Høringsuttalelse fra Avfall Norge vedrørende forbud mot deponering av biologisk nedbrytbart avfall

Transkript

1 Statens forurensningstilsyn Postboks 8100 Dep 0032 Oslo Avfall Norge Nedre Vollgt Oslo Tlf: Fax: post@avfallnorge.no DNB NOR, konto: SWIFT: DNBANOKK IBAN: NO Organisasjonsnr. NO MVA Vår ref.: 0404/2007 Deres ref.: Oslo, Høringsuttalelse fra Avfall Norge vedrørende forbud mot deponering av biologisk nedbrytbart avfall Avfall Norge støtter innføringen av et strengere regelverk for deponering av nedbrytbart avfall. Deponiforbudet bør utformes og praktiseres på en slik måte at gjenvinning fremmes, brennbare fraksjoner i hovedsak går til energiutnyttelse og restavfall med lavt energipotensial og andel nedbrytbart avfall kan gå til deponering, når dette er samfunnsøkonomisk og miljømessig forsvarlig. Foreslåtte endringer av avfallsforskriften må følges opp med et utfyllende veiledningsmateriale som bør være klart samtidig som kunngjøringen av forskriftsendringen. Det må åpnes for overgangsordninger fram til 2012, eller inntil det er etablert tilstrekkelig behandlingskapasitet i Norge. Søknader om overgangsordninger / dispensasjon bør behandles av fylkesmannen som forurensningsmyndighet, men etter nasjonale veiledningskriterier. Ansvarlig søker bør være avfallsbesitter. Foreslåtte terskelverdi bør begrunnes i en grundigere grensenytte vurdering. Foreslåtte måleparametere (TOC og glødetap) bør suppleres med en biologisk respirasjonsmetode for å bestemme nedbrytbarhet i deponiet. Det bør gis unntak for en rekke avfallsfraksjoner som ikke er egnet for alternativ behandling. Vi viser til invitasjon til høring vedrørende forbud mot deponering av biologisk nedbrytbart avfall sendt ut 7. juli i år, heretter kalt deponiforbudet. Målformulering og fokusering Det er nødvendig med en gjennomgang av avfallspolitikken for å se på samlete virkemidler for gjenvinning av avfall Formålet med deponiforbudet bør være å fremme materialgjenvinning og produksjon av fornybar energi innenfor rammen av en miljømessig sikker avfallsbehandling. Et forbud mot deponering av biologisk nedbrytbart avfall må være et virkemiddel for å nå målformuleringene og ikke et mål i seg selv. 1

2 Det er viktig at målformuleringene presiseres og kommuniseres entydig i det videre arbeid. Andre typer utslipp og nærmiljøbelastninger ved drift av deponi må ikke blandes inn i målformuleringen for deponiforbudet. Dette fordi et deponiforbud ikke er et hensiktsmessig tiltak for å redusere slike miljøulemper som sigevannsutslipp, lukt mv. Slike ulemper må løses ved å stille hensiktsmessige krav i utslippstillatelsen i hvert enkelt tilfelle. Avfall Norge vil påpeke at klimagassutslippene fra deponiene er betydelig lavere enn det som var antatt da SFT utarbeidet sin strategi for nedbrytbart avfall. Vi savner derfor at Miljøvernmyndighetene i større grad fokuserer på nytten og gevinsten av alternativ behandling av restavfall, fremfor den isolerte nytten av å ytterligere redusere klimagassutslippene fra avfallsdeponiene. Avfall Norge mener at det deponiforbudet i for stor grad blir et virkemiddel som styrer restavfall til energiutnyttelse fremfor å stimulere til økt utsortering for biologisk behandling eller materialgjenvinning. Vi savner at Miljøvernmyndighetene tar et større ansvar for å fremme materialgjenvinning og biologisk behandling i tillegg til energiutnyttelse av avfall. Vi vil derfor på nytt be SFT og Miljøverndepartementet om å gå igjennom avfallspolitikken i samarbeid med både Olje- og energidepartementet og andre departementer som styrer virkemidler for økt materialgjenvinning og økt energiutnyttelse av avfall. Stort behov for alternativ behandlingskapasitet Restavfall som oppstår i Norge bør primært behandles innenfor landets grenser det trengs konkurransedyktige rammebetingelser for levering av alternativ energi. SFT anslår at de foreslåtte endringene vil medføre behov for alternativ behandlingskapasitet for om lag tonn avfall pr. år som i dag går til deponering. Avfall Norge ønsker at restavfall primært skal behandles i Norge når dette er hensiktsmessig. Avfall Norge vil imidlertid ikke anbefale et generelt eksport/importforbud av restavfall til energiutnyttelse. SFT bør etablere en praksis der etaten på eget initiativ vurdere om restavfall fra Norge fortrenger tilsvarende avfall fra energiutnyttelse til deponering i mottakerlandet. Hittil har SFT overlatt denne vurderingen til mottakerlandet. Dette er ikke tilfredsstillende etter Avfall Norges oppfatning. Vi har laget en oversikt over kjente anlegg for biologisk behandling og energiutnyttelse av restavfall som er under oppføring og planlegging, se vedlegg 1 og 2. For flere av anleggene som er under planlegging er fremdrift for etablering ikke fastlagt og endelig utbyggingsvedtak ikke fattet. Det må gjøres oppmerksom på at planlagte biogassanlegg bare delvis erstatter dagens deponikapasitet, fordi også nåværende komposteringskapasitet vil bli erstattet. Oversikten viser at ny kapasitet inkludert planlagt kapasitet på langt nær dekker behovet for alternativ behandling etter innføring av forskriftsendringen. Vi ber derfor SFT i samarbeid med energimyndighetene om å arbeide for å oppnå konkurransedyktige rammevilkår for avfallsbehandling med energiutnyttelse (avfallsforbrennings- og biogassanlegg) med tilhørende energiproduksjon og energileveranse i Norge. Deponiforbudet i seg selv er ikke et tilstrekkelig virkemiddel for å oppnå dette. De indirekte positive klimaeffekter som 2

3 oppnås ved energiutnyttelse av avfall som erstatning fra andre energikilder kan heller ikke regnes inn i et norsk klimaregnskap hvis restavfallet energiutnyttes i andre land. Avfall Norge ber miljømyndighetene tilkjennegi sin støtte til å bruke enerett for å tildele kontrakter ved etablering av ny behandlingskapasitet Avfall Norge vil sammen med KS Bedrift peke på at det hersker en viss usikkerhet og mangel på kunnskap knyttet til anbudsregelverket og tildeling av enerett. Avklaringer knyttet til anskaffelsesregelverket er av avgjørende betydning for at man kan bygge opp kapasiteten i Norge. Så langt har Avfall Norge hentet inn juridiske betenkninger fra ulike miljøer i Norge som støtter opp om at det kan tildeles enerett ved etablering av offentlig kontrollerte behandlingsanlegg uten at EØSavtalen er til hinder for dette, blant annet fra KS advokatene og KS Bedrift. Behandlingsanlegg for avfall er kostnadskrevende, og uten en sikkerhet for investeringene vil det være vanskelig å få fattet de investeringsbeslutninger som er nødvendige. Det er derfor viktig at også SFT som miljømyndighet tilkjennegir sin støtte til at norske kommuner må kunne tildele kontrakter til de offentlig kontrollerte selskapene slik anskaffelsesforskriften åpner for gjennom bestemmelser knyttet til enerett. Utviklingen i EU-retten går i retning av større anerkjennelse av nærhetsprinsippet, men regelverket er komplisert og krever oppmerksomhet. Framdrift og implementering Det bør innføres en overgangsordning for å sikre oppbyggingen av ny nasjonal behandlingskapasitet SFT foreslår at endringene i avfallsforskriften innføres allerede fra Avfall Norge påpeker at kort implementeringsfrist skaper et ekstra behov for overgangsordninger. En knapp tidsfrist for implementeringen av deponiforbudet vil på grunn av manglende kapasitet innenlands gi økt eksport av avfall og dermed også økt transport. Dersom det etableres kundeforhold mellom avfallsbesittere i Norge og behandlingsanlegg i andre europeiske land kan dette i seg selv utgjøre et etableringshinder for norske anlegg under planlegging. I neste omgang kan dette få konkurransevridene effekter fordi nye anlegg i Norge, når de står ferdigbygd, må konkurrere mot anlegg som har et etablert kundeforhold til norske avfallsbesittere og er delvis nedbetalt av norske kunder. Avfall Norge har grunn til å frykte at en kort tidsfrist vil gjøre det vanskelig å etablere nok behandlingskapasitet i Norge til å kunne ta hånd om de framtidige avfallsmengdene som et endret deponiregelverk vil kreve. Avfall Norge ber derfor SFT om at det åpnes for muligheter for overgangsordninger frem til Dette vil sannsynligvis bidra til kostnadseffektive løsninger og større grad av måloppnåelse over tid. Tydelige signaler og forutsigbarhet er sannsynligvis viktigere for måloppnåelse enn dato for ikraftsettelse av forskriftsendringen. Kriterier for en overgangsordning Det må utarbeides kriterier for overgangsordninger og dispensasjon fra det nye regelverket for deponering av nedbrytbart avfall. Kriteriene bør utarbeides i samarbeid med bransjen. Høringsprosessen er likevel ikke riktig arena for et slikt arbeid, og vi har derfor begrenset oss til å eksemplifisere noen mulige kriterier; 3

4 Søknad må sendes av avfallsbesitter, ikke av den som skal motta avfallet til deponering Søknaden må henvise til utbyggingsplaner eller inngått avtale med mottaker av avfall til energiutnyttelse/annen behandling. Behandlingsanlegget må ha godkjente tillatelser til bygging og utslipp. Behandlingsanlegget må dokumentere vedtak om oppstart av utbygging. Vi anbefaler at SFT utformer felles regler for overgangsordninger, men at det er fylkesmannen som forurensningsmyndighet som behandler hver enkelt søknad. Reglene bør publiseres sammen med endringsvedtaket i forskriften, slik at man sikrer lik saksbehandling blant Fylkesmannens miljøvernavdelinger. Kriteriene bør utarbeides for å være gjeldende fram til Hvis det er behov for å videreføre overgangsordningen må kriteriene revideres i god tid før Parametere og grenseverdier for andel nedbrytbart avfall Avfall Norge støtter bruk av TOC og glødetap, men ber om at det innføres en likeverdig respirasjonsparameter for å bestemme biologisk nedbrytbarhet i biologisk forbehandlet avfall Forskriftsendringen innebærer at det i 9-4 kommer et krav om at avfall som skal deponeres må dokumentere et innhold av totalt organisk karbon (TOC) eller organisk materiale (glødetap) lavere enn 10 %. SFT foreslår at de to testene TOC og glødetap blir likeverdige. Prøvetakningen skal ta utgangspunkt i en representativt utvalg av avfallet, uten at dette har blitt tynnet ut. Verken totalt organisk karbon (TOC) eller organisk materiale er gode parametere for å angi biologisk nedbrytbarhet. Karbonet i TOC eller det organiske materiale kan være tilnærmelsesvis inert som i plast eller stabilt som kompostert materiale. Imidlertid er begge metodene relativt raske (ca 1 dag) og det finnes etablerte standarder. Flere land i Europa har innført en respirasjonsparameter likeverdig med en lav TOC-grenseverdi. Respirasjonsmetoder er basert på en analyse av det aerobe eller anaerobe nedbrytningspotensialet i prøven og er derfor den mest riktige måten å bestemme klimagasspotensialet i en prøve fra avfall som skal deponeres. Innføringen av en respirasjonsparameter vil særlig rettferdiggjøre biologisk forbehandling av avfall (eller såkalt MBT) som likeverdig med termisk (forbrenning) behandling. Uten en slik parameter vil det med den typen teknologi være vanskelig å komme ned i kravet om 10 % TOC. Med dagens deponiregelverk i Norge har denne teknologien ikke vært etterspurt. Det er derfor vanskelig å se hvilket potensial en slik teknologi kan ha i Norge hvis en åpner opp for dette. Mulige fordeler ved å åpne for MBT i Norge kan være: o MBT er basert på eksisterende og velkjent teknologi (mekanisk behandling og kompostering eller biogass) o MBT er et fleksibelt konsept som kan tilpasses en rekke forhold. o MBT kan utvikles gradvis og modulært slik at endringer i avfallsmengde og sammensetning kan motes på en rask og effektiv måte. o MBT kan være konkurransedyktig for mindre avfallsmengder og være del av en store infrastruktur på avfallsbehandling hvor, for eksempel mindre anlegg som behandler restavfall kombineres med større anlegg som produserer brensel og fraksjoner til gjenvinning. Dette kan gi redusert transport og følger nærhetsprinsippet. 4

5 o Mindre anlegg bygget for lokalsamfunnets eget avfall er ofte mer sosialt aksepterte enn større anlegg bygget for store regioner. o MBT kan bidra til produksjon av fornybar energi, både gjennom en homogent avfallsbrensel (RDF) og med anaerob utråtning av finfraksjonen. Avfallsbrenselet kan brukes i industrielle anlegg med store energibehov, som sementindustrien. I vedlagte sammenstilling fra Sverige og Tyskland (vedlegg 4 og 5) er det listet opp hvilke respirasjonsparametere som brukes i ulike land. Notatet fra IGW diskuterer også fordeler og ulemper med disse. Avfall Norge anbefaler at SFT innfører en likeverdig grenseverdi basert på respirasjonsmåling for biologisk forbehandlet avfall. Parameteren kan eventuelt forbeholdes avfall som er biologisk forbehandlet. Det synes på bakgrunn av informasjonen fra Tyskland ikke å være nødvendig med en anaerob respirasjonsmetode. Vi anbefaler at SFT inviterer til et møte der representanter fra avfallsbransjen og analysemiljøene kan diskutere egnet analysemetode og de praktiske sidene ved dette. Ut fra våre opplysningerser det ut til at AT4-metoden som brukes i Tyskland og Østerrike er mest hensiktsmessig. Se metodebeskrivelse for AT4 på side i kilde i) i vedlegget fra IGW. Det vil være behov for veiledningsmateriell med hensyn til uttak av prøver, valg av analysemetode, prøveopparbeidelse, og analyser. Grenseverdier for fortsatt deponering likeverdig respirasjonsverdi på 10 mg O2/g TS for biologisk forbehandlet avfall SFT har ikke begrunnet nivået av terskelverdien, eller på annen måte dokumentert at foreslåtte terskelverdi er hensiktsmessig i forhold til målformuleringene for deponiforbudet. Erfaringer fra andre land som har innført varianter av et deponiforbud viser at det for mange fraksjoner er vanskelig å komme ned på nivåer som de foreslåtte 10 % TOC. Forholdet mellom karbon og andre organiske stoffer i organisk materiale er noenlunde konstant, det vil si at kun en viss andel av det organiske materiale (i glødetap) er karbon, for husholdningsavfall viser tall fra Tyskland og Norge at dette forholdet står omtrent 1:2. Dette betyr at et materiale som har en TOC på ca 10 % vil ha et glødetap på ca 20 %. I praksis betyr dette at grenseverdien for glødetap er vesentlig strengere enn for TOC. Målemetoden for TOC er kun egnet for homogent materiale, mens glødetap kan bestemmes mer heterogent avfall. Prøvetaking av heterogent, grovt avfall krever store prøvemengder og er forbundet med stor usikkerhet. Avfall Norge anser denne forskjellsbehandlingen for å være uheldig. En kan imidlertid argumentere med at det vil medføre et initiativ for å forbehandle og homogenisere avfallet for å kunne analysere på TOC og at dette bidrar til redusert usikkerhet i analysene. Når det gjelder grenseverdien for en eventuell respirasjonsparameter kan en med utgangspunkt i betraktningene som ble gjort i Tyskland der 3 % TOC ble dokumentert å tilsvare 5 mg O2/g TS. En TOC-verdi på 10 % vil tilsvarende gi en respirasjon på over 15 mg O2/g TS. Imidlertid er glødetapsgrensen satt noe strengere og i regneeksempelet over er det tatt utgangspunkt i lettnedbrytbart sukker. Hvis grenseverdien for TOC på 10 % opprettholdes vil vi derfor foreslå en grenseverdi for biologisk forbehandlet avfall på 10 mg O2/g TS. Dette samsvarer også med resultater fra lca-studier på hvor langt det er lønnsomt å redusere nedbrytbarhet i avfallet i forhold til den ekstra innsatsen som må legges i å forbehandle avfallet ytterligere. 5

6 Unntak fra deponikravene for nedbrytbart avfall Høringsinstansene er oppfordret til å komme med forslag til fraksjoner som bør gis unntak fra kravet om nedbrytbart avfall. Avfall Norge mener slike unntak bør basere seg på at avfallet ikke kan behandles på annen måte. Vi har utarbeidet en foreløpig liste (vedlegg 3) over aktuelle avfallstyper som bør unntas fra det generelle forbudet mot deponering av biologisk nedbrytbart avfall. Listen er imidlertid ikke uttømmende fordi det kan være vanskelig å vurdere dette på forhånd og fordi det stadig vil kunne oppstå nye behov. Det vil derfor være viktig å beholde den generelle anledningen til å søke unntak fra regelverket. Dette gjelder, som erfaringene fra Sverige viser, ikke minst for mindre mengder avfall som oppstår uregelmessig. Kontroll og dokumentasjon Vi anbefaler at det er Fylkesmannens miljøvernavdeling som godkjenner unntak for deponering. Men for å sikre en lik saksbehandling anbefaler vi at SFT etablerer en veiledende liste med avfallskategorier som det kan søkes unntak for. Listen må kunne revideres gjennom å tilføre eller fjerne avfallskategorier etter behov. Dette vil kunne bidra til at regelverket kan tilpasses og omstilles etter hvert som teknologi og markeder for utnyttelse av ressursene i avfallet endrer seg. Vi anbefaler at det lages dokumentasjonskrav til hver enkelt avfallstype for å sikre lik saksbehandling over hele landet. Her bør det tas utgangspunkt i de dokumentasjonskrav som er innført gjennom akseptkriterier for mottak av avfall til deponi, se vedlegg II til kap. 9 i Avfallsforskriften. Vi anbefaler at det er avfallsbesitter som søker om unntak. Sluttbehandlingsavgift for avfall til deponi Sluttbehandlingsavgiften for avfall til deponi bør endres fra I dag er avfall med mindre 5 % TOC fritatt sluttbehandlingsavgift under visse vilkår. Vi viser her til NOU En vurdering av særavgiftene, der det er tatt til orde for å redusere sluttbehandlingsavgiften i tråd med økt kunnskap og betydelige reduserte miljøutslipp. Avfall Norge foreslår å legge om avgiften fra I stedet for som i dag å frita avfall med TOC mindre enn 5 % foreslår vi at avgiften endres til å bli i lagt alt avfall med dispensasjon som legges på deponi med TOC over 10 % TOC, eller den terskelverdi som blir bestemt (alternativt 10 % glødetap eller 10 mg O2/g TS for biologisk forbehandlet avfall). Dette vil da gjelde for de midlertidige dispensasjoner mellom og 2012 (forslag Avfall Norge). Avfall Norge ber derfor om at Finansdepartementet og Miljøverndepartementet utformer forslag til endring av sluttbehandlingsavgiften for deponi. Avfall Norge mener at det ikke er behov for å gjøre endringer av avgiftssatsen for avfall til deponi i perioden frem til Her henviser vi til ovennevnte NOU og SFTs høringsuttalelse til denne. Vi anbefaler også at kravene om deponering i særskilte celler for avgiftsfritt materiale bortfaller. Vi henviser også til vedlegg II i kap. 9 i avfallforskriften som gir strenge regler for karakterisering av avfall som skal deponeres. 6

7 Behov for veiledningsmateriell Forslaget om forbud mot deponering av biologisk nedbrytbart avfall fra og med 2009 er en radikal endring av avfallsforskriften som vil medføre store strukturelle endringer i avfallsbransjen, og som vil kreve milliardinvesteringer i nye anlegg. Når deponiforbudet er innført og nye behandlingsanlegg er realisert vil de strukturelle endringer i avfallsbehandlingen være varig endret. For å sikre fleksibilitet i strukturene er det er derfor viktig at forskriftsendringen følges opp med et regelverk i form av veiledere, rundskriv, kriterier el. som sikrer at aktørene får tilstrekelig handlingsrom og forutsigbarhet i form av avgrensninger, overgangsordninger, unntaksordninger mv. til å kunne planlegge og gjennomføre nødvendige omorganiseringer og investeringer. Veiledningsmaterialet må utarbeides og revideres i samarbeid med avfallsbransjen og forankres i nasjonal og internasjonal forskning og erfaringer. Oppsummert mener vi et veiledningsmateriell bør gå grundigere inn i: o Kontroll og dokumentasjon - knyttet opp til bruk av akseptkriteriene o Uttak av prøver, valg av analysemetode, prøveopparbeidelse, og analyser o Kriterier for å søke om dispensasjon og unntak fra kravene Et godt veiledningsmateriale vil kunne bidra til at forbudet får en praktisering som fremmer en kostnadseffektiv måloppnåelse. Som en start på dette arbeidet har Avfall Norge foreløpig hentet inn erfaringer fra tilsvarende virkemiddelbruk i andre land gjennom to utredninger utført av Statens geotekniska institut i Sverige og Ingenieurgemeinschaft Witzenhausen Fricke & Turk GmbH i Tyskland. (Utredningene ligger vedlagt) Et sammendrag av disse erfaringene er: Strengere regler for deponering av avfall har i flere land ført til kapasitetsproblemer for alternativ behandling, men disse ser ut til å bli løst etter noen år. Både selve omleggingen og kapasitetsproblemene fører til mer mellomlagring av behandlet og ubehandlet avfall. I Sverige har man i enkelte tilfeller ved pilotforsøk klart å sortere avfall slik at restavfall kommer under 10 % TOC, men ikke utenfor pilotforsøk. Lignende erfaringer er gjort med mekanisk-biologisk forbehandling av restavfall i Tyskland. I Sverige har man ikke gjennomført tilsynskontroll, selv 2,5 år etter at forbudet ble innført. Alle land har åpnet opp for dispensasjoner og unntak. Dette er nødvendig særlig for avfall som ikke kan behandles på annen måte. I Sverige har kriteriene for hvilken testmetode som skal velges vært uklare. De fleste anser avfallet (til deponering) for å være heterogent og bedømmer da andel brennbart materiale visuelt (etter svensk regelverk). Lovgivningen i ulike europeiske land er komplisert og vanskelig å sammenligne. Det at regelverket er komplisert i alle land indikerer at den foreslåtte forskriftsendringen i seg selv ikke er tilstrekkelig for å gjøre forbudet til et egnet og praktiserbart virkemiddel. Avfall Norge ber SFT følge opp forskriftsendringen med en mer utfyllende veiledning til forskriften. Vi forutsetter at SFT starte opp dette arbeidet snarest mulig slik at materialet kan publiseres samtidig som kunngjøring av ikrafttredelse av forskriftsendringen og at avfallsbransjen blir involvert i dette arbeidet. 7

8 Evaluering Innføring av forbud mot deponering av nedbrytbart avfall er et radikalt virkemiddel i avfallspolitikikken. Avfall Norge ber om at SFT allerede nå forbereder et arbeid med å evaluere innføringen av virkemiddelet gjennom å sette opp en nullpunkt analyse som kan danne grunnlag for evaluering. Vi foreslår at evalueringen gjennomføres i 2013 etter at overgangsordninger er avsluttet. Med vennlig hilsen Håkon Jentoft Avfall Norge Vedlegg Vedleggsoversikt 1. Oversikt over planlaget nye anlegg for behandling av avfall 2. Oversikt over behandlingsanlegg med uklar status 3. Oversikt over avfallstyper eller kategorier som bør få varig unntak 4. Vurdering fra Thomas Rihm, Statens geotekniska institut i Sverige 5. Vurdering fra Wolfgang Müller, Ingenieurgemeinschaft Witzenhausen Fricke & Turk GmbH i Tyskland 8

9 Vedlegg 1 Oversikt over planlagte behandlingsanlegg av avfall Tabell 1. Anlegg for avfallsforbrenning med energiutnyttelse under oppføring eller der vedtak foreligger Hvem Kapasitet El-produksjon Avfall eller Ferdig energi som drivkraft for bygging Hafslund Nei Energi 2009 /Borregaard EGE/Klemetsrud, Ja Energi 2011 Oslo BIR, Bergen Ja Energi/avfall 2009 BioEl, Fredrikstad Ja Energi 2008 Tafjord Ja Energi/avfall 2009 Kraftvarme Sum Tabell 2. Anlegg for anaerob utråtning og biogassproduksjon under oppføring eller der vedtak foreligger Hvem Kapasitet Avfall Bruk av Ferdig biogassen EGE/Klemetsrud, Oslo Matavfall fra husholdninger og næringsliv Ecopro Matavfall fra husholdninger og næringsliv Avløpsslam Sum Strøm og fjernvarme, evt. oppgradering til drivstoff Gassmotor

10 Vedlegg 2, Planer med uavklart status Tabell 3. Anlegg for avfallsforbrenning med energiutnyttelse under planlegging Hvem Hvor Kapasitet Status Avfallsselskaper Kristiansand Under utredning. Tromsø kommune og Tromsø (+/-) Under utredning Tromskraft Eidsiva energi + Hamar Under utredning avfallsselskaper Hallingdal renovasjon Ål Under utredning ØFAS/Varanger kraft Kirkenes? Under utredning Diverse utbyggere Karmøy Under utredning Daymio Slagentangen Under utredning Gjøvik Under utredning Tynset Under utredning Movar med flere Moss? Under utredning Salten energi/iris Bodø Under utredning Tabell 4. Anlegg for anaerob utråtning og biogassproduksjon under planlegging Hvem Hvor Avfallstyper Kapasitet Status EGE/Oslo Klemetsrud Matavfall fra husholdninger og næringsliv Evt. utvidelse av vedtatte utbyggingsplaner. Kan stå ferdig i Bergen kommune/bir Bergen Slam og avfall fra storhusholdninger IRMAT Notodden Matavfall fra husholdninger og næringsliv Fjell kommune, Ågotnes/Fjell Franzefoss, CCBbasen, Liegruppen og Sartor Holding Follo Ren Ås Organisk avfall fra husholdninger (etter mekanisk forbehandling MBT) tonn (6 % TS) 2011 eller senere Under utredning. Under utredning Planlagt oppstart 2009 Under utredning 10

11 Vedlegg 3 oversikt over avfallstyper eller kategorier som kan få varig unntak Listen er ikke uttømmende og bare ment som en foreløpig oversikt over avfallskategorier som kan komme på en slik liste. EAK kode Betegnelse Eventuelle dokumentasjonskrav 1631 Gips avfall som er iblandet andre typer avfall klippfisk og saltfisk i større mengder 1722 PVC garnblåser i større mengder Begrunnelse Egner seg ikke til energiutnyttelse pga energiinnhold og forårsaker SO2 utslipp. Det finnes returordninger for gips til materialgjenvinning. Her må det gjøres en nærmere oppgang. Egner seg ikke til forbrenning pga saltinnhold Forårsaker dioksindannelse ved forbrenning 1923 Trålnøter og andre fiskeredskaper 1731 Uknust EPS Avfall fra branner Egne seg ikke for forbrenning. Er vanskelig å materialgjenvinne, men det arbeides med dette. Regler må etableres i samarbeid med returordning. Sammensatt avfall som ikke egner seg til energiutnyttelse eller materialgjenvinning. Vanskelig å lage karakterisering av avfallet og bør legges på deponi etter uttalelse fra for eksempel brannvesen Forurenset jord med organisk innhold over grenseverdi Avfallet må tilfredsstille krav til deponering. Men avfallet kan ha toc over 10 % Sorteringsfraksjoner fra BA og næringsavfall som ikke egner seg for gjenvinning Avfallet inneholder lite organisk avfall og svært sammensatt uorganisk avfall. Avfallet oppstår i en sorteringsprosess som bidrar til økt materialgjenvinning og energiutnyttelse Røtter stubber jord Sammensatt avfall med lavt energiinnhold, 2020 Slam som ikke tilfredsstille gjødselvareforskriften pga tungmetallinnhold og andre miljøgifter egner seg ikke for energiutnyttelse Se høringsuttalelse fra NORVAR 9050 Rist og silgods fra rensanlegg Inneholder lite organisk materiale og egner seg ikke for energiutnyttelse. Samtidig er det svært sammensatt av ulike materialer og egner seg ikke for materialgjenvinning. Se høringsuttalelse fra NORVAR 9050 Sandfang Egner seg ikke for materialgjenvinning eller energiutnyttelse. Vil ha over 10 % toc Se høringsuttalelse fra NORVAR 9020 Gateoppsop Sammensatt, med lite energiinnhold. Oppstår som følge av andre miljøtiltak Tekstilruller i større mengder 11

12 12