Markedssituasjonen i RÅK-industrien

Transkript

1 Rapport-nr.: 18/ Markedssituasjonen i RÅK-industrien Andre kvartal 2012

2

3 Rapport: Avdeling: Markedssituasjonen i RÅK-industrien Andre kvartal Handel og Industri Dato: 30. juli 2012 Ansvarlig: Sigurd Siem Bidragsytere: Thor Henning Roaas, Stine Evensen Sørbye, Øyvind Bråthen, Seksjon Markeds- og prisutvikling Rapport-nr.: 18/2012 Markedssituasjonen i RÅK-industrien 1

4 Innledning Norsk RÅK-industri består av mange ulike bransjer og både store og små bedrifter. Felles er at deres produkter omfattes av Protokoll 3 til EØS-avtalen og dermed eksponeres for internasjonal konkurranse i større grad en basis landbruksvarer. RÅK-ordningen har som hensikt å utligne for råvareprisforskjeller for produksjon foretatt i Norge og tilsvarende produksjon utenlands. Virkemidlene man har er da prisnedskriving (PNS), eksportstøtte (XR) og tollsatser. Formålet med prisnedskrivingsordningen er å bidra til at norsk næringsmiddelindustri kan produsere og levere industrielt bearbeidede jordbruksprodukter basert på norske jordbruksråvarer. Tilskudd kan gis dersom tollsatsene alene ikke kompenserer for råvareprisforskjeller mellom verdensmarkedet og norske markedspriser. Prisene som benyttes som grunnlag for satsene, skal gjelde for representative kvaliteter og kvanta som benyttes som råvarer i RÅK-industrien. Statens landbruksforvaltning (SLF) følger løpende konkurransesituasjonen for de ulike råvarene som benyttes i RÅK-industrien, og vurderer behovet for kompensasjon gjennom prisnedskrivningstilskudd og eksportstøtte. Internasjonale priser hentes fra norske aktører og fra internasjonale priskilder. Seksjon Industriell bearbeiding og råvarepriskompensasjon får rapportert inn prisutviklingen for andre kvartal fra Seksjon markeds- og prisutvikling i juni. På bakgrunn av tilskuddutbetalingene har SLF oversikt over norsk produksjon og råvareforbruk for den delen av RÅK-industrien som søker om tilskudd. Regnskapet for tilskudd føres etter kontantprinsippet (utbetalingstidspunkt). Utbetaling av tilskudd finner sted i den andre måneden etter at salget har funnet sted. November og desember 2011 er for eksempel utbetalt i henholdsvis januar og februar For tilskudd vises utbetalt mengde per varenummer, mens det i handelsstatistikken presenteres ulike grupperinger av RÅK-varer under ett. Merk at disse grupperingene av ulike grunner ikke alltid omfatter de samme varenumrene. For eksempel vil sukkervarer presenteres under tilskudd som varenumrene , mens sukkervarer i handelsstatistikken utgjør hele posisjon pluss enkelte varenumre under posisjon Den samme problemstillingen gjelder også for sjokolade. I denne rapporten overvåkes og analyseres markedssituasjonen til RÅK-industrien når det gjelder: Tilskudd til råvareprisutjevning Internasjonal prisutvikling Import- og eksportstatistikk Rapporten har denne gangen et spesielt fokus på ferdigvaren brød. Dette er en av de største varegruppene på importsiden, men siden det ikke utbetales tilskudd til brødproduksjon gjennom RÅKordningen har det vært skrevet lite om den i tidligere kvartalsrapporter. Kapittel fire i denne rapporten vil derfor forsøke å gi et mer utførlig bilde av det norske brødmarkedet. Oslo Bildet på fremsiden er hentet fra opplysningskontoret for brød og korn. 2 Markedssituasjonen i RÅK-industrien

5 Innholdsfortegnelse Innledning... 2 Innholdsfortegnelse... 3 Sammendrag Tilskudd til prisnedskrivning for råvarer Internasjonal prisutvikling Import og eksport av ferdigvarer Brød og brødvarer Markedssituasjonen i RÅK-industrien 3

6 Sammendrag I perioden januar juni var det en nedgang i mengden RÅK-varer det ble utbetalt tilskudd (PNS) til på 5 prosent. Nedgangen fordeler seg stort sett på alle varegrupper, og mye av reduksjonen skyldes lavere eksport. Totalt ble det utbetalt tilskudd til tonn. Hittil har 2012 vært preget av en svak euro. Denne trenden fortsatte inn i andre kvartal, og gjorde at snittkursen i årets seks første måneder har vært 7,57 NOK/. I samme periode har dollaren styrket seg mot norsk krone, og snittkursen så langt i år har vært 5,85 NOK/$. SLF henter inn internasjonale priser på de mest aktuelle råvarene innenfor RÅK-ordningen. Disse regnes om til norske priser ved å benytte aktuell valutakurs og tar dermed hensyn til valutaendringene siden årsskiftet. Ut andre kvartal har det internasjonale prisbildet først og fremst vært preget av fallende priser på meieriråvarer. Særlig gjelder dette for smør. Ellers preges fremdeles markedet for eggråvarer av EUs direktiv om verpehøns. Selv om det kan se ut til at prisene er i ferd med å normalisere seg, er de fremdeles høye. Importen av RÅK-varer fortsetter å øke. Ut andre kvartal 2012 økte importen av bearbeidede jordbruksvarer til Norge med 7 prosent i mengde og 11 prosent i verdi. De fleste varegruppene opplever stadig mer internasjonal konkurranse. Samtidig har yoghurtimporten stagnert. Etter flere år med kraftig økning er importen stabil så langt i Norge har eksportert en større mengde RÅK-vare så langt i 2012 enn hva tilfellet var i samme periode i fjor. Hittil i år har eksporten økt med 5 prosent i mengde. Økningen skyldes i hovedsak mineralvann og øl, men også brød og sukkervarer går frem. Brødmat er fremdeles en viktig ingrediens i det norske kjøkken. Til tross for økt fokus på karbohydraters negativer ernæringsmessige påvirkning, spiser nordmenn nesten like mye brød som før. Særlig har grovbrød fremdeles en høy status. Det norske brødet har de senere årene hatt en sterk prisvekst, men dette skyldes i liten grad dyrere korn. I et brød med gjennomsnittspris på 30 kr/kg utgjør kornprisen bare 2,13 kr/kg. Om vi ser på importverdier, har internasjonal brødpris vært stabil i samme periode. Med en tollsats på 1,50 kr/kg ligger prisen på importerte brødvarer til Norge på ca. 15 kr/kg. Til tross for dette importeres det lite brød til Norge. Den store importøkningen utgjøres stort sett av andre brødvarer, som rundstykker og baguetter. Dette begrunnes med at norske bakere har høy kompetanse på grovbrød. Kvaliteten utgjør dermed et ekstra fortrinn mot internasjonal konkurranse. Av samme grunn importeres de fleste lyse brødvarene, som baguetter, croasanger og lignende. Dette er typer bakst vi ikke har tradisjon for å produsere i Norge. 4 Markedssituasjonen i RÅK-industrien

7 1 Tilskudd til prisnedskrivning for råvarer Mengden ferdigvarer det blir utbetalt prisnedskrivningstilskudd (PNS) til forteller noe om salgsutviklingen i norsk RÅK-industri. Tabellen under viser at det i perioden januar-juni 2012 ble det utbetalt tilskudd for totalt tonn som ga et tilskuddsbeløp på totalt 64,2 mill. kroner. Dette var en nedgang på 5 prosent i mengde og 16 prosent i beløp sammenlignet med samme periode i Nedgangen i mengde fordeler seg på de fleste RÅK-varene og har vedvart i en årrekke. Mengden sukkervarer det ble utbetalt tilskudd til viser en nedgang på 2 prosent sammenlignet med samme periode i Nedgangen skyldes lavere eksport. Mengden sjokoladevarer det ble utbetalt tilskudd til viser en nedgang på 2 prosent sammenlignet med samme periode i Eksport står for 64 prosent av nedgangen. Mengden pasta det ble utbetalt tilskudd til viser en nedgang på 12 prosent sammenlignet med samme periode i Mengden pizza det ble utbetalt tilskudd til viser en nedgang på 7 prosent sammenlignet med samme periode i Eksport står for 17 prosent av nedgangen. Innenfor bakerivarer har det vært en oppgang i utbetalt tilskudd til kakemiks, samt kjeks og vafler. Ser vi derimot bakevarer under ett, har det vært en svak nedgang på 5 prosent i mengden det har vært utbetalt tilskudd til. Pizza er her unntatt. Mengden iskrem det ble utbetalt tilskudd til viser en nedgang på 12 prosent sammenlignet med samme periode i Årsaken til denne nedgangen er at deler av iskremindustrien ikke lenger søker om tilskudd. Bakgrunnen for at de ikke lenger søker er at tilskuddsatsene for de viktigste råvarene til iskrem er satt til null kroner siden tollsatsen på ferdigvaren alene gir råvarepriskompensasjon. Under følger detaljer for utviklingen i tilskuddsutbetalingene. Siden endringer i tilskuddssatsene gjør det lite hensiktsmessig å følge utviklingen av utbetalingsbeløpet, presenteres kun mengden det har vært utbetalt tilskudd til. Markedssituasjonen i RÅK-industrien 5

8 Tabell 1 Utbetalt PNS i mengde (kg) Mengde 2010 Mengde 2011 Endring Mengde jan-jun Mengde jan-jun Endring 11/12 Endring Tollnr Varebetegnelse (kg) (kg) 10/11 (%) 2011 (kg) 2012 (kg) (%) 11/12 (kg) Marsipanmasse Karameller Pastiller, sukkertøy og drops Sukkervarer, ellers Sum Sukkervarer Sjokolademasse i pakninger over 2 kg Sjokolade i blokk m. fyll Sjokolade i blokk u. fyll Annen sjokolade Andre næringsmidler m. kakao Sum Sjokolade Næringsmidler for barn, melk Næringsmidler for barn, ellers Kakemiks, beholdere inntil 2 kg Kakemiks, beholdere 2 kg eller mer Andre deiger, med innhold av ost eller høyst 20% kjøtt m.m Andre blandinger til bakverk Andre Sum Næringsm. av mel, stivelse eller maltekstr Ukokt pasta m/egg Ukokt pasta u/egg Fylt pasta med mindre enn 20% kjøtt, kokt Fylt pasta med mindre enn 20% kjøtt, ukokt Annen pasta, kokt Annen pasta, ellers Sum Pasta Søte kjeks og småkaker Vafler og vafelkjeks Pizza med kjøtt Pizza uten kjøtt Andre kaker Wienerbrød o.l Brød og brødvarer, unntatt påsmurte, med innhold av høyst 20% kjøtt Ellers Sum Brød, kaker og annet bakverk Majones og remulade Sauser Sum Sauser og preparater for tillaging av sauser Kjøttsuppe (buljong) tørket Kjøttsuppe (buljong) ellers Grønnsakssuppe Fiskesuppe Supper annet Supper m. kjøtt Fiskesuppe Supper annet Homogeniserte næringsmidler for barn Sum Supper og buljonger Spise-is m. kakao Spise-is m. fett Spise-is annet Sum Spise- is Tilberedte næringsmidler, andre Sum Tilberedte næringsmidler for øvrig Sum totalt Markedssituasjonen i RÅK-industrien

9 2 Internasjonal prisutvikling SLF følger internasjonal prisutvikling på en rekke råvarer. Under presenteres kort de som er mest relevante for RÅK-industrien. For mer informasjon om utviklingen i internasjonale markeder, priser på andre kvaliteter og/eller kilder, blir det publisert nyheter og informasjon om dette på våre nettsider. 1 Ved innhenting av verdensmarkedspriser regnes disse om til norske kroner ved å benytte en vektet kurs for den aktuelle perioden. Prisene som oppgis i dette kapitelet inkluderer altså endringene i valutakursen som har funnet sted andre kvartal. Kursene benyttet for dette kvartalet er 7,55 NOK/ og 5,79 NOK/$ 2.1 Valuta Ved satsfastsettelsen av prisnedskrivningssatser for 2012 la SLF til grunn valutakurser på 7,80 NOK/ og 5,57 NOK/$, noe som den gang samsvarte med prognoser fra DNB Markets. I figuren under presenteres observerte valutakurser og de som danner grunnlaget for gjeldende tilskuddsatser. 2 8,00 7,50 Norske kroner 7,00 6,50 6,00 5,50 Euro/NOK Prognosert eurokurs Dollar/NOK Prognosert dollarkurs 5,00 Dato Figur 1 Valutakursutvikling i forhold til prognoserte kurser 1 SLF Markedssituasjonen i RÅK-industrien 7

10 Etter nyttår falt euroen betydelig målt mot norske kroner, og nådde en bunnotering 5. mars med en kurs på 7,42 /NOK. Dette førte i sin tur til at Norges bank satte ned renten 14. mars, og euroen styrket seg noe. Siden da har eurokursen målt mot norske kroner hatt en svakt synkende utvikling. Den gjennomsnittlige eurokursen, gjennom de to første kvartalene i år, er 7,57 /NOK. Både DNB Markets og Nordea Markets prognoserer en eurokurs på 7,50 ut Også dollaren svekket seg i starten av første kvartal, og hadde en bunnotering den 29. februar på 5,53$/NOK. I resten av første kvartal og videre gjennom andre kvartal har vi observert en variert, men en gradvis styrking av dollaren. Høyeste oppnåde verdi var 1. juni, da dollarkursen var på 6,15 $/NOK. Den gjennomsnittlige dollarkursen, gjennom de to første kvartalene i år, er 5,84 $/NOK. Fremover tror DNB markets på en noe svakere dollar, mens Nordea markets en noe sterkere dollar i forhold til dagens nivå. Norsk industri i internasjonal konkurranse påvirkes av endringer i kronekursen. Med en svakere euro stiger konkurransekraften til importvarer fra Europa. Dette betyr at det blir billigere å importere varer til Norge. Valutaendringen isolert sett gir likevel ikke et fullstendig bilde av utviklingen i internasjonale råvarepriser. Man må også se på den generelle prisutviklingen på råvarer for å få et mer helhetlig bilde av dagens konkurransesituasjon. 2.2 Råvarer fra korn og mel Mel er en vesentlig råvare i norsk RÅK-industri, og SLF følger med på internasjonal prisutvikling. Mengden import av bakervarer tilsier også at det norske markedet møter betydelig internasjonal konkurranse. Vi legger til grunn at melprisen har samme utvikling som kornprisene. Verdensmarkedsprisen har ligget høyt i andre kvartal 2012, hovedsakelig på grunn av avlingssvikt i søramerikanske eksportland. Internasjonal pris på samtlige kornslag i vårt utvalg har steget så langt i år, mathvete har som viktigste kornslag hatt en prisøkning på ca. 10 prosent siden første kvartal. 2.3 Potetråvarer Våre kilder viser en stabil glukosepris i andre kvartal Prisen ved forrige prisinnhenting var over 4 kr/kg. Dette er et historisk høyt nivå, og ca. 30 prosent høyere enn det som ble lagt til grunn ved fastsettelsen av gjeldende tilskuddsatser. 3 DNB markets og Nordea markets sine morgenrapporter. Begge er hentet , og er tilgjengelige på de respektives nettsider. 8 Markedssituasjonen i RÅK-industrien

11 2.4 Meieriråvarer 35,0 30,0 25,0 Kr/kg 20,0 15,0 Ost Smør 10,0 5,0 0, Helmelkspulver Skummetmelkpulver År og mnd Figur 2 Prisutvikling meieriråvarer Internasjonalt har nedgangen i prisen på meieriråvarer fortsatt inn i andre kvartal 2012, og vi må tilbake til 2009 for å finne priser på tilsvarende lave nivå. Størst er nedgangen på smør, som har sunket med 32 prosent siden årsskiftet og med hele 22 prosent siden forrige kvartal. I juni har man likevel sett en liten oppgang i smørprisene. Nedgangen er også sterk for melkepulver, mens den er noe mindre for ost. 2.5 Eggeråvarer 60,0 50,0 40,0 Kr/kg 30,0 20,0 10,0 0,0 Heleggpulver Eggeplommepulver Konservert eggeplomme Heleggmasse År og mnd Figur 3 Prisutvikling råvarer av egg Etter et første kvartal med unormalt høye eggpriser som en følge av omlegginger i eggsektoren i EU, ser nå situasjonen ut til å ha normalisert seg noe. Internasjonale priser på konservert eggeplomme og heleggmasse har gått tilbake i andre kvartal 2012, men er fremdeles på et høyt nivå historisk sett. Prisene på eggepulver fortsatte å stige andre kvartal. Markedssituasjonen i RÅK-industrien 9

12 Pulver produseres som regel i overskuddssituasjoner på grunn av lagringsevnen. Siden det har vært eggunderskudd i EU siden nyttår har pulverprisene økt drastisk. Selv om prisen på ferskere eggprodukter har gått noe tilbake, ser det altså fremdeles ut til å være lite pulver i markedet. Dette henger sannsynligvis sammen med at pulver som regel produseres i overskuddssituasjoner på grunn av lagringsevnen. Siden det motsatte har vært tilfellet i EU siden nyttår, ser vi ikke samme prisutvikling for disse råvarene. 2.6 Kjøtt og fjørfe 30,0 25,0 20,0 Kr/kg 15,0 10,0 5,0 0,0 Storfekjøttsortering 14 % Fjørfe, ikke MUK Svinekjøttsortering 23 % MUK-fjørfe År og mnd Figur 4 Prisutvikling kjøtt og fjørfe Råvaren storfekjøttsortering 14 % fortsetter prisøkningen internasjonalt andre kvartal Prisen har steget med ytterligere 8 prosent, og har nå økt med 21 prosent siden nyttår. Internasjonal pris på svinekjøttsortering 23 % holdt seg stabil i andre kvartal, etter en tilbakegang fra nyttår og ut første kvartal. Prisen på fjørfe har internasjonalt økt noe fra forrige kvartal, men er likevel lavere enn ved årsskiftet. MUK-fjørfe fortsetter nedgangen fra første kvartal. Internasjonalt falt prisen på denne råvaren ned med ytterligere 16 prosent i andre kvartal Siden årsskiftet har dermed prisen på MUK-fjørfe gått ned med vel 30 prosent. Etter en sterk økning i starten av året er prisøkningen på fårekjøttsortering 25 % internasjonalt stabile dette kvartalet. Grunnet lavt slaktevolum er derimot prisnivået ute fremdeles høyt, siste prisinnhenting viser en internasjonal pris på vel 24 kr/kg. 10 Markedssituasjonen i RÅK-industrien

13 3 Import og eksport av ferdigvarer 3.1 Import av RÅK-varer I vårt utvalg ble det første halvår 2012 importert tonn RÅK-varer til en verdi av ca. 3,3 mrd kroner. Dette er en økning på 7 prosent i mengde og 11 prosent i verdi. Importen av ferdigvarer ser dermed ut til å være jevnt økende på samme nivå som de siste ti årene. Den største økningen i mengde er innenfor øl og mineralvann der man hittil i år har importert ca tonn mer enn på tilsvarende tid i fjor. Den største relative økningen finner vi for supper der importen første halvår 2012 er 59 prosent høyere enn i første halvår Størst tilbakegang er innenfor modifisert stivelse, der importen gikk ned med 775 tonn eller 19 prosent. Under oppsummeres importen første kvartal punktvis. Tabell 2 Import av RÅK-varer i mengde (tonn). Mengde Mengde 2010 (1000 kg) Mengde 2011 (1000 kg) Endring 10/11 (%) Mengde 1. halvår 2011 (1000 kg) Mengde ut 1. halvår 2012 (1000 kg) Endring 11/12 (%) Yoghurt ( /1091) alkoholfrie drikkevarer på basis av melk eller melkeprotein % % % % Sukkervarer (17.04 og ) % % Sjokolade ( ,- 3200,-9010) % % Sjokolademasse ( ) % % Iskrem (21.05) % % Pizza ( /9021/9022 og ) % % Brød ( ) % % Kjeks ( ) % % Knekkebrød ( ) % % Kake ( ) % % Øvrig bakverk (19.05) % % Sauser (21.03) % % Müsli ( ) % % Syltetøy/pulp ( ) % % Barnemat og morsmelkerstatning ( , ,- 1090, , ) % % Deiger ( ) % % Oppustet/stekt korn og kornprodukter ( , 1098 fra 2008) % % Supper (21.04 utenom ) % % Mineralvann og øl (22.02 og 22.03) % % Modifisert stivelse (35.05) % % Totalt utvalg % % Markedssituasjonen i RÅK-industrien 11

14 Tabell 3 Import av RÅK-varer i verdi (1000 kr) Verdi Verdi 2010 (1000 kr) Verdi 2011 (1000 kr) Verdi ut 1. halvår 2011 (1000 kg) Verdi ut 1. halvår 2012 (1000 kg) Endring 11/12 (%) Yoghurt ( /1091) % % alkoholfrie drikkevarer på % % basis av melk eller melkeprotein Sukkervarer (17.04 og ) % % Sjokolade ( ,- 3200,-9010) % % Sjokolademasse ( ) % % Iskrem (21.05) % % Pizza ( /9021/9022 og ) % % Brød ( ) % % Kjeks ( ) % % Knekkebrød ( ) % % Kake ( ) % % Øvrig bakverk (19.05) % % Sauser (21.03) % % Müsli ( ) % % Syltetøy/pulp ( ) % % Barnemat og morsmelkerstatning ( , ,- 1090, , ) % % Deiger ( ) % % Oppustet/stekt korn og kornprodukter ( , 1098 fra 2008) % % Supper (21.04 utenom ) % % Mineralvann og øl (22.02 og 22.03) % % Modifisert stivelse (35.05) % % Totalt utvalg % % Yoghurtimporten fortsetter å øke, men med lavere takt enn første kvartal 2012 hvor det ble importert 23 prosent mer yoghurt enn samme periode året før. Som forklart i forrige rapport skyldes denne økningen i stor grad omklassifiseringer av et yoghurtprodukt. Det ble importert 2,5 prosent mindre yoghurt andre kvartal 2012 sammenlignet med andre kvartal Tendensen til at yoghurtimporten har stabilisert seg, ser dermed ut til å fortsette. 12 Markedssituasjonen i RÅK-industrien

15 Importen av pizza har økt med 9 prosent første halvår Den nedadgående trenden i importen av denne varen, både i 2011 og 1. første kvartal 2012, er dermed snudd. Pizza fra Tyskland utgjør 60 prosent av denne importen. Totalt er det hittil i år importert tonn bakevarer foruten pizza. Dette er en økning på ca 6,6 prosent, eller tonn. Brød og brødvarer er den største varegruppen, og importen har steget med 8 prosent. Brød vil få en mer fyldig omtale under kapitel 4. Importen av spise-is har økt med 14 prosent sammenlignet med første halvår I mengde er det iskrem med innhold av kakao som har den største økningen med 118 tonn. Sukkervareimporten øker noe, og det er sukkervarer på varenummer som står for den største importerte mengden sukkervarer. Importen av sjokolade er stabil, mens importen av sjokolademasse har økt med 18 prosent i mengde. 3.2 Eksport av RÅK-varer Av vårt utvalg av RÅK-varer ble det eksportert tonn til en verdi av 516 mill. kr første halvår Dette gir en økning på 5 prosent i mengde, mens verdien på eksporten gikk ned med 7 prosent. Størst økning har det, som på import, vært for mineralvann og øl. Her har eksporten økt med ca tonn, eller 27 prosent. Størst nedgang i eksportert mengde det for andre næringsmidler. Her har det blitt eksportert 689 tonn mindre enn i første halvår Relativt sett, av varer med en hvis størrelse, er nedgangen størst for iskrem med 66 prosent. Under oppsummeres eksporten første kvartal punktvis. Markedssituasjonen i RÅK-industrien 13

16 Tabell 4 Eksport av RÅK-varer i mengde (tonn). Mengde Mengde 2010 (1000 kg) Mengde 2011 (1000 kg) Endring 10/11 (%) Mengde ut 1. halvår 2011 (1000 kg) Mengde ut 1. halvår 2012 (1000 kg) Endring 11/12 (%) Yoghurt ( /1091) alkoholfrie drikkevarer på basis av melk eller melkeprotein % % % Sukkervarer (17.04 og ) % % Sjokolade ( ,- 3200,-9010) % % Sjokolademasse ( ) % % Iskrem (21.05) % % Pizza ( /9021/9022 og ) % % Brød ( ) % % Kjeks ( ) % % Knekkebrød ( ) % % Kake ( ) % % Øvrig bakverk (19.05) % % Sauser (21.03) % % Müsli ( ) % % Syltetøy/pulp ( ) % % Barnemat og morsmelkerstatning ( , ,- 1090, , ) % % Deiger ( ) % % Oppustet/stekt korn og kornprodukter ( , 1098 fra 2008) % % Andre næringsmidler (2106 utenom /1001, 9041,9043,9044 og fiskefôr på 9090) % % Supper (21.04 utenom ) % % Mineralvann og øl (22.02 og 22.03) % % Modifisert stivelse (35.05) % % Totalt utvalg % % 14 Markedssituasjonen i RÅK-industrien

17 Tabell 5: Eksport av RÅK-varer i verdi (1000 kr). Verdi Verdi 2010 (1000 kg) Verdi 2011 (1000 kg) Endring 10/11 (%) Verdi ut 1. halvår 2011 (1000 kg) Verdi ut 1. halvår 2012 (1000 kg) Endring 11/12 (%) Yoghurt ( /1091) % 0 97 alkoholfrie drikkevarer på % % basis av melk eller melkeprotein Sukkervarer (17.04 og ) % % Sjokolade ( ,- 3200,-9010) % % Sjokolademasse ( ) % % Iskrem (21.05) % % Pizza ( /9021/9022 og ) % % Brød ( ) % % Kjeks ( ) % % Knekkebrød ( ) % % Kake ( ) % % Øvrig bakverk (19.05) % % Sauser (21.03) % % Müsli ( ) % % Syltetøy/pulp ( ) % % Barnemat og morsmelkerstatning ( , ,- 1090, , ) % % Deiger ( ) % % Oppustet/stekt korn og kornprodukter ( , 1098 fra 2008) % % Andre næringsmidler (2106 utenom /1001, 9041,9043,9044 og fiskefôr på 9090) % % Supper (21.04 utenom ) % % Mineralvann og øl (22.02 og 22.03) % % Modifisert stivelse (35.05) % % Totalt utvalg % % Dersom vi ser bort fra økningen i mineralvann og øl, har det totale eksportvolumet sunket med ca. 5 prosent, eller 638 tonn. Etter at det har vært nedgang i eksporten av sukkervarer de senere år, har den økt betydelig 1. halvår Verdien på sukkervare eksporten har allerede nå passert den totale verdien for hele Det er sukkervarer på varenummer som det blir eksportert mest av innefor denne gruppen varer. Den største andelen av denne eksporten havner i Sverige og Danmark. Det er en beskjeden økning i eksporten av sjokolade 1. halvår 2012, mens eksporten av sjokolademasse fortsetter å falle. Markedssituasjonen i RÅK-industrien 15

18 Eksporten av pizza har økt 1. halvår 2012 sammenlignet med samme periode året før. Totalt ble det eksportert 225 tonn mer, noe som gir en økning på 19 prosent. Samtidig ble det eksportert 178 tonn mer pizza i andre kvartal i forhold til første kvartal Det er pizza innhold av kjøtt som er den største varen innefor pizza gruppen med en eksport på tonn dette halvåret. Det aller meste av denne eksporten havner i Finland. Brødeksporten er stigende, og det ble 1. halvår 2012 eksportert 248 tonn mer brødvarer enn samme periode året før. Det er Sverige og Danmark som samlet mottar ca. 90 prosent av denne varen. 16 Markedssituasjonen i RÅK-industrien

19 4 Brød og brødvarer 4.1 Et marked som fortjener fokus Brød har historisk vært sett på som selve symbolet på mat. Det er og har alltid vært en av våre viktigste og mest næringsrike matvarer, men i de senere årene har det blitt stilt spørsmålstegn med brødvarers ernæringsmessige verdi. I Norge har bruken av korn til mat blitt redusert med ca tonn de siste ti årene og dette begrenser mulighetene for omsetning av norsk korn. I samme tidsrom har importen av brød og bakervarer hatt en sterk vekst, og brødimporten alene har siden 2005 økt med ca. 42 prosent i mengde. Dette gjør importerte brødvarer på varenummer til en av de største importgruppene innenfor bearbeidede landbruksvarer. Totalt ble det importert ca tonn i 2011, og tendensen i 2012 er en fortsatt økning. Dette danner bakteppet for en grundigere gjennomgang av brød i årets andre kvartalsrapport. Vi har her undersøkt omsetningen og prisutviklingen av brød i det norske markedet. Vi har sett nærmere på blant annet påvirkningen av import, kornpris og matvaner. 4.2 Det daglige brød I denne rapporten vil vi bruke begrepet brød kun som den dagligdagse oppfattelsen av ordet; dette er brødet som du skjærer skiver av og spiser til frokost. Brødvarer er alle typer brødlignende bakverk, inkludert brød. Som eksempel kan nevnes porsjonsbrød som rundstykker, baguetter og polarbrød, men også boller, pitabrød og lignende. Til sist omfatter begrepet bakevarer all type bakverk, som kaker, wienerbakst og kjeks. Bake off er ferdigformede deigemner, som regel halvstekte, som fryses og varmes på utsalgsstedet. Produktet kan dermed produseres og lagres sentralt, fraktes over større avstander, men likevel være ferskt når det selges til forbruker. Alle de overnevnte kategoriene kan også være bake off. 4.3 Norsk grovbrød står sterkt Brødmat står sterkt i norsk matkultur, og den er fortsatt en sentral ingrediens på frokostbordet i norske hjem. I en spørreundersøkelse utført av opplysningskontoret for brød og korn ble deltakerne spurt om hvilke av dagens måltider de vanligvis spiste brødmat. 4 Av de spurte svarte 76 prosent frokost, 67 prosent lunsj og 48 prosent kveldsmat. På bakgrunn av dette er mye som tyder på brødvarer fortsatt har en sterk posisjon i dagens kalde måltider, til tross for debatten rundt karbohydraters negative helsemessige påvirkning. En annen spørreundersøkelse utført av SIFO omkring samme tema underbygger dette inntrykket. 5 Her mente 71 prosent at de spiste omtrent den samme mengden brødmat som for et par år siden, kun 5 prosent mente at brødvanene deres hadde blitt endret i stor grad som en følge av debatten omkring brødets ernæringsmessige verdi. 4 Opplysningskontoret for brød og korn. OpplysningskontoretforBrodogKorn.pdf 5 SIFO. Markedssituasjonen i RÅK-industrien 17

20 Når det gjelder nordmenns brødvaner, altså hvilke typer brødvarer som konsumeres, ser vi at det er det tradisjonelle grovbrødet som utmerker seg til hverdags. I undersøkelsen utført av opplysningskontoret for brød og korn svarte 41 prosent at de spiser grovbrød daglig. Inntil 3 prosent av de spurte spiser grove rundstykker 3-4 dager i uken, mens 1 prosent spiser grove rundstykker daglig. Fine rundstykker, baguetter og ciabatta konsumerer enda sjeldnere i følge undersøkelsen. Porsjonsbrød spises i følge undersøkelsen 1 3 ganger i måneden. Dette samsvarer også med undersøkelsen utført av SIFO. Her konkluderes det med at Nordmenn konsumerer porsjonsbrød, som rundstykker, baguetter, ciabatta regelmessig, men ikke daglig. I undersøkelsen utført av opplysningskontoret for brød og korn ble deltakerne også spurt om hvilke egenskaper de legger spesielt stor vekt på ved kjøp av brød- og kornprodukter. Her svarte 73 prosent at de vektla god smak, 66 prosent hadde fokus på brødets grovhet, mens bare 31 prosent oppga pris som en viktig faktor. Dette viser at nordmenn flest er opptatt av grovt brød med god smak. Salgskanalene for norske bakerivarer er delt i fire: Kiosker og bensinstasjoner, storhusholdning, bakeriutsalg og dagligvarehandelen. Dagligvarehandelen utgjør den klart største av disse, med 61 prosent av markedet. 6 SLF har ikke tall på hvor mye brød utgjør av dette, men det er grunn til å tro at dagligvarehandelen har en like stor andel av brødmarkedet som de har av bakervaremarkedet generelt; 8 av 10 foretrekker å handle brød nettopp i dagligvarebutikker. 7 Nielsen utgir en årlig markedsrapport fra dagligvarehandelen i Norge. Nedenfor viser en utvikling i omsetningen av ferske brød siden Statistikken inneholder altså ikke tall fra rundstykker, baguetter eller annet bakverk. Mengde (tonn) Verdi (mill kr) Mengde (tonn) Verdi (mill kr) Figur 5 Omsetning av brød i dagligvarehandelen i mengde og verdi 6 Tall fra BKLF ( 7 Opplysningskontoret for brød og korn 8 Nielsen ScanTrack, Markedsrapporten, Ferske brød, Salg i verdi (1000) og salg i volum (1000) Markedssituasjonen i RÅK-industrien

21 Det ble omsatt i overkant av tonn brød i Norge i Dette er en nedgang på 2,7 prosent fra toppåret i Mengden omsatt brød er fremdeles 5 prosent høyere enn i 2005, og også høyere enn hva tilfellet var for Samtidig ser vi en sterk økning i omsatt verdi. Prisen per kilo brød i en gjennomsnittlig norsk dagligvarebutikk var i ,26 kr. Seks år senere har denne steget til 30,80 kr, en økning på nesten 45 prosent. Prisundersøkelser utgitt fra Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning (NILF) viser at prisen på brød har steget mer enn prisen på andre bearbeidede matvarer (RÅK-varer). Fra januar 1998 til juni 2012 har prisindeksen for RÅK-varer samlet steget med ca. 30,2 prosent, hvorav brød har steget med ca. 51,3 prosent. 9 Den sterke prisveksten på brød i forhold til andre RÅK-varer kan blant annet skyldes at etterspørselen etter brød er mindre sensitiv overfor prisendringer. Brød er et nødvendighetsgode, et "må ha gode", der etterspørselen i liten grad påvirkes av prisendringer. SSB samler også inn detaljpriser for utvalgte varemerker til bruk i sin konsumprisindeks. Denne gir et noe mer sammensatt bilde av prisutviklingen. Her har vi også inkludert baguetter og rundstykker. Selv om dette ikke er brød, kan vi anta at de konkurrerer om noe det samme markedet. Tabell 6: Detaljpris brødvarer. Kilde SSB. Produkt Mengdeenhet År Prisøkning % Formloff 500 g 13,14 16,24 23,59 Helkornbrød per stk. 14,25 16,20 13,68 Kneippbrød per stk. 13,90 18,87 35,76 Loff, skåret 600 g 18,57 24,96 34,41 Mørkt rugbrød 750 g 17,09 26,00 52,14 Rundstykker 10 stk. 25,56 31,59 23,59 Baguetter 2 x 150 g 9,56 9,80 2,51 Som figuren viser er det stor forskjell for de forskjellige typene. I hver sin ende av skalaen finner vi mørkt rugbrød og baguetter. Førstnevnte har hatt en prisvekst på drøye 50 prosent, mens baguetter har hatt en stabil prisutvikling med kun 2,5 prosent økning. I kontakt med bransjen har vi fått opplyst at det ikke er noen spesiell sammenheng mellom grovhet i brødet og andel mel som anvendes. Mel av for eksempel rug eller bygg er også noe billigere enn hvetemel. Forskjeller i melprisen kan derfor ikke forklare forskjellene mellom de ulike brødtypene. Det er viktig å merke seg at SSB henter priser fra en gitt representantvare, og ikke fra et gjennomsnitt av flere produkter. Tallene fra SSB er også gjengitt pr brød, og ikke pr kg. I tillegg er tallene fra SSB kun frem til og med 2010, og økningen skal derfor være noe mindre. En annen mulig forklaring er ujevn fordeling, dersom norske forbrukere i større grad for eksempel kjøper brød av typen mørk rugbrød, eller handler i et dyrere segment enn SSBs utvalg, vil dette være med å drive 9 Markedssituasjonen i RÅK-industrien 19

22 gjennomsnittsprisen oppover. For eksempel har vi de senere årene sett fremveksten av spesialbrød som for eksempel lavkarbo-brød. VGs matbørs testet i november 2011 disse brødtypene, og opererer med priser fra 45 til 65 kr/kg. Økt salg av slike brød kan være med på å dra snittprisen oppover, selv om prisøkningen på vanlig brød kan ha vært mindre. 4.4 Import av brød Brød og bakevarer importeres under tolltariffens kapittel 19, som blant annet omfatter bearbeidede kornprodukter. Når vi i importstatistikken presenterer varenummer som brød er det riktig at brød klassifiseres der, men det gjør også brødlignende produkter som baguetter og rundstykker. Brød og brødvarer på varenummer er den RÅK-varen til mat som det blir importert mest av til Norge. Totalt ble det i 2011 importert nesten tonn slike varer til en verdi av ca. 620 mill. kr. Mengdemessig økte importen med 5,2 prosent sammenlignet med året før, mens det verdimessig var en økning på 7,7 prosent. I figuren under ser vi utviklingen i importen av brødvarer fra 1994 til Mengde (1000) Verdi (1000) Figur 6 Importutvikling brød og brødvarer ( ) Som figuren viser har det vært en sterk økning i importen av brødvarer til Norge. I 1994 ble det importert ca tonn slike varer til Norge. I 2011 hadde importen økt til ca tonn, en økning på 678 prosent. Verdien på importen var i 1994 på 103,7 mill. kr, mens i 2011 var verdien på nesten 620 mill. kr. Dette er en økning på nesten 500 prosent. Importen har økt hvert år, med unntak av i Likevel har veksten de siste årene avtatt noe. Mellom 1994 og 2004 økte importert mengde med 370 prosent, mens i årene 2001 til 2011 økte importen med 142 prosent. Brødvarer som ble importert til Norge i 2011 kom fra totalt 30 land. Tabellen under viser hvilke land som forsynte Norge med mest brødvarer i Markedssituasjonen i RÅK-industrien

23 Tabell 7 Importert mengde 2011 fordelt på land Land Mengde (tonn) andel Sverige % Frankrike % Danmark % Tyskland % Luxemburg % Landene i tabellen over er opprinnelse for 84 prosent av brødvarene som ble importert til Norge i Så godt som all brødvare som importeres til Norge har opprinnelse EU. I 2011 var det 94 foretak som sto for import av brødvarer til Norge. De ti største importørene importerte nesten 90 prosent av mengden, og de fem største av disse igjen importerte ca. 67 prosent. Tidligere har vi nevnt at varenummeret for brød og brødvarer inneholder flere forskjellige produkter. Det er derfor vanskelig ut fra den generelle importstatistikken å vite hva slags brødvarer som importeres. Vi har tatt kontakt med flere av de største importørene av disse varene, og andre aktører i markedet, for å få en bedre oversikt over hvilke produkter som faktisk blir importert. Av de importørene som importerer den største andelen av brødvarer opplyser de fleste om at det importeres mest porsjonsbrød. Av de ti største importørene av brødvarer, som til sammen har en importandel på 90 prosent, sier åtte at de i all vesentlighet importerer andre brødvarer enn tradisjonelt brød. De fleste opplyser at importen hovedsakelig er av porsjonsbrød. Det at man ikke har tradisjon, og av den grunn ikke er flinke nok til å produsere denne varen i Norge, brukes som en begrunnelse for at produktet blir importert. Dette stemmer også over ens med de signalene SLF har mottatt fra bakerbransjen om at det importeres lite grovbrød, på dette området er den norske bransjen ledende noe som gjør import mindre attraktivt. Vi har i tillegg undersøkt importen av følgende varegrupper: Hvetemel og blandingsmel av hvete og rug på varenummer Melblandinger på varenummer Deiger uten fyll på varenummer Import av finmalt hvetemel og blandingsmel av hvete og rug var i 2011 på tonn. Dette tilsvarer omtrent 0,8 prosent av norskprodusert hvetemel samme år. Det er også begrenset import av melblandinger, i 2011 ble det totalt importert tonn, eller knappe 3 vektprosent av hva som ble importert av brød. Det var i all hovedsak varer av spesialkvalitet, som for eksempel surdeigsblandinger eller glutenfritt mel som ankom Norge i denne formen. Importen av deiger hadde et større omfang enn melblandinger, men heller ikke her var det mye av importen som konkurrerer med vanlig brød. Det ble i 2011 importert ca tonn deig, eller omtrent 12 prosent av hva som kommer inn som brødvare Importvernet for brødvarer For varenummer regnes tollen ut etter innholdet av ulike tollbelagte råvarer i ferdigvaren. Selv om tollsatsen er avhengig av råvareinnholdet, innebærer dette som regel en betydelig reduksjon fra ordinær tollsats. Varer som kommer fra EU og andre land Norge har frihandelsavtale med har Markedssituasjonen i RÅK-industrien 21

24 lavere toll enn tredjeland. Alt mel har samme tollsats og ulik sammensetning av mel i bakverket har derfor ikke betydning for tollberegningen, bare det prosentvise innholdet av mel totalt. Prosent ,5 kr 0,5-1 kr 1-1,5 kr 1,5-2 kr 2-2,5 kr Mer enn 2,5 kr Tollbelastning Figur 7 Fordeling av tollsatser for import av brødvarer på varenummer Figuren viser den prosentvise fordelingen av tollsatser for varer importert under varenummer Som vi ser har over 85 prosent av fortollingene på dette varenummeret en tollsats mellom 1 og 1,50 kr/kg. Ellers fordeler tollsatsen seg jevnt fra 0,50 kr/kg til mer enn 2,50 kr/kg. Den høyeste tollsatsen som baserer seg kun på melinnhold ligger 1,42 kr/kg. Mer detaljert viser også disse tollsatsene at importen i all hovedsak består av fra prosent mel, noe som gir mellom 1,23 kr/kg og 1,42 kr/kg i tollsats. Dette kan forklare hvorfor det ikke importeres mer deig. Deig er et mer arbeidskrevende emne enn ferdigstekte varer og bake off, og har i tillegg en høyere tollsats. For brødvarer som har en høyere tollsats enn 1,50 må det være tilsatt en annen avgiftsbelagt råvare enn mel. Dette er for eksempel potetstivelse eller råvarer av egg. 4.5 Fra jord til bord Selv om tallene fra SSB viser at det er klare forskjeller blant de ulike brødtypene, har den gjennomsnittlige brødprisen i dagligvarehandelen steget med ca. 45 prosent fra 2005 til Vi har sett nærmere på noen av faktorene som kan påvirke brødprisen. 22 Markedssituasjonen i RÅK-industrien

25 35,00 30,00 Brødpris (kr/kg) 25,00 20,00 15,00 10,00 Pris pr kg brød i butikk Kornpris til bonde pr kg mel Importverdi brød og bakevarer ( ) 5,00 0, Figur 8 Korn og brødpris I diagrammet ovenfor har vi med utgangspunkt i norsk målpris på mathvete regnet ut råvareprisen på melet som inngår per kg brød. Av et brød på 1 kg utgjør mel og vann som regel over 90 prosent, og mel utgjør derfor den vesentligste råvarekostnad. Utnyttelsesgraden av kornet hos møllene er satt til 79 prosent, dette gir et kornforbruk på ca. 1,27 kg korn per kg mel. Melandelen i et ferdig brød ligger på ca. 64 prosent. Vi har her ikke tatt med matkorntilskudd eller prisnedskrivning, men gjengir antall kroner bonden får pr kg brød. Figuren viser at prisøkningen på brød de siste seks årene ikke kan forklares i økte målpriser på korn. Fra 2005 til 2011 har vi hatt en målprisøkning på norsk mathvete på 0,53 kr/kg, noe som tilsvarer en økt råvarepris på mel til brød på 0,43 kr/kg 10. Samtidig har brødprisen i butikk steget med 9,54 kr/kg. Økt målpris forklarer 4,5 prosent av denne økningen. Av en gjennomsnittlig brødpris på 30,80 kr/kg utgjør råvarekostnaden fra korn 2,13 kr eller nesten 7 prosent. Verdikjeden for brød består av kornprodusent, kornhandler, mølle, baker og dagligvareforetning. SLF har tilgang på statistikk om første og siste ledd i kjeden, presentert ovenfor. Vi har derfor også sett på den gjennomsnittlige importverdien for brød og bakevarer. Her har vi lagt på en tollsats på 1,50 som vil gjelde for nesten 90 prosent av brødimporten. Som nevnt tidligere er det lite tradisjonelt brød som importeres på dette varenummeret. Vi har undersøkt de importørene som vi vet importerer brød, og funnet ut at importverdien her er tilnærmet lik den for andre brødvarer. Importverdien på varenummeret for brød er derfor et godt mål på prisen for importert brød. Brød fra utlandet vil koste ca. 15 kr/kg å importere til Norge. 4.6 Avsluttende betraktninger Forbruket av brød i Norge har gått noe tilbake de siste årene, men har totalt sett økt de siste seks årene. Den relativt sterke økningen i pris har ikke ført til vesentlig lavere salg. 10 Målpris * utmalingsgrad * andel mel i brød = råvarekostnad for korn i brød Markedssituasjonen i RÅK-industrien 23

26 De senere årene har det vært en sterk økning i import av brød og brødvarer på varenummer Våre undersøkelses viser derimot at kun en liten andel av dette er brød. Når det gjelder brød alene, ser ikke norsk produksjon ut til å tape mot internasjonal konkurranse. Det er stort sett andre brødvarer, som baguetter og rundstykker som tar markedsandeler i Norge. Disse vil konkurrere med norskprodusert brød, men som omsetningstallene viser, er dette kun til en viss grad tilfelle. Gitt at alt annet var likt, skulle dermed norske bakere ikke kunne ha tatt ut en vesentlig høyere pris for sine produkter, da de i så fall ville bli utkonkurrert av importert brød. Vi har vist at prisøkningen på brød ikke alene forklares av økte priser på norsk korn. I rene kroner utgjør prisøkningen i målpris på korn 0,43 kr/kg brød, mens prisøkning på brød har vært 9,54 kr/kg. Totalt sett vil råvarekostnaden til et brød i butikken være 2,13 kr/kg. Importverdien på brød og tollvernet viser hvilke priser norske bakere møter fra internasjonal konkurranse. Verdien på importert vare har holdt seg stabil siden 2005 og har i så måte ikke vært prisdrivende i det norske markedet. Norsk brød er også kvalitetsmessig forskjellig fra utenlandsk brød, og på den måten kan prisen være mindre påvirket av potensiell importkonkurranse. Vårt inntrykk etter kontakt med bransjen er at norske bakere produserer grovbrød av høy kvalitet. Særlig er denne brødtypen godt tilpasset den norske smak, der vi har lange tradisjoner for å spise grovt brød som hovedingrediens i flere av dagens måltider. Dersom den norske forbruker foretrekker en brødtype som norske bakere er ledende på, og som det kan være vanskelig å få tak i til like god kvalitet i utlandet, vil det være mulig å ta en høyere pris for den norske varen til tross for at det er lav beskyttelse på importerte brødvarer. 24 Markedssituasjonen i RÅK-industrien

27 Markedssituasjonen i RÅK-industrien 25

28 POSTADRESSE: Postboks 8140 Dep, 0033 Oslo BESØKSADRESSE: Stortingsgt. 28, 0161 Oslo TELEFON: TELEFAKS: E-POST: