Markedssituasjonen for RÅK-industrien

Transkript

1 Markedssituasjonen for RÅK-industrien 3. kvartal 2015 RAPPORT NR. 35 /

2

3 Rapport: Markedssituasjonen for RÅK-industrien 3. kvartal 2015 Avdeling: AHA Dato: Ansvarlig: Bidragsytere: Sigurd Siem Arbresha Shamolli, Øyvind Bråthen, Jon Fredrik Strandrud Rapport-nr.: 35/2015 Forsidefoto: Colourbox.com 1

4 Innlending Norsk RÅK-industri består av mange ulike bransjer og både store og små bedrifter. Felles er at produktene de produserer er omfattet av Protokoll 3 til EØS-avtalen og dermed utsettes for internasjonal konkurranse i større grad enn basis landbruksvarer. RÅK-ordningen har som hensikt å utjevne for råvareprisforskjeller for produksjon i Norge og tilsvarende produksjon utenlands. Virkemidlene er prisnedskriving (PNS), eksportstøtte (XR) og tollsatser. Formålet med prisnedskrivingsordningen er å bidra til at norsk næringsmiddelindustri kan produsere og levere industrielt bearbeidede jordbruksprodukter basert på norske jordbruksråvarer. Landbruksdirektoratet kan gi tilskudd dersom tollsatsene alene ikke kompenserer for råvareprisforskjeller mellom verdensmarkedet og norske markedspriser. Prisene som er benyttet som grunnlag for satsene, skal gjelde for representative kvaliteter for råvarer RÅK-industrien benytter. Landbruksdirektoratet følger løpende konkurransesituasjonen for de ulike råvarene som benyttes i RÅK-industrien. Internasjonale priser er hentet fra norske aktører og fra internasjonale priskilder. Seksjon industriell bearbeiding og råvarepriskompensasjon får rapportert inn prisutviklingen for tredje kvartal 2015 fra Seksjon markeds- og prisutvikling i begynnelsen av oktober. På bakgrunn av tilskuddutbetalingene har Landbruksdirektoratet oversikt over norsk produksjon og råvareforbruk for den delen av RÅK-industrien som søker om tilskudd. Regnskapet for tilskudd føres etter kontantprinsippet (utbetalingstidspunkt). Utbetaling av tilskudd finner sted i den andre måneden etter at salget har funnet sted. November og desember 2014 er for eksempel utbetalt i henholdsvis januar og februar Utbetalingene som presenteres i denne rapporten vil dermed gjelde salg i perioden november juli For tilskudd vises utbetalt mengde per varenummer, mens det i handelsstatistikken presenteres ulike grupperinger av RÅK-varer under ett. Merk at disse grupperingene av ulike grunner ikke alltid omfatter de samme varenumrene. For eksempel vil sukkervarer presenteres under tilskudd som varenumrene , mens sukkervarer i handelsstatistikken utgjør hele posisjon pluss enkelte varenumre under posisjon Den samme problemstillingen gjelder også for sjokolade. I denne rapporten beskrives markedssituasjonen til RÅK-industrien gjennom å se på utviklingen for følgende parametere. tilskudd til råvareprisutjevning internasjonal prisutvikling import- og eksportstatistikk Oslo 29. oktober

5 Innholdsfortegnelse Innlending... 2 Innholdsfortegnelse... 3 Sammendrag Tilskudd til prisnedskrivning for råvarer Internasjonal prisutvikling Norsk krone svekket seg mot euro Ustabilt vær ga prisøkning på korn i juli Fremdeles lave meieripriser, men økning mot slutten av kvartalet Fugleinfluensa i USA gir høye priser på egg Fortsatt nedgang i prisen på svinekjøttsortering Import og eksport av RÅK-varer Økt import til høyere verdier hittil i Økt eksport av RÅK-varer

6 Sammendrag Økning i mengden varer det utbetales tilskudd til I perioden januar - september 2015 var det en økning i mengden RÅK-varer, som det ble utbetalt prisnedskrivningstilskudd (PNS) til, på 7 prosent sammenlignet med samme periode i Det var økning for de fleste varegruppene. Det var størst økning for bakervarer, pizza og sauser. Norsk krone har svekket seg målt mot euro så langt i 2015 er i valutakursen påvirker råvareprisene når disse regnes om til norske kroner, som igjen påvirker næringsmiddelindustriens konkurransesituasjon. Målt mot euro har kronen svekket seg i løpet av de tre første kvartalene i Snittkursen i perioden er 8,82 EURNOK. Kursen som er lagt til grunn ved beregning av tilskuddssatser er 8,40 EURNOK, med unntak av kursen for meieriprodukter som ble oppjustert til 8,58 EURNOK fra 1. juli. Lave priser for meieri høye priser på egg Prisen på meieriråvarer internasjonalt sank ytterligere i årets tredje kvartal. Mot slutten av kvartalet ble det kjøpt inn skummetmelkpulver til intervensjonspris i EU, og prisen kan dermed ikke gå ytterligere ned. Samtidig har vi sett en svak, men stabil, økning i meieriråvareprisene etter kvartalets slutt. EU prognoserer med lave priser ut året, men med en økning i I markedet for egg er situasjonen en ganske annen. Fugleinfluensa i USA fører til lavere tilbud i markedet, og prisene internasjonalt har hatt en sterk økning i tredje kvartal Situasjonen i USA er riktig nok i ferd med å bedre seg, men det vil ta tid å bygge opp igjen produksjonen. Økt import av RÅK-varer Importstatistikken viser en økning i importen av RÅK-varer 1 på 2 prosent i mengde og 10 prosent i verdi hittil i 2015, sammenlignet med samme periode i Det er frokostblandinger, müsli, yoghurt, deiger og pizza som har hatt størst økning i importert mengde. Siden både norsk produksjon og import av pizza øker vil det si at vi har spist mer frossen pizza hittil i 2015 sammenlignet med samme periode i Økt eksport fra Norge hittil i 2015 Total eksport av utvalgte RÅK-varer økte med 3 prosent i mengde og 7 prosent i verdi i løpet av de første tre kvartalene i 2015, sammenlignet med de samme kvartalene i Totalt er det eksportert ca tonn til en verdi av ca. 538 mill. kroner i denne perioden. Det eksporteres mest til Sverige og Danmark. 1 RÅK-varer omfatter alle varenumrene i tabell 1 og 2 i protokoll 3 til EØS-avtalen. Her har vi gjort et utvalg basert på de vi mener er mest aktuelle. Vi gjør i utgangspunktet ikke endringer i utvalget fra kvartal til kvartal. 4

7 1 Tilskudd til prisnedskrivning for råvarer Mengden ferdigvarer det blir utbetalt prisnedskrivningstilskudd (PNS) til forteller noe om salgsutviklingen i norsk RÅK-industri. Tabell 1 viser at det i perioden januar-september 2015 ble utbetalt tilskudd for totalt tonn som ga et tilskuddsbeløp på totalt 120 mill. kroner. Dette var en økning på 7 prosent i mengde og 16 prosent i beløp sammenlignet med samme periode i Det var økning i mengde for de fleste varegruppene. Det var størst økning for bakervarer, pizza og sauser. Mengden sjokoladevarer, som det ble utbetalt tilskudd til, viser en nedgang på 1 prosent sammenlignet med samme periode i Mengden pizza, som det ble utbetalt tilskudd til, viser en økning på 7 prosent sammenlignet med samme periode i I perioden fra og med 2012 til og med 2014 har derimot mengden pizza vært nedadgående hvert år. Mengden bakervarer (posisjon og 19.05) unntatt pizza, som det ble utbetalt tilskudd til, viser en økning på 20 prosent sammenlignet med samme periode i Økningen skyldes hovedsakelig at flere aktører søker om tilskudd for lomper og lefser (varenummer ). Mengden sauser og preparater for tillaging av sauser, som det ble utbetalt tilskudd til, viser en økning på 54 prosent sammenlignet med samme periode i Tabell 1 viser detaljer for utviklingen i tilskuddsutbetalingene. Siden tilskuddssatser endres årlig er det lite hensiktsmessig å følge utviklingen av utbetalingsbeløpet, derfor presenteres kun mengden det har vært utbetalt tilskudd til. 5

8 Tabell 1: Utbetalt PNS i mengde (kg) per tollvare i 2013/14 og jan-sep 2014/15 Mengde 2013 Mengde 2014 Mengde jansep Mengde jan- Tollnr Varebetegnelse (kg) (kg) 2014 (kg) 13/14 (%) sep 2015 (kg) 14/15 (%) 14/15 (kg) Marsipanmasse Karameller Pastiller, sukkertøy og drops Sukkervarer, ellers Sum Sukkervarer Sjokolademasse i pakninger over 2 kg Sjokolade i blokk m. fyll Sjokolade i blokk u. fyll Annen sjokolade Andre næringsmidler m. kakao Sum Sjokolade Næringsmidler for barn, melk Næringsmidler for barn, ellers Kakemiks, beholdere inntil 2 kg Kakemiks, beholdere 2 kg eller mer Andre deiger, med innhold av ost eller høyst 20% kjøtt m.m Andre blandinger til bakverk Blandinger ellers Andre blandinger Sum Næringsm. av mel, stivelse eller maltekstr Ukokt pasta m/egg Ukokt pasta u/egg Fylt pasta med mindre enn 20% kjøtt, kokt Fylt pasta med mindre enn 20% kjøtt, ukokt Annen pasta, kokt Annen pasta, ellers Sum Pasta Søte kjeks og småkaker Vafler og vafelkjeks Pizza med kjøtt Pizza uten kjøtt Andre kaker Wienerbrød o.l Brød og brødvarer, unntatt påsmurte, med innhold av høyst 20% kjøtt Ellers Sum Brød, kaker og annet bakverk Majones og remulade Sauser Sum Sauser og preparater for tillaging av sauser Kjøttsuppe (buljong) tørket Kjøttsuppe (buljong) ellers Grønnsakssuppe Fiskesuppe Supper annet Supper m. kjøtt Fiskesuppe Supper annet Homogeniserte næringsmidler for barn Sum Supper og buljonger Spise-is m. kakao Spise-is m. fett Spise-is annet Sum Spise- is Tilberedte næringsmidler, andre Tilberedte næringsmidler, andre Sum Tilberedte næringsmidler for øvrig Sum totalt

9 2 Internasjonal prisutvikling Landbruksdirektoratet følger internasjonal prisutvikling på en rekke råvarer. I dette kapittelet presenteres valutakursutvikling og prisendringer internasjonalt for råvarer som er i konkurranse med norskproduserte råvarer. For mer informasjon om utviklingen i internasjonale markeder, priser på andre kvaliteter og/eller kilder, blir det publisert nyheter og informasjon om dette på våre nettsider Norsk krone svekket seg mot euro Norsk industri i internasjonal konkurranse påvirkes av endringer i kronekursen. En svakere norsk krone fører til at det blir dyrere å importere varer til det norske markedet, og det blir billigere å eksportere varer fra det norske markedet. En sterkere norsk krone vil ha motsatt effekt. Gjennomsnittskursen for de første 3 kvartalene i 2015 var 8,82 EURNOK, mot 8,28 EURNOK for samme periode i Ved fastsetting av nye tilskuddssatser for 2015 ble det lagt til grunn en kurs på 8,40 EURNOK og 6,19 USDNOK. Satsene for meieriråvarer ble justert fra 1. juli 2015, og Landbruksdirektoratet la da til grunn justerte valutakurser for meieriråvarer på 8,58 EURNOK og 7,64 USDNOK. Figuren under viser kronen målt mot euro frem til 30. september i De rette linjene er kursene som har blitt lagt til grunn for gjeldende tilskuddssatser i EURNOK 9,8000 9,6000 9,4000 9,2000 9,0000 8,8000 8,6000 8,4000 8,2000 8,0000 7,8000 EURNOK Prognose EURNOK 2015 Prognose EURNOK for meieri fra 01. juli 7, Figur 1: Utvikling av kronekurs mot euro og prognoserte kurser, t.o.m 30. september

10 3. kvartal er preget av at kronen har svekket seg i forhold til euro sammenliknet med 2. kvartal. Ved kvartalets inngang var kursen 8,74 EURNOK mens den hadde steget til 9,52 EURNOK ved kvartalets slutt. Ved innhenting av verdensmarkedspriser i denne rapporten regnes disse om til norske kroner ved å benytte gjennomsnittlig valutakurs for den aktuelle perioden. Omregningen til norske kroner fører til at svingninger i valutakurser speiler seg i råvareprisene, og for å få et mer helhetlig bilde av dagens situasjon er det viktig å se på den generelle prisutviklingen på råvarer. 2.2 Ustabilt vær ga prisøkning på korn i juli Mel er en vesentlig råvare i norsk RÅK-industri. NIBIO anslår at 71 prosent av norsk matkorn benyttes til produksjon av RÅK-varer. Importen av bakervarer tilsier også at det norske markedet møter betydelig internasjonal konkurranse. Vi legger til grunn at melprisen har lignende utvikling som kornprisene. Internasjonale priser på korn økte noe mot midten av juli, men har siden gått ned. Prisøkningen i juli skyldtes hovedsakelig ustabilt vær flere steder på den nordlige halvkule, som førte til usikkerhet i forkant av nye kornavlinger. Når avlingene viste seg å bli bedre enn fryktet, gikk prisene igjen ned. Tilgangen på hvete er nå god, men det er likevel knapt med mathvete av de høyeste kvalitetene særlig i Europa. Dette har bidratt til å bremse kornhandelen i starten av sesongen, og kan også på sikt føre til at mathvete av lavere kvalitet heller blir brukt til fôr. De store avlingene har dessuten ført til lite lagerkapasitet noen steder, og press på å omsette korn fra forrige sesong. 2.3 Fremdeles lave meieripriser, men økning mot slutten av kvartalet Landbruksdirektoratet opererer i sine prisinnhentinger med kvartalsvise gjennomsnittspriser på meieriråvarer. Prisen for tredje kvartal er et snitt for perioden juni til og med august. De internasjonale meieriråvareprisene har stort sett vært fallende i hele 2015, selv om det har vært noen svingninger. I tredje kvartal har prisene fortsatt å falle, men fallet har vært noe svakere enn tidliger i år. Prisen på skummetmelkpulver har vært nede i intervensjonspris i EU, og kan dermed ikke gå lengre ned. EU bygger opp lagrene med pulver, dette fører til at prisen stiger saktere enn den ellers ville gjort. Samtidig har det vært en prisoppgang i EU på de fleste meieriråvarene fra uke 36 og frem til i dag. Oppgangen har vært svak, men stabil på ca. 1 prosent per uke. 8

11 Figur 2: Internasjonal prisutvikling meieriråvarer EU prognoserer med en lav pris på meieriråvarer ut året. Man ser så for seg en økning i 2016, mye på grunn av en antatt høyere etterspørsel internasjonalt. På produksjonssiden har man allerede observert at europeiske bønder har begynt å slakte ut eldre kyr og man antar at produksjonen vil være lavere enn normalt mot slutten av Samtidig vil bortfallet av melkekvoter gjøre at den vanlige produksjonsnedgangen i første kvartal vil bli mindre i Totalt forventer man en svak økning i leveransene i begynnelsen av 2016, men også en høyere pris. 3 3 DG Agri - Short-Term Outlook for EU arable crops, dairy and meat markets in 2015 and Autumn

12 2.4 Fugleinfluensa i USA gir høye priser på egg Det har vært en svært sterk økning i prisen på eggråvarer i EU i årets tredje kvartal. Særlig sterk har prisøkningen vært på pulverprodukter. Figuren under viser utviklingen i prisene på eggråvarer siden januar Figur 3: Internasjonal prisutvikling for råvarer av egg Prisene på verdensmarkedet er påvirket av de amerikanske prisene på egg. USA er den største eksportøren av egg i verden, og fugleinfluensa her har i 2014 og 2015 ført til en nedgang i eksporten av egg fra USA på 14 prosent i juli 2015, sammenliknet med juli Dette presser prisene for egg og eggprodukter opp i EU. Situasjonen med fugleinfluensa i USA er i ferd med å bedre seg, men gjenoppbygging til tidligere nivåer kan ta opptil to år. Det kan føre til prispress og økte priser på verdensmarkedet også i månedene fremover. 2.5 Fortsatt nedgang i prisen på svinekjøttsortering Den internasjonale prisen på både storfe- og fårekjøttsortering har i løpet av årets tredje kvartal gått noe opp. Prisnivået er likevel betraktelig lavere enn ved årsskiftet. Prisen på svinekjøttsortering fortsatte nedgangen vi har sett i hele Figuren under viser utviklingen i de ulike internasjonale prisene på representative kjøttråvarer til bruk i RÅK-industrien. 10

13 Figur 4: Internasjonal prisutvikling for kjøtt og fjørfe Prisen på storfekjøttsortering har steget noe i tredje kvartal 2015, men denne økningen skyldes utelukkende endringer i kronekursen. I euro er prisen stabil. Det er ingen entydige signaler i Landbruksdirektoratets kilder om hvordan prisutviklingen vil arte seg fremover. Prisene på svinekjøtt generelt i EU er fortsatt lave som følge av overskuddssituasjonen. Tiltaket med støtte til privat lagring har hatt liten effekt, men prisene har imidlertid tatt seg litt opp på grunn av økt salg til Kina. Dette har likevel ikke gjort seg utslag i sorteringsprisen, som fortsatte nedgangen vi har sett kontinuerlig siden andre kvartal For fårekjøttsortering viser prisen en oppgang for første gang siden Verdensmarkedsprisene på lammekjøtt generelt økte også svakt i august, og har hatt en ytterligere oppgang den siste tiden. Denne siste prisoppgangen ses i sammenheng med den muslimske høytiden Eid. Mens den internasjonale prisen på kylling har gått svakt tilbake siden andre kvartal, har prisen på MUK økt relativt sett kraftig. Målt i kroner er likevel prisen ikke høyere enn for et års tid siden. 11

14 3 Import og eksport av RÅK-varer Landbruksdirektoratet forvalter ordningen med nedsatt tollsats på bearbeidede jordbruksvarer (RÅKvarer). I kapitlene under presenteres import -og eksportstatistikk på et utvalg av de mest sentrale varegruppene, der norsk produksjon er mest utsatt for internasjonal konkurranse. I årets rapporter er også osteerstatninger inkludert i utvalget. Denne varen har fått eget varenummer 4 i tolltariffen fra 1. januar 2014, noe som gjør overvåkningen av importen enklere. Siden vi ikke har tall for import og eksport av osteerstatninger før 1. januar 2014, presenteres det ikke statistikk for osteerstatninger for Statistikken er hentet fra Statistisk sentralbyrå (SSB). I denne rapporten sammenligner vi utviklingen i import og eksport til og med tredje kvartal i 2013, 2014 og Økt import til høyere verdier hittil i 2015 For årets 3 første kvartaler sett under ett ble det importert tonn RÅK-varer til en verdi av ca. 6,4 mrd. kroner. Dette er en økning på totalt 2 prosent i mengde og 10 prosent i verdi, sammenlignet med tallene for de tre første kvartalene av Økningen i verdi skyldes blant annet svekket norsk krone. For. 3 kvartal 2015 isolert sett er det en økning i verdi sammenliknet med 3. kvartal i 2014, men en svak nedgang i importert mengde. Det er mineralvann og øl, som utgjør den klart største varegruppen i importert mengde, som har bidratt størst til denne nedgangen i importert mengde for tredje kvartal. Av utvalget importeres det mest fra Sverige, Tyskland og Nederland, ca. 50 prosent av importen kommer fra disse landene. Figur 5 viser hvilke land importen har sin opprinnelse i. Figur 5: Import av RÅK-utvalget i mengde i 2015 fordelt per land Import fordelt på land 44% 7%10% 27% 12% Sverige Tyskland Nederland Danmark Andre land Tabell 2 og 3 nedenfor viser samlet importert mengde og verdi for utvalget av RÅK-varer for årets tre første kvartaler i 2013, 2014 og Tabellene viser også den prosentvise endringen i samme periode for disse årene

15 Tabell 2: Import av utvalgte RÅK-varer for de 3 første kvartalene I 2013, 2014 og 2015, i tonn Mengde (1000 kg) 3. kvartal kvartal kvartal /14 (%) 13/15 (%) 14/15 (%) Yoghurt ( /1091) % 31 % 23 % Melkebaserte drikkevarer syrnet/usyrnet ( /9002, ) % 12 % 3 % Osteerstatninger ( ) % Sukkervarer (17.04 og ) % 3 % -4 % Sjokolade ( ,- 3200,-9010) % -11 % -5 % Sjokolademasse ( ) % 35 % -3 % Deiger ( ) % 41 % 23 % Pasta og lignende (19.02) % 12 % 2 % Frokostblandinger, müsli og andre kornprodukter ( /2010) % 49 % 38 % Knekkebrød ( ) % 0 % 1 % Kjeks ( ) % 0 % 1 % Kake ( ) % -3 % 0 % Pizza ( /9021/9022 og ) % 11 % 6 % Brødvarer ( ) % -1 % 2 % Øvrig bakverk (19.05) % 6 % -2 % Syltetøy/pulp ( ) % 26 % 7 % Sauser (21.03) % 3 % 1 % Supper (21.04 utenom ) % -5 % -8 % Iskrem (21.05) % -3 % -6 % Mineralvann og øl (22.02 og 22.03, utenom ) % -11 % 2 % Modifisert stivelse (35.05) % -15 % -5 % Totalt utvalg * % 0 % 2 % * Osteerstatninger er ikke inkludert i summen av totalutvalget siden vi mangler statistikk for

16 Tabell 3: Import av utvalgte RÅK-varer for årets 3 første kvartaler i 2013, 2014 og 2015, i 1000 kroner Verdi (1000 kr) 3. kvartal kvartal kvartal /14 (%) 13/15 (%) 14/15 (%) Yoghurt ( /1091) % 89 % 32 % Melkebaserte drikkevarer syrnet/usyrnet ( /9002, ) % 7 % 3 % Osteerstatninger ( ) % Sukkervarer (17.04 og ) % 18 % 7 % Sjokolade ( ,-3200,- 9010) % 12 % 5 % Sjokolademasse ( ) % 77 % 3 % Deiger ( ) % 58 % 29 % Pasta og lignende (19.02) % 43 % 22 % Frokostblandinger, müsli og andre kornprodukter ( /2010) % 57 % 42 % Knekkebrød ( ) % 8 % 4 % Kjeks ( ) % 17 % 13 % Kake ( ) % 7 % 4 % Pizza ( /9021/9022 og ) % 29 % 13 % Brødvarer ( ) % 11 % 6 % Øvrig bakverk (19.05) % 18 % 6 % Syltetøy/pulp ( ) % 37 % 12 % Sauser (21.03) % 18 % 10 % Supper (21.04 utenom ) % 7 % -2 % Iskrem (21.05) % 22 % 2 % Mineralvann og øl (22.02 og 22.03, utenom ) % 18 % 9 % Modifisert stivelse (35.05) % -19 % -6 % Totalt utvalg * % 20 % 10 % * Osteerstatninger er ikke inkludert i summen av totalutvalget siden vi mangler statistikk for

17 Størst importøkning for frokostblandinger, müsli og andre kornprodukter Importen av denne varegruppen, som hører under varenummer og i tolltariffen, har hatt en økning på 38 prosent i mengde og 42 prosent i verdi i så langt i 2015 sammenlignet med den samme perioden i Denne økningen er veldig høy sammenlignet med økningen fra tilsvarende periode i fra 2013 til Importen er økende for begge varenumrene, men det er varenummer som er størst både i mengde og verdi. Varenummer har nær doblet seg både i mengde og verdi i årets 3 første kvartaler 2015 sammenlignet med de samme kvartalene i prosent av importen kommer fra Sverige, mens 37 prosent kommer fra Nederland, Tyskland og Storbritannia. I løpet av 2015 er det så langt 106 aktører som har importert frokostblandinger, müsli og andre kornprodukter. De fem største aktørene står for ca. 76 prosent av importert mengde. Fortsatt vekst i import av fruktyoghurt Importen av yoghurt 5 har økt med 23 prosent i mengde og 32 prosent i verdi hittil i 2015, sammenlignet med samme periode i Det er importert 817 tonn mer yoghurt i 2015, sammenlignet med Begge varenumrene bidrar til denne økningen. Importen av yoghurt utgjør tonn i 2015, til en verdi av 81,9 mill. kroner. Av importert mengde er det noe over 50 prosent som kommer fra Hellas og Polen. Tyskland, Tsjekkia og Sverige står for ca. 40 prosent av importert mengde. Det er 31 aktører som har importert yoghurt til Norge til og med tredje kvartal 2015, de tre største aktørene står for ca. 87 prosent av importen. Norsk næringsmiddelindustri står for ca. 50 prosent av importert mengde. Yoghurt er en av varegruppene som har hatt vekst i importen de siste årene. Denne veksten skyldes i stor grad at norske aktører har etablert produksjon i utlandet. Grafen under viser utviklingen i import i perioden 2010 til og med 3. kvartal Importen for 2015 er ikke direkte sammenlignbart med de andre årene da det er tall for kun til og med tredje kvartal for 2015, mens for de andre er det tall for hele år. 5 Varenummer «ellers, med innhold av frukt, nøtter eller bær» og «med innhold av smaksstoff eller kakao» 15

18 Figur 6: Utviklingen i importert frukt- og smakssatt yoghurt for periden er fruktyoghurt og er smakssatt yoghurt. Figuren under viser den kvartalsvise utviklingen av importert frukt- og smakssatt yoghurt. Det ble importert mest yoghurt i første kvartal 2015, mens importen har vært fallende de to siste kvartalene. Yoghurt 1. kvartal 2. kvartal 3.kvartal Totalt Figur 7: Kvartalsvis utvikling av importert frukt yoghurt, i 1000 kg Vekst i import av pizza Importen av pizza har økt med 6 prosent i mengde og 13 prosent i verdi i løpet av årets tre første kvartaler i 2015, sammenlignet med samme periode i Det er varenummer (pizza med innhold av pølse, kjøtt eller slakteavfall) og (vegetar-pizza) som står for hele økningen. Av importert mengde er det 57 prosent som kommer fra Tyskland. Det er 60 aktører som importerer pizza til Norge, de fire største aktørene står for ca. 81 prosent av importen, og dette er omtrent på samme nivå som andre kvartal Det har blitt flere aktører i Økt eksport av RÅK-varer Total eksport av utvalgte RÅK-varer økte med 4 prosent i mengde og 7 prosent i verdi i løpet av de første tre kvartalene i 2015, sammenlignet med de samme kvartalene i Totalt er det eksportert ca tonn til en verdi av ca. 538 mill. kroner i denne perioden i Det eksporteres mest til Sverige og Danmark av utvalget av RÅK-varer. Figur 8 viser fordelingen av eksporten per land for andre kvartal

19 Figur 8:Eksport av utvalget av RÅK-varer hittil i 2015 fordelt per land Eksport fordelt på land Sverige 3% 4% 17% 7% 12% 58% Danmark Finland Nederland Tyskland Andre land Nedenfor presenteres tabeller som viser eksportert mengde og verdi for utvalget av RÅK-varer, og prosentvis endring for relevante perioder. 17

20 Tabell 4: Samlet eksport av utvalgte RÅK-varer ut 3. kvartal i 2013, 2014 og 2015, i tonn Mengde (1000 kg) 3. kvartal kvartal kvartal /14 (%) 13/15 (%) 14/15 (%) Yoghurt ( /1091) Melkebaserte drikkevarer syrnet/usyrnet ( /9002, ) % -86 % 42 % Osteerstatninger ( ) % % Sukkervarer (17.04 og ) % 16 % 4 % Sjokolade ( ,-3200,- 9010) % 8 % 0 % Sjokolademasse ( ) % -54 % -40 % Deiger ( ) % - Pasta og lignende (19.02) % -15 % 77 % Frokostblandinger, müsli og andre kornprodukter ( /2010) % 35 % 192 % Knekkebrød ( ) % 71 % 118 % Kjeks ( ) % -32 % -42 % Kake ( ) % 5 % -4 % Pizza ( /9021/902 2 og ) % 22 % 25 % Brødvarer ( ) % 15 % 21 % Øvrig bakverk (19.05) % 19 % -9 % Syltetøy/pulp ( ) % -73 % -70 % Sauser (21.03) % -52 % -17 % Supper (21.04 utenom ) % -10 % -24 % Iskrem (21.05) % -52 % -43 % Mineralvann og øl (22.02 og 22.03, utenom ) % 19 % 10 % Modifisert stivelse (35.05) % -98 % Totalt utvalg * % 8 % 4 % * Osteerstatninger er ikke inkludert i summen av totalutvalget siden vi mangler statistikk for

21 Tabell 5: Samlet eksport av utvalgte RÅK-varer ut 3. kvartal i 2013, 2014 og 2015, i 1000 kroner Verdi (1000 kr) 3. kvartal kvartal kvartal /14 (%) 13/15 (%) 14/15 (%) Yoghurt ( /1091) Melkebaserte drikkevarer syrnet/usyrnet ( /9002, ) % -82 % 15 % Osteerstatninger ( ) % % Sukkervarer (17.04 og ) % 37 % 19 % Sjokolade ( ,-3200,- 9010) % 15 % -1 % Sjokolademasse ( ) % -38 % -31 % Deiger ( ) % 159 % - Pasta og lignende (19.02) % 41 % 39 % Frokostblandinger, müsli og andre kornprodukter ( /2010) % -48 % 147 % Knekkebrød ( ) % 152 % 139 % Kjeks ( ) % -41 % -20 % Kake ( ) % 13 % 1 % Pizza ( /9021/902 2 og ) % 33 % 32 % Brødvarer ( ) % 8 % 16 % Øvrig bakverk (19.05) % 41 % -1 % Syltetøy/pulp ( ) % -57 % -62 % Sauser (21.03) % -14 % -3 % Supper (21.04 utenom ) % 13 % 0 % Iskrem (21.05) % -47 % -37 % Mineralvann og øl (22.02 og 22.03, utenom ) % 10 % 13 % Modifisert stivelse (35.05) % -96 % -99 % Totalt utvalg * ,3 % 16,1 % 7,2 % * Osteerstatninger er ikke inkludert i summen av totalutvalget siden vi mangler statistikk for

22 LANDBRUKSDIREKTORATET OSLO POSTADRESSE: Postboks 8140 Dep, 0033 Oslo BESØKSADRESSE: Stortingsgt. 28, 0161 Oslo TELEFON: TELEFAKS: E-POST: LANDBRUKSDIREKTORATET ALTA POSTADRESSE: Postboks 1104, 9504 Alta BESØKSADRESSE: Løkkeveien 111, 9510 Alta TELEFON: TELEFAKS: E-POST: