INNKALLING TIL MØTE I Fagutvalg for landbruk, vilt og innlandsfisk Kl 10:00 på Foss gård

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "INNKALLING TIL MØTE I Fagutvalg for landbruk, vilt og innlandsfisk 16.09.2014 Kl 10:00 på Foss gård"

Transkript

1 Lier kommune Politisk sekretariat INNKALLING TIL MØTE I Fagutvalg for landbruk, vilt og innlandsfisk Kl 10:00 på Foss gård Eventuelt forfall meldes til Servicetorget, telefon eller Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. For rådmannen møter: landbrukssjef Marit H. Fjelltun Før møtet settes gis publikum anledning til å stille spørsmål. Befaringer i forbindelse med sak 41/2014 og 42/2014. Oppmøte Bøveien 54, Lierskogen kl

2 SAKSLISTE: Saksnr 39/2014 Godkjenning av protokoll fra møte /2014 Meldinger 8/2014 Rideanlegg i Lier 9/2014 Protokoll fra møte i Miljøutvalget / /3 Lier - Søknad om bygging av ridehall 42/ /5 og 183/11 Lier - Søknad om fradeling - behandling etter jordloven 43/ /2 Lier - Søknad om omdisponering av landbruksareal til ridebane og paddocker

3 Lier kommune SAKSFREMLEGG Sak nr. Saksmappe nr: 2014/1911 Arkiv: Saksbehandler: Janne Eide Til behandling i: Saksnr Utvalg Møtedato 39/2014 Fagutvalg for landbruk, vilt og innlandsfisk Godkjenning av protokoll fra møte Rådmannens forslag til vedtak: Protokoll fra møte godkjennes. Rådmannens saksutredning: Vedlegg: Protokoll fra møte

4 Lier kommune Møteprotokoll Utvalg: Fagutvalg for landbruk, vilt og innlandsfisk Møtested Foss gård Dato: Tidspunkt: 09:00 10:00 Følgende medlemmer møtte: Navn Funksjon Repr Vara Knut Eilert Sørnes Nestleder FRP Marit Waaler Medlem SP Gina Elisabeth Ekeberg Medlem H Magnus Angeltveit Medlem KRF Tone Elisabeth Svendsen Medlem A Kathy Lie Medlem SV Ingen vara Medlem A Tor K. Haugen (V) Følgende fra administrasjonen møtte: Navn Stilling Gry Grimsrud Løberg Jordbrukssjef Håkon Bergø Utmarkskonsulent Diverse tatt opp under møtet: I leders fravær tiltrådte Knut Eilert Sørnes (FRP) som leder. Sak 37; 155/3 Lier Søknad om bygging av ridehall, ble trukket før møte. Håkon Bergø Utvalgssekretær

5 SAKSLISTE: Saksnr 31/2014 Godkjenning av protokoll fra møte og /2014 Meldinger 7/2014 Protokoll fra møte i Miljøutvalget / /1 Lier - Søknad om etablering av ridebane på Jensvoll 34/ /21 Lier - Søknad om midlertidig omdisponering av veksthus til bilgarasje og lagerbygg 35/ /5 Lier - Søknad om fradeling - behandling etter jordloven 36/ /2 Lier - Fradeling av landbruksareal til boligtomter - behandling etter jordloven 37/ /3 LIer - Søknad om bygging av ridehall 38/ /2 Lier - Nordre Horn - Søknad om konsesjon

6 31/2014 Godkjenning av protokoll fra møte og Fagutvalg for landbruk, vilt og innlandsfisks vedtak: Protokoll fra fagutvalgets møter og godkjennes. Fagutvalg for landbruk, vilt og innlandsfisks behandling: Protokoller fra fagutvalgets møter og (ekstraordinært møte) ble enstemmig godkjent. 32/2014 Meldinger 7/2014 Protokoll fra møte i Miljøutvalget Fagutvalg for landbruk, vilt og innlandsfisks vedtak: Melding nr. 7: Protokoll fra møte i Miljøutvalget, tas til orientering. Fagutvalg for landbruk, vilt og innlandsfisks behandling: Meldingen tas til orientering. 33/ /1 Lier - Søknad om etablering av ridebane på Jensvoll Fagutvalg for landbruk, vilt og innlandsfisks vedtak: Med hjemmel i jordlovens 1og 9 gis det med dette midlertidig omdisponeringstillatelse i 10 år for etablering av ridebane på gbnr 17/1 i Lier som omsøkt på følgende vilkår: Matjorda skal legges i en egen haug og tas vare på slik at den kan brukes ved eventuell tilbakeføring til dyrka jord. Vedtaket begrunnes med at ridebanen har en størrelse som er tilpasset stallens størrelse, det er allerede en ridebane på det aktuelle arealet og det er behov for en ridebane på eiendommen. Fagutvalg for landbruk, vilt og innlandsfisks behandling: Knut Eilert Sørnes (FRP) ønsket å fratre som innhabil i kraft av å være tilknyttet styret i John Rasmussen Aas og Hustrus legat. Et omforent utvalg fremmet og vedtok rådmannens forslag til vedtak.

7 34/ /21 Lier - Søknad om midlertidig omdisponering av veksthus til bilgarasje og lagerbygg Fagutvalg for landbruk, vilt og innlandsfisks vedtak: Med hjemmel i jordlovens 9 gis det tillatelse til midlertidig omdisponering i 10 år, til av veksthus på 1,4 dekar på landbrukseiendommen Tajeløkken Nordre gbnr. 138/21 i Lier. Vedtaket begrunnes med at en ser at det er enkelt å tilbakeføre veksthusene til jordbruksproduksjon samt at bruk av veksthusene vil bidra til å vedlikeholde de. Med hjemmel i jordlovens 8 og 8a gis det avslag i søknaden om varig fritak fra driveplikten på til sammen 6,3 dekar på landbrukseiendommen Tajeløkken Nordre gbnr. 138/21 i Lier. Vedtaket begrunnes med at det ikke er godt nok grunnlag for å gi et varig fritak fra driveplikten da det er mulig å leie ut jorda. Samtidig vil endringen i kulturlandskapet som følge av gjengroing være meget uheldig, spesielt i Lierdalen som har et kulturlandskap av stor verdi. Fagutvalg for landbruk, vilt og innlandsfisks behandling: Et omforent utvalg vedtok rådmannens forslag til vedtak. 35/ /5 Lier - Søknad om fradeling - behandling etter jordloven Fagutvalg for landbruk, vilt og innlandsfisks vedtak: Saken utsettes for befaring. Fagutvalg for landbruk, vilt og innlandsfisks behandling: Tone E. Svendsen (AP) fremmet forslag om å utsette saken for befaring. Forslaget ble enstemmig vedtatt. 36/ /2 Lier - Fradeling av landbruksareal til boligtomter - behandling etter jordloven Fagutvalg for landbruk, vilt og innlandsfisks vedtak: Med hjemmel i jordloven 1 og 12 godkjennes søknad om fradeling av 3 dekar skogsmark fra landbrukseiendommen med gbnr. 193/2 m. fl. i Lier for opprettelse av boligtomter på følgende vilkår; Dyrka mark på ca. 11 dekar som ligger øst på landbrukseiendommen skal sikres atkomst for videre jordbruksdrift.

8 Vedtaket begrunnes med at fradelingen ikke vil føre til reduksjon av landbruksressurser av nevneverdig karakter, samt at eventuelle drifts- eller miljømessige ulemper for landbruket vurderes til å være marginale. Fagutvalg for landbruk, vilt og innlandsfisks behandling: Et omforent utvalg fremmet og vedtok rådmannens forslag til vedtak. 37/ /3 LIer - Søknad om bygging av ridehall Fagutvalg for landbruk, vilt og innlandsfisks vedtak: Saken ble trukket før møtet. Fagutvalg for landbruk, vilt og innlandsfisks behandling: Med bakgrunn i usikkerhet knyttet til klassifisering av det omsøkte arealet ble saken trukket av rådmannen. Saken vil bli lagt frem for behandling når klassifiseringen er avklart. Utvalget gjorde det klart at det var ønske om befaring når saken blir lagt frem for behandling. 38/ /2 Lier - Nordre Horn - Søknad om konsesjon Fagutvalg for landbruk, vilt og innlandsfisks vedtak: Med hjemmel i konsesjonsloven 1, 9 og 11 gis det konsesjon til Kjell Erland Hafstad og Anne Næss Hafstad på landbrukseiendommen Nordre Horn med gbnr. 191/2 i Lier kommune på følgende vilkår; - Erververne skal bosette seg på landbrukseiendommen innen ett år etter at konsesjon er gitt og ha denne som helårsbolig sammenhengende i minst 5 år (personlig boplikt). - Landbrukseiendommen skal drives på en agronomisk forsvarlig måte. Omsøkt erverv er i tråd med konsesjonslovens bestemmelser som gjelder særlige forhold for landbrukseiendommer. Fagutvalg for landbruk, vilt og innlandsfisks behandling: Et omforent utvalg fremmet og vedtok rådmannens forslag til vedtak.

9 40/2014Meldinger

10 Lier kommune MELDING Saksmappe nr: 2014/3564 Saksbehandler: Gry Løberg 8/2014 Fagutvalg for landbruk, vilt og innlandsfisk Miljøutvalget Rideanlegg i Lier Viser til bestilling av melding hvor disse spørsmålene ønskes besvart 1. Hvor mye brukes i dag av dyrkbar jord til ridebane/ ridehaller. 2. Status antall ridebaner/ ridehaller har vi i Lier. 3. Hvor mye dyrkbar jord mener kommunen vi kan bruk til ridebaner/ ridehaller. 1 Areal som går med til ridebaner og ridehaller Eksakt hvor stort areal som går med til rideanlegg i Lier er omfattende å finne ut av. Vi kan beregne oss frem til en gjennomsnittlig ridebane størrelse på 1,2 dekar og en ridehallstørrelse på 1,5 dekar. Det vil si at 45 ridebaner legger beslag på ca. 54 dekar og 12 ridehaller vil legge beslag på ca. 18 dekar dyrka eller dyrkbar jord. Til sammen er dette 72 dekar. I tillegg må vi også ta med veianlegg, parkering, travbaner, travspor og paddocker som utgjør en ukjent arealstørrelse. En kjapp oversikt over paddocker viser at paddocker utgjør et areal på mellom dekar. Tabell 1. Beregnet areal som går med til ridebaner og ridehaller i Lier Antall Størrelse daa Sum daa Ridebane 45 1,2 54 Ridehall 12 1,5 18 Alle 72 2 Antall ridebaner og ridehaller i Lier Gjennom prosjektet «Hest som næring» som gikk i perioden fikk vi en relativt god oversikt over antall rideanlegg i Lier. Status pr januar 2012 var 10 ridehaller og 40 ridebaner. Så langt vi kan se er alle ridebanene anlagt på dyrka eller dyrkbar jord, det samme med ridehallene. Disse tallene ble presentert for Fagutvalget og Miljøutvalget i 2012, og er kommentert i sluttrapporten for prosjektet. I tillegg er det godkjent 5 ridebaner (hvorav en ovalbane) og 2 ridehaller siden januar Det vil si at vi i Lier har 45 ridebaner og 12 ridehaller som vi har kjennskap til. En regner med at flere ridebaner er anlagt i god tro hvor det ikke er søkt om omdisponeringstillatelse. Landbrukskontoret holder i disse dager på å få en oversikt over alle rideanlegg og tilrettelegginger for hest som er søknadspliktige for å sjekke om det er søkt om omdisponering av dyrka/dyrkbar jord. Dette er en omfattende jobb og vil ta tid.

11 Figur 1Antall hesteanlegg i Drammensregionen pr januar Vi må huske å ta i betraktning antall hester pr kommune. I Drammensregionen er det ca 3500 hester, hvor det i Lier er ca Hvor mye dyrkbar jord mener kommunen vi kan bruk til ridebaner/ ridehaller? Veileder for behandling av søknader om ridehaller og ridebaner ble vedtatt av Miljøutvalget 25/9-12 og i Planutvalget 23/ Her slås det fast at ridehaller ikke skal legges på dyrka og dyrkbar jord, mens ridebaner kan gis midlertidig omdisponering i 10 år, og at arealet skal kunne tilbakeføres til dyrka jord når omdisponeringen går ut eller hesteholdet opphører. Uti fra et landbruksfaglig synspunkt er det lite ønskelig med ytterligere etablering av rideanlegg på dyrka og dyrkbar mark før man har en klar plan for hva en vil med hesteholdet i Lier. Mulige tiltak I Sverige har flere kommuner laget en plan for hesteholdet. Her har en lagt til rette for hestehold, men samtidig lagt føringer for hvor en ønsker hest og hvor en ønsker ferdsel med hest. I Sverige bygger de også rideanlegg på samme måten som vi i Norge bygger andre idrettsanlegg. Da får en mer styring og mer kontroll. Muligheter Si noe om hest i kommuneplanen. Revidere veileder for behandling av søknader om stall, ridebane og ridehall For videre lesning: Hest om næring i Lier 2011 Sluttrapport for prosjektet Hest som næring 2012 Veileder for behandling av søknader om stall, ridebane og ridehall Du finner dette på

12 Lier kommune MELDING Saksmappe nr: 2009/38 Saksbehandler: Janne Eide 9/2014 Fagutvalg for landbruk, vilt og innlandsfisk Protokoll fra møte i Miljøutvalget Se protokoll fra møte under Miljøutvalgets sakslister og protokoller.

13 Lier kommune SAKSFREMLEGG Sak nr. Saksmappe nr: 2014/1178 Arkiv: 155/3 Saksbehandler: Gry Løberg Til behandling i: Saksnr Utvalg Møtedato 41/2014 Fagutvalg for landbruk, vilt og innlandsfisk Miljøutvalget /3 Lier - Søknad om bygging av ridehall Rådmannens forslag til vedtak: Med hjemmel i jordlovens 1 og 9 avslås søknad om omdisponering av 1,7 dekar fulldyrka jord til bygging av ridehall på landbrukseiendommen 155/3 i Lier. Avslaget begrunnes med at tiltaket ikke faller under begrepet jordbruksproduksjon og vil føre til et større irreversibelt inngrep på dyrkbar mark. Tiltaket anses ikke å være i tråd med Veileder for behandling av søknader om stall, ridebane og ridehall vedtatt av kommunen i Rådmannens saksutredning: Sammendrag: Landbrukseiendommen gbnr. 155/3 i Lier (Bøveien 54, Lierskogen) er på totalt 69 dekar hvorav 13 dekar fulldyrka jord, 31 dekar innmarksbeite, 16 dekar produktiv skog og 10 dekar annet areal (etter arealklassifisering 27. august 2014). Det søkes om å etablere en ridehall med parkeringsplass og opparbeidet adkomstvei på eiendommen. Omsøkt ridehall skal ha størrelse på 45x25 meter. Arealet til ridehallen og vei/parkering utgjør ca 1,7 dekar. I tillegg vil en påregne noe areal som går med til utfylling, og en kommer da opp i omkring 2 dekar. Ridehallen er tenkt plassert på samme teig som eksisterende ridebanen og luftegård. Arealet er i dag karakterisert som innmarksbeite og er dyrkbart. Arealet var tidligere et fulldyrket jorde. Da teigen har et skrånende terreng og en høydeforskjell på nærmere 4 meter langs kortsiden av bygget, vil tiltaket medføre et større terrenginngrep. Søker har i dag tre hester på eiendommen, men med ombygging av driftsbygningen er det plass til totalt 9 hester. Formålet med ridehallen er egen bruk samt å leie denne ut til ryttere i området slik at de får et helårs tilbud.

14 Rådmannen mener det er uheldig å bruke et innmarksbeite og tidligere fulldyrket jord til etablering av en ridehall med adkomstvei og parkering. Fordelen med å gi barn og unge en ridehall i nærområdet vil ikke oppveie ulempen ved nedbygging av dyrkbar jord. Vedlegg: Søknad Gårdskart Oversiktskart Flyfoto av aktuell teig Situasjonskart 1 Situasjonskart 2 Arealberegning Plan Fasader Vurdering av stabilitet ved oppfylling Utredning: Landbrukseiendommen gbnr 155/3 i Lier ligger i Bøveien 54, nord på Lierskogen. Landbrukseiendommen er på totalt 69 dekar hvorav 15 dekar fulldyrka jord, 31 dekar innmarksbeite, 16 dekar produktiv skog og 8 dekar annet areal (etter arealklassifisering 27. august 2014). Nåværende eiere står som hjemmelshaver av eiendommen fra 18. oktober Den eies av Bente Sommerfeldt-Colberg sammen med hennes far Arild Sommerfeldt Colberg. Figur 1. Gårdskart som viser markslag før befaring i august 2014.

15 6,9 daa innmarksbeite A B Figur 2. Etter arealklassifisering i august 2014 ser vi at deler av den fulldyrka jorda er innmarksbeite. På kartet er det merket med lilla kantlinje. Eksisterende ridebane og luftegård som er med svart kantlinje. A og B henviser til A og B i figur 3 og 4. På eiendommen er det i dag en ridebane på ca 55x25 meter. Ridebanen og atkomstveien utgjør ca 2 dekar. Sør/øst for ridebanen er det et oppgruset område som fungerer som luftegård til hest på ca. 1,5 dekar. Ridebanen ble omsøkt i 2004, og det ble da gjort store utfyllinger ved etablering av banen. Rådmannen kan ikke se at det oppgrusede området øst for ridebanen er omsøkt. A B Figur 3. Flyfoto av området som i dag har ridebane (A) og luftegård (B).

16 Det søkes nå om å etablere en ridehall på eiendommen. Omsøkt ridehall skal ha størrelse på 45x25 meter. Ridehallen er tenkt plassert rett vest for ridebanen, på dyrkbar jord (se figur 2). Høydeforskjellen blir på nærmere 4 meter langs kortsiden av bygget, og vil medføre et større terrenginngrep. A Figur 4 viser plassering av eksisterende ridebanen og hvor omsøkt ridehall, vei og parkering er tenkt plassert. Bekken går i eiendomsgrensen i vest og syd for hallen. A i figuren er den samme som A i figur 3. Tidligere eier ble i brev av 12.august 2004, orientert om at teigen sør for Bøveien ble befart av Landbrukskontoret og Skog og landskap for å vurdere arealklassifiseringen. I brevet står det blant annet følgende om den aktuelle teigen: «Området må ut fra befaring grøftes på nytt for å kunne brukes som dyrket mark, og er trolig ikke å regne som dyrka mark. Dette betyr at eiendommen har to områder som klassifiseres som dyrka mark, et område nord for tunet og området på oversiden av Bøvegen.» Endelig klassifisering av arealet og endring i gårdskartet ble overlatt til kommunen. Dette ble ikke fulgt opp fra kommunens side, med den følge at arealet før 27.august 2014 fortsatt stod oppført som fulldyrket mark.. Den 27. august 2014 var landbrukskontoret på befaring for å foreta en arealklassifisering på hele eiendommen. Den aktuelle teigen har begynnende gjengroing og har vært ute av produksjon over flere år. Det er ikke flere trær enn at minst 50 % av arealet kan beites og derfor kan det klassifiseres til innmarksbeite. Definisjonen på et innmarksbeite er: «Jordbruksareal som kan benyttes som beite, men som ikke kan høstes maskinelt. Minst 50% av arealet skal være dekt av grasarter eller beitetålende urter.» Under befaring kom det spørsmål om arealet burde klassifiseres som skog da definisjonen på skog er: «Areal med minst 6 trær per dekar som er eller kan bli over 5 meter høye, og disse bør være jevnt fordelt på arealet». Men det står videre i håndboken fra Skog og landskap: «Dersom areal holder kravet til skog og innmarksbeite skal arealtypen være innmarksbeite, og det kan da angis treslag.»

17 Tabell 1. Arealfordeling i dekar etter hva som står i gårdskartet i dag og hva som er nytt etter arealklassifisering 27. august Fulldyrka Overflated. Innmarksb. Prod. skog Annet Bebygd Sum I gårdskart 45, ,6 6,7 0,8 69 Etter klassifisering 27. august ,9 0 30,8 15,6 8,9 0,8 69 På gården har søker nå tre hester, men det er plass til 5 hester der. Ved bygging av ridehall vil de ha mulighet til å utnytte denne kapasiteten. I tillegg har de mulighet til å bygge om på driftsbygningen slik at de kan ha plass til ytterligere 4 hester og da ha plass til totalt 9 hester på gården. Søker skal bruke ridehallen til egne hester samt leie den ut til andre hesteeiere i området slik at de får et helårs tilbud. Aktiviteten på gården omfatter i dag riding innen sprang og dressur på amatørnivå. Regelverk Jordloven 1. Føremål «Denne lova har til føremål å leggja tilhøva slik til rette at jordviddene i landet med skog og fjell og alt som høyrer til (arealressursane), kan verte brukt på den måten som er mest gagnleg for samfunnet og dei som har yrket sitt i landbruket. Arealressursane bør disponerast på ein måte som gir ein tenleg, variert bruksstruktur ut frå samfunnsutviklinga i området og med hovudvekt på omsynet til busetjing, arbeid og driftsmessig gode løysingar. Ein samfunnsgagnleg bruk inneber at ein tek omsyn til at ressursane skal disponerast ut frå framtidige generasjonar sine behov. Forvaltinga av arealressursane skal vera miljøforsvarleg og mellom anna ta omsyn til vern om jordsmonnet som produksjonsfaktor og ta vare på areal og kulturlandskap som grunnlag for liv, helse og trivsel for menneske, dyr og planter.» Jordloven 9. Bruk av dyrka og dyrkbar jord «Dyrka jord må ikkje brukast til føremål som ikkje tek sikte på jordbruksproduksjon. Dyrkbar jord må ikkje disponerast slik at ho ikkje vert eigna til jordbruksproduksjon i framtida. Departementet kan i særlege høve gi dispensasjon dersom det etter ei samla vurdering av tilhøva finn at jordbruksinteressene bør vika. Ved avgjerd skal det mellom anna takast omsyn til godkjende planar etter plan- og bygningslova, drifts- eller miljømessige ulemper for landbruket i området, kulturlandskapet og det samfunnsgagnet ei omdisponering vil gi. Det skal òg takast omsyn til om arealet kan førast attende til jordbruksproduksjon. Det kan krevjast lagt fram alternative løysingar. Samtykke til omdisponering kan givast på slike vilkår som er nødvendige av omsyn til dei føremåla lova skal fremja. Dispensasjonen fell bort dersom arbeid for å nytta jorda til det aktuelle føremålet ikkje er sett igang innan tre år etter at vedtaket er gjort. Departementet kan påby at ulovlege anlegg eller byggverk vert tekne bort.»

18 Naturmangfoldsloven: 8. Kunnskapsgrunnlaget Offentlige beslutninger som berører naturmangfoldet skal så langt det er rimelig bygge på vitenskapelig kunnskap om arters bestandssituasjon, naturtypers utbredelse og økologiske tilstand, samt effekten av påvirkninger. Kravet til kunnskapsgrunnlaget skal stå i et rimelig forhold til sakens karakter og risiko for skade på naturmangfoldet. 9. Føre-var-prinsippet. Når det treffes en beslutning uten at det foreligger tilstrekkelig kunnskap om hvilke virkninger den kan ha for naturmiljøet, skal det tas sikte på å unngå mulig vesentlig skade på naturmangfoldet. Foreligger en risiko for alvorlig eller irreversibel skade på naturmangfoldet, skal ikke mangel på kunnskap brukes som begrunnelse for å utsette eller unnlate å treffe forvaltningstiltak. 10. Økosystemtilnærming og samlet belastning. En påvirkning av et økosystem skal vurderes ut fra den samlede belastning som økosystemet er eller vil bli utsatt for. 11. Kostnadene ved miljøforringelse skal bæres av tiltakshaver Tiltakshaveren skal dekke kostnadene ved å hindre eller begrense skade på naturmangfoldet som tiltaket volder, dersom dette ikke er urimelig ut fra tiltakets og skadens karakter. 12. Miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder. For å unngå eller begrense skader på naturmangfoldet skal det tas utgangspunkt i slike driftsmetoder og slik teknikk og lokalisering som, ut fra en samlet vurdering av tidligere, nåværende og fremtidig bruk av mangfoldet og økonomiske forhold, gir de beste samfunnsmessige resultater. Veileder for behandling av søknader om stall, ridebane og ridehall. I 2012 vedtok Miljøutvalget og Planutvalget i Lier «Veileder for behandling av søknader om stall, ridebane og ridehall.» Her står det bl.a.: «Oppføring av ridehall er søknadspliktig etter plan- og bygningsloven. Ridehaller (større enn 20x20 meter) anses ikke som driftsbygninger i landbruket og vil være i strid med LNF-formålet. Tiltaket er derfor avhengig av dispensasjon. Etter en konkret vurdering i forhold til brukets størrelse og drift vil også ridehaller med mindre størrelse kunne være avhengig av dispensasjon. Vurdering: Kommunen godkjenner ikke oppføring av plasthaller. En eventuell ridehall skal utformes som en permanent bygning. Dersom hallen er tenkt lagt på dyrka eller dyrkbar mark krever tiltaket omdisponeringstillatelse etter jordloven ( 9). Dette vil ikke være en kurant sak.» Etter jordloven I utgangspunktet skal ikke dyrkbar jord brukes til annet enn jordbruksformål. Dyrkbar jord kan heller ikke disponeres slik at den er uegnet til jordbruksproduksjon i framtida uten samtykke jfr jordlovens 9 andre ledd. Dispensasjon kan gis etter en samlet vurdering.

19 Begrepet jordbruksproduksjon dekker all planteproduksjon i jordbruk og hagebruk der jorda blir brukt som vekstmedium. Begrepet omfatter videre bl.a. bygninger som er direkte knyttet til driften av eiendommen ved tradisjonelt husdyrhold, planteproduksjon og skogbruk, samt våningshuset. Når det gjelder hestehold regnes stall og fôrlager som jordbruksproduksjon, mens ridehall ikke å regne som jordbruksproduksjon, da det er å betrakte som sport/idrett. Økonomisk kartverk fra 1969 viser de delene av eiendommen som tidligere har vært dyrka. All jord som tidligere har vært dyrka regnes som dyrkbar. Figur 5. Tidligere brukte man to kvalitetsklasser på fulldyrka jord, A og B. Symbolet = betyr fulldyrka. Det som er innenfor den prikkete linjen hvor det står =A eller =B var fulldyrka i I gårdskartet pr i dag ser du fulldyrka jord markert med gult. Den 27. august 2014 har landbrukskontoret vurdert store deler av det fulldyrka arealet til å være innmarksbeite. Ut fra dette ser man at hallen er tenkt plassert på tidligere fulldyrket areal, dette er ikke i tråd med jordlovens bestemmelser. Drifts- eller miljømessige ulemper for landbruket i området Ridehallen vil ha målene 25 x 45 m som utgjør 1,125 daa. I tillegg kommer vei og parkeringsareal som er beregnet til å være på ca 0,7 dekar. Dette vil til sammen utgjøre ca 2 dekar om en tar med areal til utfylling. Hele arealet er etter klassifiseringen 27.august vurdert som innmarksbeite (dyrkbar mark)). Plasseringen av ridehallen vil hindre effektiv utnyttelse av resterende areal da ridehallen er tenkt plassert midt på arealet som er dyrket/dyrkbart samtidig som terrenget er skrånende. Dette taler mot å innvilge søknaden. Ridehallen vil imidlertid ikke være til hinder for landbruksdrift på naboeiendommer. Kulturlandskapet og det samfunnsgagnet ei omdisponering vil gi Det ønskede arealet for omdisponering ligger ca 150 meter fra tunet på dyrkbar mark som har ligget brakk i lengre tid, og er i ferd med å gro igjen. Arealet var tidligere fulldyrka jord, men er i dag klassifisert som innmarksbeite. Området har skrånende terreng og tiltaket vil medføre større terrenginngrep. Plasseringen av hallen vil etter situasjonsplanen ligge ca meter fra nærmeste bekk i vest samt ca. 30 meter fra samme bekk i sør. Denne bekken går i eiendomsgrensen i vest og sør på denne teigen. Det kan være fare for at bekken vil bli påvirket av byggearbeidene. Å gjøre et større terrenginngrep som dette samt å fylle ned mot bekken, vil tale mot å innvilge søknaden. Søker holder i dag hest som hobby, men kunne tenke seg å utvide med utleieplasser. Å leie ut stallplass er lettere om en har en ridehall, samtidig vil utleie av stallplasser bidra til å finansiere

20 ridehallen. Flere hester på gården vil bidra til økt beiting på beitearealene, spesielt den teigen nord-øst for tunet. Etablering av ridehall på eiendommen vil være positivt for hesteinteresserte barn og unge i nærområdet som ønsker mulighet til å utføre sin fritidsaktivitet i all slags vær. Tilbakeføring til jordbruksproduksjon Etablering av en ridehall med ønsket plassering vil gjøre det vanskelig å tilbakeføre arealet til jordbruksproduksjon om en på et senere tidspunkt ikke skal benytte ridehallen til riding. Dette taler mot å innvilge søknaden. Alternative løsninger En kan vurdere alternative løsninger på eiendommen, hvor skogsmark er å foretrekke. Vurdering etter Naturmangfoldloven 8. Kunnskapsgrunnlaget Vegetasjonen langs bekken er lauvskog. Etablering av ridehall med sine terrenginngrep vil kunne forstyrre økosystemet i og ved bekken. Etter en gjennomgang i tilgjengelige databaser (naturbasen, artsdatabasen m.m.) er det ikke registrert forekomst av viktige arter eller naturtyper Det anses å foreligge tilstrekkelig grunnlag for å konkludere med at etablering av bebyggelse på det omsøkte arealet ikke vil ha negativ effekt for det biologiske mangfoldet i området. Naturmangfoldloven 9-12 anses følgelig ikke å komme til anvendelse. Konklusjon Rådmannen er negativ til å gi tillatelse til etablering av en ridehall med omsøkt plassering av flere grunner: - Ønsket plassering er ikke i tråd med Veileder for behandling av søknader om stall, ridebane og ridehall, vedtatt av Lier kommune i Ridehallen er tenkt plassert på dyrkbar mark. - Ridehall er ikke å regne som jordbruksproduksjon. - Fordelen med å gi barn og unge en ridehall i nærområdet vil ikke oppveie ulempen som nedbygging av dyrkbar jord vil medføre.

21 Vedlegg til byggesøknad av Lier KomMur,e rkyteflesc B - 1 Dispensasjonssøknad. Bygging av ridehall på Øvre-Bø. G.nr.155, B.nr.3. Bøveien 54, 3420 Lierskogen. Vi kjøpte gården Øvre-Bø i 2004, g.nr. 155, b.nr. 3 hvor vi driver hestedrift og har base for kunstproduksjon. Kunstproduksjonen utgjør to næringsvirksomheter med egne organisasjonsnumre som enkeltmannsforetak. Hestevirksomheten har også vært brukt i kunstneriske produksjoner. Hesteholdet på gården sørger for at gårdens beiteområder holdes i hevd, samt at 18 mål jord brukes til høyproduksjon og fôr til hestene. Hest regnes som husdyr på lik linje med sau og storfe (jfr. Lier kommunes veileder s. 3, for behandling av søknader om bygging av stall, ridebane og ridehall, vedtatt av Plan og Miljøutvalget 23/ )" og inngår som husdyrdrift Det søkes om å bygge ridehall med mål: 25 m x 45 m. Den vil romme et innvendig ridebanemål på ca 20 m x 40 m som er minste standardmål for ridebane. Plan og bygningsloven Landbruk pluss s. 8 beskriver at følgende inngår i Landbruksbegrepet: "Anlegg for oppstalling av hest, mindre ridehall og rideanlegg inkl. utleie/utlån, hvis anlegget er tilpasset brukets størrelse og drift". En ridehall med minste standardmål rideareale må ansees som mindre ridehall. "Økt hesteakivitet er positivt både for folkehelsa og kulturlandskapet". (jfr. Lier kommunes veileder s. 2, for behandling av søknader om bygging av stall, ridebane og ridehall, vedtatt av Plan og Miljøutvalget 23/ )". "Ved dispensasjon fra loven skal det legges særlig vekt på dispensasjonens konsekvenser for helse, miljø, sikkerhet og tilgjengelighet. (Jfr. Plan og Bygningsloven 19-2"). Oppføring av ridehall vil gi sikre, tilgjengelige og gode treningsmuligheter hele året for hestedrift ved gården. Fra før er det opparbeidet utendørs ridebane (mål 20-26m x 60m) som er godt egnet sommerstid. På gården har det vært oppdrett av norsk varmblods ridehest til eget bruk, og temming og opptrening av unghest til eget bruk. Gården legger opp til solid hestevelferd med store beiter sommerstid, gruslagte drenerte paddocker vinterstid. Det er store utearealer pr. hest. Ridehall vil tilføre gården ressursgrunnlag som gjør det attraktivt å anvende til nå ubenyttede stallbokser og øke grunnlaget for hestedrift som tilleggsnæring på stedet. Ridehallen vil være et berikende tilbud til hester og ryttere i nærområdet. Ridehallen vil gi mulighet for hester og ryttere fra omkringliggende staller på vestre Lierskogen fra f.eks Rypeveien og Ovenstadveien for å leie seg inn og benytte hallen. Ridehallen vil bli bygget på et areale som er nedgradert fra landbruksjord. Vedlagt følger brev fra Lier kommune til tidligere eier av gården, Robert Kloster med justering av arealklassifikasjon datert 12/ der området sør for Bøveien "ikke er å regne som dyrka mark".

22 Vedlegg til byggesøknad av B - 1 Området er vasstrukkent med spredt krattskog, og ligger brakk. Arealet har i dag ingen nytteverdi eller produksjonsevne i landbrukssammenheng. Det er foretatt geoteknisk grunnundersøkelse, og sjaktering på det aktuelle område bekrefter grunn med fast morene. Teigen måler ca 4 mål og ligger vest på eiendommen på nedsiden av Bøveien. Hallens plassering vil være 20 m fra liten bekk i syd/vest. Området er skrånende nedover fra Boveien og hallen vil ligge lavt i terrenget, og dermed vil den ikke virke ruvende i omgivelsene. Hallen vil stilmessig samsvare med landbruksbygg, å gli naturlig inn i gårdens eksisterende bygningsmasse. Ost for plassering av hallen er det opparbeidet ridebane og nærmest driftbygningen er det anlagt gruslagte paddocker. Eiendommens område på nedsiden av Bøveien er på ca. 12 mål. Gårdens totale areale er på ca. 67 mål. Eiendommen grenser til Vestmarka. Bygging av ridehall vil gi arealet betydelig oppgradering og bruksverdi til nyttig og sikkert formål for videre hestedrift ved gården. Bygging av hallen på området vil ikke berøre turstier, skiløype eller forringe annen friluftsverdi i området. Nærmeste ridehus i omegnen ligger i dag ca 5 km unna, på andre siden av motorveien. Ferdsel med hest for å ankomme ridehallen innbærer farlig kryssing av bro over motorvei. Broen har lavt autovern om hesten skulle steile eller hoppe til. Alternativt kan man ri annen rute under motorveien og ri langs svært trafikkerte Drammensveien. Strekningen er smal og uten sykkel- og gangvei, og er også forbundet med påkjøringsrampe til motorveien. Transport til ridehus foregår i dag daglig i vinterhalvåret for trening av hestene. Det medfører risikofylt kjøring på vinterføre. Bratte bakker, spesielt i nederste del av Bøveien, er smal vinterstid og tillater ikke møtende trafikk. Det har resultert i flere farlige situasjoner med møtende biler. I området kjøres det sesongvis tømmertransport som også er en utfordring ved trening av hest på veien. De eksisterende ridehusene i området dekker et stort antall hester i trening. Det medfører at de i perioder er overbelastet. En ny ridehall på øvre-bo vil avhjelpe dette. Hallen vil særskilt betjene vestre del av Lierskogen. Trening av hest på trafikkerte veier er alltid risikofylt. Dødsulykken på Bjørkelangen der to jenter ble påkjørt og drept da de var ute og kjørte hest langs veien, er en påminnelse om dette. Likeledes en nylig ulykke langs Vestsideveien i Lier. Flere mindre trafikk-belastede private veier i området er stengt for ferdsel med hest. En ridehall gir optimale rammer og sikrer trygg trening av hest hele året og vil bidra til Lier kommunes målsetting i veileder for behandling av søknader om ridehall; " Lier kommune er opptatt av at dyrevelferden blir ivaretatt slik at hestene får utvikle seg best mulig og at hestesporten fremstår som sunn og ansvarsbevisst". Ridehaller er en konsekvens av økt bestand av ridehester i et område. De er i seg selv ikke stimulerende for en øking av hestebestanden, men gir større sikkerhet for trygg trening av hest. Adgang til private veier for trening av hest er begrenset. Offentlige

23 Vedlegg til byggesøknad av B - 1 veier gir sikkerhetsproblemer i møte med motorisert trafikk og syklister. Ved uforsiktig kjøring og manglende kunnskaper om dyrs reaksjonsmønstre kan livstruende ulykker oppstå i møtet med andre trafikanter. Ridehaller erstatter ikke trening på vei, men avlaster slik trening med trygge omgivelser. Det bør derfor være en fordel med et godt utbygget nett av ridehaller i kommuner med stor bestand av ridehester. Bente Sommerfeldt-Colberg ) Linker: www. Iier.kommune.no/no/Tenesteomrader-/Landbruk-vann-o v-mir o/velkommentil-landbrukskontoret/nvheter-landbrukskontoret/b aoin -av-stall-ridebane-o - ridehall by nin / b19.htm 'erin en.no/u load/kilde/md/bro/ /ddd/ dfv/ t bl o landbruk luss. df

24 m Målestokk 1 : ved A4 utskrift Utskriftsdato: GÅRDSKART /3 Tilknyttede grunneiendommer: 155/3 Markslag (AR5) 13 klasser TEGNFORKLARING AREALTALL (DEKAR) = Fulldyrka jord Overflatedyrka jord Innmarksbeite S Skog av særs høg bonitet 0.0 H Skog av høg bonitet 15.6 M Skog av middels bonitet 0.0 L Skog av lav bonitet 0.0 i Uproduktiv skog Myr 0.0 Åpen jorddekt fastmark 6.7 Åpen grunnlendt fastmark Bebygd, samf, vann, bre 0.8 Ikke klassifisert Sum: Kartet viser en presentasjon av valgt type gårdskart for valgt eiendom. I tillegg vises bakgrunnskart for gjenkjennelse. Arealstatistikken viser arealer i dekar for alle teiger på eiendommen. Det kan forekomme avrundingsforskjeller i arealtallene. Ajourføringsbehov meldes til kommunen. Arealressursgrenser Eiendomsgrenser

25 m Målestokk 1 : 2000 ved A4 utskrift Utskriftsdato: GÅRDSKART /3 Tilknyttede grunneiendommer: 155/3 Markslag (AR5) 13 klasser TEGNFORKLARING AREALTALL (DEKAR) = Fulldyrka jord Overflatedyrka jord Innmarksbeite S Skog av særs høg bonitet 0.0 H Skog av høg bonitet 15.6 M Skog av middels bonitet 0.0 L Skog av lav bonitet 0.0 i Uproduktiv skog Myr 0.0 Åpen jorddekt fastmark 6.7 Åpen grunnlendt fastmark Bebygd, samf, vann, bre 0.8 Ikke klassifisert Sum: Kartet viser en presentasjon av valgt type gårdskart for valgt eiendom. I tillegg vises bakgrunnskart for gjenkjennelse. Arealstatistikken viser arealer i dekar for alle teiger på eiendommen. Det kan forekomme avrundingsforskjeller i arealtallene. Ajourføringsbehov meldes til kommunen. Arealressursgrenser Eiendomsgrenser

26 m Målestokk 1 : 1000 ved A4 utskrift Utskriftsdato: GÅRDSKART /3 Tilknyttede grunneiendommer: 155/3 Markslag (AR5) 13 klasser TEGNFORKLARING AREALTALL (DEKAR) = Fulldyrka jord Overflatedyrka jord Innmarksbeite S Skog av særs høg bonitet 0.0 H Skog av høg bonitet 15.6 M Skog av middels bonitet 0.0 L Skog av lav bonitet 0.0 i Uproduktiv skog Myr 0.0 Åpen jorddekt fastmark 6.7 Åpen grunnlendt fastmark Bebygd, samf, vann, bre 0.8 Ikke klassifisert Sum: Kartet viser en presentasjon av valgt type gårdskart for valgt eiendom. I tillegg vises bakgrunnskart for gjenkjennelse. Arealstatistikken viser arealer i dekar for alle teiger på eiendommen. Det kan forekomme avrundingsforskjeller i arealtallene. Ajourføringsbehov meldes til kommunen. Arealressursgrenser Eiendomsgrenser

27 \-?lanseksjon v/ P.E:Kristiansen 3rensene på kartet er ikke rettskraftige vlålestokk 1:2000 )ato:25/ i r o ni tie este l I NN -- //,\ \ ' ( I -.._ LiER--R-0- '1\, --puk_. se-,1-s-js-n_f-,.[-.,r P.B gh A/ 155/27 Lft,Mlj NE -----,:,--,..._, ; (,,, i.\,. /._, _..,,._._._ ' 155/26 155/31 - IDE.144LL LIEA KOMMU LØPIR.: \ 05 / ,_155/34 1

28 og parken,' ait blen bekk Bsistefenclefideban 1341 m2 'Lier kommune.arkivtjenesten -2-8 APR. 2014

29 Lier kommune Landbruksforvaltningen Robert Kloster Hofftunet Oslo lierkommune Arkivfienesten e7 Vår ref: OLE/ /155/3/V61Deres ref: Lier S13Ovre 13o.Arca1bergening av dyrkantark. Itetttr av soknad om fradeling av dyrkamark. Det vises til soknad datett om fradeling av areal fra din eiendom øvre Bo og befaring avholdt grunnlag av justerint. av arealklassifikasjon utfort av NIIOS ved EngeBjordal (brev datert ) er det foretatt ny beregninc, av areal med dyrka mark. Bjordal overlot tilkommunen fastslå arealklassittseringen for et mindre arc..d beliggende sor for Bø..;egeu og grensende tif Bohagan.00 Ekeberg. Området må ut fra befariag grottes p nytt tbr å kunne brukes sont dyrkt. mark, og er rolgelig ikke å regne som dyrka mark. Dette cr latz,,t,111grunitvedberegning. av areal. Dt:ttel.ttyr etemdommen bar to ontrå,..tersom kilssifiseres sobi d,rka mark ett otrude nord tor tunct o områdetersiden av Boveg,en. Bjordal bar i sitt brev presisert at nye grenser for markslag ikke er lagt inn med samme presisjon som ved ny konstruksjon av kart. I forbold til beregning av areal fulldyrka gjelder dette imidlertid kun område nord for tunet. Kommunen legger til.grunn at avgrensingen er lagt inn tilstrekkelig nøyaktig til å kunne beregne arealet, særlig ettersom avgrensing mot sør og vest cr gitt av tun og skogsbilvegen. Eiendommens fulldyrka areal blir som en følge av dette 18,6 daa (3,7 daa og 14,9 daa). Eiendommens totalareal er i folgelordregisteret 67 daa. Eiendommen omfattes av konsesjon'sloven 4 første ledd nt 4, og kan følgelig_omsettes 1Consesjonsfritt. På bakgrunn av dette returneres fradelingssøknaden ubehandlet. Med vennlig hilsen ( ( t1/1 ØTvifÇdLeirset Skog- og utmarksforvalter rvind.leirsetlier.kommune.no Lierbyen Telefon Telefax Postadresse Postgiro Postgiro skatt Rådhuset Postboks Lier

30 r ; '1, H ci-n1 ( 1 Ljn

31 Lier ko, imune Arkivtje-?esten 2 8APR, 2014 EVE SC.IMMER=E^J'T ÆE 1,0n.yo,Ex MCD

32 Lier kommun Arkivtjenesten 2 8APR PROYEA7.. teonnrafnmer,~e 3 Z3VRE G&FED wure. OA 11' If o o 14X-Z.-An3431:53

33 Nesoya (X)5 Uer kom Arkvtjenesten 28 APR Odd Gregersen Lille Overbergvei 397 NESØYA Bente Sommerfeldt-ColbergiMorten Krohg Boveien Lierskogen Ovre Bø Gård, 155/3. Lier. Vurdering av stabilitet ved oppfylling for ridebane. Viser til henvendelse , senere samtaler samt twraritg Det foreligger planer om å fylle opp et område for ridebane. 30x60 m, sorn vist på tilsendte plan. Det er skissert to alt=ativer hvorav forslag 1 er mest ønskehg. Totntene ligger i skrånende terreng og det er nødvendig rned betydelig oppfylling, anslått til ea 3000 rn3, tilsvarende en maksimal fyllingshoyde på 3-4 tn, Områdetligger på ea kote 300, altsa langt over ma.ringrense. Det er såkdes ikke fure for forekomsterav marin leire. Kvartaaeeologisk kart viser at løsmassene i området består av morene. Sjaktingerpå de aktuelle tomtene bekrefter fast morene under et topplag av organisk materiale. Der var et betydelig tilsig av vann i området. Det er ikke fare for brudd ned i morenen. Fra en stabilite..smessig vurderng kun begge de aktuelle tomtene fylles ut og ben>,,nessom ridebane. Det forutsettes at det organiske toppluget tiernes samt a oppfyllingen utføres med gede selvdrenerende masser (sand, 9-us og stein). Spesielt bor foten av fyllingen bygges opp av grov stein for f sikre god stabilitet av fyllingen. Forvemet skrktingshelning vil være 1:1.5 til 1:2,4)avbengin av kvaliteten på fyllmassene. For bee.rense tilsiget av vann under banen. ae1bc:il elnhkrt avskjærende drensgrofter rundet hanen. Dersornmassene blir lagt ut uten noen form tbr komprnnering, vil det oppstå egensetninger i fyllingen i lopet av det t.,arsteåret, kanskje em. Dette kan unngås ved at massene legges ut lagvis (0,5 m latnykkelse) og komprimeres ved vilmovalse, traktoreller lastehil..r% Odd Gregerken

34 Lier kommune SAKSFREMLEGG Sak nr. Saksmappe nr: 2014/3013 Arkiv: Saksbehandler: Rebecca Ehrlenbruch Martinsen Til behandling i: Saksnr Utvalg Møtedato 44/2014 Miljøutvalget /2014 Fagutvalg for landbruk, vilt og innlandsfisk Miljøutvalget /5 og 183/11 Lier - Søknad om fradeling - behandling etter jordloven Miljøutvalgets vedtak: Saken utsettes til etter behandling i fagutvalget. Miljøutvalgets behandling: Saken utsettes til etter behandling i fagutvalget. Rådmannens forslag til vedtak: Med hjemmel i jordloven 1, 9 og 12 godkjennes fradeling av ca. 18 dekar, hvor av ca. 7 dekar dyrka jord tillates omdisponert til annet formål enn jordbruksproduksjon, fra landbrukseiendommen med gbnr. 181/5 og 183/11 i Lier som omsøkt under forutsetning at følgende vilkår følges; Dyrka mark skal drives frem til det foreligger reguleringsplan for området. Vedtaket begrunnes med at omdisponeringen er i tråd med vedtatt kommuneplan og fradelingen vurderes til å ikke føre til en reduksjon av driftsgrunnlaget av nevneverdig karakter. Rådmannens saksutredning: Sammendrag: Etter fullmakt fra eierne av landbrukseiendommen Søndre Røine, gbnr. 181/5 og 183/11 i Lier, søker Morgan E. Langfeldt om fradeling av ca. 18 dekar fra forannevnte eiendom. Fradelingsarealet ligger i kommuneplanen som fremtidig boligområde (ca. 16 dekar) og

35 LNFR med spredt boligbebyggelse (ca. 2 dekar). Formålet er å opprette ny grunneiendom for videre utvikling av arealet til boliger. Selv om store deler av fradelingsarealet er avsatt til fremtidig boligbebyggelse i kommuneplanen, gjelder jordlovens bestemmelser frem til det foreligger reguleringsplan for området, jf. kommuneplanbestemmelsene 3-2. Eiendommen er på totalt 300 dekar hvor arealet fordeler seg på 187 dekar fulldyrka jord, 3 dekar innmarksbeite, 99 dekar produktiv skog og resten er annet klassifisert areal. Bygningsmassen består av våningshus og driftsbygning. Omsøkt fradeling fører til at noe dyrka jord blir omdisponert til annet formål enn jordbruksproduksjon. Ved vurderingen av om omdisponeringstillatelse skal gis, har rådmannen lagt stor vekt på kommuneplanen som sier at man ønsker å styrke bosettingen i denne delen av kommunen. Landbrukseiendommen får redusert ressursgrunnlaget sitt noe ved fradeling av ca. 18 dekar landbruksareal, men totalt sett vil ikke denne reduksjonen ha stor betydning for videre gårdsdrift. Fradelingsarealet ligger slik til at det ikke skulle være vanskeligere å drive resten av landbruksressursene i fremtiden. Rådmannen har lagt mindre vekt på hensynet til drifts- og miljømessige ulemper fradelingen kan føre til for landbruket, av den grunn at det på nåværende tidspunkt er vanskelig å si noe når det ikke foreligger noen reguleringsplan enda. Omsøkt tiltak vurderes til å ikke ha konsekvenser for de hensyn som skal vurderes etter naturmangfoldloven. Etter en helhetsvurdering anbefaler rådmannen at søknaden godkjennes. Vedlegg: Vedlegg 1 søknad, fullmakt og kartutsnitt Vedlegg 2 oversiktskart (gårdskart) Vedlegg 3 fradelingsareal på kommuneplankart Vedlegg 4 fradelingsareal på markslagskart Vedlegg 5 fradelingsareal på flyfoto Utredning: 1. BAKGRUNN 1.1. Om landbrukseiendommen Landbrukseiendommen Søndre Røine, gbnr. 181/5 og 183/11, ligger i Øverskogen (vedlegg 2). Eiendommen er på totalt 300 dekar hvor arealet fordeler seg på 187 dekar fulldyrka jord, 3 dekar innmarksbeite, 99 dekar produktiv skog og resten er annet klassifisert areal. Bygningsmassen består av våningshus og driftsbygning. Landbrukseiendommen fikk nye eiere høsten Ved eiendomssalget i 2013 var det spesifisert i kjøpskontrakten at et areal på ca. 16 dekar ikke inngikk i eiendomsoverdragelsen. Dette arealet var avsatt til fremtidig boligbygging i kommuneplanen for og skulle søkes fradelt når kommuneplanen ble endelig vedtatt av Miljøverndepartementet. Kommuneplanens arealdel ble godkjent av Miljøverndepartementet den 27. september I forbindelse med eiendomskjøpet ble det utestedet fullmakt fra de nye eierne av Søndre Røine som gav Morgan E. Langfeldt fullmakt til å gjennomføre fradeling av tomtearealet (vedlegg 1) Delingssøknad

36 Det søkes om å fradele et areal på ca. 18 dekar fra landbrukseiendommen Søndre Røine, gbnr. 181/5 og 183/11 i Lier (vedlegg 1). Fradelingsarealet inkluderer ca. 16 dekar som er avsatt som fremtidig boligbebyggelse i kommuneplanen, og er i tillegg utvidet med ca. 2 dekar som ligger som LNFR med spredt boligbebyggelse (vedlegg 3). Bakgrunnen for utvidelsen utover arealet som er avsatt til fremtidig boligformål er at det ønskes å følge markslagskartet for å få mest mulig rette eiendomsgrenser (se vedlegg 4 og 5). Den delen av fradelingsarealet som er avsatt til boligformål består av ca. 7 dekar fulldyrka jord og ca. 9 dekar skog, hovedsakelig høy bonitet. Fradelingsarealet som ligger som LNFR består av skog av høy bonitet, men er svært bratt og lite drivverdig. I kommuneplanbestemmelsene, 3-2, står det for fremtidige områder for bebyggelse og anlegg gjelder jordloven frem til det foreligger reguleringsplan for området. Det betyr at hele fradelingsarealet i denne saken omfattes av jordloven. 2. REGELVERK 2.1. Jordloven 1. Formål «Denne lova har til føremål å leggja tilhøva slik til rette at jordviddene i landet med skog og fjell og alt som høyrer til (arealressursane), kan verte brukt på den måten som er mest gagnleg for samfunnet og dei som har yrket sitt i landbruket. Arealressursane bør disponerast på ein måte som gir ein tenleg, variert bruksstruktur ut frå samfunnsutviklinga i området og med hovudvekt på omsynet til busetjing, arbeid og driftsmessig gode løysingar. Ein samfunnsgagnleg bruk inneber at ein tek omsyn til at ressursane skal disponerast ut frå framtidige generasjonar sine behov. Forvaltinga av arealressursane skal vera miljøforsvarleg og mellom anna ta omsyn til vern om jordsmonnet som produksjonsfaktor og ta vare på areal og kulturlandskap som grunnlag for liv, helse og trivsel for menneske, dyr og planter.» 9. Bruk av dyrka og dyrkbar jord «Dyrka jord må ikkje brukast til føremål som ikkje tek sikte på jordbruksproduksjon. Dyrkbar jord må ikkje disponerast slik at ho ikkje vert eigna til jordbruksproduksjon i framtida. Departementet kan i særlege høve gi dispensasjon dersom det etter ei samla vurdering av tilhøva finn at jordbruksinteressene bør vika. Ved avgjerd skal det mellom anna takast omsyn til godkjende planar etter plan- og bygningslova, drifts- eller miljømessige ulemper for landbruket i området, kulturlandskapet og det samfunnsgagnet ei omdisponering vil gi. Det skal òg takast omsyn til om arealet kan førast attende til jordbruksproduksjon.» 12. Deling «Deling av eigedom som er nytta eller kan nyttast til jordbruk eller skogbruk må godkjennast av departementet. Det same gjeld forpakting, tomtefeste og liknande leige eller bruksrett til del av eigedom når retten er stifta for lengre tid enn 10 år eller ikkje kan seiast opp av eigaren (utleigaren). Med eigedom meiner ein òg rettar som ligg til eigedomen og partar i sameige. Skal dyrka jord takast i bruk til andre formål enn jordbruksproduksjon, eller skal dyrkbar jord takast i bruk slik at ho ikkje vert eigna til jordbruksproduksjon i framtida, kan samtykke til deling ikkje givast utan at det er gitt samtykke til omdisponering etter 9.

37 Ved avgjerd av om samtykke til deling skal givast, skal det leggjast vekt på om delinga legg til rette for ein tenleg og variert bruksstruktur i landbruket. I vurderinga inngår mellom anna omsynet til vern av arealressursane, om delinga fører til ei driftsmessig god løysing, og om delinga kan føre til drifts- eller miljømessige ulemper for landbruket i området. Det kan leggjast vekt på andre omsyn dersom dei fell inn under formålet i jordlova. Sjølv om det etter tredje ledd ikkje ligg til rette for å gi samtykke til deling, kan samtykke givast dersom deling vil vareta omsynet til busetjinga i området. Samtykke til deling kan givast på slike vilkår som er nødvendige av omsyn til dei føremåla som lova skal fremja.» 2.2. Naturmangfoldloven I henhold til naturmangfoldloven 7 skal prinsippene i lovens 8 til 12 «legges til grunn som retningslinjer ved utøving av offentlig myndighet, herunder når et forvaltningsorgan tildeler tilskudd, og ved forvaltning av fast eiendom. Vurderingen etter første punktum skal fremgå av beslutningen.». Det refereres til Naturmangfoldlovens bestemmelser i 8 til 12 nedenfor. 8. Kunnskapsgrunnlaget «Offentlige beslutninger som berører naturmangfoldet skal så langt det er rimelig bygge på vitenskapelig kunnskap om arters bestandssituasjon, naturtypers utbredelse og økologiske tilstand, samt effekten av påvirkninger. Kravet til kunnskapsgrunnlaget skal stå i et rimelig forhold til sakens karakter og risiko for skade på naturmangfoldet.» 9. Føre-var-prinsippet. «Når det treffes en beslutning uten at det foreligger tilstrekkelig kunnskap om hvilke virkninger den kan ha for naturmiljøet, skal det tas sikte på å unngå mulig vesentlig skade på naturmangfoldet. Foreligger en risiko for alvorlig eller irreversibel skade på naturmangfoldet, skal ikke mangel på kunnskap brukes som begrunnelse for å utsette eller unnlate å treffe forvaltningstiltak.» 10. Økosystemtilnærming og samlet belastning. «En påvirkning av et økosystem skal vurderes ut fra den samlede belastning som økosystemet er eller vil bli utsatt for.» 11. Kostnadene ved miljøforringelse skal bæres av tiltakshaver «Tiltakshaveren skal dekke kostnadene ved å hindre eller begrense skade på naturmangfoldet som tiltaket volder, dersom dette ikke er urimelig ut fra tiltakets og skadens karakter.» 12. Miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder. «For å unngå eller begrense skader på naturmangfoldet skal det tas utgangspunkt i slike driftsmetoder og slik teknikk og lokalisering som, ut fra en samlet vurdering av tidligere, nåværende og fremtidig bruk av mangfoldet og økonomiske forhold, gir de beste samfunnsmessige resultater.» 3. VURDERING 3.1.Etter jordloven

38 Selv om omsøkt fradelingsareal ligger som fremtidig boligområde i kommuneplanen, sier planbestemmelsene at jordloven skal gjelde til området er regulert. Det betyr at denne søknaden om fradeling skal behandles etter bestemmelsene i jordloven 12. I jordlovens 12 annet ledd, står det at før deling etter jordloven kan gis, må det foreligge omdisponeringstillatelse etter lovens 9 dersom fradelingen fører til at dyrka eller dyrkbar mark skal brukes til annet formål enn jordbruk. I denne saken inngår det ca. 7 dekar dyrka mark i fradelingsarealet hvor formålet er boligbebyggelse, og det kreves derfor omdisponeringstillatelse etter jordloven 9 før delingstillatelse etter jordloven 12 kan gis. Det er likevel ingen hindring i jordlovens 12 annet ledd om at omdisponeringstillatelse kan gis samtidig som avgjørelsen av delingssøknaden, men bestemmelsene i 9 skal vurderes ved avgjørelsen av omdisponeringen. Omdisponering, jordloven 9 Dyrka marka som søkes fradelt brukes i dag til produksjon av gras sammen med resten av jordbruksarealet på landbrukseiendommen. Arealet legger derfor grunnlag for jordbruksproduksjon på landbrukseiendommen. I utgangspunktet skal ikke dyrka jord taes i bruk til annet formål enn jordbruksproduksjon. Bakgrunnen for dette er å verne om og sikre matproduserende areal. Forbudet mot omdisponering legger opp til et strengt jordvern. I «særlig høve» kan det gis dispensasjon dersom det etter en samlet vurdering finner at jordbruksinteressene bør vike. Ved vurderingen av om samtykke til omdisponering skal gis, skal det taes hensyn til godkjente planer etter plan- og bygningsloven, drifts- eller miljømessige ulemper for landbruket i området, kulturlandskapet og det samfunnsgagnet en omdisponering vil gi. Et annet moment som også skal tas hensyn til er om arealet kan føres tilbake til jordbruksproduksjon. Det er bestemt i kommuneplanen at ca. 16 dekar av fradelingsarealet skal bli fremtidig boligbebyggelse. Det betyr at det allerede er avklart at arealet skal brukes til annet formål enn jordbruksproduksjon i vedtatt plan. De ca. 2 dekarene som ligger som LNFR i kommuneplanen kan ikke bebygges med boliger uten kommunens tillatelse. Rådmannen er ikke ukjent med at det tidligere har oppstått konflikter mellom eiere av boligeiendommer som ligger i et landbruksområde og gårdbrukeren som driver landbruksdrift. Klager som har kommet inn til kommunen har stort sett har gått ut på støy, støv, jord på veien og aktivitet med landbruksmaskiner utenom «normal arbeidstid» osv. Man ser at jo nærmere fradelingsarealet ligger i forhold til tunet og driftssenteret, jo større er sjansen for at disse driftsog miljømessige ulempene oppstår. Omsøkt fradeling ligger i sørenden av landbrukseiendommen, ca. 960 meter fra gårdstunet og grenser til dyrka mark. Det ligger flere andre aktive gårdsbruk i området rundt fradelingsarealet, hovedsakelig husdyrbruk og noe bærproduksjon. I denne saken er det vanskelig for rådmannen på nåværende tidspunkt å si noe om drifts- og miljømessige ulemper som vil oppstå som følge av omsøkt tiltak med fremtidig boligbygging når arealet ikke er regulert enda. Usikkerheten rundt hvor mange boenheter som vil bli bygd, utformingen av infrastruktur og grønt områder/buffersoner mellom bolig og landbruksdrift osv., vil ha stor betydning for denne vurderingen. I vurderingen av drifts- og miljømessige ulemper sier departementet i rundskriv M-1/2013 om omdisponering og deling at; «bare ulemper som er konkret påregnelige og som har en viss styrke og et viss omfang kan trekkes inn.». Rådmannen velger derfor å ikke legge for stor vekt på dette hensynet ved vurdering av samtykke til omdisponeringstillatelse. Tilsvarende gjelder for hensynet til kulturlandskapet. Når det gjelder samfunnsgagnet en omdisponering vil gi, kan det oppstå motstrid mellom forskjellige samfunnsinteresser. I dette tilfelle har kommunen i plansammenheng bestemt at de ønsker å styrke bosettingen i denne delen av kommunen.

39 Når boliger og infrastruktur først er bygd, sier det seg selv at det vil være vanskelig å føre arealet tilbake til jordbruksproduksjon. Etter en samlet vurdering vurderer rådmannen at samtykke til omdisponering av ca. 7 dekar dyrka mark til annet formål enn jordbruksproduksjon kan gis på bakgrunn av godkjent kommuneplan som sier arealet er avsatt til fremtidig boligbebyggelse. Deling, jordloven 12 I vurderingen av om delingssamtykke skal gis, skal det tas utgangspunkt i blant annet hensynet til vern av arealressursene, om delingen fører til en driftsmessig god løsning, og om delingen kan føre til drifts- eller miljømessige ulemper for landbruket i området. Selv om hensynene i tredje ledd taler for å gi avslag på søknaden, gir dagens delingsbestemmelse mulighet til å tillate fradeling for å ta hensyn til bosettingen i området. Vurderingene av disse hensynene drøftes nedenfor. Gjeldene landbrukspolitikk er å sikre et sterkt jordvern og rasjonelle eiendommer som kan drives på en kostnadseffektiv måte. Omsøkt landbrukseiendom er på totalt 300 dekar hvor arealet fordeler seg på 187 dekar fulldyrka jord, 3 dekar innmarksbeite, 99 dekar produktiv skog og resten er annet klassifisert areal. Fradeling av ca. 18 dekar, hvorav ca. 7 dekar er dyrka jord og 11 dekar er skog, vil redusere landbruksressursene noe. Skogsarealet er bratt og lite drivverdig. Totalt sett på landbrukseiendommen vil ikke denne reduksjonen ha stor betydning for videre gårdsdrift. Ved vurdering av hva som er en driftsmessig god løsning skal det legges vekt på en utforming av eiendommen som kan føre til en kostnadseffektivproduksjon. I følge sentrale landbruksmyndigheter innebærer en driftsmessig god løsning at driftsenhetene bør være samlet med korte driftsavstander. Rådmannen kan ikke se at resterende landbruksarealer blir vanskeligere å drive dersom fradelingen godkjennes. Når det gjelder vurderingen av drifts- og miljømessige ulemper fradelingen kan føre til og hensynet til kulturlandskapet, er disse gjort over under vurderingen etter jordloven 9. Det henvises derfor til denne vurderingen. Aktuelt rundskriv legger vekt på at bosettingshensynet ikke kan trekkes inn i alle sammenhenger, dette gjelder spesielt i pressområder. Hensynet til bosetting gjør seg gjeldene i områder med fraflytting og hvor kommunen ønsker å opprettholde bosettingen i dette området. Lier kommune er ingen fra flyttingskommune, snarere tvert i mot. Utviklingen av bosettingen i kommunen bør derfor styres i plansammenheng, og ikke ved å innvilge dispensasjon for enkelt søknader. I dette tilfelle har kommunen bestemt seg for at man ønsker å styrke bosettingen i denne delen av Øverskogen i vedtatte kommuneplan for perioden Etter naturmangfoldloven 8. om kunnskapsgrunnlaget. Kunnskapsdatabasen Kilden til Norsk Institutt for Skog og Landskap har blitt brukt til å søke i naturbasen, artsdatabanken og MiS-basen (miljøregistreringer i skog). Det ble ikke funnet noen registrerte MiS figurer eller forekomst av rødlistearter eller spesielle naturtyper og verdier. Rådmannen vurderer at kravene til kunnskapsgrunnlaget er oppfylt etter lovens Føre-var-prinsippet. Rådmannen mener kunnskapsgrunnlaget etter lovens 8 er tilfredsstillende, slik

40 at vurderingen etter 9 ikke kommer inn. 10. Økosystemtilnærming og samlet belastning. Formålet med fradelingen er å opprette en ny eiendom som i fremtiden er planlagt regulert til boligformål. Dette fører til at arealet endrer bruk fra landbruk til bolig. Planlagt utvikling til boligformål er en langvarig prosess. Rådmannen vurderer at fradelingen ikke vil belaste økosystemet i en slik grad at søknaden bør avslås. 11. Kostnadene ved miljøforringelse skal bæres av tiltakshaver Så lenge fradelingen ikke kommer i konflikt med registrerte naturtyper, arter eller MiS figurer, vurderes 11 som uaktuell for omsøkt tiltak. 12. Miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder. Fradeling som omsøkt anses som forsvarlig i en slik grad at søknaden ikke bør avlåes. Etter gjennomgang av tilgjengelige databaser og naturfaglig skjønn, anses det å foreligge tilstrekkelig grunnlag for å konkludere med at etablering av bebyggelse på det omsøkte arealet ikke vil ha negativ effekt for det biologiske mangfoldet i området. Naturmangfoldloven 9-12 anses følgelig ikke å komme til anvendelse. 4. KONKLUSJON Denne saken er noe spesiell da omsøkt fradelingsareal inkluderer et areal som er avsatt til fremtidig boligbebyggelse i kommuneplanen. Omsøkt fradeling fører til at noe dyrka jord blir omdisponert til annet formål enn jordbruksproduksjon. Ved vurderingen av om omdisponeringstillatelse skal gis, har rådmannen lagt stor vekt på hensynet til kommuneplanen som sier at man ønsker å styrke bosettingen i denne delen av kommunen. Omsøkt fradeling fører til at landbrukseiendommen får redusert ressursgrunnlaget sitt noe, men totalt sett vil ikke denne reduksjonen ha stor betydning for videre gårdsdrift. Fradelingsarealet ligger slik til at det ikke skulle være vanskeligere å drive resten av landbruksressursene i fremtiden. Rådmannen har lagt mindre vekt på hensynet til drifts- og miljømessige ulempene fradelingen kan føre til for landbruket, av den grunn at det på nåværende tidspunkt er vanskelig å si noe når det ikke foreligger noen reguleringsplan enda. Omsøkt tiltak vurderes til å ikke ha konsekvenser for de hensyn som skal vurderes etter naturmangfoldloven. Etter en helhetsvurdering anbefaler rådmannen at søknaden godkjennes.

41

42

43 Vedlegg 1

44 Vedlegg 1

45 Vedlegg 1

46 Litskritt Side 1 av 1 KARTUTSNIrr Selv om kartsiden gir tilgang til bade kart og opplysninger knyttet til eiendommen slik som f.eks målebrevsopplysrunger og planinformasjon, erstatter den ikke dagens rutiner for bestilling av situastonskart ved bygge- og deletiltak eller bestilling av karl og opplysninger i forbindelse med omsetrung av eiendommer. Slike dokumenter skal kvalitetssikres av kommunen og derfor bestilles. skriftlig eller pr telefon hos Servicetorgel Det tas forbehold om at det kan forekomme feil/mangler på kartet. bla. gjelder dette plandata. eiendomsgrenser. ledninger/kabler. kummer m.m som i forbindelse med prosjektering/anleggsarbeid må undersøkes nærmere LIER KOMMUNE Målestokk 1: m m

47 Vedlegg 2 Oversiktskart Markslag (AR5) 13 klasser m Målestokk 1 : ved A4 utskrift Utskriftsdato: GÅRDSKART /5 Tilknyttede grunneiendommer: 181/5-183/11 TEGNFORKLARING = 5 6 S H M L i 1 Fulldyrka jord Overflatedyrka jord Innmarksbeite Skog av særs høg bonitet Skog av høg bonitet Skog av middels bonitet Skog av lav bonitet Uproduktiv skog Myr Åpen jorddekt fastmark Åpen grunnlendt fastmark Bebygd, samf, vann, bre Ikke klassifisert Sum: Kartet viser en presentasjon av valgt type gårdskart for valgt eiendom. I tillegg vises AREALTALL (DEKAR) bakgrunnskart for gjenkjennelse. Areal statistikken viser arealer i dekar for alle teiger på eiendommen. Det kan forekomme avrundingsforskjeller i arealtallene. Ajourføringsbehov meldes til kommunen Arealressursgrenser Eiendomsgrenser

48 Utskrift Side 1 av LIER KOMMUNE KARTUTSNITT Selv om kartsiden gir tilgang til både kart og opplysninger knyttet til eiendommen slik som f.eks. målebrevsopplysninger og planinformasjon, erstatter den ikke dagens rutiner for bestilling av situasjonskart ved bygge- og deletiltak, eller bestilling av kart og opplysninger i forbindelse med omsetning av eiendommer. Slike dokumenter skal kvalitetssikres av kommunen og derfor bestilles, skriftlig eller pr. telefon hos Servicetorget. Det tas forbehold om at det kan forekomme feil/mangler på kartet, bla. gjelder dette plandata, eiendomsgrenser, ledninger/kabler, kummer m.m. som i forbindelse med prosjektering/anleggsarbeid må undersøkes nærmere. Målestokk 1:1500 Tegnforklaring Eiendomsgrense Boligbebyggelse - Framtidig Høydekurve LNFR for spredt boligbebyggelse - Nåværende søkes fradelt ca. 17,6 dekar

49 Utskrift Side 1 av LIER KOMMUNE KARTUTSNITT Selv om kartsiden gir tilgang til både kart og opplysninger knyttet til eiendommen slik som f.eks. målebrevsopplysninger og planinformasjon, erstatter den ikke dagens rutiner for bestilling av situasjonskart ved bygge- og deletiltak, eller bestilling av kart og opplysninger i forbindelse med omsetning av eiendommer. Slike dokumenter skal kvalitetssikres av kommunen og derfor bestilles, skriftlig eller pr. telefon hos Servicetorget. Det tas forbehold om at det kan forekomme feil/mangler på kartet, bla. gjelder dette plandata, eiendomsgrenser, ledninger/kabler, kummer m.m. som i forbindelse med prosjektering/anleggsarbeid må undersøkes nærmere. Målestokk 1:1500 Tegnforklaring Teiggrense god nøyaktighet Fulldyrka jord Skog av middels bonitet Teiggrense dårlig nøyaktighet Skog av høg bonitet Uproduktiv skog Anna jorddekt fastmark søkes fradelt ca. 17,6 dekar

50 Utskrift Side 1 av LIER KOMMUNE KARTUTSNITT Selv om kartsiden gir tilgang til både kart og opplysninger knyttet til eiendommen slik som f.eks. målebrevsopplysninger og planinformasjon, erstatter den ikke dagens rutiner for bestilling av situasjonskart ved bygge- og deletiltak, eller bestilling av kart og opplysninger i forbindelse med omsetning av eiendommer. Slike dokumenter skal kvalitetssikres av kommunen og derfor bestilles, skriftlig eller pr. telefon hos Servicetorget. Det tas forbehold om at det kan forekomme feil/mangler på kartet, bla. gjelder dette plandata, eiendomsgrenser, ledninger/kabler, kummer m.m. som i forbindelse med prosjektering/anleggsarbeid må undersøkes nærmere. Målestokk 1:1500 Tegnforklaring Teiggrense god nøyaktighet Høydekurve Teiggrense dårlig nøyaktighet Høydekurve 5 m søkes fradelt ca. 17,6 dekar

51 Lier kommune SAKSFREMLEGG Sak nr. Saksmappe nr: 2014/3387 Arkiv: Saksbehandler: Gry Løberg Til behandling i: Saksnr Utvalg Møtedato 43/2014 Fagutvalg for landbruk, vilt og innlandsfisk Miljøutvalget 50/2 Lier - Søknad om omdisponering av landbruksareal til ridebane og paddocker Rådmannens forslag til vedtak: Med hjemmel i jordlovens 1 og 9 gis det med dette midlertidig omdisponeringstillatelse i 10 år, frem til 31. desember 2024, av 3,5 dekar fulldyrka jord og 1 dekar dyrkbar jord slik omsøkt på følgende vilkår: Det skal tinglyses en heftelse på gården om at de omsøkte arealene skal til bakeføres til jordbruksareal om hesteaktivieten opphører. Vedtaket begrunnes med at arealet tidligere var grunn for veksthus som har rast sammen, samt at det er mulig å tilbakeføre arealet til fulldyrka jord. Rådmannens saksutredning: Sammendrag: Jan Auen Hafskjold søker om omdisponeringstillatelse til allerede eksisterende ridebane og paddocker på Grette gård. Landbrukseiendommen Grette gbnr 50/2 i Lier (Nøsteveien 120) ble overtatt av nåværende eier Jan Auen Hafskjold i 2006 etter sine foreldre. Søker og hans far har lenge vært og er aktive med sprangridning, og gården drives nå primært med utleie av stallplasser med tilhørende fasiliteter som ridebane og paddocker. Nærheten til og samarbeidet med Linnesvollen hestesportssenter er også viktig for hesteaktivieten på Grette.

52 På Grette gård er det i dag en ridebane med målene på ca 45 x ca 75 meter eller ca 3,5 dekar, se figur 1. Ridebanen ble etablert i på det stedet hvor det tidligere var veksthus som har falt sammen, se figur 2. Grunnen er i gårdskartet regnet til å være fulldyrka jord, da veksthus regnes som fulldyrka jord. På Grette gbnr 50/2 er det i dag 38 stallplasser. Det er laget 47 paddocker til hestene. Det er 6 områder hvor det er paddocker. Av disse 6 områdene er 2 av områdene på grunn som tidligere har vært veksthus, se figur 3. De andre områdene er fortsatt grasdekket, og en trenger ikke søke om omdisponering. Det er 1 et område hvor paddocken er dekt med grus og hvor det er dyrkbar grunn. Det er paddocken på 1 dekar hvor det er 8 plasser, se lilla pil i figur 3. Her sto det tidligere veksthus, men arealklassifiseringen har på et tidspunkt blitt gjort om til jorddekket fastmark etter at veksthusene har falt ned. Dette området er dyrkbart. Vedlegg: Søknad Kart til søknaden Utgående brev vedr omdisponering. Gårdskart Grette Flyfoto Grette 2011 Utredning: Bakgrunn Etter henvendelse fra landbrukskontoret ble det påpekt at det må søkes om omdisponeringstillatelse til ridebanen og de paddockene som ikke var grasdekt. Denne søknaden er et resultat av denne henvendelsen. Jan Auen Hafskjold søker om omdisponeringstillatelse til ridebane og paddocker på Grette gård. Landbrukseiendommen Grette gbnr 50/2 i Lier (Nøsteveien 120) ble overtatt av nåværende eier Jan Auen Hafskjold i 2006 etter sine foreldre. Gården har tidligere vært drevet med urte- og grønnsaksproduksjon i veksthus, fruktproduksjon, korn og gras. I de senere årene har jorda blitt leid ut til grønnsaksproduksjon på friland og det er foreldrene til eier av gården som driver «Den lille kryddehage» i veksthusene. Søker og hans far har lenge vært og er aktive med sprangridning, og gården drives nå primært med utleie av stallplasser med tilhørende fasiliteter som ridebane og paddocker. Nærheten til og samarbeidet med Linnesvollen hestesportssenter er også viktig for hesteaktivieten på Grette. Søker forteller at han har væt landslagsrytter siden 1995 og har deltatt i Nordisk, EM, VM, WC og nasjonshoppninger. Han har 25 medaljer fra NM de siste årene, og har i senere år hatt elever på gården som har blitt trent frem til NM, Nordisk og internasjonale stevner. På gården har det også blitt trent frem hester som har blitt solgt til utlandet og som har vunnet internasjonale stevner. Søker har tidligere drevet ridesenter på Hønefoss og i Larvik.

53 Grette gård og Linnesvollen Hestesportssenter et godt samarbeid og har stor nytte av hverandre når det gjelder arealbruk, bruk av ridefasiliteter, trenere og de reiser sammen til stevner m.m. Bland annet er deler av eiendommen omregulert til «Andre idrettsanlegg» og fungerer som en del av Linnesvollen Hestesportssenter. Her er det paddocker, parkeringsplass, plaststaller og feltrittbane. Se figur 1. Figur 1 Deler av landbrukseiendommen Grette gbnr 50/2 er regulert til "Andre idrettsanlegg" og disponeres av Linnesvollen Hestesportssenter. Se det grønne og grå nede til høyre i bildet. Den lyseblå ringen angir område som leies av Linnesvollen Hetesportssenter til midlertidige plaststaller i sesongen. På Grette gård er det i dag en ridebane med målene på ca 45 x ca 75 meter eller ca 3,5 dekar, se figur 1. Ridebanen ble etablert i på det stedet hvor det tidligere var veksthus som har falt sammen, se figur 3. Grunnen er i gårdskartet regnet til å være fulldyrka jord, da veksthus regnes som fulldyrka jord. Figur 2. Ridebanen er på ca 3,5 dekar og ligger på grunn hvor det tidligere var veksthus.

54 Figur 3. Det store området med drivhus midt i bildet er det området hvor ridebanen ligger i dag. På Grette gbnr 50/2 er det i dag 38 stallplasser. Det er laget 47 paddocker til hestene. Det er 6 områder hvor det er paddocker. Av disse 6 områdene er 2 av områdene på grunn som tidligere har vært veksthus, se figur 3. De andre områdene er fortsatt grasdekket, og en trenger ikke søke om omdisponering. Det er 1 et område hvor paddocken er dekt med grus og hvor det er dyrkbar grunn. Det er paddocken på 1 dekar hvor det er 8 plasser, se lilla pil i figur 4. Her sto det tidligere veksthus, men arealklassifiseringen har på et tidspunkt blitt gjort om til jorddekket fastmark etter at veksthusene har falt ned. Dette området er dyrkbart. Figur 4. Det er 6 områder med paddocker. Paddocker merket med rød linje er på tidligere veksthusareal. Paddocker merket med lilla linje er på vanlig fulldyrka areal. Den røde skraveringen viser de arealene som er dyrkbare.

55 Søknaden vil da gjelde en omdisponering av ridebane på 3,5 dekar samt paddocker på 1 dekar. Til sammen er det 4,5 dekar. Regelverk: Jordloven 1.Føremål «Denne lova har til føremål å leggja tilhøva slik til rette at jordviddene i landet med skog og fjell og alt som høyrer til (arealressursane), kan verte brukt på den måten som er mest gagnleg for samfunnet og dei som har yrket sitt i landbruket. Arealressursane bør disponerast på ein måte som gir ein tenleg, variert bruksstruktur ut frå samfunnsutviklinga i området og med hovudvekt på omsynet til busetjing, arbeid og driftsmessig gode løysingar. Ein samfunnsgagnleg bruk inneber at ein tek omsyn til at ressursane skal disponerast ut frå framtidige generasjonar sine behov. Forvaltinga av arealressursane skal vera miljøforsvarleg og mellom anna ta omsyn til vern om jordsmonnet som produksjonsfaktor og ta vare på areal og kulturlandskap som grunnlag for liv, helse og trivsel for menneske, dyr og planter.» 9.Bruk av dyrka og dyrkbar jord «Dyrka jord må ikkje brukast til føremål som ikkje tek sikte på jordbruksproduksjon. Dyrkbar jord må ikkje disponerast slik at ho ikkje vert eigna til jordbruksproduksjon i framtida. Departementet kan i særlege høve gi dispensasjon dersom det etter ei samla vurdering av tilhøva finn at jordbruksinteressene bør vika. Ved avgjerd skal det mellom anna takast omsyn til godkjende planar etter plan- og bygningslova, drifts- eller miljømessige ulemper for landbruket i området, kulturlandskapet og det samfunnsgagnet ei omdisponering vil gi. Det skal òg takast omsyn til om arealet kan førast attende til jordbruksproduksjon. Det kan krevjast lagt fram alternative løysingar. Samtykke til omdisponering kan givast på slike vilkår som er nødvendige av omsyn til dei føremåla lova skal fremja. Dispensasjonen fell bort dersom arbeid for å nytta jorda til det aktuelle føremålet ikkje er sett igang innan tre år etter at vedtaket er gjort. Departementet kan påby at ulovlege anlegg eller byggverk vert tekne bort.» Naturmangfoldloven: Etter Naturmangfoldloven 7 skal prinsippene i 8 til 12 legges til grunn som retningslinjer ved utøving av offentlig myndighet. 8. Kunnskapsgrunnlaget Offentlige beslutninger som berører naturmangfoldet skal så langt det er rimelig bygge på vitenskapelig kunnskap om arters bestandssituasjon, naturtypers utbredelse og økologiske tilstand, samt effekten av påvirkninger. Kravet til kunnskapsgrunnlaget skal stå i et rimelig forhold til sakens karakter og risiko for skade på naturmangfoldet. 9. Føre-var-prinsippet.

56 Når det treffes en beslutning uten at det foreligger tilstrekkelig kunnskap om hvilke virkninger den kan ha for naturmiljøet, skal det tas sikte på å unngå mulig vesentlig skade på naturmangfoldet. Foreligger en risiko for alvorlig eller irreversibel skade på naturmangfoldet, skal ikke mangel på kunnskap brukes som begrunnelse for å utsette eller unnlate å treffe forvaltningstiltak. 10. Økosystemtilnærming og samlet belastning. En påvirkning av et økosystem skal vurderes ut fra den samlede belastning som økosystemet er eller vil bli utsatt for. 11. Kostnadene ved miljøforringelse skal bæres av tiltakshaver Tiltakshaveren skal dekke kostnadene ved å hindre eller begrense skade på naturmangfoldet som tiltaket volder, dersom dette ikke er urimelig ut fra tiltakets og skadens karakter. 12. Miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder. For å unngå eller begrense skader på naturmangfoldet skal det tas utgangspunkt i slike driftsmetoder og slik teknikk og lokalisering som, ut fra en samlet vurdering av tidligere, nåværende og fremtidig bruk av mangfoldet og økonomiske forhold, gir de beste samfunnsmessige resultater. Veileder for behandling av søknader om stall, ridebane og ridehall. I utarbeidet Lier Kommune «Veileder for behandling av søknader om stall, ridebane og ridehall». I denne står det følgende om ridebaner på side 4.: «Anlegging av utendørs ridebane Anlegning av utendørs ridebane er i utgangspunktet ikke søknadspliktig etter plan- og bygningsloven så lenge det ikke gjennomføres vesentlige terrenginngrep. Ridebane på dyrka og dyrkbar mark krever tillatelse etter jordloven ( 9). Kommunen er lempelig med å gi tillatelse til slike tiltak under forutsetning av: - at det er behov for banen, - at banen er midlertidig (inntil 10 år), - at matjorda blir tatt vare på, - at banen gir minst mulig ulemper for resterende jordbruksareal og - at tiltaket ikke fører til store terrenginngrep. Dersom ridebanen blir anlagt på skogsmark som ikke er dyrkbar mark (areal som kan dyrkes opp til å bli fulldyrka), vil ikke tiltaket være søknadspliktig. Forutsetningen er at tiltaket ikke krever store arealinngrep, at automatiske fredede kulturminner ikke blir berørt og at aktsomheten i forhold til naturmangfoldloven 6 blir overholdt. I slike tilfeller bør landbrukskontoret kontaktes for å klargjøre at tiltaket ikke er søknadspliktig.» Videre står det på side 7: «Ridebaner bør legges utenfor dyrka mark. Dersom den blir godkjent lagt på dyrka mark skal arronderingen på resterende jordbruksareal bli best mulig. Hvis ridebanen blir lagbt på dyrka mark skal matjorda tas bort og legges på gården for senere å kunne tilbakeføres til området dersom ridebanen ikke blir brukt. Ved tillatelse til å anlegge ridebane på dyrka mark skal de tinglyses en heftelse på gården om at ridebanen skal tilbakeføres til joprdbruksareal dersom hesteaktiviteten opphører. Med hesteaktivitet menes her ukentlig bruk av banen i sommerhalvåret.»

57 Vurdering: Etter jordloven I utgangspunktet skal ikke dyrkbar jord brukes til annet enn til jordbruksformål, men jordloven gir ikke absolutt forbud mot omdisponering. Dette kommer frem av jordloven 9 annet ledd. Dispensasjon kan gis etter en samlet vurdering. Drifts- eller miljømessige ulemper for landbruket i området Ridebanen beslaglegger ca. 3,5 dekar areal som tidligere var veksthus. De omsøkte paddockene ligger også på tidligere veksthusgrunn og er gruset opp og utgjør 1 dekar dyrkbar jord. Veksthusareal er klassifisert som fulldyrka jord. Veksthusene hadde falt ned og grunnen ble ryddet til ridebane og paddocker. Selv om arealet var klassifisert som fulldyrka jord ville arealet i praksis kreve store tilretteleggingsarbeider for at det i praksis vil kunne være fulldyrka. Dette taler for å innvilge søknaden. Kulturlandskapet og det samfunnsgagnet ei omdisponering vil gi Det omsøkte arealet for omdisponering ligger like sør (ridebane) og vest (paddocker) for tunet på relativt flatt areal. At arealet nå er i bruk og er positivt for kulturlandskapet i forhold til at det var veksthus som hadde rast sammen på arealet. Etablering av ridebane på eiendommen vil gi ryttere en enkel mulighet for trening av hest. Arealet på ridebanen er tilpasset sprangridning, som er hovedaktiviteten på stallen. Ridebanen er et mer positivt innslag i kulturlandskapet enn sammenraste veksthus og taler positivt. Etablering av paddocker ses i lys av det antall hester som er på stallen. Vi kan se at antall paddocker er større enn antall hester. Det er vanligvis slik at det er behov for å la areal hvile eller unngå våte perioder. Tilbakeføring til jordbruksproduksjon Det er mulig å tilbakeføre arealene til jordbruksproduksjon, men det er noe krevende da arealet tidligere var grunn for veksthus. Det er imidlertid ikke gjort irreversible terrenginngrep. Fjerning av dekket på ridebanen og paddockene og tilkjøring av matjord vil gjøre arealet dyrkbart igjen. Det gis midlertidig omdisponeringstillatelse på ridebaner da det er mulig å tilbakeføre arealet til dyrka jord. Alternative løsninger Ridebanen og paddockene er allerede anlagt og det er ikke diskutert alternative løsninger. Vurdering ut fra veileder for behandling av søknader om stall, ridebane og ridehall Behov for banen Søker har allerede anlagt ridebanen, men en ser at det er nyttig å ha en egen ridebane når en selv og flere av oppstallørene er toppidrettsutøvere. Som et alternativ kan nevnes nærheten til Linnesvollen hvor en har 4 ridebaner og tre ridehaller samt et stort sprangridningsmiljø. Disse ridefasilitetene kunne benyttes i stedet for å etablere egen ridebane. Rådmannen vurderer at det er et behov for banen når det er så mange som ca 130 ryttere som skal benytte ridefasilitetene på både Linnesvollen og Grette. Paddockene er allerede anlagt og behovet er ikke diskutert.

58 Banen er midlertidig (inntil 10 år) Søker har ikke søkt om midlertidig ridebane og midlertidige paddocker, men dette er noe som kan legges i vilkårene. Matjorda blir tatt vare på I dette tilfellet var matjorda allerede fjernet fra arealet da veksthusene ble etablert. Ulemper for resterende jordbruksareal Plasseringen av ridebanen er ikke av en slik art at det er til ulempe for eksisterende landbruksareal. Arealet ligger i kanten av jordet og egner seg arronderingsmessig fint til formålet Plasseringen av paddockene er ikke til ulempe for eksisterende landbruksareal da de ligger vest for tunet, inntil veien og parkeringsplassen. Terrenginngrep Det har ikke vært noen endringer og større terrenginngrep ved anledning av ridebanen og paddocken. Vurdering etter Naturmangfoldloven 8. Kunnskapsgrunnlaget Terrenget er tilnærmet flatt og ligger ved tunet omkranset av veksthus og fulldyrka jord. Det er ikke funnet noen rapporter som forteller noe om naturmangfoldet i relativ nærhet. En eventuell bygging av ridebanen vil ikke påvirke truede eller nært truede arter på Norsk rødliste, og den vil heller ikke påvirke utvalgte naturtyper eller prioriterte arter, spesielle sjø eller vannforekomster, utvalgte miljøregistreringer i skog, eller inngrepsfrie naturområder. Den vil heller ikke påvirke områder eller naturtyper som er spesielt verdifulle for naturmangfold. 9. Føre-var-prinsippet. Det har vært relativ små endringer på og ved det aktuelle arealet. Ingen endringer som en vil måtte ta hensyn til. 10. Økosystemtilnærming og samlet belastning. Det er pr i dag ikke kjent at det er andre tiltak som vil berøre det samme området. Den samlede belastningen vil derfor være begrenset. 11. Kostnadene ved miljøforringelse skal bæres av tiltakshaver Skulle den omsøkte ridebanen bli etablert vil det ikke være nødvendig for tiltakshaver å undersøke naturmangfoldet i og ved bekken ytterligere. 12. Miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder. Under eventuelle anleggsarbeider og videre bruk av ridebanen er det eventuelt viktig at masser og hestegjødsel ikke havner i og ved bekken slik at det er fare for forurensning. Konklusjon Både ridebanen og paddockene er anlagt på grunn hvor det tidligere sto veksthus. Arealene var i gårdskart klassifisert som henholdsvis dyrka og dyrkbar jord. Både ridebanen og paddocken har et dekke som er opparbeidet. Dekket er av en slik art at det er mulig å tilbakeføre arealet til fulldyrka areal på et senere tidspunkt. Rådmannen er positiv til å gi midlertidig omdisponeringstillatelse i 10 år på de omsøkte arealene.

59 52/2 ref: GRL/2014/3387/ Driveplikt og omdisponering av landbruksareal Viser til deres brev 15/8. Svar på brev og søknad om omdisponering Plaststaller: Et område hvor de som driver min jord ikke vil dyrke og det har heller ikke vært dyrket på ca 15/20 år, dette lå i brakk og ble leid bort til Rideklubben som del av feltrittbane og beite til hest, det er fortsatt leid ut som beite til hest og blir satt opp stevnestaller i 3 uker på våren. Plaststallene er kun der i 3-4 uker, resten av året brukt av rideklubben som del av feltrittsbane og beite, vært leid ut til rideklubben som dette de siste 10 år. Ridebane: Et område som iflg. mine flyfoto har vært benkeplass/drivhus fra 1932 frem til det siste store drivhuset lå i brakk falt ned på slutten av 90 tallet, da jeg kjøpte gården i 2004, var dette delvis falt ned og fullstendig ødelagt. Jeg fjernet dette og lagde ridebane i en del av prosjektet redde gården, da jeg fant området uegnet til noe særlig annet pga beliggenhet og uegnet matjord. Det er ikke skjøvet til side matjord da det ikke var noen. Banen er laget på drivhusplassen med gredet fra ringmuren fra drivhuset og innvendig med sand og grus ca 10 cm tykt ovenpå grusen som var der, evt. Enkelt å fjerne. Søker om omdisponering av arealet til ridebane Paddocker: De paddocker som er laget i nyere tid og ikke er grasdekt er også på et område hvor et drivhus falt ned på slutten av 90 tallet, huset stod i brakk og raste ned en vinter pga snø. Dette var fjernet da jeg kjøpte gården. Her var det heller ingen matjord og plassen er i dag brukt til paddocker og maskinplass til gårdens maskiner, lastebiler etc. plassen var tidligere full av glass og gjengrodd. De paddocker som er på denne plassen er på grusen som var i drivhuset + ca 5 cm grus/sand. Søker om omdisponering til paddocker Veksthus ute av produksjon: Alle veksthus på Grette som står oppe er i produksjon, selv om ikke alle er like moderne og i helårsproduskjon er alle hus i helt eller sesong produksjon av Den Lille Krydderhave. Drivhusene som er fjernet, var ramlet ned og umulig å sette tilbake i produksjon da jeg kjøpte gården. (De hvor det i dag er ridebane og paddocker) Jeg kjøpte Grette Gård for 10 år siden da min far ikke hadde mulighet for å drive videre økonomisk, gården hadde da ikke hatt noe form for vedlikehold så lenge jeg kan huske. Jeg kjøpte gården og måtte finne mine muligheter for å drive. I samarbeid med de som driver jorden ble det laget ridebaner og paddocker på de områder de mente det ikke var interesse eller mulig å drive landbruk. Ridesenterbiten er av de få i Norge som kan vise til riktig størrelse på baner, staller, luft, brannanlegg og str på paddocker pr hest i henhold til regelverk etc. Det er også egen opparbeidet plass til hestemøkk hvor den blir omdannet og kjørt ut på jordene. Alle bygninger er pr dags dato renovert og oppgradert. Det er også bygget om fra oljefyring til jordvarme anlegg. Alt dette pga den solide ridesenterbiten. Håper dette vil vektlegges i mine søknader om omdisponering av de punkter dere påpeker. Jeg håper dere vektlegger at de ting jeg søker om omdisponering til er de ting som gjør at Grette Gård i dag er nyrenovert, oppusset og bærer seg. Uten dette er det ikke mulig å få Grette Gård til å gå rundt. Gården i seg selv med alle bygninger, er et stort økonomisk tap, men ridesenterbiten i helhet er den som driver, vedlikeholder og gjør at det er mulig å bevare Grette Gård.

60 Viser videre til 8 Det skal og legges vekt på søkerens livssituasjon. Beklager at jeg ikke har satt meg inn i riktig prosess og søkt om disse tingene, men det har vært i mine beste hensikter å finne løsninger og muligheter som gjør det mulig å drive Grette Gård på en best mulig måte økonomisk og landbruksmessig. Alt av overskudd er gått tilbake i vedlikehold og oppgradering av gårdens bygninger, veier, vann/strøm, drenering av jorder, tilrettelegging av drift, og å gjøre gården lettdrevet. Alle inngrep er nøye planlagt med de som driver jorden for å beholde den beste jorden og ha alternativ der jorden er uegnet og/eller tungdrevet. Alle inngrep er gjort med tanke på å kunne sette det tilbake til matjord der den er berørt. Håper på positiv tilbakemelding på min søknad Med Vennlig Hilsen Jan Auen Hafskjold

61

62 m Målestokk 1 : ved A4 utskrift Utskriftsdato: GÅRDSKART /2 Tilknyttede grunneiendommer: 50/2 Markslag (AR5) 13 klasser TEGNFORKLARING AREALTALL (DEKAR) = Fulldyrka jord Overflatedyrka jord Innmarksbeite S Skog av særs høg bonitet 0.0 H Skog av høg bonitet 31.8 M Skog av middels bonitet 0.0 L Skog av lav bonitet 0.0 i Uproduktiv skog Myr 0.0 Åpen jorddekt fastmark 36.6 Åpen grunnlendt fastmark Bebygd, samf, vann, bre 10.6 Ikke klassifisert Sum: Kartet viser en presentasjon av valgt type gårdskart for valgt eiendom. I tillegg vises bakgrunnskart for gjenkjennelse. Arealstatistikken viser arealer i dekar for alle teiger på eiendommen. Det kan forekomme avrundingsforskjeller i arealtallene. Ajourføringsbehov meldes til kommunen. Arealressursgrenser Eiendomsgrenser

63 Jan Auen Hafskjold Nøsteveien LIER Vår ref: GRL/2014/3387/ Deres ref: Lier /2 Lier - Driveplikt og omdisponering av landbruksareal Det er observert at det er en del arealer på Grette Gård hvor det ser ut til at driveplikten ikke er opprettholdt. Vi ønsker gjerne dine kommentarer til punktene under. Ut fra Gårdskartet kan vi se at det er totalt 327,5 dekar som er klassifisert som fulldyrka jord på Grette. Av dette er det 278 dekar som er i aktiv produksjon (leies ut) og 32,3 dekar som er regulert til idrettsanlegg, samt at noe også brukes som beiter og går med til veksthusareal. Plaststaller Fra og med sesongen 2009 kan en se av flyfoto at det er plassert plaststaller i hjørnet sør-øst på eiendommen mot ridesenteret (se figur 1). Dette arealet er klassifisert som fulldyrka jord og er av svært god jordkvalitet. Dette arealet er det driveplikt på og om det fortsatt skal plasseres plaststaller der må du søke om midlertidig omdisponering av dette arealet. Skal plaststallene stå lengre enn 2 mnd pr sesong må du også søke om tillatelse til dette etter plan- og bygningsloven. Her blir det en søknad til landbrukskontoret vedr omdisponering av arealet og ev en til søknad til planavdelingen vedr plaststallene. Figur 1 viser areal på 11,5 dekar som i ag benyttes til plaststaller i sommerhalvåret. Telefon Postadresse Besøksadresse Postboks 205 Foss gård, Lierbyen 3401 Lier (Stokkeveien 4)

64 Dato Vår ref. 2014/3387-/ 2 av 2 Ridebane Av flyfoto kan vi se at ridebanen ble etablert en gang mellom 2005 og Viser igjen til jordlovens 8 om driveplikt. En ridebane som ikke er grasdekt er i strid med 8. Her må det også søkes om omdisponering. Lier kommune har vedtatt at ridebane kun gis midlertidig omdisponering i 10 år. Samtidig skal matjorda skyves til side og tas vare på slik at den kan brukes til en ev tilbakeføring til dyrka jord. Arealet ridebanen ligger på er klassifisert som fulldyrket og av svært god jordkvalitet. Her må du sende inn en søknad om midlertidig omdisponering av arealet til ridebane. Figur 2 Ridebanen er på 3,9 dekar og har et dekke som ikke er grasdekt. Paddocker Vi kan se av flyfoto at det er en rekke paddocker på Grette. De av paddockene som ikke er grasdekt må det søkes om omdisponering på. Veksthus ute av produksjon Veksthus regnes som fulldyrka jord og det er driveplikt også her. Om veksthusene ikke er i god nok stand til å brukes bør de rives og grunnen tilbakeføres til dyrka jord. Alternativt kan en søke om omdisponering av disse arealene om en finner alternative bruksmåter for dem. Skal en rive veksthus må en søke planavdelingen om dette. En omdisponering av arealet kan søkes til på landbrukskontoret. Landbrukskontoret ønsker en tilbakemelding på denne henvendelsen innen 15. september Vedlegg Veileder for behandling av rideanlegg Informasjon om driveplikt Med vennlig hilsen Gry Løberg Jordbrukssjef

65 m Målestokk 1 : 5000 ved A4 utskrift Utskriftsdato: GÅRDSKART /2 Tilknyttede grunneiendommer: 50/2 Markslag (AR5) 13 klasser TEGNFORKLARING AREALTALL (DEKAR) = Fulldyrka jord Overflatedyrka jord Innmarksbeite S Skog av særs høg bonitet 0.0 H Skog av høg bonitet 31.8 M Skog av middels bonitet 0.0 L Skog av lav bonitet 0.0 i Uproduktiv skog Myr 0.0 Åpen jorddekt fastmark 36.6 Åpen grunnlendt fastmark Bebygd, samf, vann, bre 10.6 Ikke klassifisert Sum: Kartet viser en presentasjon av valgt type gårdskart for valgt eiendom. I tillegg vises bakgrunnskart for gjenkjennelse. Arealstatistikken viser arealer i dekar for alle teiger på eiendommen. Det kan forekomme avrundingsforskjeller i arealtallene. Ajourføringsbehov meldes til kommunen. Arealressursgrenser Eiendomsgrenser

66 m Målestokk 1 : 5000 ved A4 utskrift Utskriftsdato: GÅRDSKART /2 Tilknyttede grunneiendommer: 50/2 Markslag (AR5) 13 klasser TEGNFORKLARING AREALTALL (DEKAR) = Fulldyrka jord Overflatedyrka jord Innmarksbeite S Skog av særs høg bonitet 0.0 H Skog av høg bonitet 31.8 M Skog av middels bonitet 0.0 L Skog av lav bonitet 0.0 i Uproduktiv skog Myr 0.0 Åpen jorddekt fastmark 36.6 Åpen grunnlendt fastmark Bebygd, samf, vann, bre 10.6 Ikke klassifisert Sum: Kartet viser en presentasjon av valgt type gårdskart for valgt eiendom. I tillegg vises bakgrunnskart for gjenkjennelse. Arealstatistikken viser arealer i dekar for alle teiger på eiendommen. Det kan forekomme avrundingsforskjeller i arealtallene. Ajourføringsbehov meldes til kommunen. Arealressursgrenser Eiendomsgrenser

Saksframlegg. Jordlovsbehandling - Fradeling av 2 boligtomter GB 75/2

Saksframlegg. Jordlovsbehandling - Fradeling av 2 boligtomter GB 75/2 Søgne kommune Arkiv: 75/2 Saksmappe: 2014/1381-3336/2015 Saksbehandler: Steinar Sunde Dato: 26.01.2015 Saksframlegg Jordlovsbehandling - Fradeling av 2 boligtomter GB 75/2 Utv.saksnr Utvalg Møtedato 38/15

Detaljer

FORMANNSKAP 21.08.12. Rådmannens forslag til VEDTAK:

FORMANNSKAP 21.08.12. Rådmannens forslag til VEDTAK: LEKA KOMMUNE Dato: 13.08.12 SAKSFRAMLEGG Referanse Vår saksbehandler Lisa Grenlund Langebro Unntatt offentlighet: Offentlighetslovens Kommunelovens Saksgang: Utvalg Møtedato FORMANNSKAP 21.08.12 Saknr.

Detaljer

FORMANNSKAP 13.03.12 VEDTAK:

FORMANNSKAP 13.03.12 VEDTAK: LEKA KOMMUNE Dato: SAKSFRAMLEGG Referanse Vår saksbehandler Annette Thorvik Pettersen Unntatt offentlighet: Offentlighetslovens Kommunelovens Saksgang: Utvalg Møtedato FORMANNSKAP 13.03.12 Saknr. Tittel:

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Svein Åsen Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Formannskap Dok. offentlig: x Ja Nei. Hjemmel: Klageadgang:

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Svein Åsen Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Formannskap Dok. offentlig: x Ja Nei. Hjemmel: Klageadgang: SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Svein Åsen Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Formannskap Dok. offentlig: x Ja Nei. Hjemmel: Møte offentlig x Ja Nei. Hjemmel: Komm.l 31 Klageadgang: Etter FVL:

Detaljer

Saksframlegg. Behandling etter jordloven 12 - Fradeling - GB 19/3 Føreid

Saksframlegg. Behandling etter jordloven 12 - Fradeling - GB 19/3 Føreid Søgne kommune Arkiv: 19/3 Saksmappe: 2013/1629-4751/2014 Saksbehandler: Steinar Sunde Dato: 04.02.2014 Saksframlegg Behandling etter jordloven 12 - Fradeling - GB 19/3 Føreid Utv.saksnr Utvalg Møtedato

Detaljer

Søknad om oppføring av stall og garasje - gnr 91 bnr 9 og 10 - Grina i Rælingen kommune

Søknad om oppføring av stall og garasje - gnr 91 bnr 9 og 10 - Grina i Rælingen kommune RÆLINGEN KOMMUNE Landbrukskontoret - Regionkontor Landbruk Saksbehandler: Ida Marie Gjersem Styre, Råd Saksnr. Møtedato LN 14/22 LANDBRUKSNEMNDA 2014/3228 02.12.2014 Søknad om oppføring av stall og garasje

Detaljer

FORMANNSKAP 04.06.12 VEDTAK:

FORMANNSKAP 04.06.12 VEDTAK: LEKA KOMMUNE Dato: 24.05.12 SAKSFRAMLEGG Referanse Vår saksbehandler Annette Thorvik Pettersen Unntatt offentlighet: Offentlighetslovens Kommunelovens Saksgang: Utvalg Møtedato FORMANNSKAP 04.06.12 Saknr.

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Svein Åsen Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans):formannskapet Dok. offentlig: x Ja Nei. Hjemmel: Klageadgang:

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Svein Åsen Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans):formannskapet Dok. offentlig: x Ja Nei. Hjemmel: Klageadgang: SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Svein Åsen Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans):formannskapet Dok. offentlig: x Ja Nei. Hjemmel: Møte offentlig x Ja Nei. Hjemmel: Komm.l 31 Klageadgang: Etter FVL:

Detaljer

FORMANNSKAP 04.06.12. Dersom deling ikke er rekvirert innen tre år etter at samtykke til deling er gitt faller samtykke bort.

FORMANNSKAP 04.06.12. Dersom deling ikke er rekvirert innen tre år etter at samtykke til deling er gitt faller samtykke bort. LEKA KOMMUNE Dato: 22.05.12 SAKSFRAMLEGG Referanse Vår saksbehandler Annette Thorvik Pettersen Unntatt offentlighet: Offentlighetslovens Kommunelovens Saksgang: Utvalg Møtedato FORMANNSKAP 04.06.12 Saknr.

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. I tillegg til den jorda som ønskes kjøpt fra bnr. 5, leies det også areal fra bnr. 18.

SAKSFRAMLEGG. I tillegg til den jorda som ønskes kjøpt fra bnr. 5, leies det også areal fra bnr. 18. SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Svein Åsen Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Dok. offentlig: x Ja Nei. Hjemmel: Møte offentlig x Ja Nei. Hjemmel: Komm.l 31 Klageadgang: Etter FVL: x Ja Nei Etter

Detaljer

Deanu gielda - Tana kommune Arkiv: 12/7 Arkivsaksnr: 2012/720-2 Saksbehandler: Terese Nyborg

Deanu gielda - Tana kommune Arkiv: 12/7 Arkivsaksnr: 2012/720-2 Saksbehandler: Terese Nyborg Deanu gielda - Tana kommune Arkiv: 12/7 Arkivsaksnr: 2012/720-2 Saksbehandler: Terese Nyborg Saksfremlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 72/2012 10.05.2012 Jordlovsbehandling - deling av driftsenhet

Detaljer

Klage på vedtaket i Utval for natur og næring i Gol kommune 22.10.2013. Sak 62/13

Klage på vedtaket i Utval for natur og næring i Gol kommune 22.10.2013. Sak 62/13 Mona og Oddvar Henninge Skaraåsvegen 900 3550 Gol 11.11.2013 Utval for natur og næring 3550 Gol Klage på vedtaket i Utval for natur og næring i Gol kommune 22.10.2013. Sak 62/13 Søknaden gjelder fradeling

Detaljer

Lier kommune Politisk sekretariat

Lier kommune Politisk sekretariat Lier kommune Politisk sekretariat INNKALLING TIL MØTE I Fagutvalg for landbruk, vilt og innlandsfisk 14.09.2010 Kl 09:00 på Foss gård Eventuelt forfall meldes til Servicetorget, telefon 32220100 eller

Detaljer

Lier kommune. Møteprotokoll. Utvalg: Fagutvalg for landbruk, vilt og innlandsfisk Møtested Grette gård Dato: 21.10.2014 Tidspunkt: 09:00

Lier kommune. Møteprotokoll. Utvalg: Fagutvalg for landbruk, vilt og innlandsfisk Møtested Grette gård Dato: 21.10.2014 Tidspunkt: 09:00 Lier kommune Møteprotokoll Utvalg: Fagutvalg for landbruk, vilt og innlandsfisk Møtested Grette gård Dato: 21.10.2014 Tidspunkt: 09:00 Følgende medlemmer møtte: Navn Funksjon Repr Vara Tor Kristen Haugen

Detaljer

Formannskap - Næringssaker

Formannskap - Næringssaker GÁIVUONA SUOHKAN KÅFJORD KOMMUNE Møteinnkalling Formannskap - Næringssaker Utvalg: Møtested: Formannskapssalen, Rådhuset Dato: 04.03.2015 Tidspunkt: 10:00 Eventuell gyldig forfall må meldes snarest på

Detaljer

44/3 - Svedal nordre - dispensasjon og fradeling - klage

44/3 - Svedal nordre - dispensasjon og fradeling - klage Arkiv: 44/20 Arkivsaksnr: 2015/528-12 Saksbehandler: Johan Forbord/Svein Stræte Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for areal og samfunnsplanlegging 44/3 - Svedal nordre - dispensasjon og fradeling

Detaljer

DØNNA KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Jørn Høberg Arkiv: GNR 54/1 Arkivsaksnr.: 12/309

DØNNA KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Jørn Høberg Arkiv: GNR 54/1 Arkivsaksnr.: 12/309 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Jørn Høberg Arkiv: GNR 54/1 Arkivsaksnr.: 12/309 SØKNAD DELING AV EIENDOM GNR/BNR 54/1. Rådmannens innstilling: Med hjemmel i jordlovens 1 og 12 gis det tillatelse til fradeling

Detaljer

Saksfremlegg. Søker/eier: Svein Kyrre Karlsen, Nordsiveien 980, 9470 GRATANGEN Erverver: Roger Kristiansen, Marihansstien 20, 8515 NARVIK

Saksfremlegg. Søker/eier: Svein Kyrre Karlsen, Nordsiveien 980, 9470 GRATANGEN Erverver: Roger Kristiansen, Marihansstien 20, 8515 NARVIK GRATANGEN KOMMUNE Saksfremlegg Arkivsak: 14/507 Sakstittel: NY BEHANDLING AV SØKNAD OM FRADELING AV CA 5,5 DAA INNMARKSBEITE OG SKRINN FASTMARK FRA GNR 36 BNR 3 - TILLEGGSAREAL TIL GNR 36 BNR 33 Innstilling:

Detaljer

DØNNA KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Jørn Høberg Arkiv: GNR 16/1 Arkivsaksnr.: 12/27

DØNNA KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Jørn Høberg Arkiv: GNR 16/1 Arkivsaksnr.: 12/27 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Jørn Høberg Arkiv: GNR 16/1 Arkivsaksnr.: 12/27 SØKNAD OM DELING AV GRUNNEIENDOM - JORDLOVSBEHANSDLING GNR/BNR 16/1 I DØNNA. ROLF OLE FORSLAND Rådmannens innstilling: Med hjemmel

Detaljer

Lier kommune. Møteprotokoll. Utvalg: Fagutvalg for landbruk, vilt og innlandsfisk Møtested Foss gård Dato: 12.02.2008 Tidspunkt: 09:00 11:30

Lier kommune. Møteprotokoll. Utvalg: Fagutvalg for landbruk, vilt og innlandsfisk Møtested Foss gård Dato: 12.02.2008 Tidspunkt: 09:00 11:30 Lier kommune Møteprotokoll Utvalg: Fagutvalg for landbruk, vilt og innlandsfisk Møtested Foss gård Dato: 12.02.2008 Tidspunkt: 09:00 11:30 Følgende medlemmer møtte: Navn Funksjon Repr Vara Kirsti M. L.

Detaljer

DØNNA KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Jørn Høberg Arkiv: GNR 1/8 Arkivsaksnr.: 12/100

DØNNA KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Jørn Høberg Arkiv: GNR 1/8 Arkivsaksnr.: 12/100 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Jørn Høberg Arkiv: GNR 1/8 Arkivsaksnr.: 12/100 SØKNAD OM DELING AV EIENDOM GNR 35, BNR 1,5,15 OG GNR 1, BNR 8. Rådmannens innstilling: Formannskapet vedtar med hjemmel i jordloven

Detaljer

Lier kommune Politisk sekretariat

Lier kommune Politisk sekretariat Lier kommune Politisk sekretariat INNKALLING TIL MØTE I Fagutvalg for landbruk, vilt og innlandsfisk 17.03.2009 Kl 09:00 på Foss gård Eventuelt forfall meldes til Øyvind Leirset, telefon 32 22 04 92 Varamedlemmer

Detaljer

MØTEINNKALLING. Utvalg: MILJØ-,PLAN- OG RESSURSUTVALGET Møtested: Formannskapssalen Møtedato: 18.12.2012 Tid: 10.00

MØTEINNKALLING. Utvalg: MILJØ-,PLAN- OG RESSURSUTVALGET Møtested: Formannskapssalen Møtedato: 18.12.2012 Tid: 10.00 RANA KOMMUNE MØTEINNKALLING Utvalg: MILJØ-,PLAN- OG RESSURSUTVALGET Møtested: Formannskapssalen Møtedato: 18.12.2012 Tid: 10.00 Eventuelt forfall meldes til tlf. 75 14 50 00 eller pr. e-post: postmottak@rana.kommune.no

Detaljer

Saksbehandler: Leder Landbrukskontoret for Hadeland, Gudbrand Johannessen 51/97 KONSESJON PÅ ERVERV AV FAST EIENDOM - NILS EINAR OPSAHL

Saksbehandler: Leder Landbrukskontoret for Hadeland, Gudbrand Johannessen 51/97 KONSESJON PÅ ERVERV AV FAST EIENDOM - NILS EINAR OPSAHL Arkivsaksnr.: 10/1871-1 Arkivnr.: GNR 51/97 Saksbehandler: Leder Landbrukskontoret for Hadeland, Gudbrand Johannessen 51/97 KONSESJON PÅ ERVERV AV FAST EIENDOM - NILS EINAR OPSAHL Hjemmel: Konsesjonsloven

Detaljer

Innherred samkommune Landbruk og naturforvaltningen

Innherred samkommune Landbruk og naturforvaltningen Innherred samkommune Landbruk og naturforvaltningen «MOTTAKERNAVN» «ADRESSE» «POSTNR» «POSTSTED» Deres ref: «REF» Vår ref: MARHOV 2015/3626 Dato: 21.10.2015 Sakstype: Delegert landbrukssjefen Eiendom:

Detaljer

Saksframlegg. Utv.saksnr Utvalg Møtedato 22/14 Plan- og miljøutvalget 26.02.2014

Saksframlegg. Utv.saksnr Utvalg Møtedato 22/14 Plan- og miljøutvalget 26.02.2014 Søgne kommune Arkiv: 28/22 Saksmappe: 2014/60-6673/2014 Saksbehandler: Steinar Sunde Dato: 18.02.2014 Saksframlegg Søknad om deling etter jordlovens 12, GB 28/22 Utv.saksnr Utvalg Møtedato 22/14 Plan-

Detaljer

Alstahaug kommune, ved landbruks- og miljøvernenhet, gjorde 28.01.2015 følgende vedtak:( For saksutgreiing se nedenfor)

Alstahaug kommune, ved landbruks- og miljøvernenhet, gjorde 28.01.2015 følgende vedtak:( For saksutgreiing se nedenfor) Til sameiere i gnr. 29 bnr. 1 og 17 i Alstahaug Melding om vedtak Alstahaug kommune, ved landbruks- og miljøvernenhet, gjorde 28.01.2015 følgende vedtak:( For saksutgreiing se nedenfor) Med henvisning

Detaljer

Veileder for behandling av søknader om stall, ridebane og ridehall

Veileder for behandling av søknader om stall, ridebane og ridehall Veileder for behandling av søknader om stall, ridebane og ridehall Dato 24.10.2012 Innhold Innledning... 2 Kort sammendrag... 2 Søknadsplikt... 3 Generelle vilkår... 5 Oppføring/utvidelse av stall... 7

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Sak: SØKNAD OM DELING AV LANDBRUKSEIENDOM- HOFSLIEN, GBNR 92/1 OG 2

SAKSFRAMLEGG. Sak: SØKNAD OM DELING AV LANDBRUKSEIENDOM- HOFSLIEN, GBNR 92/1 OG 2 SAKSFRAMLEGG Ark: Arkivsaksnr.: 12/220 l.nr. 14/2856 Kommune Styre, råd, utvalg m.v. Møtested Møte Dato Søndre Land Formannskapet Rådhuset Saksbehandler: Einar Struksnæs Sak: SØKNAD OM DELING AV LANDBRUKSEIENDOM-

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Formannskapet Dok. offentlig: x Ja Nei. Hjemmel:

SAKSFRAMLEGG. Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Formannskapet Dok. offentlig: x Ja Nei. Hjemmel: Saksbehandler: Hans Løvmo SAKSFRAMLEGG Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Formannskapet Dok. offentlig: x Ja Nei. Hjemmel: Møte offentlig x Ja Nei. Hjemmel: Komm.l 31 Klageadgang: Etter FVL:

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Gunvor Synnøve Green Arkiv: GNR 148/1,2 Arkivsaksnr.: 11/854

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Gunvor Synnøve Green Arkiv: GNR 148/1,2 Arkivsaksnr.: 11/854 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Gunvor Synnøve Green Arkiv: GNR 148/1,2 Arkivsaksnr.: 11/854 SØKNAD OM DISPENSASJON OG FRADELING AV BOLIGTOMT FRA HOVLAND GNR 148 BNR 1 MFL Rådmannens forslag til vedtak: Med

Detaljer

Roar Jenssen 11/21Lii- /3 531b/)2 Myrvold 8800 SANDNESSJØEN

Roar Jenssen 11/21Lii- /3 531b/)2 Myrvold 8800 SANDNESSJØEN Fylkesmannen i Nordland Saksbehandler, innvalgstelefon og e-post: Vår dato Vår referanse Vår arkivkode Margrethe Benson, 75 54 78 62 13.04.2012 2012/2125 422.5 fmnombe@fylkesmannen.no Deres dato Deres

Detaljer

Saksfremlegg. Arkivsak: 10/1358 Sakstittel: SØKNAD OM FRADELING AV VÅNINGSHUS OG NAUSTOMT FRA GNR 61 BNR 34 I GRATANGEN

Saksfremlegg. Arkivsak: 10/1358 Sakstittel: SØKNAD OM FRADELING AV VÅNINGSHUS OG NAUSTOMT FRA GNR 61 BNR 34 I GRATANGEN GRATANGEN KOMMUNE Saksfremlegg Arkivsak: 10/1358 Sakstittel: SØKNAD OM FRADELING AV VÅNINGSHUS OG NAUSTOMT FRA GNR 61 BNR 34 I GRATANGEN Innstilling: ::: &&& Sett inn innstillingen under (IKKE RØR DENNE

Detaljer

MØTEINNKALLING FOR HOVEDUTVALG FOR LANDBRUK, MILJØ OG TEKNISK

MØTEINNKALLING FOR HOVEDUTVALG FOR LANDBRUK, MILJØ OG TEKNISK NORDRE LAND KOMMUNE MØTEINNKALLING FOR HOVEDUTVALG FOR LANDBRUK, MILJØ OG TEKNISK TID: 19.08.2009 kl. 09.00 KL. 09.00 FELLES ORIENTERING RV 250 - FORMANNSKAPSSALEN STED: MØTEROM 4. ETG., RÅDHUSET Gruppemøte:

Detaljer

JØRN BAKKEN, BØDAL. SØKNAD OM FRADELING AV SETERTUN FRA G/BNR 87/28 OG FRADELING AV DRIFTSENHETEN SOLHAUG G/BNR 115/1 M.FL. I SVATSUM.

JØRN BAKKEN, BØDAL. SØKNAD OM FRADELING AV SETERTUN FRA G/BNR 87/28 OG FRADELING AV DRIFTSENHETEN SOLHAUG G/BNR 115/1 M.FL. I SVATSUM. Ark.: GNR 87/28 Lnr.: 9314/10 Arkivsaksnr.: 10/1167-7 Saksbehandler: Bjørn Nyfløtt JØRN BAKKEN, BØDAL. SØKNAD OM FRADELING AV SETERTUN FRA G/BNR 87/28 OG FRADELING AV DRIFTSENHETEN SOLHAUG G/BNR 115/1

Detaljer

Jordvern i den kommunale hverdagen

Jordvern i den kommunale hverdagen Jordvern i den kommunale hverdagen innlegg på KOLA-VIKEN samlingen 21.10.09 Bakgrunn Omdisponering er en irreversibel prosess Dyrka/dyrkbar jord er en ikke fornybar ressurs Politisk mål om halvering av

Detaljer

Deling av landbrukseiendommer til andre formål enn landbruk

Deling av landbrukseiendommer til andre formål enn landbruk Landbruksavdelingen Deling av landbrukseiendommer til andre formål enn landbruk v/ellen Nitter-Hauge Arealformål LNF(R) Arealbrukskategorien «landbruks-, natur, friluftsområde samt reindrift» må i kommuneplanens

Detaljer

Vår ref. 2009/3777-14. Særutskrift - BS - 139/68 - garasje - Herøysundet - Odd Åge Helvik

Vår ref. 2009/3777-14. Særutskrift - BS - 139/68 - garasje - Herøysundet - Odd Åge Helvik Fellestenester Politisk sekretariat «MOTTAKERNAVN» «ADRESSE» Rosendalsvegen 10 5470 ROSENDAL Tel: 53483100 Fax: 53483130 Org. nr: 964 967 636 Bankgiro: 3460.07.00083 post@kvinnherad.kommune.no www. kvinnherad.kommune.no

Detaljer

INNKALLING TIL MØTE I Fagutvalg for landbruk, vilt og innlandsfisk 11.02.2014 Kl 09:00 på Foss gård

INNKALLING TIL MØTE I Fagutvalg for landbruk, vilt og innlandsfisk 11.02.2014 Kl 09:00 på Foss gård Lier kommune Politisk sekretariat INNKALLING TIL MØTE I Fagutvalg for landbruk, vilt og innlandsfisk 11.02.2014 Kl 09:00 på Foss gård Eventuelt forfall meldes til Servicetorget, telefon 32220100 eller

Detaljer

Saksframlegg. Ark.: GNR 238/1/662 Lnr.: 4550/15 Arkivsaksnr.: 15/405-13

Saksframlegg. Ark.: GNR 238/1/662 Lnr.: 4550/15 Arkivsaksnr.: 15/405-13 Saksframlegg Ark.: GNR 238/1/662 Lnr.: 4550/15 Arkivsaksnr.: 15/405-13 Saksbehandler: Bjørn Nyfløtt RANDSFJORDMUSEENE AS- SØKNAD OM FLYTTING AV PARKERINGSPLASS VED KITTILBU UTMARKSMUSEUM G/BNR 238/1/662

Detaljer

MØTEINNKALLING FORMANNSKAPET

MØTEINNKALLING FORMANNSKAPET TYNSET KOMMUNE MØTEINNKALLING FORMANNSKAPET Møtested: Formannskapssalen Møtedato: 03.09.2015 Tid: Kl. 09.00 Etter vedtaksmøtet: informasjon til valgstyret Seterbesøk på Åsan. Informasjon om framføring

Detaljer

Saksframlegg KARI KIRKEBØ, SØKNAD OM FRADELING AV GAMMELT GARDSTUN PÅ EIENDOMMEN KIRKEBØ G/BNR 85/1 I SVATSUM

Saksframlegg KARI KIRKEBØ, SØKNAD OM FRADELING AV GAMMELT GARDSTUN PÅ EIENDOMMEN KIRKEBØ G/BNR 85/1 I SVATSUM Saksframlegg Ark.: GNR 85/1 Lnr.: 7093/14 Arkivsaksnr.: 14/667-10 Saksbehandler: Bjørn Nyfløtt KARI KIRKEBØ, SØKNAD OM FRADELING AV GAMMELT GARDSTUN PÅ EIENDOMMEN KIRKEBØ G/BNR 85/1 I SVATSUM Vedlegg:

Detaljer

FORMANNSKAP 24.07.12 VEDTAK:

FORMANNSKAP 24.07.12 VEDTAK: LEKA KOMMUNE Dato: 24.05.12 SAKSFRAMLEGG Referanse Vår saksbehandler Lisa Grenlund Langebro Unntatt offentlighet: Offentlighetslovens Kommunelovens Saksgang: Utvalg Møtedato FORMANNSKAP 24.07.12 Saknr.

Detaljer

FORMANNSKAP 06.11.12. 95/12 Søknad om fradeling av tomt fra landbrukseiendommen gnr 16 bnr 43 i Leka, Per Otto Furre. Rådmannens forslag til VEDTAK:

FORMANNSKAP 06.11.12. 95/12 Søknad om fradeling av tomt fra landbrukseiendommen gnr 16 bnr 43 i Leka, Per Otto Furre. Rådmannens forslag til VEDTAK: LEKA KOMMUNE Dato: 12.10.12 SAKSFRAMLEGG Referanse Vår saksbehandler Lisa Grenlund Langebro Unntatt offentlighet: Offentlighetslovens Kommunelovens Saksgang: Utvalg Møtedato FORMANNSKAP 06.11.12 Saknr.

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Leif Evje Arkiv: GR/BR 68/11 Arkivsaksnr.: 12/532 SØKNAD OM DELING AV EIENDOM - GNR 68 BNR 11

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Leif Evje Arkiv: GR/BR 68/11 Arkivsaksnr.: 12/532 SØKNAD OM DELING AV EIENDOM - GNR 68 BNR 11 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Leif Evje Arkiv: GR/BR 68/11 Arkivsaksnr.: 12/532 SØKNAD OM DELING AV EIENDOM - GNR 68 BNR 11 Rådmannens innstilling: 1. Det gis tillatelse til fradeling av en bebygd parsell

Detaljer

Saksfremlegg. Arkivsak: 16/298 Sakstittel: SØKNAD OM FRADELING AV EN PARSELL PÅ 5 DAA FRA GNR 54 BNR 6 SOM TILLEGGSAREAL TIL GNR 54 BNR 14/15

Saksfremlegg. Arkivsak: 16/298 Sakstittel: SØKNAD OM FRADELING AV EN PARSELL PÅ 5 DAA FRA GNR 54 BNR 6 SOM TILLEGGSAREAL TIL GNR 54 BNR 14/15 GRATANGEN KOMMUNE Saksfremlegg Arkivsak: 16/298 Sakstittel: SØKNAD OM FRADELING AV EN PARSELL PÅ 5 DAA FRA GNR 54 BNR 6 SOM TILLEGGSAREAL TIL GNR 54 BNR 14/15 Innstilling: ::: &&& Sett inn innstillingen

Detaljer

Møteinnkalling. Utvalg for miljø, plan og ressurs

Møteinnkalling. Utvalg for miljø, plan og ressurs Utvalg: Møtested: Formannskapssalen, Rådhuset Dato: 17.09.2014 Tidspunkt: 10:00 Møteinnkalling Utvalg for miljø, plan og ressurs Eventuelt forfall meldes til tlf. 75 14 50 00 eller pr. e-post: postmottak@rana.kommune.no.

Detaljer

Formannskap 03.06.14

Formannskap 03.06.14 LEKA KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Dato: 19.05.2014 Referanse Saksgang: Utvalg Vår saksbehandler Tove Rørmark Møtedato Formannskap 03.06.14 Saknr. Tittel: 43/14 Søknad om konsesjon fra Bjørn Kvalø for kjøp av landbrukseiendommen

Detaljer

INNKALLING TIL MØTE I Fagutvalg for landbruk, vilt og innlandsfisk 14.01.2014 Kl 09:00 på Foss gård

INNKALLING TIL MØTE I Fagutvalg for landbruk, vilt og innlandsfisk 14.01.2014 Kl 09:00 på Foss gård Lier kommune Politisk sekretariat INNKALLING TIL MØTE I Fagutvalg for landbruk, vilt og innlandsfisk 14.01.2014 Kl 09:00 på Foss gård Eventuelt forfall meldes til Servicetorget, telefon 32220100 eller

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Dag Præsterud Arkiv: GNR 29/4 Arkivsaksnr.: 14/4026

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Dag Præsterud Arkiv: GNR 29/4 Arkivsaksnr.: 14/4026 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Dag Præsterud Arkiv: GNR 29/4 Arkivsaksnr.: 14/4026 FRADELING AV KÅRBOLIG - KLAGE PÅ VEDTAK GNR 29 BNR 4 Rådmannens innstilling: Modum kommune opprettholder avslag på Frode

Detaljer

Lier kommune. Møteprotokoll. Utvalg: Planutvalget Møtested Haugestad Dato: 16.03.2010 Tidspunkt: 18:00 18:50

Lier kommune. Møteprotokoll. Utvalg: Planutvalget Møtested Haugestad Dato: 16.03.2010 Tidspunkt: 18:00 18:50 Lier kommune Møteprotokoll Utvalg: Planutvalget Møtested Haugestad Dato: 16.03.2010 Tidspunkt: 18:00 18:50 Følgende medlemmer møtte: Navn Funksjon Repr Vara Karl Bellen Leder H Helene Justad Nestleder

Detaljer

Søknad om dispensasjon fra kommuneplanens arealdel - fradeling av boligtomt - gbnr 136/1, 7288 Soknedal - søker Arve Vingelen

Søknad om dispensasjon fra kommuneplanens arealdel - fradeling av boligtomt - gbnr 136/1, 7288 Soknedal - søker Arve Vingelen Saksframlegg Arkivnr. 142 Saksnr. 2014/3714-6 Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for næring, plan og miljø Saksbehandler: Ola Hage Søknad om dispensasjon fra kommuneplanens arealdel - fradeling av boligtomt

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Enhetsleder Arkiv: GNR 102/3 Arkivsaksnr.: 15/837-2 SIGMUND NAKKEN - OPPRETTING/ENDRING AV MATRIKKELENHET

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Enhetsleder Arkiv: GNR 102/3 Arkivsaksnr.: 15/837-2 SIGMUND NAKKEN - OPPRETTING/ENDRING AV MATRIKKELENHET SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Enhetsleder Arkiv: GNR 102/3 Arkivsaksnr.: 15/837-2 SIGMUND NAKKEN - OPPRETTING/ENDRING AV MATRIKKELENHET Ferdigbehandles i: Driftsutvalget Saksdokumenter: - Søknad om deling

Detaljer

«Slik gjør vi det i byggesakene i Aurskog-Høland»

«Slik gjør vi det i byggesakene i Aurskog-Høland» «Slik gjør vi det i byggesakene i Aurskog-Høland» Når er vi gode og når kan vi bli bedre? Dispensasjonssaker LNFr-områder Regulerte områder, og særlig der det er gamle reguleringsplaner Uregulerte områder/

Detaljer

LANDBRUKS-, VILT OG INNLANDSFISKENEMND INNKALLES TIL MØTE 14. FEBRUAR 2008 KL. 16.00 PÅ LANDBRUKSKONTORET

LANDBRUKS-, VILT OG INNLANDSFISKENEMND INNKALLES TIL MØTE 14. FEBRUAR 2008 KL. 16.00 PÅ LANDBRUKSKONTORET Møte nr. 1 Protokoll fra møtet 14. februar 2008 LANDBRUKS-, VILT OG INNLANDSFISKENEMND INNKALLES TIL MØTE 14. FEBRUAR 2008 KL. 16.00 PÅ LANDBRUKSKONTORET SAKLISTE 1/08 200800897-1 STRATEGIPLAN FOR TILTAK

Detaljer

Møteinnkalling. Kåfjord Formannskap - Næringssaker. Utvalg: Møtested: Formannskapssalen, Rådhuset Dato: 04.11.2014 Tidspunkt: 09:00

Møteinnkalling. Kåfjord Formannskap - Næringssaker. Utvalg: Møtested: Formannskapssalen, Rådhuset Dato: 04.11.2014 Tidspunkt: 09:00 Møteinnkalling Kåfjord Formannskap - Næringssaker Utvalg: Møtested: Formannskapssalen, Rådhuset Dato: 04.11.2014 Tidspunkt: 09:00 Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf. 77719000. Vararepresentanter

Detaljer

Saksbehandler: Sigrid Moseid Øverland Deres ref.: 06.11.2014 Vår dato: 24.02.2015 Tlf.: 38 17 62 35 Vår ref.: 2014/5776 Arkivkode: 423.

Saksbehandler: Sigrid Moseid Øverland Deres ref.: 06.11.2014 Vår dato: 24.02.2015 Tlf.: 38 17 62 35 Vår ref.: 2014/5776 Arkivkode: 423. Fylkesmannen Samfunnsavdelingen i Vest-Agder Saksbehandler: Sigrid Moseid Øverland Deres ref.: 06.11.2014 Vår dato: 24.02.2015 Tlf.: 38 17 62 35 Vår ref.: 2014/5776 Arkivkode: 423.1 Søgne kommune Postboks

Detaljer

TAPPER & CO. ADVOKATFIRMA DA

TAPPER & CO. ADVOKATFIRMA DA Innherred Samkommune Landbruk og naturforvaltningen Postboks 130 7601 Levanger TAPPER & CO. ADVOKATFIRMA DA ADVOKATER: JAN KAARE TAPPER TERJE I APPER DANIEL LUND TORMOD A SIÆTTEN (H) VEGARD SVARVA SUNN1VA

Detaljer

Fagnotat - Gnr 2 bnr 58 - Bratland - Oversendelse av klage på Etat for landbruks vedtak av 15.07.2015, avslag på fradeling.

Fagnotat - Gnr 2 bnr 58 - Bratland - Oversendelse av klage på Etat for landbruks vedtak av 15.07.2015, avslag på fradeling. BERGEN KOMMUNE Kultur, næring, idrett og kirke/etat for landbruk Fagnotat Saksnr.: 201521661-6 Emnekode: ESARK-5351 Saksbeh: GELI Til: Byråd for kultur, næring, idrett og kirke Kopi til: Fra: Etat for

Detaljer

MØTEINNKALLING FORMANNSKAPE T TILLEGGSSAKLISTE

MØTEINNKALLING FORMANNSKAPE T TILLEGGSSAKLISTE TOLGA KOMMUNE Møtested: Storstua, kommunehuset Møtedato: 09.04.2015 Tid: kl. 09.30 MØTEINNKALLING FORMANNSKAPE T TILLEGGSSAKLISTE Saksnr. 23/15 Tittel SØKNAD OM KONSESJON PÅ ERVERV AV FAST EIENDOM EGGEN/NYTRØ

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Jørn Høberg Arkiv: GNR 45/2 Arkivsaksnr.: 15/1048 SØKNAD OM TILLATELSE TIL TILTAK -DELING ETTER JORDLOVEN - GNR/BNR 45/2

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Jørn Høberg Arkiv: GNR 45/2 Arkivsaksnr.: 15/1048 SØKNAD OM TILLATELSE TIL TILTAK -DELING ETTER JORDLOVEN - GNR/BNR 45/2 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Jørn Høberg Arkiv: GNR 45/2 Arkivsaksnr.: 15/1048 SØKNAD OM TILLATELSE TIL TILTAK -DELING ETTER JORDLOVEN - GNR/BNR 45/2 Rådmannens innstilling: Formannskapet vedtar med hjemmel

Detaljer

Landbrukskontoret i Ørland/Bjugn

Landbrukskontoret i Ørland/Bjugn Landbrukskontoret i Ørland/Bjugn Aslak Søtvik Søtvik 7160 BJUGN Dato: 19. 06.2013 Aslak Søtvik - fradeling av tilleggsareal fra gnr. 36 bnr. 1 til gnr. 36 bnr. 15 Saksnr.: Eiendom.: Vedtak nr.: Saksb e

Detaljer

Klage på avslag - søknad om fradeling av eiendom gnr. 88 bnr. 8 på Tuv i Saltstraumen til boligformål, Ruth Thuv.

Klage på avslag - søknad om fradeling av eiendom gnr. 88 bnr. 8 på Tuv i Saltstraumen til boligformål, Ruth Thuv. Byggesakskontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 15.12.2008 70850/2008 2007/6676 88/8 Saksnummer Utvalg Møtedato 08/71 Delegert kommunaldirektøren Teknisk avdeling 09/15 Planutvalget 27.01.2009

Detaljer

Lier kommune. Møteprotokoll. Utvalg: Planutvalget Møtested Haugestad Dato: 01.06.2010 Tidspunkt: 18:00 19:30

Lier kommune. Møteprotokoll. Utvalg: Planutvalget Møtested Haugestad Dato: 01.06.2010 Tidspunkt: 18:00 19:30 Lier kommune Møteprotokoll Utvalg: Planutvalget Møtested Haugestad Dato: 01.06.2010 Tidspunkt: 18:00 19:30 Følgende medlemmer møtte: Navn Funksjon Repr Vara Karl Bellen Leder H Helene Justad Nestleder

Detaljer

Funksjon Navn Forfall Møtt for Leder Gunnar Leren

Funksjon Navn Forfall Møtt for Leder Gunnar Leren MARKER KOMMUNE Møteprotokoll Utvalg: Plan- og miljøutvalget Møtested: Marker Rådhus Møtedato: 27.01.2015 Tidspunkt: 18:30 Funksjon Navn Forfall Møtt for Leder Gunnar Leren Nestleder Finn Labråten Roger

Detaljer

Saksframlegg. Søknad om dispensasjon for bruksendring og ombygging av garasje til fritidsbolig på GB 47/4 og 47/9 - Åloveien 41

Saksframlegg. Søknad om dispensasjon for bruksendring og ombygging av garasje til fritidsbolig på GB 47/4 og 47/9 - Åloveien 41 Søgne kommune Arkiv: 47/4 Saksmappe: 2013/2373-4363/2014 Saksbehandler: Anne Marit Tønnesland Dato: 03.02.2014 Saksframlegg Søknad om dispensasjon for bruksendring og ombygging av garasje til fritidsbolig

Detaljer

FORMANNSKAP 08.04.2014

FORMANNSKAP 08.04.2014 LEKA KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Dato: Referanse 24.03.14 Saksgang: Utvalg Vår saksbehandler Tove Rørmark Møtedato FORMANNSKAP 08.04.2014 Saknr. Tittel: 24/14 Ester Kvalø, landbruskeiendommen gnr 14 bnr 2, i

Detaljer

19/4 22.02.2016 Målestokk1:500

19/4 22.02.2016 Målestokk1:500 á 19/4 22.02.2016 Målestokk1:500 Rød skravur i fig 2 viser dyrkbar jord. Dette er areal som ved oppdyrking vil oppfylle kravene til fulldyrka jord. Dyrkbar jord har etter jordloven, samme vernestatus som

Detaljer

Saksliste: Nr. Sakstittel Saksordfører

Saksliste: Nr. Sakstittel Saksordfører FLESBERG KOMMUNE Utvalg: komiteen for plan, næring og ressurs Møtested: Formannskapssalen Møtedato: TIRSDAG 30.04.2013 kl. 13:00 Saksliste: Nr. Sakstittel Saksordfører PS 16/13 Gnr 64/4 Søknad om dispensasjon,

Detaljer

Lier kommune. Møteprotokoll. Utvalg: Miljøutvalget Møtested Glitra Dato: 03.06.2014 Tidspunkt: 18:00 20:45

Lier kommune. Møteprotokoll. Utvalg: Miljøutvalget Møtested Glitra Dato: 03.06.2014 Tidspunkt: 18:00 20:45 Lier kommune Møteprotokoll Utvalg: Miljøutvalget Møtested Glitra Dato: 03.06.2014 Tidspunkt: 18:00 20:45 Følgende medlemmer møtte: Navn Funksjon Repr Vara Hilde Kristine Fossum Leder H Per Guthorm Vemork

Detaljer

RÆLINGEN KOMMUNE Møteprotokoll

RÆLINGEN KOMMUNE Møteprotokoll - 1 - RÆLINGEN KOMMUNE Møteprotokoll Utvalg: Landbruksnemnda Møtested: Regionkontor landbruk, Lillestrøm Dato: 04.03.2015 Tid: 17:00 19.45 Faste medlemmer som møtte: Navn Funksjon Representerer Jonny Johansen

Detaljer

Saksframlegg. Behandling etter jordlovens 9 søknad om dispensasjon for eiendom 40/4

Saksframlegg. Behandling etter jordlovens 9 søknad om dispensasjon for eiendom 40/4 Søgne kommune Arkiv: 40/4 Saksmappe: 2012/420-23951/2012 Saksbehandler: Wenche Anita Bergum Dato: 31.07.2012 Saksframlegg Behandling etter jordlovens 9 søknad om dispensasjon for eiendom 40/4 Utv.saksnr

Detaljer

Arkivnr: Deres ref: Vår ref: Dato 200400263-7/LANDLJ 06.09.2004 VEDTATTE RETNINGSLINJER FOR PRAKTISERING AV JORDLOVEN AV 12. MAI 1995 I VÅLER KOMMUNE

Arkivnr: Deres ref: Vår ref: Dato 200400263-7/LANDLJ 06.09.2004 VEDTATTE RETNINGSLINJER FOR PRAKTISERING AV JORDLOVEN AV 12. MAI 1995 I VÅLER KOMMUNE Landbruk Arkivnr: Deres ref: Vår ref: Dato 200400263-7/LANDLJ 06.09.2004 VEDTATTE RETNINGSLINJER FOR PRAKTISERING AV JORDLOVEN AV 12. MAI 1995 I VÅLER KOMMUNE VEDTAK: Viser til behandling og vedtak i kommunestyret

Detaljer

Omdisponering og deling

Omdisponering og deling LANDBRUKSAVDELINGEN Omdisponering og deling Jordloven 9 og 12 v/ellen Nitter-Hauge Ellen Nitter-Hauge Deling - Jordloven 12 Vesentlig endret ved lov 10. juni 2013 Forbudet og vilkårene som fulgte av loven

Detaljer

Saksframlegg. Søknad om dispensasjon for tilbygg til hytte - GB 25/127 - Sørvest Borøya

Saksframlegg. Søknad om dispensasjon for tilbygg til hytte - GB 25/127 - Sørvest Borøya Søgne kommune Arkiv: 25/127 Saksmappe: 2015/1053-20656/2015 Saksbehandler: Mette Erklev Dato: 26.05.2015 Saksframlegg Søknad om dispensasjon for tilbygg til hytte - GB 25/127 - Sørvest Borøya Utv.saksnr

Detaljer

E 32:4=;-. : "i?.'~i 1. Ansvarlig advokat: Steinar Fagerholt

E 32:4=;-. : i?.'~i 1. Ansvarlig advokat: Steinar Fagerholt i 3 E 32:4=;-. : "i?.'~i 1 «_ i ['2.: PP. Ziliä.. Eukojpgys Sør-Troms regionråd Harstad kommune Postmottak 9479 Harstad Vår ref.: Deres ref.: SF/2938 Ansvarlig advokat: Steinar Fagerholt Harstad: 29. april

Detaljer

Innherred samkommune Sakspapir

Innherred samkommune Sakspapir Innherred samkommune Sakspapir 1719/14/1 - Nils Edvard Støp - Delingssøknad - Eidesli klagebehandling etter jordlov Saksbehandler: E-post: Tlf.: Arvid Tverdal arvid.tverdal@innherred-samkommune.no 74048278

Detaljer

Saksfremlegg. Arkivsak: 12/949 Sakstittel: SØKNAD OM KONSESJON PÅ ERVERV AV FAST EIENDOM GNR.36/10 OG 21

Saksfremlegg. Arkivsak: 12/949 Sakstittel: SØKNAD OM KONSESJON PÅ ERVERV AV FAST EIENDOM GNR.36/10 OG 21 GRATANGEN KOMMUNE Saksfremlegg Arkivsak: 12/949 Sakstittel: SØKNAD OM KONSESJON PÅ ERVERV AV FAST EIENDOM GNR.36/10 OG 21 Innstilling: ::: &&& Sett inn innstillingen under (IKKE RØR DENNE LINJE) &&& Gratangen

Detaljer

NOTAT LANDBRUKSFAGLIG UTREDNING, BOLSTADGATA 16

NOTAT LANDBRUKSFAGLIG UTREDNING, BOLSTADGATA 16 NOTAT Oppdrag 1100745 Kunde DKM Drammen Notat nr. 2 Til Sande kommune Fra Kopi Lars Syrstad og Kristian Ribe, Rambøll DKM Drammen v/kristian Johansen LANDBRUKSFAGLIG UTREDNING, BOLSTADGATA 16 Dato 2011-03-22

Detaljer

FORMANNSKAP 20.08.13 VEDTAK:

FORMANNSKAP 20.08.13 VEDTAK: LEKA KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Dato: 08.08.2013 Referanse Vår saksbehandler Tove Rørmark Saksgang: Utvalg Møtedato FORMANNSKAP 20.08.13 Saknr. Tittel: 50/13 Søknad om fradeling av to parseller til boliger landbrukseiendommen

Detaljer

Søknad om deling/rekvisisjon av oppmålingsforretning - gbnr 123/8 - søker Arne Jostein Eggen

Søknad om deling/rekvisisjon av oppmålingsforretning - gbnr 123/8 - søker Arne Jostein Eggen Saksframlegg Arkivnr. 123/8 Saksnr. 2014/723-5 Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for næring, plan og miljø Saksbehandler: Rannveig Singsaas Søknad om deling/rekvisisjon av oppmålingsforretning - gbnr 123/8

Detaljer

Møteinnkalling. Kåfjord Formannskap - Næringssaker. Utvalg: Møtested:, Formannskapssalen, Rådhuset Dato: 26.11.2012 Tidspunkt: 10:00

Møteinnkalling. Kåfjord Formannskap - Næringssaker. Utvalg: Møtested:, Formannskapssalen, Rådhuset Dato: 26.11.2012 Tidspunkt: 10:00 Møteinnkalling Kåfjord Formannskap - Næringssaker Utvalg: Møtested:, Formannskapssalen, Rådhuset Dato: 26.11.2012 Tidspunkt: 10:00 Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf. 777 19 000. Vararepresentanter

Detaljer

Stokke kommune. Landbruksfaglig vurdering av innspill til kommuneplanens arealdel del 3

Stokke kommune. Landbruksfaglig vurdering av innspill til kommuneplanens arealdel del 3 Stokke kommune Landbruksfaglig vurdering av innspill til kommuneplanens arealdel del 3 Landbrukskontoret for Stokke og Andebu 28.05.2015 Innhold Journr 13/2131-74 Døvlerønningen ----------------------------------------------------------------

Detaljer

Lier kommune. Møteprotokoll. Utvalg: Planutvalget Møtested Haugestad Dato: 23.09.2014 Tidspunkt: 18:00 19:00

Lier kommune. Møteprotokoll. Utvalg: Planutvalget Møtested Haugestad Dato: 23.09.2014 Tidspunkt: 18:00 19:00 Lier kommune Møteprotokoll Utvalg: Planutvalget Møtested Haugestad Dato: 23.09.2014 Tidspunkt: 18:00 19:00 Følgende medlemmer møtte: Navn Funksjon Repr Vara Morgan E. Langfeldt Leder FRP Frank Yggeseth

Detaljer

Lier kommune. Møteprotokoll. Utvalg: Planutvalget Møtested Glitra Dato: 07.06.2011 Tidspunkt: 18:00 21:25

Lier kommune. Møteprotokoll. Utvalg: Planutvalget Møtested Glitra Dato: 07.06.2011 Tidspunkt: 18:00 21:25 Lier kommune Møteprotokoll Utvalg: Planutvalget Møtested Glitra Dato: 07.06.2011 Tidspunkt: 18:00 21:25 Følgende medlemmer møtte: Navn Funksjon Repr Vara Karl Bellen Leder H Helene Justad Nestleder H Per

Detaljer

VURDERING AV PLANOPPSTART FOR DEL AV LUNNER ØSTRE, 23/4 HESTESPORTSSENTER

VURDERING AV PLANOPPSTART FOR DEL AV LUNNER ØSTRE, 23/4 HESTESPORTSSENTER Arkivsaksnr.: 08/1327-17 Arkivnr.: PLAN 053320090115 Saksbehandler: Miljøvernkonsulent, Ingun Bjørgli Juul-Hansen VURDERING AV PLANOPPSTART FOR DEL AV LUNNER ØSTRE, 23/4 HESTESPORTSSENTER Hjemmel: Plan-

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Anna Arneberg Arkiv: GNR 18/27 Arkivsaksnr.: 14/2060

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Anna Arneberg Arkiv: GNR 18/27 Arkivsaksnr.: 14/2060 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Anna Arneberg Arkiv: GNR 18/27 Arkivsaksnr.: 14/2060 KLAGE PÅ AVSLAG PÅ SØKNAD OM OMDISPONERING AV LANDBRUKSEIENDOM TIL BOLIGFORMÅL GNR 18 BNR 27 Rådmannens innstilling: Det

Detaljer

Saksliste: Nr. Sakstittel Saksordfører

Saksliste: Nr. Sakstittel Saksordfører FLESBERG KOMMUNE Utvalg: komiteen for næring og ressurs Møtested: kommunehuset, Lampeland Møtedato: 30.08.2011 kl. 13:00 Saksliste: Nr. Sakstittel Saksordfører PS 6/11 Gnr 130 Bnr 11 - Søknad om fritak

Detaljer

Leka kommune Møteinnkalling

Leka kommune Møteinnkalling Leka kommune Møteinnkalling Formannskap Utvalg: Møtested: Lekatun Dato: 08.09.2015 Tidspunkt: 09:00 Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf. 951 09 887. Vararepresentanter møter etter nærmere beskjed.

Detaljer

Utvalg Møtedato Saksnummer Hovedutvalg næring, natur og miljø 22.09.2015 028/15 Formannskapet 07.10.2015

Utvalg Møtedato Saksnummer Hovedutvalg næring, natur og miljø 22.09.2015 028/15 Formannskapet 07.10.2015 Hattfjelldal kommune Skytterhuset i Susendal Arkivkode: Arkivsak: JournalpostID: Saksbehandler Dato: GBNR-28/5 15/565 15/5897 Ragnhild Haugen 28.08.2015 Utvalg Møtedato Saksnummer Hovedutvalg næring, natur

Detaljer

Vår ref. 2013/1763-7. Særutskrift - 82/5, 4 - deling - Rosendal - Jens Bjørnar Alsterberg og Anne-Marie Alsterberg Handeland

Vår ref. 2013/1763-7. Særutskrift - 82/5, 4 - deling - Rosendal - Jens Bjørnar Alsterberg og Anne-Marie Alsterberg Handeland Fellestenester Politisk sekretariat «MOTTAKERNAVN» «ADRESSE» Rosendalsvegen 10 5470 ROSENDAL Tel: 53483100 Fax: 53483130 Org. nr: 964 967 636 Bankgiro: 3460.07.00083 post@kvinnherad.kommune.no www. kvinnherad.kommune.no

Detaljer

FORMANNSKAP 11.02.14 VEDTAK:

FORMANNSKAP 11.02.14 VEDTAK: LEKA KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Dato: 03.02.2014 Referanse Vår saksbehandler Per Helge Johansen Saksgang: Utvalg Møtedato FORMANNSKAP 11.02.14 Saknr. Tittel: 03/14 Tor Audun Kvaløy, landbruskeiendommen gnr 14

Detaljer

Innkalling for Planutvalget. Informasjon fra teknisk om administrativ og politisk behandling av plan- og byggesaker. Saksliste

Innkalling for Planutvalget. Informasjon fra teknisk om administrativ og politisk behandling av plan- og byggesaker. Saksliste Birkenes kommune Innkalling for Planutvalget Møtedato: Onsdag 28.10.2015 Møtested: Kommunehuset, møterom Himmelsyna Møtetid: 15:00-16:00 Informasjon fra teknisk om administrativ og politisk behandling

Detaljer

Følgende medlemmer hadde meldt forfall: Navn Funksjon Representerer Bjørn Sjøgren Medlem AP

Følgende medlemmer hadde meldt forfall: Navn Funksjon Representerer Bjørn Sjøgren Medlem AP Dyrøy kommune Den lærende kommune Møteprotokoll Utvalg: Plan og naturutvalget Møtested: Møterom 1, Kommunehuset Dato: 25.03.2010 Tidspunkt: 09:30 Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Representerer

Detaljer

Saksframlegg. Søknad om dispensasjon fra kommuneplanens plankrav og pbl. 1-8 for fradeling av en parsell på GB 47/38 - Frøyslandsveien 56.

Saksframlegg. Søknad om dispensasjon fra kommuneplanens plankrav og pbl. 1-8 for fradeling av en parsell på GB 47/38 - Frøyslandsveien 56. Søgne kommune Arkiv: 47/38 Saksmappe: 2015/41-4550/2015 Saksbehandler: Øystein Sørensen Dato: 04.02.2015 Saksframlegg Søknad om dispensasjon fra kommuneplanens plankrav og pbl. 1-8 for fradeling av en

Detaljer

SAKSFRAMLEGG VEDR. FRADELING AV RUNDTOM FRA DRIFTSENHETEN SVARTERUD/RUNDTOM GNR. 163 BNR. 4 OG 27, 161/22, 160/10 OG 11 OG 161/4

SAKSFRAMLEGG VEDR. FRADELING AV RUNDTOM FRA DRIFTSENHETEN SVARTERUD/RUNDTOM GNR. 163 BNR. 4 OG 27, 161/22, 160/10 OG 11 OG 161/4 SAKSFRAMLEGG Arkivsaksnummer.: 08/2443 Arkivnummer: SNR gnr. 163 bnr. 4 og 27 Saksbehandler: Gunvor Synnøve Green VEDR. FRADELING AV RUNDTOM FRA DRIFTSENHETEN SVARTERUD/RUNDTOM GNR. 163 BNR. 4 OG 27, 161/22,

Detaljer

Møteinnkalling. NB! Husk befaring Tarva ferge kl. 13.30 fra Dypfest retur kl. 16.10. Ta med varme klær!

Møteinnkalling. NB! Husk befaring Tarva ferge kl. 13.30 fra Dypfest retur kl. 16.10. Ta med varme klær! Møteinnkalling Utvalg: Felles landbruksnemnd - Ørland/Bjugn kommuner Møtested: Lokalene til båtklubben, Dybfest kai, Bjugn Møtedato: 12.04.2016 Tid: 12:00 Forfall meldes til postmottak@orland.kommune.no

Detaljer

Møteinnkalling. Grane kommune. Nærings- og naturforvaltningskomite Møtested: Møterom 2. etg. Dato: 21.10.2010 Tidspunkt: 09:00

Møteinnkalling. Grane kommune. Nærings- og naturforvaltningskomite Møtested: Møterom 2. etg. Dato: 21.10.2010 Tidspunkt: 09:00 Grane kommune Møteinnkalling Utvalg: Nærings- og naturforvaltningskomite Møtested: Møterom 2. etg. Dato: 21.10.2010 Tidspunkt: 09:00 ORIENTERING: Budsjett 2011 Forfall meldes til Servicetorget tlf. 75

Detaljer

MØTEINNKALLING FORMANNSKAPET

MØTEINNKALLING FORMANNSKAPET TYNSET KOMMUNE MØTEINNKALLING FORMANNSKAPET Møtested: Formannskapssalen Møtedato: 14.11.2013 Tid: Kl. 09.00 Kl. 13.00-14.30 Møte med Røros kommune. Avreise fra Tynset kl. 12.00. TILLEGGSSAKLISTE Saksnr.

Detaljer