Plan for en lærings- og mestringsbase i Drammen kommune, et forarbeid til lærings- og mestringssenter av: Randi Klemetsen

Transkript

1 Plan for en lærings- og mestringsbase i Drammen kommune, et forarbeid til lærings- og mestringssenter av: Randi Klemetsen HELSETJENESTEN 2014

2 Planen skal gi retning for hvordan kommunen skal tilby aktiviteter som setter den enkelte bruker i stand til å ta vare på seg selv best mulig, lengst mulig, i eget hjem slik at behovet for kommunale tjenester utsettes eller reduseres. LMS skal være en del av helsetjenestetilbudet til befolkningen. Økonomiske konsekvenser belyses og konkretiseres. Forventning til kvalitet.

3 INNLEDNING 4 MÅL FOR ARBEIDET 4 ARBEIDSMETODE 4 BEHOV FOR LMS I DRAMMEN I LYS AV BEFOLKNINGSUTVIKLINGEN OG DAGENS BRUK AV HELSETJENESTER. 5 HVILKE EKSISTERENDE LÆRINGS- OG MESTRINGSTILBUD KJENNER VI TIL? 7 ARBEIDSGRUPPENS INNSPILL OG ANBEFALINGER TIL LMS I DRAMMEN 7 SAMARBEIDSMODELL MED UTVIKLINGSENHETEN SKAP GODE DAGER. 7 WEBSIDE 8 STRUKTURERING 8 FORA SOM SIKRER FORANKRING AV TILBUDENE I LMS 9 BRUKERRETTET AKTIVITET SOM ER IGANGSATT OG PRØVD UT VÅREN WORK SHOP OM HELSEPEDAGOGIKK 10 MULIGHETER OG RAMMER FOR LOKALENE I GAMLE FLØYA 11 FORSLAG TIL BUDSJETT 11 SPØRSMÅL TIL AVKLARING 11 OPPSUMMERING 11 VEDLEGG 12

4 Innledning Arbeidsmetode Planen som her er utarbeidet skal gi retning for hvordan Drammen kommune skal tilby aktiviteter, som setter den enkelte bruker i stand til å ta vare på seg selv best mulig lengst mulig i eget hjem, slik at behovet for kommunale tjenester utsettes eller reduseres. Lærings- og mestringstilbudene i kommunen vil kunne bidra til mer tidlig intervensjon mot sykdomsutvikling, men også ha en sekundærforebyggende funksjon etter at skade og sykdom har oppstått. Lærings- og mestringstjenester i den kommunale helse- og omsorgstjenesten og spesialisthelsetjenesten er forankret i lovverk, utredninger, strategier, veiledere og rapporter. Samhandlingsreformen; St meld nr 47, samt ny lov om kommunale helse- og omsorgstjenester og ny lov om folkehelsearbeid gir kommunene insentiver til å etablere helsefremmende og forebyggende tilbud for befolkningen. LMS i spesialist helsetjenesten skal gi tilbud til pasienter som blir utredet ved foretaket hvor opplæringstilbudet skal være en del av behandlingsforløpet. Spesialisthelsetjenesten er i kraft av samhandlingsreformen oppfordret til å bistå i oppbyggingen av kompetanse på fagområdet læring og mestring i kommunale helse- og omsorgstjenester. I mål og strategi for Vestre viken HF er Lærings- og mestringssenter (LMS) et viktig satsningsområde, og et område for utstrakt samarbeid med kommunene. Samarbeidsavtaler mellom helseforetak og kommuner blir lovpålagt. Pasientene er likevel innlagt relativt kort tid på sykehus, og er ofte i en situasjon som gjør læring og mestring vanskelig. Langvarig endring i livssituasjon som følge av sykdom eller skade tar det som regel tid å finne ut av. Tettere oppfølging mens man bor hjemme og i nærmiljøet gir muligheten til å tilegne seg verktøy til å håndtere hverdagen på en god måte. (Samhandlingsreformen; St meld nr 47). Mål for arbeidet Plan utarbeides for igangsetting av arbeidet med LMS i Drammen Lærings- og mestringssenter vedtas politisk høsten 2014 i sammenheng med politisk behandling av HSO plan LMS aktiviteter lokalisert til Gamle Fløya startes opp januar 2014 LMS tilbud igangsettes som en del av MRS arbeidet i økonomiplan for Oppdragsbeskrivelsen ligger vedlagt. Lærings- og mestringssenteret er et helsetilbud for personer som har langvarige helseut-fordringer, og deres pårørende, hvor fokus ligger på å stimulere og tilrettelegge for økt mestring i hverdagen og bedre livskvalitet. Gjennom sidestilt samarbeid mellom fagpersoner og brukerrepresentanter sikrer læringsog mestringstjenestene at brukernes, og de pårørendes behov er i sentrum. Oppdraget ble belyst gjennom 5 arbeidsmøter i en bred sammensatt arbeidsgruppe. Arbeidsformen har vært prosessorientert. Problemstillinger ble belyst ved å la medlemmene diskutere i grupper, og fellesnevnere eller spesielt interessante momenter ble sammenfattet og fulgt opp videre. For å belyse aktuelle nye problemstillinger, ble ressurspersoner invitert til å innlede møtene. Hensikten var å gi deltakerne ytterligere kunnskap til å drive diskusjonene frem mot et resultat. Arbeidsgruppen fikk også i noen tilfeller «hjemmelekser» i form av spørsmål som skulle tenkes gjennom eller bearbeides i egen avdeling eller organisasjon før møtene. Tilbakemeldingen fra arbeidsgruppen ved avslutning var at det har vært nyttig å bli bedre kjent med hverandre, og at arbeidsgruppen fikk svært mange tema «på bordet». NFS Drammen og omegn, som er en nyetablert organisasjon gav uttrykk for at den pågående arbeidsprosessen vært motiverende og givende i arbeidet. Arbeidsgruppen bestod av fagpersoner, brukere, Frivilligsentralen og representanter for brukerorganisasjoner og Råd for Funksjonshemmede. Rådgiver for den nye HSO-plan, representant fra Avdeling for informasjon og samfunnskontakt samt samhandlingskoordinatorene i Drammen kommune og sykehuset bidro alle med innspill og ny kunnskap. Innspillene fra arbeidsgruppen er innarbeidet i strategiene for ny Helse, sosial og omsorgsplan som skal opp til politisk behandling høsten I arbeidet med planen har LMS på Drammen sykehus bidratt aktivt. Arbeidet med planen ble også samordnet med det overgripende prosjektet; Samarbeid om utvikling av lærings- og mestringstilbud i Vestre Viken helseområde, som er et samarbeidsprosjekt mellom LMS i Vestre Viken og omkringliggende kommuner. Nasjonal kompetansetjeneste for læring og mestring innen helse (NK LMH) har også bidratt med kompetanse via sin nettside. Deres formål er å støtte opp under landets lærings- og mestringstjenester gjennom forskning, utvikling, kommunikasjon og formidling. De står blant annet for opprettelsen av et landsomfattende nettverk for Lærings og mestringssentre i kommunehelsetjeneste. I tillegg til oppdragsbeskrivelsen, har NK LMH sine anbefalinger også blitt lagt til grunn for arbeidet. Premissene som må ligge til grunn for kvalitetssikring og forankring: Et lovfestet kommunalt sørge-for-ansvar. Forpliktende samarbeidsavtaler er etablert mellom spesialist- og kommunehelsetjeneste. Lærings- og mestringssentrenes arbeidsmåte: Standard metode må være grunnlaget for tilbudene, for å kvalitetssikre innhold og form. ( om_lms/standard_om_samarbeid )

5 Kompetanseutvikling og utveksling må skje gjennom gjensidig og likestilt samarbeid mellom spesialist og kommunehelsetjeneste Brukermedvirkning må understøttes av systemer, rutiner, kompetanse og finansiering. Kommunale lærings- og mestringstiltak i et flerkulturelt perspektiv må understøttes av systemer, rutiner, kompetanse og finansiering ( Behov for LMS i Drammen i lys av befolkningsutviklingen og dagens bruk av helsetjenester. Befolkningsframskrivningen viser at Norge som følge av forlenget levealder og store fødselskull fra 1945 til 1960 står foran en betydelig økning i antall eldre over 67 år, som vil bli mer enn fordoblet fra 2000 til Den demografiske utviklingen i Drammen følger den nasjonale; vi blir flere og vi blir eldre. Det er stadig færre som dør før pensjonsalderen, noe som i stor grad kan forklares av nedgangen i dødelighet av hjerte- og karsykdommer. Likevel er det mange i yrkesaktiv alder som mottar uførepensjon vel ti prosent i I tillegg mottar en betydelig andel sykepenger i kortere eller lengre perioder. Kroniske smerter og psykiske lidelser er viktige årsaker til disse høye tallene og fører til mange tapte arbeidsår. Til enhver tid rapporterer rundt 30 prosent av den voksne befolkningen kroniske smerter. Forekomsten øker med alderen, og kvinner er mer utsatt enn menn. Angst og depresjon er sammen med rusmisbruk og -avhengighet de vanligste psykiske lidelsene. Cirka fem prosent av befolkningen er alkoholavhengige. Støtte fra familie, venner og kolleger er viktig både for psykisk og somatisk helse. De som ikke har en nær fortrolig, har høyere dødelighet, særlig av hjerte- og karsykdommer. Gode sosiale nettverk både i bomiljøet og på jobb er også viktig for å beholde en god helse. Lite sosial støtte reduserer evnen til å mestre påkjenninger, og har også en direkte negativ effekt på livskvalitet og helse. Andelen med psykiske symptomer og lidelser er høyere i Drammen enn i landet som helhet, vurdert etter data fra fastlege og legevakt. (Folkehelseprofil for 0602 Drammen, januar 2013.) Befolkningsfremskrivning for utvalgte aldersgrupper. (Kilde SSB) Røyking er den enkeltfaktoren som har sterkest negativ innvirkning på gruppen av ikke smittsomme sykdommer. Tidligere røykevaner er årsaken til at lungesykdommen kols øker, og til at lungekreft øker sterkt hos kvinner. Røyking øker også risikoen for hjerte- og karsykdommer og flere andre kreftformer enn lungekreft. I de voksne aldersgruppene er det fortsatt en høy andel som røyker, særlig i grupper med kort utdanning og lav inntekt. Ulike røykevaner kan forklare en stor del av de sosiale ulikhetene i helse. O:\Shdir_Felles\Forskning\Omsorgsforskning og rapporter\helsetilstanden i Norge FHI 2010.pdf Folkehelseprofil for Drammen, januar 2013, viser at andelen personer med type 2-diabetes ser ut til å være høyere enn landsnivået, vurdert etter data fra fastlege og legevakt. Manglende fysisk aktivitet er en viktig risikofaktor både for type 2 diabetes og for andre kroniske sykdommer. I den voksne befolkningen er det bare én av fem som fyller anbefalingen om minst 30 minutter daglig fysisk aktivitet. Når det gjelder kosthold, får vi fortsatt i oss for mye sukker, salt og mettet fett. De siste årene har vi også fått mer kunnskap om helsen til flyktningene og andre innvandrere i Norge. En del av dem kommer fra land hvor sykdomsbildet er forskjellig fra det vi finner i Norge. Annerledes kosthold, ny bakterieflora og stress knyttet til integreringen i det nye samfunnet kan øke risikoen for sykdommer. De nærmeste tiårene vil en stor gruppe eldre trenge behandling for svekket helse, samt hjelp på grunn av funksjonsnedsettelse. Samtidig vil vi ha en stor gruppe friske eldre med god daglig funksjonsevne, til tross for en eller flere kroniske sykdommer. Dagens eldre har bedre egenvurdert helse og bedre funksjonsevne enn tidligere. O:\Shdir_Felles\Forskning\Omsorgsforskning og rapporter\helsetilstanden i Norge FHI 2010.pdf De største somatiske sykdomsgruppene for personer over 67 år omfatter hjerte -og karlidelser, kreft, demens, og hjerneslag. Viktige tilstander er også diabetes og kronisk obstruktiv lungelidelse (KOLS), infeksjoner, hoftebrudd, slitasjegikt (artrose), benskjørhet (osteoporose) og urinlekkasje. Ofte forekommer flere tilstander samtidig. Akutt funksjonssvikt kan oppstå som følge av en rekke sykdomstilstander. Publikasjoner/kommunenes-lokale-normering-av-legetjenesten-i-sykehjem.pdf Innbyggere år Over 80 år Hvilke eksisterende lærings- og mestringstilbud kjenner vi til? Disse ble identifisert: KID kurs i mestring av depresjon, Skoleprogrammet UIP Psykisk helse i videregående skole, Boligskole, Bipolarkurs, Sorgsamtaler/sorggruppe. Likemannsgrupper, turgrupper, Dataveiledning og språkkurs i regi av Frivillighetssentralen. Slaggruppe (G60), Gruppe for brukere med kognitiv svikt i regi av Ergoterapitjenesten. Styrketrening for eldre, Fysioteket og DIA helsetilbud ved Fysioterapitjenesten. Nevrologiprosjektet Mestring av hverdagen og Villa Fredrikke i samarbeid med Skap gode dager og Utviklingsenheten for hjemmetjenester i Buske-

6 rud. Forebyggende team for eldre, som er tilknyttet de ulike helse- og omsorgsdistriktene. Det finnes trolig også flere, som ikke er beskrevet her. Arbeidsgruppens innspill og anbefalinger til LMS i Drammen. Samarbeidsmodell med Utviklingsenheten Skap gode dager. Arbeidsgruppen fant under sitt arbeid frem til at kompetansen som anvendes i LMS bør være et samarbeid med spesialisthelsetjenesten, høyskole, brukerorganisasjoner, brukere og instruktører med opplæring. Kunnskap om ulike metoder er nødvendig avhengig av om formen tilbudet skal ha er undervisning, veiledning, e-læring, grupper etter likemannsprinsipp e.l. Kunnskapen må tilpasses deltakerne. Kompetansen ligger både hos fagpersonene og brukerne. Fokusgrupper og brukerundersøkelser kan gi kunnskap om hva brukerne opplever som viktig for dem og hvordan tilbud bør legges opp. Erfaring fra Dia-helse prosjektet er at brukere med ulik kulturbakgrunn har nyttig kunnskap om hvordan man kan rekruttere og motivere brukere. F. eks kan tillitspersoner i minoritetsgrupper være sentrale, og mer virkningsfulle motivatorer enn brosjyrer og informasjon på internett. Arbeidsgruppen er tydelig på at opplæring av de kommunale ansatte må forankres i Utviklingsenheten Skap gode dager, og være i samsvar med strategiene for fagutvikling, som er utarbeidet i dokumentet; «Overordnet kompetansestrategi for helse, sosial og omsorg i Drammen kommune ». Webside Arbeidsgruppen for LMS ga uttrykk for at det eksisterer flere mestringstilbud enn vi var klar over. Informasjon om tilbudene i kommunen er imidlertid vanskelig tilgjengelig. Vi har generelt for lite kunnskap om hverandre. Arbeidsgruppen var tydelig på at brukere og pårørende enkelt må kunne innhente kunnskap og informasjon om kommunens tilbud via nettet. Det var ønskelig med en egen nettside som beskriver LMS som egen tjeneste. Tilgangen på informasjon om tilbud andre steder enn i lokalene på LMS må også være lett søkbare vha lenker eller søkeord. Det er vesentlig nå å få ut informasjon til brukere, ansatte og samarbeidspartnere. Informasjonsflyten LMS /HSO til / fra og mellom brukerorganisasjonene må tilrettelegges godt. Brukerorganisasjonene er organisert fylkesvis og de ser derfor positivt på at kommunene samarbeider og er kjent med hverandres tilbud. Brukerorganisasjonene når mange mennesker via sin medlemsinformasjon, og må kunne lenkes opp mot nettsiden. Nettsiden er nå under utvikling: Informasjon må kunne finnes både elektronisk og ikke elektronisk, og gjøres tilgjengelig også for brukere med ulik etnisk bakgrunn. Erfaringer som er gjort bl.a. via DIA Helse- prosjektet må nyttegjøres. Nettsiden skal inneholde opplysninger om tilbud til brukere, men også aktiviteter knyttet til helsepedagogikk for ansatte. E-læringsportaler skal også ligge tilgjengelig. Dette skal gjøres i samarbeid med det pågående «Digitaliseringsprosjekt HSO» i kommunen. Strukturering En sortering av hvilke kurs som skal være hvor i kommunen, og også en sortering mellom spesialisthelsetjenesten og kommunen må igangsettes. Gode overganger må sikres og dette må være tydelig for brukere, ansatte og samarbeidspartnere. Det finnes mange gode tilbud i regi av organisasjonene og frivillige i tillegg til tilbudene fra det offentlige. Informasjon om disse må «fores inn» til LMS for å kunne legges på nettsiden. Her har organisasjonene selv et stort ansvar. Samtidig med sorteringen er det viktig og få i gang aktivitetene og bygge ut LMS Gamle Fløya som et samlingssted. Alt kan ikke planlegges på forhånd. Fora som sikrer forankring av tilbudene i LMS Arbeidsgruppen ønsket etablering av et LMS-fora, som består av LMS og aktuelle brukerorganisasjoner. Oppgaven til forumet vil være å få frem hvilke behov som rører seg i brukergruppene. Få innspill til tema, kurs og grupper. Bidrag til gjennomføring og bidrag i form av hjelp til å rekruttere aktuelle erfarne brukere som kan bidra og brukere som kan delta.

7 LMS innkaller til møte til høsten Møtefrekvens og sammensetning avgjøres av gruppa. Videre så arbeidsgruppen behovet for et LMS-råd for å sikre en lederforankring, og en faglig kvalitetssikring av tilbudet ved LMS. Rådet bør bestå av fagpersoner, LMS, Utviklingsenheten (SGD) og evt. en representant fra Virksomhetsledergruppa. Sammensetning og møtefrekvens avgjøres på ledernivå. Begge fora bygger på modellen fra Sandefjord kommune, som har vært utprøvd over tid og vurdert som vellykket. Eksempler på modeller for LMS vedlagt. Fagnettverk for Helsepedagogikk bør legges til LMS i samarbeid med SGD. Det er viktig for videre drift at LMS knytter til seg kompetent helsepersonell som vil bidra i gruppetilbudene. Mandat for nettverket vedlagt. LMS har også et behov for å synliggjøre seg som en arena hvor viktig kunnskap og helseopplysning fra Virksomhetene kan spres til innbyggerne. F. eks via «Tema møter». Brukerrettet aktivitet som er igangsatt og prøvd ut våren 2014 Mestring av hverdagen. Gruppetilbud for personer med nevrologiske sykdommer eller skader/følgetilstander i aldersgruppen år. Prosjektet evalueres for høsten Kurs i mestring av depresjon (KiD) Kurs i mestring av depresjon er lagt opp som undervisning hvor deltakerne lærer en kognitiv forståelsesmodell og tilhørende teknikker og metoder rettet mot å endre tanke og handlingsmønsteret som vedlikeholder og forsterker nedstemtheten/depresjonen ( index.asp?id=27084) Kursarrangørene gir uttrykk for at lokalene er egnet og at arenaen LMS kan oppleves som «friskere» for brukerne enn andre lokaler som anvendes i behandlingssammenheng. Sirkellederkurs for personer som er interessert i å bli sirkelleder for Lyst på Livet, og medvirke til at det kan startes opp med livscaféer i Drammen. Lyst på livet er laget for og av pensjonister. hvordan-kan-vi-starte-med-lyst-p%c3%a5-livet-hos-oss Flere nye tilbud er under planlegging fra høsten Workshop om Helsepedagogikk I samarbeid med Utviklingsenheten (SGD) ble det i juni 2014 arrangert en Workshop hvor deltakere fra alle virksomheter og eksterne samarbeidspartnere var invitert til å gi innspill til utviklingen av program for kompetanseheving innen helsepedagogikk: Positive erfaringer Opplevde utfordringer Veien videre Workshopdeltakerne var enige om at behovet for økt kunnskap om helsepedagogikk gjelder alle ansatte, og det er ønskelig å sikre en minste grunnlagskompetanse. Det å jobbe med utfordringer og å forsterke de positive erfaringene krever tid. Det er ønskelig å etablere en tverrfaglig Nettverksgruppe for helsepedagogikk, som knyttes opp mot LMS gamle Fløya og SGD. Nettverket skal stå ansvarlig for å lage planer, aktiviteter, og arrangementer knyttet til Helsepedagogikk. Arbeidet skal være forankret i ledelsen og henge sammen med øvrig kompetansestrategier. Forslag til mandat til nettverksgruppen ble utarbeidet og er godkjent av SGD.

8 De positive erfaringene deltakerne hadde med å jobbe med helsepedagogiske metoder ble oppsummert med det å kunne observere effekt hos brukerne, oppnå økt kunnskap om brukere og samarbeidspartnere, og opplevelsen av vekst og mestring i jobben. Utfordringene som ble oppgitt kan oppsummeres som behov for øvelse i kommunikasjons- og motivasjonsferdigheter, utfordringer med å takle egne og andres følelser, praktisk gjennomføring og tidsaspektet, spesielle utfordringer knyttet til arbeid med grupper, og kunnskap f.eks om brukere med ikke norsk etnisk bakgrunn. Muligheter og rammer for lokalene i Gamle Fløya Lokalene på Gamle Fløya ble tatt i bruk av Helsetjenesten i desember I den forbindelse ble lokalene pusset opp noe, slik at de nå fremstår som innbydende og godt egnet for gruppeaktivitet, møter og kurs opp for til 15 personer. Rommet har AV utstyr. Et mindre rom er innredet med kontorplass og pc til to, samt et møtebord med plass til 4. Lokalene har trådløst nett. Et mindre kjøkken gjør det mulig å tilby enkel bevertning. Lokalene har HC toalett tilknyttet og tilgjengelighet for rullestol. Ankomsten for brukere med rullestol er imidlertid den gamle varerampen, som er for bratt. Denne må utbedres for å fylle kravene om universell utforming i samarbeid med Drammen Eiendom. Forslag til budsjett Forebyggende arbeid koster. Arbeidsgruppen for LMS mente at kommunen må koste disse utgiftene, selv om gevinstene ikke nødvendigvis blir synlige i LMS. En vanlig praksis i andre kommuner synes å være at ansatte i kommunen bidrar uten ekstra betaling, mens brukere eller innleide mottar en timesats. Et av synspunktene i arbeidsgruppen var at LMS bør ha eget budsjett fordi mange av brukerorganisasjonene har dårlig økonomi. Et annet argument som fremkom, var at det også er fordeler med egenandeler ettersom dette kan føre til større forpliktelse fra deltakerne og en økt forventning om kvalitet. Drift basert på prosjektmidler praktiseres ulikt i eksemplene som er beskrevet. Prosjektmidler kan bidra til økt aktivitet og spennende utvikling, men krever samtidig mye oppfølging i forhold til søknader og rapportering. Budsjettforslag vedlagt Spørsmål til avklaring Ledelsesforankring Beslutningsmyndighet Planer og rapportering Økonomi Oppsummering Plan for igangsetting av et kommunalt LMS på Gamle Fløya er utarbeidet på bakgrunn av overordnede føringer, og behov som er beskrevet i forhold til befolkningsutviklingen. Kunnskap og erfaring fra andre kommuners modeller for Lærings- og mestringssentre er innhentet. Blant disse er Sandefjord kommune, som er evaluert av Sintef Helse med positivt resultat på flere områder. Norsk kompetansesenter for læring og mestring (NK LMH), ble benyttet som ressurs. Lokalene på Gamle Fløya er pusset opp, og nødvendig utstyr anskaffet. Brukeraktivitet er igangsatt. Brukere og ansatte gir uttrykk for at lokalene er velegnet. Inngangspartiet må imidlertid istandsettes slik at de møter kravet om universell utforming. Allerede eksisterende mestringstilbud i kommunen er større enn arbeidsgruppen har klart å få totaloversikt over, men det er tydelig at behovet for å samle informasjon og å gjøre den lettere tilgjengelig er stor. Dette er forbedret gjennom opprettelsen av en ny webside. Brukerorganisasjonene og Virksomhetene må sammen med LMS bidra til å holde websiden aktiv og oppdatert. LMS som et levende og utviklende senter kan driftes ved opprettelsen av en stilling med koordinerende og ledende funksjon. LMS trenger også et eget driftsbudsjett. Budsjettforslag i forhold til forventet drift er utarbeidet og ligger vedlagt rapporten. Videre vektlegges samarbeid med Virksomhetene i kommunen, LMS i VV HF og brukerorganisasjonene. Samarbeid med Frivilligsentralen, som er lokalisert i samme hus er prøvd ut, og har vært vellykket. Brukerorganisasjonene ønsker å kunne bidra aktivt med innspill til og gjennomføring av aktiviteter. Et samarbeidsforum etter modell fra Sandefjord er ønsket. En faglig forankring og kvalitetssikring av tilbudene er tenkt gjennom opprettelsen av et fagråd. Kompetanse innen helsepedagogikk ansees som en forutsetning for å kunne yte brukerne veiledning og støtte til egenmestring. Behovet for økt kunnskap om helsepedagogiske metoder er nødvendig for alle ansatte i HSO, og ikke minst for fagpersoner som skal bidra i LMS. Det er godkjent opprettelse av et fagnettverk, hvor LMS bidrar sammen med ressurspersoner og SGD. Arbeidsgruppen har gitt innspill om Lærings- og mestringssenteret til den nye HSO planen. Rapporten blir sendt på høring til oppdragsgiver/ Virksomhetsleder for Helsetjenesten Anniken Blichfeldt Muren og Virksomhetsledergruppen i HSO.

9 Vedlegg Oppdragsbeskrivelse Eksempler på modeller for LMS vedlagt. Godkjent mandat for nettverket vedlagt. Budsjettforslag

10 Vedlegg 1 Oppdragsbeskrivelse HSO Helsetjenesten Tiltak 2: Lage plan for og etablere læring og mestrings base i Drammen kommune, et forarbeid til læring og mestringssenter Oppdragsgiver Anniken Blichfeldt Muren Virksomhetsleder Oppdragstaker Randi Klemetsen Rådgiver Bakgrunn I Nasjonal helse- og omsorgsplan ( ) beskrives både kommunale frisklivssentraler og kommunale lærings- og mestringstilbud. Ny lov om kommunale helse- og omsorgstjenester og ny lov om folkehelsearbeid trer i kraft 1. januar Lovene gir kommunene insentiver til å etablere helsefremmende og forebyggende tilbud for befolkningen, og samarbeidsavtaler mellom helseforetak og kommuner blir lovpålagt. Lærings- og mestringstilbud i kommunene blir trukket fram som gode tilbud for å «sikre mer tidlig intervensjon mot sykdomsutvikling, en bredere tilnærming til mestring av sykdom eller funksjonssvikt, og sikre at brukere over tid og gjennom tettere oppfølging i sitt nærmiljø får mulighet til å tilegne seg verktøy for å håndtere hverdagen på en bedre måte». Lærings- og mestringssentre skal fortsatt eksistere i helseforetakene. Lærings- og mestringssentre arbeider for at pasienter, brukere og pårørende skal få informasjon, kunnskap og bistand til å håndtere langvarig sykdom og helseforandringer. Tiltakene utvikles i samarbeid mellom fagpersoner og brukere. Brukerne skal få utvidet innsikt i egen situasjon og bli styrket i å mestre hverdagen og kanskje unngå sykehusinnleggelse. ( Samhandlingsreformen; St meld nr 47 Pasientene er innlagt relativt kort tid på sykehus, og er ofte i en situasjon som gjør læring og mestring vanskelig. Når en har fått en langvarig endring i sin livssituasjon som følge av sykdom eller skade vil det som regel ta tid å finne ut av hvordan en på best mulig måte kan innrette livet sitt i forhold til dette. For de aller fleste vil denne perioden finne sted i hjemmet og i vante omgivelser der en fortsatt skal bo.ved å utvikle lærings- og mestringstilbud i kommunene kan kommunene også ivareta en viktig koordinatorfunksjon og søke etter mulige samarbeidspartnere som ikke på samme måte eksisterer i spesialisthelsetjenesten, for eksempel frivillighetssentraler, lokale foreninger etc. Lærings- og mestringssentre kan eksempelvis etableres i kombinasjon med andre tilbud for egenbehandling og rådgivnings- og veiledningstjenester og gjennom dette sikres en helhetlig oppfølging av den enkelte bruker. ( /7/6.html?id=567255) Mål og strategi for Vestre viken LMS er et viktig satsningsområde for Vestre Viken. Samtidig er dette et område for utstrakt samarbeid med kommunene. 1

11 Oppdragsbeskrivelse HSO Helsetjenesten Spesialisthelsetjenesten skal tilrettelegge for: Tilbud for nydiagnostiserte som blir utredet ved foretaket hvor opplæringstilbudet skal være en del av behandlingsforløpet Diagnoserettede tilbud hvor det er behov for diagnosespesifikk kunnskap Helsepedagogisk ressurssenter som kommunene kan dra veksler på i utviklingen av LMS- tilbud i kommunene ( Behov for LMS i Drammen Det er ønskelig å profilere og synliggjøre det arbeidet som foregår, og som kan utvikles slik at tiltakene blir mer kjent og forankret bredt i det kommunale tjenesteapparatet og mot brukere. Drammen kommune har mange spredte aktiviteter som kan defineres inn under en senter paraply. Helse- omsorgtjenestelovens kap 6, 6-1 og 6-2 omtaler et forpliktende samarbeid mellom kommuner og regionale helseforetak, også på lærings- og mestringstilbudområdet. Pasient- og brukererfaringer skal inngå i vurderingsgrunnlaget ved utarbeidelsen av avtalen. ( ). Det er derfor interessant for kommunen å høste erfaringer fra en forsøksperiode i forkant av den politiske beslutningen. Mål Plan for igangsetting av arbeidet med LMS i Drammen Lærings og mestringssenter vedtas politisk høsten 2014 i sammenheng med politisk behandling av HSO plan LMS aktiviteter lokalisert til Gamle Fløya startes opp januar 2014 LMS tilbud igangsettes som en del av MRS arbeidet i Drammen i øk-plan Hensikt Planen skal gi retning for hvordan kommunen skal tilby aktiviteter som setter den enkelte bruker i stand til å ta vare på seg selv best mulig lengst mulig i eget hjem slik at behovet for kommunale tjenester utsettes eller reduseres LMS skal være en del av helsetjenestetilbudet til befolkningen Økonomiske konsekvenser belyses og konkretiseres Forventning til kvalitet og samhandling må beskrives Prosess og produkt Sluttprodukt / leveranse! Sluttrapporten skal inneholde: Behov for LMS i Drammen blir belyst med bakgrunn i kunnskap om befolkningsutviklingen og dagens bruk av helsetjenester. Informasjon om eksisterende tilbud som kan innlemmes under en LMS paraply beskrives Muligheter og rammer for lokalene i Gamle Fløya Økonomiske rammer /behov konkretiseres. Dialog og samarbeid med arbeidet som pågår i HOS planen fremkommer. Samarbeid med Vestre Viken og interkommunalt samarbeid synliggjøres. Muligheter for interkommunalt samarbeid belyses. Utvikle en samarbeidsmodell med Utviklingsenheten Skap gode dager. Erfaringer fra tilbudene som er videreført og igangsatt i perioden fra januar til August 2014 beskrives. (Effekter for samhandling internt og eksternt, efaringer fra brukere, samarbeid med frivillige org og frivillige). Tilbakemelding fra brukerundersøkelsen innhentes (MRS indikator; Saksdetaljer - Drammen kommune ) 2

12 Oppdragsbeskrivelse HSO Helsetjenesten Saksfremlegg! Brukerrettet aktivitet: Igangsatte grupper og tiltak videreføres i lokalene på Gamle Fløya. Webside opprettes og følges opp i forhold til tilgjengelighet og nytte for brukerne. Nye tiltak som kan igangsettes i forsøksperioden vurderes. Organisering av arbeidet Tidsramme / fremdrift / milepæler Ferdigstillelese av oppdragbeskrivelse innen Etablering av arbeidsgruppe desember Igangsettelse av LMS tilbud i lokalene på Gamle Fløya januar 2014 Milepælsplan for arbeidet videre utarbeides og godkjens, januar Fora for videreføring etableres (LMS forum og LMS Fagråd) August Rapport ferdig August 2014 Arbeidsformer! Arbeidsgruppe: Arbeidsgruppas rolle er å utfylle hverandres kompetanse og løse oppgaven i felleskap. Vi samkjører mål og fordeler arbeidsoppgaver. Møtene skal være strukturerte og det må påregnes noe forberedelse til møtene og at kunnskap skal tilgjengeliggjøres for de øvrige deltakerne. Møtehyppighet anslås til 1 møte pr mnd. Fra Januar Invitasjon til deltakelse sendes til: LMS/sykehuset, repr fra Utviklingsenheten SGD, Brukerrepr; repr fra Frisklivssentralen, repr fra Helsehuset, repr fra Frivilligsentralen, repr fra Rusomsorgen, repr fra Info avd (Web reg Hans Wiig.), NAV og repr fra Psykisk Helse.! Styringsgruppe som kommer med innspill til milepælsplan og godkjenner denne. Fatter beslutninger knyttet til økonomiske ressurser i perioden. VL Helsetjenesten Virksomhetsledergruppa? Ressursbruk 20 % stilling i tidsperioden frem til % stilling frem til rapport ferdigstilles. Arbeidsgruppens deltakere må ta høyde for avsette tid til møtevirksomhet. Møterom og kaffe/te - Helsetjenesten Annet Forankring: VL Helsetjenesten og VL gruppa Involverte oppdragstaker skal ha tilgang på nødvendig lederstøtte fra nærmeste leder for å gjennomføre tiltaket i tråd med kommunes policy for brukermedvirkning, økonomistyring og medarbeiderinvolvering. 3

13 Eksempler på modeller for Lærings- og mestringssentre Aktiv Eiker Antall ansatte: 4 stk. Antall innbyggere: (2 kommuner) Vedlegg 2 Budsjett: Ugifter knyttet til lønn og bruk av lokaler ,- inntjeningskrav hvert år for å dekke nødvendige utgifter. Dette medfører at en del av driften baseres på prosjektmidler. Gir mulighet til å ha flere ansatte, noe som gjør at man får utrettet mer aktivitet, og samtidig gir prosjektmidlene frihet til å arbeide med interessante og varierende oppgaver. Utgifter til forelesere / gruppeledere: Nei. Gruppene ledes av de ansatte eller frivillige som har fått opplæring. Ut over dette bidrar samarbeidspartnere både internt og eksternt gratis. Leieinntekter: 100,- pr time. Kun fra arrangementer hvor arrangøren selv har inntjening på kurs. Deltakeravgift 400,- for deltakelse i gruppe på 12 samlinger. Stovner frisklivs- og mestringssenter Antall ansatte: 1,5 Antall innbyggere: Budsjett: Utgifter går til fast lønn. Utover dette har de ,- i driftsmidler. (Disponerer Folkehelsemidlene som tildeles bydelen). Store utgifter til tolketjenester. Foretrekker fast ansatte fremfor prosjektbasert drift. Dette fordi det skaper større forutsigbarhet for de ansatte, og fordi det også er ressurskrevende driftsmessig å skulle administrere og skaffe tilveie prosjektmidler som til enhver tid holder driften i gang. Det er også ønskelig fra overordnet plan i bydelen at prosjekter skal overføres til drift. Dette er en praksis som varierer mellom bydelene i Oslo. Utgifter til forelesere / gruppeledere: Spiller på lokale ressurser. Bruker sjelden innleide bortsett fra Fastleger. Deltakeravgift på grupper. Matrisemodellen som er beskrevet under, ble initiert av og har vært en fanesak for Bydelsoverlegen som er overordnet leder for Frisklivs- og mestringssenteret. Denne lå til grunn da senteret startet opp og har gjort arbeidet med å forplikte samarbeidspartnerne til å bidra lettere. Lokal modell Stovner

14 Sandefjord kommune. Lærings- og mestringssenteret Antall ansatte: 1 stk Antall innbyggere: Budsjett: I tillegg til lønnsmidler disponerer LMS ,- til drift. Leie av lokaler, strøm og kontorrekvisita. Dette er mindre enn behovet. Utover dette må LMS selv anskaffe midler via prosjekter og fond. Utgifter til forelesere / gruppeledere: Brukere rekrutteres fra organisasjonene, og betales pr time (305,-). Den faglig ansvarlige for tilbudet er ofte en fastlege, og må betales for den tiden som går med både til forberedelser og tilstedeværelse. Bidragsytere fra kommunen ellers mottar ikke betaling, men kanskje en liten påskjønnelse. Utgifter i forbindelse med temadager, som arrangeres på initiativ og i samarbeid med organisasjonene selv, gjennomføres som et spleiselag mellom LMS, organisasjonen og en deltakeravgift.

15 Leie inntakter: Tar leie kun fra private aktører som selv har en inntjening på arrangementet. Sintef Helse har foretatt en evaluering av LMS Sandefjord, og rapporten framhever at senteret har oppnådd mye positivt i forhold til samarbeid på mange felt. Evalueringen framhever at LMS har fått til økt brukermedvirkning har bidratt til styrkede brukere og organisasjoner har bidratt til bedret samarbeid mellom fagpersonell og brukere Samarbeidsfora: LMS forum og møter med brukerorganisasjonene Forumet møtes ca. 1 gang pr. mnd og består av representanter for brukerorganisasjonene og ansatte ved LMS. Forumets hensikt er å drøfte og forberede saker som berører samarbeidet mellom organisasjonene og LMS. Fagrådet Rådet er tverrfaglig sammensatt og består av lege, leder for LMS, fysioterapeut, ergoterapeut og sykepleier. Fagrådets funksjon er å kvalitetssikre tilbudet ved LMS, være rådgivende og veiledende for brukerorganisasjonene og sette i gang nye prosjekter, følge opp oppstartfase av nye aktiviteter og læringstilbud, være forbindelsesledd mot andre instanser, bidra til nettverksbygging, vise mulig veier til informasjon og være behjelpelig ift. kontaktpersoner

16 Vedlegg 3 Mal for nettverk Nettverk etableres ut i fra behov og godkjennes av virksomhetsledergruppa / direktørens ledergruppe Deltakerne representerer sin virksomhet. Dette forplikter deltakere både inn i nettverket og inn i virksomheten Hensikt å skape en felles delingskultur Ferdig utfylt og godkjent mal skal sendes Utviklingsenheten. Pr Nettverketsnavn Hensikt HSO nettverket for Helsepedagogikk Øke kunnskap om helsepedagogiske metoder blant alle ansatte i HSO! Ønskelig å sikre en minste grunnlagskompetanse. Def : Helsepedagogikk defineres som hvordan helsepersonell bør samspille med pasienter og pårørende.( Kompetanse innen helsepedagogikk ansees som en forutsetning for å kunne yte brukerne veiledning og støtte til egenmestring. Mål pr Nettverket konkretiserer forslag som går på høring og godkjenning i SGD. Målene tas til orientering i VL gruppen Leder Nettverksgruppe knyttes opp mot LMS gamle Fløya og SGD og ledes av Randi Klemetsen Medlemmer Arbeidsgruppe? Ikke nedsatt pr d.d. Rekrutteres via VL Bestående av 6 personer Gruppen skal være tverrfaglig sammensatt Mandat Helsepedagogikk er virksomhetsovergripende, og nettverket kan bidra med å spre kunnskap og erfaringer på en hensiktsmessig måte.

17 Deltakelse på tiltak eller kurs som igangsettes eller arrangeres av nettverket skal synliggjøres i Virksomhetsplaner. Arbeidet skal være forankret i ledelsen og henge sammen med øvrig kompetansestrategier for HSO. Arbeidsmetoder Møtesteder Møtehyppighet Referat Hvordan skal medlemmene/nettverket dele kunnskapen En gang i året legger Nettverket frem en rapport for direktørens ledermøte for virksomhetene Nettverket er ansvarlig overfor? Har nettverket den nødvendige kompetanse? Trenger nettverket påfyll? Internt/eksternt? Budsjett for leder og nettverket Nettverksgruppa står i samarbeid med SGD ansvarlig for å lage planer, aktiviteter, og arrangementer knyttet til Helsepedagogikk SGD Wergelandsgate 2-3 ganger pr år + deltakelse på interne arrangementer. Referat skrives fra alle møter, legges i nettverkets mappe på: felles/helse og sosial/felles HSO/ Nettverkets medlemmer informerer fra, og deler kunnskapen om saker/temaer i nettverket, med kollegaer ute i virksomhetene. Medlemmene tar med kunnskap/erfaring/problemstillinger fra virksomhetene, inn til nettverket. nettverket leverer et kort notat til ledergruppen, innen 1. februar påfølgende år, notatet legges i mappe på felles/helse og sosial/felleshso/ Virksomhetsledergruppa?? Det er forventet at eventuelle kostnader dekkes fra de ulike virksomhetene som den enkelte ansatte. Driftsmidler for LMS er pr. d d uavklart. Beslutningsmyndighet Nettverket kan arrangere temasamlinger for ledere og medarbeidere

18 Vedlegg 4 Antatt aktivitet med forklaring Ansatt på LMS: 100% stilling Oppgaver: Administrative oppgaver knyttet til drift av lokalene/koordinering av tilbud. bidra til planlegging av kurs, grupper og temadager. Invitere og arrangere møtepunkter med brukerorganisasjonene. Samarbeid med SGD om helsepedagogikk. Samarbeide med Virksomhetene om igangsetting av tiltak for brukerne. Kontaktpunkt for eksterne samarbeidspartnere. Kontakt for brukere og brukerorganisasjonene. Nettverksarbeid Antatt Aktivitet: Åpne dager på LMS pr år: 5 dager i uken med LMS personal tilstede. Kveld og helg ved behov. Aktivitet pr. dag: Min 1 2 pr. uke. Max 1 2 pr. dag Antall temadager pr. år: 4 stk Antall samlinger i Fagnettverk for Helse-pedagogikk: 2 3 ganger pr år + deltakelse på interne arrangementer Antatt bruk av eksterne personal-ressurser, brukere og evt tolk: 1 driftsdag pr uke (4 5 timer) Antatt bruk av personal-ressurser fra Virksom-hetene pr aktivitet: Fra 1 pr uke (4 5 timer ink forberedelse). v/timesats: pr aktivitet pr. uke. Årslønn Antall timer pr. år timesats +feriepenger 12,00 % +pensjon 10,85 % +arb.avg. 14,10 % Total kost pr. time ,77 258,46 286,50 326,90 326,90 20 % av en stilling: årslønn i 100 %: årslønn i 20 %: % fastlønn minus ferie feriepenger pensjon AGA av lønn AGA av feriepenger AGA av pensjon TOTALT KRAV

19 Budsjettforslag Kommunalt LMS på Gamle Fløya Faste utgifter Fastlønn (100% stilling) inkl sosiale utgifter ,- Lokaler, inntil videre benyttes lokalene til helsetjenesten uten utgifter Variable utgifter Innleie av eksterne foredragsholdere pr ¾ time kr 2000,- (Legeforeningens satser: Emner/Andre-emner/Fond-og-legater/Fond/Utdanningsfond/kursavgifter-og-honorarsatser-for-legers-videre-og-etterutdanning/og HIBUs satser 1200,-) Brukerrepresentant timesats pr. time kr 376,- (LMS VV HF pr ) Reiseutgifter til brukere etter regning, eller km. godtgjørelse på kr 3.65 pr.km: Innleie av helsepersonell fra virksomhetene pr. time kr 330,- Tolketjenester (timesats) Reiseutgifter/kompetanse 5000,- 0, , , , ,-/ , ,- Vanlig arbeidstid: mellom 08:00 17:00 Første tolketime: Påfølgende halvtime: Påfølgende heletimer: Satser mellom 17:00 22:00 (kveldstid) Første tolketime: Påfølgende halvtime: Påfølgende heletimer: Kursmateriell, brosjyrer: 15000,- Kontorrekvisita/AV utstyr 5000,- Matservering v/kurs og opplæring: ,- Øvrige arrangementsutgifter 8000,- SUM UTGIFTER: ,-/ ,- Inntekter Fast ramme / ,- Prosjektmidler ,-/50 000,- Deltakeravgifter på temadager (100,- pr stk) ,- Deltakeravgift fra deltakere fra andre kommuner? SUM INNTEKTER: ,-/ , Pr

20 Layout og trykk: Grafisk Senter, Foto: Drammen Kommune