Dyrøy kommune. Møteinnkalling. Utvalg: Formannskapet Møtested: Møterom 1, Kommunehuset Dato: Tidspunkt: 14:00

Transkript

1 Dyrøy kommune Den lærende kommune Møteinnkalling Utvalg: Formannskapet Møtested: Møterom 1, Kommunehuset Dato: Tidspunkt: 14: Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf Vararepresentanter møter etter nærmere beskjed, som gis pr. telefon.

2 Saksliste Utvalgssaksnr PS 29/8 RS 15/8 Innhold Lukket Arkivsaksnr Saker til behandling Referatsaker Kommunalt næringsfond 28 - Dyrøy kommune 27/386 utbetaling RS 16/8 Regional inndeling og nye oppgaver - høringssvar 28/342 Saker til behandling PS 3/8 Utbedring etter vannskade i bolig 11/212 28/336 PS 31/8 Regnskap /992 PS 32/8 Årsberetning /992 PS 33/8 Økonomirapport /392 Rolf Espenes ordfører

3 Dyrøy kommune 9311 BRØSTADBOTN ^_.,f.! Sy`^5 Kopi: Vår ref.: Saksbehandler: 5/ Randi Holm Naimak Løpenr.: Tlf. dir. innvalg: 11861/ Arkiv: 242 SAKSARKIV Deres ref.: Dato: KOMMUNALT NÆRINGSFOND 28 - DYRØY KOMMUNE UTBETALING Fylkesrådet i Troms har i møte vedtatt å bevilge Dyrøy kommune kr. 85,- til kommunalt næringsfond. Bevilgningen blir overført til deres konto nr: om ca 14. dager. Vennligst gi beskjed dersom konto nr. ikke er rett. Årets tildeling til kommunalt næringsfond på kr 2.,,- er fordelt på fylkets 25 kommuner ut fra følgende modell, som er den samme som ble brukt i 27, bortsett fra at det trekkes kr. 5.,- til premiepott og det maksimale tildelingsbeløp er økt fra kr 75.,- til 85.,-; a) 7 % av totalfondet fordeles som grunntilskudd jevnt til alle 25 kommuner, med unntak av kommuner som har kraftkonsesjonsinntekter i 27 større enn kr. 3.,- som tildeles halvt grunntilskudd. Dette gjelder kommunene Bardu, Målselv, Storfjord, Gaivuotna - Kåfjord og Kvænangen. b) 15 % av totalfondet fordeles til de 1 kommuner med størst prosentvis befolkningsnedgang siste 1 år. Dette gjelder kommunene Torsken, Ibestad, Berg, Bjarkøy, Gratangen, Dyrøy, Kvænangen, Kåfjord, Kvæfjord og Salangen. c) 1 % av totalfondet fordeles til de 9 kommuner med størst prosentvis arbeidsledighet ved utgangen av 27. Dette gjelder kommunene Kåfjord, Karlsøy, Salangen, Torsken, Kvænangen, Ibestad, Dyrøy, Skjervøy og Nordreisa. d) 5 % av totalfondet tildeles med likt beløp til de 8 kommunene med regionfunksjoner i henhold til Fylkesplanen. Dette gjelder kommunene Bardu, Harstad, Lenvik, Målselv, Nordreisa, Salangen, Skjervøy og Tromsø. e) Ingen kommune tildeles høyere beløp enn kr. 85.,- 1) Tildelte beløp er justert på skjønnsmessig grunnlag slik at alle kommunene sikres en økning på minst kr. 1. i forhold til i fjor. Det avsettes kr 5. for bruk i "premiepott" når Fylkesrådet utnevner "årets næringskommuner" for 28. Besøksadresse Telefon Telefaks Bankgiro Org.nr. Strandvn NO Postadresse Epost mottak Internettadresse Postboks 66, 9296 Tromsø troms@tromsfylke.no

4 2 Tildeling i tråd med punktene over gir følgende: Kommune Tildelina 28 Tildeling 27 Øknin Balsfjord kr 672 Kr 57 kr 12 Bardu kr 533 Kr 43 kr 13 Berg kr 85 Kr 75 kr 1 Bjarkøy kr 85 Kr 75 kr 1 Dyrøy kr 85 Kr 75 kr 1 Gratang en kr 85 Kr 75 kr 1 Harstad kr 752 Kr 65 kr 12 Ibestad kr 85 Kr 75 kr 1 Karlsøy kr 85 Kr 75 kr 12 Kvæfjord kr 85 Kr 57 kr 28 Kvænangen kr 85 Kr 75 kr 1 Kåfjord kr 85 Kr 75 kr 1 Lavangen kr 672 Kr 57 kr 12 Lenvik kr 85 Kr 75 kr 1 Lyngen kr 85 Kr 75 kr 1 Målselv kr 532 Kr 43 kr 12 Nordreisa kr 85 Kr 75 kr 1 Salangen kr 85 Kr 65 kr 2 Skjervøy kr 85 Kr 75 kr 1 Skånland kr 85 Kr 75 kr 1 Storfjord kr 462 Kr 36 kr 12 Sørreisa kr 672 Kr 57 kr 12 Torsken kr 85 Kr 75 kr 1 TranØy kr 85 Kr 75 kr 1 Tromsø kr 753 Kr 65 kr 13 Vi presiserer at det ikke er anledning til å finansiere følgende med midler fra kommunalt næringsfond; Lønn til personell ansatt i kommunen; Utgifter som har karakter av årlig driftsstøtte eller kostnadsandel i samarbeid som kommunen er fast deltaker i, slik som regionråd, destisjonsselskap eller andre samarbeidsselskap; Innskudd av aksjekapital, lån eller driftstilskudd til selskap som kommunen er medeier i eller eneeier av. Tilskudd til bedrifter fra fondet må gis som bagatellmessig støtte etter statsreglementet. Dette må fremgå av tilsagnsbrevet. Alle kommuner forutsettes å ha tatt i bruk rapporteringssystemet FOND2, og bruke dette ved saksbehandling og rapportering. FOND2 finner dere link til på vår internettside. Vi minner om at rapportering for 28 skal skje innen Informasjon om kommunalt næringsfond og link til Fond2 samt retningslinjer finnes på «^1^«_ tromsfj ikc. nm^. næring, lån/tilskudd. Med vennlig hilsen Kari Mette Aaseth Næringsjef di olm Na^imalC ` Kopi: Kristin Næsvold Figenschou, her

5 Mrffi TROMS fylkeskommune wl^ ROMSSA fylkkasuohkan Fylkesrådet IwF Det kongelige Kommunal- og regionaldepartement 'gy't' xiv1, 4.INE -...^ Ark rr Vår ref.: Saksbehandler: 3/ Line Vatne Løpenr.: Tlf. dir. innvalg: 1169/ Arkiv: 125 SAKSARKIV Deres ref.: Dato: 8/557-1 CH REGIONAL INNDELING OG NYE OPPGAVER - HØRINGSSVAR Fylkestinget behandlet sak 5/8 Regional inndeling og nye oppgaver - Høringsnotat fra Kommunal- og regionaldepartementet under samlingen i april og fattet følgende vedtak: I. Fylkestinget i Troms viser til Soria Moria-erklæringen som grunnlag for nåværende flertallsregjering i Norge. I erklæringen står det at et fornyet og styrket regionalt forvaltningsnivå skal etableres, noe som skapte store forventninger hos mange. Fylkestinget i Troms er skuffet over at Regjeringen har gjort retrett i regionreformen, men forventer allikevel at Regjeringen ved den endelige innstillingen overfor Stortinget legger opp til en sterkere oppgaveoverføring enn det som det er lagt opp til i Kommunal- og regionaldepartementets høringsnotat. Regionene må få et mer helhetlig og gjennomført ansvar for oppgaver som er viktige for regional utvikling, og det må etableres færre og større regioner. Dette for å skape større legitimitet i befolkningen for et regionalt folkevalgt nivå. 2. Fylkestinget vil at regionmodellen legges til grunn for den framtidige inndelingen av det regionale nivået, med økt demokrati og flere oppgaver. 3. Fylkestinget vil ha en sammenslåing av dagens tre nordnorske fylker, Nordland, Troms og Finnmark, til en felles nordnorsk region. 4. Dersom deler av en slik region blir stående utenfor, bør likevel de øvrige delene av Nord-Norge slås sammen i en region. 5. Fylkestinget mener at dersom den forsterkete fylkesmodellen likevel skal legges til grunn og Nordland og Troms fortsetter som egne fylker/regioner, bør en grense mellom disse fylkene trekkes sammenfallende med det naturlige geografiske skille ved Vestfjorden og Tysfjorden. Dette gir en bedre løsning geografisk og funksjonelt, og en mer balansert løsning mellom fylkene, med hensyn til størrelse, innbyggertall og antall kommuner, enn om kommunene i Sør-Troms skulle flyttes til Nordland. Besøksadresse Telefon Telefaks Bankgiro Org.nr. Strandveien NO Postadresse Epost mottak Internettadresse Postboks 66, 9296 Tromsø troms@tromsfylke.no

6 6. Fylkestinget mener at modellen med å overføre noen av dagens Troms-kommuner til Finnmark må skrinlegges, og viser til at disse kommunene har sterk tilknytning til det øvrige Troms og Tromsø. Tiltakssonen for Nord-Troms og Finnmark inneholder i all hovedsak automatisk virkende virkemidler. Tiltakssonen kan og må videreføres med dagens soneinndeling, uavhengig av hvor de geografiske grensene for fylke eller framtidig region trekkes. 7. Fylkestinget vil vise til tidligere vedtak, deriblant i Fylkestingsmelding 25:1 Grep om egen utvikling angående oppgaver for de nye regionene. I tillegg vil fylkestinget i denne høringen særlig sette fokus på følgende: - Regionale forskningsfond: Fylkestinget er positiv til forslaget om etablering av regionale forskningsfond. Det understrekes at ordningen må finansieres med betydelige friske midler og anbefales minimum 4 millioner kroner i fondsavkastning pr år. Fondet må være fullfinansiert ved oppstart av regionreformen. Fylkestinget stiller seg kritisk til at NFR foreslår en viss andel av fondsavkastningen til nasjonal fordeling etter konkurranse mellom fondene, men er åpen for at de regionale fondstyrene selv kan definere for eksempel 1-15% av fondene som kan gå til interregionalt samarbeid fondene i mellom. Fylkestinget mener at en fordelingsnøkkel med 5% av midlene i en lik andel på alle fond er en fornuftig og rettferdig løsning. Når det gjelder fordelingen av de resterende 5% av midlene, bør også andre kriterier enn befolkningstall komme i betraktning. Regioner med en næringslivsstruktur som gjør det vanskeligere å skaffe privat finansiering, bør få uttelling for dette i finansieringsnøkkelen. Fylkestinget vil understreke at regionene selv må ta initiativ til å finne fram til en hensiktsmessig inndeling i forskningsfondsregioner. Regionene må oppnevne styreleder og styrets flertall. En god fordeling her vil kunne være at minst 2/3 av medlemmene oppnevnes regionalt. Sekretariatene må ha en ansvarlig person som leder, og denne bør komme fra regionen. Fylkestinget mener at det ikke vil være behov for å kjøre egne piloter før oppstarten av de regionale forskningsfondene. For eksempel har man i Troms fylke allerede gode erfaringer med blant annet FIFT og MABIT, og vil være fullt i stand til å starte opp med en gang uten at man kjører "testpiloter". Slike piloter vil være kompliserende og ha begrenset læringsverdi på bakgrunn av at oppstart skal skje allerede i Samferdsel: Fylkestinget mener omklassifisering av riksveger til regionveier er positivt, men forutsetter at det blir kompensert for vedlikeholdsetterslepet og at det utredes modeller som sørger for at dette ivaretas. Personalet i Statens vegvesen som i dag arbeider med overordnet planlegging, utbyggingspakker og årlige budsjetter, må overføres til fylkeskommunen/regionen. 2 - Næring: Fylkestinget forventer at Stortingets merknader om at "de økonomiske rammene for flere av Innovasjon Norges virkemidler må komme via regionene" følges opp. Dette innebærer at betydelige deler av flere budsjettposter i statsbudsjettet må overføres til fylkeskommunene. Fylkestinget mener eierskapsfordelingen på 49/51 % må reflekteres i hele Innovasjon Norges styringsstruktur. Det innebærer at regionene også må være en likeverdig part ved oppnevningen av representanter til de regionale styrene.

7 - Marin sektor: Fylkestinget forventer at fylkeskommunen får overført tilstrekkelige personalressurser til å ivareta de oppgaver som overføres. - Landbruk: Fylkestinget vil at de fleste oppgavene på landbruksområdet som i dag tilligger fylkesmannen skal overføres til fylkeskommunen. Stortinget har understreket at dette dreier seg om omfattende oppgaveoverføringer. Landbruksoppgaver, bygdeutviklingsmidler og verdiskapingsprogrammer må overføres til fylkeskommunene. Fylkestinget forventer at det blir overført vesentlige personalressurser fra fylkesmannen til fylkeskommunen i tråd med oppgaver som overføres. Fylkestinget vil understreke betydningen av at landbruksoppgavene kobles opp mot fylkeskommunens brede arbeid med næringsutvikling og ikke ensidig kobles til miljøfeltet. - Miljø- og energi: Fylkestinget vil at de fleste oppgavene på miljøvernområdet som i dag tilligger fylkesmannen skal overføres til fylkeskommunen. Stortinget har understreket at dette dreier seg om omfattende oppgaveoverføringer. Fylkestinget forventer at det blir overført vesentlige personalressurser fra fylkesmannen til fylkeskommunen i tråd med oppgaver som overføres. For å styrke fylkeskommunenes rolle i klimapolitikken må det overføres oppgaver innenfor Olje- og energidepartementets ansvarsområde når det gjelder fornybar energi og energieffektivisering. - Kultur: Fylkestinget er ikke tilfreds med at høringsnotatet ikke sterkt nok vektlegger en helhetlig regional styring innen kulturområdet. De regionale kunst- og kulturinstitusjonene bør få sine styringssignaler gjennom de årlige tildelingsbrev fra regionalt folkevalgt nivå, etter årlige budsjettmøter der en drøfter kvantitative og kvalitative mål for driften. Et samlet forvaltingsansvar for spillemidlene til anlegg for idrett og fysisk aktivitet bør ligge i et regionalt folkevalgt nivå. Slike anlegg er en viktig del av den kulturelle infrastrukturen i kommunene, og prioriteringer av anleggene bør inngå i den ordinære dialogen mellom regionalt nivå og kommunene. Dagens ordning med et detaljert regelverk for utdeling av spillemidlene bør erstattes av en mer fleksibel ordning, der fylkeskommunen/regionalt nivå får overført midlene i sin helhet, i tråd med prinsippene for rammestyring. De nordnorske fylkene må gis nasjonalt ansvar og midler for mellomfolkelig arbeid i Barentsregionen - Folkehelse: Fylkestinget mener regionalt folkevalgt nivå bør ha et ansvar for folkehelse som politikkområde. Dette forutsetter imidlertid at oppgaven finansieres med en rammeøkning, slik at det er muligheter for å ta et reelt ansvar for dette viktige området. 8. Fylkestinget vil presisere viktigheten av at det gjennomføres en bred prosess for å ivareta de økonomiske og administrative endringene som følge av oppgaveoverføringene. Konsultasjonsordningen mellom staten og kommunesektoren blir sentral for å ivareta et forsvarlig nivå på og håndtering av økonomien som følger med de nye oppgavene." 3

8 4 J. Vedlagt følger saksutredning og protokoll fra fylkestingets behandling av saken. Med vennlig hilsen Paul Dahlø fylkesrådsleder Kopi: - Stortingsrepresentantene fra Troms - Fylkeskommunene - Kommunene i Troms - Kommunenes Sentralforbund (sentralt) - KS-Troms - Landsdelsutvalget - Barentssekretariatet - Fylkesmannen i Troms - Norges forskningsråd - Vegdirektoratet - Statens vegvesen region Nord - Innovasjon Norge - Inovasjon Norge Troms

9 Saker til behandling Dyrøy kommune Den lærende kommune Arkiv: Saksmappe: 28/336 Saksbehandler: Geir Fjellberg Dato: Saksframlegg Utbedring etter vannskade i bolig 11/212, Frank Moldvik, Korgedalen boligfelt Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 3/ Saksopplysninger UTBEDRINGSARBEIDER ETTER GJENTATT VANNINNTREGNING I KJELLER Saken gjelder bolig på eiendommen gnr/bnr 11/212 i Dyrøy kommune. Eier er Frank Moldvik. Eiendommen er lokalisert i Korgedalen boligfelt. Korgedalen boligfelt er regulert av ark. Camilla Moi. Bygningen er satt ut av Dyrøy kommune og ble oppført ( ) av Ferdighus AS, Sørreisa. Etter at boligen ble tatt i bruk i april -97 har det årlig forekommet vanninntregning i kjelleretasjen som følge av vårsmeltingen. Eieren har en gang mottatt forsikringsoppgjør (1999-2) til dekning av kostnader for utbedringer etter vannskade. Skadeårsak Vanninntregning i kjelleren forårsakes i hovedsak av at overflateavrenning fra terrenget rundt boligen ikke dreneres bort, men samles i en stor vanndam ved inngangspartiet. Derfra trekker vannet ned langs, og inn gjennom grunnmuren. Situasjonen er spesielt forekommende på øversiden av boligen. Huseieren har begrensede muligheter for å avrette det tilstøtende terrenget slik at det kan etableres fall bort fra bygget. Dette skyldes at bygget er satt ut relativt lavt i forhold til terrengnivå, noe som igjen relaterer seg til høydenivå på adkomstvei. Det kan heller ikke utelukkes at grunnvannstanden under den sterkeste vårsmeltingen står over gulvnivå i kjelleren og dermed også bidrar til vanninntregning. Det er, uten at nærmere undersøkelser er gjennomført, ingen indikasjoner på at det skulle være utført mangelfulle bygningsmessige løsninger som fører til skadene. Tilstanden på drensledninger i grunnen er ikke inspisert.

10 Ansvar Arealet/grunnen som Korgedalen boligfelt er etablert på har fram til nylig vært eid av privat grunneier. Dyrøy kommune står nå som eier av arealene og feltet. Dyrøy kommune som bygningsmyndighet og eier av feltet har ansvar for at bla. veier med grøftesystemer og anlegg for håndtering av overflatevann til enhver tid er funksjonell. Ferdighus AS som tidligere ansvarlig utbygger (leverandør av boligen), hadde ansvar for å påse at det ble etablert tilfredsstillende løsninger for bla. bortledning av overflatevann, drenering av vann fra byggegrunnen, eller gjennomføring av andre tiltak som måtte anses nødvending for å unngå vanninntregning i bygningen. Tiltak for å lede bort overflate- og grunnvann Utbedringstiltak skal ha til formål å forhindre overflatevann å trenge ned i grunnen under bygningen. Dette oppnås ved å gjennomføre terrengavretting slik at terrenget gis tilfredsstillende fall fra bygningen på utsatte sider. Videre kan evt. grunnvannstand senkes. Dette oppnås ved å grave avskjæringsgrøft til dybde under gulvnivå kjeller. I bunnen av grøften legges dreneringsslanger som føres til utløp i skrått terreng i bakken foran bygningen. Grøft fylles opp med godt drenerbare masser. En avskjærings-/drensgrøft graves helt inntil sokkel og langs denne. Avskjæringsgrøft graves fra innkjørsel, mellom brolagt innkjørsel og blomsterbed, og ut i bakken ved siden av boligen. Terrenget avrettes med fall fra boligen og mot grøfta. Takrennenedløp kobles til 4 avløpsrør som føres ut i avskjæringsgrøft og fram til utløp i bakken. Når massene som ligger foran grunnmuren er fjernet skal muren inspiseres. Det foretas slamming av denne med materiale som hindrer vanninntrenging i murverk. Langs adkomstvei og inntil nabotomten skal det graves grøft som krysser denne med stikkrenne. Hensikten er å lede bort overflatevann som kommer fra snøsmelting langs veien og fra nabotomta. Nivå på vei inn i avkjørsel til boligen senkes slik at det oppnås fall ut fra boligen. Dette medfører at avkjørselen ikke kan benyttes til innkjørsel med bil. Det skal foretas reguleringsendring slik at størrelsen på tomta økes ved siden av garasjen. Dette muliggjør biloppstilling ved siden av garasjen. Tiltaket reduserer tilsvarende den ubebygde nabotomta ved siden av garasjen. Adkomst til boligen blir etter dette gangvei fra garasjen. Utbedring innvendig bolig Samlige gulvflater i hele kjelleretasjen er ødelagt etter lang tids vanninntrengning. For rom spesielt i bakkant av boligen er veggplater og paneler gjennomtrukket av vann og fukt. Det er indikasjoner på omfattende råte og muggdannelse i gulv og opp langs vegger. Flislagte gulv som i gang og bad (der det er installert varmekabel) skal inspiseres nøye. Dersom det er antyding til skade på flislagte gulv bør fliser fjernes, gulv tørkes, og nye fliser legges. Varmekabler erstattes dersom skade påvises. Belegg og parkett i samtlige rom må erstattes. Når belegg og parkett er fjernet skal gulvene tørke tilstrekkelig ut før nytt gulv legges. Isolasjon og fuktsperrer i vegg erstattes så langt disse har vært utsatt for fukt. Utvendige anlegg Utvendige anlegg s.s. bed og beplantling, kantmur, trappesatser og lignende som må fjernes for å gjennomføre graving av avskjæringsgrøfter erstattes med en rund sum etter avtale med eier av bolig.

11 Kostnadsoverslag utbedringsarbeider Egeninnsats gårdeier Fjerning/reetablering av brostein, trappesatser, bed, beplantning Etablering av ny adkomstveg, slamming av mur. Tømming,mellomlagring av innbo. Leie/bruk av byggtørke Gebyrer oppm.forretning omregulering av tomt Deponering av rivingsavfall Sum egeninnsats kr. 25,- Maskinarbeider Graving av avskjæring-/drensgrøfter og senking av veg. Materiell: drensslanger, avløpsrør og stikkrenne. Pukk/steinmasser Avretting av terreng, planering Sum i følge tilbud kr. 5,- Tømrer-/malerarbeid kjelleretg. Utskifting av samtlige veggflater. Isolasjon og fuktsperre i høyde 6 cm over gulv. Veggplater, huntonitt ferdigmalt, gulvlister. Fjerning/reetablering av parkett og gulvbelegg Sum tømrer-/malerarbeid kr ,- Byggevarer og materiell tømrer-/malerarbeid kr. 48 7,- Sum inkl. mva. kr ,- Erstatning / finansiering Skaden må anses å være dekket gjennom boligeiers forsikringsavtale. Eier må derfor rapportere inn skaden med krav om erstatning. Dyrøy kommune som eier av feltet anser at arbeider som skal utføres utenomhus for å håndtere overflateavrenning, etablere dreneringssystem og avskjæringsgrøfter, og som relaterer seg til tomt, grøft og veg, skal dekkes av kommunen og utbygger. Disse arbeidene er tilbudt utført av maskinentreprenør for kr. 5,- inkl mva. hvorav Dyrøy kommune utbetaler kr. 25,- og utbygger Ferdighus AS kr. 25,- Ferdighus AS v/ø. Normann har i telefonsamtale med enhetsleder teknisk sagt seg villig til å foreta utbetling til boligeier på kr. 25,- når arbeidene som skissert overfor er utført. Øvrige kostnader som fremkommer som egeninnsats, byggevarer og tømrerarbeider anses å være kostnader som boligeier må søke dekket gjennom sin forsikringsordning. Rådmannens forslag til vedtak: Dyrøy kommune igangsetter gravearbeider som utføres utenomhus for å håndtere overflateavrenning, etablere dreneringssystem og avskjæringsgrøfter, og som relaterer seg til tomt, grøft og veg. Arbeidene utføres av maskinentreprenør for kr. 5,- Maskinentreprenøren fakturer Dyrøy kommune for hele beløpet. Dyrøy kommune fakturerer Ferdighus AS, Sørreisa for kr. 25,-

12 Øvrige arbeider/kostnader anses å være et forhold mellom boligeier og dennes forsikringsselskap. Ordførers innstilling: Som rådmannens forslag til vedtak Rolf Espenes ordfører Hogne Eidissen rådmann

13 Dyrøy kommune Den lærende kommune Arkiv: 212 Saksmappe: 27/992 Saksbehandler: Knut Arne Johansen Dato: Saksframlegg Regnskap 27. Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 31/ Kommunestyret Vedlegg til saken. *Regnskapsdokument med noter. *Revisjonsberetningen av *Kontrollutvalgets behandling i møte , sak 7/8. Administrasjonens vurdering. Det vises for øvrig til rådmannens årsberetning. Rådmannens forslag til vedtak: 1. Dyrøy kommunestyre fastsetter det reviderte årsregnskapet som kommunens regnskap for Kommunestyret viser videre til revisjonsberetning og kontrollutvalgets merknader som forutsettes fulgt opp. 3. Årets regnskapsmessige overskudd avsettes til disposisjonsfond. Ordførers innstilling: Som rådmannens forslag. Rolf Espenes ordfører Hogne Eidissen rådmann

14 v Dyrey kommune REGNSKAP 27

15 Forskriftsrapporterlnoter ti1 regnskapet: Regnskapsskjema 1 A... Regnskapsskjema 2 A... konomisk oversikt driftsegnskapet... konomisk oversikt investeringsegnskapet... KOSTRA-oversikt balansen... Note 1. Endring i arbeidskapital... Note 2. Kommunens garantiansvar... Note 3. Fordringerlgjeld ti1 kommunale foretak KF, interkommunale selskap IKS. interkommunale samarbeid... Note 4. Avsetningerlbruk av fond... Note 5. lnvesteringer nybygg og nyanlegg... Note 6. Om pensjon. STP og KLP... Note 7. Askjer... Note 8. Likviditetsreserve. avsetninger og forbruk... Note 9. Udisponert overskudd drift... Note 1. Kapitalkonto... Side Oversikt over avskrivninger og aktiveringer lnvesteringsregnskapet ph vedtaksnive. detaljert Driftsregnskapet ph vedtaksnivh. netto pr. hovedansvarsomr&de Vedlegg : Driftsaregnskapet detaljert (utskrift uten funksjon) Balansen detaljert

16 REGNSKAPSSKJEMA 1 A - DRIFTSREGNSKAPET Reg ns ka p Reg. budsj. Oppr. budsj. Regnskap LNOl Skatt pa inntekt og formue ( ,84) (16 75 ) (16 75 ) ( ,OO) LN2 Ordin~rt rammetilskudd ( ,OO) ( ) (43 ) ( ,OO) LN5 Andre generelle statstilskudd (59 15,OO) (794 ) (794 ) ( ,89) LN6 SUM FRlE DlSPONlBLE INNT. ( ,84) ( ) ( ) ( ,89), LN7 LN8 LN9 Renteinntekter og utbytte Renteutg., prov., andre finansutg. Avdrag p i Ian (75 458,7) , ,OO (523 ) (523 ) ( ,63) , ,OO LNlO NETT FINANSINNT.1-UT , ,64 LNll Til dekning av t~dl. ars merforbr ,77 LN12 Til ubundne avsetninger , ,OO LN13 Til bundne avsetninger ,lO ,56 LN14 Bruk av tidl. ars mindreforbruk ( ,37) LN15 Bruk av ubundne avsetninger ( ,4) (61 ) (27 ) ( ,75) LN16 Bruk av bundne avsetninger (62 243,OO) (1 8 ) (243 37,OO) LN17 hletto AVSEThllNGER , ,58 LN18 Overfart ti1 investeringsbudj ,OO ,6 LN19 TIL FORDELING DRIFT ( ,24) ( ) ( ) ( ,7) LN2 SUM FORDELT TIL DRIFT , ,7 LN21 MERFORBR.lMINDREFORBR , ,37

17 REGNSKAPSSKJEMA 2 A - INVESTERINGSREGNSKAPET Regnskap Reg. budsj. Oppr. budsj. Regnskap LNOl lnvesteringer i anleggsmidler 15119, ,66 LN2 Utlan og forskutterirrger ,lO ,OO LN3 Avdrag pa Ian 52 15, LN4 Avsetninger , ,7 LN5 ARETS FINANSIERINGSBEHOV , ,21 LN7 Bruk av lanemidler ( ,OO) ( ) (7 55 ) ( ,OO) LN8 lnntekter fra salg av anleggsmidl. ( ,OO) LN9 Tilskudd ti1 investeringer ( ,OO) (22 ) (5 2,OO) LNlO Mottatte avdrag p4 utl4n og ref. ( ,2) (6 ) (6 ) ( ,82) LN12 SUM EKSTERN FlNANSlERlNG ( ,2) (12 51 ) (8 15 ) ( ,82) LN13 Overf1-t fra driftsbudsjettet ( ,OO) (3 ) (3 ) ( ,6) LN14 Bruk av avsetninger (62 95,53) (1 5 ) (1 ) ( ,79) LN15 SUM FlNANSlERlNG ( ,55) ( ) (8 28 ) ( ,21) LN16 UDEKKETIUDISPONERT

18 OKONOMISK OVERSIKT DRIFTSREGNSKAPET Regnskap Reg. budsj. Oppr. budsj. Regnskap LN3 Brukerbetalinger ( ,5) (4 355 ) (4 192 ) ( ) LN4 Andre salgs- og leieinntekter ( ,43) (6 731 ) (6 889 ) ( ,57) LN5 Overfaringer med krav ti1 motytelse ( ,9) (1 186 ) (9 735 ) ( ,86) LN6 Rammetilskudd ( ,OO) ( ) (43 ) ( ,OO) LN7 Andre statlige overfaringer (59 15,OO) (794 ) (794 ) ( ,891 LN8 Andre overfaringer (15 7,OO) (7 ) (7 ) (12 637,OO) LN9 Skatt pa inntekt og formue ( ,84) (16 75 ) (16 75 ) ( ,OO) LN12 SUM DRIFTSINNTEKTER (B) ( ,22) ( ) (8 692 ) ( ,53) LN14 Lannsutgifter , ,95 LN15 Sosiale utgifter , ,62 LN16 Kjap som inngar i kommunal prod , ,7 LN 17 Kjap som erstatter egen tjenesteprod , ,9 LN18 Overfaringer , ,91 LN19 Avskrivninger ,OO ,OO LN2 Fordelte utgifter 7 7 LN21 SUM DRIFTSUTGIFTER (C) , ,45 LN23 BRUTTO DRIFTSRESULTAT (B-C) ( ,55) (5 992 ) (6 26 ) ( ,8) LN25 Renteinntekter, utbytte og eieruttak (75 458,7) (523 ) (523 ) ( ). LN26 Mottatte avdrag pa Ian (11 349,78) (75 ) (75 ) (74 952,ll) LN27 SUM EKSTERNE FINANSINNT. (E) (851 88,48) (598 ) (598 ) ( ,74) LN29 Renteutg., prov. og andre finansutg , '7 LN3 Avdragsutgifter ,OO ,oo LN31 UtlAn 69 26,OO ,OO LN32 SUM EKSTERNE FINANSUTG. (F) , LN34 EKSTERNE FINANS.TRANS. (E-F) , LN35 Motpost avskrivninger ( ,OO) ( ,OO) LN36 NETTO DRIFTSRESULTAT (I) ( ,79) (591 ) (85 ) ( ,55) LN38 LN39 Bruk av tidligere Ars mindreforbruk Bruk av disposisjonsfond ( ,37) (62 243,OO) (18 ) - (243 37,OO) LN4 LN42 Bruk av bundne fond SUM BRUK AV AVSETNINGER ( J ) (344 19,4) ( ,41) (61 ) (241 ) (27 ) ( 27 ) ( ,75) ( ,751 Side 1 av 2

19 Regnskap Reg. budsj. Oppr. budsj. Regnskap 2 7,OO ,OO LN44 Overf~t-tit investeringsregnskapet ,OO ,6 LN45 Dekning av tidligere 5rs merforbruk ,77 LN46 Avsetninger disposisjonsfond , ,OO LN47 Avsetninger tit bundne fond ,lO ,56 LN48 Avsetninger ti1 likviditetsreserven 15,OO ,OO LN49 SUM AVSETNINGER (K) , ,93 LN51 MERFORBR./MINDREFORBR. (I+J-K) ( ,73) - ( ,37) Side 2 av 2

20 OKONOMISK OVERSIKT INVESTERINGSREGNSKAPET Regnskap Reg. budsj. Oppr. budsj. Regnskap LN5 Overfarringer rned krav ti1 motytelse ( ,47) (22 ) (2,OO) LN7 Andre overfaringer (5,OO) LN9 SUM INNTEKTER (L) ( ,47) (22 ) (5 2,OO) LNl 1 Lannsutgifter ,71 LN13 Varer og tj. sorn inngar i egen tj.prod , ,41 LN14 Tjenester som erstatter egen tj,prod. 2 62,5 LIV15 Overfarringer ,OO ,25 LN16 Renteutg., prov. og andre finansutg ,OO LN18 SUM UTGIFTER (M) 15119, ,66 LN2 Avdragsutgifter 52 15, ,85 LN21 Lltlan 67,OO ,OO LN22 Kjarp av aksjer og andeler ,lO ,OO LN24 Avsetninger ti1 bundne fond , LN25 Avsetninger ti1 likviditetsreserve ,OO 65,OO LN26 SUM FINANSIERINGSTRANS. (N) , ,55 LN27 FINANSIERINGSBEHOV (O=M+N-L) , ,21 LN29 Bruk av Ian ( ,OO) ( ) (7 55 ) ( ,OO) LN3 Mottatte avdrag pa utlan ( ,2) (6 ) (6 ) ( ) LN32 Overfaringer fra driftsregnskapet ( ,OO) (3 ) (3 ) ( ,6) LN33 Bruk av disposisjonsfond (99 21,OO) (1 5 ) (1 ) LN35 Bruk av bundne fond ( ,79) LN36 Bruk av likviditetsreserve (53 74,53) ( ,OO) LN37 SUM FlNANSlERlNG (R) ( ,55) (12 47 ) (8 28 ) ( ,21) LN38 UDEKKETIUDISPONERT (S=O-R)

21 KOSTRA - OVERSIKT BALANSEN Regnskap 27 Reg ns ka p 26 LNOl SUM ANLEGGSMIDLER (A) , ,6 LN2 Faste eiendommer og anlegg ,OO ,OO LN3 Utstyr, maskiner og transportmidler ,OO ,OO LN4 Utlan , ,6 LN5 Aksjer og andeler ,OO ,OO LN51 Pensjonsmidler ,OO ,OO LN6 SUM OMLPSMlDLER (B) , ,42 LN7 Kortsiktige fordringer , ,76 LN71 Premieavvik ,OO ,OO LNl I Kasse, postgiro, bankinnskudd , ,66 LN12 SUM EIENDELER (A + B) , ,2 LN13 EGENKAPITAL (C) ( ,52) ( ,71) LN 14 Disposisjonsfond ( ,45) ( ,8) LN 15 Bundne driftsfond ( ,17) ( ,ll) LN16 Ubundne investeringsfond (962,14) (962,142 LN17 Bundne investeringsfond ( ,lO) ( ,8) LN18 Regnskapsmessig mindreforbruk ( ,73) ( ,37) LN2 Likviditetsreserve , ,66 LN21 Kapitalkonto ( ,12) ( ,59) LN22 SLIM LANGSlKTlG GJELD (D) ( ,OO) ( ,15) LN221 Pensjonsforpliktelse ( ,OO) ( ,OO) LN25 Andre Iiin ( ,OO) ( ,15) LN26 SUM KORTSlKTlG GJELD (E) ( ,27) ( ,16) LN28 Annen kortsiktig gjeld ( ,27) ( ,162 LN281 Premieavvik ( ,OO) LN29 SUM EGENKAPITAL OG GJELD (C +D+E) ( ,79) ( ,2) LN3 SUM MEMORIAKONTO LN31 Ubrukte lsnemidler ,OO ,OO LN32 Andre memoriakonti , ,OO LN33 Motkonto for memoriakontiene ( ,53) - ( ,OO) -