TRAFIKKAREALER. VBT- rapport for byer og tettsteder

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "TRAFIKKAREALER. VBT- rapport 2-2013. for byer og tettsteder"

Transkript

1 AV KOMMUNALE FORVALTNING TRAFIKKAREALER mot private grensesnitt VBT- rapport V e g f o r u m for byer og tettsteder 1

2 2

3 1 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 INNHOLDSFORTEGNELSE INNLEDNING Vegforum for byer og tettsteder (VBT) Bakgrunn Prosjektgjennomføring PROBLEMBESKRIVELSE Dagens fordeling av veinett i medlemskommunene Historikk Reguleringsplan Uregulerte områder Kvalitet på opparbeidelse Utbyggingsavtaler og særskilte avtaler med grunneiere Drift og vedlikeholdsarbeid Politivedtekter Parkering Dagens praksis med nye reguleringsplaner Omklassifiseringer av fylkesveier betydning for grensesnittet mot private veier PUBLIKUMS FORVENTNINGER TIL OFFENTLIG VEINETT Forståelse for hvordan veisystemet er bygget opp Stedstilpasning, tilgjengelighet og trafikksikkerhet Drift og vedlikehold VEIHOLDERANSVAR «Veiholder» VEIENS UTSTREKNING OG DENS FORHOLD TIL NABOENE Offentlig vei Privat vei Veirommet Nærføringsulemper Litt om brøyteulempen Litt om gjerdehold langs veien Ferist ALTERNATIVE STRATEGIER Hvilke veier bør være offentlige (kommunale) Trygghet, tilgjengelighet og framkommelighet for ulike trafikantgrupper Fotgjengere Syklister Kollektivtrafikk Øvrig trafikk Samfunnssikkerhet, adkomst og tilrettelegging for infrastruktur Tilgjengelige ressurser til drift og vedlikehold

4 8 HVA SKAL TIL FOR AT EN VEI SKAL BLI OFFENTLIG Omklassifisering fra privat vei til kommunal vei Nærmere om Vegloven 5, annet ledd OFFTENTLIG VEI TIL PRIVAT VEI - PROSEDYRE Omklassifisering fra offentlig til privat vei Eiendomsretten til veigrunnen Omklassifisering fra offentlig vei til privat vei skritt for skritt FELLES DRIFT AV PRIVAT VEI Rettskildene Drift av private veier - organiseringen Felles drift av privat vei - organisasjonen Medlemskap Fellesoppgavene Hvilket standardnivå? Hvilken vei er en felles vei? Kostnadenes fordeling etter veiloven Den partielle fordelingsnøkkel Hvilke kostnader som skal fordeles Skjønnsutøvelsen Anvendelse av forskjellige høvetall Strekningsvis fastsetting Sammensatt bruk En stor bruker, noen så brukere Bompenger Økonomisk evne VEDLEGG 1: VURDERINGSSKJEMA VEDLEGG 2: EKSEMPEL PÅ POLITISK SAK TIL BEHANDLING VEDLEGG 3: UTDRAG FRA DE MEST AKTUELLE LOVVERK SOM REGULERER ANSVARET FOR VEIER OG INNRETNINGER LANGS VEIENE Vegloven Kap. I. Inndeling og nedlegging av vegar Lov om rettshøve mellom grannar (grannelova) Lov om vegtrafikk (Vegtrafikkloven) Lov om planlegging og byggesaksbehandling (Plan og bygningsloven) Lov om friluftslivet (Friluftsloven)

5 2 INNLEDNING 1.1 Vegforum for byer og tettsteder (VBT) VBT er et fagnettvert for større bykommuner i Norge. Fagområdene er forvaltning, drift, vedlikehold og utvikling av kommunale gater og plasser. VBT er en arena for erfaringsutveksling, felles fagutvikling og kompetanseoppbygging. VBT opptrer som talerør for medlemskommunene overfor myndigheter, fagmiljøer og andre samarbeidspartnere i saker der dette er hensiktsmessig. I 2013 er 21 av de største kommunene medlem av nettverket. Alle kommuner med mer en innbyggere har anledning til å melde seg inn i VBT. VBT FAGNETTVERK FOR STØRRE BYKOMMUNER I NORGE FAGOMRÅDER Forvaltning, drift, vedlikehold og utvikling av kommunale gater og plasser ARENA FOR erfaringsutveksling, felles fagutvikling og kompetanseoppbygging TALERØR FOR medlemskommunen overfor myndigheter, fagmiljøer og andre samarbeidspartnere 1.2 Bakgrunn VBT har tidligere gjennomført et grensesnittprosjekt som har forusert på grensesnitt mot overordnet veinett. I dette prosjektet skal tar VBT for seg grensesnitt mot private og andre arealforvaltere. Kommunale veier er i direkte forbindelse til for eksempel private fellesveier og parkeringspasser som er åpen for allmen ferdsel. Det er viktig å avklare ansvarsforhold både i forhold drifts- og vedlikeholdsansvaret og hvordan kostnadene fordeles. Grensesnittene er utviklet over lang tid, med bakgrunn i ulike forhold og kan dermed oppleves som tilfeldige. Det kan derfor være hensiktsmessig med jevne mellomrom å utvikle en strategi for strukturering av sitt veinett, og gjennomføre en ny klassifisering med bakgrunn i denne strategien. 5

6 Det er også viktig at bakgrunnen for valgt strategi blir tydelig og entydig slik at beboerne og brukerne skal kunne få forståelse for inndelingen. Veier klassifiseres ut fra hvem som er ansvarlig for vedlikehold, ut fra funksjon, eller ut fra teknisk standard. Etter Vegloven skilles det mellom offentlige og private veier. Offentlige veier omfatter riksveier, fylkesveier og kommunale veier, dvs. veier som vedlikeholdes av stat, fylke eller kommune. Veinettet består av veier som er beregnet for motorisert ferdsel, syklende og gående. Ved en gjennomgang og opprydding i klassifiseringen må kommunene være ryddige i forhold til den juridiske håndteringen. I dette prosjektet har VBT ønsket å synliggjøre følgende: Historikk og begrunnelse for at det har oppstått uklarheter Publikums forventninger til offentlig vei Hva som inngår i et Veiholderansvar Hva inngår i veiområdet Veiens utstrekning og dens forhold til naboene Alternative strategier for hvilke veier som skal være kommunale offentlige veier Hva skal til for at en vei skal bli offentlig Offentlig vei til privat Felles drift av privat vei Vurderingsskjema for å avgjøre om en vei bør være offentlig Aktuelle lovverk som har betydning når grensesnittet mot private behandles Det er også lagt ved et eksempel på sak til politisk behandling der endringer i klassifisering blir lagt fram. 1.3 Prosjektgjennomføring Prosjektet ble vedtatt gjennomført på VBTs årsmøte i 2012 og har vært styrt av en prosjektgruppe der Trygve Petter Nilsen fra Stavanger kommune og Jørn Gjennestad fra Drammen kommune har deltatt. Disse to har også bidratt til prosjektet med praktiske problemstillinger på vegne av VBT- kommunene. Advokat M.N.A. Erik Gauer har vært leid inn som juridisk konsulent/rådgiver til prosjektet. Videreformidling av de juridiske vurderingene skal skje i samråd med advokat M.N.A. Erik Gauer. TURAO as ved seniorrådgiver Turid Åsen Olsgård har vært prosjektleder og har utarbeidet rapporten i samarbeid med ovennevnte. Prosjektgruppe - kontaktinformasjon Trygve Petter Nilsen Stavanger kommune Jørn Gjennestad Drammen kommune Erik Gauer Erik Gauer Advokat M.N.A Turid Åsen Olsgård TURAO as Parallelt med dette prosjektet har Stavanger kommune ønsker å vedta en strategi for framtidig strukturering av veinettet i kommunen. I denne sammenheng skal grensesnittet mellom kommunale og private veier bli vurdert. TURAO as er innleid som konsulent til dette prosjektet også, og en del av eksemplene i rapporten er derfor hentet fra Stavanger. 6

7 3 PROBLEMBESKRIVELSE 2.1 Dagens fordeling av veinett i medlemskommunene Statens kartverk har oversikt over fordelingen av veinettet og rapporterer årlig, ved bruk av programmet V- base, fordelingen av veinettet i Norske kommuner. SNITT VBT Tromsø Bodø Trondheim Ålesund Bergen Karmøy Stavanger Sandnes Krishansand Arendal Skien Tønsberg PV KV FV EV+RV Drammen Gjøvik Lillehammer Oslo Skedsmo Bærum Fredrikstad Sarpsborg 0,0 10,0 20,0 30,0 40,0 50,0 60,0 70,0 80,0 Figur 1: Andel ulike veityper (kjøreveier) pr kommune

8 I snitt for VBT- kommunene er det likt fordelt med privat og kommunale veier med i underkant av 40 % av hver. Fylkeveinettet er på ca 17 % og riks og europaveinettet på ca 5 %. Som det går fram av figurer er variasjonen veldig stor mellom medlemskommunene. De fleste har en ca 50/50 % fordelig mellom private og kommunale veier, mens Bergen, Lillehammer, Gjøvik, Sarpsborg og Arendal skiller seg ut med høy andel private veier i forhold til kommunale. Stavanger skiller seg ut med veldig stor andel kommunale veier i forhold til private, i Bærum og Drammen er det også en forholdsvis høy andel kommunale veier. Årsakene til denne variasjonen kan være forskjellige. Vi kommer tilbake til at ulike strategier kan ha spilt en rolle, men er også klar over at geografien og bosetningsmønsteret har betydning for hvordan dette er fordelt. Det kan også knyttes usikkerhet til kvaliteten på grunnlagsdataene som leveres til kartverket fra kommunene. 2.2 Historikk Historisk setter er det ulike forhold som har hatt betydning for hvilke veier som er blitt offentlige Reguleringsplan Arealformål bestemmes i reguleringsplaner. Arealformålet som har betydning for offentlige veier er; Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur. vei, bane, lufthavn, havn, hovednett for sykkel, kollektivnett, kollektivknutepunkt, parkeringsplasser, trasé for nærmere angitt teknisk infrastruktur. Det er som regel vist med grå farge på reguleringskartet. Figur 2: Eksempel reguleringsplan I veilederen for utarbeiding av reguleringsplaner etter plan og bygningsloven er det angitt at interne veier inngår i arealformålet. Offentlige veier og veier som skal være felles for flere eiendommer, må vises som samferdselsanlegg. 8

9 Figur 3: Felles veier vises fram til den enkelte tomt. Veiløsning på tomten inngår i formålet. Arealdisponeringen til trafikkområder har endret seg gjennom tidene. Tidligere ble det gjerne regulert inn store bilbaserte trafikkanlegg midt i et bysentrum, mens det med årene har blitt mer vanlig å begrense biltrafikkarealene. Dagens reguleringer i byer har mye større fokus på miljøvennlig transport generelt, og framkommelighet for myke trafikanter og kollektivtrafikk spesielt. Følgende er beskrevet i dagens veileder for utarbeidelse av reguleringsplaner: 4.2 Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur 12-5 nr. 2 Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur herunder areal for veg, bane, lufthavn, havn, hovednett for sykkel, kollektivnett, kollektivknutepunkt, parkeringsplasser, trasé for nærmere angitt teknisk infrastruktur Samferdselsanlegg dekker alle former for areal til transport Kjøreveg Kjøreveg omfatter avkjørsler Formålet omfatter ikke fortau For å skille mellom privat veg offentlig veg benyttes påskrift og bestemmelser Gatetun Innenfor formål gatetun kan det ved bestemmelsene angis ulike typer sambruksareal, beplantning og lekeareal, av- og påstigning, gang- og sykkelveg, innkjørsel til parkeringsanlegg, parkering, møblerings- soner og gågate Det er sammenhengen bruken av området inngår i som avgjør hvilket formål som skal benyttes En lekeplass tilknyttet en offentlig gågate i et tettbebygd strøk er en naturlig del av gatetunet og inngår derfor i formål gatetun 9

10 Figur 4.6 Lekeareal angitt på innenfor gatetun på plankartet med bestemmelsesområde markert med påskriften «# 1», som henviser til planbestemmelser Annen veggrunn og annen banegrunn Annen veggrunn teknisk anlegg og annen bane- grunn teknisk anlegg kan blant annet omfatte grøfter, skjæringer og støttemurer Restarealer langs veg vises med dette formålet, annen veggrunn grøntareal skal ha funksjon som grøntareal Kollektivknutepunkt Kollektivknutepunkt kan benyttes også når det bare er tale om én type kollektivmiddel, eksempelvis buss Kollektivknutepunkt omfatter ikke forretning eller næring, men kan eventuelt benyttes i kombinasjon med disse formålene Parkeringsplasser Parkeringsplasser kan ved angivelse i bestemmelser og eventuelt med bestemmelsesområde på plankart blant annet være taxiholdeplass, særskilt tilrettelagte parkeringsplasser, sykkel- /motorsykkel- /bussparkeringsplasser og ladestasjon for elbil / plugin hybrid- bil Trasé for teknisk infrastruktur Trasé for teknisk infrastruktur er f eks trasé for vann- og avløpsledninger, energiforsyning eller telekommunikasjon der det er viktig å sikre areal til disse formålene i reguleringsplan Dette gjelder særlig hvor offentlig teknisk infrastruktur skal sikres fremføring Formålet benyttes kun for traséer (og eventuelt kummer og lignende) For tekniske anlegg benyttes passende underformål under andre typer bebyggelse og anlegg. Spørsmålet om arealet skal være privat eller offentlig blir behandlet i reguleringsbestemmelser: Offentlig eller fellesareal Bestemmelsen er ny i pbl 2008 og aktuell for alle formål og er viktig for å kunne skille mellom hvilke områder som er av privat art eller eid av det offentlige Bestemmelsen medfører ikke ny oppfatning av hva som menes med offentlig og felles: Det nye arealformålet grønnstruktur omfatter formål som tidligere lå under 25 nr 4 Friområder og nr 7 Fellesområder i pbl 1985 Forskjellen på offentlige friområder og felles (fri)områder er at de offentlige skal være tilgjengelig for allmennheten, mens fellesområdene skal være til eksklusiv bruk for de eiendommer de er felles for Det er derfor viktig å skille mellom disse Det gjø- res ved å gi bestemmelse til arealformålet grønnstruktur etter 12-7 nr 14 om hvilke arealer som skal være til offentlige formål eller fellesareal Bestemmelse til 12-7 nr 14 kan også gis til andre reguleringsformål når det må skilles 10

11 mellom hvilke arealer som skal være til offentlig formål og hvilke som skal være fellesareal, for eksempel til arealformål nr 1 når det gjelder fellesareal som inngår i et byggeområde eller til arealformål 2 samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur Årsaken til at det er nødvendig å skille mellom offentlige og private områder i reguleringsplan er at utlegging av eiendom til offentlige formål kan gi grunneier rett til innløsning etter 15-2 Reguleringsplanen angir en framtidig arealdisponeringssituasjon og blir gjerne erstattet av en ny reguleringsplan før den forrige er blitt fullstendig gjennomført. Reguleringsplanen for et område er derfor alene ikke avgjørende for om veiene er blitt offentlige eller for den saks skyld bør bli offentlige. Den gjeldende transportfordelingspolitikken, forholdet til myke trafikanter og tilpasning til de omgivelsene slik de er akkurat nå, bør også tas med i vurderingen. Dette vil ofte være tatt inn i bestemmelsene i reguleringsplaner av nyere dato, reguleringstidspunktet er derfor av betydning Uregulerte områder I uregulerte områder har veiens funksjon og utvikling vært avgjørende for om denne er blitt offentlig. Det er ofte vanskelig å dokumentere historien og bakgrunnen for at veier er å oppfatte som offentlige. Det kan være inngått formelle avtaler med kommunen, eller så kan spesielle forhold ført til at kommunen på et tidspunkt har overtatt vedlikeholdet. Dette kan være tilkomst for kommunal hjemmehjelp, barns skolevei eller andre gode formål. Slike lokale forhold endres over tid og trenger ikke lengre være relevant for dagens situasjon Kvalitet på opparbeidelse Kommunene stiller krav til kvaliteten på selve veikonstruksjonen og veiutstyret som kreves for at veien skal kunne åpnes for allmenn ferdsel. Med veiutstyr menes skilter, belysning, trær med mer. Når en utbygger foretar bygging av en vei som er regulert til kommunal vei må han sørge for at byggingen skjer i henhold til de krav som kommunen stiller. Ofte blir dette administrert av byggesaksavdelingene i kommunen. Når veien er ferdig bygget blir ansvaret overtatt av veiholder og evt. garantier begynner å løpe. I denne sammenhengen aksepterer ny veieier at veien er bygget i henhold til normen og ansvaret overføres. Det kan også være tilfeller der veier er private på grunn av at ett eller flere av disse kriteriene i kvalitetskravene ikke oppfylt, selv om det opprinnelig var planen at veien skulle være kommunal. Utbygger og grunneiere har funnet det mer hensiktsmessig å beholde veien som privat vei framfor å bygge den i henhold til kommunal standard. Begrunnelsen for dette kan for eksempel være en større tomteutnyttelse ved å unngå kommunens krav til stigningsforhold. Det er viktig at veiholder har utviklet tydelige kvalitetskrav til veioppbygging og veiutstyr som kan formidles internt i kommunen, og til utbyggere og entreprenører. Etter overtakelsesforretningen må veien kartlegges og klargjøres for å bli innarbeidet i kommunens veiliste. Midler til drift og vedlikehold må beregnes og innarbeides i budsjettet. 11

12 Det er kommunestyret som kan bevilge penger, og dermed vedtar at en vei skal opptas som kommunal vei og legges inn i veilisten. Denne delen av oppgaven er ofte blitt forsømt etter at selve overtakelsen er utført. Dette har ført til at veinettet har blitt utvidet uten at det har blitt tilført mer midler til drift og vedlikehold. Dersom en vei ikke er opparbeidet i henhold til kommunal standard bør utbygger få krav om at reguleringsbestemmelsene blir endret og at veien blir privat vei før feltutbyggingen bli godkjent Utbyggingsavtaler og særskilte avtaler med grunneiere Ved utbygging av et større eller mindre område blir det ofte gjennomført forhandlinger med grunneieren både i forhold til kjøp av grunn og andre vilkår som skal være oppfylt for at utbyggingen kan finne sted. I slike forhandlinger kan grunneier ha stilt bestemte krav som kan få betydning for veiholder. Eksempel på dette kan være at grunneier på innsiden ikke ønsker å påta seg ansvaret for vedlikehold av gjerde på toppen av en skjæring, og at det i avtalen er beskrevet at kommunen skal ha dette ansvaret. Det anbefales ikke å legge inn særskilte avtaler som fraviker de generelle reglene for drifts- vedlikeholdsansvar i utbyggingsavtaler, da slike avtaler blir vanskelig å praktisere på sikt. Denne typen avtaler som avviker fra det vanlige ansvaret slik det er beskrevet i vegloven er uheldig. Det er heller ikke sikkert at veiholder er gjort kjent med denne typen avtaler, og antar av ansvaret i dette området er det samme som er vanlig og beskrevet i lovverket for det øvrige veinettet. Ved utbygginger blir ofte både den praktiske konsekvensen og kostnadskonsekvensen med drift og vedlikehold undervurdert Drift og vedlikeholdsarbeid I Vegloven er følgende angitt i 1 og 5: 1: Offentlig veg er veg eller gate som er open for allmenn ferdsel og som blir halden ved like av stat, fylkeskommune eller kommune etter reglane i kap. IV. Alle andre vegar eller gater blir i denne lova å rekne for private. 5: Alle vegar som utan å vere tatt opp som bygdevegar etter den tidligare veglova, var haldne ved like av ein kommune, er kommunale vegar etter denne lova, dersom ikkje anna blir fastsett med heimel i lova. Kommunen kan gjere vedtak om å ta opp privat veg som kommunal veg. Jamvel om slikt vedtak ikkje er gjort, er ein veg å rekne for kommunal veg når kommunen har tatt over vedlikehaldet etter reglar i plan- og bygningslova. Dette har i enkelte kommuner blitt tolket som at vedlikeholdsansvaret blir overtatt i det øyeblikket kommunens ansatte eller innleide entreprenører utfører vedlikehold på kommunens regning uten at dette er angitt særskilt som et kommunalt tilskudd til privat vei. 12

13 Hos noen kommuner har definisjonen av ansvarsovertakelse blitt tolket i skillet mellom definisjonen på drift og vedlikehold: Drift Alle tiltak som inngår i å opprettholde veiens/veinettets funksjonelle kvalitet. Drift kan også defineres som tiltak med sikt på å redusere miljøbelastningen fra veien og dens brukere, bedre sikkerheten og opprettholde veiens fremkommelighet. Vedlikehold Alle tiltak som inngår i å opprettholde veiens/veinettets/veiutstyrets strukturelle kvalitet. Vedlikehold kan også defineres som tiltak med sikte på å opprettholde verdien av investert veikapital. I praksis mener noen at kommunen ikke har overtatt ansvaret ved å ha brøytet den private veien, men dersom kommunen har utført og tatt kostnadene med en asfaltering så er veien å regne som kommunal. Det har vært uklart hva som menes med vedlikehold i lovverket, og hvor vidt et utført arbeid alene flytter ansvaret for veien. Senere i rapporten blir det konkludert med at kommunestyret skal i ha vedtatt at veien skal være kommunal før ansvaret blir overdratt til kommunen Politivedtekter De fleste større bykommuner har egne politivedtekter. I disse er gjerne ansvaret for driftsoppgaver lagt til tilliggende grunneier, dette gjelder fortrinnsvis for fortau. Det vises til eksempel fra Stavanger kommune: Kapittel IV. Renhold på offentlig sted 15. Fortau mv. Eier av hus eller grunn mot offentlig sted plikter å sørge for renhold av fortau og rennesten i tettbygd strøk og rengjøring av lys- og luftegraver i umiddelbar tilknytning til eiendommen. Renholdet skal utføres slik at det blir til minst mulig ulempe. Kloakksluk må ved renhold ikke tilføres oppsop e.l. Etter feiing skal bosset straks fjernes. Det må ikke legges i kjørebanen eller kloakkslukene. 16. Snøfall og takras Eier av hus eller grunn mot offentlig sted plikter etter takras og innenfor tettbygd strøk også etter snøfall, å rydde fortauet utenfor eiendommen for snø og is. Snø etter takras kan kreves fjernet. 17. Strøplikt Eier av hus eller grunn mot offentlig sted i tettbygd strøk plikter å strø fortauet utenfor eiendommen når det er glatt. 18. Vannavløp Eier av hus eller grunn mot offentlig sted skal sørge for at vannavløp i fortau, rennestein, grøft e.l. holdes åpne. 13

14 Omfanget av grunneiers plikter varierer fra sted til sted og noen kommuner har valgt å overta ansvaret for vinterdrift (rydding og strøing) på fortau slik at kommunen selv kan sikre universell framkommelighet og trafikksikkerhet i bysentrum Parkering Parkeringsetatene i kommunene er blitt fjernet fra vei og trafikketatene, og er gjerne organisert som egne kommunale selskap eller aksjeselskap. Disse selskapene beholder inntektene fra parkeringen og bruker disse til utvikling av nye parkeringsanlegg. Normalt har selskapene ansvaret for driften av parkometer og parkeringsautomater, mens skilting, oppmerking samt drift og vedlikehold av gategrunnen er mer uklar. Det er vanligvis ingen direkte sammenheng mellom inntekter fra parkering og utgifter til veidrift i kommunene. Det må vurderes om parkeringsarealene bør sees på som private veiareal? Det bør kanskje være et skille mellom gateparkeringsarealer og avgrensede parkeringsplasser? Vi har ikke gått nærmere inn på dette i denne rapporten. Dette er en omfattende problemstilling som det er relevant å utrede nærmere Dagens praksis med nye reguleringsplaner Det er i nye reguleringsplaner, i all hovedsak, samsvar mellom hva som blir lagt til grunn ved godkjenning av reguleringsplaner og kvalitetskravene som stilles til opparbeidelse av veier. I noen tilfeller ønsker likevel reguleringsarkitektene, ut fra for eksempel estetiske hensyn, spesielle løsninger som ikke er beskrevet i normene og som er vedlikeholdskrevende Omklassifiseringer av fylkesveier betydning for grensesnittet mot private veier Det ble for noen år siden gjennomført en forvaltningsreform der fylkeskommunene overtok ansvaret for mye av riksveinettet. Noen av fylkeskommunene har som følge av dette sett på sitt opprinnelige veinett med tanke på nedklassifisering til kommunalt veinett. Denne utviklingen kan fortsette, og med knappe ressurser til drift og vedlikehold av kommunale veier kan konsekvensen bli at kommunen ønsker å omklassifisere flere veier til private veier. Rammetilskuddet som gis til fylkeskommunene er beregnet med bakgrunn i veilengde i fylket. Veilengde er ikke en parameter i rammetilskuddet til kommunene. Dersom fylket nedklassifiserer fylkesveier til kommunale veier er det staten som tjener på det. Kommunen blir ikke tilført driftsmidler som følge av en nedklassifisering. 14

15 4 PUBLIKUMS FORVENTNINGER TIL OFFENTLIG VEINETT 4.1 Forståelse for hvordan veisystemet er bygget opp I utgangspunktet bør det være enkelt for en trafikant å forstå oppbyggingen og inndelingen av veinettet. Å sikre rett adferd i forhold til hva som kan forventes av trafikkbildet er av stor betydning for sikkerhetsforståelsen. Lovverket og veimyndighetene bør derfor tilstrebe et system som er overordnet, gjennomgående og lett å forholde seg til for trafikantene. Det kan for eksempel være greit å tillate at barn leker i en boliggate som leder til få hus, mens det er helt uforsvarlig i en kommunal samlegate. Beboere og trafikanter bør kunne forstå systemet slik at de kan henvende seg til riktig myndighetsnivå i forhold til veinettet. Dagens system med at kommunen i de fleste tilfeller er ansvarlig for gang og sykkelveier og belysning langs fylkesveier er ulogisk, og vanskelig å formidle til beboere og trafikanter. VBT arbeider fortløpende med å påvirke til at overordnede myndigheter innfører et totalansvarsprinsipp. 4.2 Stedstilpasning, tilgjengelighet og trafikksikkerhet Når kommunen bygger en vei i et område er det forventninger om at denne er utformet med kvaliteter som gjør det trygt og greit og ferdes der. Det forventes at veien blir tilpasset de omgivelsene den er i. Veien skal sikre en god adkomst for alle trafikantgrupper, men også kunne brukes som trace for annen infrastruktur (vann, avløp, el- forsyning mm)inn til boligene i området. 4.3 Drift og vedlikehold Når private henvender seg til kommunen med ønske om at en privat vei skal bli kommunal er det som regel med utgangspunkt i et vedlikeholdsbehov. De forventer at dersom kommunen har ansvaret for veien vil den bli vedlikeholdt på en forsvarlig måte. Dette er ikke alltid tilfelle. Dersom 15

16 veien for eks. er en viktig forbindelse til en skole kan det være at kommunen setter av ressurser til å utføre rutinemessig drift. Dersom veien kun betjener boliger er det lite sannsynlig at veien vil bli prioritert og grunneierne kan være bedre tjent med å ha ansvaret for å drifte og vedlikeholde veien selv. De fleste kommuner har begrensede midler til drift og vedlikehold av veier. De er derfor nødt til å prioritere innsatsen og drifte veiene på en mest mulig rasjonell måte. Dette kommuniseres gjerne til brukerne gjennom en serviceerklæring. Eksemplet nedenfor beskriver brøyting og strøing i Oslo kommune: Serviceerklæring for brøyting og strøing av kommunale veier Bymiljøetaten har ansvar for vinterdrift av 1240 km kommunale gater og veier, i tillegg til fortau langs kommunale gater i Oslo. Målet for vinterdriften er å gi god fremkommelighet og trafikksikkerhet for alle trafikanter. Arbeidet utføres gjennom kontrakter med entreprenører som brøyter, strør og kjører bort snø. Brøyting Som bruker av byens gater kan du forvente at vi iverksetter brøyting på det kommunale veinettet når det er målt 5 cm snø på bestemte steder i byen. Iverksetter brøyting av fortau mellom Ring 1 og grensen til Indre by definert i Politivedtekt for Oslo, når det er målt 3 cm snø. Gjennombrøyter hovedveier og veier med bussruter i løpet av 5 timer etter at 5 cm snø er målt. Gjennombrøyter boliggater, villaveier og mindre veier i løpet av 9 timer etter at 5 cm snø er målt. Brøyter fortau og gangveier samtidig med kjørebanen. Gjennombrøyting betyr at brøytebil eller maskin har kjørt igjennom gaten, men ofte vil brøytebilen komme tilbake noe senere for å rydde opp og gjøre seg ferdig. Strøing Bymiljøetaten benytter to typer strømiddel, salt eller knust stein. På grunn av støvplagen benytter vi ikke sand til strøing. Som bruker av byens gater kan du forvente at: Strøing av veier hvor det benyttes salt, er gjennomført innen 5 timer etter at strøbehovet er registrert. Det tilstrebes at saltet strøs ut i forkant slik at veien ikke blir glatt. Strøing av veier hvor det benyttes knust stein, er gjennomført innen 12 timer etter behov er registrert. Entreprenørene overvåker føreforholdene og starter strøing når veibanen vurderes som glatt. Salt benyttes fortrinnsvis i hovedgater, gater med kollektivruter, på enkelte fortau med stor gangtrafikk, samt i bratte bakker. Knust stein benyttes på resten av veinettet og fortau. Bymiljøetatens kontrollingeniører tar stikkprøver for å avklare eventuelle avvik. Det benyttes elektronisk rapportering fra strøbilene som strør salt. Sykkelveier Sykkelveier og sykkelfelt som er definert som hovedsykkelvei skal brøytes og strøs. De andre sykkelveiene/- feltene vil bli benyttet til snølagring. 16

17 5 VEIHOLDERANSVAR 6.1 «Veiholder» Det er vanlig i det faglige veimiljø å benytte uttrykket "veiholder" om den ansvarlige for veien, og den som utad representerer veifellesskapet. Uttrykket er upresist og brukes som et hjelpebegrep både i det offentlige og private veimiljø. Det knytter seg ingen rettslig eller forvaltningsmessig status til dette hjelpebegrepet. Kommunen kan f.eks. ikke tillegge en "veiholder" bestemt status etter bestemmelser i Vegloven eller plan- og bygningsloven og domstolen kan ikke gi dom for at den ene eller andre skal ansees som veiholder. Om så gjøres må det samtidig presiseres hva som legges i uttrykket. Når uttrykket benyttes i sammenheng med private veier, kan veiholder i én sak være et veilag etter Vegloven 55, ved en annen vei kan veiholder være et aksjeselskap, eller veiholder kan være en enkeltperson, skogeieren, et borettslag, havnevesenet, osv, uten at det er presist vurdert om det er tale om økonomisk ansvar for driften, erstatningsansvar for skadeforvoldelse, eller et beslutningsansvar man har i tankene, eller om man tenker på kompetansen til rettighetstildeling på veien. Én ting kan være hvem som har en grunneiers kompetanse til å tildele ny veirettighet (servitutt) til veien, og et annet spørsmål kan være hvem som har stått for de betydelige investeringene ved oppbygging av veien og som kan kreve innpåkjøpsvederlag fra nye vei- brukere. For de offentlige veiene er det klart hvem som er veiholder, - det vil alltid være veistyremakten slik det er definert i Vegloven. Sånn sett er «veiholder» et overflødig ord. For de private veiers vedkommende kan ansvar og myndighet være spredt på flere hender, - det kan være et vel eller kommune som er ansvarlig for gatelys, kommunen gir økonomisk tilskudd til driften f.eks. foretar brøyting på vinteren, offentlig skiltmyndighet treffer skiltvedtak og setter opp trafikkskilt med hjemmel i veitrafikkloven, det kan være én vei- eier, mange grunneiere og det kan være at drifts- og vedlikeholdsoppgaven samtidig forvaltes av brukerne, - det kan være at brukerne fordeler kostnadene leddvis slik at de som holder til innerst i veien betaler alene for kostnadene som bare berører dem. Alt knyttet til samme vei. Det kan her være vanskelig å foreta ansvarsplassering f. eks for en arbeidsoppgave eller et erstatningsforhold og man må gå konkret til verks. Det kan også tenkes at det er tvist mellom beboerne om hvem som er den rette representant for veifellesskapet (hvem som er rette veiholder), og ikke minst kan deler av fellesskapet være svært uenige i at de er deltagere med økonomisk ansvar i et påstått fellesskap. Blant oppsitterne kan det være dyp konflikt om hvem som er rette mottager av et innpåkjøpsvederlag og hvem som kan gi rett til ny veitilknytning. 17

18 Uttrykket "veiholder" kan ikke brukes med et rettslig innhold for å plassere ansvar eller fordele rettigheter og plikter, men fungerer utmerket som et hjelpebegrep. Uttrykket "Veiholder" ble introdusert i Innstilling til ny veglov av 1951 (s 143 flg) fra veglovkomiteen som det forvaltningsorgan som sørger for veiholdet på offentlige veier og som i første hånd dekker de utgifter som dette fører med seg. Komiteen introduserte det nye begrep "veihold" som ble definert som "bygging og vedlikehold av vei". Komiteens forslag bygde på svensk og finsk forbilde. Komiteen lanserte i tillegg uttrykket "veimyndighet" og la visse myndighetsbeføyelser til vegsjef, fylkesutvalg, departement og Kongen. Dette ble for komplisert for departementet og i Ot prp nr 53 ( ) ble begrepet "vegholder" forkastet og fjernet fra lovforslaget. Likefullt blir ord som "veihold" og "veiholder" brukt som hjelpebegreper idet ordene i seg selv gir assosiasjoner som støtte for tanken. Plbl 27-4 er et eksempel på at det stilles krav til aktivitet fra en privat veiholder. Her heter det: " Før opprettelse eller endring av eiendom til bebyggelse eller oppføring av bygning blir godkjent, skal byggetomta enten være sikret lovlig atkomst til veg som er åpen for alminnelig ferdsel eller ved tinglyst dokument eller på annen måte være sikret vegforbindelse som kommunen godtar som tilfredsstillende." Bestemmelsens formål er at alle tomter skal ha lovlig adkomst slik at de kan benyttes som forutsatt, samt samfunns- og beredskapsmessige hensyn. At veien er «åpen for alminnelig ferdsel» vil si at privat- veien ligger der med tilgjengelig for bruk av alle, slik f eks en privat bompengevei er tilgjengelig for alle som oppfyller betalingsvilkåret. Bestemmelsen setter ikke krav om at privatveien skal være åpen for alminnelig motorferdsel. Hvis plan- og bygningsmyndigheten mener at fotadkomst er tilstrekkelig adkomst, kan kravet om lovlig adkomst ansees å være sikret etter bestemmelsene i friluftsloven om rett til fri ferdsel til fots i utmark, herunder en utstrakt rett til å ferdes til fots på private veier. Jeg føyer til at det kun i de sjeldne tilfeller kan tenkes at gangadkomst er tilstrekkelig. Man kan ikke basere seg på en fast rett basert på friluftsloven til gangadkomst langs en privat vei frem til hytta, eller fast bruk av bompengevei til hytta kun basert på bompengeprisen. Man må innhente nødvendig privatrettslig tillatelse hos veiholder. Kravet til at adkomsten er «sikret» vil si at tiltakshaveren har rett til å foreta den nødvendige opparbeiding av ny vei. Hvis byggetomten baserer seg på adkomst over en eksisterende vei må veirettens innhold og omfang vurderes. Hvis det gjelder rett til å knytte seg til en eksisterende vei kan det tenkes å være nødvendig å innhente tillatelse både fra grunneier og fra en veiholder (f eks veilaget) som måtte ha stått for en kostbar veiopparbeidelse. 18

19 De enkelte kommuners praksis synes etter min erfaring å være ganske forskjellig med hensyn til i hvilken grad kommunen engasjerer seg i å finne ut om byggetomten virkelig er " sikret lovlig adkomst". I enkelte kommuner synes det som at man engasjerer seg lite og at det ansees tilstrekkelig at byggetomten ligger til vei, og rent faktisk har en naturlig veiutløsning, og så overlates det til de forskjellige pretendenter til veiholder- rollen å slåss om hvem som har kompetanse til å tildele ny veirett eller hvem som er rette mottager av et innpåkjøpsvederlag, for eksempel. I andre kommuner kan kravet til dokumentasjon for lovlig adkomst til privat vei være svært streng, og hvis skriftlig dokumentasjon for veirett ikke kan fremlegges, kan kommunen kreve seg forelagt dom på at veiretten eksisterer fra før eller en avgjørelse i ekspropriasjonssak om at veirett er ervervet. 6 VEIENS UTSTREKNING OG DENS FORHOLD TIL NABOENE Det er Vegloven som fastslår skillet mellom offentlig vei og privat vei. Skillet er absolutt. Det er ingen mellomting og det finnes ingenting som heter "halvoffentlig vei". Skillet er et enten/eller når det gjelder offentlig myndighets innflytelse på veien og anvendelse av Veglovens bestemmelser om rådighetsinnskrenkninger på tilstøtende privat eiendom, det økonomiske ansvaret for veiens drift og vedlikehold, og for erstatningsansvaret. Sondringen er absolutt når det gjelder forholdet til veiens naboer, naboeiendom og når det gjelder rett til tilknytning og bruk av veien. Likefullt er spørsmålet om ansvar nyansert, - se omtalen av "veiholder". En privat vei er i Veglovens 1, første ledd, annet punktum, negativt definert som alle andre veier enn offentlige veier. Det vil si at veien hverken er riksvei, fylkesvei eller kommunal vei, jfr. vegl. 2, første ledd. For den nærmere avgrensning er det derfor nødvendig å kjenne begrepet offentlig vei. 6.1 Offentlig vei Ifølge 1 er veien offentlig når veien eller gaten er 1) open for allmenn ferdsel og 2) blir halden ved like av stat, fylkeskommune eller kommune, - og vedlikeholdet må dessuten 3) skje etter reglane i kap. IV. Det første vilkår: Ifølge Ot.prp. nr. 53 ( ) side 55, innebærer det at en vei er åpen for alminnelig ferdsel at alle kan benytte seg av den uten særskilt adkomst eller tillatelse. Dette er et selvsagt utgangspunkt når det gjelder de offentlige veiene, men ikke like selvsagt for private veier. Det andre vilkår: Hvorvidt veien vedlikeholdes av stat, fylkeskommune eller kommune, vil som regel være å konstatere et rent faktisk forhold. Det tredje vilkår for at veien er offentlig er helt vesentlig: Veien må vedlikeholdes etter reglene i lovens kap. IV. Det vil si at veien må inngå i det offentlige veibudsjett og være erklært som det offentliges ansvar. Kap. IV pålegger den offentlige veimyndighet det fulle økonomiske ansvar for planlegging, bygging, vedlikehold og drift. Det er alminnelig at kommunene gir økonomisk støtte til drift av private vel- veier, eller påtar seg snøbrøyting eller annet avgrenset vedlikeholdsarbeide på enkelte private veier i kommunen. Slikt delvis engasjement fra kommunens side er ikke tilstrekkelig til å gi en vei status som kommunal vei. Absolutt ikke. Det er også alminnelig at det offentlige selv driver private veier, f. eks. veier på sykehusområdet, på havneområdet, på jernbaneområdet, vei inn til et militært lager, eller veier i kommunens skoger, veier i parken eller på kirkegården. 19

20 6.2 Privat vei Historisk sett var alle veier private veier, slik som vi i dag forstår privatvei- begreper. Offentlige veier er av nyere dato. De første spredte lovbestemmelser om veier gjaldt plikt til vedlikehold av et veinett som var fremkommelig til fots eller på hesteryggen. Vegloven av gjaldt offentlige veier og delte veinettet inn i hovedveier og bygdeveier. Det var ingen særskilte regler om private veier. Vegloven av trådte i kraft Også denne loven delte veinettet inn i hovedveier og bygdeveier, og det var ingen regler om private veier. Vegloven av trådte i kraft , og her finner vi de første lovbestemmelser om private veier, bl.a. om kostnadsfordeling mellom brukerne og om ekspropriasjon. Vegloven av har også regler om private veier, og reglene er i all hovedsak de samme som fra loven, men en ny regel om privat bompengeinnkreving og om veilag ble inntatt ved lovrevisjonen i Etter Veglovens system omfatter begrepet privat vei alle veier som ikke faller inn under definisjonen av en offentlig vei. Dessuten må man ha klart for seg at uttrykket "privat vei" omfatter langt mere enn den alminnelige forståelse av vei eller av gate. Jfr. ekspropriasjonsbestemmelsen i Veglovens 53 der uttrykket her òg gangsti, kløvveg o.l. er tatt med for å fjerne tvil om at også slike ferdselsveier tas med i privatvei- begrepet. Man må også se på fortolkningen av privatvei- begrepet fra bestemmelse til bestemmelse, idet det kan tyde på at lovgiver ikke alltid har hatt det samme privatvei- begrepet i tankene ved alle bestemmelsene der uttrykket brukes. Man må også se hen til definisjonen i 1 første ledd, og sammenholde med annet ledd der det klargjøres at til vei blir også medregnet opplagsplass, parkeringsplass, holdeplass, bru, fergekai eller annen kai som står i «beinveges samband med» vei eller gate. Andre eksempler kan være møte- og snuplasser, eller passeringslommer. Dette har bl.a. betydning for avgrensning av veiholders forvaltningsområde, - hva som omfattes av veiholders bestemmelsesområde. Det er den faktiske 20

Gråsoneveier trinn 3. Orientering til formannskapet 9.12.2014

Gråsoneveier trinn 3. Orientering til formannskapet 9.12.2014 Gråsoneveier trinn 3 Orientering til formannskapet 9.12.2014 09.12.2014 Bakgrunn Bystyrets vedtak fra 20.3.2012 Matrikulering av veigrunn, gråsoneveier og etterfølgende sak Gråsoneveier trinn II vedtatt

Detaljer

FORSLAG TIL KRITERIER FOR HVILKE VEIER SOM SKAL VÆRE KOMMUNALE I STAVANGER

FORSLAG TIL KRITERIER FOR HVILKE VEIER SOM SKAL VÆRE KOMMUNALE I STAVANGER RAPPORT FORSLAG TIL KRITERIER FOR HVILKE VEIER SOM SKAL VÆRE KOMMUNALE I STAVANGER 1. Innledning 4.1. Bakgrunn Etter veiloven skilles det mellom offentlige og private veier. Offentlige veier omfatter riksveier,

Detaljer

Juridiske problemstillinger knyttet til vinterdrift

Juridiske problemstillinger knyttet til vinterdrift Juridiske problemstillinger knyttet til vinterdrift spesielt vinterdrift i bystrøk ( Ansvarsforhold, erstatningssaker, plikter etc.) Ann-Janette Hansen, Fredrikstad kommune Disposisjon Definisjon og avgrensninger

Detaljer

LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Arne J. Grimstad Blyseth Arkiv: Q14 Arkivsaksnr.: 15/838-1 Klageadgang: Nei

LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Arne J. Grimstad Blyseth Arkiv: Q14 Arkivsaksnr.: 15/838-1 Klageadgang: Nei LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Arne J. Grimstad Blyseth Arkiv: Q14 Arkivsaksnr.: 15/838-1 Klageadgang: Nei DRIFT OG VEDLIKEHOLD AV KOMMUNALE VEIER Administrasjonssjefens innstilling: Leirfjord

Detaljer

NY STANDARD FOR DRIFT OG VEDLIKEHOLD AV KOMMUNALE VEIER TOM HEDALEN

NY STANDARD FOR DRIFT OG VEDLIKEHOLD AV KOMMUNALE VEIER TOM HEDALEN KOMMUNEVEGDAGENE 2010 NY STANDARD FOR DRIFT OG VEDLIKEHOLD AV KOMMUNALE VEIER TOM HEDALEN VEGFORUM FOR BYER OG TETTSTEDER Vegforum for byer og tettsteder er et fagnettverk for større bykommuner i Norge.

Detaljer

REGULERINGSBESTEMMELSER TIL REGULERINGSPLAN FOR GNR. 68, BNR. 155 - - HEISTADTANGEN PORSGRUNN KOMMUNE

REGULERINGSBESTEMMELSER TIL REGULERINGSPLAN FOR GNR. 68, BNR. 155 - - HEISTADTANGEN PORSGRUNN KOMMUNE 07-43 1. Generelt REGULERINGSBESTEMMELSER TIL REGULERINGSPLAN FOR GNR. 68, BNR. 155 - - HEISTADTANGEN PORSGRUNN KOMMUNE 1.1. Omfang og formål. Reguleringsbestemmelsene gjelder innenfor området begrenset

Detaljer

Reguleringsbestemmelser til områdereguleringsplan for. Harlemåsen. Nasjonal planid: xxxx xxxx

Reguleringsbestemmelser til områdereguleringsplan for. Harlemåsen. Nasjonal planid: xxxx xxxx Reguleringsbestemmelser til områdereguleringsplan for Harlemåsen Reguleringsbestemmelsene er vedtatt av Rakkestad kommunestyre. Datert: 22.09.14 Revidert: Planen er utarbeidet av Faveo Prosjektledelse

Detaljer

Skrabben-området Orientering om utvalgte temaskrabben

Skrabben-området Orientering om utvalgte temaskrabben Skrabben-området Orientering om utvalgte temaskrabben Gjeldende plansituasjon Trafikk og parkering Ca 15 boliger har i dag adkomst via Skrabben og veibredden er målt på kartet ca 2,5 3 meter. Veien har

Detaljer

Avtale om leie av grunn til skiløyper, stier m.v. versjon 16.5.2013

Avtale om leie av grunn til skiløyper, stier m.v. versjon 16.5.2013 Avtale om leie av grunn til skiløyper, stier m.v. versjon 16.5.2013 1. Avtaleparter Mellom Krødsherad kommune som leier/utbygger og som eier av eiendommen. gnr. bnr.. / sameie som grunneier er det i dag

Detaljer

Bo landlig på idylliske Jendem

Bo landlig på idylliske Jendem Bo landlig på idylliske Jendem Attraktive boligtomter i Fræna kommune. Jendemshagen ligger kun 15 minutter fra Molde sentrum. Byggefeltet ligger i et flott naturområde med kort vei til sjø, fjell, lekeplasser,

Detaljer

Plan: Reguleringsplan for Langmyrvegen 19b - næringseiendom

Plan: Reguleringsplan for Langmyrvegen 19b - næringseiendom Plan ID 201401 Plan: Reguleringsplan for Langmyrvegen 19b - næringseiendom PLANBESTEMMELSER Plan dato 16.10.2014 Dato sist rev.: 20.03.2015 Dato vedtak: 21.05.2015 I henhold til 12-5 og 12-6 i Plan- og

Detaljer

REGULERINGSPLAN FOR FLUGSRUD SKOG, GALTERUD SKOG OG SØRE ÅL SKOLE ENDRING SOM ANGÅR FELT B13, B14 OG B15 I FLUGSRUD SKOG REGULERINGSBESTEMMELSER

REGULERINGSPLAN FOR FLUGSRUD SKOG, GALTERUD SKOG OG SØRE ÅL SKOLE ENDRING SOM ANGÅR FELT B13, B14 OG B15 I FLUGSRUD SKOG REGULERINGSBESTEMMELSER Plan-ID 2013P152E07 REGULERINGSPLAN FOR FLUGSRUD SKOG, GALTERUD SKOG OG SØRE ÅL SKOLE ENDRING SOM ANGÅR FELT B13, B14 OG B15 I FLUGSRUD SKOG REGULERINGSBESTEMMELSER Reguleringsbestemmelsene er sist revidert:

Detaljer

Når du skal bygge langs offentlig vei

Når du skal bygge langs offentlig vei Hvis du har eiendom som grenser til en offentlig vei, er det regler for både hvordan du anlegger avkjørselen fra eiendommen, for beplantning langs veien og for anlegg av forstøtningsmur. Reglene er utformet

Detaljer

REGULERINGSPLAN FOR «UVDAL PANORAMA», DEL AV EIENDOM 12/2/1, 12/45 og 12/28, I NORE OG UVDAL KOMMUNE. Plan ID: 2015002.

REGULERINGSPLAN FOR «UVDAL PANORAMA», DEL AV EIENDOM 12/2/1, 12/45 og 12/28, I NORE OG UVDAL KOMMUNE. Plan ID: 2015002. REGULERINGSPLAN FOR «UVDAL PANORAMA», DEL AV EIENDOM 12/2/1, 12/45 og 12/28, I NORE OG UVDAL KOMMUNE. Plan ID: 2015002 Planbestemmelser PLANBESTEMMELSER FOR: REGULERINGSPLAN «UVDAL PANORAMA», DEL AV EIENDOM

Detaljer

Hekk-klipping Informasjon om beskjæring av vegetasjon mot offentlig vei

Hekk-klipping Informasjon om beskjæring av vegetasjon mot offentlig vei Vei, natur og idrett Hekk-klipping Informasjon om beskjæring av vegetasjon mot offentlig vei Klipp hekk og busker - tenk trafikksikkerhet! Har du tenkt på at hekken og buskene dine kan være en dødsfelle?

Detaljer

FORSLAG TIL PLANBESTEMMELSER FOR DETALJREGULERINGSPLAN FOR RAGNAR SCHJØLBERGS VEI NR. 1, 3 OG 5 PLAN ID 1308 PLANBESTEMMELSER

FORSLAG TIL PLANBESTEMMELSER FOR DETALJREGULERINGSPLAN FOR RAGNAR SCHJØLBERGS VEI NR. 1, 3 OG 5 PLAN ID 1308 PLANBESTEMMELSER FORSLAG TIL PLANBESTEMMELSER FOR DETALJREGULERINGSPLAN FOR RAGNAR SCHJØLBERGS VEI NR. 1, 3 OG 5 PLAN ID 1308 Dato for siste behandling i PNM komiteen den Vedtatt av bystyret i møte den Under K. Sak nr.

Detaljer

REGULERINGSENDRING FOR OMRÅDE MELLOM CARL HAUGENS VEG OG GUDBRANDSDALSVEGEN PÅ FÅBERG REGULERINGSBESTEMMELSER

REGULERINGSENDRING FOR OMRÅDE MELLOM CARL HAUGENS VEG OG GUDBRANDSDALSVEGEN PÅ FÅBERG REGULERINGSBESTEMMELSER REGULERINGSENDRING FOR OMRÅDE MELLOM CARL HAUGENS VEG OG GUDBRANDSDALSVEGEN PÅ FÅBERG Dato: 01/12-2010 Sist revidert: 18/05-2011 Vedtatt av kommunestyret: REGULERINGSBESTEMMELSER Planendring: Planen erstatter

Detaljer

Kommuneplanens arealdel

Kommuneplanens arealdel Kommuneplanens arealdel Kommunen skal ha en arealplan for hele kommunen som viser en arealbruk som sikrer samfunnsutviklingen. Omfatter: Hovedformål for arealbruk, som etter behov kan underdeles Generelle

Detaljer

Detaljplan for Skytterhusfjellet, felt B2d Bestemmelser og retningslinjer

Detaljplan for Skytterhusfjellet, felt B2d Bestemmelser og retningslinjer Detaljplan for Skytterhusfjellet, felt B2d og retningslinjer Revisjonsdato: 02.05.11 Forslag ved Offentlig ettersyn Sluttbehandling x Innholdsfortegnelse 1 PLANENS INTENSJON 3 2. REGULERINGSFORMÅL 3 3.

Detaljer

TEGNFORKLARING. Høgberget hyttefelt

TEGNFORKLARING. Høgberget hyttefelt E 447900 E 447800 E 447700 E 447600 N 6974000 N 6974000 I medhold av plan- og bygningsloven 12-12, er denne planen med bestemmelser vedtatt av Gjemnes kommunestyre i møte 27.05.2014, sak 18/14. Batnfjordsøra...

Detaljer

FORSLAG TIL REGULERINGSBESTEMMELSER FOR KJERLINGLAND, PLAN NR. 2007156 LILLESAND KOMMUNE 1. GENERELT

FORSLAG TIL REGULERINGSBESTEMMELSER FOR KJERLINGLAND, PLAN NR. 2007156 LILLESAND KOMMUNE 1. GENERELT FORSLAG TIL REGULERINGSBESTEMMELSER FOR KJERLINGLAND, PLAN NR. 2007156 LILLESAND KOMMUNE 1. GENERELT 1.1. Reguleringsformål Planområdet er vist med reguleringsgrense. Innenfor planen er det regulert til

Detaljer

1 GENERELT. Reguleringsbestemmelsene gjelder for det området som på plankartet er vist med reguleringsgrense. Området reguleres til følgende formål:

1 GENERELT. Reguleringsbestemmelsene gjelder for det området som på plankartet er vist med reguleringsgrense. Området reguleres til følgende formål: Fauske kommune PLANBESTEMMELSER til reguleringsplan for Sulitjelma skole SAKSBEHANDLING ETTER PLAN- OG BYGNINGSLOVEN Dato Sign. Kunngjøring om igangsatt planlegging 23.02.2010 RHB 1.gangs behandling i

Detaljer

REGULERINGSBESTEMMELSER DETALJREGULERING FOR KROKEN

REGULERINGSBESTEMMELSER DETALJREGULERING FOR KROKEN REGULERINGSBESTEMMELSER DETALJREGULERING FOR KROKEN Dato for siste revisjon av planbestemmelsene: 20.08.14 Dato for siste revisjon av planen: 18.07.14 Dato for kommunestyrets vedtak om egengodkjenning:

Detaljer

83f Vedtatt av Asker kommunestyre i møte 20.01.99 i medhold av plan- og bygningslovens 27-2 nr. 1.

83f Vedtatt av Asker kommunestyre i møte 20.01.99 i medhold av plan- og bygningslovens 27-2 nr. 1. 83f Vedtatt av Asker kommunestyre i møte 20.01.99 i medhold av plan- og bygningslovens 27-2 nr. 1. Asker kommune, teknisk sjef, 1. februar 1999. Bjørn Orhagen REGULERINGSBESTEMMELSER TIL REGULERINGSPLAN

Detaljer

Denne avtale regulerer utbyggingstakt og opparbeidelse av kommunalteknisk infrastruktur innenfor det i punkt 2 definerte utbyggingsareal.

Denne avtale regulerer utbyggingstakt og opparbeidelse av kommunalteknisk infrastruktur innenfor det i punkt 2 definerte utbyggingsareal. Endelig versjon 10.12.13 UTBYGGINGSAVTALE Mellom Melinggarden Eiendom AS org nr. og Kvitsøy kommune, org nr 964 979 634 er det inngått slik avtale: 1. BAKGRUNN Melinggarden Eiendom AS (heretter Utbygger)

Detaljer

Endring av reguleringsplan for Ranemsletta Område A og E

Endring av reguleringsplan for Ranemsletta Område A og E REGULERINGSBESTEMMELSER Endring av reguleringsplan for Ranemsletta Område A og E Dokumenter: Datert: Sist revidert: Plankart 21.2.2011 I hht k.styrevedtak 20.6.11 Bestemmelser 21.2.2011 I hht k.styrevedtak

Detaljer

PLANBESTEMMELSER til detaljreguleringsplan for Storelv-Stetind

PLANBESTEMMELSER til detaljreguleringsplan for Storelv-Stetind Tysfjord kommune PLANBESTEMMELSER til detaljreguleringsplan for Storelv-Stetind SAKSBEHANDLING ETTER PLAN- OG BYGNINGSLOVEN Dato Sign. Kunngjøring om igangsatt planlegging 10.07.2009 RHB 1.gangs behandling

Detaljer

REGULERINGSPLAN OMRÅDENE MELLOM LINDEBERG STASJON OG SELJEVEGEN.

REGULERINGSPLAN OMRÅDENE MELLOM LINDEBERG STASJON OG SELJEVEGEN. REGULERINGSPLAN OMRÅDENE MELLOM LINDEBERG STASJON OG SELJEVEGEN. Arkiv nr. P60 Egengodkjent dato Stadfestet dato: 26.04.85. ARKIVERTE KART: A - ORIGINAL TRANSPARENT MED EVT. ENDRINGER B - STADFESTET PLAN

Detaljer

FORSLAG TIL DETALJ REGULERING FOR ØYVIND LAMBES VEI 20-22. Dato for kommunestyrets egengodkjenning:

FORSLAG TIL DETALJ REGULERING FOR ØYVIND LAMBES VEI 20-22. Dato for kommunestyrets egengodkjenning: Alstahaug kommune FORSLAG TIL DETALJ REGULERING FOR ØYVIND LAMBES VEI 20-22 Nasjonal planid: 20120040 Dato for kommunestyrets egengodkjenning: Revisjon: sign sign REGULERINGSBESTEMMELSER: Planområdet er

Detaljer

REGULERINGSBESTEMMELSER FOR DETALJREGULERINGSPLAN ÅRNES NÆRINGSPARK Gnr/bnr. 167/57, 293, 339, 348 og 351. Plannummer: 023611023 Saksnummer:

REGULERINGSBESTEMMELSER FOR DETALJREGULERINGSPLAN ÅRNES NÆRINGSPARK Gnr/bnr. 167/57, 293, 339, 348 og 351. Plannummer: 023611023 Saksnummer: REGULERINGSBESTEMMELSER FOR DETALJREGULERINGSPLAN ÅRNES NÆRINGSPARK Gnr/bnr. 167/57, 293, 339, 348 og 351 Plannummer: 023611023 Saksnummer: Dato sist revidert: 22.06.2015 1 AVGRENSNING Det regulerte området

Detaljer

REGULERINGSBESTEMMELSER TIL REGULERINGPLAN FOR ET OMRÅDE VED LØVENSKIOLDSGATE. Reguleringsplanen sist datert. 15.09.2008

REGULERINGSBESTEMMELSER TIL REGULERINGPLAN FOR ET OMRÅDE VED LØVENSKIOLDSGATE. Reguleringsplanen sist datert. 15.09.2008 REGULERINGSBESTEMMELSER TIL REGULERINGPLAN FOR ET OMRÅDE VED LØVENSKIOLDSGATE Reguleringsplanen sist datert. 15.09.2008 Området reguleres for følgende formål:. AREALBRUK. 1. GENERELT 1.1 Reguleringsformål

Detaljer

REGULERINGSBESTEMMELSER I TILKNYTNING TIL REGULERINGSPLAN 2012102 SYKKELSTAMVEGEN DELSTREKNING KOMMUNEGRENSE MED STAVANGER TIL SMEAHEIA

REGULERINGSBESTEMMELSER I TILKNYTNING TIL REGULERINGSPLAN 2012102 SYKKELSTAMVEGEN DELSTREKNING KOMMUNEGRENSE MED STAVANGER TIL SMEAHEIA REGULERINGSBESTEMMELSER I TILKNYTNING TIL REGULERINGSPLAN 2012102 SYKKELSTAMVEGEN DELSTREKNING KOMMUNEGRENSE MED STAVANGER TIL SMEAHEIA Datert 6.12.2013... 1 Formål med reguleringsplanen 1.1 Formål Formålet

Detaljer

Hva er gråsonen mellom pbl s plandel og TEK10 - og hvordan fargelegger vi denne? FAKTAGRUNNLAG FOR WORKSHOP

Hva er gråsonen mellom pbl s plandel og TEK10 - og hvordan fargelegger vi denne? FAKTAGRUNNLAG FOR WORKSHOP Hva er gråsonen mellom pbl s plandel og TEK10 - og hvordan fargelegger vi denne? FAKTAGRUNNLAG FOR WORKSHOP Florø, 04062013 Faktagrunnlag Relevante Lov og forskrifter Fra brev - av 26.oktober til alle

Detaljer

Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Utvalg for tekniske saker 08.12.2010 77/10

Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Utvalg for tekniske saker 08.12.2010 77/10 SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak Arkivkode Saksbeh. : 201006456 : E: Q14 : Sven Tysdal Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Utvalg for tekniske saker 08.12.2010 77/10 JUSTERING AV TJENESTENIVÅ

Detaljer

Private hekker og trær langs offentlig vei

Private hekker og trær langs offentlig vei Sjenerende beplantning og gjengroing av arealer Hvordan drifte og følge opp gjengroing og sjenerende beplantning på en god måte - dagens lovverk er utilstrekkelig for vegholder, og det er behov for en

Detaljer

LIER KOMMUNE REGULERINGSBESTEMMELSER FOR FV. 21 GANG- OG SYKKELVEG BILBO LINJEVEIEN

LIER KOMMUNE REGULERINGSBESTEMMELSER FOR FV. 21 GANG- OG SYKKELVEG BILBO LINJEVEIEN LIER KOMMUNE REGULERINGSBESTEMMELSER FOR FV. 21 GANG- OG SYKKELVEG BILBO LINJEVEIEN Detaljregulering Dato for siste revisjon av bestemmelsene: 18. november 2014. 1. FORMÅLET MED PLANEN 1-1. Planens formål

Detaljer

Saksnr. Utvalg Møtedato 41/11 Utvalg for plansaker 26.10.2011 38/12 Utvalg for plansaker 12.09.2012 115/12 Formannskapet 04.10.

Saksnr. Utvalg Møtedato 41/11 Utvalg for plansaker 26.10.2011 38/12 Utvalg for plansaker 12.09.2012 115/12 Formannskapet 04.10. Side 1 av 7 SÆRUTSKRIFT Arkivsak: 11/1244 Saksnr. Utvalg Møtedato 41/11 Utvalg for plansaker 26.10.2011 38/12 Utvalg for plansaker 12.09.2012 115/12 Formannskapet 04.10.2012 REGULERINGSPLAN FOR BOLIGFORTETTING

Detaljer

BESTEMMELSER TIL DETALJREGULERINGSPLAN FOR ET OMRÅDE PÅ HJELLUM, SYD FOR BREGNEVEGEN. PLANIDENT 069600. Datert: 31.10.2011 Sist revidert: 16.01.

BESTEMMELSER TIL DETALJREGULERINGSPLAN FOR ET OMRÅDE PÅ HJELLUM, SYD FOR BREGNEVEGEN. PLANIDENT 069600. Datert: 31.10.2011 Sist revidert: 16.01. HAMAR KOMMUNE BESTEMMELSER TIL DETALJREGULERINGSPLAN FOR ET OMRÅDE PÅ HJELLUM, SYD FOR BREGNEVEGEN. PLANIDENT 069600. Arkivopplysinger: Saksbeh.: Per Johansen Arkivsaknr.: 08/997 Opplysninger om bestemmelsene:

Detaljer

VEINORM FOR ARENDAL KOMMUNE

VEINORM FOR ARENDAL KOMMUNE VEINORM FOR ARENDAL KOMMUNE 1.0 GENERELLE BESTEMMELSER 1.1 Gyldighetsområde Normen gjelder for alle veianlegg som det forutsettes at kommunen skal ha vedlikehold av. Normen skal inngå som bilag til en

Detaljer

Det regulerte området er vist med reguleringsgrenser på plankartet i målestokk 1:3000, og inneholder følgende formål (pbl 12-5):

Det regulerte området er vist med reguleringsgrenser på plankartet i målestokk 1:3000, og inneholder følgende formål (pbl 12-5): Reguleringsbestemmelser for Gismerøya 16.05.14 1 Generelle bestemmelser Det regulerte området er vist med reguleringsgrenser på plankartet i målestokk 1:3000, og inneholder følgende formål (pbl 12-5):

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksb: Inger Narvestad Anda Arkiv: PLID 2011007 10/411-35 Dato: 20.04.2012

SAKSFRAMLEGG. Saksb: Inger Narvestad Anda Arkiv: PLID 2011007 10/411-35 Dato: 20.04.2012 RENNESØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksb: Inger Narvestad Anda Arkiv: PLID 2011007 10/411-35 Dato: 20.04.2012 DETALJREGULERING FOR HYTTEPARKERING VED ØVRE HEDLEVIKVEIEN PLID 2011007, INNSTILLING TIL 2. GANGS

Detaljer

Veier/strekninger som er merket med lilla farge i kartet:

Veier/strekninger som er merket med lilla farge i kartet: Beskrivelse av lilla og grønne veier Nedenfor er alle veier/veistrekninger med lilla og grønn farge kommentert. Fargen er i henhold til kartet som er vedlagt hovedplanen. Veier/strekninger som er merket

Detaljer

Reguleringsplan For Voldstadsletta

Reguleringsplan For Voldstadsletta Planbestemmelser Reguleringsplan For Voldstadsletta Referanse: 06/1451-28 Arkivkode: PLAN 06/1451 Sakstittel: Reguleringsplan for Voldstadsletta 1 Generelt Regulert område er vist på plankart med foreløpig

Detaljer

Reguleringsbestemmelser DETALJREGULERING FOR ANDÅS ETAPPE 1.3

Reguleringsbestemmelser DETALJREGULERING FOR ANDÅS ETAPPE 1.3 VEFSN KOMMUNE - et steg foran Reguleringsbestemmelser DETALJREGULERING FOR ANDÅS ETAPPE 1.3 Planident 20131238 Planbeskrivelse, dato 13.09.2013 Reguleringsbestemmelser, dato 13.09.2013 Plankart tegningsnr

Detaljer

REGULERINGSBESTEMMELSER

REGULERINGSBESTEMMELSER REGULERINGSPLAN FOR KAFÉHEIA, FEVIK Side 1 av 5 REGULERINGSBESTEMMELSER 1 GENERELT. 1.01 Det regulerte området er vist med reguleringsgrense på kart i M 1:1000, dat. 11.05.01, sist revidert 06.11.02. 1.02

Detaljer

REGULERINGSBESTEMMELSER TIL DETALJREGULERINGSPLAN FOR KRETA, KABELVÅG

REGULERINGSBESTEMMELSER TIL DETALJREGULERINGSPLAN FOR KRETA, KABELVÅG VÅGAN KOMMUNE REGULERINGSBESTEMMELSER TIL DETALJREGULERINGSPLAN FOR KRETA, KABELVÅG PLAN NR. 210 Dato: 29.05.13 Dato for siste revisjon (Vågan kommune): 03.02.14/27.08.14 Dato for kommunestyrets vedtak:

Detaljer

Vedtekter Høgfjellia veilag Stiftet 2012

Vedtekter Høgfjellia veilag Stiftet 2012 Vedtekter Høgfjellia veilag Stiftet 2012 1. Veilaget Veilagets navn er Høgfjellia Veilag. 2. Formål Høgfjellia veilag skal forestå driften av veiene så lenge de ikke er overlatt til kommunen for drift

Detaljer

VEINORM FOR FROLAND KOMMUNE

VEINORM FOR FROLAND KOMMUNE VEINORM FOR FROLAND KOMMUNE 1.0 GENERELLE BESTEMMELSER 1.1 Gyldighetsområde Normen gjelder for alle veianlegg som det forutsettes at kommunen skal ha vedlikehold av. Normen skal inngå som bilag til en

Detaljer

2011102 GAND VIDEREGÅENDE SKOLE OG PILABAKKEN 1-17.

2011102 GAND VIDEREGÅENDE SKOLE OG PILABAKKEN 1-17. Plan. REGULERINGSBESTEMMELSER I TILKNYTNING TIL REGULERINGSPLAN 2011102 GAND VIDEREGÅENDE SKOLE OG PILABAKKEN 1-17. I medhold av 12-7 og 12-12 i plan- og bygningsloven av 27.6.2008 nr. 71 har Plan. Sandnes

Detaljer

ULLENSAKER KOMMUNE REGULERINGSBESTEMMELSER FOR: Områderegulering for Holmsletta, gnr og bnr 116/24 m.fl. Vedtatt av Ullensaker kommunestyre den

ULLENSAKER KOMMUNE REGULERINGSBESTEMMELSER FOR: Områderegulering for Holmsletta, gnr og bnr 116/24 m.fl. Vedtatt av Ullensaker kommunestyre den ULLENSAKER KOMMUNE REGULERINGSBESTEMMELSER FOR: Områderegulering for Holmsletta, gnr og bnr 116/24 m.fl. Vedtatt av Ullensaker kommunestyre den Ordfører Områdeplan er datert 28.09.2011 Reguleringsbestemmelsene

Detaljer

BEBYGGELSESPLAN FOR ARONSKOGEN

BEBYGGELSESPLAN FOR ARONSKOGEN Planbestemmelser Arkivsak: 00/00905 Arkivkode: PLNID 20000002 Sakstittel: BEBYGGELSESPLAN FOR ARONSKOGEN Revidert: Oppdatert med mindre endring vedtatt 16.09.15. sak 15/1593 Formålet med reguleringsplanen

Detaljer

VELKOMMEN til seminar om parkering

VELKOMMEN til seminar om parkering VELKOMMEN til seminar om parkering -Presentasjon av deltakerne og forventninger til dagen -Kort om virkemidler -Runde : Slik gjør vi det i noen kommuner -Erfaringer fra Skaun: P-hus, pendlerparkering mm

Detaljer

REGULERINGSPLAN FOR GANG- OG SYKKELVEG LANGS FV 2, STREKNINGEN RØMÅSBOMMEN TIL GRÅTEN, SJUSJØEN - SLUTTBEHANDLING

REGULERINGSPLAN FOR GANG- OG SYKKELVEG LANGS FV 2, STREKNINGEN RØMÅSBOMMEN TIL GRÅTEN, SJUSJØEN - SLUTTBEHANDLING RINGSAKER KOMMUNE REGULERINGSPLAN FOR GANG- OG SYKKELVEG LANGS FV 2, STREKNINGEN RØMÅSBOMMEN TIL GRÅTEN, SJUSJØEN - SLUTTBEHANDLING Sluttbehandles i: Kommunestyret ArkivsakID: JournalpostID: Arkiv: Saksbehandler:

Detaljer

REGULERINGSBESTEMMELSER TIL DETALJREGULERINGSPLAN FOR BOLIGFELT PÅ EIENDOMMENE LUNDBERG 48/94 OG SNEVE 48/4 M. FL., STORSTEINNES

REGULERINGSBESTEMMELSER TIL DETALJREGULERINGSPLAN FOR BOLIGFELT PÅ EIENDOMMENE LUNDBERG 48/94 OG SNEVE 48/4 M. FL., STORSTEINNES REGULERINGSBESTEMMELSER TIL DETALJREGULERINGSPLAN FOR BOLIGFELT PÅ EIENDOMMENE LUNDBERG 48/94 OG SNEVE 48/4 M. FL., STORSTEINNES Dato:..14.11.11 Dato for siste revisjon:...29.08.12 Dato for kommunestyrets

Detaljer

Bestemmelser til Detaljplan for Smølåsen hyttefelt endring

Bestemmelser til Detaljplan for Smølåsen hyttefelt endring Sirdal kommune Bestemmelser til Detaljplan for Smølåsen hyttefelt endring Iht. plan- og bygningsloven, 2008, 12.5, 6 og 7. Plankart datert : 05.07.2012 Siste endring datert: 19.07.2012 1 Reguleringsplan

Detaljer

REGULERINGSPLAN FOR STAMPESLETTA MED TILLIGGENDE OMRÅDER ALTERNATIV 1 LILLEHAMMER KOMMUNE

REGULERINGSPLAN FOR STAMPESLETTA MED TILLIGGENDE OMRÅDER ALTERNATIV 1 LILLEHAMMER KOMMUNE REGULERINGSPLAN FOR STAMPESLETTA MED TILLIGGENDE OMRÅDER ALTERNATIV 1 LILLEHAMMER KOMMUNE REGULERINGSBESTEMMELSER Dato reguleringsplan: 10.2.2011 Sist revidert: 23.3.11 Dato reguleringsbestemmelser: Sist

Detaljer

REGULERINGSPLAN FOR RUGTVEDT INDUSTRIOMRÅDE (BM1), BAMBLE KOMMUNE. Dato for siste revisjon av bestemmelsene: 18.02.2009, 16.03.

REGULERINGSPLAN FOR RUGTVEDT INDUSTRIOMRÅDE (BM1), BAMBLE KOMMUNE. Dato for siste revisjon av bestemmelsene: 18.02.2009, 16.03. Side: 1 av 5 REGULERINGSPLAN FOR RUGTVEDT INDUSTRIOMRÅDE (BM1), BAMBLE KOMMUNE. REGULERINGSBESTEMMELSER Dato for siste revisjon av bestemmelsene: 18.02.2009, 16.03.2011 Saksbehandling: 1. gang i Det faste

Detaljer

U T B Y G G I N G S A V T A L E ****************************** Revidert 19.11.2009. Mellom. Rygge kommune, org.nr. 959 272 492 (Kommunen)

U T B Y G G I N G S A V T A L E ****************************** Revidert 19.11.2009. Mellom. Rygge kommune, org.nr. 959 272 492 (Kommunen) Forslag til U T B Y G G I N G S A V T A L E ****************************** Revidert 19.11.2009 Mellom Rygge kommune, org.nr. 959 272 492 (Kommunen) og Lars Sundt Jensen, pers nr (Utbygger) knyttet til

Detaljer

REVIDERT REGULERINGSPLAN FOR TONLIA

REVIDERT REGULERINGSPLAN FOR TONLIA REVIDERT REGULERINGSPLAN FOR TONLIA REGULERINGSBESTEMMELSER I medhold av plan- og bygningslovens 27-2 har Nordre Land kommunestyre i sak 9/08 vedtatt denne reguleringsplanen med tilhørende bestemmelser.

Detaljer

DETALJREGULERING FOR MYLLA - JEVNAKER SNÅLEN HYTTEFELT FELT 4F

DETALJREGULERING FOR MYLLA - JEVNAKER SNÅLEN HYTTEFELT FELT 4F JEVNAKER KOMMUNE DETALJREGULERING FOR MYLLA - JEVNAKER SNÅLEN HYTTEFELT FELT 4F REGULERINGSBESTEMMELSER Dato 13.10.2011 Sist revidert dd.mm.åååå Plan nr. 56 Vedtatt av kommunestyret dd.mm.åååå sak nn/åå

Detaljer

Reguleringsplan ENGSETÅSEN BOLIGFELT gnr 131 bnr 58 m.fl. Reguleringsbestemmelser

Reguleringsplan ENGSETÅSEN BOLIGFELT gnr 131 bnr 58 m.fl. Reguleringsbestemmelser Reguleringsplan ENGSETÅSEN BOLIGFELT gnr 131 bnr 58 m.fl Gunnilåra Eiendom AS Selbu kommune Planident 2014-000-5 Reguleringsbestemmelser Planforslag revidert dato 08.06.15 GeoTydal AS Telefon 474 16 945

Detaljer

2 FORMÅL MED REGULERINGSPLANEN Området reguleres til følgende formål:

2 FORMÅL MED REGULERINGSPLANEN Området reguleres til følgende formål: Reguleringsbestemmelser Områderegulering for del av Sandnes Nasjonal planid: 182020130046 Dato for siste revisjon av bestemmelsene: 15.08.14 Dato for kommunestyrets egengodkjenning: 18.09.14 1 AVGRENSING

Detaljer

Bestemmelser til Detaljregulering for felt B2E, i Skytterhusfjellet, Sør-Varanger kommune.

Bestemmelser til Detaljregulering for felt B2E, i Skytterhusfjellet, Sør-Varanger kommune. Bestemmelser til Detaljregulering for felt B2E, i Skytterhusfjellet, Sør-Varanger kommune. Dato: 15.12.09 Revidert; Vedtatt; I. Det regulerte området, som på plankartet er avgrenset med reguleringsgrense,

Detaljer

REGULERINGSBESTEMMELSER TIL REGULERINGSPLAN FOR HAVØYSUND SENTRUM TORGET

REGULERINGSBESTEMMELSER TIL REGULERINGSPLAN FOR HAVØYSUND SENTRUM TORGET Dato: 04.02.03 Dato for siste revisjon: 24.03.03 Dato for kommunestyrets vedtak/egengodkjenning: 13.06.03 I I medhold av plan- og bygningslovens 26 gjelder disse reguleringsbestemmelsene for det området

Detaljer

REGULERINGSBESTEMMELSER TIL REGULERINGSPLAN FOR BARNEHAGE PÅ COCHEPLASSEN

REGULERINGSBESTEMMELSER TIL REGULERINGSPLAN FOR BARNEHAGE PÅ COCHEPLASSEN REGULERINGSBESTEMMELSER TIL REGULERINGSPLAN FOR BARNEHAGE PÅ COCHEPLASSEN Revidert 03.01.2011 i henhold til vedtak sak 299/10, Teknisk komité den 06.12.2010. Reg.best. revidert: 11.08.2010, 18,11.2010,

Detaljer

BESTEMMELSER TIL DETALJREGULERINGSPLAN FOR HAMAR STADION, MELLOMBYGG TIL HØYBLOKK

BESTEMMELSER TIL DETALJREGULERINGSPLAN FOR HAMAR STADION, MELLOMBYGG TIL HØYBLOKK BESTEMMELSER TIL DETALJREGULERINGSPLAN FOR HAMAR STADION, MELLOMBYGG TIL HØYBLOKK Arkivopplysninger: PlanID: 071200 Saksbehandler: Tor Harald Tusvik Arkivsak: 11/1450 Plankart Datert: 25.9.2013 Sist revidert:

Detaljer

Uteområder åpne for allmennheten Universelt utformet

Uteområder åpne for allmennheten Universelt utformet Uteområder åpne for allmennheten Universelt utformet Intensjonen «Med universell utforming menes utforming eller tilrettelegging av hovedløsningen i de fysiske forholdene slik at virksomhetens alminnelige

Detaljer

DETALJPLAN FOR LANGMO GNR. 38 OG BNR. 5 m.fl REGULERINGSBESTEMMELSER

DETALJPLAN FOR LANGMO GNR. 38 OG BNR. 5 m.fl REGULERINGSBESTEMMELSER DETALJPLAN FOR LANGMO GNR. 38 OG BNR. 5 m.fl REGULERINGSBESTEMMELSER Dato for 1. gangs behandling i formannskapet : 21.08.2014 Dato for siste revisjon av bestemmelsene : 26.09.2014 Dato for godkjenning

Detaljer

Reguleringsplan. E6 Skaumsvingen - Berkåk Gang- og sykkelveg Parsell: Prosjekt: TEKNISKE TEGNINGER. Rennebu kommune. Ev06_hp04_km 08,270 til km 09,400

Reguleringsplan. E6 Skaumsvingen - Berkåk Gang- og sykkelveg Parsell: Prosjekt: TEKNISKE TEGNINGER. Rennebu kommune. Ev06_hp04_km 08,270 til km 09,400 Reguleringsplan Prosjekt: E6 Skaumsvingen - Berkåk Gang- og sykkelveg Parsell: Ev06_hp04_km 08,270 til km 09,400 TEKNISKE TEGNINGER Rennebu kommune Region midt Ressursavdelingen Dato:20.10.2011 Innholdsfortegnelse

Detaljer

Detaljreguleringsplan for Aksla Hyttefelt

Detaljreguleringsplan for Aksla Hyttefelt Planbestemmelser Utarbeidet av: Arkitekt: Sara Ezeta Vedtatt av Steigen kommunestyre: 11.12.2012 29.10.2012 REGULERINGSBESTEMMELSER FOR DETALJREGULERING AV AKSLA HYTTEFELT Plan id: 18482010003 Forslagstiller:

Detaljer

REGULERINGSBESTEMMELSER I TILKNYTNING TIL REGULERINGSPLAN 0361 SOLASPLITTEN (RV 510)

REGULERINGSBESTEMMELSER I TILKNYTNING TIL REGULERINGSPLAN 0361 SOLASPLITTEN (RV 510) REGULERINGSBESTEMMELSER I TILKNYTNING TIL REGULERINGSPLAN 0361 SOLASPLITTEN (RV 510) I medhold av 26 og 27-2 i plan- og bygningsloven av 14.06.85 har Sola kommunestyre vedtatt denne reguleringsplanen med

Detaljer

REGULERINGSBESTEMMELSER FOR FØRSØDDIN

REGULERINGSBESTEMMELSER FOR FØRSØDDIN REGULERINGSBESTEMMELSER FOR FØRSØDDIN Sist rev. i planutvalgets møte den 5.11.2015 Vedtatt i kommunestyret som sak 099/15 den 19.11.2015 1. REGULERINGSFORMÅL Bebyggelse og anlegg, jfr. PBL 12-5, 1. ledd

Detaljer

Oslo kommune Bymiljøetaten, Bydriftsdivisjonen postmottak@bym.oslo.kommune.no Oslo 26.4.2015

Oslo kommune Bymiljøetaten, Bydriftsdivisjonen postmottak@bym.oslo.kommune.no Oslo 26.4.2015 Brenna velforening Postboks 87 Mortensrud 1215 Oslo Oslo kommune Bymiljøetaten, Bydriftsdivisjonen postmottak@bym.oslo.kommune.no Oslo 26.4.2015 Ulovlig parkering i Brennaveien anmodning om kontroller

Detaljer

REGULERINGSBESTEMMELSER

REGULERINGSBESTEMMELSER 2015 Høgtuns Plankontor AS Sommersetlia 39, 9143 Skibotn e-mail: shogtun@hotmail.com Tlf.: +4790834114 Steinar Høgtun REGULERINGSPLAN FOR SKIBOTN SYKEHJEM, STORFJORD KOMMUNE Tromsø Olderdalen Lyngseidet

Detaljer

Utbyggingsavtaler. Rekkefølgebestemmelser. Marit Sunde Arealplanlegger JAF arkitektkontor AS, Gjøvik

Utbyggingsavtaler. Rekkefølgebestemmelser. Marit Sunde Arealplanlegger JAF arkitektkontor AS, Gjøvik Utbyggingsavtaler Marit Sunde Arealplanlegger JAF arkitektkontor AS, Gjøvik Innhold Forskjell rekkefølgebestemmelser og utbyggingsavtale Definisjon - lovhjemmel i pbl - forskrift forutsetninger avtalens

Detaljer

HONNINGSVÅG KIRKEGÅRD

HONNINGSVÅG KIRKEGÅRD Oppdragsgiver Nordkapp Kommune Rapporttype 2012-12-18 HONNINGSVÅG KIRKEGÅRD BESTEMMELSER OG RETNINGSLINJER BESTEMMELSER OG RETNINGSLINJER 3 (10) HONNINGSVÅG KIRKEGÅRD BESTEMMELSER OG RETNINGSLINJER Oppdragsnr.:

Detaljer

DETALJREGULERING FOR GNR.140/BNR.44 OG 45, GNR.141/BNR.179 OG 185, SAMT DELER AV GNR.141/BNR.1 JEVNAKER KIRKEGÅRD

DETALJREGULERING FOR GNR.140/BNR.44 OG 45, GNR.141/BNR.179 OG 185, SAMT DELER AV GNR.141/BNR.1 JEVNAKER KIRKEGÅRD JEVNAKER KOMMUNE DETALJREGULERING FOR GNR.140/BNR.44 OG 45, GNR.141/BNR.179 OG 185, SAMT DELER AV GNR.141/BNR.1 JEVNAKER KIRKEGÅRD REGULERINGSBESTEMMELSER Dato 02.04.2012 Sist revidert dd.mm.åååå Plan

Detaljer

Detaljreguleringsplan for Voldstadsletta

Detaljreguleringsplan for Voldstadsletta Planbestemmelser Detaljreguleringsplan for Voldstadsletta Referanse: 12/414-13 Arkivkode: PLAN 0533-2011-0001 Kommunestyret 19.05.2011, K-sak 33/11 Mindre endring 07.12.2011, DS FSKAP 39/11 Mindre endring

Detaljer

Underlia i Vestfossen Øvre Eiker Kommune

Underlia i Vestfossen Øvre Eiker Kommune REGULERINGSBESTEMMELSER TIL REGULERINGSPLAN FOR Gnr 30 /Bnr 23, 30,104 og 112. Underlia i Vestfossen Øvre Eiker Kommune Dato for siste revisjon av plankartet: 11.04.2014 Dato for siste revisjon av bestemmelsene:

Detaljer

PLANBESTEMMELSER til områderegulering for Eiaveien

PLANBESTEMMELSER til områderegulering for Eiaveien Fauske kommune PLANBESTEMMELSER til områderegulering for Eiaveien SAKSBEHANDLING ETTER PLAN- OG BYGNINGSLOVEN Dato Sign. Oppstartsmøte 13.09.2011 R.H.B. Kunngjøring om igangsatt planlegging 24.09.2011

Detaljer

Reguleringsbestemmelser til detaljreguleringsplan for

Reguleringsbestemmelser til detaljreguleringsplan for Reguleringsbestemmelser til detaljreguleringsplan for Solitun Reguleringsbestemmelsene er vedtatt av Rygge kommunestyre xx.xx.2012 Reguleringsbestemmelsene er datert: 25.05.2012 Sist revidert: 16.08.2013

Detaljer

Tesliåsen med tilliggende områder, detaljregulering - reguleringsbestemmelser til sluttbehandling

Tesliåsen med tilliggende områder, detaljregulering - reguleringsbestemmelser til sluttbehandling Byplankontoret Planident: r20100070 Arkivsak:10/26976 Tesliåsen med tilliggende områder, detaljregulering - reguleringsbestemmelser til sluttbehandling Dato for siste revisjon av bestemmelsene : 13.09.2011

Detaljer

REGULERINGSPLAN FOR BOLIGOMRÅDE PÅ HOMLEGARDSHEIA, HEREFOSS, BIRKENES KOMMUNE REVIDERT PLANBESKRIVELSE OG REVIDERTE REGULERINGSBESTEMMELSER

REGULERINGSPLAN FOR BOLIGOMRÅDE PÅ HOMLEGARDSHEIA, HEREFOSS, BIRKENES KOMMUNE REVIDERT PLANBESKRIVELSE OG REVIDERTE REGULERINGSBESTEMMELSER REGULERINGSPLAN FOR BOLIGOMRÅDE PÅ HOMLEGARDSHEIA, HEREFOSS, BIRKENES KOMMUNE REVIDERT PLANBESKRIVELSE OG REVIDERTE REGULERINGSBESTEMMELSER REVIDERT FORSLAG Reguleringsplanen for boligområdet på Homlegardsheia,

Detaljer

Mosseveien 63-65 (Seut Brygge) Sentrum Forslag til reguleringsplan - høring og offentlig ettersyn Forslagstiller: Arkitektene AS

Mosseveien 63-65 (Seut Brygge) Sentrum Forslag til reguleringsplan - høring og offentlig ettersyn Forslagstiller: Arkitektene AS FREDRIKSTAD KOMMUNE Saksnr.: 2007/13268 Dokumentnr.: 31 Løpenr.: 12143/2010 Klassering: Mosseveien 63-65 Saksbehandler: Petter Stordahl Møtebok Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Planutvalget 18.02.2010

Detaljer

REGULERINGSBESTEMMELSER: FORSLAG TIL DETALJREGULERING FOR STORSKOG GRENSEOVERGANGSSTED SØR-VARANGER KOMMUNE

REGULERINGSBESTEMMELSER: FORSLAG TIL DETALJREGULERING FOR STORSKOG GRENSEOVERGANGSSTED SØR-VARANGER KOMMUNE REGULERINGSBESTEMMELSER: FORSLAG TIL DETALJREGULERING FOR STORSKOG GRENSEOVERGANGSSTED SØR-VARANGER KOMMUNE PlanID: 2012007 Arkivsaksnr: 11/2211 Dato: 13.08.12 Revidert: Varsel om oppstart: 31.01.12, 28.03.12

Detaljer

REGULERINGSBESTEMMELSER (PBL. 12-7) Reguleringsplan nummer: Sak nummer: 2010/293 Dato sist revidert: 29.10.13

REGULERINGSBESTEMMELSER (PBL. 12-7) Reguleringsplan nummer: Sak nummer: 2010/293 Dato sist revidert: 29.10.13 Grimstad Kommune Bygg- og eiendomstjenesten Reguleringsplan Landviktun REGULERINGSBESTEMMELSER (PBL. 12-7) Reguleringsplan nummer: Sak nummer: 2010/293 Dato sist revidert: 29.10.13 Formålet med planen

Detaljer

SANDØY KOMMUNE Gnr/bnr 10/83 DETALJREGULERING FOR SMIHAUGEN 01 FORMÅL.

SANDØY KOMMUNE Gnr/bnr 10/83 DETALJREGULERING FOR SMIHAUGEN 01 FORMÅL. SANDØY KOMMUNE Gnr/bnr 10/83 DETALJREGULERING FOR SMIHAUGEN REGULERINGSBESTEMMELSER (PBL 2008) 01 FORMÅL. Formålet med reguleringsplanen og de tilhørende bestemmelser er: 1.1 Å sikre en kontrollert og

Detaljer

Saknsnr Utvalg Møtedato Formannskap Kommunestyret SPØRSMÅL OM KOMMUNAL OVERTAKELSE AV DELER AV ØVERDALSVEIEN

Saknsnr Utvalg Møtedato Formannskap Kommunestyret SPØRSMÅL OM KOMMUNAL OVERTAKELSE AV DELER AV ØVERDALSVEIEN Tjeldsund kommune Saksframlegg Dato: Arkivref: 18.07.2012 2011/489-2793/2012 / V64 Saksbeh: Saksbeh. tlf: Ole Øystein Lindebø 76 91 91 24 Saknsnr Utvalg Møtedato Formannskap Kommunestyret JORDSKIFTESAK

Detaljer

BESTEMMELSER OG RETNINGSLINJER BEBYGGELSESPLAN FOR ELGBEKKEN HYTTEFELT

BESTEMMELSER OG RETNINGSLINJER BEBYGGELSESPLAN FOR ELGBEKKEN HYTTEFELT BESTEMMELSER OG RETNINGSLINJER BEBYGGELSESPLAN FOR ELGBEKKEN HYTTEFELT Arkivsak 09/464 Arkivkode 001/2009 Vedtatt Forslag ved 27.5.2009 Offentlig ettersyn (dato) Sluttbehandling (dato) 1 Generelle bestemmelser

Detaljer

Fv.51 Hesla bru - Sislevegen, fortau og gs-veg

Fv.51 Hesla bru - Sislevegen, fortau og gs-veg Re g u l e r i n g s p l a n Fv.51 Hesla bru - Sislevegen, fortau og gs-veg HP01 km 0,084-0,323 Gol kommune TEKNISKE DATA Fra profil: 0-320 Fartsgrense: 50 km/t Trafikkgrunnlag (ÅDT): 2300 Kartdatum: Euref89

Detaljer

DETALJREGULERINGSPLAN FOR LEILIGHETER I KRØDEREN

DETALJREGULERINGSPLAN FOR LEILIGHETER I KRØDEREN REGULERINGSBESTEMMELSER TIL DETALJREGULERINGSPLAN FOR LEILIGHETER I KRØDEREN Dato for bestemmelsene: Forslag 28.9.2015 1. GENERELT 1.1 Området reguleres for følgende formål Bebyggelse og anlegg (PBL 12-5

Detaljer

EIGERSUND KOMMUNE BESTEMMELSER TIL REGULERINGSPLAN FOR LEIDLAND, GNR. 7 7, BNR. 65 M. FL.

EIGERSUND KOMMUNE BESTEMMELSER TIL REGULERINGSPLAN FOR LEIDLAND, GNR. 7 7, BNR. 65 M. FL. EIGERSUND KOMMUNE BESTEMMELSER TIL REGULERINGSPLAN FOR LEIDLAND, GNR. 7 7, BNR. 65 M. FL. Plankart datert 29.12.10, rev. 01.03.11 Bestemmelser datert: 29.12.10, sist etter kommunestyrets vedtak 03.10.11

Detaljer

REGULERINGSPLAN FOR SAGODDEN DEL AV EIENDOM 137/40 I NORE OG UVDAL KOMMUNE. PLAN ID 2015007. Planbestemmelser

REGULERINGSPLAN FOR SAGODDEN DEL AV EIENDOM 137/40 I NORE OG UVDAL KOMMUNE. PLAN ID 2015007. Planbestemmelser REGULERINGSPLAN FOR SAGODDEN DEL AV EIENDOM 137/40 I NORE OG UVDAL KOMMUNE. PLAN ID 2015007 Planbestemmelser PLANBESTEMMELSER FOR: REGULERINGSPLAN FOR SAGODDEN DEL AV EIENDOM 137/40, I NORE OG UVDAL KOMMUNE.

Detaljer

REGULERINGSBESTEMMELSER FOR REGULERINGSPLAN NR. 320-01 NEDRE FEGRI

REGULERINGSBESTEMMELSER FOR REGULERINGSPLAN NR. 320-01 NEDRE FEGRI RINGERIKE KOMMUNE REGULERINGSBESTEMMELSER FOR REGULERINGSPLAN NR. 320-01 NEDRE FEGRI Oppstart i HMA 25.08.04 1.gangs behandling i planutvalget 27.06.05, sak 94/05 Offentlig høring 02.07.05 11.08.05 2.gangs

Detaljer

Reguleringsplan for Gran helsesenter Reguleringsbestemmelser

Reguleringsplan for Gran helsesenter Reguleringsbestemmelser Reguleringsplan for Gran helsesenter Reguleringsbestemmelser Gran kommune, 10.10.2011. Sist revidert 13.01.2012 Vedtatt i Gran kommunestyre den 16.02.2012 Generelle opplysninger Formål Formålet med planen

Detaljer

DETALJREGULERINGSPLAN

DETALJREGULERINGSPLAN DETALJREGULERINGSPLAN Planbestemmelser Prosjekt: Fv. 22/ 103 gang- og sykkelveg Lensmann J. Knudsens veg - Øberg skole Plan nr: G-664 Kommune: Halden Region øst Moss kontorsted Bestemmelser er datert:

Detaljer

Detaljplan for Skytterhusfjellet, felt B2d Bestemmelser og retningslinjer

Detaljplan for Skytterhusfjellet, felt B2d Bestemmelser og retningslinjer Detaljplan for Skytterhusfjellet, felt B2d og retningslinjer Revisjonsdato: 02.05.11 01.09.11 Planid 2011004 Websaknr. 11/646 Offentlig ettersyn 01.07.11-15.08.11 Sluttbehandling Mindre endring, revisjon

Detaljer