STUDIEHANDBOK 2003/2004

Transkript

1 STUDIEHANDBOK 2003/2004 1

2 GENERELL INFORMASJON 2003/2004 INNHALD GENERELL INFORMASJON Kjære brukar Studieåret 2003/ Organisasjonsstruktur Studentdemokrati Studiekvalitet og kvalitetssystem i HSF Rettar og plikter som student Eksamen/sluttvurdering Studere i utlandet Studierettleiing Bibliotek Data og IT- utstyr Velferdstilbod til studentar ved HSF (SISOF) Aktuelle ord og uttrykk AVDELING FOR HELSEFAG (AHF) Førde: Bachelorstudium i sjukepleie (3 år heiltid/4 år deltid, 180 sp) Psykisk helsearbeid, vidareutdanning (deltid, 60 sp) Rettleiing som leiingsverktøy, vidareutdanning (deltid, 30 sp) Rettleiing, innføringskurs (deltid, 9 sp) Aldersdemens, vidareutdanning (deltid, 15 sp) Lindrande behandling, vidareutdanning (deltid, 15 sp) Anestesi-, operasjon- og intensivsjukepleie, vidareutdanning (heiltid, 90 sp). 42 Sandane: Årsstudium i musikk og helse (60 sp) Musikkterapi, 2-årig vidareutdanning (120 sp) AVDELING FOR INGENIØR- OG NATURFAG (AIN) Naturfag i Sogndal: Bachelorstudium i Akvakultur Bachelorstudium i Landskapsplanlegging Bachelorstudium i Ressursgeologi Natur- og miljøfag, 2-årig basisstudium Naturfaglege årsstudium From Mountain to Fjord Geology and Ecology of Western Norway (30 sp).. 64 Brekurs med teori og praksis (6 sp) Kulturlandskapsskjøtsel (30 sp) Naturbasert reiseliv (30 sp) Emneomtalar

3 2003/2004 GENERELL INFORMASJON Ingeniørutdanning i Førde: Bachelorstudium - ingeniørutdanning Bachelorstudium - ingeniørutdanning, elektro, automatiseringsteknikk Bacholorstudium - ingeniørutdanning, data, drift av datasystem årig forkurs for ingeniørutdanning og maritim høgskuleutdanning Ingeniørutdanning, sommarkurs Emneomtalar AVDELING FOR LÆRARUTDANNING OG IDRETT(ALI) Sogndal: Allmenne krav i grunnutdanninga Allmennlærarutdanning, 4-årig Allmennlærarutdanning, fagplanar Førskulelærarutdanning, 3-årig Førskulelærarutdanning, fagplanar Desentralisert allmenn- og førskulelærarutdanning: DNETT - allmennlærarutdanning DNETT - førskulelærarutdanning Valfags- og vidareutdanningstilbod 2003/ Praktisk pedagogisk utdanning Sandane: Masterstudium i spesialpedagogikk Sogndal: Idrett Bachelorstudium i idrett år bachelor idrett år bachelor idrett år bachelor idrett år bachelor idrett desentralisert Friluftsliv i nærmiljø Stryn: Påbyggingsstudium i kroppsøving med hovudvekt på friluftsliv og skiaktivitetar AVDELING FOR SAMFUNNSFAG (ASF) Bachelorstudium i Barnevern Bachelorstudium i Sosialfag (sosionomutdanning) Bachelorstudium i Vernepleie Samfunnsfag, årsstudium Ungdomssosiologi, årsstudium Lokalhistorie, deltidsstudium (30 sp) Examen philosophicum, deltidsstudium (10 sp)

4 GENERELL INFORMASJON 2003/2004 AVDELING FOR ØKONOMI OG SPRÅK (AØS) Bachelorstudium i reiseliv Bachelorstudium i økonomi og reiseliv Bachelorstudium i økonomi og informasjonsbehandling Bachelorstudium i økonomi og administrasjon Bachelorstudium i informasjonsbehandling Økonomi og administrasjon, 2- årig kandidatstudium Informasjonsbehandling, 2-årig kandidatstudium Bedriftsøkonomi, årsstudium Informasjonsbehandling, årsstudium Engelsk, årsstudium Engelsk 1 (30 sp) Helse- og sosialadministrasjon, vidareutdanning/deltid (60 sp) Utdanningsadministrasjon, vidareutdanning/deltid (60 sp) Masterstudium i administrasjon og leiing 2-årig studium/deltid (120 sp) Emneomtalar LOVER, FORSKRIFTER, REGLEMENT OG RETNINGSLINER ALFABETISK EMNEOVERSIKT AVDELINGSVIS EMNEOVERSIKT

5 2003/2004 GENERELL INFORMASJON Kjære brukar! Studiehandboka for Høgskulen i Sogn og Fjordane er primært utarbeidd med tanke på dei som er studentar ved høgskulen. I tillegg reknar vi med at boka er av interesse for andre som ynskjer eit nærare innsyn i fag- og studieplanane våre. Studiehandboka inneheld ein innføringsdel med oversyn over organisering, læringsmiljø, studentdemokrati og velferdstilbodet ved høgskulen. I tillegg er det oversikt over aktuelle omgrep knytt til studiesituasjon, studium og høgre utdanning generelt. Hovuddelen av boka er ei samling av fag- og studieplanar for alle dei faste utdanningane ved høgskulen. I nokre tilfelle er det ein forkorta versjon av fag- eller studieplanen. Dette gjeld nokre av profesjonsutdanningane. I slike tilfelle kan du få den fullstendige planen ved å vende deg til den aktuelle avdelinga. Uansett fullstendig eller forkorta utgåve av planen, har vi lagt vekt på å få med opplysningar som vi oppfattar som dei mest vesentlege premissane for å studere ved høgskulen. Alle fagog studieplanar inneheld informasjon om omfang av studiet målt i studiepoeng. Opptakskrav, arbeidskrav, og andre krav for å framstille seg til eksamen er omtalt, i tillegg til krav til praksis og vurderingsformer. For kvart emne eller studium er det med omtale av målsetjingar, innhald, undervisnings- og arbeidsformer, kompetanse og kva utdanninga kan brukast til. Innføring av Kvalitetsreforma i høgre utdanning med omlegging til ny gradsstruktur og nye arbeids- og vurderingsformer gjer studiesituasjonen spesiell for dei komande studieåra. Høgskulen har lagt vekt på å legge til rette for overgangsordningar mellom gamal og ny struktur, slik at studentane skal få best mogleg oversikt over eigen studiesituasjon. Det er viktig å peike på at studentar og tilsette har eit felles ansvar for å halde seg orientert om kva som skjer av endringar. Som student har du mange rettar, men og ein del plikter. Det er viktig at du skaffar deg kjennskap til reglar og rutinar ved høgskulen. Bak i studiehandboka er det eit oversyn over dei lover, forskrifter og reglar som gjeld alle studentar ved høgskulen. Innhaldet i desse finn du på høgskulen sine vevsider: Her finn du også oppdatert informasjon om høgskulen, studietilbod og studentmiljø. Terje Bjelle Studiesjef 5

6 GENERELL INFORMASJON 2003/2004 PLAN FOR STUDIEÅRET 2003//2004 SOMMARKURS 2003: (6 veker) Måndag 30. juni - fredag 8. august: Sommarkurs i matematikk (AIU) FORKURS: Måndag 4. august: Start forkurs matematikk (ANF/AØS) Måndag 4. august: Start forkurs kjemi (ANF). HAUSTSEMESTERET 2003: Måndag 18. august Opning av studieåret i Sogndal Tysdag 19. august Opning av studieåret i Førde Onsdag 20. august Start undervisning for nye studentar i Sogndal Torsdag 21. august Start undervisning for nye studentar i Førde Måndag 18. august Start undervisning på Sandane Måndag 25. august Opning av studieåret på Sandane 15. september Frist for betaling av semesteravgift og oppmelding til eksamen i haustsemesteret desember Periode for sluttvurdering og eksamen. Fredag 19. desember Haustsemesteret slutt. VÅRSEMESTERET 2004: Måndag 5. januar Semesterstart. Første undervisningsdag. Fredag 16. januar Fagdag for tilsette. Inga undervisning. Veke 7 8 Studentveke i Sogndal. 15. februar Frist for betaling av semesteravgift og oppmelding til eksamen i vårsemesteret. Tysdag 17.februar Skidag for studentane i samband med studentveka. Inga undervisning. Fredag 2. april Siste undervisningsdag før påske. Tysdag 13. april Første undervisningsdag etter påske. 18. mai til 18. juni Periode for sluttvurdering og eksamen. Fredag 18. juni Vårsemesteret slutt. Måndag 21. juni Fagdag for tilsette. Nokre utdanningar har avvikande vurderingsordningar med andre fristar for oppmelding til eksamen. 6

7 2003/2004 GENERELL INFORMASJON ORGANISASJONSSTRUKTUR Høgskulen i Sogn og Fjordane Styret Rektor FoU-utval Studieutval Direktør FoU-leiar Fellestenester Personal- og økonomiadministrasjon Studieavdeling Studieadministrasjon Bibliotek It Avdeling for lærarutdanning og idrett Avdeling for ingeniør- og naturfag Avdeling for samfunnsfag Avdeling for økonomi og språk Avdeling for helsefag Dekan Dekan Dekan Dekan Dekan Avdelingsråd Avdelingsråd Avdelingsråd Avdelingsråd Avdelingsråd Sogndal Fosshaugane/ Sognahallen/ Foss Sandane Sogndal Flåtengården Førde Concord Sogndal Kulturhuset Sogndal Fossbygget Førde Vie og Haavetun Sandane 7

8 GENERELL INFORMASJON 2003/2004 ORGANISASJONSSTRUKTUR Høgskulen i Sogn og Fjordane er frå 1. august 2003 delt inn i fem avdelingar med studium lokalisert i Sogndal, Førde og til Studiesenter Sandane. Høgskulen er leia av eit styre med rektor som styreleiar og fast tilsett direktør. Kvar avdeling vert leia av ein tilsett dekan og eit avdelingsråd samansett av fagtilsette, studentar og eksterne medlemmar. Alle fleirårige studieprogram har tilsett studieleiar som har det samla ansvaret for sitt studium. Styret Styret er høgskulen sitt øvste styringsorgan. Styret har 11 medlemmar som vert valde for 4 år. Styret er sett saman av rektor og prorektor, tre tilsette (to er valde av dei fagtilsette og ein av dei teknisk/administrativt tilsette), to studentar og fire eksterne medlemmar peika ut av departementet. FOU-utval Utvalet er eit rådgjevande organ for styret med 8 medlemmar, og skal ha ansvar for å styrke høgskulen si samla FOU-verksemd. Utvalet er sett saman av fagtilsette, studentar og eksterne representantar. Studieutval Utvalet er eit rådgjevande organ for styret, og skal ha ansvar for høgskulen sitt samla arbeid med utdanningskvalitet og høgskulen sitt kvalitetssikringssystem. Utvalet har delegert mynde frå styret til å vedta studieplanar og gjennomføre tiltak knytt til vurderings- og kvalitetsarbeid i høgskulen. Avdelingsråd Kvar avdeling har eit avdelingsråd med 8 medlemmar sett saman av tilsette, studentar og eksterne medlemmar. Rådet skal gi råd til dekan, direktør og styret, og handsame strategiske saker og sjå til at avdelinga si faglege verksemd held god kvalitet. Læringsmiljøutval Dette utvalet skal ha som hovudoppgåve å sjå til at studentane har eit teneleg fysisk og psykisk arbeidsmiljø. Saker som gjeld tilrettelegging, fysisk utforming, trakassering og mobbing vil vere saker som dette utvalet skal ta seg av. Utvalet har representantar frå høgskulen og studentorganisasjonen. I tillegg møter SISOF i utvalet. STUDENTDEMOKRATI Studentane sine rettar til deltaking i styrande organ ved høgskulen er slått fast i kapittel 7 i Lov om universiteter og høgskoler. Ved Høgskulen i Sogn og Fjordane har studentane valt å opprette studentorgan på alle nivå i høgskulen. Det veljast tillitsvalde i klassane og studentutval på avdelingsnivå. Studentparlamentet er studentane sitt øvste politiske organ. Høgskulen er i følgje lova pliktig å leggje tilhøva til rette slik at studentorgana kan drive arbeidet sitt på ein tilfredsstillande måte. Høgskulen overfører rammeløyvingar til Studentparlamentet som mellom anna sikrar ein fast tilsett organisasjonssekretær. Høgskulen stiller og kontor til rpdvelde for studentorgana. 8

9 2003/2004 GENERELL INFORMASJON Studentparlamentet Studentparlamentet er sett saman av representantar frå alle avdelingane i HSF. Dette er det øvste studentorganet ved høgskulen, og skal ivareta studentane sine felles interesser overfor høgskulen, Studentsamskipnaden og omverda elles. Styret i Studentparlamentet, - og organisasjonssekretæren finn du på kontoret i andre høgda på Studenthuset Meieriet i Sogndal. Du finn meir informasjon om studentdemokratiet på heimesida: Studentutvalet Det øvste studentorganet på avdelinga er Studentutvalet. Dette studentorganet er samansett av representantar frå dei tillitsvalde på avdelinga, og arbeider for å ivareta interessene til studentane på avdelinga. Studentutvala har eigne kontor på kvar avdeling, med faste møte og trefftider. Tillitsvalde I kvar klasse, eller i kvart kull vel ein sine tillitsvalde. Deira oppgåve er å ivareta studentane sine interesser overfor høgskulen og dei høgare studentorgana. Vidare sit det studentrepresentantar i alle råd, utval og styre ved høgskulen. Studentparlamentet i samarbeid med høgskulen arangerer kvar haust opplæring for dei tillitsvalde slik at dei skal kunne gjere jobben sin på ein best mogeleg måte. STUDIEKVALITET OG KVALITETSSYSTEM I HSF Høgskulen arbeider kontinuerleg med å utvikle kvalitet i utdanningane. Med bakgrunn i etablering av NOKUT, eit nasjonalt organ for akkreditering av institusjonar og studietilbod, prøver høgskulen å legge til rette for eit system som skal ivareta kvalitetsarbeidet på alle nivå. Styret har det samla ansvaret for arbeidet. På avdelingane er det dekan og studieleiar som har hovudansvaret. Studienemder og Studieutval får viktige oppgåver knytt til vidare utvikling av studiekvaliteten ved HSF. I tillegg vil studentmedverknad gjennom fagutval og studentevalueringar vere viktig for å utvikle gode studium og studiemiljø i høgskulen. Studienemder Det vert oppretta studienemder for alle bachelorstudium med fagtilsette, studentar og eksterne medlemmar. Studienemdene skal ha det overordna ansvaret for kvaliteten i det einskilde studieprogram. Fagutval og studentevaluering Dersom du vil vere med på å påverke undervisninga på høgskulen, kan du engasjere deg i fagutvalsarbeid. Fagutvala vert til vanleg organiserte for kvart fag eller studium. Ein faglærar og minst to studentar skal utgjere eit fagutval. Reglement for fagutval finn du på veven under "Studere ved HSF". Det er utarbeidd retningslinjer for evaluering av undervisning og praksis. Du finn dei og på veven under "Studere ved HSF". RETTAR OG PLIKTER SOM STUDENT Alle studentar ved HSF har plikt til å kjenne Lov om universiteter og høgskoler i tillegg til dei forskrifter, reglar og reglement som gjeld ved høgskulen. Desse finn du 9

10 GENERELL INFORMASJON 2003/2004 på veven under "Studere ved HSF". Kvar einskild student pliktar å halde seg orientert om planar og reglar for eige studium.det same gjeld fristar og meldingar som blir gitt frå høgskulen. Høgskulen informerer ved hjelp av trykksaker, oppslag, monitorar og informasjon på HSF sine vevsider. Registrering Alle studentar pliktar å registrere seg som student ved studiestart. Nye studentar møter til fastsett tid for registrering og fotografering. Registreringa foregår på veven gjennom Arena høgskole. Utdanningsplan Studentar som startar på fleirårige studium skal gjere avtale om utdanningsplan. Planen skal synleggjere institusjonen sitt ansvar og plikter overfor studenten, og studenten sine plikter overfor institusjon og for medstudentar. Fritak og innpassing I Lov om universiteter og høgskoler 49 er det fastsett at ein student skal få fritak for eksamen eller arbeidskrav når det kan godtgjerast at tilsvarande eksamen eller arbeidskrav er greidd ved same eller annan institusjon. Det kan og gjevast fritak på grunnlag av annan eksamen eller prøve eller på grunnlag av realkompetanse. Søknadsskjema får du i studentekspedisjonen. Søknad bør leverast så tidleg som mogleg i utdanninga. Privatistar Lov om universiteter og høgskoler opnar for at privatistar kan følgje undervisning og melde seg til eksamen ved høgskulen utan å vere tekne opp som studentar. Førelesingar er opne for alle interesserte. Undervisning som inneheld praksis, øvingar, feltkurs og andre arbeidskrav er berre for dei som er tekne opp som studentar ved høgskulen. Ein kan ikkje melde seg til eksamen i eit fag der det er innlagt obligatorisk undervisning, arbeidskrav eller praksis. I nokre høve vil fagtilsette ta på seg å vurdere arbeidskrav for privatistar. Det går fram av omtaler av dei fleste studium/emne om dei er opne for privatistar. Sjå «Utfyllande reglar om rett til eksamen for privatistar» på under Studere ved HSF. Emnestudent Ein emnestudent får opptak til einskildemne etter søknad. Det er ingen søknadsfrist, og studieretten er avgrensa til normert studietid for emnet. Sjå Retningslinjer for emnestudentar på under Studere ved HSF. Utvida studierett Dei som ikkje får permisjon ved kortare eller lengre avbrot i utdanninga må vera klår over følgjande; Ein student med opptak til studium ved Høgskulen i Sogn og Fjordane kan vere registrert ved dette studiet inntil to gonger normert studietid, avgrensa oppover til to år utover normert studietid. Etter denne tida misser studenten dei rettar som følgjer med opptaket. For å oppretthalde studentstatus må semesteravgift vere betalt. Studieretten kan også gå tapt av andre årsaker, jfr. Forskrift om eksamen

11 2003/2004 GENERELL INFORMASJON Permisjon Studentar som har dokumentert behov for avbrot i utdanninga, kan søkje om permisjon. Studenten vil då få eit godkjent avbrot i utdanninga som ikkje brukar av tida ein kan vera registrert som student. Det er ikkje høve til å ta eksamen så lenge ein har permisjon. Dersom ein likevel ynskjer å ta eksamen, må ein annullere permisjonen innan meldefristane for eksamen. Sjå permisjonsreglement på under Studere ved HSF. Klagerett Styret for høgskulen har oppnemnt ei klagenemnd som handsamar klager på formelt grunnlag. Klager på sensur vert vurdert av eigen klagekommisjon som vert oppnemnd for kvart fag. Du finn instruks for styret si klagenemnd på under Studere ved HSF. EKSAMEN/SLUTTVURDERING Rett til å gå opp til eksamen Reglar om eksamen ved HSF og vilkår for å gå opp til eksamen ved høgskulen er regulert i "Forskrift om eksamen ved Høgskulen i Sogn og Fjordane". Forskrifta saman med utfyllande reglar finn du på under Studere ved HSF. Studentar som er tekne opp til eit studium, og som har registrert seg og betalt semesteravgift innan fastsett frist, har rett til å delta i undervisninga og gå opp til eksamen i dei fag/emne som inngår i det studiet dei er tekne opp til. Det kan og bli stilt krav om at studentane skal ha fylt visse arbeidskrav for å få høve til å gå opp til eksamen. Sjå utfyllande reglar om arbeidskrav/vilkår for å gå opp til eksamen på under Studere ved HSF. Endring av studie- og fagplanar kan bli gjort. Kva rett ein student har til å framstille seg til eksamen etter "gamle" fagplanar går fram av "Forskrift om eksamen ved Høgskulen i Sogn og Fjordane". Plan for avvikling av ordinære eksamenar/sluttvurderingar finn du på HSF sine heimesider. Ei sluttvurdering kan innehalde mange element. Skriftlege skuleeksamenar blir som regel arrangerte ved utgangen av det semesteret undervisninga vert avslutta. Mappevurdering er ei vurdering som går føre seg gjennom store delar av semesteret. Ny og utsett eksamen/sluttvurdering blir til vanleg avvikla ved utgangen av påfølgjande semester dersom studentar som har krav på slik eksamen/sluttvurderingar melder seg opp innan gjeldande fristar. Oppmelding til eksamen Studentar som er registrerte og har betalt semesteravgift innan fastsett frist, vert automatisk oppmelde til ordinære eksamenar som inngår i studiet. Studentar som ikkje følgjer ordinært studieløp har sjølv ansvar for å melde seg på eller av eksamenar. Det same gjeld oppmelding til ny eksamen. Oppmeldinga gjeld for eitt semester, og skal skje innan 15.september i haustsemesteret og 15. februar i vårsemesteret. For privatistar gjeld dei same fristane. 11

12 GENERELL INFORMASJON 2003/2004 For eksamenar som blir arrangert utanfor ordinær eksamensperiode, gjeld eigne meldefristar. Avdelinga har ansvar for å setje slike fristar, og kunngjere dei for studentane. Trekk frå eksamen Ein student som ynskjer å trekkje seg frå eksamen, må melde skriftleg frå om dette seinast to veker før eksamen/sluttvurderinga skal gjennomførast. Den som trekkjer seg frå eksamen etter den fastsette fristen og som ikkje har gyldig grunn til det, blir rekna for å ha framstilt seg til eksamen. Gyldig grunn er sjukdom eller sterke velferdsgrunnar som skal vere stadfesta av sakkunnige. Eksamen under særlege vilkår Studentar som av medisinske eller andre grunnar har behov for særordningar i samband med eksamen, må søkje om dette innan dei fastsette fristane for eksamensoppmelding. Ved akutte lidingar som oppstår etter denne fristen, må søknad sendast snarast råd. Behovet må dokumenterast med legeattest eller attest frå andre sakkunnige. Attestasjonen må innehalde ein spesifikasjon av kva for særordning studenten har behov for ved eksamen. Det må i utgangspunktet sendast ny søknad for kvar eksamensperiode. Utfyllande reglar om særordning ved eksamen finn du på under Studere ved HSF. STUDERE I UTLANDET Som student på eit gradsstudium eller ei yrkesutdanning ved Høgskulen i Sogn og Fjordane kan du ha eit opphald i utlandet som ein del av studiet. Eit møte med ein annan kultur gir deg erfaringar og kunnskap som vil vere nyttig for din vidare karriere. Delstudium/praksisopphald i utlandet Dei fleste studium har lagt til rette for delstudium eller praksisopphald i utlandet i løpet av 3. eller 4. studieår. Tilboda som finns er omtalt under kvar avdeling eller kvart studium. Du får eit tilrettelagt fagleg opplegg som er førehandsgodkjent av høgskulen. På avtaler innan programma Nordplus, Sokrates/Erasmus eller Leonardo kan du få eit stipend som dekkjer ein del av utgiftene til reise og opphald, og du betaler ikkje skulepengar ved den utanlandske lærestaden. Høgskulen har og avtalar om delstudium med fleire utdanningsinstitusjonar utanom dei europeiske programma. Studenten må rekne med å betale skulepengar, men ofte til reduserte prisar. Viss du ynskjer å studere ved ein institusjon i utlandet som høgskulen ikkje har avtala med, må du sjølv kontakte lærestaden og skaffe deg fagplanar for dei aktuelle faga. Du må ha ei førehandsgodkjenning frå HSF for å kunne søkje om lån og stipend i Lånekassa. Vidare studium i utlandet Fleire studentar kombinerer bachelorgrad frå HSF med mastersstudium i utlandet. Høgskulen gir rettleiing om vidare studium i utlandet. 12

13 2003/2004 GENERELL INFORMASJON Korleis går du fram? Du kan få rettleiing ved å vende deg til avdelinga di eller til internasjonal koordinator i studieadministrasjonen på Foss. Studentar som ynskjer å reise utanlands må rekne med å bruke tid og eigen innsats på å førebu opphaldet. Du finn ei oversikt over fagområde/samarbeidsinstitusjonar, og meir informasjon om studium i utlandet på heimesida: STUDIERETTLEIING Studiekonsulentane i den sentrale studieadministrasjonen (på Foss) kan rettleie deg dersom du treng opplysningar om studium ved høgskulen, fagkombinasjonar og yrkeskompetanse, bachelor/cand.mag -grad, spørsmål om fritak/innpassing av tidlegare utdanning eller vidare utdanning. Ved avdelinga er det studieleiaren og avdelingsadministrasjonen som svarar på spørsmål av fagleg karakter om studiet. Studiekonsulentane i studieadministrasjonen skal i større grad ha oversikt over generelle ordningar som gjeld studiet, oversikt over alle studia ved høgskulen og ein viss kjennskap til studiane ved andre høgskular og universitet. Har du andre spørsmål som gjeld utdanning/studenttilvære men er usikker på kven du skal ta dette opp med, vil vi hjelpe deg så godt vi kan. Studiekonsulentane har sett av tid til studierettleiing nokre dagar i veka, dessutan kan du også avtale tid for samtale til andre tider. Nærare informasjon om tider for studierettleiing vil du få i studentekspedisjonen. Dersom du ønskjer å studera i utlandet, har HSF ein internasjonal koordinator som kan hjelpa deg med aktuelle spørsmål. Internasjonal koordinator har kontor i studieadministrasjonen på Foss. BIBLIOTEK Bibliotektenesta ved HSF er organisert med 5 bibliotek som skal dekke informasjonsog litteraturbehovet ved dei ulike fagavdelingane og med ei felles vevteneste på internett: Dei fem avdelingane er: - Biblioteket Fosshaugane, Sogndal (HSF/FOSS), knytt til Avdeling for lærarutdanning - Biblioteket Fjøra, Sogndal (HSF/FJØR) knytt til Avdeling for naturfag, Avdeling for samfunnsfag og Avdeling for økonomi og språk - Biblioteket Vie, Førde (HSF/VIE) knytt til Avdeling for helsefag - Biblioteket Øyrane, Førde (HSF/ØYR) knytt til Avdeling for ingeniørutdanning - Læresenter Sandane som skal yte bibliotektenester til Studiesenter Sandane og Søreide kompetansesenter Biblioteka skal ha ei samling bøker, tidsskrift, videoar o.a. som skal dekke dei fagområda det vert undervist og forska i ved dei ulike avdelingane. Dessutan skal bibliotektenesta via heimesida gjera tilgjengeleg informasjonsdatabasar og andre nettressursar som brukarane kan ha nytte av i arbeid og studie. Det skal også gjevast tilbod om undervisning og rettleiing i informasjonssøking og i utnytting av bibliotekressursane. 13

14 GENERELL INFORMASJON 2003/2004 I biblioteklokala kan ein finne gruppe- og PC-arbeidsplassar, avis- og tidsskriftkrok og kopimaskin. HSF nyttar det fullautomatiserte biblioteksystemet BIBSYS ( ), til liks med dei andre høgskule- og universitetsbiblioteka i Noreg. Vi er ein del av det nasjonale biblioteknettverket og vårt bibliotek er inngangsporten til ei stor informasjonsmengd i inn- og utland. For å vera brukar av tenestene våre må du ha lånetakaridentifikasjon. Det er ein strekkode som skal ligge bak på studiekortet ditt. Før du låner bør du ha lese reglementet som gjeld for bruk av tenestene. Dette finn du på heimesida under Lånetenester. DATA OG IT- UTSTYR Høgskulen tilbyr studentane datarom, dataundervisningsrom og grupperom med moderne PC- arbeidsstasjonar knytte saman i lokalnett. Vidare er alle arbeidsstasjonar tilkopla det norske forskings- og undervisningsnettverket - Uninett - i lag med universitet og andre høgskular. Det er tilgang til Internett frå alle studentmaskiner og du finn godt utstyrte datarom ved alle avdelingane i høgskulen. Der bygningane er utstyrte med elektroniske låsar, har studentar med låsekort tilgang til datasalane heile døgeret. Til ei kvar tid gjeld reglar for bruk av datautstyr tilknytt Uninett og reglar bestemt ved høgskulen. For at alle studentane skal ha nytte av datautstyret, er det viktig at gjeldande reglar blir følgt og at alle syner omsyn for kvarandre. Retningsliner for bruk av høgskulen sitt datautstyr finn du på heimesidene under Studere ved HSF. For å få tilgang til høgskulen sine datarom må ein delta på ei obligatorisk orienteringsførelesing ved semesterstart. Høgskulen arrangerer også "nybyrjarkurs" for studentar som ikkje har noko erfaring med data frå tidlegare, samt introduksjonskurs i Internett, e-post, Word, Excel og ClassFronter. Nærare informasjon om gjennomføring av desse kursa vert gitt ved studiestart og på den obligatoriske introduksjonsførelesinga. Alle registrerte studentar får tildelt personleg brukarkonto, elektronisk postadresse og får utlevert nødvendig informasjon på den obligatoriske orienteringsførelesinga like etter semesterstart. Ved studiestart er nokre datasalar reserverte for forkurs i data dei første vekene. For at vi skal kunna halde utstyret på dataromma i så god stand som råd, er vi avhengige av å få meldingar om feil. Korleis du melder inn feil, finn du informasjon om på heimesidene og på oppslag. Her vil det og bli informert om korleis du får hjelp (kontakte it-vaktene) i it-relaterte spørsmål. Informasjonstenesta har og ei skranketeneste knytt til biblioteket i Kulturhuset, Sogndal, der ein kan få løyst større og mindre spørsmål knytte til bruken av it-systema. 14

15 2003/2004 GENERELL INFORMASJON Høgskulen nyttar i aukande grad heimesidene til generell informasjon og som inngang til dei ulike nettenestene. Hald deg orientert ved å sjekke studentveven på HSF si heimeside: Høgskulen har innført nettbasert støttesystem for læring (ClassFronter). Alle nye studentar får tildelt brukarkonto på læringsstøttesystemet, og ein får tilgang tilpassa dei einskilde faga. Ei første innføring skjer ved studiestart. Fleire og fleire studentar kjøper eige, berbart datautstyr ved studiestart. For å kunna bruke dette er det lagt til rette "trådlause" nettverk i fleire av høgskulen sine bygningar. I tillegg er det og tilgang til ein del faste tilkoplingspunkt for data og straum. Bruk heimesidene våre for meir informasjon om dei ulike tilboda. Utnytt datasalane, men ta omsyn til medstudentar og andre! VELFERDSTILBOD TIL STUDENTAR VED HSF, (SISOF) Velferdstilbod til studentar ved HSF er dette studieåret mellom anna: Barnehage SISOF driv Sogndal Studentbarnehage med 20 plassar for barn under 3 år, og 24 plassar for barn over 3 år. I Førde disponerer SISOF 8 barnehageplassar. Nye studentar må søke plass før 1.august. Helseteneste SISOF har eigen helsekasse med økonomisk støtteordning for studentar som får store økonomiske utgifter i samband med helsa. Både i Sogndal og Førde har SISOF avtale med eigne psykologar og tilbod om psykologisk rådgjevingsteneste for studentar som treng det. SISOF har teikna eiga ulykkesforsikring for studentane. Kantiner I Sogndal har SISOF kantinetilbod i Kulturhuset, ved lærarutdanninga på Fosshaugane og eit utsal i tilknyting til kompendieutsalet i høgskulebygget på Foss. På Sandane står SISOF for kantinedrifta og i Førde er det SISOF som driv kantina ved ingeniørutdanninga. Kompendieutsal SISOF har ikkje eigen studentbokhandel, men i kompendieutsalet på Foss får du kjøpt kompendia til høgskulen, diverse rekvisita og kantinevarer. På Sandane får du også kjøpt eit utval av rekvisita i kantina. Studentbustader SISOF har tilbod om studentbustader (275 hyblar og 30 leilegheiter i Sogndal, 80 hyblar i Førde). I tillegg formidlar SISOF private hyblar og leilegheiter. Søknadsfrist for nye studentar er 1.august, frist for fornying av kontrakt er 1.mai og søknadsfrist for "gamle" studentar 15. mai. Har du spørsmål om noko i samband med dette, ta kontakt med SISOF. 15

16 GENERELL INFORMASJON 2003/2004 På Sandane tilbyr SISOF studentinternat til deltidsstudentar. Administrasjonen ved Studiesenter Sandane hjelper til med å skaffe hyblar til heiltidsstudentar. Studentkro I Førde driv SISOF studentkro i nært samarbeid med studentsamfunna. I Sogndal er det eit eige studenthus, Meieriet ( Studenthuset, som kanskje er det finaste i landet, rommar ei rad aktivitetar og tilbod til studentane og studentorganisasjonane. Velferdskonsulent (sosial rådgjeving) - ein å snakke med Du kan snakke med velferdskonsulenten om det du måtte ha på hjarte. Det er ulike årsaker til at ein ynskjer å snakka med nokon og det er nettopp slik denne tenesta er tenkt. Nokre studentar treng praktisk rettleiing eller tilrettelegging i samband med studiet til dømes når det gjeld dysleksi, medan andre ønskjer å snakke om meir personlege spørsmål. Velferdskonsulenten har kontor i 2.etg. i Kulturhuset, med kontordagar måndag, tysdag og torsdag. I Førde har velferdskonsulenten kontor på Vie, med kontordag kvar torsdag. Meir informasjon om SISOF finn du på: 16

17 2003/2004 GENERELL INFORMASJON AKTUELLE ORD OG UTTRYKK (alfabetisk) ARBEIDSFORMER Arbeidsformene ved høgskulen vil skilje seg frå det dei fleste er vande med frå tidlegare skulegang. Du vil sjølv få større ansvar for opplegg og gjennomføring av utdanninga di enn ved tradisjonell skulegang. Mange studentar organiserer grupper (kollokvium) som gir gode høve for å drøfte fag og problemstillingar med medstudentar. Vanlege arbeidsformer er førelesingar, seminar, gruppearbeid og prosjektarbeid. Ved dei naturfaglege studia er obligatoriske laboratorieøvingar, feltarbeid og ekskursjonar viktige delar av undervisninga. Praksis har ein sentral plass i profesjonsutdanningane. I samsvar med måla i kvalitetsreformen, legg høgskulen opp til studentaktive læringsformer og fleire obligatoriske arbeidskrav. ARBEIDSKRAV Arbeidskrav er den obligatoriske delen av studiet som studenten må fullføre for å ha rett til å gå opp til eksamen. Dette kan vera krav om innlevering av oppgåver, frammøte på delar av undervisninga, eller andre krav som må fyllast før studenten kan gå opp til eksamen. I studiehandboka er det eit eige punkt om arbeidskrav i omtalen av det einskilde studium/emne. Styret har fastsett utfyllande reglar som gjeld arbeidskrava; reglar om kva du skal gjera dersom du vert sjuk og ikkje får gjort arbeidskrava, korleis du går fram om du vil klage på at du ikkje fekk godkjent arbeidskrav, og liknande. Desse reglane finn du på under Studere ved HSF. BACHELORGRAD Bachelorgraden er ein ny akademisk grad i Noreg som kan tildelast av universitet og høgskular. Graden bachelor gir rett til tilsvarende lovbeskytta tittel. Graden er basert på tre års normert studietid (180) studiepoeng. Kvar institusjon har si eiga bachelorforskrift som regulerer innhaldet i graden. Ei bachelorutdanning skal kvalifisere for ei yrkeskarriere og samstundes kvalifisere for vidare studium. Bachelorforskrifta ved HSF finn du på under Studere ved HSF. CAND. MAG.-GRAD Cand.mag. -grad er ein akademisk grad som kan tildelast av universitet og høgskular. Dersom du etter bestemte reglar kombinerer studium/fag på til saman 240 studiepoeng, kan du etter søknad få eit cand.mag. -vitnemål. Graden er basert på minst fire års normert studietid og må innehalde eit studium/fag som varer minst 1 år, og eitt studium/fag på minst 1 1/2 års studietid. Faga kan vera tatt ved ein institusjon, eller frå fleire universitet og høgskular. Det er ingen krav til at det er bestemte fag som skal kombinerast i ein cand.mag.-grad. Du vert likevel rådd til å velje fagkombinasjonar som gir ein heilskapleg kompetanse. Reglane som gjeld for tildeling av graden finn du på under Studere ved HSF. På grunnlag av ny gradsstruktur vert Cand.mag.graden oppheva frå haustsemesteret DEKAN Dekan er tilsett som fagleg leiaren av ei avdeling på høgskulen. 17

18 GENERELL INFORMASJON 2003/2004 DELTIDS- OG DESENTRALISERTE STUDIUM HSF sitt ansvar for studentar på deltids- og desentraliserte studium er den same som for heiltidsstudentar. Rettar og plikter som student er i utgangspunktet lik for alle som er tatt opp til eit studium ved høgskulen. Undervisninga og dei administrative tenestene skal ha same kvalitet for alle studentgruppene. Undervisningstilbodet, dei administrative tenestene og støttefunksjonane (it/bibliotek) skal så langt råd er, tilpassast deltidsstudentane sin spesielle studiesituasjon. Særleg viktig er det at informasjonen og kommunikasjonen mellom student og høgskule fungerer tilfredsstillande for deltidsstudentar som ikkje til dagleg oppheld seg ved studiestaden. ECTS European Credit Transfer System er eit felles europeisk system som skal styrke samarbeidet mellom europeiske utdanningsinstitusjonar. I ECTS inngår eit system for studiepoeng (60 poeng = 1 år), karakterar (A-F) og informasjon om utdanningsinstitusjonen på engelsk. EMNE Er den minste eining som kan gå inn i eit fag eller studieprogram. EMNEGRUPPE Er ein kombinasjon av emne frå eitt eller fleire fag/fagområde som gjennom fag- eller studieplan er definert til å utgjera ei samla eining. FAG Er ei samling av emne som heng nært saman, og som er samla i ei fagleg nemning. FAGLEGE FORKURS OG ANDRE STUDIEFØREBUANDE KURS Ein god start på studiet kan ha stor innverknad på prestasjonane seinare i utdanninga. Høgskulen tilbyr forkurs i matematikk og forkurs i kjemi før ordinær studiestart. Det er obligatorisk edb-kurs for alle nye studentar ved studiestart, i tillegg vert det tilbod om ulike brukarkurs dei første vekene av studieåret. Felles kurs i studieteknikk vert arrangert ved studiestart. Innføring i bibliotektenestene vert tilbydd i byrjinga av studieåret. Opplæring av dei tillitsvalde studentane vert gjort utover hausten. FAGPLAN Fagplan er ein plan som gir nærare omtale av innhald og organisering i utdanningar som er omfatta av nasjonale rammeplanar. Til dømes er fagplan i engelsk bygd på Rammeplan i engelsk i 4-årig allmennlærarutdanning. FUNKSJONSHEMMA OG ANDRE MED SÆRSKILDE BEHOV Her ved høgskulen reknar vi det å kunne studere som ein menneskerett, vi vil vera ein høgskule for alle. Studentar med ulike funksjonshemmingar og andre med særskilde behov, skal oppleve at vi strekkjer oss langt for å tilretteleggje studietilbod og studiesituasjon på ein slik måte at flest mogeleg skal kunne gjere seg nytte av studietilboda våre. HSF har ein eigen handlingsplan for studentar med ulike funksjonshemmingar. 18

19 2003/2004 GENERELL INFORMASJON HOVUDFAG Hovudfag byggjer på ein cand.mag. -grad, og vil som oftast vera ei vidareføring av eit fagområde studenten har teke tilsvarande mellomfag (minimum 30 vekttal) i. Hovudfag er primært ei forskarutdanning, men hovudfag kvalifiserer også for leiande stillingar innan fleire andre områder. Hovudfag er som oftast normert til 2 år. Ny gradsstruktur gjer at graden Hovudfag vert oppheva frå hausten 2007 LÅNEKASSA - sjå studiefinansiering MAPPEVURDERING Mappevurdering er ei samling tekstar eller andre produkt som er produserte gjennom ein viss periode. Samlinga dokumenterer prosess og produkt, og syner studenten sine refleksjonar og faglege utvikling. Prosess for utveljing av kva for element i mappa som skal telje med i sluttvurderinga skal gå fram av fag- og studieplan. Direktøren kan fastsetje utfyllande reglar for mappevurdering. MASTERGRAD Mastergraden er ein ny akademisk grad i Noreg som kan tildelast av universitet og høgskular. Dette er den nye høgre graden i gradsstrukturen. Normalt er graden av 120 studiepoengs omfang (2 år). Departementet fastset forskrift om krav til mastergraden. PIRQUETPRØVE Studentar på allmenn-, førskule-, vernepleiar- og sjukepleiarutdanning, i tillegg til studentar på praktisk-pedagogisk utdanning, må dokumentere at dei nyleg har teke ei pirquetprøve (tuberkulinprøve) dersom dei har vore på reise i spesielle land i månadene før dei skal i praksis. Du får meir informasjon om dette under Studere ved HSF. POLITIATTEST Søkjarar til visse utdanningar må legge fram politiattest når dei aksepterer tilbod om studieplass. Dette gjeld lærarutdanningane, barnevernspedagog- og sosionomutdanning og dei som har søkt opptak til spesialpedagogikk på HSF. Politiattesten skal vise at søkjaren ikkje er dømt, sikta eller tiltalt for seksuelle overgrep mot barn. Lenke til forskrifta finn du på under Studere ved HSF eller du kan få meir informasjon ved å ta kontakt med studentekspedisjonen. PRIVATIST Er ein som melder seg til eksamen i eit fag utan å vera tatt opp som student ved høgskulen. Ein privatist må fylle kravet for opptak, betale ei eksamensavgift, og melde seg til eksamen innan fastsett frist for eksamensoppmelding. Ikkje alle fag er opne for privatistar, men informasjon om dette står som eit eige punkt i omtalen av det einskilde studium og fag i studiehandboka. Styret har fastsett utfyllande reglar om rett til eksamen for privatistar. Desse reglane finn du på under Studere ved HSF. 19

20 GENERELL INFORMASJON 2003/2004 PROFESJONSUTDANNING Dette er eit studium som utdannar for bestemte profesjonar, altså yrker. Ved HSF har vi desse profesjonsstudia; ingeniør, sjukepleie, allmenn- og førskulelærar, barnevernspedagog, sosionom, vernepleiar og musikkterapeut. RAMMEPLAN Dette er ein nasjonal plan fastsett av departementet. Planen seier noko om oppbygging, innhald og organisering av visse yrkesutdanningar, som til dømes lærarutdanninga og ulike helse- og sosialutdanningar. Departementet har sett opp visse rammer som høgskulen må følgje, men innanfor desse rammene er det også rom for at høgskulen skal gi si utforming av utdanninga. REALKOMPETANSE Personar som ikkje tilfredsstiller dei teoretiske krava til generell studiekompetanse og som er 25 år eller eldre, kan søke opptak til alle studium på grunnlag av realkompetanse. Realkompetanse er all den kompetanse ein person har oppnådd, gjennom betalt eller ubetalt arbeid, etterutdanning, fritidsaktivitetar og anna som kjem i tillegg til den kompetansen ein kan dokumenterer gjennom grunnutdanning. Realkompetansen skal vurderast individuelt og i forhold til det studium det vert søkt opptak til. HSF har utarbeida reglar for opptak til studium på grunnlag av realkompetanse. Desse finn du på under Studere ved HSF. SERTIFISERING FOR LÆRARYRKET I lærarutdanninga inngår det "skikkethetsvurdering" av studentane. Omgrepet "skikka" tyder "eigna til å utføre ei oppgåve". Vurdering av om studenten er skikka til yrket skal inngå i ei heilskapleg vurdering av studenten sine faglege, pedagogiske og personlege føresetnader for å kunne fungere som lærar. Avdeling for lærarutdanning kan gi deg meir informasjon om dette. Sjå også under Studere ved HSF. STUDENTSAMFUNNET I FØRDE Studentsamfunnet vert drive av og for studentane ved HSF i Førde og Førde Tekniske Fagskule. Studentsamfunnet står for dagleg drift av studentkroa. Kroa har plass til over 200 studentar. Studentsamfunnet har mange ulike undergrupper. Sjå STUDENTSAMFUNNET I SOGNDAL Studentsamfunnet i Sogndal har over 1000 medlemmer, og er prosentvis det nest største studentsamfunnet i Noreg. Samfunnet hadde 25-års-jubileum i 1998, og har si eiga studentveke kvart år. Studentsamfunnet står for den daglege drifta av studenthuset Meieriet. Studentsamfunnet har ei mengd ulike undergrupper. Sjå STUDIEFINANSIERING Du kan søkje om lån og stipend i Statens lånekasse for utdanning. Informasjonsbrosjyre og søknadsskjema får du i studentekspedisjonane. Informasjon og elektronisk søknadsblankett finn du på 20