Markedssituasjonen for RÅK-industrien

Transkript

1 Markedssituasjonen for RÅK-industrien 1. kvartal 2016 RAPPORT NR. 15 /

2

3 Rapport: Markedssituasjonen for RÅK-industrien 1. kvartal 2016 Avdeling: Handel og industri Dato: Ansvarlig: Bidragsytere: Arbresha Shamolli Thor Henning Roaas, Øyvind Bråthen, Jon Fredrik Strandrud Rapport-nr.: 15/2016 Forsidebilde: Colourbox.com 1

4 Innledning Norsk næringsmiddelindustri som produserer bearbeidede landbruksvarer (RÅK-industri) består av mange ulike bransjer med både store og små bedrifter. Felles er at produktene de produserer er omfattet av Protokoll 3 til EØS-avtalen og dermed utsettes for internasjonal konkurranse i større grad enn basis landbruksvarer. Ordningen med råvarepriskompensasjon (RÅK-ordningen) har som hensikt å utjevne for råvareprisforskjeller for produksjon i Norge og tilsvarende produksjon utenlands. Virkemidlene er prisnedskriving, eksportstøtte og tollsatser. Formålet med rapporten er å gi en beskrivelse av markedssituasjonen i Norge for bearbeidede landbruksvarer (RÅK-varer) for første kvartal i perioden Dette gjøres ved å se på utviklingen av import og eksport, internasjonal prisutvikling for sentrale råvarer, og tilskuddsutbetalinger til råvareprisutjevning. Statistikken for import og eksport av RÅK-varer er i hovedsak en bearbeiding av handelsstatistikken fra Statistisk sentralbyrå. Statistikken over tilskuddsutbetalingene er hentet fra Landbruksdirektoratet. Internasjonale priser er hentet fra norske aktører og fra internasjonale priskilder. Seksjon industriell bearbeiding og råvarepriskompensasjon får rapportert inn prisutviklingen fra Seksjon markeds- og prisutvikling. På bakgrunn av tilskuddsutbetalingene har Landbruksdirektoratet oversikt over norsk produksjon og råvareforbruk for den delen av RÅK-industrien som søker om tilskudd. Regnskapet for tilskudd føres etter kontantprinsippet (utbetalingstidspunkt). Utbetaling av tilskudd finner sted i den andre måneden etter at salget har funnet sted. November og desember 2015 er for eksempel utbetalt i henholdsvis januar og februar Utbetalingene som presenteres i denne rapporten vil dermed gjelde salg i perioden november januar Tilskuddsutbetalingen for denne perioden er utført i første kvartal 2016, derfor presenterer vi utbetalinger i første kvartal 2016 og ikke salg. For tilskudd vises utbetalt mengde per varenummer, mens det i handelsstatistikken presenteres ulike grupperinger av RÅK-varer under ett. Grupperingene i handelsstatistikken omfatter i noen tilfeller flere varenummer enn de som vises i tabellen for tilskuddsutbetalinger. Dette gjelder for blant annet sukkervarer og sjokolade. I første kapittel beskriver vi tilskuddsutbetalingene som RÅK-industrien i Norge har mottatt for produksjon av et utvalg RÅK-varer. I andre kapittel gir vi en oversikt over internasjonal prisutvikling for sentrale råvarer som benyttes i Norge ved produksjon av RÅK-varer. I tredje kapittel beskriver vi Norges handel for et utvalg av RÅK-varer. Rapporten publiseres kvartalsvis for å kunne fange opp utviklingen i handel for et utvalg av RÅKvarer mellom ulike land. Rapporten gir en oversikt over markedssituasjonen for sentrale RÅK-varer som det er mye produksjon av i Norge. Oslo 12. mai

5 Innholdsfortegnelse Innledning... 2 Innholdsfortegnelse... 3 Sammendrag Tilskudd til prisnedskrivning for råvarer Internasjonal prisutvikling Norsk krone styrket seg mot euro Synkende internasjonale kornpriser Internasjonale meieripriser falt i første kvartal Internasjonale priser for egg har sunket Fortsatt nedgang i prisen på kjøtt Import og eksport av RÅK-varer Priskrig på smågodt økte importen av RÅK-varer Norsk RÅK-industri er ikke eksportrettet

6 Sammendrag Nedgang i mengden varer det utbetales tilskudd til I perioden januar - mars 2016 var det en nedgang i mengden RÅK-varer, som det ble utbetalt prisnedskrivningstilskudd (PNS) til. Nedgangen var på 5 prosent sammenlignet med samme periode i Endrede prisnedskrivningssatser for noen råvarer har bidratt til nedgangen. Det var størst nedgang for majones og remulade som ikke har prisnedskrivningssats i 2015 og i Norsk krone har styrket seg målt mot euro så langt i 2016 Endringer i valutakursen påvirker råvareprisene når disse regnes om til norske kroner, som igjen påvirker næringsmiddelindustriens konkurransesituasjon. Målt mot euro har kronen styrket seg i løpet av første kvartal i 2016, men det har vært store variasjoner i perioden. I perioden har EURNOK gått fra 9,64 til 9,41. Kursen som er lagt til grunn ved beregning av tilskuddssatser er 9,29 EURNOK. Ved innhenting av verdensmarkedspriser regnes disse om til norske kroner ved å benytte gjennomsnittlig valutakurs for den aktuelle perioden. Kursen som er benyttet i første kvartal 2016 er 9,53 EURNOK. Nedgang i internasjonale råvarepriser Internasjonale priser på sentrale råvarer som er i konkurranse med norskproduserte råvarer har sunket i første kvartal Dette gjelder meieriråvarer, egg, kjøtt og korn. Svakere norsk krone mot euro har bidratt noe til å redusere nedgangen i prisfallet. Internasjonale meieriråvarepriser sank ytterligere i første kvartal 2016 grunnet høy produksjon i EU. I tillegg er det store lagre av smør og skummetmelkpulver som er solgt til intervensjonspris. Det forventes at meieriprisene holder seg lave i første halvdel av 2016 på grunn av fortsatt økt produksjon i EU. Økt import av RÅK-varer Importstatistikken viser en økning i importen av RÅK-varer 1 på 5 prosent i mengde og 9 prosent i verdi i første kvartal 2016, sammenlignet med samme periode i Det er mineralvann og øl, sukkervarer, melkebaserte drikkevarer, og deiger som har hatt størst økning i importert mengde. Men ser vi bort fra spesielle hendelser i år, og importen av mineralvann, så er importert mengde uendret i første kvartal 2016 sammenlignet med Økt eksport av mineralvann og redusert eksport av andre RÅK-varer Total eksport av utvalgte RÅK-varer økte med 58 prosent i mengde og 12,5 prosent i verdi i løpet av første kvartal 2016, sammenlignet med Det er eksporten av mineralvann som står for all økningen i mengde, mens de andre varegruppene har stort sett reduksjon i eksportert mengde. 1 RÅK-varer omfatter alle varenumrene i tabell 1 og 2 i protokoll 3 til EØS-avtalen. Her har vi gjort et utvalg basert på de vi mener er mest aktuelle. Vi gjør i utgangspunktet ikke endringer i utvalget fra kvartal til kvartal. 4

7 1 Tilskudd til prisnedskrivning for råvarer Formålet med råvarepriskompensasjon er å bidra til at norsk næringsmiddelindustri kan produsere og levere industrielt bearbeidede jordbruksprodukter basert på norske jordbruksråvarer. For de råvarene og ferdigvarene som omfattes av RÅK-ordningen, blir råvareprisforskjeller mellom norsk og internasjonal pris kompensert med utbetaling av tilskudd når tollsatsen alene ikke kompenserer for råvareprisforskjellen. Prisutjevning skjer i form av prisnedskriving (PNS) av innenlandske jordbruksråvarer som nyttes til framstilling av ferdigvarer, og som tilskudd ved eksport av ferdigvarer (eksportrestitusjon - XR). Prisene som er benyttet som grunnlag for satsene skal gjelde for representative kvaliteter for råvarer RÅK-industrien benytter Mengden ferdigvarer det blir utbetalt PNS-tilskudd til forteller noe om salgsutviklingen i norsk RÅKindustri. Tabell 1 viser at det i perioden januar-mars 2016 ble utbetalt tilskudd for totalt tonn, dette er salgsmengden for november 2015-januar Sammenlignet med samme periode i fjor er dette en nedgang på 5 prosent i mengde. Reduksjonen i mengde skyldes hovedsakelig en nedgang for majones og remulade. Utbetalingene i verdi var på totalt 53 mill. kroner, en økning på 35 prosent sammenlignet med samme periode i Økningen i utbetalt beløp skyldes økte satser for tilskudd til meieriråvarer. Satsene fastsettes normalt årlig, men ble i 2015 justert også per 1. juli som følge av ustabile priser på meieriråvarer internasjonalt. Ordningen fikk økt bevilgning via jordbruksoppgjøret for å dekke underkompensasjon for meieriråvarer. Utviklingen i første kvartal 2016 for utbetalt mengde av de største ferdigvarene har vært følgende: Mengden sjokoladevarer, som det ble utbetalt tilskudd til, viser en økning på 12 prosent sammenlignet med samme periode i Mengden pizza, som det ble utbetalt tilskudd til, viser en nedgang på 7 prosent sammenlignet med samme periode i Mengden bakervarer (posisjon og 19.05) unntatt pizza, som det ble utbetalt tilskudd til, viser en nedgang på 3 prosent sammenlignet med samme periode i Mengden sauser og preparater for tillaging av sauser, som det ble utbetalt tilskudd til, viser en nedgang på 65 prosent sammenlignet med samme periode i Dette skyldes nedgang i mengden majones og remulade som det ble utbetalt tilskudd til. Råvaren eggeplomme konservert hadde PNS-sats som ga utslag i utbetalt beløp i Salget for november og desember 2014 påvirker utbetalingene i januar og februar i Per 1. januar 2015 og 2016 har eggeplomme konservert PNS-sats på kr 0 per kg, derfor er det ikke søkt om tilskudd for ferdigvaren majones og remulade. Tabell 1 viser detaljer for utviklingen i tilskuddsutbetalingene. Siden tilskuddssatser endres årlig er det lite hensiktsmessig å følge utviklingen av utbetalingsbeløpet, derfor presenteres kun mengden det har vært utbetalt tilskudd til. 5

8 Tabell 1: Utbetalt PNS i mengde (kg), og endring per tollvare i januar-mars 2015/2016 Tollnr Varebetegnelse Mengde janmar 2015 (kg) Mengde janmar 2016 (kg) Endring 15/16 (%) Endring 15/16 (kg) Marsipanmasse Karameller Pastiller, sukkertøy og drops Sukkervarer, ellers Sum Sukkervarer Sjokolademasse i pakninger over 2 kg Sjokolade i blokk m. fyll Sjokolade i blokk u. fyll Annen sjokolade Andre næringsmidler m. kakao Sum Sjokolade Næringsmidler for barn, melk Næringsmidler for barn, ellers Kakemiks, beholdere inntil 2 kg Kakemiks, beholdere 2 kg eller mer Andre deiger, med innhold av ost eller høyst 20% kjøtt m.m Andre blandinger til bakverk Blandinger ellers Andre blandinger 0 0 Sum Næringsm. av mel, stivelse eller maltekstr Ukokt pasta m/egg Ukokt pasta u/egg Fylt pasta med mindre enn 20% kjøtt, kokt Fylt pasta med mindre enn 20% kjøtt, ukokt Annen pasta, kokt Annen pasta, ellers Sum Pasta Søte kjeks og småkaker Vafler og vafelkjeks Pizza med kjøtt Pizza uten kjøtt Andre kaker Wienerbrød o.l Brød og brødvarer, unntatt påsmurte, med innhold av høyst 20% kjøtt Ellers Sum Brød, kaker og annet bakverk Majones og remulade Sauser Sum Sauser og preparater for tillaging av sauser Kjøttsuppe (buljong) tørket Kjøttsuppe (buljong) ellers Grønnsakssuppe Fiskesuppe Supper annet Supper m. kjøtt Fiskesuppe Supper annet Homogeniserte næringsmidler for barn Sum Supper og buljonger Spise-is m. kakao Spise-is m. fett Spise-is annet Sum Spise- is Tilberedte næringsmidler, andre Sum Tilberedte næringsmidler for øvrig Sum totalt

9 2 Internasjonal prisutvikling Landbruksdirektoratet følger internasjonal prisutvikling på råvarer som er sentrale ved produksjon av RÅK-varer. I dette kapittelet presenteres valutakursutvikling og prisendringer internasjonalt for råvarer som er i konkurranse med norskproduserte råvarer. For mer informasjon om utviklingen i internasjonale markeder, priser på andre kvaliteter og/eller kilder, blir det publisert nyheter og informasjon om dette på våre nettsider Norsk krone styrket seg mot euro Norsk industri i internasjonal konkurranse påvirkes av endringer i kronekursen. En svakere norsk krone fører til at det blir dyrere å importere varer til det norske markedet, og det blir billigere å eksportere varer fra det norske markedet. En sterkere norsk krone vil ha motsatt effekt var preget av at norsk krone var meget svak, og ved inngangen til 2016 var kronen på historisk laveste nivå med kurs på 9,64 målt mot euro. I første kvartal 2016 har det vært store svingninger i EURNOK, men trenden er at kronen har styrket seg, og ved utgangen av kvartalet var kursen 9,41. Ved fastsettelse av tilskuddssatsene for 2016 lå det inne en forventning om at kronen ville styrke seg mot euro i løpet av Ved innhenting av verdensmarkedspriser regnes disse om til norske kroner ved å benytte gjennomsnittlig valutakurs for den aktuelle perioden. Kursen som er benyttet i første kvartal 2016 er 9,53 EURNOK. Ved fastsetting av nye tilskuddssatser som er gjeldende for 2016 har vi lagt til grunn en kurs på 9,29 EURNOK. Figuren 1 viser kronen målt mot euro så langt i Den rette linjen er kursen som ble lagt til grunn for gjeldende tilskuddssatser i Figur 1: Utvikling av norsk kronekurs mot euro, januar-mars

10 2.2 Synkende internasjonale kornpriser Mel er en vesentlig råvare i norsk RÅK-industri, og mel er også en vesentlig avtaker av norsk matkorn. NIBIO anslår at 72 prosent av norsk matkorn benyttes til produksjon av RÅK-varer. Importen av bakervarer viser at det norske markedet møter betydelig internasjonal konkurranse. Internasjonale priser på korn har falt siden høsten Store avlinger på den nordlige halvkule, samt høye lagre fra forrige sesong har bidratt til fallende priser på korn. Vi legger til grunn at internasjonale melpriser har lignende utvikling som kornprisene. Det gis ikke RÅK-tilskudd til norsk mel som inngår i produksjon av RÅK-varer. Innenfor kornsektoren er det to tilskudd som skal bidra til lavere pris på mel og andre avledete kornråvarer. Det ene er prisnedskrivningstilskuddet til korn og oljefrø som utbetales til kornhandler for alt korn. Det andre tilskuddet er matkorntilskudd som utbetales til møllene som benytter norsk korn for tilvirkning av mel. Den norske prisen på mel holdes imidlertid uendret gjennom året. 2.3 Internasjonale meieripriser falt i første kvartal I analysen av konkurransesituasjonen for meieriråvare har Landbruksdirektoratet brukt gjennomsnittspriser for perioden desember 2015 til februar De internasjonale meieriråvareprisene har stort sett vært fallende i hele 2015, selv om det har vært noen svingninger. I første kvartal 2016 har prisene fortsatt å falle og er nå svært lave. Svakere norsk krone målt mot euro demper prisfallet om det måles i norske kroner. Produksjonen av meieriråvarer er fortsatt høy i EU og det er store lagre av smør og skummetmelkpulver. Derfor forventer vi ingen prisøkning på kort sikt. Figur 2 viser prisutviklingen for sentrale meieriråvarer for perioden januar 2013 til første kvartal Prisene er presentert i norske kroner. Figur 2: Internasjonal prisutvikling for sentrale meieriråvarer, 2013-mars

11 EU prognoserer med at meieriprisene fortsatt vil holde seg lave. Produksjonen i EU har økt mer enn etterspørselen fra desember 2015 til januar Dette gir et overskudd av meieriråvarer i markedet. Allerede etter 7 uker var det kjøpt inn tonn skummetmelkpulver på intervensjonslager. Dette er mer enn totalkvantumet som ble tatt inn på lager i Jordbruksverket skriver at antall melkekyr i EU fortsatt øker, dermed forventes det at produksjonen av melk fortsatt vil øke i Internasjonale priser for egg har sunket Prisene for eggprodukter har sunket i EU første kvartal 2016 etter en høy prisoppgang i første halvår Unntaket er prisen for konservert eggeplomme som har økt noe i første kvartal. Figuren under viser utviklingen i prisene på eggråvarer fra januar 2013 til og med første kvartal Figur 3: Internasjonal prisutvikling for råvarer av egg, januar 2013-mars Prisene på verdensmarkedet er påvirket av de amerikanske prisene på egg. USA er den største eksportøren av egg i verden. I 2015 var det mangel på egg i USA på grunn av fugleinfluensa, dette presset prisene opp i første halvår Importen fra USA til EU var 58 prosent lavere i jan-feb 2016, sammenliknet med samme periode i Samtidig har EU importert mer egg fra Ukraina i jan-feb 2016 enn jan-feb 2015 og Større tilgang på egg i markedet fra, blant annet fra Ukraina, kan ha bidratt til prisnedgangen i slutten av 2015 og første kvartal DG Agri - Short-Term Outlook for EU arable crops, dairy and meat markets in 2016 and Winter Jordbruksverket på tal om jordbruk och fiske fördjupning om aktuella frågar %C3%B6lk+2015.pdf 5 Committee for the Common Organisation of the Agricultural Markets EU Market Situation for Eggs, 21 April

12 2.5 Fortsatt nedgang i prisen på kjøtt De internasjonale prisene for både storfe- og fårekjøttsortering har fortsatt sin nedgang den siste perioden. Prisnivået er betraktelig lavere enn ved det forrige årsskifte. Prisen på svinekjøttsortering fortsetter nedgangen fra Figur 4 viser utviklingen i de ulike internasjonale prisene på representative kjøttråvarer til bruk i RÅK-industrien. Figur 4: Internasjonal prisutvikling for kjøtt og fjørfe, januar 2013-mars 2016 Mens prisen på storfekjøttsortering gikk noe opp i tredje kvartal 2015, har den falt etter dette. Signalene i EU er for øyeblikket at prisene er på vei nedover. Dette skyldes økt kuslakting på bakgrunn av lave melkepriser. EU prognoserer at det vil være 2 prosent økning i produksjonen av storfekjøtt i Prisene på svinekjøtt generelt i EU er fortsatt lave som følge av overskuddssituasjonen. Tiltaket med støtte til privat lagring har hatt liten effekt. Prisene på de fleste varene Landbruksdirektoratet følger, er nå lavere enn ved forrige vurdering og på samme tidspunkt i For fårekjøttsortering viser prisen en nedgang siden forrige rapportering. En svakere norsk krone har redusert effekten av nedgangen i EU. Etterspørselen i EU etter fårekjøtt forutsettes å holde seg stabil i 2016 og i Sør-Afrika og USA har fremforhandlet en ny bilateral handelsavtale som åpner for eksport av kyllingkjøtt fra USA til Sør-Afrika. Avtalen kan gå utover bl.a. eksporten fra EU til Sør-Afrika, og gi økt prispress i det europeiske markedet. Produksjonen av fjørfekjøtt har vært stor i EU på grunn av gunstige förpriser, og EU prognoserer at produksjonen vil øke i 2016 også, men ikke like mye som i Dette fordi etterspørselen begynner å stabilisere seg samtidig som det er økt konkurranse i verdensmarkedet. Dette begrenser mulighetene for økt produksjon og eksport. 10

13 3 Import og eksport av RÅK-varer Landbruksdirektoratet forvalter ordningen med nedsatt tollsats på bearbeidede jordbruksvarer (RÅKvarer). I kapitlene under presenteres import -og eksportstatistikk på et utvalg av de mest sentrale varegruppene, der norsk produksjon er mest utsatt for internasjonal konkurranse. Statistikken er hentet fra Statistisk sentralbyrå (SSB). I denne rapporten sammenligner vi utviklingen i import og eksport i første kvartal for 2013, 2014, 2015 og Priskrig på smågodt økte importen av RÅK-varer I utvalget av RÅK-varer ble det i første kvartal importert ca tonn til en verdi av ca. 2,3 mrd. kroner. Dette er en økning på totalt 5 prosent i mengde og 9 prosent i verdi, sammenlignet med første kvartal Økningen i verdi er påvirket av at kronen er svakere målt mot euro sammenliknet med for et år siden. For mer enn halvparten av varegruppene i utvalget har importen gått noe ned sammenliknet med samme periode i 2015, men enkelte store varegrupper har en sterk vekst og gjør at det totalt sett har økt. Spesielt varegruppene mineralvann og øl, melkebaserte drikkevarer, sukkervarer og deiger har høy prosentvis økning. Målt i mengde er økningen suverent størst for mineralvann på varenummer Ser vi bort ifra importen av mineralvann på varenummer , og sukkervarer på varenummer er importert mengde i første kvartal 2016 lik importert mengde i første kvartal 2015, mens verdien har en økning på 5 prosent. De siste årene har importen av RÅK-varer vært økende, men i år observerer vi ingen endring i importert mengde og en medvirkende årsak kan være den svake norske kronen. Vi kan analysere importen uten sukkervarer fordi påsken faller under første kvartal i år og det har vært priskrig i de store kjedene på smågodt. Dette har vært spesielle hendelser i år som har ført til stor økning av import for denne varegruppen. Mineralvann inneholder ingen råvarer som produseres i Norge og er derfor ikke i konkurranse med norsk produksjon. Derfor kan det være nyttig å se på import eksklusivt mineralvann. Av utvalget importeres det mest fra Sverige, Tyskland og Nederland, 58 prosent av importen kommer fra disse landene. Figur 5 viser hvilke land importen har sin opprinnelse i. 11

14 Figur 5: Import av RÅK-utvalget i første kvartal 2016 fordelt per land, i mengde Tabell 2 og 3 viser samlet importert mengde og verdi for utvalget av RÅK-varer for første kvartal i Tabellene viser også den prosentvise endringen i samme periode for disse årene. 12

15 Tabell 2: Import av utvalgte RÅK-varer for første kvartal i , i tonn Mengde (1000 kg) Endring Endring Endring Endring 13/14 (%) 14/15 (%) 15/16 (%) 15/16 (m) Yoghurt ( /1091) % 30 % -11 % -174 Melkebaserte drikkevarer syrnet/usyrnet ( /9002, ) % -13 % 23 % 160 Osteerstatninger ( ) % -19 % -89 Sukkervarer (17.04 og ) % 10 % 20 % Sjokolade ( ,-3200,- 9010) % 1 % -3 % -145 Sjokolademasse ( ) % 7 % -8 % -105 Deiger ( ) % 22 % 13 % 309 Pasta og lignende (19.02) % 8 % -5 % -364 Frokostblandinger, müsli og andre kornprodukter ( /2010) % 41 % -5 % -168 Knekkebrød ( ) % 0 % -3 % -83 Kjeks ( ) % 3 % -5 % -127 Kake ( ) % -2 % 2 % 34 Pizza ( /9021/90 22 og ) % 9 % -6 % -128 Brødvarer ( ) % 5 % 0 % 18 Øvrig bakverk (19.05) % 0 % -3 % -198 Syltetøy/pulp ( ) % 21 % -16 % -125 Sauser (21.03) % 0 % 4 % 319 Supper (21.04 utenom ) % -16 % 7 % 36 Iskrem (21.05) % 13 % 0 % -2 Mineralvann og øl (22.02 og 22.03, utenom ) % 3 % 16 % Modifisert stivelse (35.05) % 17 % 0 % 0 Totalt utvalg % 5 % 5 %

16 Tabell 3: Import av utvalgte RÅK-varer første kvartal i , i 1000 kroner Verdi (1000 kr) Endring 13/14 (%) Endring 14/15 (%) Endring 15/16 (%) Endring 15/16 (kr) Yoghurt ( /1091) % 48 % 4 % Melkebaserte drikkevarer syrnet/usyrnet ( /9002, ) % -2 % 16 % Osteerstatninger ( ) % -21 % Sukkervarer (17.04 og ) % 13 % 20 % Sjokolade ( ,-3200,- 9010) % 12 % 6 % Sjokolademasse ( ) % 13 % 0 % -127 Deiger ( ) % 26 % 22 % Pasta og lignende (19.02) % 23 % -1 % -919 Frokostblandinger, müsli og andre kornprodukter ( /2010) % 44 % 5 % Knekkebrød ( ) % 3 % -1 % -406 Kjeks ( ) % 11 % -8 % Kake ( ) % 1 % 8 % Pizza ( /9021/90 22 og ) % 14 % 2 % Brødvarer ( ) % 8 % 7 % Øvrig bakverk (19.05) % 8 % 3 % Syltetøy/pulp ( ) % 23 % -10 % Sauser (21.03) % 8 % 9 % Supper (21.04 utenom ) % -13 % 13 % Iskrem (21.05) % 28 % -13 % Mineralvann og øl (22.02 og 22.03, utenom ) % 5 % 27 % Modifisert stivelse (35.05) % 20 % 20 % Totalt utvalg % 11 % 9 %

17 Størst importøkning for alkoholfrie drikkevarer og øl I årets første kvartal har import av mineralvann og øl gått betydelig opp sammenliknet med samme periode i Fordelt på mengde og verdi er økningen henholdsvis på 16 prosent og 27 prosent. Det meste av økningen i varegruppen har vært på varenummer , som er vann/mineralvann som er smaksatt eller tilsatt sukker eller søtningsstoffer. Den største andelen av importen på dette varenummeret er fra Sverige (41 prosent). Nest størst økning i varegruppen er på varenummer som er øl med alkoholprosent på 3,75 til 4,75. Det importeres mest øl fra Mexico. Priskrig på smågodt ga økt import av sukkervarer Importen av denne varegruppen på varenummer og har økt med 20 prosent i mengde og verdi sammenliknet med første kvartal i Det er i all hovedsak import av sukkervarer uten innhold av kakao på varenummer som øker. På dette varenummeret importeres det fra 52 land, men mest kommer fra Sverige og Danmark med samlet over 50 prosent. Påsken har i år falt under første kvartal, i tillegg har det vært priskrig i de store varekjedene på smågodt, dette har bidratt til importøkningen av smågodt i første kvartal. Dersom man trekker ut det som er importert på varenummer (smågodt), har importen av sukkervarer i første kvartal gått ned med 8 prosent i mengde mens verdien er som i første kvartal i Fallende import av bakervarer første kvartal Bakervarer inkludert deiger er en varegruppe hvor importen har økt i mange år. Fra 2010 til 2015 økte importen innenfor denne varegruppen med ca tonn. Utviklingen de siste årene er derimot at veksten i importen avtar. Ser en samlet på denne gruppen og sammenligner første kvartal 2015 med første kvartal 2016 har importen falt for de fleste varene. Målt i prosent er det pizza som har hatt størst nedgang i importen med 6 prosent, men importen i første kvartal 2016 er høyere enn importen i førstekvartal i 2014 og i I mengde er det øvrig bakverk som har hatt størst reduksjon med 198 tonn. En vare som derimot har hatt vekst i importen er deiger på varenummer Sammenligner vi første kvartal 2015 med samme periode 2016 er veksten på 309 tonn eller 13 prosent. Det var 43 aktører som sto for deigimporten første kvartal 2016, og de ti største importørene stod for 82 prosent av importert mengde. Nesten 40 prosent av importen kommer fra Danmark, mens 16 prosent av deigen kommer fra Frankrike. Det ble første kvartal 2016 importert deiger for nesten 59 mill. kr. Sammenlignet med samme periode året før er det en økning på 22 prosent eller vel 10 mill. kr. I snitt har hver kg deig en verdi på 22,5 kr. Hver kg deig som importeres må betale 1,49 kr i toll dersom deigen er fra EU eller et EFTA land, kommer deigen fra et tredjeland er tollsatsen 2,86 kr per kg. Lavere import av frukt- og smaksatt yoghurt til høyere verdier Importen av yoghurt 6 er redusert med 11 prosent i mengde og økt med 4 prosent i verdi i første kvartal 2016, sammenlignet med samme periode i Det er importert 174 tonn mindre yoghurt i første kvartal 2016, sammenlignet med Begge varenumrene bidrar til denne reduksjonen. Importen av yoghurt utgjør tonn i 2016, til en verdi av ca. 29 mill. kroner. Av importert mengde er det noe over 80 prosent som kommer fra Hellas, Polen og Tyskland. Det er 18 aktører som har importert yoghurt til Norge til og med uke 14 i 2016, de tre største aktørene står for 6 Varenummer «ellers, med innhold av frukt, nøtter eller bær» og «med innhold av smaksstoff eller kakao» 15

18 ca. 89 prosent av importen. Norsk næringsmiddelindustri står for ca. 50 prosent av importert mengde, det er også de som har høyest verdi for yoghurten de importerer. Grafen under viser utviklingen i import i perioden 2010 til og med 1. kvartal Importen av yoghurt med smak har vært økende de siste fem årene Figur 6: Utviklingen i importert frukt- og smaksatt yoghurt for perioden er fruktyoghurt og er smaksatt yoghurt. Økt import av melkebaserte drikkevarer Importen av melkebaserte drikkevarer har økt med 23 prosent i mengde og 16 prosent i verdi i første kvartal 2016 sammenlignet med første kvartal Det er importen av produkter under varenummer «alkoholfrie drikkevarer på basis av melk eller melkeproteiner» som bidrar til økningen. Dette varenummeret står også for 99,7 prosent av importert mengde. Eksempler på produkter som importeres under dette varenummeret er melk som er smaksatt, yoghurt drikk, iskaffe osv. Det importeres mest fra Tyskland, Danmark og Østerrike, over 80 prosent av importen kommer fra disse landene. Det er 32 aktører som har importert melkebaserte drikkevarer i første kvartal De fire største aktørene står for 63 prosent av importert mengde, hvorav en av disse er en norsk aktør. 3.2 Norsk RÅK-industri er ikke eksportrettet Total eksport av utvalgte RÅK-varer økte med 58 prosent i mengde og 12,5 prosent i verdi i årets første kvartal i 2016, sammenlignet med det samme kvartalet i Totalt er det eksportert ca tonn til en verdi av ca. 205 mill. kroner i denne perioden i Det er eksport av mineralvann under varenummer som står for økningen i eksportert mengde. Tar vi ut denne eksporten reduseres eksportert mengde av utvalget i første kvartal 2016 med 10 prosent sammenlignet med første kvartal Eksportert verdi reduseres med 0,7 prosent. Svak norsk krone tilsier at norske varer blir mer konkurransedyktige i utlandet. Men statistikken viser at selv med svak krone så er ikke RÅK-industrien rettet mot eksport. 16

19 Det eksporteres mest til Sverige av utvalget av RÅK-varer. Den høye prosentandelen er i stor grad påvirket av eksporten på mineralvann under varenummer som også går til Sverige. Figur 7 viser fordelingen av eksporten (i mengde) per land for første kvartal Figur 7: Eksport av RÅK-varer utvalget i første kvartal 2016 fordelt per land, i mengde Tabell 4 og 5 nedenfor viser eksportert mengde og verdi for utvalget av RÅK-varer, og prosentvis endring for første kvartal i

20 Tabell 4: Samlet eksport av utvalgte RÅK-varer i første kvartal for , i tonn Mengde (1000 kg) Endring 13/14 (%) Endring 14/15 (%) Endring 15/16 (%) Endring 15/16 (m) Melkebaserte drikkevarer syrnet/usyrnet ( /9002, ) % -74 % - 4 Osteerstatninger ( ) % -100 % 0 Sukkervarer (17.04 og ) % 12 % -20 % -63 Sjokolade ( ,-3200,- 9010) % -12 % -5 % -48 Sjokolademasse ( ) % -27 % -71 % -248 Deiger ( ) % - 11 % 0 Pasta og lignende (19.02) % 200 % -66 % -29 Frokostblandinger, müsli og andre kornprodukter ( /2010) % 281 % -45 % -45 Knekkebrød ( ) % 99 % 41 % 59 Kjeks ( ) % -77 % 42 % 7 Kake ( ) % 4 % 5 % 5 Pizza ( /9021/9022 og ) % 46 % -23 % -212 Brødvarer ( ) % 44 % -17 % -58 Øvrig bakverk (19.05) % -19 % 3 % 21 Syltetøy/pulp ( ) % -76 % -36 % -2 Sauser (21.03) % -32 % -30 % -40 Supper (21.04 utenom ) % -3 % -7 % -19 Iskrem (21.05) % -50 % 14 % 3 Mineralvann og øl (22.02 og 22.03, utenom ) % -6 % 177 % Modifisert stivelse (35.05) % -71 % -1 Totalt utvalg * % -3 % 58 %

21 Tabell 5: Samlet eksport av utvalgte RÅK-varer første kvartal for , i 1000 kroner Verdi (1000 kr) Endring 13/14 (%) Endring 14/15 (%) Endring 15/16 (%) Endring 15/16 (m) Melkebaserte drikkevarer syrnet/usyrnet ( /9002, ) % -32 % 259 % 38 Osteerstatninger ( ) % -100 % -5 Sukkervarer (17.04 og ) % 20 % 9 % Sjokolade ( ,-3200,- 9010) % -12 % 5 % Sjokolademasse ( ) % -17 % -69 % Deiger ( ) % % -88 Pasta og lignende (19.02) % 243 % -60 % Frokostblandinger, müsli og andre kornprodukter ( /2010) % 222 % -43 % -658 Knekkebrød ( ) % 104 % 52 % Kjeks ( ) % -60 % 23 % 159 Kake ( ) % 9 % 11 % 438 Pizza ( /9021/9022 og ) % 48 % -13 % Brødvarer ( ) % 39 % 7 % 396 Øvrig bakverk (19.05) % -10 % 9 % Syltetøy/pulp ( ) % -57 % -19 % -59 Sauser (21.03) % 5 % -35 % Supper (21.04 utenom ) % 15 % 1 % 233 Iskrem (21.05) % -49 % 29 % 119 Mineralvann og øl (22.02 og 22.03, utenom ) % -2 % 163 % Modifisert stivelse (35.05) % 19 % 1 Totalt utvalg % 4 % 12,5 % Eksport av mineralvann og øl Eksporten av mineralvann og øl har økt betraktelig i første kvartal 2016 sammenlignet med første kvartal i Eksporten av denne varegruppen utgjorde til sammen tonn i første kvartal Det er spesielt varenummer som har økt og det står for tonn av eksporten. Økningen på dette varenummeret skyldes i stor grad at en bedrift har eksportert til sin egen organisasjon i Sverige. Bedriften har hatt redusert produksjon i Sverige på grunn av ombygging av en fabrikk. Det er derfor ikke grunnlag for å anta at økningen er av varig karakter. 19

22 Reduksjon i eksport av bakervarer Bakervarer omfatter her deiger, frokostblandinger, kjeks, kake, pizza, brødvarer samt øvrig bakverk fra tabellen over. Sett under ett har eksportert mengde av disse varene gått ned med 9 prosent, mens verdien av eksporten har økt med 7 prosent. Verdiøkningen kan tilskrives endringen i valutakursene. Målt i mengde er det brødvarer, pizza og frokostblandinger som er redusert fra første kvartal 2015, mens eksport av knekkebrød har økt. 20

23

24 LANDBRUKSDIREKTORATET OSLO POSTADRESSE: Postboks 8140 Dep, 0033 Oslo BESØKSADRESSE: Stortingsgt. 28, 0161 Oslo TELEFON: TELEFAKS: E-POST: LANDBRUKSDIREKTORATET ALTA POSTADRESSE: Postboks 1104, 9504 Alta BESØKSADRESSE: Løkkeveien 111, 9510 Alta TELEFON: TELEFAKS: E-POST: