legges til grunn som retningslinjer ved utøving av offentlig myndighet, herunder når et forvaltningsorgan tildeler tilskudd, og ved forvaltning av fast eiendom. Vurderingen etter første punktum skal fremgå av beslutningen.». Det refereres til Naturmangfoldlovens bestemmelser i 8 til 12 nedenfor.

32 8. Kunnskapsgrunnlaget «Offentlige beslutninger som berører naturmangfoldet skal så langt det er rimelig bygge på vitenskapelig kunnskap om arters bestandssituasjon, naturtypers utbredelse og økologiske tilstand, samt effekten av påvirkninger. Kravet til kunnskapsgrunnlaget skal stå i et rimelig forhold til sakens karakter og risiko for skade på naturmangfoldet.» 9. Føre-var-prinsippet. «Når det treffes en beslutning uten at det foreligger tilstrekkelig kunnskap om hvilke virkninger den kan ha for naturmiljøet, skal det tas sikte på å unngå mulig vesentlig skade på naturmangfoldet. Foreligger en risiko for alvorlig eller irreversibel skade på naturmangfoldet, skal ikke mangel på kunnskap brukes som begrunnelse for å utsette eller unnlate å treffe forvaltningstiltak.» 10. Økosystemtilnærming og samlet belastning. «En påvirkning av et økosystem skal vurderes ut fra den samlede belastning som økosystemet er eller vil bli utsatt for.» 11. Kostnadene ved miljøforringelse skal bæres av tiltakshaver «Tiltakshaveren skal dekke kostnadene ved å hindre eller begrense skade på naturmangfoldet som tiltaket volder, dersom dette ikke er urimelig ut fra tiltakets og skadens karakter.» 12. Miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder. «For å unngå eller begrense skader på naturmangfoldet skal det tas utgangspunkt i slike driftsmetoder og slik teknikk og lokalisering som, ut fra en samlet vurdering av tidligere, nåværende og fremtidig bruk av mangfoldet og økonomiske forhold, gir de beste samfunnsmessige resultater.» 3. VURDERING 3.1. Etter jordloven Omsøkt areal består av fulldyrka jord av svært god jordkvalitet. I følge jordressurskartene fra Skog og landskap har arealet ingen eller små driftstekniske begrensinger i og med at arealet er relativt flatt. Derimot viser det samme kartet at arealet har behov for grøfting pga. dårlig vannledningsevne. Arealet har den fordelen at det er tørkesterkt og har et jordsmonn med et høyt innhold av silt. I utgangspunktet skal ikke dyrka jord, uansett størrelse, taes i bruk til annet formål enn jordbruksproduksjon. Bakgrunnen for dette er å verne om og sikre matproduserende areal. For at forbudet mot omdisponering skal komme til anvendelse, må omsøkt areal, enten alene eller sammen med annet jordbruksareal, objektivt sett kunne gi grunnlag for jordbruksproduksjon. På bakgrunn av observasjoner på befaringen, informasjon fra jordressurskartene og at arealet ligger i et typisk jordbruksområde med dyrka mark på to kanter, vurderer rådmannen at arealet i denne saken teknisk sett kan gi grunnlag for jordbruksproduksjon. Lønnsomheten av å drive jordbruksproduksjon på omsøkt areal har ikke blitt vurdert og er heller ikke tema for videre vurderingen av spørsmålet om omdisponering av arealet. Formålet om bruken av dyrka mark er avgjørende for om det er nødvendig med samtykke. Fra rundskriv M-1/2013 om «omdisponering og deling lov om jord (jordlova) 12.mai 1995 nr og 12» fra Landbruks- og matdepartementet står det følgende;

33 «Begrepet jordbruksproduksjon dekker all planteproduksjon i jordbruk og hagebruk der jorda blir brukt som vekstmedium, for eksempel til produksjon av mat og fôr samt hagevekster. Begrepet omfatter videre bygninger som er direkte knyttet til driften av eiendommen, samt våningshuset. Når det gjelder driftsbygninger, vil begrepet omfatte bygninger som er nødvendige blant annet i forbindelse med tradisjonelt husdyrhold. Det vil videre omfatte bygninger for lagring og bearbeidelse av planteprodukter fra egen produksjon. Det vil også omfatte bygninger for lagring av driftsmidler og redskaper til gårdens eget bruk. Når det gjelder oppføring av drivhus eller veksthus, må dette oppfattes som jordbruksproduksjon når arealet som huset dekker, blir nyttet direkte til planteproduksjon. Videre vil anlegg av nødvendige driftsveier og gårdsveier dekkes av begrepet.» Søker har tillatt at nabogartneren og en annen privat person til å lagre henholdsvis pallekasser til grønnsaker og containere med diverse utstyr uten tilknytning til landbruksdrift. I tillegg har søker brukt arealet som mellomlagring av egen vedproduksjon for videre salg. Rådmannen mener at lagring av ved og utstyr i forbindelse med gartnerdrift inngår i begrepet «jordbruksproduksjon» og bruken til dette formålet krever ikke tillatelse til omdisponering etter jordloven 9. Derimot lagring av containere og utstyr som ikke er tilknyttet landbruksdrift, inngår ikke i begrepet «jordbruksproduksjon». Siden formålet med omsøkt bruk av arealet er både innenfor og utenfor jordbruksbegrepet, og variasjonen av bruken vil variere gjennom et år, velger rådmannen å se arealet under ett og ikke differensierer bruken til spesifikke deler av omsøkt areal. Det kan gis dispensasjon i «særlig høve» til omdisponering av dyrka mark dersom det etter en samlet vurdering finner at jordbruksinteressene bør vike. Ved vurderingen av om samtykke til omdisponering skal gis, skal det taes hensyn til godkjente planer etter plan- og bygningsloven, drifts- eller miljømessige ulemper for landbruket i området, kulturlandskapet og det samfunnsgagnet en omdisponering vil gi. Et annet moment som også skal tas hensyn til er om arealet kan føres tilbake til jordbruksproduksjon. I kommuneplanen ligger arealet i LNF-område. Det betyr at arealet kun skal brukes for nødvendige tiltak for landbruk og gårdstilknyttet næringsvirksomhet basert på gårdens ressursgrunnlag og/eller bli liggende som natur- og friluftsområder. Denne bestemmelsen i kommuneplanen tillegges stor vekt mot å bruke arealet til annet formål enn landbruk-, naturog friluftsområde. Omsøkt areal ligger i sørenden av landbrukseiendommen, ca. 350 meter fra gårdstunet. Arealet grenser til dyrka mark i på 3 kanter (vest, øst og sør) hvor det produseres blant annet grønnsaker. Bruken av arealet som ikke inngår i begrepet «jordbruksproduksjon» er lagringen av containere og utstyr som ikke er tilknyttet landbruksdrift fra en privatperson. Rådmannen vurderer at denne formen for bruk av arealet til utleie ikke vil generere en slik trafikk at det vil føre til driftsmessige ulemper for resten av landbruksdriften for eiendommen selv eller for landbruket i området. Omsøkt areal ligger et stykke unna annen boligbebyggelse, der nærmeste boligeiendom ligger ca. 160 meter målt i luftlinje fra arealet. Rådmannen kan ikke se at omsøkt tiltak vil føre til miljømessige ulemper med hensyn på konflikter mellom boligeiendommene i området og omsøkt eiendom. Med kulturlandskapet menes landskapsbildet, naturmangfoldet og kulturhistoriske verdier. I denne saken kan ikke rådmannen se at omdisponeringen vil få negativ innvirkning på kulturlandskapet. Tiltak som har verdi for allmenheten eller en større gruppe personer går under «samfunnsgagnet». Når det gjelder samfunnsgagnet en omdisponering vil gi, kan det oppstå

34 motstrid mellom forskjellige samfunnsinteresser. Det vil være i samsvar med jordlovens formål å sikre mest mulig kontinuerlig drift av jordbruksarealene for matproduksjon. Søkers formål med omdisponeringen av arealet for potensielt er utleie, vil gi landbrukseiendommen en ekstra inntektskilde som kan reinvesteres i gården. I vurderingen av samfunnsgagn har vi opprettholdelsen av jordbruksdrift på arealet på den ene siden og en potensiell inntektskilde til gården på den andre siden. Ut fra jordlovens formålsparagraf vil det etter rådmannens vurdering være et større samfunnsgagn å opprettholde arealet i jordbruksdrift. I tillegg til overnevnte momenter skal det i avgjørelsen vurderes om arealet kan føres tilbake til jordbruksproduksjon. Omsøkt tiltak ville ikke føre til vesentlige terrenginngrep. Ut fra observasjonene fra befaringen med søker ser rådmannen at containerne og utstyr lett kan fjernes og arealet kan settes i stand til jordbruksproduksjon igjen. Omsøkt omdisponering anses ikke til hindre en fremtidig utnyttelse av arealet til jordbruksformål. For å sikre at arealet skal kunne utnyttes til jordbruksproduksjon i fremtiden settes det vilkår, jf. i jordloven 9 tredje ledd, at omdisponeringen er midlertidig slik at arealet kan tilbakeføres Etter naturmangfoldloven 8. om kunnskapsgrunnlaget. Kunnskapsdatabasen Kilden til Norsk Institutt for Skog og Landskap har blitt brukt til å søke i naturbasen, artsdatabanken og MiS-basen (miljøregistreringer i skog). Det ble kun avdekket treff i naturbasen til Miljødirektoratet hvor omsøkt areal ligger inne i et nasjonalt og regionalt viktig kulturlandskap som Lierdalen Lyngås-Opsal. 9. Føre-var-prinsippet. Rådmannen mener kunnskapsgrunnlaget etter lovens 8 er tilfredsstillende, slik at vurderingen etter 9 ikke kommer inn. 10. Økosystemtilnærming og samlet belastning. Rådmannen vurderer at omsøkt tiltak ikke vil belaste økosystemet i en slik grad at søknaden bør avslås. 11. Kostnadene ved miljøforringelse skal bæres av tiltakshaver Så lenge omdisponeringen ikke kommer i konflikt med registrerte naturtyper, arter eller MiS figurer, vurderes 11 som uaktuell for omsøkt tiltak. 12. Miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder. Omdisponering som omsøkt anses som forsvarlig i en slik grad at søknaden ikke bør avlåes. Etter rådmannens vurdering kommer ikke omsøkt omdisponering i konflikt med registrerte arter eller naturforekomster. Omdisponering som omsøkt vurderes til å ikke ha noen betydning for forvaltningsmålene i naturmangfoldloven. 4.KONKLUSJON Omsøkt areal på 2, 8 dekar fulldyrka jord ønskes omdisponert til bruk for lagring av utstyr til naboens gartnerdrift, oppbevaring av containere og diverse utstyr for en annen privatperson, i tillegg til mellomlagring av egen ved for videre salg. I dette tilfelle er det kun bruken av arealet til lagring av containere og utstyr ikke tilknyttet landbruksdrift som faller utenfor begrepet «jordbruksproduksjon» som krever omdisponeringstillatelse. Etter en helhetsvurdering har rådmannen kommet frem til at omdisponering kan tillates.

35 Til grunn for denne vurderingen har rådmannen lagt vekt på at arealet er av liten størrelse, at tiltaket ikke fører til drift- eller miljømessige ulemper for landbruket og at bruken av arealet ikke vil være til hinder for fremtidig jordbruksproduksjon. Rådmannen går inn for å sette vilkår om midlertidighet for å sikre seg at arealet kan føres tilbake til jordbruksproduksjon.

36

37

38

39 null m Målestokk 1 : ved A4 utskrift Utskriftsdato: GÅRDSKART /1 Tilknyttede grunneiendommer: 77/23-73/1 Markslag (AR5) 13 klasser TEGNFORKLARING AREALTALL (DEKAR) = Fulldyrka jord Overflatedyrka jord Innmarksbeite S Skog av særs høg bonitet 0.0 H Skog av høg bonitet M Skog av middels bonitet L Skog av lav bonitet 14.0 i Uproduktiv skog Myr 0.0 Åpen jorddekt fastmark 10.8 Åpen grunnlendt fastmark Bebygd, samf, vann, bre 4.6 Ikke klassifisert Sum: Kartet viser en presentasjon av valgt type gårdskart for valgt eiendom. I tillegg vises bakgrunnskart for gjenkjennelse. Arealstatistikken viser arealer i dekar for alle teiger på eiendommen. Det kan forekomme avrundingsforskjeller i arealtallene. Ajourføringsbehov meldes til kommunen. Arealressursgrenser Eiendomsgrenser

40 Landbrukseiendom /1 Markslag (AR5) 13 klasser m Målestokk 1:1000 ved A4 stående utskrift Dato: :47:13 - Side 1 av 1

41 Lier kommune SAKSFREMLEGG Sak nr. Saksmappe nr: 2014/3491 Arkiv: 141/2 Saksbehandler: Gry Løberg Til behandling i: Saksnr Utvalg Møtedato 48/2014 Fagutvalg for landbruk, vilt og innlandsfisk Miljøutvalget 141/2 Lier - Søknad om deling av landbrukseiendom Rådmannens forslag til vedtak: Med hjemmel i jordlovens 1 og 12 gis det med dette avslag på søknad om fradeling av kårbolig med tomt på ca m 2 (1,18 dekar). Avslaget begrunnes med at fradeling av kårboligen ikke verner om arealressursene, vil føre til driftsmessige ulemper i landbruket og vil være ulempe for landbruket i området. Samtidig vil en fradeling av kårboligen ikke ta hensyn til fremtidige generasjoners behov. Rådmannens saksutredning: Sammendrag: I søknad datert 22. august 2014 søker Ragnar Bogerud om å fradele en kårbolig med tomt på ca. 1,2 dekar fra landbrukseiendommen gbnr 141/2 i Lier (se figur 2). Landbrukseiendommen Hennum Øvre Nordre gbnr 141/2 i Lier er på totalt 71 dekar hvorav 34 dekar fulldyrka jord, 32 dekar produktiv skog og 6 dekar annet areal. Eiendommen består av to teiger hvorav en skogteig. Tunet ligger helt i sør på eiendommen og har all dyrkajorda tilhørende eiendommen rett nord for tunet. På eiendommen ble tidligere våningshus revet og det ble oppført et nytt våningshus i Søker opplyser at kårboligen ble satt opp i Søker ønsker å dele fra kårboligen da han planlegger overdragelse av gården i løpet av de neste årene. Det totale arealet på tunet er på ca. 6 dekar. Det er en vei inn til tunet som deler seg ved driftsbygningen hvor den ene veien går videre til kårboligen. Avstanden mellom våningshuset og kårboligen er på ca. 45 meter. Rådmannen ser at kårboligens beliggenhet bortenfor tunet og omkranset av jordbruksdrift på alle kanter vil være en ulempe for landbruket i området og en potensiell grobunn for konflikter. Samtidig vil det redusere fremtidige generasjoners muligheter til utvikling av gården.

42 Av den grunn vil rådmannen gi avslag på søknaden om fradeling av kårboligen. Vedlegg: 1. Søknad 2. Søkers kart 3. Gårdskart 4. Oversiktskart Utredning: Bakgrunn I søknad datert 22. august 2014 søker Ragnar Bogerud om å fradele en kårbolig med tomt på ca. 1,2 dekar fra landbrukseiendommen gbnr 141/2 i Lier (se figur 2). Landbrukseiendommen Hennum Øvre Nordre gbnr 141/2 i Lier er på totalt 71 dekar hvorav 34 dekar fulldyrka jord, 32 dekar produktiv skog og 6 dekar annet areal. Eiendommen består av to teiger hvorav en skogteig. Tunet ligger helt i sør på eiendommen og har all dyrkajorda tilhørende eiendommen rett nord for tunet. På tunet er det 3 bygninger (Se figur 1): 1. Våningshus 2. Driftsbygning 3. Kårbolig. Nåværende eier driver med saue- og grasproduksjon. På eiendommen ble tidligere våningshus revet og det ble oppført et nytt våningshus i Søker opplyser at kårboligen ble satt opp i Søker ønsker å dele fra kårboligen da han planlegger overdragelse av gården i løpet av de neste årene. Det totale arealet på tunet er på ca. 6 dekar. Det er en vei inn til tunet som deler seg ved driftsbygningen hvor den ene veien går videre til kårboligen. Avstanden mellom våningshuset og kårboligen er ca. 45 meter. Figur 1. Tunet på gbnr 141/2 hvor vi ser kårboligen til høyre. Flyfoto fra 2014.

43 Figur 2. Den omsøkte kårboligen med tomt på ca. 1,2 dekar er market i rødt. Figur 3. Flyfoto fra 2012 viser hvor gammelt våningshus sto i forhold til det nye som ble oppført og sto ferdig i Regelverk I jordloven poengteres det at deling av eiendom som er brukt, eller kan benyttes, til jordbruk eller skogbruk krever godkjennelse fra departementet. I jordlovens 12 (Deling) står det at «Ved avgjerd av om samtykke til deling skal givast, skal det leggjast vekt på om delinga legg til rette for ein tenleg og variert bruksstruktur i landbruket. I vurderinga inngår mellom anna omsynet til vern av arealressursane, om delinga fører til ei driftsmessig god løysing, og om delinga kan føre til drifts- eller miljømessige ulemper for landbruket i området. Det kan leggjast vekt på andre omsyn dersom dei fell inn under formålet i jordlova. Sjølv om det etter tredje ledd ikkje ligg til rette for å gi samtykke til deling, kan samtykke givast dersom deling vil vareta omsynet til busetjinga i området.»

44 Når man skal vurdere en delingssøknad skal man altså vurdere om tiltaket tar hensyn til arealvern, og om tiltaket kan forsvares utfra hensynet til en tjenlig bruksstruktur. Det skal òg vurderes hvorvidt en fradeling vil kunne føre til drifts- eller miljømessige ulemper for landbruket i området. På den annen side er det nå åpnet for å se bort fra disse hensynene hvis man ønsker økt bosetning i området. I praksis vil man altså kunne dele fra en tomt som ut fra de landbruksfaglige parameterne ikke burde vært delt fra, hvis dette gagner befolkningsutviklingen i et område. I et brev til kommuner og fylkesmenn datert presiserer Landbruks- og matdepartementet at Kårbolig som ligger i tunområdet eller med grense til dyrka jord bør normalt uansett ikke fradeles. Kårboligen blir etter fradeling en fritt omsettelig eiendom, og det er erfaring for at enkelttomter med slik beliggenhet medfører ulemper for landbruket. Departementet sier videre at Kommunene må generelt vurdere nøye om det ved fradeling av enkelttomter i landbruksområder oppstår drifts- og miljømessige ulemper som gjør at deling bør nektes. Det er eksempler på at gode landbruksområder gradvis har blitt bebygd med bolighus og at grunnlaget for landbruksdrift har blitt vanskeliggjort. Fradeling av enkelttomter bør derfor i utgangspunktet skje etter en samlet plan og som ledd i prosesser etter plan- og bygningsloven. Jordloven 1.Føremål «Denne lova har til føremål å leggja tilhøva slik til rette at jordviddene i landet med skog og fjell og alt som høyrer til (arealressursane), kan verte brukt på den måten som er mest gagnleg for samfunnet og dei som har yrket sitt i landbruket. Arealressursane bør disponerast på ein måte som gir ein tenleg, variert bruksstruktur ut frå samfunnsutviklinga i området og med hovudvekt på omsynet til busetjing, arbeid og driftsmessig gode løysingar. Ein samfunnsgagnleg bruk inneber at ein tek omsyn til at ressursane skal disponerast ut frå framtidige generasjonar sine behov. Forvaltinga av arealressursane skal vera miljøforsvarleg og mellom anna ta omsyn til vern om jordsmonnet som produksjonsfaktor og ta vare på areal og kulturlandskap som grunnlag for liv, helse og trivsel for menneske, dyr og planter.» 12.Deling «Deling av eigedom som er nytta eller kan nyttast til jordbruk eller skogbruk må godkjennast av departementet. Det same gjeld forpakting, tomtefeste og liknande leige eller bruksrett til del av eigedom når retten er stifta for lengre tid enn 10 år eller ikkje kan seiast opp av eigaren (utleigaren). Med eigedom meiner ein òg rettar som ligg til eigedomen og partar i sameige. Skal dyrka jord takast i bruk til andre formål enn jordbruksproduksjon, eller skal dyrkbar jord takast i bruk slik at ho ikkje vert eigna til jordbruksproduksjon i framtida, kan samtykke til deling ikkje givast utan at det er gitt samtykke til omdisponering etter 9. Ved avgjerd av om samtykke til deling skal givast, skal det leggjast vekt på om delinga legg til rette for ein tenleg og variert bruksstruktur i landbruket. I vurderinga inngår mellom anna omsynet til vern av arealressursane, om delinga fører til ei driftsmessig god løysing, og om delinga kan føre til drifts- eller miljømessige ulemper for

45 landbruket i området. Det kan leggjast vekt på andre omsyn dersom dei fell inn under formålet i jordlova. Sjølv om det etter tredje ledd ikkje ligg til rette for å gi samtykke til deling, kan samtykke givast dersom deling vil vareta omsynet til busetjinga i området. Samtykke til deling kan givast på slike vilkår som er nødvendige av omsyn til dei føremåla som lova skal fremja. Føresegnene gjeld utan omsyn til om ein eigedom har fleire registernemningar når eigedomen eller ideell del av han er på same eigarhand og etter departementet sitt skjønn må reknast som ei driftseining. Samtykke til deling er ikkje nødvendig når særskild registrert del av eigedom vert seld på tvangssal. Det same gjeld dersom det i samband med offentleg jordskifte er nødvendig å dela eigedom. Dersom deling ikkje er rekvirert innan tre år etter at samtykke til deling er gitt, fell samtykket bort. Departementet kan gi forskrift om høve til frådeling av mindre areal utan godkjenning i samband med grensejustering etter matrikkellova». Naturmangfoldloven: Etter Naturmangfoldloven 7 skal prinsippene i 8 til 12 legges til grunn som retningslinjer ved utøving av offentlig myndighet. 8. Kunnskapsgrunnlaget Offentlige beslutninger som berører naturmangfoldet skal så langt det er rimelig bygge på vitenskapelig kunnskap om arters bestandssituasjon, naturtypers utbredelse og økologiske tilstand, samt effekten av påvirkninger. Kravet til kunnskapsgrunnlaget skal stå i et rimelig forhold til sakens karakter og risiko for skade på naturmangfoldet. 9. Føre-var-prinsippet. Når det treffes en beslutning uten at det foreligger tilstrekkelig kunnskap om hvilke virkninger den kan ha for naturmiljøet, skal det tas sikte på å unngå mulig vesentlig skade på naturmangfoldet. Foreligger en risiko for alvorlig eller irreversibel skade på naturmangfoldet, skal ikke mangel på kunnskap brukes som begrunnelse for å utsette eller unnlate å treffe forvaltningstiltak. 10. Økosystemtilnærming og samlet belastning. En påvirkning av et økosystem skal vurderes ut fra den samlede belastning som økosystemet er eller vil bli utsatt for. 11. Kostnadene ved miljøforringelse skal bæres av tiltakshaver Tiltakshaveren skal dekke kostnadene ved å hindre eller begrense skade på naturmangfoldet som tiltaket volder, dersom dette ikke er urimelig ut fra tiltakets og skadens karakter. 12. Miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder. For å unngå eller begrense skader på naturmangfoldet skal det tas utgangspunkt i slike driftsmetoder og slik teknikk og lokalisering som, ut fra en samlet vurdering av tidligere, nåværende og fremtidig bruk av mangfoldet og økonomiske forhold, gir de beste samfunnsmessige resultater.

46 Vurdering Vurdering etter jordloven 12 Når man skal vurdere en delingssøknad skal man vurdere om tiltaket fører til en tjenlig og variert bruksstruktur i landbruket, tar hensyn til fremtidige generasjoners behov, tar tilstrekkelig hensyn til arealressursene, om det fører til en driftsmessig god løsning, og om delingen fører til drifts- og miljømessige ulemper. På den annen side er det nå åpnet for å se bort fra disse hensynene hvis man ønsker økt bosetning i området. I praksis vil man altså kunne dele fra en tomt som ut fra de landbruksfaglige parameterne ikke burde vært delt fra, hvis dette gagner befolkningsutviklingen i et område. I rundskriv M 4/2003 skriver Landbruks- og matdepartementet at det vil være i samsvar med jordlovens formål å sikre en mest mulig kontinuerlig drift av jordbruksarealene. Det poengteres at en har lang og fast praksis for å tillate oppføring av kårbolig for å hindre at driften blir svak eller lagt ned i forbindelse med generasjonsskifter. Det står videre at behovet for kårbolig ikke lenger synes å være like stort nå som før, og at det derfor er grunn til å foreta en mer nyansert vurdering av behovet for kårbolig enn tidligere. «tjenelig og variert bruksstruktur i landbruket» Hva som er tjenelig og variert bruksstruktur vurderes etter tredje ledd 1 i jordloven: «Ein samfunnsgagnleg bruk inneber at ein tek omsyn til at ressursane skal disponerast ut frå framtidige generasjonar sine behov. Forvaltinga av arealressursane skal vera miljøforsvarleg og mellom anna ta omsyn til vern om jordsmonnet som produksjonsfaktor og ta vare på areal og kulturlandskap som grunnlag for liv, helse og trivsel for menneske, dyr og planter.» Ut fra fremtidige generasjoners behov kan det diskuteres om det vil være en ulempe eller fordel å beholde kårboligen. En kårbolig vil kunne gi eiendommen leieinntekter, fungere som bolig for ansatte på gården eller være en arena for videre næringsutvikling som f.eks. reiseliv, gardsmat eller inn på tunet. For det kommende generasjonsskiftet kan man anta at å ha fradelt en kårbolig vil gjøre overtakelsen av gården økonomisk sett enklere for neste generasjon. Det blir et bygg mindre å vedlikeholde og taksten på gården vil være mindre uten kårboligen. Å fradele kårboligen vil muligens også gi nåværende eier økonomi til selv å kunne kjøpe seg annen bolig utenfor landbrukseiendommen. Ut fra fremtidige generasjoners behov vektlegges det mer det potensiale en kårbolig vil gi til gården, enn den kortsiktige økonomiske gevinsten et salg vil gi. omsynet til vern av arealressursane Arealressurser består av jord, skog, bygninger eller rettigheter. Dette omfatter også ressurser som kan komme til nytte ved virksomheter som grenser seg opp mot landbruk. Dette kan være inn på tunet tjenester, turisme og gårdsutsalg. Fradeling av kårboligen vil dermed redusere arealressursene på gården slik at neste generasjon vil ha færre muligheter til å tenke andre produksjoner og virksomheter enn i dag. om delinga fører til ei driftsmessig god løysing En fradeling fører til at kårboligen blir en enkeltstående boligeiendom i et elles aktivt jordbruksområde. Da kårboligen allerede står der vil en fradeling av kårboligen ikke endre om jorda kan drives eller ei.

47 om delinga kan føre til drifts- eller miljømessige ulemper for landbruket i området Den omsøkte kårboligen ligger inntil og bortenfor tunet med fulldyrka jord på tre kanter. En fradeling av kårboligen gjør at boligen kan selges på det åpne markedet. Det er kjent fra andre saker at boligbebyggelse tett opp til landbruksarealer i aktiv drift ofte er grobunn for konflikter. Dette gjelder spesielt der det er husdyrhold hvor det klages på lukt fra dyr og gjødsel, støy fra dyr som breker eller bjelleklang. Det klages også på at det arbeides med jorda til ugunstige tider. Fradeling av kårboligen vil ikke føre til en driftsmessig god løsning da en risikerer å må ta ekstra hensyn i drifta på gården og det er potensiale for konflikter. Dette taler mot en fradeling. Naturmanfoldloven En fradeling av kårbolig vil ikke endre bruken av arealet nevneverdig, men det vil allikevel kunne forstyrre økosystemet i og ved det aktuelle arealet. Etter en gjennomgang i tilgjengelige databaser (naturbasen, artsdatabasen m.m.) er det ikke registrert forekomst av viktige arter eller naturtyper Det anses å foreligge tilstrekkelig grunnlag for å konkludere med at fradeling og omdisponering for etablering av et mulig skolebygg på det omsøkte arealet ikke vil ha negativ effekt for det biologiske mangfoldet i området. Naturmangfoldloven 9-12 anses følgelig ikke å komme til anvendelse. Konklusjon Etter en samlet vurdering kan ikke rådmannen se at det er tungtveiende grunner til å gi tillatelse til å fradele kårboligen på landbrukseiendommen gbnr 141/2 i Lier. Det at kårboligen ligger bortenfor tunet med landbruksareal i full drift på tre sider er et potensiale for konflikter mellom boligeier og landbruket i området. Risikoen er en såpass stor ulempe for landbruket i område at rådmannen ikke kan anbefale en fradeling. Samtidig vil fradeling av kårboligen redusere den muligheten fremtidige generasjoner har for utviklingsmuligheter på gården.

48 Ragnar Borgevad Kraftveien 9 Lier kommune Arkivtjenesten1 22 AUG Tranby Lier kommune Jeg søker om å få fradelt kårboligen med tomt (ca 1180 m2) som i dag ligger på landbrukseiendommen Hennum Øvre gnr 141 bnr 2 i Lier. Landbrukseiendommen består av i alt 71,3 daa areal hvor fulldyrket jord utgjør 34,2 daa. Bygningsmassen på gården er tradisjonell driftsbygning, våningshus oppført i 2013, redskapshus, kårbolig oppført Dagens drift er sauehold og grasproduksjon. Jeg planlegger gårdsoverdragelse i løpet av de neste årene og i den forbindelse ønsker jeg å få utskilt kårboligen. Med hilsen Ragnar Borgevad Z -777/ia"fr

49 OLier kommune Arkivtjenesten -.i2-au / 2 / 0 CCi/i/ P 4., m Målestokk 1 : 500 ved A4 utskrift Utskriftsdato: GARDSKART /2 Tilknyttede grunneiendommer 141/2 skog+ - landskap Markslag (AR5) 13 klasser TEGNFORKLARING AREALTALL (DEKAR) = Fulldyrka jord 34.2 Overflatedyrka jord Innmarksbeite 34 Skog av særs høg bonitet 0.0 H Skog av høg bonitet 31.5 M Skog av middels bonitet 0.1 L Skog av lav bonitet 0.0 Uproduktiv skog Myr 0.0 Apen jorddekt fastmark 4.7 Apen grunnlendt fastmark Bebygd, samf, vann, bre 0.5 Ikke klassifisert Sum: Kartet viser en presentasjon av valgt type gårdskart for valgt eiendom. I tillegg vises bakgrunnskart for gjenkjennelse. Arealstatistikken viser arealer i dekar for alle teiger på eiendommen. Det kan forekomme avrundingsforskjeller i arealtallene. Ajourføringsbehov meldes til kommunen. Arealressursgrenser Eiendomsgrenser

50 m Målestokk 1 : 3000 ved A4 utskrift Utskriftsdato: GÅRDSKART /2 Tilknyttede grunneiendommer: 141/2 Markslag (AR5) 13 klasser TEGNFORKLARING AREALTALL (DEKAR) = Fulldyrka jord Overflatedyrka jord Innmarksbeite S Skog av særs høg bonitet 0.0 H Skog av høg bonitet 31.5 M Skog av middels bonitet 0.1 L Skog av lav bonitet 0.0 i Uproduktiv skog Myr 0.0 Åpen jorddekt fastmark 4.7 Åpen grunnlendt fastmark Bebygd, samf, vann, bre 0.5 Ikke klassifisert Sum: Kartet viser en presentasjon av valgt type gårdskart for valgt eiendom. I tillegg vises bakgrunnskart for gjenkjennelse. Arealstatistikken viser arealer i dekar for alle teiger på eiendommen. Det kan forekomme avrundingsforskjeller i arealtallene. Ajourføringsbehov meldes til kommunen. Arealressursgrenser Eiendomsgrenser

51 m Målestokk 1 : ved A4 utskrift Utskriftsdato: GÅRDSKART /2 Tilknyttede grunneiendommer: 141/2 Markslag (AR5) 13 klasser TEGNFORKLARING AREALTALL (DEKAR) = Fulldyrka jord Overflatedyrka jord Innmarksbeite S Skog av særs høg bonitet 0.0 H Skog av høg bonitet 31.5 M Skog av middels bonitet 0.1 L Skog av lav bonitet 0.0 i Uproduktiv skog Myr 0.0 Åpen jorddekt fastmark 4.7 Åpen grunnlendt fastmark Bebygd, samf, vann, bre 0.5 Ikke klassifisert Sum: Kartet viser en presentasjon av valgt type gårdskart for valgt eiendom. I tillegg vises bakgrunnskart for gjenkjennelse. Arealstatistikken viser arealer i dekar for alle teiger på eiendommen. Det kan forekomme avrundingsforskjeller i arealtallene. Ajourføringsbehov meldes til kommunen. Arealressursgrenser Eiendomsgrenser

52 Lier kommune SAKSFREMLEGG Sak nr. Saksmappe nr: 2014/393 Arkiv: 17/1 Saksbehandler: Gry Løberg Til behandling i: Saksnr Utvalg Møtedato 49/2014 Fagutvalg for landbruk, vilt og innlandsfisk Miljøutvalget 17/1 Lier - Klagebehandling av delingssak på Jensvoll Rådmannens forslag til vedtak: Klagen tas delvis til følge på grunn av saksbehandlingsfeil som førte til at vedtak av 3. juni 2014 er ugyldig. Med hjemmel i jordlovens 1, 9 og 12 gis det med dette samtykke til fradeling fra gbnr 17/1 i Lier kommune som er avtegnet i kart i vedlegg nr. 6, datert 9. oktober Arealet merket A i kartet (tidligere øvingsareal) tillates ikke fradelt. Vedtaket begrunnes med at fradeling av det regulerte området til uendret bruk ikke vil ha negative konsekvenser for landbruket i området. Område A omfatter imidlertid dyrkbar jord som ikke er regulert til offentlig bebyggelse. En fradeling av dette arealet verner ikke om arealressursene, er ikke en driftsmessig god løsning og vil få negative effekter på landbruket i området. Tillatelse gis under forutsetning av at landbrukskontoret skal være tilstede under oppmåling Rådmannens saksutredning: Sammendrag: Buskerud fylkeskommune har påklaget, i brev av 20. juni 2014, Miljøutvalgets vedtak av 3. juni 2014 om fradeling av festetomt for Lier vgs. på landbrukseiendommen gbnr. 17/1 i Lier kommune. Klager mener det har skjedd saksbehandlingsfeil og skriver bl.a.: «..vedtaket lider av saksbehandlingsfeil, herunder brudd på kontradiksjonsprinsippet, faktafeil og manglende begrunnelse. Dette er saksbehandlingsfeil som har påvirket vedtaket. Det vises til vilkårene i vedtaket, som klager vil hevde blant annet er i strid med jordlovens formål.» Buskerud Fylkeskommune ønsker å fradele det areal som er regulert til offentlig formål og bolig samt det areal som skolen aktivt bruker. Det vil si at noe opparbeidet område med parkpreg, gangvei m.m. inngår i arealet. I tillegg er det på kartet som er vedlagt søknaden tegnet inn arealer som er fulldyrka jord og dyrkbar jord.

53 Det ble foretatt en befaring 1. oktober 2014 hvor Buskerud Fylkeskommune ved Hanne Garås og Vidar Tofte Lohne, og Landbrukskontoret for Drammen, Lier, Røyken og Hurum ved Rebecca Martinsen og Gry Løberg var til stede. Etter befaring trakk Buskerud Fylkeskommune ut arealene med fulldyrka jord, og at grensen skulle trekkes langs gangveien i nord slik at grensen går ca. to meter fra asfaltkanten slik at en får en buffersone. Det samme langs parkeringsplassen og veien i sør-øst hvor grensen følger ca. 2 meter øst for asfaltkanten slik at en også her får en buffersone. Buskerud fylkeskommune inkluderer i sin søknad et brakkareal med 5,2 dekar dyrkbar jord hvor matjorda fra byggingen av skolen er lagret. Dette arealet har også blitt benyttet som øvingsområde for anleggsgartnerlinja. 0,5 dekar av dette arealet ligger inne i reguleringsplanen for skolen, mens de resterende 4,9 dekar ligger i LNF område. Rådmannen vil tillate fradeling av omsøkte justerte areal (vedlegg 8) bortsett fra det arealet på 4,9 dekar dyrkbar jord hvor matjorda etter bygging at Buskerud fylkeskommune er lagret. Vedlegg: 1. Klage fra Buskerud fylkeskommune i brev datert 20. juni Fullstendig klage fra Buskerud Fylkeskommune i brev datert 25. september Svar på søknad datert 6. juni Samlet saksfremstilling ved behandling av delingssøknaden, Miljøutvalgets avgjørelse den 3. juni Flyfoto av område for lagring av matjord 6. Kartvedlegg til rådmannens forslag til vedtak 7. Kartvedlegg med opprinnelig fradelingsareal 8. Kartvedlegg med justert fradelingsareal etter befaring Utredning: 1 Bakgrunn Jensvoll gård eies av John Rasmussen Aas og hustru legat som ble opprettet i Staten forpaktet gården fra 1948, en avtale som fylkeskommunen overtok Fylkestinget fattet vedtak om oppsigelse av forpaktningsavtalen på Jensvoll gård juni I forbindelse med oppsigelsen kom fylkesutdanningssjefens arbeidsgruppe med en anbefaling om å inngå en festeavtale. Etter lange forhandlinger kom Buskerud fylkeskommune og styret for John Rasmussen Aas og hustrus legat frem til en enighet om bl.a. en festekontrakt. I etterkant fremmet Buskerud fylkeskommune er søknad om deling. Det ble avholdt et veiledningsmøte mellom kommunen og søker, før søknad ble sendt Buskerud Fylkeskommune ønsker å fradele det areal som er regulert til offentlig formål og bolig samt det areal som skolen aktivt bruker. Det vil si at noe opparbeidet område med parkpreg, gangvei m.m. (se figur 2). I tillegg er det på søkers kart (Vedlegg 8) tegnet inn arealer som er dyrkbar jord. Reguleringsplanen for skolen Reguleringsplanen for skoleområdet ble vedtatt i Reguleringsplanen viser at det opprinnelig var tiltenkt enda et skolebygg nord for rekken med bygg som ble oppført i 1998 (se figur 1). Reguleringsplanens grense var trukket med tanke på dette bygget som i dag ikke er oppført. Av den grunn går det regulerte området inn i haugen med matjord som ble lagret under byggingen av skolen.

54 Figur 1. Kartet viser reguleringsplanen for Lier vgs. I den oransje firkanten er det merket av et tiltenkt bygg som ikke er satt opp. 1.1 Tidligere behandling Lier Kommune mottok søknad om deling 10. januar Søknaden ble sendt på høring til Fylkesmannen i Buskerud og fikk svar derfra 11. februar Den 26. mars ble saken oversendt til landbrukskontoret for behandling etter jordloven. Saken ble behandlet etter jordloven i Fagutvalg for landbruk, vilt og innlandsfisk den 27. mai og i Miljøutvalget 3. juni. Miljøutvalget godkjente i møte 3. juni 2014 fradeling av areal til festetomt med vilkår som tilsa at areal som ikke var i aktiv skoledrift ikke skulle fradeles. Vedtaket var som følger: Med hjemmel i jordlovens 1 og 12 gis det med dette samtykke til fradeling av den delen av eiendommen som er avsatt til offentlig formål og boliger, samt det areal utover dette som er i aktiv bruk i forbindelse med skoledriften på følgende vilkår: o Det fradelte arealet skal etableres som en festetomt i henhold til festekontrakt mellom John Rasmussen Aas og Hustrus legat og Buskerud fylkeskommune datert november 2013 o «det areal utover det som er i aktiv bruk» vil ikke innbefatte fulldyrka areal som i dag er i aktiv drift. o Tidligere øvingsareal for anleggsgartnerdrift i øst medfølger ikke festetomten (jmf. avgrensning i vedlagt kart som følger vedtaket.) Vedtaket begrunnes med at det omsøkte fradelingsarealet ikke vil få negative konsekvenser for landbrukseiendommen, da det omsøkte arealet allerede er regulert til offentlig formål, bebygd og i bruk.

55 1.2 Klagen Buskerud Fylkeskommune har påklaget Miljøutvalgets vedtak av 3. juni 2014 i brev av 20. juni 2014 og med ytterligere presiseringer i brev av 25. september Underretning om vedtaket ble postlagt fredag 6. juni (vedlegg 3 og 4) og klager oppgir å ha mottatt brevet 12. juni. Klagen fra Buskerud Fylkeskommune er datert 20. juni (vedlegg 1) og ble mottatt landbrukskontoret 24. juni Klagen fra Buskerud fylkeskommune ble mottatt innen klagefristen på tre uker. Klager skriver følgende i brev av 20. juni 2014 (vedlegg 1) «Grunnlaget for klagen er at vedtaket synes å være basert på feil faktum og uriktig lovanvendelse. Vedtaket er beheftet med saksbehandlingsfeil, som alene eller sammen, medfører at vedtaket er ugyldig. Det tas forbehold om at grunnlaget for klagen utdypes og/eller endres etter at vi har fått innsyn i sakens dokumenter samt mottatt ny begrunnelse.» Klager har listet opp flere momenter i klagen og utdypet disse. Momentene i klagen vurderes i kapittel 3. 2 Regelverk Det omsøkte fradelingsarealet ligger delvis i LNF-område og må derfor behandles etter jordloven. Jordloven 1. Føremål «Denne lova har til føremål å leggja tilhøva slik til rette at jordviddene i landet med skog og fjell og alt som høyrer til (arealressursane), kan verte brukt på den måten som er mest gagnleg for samfunnet og dei som har yrket sitt i landbruket. Arealressursane bør disponerast på ein måte som gir ein tenleg, variert bruksstruktur ut frå samfunnsutviklinga i området og med hovudvekt på omsynet til busetjing, arbeid og driftsmessig gode løysingar. Ein samfunnsgagnleg bruk inneber at ein tek omsyn til at ressursane skal disponerast ut frå framtidige generasjonar sine behov. Forvaltinga av arealressursane skal vera miljøforsvarleg og mellom anna ta omsyn til vern om jordsmonnet som produksjonsfaktor og ta vare på areal og kulturlandskap som grunnlag for liv, helse og trivsel for menneske, dyr og planter.» En fradeling av dyrka eller dyrkbart areal som en muligens ønsker å bygge ut en gang i fremtiden vil også betinge at en vurderer søknaden etter jordlovens Bruk av dyrka og dyrkbar jord «Dyrka jord må ikkje brukast til føremål som ikkje tek sikte på jordbruksproduksjon. Dyrkbar jord må ikkje disponerast slik at ho ikkje vert eigna til jordbruksproduksjon i framtida. Departementet kan i særlege høve gi dispensasjon dersom det etter ei samla vurdering av tilhøva finn at jordbruksinteressene bør vika. Ved avgjerd skal det mellom anna

56 takast omsyn til godkjende planar etter plan- og bygningslova, drifts- eller miljømessige ulemper for landbruket i området, kulturlandskapet og det samfunnsgagnet ei omdisponering vil gi. Det skal òg takast omsyn til om arealet kan førast attende til jordbruksproduksjon. Det kan krevjast lagt fram alternative løysingar. Samtykke til omdisponering kan givast på slike vilkår som er nødvendige av omsyn til dei føremåla lova skal fremja. Dispensasjonen fell bort dersom arbeid for å nytta jorda til det aktuelle føremålet ikkje er sett igang innan tre år etter at vedtaket er gjort. Departementet kan påby at ulovlege anlegg eller byggverk vert tekne bort.» 12. Deling «Deling av eigedom som er nytta eller kan nyttast til jordbruk eller skogbruk må godkjennast av departementet. Det same gjeld forpakting, tomtefeste og liknande leige eller bruksrett til del av eigedom når retten er stifta for lengre tid enn 10 år eller ikkje kan seiast opp av eigaren (utleigaren). Med eigedom meiner ein òg rettar som ligg til eigedomen og partar i sameige. Skal dyrka jord takast i bruk til andre formål enn jordbruksproduksjon, eller skal dyrkbar jord takast i bruk slik at ho ikkje vert eigna til jordbruksproduksjon i framtida, kan samtykke til deling ikkje givast utan at det er gitt samtykke til omdisponering etter 9. Ved avgjerd av om samtykke til deling skal givast, skal det leggjast vekt på om delinga legg til rette for ein tenleg og variert bruksstruktur i landbruket. I vurderinga inngår mellom anna omsynet til vern av arealressursane, om delinga fører til ei driftsmessig god løysing, og om delinga kan føre til drifts- eller miljømessige ulemper for landbruket i området. Det kan leggjast vekt på andre omsyn dersom dei fell inn under formålet i jordlova. Sjølv om det etter tredje ledd ikkje ligg til rette for å gi samtykke til deling, kan samtykke givast dersom deling vil vareta omsynet til busetjinga i området. Samtykke til deling kan givast på slike vilkår som er nødvendige av omsyn til dei føremåla som lova skal fremja. Føresegnene gjeld utan omsyn til om ein eigedom har fleire registernemningar når eigedomen eller ideell del av han er på same eigarhand og etter departementet sitt skjønn må reknast som ei driftseining. Samtykke til deling er ikkje nødvendig når særskild registrert del av eigedom vert seld på tvangssal. Det same gjeld dersom det i samband med offentleg jordskifte er nødvendig å dela eigedom. Dersom deling ikkje er rekvirert innan tre år etter at samtykke til deling er gitt, fell samtykket bort.» Departementet kan gi forskrift om høve til frådeling av mindre areal utan godkjenning i samband med grensejustering etter matrikkellova. Naturmangfoldloven: Etter Naturmangfoldloven 7 skal prinsippene i 8 til 12 legges til grunn som retningslinjer ved utøving av offentlig myndighet.

57 8. Kunnskapsgrunnlaget Offentlige beslutninger som berører naturmangfoldet skal så langt det er rimelig bygge på vitenskapelig kunnskap om arters bestandssituasjon, naturtypers utbredelse og økologiske tilstand, samt effekten av påvirkninger. Kravet til kunnskapsgrunnlaget skal stå i et rimelig forhold til sakens karakter og risiko for skade på naturmangfoldet. 9. Føre-var-prinsippet. Når det treffes en beslutning uten at det foreligger tilstrekkelig kunnskap om hvilke virkninger den kan ha for naturmiljøet, skal det tas sikte på å unngå mulig vesentlig skade på naturmangfoldet. Foreligger en risiko for alvorlig eller irreversibel skade på naturmangfoldet, skal ikke mangel på kunnskap brukes som begrunnelse for å utsette eller unnlate å treffe forvaltningstiltak. 10. Økosystemtilnærming og samlet belastning. En påvirkning av et økosystem skal vurderes ut fra den samlede belastning som økosystemet er eller vil bli utsatt for. 11. Kostnadene ved miljøforringelse skal bæres av tiltakshaver Tiltakshaveren skal dekke kostnadene ved å hindre eller begrense skade på naturmangfoldet som tiltaket volder, dersom dette ikke er urimelig ut fra tiltakets og skadens karakter. 12. Miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder. For å unngå eller begrense skader på naturmangfoldet skal det tas utgangspunkt i slike driftsmetoder og slik teknikk og lokalisering som, ut fra en samlet vurdering av tidligere, nåværende og fremtidig bruk av mangfoldet og økonomiske forhold, gir de beste samfunnsmessige resultater. 3 Vurdering Krav om begrunnelse Klager skriver følgende: «Vi er kjent med at Fagutvalg for landbruk, vilt og innlandsfisk fremmet et nytt forslag til vedtak i sitt møte Innstillingen fra Fagutvalget ble lagt til grunn da Miljøutvalget senere fattet det endelige vedtaket. Vi ber om å få oversendt begrunnelse for Miljøutvalgets vedtak, jf. fv ledd jf ledd. Det gjelder særlig forslagets bombepunkt 3, som var nytt i forhold til rådmannens opprinnelige forslag.» Det ble svart at begrunnelse ville bli oversendt etter ferien i august. Det var på den tid ikke kjent om det forelå ytterligere begrunnelse enn det som sto i vedtaket. I etterkant ble det informert om at det ikke foreligger annen begrunnelse enn det som står i vedtaket Innsyn i sakens dokumenter Klager skriver: «Så langt har vi kun fått tilsendt orienteringsbrev av samt saksfremlegg uten vedlegg. Det bes om innsyn i sakens øvrige dokumenter, jf. fv1 18 flg.» Som informasjon om vedtaket er det vanlig å sende et vedtaksbrev med informasjon om selve vedtaket hvor samlet saksfremstilling er vedlagt. For øvrig ligger alle sakspapirene og

58 protokoller åpent på Lier kommunes nettside. Utover dette foreligger det ikke andre dokumenter i saken. Klager fikk på forespørsel oversendt saksfremlegget med vedlegg Begrunnelsen for klagen Klager skriver om kontradiksjon: «Det er sentralt at faktum gjengis korrekt, og at partene får anledning til å uttale seg under saksbehandlingen. Dette gjelder særlig i saker der det fremkommer nye opplysninger, men også for å sikre en god saksbehandling uten misforståelser. Buskerud fylkeskommune, som part i saken, har ikke fått uttale seg i saken, verken i forhold til nye opplysninger i saken, utkast til saksfremlegg, eller nytt forslag til vedtak fra Fagutvalget.» Rådmannen ser at Buskerud Fylkeskommune burde ha vært konferert vedrørende spørsmål om forskjeller i søkers kart og kontrakt. Derimot er det ikke vanlig at søker leser gjennom utkast til saksfremlegg og forslag til vedtak fra rådmannen før saken tas opp til politisk behandling Begrunnelse og underretningen Klager skriver: «Forvaltningsloven stiller krav til begrunnelsen av vedtaket, og innholdet i underretningen. Verken begrunnelsesplikten eller innholdet i underretningen oppfyller forvaltningslovens krav.» Rådmannen ser i ettertid at begrunnelsen for alle vilkårene ikke var god nok. Klager har bedt om en ny begrunnelse. Da det er de politiske utvalgene som behandler sakene og ev kommer med ny begrunnelse kan dette ikke skje før saken tas opp på ny gjennom en klagebehandling. Klager skriver følgende i brev av 25. september 2014 (vedlegg 2) Klager utdyper fire saksbehandlingsfeil 1. Kontradiksjon, forvaltningslovens 17 og faktafeil 2. Manglende begrunnelse 3. Saksbehandlingstid 4. Vilkår Kontradiksjon og faktafeil Under saksbehandlingen så rådmannen at det var et avvik mellom det som var opptegnet på kartene i søknaden og det som står i festekontrakten. I ettertid er dette noe rådmannen ser en burde tatt kontakt med søker for å få avklart i stedet for å tolke dette. Rådmannen ser også at det ikke har vært lett å holde orden med Buskerud Fylkeskommune som fester på den ene siden og Buskerud Fylkeskommune som representant for John Rasmussen Aas og hustrus legat som grunneier på den andre siden. Samtidig ser rådmannen også skrivefeil i konklusjonen og beklager dette. Det påpekes også at det er feil at hovslagerlinjen på Lier vgs. er lagt ned. Hovslagerlinjen på Lier vgs. skole eksisterer ikke lengre, men er flyttet til Rosthaug vgs. Det kan diskuteres om

59 ordbruken «nedlagt» eller «flyttet» er mer eller mindre riktig. Uansett eksisterer det ikke lenger noen undervisning i hest og hovslagerfaget ved Lier vgs. Saksfremlegget som ble oversendt Buskerud Fylkeskommune på forespørsel var ikke datert, noe som blir påpekt, da dette ble oversendt direkte fra kommunens saksbehandlingssystem. Saksfremlegg dateres når de blir flettet sammen til en samlet møteinnkalling til det aktuelle politiske utvalget. Riktig dato blir derfor den dagen saken ble behandlet altså 27. mai i Fagutvalget og 3. juni i Miljøutvalget Manglende begrunnelse Klager skriver: «Fremstillingen i saksfremlegget under punktet Regelverk (s. 5-7) er summarisk og lite rettet mot problemstillingene denne konkrete saken gjelder. Verken jordlova 12 femte ledd, problemstillingene rundt adgangen til å stille vilkår eller hensynene er nevnt i saksfremlegget eller i vedtaket.» Under kapittelet «regelverk» i saksfremlegget er det vanlig rutine å oppsummere det regelverket som saken behandles etter. Vurdering av saken i henhold til dette regelverket kommer lengre bak i saken under kapittelet «vurdering». «I klagen av ble det bedt om ytterligere begrunnelse. Den er ikke mottatt, se vedlagte epost av 9.9, og » Det foreligger ikke ytterligere begrunnelse enn det som foreligger i saksfremlegget. Det ble informert om det pr. e-post sendt 10. september Saksbehandlingstid Klager skriver: «Det bemerkes også at saksbehandlingstiden har vært meget lang, det er ikke mottatt foreløpig svar, og at underretningen er mangelfull, jf. fvl 27.» Rådmannen beklager at det har tatt tid før saken har blitt behandlet og at det ikke har blitt sendt midlertidig svar i saken. Fra landbrukskontorets side ble saken oversendt 26. mars og saken ble ferdig til skrivefrist 12. mai. Etter at saken var ferdig behandlet i Fagutvalget 27. mai og i Miljøutvalget den 3. juni, ble brev om underretning av vedtaket postlagt fredag 6. juni. Klager opplyser at brevet var mottatt 12. juni. Klager sendte inn klage datert 20. juni og midlertidig svar på klagen ble oversendt 17. juli Mailkorrespondanse 9., 10., 12. og 22. september førte til utdypet klage mottatt av kommunen fredag 26. september. I forvaltningslovens 27 tredje avsnitt står det: «I underretningen skal videre gis opplysning om klageadgang, klagefrist, klageinstans og den nærmere fremgangsmåte ved klage, samt om retten etter 18, jfr 19 til å se sakens dokumenter.» Underretningen (vedlegg 3) inneholdt opplysninger om vedtaket, klagefrist, klageinstans og hvor klagen skal sendes. Retten til å se sakens dokumenter ble ikke opplyst om da saksfremlegget lå vedlagt (se vedlegg 4). I saksfremlegget er det opplyst om vedlegg i saken Kort om vilkårene stilt i vedtaket Klager oppsummer vilkårene tilknyttet delingsvedtaket og tar for seg disse en og en:

60 Det fradelte arealet skal etableres som en festetomt i henhold til festekontrakt mellom John Rasmussen Aas og Hustrus legat og Buskerud fylkeskommune datert november «det areal utover det som er i aktiv bruk» vil ikke innbefatte fulldyrka areal som i dag er i aktiv drift. Tidligere øvingsareal for anleggsgartnerdrift i øst medfølger ikke festetomten (jmf. avgrensning i vedlagt kart som følger vedtaket.) Første kulepunkt: Argumentet for delingssøknaden er at det skal etableres en festetomt og at det fortsatt skal være skoledrift på festetomten. Delingstillatelse gis med bakgrunn i søknaden, og det er nærliggende å stille som vilkår at argumentet i søknaden blir oppfylt. I klagebehandlingen har vi endret vedtaket og vi ser at dette vilkåret derfor ikke er nødvendig, Andre kulepunkt: Da det ikke var samsvar mellom hva som sto i festekontrakten «..det areal som er i aktiv bruk» og det som ble tegnet inn på kartet som innbefattet fulldyrka jord i full drift satt rådmannen det som vilkår at det var kontraktsteksten som skulle legges til grunn og ikke kartet. Samtidig ønsket heller ikke rådmannen å dele fra fulldyrka jord. Rådmannen har vært i kontakt med Buskerud Fylkeskommune og fått en avklaring i forhold til disse arealene. Og Buskerud Fylkeskommune har nå justert søknaden slik at fulldyrka jord ikke skal deles fra. Tredje kulepunkt: Dette vilkåret ble lagt til av Fagutvalget. Ut fra gårdskartet kan vi se at dette arealet på 5,2 dekar er dyrkbar jord og ligger inntil et fulldyrka areal i nord, øst og syd. Deler av dette arealet er regulert til offentlig formål og vil derfor ikke omfattes av jordlovsbehandlingen. Det arealet som er dyrkbart, innenfor det opptegnede arealet samt utenfor reguleringsplanen er på ca. 4,9 dekar Befaring Den 1. oktober 2014 var klager og landbrukskontoret på befaring på gbnr. 17/1 i Lier for å få avklaring rundt hvor grensen for deling bør gå. Det ble avklart at i nord skal delingen gå langs gangveien, men med en buffersone på ca. 2 meter fra asfaltkanten. I denne sonen er det i dag plantet trær og det er satt opp lyktestolper. Øst for parkeringsplassen og veien i sør-øst skal delingsgrensen følge asfaltkanten, men med en buffersone på ca. 2 meter. I denne sonen er det i dag satt opp lyktestolper. Klager valgte å justere søknaden slik at fulldyrka jord ikke skal inngå i søknaden (se vedlegg 8).

61 Figur 2. Bildet viser fradelingsarealet helt i nord. Arealet i grått med røde kulepunkter rundt er i LNFområde, men i dag anlagt med gangvei, parkanlegg/skoleområde. Buskerud fylkeskommune ønsker fortsatt å fradele det arealet hvor matjorda fra byggingen av skolen er lagret og som tidligere ble brukt som øvingsareal for anleggsgartnerne. Dette er arealet i nord-øst (se figur 3). Det ble i 1997 igangsatt utarbeidelse av en reguleringsplan for Lier vgs, denne var ferdig behandlet i Arealet i nord-øst ble fylt opp med matjord da skolebygningene på Lier vgs skulle bygges i Haugen med matjord i nord-øst ble deretter øvingsområde for anleggsgartnerlinja på Lier vgs. A Figur 3. Kartet viser området med dyrkbar jord i nord-øst. Skolen het tidligere Statens gartnerskole Jensvoll, men ble fra overført til Buskerud fylkeskommune i forbindelse med reform 94. Statens gartnerskole Jensvoll var før den tid en landslinje, men etter at linja ble overført til Buskerud Fylkeskommune i 1994 ble elevantallet begrenset til Buskeruds elever. Elevgrunnlaget var lite og det ble inngått et samarbeid mellom

62 Buskerud, Vestfold og Telemark som åpnet for søkning mellom fylkene og anleggsgartnerlinja ble deretter flyttet til Vestfold i Buskerud fylkeskommune oppgir at området rådmannen har merket «A» i kartet (se vedlegg 6 og figur 3) har vært i bruk av skolen i hele perioden det har vært undervisning i naturbruk på Lier vgs., men det er uvisst til hva slags bruk og i hvilket omfang. Ut fra kart og andre opplysninger ser det ut til at fra 2002 har det område «A» ligget mer eller mindre brakk med unntak av en treårsperiode da arealet ble leid bort slik at det ble beitet av sau. Ut fra flyfoto fra 2003 og senere (se vedlegg 5) ser det ut til at området ikke har vært i bruk. Buskerud fylkeskommunes argument for dette arealet må inkluderes i fradelingsarealet Området har vært brukt av skolen Buskerud fylkeskommune oppgir at det kan være mulig arealet trengs til senere utbygginger. 3.2 Jordloven 9 En fradeling av dyrka eller dyrkbart areal som vil føre til andre formål en jordbruksproduksjon må ikke gis uten at det gis samtykke til omdisponering etter jordlovens 9. særlege høve En kan i spesielle situasjoner gi mulighet til omdisponering av dyrka og dyrkbar jord. Å omdisponere et areal med tanke på at en muligens skal bygge på arealet anses ikke å være en så konkret situasjon. Dette taler mot en omdisponering. godkjende planar etter plan- og bygningslova I 1997 ble det godkjent egen reguleringsplan for Lier vgs, denne ble revidert i Reguleringsplanen omfatter de arealene som er vist i figur 1. Det omsøkte fradelingsarealet går utover denne reguleringsplanen og innbefatter bl.a. et område på ca. 4,9 dekar dyrkbar jord i tillegg til areal som er tatt i bruk av skolen til bl.a. gangvei og parkområde. Det er derimot ingen godkjente reguleringsplaner eller kjente planer for det område med 4,9 dekar dyrkbar jord merket «A». Dette taler mot en omdisponering drifts- eller miljømessige ulemper for landbruket i området Omdisponering av det omsøkte arealet for muligens å bygge på det en gang i fremtiden vil kunne gi driftsmessige ulemper for landbruket i området da arronderingen av de gjenværende arealene blir mer fragmentert. Dette taler mot en omdisponering. kulturlandskapet Omdisponering og en mulig nedbygging av arealet vil endre kulturlandskapet ved at jordbruksareal blir mer fragmentert og dermed mister sin karakter.

63 Dette taler mot å omdisponere arealet. det samfunnsgagnet ei omdisponering vil gi Samfunnsgagn i denne sammenheng er f.eks. offentlige eller private virksomheter som tilgodeser allmenheten eller bidrar til næringsutvikling i området. Et bygg til skoleformål vil være av en slik art som er positiv for samfunnet. Dette taler for en omdisponering. om arealet kan førast attende til jordbruksproduksjon En omdisponering som muligens har til formål å bygge et skolebygg, er et såpass stort inngrep at det ikke er mulig å tilbakeføre arealet til jordbruksproduksjon senere. Dette taler mot en omdisponering. 3.3 Jordloven 12 «Tjenelig og variert bruksstrukstur i landbruket» En fradeling av et areal på 4,9 dekar vil ikke føre til en tjenlig og variert bruksstruktur i landbruket. Det er ikke en driftsmessig god løsning da jordbruksarealet blir fragmentert og ikke tilgodeser framtidige generasjoners behov. En kan ikke se at en ved fradeling med påfølgende omdisponering tar hensynet til vern av jordsmonnet som en produksjonsfaktor. Jordsmonnet er også et areal som gir grunnlag for liv helse og trivsel for menneske, dyr og planter. Et viktig moment i jordloven er at en skal styrke driftsenhetene i landbruket. Fradeling med påfølgende omdisponering vil svekke driftsenheten. omsynet til vern av arealressursane Deler av det omsøkte området som ligger i LNF-område er i dag opparbeidet med asfaltert gang- sykkelvei, og parkanlegg. Et av områdene er en stripe helt i nord på eiendommen. Etter befaring ble det enighet om en aksept for en fradeling som går langs gang- og sykkelveien inkludert en to meter buffersone som i dag er beplantet med trær samt at det er satt opp lyktestolper her. Under befaringen ble det også enighet om at fulldyrka jord øst for den store parkeringsplassen og veien i sør-øst skulle vernes og det ble en enighet som at fradelingsgrensen skal følge asfaltkanten, men inkludere en stripe på to meter fra denne som en buffersone. I denne buffersonen er det i dag allerede satt opp lyktestolper. Arealene omtalt over anses allerede som «tapt» da de allerede er nedbygd. Under befaringen ble det ikke enighet om et areal på ca. 4,9 dekar i nord-østre hjørne. En fradeling, med en mulig påfølgende omdisponering, av 4,9 dekar dyrkbar jord vil gi tilsvarende dekar mindre landbruksareal på eiendommen. Jorda er av god jordkvalitet og har i tillegg fått tilkjørt store mengder matjord av svært god kvalitet. Jordet ligger slik til arronderingsmessig at en ved ev. fradeling vil fragmentere landbruksarealene rundt Lier vgs. Om en dyrker opp dette arealet vil en kunne ha et fint større sammenhengende jorde fra nordtil sør på denne teigen. I dag lagres det matjord her og området ligger ellers brakk.

64 En fradeling med tanke på en mulig fremtidig utbygging av skolen vil ikke verne om arealressursene, og vil i tillegg sette andre landbruksareal i ytterligere fare for nedbygging. Dette taler mot fradeling. om delinga fører til ei driftsmessig god løysing Eiendommen er i seg selv relativt stor og har tre teiger delt av E18 og den gamle jernbanelinja. Fradeling av det dyrkbare arealet på 4,9 dekar vil ikke føre til en driftsmessig god løsning da en reduserer muligheten for å sammenføye landbruksareal i nord og øst på denne teigen. Delinga fører ikke til en driftsmessig god løsning med tanke på at gården får et mer fragmentert areal. Dette taler mot en fradeling. om delinga kan føre til drifts- eller miljømessige ulemper for landbruket i området Fradeling av det omsøkte arealet inkludert 5,2 dekar dyrkbar jord for at en, en gang i fremtiden mulig vil bruke dette til utbyggingsareal for skolen vil kunne gi driftsmessige ulemper for landbruket i området. Det er godt kjent at utbygging og fortetting i landbruksområder lett skaper konflikter mellom gårdbruker og naboer. I tillegg vil ytterligere arealer vil stå i fare for nedbygging. Dette taler mot en fradeling. Klager skriver: «Når det gjelder det tredje vilkåret vil klager hevde at dette er et vilkår som ikke kan stilles, jf. Jordloven 12 femte ledd og jordlovens formål, subsidiært at vilkåret er urimelig. Det vises til at arealene allerede er tatt i bruk til annet formål, nemlig skoledrift. Skoledriften har pågått fra tidlig 1960-tallet, og arealene er av stor betydning for skoleeiers videreutvikling av området.» Rådmannen er ikke enig i denne merknaden. Vilkåret i tredje kulepunkt har til hensikt å verne om arealressursene slik at en tar hensyn til fremtidige generasjoners behov. Dette er forsvarlig også ut fra et miljøperspektiv og verner om jordsmonnet som produksjonsfaktor og tar vare på areal og kulturlandskap som er grunnlaget for liv, helse og trivsel for mennesker, dyr og planter. Å sette som vilkår at man ikke fradeler et areal dyrkbar jord av god jordkvalitet faller inn under formålet med loven, jfr Etter naturmangfoldloven En fradeling, omdisponering og mulig oppføring av skolebygg med sine terrenginngrep vil kunne forstyrre økosystemet i og ved det aktuelle arealet. Etter en gjennomgang i tilgjengelige databaser (naturbasen, artsdatabasen m.m.) er det ikke registrert forekomst av viktige arter eller naturtyper Det anses å foreligge tilstrekkelig grunnlag for å konkludere med at fradeling og omdisponering for etablering av et mulig skolebygg på det omsøkte arealet ikke vil ha negativ effekt for det biologiske mangfoldet i området. Naturmangfoldloven 9-12 anses følgelig ikke å komme til anvendelse.

65 4 Konklusjon Etter befaring endret Buskerud Fylkeskommune sitt omsøkte fradelingsareal til ikke å inkludere fulldyrka arealer. Buskerud Fylkeskommune oppretteholder at søknaden skal inneholde et areal på 4,9 dekar dyrkbar jord i LNF-område hvor matjord fra bygging av skolen er lagret. Dette arealet er av god jordkvalitet og ligger slik til at når det dyrkes opp binder det sammen de fulldyrka arealene på teigen. Buskerud fylkeskommune har ingen konkrete planer for bruk av dette arealet, men ser for seg en mulig fremtidig bruk. Fradeling og en ev senere nedbygging av dyrkbar jord fordi en muligens på et senere tidspunkt kan bygge det ned er ikke et tungtveiende argument godt nok for fradeling. Rådmannen vil med dette gå inn for fradeling som omsøkt og justert ved befaring med unntak av 4,9 dekar i nord-øst på som er dyrkbar jord merket A i kartvedlegg 6. Det omsøkte fradelingsarealet inkluderer dyrkbar jord som ikke er regulert til offentlig bebyggelse. En fradeling av dette arealet verner ikke om arealressursene, er ikke en driftsmessig god løsning og vil ha negative effekter på landbruket i området. En fradeling tar ikke hensyn til fremtidige generasjoners behov, hvor en ut fra et miljøperspektiv vil verne om jordsmonnet som produksjonsfaktor og tar vare på areal og kulturlandskap som er grunnlaget for liv, helse og trivsel for mennesker, dyr og planter. Klagen tas delvis til følge på grunn av saksbehandlingsfeil som førte til at vedtak av 3. juni 2014 er ugyldig.

66 BUSKERUD FYLKESKOMMUNE JURIDISK ENHET Landbrukskontoret Drammen, Lier, Røyken og Hurum Postboks LIER Vår dato: Vår referanse: 2014/ Ansvarlig advokat: Deres dato: Deres referanse: Hanne Garås, tlf Klage på vedtak Det vises til vedtak fattet av miljøutvalget og underretning om vedtaket datert Det følger av forvaltningsloven 28 at man kan klage på enkeltvedtak. Vedtaket påklages. Fristen for å klage er 3 uker fra det tidspunkt meldingen kom frem. Vedtak ble truffet , men underretningen ble først mottatt her Klagen er fremsatt innen klagefristen og anses rettidig. For å kunne vurdere grunnlaget for klagen nærmere bes det i første omgang om innsyn i sakens dokumenter, jf. fv1 18 flg. Vi ber videre om at vedtaket fra Miljøutvalget begrunnes, jf. fv ledd. Det bes også om at vedtaket gis oppsettende virkning, ikke effektueres, da vedtaket griper inn i en privatrettslig avtale, jf. tidligere tilsendte festeavtale. Grunnlaget for klagen er at vedtaket synes å være basert på feil faktum og uriktig lovanvendelse. Vedtaket er beheftet med saksbehandlingsfeil, som alene eller sammen, medfører at vedtaket er ugyldig. Det tas forbehold om at grunnlaget for klagen utdypes og/eller endres etter at vi har fått innsyn i sakens dokumenter samt mottatt ny begrunnelse. Krav om be runnelse Vi er kjent med at Fagutvalg for landbruk, vilt og innlandsfisk fremmet et nytt forslag til vedtak i sitt møte Innstillingen fra Fagutvalget ble lagt til grunn da Miljøutvalget senere fattet det endelige vedtaket. Vi ber om å få oversendt begrunnelse for Miljøutvalgets vedtak, jf. fv ledd jf ledd. Det gjelder særlig forslagets bombepunkt 3, som var nytt i forhold til rådmannens opprinnelige forslag. bfk.no Side 1 av 2 BUSKERUD FYLKESKOMMUNE Besøksadresse: Telefon Bankkonto Postadresse: Hauges gate 89, Drammen Postboks 3563 E-postadresse Foretaksregisteret N Drammen postmottak@bfk.no NO

67 Inns n i sakens dokumenter Så langt har vi kun fått tilsendt orienteringsbrev av samt saksfremlegg uten vedlegg. Det bes om innsyn i sakens øvrige dokumenter, jf. fv1 18 flg. Kort om runnla et for kla en Feil i faktum I de sakspapirene vi har sett, så langt, foreligger det en rekke feil i faktabeskrivelsen. tilbake til konkrete feil i faktum når man har fått innsyn i sakens dokumenter. Klager vil komme Kontradiksjon Det følger av forvaltningsloven at saken skal være så godt opplyst som mulig før vedtak treffes, fvl 17. I enhver saksbehandling står kravet om kontradiksjon i forvaltningen sentralt. Kontradiksjon skal sikre at den som berøres av saksbehandlingen eller vedtak får anledning til å fremlegge sin sak og derved øve innflytelse på sakens utfall. Det er sentralt at faktum gjengis korrekt, og at partene får anledning til å uttale seg under saksbehandlingen. Dette gjelder særlig i saker der det fremkommer nye opplysninger, men også for å sikre en god saksbehandling uten misforståelser. Buskerud fylkeskommune, som part i saken, har ikke fått uttale seg i saken, verken i forhold til nye opplysninger i saken, utkast til saksfremlegg, eller nytt forslag til vedtak fra fagutvalget. Be runnelse o underretnin en Forvaltningsloven stiller krav til begrunnelsen av vedtaket, og innholdet i underretningen. Verken begrunnelsesplikten eller innholdet i underretningen oppfyller forvaltningslovens krav. Videre fremdrift Buskerud fylkeskommune har som kjent ikke fått adgang til alle dokumentene i saken, og det er derfor krevd innsyn. Videre er det bedt om en ny begrunnelse etter fvl 24. På grunn av ferieavvikling forventer vi ikke svar på dette før i august Dersom dere har kommentarer til skisserte fremgangsmåte eller andre spørsmål vennligst ta kontakt med advokat Hanne Garås tlf Med vennlig hilsen L I-kneGar( Advokat Dokumentet er godkjent elektronisk og sendes uten signatur Side 2 av 2

68 BUSKERUD FYIKESKOMMUNE JURIDISK ENHET Landbrukskontoret Att. Gry Løberg Postboks LIER for Drammen, Lier, Røyken og Hurum Vår dato: Vår referanse: 2014/ Ansvarlig advokat: Deres dato: Deres referanse: Hanne Garås, tlf Gnr 17 bnr 1 Lier kommune - ytterligere presiseringer av tidligere fremsatt klage på vedtak Det vises til vedtak fattet av Miljøutvalget i møte , klage på vedtaket datert samt etterfølgende korrespondanse, sist epost av Innledningsvis presiseres at Buskerud fylkeskommune ikke myndighetsutøver. i denne saken er part, jf. fvl 2 bokstav e, og Etter klagers oppfatning var det riktig av Miljøutvalget å gi samtykke til deling av eiendommen 17/1 i Lier kommune. I vedtakets begrunnelse legges det også til grunn at omsøkte fradelingsareal ikke vil få negative konsekvenser for landbrukseiendommen. Når det likevel fremmes en klage er den begrunnet i at vedtaket lider av saksbehandlingsfeil, herunder brudd på kontradiksjonsprinsippet, faktafeil og manglende begrunnelse. Dette er saksbehandlingsfeil som har påvirket vedtaket. Det vises til vilkårene i vedtaket, som klager vil hevde blant annet er i strid med jordlovens formål. Saksbehandlin sfeil Etter klagers oppfatning foreligger den en rekke saksbehandlingsfeil som alene eller samlet sett må medføre at vedtaket er ugyldig og må oppheves. Dette vil utdypes i det følgende: Kontradiks'on forvaltnin sloven 17 o faktafeil I enhver saksbehandling står kravet om kontradiksjon i forvaltningen sentralt. Det følger dessuten direkte av forvaltningsloven at saken skal være så godt opplyst som mulig før vedtak treffes, jf. fvl 17. Kontradiksjon skal sikre at den som berøres av saksbehandlingen eller vedtak får anledning til å fremlegge sin sak og derved øve innflytelse på sakens utfall. bfk.no Side 1 av 4 BUSKERUDFYLKESKOMMUNE Besøksadresse: Telefon Bankkonto Postadresse: Hauges gate 89 Drammen Postboks 3563 E-postadresse Foretaksregisteret N Drammen postmottak@bfk.no NO

69 Det er sentralt at faktum gjengis korrekt, og at partene får anledning til å uttale seg under saksbehandlingen. Dette gjelder særlig i saker der det fremkommer nye opplysninger, men også for å sikre en god saksbehandling uten misforståelser. Frihagen skriver i Forvaltningsrett I 2. reviderte utgave s. 230: " Etter prinsippene om utredningsplikt, varsel og partsoffentlighet i fvl. 16, 17 og 18 må utgangspunktet i det hele være at parten skal gis rimelig anledning til på forhånd å bli kjent med hovedtrekkene i de vilkår myndigheten tar sikte på å stille og få lagt fram sine innvendinger mot de." Saksfremlegget som sådan inneholder dessuten en rekke faktafeil, tolkninger gjort av kommunen og opplysninger som er direkte motstridene. Som eksempel nevnes: Sammenblanding av om Buskerud fylkeskommune er forpakter eller ikke, se s avsnitt og 7. avsnitt, samt side 7 1. avsnitt. Manglende opplysninger om at Buskerud fylkeskommune har drevet jorden frem til Feil opplysninger om at hovslagerlinjen er lagt ned, se s avsnitt. Fulldyrket areal som det søker samtykke til deling av oppgis til både å være 2 og 3 dekar, se s avsnitt, s avsnitt og s. 7 siste avsnitt. Kartene og avtaletekstene tolkes av kommunen uten at søker får uttale seg, se s avsnitt og s. 7 siste avsnitt. Konklusjonen inneholder også faktafeil, se s. 8 "...Buskerud Videregående skole skal feste tomten til Lier vgs i stedet for å forpakte bort eiendommen slik som det gjøres i dag." Buskerud fylkeskommune, som part, har ikke fått uttale seg i saken, verken i forhold til nye opplysninger i saken, utkast til saksfremlegg eller nytt forslag til vedtak fra fagutvalget. Det har både vært tid og anledning til dette. Lier kommune har ikke på eget initiativ tatt kontakt med søker. Det er i perioden april til juni 2014 heller ikke oppnådd kontakt med kommunen når søker på eget initiativ har tatt kontakt, se e-poster av og Først i etterkant av vedtaket har søker fått innsyn i saksfremlegget med vedlegg. Dette er klare saksbehandlingsfeil, som klart har innvirket på vedtakets innhold. For å illustrere dette ytterligere legges det frem en oppsummering av sakens faktum: Jensvoll gård eies av et legat opprettet av John Rasmussen Aas og hustru i Staten forpaktet gården fra , en avtale som fylkeskommunen overtok Fylkestinget fattet vedtak om oppsigelse av forpaktningsavtalen på Jensvoll gård juni 2011, i sak 49/11. I forbindelse med oppsigelsen kom fylkesutdanningssjefens arbeidsgruppe med en tilrådning om å inngå en festeavtale, se FT sak 49/11. Denne tilrådningen har dannet grunnlaget for arbeidet. Etter lange forhandlinger kom Buskerud fylkeskommune og styret for John Rasmussen Aas og hustrus legat frem til en enighet om bl.a. en festekontrakt. I etterkant fremmet Buskerud fylkeskommune er søknad om deling, med hjemmel i jordloven 12. Det ble avholdt et veiledningsmøte mellom kommunen og søker, før søknad ble sendt sendt søker en purring som ble besvart Hans Furuvold ble oppgitt som saksbehandler. Uttalelse fra fylkesmannen i Buskerud forelå Hans Furuvold besvarte en e- post av , men har ikke besvart to senere henvendelser. Side 2 av 4

70 Saksfremlegget fra rådmannen er ikke datert, men Fagutvalget for landbruk, vilt og innlandsfisk behandlet saken i sitt møte og innstilte/fattet vedtak i tråd med rådmannens forslag med en presisering. Fagutvalgets vedtak ble så fremmet i Miljøutvalget Orientering om vedtak av ble mottatt I klage datert ba vi om ytterligere begrunnelse. Innsyn, oppsettende virkning samt et midlertidig svar angående begrunnelse ble gitt i brev av , svar ble forespeilet i august. Begrunnelsen ble etterspurt, og klager viser til vedlagte epost datert Man lende be runnelse I forvaltningsloven 25 er det gitt nærmere regler om begrunnelsens innhold. Begrunnelsen skal angi de regler og faktiske forhold som vedtaket bygger på, samt de hovedhensyn som har vært avgjørende ved utøvingen av forvaltningens skjønn. Det vises også til at Høyesterett i en rekke dommer har lagt til grunn et høyere krav til begrunnelsesplikt enn det ordlyden i fvl 25 legger opptil. (det vises til Rt. 2000/1056, Rt. 2000/1966 og Rt. 2011/111.) Fremstillingen i saksfremlegget under punktet Regelverk (s. 5-7) er summarisk og lite rettet mot problemstillingene denne konkrete saken gjelder. Verken jordlova 12 femte ledd, problemstillingene rundt adgangen til å stille vilkår eller hensynene er nevnt i saksfremlegget eller i vedtaket. Når vedtaket mangler begrunnelsen for hvorfor vilkårene er stilt blir muligheten for påklage et vedtak svekket. Det gjelder også særlig muligheten for etterprøvingen av vedtaket. I klagen av ble det bedt om ytterligere begrunnelse. Den er ikke mottatt, se vedlagte epost av 9.9, og Det er etter det klart at begrunnelsen ikke er i tråd med gjeldende rett, og således må anses å være mangelfull. Som Høyesterett har påpekt i Isene-dommen, Rt. 1981/745, vil en mangelfull begrunnelse kunne indikere en svikt ved selve avgjørelsen. Begrunnelsen som er gitt av Miljøutvalget på fradelingssøknaden, etterlater etter klagers mening begrunnet tvil om hvordan de relevante momentene er vurdert i denne saken, sett i forhold til de vilkår som er stilt i vedtaket. Kort om andre saksbehandlin sfeil Det bemerkes også at saksbehandlingstiden har vært meget lang, det er ikke mottatt foreløpig svar, og at underretningen er mangelfull, jf. fvl 27. Kort om vilkårene stilt i vedtaket Det er stilt tre vilkår tilknyttet delingsvedtaket: Det fradelte arealet skal etableres som en festetomt i henhold til festekontrakt mellom John Rasmussen Aas og Hustrus legat og Buskerud fylkeskommune datert november «det areal utover det som er i aktiv bruk» vil ikke innbefatte fulldyrka areal som i dag er i aktiv drift. Side 3 av 4

71 Tidligere øvingsareal for anleggsgartnerdrift i øst medfølger ikke festetomten (jmf. avgrensning i vedlagt kart som følger vedtaket.) Som tidligere nevnte vil mangler ved begrunnelsen svekke muligheten til å påklage et vedtak. Vedtaket slik det fremstår inneholder ikke tilstrekkelig begrunnelse til å kunne etterprøve vilkårene og lovmessigheten av disse. Klager vil derfor kun kort påpeke enkelte konkrete forhold samt aktuelle problemstillinger som ofte reises i slike saker. Det sentrale er at vilkårene som stilles må være innenfor jordlovens formål, at de uansett ikke må anses å være uforholdsmessig tyngende i forhold til det som oppnås og/eller at vilkårene heller ikke virker urimelige. Når det gjelder det første vilkåret vil klager bemerke at arealet allerede er etablert som en festekontrakt mellom grunneier; John Rasmussen Aas og hustrus legat v/ styret og Buskerud fylkeskommune. Klager kan ikke se at kommunen innenfor jordlova 12 femte ledd kan gripe inn i partenes avtalefrihet og autonomi ved pålegge partene å forholde seg til festekontrakten av november 2013, da vilkåret ligger utenfor jordlovens formål, eller uansett er urimelig. Klager er åpen for en nødvendig finjustering av arealet, som etter vår oppfatning burde vært løst gjennom dialog med søker. Det vises til det som er sagt tidligere angående kontradiksjonsprinsippet og forvaltningsloven 17. Når det gjelder det tredje vilkåret vil klager hevde at dette er et vilkår som ikke kan stilles, jf. jordloven 12 femte ledd og jordlovens formål, subsidiært at vilkåret er urimelig. Det vises til at arealene allerede er tatt i bruk til annet formål, nemlig skoledrift. Skoledriften har pågått fra tidlig 1960-tallet, og arealene er av stor betydning for skoleeiers videreutvikling av området. Oppsummering Vedtaket må etter klagers vurdering oppheves da det lider av saksbehandlingsfeil, herunder brudd på kontradiksjonsprinsippet, faktafeil og manglende begrunnelse. Dette er saksbehandlingsfeil som har påvirket vedtakets innhold. Med vennlig hilsen I-14nneGaråi A;dvokat Dokumentet er godkjent elektronisk og sendes uten signatur Side 4 av 4

72 Buskerud Fylkeskommune Postboks DRAMMEN Vår ref: GRL/2014/393/17/1 Deres ref: Lier /1 Lier - Svar på søknad om deling Viser til søknad om deling av ovennevnte eiendom datert 10. januar Saken ble behandlet i fagutvalg for landbruk, vilt og innlandsfisk 27. mai og i miljøutvalget 3. juni 2014 med følgende vedtak: Med hjemmel i jordlovens 1 og 12 gis det med dette samtykke til fradeling av den delen av eiendommen som er avsatt til offentlig formål og boliger, samt det areal utover dette som er i aktiv bruk i forbindelse med skoledriften på følgende vilkår: Det fradelte arealet skal etableres som en festetomt i henhold til festekontrakt mellom John Rasmussen Aas og Hustrus legat og Buskerud fylkeskommune datert november 2013 «det areal utover det som er i aktiv bruk» vil ikke innbefatte fulldyrka areal som i dag er i aktiv drift. Tidligere øvingsareal for anleggsgartnerdrift i øst medfølger ikke festetomten (jmf. avgrensning i vedlagt kart som følger vedtaket.) Vedtaket begrunnes med at det omsøkte fradelingsarealet ikke vil få negative konsekvenser for landbrukseiendommen, da det omsøkte arealet allerede er regulert til offentlig formål, bebygd og i bruk. Vedtaket kan påklages innen 3 uker etter at melding om vedtak er mottatt. En eventuell klage skal være skriftlig og sendes til Lier kommune v/landbrukskontoret, pb. 205, 3401 Lier. Saken oversendes planavdelingen for videre behandling etter plan- og bygningsloven. Med vennlig hilsen Gry Løberg Jordbrukssjef gry.loberg@lier.kommune.no Telefon Postadresse Besøksadresse Postboks 205 Foss gård, Lierbyen postmottak@lier.kommune.no 3401 Lier (Stokkeveien 4)

73 Lier kommune SAKSFREMLEGG Sak nr. Saksmappe nr: 2014/393 Arkiv: 17/1 Saksbehandler: Gry Løberg Til behandling i: Saksnr Utvalg Møtedato 25/2014 Fagutvalg for landbruk, vilt og innlandsfisk /2014 Miljøutvalget /1 Lier - Søknad om deling - Lier videregående skole Miljøutvalgets vedtak: Med hjemmel i jordlovens 1 og 12 gis det med dette samtykke til fradeling av den delen av eiendommen som er avsatt til offentlig formål og boliger, samt det areal utover dette som er i aktiv bruk i forbindelse med skoledriften på følgende vilkår: Det fradelte arealet skal etableres som en festetomt i henhold til festekontrakt mellom John Rasmussen Aas og Hustrus legat og Buskerud fylkeskommune datert november 2013 «det areal utover det som er i aktiv bruk» vil ikke innbefatte fulldyrka areal som i dag er i aktiv drift. Tidligere øvingsareal for anleggsgartnerdrift i øst medfølger ikke festetomten (jmf. avgrensning i vedlagt kart som følger vedtaket.) Vedtaket begrunnes med at det omsøkte fradelingsarealet ikke vil få negative konsekvenser for landbrukseiendommen, da det omsøkte arealet allerede er regulert til offentlig formål, bebygd og i bruk. Miljøutvalgets behandling: Adnan Afzal (H) fremmet fagutvalgets vedtak som ble enstemmig vedtatt. Fagutvalg for landbruk, vilt og innlandsfisks vedtak: Med hjemmel i jordlovens 1 og 12 gis det med dette samtykke til fradeling av den delen av eiendommen som er avsatt til offentlig formål og boliger, samt det areal utover dette som er i aktiv bruk i forbindelse med skoledriften på følgende vilkår: Det fradelte arealet skal etableres som en festetomt i henhold til festekontrakt mellom John Rasmussen Aas og Hustrus legat og Buskerud fylkeskommune datert november 2013 «det areal utover det som er i aktiv bruk» vil ikke innbefatte fulldyrka areal som i dag er i aktiv drift. Tidligere øvingsareal for anleggsgartnerdrift i øst medfølger ikke festetomten (jmf. avgrensning i vedlagt kart som følger vedtaket.)

74 Vedtaket begrunnes med at det omsøkte fradelingsarealet ikke vil få negative konsekvenser for landbrukseiendommen, da det omsøkte arealet allerede er regulert til offentlig formål, bebygd og i bruk. Fagutvalg for landbruk, vilt og innlandsfisks behandling: Et omforent utvalg vedtok rådmannens forslag til vedtak, med presisering om at tidligere øvingsareal for anleggsgartnerdrift i øst ikke skal medfølge festetomten. Festetomtens avgrensning i vedlagt kart som følger vedtaket. Rådmannens forslag til vedtak: Med hjemmel i jordlovens 1 og 12 gis det med dette samtykke til fradeling av den delen av eiendommen som er avsatt til offentlig formål og boliger, samt det areal utover dette som er i aktiv bruk i forbindelse med skoledriften på følgende vilkår: Det fradelte arealet skal etableres som en festetomt i henhold til festekontrakt mellom John Rasmussen Aas og Hustrus legat og Buskerud fylkeskommune datert november 2013 «det areal utover det som er i aktiv bruk» vil ikke innbefatte fulldyrka areal som i dag er i aktiv drift. Vedtaket begrunnes med at det omsøkte fradelingsarealet ikke vil få negative konsekvenser for landbrukseiendommen, da det omsøkte arealet allerede er regulert til offentlig formål, bebygd og i bruk. Vedlegg: 1. Søknad om tillatelse til tiltak 2. Oversendelsesbrev fra Buskerud Fylkeskommune 3. Avtale om fest av areal til offentlig formål undervisning m/vedlegg o Oversikt over eiendommer tilhørende Buskerud fylkeskommune nordsiden av motorvegen o Avtale i forbindelse med fratredelse av forpaktningsavtale o Kart Grenser festetomt o Registerutskrift fra enhetsregisteret 4. Kart Grenser festetomt 5. Kart Status arealplan 6. Uttalelse fra Fylkesmannen 7. Gårdskart Rådmannens saksutredning: Sammendrag: Landbrukseiendommen gbnr. 17/1 i Lier eies av John Rasmussen Aas og Hustrus legat og er på totalt 236 dekar hvorav 133 dekar fulldyrka jord, 41 dekar jorddekket fastmark og 63 dekar bebygd areal.

75 Eiendommen er delt av E18 hvor Lier videregående skole har hatt hest og hovslagerlinje på den delen sør-øst for E18 mens resten av Lier vgs. holder til på den nordlige delen. Hest og hovslagerlinja ved Lier vgs. er i dag lagt ned og flyttet til Rostahaug vgs. Buskerud fylkeskommune forpakter landbrukseiendommen gbnr. 17/1. Buskerud fylkeskommune ønsker å avvikle forpaktningskontrakten, men vil som et alternativ etablere en egen festekontrakt for selve skoletomten. Omsøkt fradelingsareal er beregnet ut fra søkers tegninger og gårdskart til å være på ca. 77 dekar. Av dette arealet utgjør fulldyka areal ca. 3 dekar. Resten av arealet er jorddekket fastmark eller bebygd areal. Deler av eiendommen gbnr 17/1 i Lier ligger i et område som er avsatt til LNF i kommuneplanen, og tiltaket må derfor behandles etter jordloven. Landbrukseiendommen 17/1 består av tre teiger hvorav teig en er fulldyrka jord mellom E18 og den gamle jernbanelinja, teig 2 er der hvor skolen ligger og teig tre er sør-øst for E18 hvor hest- og hovslagerlinja tidligere var lokalisert. Bakgrunn: Landbrukseiendommen gbnr. 17/1 i Lier eies av John Rasmussen Aas og Hustrus legat og er i følge gårdskartet på totalt 236 dekar hvorav 133 dekar fulldyrka jord, 41 dekar jorddekket fastmark og 63 dekar bebygd areal. Eiendommen er delt av E18 hvor Lier videregående skole har hatt hest- og hovslagerlinje på teigen sør-øst for E18, mens resten av Lier vgs. holder til på den nordlige delen (se figur 1). Hest- og hovslagerlinja ved Lier vgs. er i dag lagt ned og flyttet til Rosthaug vgs. Buskerud fylkeskommune har forpaktet landbrukseiendommen gbnr. 17/1 og fratrådte forpaktningskontrakten datert 1. juli 1997 den 16. juni 2011, med fratredelse 10. oktober Partene har senere blitt enige om fratredelse pr 31/ Som et alternativ til forpaktningsavtale har Buskerud Fylkeskommune og John Rasmussen Aas og Hustrus legat inngått en festekontrakt datert november Omsøkt fradelingsareal er beregnet ut fra søkers tegninger og gårdskart til å være på ca. 77 dekar (se figur 4). Av dette tegnede arealet utgjør fulldyka areal ca. 2 dekar. Resten av arealet er jorddekket fastmark eller bebygd areal. Eiendommen gbnr 17/1 i Lier ligger i et område som er delvis avsatt til LNF i kommuneplanen, og tiltaket må derfor behandles etter jordloven. Landbrukseiendommen gbnr. 17/1 består av tre teiger hvorav: teig 1 er fulldyrka jord mellom E18 og den gamle jernbanelinja. teig 2 er der hvor skolen og skolebygningene ligger. teig 3 er sør-øst for E18 hvor hest- og hovslagerlinja tidligere var lokalisert. Den fulldyrka jorda er fra sommeren 2013 leid ut til Knut Birkeland og utgjør 111 dekar.

76 Figur 1. Det er tre teiger på gbnr 17/1 Jensvoll. Det er skrevet en avtale om feste «Avtale om feste av areal til offentlig formål - undervisning». Her står det under «1. Festetomten»: «Bortfester fester med dette bort en parsell av gbnr 17/1 i Lier kommune som er angitt på vedlagte kartskisse (figur 3). Parsellen utgjør den delen av eiendommen som i kommuneplanen er avsatt til offentlig formål og boliger (utenom tomannsbolig) samt det areal utover dette som er i aktivt bruk i forbindelse med skoledriften, så langt kommunale myndigheter godtar fradeling.» Beskrivelsen av arealet stemmer ikke overens med det arealet vi kan se av på flyfoto på figur 5. Her ser vi at et areal som er tiltenkt festetomten faktisk er fulldyrka jord i drift (figur 5). Dette stemmer ikke overens med teksten i festekontrakten som omtaler festearealet til å være det arealet som er regulert (figur 2) og det arealet som er i aktiv bruk av skolen. Figur 2. Gjeldende kommuneplan. Det rosa er angitt til å være offentlig/privat tjenesteyting. Det gule er boliger. Grønt er LNF-område. Figur 3. Skissen over forteller hvor grensen for den nye parsellen skal gå.

77 Figur 5. Slik vi ser av flyfoto er det avmerkede arealet på 1,5 dekar i full jordbruksdrift og ikke et areal som brukes av skolen. Figur 4. Slik de forelagte tegningene er forstått (se figur 2) vil det foreslåtte arealet ta noe dyrka mark på henholdsvis ca.1,5 dekar, 0,1 dekar og 0,25 dekar. Regelverk: Jordlova 1, formål: Denne lova har til føremål å leggja tilhøva slik til rette at jordviddene i landet med skog og fjell og alt som høyrer til, kan verte brukt på den måten som er mest gagnleg for samfunnet og dei som har yrket sitt i landbruket. Arealressursane bør disponerast på ein måte som gir ein tenleg, variert bruksstruktur ut frå samfunnsutviklinga i området og med hovudvekt på omsynet til busetjing, arbeid og driftsmessige gode løysingar. Ein samfunnsgagnleg bruk inneber at ein tek omsyn til at ressursane skal disponerast ut frå framtidige generasjonar sine behov... Jordlova 12, deling: «Deling av eigedom som er nytta eller kan nyttast til jordbruk eller skogbruk må godkjennast av departementet. Det same gjeld forpakting, tomtefeste og liknande leige eller bruksrett til del av eigedom når retten er stifta for lengre tid enn 10 år eller ikkje kan seiast opp av eigaren (utleigaren). Med eigedom meiner ein òg rettar som ligg til eigedomen og partar i sameige. Skal dyrka jord takast i bruk til andre formål enn jordbruksproduksjon, eller skal dyrkbar jord takast i bruk slik at ho ikkje vert eigna til jordbruksproduksjon i framtida, kan samtykke til deling ikkje givast utan at det er gitt samtykke til omdisponering etter 9. Ved avgjerd av om samtykke til deling skal givast, skal det leggjast vekt på om delinga legg til rette for ein tenleg og variert bruksstruktur i landbruket. I vurderinga inngår

78 mellom anna omsynet til vern av arealressursane, om delinga fører til ei driftsmessig god løysing, og om delinga kan føre til drifts- eller miljømessige ulemper for landbruket i området. Det kan leggjast vekt på andre omsyn dersom dei fell inn under formålet i jordlova. Sjølv om det etter tredje ledd ikkje ligg til rette for å gi samtykke til deling, kan samtykke givast dersom deling vil vareta omsynet til busetjinga i området.( )» Rundskrivet M-1/2013 gir blant annet veiledning på rettsanvendelsen av 12 i Jordlova. Vilkårene for å gi delingssamtykke tas opp i punkt 8.3, og beskrives kort under: «legger til rette for en tjenlig og variert bruksstruktur i landbruket» Det skal legges til rette for utvikling av bruk som er tjenlige for samfunnet både nasjonalt og lokalt, sett ut fra det området eiendommen ligger. Det er lagt til grunn som et mål for jordloven at driftsenhetene bør styrkes. Ved avgjørelsen av hvilken bruksstørrelse som er tjenlig, må en se på ressursgrunnlaget og om ressursene kan drives på en kostnadseffektiv måte i et langsiktig perspektiv. «omsynet til vern av arealressursane» Vurderingen må ta utgangspunkt i de langsiktige virkningene for eiendommen og inntekten fra den ved å dele fra areal eller bygninger. Det har ikke nevneverdig vekt hva som er privatøkonomisk mest lønnsomt for eieren. Når det skal legges vekt på vern av arealressursane, kan det ved fradeling av areal til tilleggsjord legges vekt på om ressursene blir like godt eller bedre vernet ved at de blir lagt til nabobruket. «om delinga fører til ei driftsmessig god løysing» Vurderingen av hva som vil være en driftsmessig god løsning må gjøres ut fra hva som er påregnelig drift, og i et langsiktig perspektiv. Det er tilstrekkelig at løsningen er god. Vurderingen er ikke knyttet til hvilken løsning som vil være den driftsmessig beste. «om delinga kan føre til drifts- eller miljømessige ulemper for landbruket i området» Ved vurderingen må en konkret vurdere hvilke ulemper som kan oppstå på eiendommen som deles, men også på andre landbrukseiendommer i området. Når det gjelder driftsmessige ulemper så kan det være at delingen fører til dårlig arrondering av dyrka jord eller at atkomsten til slikt areal blir vanskeligere som følge av delingen. Det kan videre være tråkk og slitasje på jordbruksareal, eller at dyr på beite blir forstyrret. Det kan også føre til driftsmessige ulemper dersom en tomt plasseres nær driftsbygningen og dermed gjør bruken av bygningen vanskelig. Formuleringen miljømessige ulemper knytter seg ikke til selve driften av eiendommen som skal deles eller driften av andre eiendommer i området. Formuleringen tar sikte på konflikter mellom landbruket og andre interesser som følge av landbruksdriften. dersom deling vil vareta omsynet til busetjinga i området Samtykke kan gis der det for eksempel er en nedgang i folketallet som kan svekke aktivitet og utvikling i området eller lokalsamfunnet med sikte på en økning av folketallet, eller med sikte på å holde oppe den bosettingen en allerede har i kommunen eller i området. Befolkningsstatistikk fra

79 Statistisk sentralbyrå kan være et utgangspunkt for vurderingen, men statistikken er ikke avgjørende. Naturmangfoldloven: 8. Kunnskapsgrunnlaget Offentlige beslutninger som berører naturmangfoldet skal så langt det er rimelig bygge på vitenskapelig kunnskap om arters bestandssituasjon, naturtypers utbredelse og økologiske tilstand, samt effekten av påvirkninger. Kravet til kunnskapsgrunnlaget skal stå i et rimelig forhold til sakens karakter og risiko for skade på naturmangfoldet. 9. Føre-var-prinsippet. Når det treffes en beslutning uten at det foreligger tilstrekkelig kunnskap om hvilke virkninger den kan ha for naturmiljøet, skal det tas sikte på å unngå mulig vesentlig skade på naturmangfoldet. Foreligger en risiko for alvorlig eller irreversibel skade på naturmangfoldet, skal ikke mangel på kunnskap brukes som begrunnelse for å utsette eller unnlate å treffe forvaltningstiltak. 10. Økosystemtilnærming og samlet belastning. En påvirkning av et økosystem skal vurderes ut fra den samlede belastning som økosystemet er eller vil bli utsatt for. 11. Kostnadene ved miljøforringelse skal bæres av tiltakshaver Tiltakshaveren skal dekke kostnadene ved å hindre eller begrense skade på naturmangfoldet som tiltaket volder, dersom dette ikke er urimelig ut fra tiltakets og skadens karakter. 12. Miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder. For å unngå eller begrense skader på naturmangfoldet skal det tas utgangspunkt i slike driftsmetoder og slik teknikk og lokalisering som, ut fra en samlet vurdering av tidligere, nåværende og fremtidig bruk av mangfoldet og økonomiske forhold, gir de beste samfunnsmessige resultater. Rådmannens vurdering: Vurdering etter jordlovens 12 Det aller meste av det omsøkte fradelingsarealet er allerede bebygd og i bruk som videregående skole. Frem til nå har Buskerud Fylkeskommune forpaktet eiendommen, men ønsker nå heller å skille fra som festetomt. Endringen vil i praksis ikke medføre endret bruk av arealet. Den øvrige jorda på eiendommen vil fortsatt leies ut som tidligere. I delingssøknaden er forpaktningsavtalen vedlagt hvor det står at: «Parsellen utgjør den delen av eiendommen som i kommuneplanen er avsatt til offentlig formål og boliger, samt det areal utover dette som er i aktivt bruk i forbindelse med skoledriften.» Ut fra vedlagte tegninger kan vi se at området også omfatter ca. 1,5 dekar fylldurka jord som i henhold til flyfoto av 2012 er i aktiv drift, det samme med to små biter på henholdsvis ca. 0,1 dekar og ca. 0,25 dekar. Rådmannen anser dette som en feil på tegningen og forholder seg til teksten i forpaktningsavtalen. Ca. 2 dekar av det omsøkte fradelingsarealet er i henhold til tegninger i dag fulldyrka jord i drift og tolkes derfor til ikke å inngå i delingssøknaden.

80 Fradeling av det omsøkte arealet vil ikke endre bruken av fradelingsarealet eller tilgrensende landbruksarealer. Jorda på eiendommen er i dag leid ut. Den omsøkte fradelingen vil ikke ha en negativ påvirke den driftsmessige løsning. Fradeling av den omsøkte parsellen vil ikke endre bruken av arealene og vil derfor ikke føre til drifts- eller miljømessige ulemper for landbruket i området. Lier Kommune og nedre Lier er ikke truet med fraflytting. Hensynet til bosettingen vil derfor ikke bli vektlagt i denne søknaden. Rådmannen kan ikke se at fradeling som omsøkt vil føre til negative konsekvenser for miljøet eller landbruket i området. Naturmangfoldloven Det er ikke gjort noen registreringer i MIS-basen, artsdatabanken eller naturbasen for det omsøkte området. Fradeling av det omsøkte arealet medfører ingen nye forutsetninger for landbruksdriften av eiendommen og har derfor ingen konsekvenser som gir grunnlag for vurderinger etter naturmangfoldloven. Konklusjon Etter en landbruksfaglig vurdering er det er flere forhold som taler for å fradele den omsøkte parsellen på Jensvoll gbnr 17/1 i Lier. Formålet med fradelinga er at Buskerud Videregående skole skal feste tomten til Lier vgs i stedet for å forpakte bort eiendommen slik som det gjøres i dag. Arealet er regulert for offentlig formål som er skole. Formålet med fradelingen gjør at rådmannen ikke kan se at omsøkt fradeling vil føre til konflikter eller driftsmessige ulemper i forhold til landbruksdrifta, og anbefaler at søknaden innvilges.... Sett inn saksutredningen over denne linja

81 Flyfoto av område for lagring av matjord som også har vært benyttet til øvingsområde for anleggsgartnerne. Figur 1. Flyfoto fra 22/ Flyfoto av område for lagring av matjord som også har vært benyttet til øvingsområde for anleggsgartnerne.

82 Figur 2. Flyfoto fra 17/4-03. Det aktuelle området i ringen. Flyfoto av område for lagring av matjord som også har vært benyttet til øvingsområde for anleggsgartnerne.

83 Figur 3. Flyfoto fra 2/9-03. Flyfoto av område for lagring av matjord som også har vært benyttet til øvingsområde for anleggsgartnerne.

84 Figur 4. Flyfoto fra 12/4-07. Flyfoto av område for lagring av matjord som også har vært benyttet til øvingsområde for anleggsgartnerne.

85 Figur 5. Flyfoto fra 31/5-14. Flyfoto av område for lagring av matjord som også har vært benyttet til øvingsområde for anleggsgartnerne.

86 null Fradelingsareal i hht vedtak m Målestokk 1 : 2500 ved A4 utskrift Utskriftsdato: GÅRDSKART /1 Tilknyttede grunneiendommer: 17/1 Markslag (AR5) 13 klasser TEGNFORKLARING AREALTALL (DEKAR) = Fulldyrka jord Overflatedyrka jord Innmarksbeite S Skog av særs høg bonitet 0.0 H Skog av høg bonitet 0.0 M Skog av middels bonitet 0.0 L Skog av lav bonitet 0.0 i Uproduktiv skog Myr 0.0 Åpen jorddekt fastmark 40.6 Åpen grunnlendt fastmark Bebygd, samf, vann, bre 62.7 Ikke klassifisert Sum: Kartet viser en presentasjon av valgt type gårdskart for valgt eiendom. I tillegg vises bakgrunnskart for gjenkjennelse. Arealstatistikken viser arealer i dekar for alle teiger på eiendommen. Det kan forekomme avrundingsforskjeller i arealtallene. Ajourføringsbehov meldes til kommunen. Arealressursgrenser Eiendomsgrenser