Notat: Sammendrag og diskusjon av høringsuttalelser til deponiforbudet

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Notat: Sammendrag og diskusjon av høringsuttalelser til deponiforbudet"

Transkript

1 Notat: Sammendrag og diskusjon av høringsuttalelser til deponiforbudet I dette notatet oppsummeres og diskuteres høringsuttalelsene til SFTs forslag om deponiforbud for biologisk nedbrytbart avfall slik det ble sendt på høring 5. juli Vi viser for øvrig til de enkelte høringsuttalelsene. 1 Sammendrag og anbefaling Oppdraget fra Miljøverndepartementet Bakgrunn Testmetoder Forslag sendt på høring Innspill i høringsuttalelsene til testmetoder TOC Glødetap Respirasjonstester SFTs vurdering Avgrensning av forbudet Forslag sendt på høring Innspill i høringsuttalelsene til avgrensing Mekanisk biologisk teknikk (MBT) SFTs vurdering Behov for permanente unntak fra forbudet Forslag sendt på høring Innspill i høringsuttalelsene til unntak Avfall fra avløpsvannrenseanlegg Forurenset jord og forurensede muddermasser Gateoppsop Store avstander Papirgjenvinning Sorteringsfraksjoner fra bygg og anlegg Gipsavfall som er iblandet andre typer avfall Avfall fra branner Klippfisk og saltfisk i større mengder Røtter, stubber og jord Avfallstyper med høyere TOC enn tillatt, men som ikke omfattes av forbudet Oppsummering av SFTs forslag til unntak fra deponiforbudet Overgangsordning Forslag sendt på høring Innspill i høringsuttalelsene til overgangsordninger SFTs vurdering Sluttbehandlingsavgiften på avfall ved deponering Veiledningsmateriale...18 Akutt forurensning: Telefon 110 Organisasjonsnr.:

2 Side 2 av 19 1 Sammendrag og anbefaling SFT har vurdert høringsuttalelsene som har kommet til forslaget til deponiforbud som ble sendt på høring fra SFT 5. juli Vi har spesielt bedt om innspill til målemetoder og grenseverdier, samt behov for konkrete unntak. Vi anbefaler at forbudet gjennomføres slik: Målemetoder Vi foreslår å måle innhold av nedbrytbart materiale med metodene: Totalt organisk karbon (TOC) målt med metoden NS-EN Karakterisering av avfall. Bestemmelse av totalt organisk karbon (TOC) i avfall, slam og sedimenter Glødetap målt med metoden NS-EN Karakterisering av avfall - Bestemmelse av glødetap for avfall, slam og sedimenter Grenseverdier Vi foreslår at grenseverdien for innhold av nedbrytbart materiale skal være: TOC: 10 % Glødetap: 20 % Behov for unntak Vi foreslår at kategorier som gis unntak fra forbudet mot deponering av nedbrytbart avfall føyes til 9-4 a i kapittel 9 i avfallsforskriften. De foreslåtte kategoriene er: gateoppsop forurenset jord og forurensede muddermasser ristgods, silgods og sandfangavfall fra avløpsrenseanlegg avløpsslam som ikke tilfredsstiller kvalitetskravene for gjødselvarer Overgangsordninger/midlertidige dispensasjoner Vi foreslår at kriterier for midlertidige dispensasjoner utarbeides, og at veiledningsmateriale offentliggjøres i god tid før ikrafttredelse av forbudet. Veiledningsmaterialet bør utvikles i lys av innspillene gitt i høringsuttalelsene. 2 Oppdraget fra Miljøverndepartementet Oppdraget fra Miljøverndepartementet (MD) av 07. juli 2006 har vært: Oppdrag om å sende forslag til forskrift om deponiforbud for nedbrytbart avfall på horing Det vises til SFTs brev av 25. januar i år der det i tråd med strategi for nedbrytbart avfall foreslås innført forbud mot å deponere nedbrytbart avfall fra 1. januar Forbudet foreslås avgrenset med et høyere innhold enn 5 % totalt organisk karbon (TOC), eller tilsvarende nedbrytbart innhold målt ved glødetest. 2

3 Side 3 av 19 Vi ber om at forslaget endres, slik at forbudet avgrenses til avfall med et høyere innhold enn 10 % TOC, eller tilsvarende nedbrytbart innhold målt ved glødetest. SFT har valgt å knytte forbudet i innholdet til TOC eller glødetap. Det bes om at SFT ber høringsinstansene særlig om å komme med innspill til alternative målemetoder. Vi ber om at SFT sender forslaget på høring i tråd med ovennevnte. 3 Bakgrunn SFT fikk i juni 2002 oppdrag fra Miljøverndepartementet om å utarbeide en strategi for nedbrytbart avfall i Norge. SFT lagde en slik strategi og gjennomførte en høring av denne i Etter noen endringer som følge av innspill fra høringsinstanser oversendte SFT vår endelige strategi til departementet i juni Forbud mot deponering av biologisk nedbrytbart avfall er en viktig del av denne strategien. I St.meld. nr. 34 ( ) Norsk klimapolitikk, slutter regjeringen seg til SFTs forslag, og foreslår overfor Stortinget at det skal innføres forbud mot deponering av biologisk nedbrytbart avfall. SFT har så utarbeidet et konkret forslag til regelverksutforming for deponiforbudet, og gjennomført høring av dette forslaget. Begrunnelsen for det foreslåtte forbudet er at nedbrytbart avfall fører til betydelige utslipp av klimagasser og miljøskadelige sigevannsutslipp fra deponiene. Papiravfall utgjør en betydelig del av det biologisk nedbrytbare avfallet, etterfulgt av henholdsvis treavfall, våtorganisk avfall, tekstilavfall og organisk slam. Metanutslipp fra deponier utgjør i 2007 om lag 2,5 % av de totale klimagassutslippene i Norge. SFTs vurdering er at deponiforbudet vil redusere klimagassutslippene fra avfallsdeponering med anslagsvis 25 % i 2040, sett i forhold til en referansebane basert på eksisterende virkemidler. Forbud mot deponering av nedbrytbart avfall er samtidig i tråd med den helhetlige avfallspolitikken, med mål om at 75 % av alt generert avfall skal gjenvinnes (dvs. materialgjenvinnes eller energiutnyttes) i Dette skal ytterligere økes til 80 % på sikt. Nedbrytbart avfall utgjør en stor andel av totalmengden av generert avfall, og reduksjon i denne avfallsmengden er derfor viktig for å nå den nasjonale målsettingen. Nedbrytbart avfall inneholder i tillegg verdifulle material- og energiressurser, og det finnes alternativer til deponering hvor avfallet kan utnyttes. Deponeringsforbudet vil således være et viktig ledd i norsk klima- og energipolitikk, fordi avfall som ikke egner seg for materialegjenvinning kan energiutnyttes og dermed erstatte andre energibærere i energiproduksjonen. Det vil også være i samsvar med forpliktelser gjennom EØS-avtalen, og samtidig støtte opp under målsettingene bak det avsluttede ORIO-programmet om bl.a. tilbakeføring av organisk materiale til jord. SFTs forslag til deponiforbud ble 5. juli 2007 sendt på alminnelig høring med høringsfrist 1. november Forslaget innebar at papiravfall, treavfall, våtorganisk avfall, tekstilavfall og organisk slam ville måtte behandles på andre måter enn ved deponering. 3

4 Side 4 av 19 Deponiforbudet er foreslått gjennomført gjennom en endring av forskrift om gjenvinning og behandling av avfall (avfallsforskriften), kap. 9 om deponering av avfall. Forbudet ble i høringsbrevet foreslått avgrenset til å omfatte avfall med høyere innhold enn 10 % totalt organisk karbon (TOC), målt i vekt, eller tilsvarende nedbrytbart innhold målt ved en glødetest eller andre egnede metoder. I høringen ba SFT særlig om høringsinstansenes innspill på: Tekniske tester som egner seg for å måle innhold av biologisk nedbrytbart materiale i avfallet, samt relevante standarder for slike målinger og analyser. Begrunnede unntaksbehov fra forbudet. Forslag til ikrafttredelse ble i vårt høringsbrev satt til 1. juli Testmetoder 4.1 Forslag sendt på høring SFT valgte i høringsforslaget å knytte forbudet til innhold av totalt organisk karbon i avfallet målt som TOC eller til glødetap. TOC-testing egner seg hovedsakelig til testing av homogent materiale, fortrinnsvis i flytende form. Måling av glødetap er en testmetode som egner seg særlig for blandet, heterogent materiale. De to testmetodene utfyller hverandre godt i forhold til å måle på avfall, samtidig som det finnes etablerte norske standarder for begge testmetodene. Vi foreslo at de to testene skulle være likeverdige, og at avfall som hadde passert en av testene kunne deponeres. Det ble imidlertid understreket at avfallsbesitter måtte gjøre en vurdering av hvilken metode som egner seg best for den aktuelle avfallsfraksjonen. Et problem med å knytte forbudet til TOC-testing er at TOC ikke bare omfatter det biologisk nedbrytbare materialet i avfallet, men også fossilt materiale som ikke inngår i deponiforbudet, som plast og ikke-nedbrytbart karbon, som f.eks. grafitt. TOC er også vanskelig å måle i sammensatt og fast avfall. Det kan tilsi at det for noen avfallstyper med høyere innhold av TOC enn 10 % kan være aktuelt med tilleggstester, f.eks. glødetesting. For avfall som egner seg for TOC-testing, foreslo vi at avfall med høyere innhold enn 10 % TOC skulle bli forbudt å legge på deponi. For glødetester ble en tilsvarende grenseverdi foreslått, slik at det skulle blitt forbudt å deponere avfall med høyere glødetap enn 10 %. Testing av avfall på TOC eller glødetap ble foreslått foretatt etter aksepterte standarder. For TOC foreslo vi Norsk Standard NS-EN Karakterisering av avfall. Bestemmelse av totalt organisk karbon (TOC) i avfall, slam og sedimenter. For glødetap foreslo vi Norsk Standard NS 4764 Bestemmelse av tørrstoff og gløderest i vann, slam og sedimenter. I høringsbrevet ble det også åpnet for å vurdere om andre testmetoder, som f.eks. respirasjonstester, kunne være velegnet i tillegg til de metodene vi foreslo. 4

5 Side 5 av 19 Vi ønsket særlig innspill fra høringsinstansene om hvilke ulike tekniske tester som egner seg for å måle andelen biologisk nedbrytbart materiale i avfall, samt innspill om relevante norske eller utenlandske standarder for måle- og analysemetoder av disse testene. På bakgrunn av innspill ville SFT vurdere å inkludere også andre relevante målemetoder i forskriftsteksten. 4.2 Innspill i høringsuttalelsene til testmetoder TOC Bioforsk påpeker i sin høringsuttalelse at bestemmelse av TOC er en rask testmetode (1 dag), men at den er uegnet til heterogent avfall da prøvevolum vil være fra 1 til 100 g. Representative prøver vil dermed måtte lages ved at store mengder avfall homogeniseres. Avfall Norge viser til at én positiv effekt ved TOC-måling kan være at den vil medføre et initiativ for å forbehandle og homogenisere avfallet for å kunne analysere TOC og at dette bidrar til redusert usikkerhet i analysene. Laboratoriemetodene foreslått av SFT, NS 4764, og NS-EN 13137, blir av Elkem kritisert fordi de også vil medbestemme karbonholdig uorganisk materiale som ikke er biologisk nedbrytbart. Metoden for måling av TOC differensierer ikke mellom elementært karbon, grafittisert karbon, karbider, cyanider, etc., men karbonater ekskluderes. Flere høringsinstanser påpeker at plast vil inkluderes ved måling av TOC og glødetap. Elkem uttaler at det bør kunne gis fritak fra obligatorisk bruk av de to metodene NS 4764 og NS-EN for å avgjøre hvilke materialer som er biologisk nedbrytbare i deponier. Kvalitetssikret kunnskap om materialenes fysisk kjemiske egenskaper og stoffenes tilstandsform bør også kunne legges til grunn uten at bedriftene nødvendigvis må gjennomføre spesielle tester. Fylkesmannen i Sogn og Fjordane påpeker at måling med TOC er egnet til å forhindre at fraksjoner går til deponi, men at det lett vil føre til at avfall med TOC rett i overkant av 10 %, som dermed egentlig er uegnet for forbrenning, likevel vil behandles slik i stedet for ved materialgjenvinning Glødetap Måling av innhold av nedbrytbart materiale ved glødetap karakteriseres som en rask og billig metode (1 dag). Ifølge Avfall Norge er den bedre egnet til analyse av heterogent materiale enn TOC, mens glødetap av Bioforsk hevdes å være uegnet til heterogent avfall da prøvemengde vil være fra 1 til 100 g. Standard Norge anbefaler å erstatte NS 4764 med NS-EN Karakterisering av avfall - Bestemmelse av glødetap for avfall, slam og sedimenter, eventuelt at det vises til begge metodene. 5

6 Side 6 av 19 Flere høringsinstanser påpeker at både TOC og glødetap vil inkludere plast, og at ingen av disse metodene dermed vil være egnet til å gi et direkte mål på innhold av biologisk nedbrytbart materiale. NORVAR er imidlertid av den oppfatning at glødetap vil være en mer egnet analysemetode enn både TOC og respirasjonstester for ristgods, silgods og sandfangavfall fra avløpsvannsrenseanlegg. Dette fordi glødetap allerede er en innarbeidet målemetode i avløpsbransjen Respirasjonstester Flere høringsinstanser foreslår respirasjonsmetoder som alternativ til TOC og glødetap. I motsetning til TOC og glødetap vil mikrobiell respirasjon være en indikator direkte knyttet til nedbrytbarheten av avfallet. Metodene AT 4 (respirasjonsaktivitet, Atmungsaktivität ) og GS 21 (generert gass, Gas generation sum ) refereres til som aktuelle av Avfall Norge. Avfall Norge viser til at respirasjonstester kan være gode indikatorer på om avfallet er tilstrekkelig inert eller ikke, og at det dermed samsvarer bedre med intensjonen i forbud mot deponering av biologisk nedbrytbart avfall enn TOC og glødetap. TOC ses på som et kvantitativt mål, men miljømessig sett er det vel så viktig å gjøre kvalitative mål. De viser også til at grenseverdiene for AT 4 og GS 21 er strengere både i den østerrikske og tyske deponiforordningen, enn minimumskravene i EUs deponidirektiv, men her forutsetter måling med respirasjonsmetoder forbehandling av avfallet ved mekanisk biologisk teknikk (MBT). Avfall Norge anbefaler at det innføres en grenseverdi likeverdig med TOC og glødetap basert på respirasjonsmåling. Parameteren kan eventuelt forbeholdes avfall som er biologisk forbehandlet. I følge Avfall Norge har det i andre land vist seg ikke å være nødvendig med en anaerob respirasjonsmålingsmetode, altså GS 21, dersom man benytter AT SFTs vurdering Det kan diskuteres hvorvidt de foreslåtte metodene for måling av mikrobiell aktivitet er en egnet indikator for også å inkludere tungt nedbrytbart materiale som papir og trevirke. GS 21 måler anaerob aktivitet i avfallet over 21 dager. I løpet av den tiden vil den anaerobe mikrofloraen degradere de lett nedbrytbare fraksjonene, men ikke det tungt nedbrytbare. Måling av gassproduksjon vil derfor være en misvisende indikator på innhold av nedbrytbar fraksjon i avfallet. AT 4 måler aerob aktivitet, hvilket vil gi en mer effektiv nedbrytning enn anaerob aktivitet, men den aerobe mikrofloraen vil likevel ikke rekke å begynne nedbrytningen av det tungt nedbrytbare avfallet. Mikrobiell aktivitet vil dermed, blant annet på grunn av tidsaspektet, være en for unøyaktig indikator på innhold av nedbrytbart avfall. Mikrobiell aktivitet kan derimot si noe om nedbrytbarheten av en prøve. Det finnes også tilsvarende metoder, for eksempel GB 21 ( Gas formation 6

7 Side 7 av 19 potential ) og DRI ( Dynamic respiration index ), som vi mener har de samme svakhetene som AT 4 og GS 21. Det har vist seg vanskelig å finne metoder som måler innhold av nedbrytbart materiale, og samtidig ekskluderer plast. De to metodene TOC og glødetap, som helt siden begynnelsen av prosessen med utforming av deponiforbudet har vært foreslått av SFT, står fortsatt som de mest aktuelle alternativene. Dersom TOC og glødetap skal benyttes for å måle innhold av nedbrytbart materiale i avfallet vil det være naturlig å ta Standard Norges innspill til følge, og benytte den nye standarden NS-EN til måling av glødetap i stedet for NS Det er viktig at grenseverdiene ikke blir en hindring for forskning på alternative behandlingsmåter, deriblant bioceller. Regelverket bør utformes på en slik måte at det er dynamisk i forhold til utprøvning og tilpasning til nye behandlingsmåter som måtte komme i fremtiden. Dette bør presiseres i veiledningsmateriale tilknyttet deponiforbudet. 5 Avgrensning av forbudet 5.1 Forslag sendt på høring I SFTs strategi for nedbrytbart avfall ble det tatt utgangspunkt i at det årlig ble deponert om lag 1 mill. tonn biologisk nedbrytbart avfall, og at dette kunne reduseres til ca tonn når full effekt av forbudet har kommet. Innblanding av slikt avfall i andre fraksjoner som deponeres vil gjøre det umulig å oppnå deponier helt frie for nedbrytbart avfall. I vårt opprinnelige forslag var denne grensen for innhold av nedbrytbart satt til 5 % målt som TOC, men etter en vurdering av innspill i forkant av høringsrunden ble dette endret til 10 %. Det gir den samme grensen for hvilket avfall som kan deponeres som er satt i Sverige. 5.2 Innspill i høringsuttalelsene til avgrensing Bellona mener en grenseverdi på 10 % TOC kan aksepteres, men at den må evalueres i forhold til om kravet kan reduseres til 5 %. Det samme gjelder hvis SFT vurderer andre målemetoder. Østfold Energi mener grensen for TOC innhold bør reduseres til 5 %. Med en slik grenseverdi unngår man forsøk på innblanding av biologisk nedbrytbart avfall i for eksempel inerte masser. Denne grensen harmonerer i tillegg bedre med grensen energigjenvinningsanlegg har for TOC i bunnasken i sine utslipptillatelser som er 3 %. Fylkesmannen i Vest Agder støtter 10 % fordi det er praktisk gjennomførbart, men ønsker i prinsippet ingenting nedbrytbart på deponi. Både Avfall Norge og Bioforsk påpeker at kun en viss andel av det organiske materialet målt ved glødetap er karbon. Avfall Norge viser til tall for husholdningsavfall fra Tyskland og Norge at dette forholdet står omtrent 1:2. Materiale som har en TOC på 10 % vil dermed måles som et glødetap på ca 20 %. Bioforsk viser til at karboninnholdet i organisk materiale teoretisk sett bare utgjør omkring 40 % av det som omfattes ved 7

8 Side 8 av 19 måling av glødetap, og at denne prosentandelen varierer med materialets sammensetning. 10 % TOC i en avfallsprøve vil dermed tilsvare et glødetap på om lag 25 %. Fylkesmannen i Sogn og Fjordane hevder at forbehandling av restavfall fra husholdninger med mekanisk biologisk teknikk (MBT) vil gjøre avfallet tilnærmet inert, men at TOC fortsatt vil være over 10 %. I Tyskland og Østerrike benytter man derfor i stedet for TOC og glødetap målemetoder basert på respirasjonsaktivitet for måling av nedbrytbarheten i MBT-forbehandlet avfall. Hvis grenseverdien for TOC på 10 % opprettholdes foreslår Avfall Norge, med referanser til studier utført i Tyskland, en grenseverdi for biologisk forbehandlet avfall på 10 mg O 2 /g TS for aerob respirasjonsaktivitet (AT 4 ). Denne kan eventuelt justeres parallelt med grenseverdien for TOC. 5.3 Mekanisk biologisk teknikk (MBT) MBT er teknikk benyttet i andre land i Europa til forbehandling og stabilisering av avfallet før deponering. Ved å kompostere restavfall enten aerobt eller anaerobt før deponering stabiliserer man avfallet. Dette fører blant annet til reduserte klimagass utslipp fra deponiet. MBT kan også inkludere teknikk for sentralsortering av avfallet til fraksjoner som i stedet for å deponeres kan materialgjenvinnes. Mye restavfall med lav brennverdi kommer til å forbrennes ved innføringen av deponiforbudet. Dette vil resultere i mye bunnaske og lite energi. Reno-Vest IKS mener derfor at utredning av forbehandlingsalternativ for lavgradig organisk avfall er nødvendig. Fylkesmannen i Sogn og Fjordane peker på at man blant annet oppnår at en tungt nedbrytbar karbonrest går til deponi i stedet for å forbrennes. Denne vil være stabilisert før deponering og vil dermed binde karbon. Dersom miljøkravene til det deponerte materialet kan oppnås like godt gjennom forskjellige forbehandlingsmetoder som ved forbrenning er det viktig at metodene vurderes ut fra et helhetsperspektiv. Et mangfold av teknologier vil styrke fremtidens avfallsbehandling, og bør ses på som likeverdige til forbrenning. Avfall Norge oppsummerer fordelene med MBT slik: MBT er basert på eksisterende og velkjent teknologi (mekanisk behandling og kompostering eller biogass). MBT er et fleksibelt konsept som kan tilpasses en rekke forhold. MBT kan utvikles gradvis og modulært slik at endringer i avfallsmengde og sammensetning kan møtes på en rask og effektiv måte. MBT kan være konkurransedyktig for mindre avfallsmengder og være del av en stor infrastruktur på avfallsbehandling hvor for eksempel mindre anlegg som behandler restavfall kombineres med større anlegg som produserer brensel og fraksjoner til gjenvinning. Dette kan gi redusert transport og følger nærhetsprinsippet. Mindre anlegg bygget for lokalsamfunnets eget avfall er ofte mer sosialt aksepterte enn større anlegg bygget for store regioner. 8

9 Side 9 av 19 MBT kan bidra til produksjon av fornybar energi, både gjennom en homogent avfallsbrensel (RDF) og med anaerob utråtning av finfraksjonen. Avfallsbrenselet kan brukes i industrielle anlegg med store energibehov, som sementindustrien. 5.4 SFTs vurdering SFT mener MBT vil kunne resultere i at sentralsortert, homogenisert og utråtnet avfall går til deponi med lavere innhold av lett nedbrytbart materiale, men at forbehandlingen ikke reduserer innholdet av tungt nedbrytbart materiale nevneverdig. Forbehandling av avfall er allerede pålagt gjennom 9-6 i avfallsforskriften. Hensikten med MBT vil være å redusere den biologiske reaktiviteten i avfallet før det deponeres. I Tyskland og Østerrike, og slik det er foreslått av flere høringsinstanser, måles resultatet av MBT behandlingen med respirasjonsmetoder (for eksempel AT 4 eller GS 21 ). I og med at respirasjonsmetodene hovedsakelig vil respondere på innhold av lett nedbrytbart [våtorganisk] materiale vil det være lite hensiktsmessig å benytte MBT med påfølgende måling av respirasjonsaktivitet, dersom man har til hensikt også å måle innhold av tungt nedbrytbart materiale. Vi ser det derfor som hensiktsmessig at de biologiske metodene GS 21 og AT 4 ikke skal kunne benyttes til å måle innhold av biologisk nedbrytbar fraksjon i avfall, også selv om man har forbehandlet avfallet med MBT. Som det går frem av flere rapporter fra land hvor man har tatt i bruk MBT, og høringsuttalelsene vi har mottatt, vil det kunne være flere positive effekter ved forbehandling av avfallet før deponering. Blant annet kompaktering og homogenisering av avfall som deponeres. Vi vil derfor ikke legge restriksjoner på bruk av MBT dersom noen ønsker å benytte slik forbehandling for avfall som fortsatt er tillatt deponert etter innføringen av forbudet. SFTs vurdering er at det ikke er grunnlag for å foreslå målemetoder basert på respirasjon fordi slike metoder ikke vil kunne gi et helhetlig bilde av innhold av nedbrytbart avfall i en prøve. Det er dermed heller ikke aktuelt å foreslå grenseverdier for verken aerob eller anaerob respirasjonsaktivitet. I høringsuttalelsene ble det oppfordret til senking av grenseverdien ved måling av TOC; derimot argumenterte ingen for en økning fra 10 %. I SFTs opprinnelige forslag var denne grensen satt til 5 %, men etter en vurdering av tilbakemeldingene som kom i forkant av høringsrunden ble dette endret til 10 %. Dette er en vurdering vi foretok sammen med MD, og som også er tatt med i oppdragsbrevet om gjennomføring høringen av forbudet mot deponering av nedbrytbart avfall. SFT foreslår derfor at grenseverdien for totalt organisk karbon målt som 10 % TOC opprettholdes. Vi tar Avfall Norges innspill til følge og foreslår å heve grenseverdien for innhold av karbon ved måling av glødetap til 20 %. 9

10 Side 10 av 19 6 Behov for permanente unntak fra forbudet 6.1 Forslag sendt på høring I SFTs høringsforslag ble det påpekt at vi i utgangspunktet ønsket en streng praksis for unntak fra deponeringsforbudet. Likevel kunne det i spesielle tilfeller være nødvendig å gi permanente unntak fra forbudet for konkrete avfallstyper. Slike unntak kunne for eksempel omfatte avfallsfraksjoner med kjemiske og/eller fysiske egenskaper, eller andre spesielle forhold, som gjør at det ikke finnes andre praktiserbare løsninger enn deponering. Høringsinstansene ble invitert til å komme med begrunnede forslag til eventuelle unntak for spesifikke avfallsfraksjoner hvor et deponeringsforbud vil være særlig uheldig eller medføre utilsiktede effekter. Forslaget til regelverk innebærer at forurensningsmyndigheten skal kunne gi unntak fra forbudet ved ulykker eller andre uforutsette hendelser. 6.2 Innspill i høringsuttalelsene til unntak Avfall fra avløpsvannrenseanlegg NORVAR anmoder SFT om å gi ristgods, silgods og sandfangavfall varig unntak. Dette vil være i tråd med anbefalingen i notatet Forbud mot deponering av nedbrytbart avfall. Avgrensning av forbudet (COWI, 2005): Deponeringsforbudet for slam foreslås derfor avgrenset til ikke å omfatte rist- og silgods etter forutgående biologisk behandling (kompostering/stabilisering). Rist- og silgods inneholder forskjellige typer avfall. Sandfangavfall er hovedsakelig sand. NORVAR anslår at disse fraksjonene til sammen utgjør mindre enn 5 % av den totale slammengden som oppstår i avløpsvannsanlegg. Fraksjonene inneholder mye vann og mye inert materiale, men også avfall som gjør dem uønskede som gjødsel. Disse fraksjonene blir vanligvis deponert. Avløpsslam er en viktig fosforkilde for landbruket, men forurensning av avløpsslam ved en eventuell innblanding av rist- og silgods vil svekke tilliten til bruk av slam. Derfor bør disse fraksjonene få varig unntak. Flere høringsinstanser, blant annet Avfall Norge, støtter NORVARs forslag til unntak. NORVAR mener at avløpsslam vil være lite egnet for forbrenning uten utstrakt tørking. Dersom avløpsslammet ikke tilfredsstiller kvalitetskravene i gjødselvareforskriften, vil det være hensiktsmessig å deponere slammet fremfor å forbrenne det. NORVAR finner det ikke aktuelt å gjennomføre biologisk forbehandling av ristgods, silgods og sandfangavfall før deponering. Dette gjøres ikke i dag; komposteringseffekten vil være usikker, og det er meget ressurskrevende. 10

11 Side 11 av 19 SFT er enig i de innspill vi har fått, og foreslår at det gis unntak for rist- og silgods, og sandfangavfall. Vi foreslår også unntak fra forbudet mot deponering av nedbrytbart avfall for avløpsslam som ikke tilfredsstiller kvalitetskrav i gjødselvareforskriften Forurenset jord og forurensede muddermasser Avfall Norge foreslår å gi forurenset jord med organisk innhold over grenseverdi unntak fra forbudet. SFT er enige i Avfall Norges forslag om å gi forurenset jord unntak fra forbudet. Dette vil være et viktig ledd i opprydning av forurenset grunn i Norge. SFT utarbeider for tiden er klassifiseringssystem for tilstandsklasser for jord. Vi ser for oss at dette systemet vil integreres i veiledningsmateriale knyttet til retningslinjer for unntak fra deponiforbudet. Vi foreslår også å utvide unntaket til også å gjelde forurensede muddermasser Gateoppsop Slikt avfall er ikke egnet for verken energigjenvinning eller materialgjenvinning, samtidig anser vi den mulige klimabelastningen som begrenset. Vi foreslår derfor at gateoppsop fortsatt skal kunne deponeres Store avstander Mattilsynet ber SFT vurdere unntak fra deponiforbudet for kommuner hvor avfallsmengden er liten og avstanden til behandlingsanlegg lengre enn gjennomsnittet. Dette fordi kostnaden knyttet til avfallshåndtering i slike områder kan bli så høy at næringslivet i stedet velger å destruere animalske biprodukter ved å benytte dem som fôr. I henhold til forskriften om animalske biprodukter er det forbudt å bruke matavfall av animalsk opprinnelse til fôr for kjøttproduserende dyr. Fylkesmannen i Nordland mener redusert antall deponier som følge av deponiforbudet kan gjøre landet sårbart når det gjelder beredskap på avfallsområdet. I fylker med store avstander kan det derfor være aktuelt å vurdere behovet for særskilte unntak. Fylkesmannen i Finnmark eksemplifiserer dette ved å anbefale åpning for unntak for deponering av organisk avfall i forbindelse med uhell i oppdrettsnæringa. Økte transportavstander vil ikke være et argument for å gi unntak for våtorganisk avfall tilknyttet næringsmiddelindustrien. I SFTs konsekvensvurdering pekes det på at det selv med økte transportkostnader vil forbudet være samfunnsøkonomisk lønnsomt. SFT foreslår derfor ikke noe generelt unntak basert på store avstander til aktuelle avfallsanlegg. Spørsmålet om midlertidige dispensasjonsmuligheter tas opp i kap. 7 nedenfor. Det argumenteres med redusert beredskapsevne på grunn av økte transportavstander og færre deponi som en følge av deponiforbudet. SFT mener beredskapsfunksjonen ivaretas gjennom deponiforskriftens strenge krav til deponiene. Beredskapsfunksjonen vil fortsette 11

12 Side 12 av 19 å være en viktig rolle for deponiene. I henhold til Mattilsynets regelverk vil det fortsatt åpnes for deponering i krisesituasjoner Papirgjenvinning Norsk Resy AS peker på at en uheldig virkning av forbudet er at rester fra papirgjenvinningsprosessen ikke lenger vil kunne deponeres. Restavfall fra utnyttelse av returfiber i treforedlingsindustrien er i dag unntatt fra sluttbehandlingsavgiften. Norsk Resy AS ber om at det gis unntak for avfall fra papirgjenvinning, og at det vil være i tråd med intensjonene bak unntaket for avgiftsplikt. Formålet med forbudet mot deponering av nedbrytbart avfall er blant annet å redusere metangassutslippene fra deponi. Ved å forby deponering av nedbrytbart materiale vil man samtidig muliggjøre økt materialgjenvinning av for eksempel papiravfall. Papiravfallet som er innblandet i restavfall og dermed ikke kan materialgjenvinnes vil forbrennes med energiutnyttelse. Det er derfor ikke hensiktsmessig å gi avfall fra papirgjenvinning unntak fra deponiforbudet. Rejektet fra papirgjenvinningsindustrien har høy brennverdi og egner seg til energigjenvinning. SFT foreslår at restfraksjoner så langt det er mulig holdes av deponi for å få størst mulig miljøgevinst av papirgjenvinningsindustrien i sin helhet Sorteringsfraksjoner fra bygg og anlegg Etter sortering av avfall, og i følge avfallshierarkiet, vil det gjenstå en fraksjon som Renholdsetaten i Oslo (REN) foreslår skal gå til deponi. Denne type avfallsfraksjon mener REN bør klassifiseres som EAK 9010 Sorteringsfraksjoner fra BA og næringsavfall som ikke egner seg for gjenvinning, og få varig unntak fra forbudet. Avfall Norge mener slikt avfall inneholder lite organisk avfall og svært sammensatt uorganisk avfall. Avfallet oppstår i en sorteringsprosess som bidrar til økt materialgjenvinning og energiutnyttelse. For slikt avfall forventer vi at kravet til kildesortering i avfallsforskriften kap. 15 om byggavfall vil sørge for så god sortering at de nedbrytbare fraksjonene skilles ut og kan behandles på andre måter enn ved deponering. Vi vil derfor ikke foreslå et unntak for denne kategorien Gipsavfall som er iblandet andre typer avfall Avfall Norge foreslår gipsavfall som er iblandet andre typer avfall unntatt fra forbudet. Begrunnelsen er at det ikke egner seg til energiutnyttelse pga energiinnhold og at det forårsaker SO 2 -utslipp. Avfall Norge påpeker at det finnes returordninger for gips til materialgjenvinning, men at det her må gjøres en nærmere oppfølging. Gips egner seg ikke for deponering blandet med nedbrytbart avfall, dette fører til dannelse av farlig H 2 S-gass som også skaper luktplager ved deponiet. Gipsavfall er derfor regulert gjennom vedlegg II i avfallsforskriften hvor det presiseres at gipsavfall skal deponeres i celler der det ikke mottas biologisk nedbrytbart avfall og at TOC i slike deponiceller ikke 12

13 Side 13 av 19 skal overstige 5 %. SFT vil ikke foreslå unntak for gipsavfall som er iblandet andre typer avfall Avfall fra branner Avfall fra branner anbefales unntatt fra forbudet av Avfall Norge. Det argumenteres med at dette er sammensatt avfall som ikke egner verken seg til energiutnyttelse eller materialgjenvinning, og at det er vanskelig å lage karakterisering av avfallet. Deponering bør derfor kunne foretas etter uttalelse for eksempel fra brannvesen. Vi anser ikke denne kategorien som avfall som oppstår jevnlig. Vi foreslår derfor ikke å gi denne fraksjonen unntak Klippfisk og saltfisk i større mengder Avfall Norge foreslår unntak fra deponiforbudet for klippfisk og saltfisk i større mengder fordi slikt avfall ikke egner seg til forbrenning pga saltinnholdet. SFT anser det ikke som hensiktsmessig å gi slikt avfall spesifisert unntak Røtter, stubber og jord Kategorien røtter, stubber og jord er ifølge Avfall Norge sammensatt avfall med lavt energiinnhold, som derfor ikke egner seg for energiutnyttelse. SFT ønsker så langt det er mulig at denne fraksjonen ikke håndteres som avfall, og vi vil derfor ikke foreslå at den gis unntak fra forbudet Avfallstyper med høyere TOC enn tillatt, men som ikke omfattes av forbudet Elkem påpeker at laboratoriemetodene som er foreslått for måling av innhold av nedbrytbart materiale også vil medbestemme karbonholdig uorganisk materiale som ikke er biologisk nedbrytbart, som for eksempel elementært karbon (grafitt) og karbider. Avfall Norge har foreslått flere ikke-nedbrytbare kategorier til unntak som i prinsippet ikke omfattes av forbudet: PVC-garnblåser i større mengder. Disse forårsaker dioksindannelse ved forbrenning. Trålnøter og andre fiskeredskaper. Egner seg ikke til for brenning. Er vanskelig å materialgjenvinne, men Avfall Norge skriver at det arbeides med dette. Regler må etableres i samarbeid med returordning. Uknust EPS. Rene plastfraksjoner og isopor er foreslått unntatt da dette ikke regnes som biologisk nedbrytbart. Avfallforum Rogaland mener et slikt unntak vil åpne for deponering av en ressurs og uthuling av den velfungerende retur og gjenvinningsordningen av plast. Noen plastfraksjoner kan inneholde biologisk nedbrytbart matavfall, og noen tekstiler kan være både biologisk nedbrytbare og ikke. Avfallsforum Rogaland hevder den enkleste måten å 13

14 Side 14 av 19 sikre effektiv og kvalitativt god mottakskontroll, og for å sikre økt gjenvinningsgrad av plast, er å forby deponering av rene plastfraksjoner. I SFTs strategi for nedbrytbart avfall redegjør vi for hensiktene med deponiforbudet: At nedbrytbart avfall skal holdes vekk fra deponi for å unngå utslipp av metan og i stedet øke materialgjenvinning og energiutnyttelse fra avfall. Plast og andre ikke-nedbrytbare organiske fraksjoner omfattes i prinsippet ikke av deponiforbudet, men fordi målemetodene ikke greier å skille mellom TOC fra biologisk nedbrytbart materiale og TOC fra ikke-biologisk nedbrytbart materiale kan det skape problemer med den praktiske gjennomføringen av deponiforbudet. I tilfeller hvor det er snakk om homogene ikke-nedbrytbare avfallsfraksjoner av plast, grafitt mv., vil det være uproblematisk å dokumentere at avfallet ikke omfattes av deponiforbudet. I tilfeller hvor det er snakk om blandinger av avfall hvor det er et betydelig innslag av plast, grafitt mv., vil det måtte bli en skjønnsmessig vurdering hvorvidt avfallet tilfredsstiller kravene for å kunne deponeres. Vi ser behovet for å omtale dette nærmere i veiledningsmateriale. Fra et miljømessig ståsted kan det også være positivt om energien i f.eks. plast utnyttes. I Sverige ble deponiforbudet i første omgang gjennomført i forhold til brennbart avfall, nettopp fordi det var ønskelig å utnytte energiressursene i avfallet. I Bergfald & Cos rapport Klimanytte av gjenvinning anslås det at materialgjenvinning av plast gir klimanytte tilsvarende 1,5-2 tonn CO 2 per tonn plast. 6.3 Oppsummering av SFTs forslag til unntak fra deponiforbudet Forslag til unntak fra forbudet mot deponering av nedbrytbart materiale er foreslått føyd til 9-4 a). Forslaget til forskriftsendring ligger vedlagt. Vi ser behovet for at det for enkelte av de avfallstypene hvor vi foreslår unntak må lages veiledningsmateriale e.l. for i størst mulig grad unngå tolkningsproblemer. De foreslåtte kategoriene er: gateoppsop forurenset jord og forurensede muddermasser ristgods, silgods og sandfangavfall fra avløpsrenseanlegg avløpsslam som ikke tilfredsstiller kvalitetskravene for gjødselvarer 7 Overgangsordning 7.1 Forslag sendt på høring I SFTs strategi av juni 2004 antok vi at rundt tonn avfall årlig måtte finne alternativ til deponering for disponering, og at rundt tonn av dette ville bli energiutnyttet, mens rundt tonn ville bli materialgjenvunnet. Vi vet at det vil ta betydelig tid å bygge ut den nødvendige alternative behandlingskapasiteten. Det betyr at for avfallsselskap som ikke allerede har startet planleggingen av alternativ kapasitet, er det 14

15 Side 15 av 19 knapt med tid for å få på plass en løsning som kan være i drift til 1. juli Det kan bety at det ikke er praktisk mulig å unngå at spørsmålet om dispensasjoner fra forbudet dukker opp. Svært mange av høringsinstansene har kommentarer til overgangsordninger eller midlertidige dispensasjoner. De fleste mener overgangsordninger vil være nødvendig for å sikre utbygging av kapasitet til å håndtere avfallet som ikke lenger kan deponeres. 7.2 Innspill i høringsuttalelsene til overgangsordninger Det argumenteres av Norsk Industri med at prosessen frem mot deponiforbudet har vært preget av usikkerhet og uforutsigbarhet. Dette har igjen bremset utbyggingsplaner og det er derfor sannsynlig at det vil bli behov for overgangsordninger i lang tid etter Samfunnsøkonomisk riktig behandling av avfallet trenger tid til å modnes, og ikrafttredelse av forbudet 1. juli 2009 vil være for tidlig. Derfor mener Maskinentreprenørenes forbund at det i en overgangsfase er bedre å fortsatt sende avfallet til godkjente deponier hvor man kan kontrollere mengden og utslippene. Avfall Norge, KS Bedrift, m.fl. mener midlertidige dispensasjoner bør kunne gis som en overgangsordning frem mot 2012, men tydelige signaler og forutsigbarhet er ifølge Avfall Norge sannsynligvis viktigere for måloppnåelse enn dato. Samtidig mener andre instanser som Østfold Energi at overgangsordninger i minst mulig grad bør praktiseres, og Bellona foreslår å fremskynde ikrafttredelsestidspunktet til 1. januar 2009, fordi utsettelse gir grunnlag for flere spekulasjoner og kun utsetter utfordringene. Varige og/eller langvarige unntak og dispensasjoner for enkelte fraksjoner gir ikke nødvendige incentiver til å søke alternative løsninger. Hvert unntak må derfor gis klar tidsbegrensning, og må på gitte intervaller vurdere alternative løsninger. Avfallsforum Rogaland mener det kan være uheldig å kalle det permanente unntak, da det i fremtiden kan komme nye teknologiske løsninger. Bellona mener dispensasjonene som gis ikke må gå ut over to år. Dispensasjonene må knyttes til at søker legger frem en forpliktende handlingsplan for hvordan deponiforbudet vil bli oppfylt. For fraksjoner som i dag ikke anses som egnet for verken materialgjenvinning eller energigjenvinning ser Bellona derimot for seg at dispensasjon gis for lenger tid. Det hersker uenighet blant høringsinstansene om hvem de mener skal være forurensningsmyndigheten i dispensasjonssaker. Enkelte, deriblant Avfall Norge og KS Bedrift, mener SFT bør utarbeide en liste med kriterier som Fylkesmannen håndhever. Næringslivet og transportbransjen mener på sin side SFT bør være myndighet, og at hver søknad behandles konkret i SFT. Argumentet for sistnevnte praksis er blant annet at ressursutnyttelse ofte innebærer at avfallet behandles industrielt og utenfor den regionen det oppstår. Håndhevelsen av forbudet krever derfor nasjonal fokus og overordnet myndighetshåndhevelse. 15

16 Side 16 av 19 Avfall Norge anbefaler at det lages dokumentasjonskrav til hver enkelt avfallstype for å sikre lik saksbehandling over hele landet. Her bør det tas utgangspunkt i de dokumentasjonskrav som er innført gjennom akseptkriterier for mottak av avfall til deponi, se vedlegg II til kap. 9 i avfallsforskriften. Avfall Norge anbefaler at det er avfallsbesitter som søker om unntak og ikke deponieier, slik det legges opp til av SFT. Det er generell enighet om at et sett kriterier bør utarbeides for søknader om midlertidig dispensasjon. Kriteriene må utformes klart, og hver enkelt søknad må behandles konkret, og ikke på generelt grunnlag. Avfall Norge mener kriteriene bør publiseres sammen med endringsvedtaket i forskriften, slik at man får den nødvendige forutsigbarheten. Avfall Norge foreslår at kriterier for midlertidig dispensasjon som en overgangsordning utarbeides av SFT sammen med bransjen, og at kriteriene bør publiseres sammen med endringsvedtaket til forskriften slik at man sikrer lik saksbehandling blant Fylkesmannens miljøvernavdelinger og bransjen får tid til å tilpasse seg til 1. juli Avfall Norges eksempler på kriterier: Søknad sendes av avfallsbesitter, ikke av den som skal motta avfallet for deponering. Søknad må henvise til utbyggingsplaner eller inngått avtale med behandlingsanlegg. Behandlingsanlegg må ha tillatelse til bygging og utslipp. Behandlingsanlegget må dokumentere vedtak om oppstart av utbygging Midlertidige dispensasjoner må ha en miljømessig begrunnelse. Fylkesmannen i Sogn og Fjordane og KS Bedrift poengterer at geografisk store og tynt befolkede kommuner kan problematisere den klimamessige nytten knyttet til transport ved søknad om dispensasjon. 7.3 SFTs vurdering SFT foreslår at forbudet mot deponering av nedbrytbart avfall trer i kraft 1. juli Det vil da være betydelige mengder avfall som i dag blir deponert, som må finne en alternativ disponering. Vi vet at det vil ta tid å bygge ut den nødvendige alternative behandlingskapasiteten. Det betyr at for avfallsselskap som ikke allerede har kommet langt i planlegging/bygging av alternativ kapasitet, er det knapt med tid for å få på plass en løsning som kan være i drift til 1. juli Flere høringsinstanser kommenterer også at det per juli 2009 ikke vil være tilstrekkelig kapasitet nasjonalt innen alternative behandlingsformer. Dette kan løses gjennom midlertidige dispensasjoner eller gjennom eksport av avfall til gjenvinning i utlandet. Eksport av avfall til materialgjenvinning eller energiutnyttelse med høy energiutnytting i land med miljøstandard på avfallsbehandling slik vi finner det i EØS-regelverket er en miljømessig akseptabel løsning. SFT foreslår at det i utgangspunktet signaliseres en streng dispensasjonspraksis, men at det likevel åpnes opp for å kunne gi dispensasjoner i en overgangsperiode forutsatt at 16

17 Side 17 av 19 visse kriterier er oppfylt. Slike kriterier bør være knyttet til at det er inngått kontrakt om levering av avfall til anlegg under bygging, eller vise til at avfallsselskapet har egne utbyggingsplaner for alternativ behandlingskapasitet som er kommet godt i gang innen Vi foreslår at SFT lager slike kriterier for midlertidige dispensasjoner og publiserer disse i vårt veiledningsmateriale så snart det er praktisk mulig. Det kan også vurderes om avfall som blir deponert med dispensasjon kan bli ilagt en høyere sluttbehandlingsavgift, jf. hvordan slike dispensasjoner ble behandlet i Sverige. Det vil i tilfelle gi incentiver til å unngå at en slik dispensasjonspraksis bidrar til å forsinke utbyggingen av alternativ behandlingskapasitet. 8 Sluttbehandlingsavgiften på avfall ved deponering Flere instanser etterspør endringer i sluttbehandlingsavgiften i tilknytning til forbudet. Avfallsforum Rogaland ber om at endringer i Finansdepartementets avgiftssystem bør vurderes slik at kildesortering, avfallsreduksjon og gjenbruksordninger i økt grad premieres. NORVAR mener deponiforbudet må ledsages av et avgiftsregime for sluttbehandling av avfall som er harmonisert med kommende endringer i avfallsforskriften. Veolia Miljø hevder det enkleste og mest effektive virkemiddelet for å hindre nedbrytbart avfall i å havne på deponi er avgiftssystemet, og at deponiavgiften må økes betraktelig. De viser også til at Norsk Industri har fremlagt forslag til statsbudsjett for 2008 med foreslått økning av deponiavgift på 75 %. En slik avgiftsøkning vil kunne motvirke massiv deponering i forkant av deponiforbudet i Andre instanser som Norsk Fjernvarme AS og Avfall Norge argumenterer for en reduksjon i sluttbehandlingsavgiften. Avfall Norge påpeker at avfall med mindre enn 5 % TOC i dag er fritatt sluttbehandlingsavgift under visse vilkår, og ber om at denne grensen heves til 10 % i samsvar med forslaget til forbud mot deponering av nedbrytbart materiale. I NOU 2007:8 En vurdering av særavgiftene er det tatt til orde for å redusere sluttbehandlingsavgiften i tråd med økt kunnskap og betydelig reduserte miljøutslipp. Avfall Norge mener likevel at det ikke er behov for å gjøre endringer i avgiftssatsene i perioden frem til 01. juli Norsk Fjernvarme AS viser også til NOU 2007:8 og argumenterer for at en reduksjon i sluttbehandlingsavgiften allerede fra 1. januar 2008 vil kunne gi bedre lønnsomhet for anleggene, og dermed øke utbyggingstakten frem mot deponiforbudet i Norsk Resy AS peker på at en uheldig virkning av forbudet er at rester fra papirgjenvinningsprosessen ikke lenger vil kunne deponeres. Slikt avfall er unntatt sluttbehandlingsavgift etter en beslutning i Stortinget hvor målsetningen var å stimulere til økt materialgjenvinning av papir. Begrunnelsen fra Stortinget var å fremme konkurransevilkårene til norsk papirgjenvinning i forhold til annen behandling og i forhold til utenlandsk konkurranse. 17

18 Side 18 av 19 SFTs vurdering Hovedbegrunnelsen for sluttbehandlingsavgiften på deponering av avfall har vært rettet mot utslipp av klimagassen metan, i tillegg til utslipp av miljøgifter gjennom utslipp av sigevann. Etter at forbudet mot deponering av nedbrytbart avfall er innført vil utslippene av både metan og miljøgifter fortsette, men utslippene vil vesentlig være relatert til tidligere deponert avfall. Sluttbehandlingsavgiften ble innført fra 1999, og utredningsarbeidet i forkant ble utført midt på 1990-tallet. SFTs forslag til avgrensning av forbudet betyr at det avfallet som blir lagt på deponi etter juli 2009 vil ha en helt annen sammensetning enn det avfallet som ble vurdert i utredningsarbeidet som lå til grunn for innføringen av sluttbehandlingsavgiften. Vi vil derfor peke på at det er uklart om dagens avgift på deponering av avfall samsvarer med miljøkostnadene ved å deponere det avfallet som blir tillatt deponert etter Det er derfor grunnlag for å utrede miljøkostnadene ved fremtidig avfallsdeponering på nytt. 9 Veiledningsmateriale Flere høringsinstanser er opptatt av at for å få en best mulig måloppnåelse ved gjennomføring av forbudet vil det være viktig at myndighetene og bransjen har god forståelse av de nye rammene i forskriftsendringen. Endringene i avfallsforskriften vil måtte utdypes og presiseres gjennom veiledningsmateriale, og dette bør publiseres så tidlig som mulig. Avfall Norge mener materialet bør publiseres samtidig som kunngjøring av ikrafttredelse av forskriftsendringen og at avfallsbransjen bør bli involvert i dette arbeidet. I sin høringsuttalelse påpeker de viktigheten av at forskriftsendringen følges opp med et regelverk i form av veiledere, rundskriv, kriterier el. som sikrer at aktørene får tilstrekkelig handlingsrom og forutsigbarhet i form av avgrensninger, overgangsordninger, unntaksordninger mv: Kontroll og dokumentasjon - knyttet opp til bruk av akseptkriteriene Uttak av prøver, valg av analysemetode, prøveopparbeidelse, og analyser Kriterier for å søke om dispensasjon og unntak fra kravene Avfall Norge viser til at erfaringer fra tilsvarende virkemiddelbruk i andre land viser at alle land har åpnet opp for dispensasjoner og unntak. Dette er nødvendig særlig for avfall som ikke kan behandles på annen måte. Avfall Norge peker også på at det er viktig å gi tydelige signaler om overgangsordninger og dispensasjonspraksis i god tid før ikrafttredelsen av forbudet. SFTs vurdering SFT ser at det på enkelte områder er behov for veiledningsmateriale for å sikre en mest mulig smidig innføring av det nye regelverket, og vil utarbeide slikt materiale. Vi ser blant annet for oss behov for veiledningsmateriale som inkluderer en presisering og karakterisering av avfallskategorier som er gitt unntak fra forbudet, samt tydeliggjøring av kategorier som i prinsippet ikke omfattes av forbudet men som på grunn av de valgte målemetodene vil innebefattes. Det vil også være nødvendig å utarbeide retningslinjer og 18

19 Side 19 av 19 kriterier for utstedelse av midlertidige dispensasjoner. Det vil være naturlig å ta hensyn til innspill i høringsuttalelsene, og også involvere avfallsbransjen i utformingen av slike retningslinjer. 19

Alternative behandlingsformer for nedbrytbart avfall til energiformål

Alternative behandlingsformer for nedbrytbart avfall til energiformål Energiutnyttelse av avfall, Trondheim 10.-11.september 2008 Kari Aa, SFT Alternative behandlingsformer for nedbrytbart avfall til energiformål 15.09.2008 Side 1 Forbud mot deponering av nedbrytbart avfall

Detaljer

Deponiforbud nedbrytbart avfall

Deponiforbud nedbrytbart avfall Deponiforbud nedbrytbart avfall Lise K Svenning Jensen 14. Juni 2006 Deponiforbud for nedbrytbart avfall Hva vil skje med dette avfallet? Gjennomføringen av øvrig regelverk mv. for deponier Hvor står vi

Detaljer

Strategi for nedbrytbart avfall - forslag til regelverk for deponiforbud for nedbrytbart avfall

Strategi for nedbrytbart avfall - forslag til regelverk for deponiforbud for nedbrytbart avfall Miljøverndepartementet Boks 8013 Dep. 0030 Oslo Statens forurensningstilsyn Postboks 8100 Dep, 0032 Oslo Besøksadresse: Strømsveien 96 Telefon: 22 57 34 00 Telefaks: 22 67 67 06 E-post: postmottak@sft.no

Detaljer

Behandling av biologisk fraksjon i en MBT og disponering av biologisk rest. Jarle Marthinsen, Mepex

Behandling av biologisk fraksjon i en MBT og disponering av biologisk rest. Jarle Marthinsen, Mepex Behandling av biologisk fraksjon i en MBT og disponering av biologisk rest. Jarle Marthinsen, Mepex Behandlingsmetoder Input 100 % Mekanisk behandling 40-60 % Biologisk behandling 30 50 % Stabilisert organisk

Detaljer

Avfall Norge. Temadag om MBT 20-05-2010. Presentasjon av MBT-prosjektet 2009. Frode Syversen Daglig leder Mepex Consult AS www.mepex.

Avfall Norge. Temadag om MBT 20-05-2010. Presentasjon av MBT-prosjektet 2009. Frode Syversen Daglig leder Mepex Consult AS www.mepex. Avfall Norge Temadag om MBT 20-05-2010 Presentasjon av MBT-prosjektet 2009 Frode Syversen Daglig leder Mepex Consult AS www.mepex.no 20.05.2010 Avfall Norge MBT 1 Presentasjon av MBT-prosjektet 1. Generell

Detaljer

Avgjørelse av søknader om forlenget dispensasjon for deponering av nedbrytbart avfall og økt mengde matavfall til biocelle

Avgjørelse av søknader om forlenget dispensasjon for deponering av nedbrytbart avfall og økt mengde matavfall til biocelle Vår dato: 27.11.2014 Vår referanse: 2007/2863 Arkivnr.: 471 Deres referanse: 24.06.2014 Saksbehandler: Marianne Seland Lindum AS Lerpeveien 155 3036 DRAMMEN Innvalgstelefon: 32 26 68 21 Brevet er sendt

Detaljer

Melding til Stortinget om avfallspolitikken

Melding til Stortinget om avfallspolitikken Melding til Stortinget om avfallspolitikken Grønt Punkt dagen 2012 Hege Rooth Olbergsveen Melding til Stortinget om avfallspolitikken Legges fram 2012/2013 EUs rammedirektiv om avfall: nasjonal avfallsplan

Detaljer

Synspunkter fra Norsk Industri. Gunnar Grini: Bransjesjef Gjenvinning i Norsk Industri

Synspunkter fra Norsk Industri. Gunnar Grini: Bransjesjef Gjenvinning i Norsk Industri Synspunkter fra Norsk Industri Gunnar Grini: Bransjesjef Gjenvinning i Norsk Industri Norsk Industris utvalg for gjenvinning 1400 ansatte 250 ansatte 300 ansatte 60 ansatte 200 ansatte 68 ansatte 280 ansatte

Detaljer

Materialgjenvinning tid for nytenkning Lillehammer 9. juni 2010. Håkon Jentoft Direktør Avfall Norge

Materialgjenvinning tid for nytenkning Lillehammer 9. juni 2010. Håkon Jentoft Direktør Avfall Norge Materialgjenvinning tid for nytenkning Lillehammer 9. juni 2010 Håkon Jentoft Direktør Avfall Norge Hvordan sikre materialgjenvinning? Generelle virkemidler Generelle virkemidler krever et lukket norsk

Detaljer

Tolloverinspektør Oddvar Olaussen, Fredrikstad regiontollsted. Tollvesenets rolle i innkreving og fastsettelse av avgift på sluttbehandling av avfall

Tolloverinspektør Oddvar Olaussen, Fredrikstad regiontollsted. Tollvesenets rolle i innkreving og fastsettelse av avgift på sluttbehandling av avfall Tolloverinspektør Oddvar Olaussen, Fredrikstad regiontollsted Tollvesenets rolle i innkreving og fastsettelse av avgift på sluttbehandling av avfall Dette er Tollvesenet Tollvesenet er en etat under Finansdepartementet.

Detaljer

Høring av EUs nye rammedirektiv om avfall innspill fra Avfall Norge

Høring av EUs nye rammedirektiv om avfall innspill fra Avfall Norge SFT Postboks 8100 Dep 0032 Oslo Avfall Norge Nedre Vollgt. 3 0158 Oslo Tlf: +47 24 14 66 00 Fax: +47 24 14 66 01 www.avfallnorge.no post@avfallnorge.no DNB NOR, konto: 1607.51.16520 Organisasjonsnr. NO

Detaljer

Norges energidager 2009. - Søppelkrigen skal norsk avfall brennes i Norge eller Sverige.

Norges energidager 2009. - Søppelkrigen skal norsk avfall brennes i Norge eller Sverige. Norges energidager 2009. - Søppelkrigen skal norsk avfall brennes i Norge eller Sverige. Egil Evensen, Trondheim Energi Fjernvarme AS INNHOLD Energiutnyttelse av avfall i Norge Overordnete rammebetingelser

Detaljer

Fremst innen nytenkende og verdiskapende avfallshåndtering. - For miljøets skyld

Fremst innen nytenkende og verdiskapende avfallshåndtering. - For miljøets skyld Fremst innen nytenkende og verdiskapende avfallshåndtering - For miljøets skyld Avfall Norge, Helsfyr, Deponering av avfall 28-29.10-2010 Mottak, behandling og deponering av forurenset jord Hvilke utfordringer

Detaljer

Høringsuttalelse om innsamling av våtorganisk avfall i Grenland

Høringsuttalelse om innsamling av våtorganisk avfall i Grenland Renovasjon i Grenland Skien kommune Postboks 3004 3707 Skien Oslo, 16.02.04 Høringsuttalelse om innsamling av våtorganisk avfall i Grenland Norges Naturvernforbund støtter innføring av kildesortering av

Detaljer

Avfallsdeponi er det liv laga?

Avfallsdeponi er det liv laga? Avfallsdeponi er det liv laga? Avfall Norges seminar om deponering av avfall Romerike Avfallsforedling IKS ROAF-direktør Øivind Brevik 28. oktober 2010 Ansvarlig avfallshåndtering for klima, kretsløp og

Detaljer

Tillatelse til å deponere farlig avfall og avfall med høyt organisk innhold ved Skjørdalen avfallsanlegg

Tillatelse til å deponere farlig avfall og avfall med høyt organisk innhold ved Skjørdalen avfallsanlegg Innherred Renovasjon Russervegen 10 7652 VERDAL Vår dato: 29.09.2015 Deres dato: 11.09.2015 Vår ref.: 2015/5423 Arkivkode:472 Deres ref.: MTLA 2015/8 Tillatelse til å deponere farlig avfall og avfall med

Detaljer

Avfall Norge - Deponiseminar 2010

Avfall Norge - Deponiseminar 2010 Avfall Norge - Deponiseminar 2010 Sluttbehandlingsavgiften Konflikt mellom miljø og avgift Senior miljørådgiver Tor Gundersen tmg@hjellnesconsult.no Deponiavgifter 2010 (forslag 2011) 2. Ved innlevering

Detaljer

Svar på oppdrag fra KLD om mulige effekter av at avgiften på forbrenning av avfall ble fjernet

Svar på oppdrag fra KLD om mulige effekter av at avgiften på forbrenning av avfall ble fjernet Klima- og miljødepartementet Postboks 8013 Dep 0030 OSLO Oslo, 09.07.2014 Deres ref.: Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2014/7165 Saksbehandler: Bernt Ringvold Svar på oppdrag fra KLD om mulige effekter

Detaljer

Forskrift om åpen brenning og brenning av avfall i småovner, Sande kommune, Vestfold.

Forskrift om åpen brenning og brenning av avfall i småovner, Sande kommune, Vestfold. INNHOLD Forskrift om åpen brenning og brenning av avfall i småovner, Sande kommune, Vestfold. 1. Formål 2. Virkeområde 3. Definisjoner 4. Forbud mot åpen brenning og brenning av avfall i småovner 5. Unntak

Detaljer

Tanker om framtiden Haugesund, fredag 19. sept 2014

Tanker om framtiden Haugesund, fredag 19. sept 2014 Tanker om framtiden Haugesund, fredag 19. sept 2014 Gjeldende mål Ny avfallspakke fra EU 2014 Alle råvarer skal i prinsippet gjenvinnes Innen 2020 skal forberedelse til gjenbruk, materialgjenvinning og

Detaljer

Historisk bakgrunn for dagens avfallsordninger i Østfold

Historisk bakgrunn for dagens avfallsordninger i Østfold Historisk bakgrunn for dagens avfallsordninger i Østfold Østfold klimaråd, 28-02-2013 Per Even Vidnes, Biogass Østfold 2015 Kort om min egen bakgrunn: 1970-1972: Molde kommune Planlegging av VVA-anlegg

Detaljer

Avfallshåndtering i Oslo nå og fram mot 2030

Avfallshåndtering i Oslo nå og fram mot 2030 Oslo kommune Renovasjonsetaten Avfallshåndtering i Oslo nå og fram mot 2030 E2014 Sektorseminar kommunalteknikk 13.02.2014 Avd.dir. Toril Borvik Administrasjonsbygget på Haraldrud Presentasjon Renovasjonsetatens

Detaljer

Står kildesortering for fall i Salten?

Står kildesortering for fall i Salten? Står kildesortering for fall i Salten? 03.10.2009 1 Er det riktig å kildesortere matavfall og kompostere det når vi ikke klarer å nyttiggjøre komposten vi produserer? Er det fornuftig å sende yoghurtbegre

Detaljer

Kildesortering kontra avfallsforbrenning: Motsetning. Andreas Brekke, forskningsleder Forebyggende Miljøvern, Østfoldforskning NKF-dagene, 15.06.

Kildesortering kontra avfallsforbrenning: Motsetning. Andreas Brekke, forskningsleder Forebyggende Miljøvern, Østfoldforskning NKF-dagene, 15.06. Kildesortering kontra avfallsforbrenning: Motsetning eller samspill Andreas Brekke, forskningsleder Forebyggende Miljøvern, Østfoldforskning NKF-dagene, 15.06.2010 Østfoldforskning AS Forskningsinstitutt

Detaljer

Hva betyr EUs forslag til endringer i avfallsregelverket for Norge. Thomas Hartnik

Hva betyr EUs forslag til endringer i avfallsregelverket for Norge. Thomas Hartnik Hva betyr EUs forslag til endringer i avfallsregelverket for Norge Thomas Hartnik Innhold EUs politikkpakke om sirkulær økonomi Forslag til endringer i avfallsregelverket Hvor ligger utfordringene for

Detaljer

MEF avfallsdagene 7 8 mars. Ny avfallsstatistikk fra Statistisk sentralbyrå. Eva Vinju Seksjon for naturressurs- og miljøstatistikk 1

MEF avfallsdagene 7 8 mars. Ny avfallsstatistikk fra Statistisk sentralbyrå. Eva Vinju Seksjon for naturressurs- og miljøstatistikk 1 1 MEF avfallsdagene 7 8 mars Ny avfallsstatistikk fra Statistisk sentralbyrå Eva Vinju Seksjon for naturressurs- og miljøstatistikk 1 Avfallsstatistikk Historikk Nyeste statistikk Enkeltstatistikker Metoder

Detaljer

Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Utvalg for tekniske saker 10.11.2010 64/10

Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Utvalg for tekniske saker 10.11.2010 64/10 SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak : 201005115 Arkivkode : O: GBNR: 67-224 Saksbeh. : Hanne Grete Skien Kommunalteknisk sjef : Odd Arne Vagle Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Utvalg for tekniske

Detaljer

Innlegg fra ØG AS Miljø og klima 13.4.15. Bjørn Rosenberg administrerende Direktør

Innlegg fra ØG AS Miljø og klima 13.4.15. Bjørn Rosenberg administrerende Direktør Innlegg fra ØG AS Miljø og klima 13.4.15 Bjørn Rosenberg administrerende Direktør Kort om ØG Litt om bransjen og utviklingen i bransjen Kommentarer til kommunedelplan for miljø og klima Kort om ØG (Retura)

Detaljer

Forbud mot deponering av nedbrytbart avfall. Konsekvensvurdering

Forbud mot deponering av nedbrytbart avfall. Konsekvensvurdering SFT januar 2006 Forbud mot deponering av nedbrytbart avfall Konsekvensvurdering Side 1 av 30 Innholdsfortegnelse 1 Sammendrag...3 2 Problembeskrivelse...4 2.1 Type miljøproblem og årsakene til dette...4

Detaljer

Deponiforbudet Gjør vi noe etter juni 2009

Deponiforbudet Gjør vi noe etter juni 2009 Deponiforbudet Gjør vi noe etter juni 2009 Foredrag Stein Lorentzen MSc Environmental geologist BSc Environmental technology Hvem er vi som eventuelt skal gjøre noe? Avfall Norge Avfallsbransjen Deponibransjen

Detaljer

Avfallsstrategi trenger vi dette? Synspunkt fra Avfall Norge. Håkon Jentoft Direktør Avfall Norge

Avfallsstrategi trenger vi dette? Synspunkt fra Avfall Norge. Håkon Jentoft Direktør Avfall Norge Avfallsstrategi trenger vi dette? Synspunkt fra Avfall Norge Håkon Jentoft Direktør Avfall Norge Hvem er Avfall Norge idag Avfall Norge er interesseorganisasjon for avfallsbransjen i Norge først og fremst

Detaljer

VEILEDER TIL KARAKTERISERING OG MOTTAKSKONTROLL AV AVFALL TIL DEPONI

VEILEDER TIL KARAKTERISERING OG MOTTAKSKONTROLL AV AVFALL TIL DEPONI VEILEDER TIL KARAKTERISERING OG MOTTAKSKONTROLL AV AVFALL TIL DEPONI Avfall Norge Deponiseminar 28. Oktober 2010 Olav Skogesal Mepex Consult AS Hva har skjedd? 1. Vedlegg II trådte i kraft 1. juli 2007.

Detaljer

Avfallsförbränning blir återvinningsklassad

Avfallsförbränning blir återvinningsklassad Avfallsförbränning blir återvinningsklassad Hur reagerar marknaden när konkurrensen om bränslet hårdnar? Adm. direktør Pål Mikkelsen Hafslund Miljøenergi AS Vi leverer framtidens energiløsninger Hafslund

Detaljer

Innhold: AVFALL OG ØKT ENERGIUTNYTTELSE FRA AVFALL... 29

Innhold: AVFALL OG ØKT ENERGIUTNYTTELSE FRA AVFALL... 29 Innhold: 1 ARBEIDSGRUPPEN OG MANDAT... 3 1.2 BAKGRUNN... 3 1.3 MANDAT OG SAMMENSETNING AV ARBEIDSGRUPPEN... 3 2 SAMMENDRAG OG TILRÅDING... 5 2.1 BAKGRUNN... 5 2.2 VURDERING AV ENDRINGER I DAGENS AVGIFT...

Detaljer

Fylkesmannen i Vest-Agder Miljøvernavdelingen

Fylkesmannen i Vest-Agder Miljøvernavdelingen Fylkesmannen i Vest-Agder Miljøvernavdelingen Saksbehandler: Hallvard Berget Deres ref.: 4178.3596/ViV, Vår dato: 22.06.2009 Lars Tjelland Tlf.: 38 17 66 85 Vår ref.: 2008/941 Arkivkode: 471 Renovasjonsselsakpet

Detaljer

Vedtak om endring av tillatelse til drift av sorteringsanlegg for avfall på Gulskogen i Drammen kommune

Vedtak om endring av tillatelse til drift av sorteringsanlegg for avfall på Gulskogen i Drammen kommune Vår dato: 12.05.2015 Vår referanse: 2015/3001 Arkivnr.: 461.3 Deres referanse: Saksbehandler: Irene Tronrud Norsk Gjenvinning AS postboks 567 Skøyen 0214 OSLO Innvalgstelefon: 32266819 Brevet er sendt

Detaljer

Tilbakemelding på forespørsel om vurdering av deponeringskapasitet for farlig avfall

Tilbakemelding på forespørsel om vurdering av deponeringskapasitet for farlig avfall Klima- og miljødepartementet Postboks 8013 Dep 0030 OSLO Oslo, 20.03.2015 Deres ref.: [Deres ref.] Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2014/7818 Saksbehandler: Eli Mathisen Tilbakemelding på forespørsel om

Detaljer

Avfall Norge. Norske deponi fortsatt drift Tema: Siv. ing. Tor Gundersen. Deponikapittelets vedlegg II. Hjellnes COWI AS

Avfall Norge. Norske deponi fortsatt drift Tema: Siv. ing. Tor Gundersen. Deponikapittelets vedlegg II. Hjellnes COWI AS Avfall Norge Norske deponi fortsatt drift Tema: Deponikapittelets vedlegg II Siv. ing. Tor Gundersen Deponikapittelets vedlegg II EUs rådsbeslutning 19. des. 2002 Skal implementeres i avfallsforskriftens

Detaljer

Håndtering av sigevann sett fra avfallsbransjen. Norsk Vannforening 03.02.2014 Henrik Lystad Fagsjef Avfall Norge

Håndtering av sigevann sett fra avfallsbransjen. Norsk Vannforening 03.02.2014 Henrik Lystad Fagsjef Avfall Norge Håndtering av sigevann sett fra avfallsbransjen Norsk Vannforening 03.02.2014 Henrik Lystad Fagsjef Avfall Norge Dagens tema Deponiets rolle etter 2009 Deponiavgiftens «historie» Miljøkostnader fra sigevann

Detaljer

Nåtidens og fremtidens matavfall: Råstoff i biogassproduksjon eller buffer i forbrenningsprosessen eller begge deler? Hva er Lindum`s strategier?

Nåtidens og fremtidens matavfall: Råstoff i biogassproduksjon eller buffer i forbrenningsprosessen eller begge deler? Hva er Lindum`s strategier? Nåtidens og fremtidens matavfall: Råstoff i biogassproduksjon eller buffer i forbrenningsprosessen eller begge deler? Hva er Lindum`s strategier? Bjørn Øivind Østlie Assisterende direktør Lindum AS Mars

Detaljer

Forskrift om åpen brenning og brenning av avfall i småovner, Røyken kommune, Buskerud.

Forskrift om åpen brenning og brenning av avfall i småovner, Røyken kommune, Buskerud. Brenning av avfall Kommunen har vedtatt forskrift om regulering av bålbrenning og gjelder fra 22.02.2007. Forskriften gjelder i hele kommunen. Det må søkes skriftlig om dispensasjon fra forskriften. Søknaden

Detaljer

Avfall Innlandet 2013 Framtidens avfallssortering

Avfall Innlandet 2013 Framtidens avfallssortering Avfall Innlandet 2013 Framtidens avfallssortering Hamar 24. januar 2013 Toralf Igesund FoU sjef BIR «Framtidens avfallssortering» Hva tror vi om fremtiden? vi vet en del om fortiden: Samfunnet endrer seg

Detaljer

Fra avfall til ressurs. Avfall Innlandet 23. januar 2014, Hege Rooth Olbergsveen

Fra avfall til ressurs. Avfall Innlandet 23. januar 2014, Hege Rooth Olbergsveen Fra avfall til ressurs Avfall Innlandet 23. januar 2014, Hege Rooth Olbergsveen Dette er oss forvaltningsorgan under Klima- og miljødepartementet etablert 1. juli 2013 om lag 700 medarbeidere hovedsakelig

Detaljer

FORBRENNNINGSANLEGG FOR AVFALL SOM ENERGIKILDE I ODDA SENTRUM?

FORBRENNNINGSANLEGG FOR AVFALL SOM ENERGIKILDE I ODDA SENTRUM? Oppdragsgiver: Odda kommune Oppdrag: 519729 Kommunedelplan VAR Del: Renovasjon Dato: 2009-05-05 Skrevet av: Sofia Knudsen Kvalitetskontroll: Cathrine Lyche FORBRENNNINGSANLEGG FOR AVFALL SOM ENERGIKILDE

Detaljer

Forord. SFT, Oslo, desember 2008. Sigurd Tremoen Avdelingsdirektør for avdeling for kjemikalier og lokalmiljø

Forord. SFT, Oslo, desember 2008. Sigurd Tremoen Avdelingsdirektør for avdeling for kjemikalier og lokalmiljø Veiledning til fylkesmennene om saksbehandling av søknader om midlertidig dispensasjon Dispensasjon fra forbudet mot deponering av nedbrytbart avfall 2463 2008 Forord Forbudet mot deponering av nedbrytbart

Detaljer

Innst. S. nr. 60. (2008 2009) Innstilling til Stortinget fra energi- og miljøkomiteen. Dokument nr. 8:129 (2007 2008)

Innst. S. nr. 60. (2008 2009) Innstilling til Stortinget fra energi- og miljøkomiteen. Dokument nr. 8:129 (2007 2008) Innst. S. nr. 60 (2008 2009) Innstilling til Stortinget fra energi- og miljøkomiteen Dokument nr. 8:129 (2007 2008) Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om representantforslag fra stortingsrepresentantene

Detaljer

Norsk avfallshåndtering, historisk, nå og i framtiden

Norsk avfallshåndtering, historisk, nå og i framtiden 1 Norsk avfallshåndtering, historisk, nå og i framtiden Avfallskonferansen 2013 Ålesund Kari B. Mellem, Statistisk sentralbyrå 5.6.13 1 Innhold Kort om SSB og seksjon for naturressurs- og miljøstatistikk

Detaljer

Fagtreff i Vannforening Miljødirektoratet, Oslo 3. februar 2013

Fagtreff i Vannforening Miljødirektoratet, Oslo 3. februar 2013 Fagtreff i Vannforening Miljødirektoratet, Oslo 3. februar 2013? Kildesortering og miljøkonsekvenser for deponiene endinger i kjemisk sammensetning av sigevann Trond Mæhlum trond.mahlum@bioforsk.no Innhold

Detaljer

Gratulerer! 1. Steg for steg. 3. Miniordbok. 2. Spar miljø og penger

Gratulerer! 1. Steg for steg. 3. Miniordbok. 2. Spar miljø og penger Gratulerer! Om litt er ditt arrangement den heldige mottaker av Recyclomaten, installasjonen som hjelper deg å kommunisere hvorfor kildesortering er viktig. Du har forpliktet deg til gjøre en innsats og

Detaljer

Tillatelse til bioceller for behandling av nedbrytbart avfall hos GLØR IKS i Lillehammer

Tillatelse til bioceller for behandling av nedbrytbart avfall hos GLØR IKS i Lillehammer GLØR IKS Pb. 170 2601 Lillehammer Deres referanse Dato 21.10.2009 Vår referanse 2009/4372-471 EH Saksbehandler Elin Hilde, tlf. 61 26 60 67 Avdeling Miljøvernavdelinga Tillatelse til bioceller for behandling

Detaljer

Tilbakeblikk på biologisk avfallsbehandling i Norge

Tilbakeblikk på biologisk avfallsbehandling i Norge Tilbakeblikk på biologisk avfallsbehandling i Norge Avfall Norges Bioseminar 24. 25. september 2008 Forskningssjef Øistein Vethe, Bioforsk Jord og miljø Den første bølgen 70-tallet: 70 tallet: Avfallskverner

Detaljer

RESTAVFALL TIL FORBRENNING - FULLMAKT TIL Å TILDELE ENERETT

RESTAVFALL TIL FORBRENNING - FULLMAKT TIL Å TILDELE ENERETT Ark.: Lnr.: 2412/08 Arkivsaksnr.: 08/426 Saksbehandler: Rannveig Mogren RESTAVFALL TIL FORBRENNING - FULLMAKT TIL Å TILDELE ENERETT Vedlegg: 1. Tildeling av enerett rett til å motta husholdningsavfall

Detaljer

- - - - Produksjon Bruk 0???? 0 0 -? o o o g/km 250 200 Forbrenning i motor Produksjon drivstoff 150 100 50 0 g/km 250 200 Forbrenning i motor Produksjon drivstoff 150 100 50 0 g SO2-ekv/passasjerkm

Detaljer

Konkurransen om avfallet

Konkurransen om avfallet Konkurransen om avfallet Tall og fakta 2 200 medlemsbedrifter Nærmere 120 000 ansatte i bedriftene Omsetning: ca. 757 mrd. kr Eksport: ca. 300 mrd. kr Ingen framtid uten teknologi - ingen teknologi uten

Detaljer

Framtidens materialstrømmer - Status, hva vil skje og hvordan blir konsekvensene?

Framtidens materialstrømmer - Status, hva vil skje og hvordan blir konsekvensene? Framtidens materialstrømmer - Status, hva vil skje og hvordan blir konsekvensene? Norconsult AS utfører tverrfaglige ingeniør- og konsulenttjenester nasjonalt og internasjonalt 1750 ansatte ca. 35 kontorer

Detaljer

Stortingsmelding om avfall. Innspill vedrørende produsentansvarsordningene for emballasje.

Stortingsmelding om avfall. Innspill vedrørende produsentansvarsordningene for emballasje. Miljøverndepartementet (MD) Attn.: Aasen Therese P.b. 8013 Dep 0030 OSLO Skøyen, 12/10/2011 Stortingsmelding om avfall. Innspill vedrørende produsentansvarsordningene for emballasje. Grønt Punkt Norge

Detaljer

Avfall Norge. Veileder for håndtering av avfall som inneholder gips. Rapport 3/2012

Avfall Norge. Veileder for håndtering av avfall som inneholder gips. Rapport 3/2012 Avfall Norge Veileder for håndtering av avfall som inneholder gips Rapport 3/2012 Mai 2012 Rapport nr: 3/2012 Dato: 30.05.2012 Revidert: Rev. dato: Distribusjon: Fri 28.02.2008 ISSN: ISBN: 82-8035-096-9

Detaljer

MEF - Avfallsdagene 2013

MEF - Avfallsdagene 2013 MEF - Avfallsdagene 213 6. 7. mars 213 Avfallsdisponering - hvorfor går det som det gjør? Senior miljørådgiver Tor Gundersen tmg@hjellnesconsult.no Prosjekt for MEF og Norsk Industri (Prosjektet er gjennomført

Detaljer

Norsk Forening for Farlig Avfall

Norsk Forening for Farlig Avfall Norsk Forening for Farlig Avfall Farlig avfallskonferansen 2015 POP forordningen v/einar Bratteng www.nffa.no www.farligavfallskonferansen.no Først litt grunnleggende forståelse Det kommer i hovedsak to

Detaljer

Vad händer i Trondheims kommun på biogasfronten?

Vad händer i Trondheims kommun på biogasfronten? Biogas seminar i Østersund 20.09.2010 Vad händer i Trondheims kommun på biogasfronten? Sjefsingeniør Knut Bakkejord noen fakta 170.000 innbyggere + 30.000 studenter Ca. 70.000 tonn husholdningsavfall,

Detaljer

Kartlegging av utfordringene forbundet med shredderfluff. Tore Methlie Hagen, Norsas

Kartlegging av utfordringene forbundet med shredderfluff. Tore Methlie Hagen, Norsas Kartlegging av utfordringene forbundet med shredderfluff Tore Methlie Hagen, Norsas Shredder En effektiv løsning for gjenvinning 8 shreddere for blandet metallholdig avfall, 2 for EEavfall og lignende,

Detaljer

Fylkesmannen i Oppland Miljøvernavdelinga

Fylkesmannen i Oppland Miljøvernavdelinga Fylkesmannen i Oppland Miljøvernavdelinga Inspeksjonsrapport Informasjon om kontrollert avfallsprodusent Navn og besøksadresse: Stena Metall AS, filial Gjøvik, Glarudalen, 2860 Hov Navn og adresse virksomhet:

Detaljer

Vedtak om endring av tillatelser etter forurensningsloven for Hallingdal Renovasjon

Vedtak om endring av tillatelser etter forurensningsloven for Hallingdal Renovasjon Vår dato: 27.05.2015 Vår referanse: 2014/1960 Arkivnr.: 471 Deres referanse: Sataslåtten Saksbehandler: Marianne Seland Hallingdal Renovasjon IKS Kleivi næringspark 31 3570 ÅL Innvalgstelefon: 32 26 68

Detaljer

Hvordan håndtere de ulike fraksjonene forsvarlig?

Hvordan håndtere de ulike fraksjonene forsvarlig? Hvordan håndtere de ulike fraksjonene forsvarlig? Avfallsprodusent og 1. godkjente mottak hvem er de? Hvem skal deklarere det farlige avfallet og hvordan? Nedstrømsløsninger for byggavfall Eksempler på

Detaljer

Er avfallshånderingen endret?

Er avfallshånderingen endret? 1 Byggavfallstatistikk Er avfallshånderingen endret? Teknologifestivalen i Nord-Norge 2013 Kari B. Mellem, SSB 14.03.2013 1 Seksjon for naturressurs- og miljøstatistikk Avfall og gjenvinning Avløp Vannressurser

Detaljer

Byggavfall fra problem til ressurs

Byggavfall fra problem til ressurs Byggavfall fra problem til ressurs 1. Byggavfall fra problem til ressurs 2. Avfallsplaner hvorfor og hvordan? 3. Miljøkartlegging 4. Miljøsanering 5. Kildesortering og organisering på byggeplass 6. Hvordan

Detaljer

Pakke om sirkulær økonomi - kan vi nå 70 30 0? Håkon Jentoft 21.01.2015

Pakke om sirkulær økonomi - kan vi nå 70 30 0? Håkon Jentoft 21.01.2015 Pakke om sirkulær økonomi - kan vi nå 70 30 0? Håkon Jentoft 21.01.2015 Disposisjon EU kommisjonens forslag (med hjelp fra Miljødirektoratet) Hva skal måles kommunalt avfall?? Hvor er vi i dag? Avfallsstrategien

Detaljer

Oslo kommune Byrådsavdeling for miljø og samferdsel

Oslo kommune Byrådsavdeling for miljø og samferdsel Oslo kommune Byrådsavdeling for miljø og samferdsel Miljødirektoratet Postboks 5672 Sluppen 7485 Trondheim Dato: 14.04.2014 Deres ref: Vår ref (saksnr): Saksbeh: Arkivkode: 201400707-5 Siri Johanne Vik,

Detaljer

Økt gjennvinning gjennom bedre sortering

Økt gjennvinning gjennom bedre sortering GjenVinn prosjektet; status og videre arbeid Økt gjennvinning gjennom bedre sortering Dag Ausen Seniorrådgiver SINTEF Workshop Shredderfluff Oslo, 9. april 2008 4 Trender Rammebetingelser endres Deponiforbud

Detaljer

RfDs avfallshåndtering i 2012 bidro totalt sett til en utslippsbesparelse tilsvarende 96 145 tonn CO 2

RfDs avfallshåndtering i 2012 bidro totalt sett til en utslippsbesparelse tilsvarende 96 145 tonn CO 2 MIlJørEGnsKap RfDs miljøregnskap for innsamling og behandling av avfall fra Drammens regionen baserer seg på en modell for konsekvensorientert livsløpsanalyse (LCA). En livsløpsanalyse ser på utslippene

Detaljer

1 Avfallstyper og avfallsmengder

1 Avfallstyper og avfallsmengder 4 VILKÅR FOR UTSLIPPSTILLATELSE OG TILLATELSE TIL ETABLERING OG DRIFT AV SORTERINGSANLEGG FOR AVFALL Bedrift: Stig Dyrvik AS, Gitt dato: 01.09.2004 Postboks 127, 7261 Sistranda Anlegg: Sorteringsanlegg

Detaljer

AVFALLSPLAN FOR LONGYEARBYEN 2005-2010. HANDLINGSPROGRAM HANDLINGSPROGRAM

AVFALLSPLAN FOR LONGYEARBYEN 2005-2010. HANDLINGSPROGRAM HANDLINGSPROGRAM AVFALLSPLAN FOR LONGYEARBYEN 2005-2010. HANDLINGSPROGRAM HANDLINGSPROGRAM 10.06.2005 Avfallsplan for Longyearbyen 2005-2010. Handlingsprogram 1 1 HANDLINGSPROGRAM År for gjennomføring 2005 2006 2007 2008

Detaljer

Steinkjersannan SØF. Miljømessige og økonomiske konsekvenser av tre ulike grenseverdier for bly i LNF-områder

Steinkjersannan SØF. Miljømessige og økonomiske konsekvenser av tre ulike grenseverdier for bly i LNF-områder Miljømessige og økonomiske konsekvenser av tre ulike grenseverdier for bly i LNF-områder Miljøseminar i regi av Forsvarsbygg Skifte Eiendom Oslo, 23. mai 2012 Rolf E. Andersen Golder Associates AS Bakgrunn

Detaljer

Høringsuttalelse forslag til endringer i krav til energiforsyning i bygninger

Høringsuttalelse forslag til endringer i krav til energiforsyning i bygninger Oslo, 14.10.2009 Kommunal- og regionaldepartementet Postboks 8112 Dep 0032 Oslo Høringsuttalelse forslag til endringer i krav til energiforsyning i bygninger Norges Naturvernforbund viser til høringsbrev

Detaljer

Klimaregnskap for Midtre Namdal Avfallsselskap IKS

Klimaregnskap for Midtre Namdal Avfallsselskap IKS Forfattere: Kari-Anne Lyng og Ingunn Saur Modahl OR.28.10 ISBN: 97882-7520-631-0 / 827520-631-6 Klimaregnskap for Midtre Namdal Avfallsselskap IKS Behandling av våtorganisk avfall, papir, papp, glassemballasje,

Detaljer

Høringsuttalelse til forslag til reviderte selvkostretningslinjer

Høringsuttalelse til forslag til reviderte selvkostretningslinjer Kommunal- og regionaldepartementet Postboks 8112, Dep. 0032 Oslo Øvre Vollgt. 6 0158 Oslo Tlf: +47 24 14 66 00 Fax: +47 24 14 66 01 www.avfallnorge.no post@avfallnorge.no DNB NOR, konto: 1607.51.16520

Detaljer

Veileder til karakterisering og mottakskontroll av avfall til deponi. Utgave: juli 2015

Veileder til karakterisering og mottakskontroll av avfall til deponi. Utgave: juli 2015 - Veileder til karakterisering og mottakskontroll av avfall til deponi Utgave: juli 2015 - Forord I Vedlegg II til Avfallsforskriftens kapittel 9 er det stilt krav til basiskarakterisering av avfall som

Detaljer

Forbrenningsavgiften: 18.02.2010. KS Bedrift Avfall, Avfall Norge, Norsk Fjernvarme og Energi Norge

Forbrenningsavgiften: 18.02.2010. KS Bedrift Avfall, Avfall Norge, Norsk Fjernvarme og Energi Norge Forbrenningsavgiften: 18.02.2010 KS Bedrift Avfall, Avfall Norge, Norsk Fjernvarme og Energi Norge Forbrenningsavgiftens uttrykte formål Norge (Kilde: Finansdepartementet) Sverige (Kilde: SOU) Gi insentiver

Detaljer

Kommersialisering med miljø som rammebetingelse

Kommersialisering med miljø som rammebetingelse Kommersialisering med miljø som rammebetingelse Sluttseminar i FoU-prosjektet Innovative utnyttelse av aske fra trevirke Lars Tellnes, forsker Norsk Treteknisk Institutt Norsk Treteknisk Institutt, Oslo

Detaljer

Høringsuttalelse til NOU 2010:9 Et Norge uten miljøgifter

Høringsuttalelse til NOU 2010:9 Et Norge uten miljøgifter Miljøverndepartementet Seksjon for kjemikalier og avfall P.B. 8013 Dep 0030 Oslo Avfall Norge Øvre Vollgt. 6 0158 Oslo Tlf: +47 24 14 66 00 Fax: +47 24 14 66 01 www.avfallnorge.no post@avfallnorge.no DNB

Detaljer

Bildet viser komprimerte biler til gjenvinning et sted i Norge.

Bildet viser komprimerte biler til gjenvinning et sted i Norge. Først vil jeg gjerne få takke for invitasjonen til å komme hit til KS Bedriftenes Møteplass for å snakke om norsk avfallspolitikk og produsentansvaret. Det er spennende å snakke til en mangfoldig bransje,

Detaljer

Høring om forslag til endring av forurensningsloven 34 finansiering av opprydding i forsøpling

Høring om forslag til endring av forurensningsloven 34 finansiering av opprydding i forsøpling Høring om forslag til endring av forurensningsloven 34 finansiering av opprydding i forsøpling Forurensingsloven 34 pålegger i dag kommunene å ta et gebyr for å dekke kostnadene forbundet med håndtering

Detaljer

HOVEDPLAN FOR AVFALL. 2005-2016 Mål og strategier

HOVEDPLAN FOR AVFALL. 2005-2016 Mål og strategier HOVEDPLAN FOR AVFALL 2005-2016 Mål og strategier INNHOLD INNLEDNING 3 STRATEGISK MÅL 4 MÅLSETTINGER OG TILTAK 5 Avfallsreduksjon 5 Sortering og gjenvinning 5 Oppsamling, innsamling og transport 5 Behandling

Detaljer

Norsk Industri og Maskinentreprenørenes forbund

Norsk Industri og Maskinentreprenørenes forbund Norsk Industri og Maskinentreprenørenes forbund Avfallsbehandling Disponering av avfall - Kryssubsidiering 10. april 2013 Utgivelsesdato 10. april 2013 Saksbehandler Tor Gundersen, Eva Therese Askeland,

Detaljer

Veileder til karakterisering og mottakskontroll av avfall til deponi. Utgave: juli 2015

Veileder til karakterisering og mottakskontroll av avfall til deponi. Utgave: juli 2015 - Veileder til karakterisering og mottakskontroll av avfall til deponi Utgave: juli 2015 - Forord I Vedlegg II til Avfallsforskriftens kapittel 9 er det stilt krav til basiskarakterisering av avfall som

Detaljer

Klimaregnskap for avfall fra husholdningene Porsgrunn kommune

Klimaregnskap for avfall fra husholdningene Porsgrunn kommune Forfattere: Kari-Anne Lyng, Ingunn Saur Modahl og Hanne Lerche Raadal OR.25.10 Navn ISBN: 978-82-7520-628-0 / 82-7520-628-6 Navn Klimaregnskap for avfall fra husholdningene Porsgrunn kommune Klimaregnskap

Detaljer

Syrtveit Avfallsplass - revidert tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven - Setesdal miljø og gjenvinning IKS

Syrtveit Avfallsplass - revidert tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven - Setesdal miljø og gjenvinning IKS Miljøvernavdelingen Setesdal Miljø og Gjenvinning IKS Syrtveit 4735 EVJE Deres ref. Vår ref. (bes oppgitt ved svar) Dato Sak nr. 2009/1216 / FMAAVSK 27.08.2015 Syrtveit Avfallsplass - revidert tillatelse

Detaljer

AVFALL INNLANDET 2010 Hafjell, Øyer 29. januar 2010

AVFALL INNLANDET 2010 Hafjell, Øyer 29. januar 2010 AVFALL INNLANDET 2010 Hafjell, Øyer 29. januar 2010 Kildesortering - miljøkonsekvenser for deponiene Trond Mæhlum, Ketil Haarstad og Ove Bergersen 10 år hva nå? Avfallets sammensetning er endret Utfasing

Detaljer

Rammevilkår for energigjenvinning av

Rammevilkår for energigjenvinning av Økonomiske analyser 3/99 Rammevilkår for energigjenvinning av plastavfall Rammevilkår for energigjenvinning av plastavfall Lars Lindholt Myndighetene har en målsetting om økt energigjenvinning av plastavfall.

Detaljer

Ny Biogassfabrikk i Rogaland

Ny Biogassfabrikk i Rogaland Ny Biogassfabrikk i Rogaland v/ Fagansvarlig Oddvar Tornes Den Norske Gasskonferansen Clarion Hotel Stavanger, 26.-27. mars 2014 Bakgrunn Behov for å etablere et sentralt slambehandlingsanlegg i søndre

Detaljer

Fremtiden er fornybar. Strategidokument for Vesar 2012-2016

Fremtiden er fornybar. Strategidokument for Vesar 2012-2016 Fremtiden er fornybar Strategidokument for Vesar 2012-2016 1 2 5 4 6 8 12 11 3 7 9 10 1. Hof 2. Holmestrand 3. Horten 4. Re 5. Lardal 6. Andebu 7. Tønsberg 8. Stokke 9. Nøtterøy 10. Tjøme 11. Sandefjord

Detaljer

Anbud og samfunnsansvar Avfall Norges nye anbudsveileder for behandlingstjenester for avfall. Cathrine Lyche, Asplan Viak AS

Anbud og samfunnsansvar Avfall Norges nye anbudsveileder for behandlingstjenester for avfall. Cathrine Lyche, Asplan Viak AS Anbud og samfunnsansvar for avfall Cathrine Lyche, Asplan Viak AS Forventningsavklaring Ikke forvent å få vite om det er best å forbrenne restavfall i Norge eller Sverige. dere kan derimot forvente å få

Detaljer

Iht. adresseliste. Innspill til tiltaksanalyser i vannregionene

Iht. adresseliste. Innspill til tiltaksanalyser i vannregionene Iht. adresseliste Klima- og forurensningsdirektoratet Postboks 8100 Dep, 0032 Oslo Besøksadresse: Strømsveien 96 Telefon: 22 57 34 00 Telefaks: 22 67 67 06 E-post: postmottak@klif.no Internett: www.klif.no

Detaljer

Avfall er et internasjonalt problem. Norge har avfallskompetanse som kan komme andre land til gode.

Avfall er et internasjonalt problem. Norge har avfallskompetanse som kan komme andre land til gode. 1 Avfall er et internasjonalt problem. Norge har avfallskompetanse som kan komme andre land til gode. Bildet viser et stort, flytende avfallsflak i Serbia. Avfallet kommer med en elv fra Bosnia og stanser

Detaljer

Oppsummering av kontrollaksjonen:

Oppsummering av kontrollaksjonen: Oppsummering av kontrollaksjonen: Avfallsdeponier 2005 (Deponiaksjonen) Sammendrag: Aksjonen ble gjennomført for å kontrollere om avfallsdeponienes mottakskontroll er tilstrekkelig god om farlig avfall

Detaljer

Byggavfall fra problem til ressurs

Byggavfall fra problem til ressurs Byggavfall fra problem til ressurs 1. Byggavfall fra problem til ressurs 2. Avfallsplaner hvorfor? 3. Avfallsplaner hvordan? 4. Miljøkartlegging 5. Miljøsanering 6. Lovverk for BA-avfall 7. Kildesortering

Detaljer

Forslag til implementering av EUs direktiv om batterier og kasserte batterier

Forslag til implementering av EUs direktiv om batterier og kasserte batterier Side 1 av 6 Adresseliste Klima- og forurensningsdirektoratet Postboks 8100 Dep, 0032 Oslo Besøksadresse: Strømsveien 96 Telefon: 22 57 34 00 Telefaks: 22 67 67 06 E-post: postmottak@klif.no Internett:

Detaljer

Forskrift om endring i forskrift om gjenvinning og behandling av avfall (avfallsforskriften) FOR-2015-09-09-1042

Forskrift om endring i forskrift om gjenvinning og behandling av avfall (avfallsforskriften) FOR-2015-09-09-1042 Forskrift om endring i forskrift om gjenvinning og behandling av avfall (avfallsforskriften) Dato FOR-2015-09-09-1042 Departement Klima- og miljødepartementet Publisert I 2015 hefte 10 Ikrafttredelse 01.01.2016

Detaljer

KS Bedrifts innspill til energimeldingen 9. desember 2015

KS Bedrifts innspill til energimeldingen 9. desember 2015 KS Bedrifts innspill til energimeldingen 9. desember 2015 Kristin H. Lind, mobil 91603694 www.ks-bedrift.no Energi avfall, transport og klimapolitikk KS Bedrifts medlemmer vil ta del i verdiskapning og

Detaljer

Biogassanlegg Grødland. v/ Fagansvarlig Oddvar Tornes

Biogassanlegg Grødland. v/ Fagansvarlig Oddvar Tornes Biogassanlegg Grødland v/ Fagansvarlig Oddvar Tornes Bakgrunn Behov for å etablere et sentralt slambehandlingsanlegg i søndre del av regionen. Hå biopark ble etablert i samarbeid med Lyse i 2009 for å

Detaljer