IDRETTSANLEGG I NORDLAND

Transkript

1 Kolbjørn Rafoss, Høgskolen i Finnmark IDRETTSANLEGG I NORDLAND - En kartlegging og analyse av bruk og brukere av Kippermoen idrettssenter i Mosjøen Nordland fylkeskommune Fysisk aktivitet og folkehelse

2 Høgskolen i Finnmark PUBLIKASJON: HiF-Rapport ISBN: Publikasjonens tittel: IDRETTSANLEGG I NORDLAND Antall sider: 40 En kartlegging og analyse av bruk og brukere av Dato: Juni 2006 Kippermoen idrettssenter i Mosjøen Forfatter: Avdeling: Kolbjørn Rafoss Oppdragsgiver: Nordland Fylkeskommune Enhet Fysisk aktivitet og folkehelse Pedagogiske og humanistiske fag Prosjekt: Bruk og effekter av større idrettsanlegg i Nordland. Utdrag: Undersøkelsen tar for seg brukere av Kippermoen idrettssenter. Den organiserte idretten er ikke monopolist når det gjelder den sosiale organiseringen i anlegget. Kun 4 av 10 brukere var medlemmer av idrettslag. Treningstilbudene favner bredt og trekker til seg store grupper uorganiserte. Mens det andre steder finner sted en økende privatisering i form av flere kommersielle tilbud som skal selge trening og mosjon, kan vi tolke utviklingen i Vefsn som en tiltakende kommunalisering. Dette innebærer at kommunen har klart å fange opp og legge til rette for fysisk aktivitet for grupper som har vokst frem på siden av og utenfor idrettens tradisjonelle arenaer. Dette er grupper som ofte har vanskeligheter med å få tilgang til kommunale anlegg. Motiv og verdier som trekker folk til styrketrening og aerobics er kvalitativt forskjellig for de som ønsker å delta i et ballspill. En nærliggende hypotese er at det ikke bare er tilbudenes varierte karakter, men at også de ulike organisatoriske sammenhengene fanger opp andre målgrupper. Tilgang til anlegget og tilgjenglige aktiviteter for ulike former for idrett og fysisk aktivitet har skapt en flerbruksarena. Et flertall av anleggsbrukerne var eldre enn 25 år. Aktivitetsprofilen skiller seg fra andre innendørsanlegg ved at senteret brukes av store grupper oppover i aldersgruppene. Bruken blant kvinner og menn gjenspeiler på mange måter bruken av andre anleggstyper der kjønnsforskjellene øker med alderen. Menn bruker i større grad enn kvinner anlegget med økende alder. Studenter/skolelever og ansatte arbeidere brukte anlegget mest. Brukerne hadde høy utdanning og høy treningshyppighet sammenlignet med befolkningen i Norge. En stor gruppe drev individualiserte aktiviteter. Den nettverksbaserte treningssammenhengen og den uorganiserte bruken dominerte. Hver tredje bruker hadde deltatt i FYSAK-aktiviteter og for en av 10 var dette den viktigste treningssammenhengen. Utøverne brukte en rekke andre idrettsanlegg. Ved siden av Kippermoen brukte mange turstier og trente på helsestudio. Idrettslagene fanger i liten grad opp denne brukergruppen. Et flertall var enig i at idrettsanlegg er viktig infrastruktur for å kunne trene og mosjonere. De som ønsket flere anlegg trakk frem nærmiljøanlegg og idrettshall. Det var forholdsvis stor enighet om at eldre og uorganiserte hadde de dårligste tilrettelagte forholdene for å være fysisk aktive. Informantene trekker frem tilgangen til garderober som begrensende for bruken. Forhold som tilgang til anlegget, reisetid eller åpningstider hadde langt mindre betydning. Den viktigste grunnen for å trene i anlegget var å ta vare på helsa og være sammen med andre. Det var også viktig å løse opp stress og spenninger og komme i bedre form. Anlegget fungerte først og fremst som en rekreasjonsarena for brukerne. Det var en liten gruppe som var enig i at de trente for å hevde seg i konkurranser og motta instruksjon. 2

3 Innhold Innledning Kommunal idrettspolitikk Aktivitetstilbudet på Kippermoen Årskort og driftskostnader Problemstillinger, spørsmål og avgrensninger Oppbygging av rapport Metodisk tilnærming Definisjon og avgrensning Presentasjon av de enkelte anlegg Måling av reliabilitet og validitet Databehandling Anleggsbruk Hvem bruker anlegget? Treningshyppighet og bruk av anlegget Aktiviteter ulike treningskulturer Individualisert aktivitetsmønster Organisasjonsmåte- og grad Den sosiale organiseringen på Kippermoen Oppsummering Bruk og holdninger til idrettsanlegg Kommunal anleggsbruk Bruk av anleggsmassen på Kippermoen Ulike aldersprofiler Boavstand og transport til anlegget Anleggets betydning for bruk Behov for idrettsanlegg og tilrettelegging for grupper Motiv og barrierer for bruk Holdninger til bruk Oppsummering Anleggets betydning sett fra ulike perspektiv Anleggstyper og anleggsbruk i befolkningen Kvinner og menn på ulike arenaer Allmennhetens anlegg Idrettenes 33 egenart..... Vedlegg Litteraturliste Spørreskjema

4 Figuroversikt Fig 1: Oversikt aktivitetstilbud Kippermoen Idrettsenter Fig 2: Fordeling av anleggsbrukere over 15 år på alder og kjønn Fig 3: Høyeste fullførte utdanning for anleggsbrukeren Fig 4: Anleggsbrukernes hovedbeskjeftigelse fordelt på kvinner og menn. 15 Fig 5: Anleggsbrukernes inntekt fordelt på kvinner og menn 16 Fig 6: Hvor stor andel av brukerne deltok i ulike organisatoriske sammenhenger i 2004?. 18 Fig 7: Hvem trener brukerne sammen med i anlegget? Fig 8: Hvilke anlegg brukte anleggsbrukerne i Fig 9: Bruk av anleggstyper Kippermoen Fig 10: Bruk av anleggstyper Kippermoen i ulike aldersgrupper Fig 11: Hva slags betydning har idrettsanlegg for idrett og fysisk aktivitet i kommunen.. 24 Fig 12: Hvor enig eller uenig i ulike påstander om bruken av anlegget Fig 13: Hvor viktig eller uviktig er tydning har ulike påstander om bruken Fig 14: Hvilke idrettsanlegg har du benyttet i 2003? Fig 15: Hvordan bruker menn og kvinner ulike anlegg? Tabelloversikt Tab 1: Trenings- mosjonshyppighet fordelt på kvinner og menn.. 16 Tab 2: De mest utbredte aktivitetene blant brukerne Tab 3: De fem mest populære aktiviteter blant brukerne menn og kvinner. 18 Tab 4: Oftest benyttet anlegg i Tab 5: Boavstand til anlegget Fotos første side: Bjørnar Ingulfsen (midten), (de to ytterste). 4

5 FORORD Et fellestrekk ved mange former for idrett er at det krever en viss form for tilrettelegging for å muliggjøre aktiviteter. Det er imidlertid ikke slik at fysisk tilrettelegging alene fører til aktivitet. Ofte vil samfunnsmessige forhold legge premisser for hvilke aktiviteter som får fotfeste. På den andre siden kan ønske om å føre inn aktiviteter i lokalsamfunn reise krav om bygging av nye anlegg. Vi har i dag begrenset kunnskap om anleggsbruk. En brukerundersøkelse av ulike anleggstyper vil kunne si noe om sammenhenger mellom aktivitet og anlegg. Prosjektet har som mål å fremskaffe kunnskap om bruk av ulike anleggstyper i Nordland. Mange store og små kommuner i Nordland har bygd fotballbaner, idrettshaller, lysløyper og svømmebasseng. Mange av disse anleggstypene er bygd med tildelte spillemidler. Den gode geografiske spredningen av idrettsanleggene kan skyldes at de graderte stønadssatsene har slått spesielt heldig ut for Nordland. Nordland er blant de fylker som har fått mest spillemidler til for eksempel fotballanlegg siden Det er derfor i dette fylket vi finner flest fotballanlegg. Prosjektet tar sikte på å få frem kunnskap om hvilke grupper i befolkningen som bruker store kostnadskrevende anlegg. Kunnskap som vil kunne gi basis for politikkutforming på området idrett og fysisk aktivitet. Beslutninger om bygging av anlegg baserer seg ofte i liten grad på hva slags aktivitetsbehov vi finner i befolkningen. Det finnes kunnskap om bruk av enkelte anleggstyper, men det finnes lite kunnskap om bruk av anlegg knyttet til lokale studier. I denne sammenheng innebærer dette prosjektet å undersøke aktivitetsprofiler i forskjellige anleggstyper i ulike lokalsamfunn. Å fremskaffe aktivitetsprofiler innbærer å undersøke hvordan befolkningen bruker store kostnadskrevende anlegg. Kunnskap om aktivitetsprofiler vil kunne gi et bedre beslutningsgrunnlag for å planlegge hva slags anlegg det er behov for og hvilke grupper i befolkningen som vil få tilrettelagt for idrett og fysisk aktivitet. Prosjektet er et samarbeid mellom Nordland Fylkeskommune og Høgskolen i Finnmark. Mer konkret innebærer det å undersøke hvordan forskjellige anlegg i Nordland aktiviserer ulike befolkningsgrupper i kommuner hvor det er bygd store og kostnadskrevende anlegg som badeland, idrettsenter, store innendørshaller, alpinanlegg og golfbane. I vår sammenheng er det særlig anleggsbruk og brukere som fokuseres. Prosjektet tar også sikte på å undersøke idrettsanleggets betydning for idrett og fysisk aktivitet. Dette innebærer å få frem idrettspolitiske målsettinger i den enkelte kommune med tanke på forvaltning og styring av idrettsfeltet. Det legges særlig vekt på hvordan lokal politikkutforming og behovskartlegging spiller inn i forhold til bygging av kostnadskrevende anlegg. En rekke personer har bidradd i arbeidet med denne rapporten. Sigurd Støren har bearbeidet data. Lars Bang og Roar Blom har kommet med konstruktive innspill og nyttige kommentarer i startfasen og underveis i arbeidet noe som jeg er takknemlig for. Park og idrettsjef i Mosjøen, John Peter Garnes, har stilt velvillig opp når det har vært behov for informasjon og oppklarende spørsmål. Alta, juni 2006 Kolbjørn Rafoss 5

6 1 INNLEDNING Denne rapporten har som mål å undersøke bruken av Kippermoen idrettsenter. Anlegget er bygd opp etter krigen bl.a. ved hjelp av spillemidler. Siden 1930-tallet har området vært brukt til ulike idrettsaktiviteter for byens befolkning. På Kippermoen ble den første gressbanen i Nord-Norge åpnet i Frem til begynnelsen av 1970-årene bestod Kippermoen kun av utendørsanlegg. Da idrettshallen (1972) og svømmehallen (1973) ble bygd var dette i tråd med utviklingen i andre kommuner i Nord-Norge. Anleggene ble ofte bygd samtidig som det ble innført 9-årig skole. Ved siden av at idretten ønsket disse anleggene var skolens bruk av bassenget til svømmeopplæring og idrettshallen til kroppsøvingsundervisning viktig for lokalisering og bruk. Elevene på ungdomskolen kunne i en rekke lokalsamfunn tilbys moderne og tidsriktige anlegg. Samtidig ble idrettspolitikk og anlegg forankret i et offentlig byråkrati. Det ble nødvendig å ansette folk i kommunen til å drive og administrere anleggene. Svømmehallen var organisert under teknisk etat med eget badestyre, mens idrettshallen var organisert under skoleetaten. Byggene forble, med unntak av folkebadet, et lukket bygg for ulike idrettsgrupper. De to anleggene hadde atskilt personale som tilhørte hver sin etat. I 1988 ble driften av idrettshallen og svømmehallen samordnet under kulturetaten, men fremdeles var det låste dører mellom byggene. Svømmehallen hadde nådd middagshøyden. Den hadde rigide regler for bruk, lite publikumsvennlig opplegg og skyhøye driftskostnader. Svømmehallen var dårlig besøkt av byens befolkning. Idrettshallen levde sitt eget liv og var fylt med aktiviteter som håndball, og andre ballspill. I 1992 ble driften av idrettsbyggene samkjørt, med felles driftsleder og felles personale, slik at de som var på jobb på kvelden i svømmehallen også hadde oppsyn med idrettshallen. Fremdeles var svømmehallen lite besøkt og som en konsekvens av de lave besøkstallene ble åpningstidene stadig redusert. 1.1 Kommunal idrettspolitikk I St.meld.nr.14 ( ) Idrettsliv i endring Om statens forhold til idrett og fysisk aktivitet, er det lagt opp til at anleggsmassen skal gi flest mulig anledning til å drive med idrett og fysisk aktivitet. Anleggsmassen bør tilpasses aktivitetsprofilen i befolkningen. Den statlige idrettspolitikken skal bidra til at befolkningen har et bredt spekter av lokalt forankrede aktivitetstilbud både i regi av den medlemsbaserte idretten og gjennom mulighet for egenorganisert aktivitet. Hvilke anleggstyper som bygges vil være et resultat av kommunale behov og prioriteringer, men også av sterke idrettslige særinteresser. En relativt stor del av anleggsmassen i Norge er eldre anlegg. Enkelte holder ikke mål i forhold til dagens krav. Enten fordi de nesten er nedslitt eller at kravene er blitt høyere. En forutsetning for fortsatt drift er at anleggene rehabiliteres. Dette gjelder særlig for store kostnadskrevende anlegg som svømmebasseng og idrettshaller hvor den idrettslige infrastrukturen ble bygd ut på 1960 og 70-tallet. Dette er anleggstyper med høyt brukerpotensial som gir mange muligheter for egenorganisert fysisk aktivitet. Det er i vår sammenheng nødvendig å trekke inn den kommunale idrettspolitikken for å belyse prosesser som har bidradd til oppbygging av dagens idrettslige infrastruktur på Kippermoen. Vefsn kommune gikk inn i prosjektet Idrett som motor i Prosjektet skulle forsøke å få idretten til å ta et større ansvar for fysisk aktivitet i befolkningen. Prosjektet startet en lang prosess i kommunen der den kommunale idrettspolitikken ble satt i fokus, men uten at det kom til synlige resultat i form av økt aktivitet. Vefsn kommune hadde gjennom mange år arbeidet med utvikling av idrettspolitikken. Dette ble gjort i nært samarbeid med Nordland fylkeskommune. 6

7 Parallelt med at Mosjøhallen ble etablert i 1996 gikk Vefsn kommune inn i FYSAK og samarbeid med Nordland Fylkeskommune for å videreutvikle den offentlige idrettspolitikken. Det ble utviklet kommunedelplaner for idrett og fysisk aktivitet (1994 og 1998/99) der aktivitet ble hovedmålsetting. Vefsn kommune har vært aktiv i forhold til utarbeiding av planer innenfor idrett og anlegg. I Norge ble det i 1988 utarbeidet delplaner innen idrettsområdet som tok for seg anlegg. Siden 1995 har kulturdepartementet stilt krav om at planer innenfor idrettsområdet, inkludert kommunens prioriteringslister i forhold til spillemidler, skal ha status som kommunedelplan. Gjennom deltakelse i prosjekt innen veiledning i kommuneplanlegging, har Vefsn som en av fire kommuner, fått unntak fra dette plankravet. Når kommunedelplanen fra 1999 Fysisk aktivitet og naturopplevelse skulle revideres, var det naturlig å følge denne opp med et handlingsprogram. Handlingsprogrammet er en videreføring av kommunedelplanen fra Samtidig er planen forankret i føringer som gis av kommuneplan for Vefsn og delplaner innenfor hovedsatsings-områdene miljø, helse, kultur og ungdom. Idrettsanlegg har alltid stått sentralt både hos kommunen og idrettsorganisasjonene. Idrettspolitikken hadde lagt vekt på at det tilsynelatende var tilstrekkelig å bygge anlegg for å få økt aktivitet. Bygging av selve anlegget var med andre ord målet som igjen ville føre til økt aktivitet i befolkningen. Det at den kommunale idrettspolitikken ble dreid mot større fokus på aktivitet gjorde at det ble stilt spørsmål ved hvordan den idrettslige infrastrukturen kunne bidra til å aktivisere flere grupper i befolkningen. En rekke aktivitetstiltak ble satt i gang og utprøvd i offentlig regi som supplement til idrettens egne aktiviteter. Det ble etablert et moderne treningsstudio i tilknytning til svømmehallen. De tre idrettsbyggene fikk felles inngang med resepsjon/billettkontor. En rekke aktiviteter som aerobic, spinning, og rygg/nakke trening ble etablert delvis i samarbeid med idrettslag. Dette medførte et økt aktivitetstilbud. Folk begynte å vende tilbake til svømmehallen og anleggene aktiviserte flere enn noen gang tidligere. I 2005 framstår Kippermoen Idrettssenter med idrettshall, fotballhall, svømmehall og treningsstudio som et moderne aktivitetssenter, eller som et flerbruksanlegg. Kundene kan velge mellom en rekke valg. Senteret hadde langt over besøk i Dette gjør Kippermoen til en av de viktigste møteplassene i kommunen. I 2006 blir det bygd aktivitetslokaler på til sammen 1000 kvadratmeter mellom svømmehall og idrettshall. Lokalene vil inneholde egen kafeteria, optimal adkomst for funksjonshemmede brukere, etablering av squashanlegg og større og mer moderne arealer for egenorganisert aktivitet. Samtidig frigjøres aktivitetsarealer i de andre anleggene til spesialrom for populære aktiviteter som kampsporter, ski, klatring, dans og andre rytmiske aktiviteter. Det fremgår av kommunes handlingsprogram for Fysisk aktivitet og naturopplevelser at anleggsutvikling må sees i sammenheng med aktivitetstilbud. Anleggsmassen blir et middel for å utvide og videreutvikle tilbud om fysisk aktivitet og naturopplevelser. Anleggsutviklingen i Vefsn kommune og prioritering av spillemidler skal være et viktig virkemiddel for å tilrettelegge for økt fysisk aktivitet i befolkningen, samtidig som videreutvikling av anleggsmassen skal gjøres målstyrt slik at det sikres inntekter til et forsvarlig vedlikehold. I kommunes handlingsprogram for Fysisk aktivitet og naturopplevelser legges det opp til målrettet arbeid for å videreutvikle og etablere tilbud til flest mulig av kommunes innbyggere. I planen er det vektlagt tre grupper; organiserte i lag og foreninger, uorganiserte og elever i skolen. I denne sammenheng står videreutvikling av anleggene med flere aktiviteter og å øke kvaliteten på de eksisterende anlegg for ulike målgrupper. Det som er spesielt for planen er at den legger opp til å 7

8 aktivisere grupper utenfor den organiserte idretten i tradisjonelle idrettsanlegg. Dette kommer klart til uttrykk i målene for de uorganiserte gruppene i kommunen. For uorganiserte grupper legges det opp til en videreføring og videreutvikling av aktivitetstilbudene. Hovedfokus rettes mot ungdomsgruppa, voksne og eldre. Spesielt ungdomsgruppa vil være vesentlig å tilby et bredt spekter av aktiviteter med høy kvalitet og mindre formelle rammer enn den organiserte konkurranseidretten. Sentralt i dette arbeidet vil være videreutvikling av fasilitetene på Kippermoen. De strategier som er lagt for å tilrettelegge anlegget for økt deltakelse fremstår som vellykket. Samtidig er spillemiddelordningene benyttet for å rehabilitere sentralanleggene på Kippermoen. En rekke kommuner sliter med å holde svømmehaller åpne. Mange av landets 1030 basseng er stengt pga. manglende rehabilitering. I et slikt perspektiv fremstår svømmehallen i Vefsn, som har åpent 7 dager i uka hele året, som et eksempel på at planlegging og styring kan snu denne trenden. Det økte besøket i anleggene har også bidradd til en bedret driftsøkonomi slik at det har vært mulig å ha tilgjengelige og åpne anlegg store deler av året. Utbygging av balløkker og andre nærmiljøanlegg har medført økt aktivitet i nærmiljøene. I kommunen er det brukt ressurser til anlegg i forbindelse med skolen. Samtidig har det vært bygd hovedanlegg på Halsøy, Olderskog, Granmoen og Kippermoen. 1.2 Aktivitetstilbud på Kippermoen idrettssenter Aktivitetstilbudet på Kippermoen er utviklet gjennom mange år. Hovedmålsettingen kommer klart frem i kommunedelplanen: Alle skal gis et tilbud om fysisk aktivitet og naturopplevelser ut fra egne forutsetninger og behov. Tilbudene på idrettsenteret blir markedsført med slagord som Aktivitet for hele familien osv. Den store bredden i aktivitetstilbudene medfører at mange familier faktisk kommer sammen til Kippermoen for å trene. F.eks går mor på spinn, far trener styrke, storebror er på fotballtrening, mens andre barn bruker bassenget. Målsettingen er at kommunens idrettspolitikk skal gjenspeile seg i bruken av anlegget. Kommunen har regelmessige møter med idrettslagene, og samordner bruken. Dette samspillet påvirker idretten slik at alle grupper blir tilgodesett med treningstider. Figur 1. Oversikt aktivitetstilbud Kippermoen Idrettsenter Folkebad Trimsvømming for voksne Barneklatring Klatring Vanngymnastikk Spinning Vekt- og styrketrening Rygg/nakke-grupper Aerobic Hjertegruppe Seniordans Samarbeid Valnesfjord Helsesportssenter Oppfølgingsgrupper fra helsesportssenter Fjelltrimmen Ballspill Friidrett Turn Skating I kommunedelplanen er fokus dreid fra anleggsplan til aktivitetsplan. I planen er aktivitet satt i sentrum. Idrettspolitikken er også kommet som et resultat av deltakelse i ulike prosjekt. Gjennom deltakelse i FYSAK har Park/drett ansatt fysioterapeut i full stilling på idrettssenteret for å aktivisere inaktive grupper. Kommunen har et samarbeid med Valnesfjord Helsesportssenter og årlig sendes klienter dit. Disse får oppfølging i treningsgrupper på Kippermoen etter endt opphold ved Valnesfjord. Gjennom å sette aktivitet i fokus ble den daglige driften av anleggene endret. De ansatte har fått instruktøropplæring og driver aktivitetsgrupper i tillegg til ordinære driftsoppgaver som badevakt, renhold osv. Dette bidrar til svært høy aktivitetsfokus hos alle som jobber i driftsenheten. 8

9 1.3 Årskort og driftskostnader En svært høy aktivitet har ført til at idrettssenteret hadde en solid og sunn driftsøkonomi i Et viktig bidrag til å skape et sunt driftsgrunnlag er innføring av eget idrettskort og FYSAK-pass. Vefsn kommune har alltid hatt et prinsipp om at trening i kommunale idrettsanlegg skal være gratis for lag og foreninger. Da vedtak om realisering av Mosjøhallen ble gjort i 1995, skulle prosjektet være selvfinansierende. For å unngå avgiftsbelegging på klubbene med timeleie, ble det gjort vedtak om å innføre et hallkort, der den enkelte bruker måtte ha adgangskort for å bruke hallene. Slik skulle drifts- og kapitalkostnader til anlegget dekkes inn. Gjennom ordningen med idrettspass ble tilnærmet all avgiftsbelegging av idretten fjernet. Dette førte til ingen bane- og halleie for ordinære konkurranseaktiviteter, og ingen halleie for barne- og ungdomsarrangement. Stevner og turneringer for voksne avgiftsbelegges med ordinær timesats. Vefsn har gjennom denne ordningen frafalt et krav på ca kr pr år i leie for idrettslagene. Den overordnede politikken bak et slikt avgiftssystem er at idretten skal kunne hente inntekter fra sine aktiviteter, slik at det lønner seg med et høyt aktivitetsnivå. Ordningen med idrettskort for å dekke kapitalkostnader er ment å trappes ned ved nedbetaling av anleggene, slik at kommunen er tilbake til utgangspunktet med gratis halleie til trening. Prisfastsettelsen for treningsaktiviteter i FYSAK, som inkluderer svømming i folkebad og trening i et moderne helsestudiomiljø, er lagt opp til å være selvfinansierende, men ikke kommersielt. Prisene kr ,- for voksne og 1.800,- for studenter er meget rimelig i norsk målestokk sammenlignet med prisnivået på det private markedet for å bruke anlegget et år. Regnskapet viser at de samlede inntekter for Kippermoen Idrettsenter i 2004 var ca. kr. 5,6 mill, mens brutto utgifter var kr. 6 mill. Dette betyr en netto driftsutgift for kommunen på ca. kr ,-. I forhold til anleggsmassen er dette svært rimelig for et bygg med 25 meters svømmehall, normal idrettshall og fotballhall. Inntektene inkluderer leie fra grunnskole og videregående skole. Samordning av drift med felles personale, godt besøk og populære aktivitetstilbud gjør at anlegget kan drives rimelig. Kippermoen fremstår som et moderne idrettsenter med godt over besøk i året. Aktivitetstilbudet er variert og tilpasset ulike grupper i kommunen. Først på 1970-tallet ble det ansatt egen idrettskonsulent i Vefsn, siden da har arbeidet med fysisk aktivitet stått sterkt. Fra 1992 har kommunen deltatt i ulike utviklingsprosjekter sammen med fylkeskommunen. Det har resultert i en idrettspolitikk hvor anlegg har vært brukt som middel for å aktivisere ulike grupper. Det å vektlegge aktivitet har imidlertid ikke vært uten konflikter. Konflikten med et lokalt treningsstudio førte til at saken havnet hos Konkurransetilsynet med påfølgende behandling i tre ulike departement. Kommunen vant frem med saken. Konflikten omkring treningsstudioet gav økt oppmerksomhet omkring offentlige tjenester. En oppmerksomhet som i ettertid har vært positiv for FYSAK-aktivitetene og vært en slags merkevare for lokalsamfunnet. Det at befolkningen kan velge mellom offentlige og private tilbud på mosjonsmarkedet styrket arbeidet med å nå målet for den statlige idrettspolitikken. Et besøkstall som ikke minst kan forklares med kommunestørrelsen på innbyggere og lokaliseringen av anlegget nær bysentrum. 1.4 Problemstillinger, spørsmål og avgrensninger Det er en utbredt oppfatning at bygging av idrettsanlegg fører til økt aktivitet. Utbygging av anleggstyper og en geografisk spredning av anlegg kan forståes som en strategi for å aktivisere grupper i befolkningen. Mulighetene for å drive med fysisk aktivitet henger selvsagt sammen med anleggstype, men også med tilgang til og lokalisering av anlegg. Bruk av anlegg må også sees i sammenheng med aktivitetstilbudet. En rekke undersøkelser i den norske befolkning viser at det har skjedd endringer i idrettsdeltakelse (Dølvik 1988, Breivik & Vaagbø 1999). De siste 20-årene har idrettsdeltakelsen blitt mer differensiert med tanke på aktive, aktiviteter, organisering og arrangement. Kvinner er blitt mer aktive både innenfor den organiserte idretten og i andre 9

10 trenings-sammenhenger og er i dag like aktive som menn (Vaage 2004). Nye aktiviteter utenfor den organiserte idretten har skapt mer varierte og mangfoldige valgmuligheter for ungdomsgrupper. Utøvere som driver med aktiviteter som skateboard, rulleskøyter og snøbrett har tatt i bruk andre rom og arenaer enn de tradisjonelle idrettsanleggene. Organisering og plassering av idrettsanlegg har betydning for trening og mosjon. Det ser vi ikke minst på det private markedet hvor det har funnet sted en eksplosiv vekst i antall mosjonstilbud. Private helsestudio har utvidet treningstilbudet i en rekke byer og på større tettsteder. Idrettsdeltakelsen karakteriseres ved at det er et økende antall voksne som trener i private tilbud, mens andelen av befolkningen som får tilrettelagt trening gjennom idrettslag ikke har endret seg. Fra 1989 til 1997 har deltakelse blant de som trener i idrettslag holdt seg stabil på 15%, mens det i samme periode har funnet sted en økning i bruk av private helsestudio fra 9% til 13% (Breivik & Vaagebø 1999:28). På helsestudio kan kundene velge mellom flere aktiviteter og treningstider i motsetning til idrettslagsmedlemmer som ofte deltar i en aktivitet til faste treningstider. Bruken av anlegg for trening og mosjon er blitt mer variert. Hva slags betydning dette har hatt for bruk og ikke bruk av tradisjonelle idrettsanlegg som idrettshaller, svømmehaller, fotballanlegg etc. har vi liten kunnskap om fordi vi mangler data som kan få frem endringer over tid. En undersøkelse viser at anleggsbruken i perioden avdekket at en økende andel regelmessig aktive brukte turstier, lysløyper og private helsestudio, mens tradisjonelle konkurranseanlegg som bl.a. fotballanlegg holdt seg på samme nivå (Breivik & Rafoss 2005). Selv om det finnes forholdsvis liten kunnskap om anleggsbruk er det fra et idrettspolitisk synspunkt viktig å undersøke anleggsbruk. Anleggsbruk er kanskje den mest sentrale variabelen i anleggsforskningen (Olsen 1996,s.40). Kippermoen er i denne sammenheng et flerbruksanlegg som består av en anleggsmasse som legger tilrette for tradisjonelle konkurranseaktiviteter, uorganiserte aktiviteter og mosjonsaktiviteter. Det er derfor av interesse å undersøke om et slikt hybrid anlegg virker aktiviserende på befolkningen eller sementerer en tradisjonell bruk? Kunnskap om bruken av anlegget vil ikke minst være nyttig med tanke på bygging og utvikling av nye anleggstyper. Denne rapporten tar sikte på å undersøke hvilke grupper i den voksne befolkningen Kippermoen Idrettsenter aktiviserer. Et spørsmål er om den kommunale idrettspolitikken har ført andre grupper enn den tradisjonelle idrettspopulasjonen inn i anlegget. Det kan reises noen sentrale spørsmål i forbindelse undersøkelsen av anleggsbruken: Hvilke grupper i befolkningen bruker Kippermoen Idrettsenter? Hva kjennetegner kvinners og menns bruk av Kippermoen? Hvilke utøvergrupper og idretter har fått tilrettelagt aktivitet på Kippermoen? Hvilke motiver oppgir de aktive for å bruke anlegget? Hvilke barrierer hindrer bruk av anlegget? 1.5 Oppbygging av rapporten I metodekapitelet presenteres en oversikt over de ulike caser som inngår i prosjektet, og hvilke kilder som er brukt for å samle inn data om anleggsbrukerne. I kapittel 3 presenteres brukernes sosiale bakgrunnsvariabler og idrettsdeltakelse. For å sette anleggsbruken inn i et større perspektiv belyser jeg i kapittel 4 de aktives bruk av idrettsanlegg og holdninger til bruk av idrettsanlegg. I det avsluttende kapitlet gies det først svar på de spørsmål vi stilte innledningsvis og deretter drøftes anleggsbruken ved hjelp av sosiologisk teori. 10

11 2 Metodisk tilnærming Jeg skal først definere og avgrense hva vi forstår med idrettsanlegg og anleggstype for å kunne plassere Kippermoen som en del av den idrettslige infrastrukturen. Avslutningsvis redegjøres det for hvordan datainnsamling og bearbeiding av data er gjennomført i forbindelse undersøkelsen. 2.1 Definisjon og avgresning Fullstendig oversikt over ulike anleggstyper i Vefsn er registrert i Kriss (Kulturdepartementets register over idrettsanlegg). De fleste anlegg på Kippermoen har mottatt spillemidler. Det er ofte hensiktsmessig å skille mellom utendørs- og innendørsanlegg og mellom ulike typer innendørsanlegg. Denne undersøkelsen tar for seg et innendørsanlegg. I noen tilfeller er innendørsanlegg klassifisert ut fra hvilke særidretter anleggene er bygd for og i andre tilfeller klassifisert ut fra bruk, f.eks. idrettshall og svømmehall. Hvordan vi kan definere og forstå Kippermoen idrettssenter er imidlertid mer problematisk fordi innendørsanlegget består av en rekke anleggstyper. Anlegget rommer både svømmehall, treningshall, idrettshall, etc. Det kan være hensiktmessig å skille mellom to hovedtyper av idrettshaller; flerbrukshaller og spesialhaller. Det er mest nærliggende å betrakte Kippermoen idrettssenter som en anleggstype med flerbruksmuligheter og ulike funksjoner. 2.2 Presentasjon av de enkelte anlegg i prosjektet Idrettsanlegg i Nordland 1 I de følgende skal vi gi en kort oversikt over de ulike anleggstypene som inngår i prosjektet. Hensikten er å få frem ulikheter i anleggsbruk. Ulikhet er i denne sammenheng knyttet til hvilke grupper i befolkningen som bruker anleggene, hva slags motiver de har for bruk og eventuelle barrierer som gjør at anleggene ikke blir brukt. Kunnskap om anleggsbruk ved å studere ulike anleggstyper i en lokal kontekst kan gi oss kunnskap som er viktig når det skal fattes beslutninger om fremtidig bygging og rehabilitering av store kostnadskrevende anlegg. Anleggsbruk og brukere i utvalgte kommuner i Nordland Hovedprosjektet tar sikte på å belyse i hvilken grad bygging av store anlegg i lokalsamfunnene endret idrettsdeltakelsen. Av særlig interesse er det å undersøke hvilke utøvere og hvilke grupper i befolkningen som bruker anleggene. Hvordan fordeler bruken av anleggene seg i forhold til kjønn og alder? I hvilken grad har anleggene tilgodesett bestemte idretter i kommunen? Hvilke idretter har fått tilrettelagt aktivitet i anleggene? Har anleggene ført til økning i idrettsaktivitet? For å presisere betydningen av kunnskap om anlegg kan vi trekke frem to av anleggene som inngår i prosjektet. Vefsn kommune har vært offensiv i utviklingen av en kommunal anleggs- og aktivitetspolitikk. Flerbruken som er etablert i de kommunale anleggene synes å fange opp tidligere inaktive grupper i befolkningen. Anleggsmassen på og rundt Kippermoen er et godt eksempel på dette. I dette perspektiv er Vefsn en meget interessant kommune ut fra arbeidet med å utforme en helhetlig kommunal politikk for fysisk aktivitet og naturopplevelse. En idrettspolitikk hvor bruken av anlegg har stått sentralt. Skjomen golfbane er en ny anleggstype i Nordland. Det bygges en rekke nye golfanlegg i Norge og idretten hadde den største prosentvise medlemsveksten de siste årene. Det finnes imidlertid 1 I prosjektet Hall i nord undersøkte vi anleggsbruken i 11 Nord-norske innendørshaller. Fem av disse hallene er bygd i Nordland; Sandnessjøen, Mosjøen, Kabelvåg, Leknes og Melbu. Data fra disse hallene foreligger i en egen rapport som del av prosjektet Idrettsanlegg i Nordland. 11

12 liten kunnskap om bruken av golfanlegg. Det er derfor av interesse å få kunnskap om hvilke grupper lokalt og regionalt som benytter seg av anlegget. Utvalget av anlegg Utvalget av anlegg er gjort med tanke på å få frem variasjoner i anleggsbruk i befolkningen, eller hvilke aktivitetsprofiler finner vi i ulike anlegg. For å få bredde i utvalget er det valgt utendørs- og innendørsanlegg, anlegg for sommer- og vinteridrett, flerbruksanlegg og spesialanlegg. Med disse klassifiseringene tar prosjektet sikte på å kartlegge og analysere bruken av følgende anlegg: Narvikfjellet alpinanlegg, Narvik Skjomen golfanlegg, Narvik Moheia bad, Mo i Rana Kippermoen idrettssenter, Mosjøen Treningshaller for fotball, Mosjøen, Sandnessjøen, Leknes, Melbu, Kabelvåg. To flerbrukshaller (ikke bestemt hvilke) For å få bedre data om aktivitetsomfang i lokalsamfunn før bygging av anlegg vil prosjektet ta sikte på å analysere status i kommuner hvor det planlegges å bygge flerbrukshaller. Hensikten er å få frem kunnskap om idrettsdeltakelse og aktiviteter før flerbrukshallene blir realisert. En kartlegging og analyse som kan følges opp med en tilsvarende studie etter at anleggene er bygd og har vært i bruk noen år. Prosjektet tar derfor også sikte på å kartlegge behovet for anlegg i to kommuner som planlegger å bygge flerbrukshaller. Anleggsdata for realiserte anlegg I utgangspunktet er det noen data som analysen bygger på: Kartlegging av anleggsbrukere og utøvergrupper Anleggsdekning. Tidsbruken i forhold til anleggets kapasitet Prioriteringen av grupper/brukere i anlegget (hvem bestemmer dette og hvordan avgjøres det) Kostnader og prissetting (inkl. driftskostnader) Utenomsportslige aktiviteter (og om sportslige aktiviteter påvirkes av dette) Medlemsbasert og uorganisert aktivitet i anleggene Konsekvenser for andre anlegg og annen aktivitet Reell bruk i forhold til behovsanalysen som lå til grunn for utbygging av anlegget Disponeringer og prioriteringer av anlegget ut fra anleggspolitikk Evt. andre parametere Anleggsdata for planlagte anlegg Analysen vil legge vekt på: Å analysere aktivitetsbildet i kommunen før anleggene er realisert. Vurdere behovsanalyser og argumentasjoner for bygging av kostnadskrevende anlegg Skaffe kunnskap som kan være nyttig for å se på effektene etter at anlegget er bygd og tatt bruk. Utvalg og datainnsamling For å gjøre et utvalg i populasjonen valgte vi aktive over 15 år som brukte anlegget gjennom en uke. Spørreskjemaet hadde faste svaralternativ som de intervjuede skulle velge mellom. Det ble engasjert seks personer til å samle inn data. Den enkelte medarbeider ble gitt en innføring av prosjektleder vedrørende hvilke prosedyrer som skulle følges ved innsamling. Intervjuene ble gjennomført i anlegget enten når de ankom anlegget eller etter avsluttet trening. Utvalg av respondenter var basert på tilfeldig uttrekking. Den enkelte ble spurt om å delta i spørreundersøkelsen. Brukerne ble valgt ut på forskjellige tidspunkt i åpningstiden fra mandag til søndag. To respondenter ønsket ikke å delta. Denne sannsynlighetsutvelgelsen avspeiler brukerne 12

13 av anlegget. Hensikten er ikke å få et utvalg som gjenspeiler universet, dvs i Norge, men å få et representativt utvalg av de som bruker Kippermoen Idrettssenter i Mosjøen. Det er grunn til å tro at deltakelsen varierer mellom et lokalsamfunn og resten av landet. Innsamlingen av data foregikk ved at utøverne svarte på spørreskjemaet sammen med en av prosjektmedarbeiderne som noterte ned svarene. Ingen av de intervjuede fikk ta med seg spørreskjemaet og levere dette senere. Hvert intervju tok minutter. Intervjuene fant i hovedsak sted i avlukke på kafeen i inngangspartiet. Datainnsamlingen foregikk i anleggets åpningstider i mars For ikke å ekskludere brukere ble tidspunktet for datainnsamlingen valgt i en periode på året hvor bruken var størst. Totalt har 298 mennesker deltatt i undersøkelsen. Kvinner og menn utgjorde henholdsvis 47 % og 53% av utvalget. Den yngste respondenten var 15 år og den eldste 72 år. Halvparten av respondentene var under 30 år og 10 % eldre enn 50 år. 2.3 Måling av reliabilitet og validitet Det vil alltid være et spørsmål om målingene er gyldige og korrekte nok. Hvor relevante og pålitelige dataene er, er et spørsmål om validitet og reliabilitet. For at data skal være gyldige må reliabiliteten være høy. Reliabilitet går på selve prosedyren ved innsamling og bearbeiding av data. Innsamling av data om anleggsbrukere ble organisert som utfylling av et strukturert spørreskjema. Før spørreskjemaet ble benyttet foretok vi noen prøveintervjuer. Disse ble spurt om å fylle ut skjemaet og påføre kommentarer dersom det var noe som var uklart eller de ikke var fornøyd med. Denne pretesten avdekket uklarheter og noen spørsmål ble rettet opp. Faste svaralternativ har den fordel at svarene er ferdig klassifisert og bidrar til å gjøre innholdet i spørsmålet tydeligere slik at ulike intervjuobjekter forstår dem likt. Spørreskjemaet som ble benyttet bygger også på tidligere utviklede spørreskjema som tar for seg idrettsdeltakelse og anleggsbruk. Pilottesten i forkant av innsamlingen og at spørreskjemaet bygger på tidligere undersøkelser kan være med på å styrke reliabiliteten til spørreskjemaet. Validitet ved en undersøkelse avhenger av om en måler det en har intensjon om å måle, eller sagt på en annen måte, om den manifeste egenskapen stemmer med den latente egenskapen (Hellevik 1977). For å sikre den definisjonsmessige validiteten er det en forutsetning at spørsmålene i spørreskjemaet samsvarer med de teoretisk definerte variablene. Som det ble påpekt under reliabilitet har undersøkelsen en god del faktaspørsmål, både når det gjelder anleggsbrukernes bak-grunnsvariabler og i relasjon til selve anleggsbruken. Et krav til utvalget er at det kan generaliseres til populasjonen, dvs. at det definerte utvalget kan generaliseres til populasjonen eller deler av populasjonen. I denne undersøkelsen innebærer det å generalisere for anleggsbrukere i Kipper-moen. I den grad det er stor overensstemmelse mellom den teoretiske og operasjonelle variabelen får vi høy definisjonsmessig validitet. Dette styrker muligheten for å kunne generalisere bruken av anleggstypen utover det undersøkte anlegget. 2.4 Databehandling Dataprogrammet SPSS er benyttet for å analysere og behandle dataene. I presentasjonen av data er det benyttet microsoft excel for å fremstille figurer. 13

14 3 Anleggsbruk Aktivitetsprofilene varierer etter anleggstype. Det innebærer at bruken varierer etter kjønn, alder utdanning, inntekt etc. i forhold til ulike anlegg. For å forklare bruken er det nødvendig både å belyse bakgrunnen til de aktive og å få kunnskap om hvilke aktivitetstilbud som gis. Hva som kjennetegner brukerne av Kippermoen vil bli belyst gjennom sosiale bakgrunnsvariabler og idrettslig aktivitet. Vi vet at alders- og kjønnsfordeling varierer etter anleggstype. Kvinner er i flertall blant brukere av svømmehaller, mens det er en overvekt av menn som bruker idrettshaller. I svømmehaller finner vi en større andel brukere oppover i aldersgruppene enn i idrettshaller (Rafoss & Breivik 2005). For å beskrive brukerne av anlegget i Mosjøen har jeg der dette er hensiktsmessig trukket inn andre undersøkelser om anleggsbruk. 3.1 Hvem bruker anlegget? Resultatene i denne delen fokuserer på demografiske bakgrunnsvariabler. Hvordan er kjønns- og aldersfordelingen? Hvilken utdanningsbakgrunn og yrkesbakgrunn har brukerne? Hva er brukernes hovedbeskjeftigelse? I vårt utvalg var 54 % menn og 46 % kvinner. Gjennomsnittsalderen for brukerne var 32 år. De kvinnelige brukerne var i gjennomsnitt yngre (30 år) enn de mannlige (34 år). Vi vet at bruk av anleggstype varierer etter alder og mellom kvinner og menn. Vi var derfor interessert i å undersøke aldersfordeling og kjønnsfordeling. Figur 2: Fordeling av anleggsbrukere over 15 år på alder og kjønn. Prosent. N= Menn Kvinner år år år år 60- år Fordelt på ulike aldersgrupper viser den prosentvise fordelingen at vi finner mange eldre brukere. Hele 60 % var eldre enn 25 år. Det er like mange i aldersgruppen år som bruker anlegget som blant de yngste brukerne. Sammenliknet med bruk av anlegg i den norske befolkning er det spesielt at så mange eldre er inne i anlegget. I forhold til bruk av svømmehaller og idrettshaller var andelen brukere større enn for befolkningen (Rafoss & Breivik 2005). Kvinner utgjør den største andelen blant de yngste brukerne, mens menn er i overvekt blant brukere etter fylte 25 år. Kjønnsforskjellene gjenspeiler på mange måter bruken av tradisjonelle konkurranseanlegg (fotballbaner, friidrettsanlegg, tennisbane etc.) Dagens utdanningssamfunn er tredelt med en naturlig utdanningsvei fra grunnskolen, via videregående skole til universitets- og høgskole. Hvordan anleggsbrukerne fordelte seg i forhold til utdanningsbakgrunn fremgår av figur 3. 14

15 Figur 3. Høyeste fullførte utdanning for anleggsbrukerne. Prosent. N=293. Høgskole-universitet over 5 år Høgskole-universitet 1-5 år Videregående skole Yrkesrettet utdanning utover folkeskole Kvinner Grunnskole Menn Prosent Resultatene viser at to utdanningskategorier peker seg ut i forhold til høyeste fullførte utdanning; videregående skole (31 %) og høgskole- og universitet (36 %). Tar vi med hele gruppen med fullført utdanning utover videregående skole hadde hver tredje bruker universitetsutdanning av varierende lengde. Resultatene viser at det gjennomgående er små forskjeller mellom menn og kvinner når det gjelder utdanningsbakgrunn. Sammenliknet med generelle befolkningstendenser i det norske samfunnet finner vi at brukerne skiller seg ut som en gruppe med svært høy utdanning. Mens 19 % av den norske befolkning over 16 år hadde universitets- eller høgskoleutdanning, hadde 36 % av brukerne av Kippermoen utdanning på dette nivået (Statistisk årbok 2002). Hva slags hovedbeskjeftigelse hadde brukerne? Ser vi landet under ett var 60 % yrkesaktive og 11 % under utdanning (Statistisk årbok 2002). Hvordan brukerne fordelte seg i forhold til hovedbeskjeftigelse fremgår av figuren nedenfor. Figur 4: Anleggsbrukernes hovedbeskjeftigelse fordelt på kvinner og menn. Prosent. N=293. Annet Ansatt funksjonær Kvinner Menn Ansatt arbeider Student/skoleelev Prosent * Annet: pensjonist, trygdet, arbeidsledig, hjemmeværende, Selvstendig uten ansatte, selvstendig med ansatte. Resultatene viser at det hovedsakelig er to grupper som benyttet anlegget; ansatte arbeidere og skoleelever/studenter. Brukere utenfor arbeidsmarkedet utgjorde 3 %. I forhold til befolkningen var det størst forskjell i forhold til det store antall skoleelever/studenter som brukte anlegget. At nærmere hver tredje bruker var under utdanning kan sees i sammenheng med at en stor del av brukerne var under 24 år. Flere av de kvinnelige enn de mannlige anleggsbrukerne var i en utdanningssituasjon. 15

16 Vi spurte de yrkesaktive om de jobbet i privat eller offentlig virksomhet. Et flertall svarte at de jobbet i kommunal/fylkekommunal virksomhet. En større andel kvinner jobbet i kommunal virksomhet, mens et tilsvarende mønster gjaldt for menn i fylkeskommunal virksomhet. På spørsmål om sivilstand delte brukerne seg i to hovedgrupper. Halvparten av anleggsbrukerne var enten gift eller hadde samboer, mens den andre store gruppen var enslige. På spørsmål om hvem de bodde sammen med svarte halvparten at de bodde sammen med ektefelle eller samboer, mens hver fjerde person bodde alene. Det var bare en liten gruppe (16 %) som bodde sammen med foreldre. Menn bodde oftere sammen med ektefelle/samboer enn kvinner. På spørsmål om anleggsbrukerne hadde omsorg for barn svarte hver tredje at de hadde barn som bodde hjemme. Omsorgen for barn fordelte seg imidlertid ulikt. En større andel av de kvinnelige enn de mannlige brukerne hadde omsorgsoppgaver. Hvor stor inntekt hadde anleggsbrukerne? Rundt hver tredje bruker (32 %) tjente mer enn kr i året. I forhold til befolkningen skiller brukerne seg ut med at en større andel enn gjennomsnittet tjente over kr i året. Figur 5 Anleggsbrukernes inntekt fordelt på kvinner og menn. Prosent. N= Kvinner Menn Prosent Resultatene viser at det var små forskjeller i inntekt mellom kvinner og menn. 3.2 Treningshyppighet og bruk av anlegget For å få innblikk i brukernes deltakelse i idrett og fysisk aktivitet spurte vi: Hvor ofte trente brukerne, uansett aktivitet? Hvem trente de sammen med? Hvilke aktiviteter drev de med? Tabell 1. Trenings- mosjonshyppighet fordelt på kvinner og menn. Prosent. N=293 Treningshyppighet Kvinner Menn Alle En gang pr. 14.dag En gang i uka To ganger i uka Tre til fire ganger i uka Fem til seks ganger i uka Hver dag el. mer Sum N 100 (135) 100 (158) 100 ( 293) I gjennomsnitt svarte brukerne at de benyttet anlegget til trening tre ganger i uka. Menn brukte anlegget oftere enn kvinner, men forskjellen i bruk mellom kvinner og menn var liten. Et tydelig mønster var at bruksfrekvensen gikk ned oppover i aldersgruppene. I aldersgruppen år svarte 75 % at de brukte anlegget flere enn to ganger i uka, mens i aldersgruppen år svarte 16

17 47 % at de trente to eller flere ganger. De var liten forskjell på bruken oppover i aldersgruppene blant kvinner og menn. For å få et bilde på hvor aktive anleggsbrukerne i Kippermoen er kan vi sammenligne med aktivitetsnivået i det norske samfunnet. Blant de aktive i befolkningen, dvs de som trente mellom 1-4 ganger i uken var 78 % aktive, mens blant brukerne av Kippermoen var 72 % det vi har definert som aktive. Gruppen meget aktive, dvs. de som trener fem eller flere ganger i uka, utgjorde 11 % i befolkningen (Breivik & Vaagbø 1999), mens i Kippermoen var andelen større (22 %) i denne gruppen. Vi spurte hvor ofte brukerne trente i anlegget. Svarene kan deles inn i tre grupper. Det er en gruppe (24 %) som svarte at de brukte anlegget en gang pr. 14 dag eller mindre i sesongen. En annen gruppe (48 %) brukte anlegget en eller to ganger i uka, mens den mest aktive gruppe, som utgjorde hver fjerde bruker (28 %), trente tre eller flere ganger i uka. På spørsmål om hvilke ukedager de trente på Kippermoen svarte en stor andel at de trente i ukedagene (85 %), mens andelen som trente på lørdag utgjorde 16 % og søndag 22 %. I perioden oktober til mars ble anlegget brukt av åtte av 10 brukere, mens i perioden april-august var det bare halvparten av brukerne som brukte anlegget. 3.3 Aktiviteter Ulike treningskulturer For å få overblikk over deltakelse i forskjellige idrettsaktiviteter ba vi brukerne krysse av for en rekke aktiviteter. Svarene varierte fra noen få aktiviteter blant noen brukere til flere aktiviteter. De aller fleste varierer mellom flere aktiviteter i løpet av året. Ved siden av styrketrening er de mest utbredte aktivitetene svømming, fotball, skiturer og løpeturer. Felles for disse aktivitetene med unntak av fotball er at de kan drives individuelt og stiller små krav til organisering og utstyr. Tabell 2: De mest utbredte aktivitetene blant brukerne Prosent. N=293. Aktivitet Menn Kvinner Drev oftest? Alle Alpint Skiturer Styrketrening Løpeturer Aerobic Svømming Volleyball Innebandy Håndball Basketball Fotball Telemark/snowboard Golf 1-1 Skøyter Turer i nærmiljøet For å få frem hvilken betydning anlegget hadde når det gjaldt valg av idrett var vi interessert i å finne ut hvilken idrettsaktivitet de drev oftest med i Noe overraskende fant vi at hver femte bruker drev oftest med fotball eller styrketrening. Kanskje er det noe overraskende at gruppen som drev med styrketrening var like stor som for gruppen som drev oftest med fotball (20 %). 17

18 Valg av aktiviteter varierte for kvinner og menn. En større andel kvinner drev med svømming, volleyball og aerobic, mens en større andel menn drev med styrketrening, løpeturer og fotball. Vi fant en større andel kvinner innen ballspillene, med unntak av fotball. 3.4 Individualisert aktivitetsmønster Hver tredje bruker drev oftest med ballspill, mens to av tre drev individuelle aktiviteter. Dette er interessant med tanke på organisering. Den overveiende største gruppen driver med aktiviteter som i liten grad er avhengig av organisering og faste treningstider. Brukeren kan selv velge treningstider og treningssammenheng. Selv om vi fant det klassiske bruksmønsteret, nemlig en gruppe utøvere som fikk ballspillaktivitetene organisert og tilrettelagt gjennom idrettslag, dominerte ikke denne gruppen slik som er karakterisk for bruken av idrettshaller og fotballhaller. Det interessante her var at en så stor gruppe fikk tilrettelagt og tok del i aktiviteter utenom idrettslagenes faste treningstider. For å få bedre innsikt i aktivitetsvanene til de aktive spurte vi dem hvilke aktiviteter de drev oftest med. Tabell 3. De fem mest populære aktiviteter blant brukerne menn og kvinner. Prosent. N=293. Blant Kvinner Blant menn 1. Turer i nærmiljøet Fotball Fotball Styrketrening Styrketrening Løpeturer Svømming 8 4. Turer i nærmiljøet Aerobic 7 5. Skiturer 6 Svarene bekreftet mønsteret, nemlig at individualiserte og egenorganiserte aktiviteter dominerte. Aktivitetsvalgene varierte imidlertid mellom menn og kvinner. Kvinner drev i stor grad sine aktiviteter innendørs, mens menn svarte i større grad at de oftest drev sine aktiviteter utendørs. Fotball er den eneste lagidretten blant de mest utbredte aktivitetene. 3.5 Organisasjonsmåte og organisasjonsgrad Vi spurte anleggsbrukerne i hvilken organisatorisk sammenheng de trente og hvor mange av de aktive som var medlemmer av idrettslag. Figuren nedenfor viser hvor mange som i løpet av året har deltatt i ulike organisatoriske sammenhenger. Vi var særlig interessert i å finne ut hvor stor andel av brukerne som benyttet seg av FYSAK-aktivitetene siden kommunen hadde hatt dette som et satsningsfelt for å øke den fysiske aktiviteten i befolkningen. Svarene viser at det var en stor andel av brukerne som var involvert i FYSAK. Figur 6. Hvor stor andel av brukerne deltok i ulike organisatoriske sammenhenger i 2005? Og hvor deltok de oftest. Prosent. N=293. Fysak Sammen med familie O ftest Deltatt Private helsestudio Organisert treningsgruppe Bedriftsidrettslag Idrettslag På egen hånd Prosent Resultatene viser at brukerne trente og mosjonerte i ulike sammenhenger. En del brukere veksler mellom ulike organisatoriske sammenhenger. Syv av ti drev uformell, selvorganisert aktivitet på egen hånd. For fire av ti var dette den primære aktivitetssammenhengen. 18