Markedssituasjonen i RÅK-industrien

Transkript

1 Rapport-nr.: 24/ Markedssituasjonen i RÅK-industrien Tredje kvartal 2012

2

3 Rapport: Avdeling: Markedssituasjonen i råk-industrien Tredje kvartal SIR Dato: Ansvarlig: Bidragsytere: Sigurd Siem Thor Henning Roaas, Stine Evensen Sørbye, Øyvind Bråthen Rapport-nr.: 24/2012 1

4 Innledning Norsk råk-industri består av mange ulike bransjer og både store og små bedrifter. Felles er at deres produkter omfattes av Protokoll 3 til EØS-avtalen og dermed eksponeres for internasjonal konkurranse i større grad en basis landbruksvarer. Råk-ordningen har som hensikt å utligne for råvareprisforskjeller for produksjon foretatt i Norge og tilsvarende produksjon utenlands. Virkemidlene man har er da prisnedskriving (PNS), eksportstøtte (XR) og tollsatser. Formålet med prisnedskrivingsordningen er å bidra til at norsk næringsmiddelindustri kan produsere og levere industrielt bearbeidede jordbruksprodukter basert på norske jordbruksråvarer. Tilskudd kan gis dersom tollsatsene alene ikke kompenserer for råvareprisforskjeller mellom verdensmarkedet og norske markedspriser. Prisene som benyttes som grunnlag for satsene, skal gjelde for representative kvaliteter og kvanta som benyttes som råvarer i råk-industrien. Statens landbruksforvaltning (SLF) følger løpende konkurransesituasjonen for de ulike råvarene som benyttes i råk-industrien, og vurderer behovet for kompensasjon gjennom prisnedskrivningstilskudd og eksportstøtte. Internasjonale priser hentes fra norske aktører og fra internasjonale priskilder. Seksjon Industriell bearbeiding og råvarepriskompensasjon får rapportert inn prisutviklingen for tredje kvartal fra Seksjon markeds- og prisutvikling i oktober. På bakgrunn av tilskuddutbetalingene har SLF oversikt over norsk produksjon og råvareforbruk for den delen av råk-industrien som søker om tilskudd. Regnskapet for tilskudd føres etter kontantprinsippet (utbetalingstidspunkt). Utbetaling av tilskudd finner sted i den andre måneden etter at salget har funnet sted. November og desember 2011 er for eksempel utbetalt i henholdsvis januar og februar For tilskudd vises utbetalt mengde per varenummer, mens det i handelsstatistikken presenteres ulike grupperinger av råk-varer under ett. Merk at disse grupperingene av ulike grunner ikke alltid omfatter de samme varenumrene. For eksempel vil sukkervarer presenteres under tilskudd som varenumrene , mens sukkervarer i handelsstatistikken utgjør hele posisjon pluss enkelte varenumre under posisjon Den samme problemstillingen gjelder også for sjokolade. I denne rapporten overvåkes og analyseres markedssituasjonen til råk-industrien når det gjelder: Tilskudd til råvareprisutjevning Internasjonal prisutvikling Import- og eksportstatistikk Rapporten har denne gangen et spesielt fokus på iskremindustrien. Tilskuddssatsene for de viktigste råvarene i iskrem ble halverte fra 1. januar 2010, og satt til 0 fra 1. januar Dette har ført til at store deler av industrien ikke lenger søker om tilskudd, og SLF mister derfor noe av oversikten av markedet. SLF ønsker å undersøke status i iskremindustrien nå, to år etter at tilskuddssatsene ble satt til 0. Oslo 7. november

5 Innholdsfortegnelse Innledning... 2 Innholdsfortegnelse... 3 Sammendrag Tilskudd til prisnedskrivning for råvarer Internasjonal prisutvikling Import og eksport av ferdigvarer Iskrem

6 Sammendrag I perioden januar september var det en nedgang i mengden RÅK-varer det ble utbetalt prisnedskrivningstilskudd (PNS) til på 4 prosent. Nedgangen fordeler seg på flertallet av varegrupper, og noe av nedgangen skyldes lavere eksport. Totalt ble det utbetalt tilskudd til tonn ferdigvarer. Ellers preges tredje kvartal av økende internasjonale råvarepriser. På kjøttråvarer fortsetter internasjonal prisstigning grunnet høye kraftfôrpriser og lavere produksjon. Samtidig ser vi at nedgangen i prisen på meieriråvarer har snudd, og for melkepulver er internasjonal pris nå omtrent tilbake på 2011-nivå. Prisene på egg i det europeiske markedet ser ut til å ha stabilisert seg etter et svært turbulent år i den europeiske eggsektoren. Prisnivået er noe høyere enn det var før omleggingen til nye hønsebur. Totalt har det så langt i år blitt importert tonn råk-varer til en verdi av 4,9 mrd kroner. Dette er en økning på 3 prosent sammenlignet med samme periode i fjor. Importen fortsetter dermed å øke, men økningen kan se ut til å bli noe mindre enn foregående år. Brødvarer, sauser samt mineralvann og øl er de kategoriene som i hovedsak bidrar til økning i importen. Samtidig går yoghurtimporten tilbake for første gang på flere år. Eksporten har økt ut tredje kvartal 2012 sammenlignet med samme periode i fjor. Dette skyldes i all hovedsak økning i eksporten av mineralvann og øl. Totalt har bedrifter i Norge eksportert tonn råk-varer til en verdi av 481 mill kroner ut tredje kvartal. Mineralvann og øl står for nesten hele denne økningen, og utgjør også nesten 50 prosent av totalt eksportert kvantum i perioden. Norsk iskremindustri består i hovedsak av to store aktører, Diplom-Is og Hennig Olsen is. Tilskuddene har tidligere utgjort en stor del av disse selskapenes driftsresultater, men selv om det ikke utbetales tilskudd til de viktigste råvarene innefor iskremproduksjon har totalrentabiliteten økt de siste tre årene. Noe av dette skyldes kostnadskutt. De siste to årene har mengden importert is til Norge økt, og det er fløteiskrem med innhold av sjokolade som står for den største delen av økningen. Ut tredje kvartal 2012 er det importert 2500 tonn iskrem, eller 14 prosent mer enn ved samme tidspunkt i fjor. Likevel er totalandelen iskrem i det norske markedet liten. Iskremen som importeres har også høy importverdi, og ligger på noe over pris av vanlig norskprodusert toliters vaniljeis. Ser man i tillegg på hvilke merker de dominerende importørene fører, tyder dette på at norsk iskrem først og fremst møter konkurranse i premium-segmentet. Det er også lite EMV-produksjon innenfor det norske iskremmarkedet. 4

7 1 Tilskudd til prisnedskrivning for råvarer Mengden ferdigvarer det blir utbetalt prisnedskrivningstilskudd (PNS) til forteller noe om salgsutviklingen i norsk RÅK-industri. Tabellen under viser at det i perioden januar-september 2012 ble utbetalt tilskudd for totalt tonn som ga et tilskuddsbeløp på totalt 95,3 mill. kroner. Dette var en nedgang på 4 prosent i mengde og 11 prosent i beløp sammenlignet med samme periode i Nedgang i verdi skyldes også forandringer i tilskuddssatser. Nedgangen i mengde fordeler seg på flertallet av varegrupper og har vedvart i en årrekke. Mengden sukkervarer det ble utbetalt tilskudd til er uforandret sammenlignet med samme periode i Mengden sjokoladevarer det ble utbetalt tilskudd til viser en oppgang på 2 prosent sammenlignet med samme periode i Mengden pizza det ble utbetalt tilskudd til viser en nedgang på 4 prosent sammenlignet med samme periode i Mengden bakerivarer (posisjon og 19.05) unntatt pizza viser en nedgang på 5 prosent sammenlignet med samme periode i Mengden sauser (og dressinger) det ble utbetalt tilskudd til viser en nedgang på 23 prosent sammenlignet med samme periode i Eksporten står for 38 prosent av nedgangen. Mengden iskrem det ble utbetalt tilskudd til viser en nedgang på 11 prosent sammenlignet med samme periode i Årsaken til denne nedgangen er at deler av iskremindustrien ikke lenger søker om tilskudd. Bakgrunnen for at de ikke lenger søker er at tilskuddsatsene for de viktigste råvarene til iskrem er satt til null kroner siden tollsatsen på ferdigvaren alene gir råvarepriskompensasjon. Under følger detaljer for utviklingen i tilskuddsutbetalingene. Siden endringer i tilskuddssatsene gjør det lite hensiktsmessig å følge utviklingen av utbetalingsbeløpet, presenteres kun mengden det har vært utbetalt tilskudd til. 5

8 Tabell 1Varer som får utbetalt PNS. Antall kilo innenfor ulike varenumre Tollnr Varebetegnelse Mengde 2010 (kg) Mengde 2011 (kg) Endring 10/11 (%) Mengde jansep 2011 (kg) Mengde jansep 2012 (kg) Endring 11/12 (%) Endring 11/12 (kg) Marsipanmasse Karameller Pastiller, sukkertøy og drops Sukkervarer, ellers Sum Sukkervarer Sjokolademasse i pakninger over 2 kg Sjokolade i blokk m. fyll Sjokolade i blokk u. fyll Annen sjokolade Andre næringsmidler m. kakao Sum Sjokolade Kakemiks, beholdere inntil 2 kg Kakemiks, beholdere 2 kg eller mer Andre blandinger til bakverk Andre Sum Næringsm. av mel, stivelse eller maltekstr Fylt pasta med mindre enn 20% kjøtt, kokt Annen pasta, kokt Annen pasta, ellers Sum Pasta Søte kjeks og småkaker Vafler og vafelkjeks Pizza med kjøtt Pizza uten kjøtt Andre kaker Ellers Brød, kaker og annet Sum bakverk Sauser Sauser og preparater for Sum tillaging av sauser Grønnsakssuppe Supper annet Supper m. kjøtt Supper annet Sum Supper og buljonger Spise-is m. kakao Spise-is m. fett Sum Spise- is Tilberedte næringsmidler, andre Tilberedte næringsmidler Sum for øvrig Sum totalt

9 2 Internasjonal prisutvikling SLF følger internasjonal prisutvikling på en rekke råvarer. Under presenteres kort de som er mest relevante for RÅK-industrien. For mer informasjon om utviklingen i internasjonale markeder, priser på andre kvaliteter og/eller kilder, blir det publisert nyheter og informasjon om dette på våre nettsider. 1 Ved innhenting av verdensmarkedspriser regnes disse om til norske kroner ved å benytte en vektet kurs for den aktuelle perioden. Prisene som oppgis i dette kapitelet inkluderer altså endringene i valutakursen som har funnet sted tredje kvartal. Kursene benyttet for dette kvartalet er 7,44 NOK/ og 6,00 NOK/$. 2.1 Valuta Ved satsfastsettelsen av prisnedskrivningssatser for 2012 la SLF til grunn valutakurser på 7,80 NOK/ og 5,57 NOK/$, noe som den gang samsvarte med prognoser fra DNB Markets. I figuren under presenteres observerte valutakurser og de som danner grunnlaget for gjeldende tilskuddsatser. 2 8,00 7,50 Norske priser 7,00 6,50 6,00 5,50 Euro/NOK Prognosert eurokurs Dollar/NOK Prognosert dollarkurs 5,00 Dato 1 SLF

10 Etter nyttår falt euroen betydelig målt mot norske kroner, og nådde en svak notering 5. mars med en kurs på 7,42 /NOK. Dette førte i sin tur til at Norges bank satte ned renten 14. mars, og euroen styrket seg noe. Siden da har eurokursen målt mot norske kroner hatt en varierende, men svakt synkende utvikling med en bunnotering den 10. august på 7,27 /NOK. Den gjennomsnittlige eurokursen, gjennom de tre første kvartalene i år, er 7,51 /NOK. Nordea Markets prognoser med en eurokurs på 7,50 ut året, mens DNB markets tror på en noe lavere kurs. 3 Også dollaren svekket seg i starten av første kvartal, og hadde en bunnotering den 29. februar på 5,53$/NOK. I resten av første kvartal og videre gjennom andre kvartal har vi observert en variert, men en gradvis styrking av dollaren. Høyeste oppnåde verdi var 1. juni, da dollarkursen var på 6,15 $/NOK. Den gjennomsnittlige dollarkursen, gjennom de tre første kvartalene i år, er 5,86 $/NOK. Både DNB markets og Nordea markets prognoserer med en noe styrket dollarkurs i forhold til dagens nivå. Norsk industri i internasjonal konkurranse påvirkes av endringer i kronekursen. Med en svakere euro stiger konkurransekraften til importvarer fra Europa. Dette betyr at det blir billigere å importere varer til Norge. Valutaendringen isolert sett gir likevel ikke et fullstendig bilde av utviklingen i internasjonale råvarepriser. Man må også se på den generelle prisutviklingen på råvarer for å få et mer helhetlig bilde av dagens konkurransesituasjon. 2.2 Korn og mel Mel er en vesentlig råvare i norsk RÅK-industri, og SLF følger med på internasjonal prisutvikling. Mengden import av bakervarer tilsier også at det norske markedet møter betydelig internasjonal konkurranse. Vi legger til grunn at melprisen har lignende utvikling som kornprisene. Kornprisen har i sommer vært preget av ekstremtørken i USA, som førte til store reduksjoner i maisavlingene. Samtidig var det også lite regn i viktige eksportland i svartehavsregionen og vanskelige værforhold eller i Europa. Forventningene om dårlige avlinger presset dermed hveteprisen ytterligere opp, og snittprisen i årets tredje kvartal lå ca. 10 prosent høyere enn i andre kvartal. Økt internasjonal kornpris har bidratt til en økning i kraftfôrprisen. Dette har igjen bidratt til en økning i prisen for de kraftfôrintensive kjøttslagene. 2.3 Potetråvarer Agra-net melder om en dårlige europeisk potethøst grunnet dårlig vær, noe som kan gi økende priser fremover. I tilegg vil sommerens tørke i USA kunne komme til å presse prisene på poteter oppover. Delvis fordi mais og hvete også er råvarer for substitutter til potetstivelse og glukose, men også fordi oppkjøpere vil måtte betale høyere pris til dyrkere av potet for at disse ikke skal gå over til å dyrke korn. Våre kilder viser en internasjonal glukosepris på som har økt noe så langt i Andre potetråvarer har hatt en lignende utvikling, men graden av prisøkning varierer. For glukose ligger prisen internasjonalt i underkant av 4 kr per kg ved utgangen av tredje kvartal. 3 DNB markets og Nordea markets sine morgenrapporter. Begge er hentet , og er tilgjengelige på de respektives nettsider. 8

11 2.4 Meieriråvarer 35,0 30,0 25,0 Kr/kg 20,0 15,0 Ost Smør 10,0 5,0 0, Helmelkspulver Skummetmelkpulver År og mnd Figur 1: Prisutvikling meieriråvarer Etter å ha hatt en nedadgående trend i hele 2012, snudde utviklingen i prisen på internasjonale meieriråvarer i løpet av forsommeren. Selv med en svært svak euro er nå prisen på både helmelkspulver og skummetmelkpulver høyere enn hva de var ved inngangen til året. Skummetmelkpulver har også en høyere pris enn hva tilfellet var ved forrige fastsettelse av tilskuddsatser. Prisen på ost har fortsatt nedgangen, men prisreduksjonen i tredje kvartal skyldes svakere euro. Om vi ser prisutviklingen i nasjonal valuta, har også ost hatt en liten økning i tredje kvartal. For samtlige meieriråvarer flater utviklingen ut mot slutten av perioden. 2.5 Eggeråvarer 60,0 50,0 40,0 Kr/kg 30,0 20,0 10,0 0,0 Heleggpulver Eggeplommepulver Konservert eggeplomme Heleggmasse År og mnd Figur 2: Prisutvikling for råvarer av egg Eggsektoren i EU har snart lagt bak seg et svært turbulent år. Problemer som følge av omleggingen til miljøbur ved årsskiftet førte til underskudd på egg og sendte prisene på egg 9

12 og eggråvarer til himmels. At underdekningen vedvarte inn i påsken bidro til å presse prisene ytterligere. Etter påske har produksjonen tatt seg noe opp og prissituasjonen har sakte, men sikkert normalisert seg. Tredje kvartal sett under ett har internasjonal pris på eggprodukter sunket ytterligere, men i siste del av perioden er prisbildet stabilt/svakt stigende. Det ser altså ut til at den internasjonale prisreduksjonen har avtatt, og at prisene nå har stabilisert seg på et noe høyere nivå. 2.6 Kjøtt og fjørfe 30,0 25,0 20,0 Kr/kg 15,0 10,0 5,0 0,0 Storfekjøttsortering 14 % Fjørfe, ikke MUK Svinekjøttsortering 23 % MUK-fjørfe År og mnd Figur 3 Prisutvikling for kjøtt og fjørfe I tredje kvartal viser det internasjonale prisbildet for kjøtt og fjørfe stigende priser. Den største kjøttråvaren innenfor råk-ordningen er storfekjøttsortering 14 %. Her har internasjonal pris hatt en svak økning på 4 prosent tredje kvartal. Totalt sett i 2012 har prisen på storfekjøttsortering 14 % steget med vel 12 prosent. Noe av økningen skyldes lavere produksjon av storfekjøtt i EU, som en følge av nedgang i antall melkekyr. Svinekjøttsortering 23 % hadde en stabil prisutvikling internasjonalt i årets to første kvartal. Blant annet på grunn av en sterk økning i kraftfôrprisene og lavere produksjon har prisen derimot hatt en vekst på hele 33 prosent i løpet av tredje kvartal. Nye dyrevelferdsregler for gris i EU bidrar også til å øke prisen. 4 Det er forventninger om at prisveksten fremover vil stoppe opp, men holde seg omtrent på dagens nivå. Den økte kraftfôrprisen bidro også til økt internasjonal pris på kylling og MUK-fjørfe, men prisstigningen her er lavere enn for svinekjøttsortering 23 %. Prisen på fårekjøttsortering 25 % har økt noe i årets tredje kvartal. En internasjonal pris på ca. 25 kr/kg er omtrent den samme som ved årets begynnelse, og noe høyere enn ved forrige satsfastsettelse

13 3 Import og eksport av ferdigvarer 3.1 Import av RÅK-varer I vårt utvalg ble det 3. kvartal 2012 importert tonn RÅK-varer til en verdi av ca. 4,9 mrd kroner. Dette er en økning på 3 prosent i mengde og 4 prosent i verdi. Importen av ferdigvarer ser dermed ut til å være jevnt økende på samme nivå som de siste ti årene. Den største økningen i mengde er innenfor øl og mineralvann der man hittil i år har importert ca tonn mer enn på tilsvarende tid i fjor. Den største relative økningen finner vi for supper og sjokolademasse der importen de tre første kvartalene 2012 er henholdsvis 26 og 18 prosent høyere enn i samme periode Størst tilbakegang i importen har melkebaserte drikkevarer, syltetøy og modifisert stivelse. For disse varene gikk importen ned med ca. 20 prosent. Under oppsummeres importen første kvartal punktvis. Tabell 2 Import av RÅK-varer i mengde (tonn). 11

14 Tabell 3 Import av RÅK-varer i verdi (1000 kr) Yoghurtimporten faller for første gang på flere år. Det ble de tre første kvartalene 2012 importert 132 tonn mindre enn samme periode året før. Gruppen melkebaserte drikkevarer er en ny gruppe i vårt utvalg. Vi har tidligere hatt med alkoholfrie drikkevarer på basis av melk eller melkeprotein, (varenummer ), men har nå valgt å slå denne sammen med annen gjæret syrnet melk på varenummer /9002. Det at denne gruppen samlet har en reduksjon i importen skyldes vesentlig lavere bruk av utenlands bearbeiding av varer på Importen av pizza har totalt økt med 1 prosent så langt i år. Mens det var en økning på 9 prosent av denne importen første halvår 2012, har det relativt sett vært importert mindre pizza tredje kvartal 2012 sammenlignet med samme periode Pizza fra Tyskland utgjør 60 prosent av denne importen. 12

15 Utenom pizza og kjeks er det en økning i importen av alle bakevarene i vårt utvalg. Samlet øker importen av disse varene med 4 prosent sammenlignet med samme periode i fjor. Den største varen innefor denne gruppen er brødvarer på Det har blitt importert mer enn tonn brødvarer de tre første kvartalene 2012, noe som er en økning på 7 prosent målt mot samme periode Fortsetter importen i samme takt ut året, vil det for første gang bli importert mer en tonn brødvarer i Importen av iskrem har økt med 14 prosent sammenlignet samme periode Iskrem markedet vil få en fyldigere beskrivelse i kapittel 4. Importen av supper har økt med 300 tonn så langt i 2012, noe som er en økning på 14 prosent sammenlignet med samme periode i fjor. Det aller meste av denne økningen kommer fra Sverige. Mer enn hver andre importerte suppe har opprinnelse fra Sverige eller Polen 13

16 3.2 Eksport av RÅK-varer Av vårt utvalg av RÅK-varer ble det eksportert tonn til en verdi av 481 mill. kr 3. kvartal Dette gir en økning på 6 prosent i mengde og verdi. Størst økning har det, som på import, vært for mineralvann og øl. Her har eksporten økt med ca tonn, eller 19 prosent, og denne kategorien utgjør nesten 50 av total norsk eksport av råk-varer i vårt utvalg. Ellers er det en stor økning i eksporten av sukkervarer. Størst nedgang i eksportert mengde i vårt utvalg er det for øvrig bakverk med ca tonn. Relativt sett, av varer med en hvis størrelse, er nedgangen størst for iskrem med 66 prosent. Under oppsummeres eksporten første kvartal punktvis. Mengde 2010 Mengde 2011 Endring Mengde 3. kvartal Mengde 3. kvartal Endring Mengde (1000 kg) (1000 kg) 10/11 (%) 2011 (1000 kg) 2012 (1000 kg) 11/12 (%) Yoghurt ( /1091) % 0 6 Melkebaserte drikkevarer syrnet/usyrnet /9002, % % Sukkervarer (17.04 og ) % % Sjokolade ( ,-3200,- 9010) % % Sjokolademasse ( ) % % Deiger ( ) % 2 24 Pasta og lignende ( % % Frokostblandinger, müsli og andre kornprodukter ( / % % Knekkebrød ( ) % % Kjeks ( ) % % Kake ( ) % % Pizza ( /9021/9022 og ) % % Brødvarer ( ) % % Øvrig bakverk (19.05) % % Syltetøy/pulp ( ) % % Sauser (21.03) % % Supper (21.04 utenom ) % % Iskrem (21.05) % % Mineralvann og øl (22.02 og 22.03) % % Modifisert stivelse (35.05) % 1 67 Totalt utvalg % % Tabell 4 Eksport av RÅK-varer i mengde (tonn). 14

17 Verdi Verdi 2010 (1000 kr) verdi 2011 (1000 kr) Endring 10/11 (%) Verdi 3. kvartal 2011 (1000 kg) Verdi 3. kvartal 2012 (1000 kg) Endring 11/12 (%) Yoghurt ( /1091) % % Melkebaserte drikkevarer syrnet/usyrnet /9002, % % Sukkervarer (17.04 og ) % % Sjokolade ( ,- 3200,-9010) % % Sjokolademasse ( ) % % Deiger ( ) % % Pasta og lignende (19.02) % % Frokostblandinger, müsli og andre kornprodukter ( / % % Knekkebrød ( ) % % Kjeks ( ) % % Kake ( ) % % Pizza ( /9021/9022 og ) % % Brød ( ) % % Øvrig bakverk (19.05) % % Syltetøy/pulp ( ) % % Sauser (21.03) % % Supper (21.04 utenom ) % % Iskrem (21.05) % % Mineralvann og øl (22.02 og 22.03) % % Modifisert stivelse (35.05) % % Totalt utvalg % % Tabell 5: Eksport av RÅK-varer i verdi (1000 kr). Dersom vi ser bort fra økningen i mineralvann og øl, har det totale eksportvolumet sunket med ca. 3 prosent, eller 470 tonn. Etter at det har vært nedgang i eksporten av sukkervarer de senere år, har den økt betydelig 3. kvartal Både mengden og verdien på denne eksporten har passert hele 2011 allerede. Det er sukkervarer på varenummer som det blir eksportert mest av innefor denne gruppen varer. Den største andelen av denne eksporten havner i Sverige og Tyskland. Det er en økning i eksporten av sjokolade på 245 tonn så langt i år. Den største varen innefor denne eksporten er annen sjokolade/sukkervarer med innhold av kakao på varenummer Denne varen utgjør 74 prosent av total sjokolade eksport, og ca. 73 prosent av denne igjen havner i Sverige. Det har blitt eksportert 317 tonn mer pizza så langt i år sammenlignet med samme periode Dette er en økning på 19 prosent i mengde, mens verdien på eksporten har økt med 36 prosent. Det er pizza med innhold av kjøtt, på varenummer , som er den største varen innefor pizza gruppen med hele 99 prosent av eksporten, og Finland mottar 63 prosent av denne eksporten igjen. 15

18 Iskrem eksporten har falt med 309 tonn, eller 61 prosent så langt i år. Det er eksporten til Sverige, Danmark og Russland som står for denne nedgangen. Sannsynligvis skyldes mye av nedgangen at Diplom-Is har solgt seg ut av sin virksomhet i Sverige og Danmark. 16

19 4 Iskrem 4.1 En viktig råvareavtager Iskrem er en ferdigvare som bruker mye norske meieriråvarer, og er slik sett en viktig råk-vare for norsk melkeproduksjon. I 2009 brukte norsk iskremindustri over 5500 tonn meieriråvarer. Av dette var det blant annet 2420 tonn skummetmelkpulver, noe som tilsvarer i overkant av 28 millioner liter kumelk. Dette er i underkant av all melkeproduksjon i Akershus fylke. På grunn av økte verdensmarkedspriser på råvarer som inngår i iskremproduksjon ble prisnedskrivingssatsene på råvarer til iskrem halverte i 2010, og deretter satt til 0,- i Utgangspunktet for fokusområdet i denne kvartalsrapporten er å undersøke hvordan iskremmarkedet i Norge har utviklet seg siden satsene ble fjernet, og hvordan norske iskremprodusenter greier seg i møtet med internasjonal konkurranse. I teksten vil begrepene is og iskrem bli brukt. Her vil is referere til alle typer is, altså fløteis, saftis og sorbé. Iskrem betyr kun is med innhold av fløte. 4.2 Det norske iskremkartet Iskremprodusentenes landsforbund består de fire produsentene Diplom-Is, Hennig-Olsen Is, Isdalen og Kulinaris, der de to førstnevnte er de dominerende. Diplom-Is og Hennig-Olsen is oppgir selv at de har ca. 96 prosent av totalmarkedet for is. Dette inkluderer produksjon av andre merkevarer, samt distribusjon av importert is. Diplom-Is produserer foreløpig Mövenpick for det norske markedet, mens Hennig-Olsen Is distribuerer Ben & Jerry s. Salg av disse produktene er altså inkludert i markedsandelen. Diplom-Is vil fra 2013 ikke lenger produsere Mövenpick i Norge, fordi all produksjon av denne iskremen skal sentraliseres i Sveits. Salg av iskrem i Norge fordeler seg på 81 prosent i dagligvarehandelen, 11 prosent til storhusholdning og 8 prosent i kiosk-, bensinstasjon- og servicehandelen. 5 Is i storforpakning utgjør med 60 prosent i dagligvaremarkedet den klart største andelen av salget i mengde. Innenfor litersis kan vi skille ut tre produktgrupper. Vanlig, kvalitets-is og premium. Førstnevnte er vanlige toliters-is, og som er det klart billigste segmentet. Disse variantene utgjør også den klart største gruppen i volum. Kvalitets-is er typer som er noe mer eksklusive enn den vanlige tolitersisen. Her finner vi for eksempel merkene royal og crème fra henholdsvis Diplom-Is og Hennig-Olsen Is. Premium er iskrem med svært høy kvalitet. Av norsk produksjon finnes produktene til Kulinaris i dette segmentet samt Diplom-Is produksjon av Møvenpick. Det samme gjør import isen og Ben & Jerry s. Det produseres relativt lite EMV-is i Norge. Tall fra Nielsen Norge viser at Diplom-Is, Hennig-Olsen og Mars var de tre mest solgte mekrevarene innenfor dagligvarehandelen i 2011, og at disse tre merkevarene til sammen utgjorde over 90 prosent av markedet. 5 Informasjon fra Diplom-Is. 17

20 4.3 Tilskuddets økonomiske betydning Iskremindustrien mottok tidligere prisnedskrivningstilskudd for å benytte norske råvarer i sin produksjon. Beløpene som er utbetalt de siste fem årene vises i tabellen under. Tabell 6: Utbetalt prisnedskrivning til iskremindustrien i kroner År Utbetalt i kroner Da tilskuddene utbetales to mnd etter salgsdato, er det for 2011 registrert utbetaling for salg i november og desember Etter at tilskuddssatsene ble satt til 0 kr/kg for de viktigste innsatsvarene, er det kun utbetalt mindre beløp for andre råvarer som medgår i produksjonen. Tilskuddets størrelse vil variere både med kvantumet brukte råvarer det er utbetalt tilskudd til, og tilskuddssatsene. For eksempel gav matvarekrisen i svært høye internasjonale råvarepriser, som resulterte i lave tilskuddssatser her hjemme. Betydningen av tilskuddet kan sees opp mot de to dominerende aktørenes driftsresultat. Tabell 7: Driftsresultat for Diplom-Is og Hennig-Olsen Is. Tall i 1000 kr. År Diplom-Is Hennig-Olsen is Diplom-Is og Hennig-Olsen is gikk begge med overskudd i Diplom-Is negative tall tidligere på 2000-tallet skyldes blant annet satsningen i Sverige og Danmark. Om vi går nærmere inn i finansregnskapet ser vi at Diplom-Is økte fortjeneste i stor grad skyldes kostnadskutt, mens Hennig Olsen is har hatt økte salgsinntekter. Totalrentabilitet er et mål på bedriftens lønnsomhet, og viser hvor mye avkastning man får på kapitalen. Tallene for Diplom-Is og Hennig Olsen is er henholdsvis 5,9 og 23,3 prosent. Snittet for matvareindustrien var i ,9 prosent, mens den for industrien for øvrig lå på 8,1 prosent. Totalrentabiliteten for disse iskremfabrikantene har vært stigende siden Dersom vi hadde sett på tilskuddet i sin helhet ville dette tidvis ha hatt stor betydning for driftsmarginen. Samtidig er det usikkert hvor vidt tilskuddet tilfaller mottaker, eller allokeres andre steder i verdikjeden. Dette vil være avhengig av både varens priselastisitet og maktforholdene i verdikjeden. Ved høy grad av priselastisitet, og sterk markedsmakt, vil tilskuddsmottager være i stand til å holde på en større andel av tilskuddet selv. Andre faktorer som vil påvirke er nødvendigheten av varen, muligheten for å velge andre og billigere alternativer, merkevarestyrke og lignende. Det samme gjelder selvsagt ved bortfall av tilskudd. Selv med disse usikkerhetsfaktorene kan vi si at tilskuddet har hatt betydning for selskapenes driftsresultat, og at større forandringer i tilskuddet vil representere en utfordring. 6 Tall fra og NILF (2012): Mat og Industri status og utvikling i norsk matindustri. 18

21 4.4 Is-spising SLF hadde gjennom forvaltningen av råvareprisutjevningsordningen oversikt over norsk produksjon av iskrem frem til og med I figuren under presenteres utviklingen i norsk produksjon tillagt import, altså det SLF anser som det norske markedet for fløteiskrem. Figuren gjelder iskrem som er solgt til dagligvare, kiosker og bensinstasjoner, samt storhusholdning. Markedet for saftis og sorbé er ikke tilskuddsberettiget og importen av denne ferdigvaren er derfor skilt ut Import Norsk produksjon Figur 4 Salg av norskprodusert fløteis tillagt import I 2010 ble det totalt solgt ca tonn iskrem i Norge. Det gjennomsnittlige salget av iskrem per år siden år 2000 er ca tonn. Selv om markedet svinger noe, fordeler de fleste årene seg rundt snittet. Ellers ser vi at importen frem til og med 2010 utgjør en relativt liten andel av den totale omsetningen. Det er sannsynligvis mange faktorer som spiller inn på variasjoner i salget, men en vesentlig av disse er sommertemperaturen, som har en signifikant påvirkning på omsetningen. At salget varierer i takt med været gjør at mer langsiktige trender blir vanskeligere å fange opp. SLF har vært i kontakt med bransjen angående bruk av råvareforbruk i 2011 og Signalene vi har fått herfra tyder ikke på at det har vært en vesentlig nedgang i norsk salg. 4.5 Importutvikling Is og iskrem importeres under tollposisjon Det er den eneste typen varer som kommer inn på denne tollposisjonen, og importen er derfor enklere å få oversikt over enn for en del andre råk-varer. Posisjonen har tre varenumre: omfatter is med innhold av kakao, altså is med sjokolade omfatter is med innhold av fløte, altså iskrem som ikke inneholder sjokolade. 19

22 omfatter annen is, i praksis saftis og sorbéer. Stort sett inneholder også posisjon bare fløteis. Det kan komme inn saftis med sjokoladetrekk på denne tollposisjonen, men vi antar at brorparten av det importerte kvantumet er iskrem med sjokoladebiter. Det finnes også enkelte typer sorbéer som inneholder fløte og/eller sjokolade og derfor kommer inn under en av de andre varenumrene, men også dette utgjør sannsynligvis et lite kvantum av totalen. Totalt ble det i 2011 importert tonn av all type is, til en verdi av 62,5 millioner kroner. I mengde var dette en økning på nesten 15 prosent, mens verdien av importen økte med ca. 10 prosent. Importutviklingen siden år 2000 er illustrert i figuren under. Så langt i 2012 har økningen i import fortsatt, og ut tredje kvartal er økningen 13 prosent sammenlignet med de tre første kvartalene i Tonn Totalt 0 År Figur 5 Import av is, totalt og på respektive varenumre Fra omtrent samme utgangspunkt i år 2000 har importen har en noe ulik utvikling for de forskjellige varenumrene. Importen av saftis har stort sett ligget rundt 500 tonn i året, mens fløteis-variantene i større grad har hatt en varierende utvikling. Dersom vi skal snakke om noen trend de senere årene, så er det at is med innhold av sjokolade ser ut til å ha tatt en større andel av importen de siste fem årene. Det var en økning i importen av is 2011, etter å ha hatt en nedadgående trend siden Som presentert tidligere, viser de foreløpige tallene for 2012 en fortsatt økning av importert mengde. Den totale importen følger til en viss grad kurven for det totale salget presentert i avsnitt 4.3. Det er vanskelig konkludere ut fra tallene om økt import drar totalmarkedet oppover, eller om økt etterspørsel bidrar til større import gjennom mer salg for hele varesegmentet. Sannsynligvis er begge deler tilfelle. Når det gjelder perioden 2004 til 2008 skyldes det høye importvolumet delvis at Lidl satset i Norge i dette tidsrommet. Kjeden førte i hovedsak egne merkevarer og importerte all is de solgte her i landet. Om vi ser på andelen av importert iskrem, har denne holdt seg mellom 4,5 og 8 prosent av totalmarkedet de siste ti årene. Selv om tilskuddssatsene for iskrem ble halverte fra 1. januar 2010, hadde dette ingen umiddelbar virkning på importen. Andelen importert fløteis i det norske markedet gikk tilbake ca. et halvt prosentpoeng fra 2009 til Den andelen av solgt iskrem i Norge som er importert, følger økningen i total import ganske jevnt. Dette indikerer at man i år med økt import kan anta at mye av denne importen tar andeler fra norskprodusert iskrem. Likevel er markedet for importert iskrem totalt sett ganske lite. 20

23 Det er 18 registrerte importører av iskrem, men andelen import domineres av tre aktører: Diplom-Is, Unilever og Nestlé. Disse tre aktørene står ca. 90 prosent av importen. Unilever og Nestlé er eiere av henholdsvis Ben & Jerry s samt Hägen dazs og Mövenpick. Mövenpick produseres som nevnt ut 2012 i Norge av Diplom-Is, men de to andre typene importeres. 4.6 Prisutvikling SSB følger prisene til en rekke dagligvarer i sin statistikkbank. Her finnes også iskrem. I tabellen under er prisen på norsk iskrem sammenlignet med importverdien på grensa. Norsk pris er regnet ut ved hjelp as SSBs indeks for iskrem med utgangspunkt i prisen for en representantvare av fløteis, vanilje 2 liter, fra Denne prisen er fra butikk. Importverdi er faktisk verdi fra varenumrene og , altså tidligere i verdikjeden. Tabellen gjengir priser per kilo. Tabell 8: Prisutvikling iskrem. Norsk pris og importpris i kr/kg Pris norsk 28,94 29,20 29,66 29,40 30,95 30,31 30,19 Snittpris import 26,60 25,56 25,30 28,49 30,71 31,58 30,87 Denne analysen har noen svakheter. For det første er utgangspunktet av norsk pris en gitt representantvare, og vi kan derfor ikke vite hvor representativ denne prisen er for hele varesegmentet. For det andre vil det være et premiss for bruken av indeksen at denne representantvaren har hatt samme prisutvikling som varesegmentet totalt, og da inkludert import. Tabellen kan likevel gi oss en pekepinn på hvor prisnivået på norsk vare ligger, og kan også si noe om utvikling. Norsk pris har tidligere ligget noe over utenlandsk pris, men mot slutten av perioden blir importverdien høyere enn for de norske variantene. For importert vare må vi også ta hensyn til marginer senere i verdikjeden, for eksempel distribusjon og provisjon i butikk. Om vi ser importverdien i sammenheng med hvem som er importør ser vi også at Unilever og Nestlé er to av tre dominerende aktører. Varemerkene disse aktørene importerer er mer eksklusive enn vanlig literis. Med andre ord kan vi si at utenlands import konkurrerer på merker som skal signalisere kvalitet heller enn på pris. Både prisen på norsk og importert vare har steget i perioden, men internasjonal pris har hatt en større prosentvis økning. En mulig forklaring kan være en dreining i type iskrem som importeres, mot dyrere varianter. Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning (NILF) grupperer indeksdata fra SSB og publiserer månedlig prisutvikling for en rekke råk-varer. 7 Den viser at prisen på iskrem de siste fem årene har økt med ca. 6 prosent. Snittet for råk-varer totalt er 12,5 prosent. Dersom vi ser på desserter generelt har denne varegruppen økt med ca. 17 prosent. 8 Iskrem er altså en varegruppe som har steget lite i pris de siste årene, både sammenlignet med andre råk-varer og sammenlignet med andre dessertprodukter. 7 Prisøkning fra januar 2007 til januar Dette er ikke en ren råk-gruppe og tallene er derfor hentet direkte fra SSB. Gruppen inkluderer ikke iskrem. 21

24 4.7 Hvor står iskremindustrien i dag? Det er forholdsvis lite EMV-produksjon i norsk iskrembransje. Samtidig har prisen på storforpakninger av iskrem økt mindre enn både andre råk-varer og dessertprodukter generelt. Selv om tilskuddet til råvareprisutjevning ble halvert i 2010 og så redusert til null i 2011, greier norsk iskremindustri seg per i dag i konkurranse med internasjonale aktører. Importutviklingen har vært varierende de siste årene, men andre faktorer enn råvarepriser har vært styrende for utviklingen. Vi har de siste par årene sett en økning i import av iskrem, og importert mengde nærmer seg nå toppåret Dette skyldes først og fremst en at norsk iskrem møter konkurranse i premium-segmentet av markedet. For vanlig iskrem er importen liten, og utgjør en forholdsvis liten del av totalmarkedet. Selv om tilskuddet ikke har vært uvesentlig for driften av de to dominerende aktørene, virker det foreløpig ikke som det har vært avgjørende for konkurransekraften mot importert iskrem. 22

25

26 POSTADRESSE: Postboks 8140 Dep, 0033 Oslo BESØKSADRESSE: Stortingsgt. 28, 0161 Oslo TELEFON: TELEFAKS: E-POST: